God lesehøst! INNHOLD: Nr / Årgang 55 UTGITT AV OSLO MUSEUM. Lars Emil Hansen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "God lesehøst! INNHOLD: Nr. 4-2010 / Årgang 55 UTGITT AV OSLO MUSEUM. Lars Emil Hansen"

Transkript

1 Nr / Årgang 55 UTGITT AV OSLO MUSEUM avd. Bymuseet FROGNERVEIEN 67 POSTBOKS 3078 ELISENBERG 0207 OSLO TLF: FAX: E-post: Hjemmeside: REDAKTØR: Anne Birgit Gran Lindaas I REDAKSJONEN: Hans Philip Einarsen Lars Emil Hansen Vegard Skuseth Knut Sprauten FOTOBEHANDLING: Rune Aakvik Fredrik Birkelund UTFORMING: Terje Abrahamsen INNHOLD: Lars Emil Hansen Den elektrifiserte byen. Kulturhistorisk blikk på mellomkrigstidens nye, lysende byrom Side 2 Jane Henriksson Rockabilly en subkultur i Oslo med kontinuitet på 30 år Side 18 Ina Louise Stovner Fremstillingen av Christiania-borgere i portrettets tidsalder Side 28 Anne Herresthal «Naar han tier, er der tyst» - Bjørnstjerne Bjørnsons begravelse Side 48 I 1933 var alle Oslos boliger koblet til strømnettet. Lars Emil Hansen gir oss en spennende beskrivelse av hvilke konsekvenser elektrifiseringen av Oslo fikk. Det elektriske lyset endret gatemiljøet radikalt og gjorde byen både moderne og stemningsfull. Oslo ble i løpet av mellomkrigstiden en «moderne storstad» med lysreklame og opplyste forretningspalass. Hva og hvem er en rockabilly? Rockabillymiljøet i Oslo har eksistert i 30 år. Hvilke forbilder har de, og hvor har de hentet sin identitet og uttrykksform fra? Jane Henriksson gir oss et innblikk i en av Oslos subkulturer. Fra Oslo Museums portrettsamling har Ina Louise Stovner sett nærmere på et utvalg portretter. Portrettene sier noe om hvordan de portretterte ønsket å fremstå, kulturen de levde i, deres idealer, normer og oppfatning av egen identitet. Det er hundre år siden Bjørnstjerne Bjørnson døde i Paris. Tusenvis av mennesker hedret landets store dikter når kisten ble kjørt med hest og vogn gjennom byens gater. Anne Herresthal forteller oss mer om Bjørnsons begravelse 3.mai God lesehøst! 1

2 Den elektrifiserte byen Kulturhistorisk blikk på mellomkrigstidens nye, lysende byrom Lars Emil Hansen Det kunstige lyset er en sentral del av den moderne storbyens visuelle særpreg, og noe vi i dag tar for gitt. Naturlig nok er det om kvelden at byens lys blir mest fremtredende. På lang avstand ser vi byens mangefargede silhuett, og det er gjennom lysene at byen først gir seg til kjenne i et ellers mørklagt landskap. Vel inne i byen ser vi også hvor lyset kommer fra; fra sterke lyskastere, fra gatelykter, butikkskilt, opplyste vinduer og mangefargede lysreklamer. Alle disse lysuttrykkene er en del av den moderne byens kveldsansikt, og et relativt nytt fenomen. Det var først med utbredelsen av elektrisiteten i mellomkrigstiden at storbyen fikk sitt magiske kveldsuttrykk. I denne artikkelen ønsker jeg å utforske dette uttrykket nærmere. Mer konkret vil jeg å se på hvordan Oslo ble gestaltet som en «lysende» eller «elektrifisert» by i mellomkrigstiden, og hvordan elektrisiteten ble tatt i bruk for å iscenesette forestillingen om den moderne storbyen. 1 Inspirert av den svenske etnologen Jan Garnerts fascinerende doktoravhandling Anden i lampan Etnologiska perspektiv på ljus och mörker (1995) vil jeg også forsøke å tolke mellomkrigstidens elektrifiserte by inn i en større kulturell og samfunnsmessig sammenheng. Hvordan så den nye og elektrifiserte byen ut? Hva betydde det elektriske lyset for byens utseende og opplevelsen av byrommet? Og på hvilken måte bidro elektrifiseringen til å endre folks bruk av byen? Artikkelen bygger på en «materialbricolage» 2, der avisutklipp, fotografier og samtidig litteratur utgjør de viktigste kildekategoriene. Spesielt har jeg hatt glede av fotografiene, mange av dem er også gjengitt i denne artikkelen. Disse må her «leses» som en del av selve analysen, og ikke bare som «illustrasjoner» i tradisjonell forstand. 3 2

3 Foto: A.B. Wilse/Oslo Museum Fram til ble elektrisk belysning regnet som noe eksklusivt som var knyttet til makt, rikdom og festligheter, som her ved kongeinntoget i Den nye tidens by Den nye tidens by utfolder sin sanne karakter best om aftenen i kunstig lys. En helt ny bykunst møter da de unge. Da er de lange rekker av moderne hus klart opplyst med åpne luksusbutikker, de store firmaers reklamebutikker, kinoens lys, aftenens mange tusen besøkere driver omkring restaurantene, kafeene, danselokalene og kinoene. De slemmeste husene forsvinner, alle lyser fremmedartet og romantisk uvirkelig i lyset. 4 Samtidsvitnet og kunsthistorikeren Harry Fett beskriver her mellomkrigstidens nye lysende byrom. Som Fetts begeistrede beskrivelse gir uttrykk for, var det ikke bare nye arkitektoniske former og funksjonelle bomiljøer som ga mange av mellomkrigstidens mennesker en følelse av å leve i «den nye tidens by». Også den nye «lyskunsten» den utstrakte bruken av elektrisitet i byrommet bidro til å gi byen et nytt og moderne preg. Særlig om kvelden ble dette tydelig. Med elektrisk gatebelysning, lysende utstillingsvinduer, 3

4 Ukjent fotograf/oslo Museum Jubileumsutstillingen i Frognerparken i Også her ble det elektriske lyset tatt i bruk for å uttrykke stemning, fest og modernitet. lyssatte bygningsfasader, mangefargede lysreklamer og kinoenes lysende filmtitler fikk byen er nytt kveldsansikt og fremsto på en helt annen måte enn tidligere. Flere av de elektriske nyvinningene hadde kommet allerede i 1890-årene, men det var først på og 1930-tallet at elektrisiteten for alvor inntok byrommet. Fram til ble elektrisk belysning regnet som noe eksklusivt, og var et privilegium forbeholdt en liten del av samfunnet. 5 Utover på 1900-tallet ble lyset «demokratisert», for å låne Garnerts ord, og en del av hverdagslivet til stadig større grupper, både i private og i offentlige rom. Elektrifiseringen av hjemmene skjedde også i denne perioden. I 1912 hadde 1/3 av husstandene i Kristiania hatt elektrisk belysning, i 1933 var alle byens boliger koblet til strømnettet. 6 Dette var tidlig også i europeisk sammenheng, og Oslo lå langt foran Berlin byen som i samtiden gikk under tilnavnet «Elektropolis». 7 Her hadde bare ¾ av boligene elektrisk belysning. 8 Etter hvert ble også elektriske komfyrer, strykejern, vaffeljern, støvsugere og radioer vanlig i de fleste hjem. 9 Med elektrifiseringen gikk dagen og ikke minst natten gjennom en kulturell omladning. De nye lyskildene medførte en «revolusjon» i gatemiljøet. Døgnet ble 4

5 utvidet, og gatene gikk fra å være ikkesteder til å bli attraktive møtesteder også kveldstid med fornøyelser og livlig natteliv. Samtidig endret belysningen folks oppfatning av tid og rom, og deres måte å organisere sine liv og sin atferd på. 10 «Det nye, herlige lys» Det første leddet i elektrifiseringen av byrommet var gatebelysningen. Allerede i 1892 hadde elektriske gatelys blitt tent i Kristiania, to år etter Hammerfest som var tidligst ute i Norge, og åtte år senere enn metropolen Berlin. I siste halvdel av 1920-tallet var omleggingen fullført. Gatebelysning var innført i Christiania i 1735, og ulike brennmaterialer som tran, linolje og treolje var lenge de vanligste lyskildene. 11 Lyktene var få i antallet, og enkelte steder var det så mye som 100 meter mellom dem. Lyset var tent fram til halv tolv om kvelden, og mange klaget over at de ble tent for uregelmessig. I 1850-årene ble gasslykter tatt i bruk som belysning i byens gater. Gassen ga et bedre og mer stabilt lys enn de gamle oljelampene. For å gi lys til lampene ble det bygget et eget gassverk, og det ble til sammen lagt 139 kilometer med rørsystemer som førte gassen ut til lampene. 12 Gasslyktene skinte med et svakt, rødgult skjær, og mange steder var det langt mellom dem. Dette gjorde at byen fortsatt framsto som dårlig opplyst sett med dagens øyne. Den 13. desember 1892 ble de første elektriske gatelysene tent i Karl Johans gate, på Eidsvolds plass, Stortorget og Jernbanetorget. Som i andre storbyer, var det de representative områdene i sentrum som var først ute. Tenningen var en stor begivenhet, og langs Karl Johans gates søndre side «hvor Lyskandelaberne er anbragt, stod Folk i Klynger og ventede, trods Kulde og sur Taage», rapporterte Aftenposten. 13 Også Morgenbladet skrev begeistret om det nye lyset: De promenerendes Strøm blev stadig større og større, og over alt hørtes Udbrud av beundring over det nye, herlige lys. Det er som at komme fra et oplyst Værelse ud i en mørk Gang naar man fra Carl Johans Gade maa vige af til en af de ikke priviligerede Gader. Man kunde gjerne gaa i timevis under dette skarpe, Omgivelserne flatterende Lyshav. 14 Lenge eksisterte gass og elektrisk belysning side om side, men i 1923 vedtok byens myndigheter at byens gater utelukkende skulle lyses opp med elektriske lamper. 15 Seks år senere, i 1929, ble den siste gasslampen slukket. Dette året ble også Oslo regnet som Europas mest «gateelektrifiserte» by etter Gøteborg. 16 Innføringen av elektrisk gatelys førte til en betydelig endring av hvordan lyset bredte seg i byrommet, og ikke minst til store forandringer i bylandskapets gestaltning og byborgernes oppfatning av det. Disiplinering av byrommet Garnert beskriver gatelysets kulturhistorie i Sverige som en del av sin avhandling, og viser hvordan gatene åpnet seg på helt nye måter da man tok i bruk elektrisk belysning. Det elektriske lyset ga et sterkere og hvitere lys enn tidligere tiders lyskilder, og hadde mange flere bruksområder. Samtidig muliggjorde den nye teknologien en mye mer fleksibel plassering av belysningen, og farget belysning 5

6 Foto: O. Væring/Oslo Museum Bildet fra Karl Johans gate i 1910 viser tydelig forholdet mellom høyden på de to belysningskildene. De lave lyktene langs gaten er eldre gasslamper, mens de høye lyktene er moderne elektriske lykter fra 1890-årene. kunne også brukes for å oppnå bestemte virkninger. 17 Gasslyktene hadde vært lyspunkter og relativt lavt plassert, slik at det skulle være enkelt å tenne lyktene. Den lave plasseringen av lyktene gjorde også at det opplyste byrommet ble lavt. Gatene og byrommene fremsto dermed mørke, bare det svake skinnet fra olje eller gasslykter ga lys til gaten. Skinnet fra parafinlampene inne i husene var heller ikke så sterkt at det nådde ut og ga lys i gatemiljøet, slik vi kan oppleve i våre dager. 18 Den nye elektriske belysningen endret gatemiljøet radikalt. Denne endringen hang både sammen med at lampene ble flere og sterkere, og med at pærene og lyskildene ble montert høyere. Slik ble både veibanen og fortauene opplyst, og man kunne se fra den ene siden av gaten til den andre. 19 Samtidig bidro skinnet fra lampene til å gi gaten liv og et vakkert lys- og skyggespill. Fotograf Værings bilde fra Karl Johans gate i 1910 viser tydelig forholdet mellom høyden på de to belysningskildene. 20 De lave lyktene langs gaten er eldre gasslamper, mens de høye 6

7 lyktene er moderne elektriske lykter fra 1890-årene. Med sterkere belysning ble gatene et sted hvor også «anstendige» borgere kunne ferdes etter mørkets frembrudd. Tidligere hadde byene nærmest vært mørklagte, bare svakt skinn fra gass- og parafinlamper hadde gitt lys til byens rom. Det er derfor lett å tenke seg at mange følte redsel for å bevege seg utendørs kvelds- og nattetid. Gatene ble da sett på som oppholdssted for fattige og hjemløse og mange fryktet også å møte på mer «lyssky» personer som prostituerte og forbrytere. 21 Så sent som rundt 1900 var det regnet som uanstendig for «pene» piker å ferdes på Karl Johans gate etter mørkets frembrudd. Da skiftet gaten karakter fra det representative og pyntelige til det mer skumle, uoversiktlige og tilslørte, og ble et sted der de prostituerte kunne by seg fram 22. Mange så derfor på sterkere gatebelysning som et kjærkomment virkemiddel til å temme og disiplinere byrommet, slik at uønskede aktiviteter, handlinger og mennesker ble flyttet til andre steder, eller kanskje aller helst ikke fant sted i det hele tatt. Det ble derfor i løpet av 1800-tallet satt fram en rekke krav til myndighetene om at de måtte prioritere å bygge ut gatebelysningen. «De mørke Gader og Kroge bliver lett kjærkomne Tumlepladse for alskens Udaad, og for at raade Bod herpaa maa der en effektiv og tidsmæssig Gadebelysning til», argumenterte for eksempel Aftenposten i en artikkel i Også politiinspektør Sørensen sluttet seg til denne argumentasjon i en uttalelse i 1910: «Bedre Gadebelysning er utvilsomt af den største Betydning Foto: W. Råger/Oslo Museum Den første lysreklamen i Oslo var Freias takreklame på Egertorget. Den ble montert allerede i 1910 og bestod av 1500 glødelamper. Reklamen lyste opp hele torget og ble oppfattet som en sensasjon i sin samtid. for den almindelige offentlige orden og Retsikkerhed her i Byen.» 24 Lysreklamene byens egen kunst? Ved siden av den nye elektriske gatebelysningen, var lysreklamene noe av det som bidro til å gi mellomkrigstidens mennesker en følelse av å leve i en ny by og en ny tid. Mange opplevde nok, slik det er beskrevet fra andre europeiske storbyer, at byen om natten ble til en «strålende metropol». 25 Den tyske kulturhistorikeren 7

8 Foto: K. Harstad/Oslo Museum På 1930-tallet ble det satt opp lysreklamer på en rekke bygninger i byen, og både forretninger, restauranter, hoteller og kinoer fikk lysende navnskilt. Her fra området rundt Nationaltheatret i Eva Gossart har beskrevet hvordan det moderne lyset generelt, og lysreklamene spesielt, bidro til å gjøre Berlin til en verdensby i mellomkrigstiden. 26 Den lysende kveldsbyen ble «Topos der Urbanität», selve symbolet på den moderne storbyen. Lysreklamene understreket den moderne tidens tempo, fremskrittet, teknologien og fremtidsoptimismen, og tegnet en klar kontrast til den førmoderne byens mørke. Om mellomkrigstidens Oslo ikke akkurat kan beskrives som noen «verdensby», var det mange i samtiden som så på den som en «moderne storstad». 27 Og det er nærliggende å tro at elektrisiteten og de nye lysreklamene bidro til dette imaget, på samme måte som i Berlin. Fascinasjonen for såkalte «aftenbilder» eller «nattstemninger» fra Oslo i denne perioden tyder på at det kunstige nattelyset også her ble betraktet som noe nytt, og noe eksotisk og spennende. 28 I museets fotosamling finnes det mange motiver av denne typen, og i en rekke samtidige bøker er byens nye bygninger med integrerte lysflater, lysende skilt og reklamer med tidstypisk grafisk utforming godt dokumentert. På mange måter ser det ut til at «aftenbilder» ble en egen fotosjanger i denne perioden. Den tyske kulturhistorikeren Thomas Friedrich begrunner den store interessen blant fotografene for denne typen motiver på to måter. 29 For det første fascinerte selve det estetiske 8

9 Ukjent fotograf/oslo Museum Den store utbredelsen av lysreklamer i mellomkrigstiden hadde sammenheng med oppfinnelsen av neonrøret. Dette gjorde det mulig å forme lyskildene som alle typer symboler, logoer og bokstaver i forskjellige farger. Den første neonbelysningen i Oslo ble montert i 1930 på den nye, funksjonalistiske forretningsgården Horngården på Egertorget, tegnet av Lars Backer. uttrykket med lyset som skar gjennom den mørke natten. Samtidig ble det i disse årene tatt i bruk ny fototeknologi og nye fotograferingsmetoder som muliggjorde kveldsfotografering på helt andre måter enn tidligere. Den første lysreklamen i Oslo var Freias takreklame på Egertorget. Den ble montert allerede i 1910 og bestod av 1500 glødelamper. Reklamen lyste opp hele torget og var godt synlig fra øvre del av Karl Johans gate. Den ble oppfattet som en stor sensasjon i sin samtid, hvor gasslykter fortsatt var utbredt som gatebelysning, og mange ennå ikke hadde fått innlagt elektrisitet i boligene. I 1929 kom en annen kjent lysreklame på plass. Det var reklamen for Tidemans Tobaksfabrik på taket av hjørnegården i krysset Drammensveien/Stortingsgaten, som bestod av hele 1900 lyspærer. 30 På 1930-tallet ble det satt opp lysreklamer på en rekke bygninger i byen, og både forretninger, restauranter, hoteller og kinoer fikk lysende navnskilt. Odd Fellow-bygningen med Saga kino, Lilletorget 1 og Carlings magasin i Storgata er noen eksempler. Lysreklamene kunne være montert på bygningens tak eller på fasadene, eller begge deler. Det sistnevnte var særlig vanlig på forretningsgårder bygget i tidens nye stil, funksjonalismen. Den enkle funksjonalistiske arkitekturen ble sett på som en fin bakgrunn for lysende reklame- og navnskilt. En av de mest omdiskuterte lysreklamene på 1930-tallet var Tidemanns Tobaks reklame for sigarettmerket Medina på Nationaltheatrets kuppel. Teaterets økonomi hadde i lengre tid vært anstrengt, og tobakksfabrikken tilbød forskuddsbetaling for 10 år mot at de fikk lov til å montere reklameskiltet. 31 Til tross for motvilje både på teateret og i kommunen og kritiske beskrivelser i media om «vandalisering» og «kulturkrenkelse» - ble reklamen i form av lysende bokstaver satt opp på alle sider av kuppelen. Hensynet til teaterets drift gikk foran estetikken. Mange var begeistret for lysreklamene og mente de ga byen et moderne storbypreg, ja at de ble selve symbolet på 9

10 den moderne storstaden. En av dem som forfektet et slikt syn, var den tyske skribenten Traugott Schalcher, som i 1927 utgav boken Die Reklame der Strasse (gatens reklame). Her redegjorde han for hvilken betydning reklamen, og da særlig lysreklamene, hadde for storbyene: «Alle ser lysreklamene. Selv den blinde føler dem, slik han føler sola. Fordi lyset er noe levende [ ]. Man kan trygt si, uten at det kan sies å være en overdriv-else, at lysreklamen sett under ett er en av storbyens viktigste attraksjoner, og kanskje den attraksjonen som frister både innbyggerne, tilreisende og tilfeldig forbipasserende. Lyset spøker her og der, det speiler seg mangfoldig i gatedekket, i utstillingsvinduene, i den forbipasserendes briller, det setter seg på fasadenes dunkle gesimser, raser fremover med bilene, spretter spøkelsesaktig opp og ned, forsvinner og kommer tilbake igjen. Tiltrekningskraften ligger kanskje nettopp i denne stadige vekslingen mellom sterkt lys og det dypeste mørke. Uten lysreklame, ikke noe storbyliv. 32» I tillegg ble lysreklamene oppfattet som et kunstnerisk uttrykk på linje med annen reklamekunst, ja som en egen kunstart. I «skryteboken» Oslo i dag. Byens vekst og utvikling fra slutten av 1930-årene, definerte disponent Dagfinn Tollefsen reklamen som en egen kunstsjanger:«[d]en moderne reklamen appellerer til alle sanser. Den tar kunsten til hjelp, arkitektur, maleri, musikk og forfatterskap. Reklamen spiller på alle kunstarter som på et klaviatur. Det er derfor ikke så ueffent å snakke om en egen reklamekunst». 33 Den store utbredelsen av lysreklamer i mellomkrigstiden hadde sammenheng med oppfinnelsen av neonrøret. Dette gjorde det mulig å forme lyskildene som alle typer symboler, logoer og bokstaver i forskjellige farger. 34 Den første neonbelysningen i Oslo ble montert i 1930 på den nye, funksjonalistiske forretningsgården Horngården på Egertorget, tegnet av Lars Backer som byens første «høyhus». I Byggekunst nr 1/1930, hvor gården er omtalt, går det fram av Backers tegninger at fasadene allerede fra begynnelsen av var planlagt med tanke på å kunne brukes som bakgrunn for lysreklame. 35 Dette var i tråd med samtidige tyske diskusjoner om forholdet mellom arkitektur og lysreklame. Her ble det argumentert for at 1800-tallets bygårder med rik ornamentikk var lite egnet for lysreklamer. Disse husenes historiserende dekor var beregnet på dagslys, og ikke kunstig belysning. Den moderne arkitekturen derimot, måtte integrere lysreklamene som en del av fasaden. På den måten ville ikke lysreklamen være et «forstyrrende estetisk element i den foreliggende arkitektoniske strukturen, men en integrert del av bygningen». 36 Lysreklamene bidro sammen med den nye funksjonalistiske arkitekturen til å iscenesette ideen om den moderne storbyen eller den «nye tidens by» som mange arkitekter, kunstnere og intellektuelle snakket om, kjennetegnet av hurtighet, omskiftelighet, effektivitet og avansert teknologi. Tydeligst kom dette kanskje til uttrykk i amerikanske og europeiske storbyer, men ut fra samtidige by- og arkitekturfotografier fra perioden, stod heller ikke Oslo tilbake for denne utviklingen. 10

11 Foto: A. B. Wilse/Oslo Museum På gateplanet fikk det elektrisk opplyste utstillingsvinduet stor betydning, både for opplevelse av byrommet, og for markedsføringen av varene. Sønnichsen & cos elektrisitetsforretning, Elektrifisering som markedsstrategi På gateplanet fikk det elektrisk opplyste utstillingsvinduet stor betydning, både for opplevelse av byrommet, og for markedsføringen av varene. Den tyske kulturhistorikeren Wolfgang Schivelbusch har sammenliknet det kunstig lyssatte utstillingsvinduet med en teaterscene. Selve utstillingen utgjør teaterscenen, gaten utenfor teatersalongen, og menneskene som går forbi på fortauet publikumet. De utstilte gjenstandene og varene blir i en slik sammenlikning hovedrolleinnehaverne, attraksjonene som publikum skulle forføres av eller begjære. 37 På denne måten endret de nye elektrisk opplyste utstillingsvinduene ikke bare det visuelle gatebildet, men bidro også til en endret markedsføring og en endret forbrukeratferd. 38 Selv om det også før elektrifiseringens gjennombrudd fantes utstillingsvinduer, der vareutvalget ble presentert på forskjellige måter, representerte dette noe helt nytt. De gamle varepresentasjonene hadde vært mye mindre belyst, og dermed heller ikke like tilgjengelige om kvelden som de nye utstillingene. Det kunstige lyset bidro også til å estetisere produktene på nye måter og til å gi dem nye betydning- 11

12 er. Nå kunne man også etter mørkest frembrudd se produktene og drømme om hvilke ting man ønsket å anskaffe seg. For noen ble det kanskje bare med drømmen, men ønsket etter å besitte tingene var skapt. Det vi med et moderne ord kan kalle «vindusshopping» oppstod nå som kulturelt og sosialt fenomen. Det elektrisk opplyste utstillingsvinduet var et produkt av moderniteten og den teknologiske utviklingen. Men det var også en del av det moderne massekonsumet. Med massekonsumet ble markedsføringen sentral. Som samtidsvitnet Dagfinn Tollefsen skrev i en artikkel i slutten av 1930-årene, var det viktig «å fortelle andre om varene» for å selge noe: «Ellers ligger verdiene der døde og nytteløse. Dette gjelder særlig i en tid som vår, der meget treffende er blitt betegnet som overflodens tidsalder. Det er takket være maskinene (masseproduksjonen) tilstrekkelig og vel så det av alle slags varer nu, i motsetning til tidligere tider hvor efterspørselen var større enn tilgangen. 39» Massekonsumet hadde oppstått i kjølvannet av første verdenskrig, og innebar at store deler av befolkningen kunne kjøpe ting i en helt annen utstrekning enn tidligere. Som historikeren Knut Kjeldstadli skriver, var massemarkedet skapt av «stigende og fordelt velstand». 40 Flere både ønsket å kjøpe noe, og hadde også større økonomisk mulighet til å gjøre det enn tidligere. Denne nye muligheten ble det viktig for næringsinteressene å utnytte, og nye markedsstrategier ble utviklet, der også det elektriske lyset spilte en viktig rolle. De nye forretningspalassene Fra slutten av 1800-tallet var det bygget en rekke nye forretningspalasser i Kristiania. 41 Disse var palasser for moderne forbruk, og symboler for det nye og for en ny type konsum. 42 På og 1930-tallet ble det kunstige lyset en sentral del av forretningspalassenes arkitektur. En av de store forretningsgårdene som utnyttet den nye teknologien og det kunstige lysets store potensial, var Steen og Strøms spektakulære nybygg fra Bygningen fikk da også stor oppmerksomhet i samtiden. Som Teknisk Ukeblad kommenterte i 1930; «Sjelden har et husbygg i Oslo vært gjenstand for så stor oppmerksomhet som det nye Steen og Strøms magasin.» Varemagasinet var i ni etasjer og bygget etter europeiske forbilder, med forretningene samlet rundt en elipseformet overlyshall. Arkitekt Ole Sverre hadde utstyrt gården med store glassfasader i de nederste etasjene og åttekantede, lysende glasskasser i hvert hjørne som hvilte på sirkelformede baldakiner med lysende bokstaver: 43 «Disse lyssøiler preger sammen med flombelysningen av de tre øvre etasjer dette centrumskvartal. I hver hjørnesøyle er der for opnåelse av denne virkning anvendt 48 flomlysarmaturer, hver med en 100 Watt lampe. Det er for disse mulighet for farvet belysning, idet flomlysarmaturene uten videre kan forsynes med farvet glass. For flombelysningen av de 3 øvre etasjer er til sammen anvendt 21 større og 40 mindre flomlysarmaturer Det er også full anledning til å belyse denne del av bygningen med farver.» Steen og Strøm var et av de firmaene i mellomkrigstidens Oslo som hadde tatt 12

13 Ukjent fotograf/oslo Museum Steen og Strøms nybygg fra 1930 var en av de nye forretningsgårdene som utnyttet det kunstige lysets store potensial. Her strålte lyset fra lyskasser og flombelysning, og fremhevet forretningsbygget i gatemiljøet og bidro til å gjøre det til en attraksjon. elektrisiteten i bruk i markedsføringsøyemed. Det sterke lyset fra lyskasser og flombelysning fremhevet forretningsbygget foran de andre bygningene i gatemiljøet og bidro til å gjøre det til en attraksjon. Også andre forretningsbygg og forretninger tok i bruk lyset på denne måten. Folketeaterbygningen, som ble innviet i 1935, har fellestrekk med Steen og Strøm, selv om bygningsstrukturen og komposisjonen er forskjellig. Her er bygningskomplekset tredelt, men bindes sammen av en «lysende» passasje av baklyst glass med forskjellige forretninger på hver side. Dekoreffekten som det baklyste glasset ga, bidro til å gi «teaterpassasjen» et mondent og moderne preg, og til å gjøre forretningene mer attraktive. 44 I boken med den tidstypiske tittelen Det nye Oslo Billeder og tekst fra 1933, som er en bred presentasjon av samtidens by, gjengis fotografier av en rekke nybygg og nye forretningsinteriører. Fotografiene 13

14 Ukjent fotograf/oslo Museum Folketeaterbygningens tredelte bygningskompleks fra 1935 bindes sammen av en «lysende» passasje av baklyst glass med forskjellige forretninger på hver side. Dekoreffekten som det baklyste glasset ga, bidro til å gi «teaterpassasjen» et mondent og moderne preg. 14 viser tidstypiske forretningsinteriører i art deco-stil og bygningenes eksteriør i moderne materialer som glass, stål og betong. Eksteriørbildene er typisk nok i sjangeren «aftenbillede» eller «nattstemning». Her fremstår bygningen i sitt aftenantrekk: Selve bygningskroppen trer tilbake i mørket, mens bygningens «smykker» i form av lysende utstillingsvinduer og hjørnekasser stråler ut i mørket. Noen av bygningene er også flombelyst, dette er helst monumentalbygg som Akershus festning, Nationaltheatret og flere kirker. Kombinasjonen av glass og kunstig lys i butikkinteriører og eksteriører var typisk for tiden, og et viktig virkemiddel for art deco-stilen, mellomkrigstidens «dekorative modernisme». 45 Her bidro elektrisiteten til å understreke stilens modernitet og fremtidsoptimistiske verdier som «hastighet, teknikk, luksus og fri livsutfoldelse». 46 Lyskultur Mellomkrigstidens fascinasjon og interesse for elektrisk belysning nedfelte seg også i opprettelsen av «Selskapet for lyskultur». Selskapet hadde begynt som «Komiteen for bedre belysning» i 1927, men byttet i 1937 navn til «Selskapet for lyskultur». I følge Teknisk Ukeblad skulle selskapet: «[A]rbeide for rasjonell belysning i vårt land og for en bedre forståelse av den store betydning riktig og rikelig belysning har på alle områder. Selskapet vil søke samarbeide med alle interesserte parter; med lysforbrukerne gjennom deres

15 Ukjent fotograf/oslo Museum Selskapet for lyskultur drev aktiv propagandavirksomhet og opplysningsarbeid, og ga ut brosjyrer med eksempler på «god» og «dårlig» belysning. Herreekviperingsforretningen Carlings fikk gode skussmål for sin bruk av lys i vinduer i lysskilt. organisasjoner, med elektrisitetsverkene, med dem som fabrikkerer eller selger artikler eller materiell for lysanlegg og med dem som utfører disse anlegg. 47» Selskapet skulle med andre ord drive aktiv propagandavirksomhet og opplysningsarbeid og ivret for bedre og sterkere belysning gjennom utstillinger, foredrag og kurs. Selskapet ga også ut brosjyrer med eksempler på «godt og dårlig». Midlene kom blant annet fra lampeindustrien, som naturlig nok hadde stor interesse av arbeidet. 48 Eksempler fra selskapets opplysningsarbeid finnes også i museets fotosamling. For noen år siden fikk museet inn en mindre samling fotografier merket «Selskapet for lyskultur», funnet i en container. Bildene er tatt mellom 1937 og 1940, og viser «riktig» belysning i ulike sjangere; lysreklamer, utstillingsvinduer, flombelyste bygninger og bygningsfasader med integrert belysning. Et interessant eksempel er fotografiet av utstillingsvinduene og det lysende butikkskiltet til forretningen Carlings, hvor det under bildet er påført følgende kommentar: «Rolig og god virkning av vinduer og lysskilt». 49 Hva menes så med lyskultur i denne sammenheng? Selv om mye går fram av omtalen i Teknisk Ukeblad, er det likevel interessant å sammenlikne med annen bruk av ordet «kultur» i mellomkrigstiden. I bind 4 av Oslo bys historie, viser Knut Kjeldstadli hvordan det komplekse begrepet «kultur» nå ble brukt i en rekke forskjellige sammenhenger og sammensetninger, som «kroppskultur», 15

16 «leiegårdskultur», «elektrisitetskultur» og «venteværelseskultur». Ut fra det argumenterer han for at «kultur» må ha vært et av tidens kodeord, og et ord som betegnet regler og kunnskaper tilpasset bestemte sammenhenger og situasjoner. 50 Slik føyer lyskulturbegrepet seg inn i et sett av begreper i samtiden, som alle hadde til felles at de, tidstypisk nok, hvilte på en tiltro til vitenskapen og opplysningen. Det kunstig opplyste byrommet en del av mellomkrigstidens modernitet Mellomkrigstiden var en endringsperiode og en brytningstid på mange områder. Selv om byen fortsatt var sosialt delt, og tidvis preget av arbeidsledighet og sosiale problemer, var Oslo i årene mellom de to verdenskrigene også et sted for vekst og utvikling. 51 Endringene var så betydelige at mange snakket om at de levde i en «ny» by. Samtidig fantes det blant arkitekter, politikere, helsearbeidere og fagfolk i de kommunale etatene uttalte ambisjoner om å skape et nytt og bedre bysamfunn, «den nye tidens by», der de sosiale forskjellene var renset bort. Det nye samfunnet skulle være tuftet på teknologi, vitenskap og en rasjonell livsholdning. Disse ambisjonene sammenfattes ofte i betegnelsen «det moderne prosjektet», og mellomkrigstiden er blitt hevdet å være det moderne prosjektets «senit». 52 Å leve «moderne» var også et ideal for mange i samtiden, og gjenspeilte seg blant annet i begeistringen for ny teknologi, elektrisk belysning, nye livsstiler og nye retninger innen arkitektur og design, som funksjonalisme og art deco. Sammen med den nye funksjonalistiske arkitekturen var nok det elektriske lyset en av de viktigste bidragsyterne til forståelsen av Oslo som en ny by i mellomkrigstiden, og et av de viktigste materielle og visuelle uttrykkene for mellomkrigstidens modernitet. Lars Emil Hansen er etnolog og avdelingsleder ved Oslo Museum. Kilder og litteratur: Trykte kilder: Bing, Morten 1998: En moderne tid. I: Bing, Morten og Johnsen, Espen (Red.): Bomiljøer i mellomkrigstiden. Norsk Folkemuseum. Oslo. Boe, Liv Hilde 1980: Fotografier illustrasjoner eller også kilder. I: Sandnes, Jørn og Salvesen, Helge (Red.): Heimen nr. 18. Universitetsforlaget. Brenna, Brita 2002: De kjøper, altså er de. Skisser til historien om forbrukersamfunnets framvekst. I: Tidsskrift for kulturforskning 2/2002. Novus. Oslo. Brochmann, Georg 1935: Installasjonens historie i Norge. Utgitt i anledning av elektricitetsfirmaet Sönnichsen & Co.`s 25-års jubileum. Det nye Oslo. Billeder og tekst Oslos nye og moderniserte bygninger og forretninger som setter sitt preg på byen og forteller om dens raske utvikling og vekst. Blix forlag. Oslo. Ehn, Billy og Löfgren, Orvar 1982: Kulturanalys. Ett etnologisk perspektiv. Gleerups. Malmø. Fett, Harry 1937: Karl Johans gate. Et stykke bykunst. Gyldendal. Oslo. Friedrich, Thomas 2008: Stadt, Nacht, Licht. Pionere der nächtlichen Grosstadtfotografie. I: Nentwig, Franziska (Red.): Berlin im Licht. Gh Verlag. Berlin/Stiftung Stadtmuseum Berlin. Garnert, Jan 1995: Anden i lampan. Etnologiska perspektiv på ljus och mörker. Carlssons. Stockholm. Gossart, Ewa 2008: Berlin wird Weltstadt. Lichtreklame als Medium der urbanen Selbstinszenierung. I: Nentwig, Franziska (Red.): Berlin im Licht. Gh Verlag. Berlin/Stiftung Stadtmuseum Berlin. Hellrud, Synnøve Veinan og Messel, Jan 2000: Oslo. Tusen års historie. Aschehoug. Oslo. 16

17 Johannessen, Finn Erhard 1992: I støtet. Oslo Energi gjennom 100 år Ad Notam Gyldendal. Just, Carl 1952: Oslo Elektrisitetsverk Oslo Lysverker. Oslo. Kjeldstadli, Knut 1990: Den delte byen. Oslo bys historie, bd. 4. Cappelen. Oslo Myhre, Jan Eivind 1990: Hovedstaden Christiania. Oslo bys historie, bd. 3. Cappelen. Oslo. Oslo i dag. Byens vekst og utvikling. U.år. Blix forlag A/S. Oslo. Oslo av i dag. Billeder og tekst. Norges hovedstad, dens institusjoner, bygninger, gater, parker og omgivelser. Blix forlag A/S Oslo. Pedersen, Bjørn Sverre 1967: Gaten arkitekturhistorie. I: Akersgaten. Forsikringsselskapet Norden/ Trygve Juul Møller forlag. Schivelbusch, Wolfgang 1988 [1983]: Disenchanted Night. The Industrialisation of Light in the Nieteenth Century. Berg. Oxford& New York. Stang, Kåre 2004: Art deco i Norge. Press forlag. Oslo. Sohlberg, Johan W. 1995: Gatebelysning og lysreklame i hovedstaden. Fra tranlamper til neonlys. I: Byminner 3/1995. Oslo Bymuseum. Oslo. Telste, Kari: 2002: Karl Johans gate anno Kjønn, rom og moralske grenser. I: Tidsskrift for samfunnsforskning 3/2002. Byggekunst Teknisk Ukeblad Annet materiale: Oslo Museums fotoarkiv Oslo Museums klipparkiv Noter 1 Byen skiftet navn fra Kristiania til Oslo i 1925, begge navnene vil bli brukt i denne artikkelen avhengig av hvilken tidsperiode jeg skriver om. Når jeg skriver om mellomkrigstiden under ett, bruker jeg for enkelthets skyld Oslo. 2 «Material-bricolage», eller kombinasjoner av ulike kildetyper, er en vanlig arbeidsmetode innen etnologi- og kulturhistoriefaget, som dette arbeidet springer ut av. Som de to etnologene Billy Ehn og Orvar Løfgren skriver, gir denne arbeidsformen ikke bare utfyllende kunnskap om et saksforhold, men fungerer også som en form for kildekritikk, «der de ulike typene empirisk materiale støtter eller motsier hverandre» Ehn & Løfgren 1982:118. Min oversettelse. 3 Jf. diskusjonen hos Boe Fett 1937:40 5 Garnert 1995:188 6 Kjeldstadli 1990: Johannessen 1992:118, Kjeldstadli 1990: Kjeldstadli 1990, Johanessen Bing 1998:7 10 Garnert 1995: Sohlberg 1995, Johannessen Sohlberg 1995: Aftenposten 1892, sitert etter Just 1952: Morgenbladet 1892, sitert etter Just 1952: Johannessen 1992:76 16 Just 1952 : Garnert Garnert 1995: Garnert 1995: OB. F11994a. 21 Sohlberg 1995:3 22 Telste 2002:371f. 23 Aftensposten Sitert etter Johannesen 1992:77 25 Jf. Gossart 2008:45 26 Gossart Se for eksempel Harald Hals bøker eller skrytebøkene utgitt av Blix forlag. 28 I museets rikholdige fotosamling finnes en rekke bilder med lysende kveldsmotiver fra perioden Friedrich Sohlberg 1995:8. 31 Sohlberg 1995:9. 32 Schalcher 1927, sitert etter Gossart 2008:45. Min oversettelse. 33 Tollefsen, u. år s Sohlberg 1995:8. 35 Byggekunst 1/ Gossmann 2008: Schivelbusch 1988 i Garnert 1995: Schivelbusch 1988 i Garnert 1995: Tollefsen u.år: Kjeldstadli 1990: Pedersen Brenna 2002:17 43 Byggekunst 1/ Stang 2004:28 45 Stang 2004:2, Ibid. 47 Teknisk Ukeblad 1/ Brochmann 1935:90 49 OB.NW Kjeldstadli 1990: Hellerud og Messel 2000: Bing 1998:7 17

18 -- Rockabilly en subkultur i Oslo med kontinuitet på 30 år Jane Henriksson Mitt første møte med subkulturen rockabilly utdrag fra masteroppgaven «Rockabilly mote eller motstand?» «To lysfakler er det eneste som indikerer at her er det noe mer enn bare en fjellvegg. Jeg hadde aldri tidligere forstått at denne fjellveggen skjulte en rockabilly-klubb for de innvidde. Jeg trer inn gjennom en dør i veggen til et tidligere bomberom med mørke, våte fjellvegger, og rockabilly-musikk strømmer mot meg i raske toner. Ei jente står foran en ny dør og krever 70 kroner i inngang, samt at jeg skriver meg inn i gjesteboken. Hun har en mørk pannelugg og langt hår i hestehale, en mørk bluse og et beige, smalt skjørt med høyt liv. De svarte pumpsene med høye hæler tramper takten, og hun slipper meg inn i klubblokalet. Rommet er ikke så stort, det er avlangt med en scene innerst. Nederst i rommet, der jeg kommer inn, er også toalettene. Unisex legger jeg merke til, og ser heller ikke ut til å være av beste standard. Fjellveggene er malt i hvitt, og langs den venstre veggen står røde sofaer, laget av kinoseter, og mørke bord, og langs den høyre noen høye, avlange bord med barkrakker inntil. Klubben er full av mennesker med klesstil inspirert hovedsakelig fra og 60-tallet. De fleste mennene har skinnjakker, oljet fettsleik med kinnskjegg, oppbrettede olabukser og traktorsko, noen også fargerike countryinspirerte, hawaii- eller bowlingskjorter og bukseseler. Store tatoveringer preger armene deres som ligger lett henslengt rundt skuldrene til jenter med lik klesstil som jenta i døra, 50- og 60-tallskjoler eller trange retro-kjoler i sterke farger eller dyremønster. Jentene har langt hår eller frisyrer klippet i skarpe, rette snitt. Jeg ser nedover meg selv og legger merke til at jeg er den eneste jenta i min umiddelbare nærhet i olabukser. Noen jenter har mørke bomullsbukser eller piratbukser, noen også med kjole over og oftest sko med høye 18

19 hæler. Min olabukse, topp og mine joggesko skiller seg dermed litt ut, men det ser ikke ut til at noen bryr seg særlig om dette. Ingen skulende eller nysgjerrige blikk, bare blide mennesker som danser til bandet på scenen. Hele tre band spiller denne kvelden får jeg vite; Peter Berry and the Shake Set, The Lucky Bullets og The Mobsmen, alle norske. De tre guttene i The Lucky Bullets står på scenen med gitar, trommer og en stor kontrabass. Jeg gikk tydeligvis glipp av det første bandet. De har mørke olabukser med oppbrett, svarte western-skjorter med hvitt mønster og brede kraver, og selvsagt høy fettsleik. Bandet er tydelig populært, plassen foran scenen er full av rockabillyentusiaster. Jeg stiller meg i blant dem og danser til musikken. Oslos rockabilly-miljø har altså et eget klubblokale. Miljøet har røtter tilbake til 1970-tallet da det holdt til på Youngstorget, og denne klubben ble stiftet på slutten av 80-tallet. Dette betyr en tydelig kontinuitet på 30 år i rock`n`roll-miljøet i Oslo. Oppstarten til en egen klubb med egne lokaler har bakgrunn i at Rune Hallands 1 rockeklubber gikk mot slutten, nyrekrutteringen hadde stoppet opp, og 11 unge menn mente det var på tide å skape en mer organisert form for klubb. I 1989 fikk de derfor til en avtale med Sivilforsvaret om å få bruke et tilfluktsrom på Oslos østkant som klubblokale, som deretter ble pusset opp av medlemmer og venner. Dette skulle tjene som konsertlokale, øvingslokale og samlingssted for folk med sansen for rockabilly-musikk, og da tilbudene på Oslos utesteder var begrenset i så måte, var klubben et etterlengtet tilskudd for mange. Klubben har eksistert i 20 år, og de fleste av de originale medlemmene er fortsatt med. Nye har også kommet til, og klubben har dessuten fostret flere band som består av medlemmer av klubben, eller som har brukt klubben som øvingslokale, eksempelvis The Daltons og The Rockin` Rythm Bandits. Klubben har siden da brukt mye penger og ressurser på ombygging, lydanlegg, scenebygging, oppussing og tetting av vegger og tak. Lokalet er nå blitt et sted der man kan høre på musikk som ellers ikke så ofte slipper til på Oslos utesteder, blant annet rockabilly og rock`n`roll med innslag av for eksempel ska, psychobilly, punk, garage, blues, country eller rythm`n`blues. Tidligere ble den ene delen av stedet også brukt som et verksted der medlemmer skrudde på motorsyklene sine, men blir nå bare brukt som et lagerrom. The Lucky Bullets takker for seg og vill applaus bryter løs. Bandet rigger raskt ned utstyret, mens det neste, The Mobsmen, entrer scenen. Jeg blir overrasket over antrekket, de har svarte bukser, svarte skjorter og svarte zorro-masker. Ingen av dem har fettsleik, de har en helt vanlig kort hårklipp med lugg. Bandet setter i gang å spille, og musikken er en slags surferock. Jeg ser meg rundt og oppdager menn jeg ikke har sett før nå, de har tydeligvis dukket frem fra sofaene langs sideveggene av lokalet. Disse mennene har ei heller rockabillyantrekk. De er menn i dress. Modsere. Mods og rockabilly er ikke to atskilte subkulturer. Det subkulturelle miljøet i Oslo er så lite at mange av subkulturene ofte er å finne på samme sted. Men ikke rappere eller hiphopere, slik musikk er totalt ubrukelig, belærer en mann med sleik og skinnjakke meg. Jeg nikker som 19

20 om dette er helt selvklart, og han smiler bredt versjonen av 1930-talls swing er derimot noe helt annet, sier han. Senere på kvelden ser jeg han danse swing til DJ Ace Dynamite og DJ PG`s repertoar med ei jente i en rød 50-talls kjole og svarte pumps. Jeg blir imponert, de er virkelig flinke. Scenen er omgjort til dansegulv, og her danses det hele natten igjennom» 2. Historien Musikken og subkulturen lar seg spore tilbake til og 30-årene i USA. Den svarte arbeiderklassekulturens blues og jazz influerte hvite musikere, og jazz gled over til mer nattklubbmusikk med hvit swing som et klimaks i denne utviklingsprosessen. Storbritannias ungdom lot seg påvirke av denne musikken og stilen på 1950-tallet, noe som resulterte i arbeiderklassesubkulturen teddy boys. Dette var ungdom, for det meste gutter, som tok i bruk en overdreven stil som var en blanding av edwardiansk stil og rythm`n`blues, og hadde idoler som Gene Vincent og Elvis Presley 3. Deres «uniform» bestod av en lang, smal jakke som ble kalt drapes, skolisseslips, trange bukser, brede kraver på skjorter og jakker og semskede sko. De hadde ofte en fettet sleik og kinnskjegg, der de kjemmet frisyren i en såkalt «ducks tail»- gredd sammen til en horisontal stripe i nakken, eller «D-A», «ducks arse»- rett klippet i nakken 4. Britiske jenter hadde langt hår i hestehale og adopterte moten fra USA. De hadde gjerne ankelkorte, runde skjørt eller toreadorbukser 5. En subkultur er en gruppe mennesker som deler en kultur som skiller dem fra den generelle kulturen de tilhører. Hvis en subkultur karakteriseres av en systematisk motstand til elementer i den dominerende kulturen, kan den beskrives som en motkultur 6. Teddy boys var altså en ungdomssubkultur fra arbeiderklassen som gjorde en slags motstand mot den generelle normen og samfunnet. Man kunne se dette ved deres bruk av en annerledes stil, ny musikk og at de ofte var innblandet i slåsskamper og avvikende atferd. Teddy boys er en av de tidligste ungdomsgruppene som er observert, da termen tenåringer som sosial kategori vokste frem i etterkrigstiden. Både utdanningsnivået og lønnsnivået til de unge steg i denne perioden, og perioden mellom barn og voksen ble lenger. Ungdom hadde dermed tid og penger til å engasjere seg i slike ungdomskulturer, og de brukte ofte klesstil og musikk til å markere sin motstand og ansvarsløshet fra storsamfunnet og de skapte dermed sin identitet gjennom fritid og konsum 7. Med tiden har både musikken og stilen utviklet seg, og også nådd Norge. Teddy boys utviklet seg til såkalte rockers på 60-tallet med Gene Vincents skinnjakke som fast klesplagg, og Elvis`s comeback i 1968 førte til en gjenopplivelse av 50-tallsmusikk og stil i Europa. På 70-tallet ledet trioen The Stray Cats an en såkalt rockabilly revival, og forsterket selve interessen for rock`n`roll i Storbritannia og Europa. Mange gjenopptok stilen og musikken, og fikk frem til 2000-tallet en etablert status som subkultur 8. Subkultur i Oslo I dagens byrom i Oslo kan du se dem; rockabillyene. De holder hovedsakelig 20

Belysning i et historisk perspektiv. Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar

Belysning i et historisk perspektiv. Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar Belysning i et historisk perspektiv Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar BELYSNING FØR Smie i Sinsenbakken,1903 Innføring av offentlig gatebelysning i Christiania

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Kapittel 1 Innledning I denne oppgaven skal jeg skrive en bildeanalyse av reklameplakaten til DKNY. Bildet reklamerer for parfymen til Donna Karen New

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen Stephen Shore 1 Fotografen av Anne Marit Hansen Selvlært fotograf Steven Shore brukte et 35 mm kamera med film som måtte fremkalles i mørkerom. Som en selvlært fotograf måtte han også lære seg fremkallingsprosessen.

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

forstå bildets betydning uten å se den hele store sammenhengen. Disse elementene kalles ikonografiske koder.(larsen, 2008, s.

forstå bildets betydning uten å se den hele store sammenhengen. Disse elementene kalles ikonografiske koder.(larsen, 2008, s. Arbeidskrav 2B I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av Pepsi sitt bildet for Halloween, basert på bildeanalyse. (Se vedlegg 1) Analysen er basert på et tidligere gruppearbeid hvor vi skulle analysere

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Elevene har i grupper utarbeidet ideer til fornyelse av disse områdene. Hva er et godt møtested? Hva skal til for at de vil ta disse stedene i bruk?

Elevene har i grupper utarbeidet ideer til fornyelse av disse områdene. Hva er et godt møtested? Hva skal til for at de vil ta disse stedene i bruk? Den kulturelle skolesekken Arkitekturprosjekt - Kunsten å bygge Ansvarlige: Hilde Henriksen og Solfrid Sakkariassen For ytterligere informasjon om prosjektet, ta kontakt med Solfrid Sakkariassen, tlf.

Detaljer

ÅPEN FOR DET NYE ELEGANSE ER EN TIDLØS STIL. NØYE UTVALGTE ANTREKK OG GJENNOMTENKT TILBEHØR.

ÅPEN FOR DET NYE ELEGANSE ER EN TIDLØS STIL. NØYE UTVALGTE ANTREKK OG GJENNOMTENKT TILBEHØR. VÅR SOMMER 2015 VÅR SOMMER 2015 Hvor skal du i sommer? Reiser du bort til nye steder, gater du aldri før har gått i, solnedganger du skal fotografere for første gang? Eller kanskje du reiser tilbake til

Detaljer

Analyse av en sammensatt tekst. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger.

Analyse av en sammensatt tekst. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger. Analyse av en sammensatt tekst Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger. Forberedelse før skrivingen begynner Begynn med å se/lese teksten og

Detaljer

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold Pierre Lemaitre ALEX Oversatt av Christina Revold Om forfatteren: Pierre Lemaitre, født 1956 I Paris. Han har i mange år undervist i litteratur før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. ALEX

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 PRESSEMELDING Oslo Soli 48 min Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 Magne Rygh MALERI OG GRAFIKK Dimitri Koutsomytis FOTO Janniche Dyrø URBANE REFLEKSJONER Eva Fagerli Sæthren MALERI OG

Detaljer

Nostalgisk kaffelidenskap

Nostalgisk kaffelidenskap signalprosjektercafé Frieles KaffeBergen Jernbanestasjon Sonja Solstrand, interiørarkitekt MNIL Sol Design Krediteringside 144 Nostalgisk kaffelidenskap Barbord med utsikt mot gaten, Kaffekopp Unika-utstilling

Detaljer

Innhold. Sjanger og målgruppe 4 Budskap 5 Logo 6 Farger 7 Typografi 8 Design/objekter 9 Design/objekter 10

Innhold. Sjanger og målgruppe 4 Budskap 5 Logo 6 Farger 7 Typografi 8 Design/objekter 9 Design/objekter 10 Innhold 2w Sjanger og målgruppe 4 Budskap 5 Logo 6 Farger 7 Typografi 8 Design/objekter 9 Design/objekter 10 Sjanger Used Friction er et band innenfor sjangeren Hard rock. Bandets musikkstil bærer også

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

The evolution of useful things. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

The evolution of useful things. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 The evolution of useful things Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Henry Petroskis bok The

Detaljer

Rapport: 2.oktober 2009

Rapport: 2.oktober 2009 Rapport: 2.oktober 2009 OBLIGATORISK OPPGAVE 2 3D film 09/10 Ellen Rye Johnsen Innledning: I denne oppgaven skulle vi lage en karakter. Vi skulle også sette denne karakteren inn i en situasjon. Det vil

Detaljer

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914:

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914: Nybarokk. ca. 1850-1914: Magnusgården, Oslo (idag Wingegården) (Nybarokk, 1899) Mathesongården, Olav Trygvasons gt. Trondheim (Nybarokk) Nationaltheatret, Oslo (Nybarokkinspirert, 1891-99) Britannia Hotell,

Detaljer

Funksjonalisme. :Funksjonalisme

Funksjonalisme. :Funksjonalisme :Funksjonalisme Funksjonalisme Funkisleiligheter trekker folk til visning, og funksjonalistiske former regnes fortsatt som moderne, nesten hundre år etter at de dukket opp for første gang. Det er snakk

Detaljer

hjertets ønske... oppfylles på interiør

hjertets ønske... oppfylles på interiør Entréen er et sted som til nå kun har vært et rom man passerer. I tidligere år tegnet man inn et innebygget eller frittstående skap. Entréen fikk karakter av å være en slags garderobe, hvor det ikke alltid

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

Frokostmøte Aboteke. 15. September 2010. Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept

Frokostmøte Aboteke. 15. September 2010. Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept Frokostmøte Aboteke 15. September 2010 7. Øra er under utvikling og flere aktører planlegger utbygging av butikklokaler. Hva skal fylle disse lokalene? Mangler vi noe på Øra? Hvis du kunne bestemt

Detaljer

Den nye LED vegg- og takkolleksjonen

Den nye LED vegg- og takkolleksjonen Den nye LD vegg- og takkolleksjonen Gå ikke glipp av de nye LD produktene med innebygd sensor. 1 n slank og gjennomført design! Morgendagens belysning - i dag Setter du pris på estetisk design? r du interessert

Detaljer

«GREAT HOUSES OF HAVANA» Skrevet av den kubansk-amerikanske. Portretterer kubanske. mellom 1860 og 1960. i 400 år var Havanna

«GREAT HOUSES OF HAVANA» Skrevet av den kubansk-amerikanske. Portretterer kubanske. mellom 1860 og 1960. i 400 år var Havanna HAVANNAS HEMMELIGHET Havannas arkitektoniske perler har vært for- beholdt de få. En ny bok viser kubansk overdådighet for første gang. foto Adrián Fernández Milanés Tekst Ann Marie Gardner Fransk renessanse.

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

men først måtte presentere seg som i et viktoriansk lystspill det føles som et svik overfor lysten hvorfor er man ikke født ape? Det er ikke lett å

men først måtte presentere seg som i et viktoriansk lystspill det føles som et svik overfor lysten hvorfor er man ikke født ape? Det er ikke lett å DET ER IKKE LETT Uansett hvem du er Uansett hvor du begynner: Det er ikke lett å være prostituert og ha stønnende menn som ligger utstrakt over kroppen din og skulle få dem til å komme mot betaling Det

Detaljer

Åpent hus LIVSSTIL NÅ

Åpent hus LIVSSTIL NÅ Arkitekt, designer og pappa Max Wehberg, mamma Iris og barna Carla og Leo bruker mye tid sammen samlet rundt kjøkkenbordet. De store lokalene i et gammelt havnelager i Hamburg er både hjem og studio for

Detaljer

Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter

Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter Magasinet for Suldal og Røldal Nr. 4 vinter 2010/11 GRATIS magasin for hyttefolk og folk i Suldal og Røldal! Matkultur Kortreist mat hos familien Landsnes

Detaljer

1. Innledning side 8. 1.1 Problemstilling side 9. 1.1.1 Avgrensning side 10. 1.2 Metode side 11. 1.2.1 Registrering av dåpsklær side 11

1. Innledning side 8. 1.1 Problemstilling side 9. 1.1.1 Avgrensning side 10. 1.2 Metode side 11. 1.2.1 Registrering av dåpsklær side 11 INNHOLD Forord side 5 1. Innledning side 8 1.1 Problemstilling side 9 1.1.1 Avgrensning side 10 1.2 Metode side 11 1.2.1 Registrering av dåpsklær side 11 1.2.2 Intervju av informantene side 12 1.3 Forskningshistorie

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

2002, Mopeden er 50 år Tekst: Ole-Petter Aareskjold Foto: Hans Tore Bråten, Stig O. Bakkan, Ole-Petter Aareskjold

2002, Mopeden er 50 år Tekst: Ole-Petter Aareskjold Foto: Hans Tore Bråten, Stig O. Bakkan, Ole-Petter Aareskjold 2002, Mopeden er 50 år Tekst: Ole-Petter Aareskjold Foto: Hans Tore Bråten, Stig O. Bakkan, Ole-Petter Aareskjold Ja tenk, nå er mopeden alt blitt 50 år. Det hele startet i det herrenes år 1952. Dette

Detaljer

1. Innledning. 2. Hvordan avspeiler boka sin samtid? Kjersti Wictorsen Kola

1. Innledning. 2. Hvordan avspeiler boka sin samtid? Kjersti Wictorsen Kola Kjersti Wictorsen Kola 1. Innledning Gutte- og ungpikebøker er en sjanger som var svært populær blant tenåringer i Norge i mellomkrigstida. Senere har kritikere og litteraturvitere ikke alltid vært like

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

HISTORISK MUSEUM, FREDERIKS GATE 2, OSLO

HISTORISK MUSEUM, FREDERIKS GATE 2, OSLO Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HISTORISK MUSEUM, FREDERIKS GATE 2, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/43 AskeladdenID: 163416 Referanse til landsverneplan: Kompleks

Detaljer

grafisk design forelesning 1, onsdag 6.januar 2016

grafisk design forelesning 1, onsdag 6.januar 2016 grafisk design forelesning 1, onsdag 6.januar 2016 lærebok Scott W Santoro Guide to Graphic Design Pearson Kapittel 1 beskriver grafisk design som en kreativ prosess kapittel 1 forklarer de grunnleggende

Detaljer

R e i d a r H ø v å s E t u t v a l g m a l e r i e r f r a G a l l e r i K a m p e n 2 7. o k t 1 8. n o v. 2 0 0 7

R e i d a r H ø v å s E t u t v a l g m a l e r i e r f r a G a l l e r i K a m p e n 2 7. o k t 1 8. n o v. 2 0 0 7 R e i d a r H ø v å s E t u t v a l g m a l e r i e r f r a G a l l e r i K a m p e n 2 7. o k t 1 8. n o v. 2 0 0 7 FRA ET PERFEKT SNITT i skylaget skar sola seg gjennom det åpne vinduet i galleriet og

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Fagerhult The Art of Light

Fagerhult The Art of Light The Art of Orosso Lyset er utgangspunktet for mange kunstarter. Film, fotografi, maleri. Lyset får ikke bare mennesker til å føle seg bra fysisk og psykisk, det skaper også forutsetninger for estetiske

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

NORSK DEL 2 Design og håndverk Johanne Husum og Terese Kr. Aarsund Myklebust

NORSK DEL 2 Design og håndverk Johanne Husum og Terese Kr. Aarsund Myklebust FYR-SKOLERING 17.-19. november 2014 NORSK DEL 2 Design og håndverk Johanne Husum og Terese Kr. Aarsund Myklebust Sammenfallende kompetansemål fellesfag og programfag PERIODE 7 Eldre og funksjonshemmede

Detaljer

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto Skattejakt og Salmeskatt Av Sjømannsprest Knut Inge Bergem 3-2007 Den store hobbyen i Norge de siste ukene, har vært å sjekke hva familie, venner og naboen tjener. En

Detaljer

Utkast til skiltvedtekter for

Utkast til skiltvedtekter for Balsfjord kommune for framtida Utkast til skiltvedtekter for Balsfjord kommune Gitt av: Dato: Stadfestet av: Dato: Kommunestyret i Balsfjord Kommunestyret i Balsfjord Skiltvedtekter for Balsfjord kommune,

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

SNAPSHOT. Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative. Andre versjon. Skrevet av Jonas B. Ingebretsen

SNAPSHOT. Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative. Andre versjon. Skrevet av Jonas B. Ingebretsen SNAPSHOT Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative Andre versjon Skrevet av Jonas B. Ingebretsen Jonas B. Ingebretsen TehJonez@Gmail.com 91695100 BLACK SCREEN: SUPER: En film av Jonas B. Ingebretsen

Detaljer

Nature is what surrounds us

Nature is what surrounds us Nature is what surrounds us NNKS galleri, Torvet i Svolvær 16.08.2009 20.09.2009 7 billedkunstnere og to forfattere tar for seg kunstens relasjon til naturen og natur som objekt for kunst og kunstnerisk

Detaljer

Mitt navn er Petter Petter Dass Jeg står og ruver på min egen plass. Petter Dass. Petter Dass` plass. YO!

Mitt navn er Petter Petter Dass Jeg står og ruver på min egen plass. Petter Dass. Petter Dass` plass. YO! «UNG SCENE HELGELAND» OG «UNG YTRING HELGELAND» SØKNAD OM PROSJEKTSTØTTE PETTER DASS-DAGENE 2016 16.-19. juni 2016 «Du skal ikke ha andre guder enn meg» Om ytringsfrihet, vår tids tabuer og en stemme for

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Dans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28

Dans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Dans i Drammen Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Kunsthistorieprofessor Øivind Storm Bjerke anmelder utstillingen Trisha Brown Company i Nøstetangenrommet, Drammens Museum. Utstillingen står til

Detaljer

Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i familien.

Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i familien. Devna sitter på en stol, med kaffekoppen foran seg. Rosa Sari, med blomster, silke. Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i

Detaljer

innen et halvt år. Dermed er det bare å fortsette på samme vei.

innen et halvt år. Dermed er det bare å fortsette på samme vei. ed musikk på øret går alt så meget bedre. Advarsel: Jeg har fått mer energi. Jeg er blitt sterkere. Kondisen er bedre. Det er lettere å finne klær som passer. Jeg merker godt at kroppen har fem kilo mindre

Detaljer

VISUELL PROFIL! DEN NORSKE OPERA & BALLETT!

VISUELL PROFIL! DEN NORSKE OPERA & BALLETT! VISUELL PROFIL! DEN NORSKE OPERA & BALLETT! / DOGA Frokostseminar, 11. April 2008 av Dinamo Design og Den Norske Opera & Ballett ved Liv Beate Skavdahl (DNO&B) Anniken Fjelberg (Dinamo Design) Kristine

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Kan Halden leve på gamle minner? Sjur Harby, Disen Kolonial 28.mai 2013

Kan Halden leve på gamle minner? Sjur Harby, Disen Kolonial 28.mai 2013 Kan Halden leve på gamle minner? Sjur Harby, Disen Kolonial 28.mai 2013 Hvem er jeg? Født på Hamar Bor i Oslo Arkeolog Riksantikvaren Lokalpolitikk Bøndernes Hus i Løten Skribent/redaktør Undervisning

Detaljer

Innledning og problemstilling. Handling. Diskurs

Innledning og problemstilling. Handling. Diskurs Innledning og problemstilling I min analyse av filmen Titanic har jeg valgt å ta for meg klasseskillet i filmen. Filmen viser en stor forskjell i hvordan folk fra forskjellige sosiale lag har det og blir

Detaljer

Verning av DOLK sine gateverker i Bergen

Verning av DOLK sine gateverker i Bergen Verning av DOLK sine gateverker i Bergen Rapport utarbeidet av Kunstveggen.no: Christian Hundevadt, Fredric W. Madsen & Gard Eiklid Biografi DOLK (DOLK LUNDGREN) er pseudonymet til Norges mest anerkjente

Detaljer

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009)

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Fotonettverket Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Solveig Greve og Åsne Digranes Kolofon Fra redaksjonen Denne nekrologen er tidligere publisert i Universitetet i Bergen sin nettavis den 24.4.2009

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

1-ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET.

1-ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET. -ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET. Galleri - utprøving av spesialavdeling for ungdom og unge voksne ved Bergen Off. Bibliotek, hovedbiblioteket. Ved utbyggingen av hovedbiblioteket i 999/2, ble det mulig

Detaljer

Mamma er et annet sted

Mamma er et annet sted Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg

Detaljer

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Åse Eriksen januar 2015 Fragment 30, 26h, 36, 38, 77 og 12L1 er brukt i forsøket, egne foto og Sofie Kraft sine tegninger. Silken i Osebergfunnet

Detaljer

Ungdomsmedvirkning. Greåker vgs science linja 2.trinn - INSPIRIA 2013-2014

Ungdomsmedvirkning. Greåker vgs science linja 2.trinn - INSPIRIA 2013-2014 Ungdomsmedvirkning Greåker vgs science linja 2.trinn - INSPIRIA 2013-2014 Hvorfor I Kunnskap om publikumsgruppen Hva opplever ungdom som engasjerende? Hva opptar ungdom? Hvordan opplever ungdom vitensentre

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

Utstillingstekster. som prosess og produkt. Morten Bing

Utstillingstekster. som prosess og produkt. Morten Bing Utstillingstekster som prosess og produkt Morten Bing Hvem lager utstillinger på Norsk Folkemuseum Arbeidsgrupper består av Kulturhistorikere Fortelling/gjenstandsutvalg/tekst Utstillingsarkitekt Formgiving

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling GAB nr: 182253936 Gnr/bnr: 51/3 Oppført: - 1961 Staten Roar Tønseth Sykehus Sykeavdelingen består av to parallelle, hvitpussete, treetasjes huskropper

Detaljer

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978.

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. 66 Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling 67 DA

Detaljer

bolig To hjem Trine Wilhelmine Rønnevig deler ett hus med mannen og ett med kunsten. TIRSDAG 18. JANUAR 2011

bolig To hjem Trine Wilhelmine Rønnevig deler ett hus med mannen og ett med kunsten. TIRSDAG 18. JANUAR 2011 bolig TIRSDAG 18. JANUAR 2011 To hjem Trine Wilhelmine Rønnevig deler ett hus med mannen og ett med kunsten. 2 Tirsdag 18. januar 2011 Agderposten bolig 3 16 INNHOLD 3 Mitt andre hjem 16 Fly bort rotet

Detaljer

LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE

LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE År 1000. Dette er en illustrasjon fra Otto 3.s Evangelarium, ca år 1000. Foldene i klærne gir en illusjon av lys som kommer ovenfra, og strålene som kommer ovenfra

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

2015-1. elektriske peiser trygg peiskos uten pipe

2015-1. elektriske peiser trygg peiskos uten pipe 2015-1 elektriske peiser trygg peiskos uten pipe varmt velkommen Aldri før har det vært enklere å få peiskos. Med siste generasjon elektrisk peis skapes den unike stemningen av levende flammer. Elektriske

Detaljer

Et museum for hele byen Oslo Museum har møtesteder over hele byen, fra Frogner i vest til Grønland i øst, og med en arena i et av byens eldste hus, i

Et museum for hele byen Oslo Museum har møtesteder over hele byen, fra Frogner i vest til Grønland i øst, og med en arena i et av byens eldste hus, i Oslo museum BYMUSEET TEATERMUSEET KULTURMUSEET Et museum for hele byen Oslo Museum har møtesteder over hele byen, fra Frogner i vest til Grønland i øst, og med en arena i et av byens eldste hus, i Christianias

Detaljer

Rockheim. Det nasjonale museet for populærmusikk

Rockheim. Det nasjonale museet for populærmusikk Rockheim Det nasjonale museet for populærmusikk Rockheim Rockheim er det nasjonale museet for populærmusikk. Etter at museet åpnet i 2010 har publikum strømmet til for å bli kjent med den norske populærmusikkhistorien.

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

MASKERADER BARNA S. Du Store Alpakka AS NR. 4. Basisplagg Vintage På Kistefos museet Romantisk og søtt

MASKERADER BARNA S. Du Store Alpakka AS NR. 4. Basisplagg Vintage På Kistefos museet Romantisk og søtt NR. 4 BARNA S MASKERADER Basisplagg Vintage På Kistefos museet Romantisk og søtt DESIGN NR. 1 Maren i lekkert rosa sett med lue, skjerf og vanter strikket i Mirasol og Faerytale. Alt pyntet med perler.

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Huldrebarn Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Gården Den lille gården er stor nok for dere. Det er mat på bordet. Mor og far er alltid i nærheten. Dere er små ennå, men

Detaljer

Danny og den store fasanjakten

Danny og den store fasanjakten Roald Dahl Danny og den store fasanjakten Illustrert av Quentin Blake Oversatt av John Hollen Kapittel 1 Bensinstasjonen Da jeg var fire måneder gammel, døde plutselig moren min. Far måtte ta seg av meg

Detaljer

Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005

Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005 Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005 Lager Rom Introduksjon: Mellom Lista og Kristiansand finnes flere små fjorder, flere av dem egnet for landsetting av styrker.

Detaljer

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Grafisk arbeid Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs kurs i PR og markedsføring. Samtidig fungerer den også

Detaljer