SYKEPLEIERENS UTFORDRING I MØTE MED MUSLIMSKE BARN OG DERES FORELDRE PÅ BARNEINTENSIV.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SYKEPLEIERENS UTFORDRING I MØTE MED MUSLIMSKE BARN OG DERES FORELDRE PÅ BARNEINTENSIV."

Transkript

1 SYKEPLEIERENS UTFORDRING I MØTE MED MUSLIMSKE BARN OG DERES FORELDRE PÅ BARNEINTENSIV. Oppgave til søknad om klinisk spesialist Februar 2006 Caroline Mitchell og Hege Kolbjørnsrud

2 2

3 3 Innholdsfortegnelse 1.0.Innledning Begrunnelse for valg av tema og presisering av problemstilling Avgrensning Islam Kort om Islam Familiestruktur Syn på helse, sykdom og død Sykdomsoppfattelse Amuletter og ånder Balanse ubalanse Død Islam i Norge Kommunikasjon Kommunikasjon med foreldrene Nonverbal kommunikasjon Bruk av tolk Kulturelle forskjeller Praktiske konsekvenser for sykepleien Ernæring Blodtransfusjoner og medikamenter Sykdom og død Møte mellom to kulturer Hjerne eller jern? å forstå hverandre Avslutning Litteraturliste:... 25

4 4 VEDLEGG 1 Informasjon VEDLEGG 2 Informasjonsbrosjyre til foreldre oversatt til Urdu

5 Innledning 1.1. Begrunnelse for valg av tema og presisering av problemstilling Barneintensiv gir sykepleie og behandling til akutt kritisk syke barn, og til barn som trenger postoperativ overvåkning. Enheten mottar barn fra 0 til 15 år, med ulik bakgrunn og fra ulike kulturer. Familiesammensetningene er ofte forskjellig. Noen barn har flere foreldrepar, andre kommer fra den tradisjonelle kjernefamilie. Den muslimske familie karakteriseres ofte av storfamiliene der flere generasjoner, venner og slektninger er representert. Barneintensivenheten er preget av et høyteknologisk miljø for stabilisering og gjenoppretting av sviktende livsfunksjoner. Mye avansert teknisk utstyr brukes som hjelpmidler for sykepleieren og i den medisinske behandlingen. Dette krever stor plass og mye oppmerksomhet fra personalet, og kan til tider være støyende. Når barnet er kritisk sykt er det tilkoblet respirator, scoop og ledninger for intravenøse medisiner. Både på grunn av sykdom, medisinering og utstyr blir barnet fremmedgjort for foreldrene. Dette kan være skremmende og overveldende for pasient og pårørende, uansett nasjonalitet og kultur. Når muslimske barn blir innlagt på barneintensiv får personalet ofte en annen utfordring enn når norske barn blir innlagt. Kulturforskjellen mellom sykepleier, pasient og pårørende kan føre til at partene ikke forstår hverandre. Kommunikasjonen kan være spesielt utfordrende fordi barnet er kritisk sykt. Utfordringen krever at sykepleieren har kunnskap om kulturforskjeller, noe som betyr en bevisstgjøring om egne normer, verdier og oppfatninger, samt at man vet noe om den andres forventninger (Nilsen, 1998). I en kritisk og sårbar situasjon er det viktig at personalet er i stand til å oppfylle noen av forventningene til pasienten eller pårørende. Vi må ha et bevisst forhold til egne forventninger, og være klar over at disse kanskje ikke blir innfridd i møte med pasienter og pårørende med en annen kulturbakgrunn. De pårørende er i fremmede omgivelser, og i tillegg opplever noen det som mange frykter mest av alt, nemlig faren for å miste barnet sitt. Dette gjelder alle foreldre, men med pårørende fra andre kulturer opplever vi ofte andre reaksjonsmønstre enn vi forventer.

6 6 Sykepleieren må i økende grad forholde seg til pasienter og deres familier med en annen kultur og religionsbakgrunn enn den vestlige. Dette gjør seg også gjeldene i sykepleien til kritisk syke barn. Fokus er informasjonsbehov og kommunikasjon med muslimske barn og deres familier på barneintensiv. Ved hjelp av litteratursøk er målet med dette arbeidet å bidra til å øke kunnskapen blant sykepleierne på området islamsk kultur og religion. Dermed vil vi få økt kvalitet på sykepleien til denne pasientgruppen. Konsekvensene av manglende kunnskap vil kunne føre til misforståelser og frustrasjoner både for sykepleierne og pårørende. Dette vil gi unødvendig økt belastning i en fra før av svært alvorlig situasjon for foreldre og barn. Vi har som mål å bidra til at sykepleieren kan få svar på spørsmål som kan oppstå i møte med muslimske foreldre som har et kritisk sykt barn. På denne måten kan misforståelser unngåes og tilfredsheten med informasjon og kommunikasjon ivaretaes hos de muslimske barna og deres familier som blir innlagt på barneintensiv.

7 Avgrensning På barneintensiv har vi barn som er innlagt fra noen timer og opp til flere døgn. Vi har valgt å fokusere på de barna som ligger her mer enn et døgn fordi disse er kritisk syke, sederte og kommunikasjonen forgår derfor i stor grad med foreldrene.. Det er i slike situasjoner vi opplever at kravet til kommunikasjon og informasjon blir mest utfordrende. Erfaringsmessig er kunnskapsnivået om islam og muslimsk kultur tilfeldig og lite dekket gjennom tidligere utdanning blant sykepleiere og leger. Store deler av oppgaven blir generell, fordi det er denne kunnskapen som er nødvendig for at vi som sykepleiere bedre skal kunne ivareta muslimske pasienter. Deler av denne oppgaven kan forhåpentligvis derfor også brukes i andre sammenhenger enn på Barneintensiv. Dette arbeidet er en del av grunnlaget for å søke godkjenning som klinisk spesialist i sykepleie til akutt og kritisk syke. For å løse oppgavens problemstilling har vi valgt litteraturstudie som metode. Vi synes dette var mest hensiktsmessig på grunn av oppgavens størrelse og problemstilling. I forlengelse av denne litteraturstudien har vi utarbeidet en informasjonsbrosjyre på urdu til foreldre og barn innlagt på Barneintensivenheten. Vi har brukt søkeordene critical care, nursing, child, islam, muslim, pediatric, illness, death og transcultural, på databasene Cinahl, Medline, SwedMed og Cochrane.

8 Islam Kunnskap om Islam er av betydning for å kunne ivareta muslimske pasienter og pårørende. Vi velger derfor å si litt generelt om religion og kultur Kort om Islam Islam er den yngste av de tre monoteistiske verdensreligionene, jødedommen, kristendommen og islam. I den islamske forståelse er islam den eldste religion, fordi Muhammed ikke kom for å forkynne en ny religion, men for å gjenopprette den religionen som Gud opprinnelig hadde tiltenkt mennesket (Oberleitner, 2003 a). Allah er den eneste gud, som har all makt. Muhammed er hans budbringer. Muslimene ber direkte til Allah, når som helst og hvor som helst (ElGindy, 2004). Profeten Muhammeds lære er basis for all religiøs tro, holdninger, moral og retningslinjer for all menneskelig samhandling (Roberts, 2002). Koranen er islams hellige skrift og den er både en religiøs veileder og grunnlaget for islamsk lovgivning (Hanssen, 1996). I tillegg til koranen har de også Hadith-samlingene. Det finnes i dag seks anerkjente samlinger, som er ordnet etter temaer, og omhandler hva Muhammed har sagt og gjort i forhold til begravelse, omskjæring, bønn osv (Oberleitner, 2003 a). Islam pålegger de troende fem grunnleggende rituelle plikter: - trosbekjennelsen Det er ingen Gud uten Allah, og Muhammed er hans profet - bønnen: Vendt mot Mekka fem ganger i døgnet - rituelle avgiften: Pålagt gave av disponibelt overskudd til de som lite - fasten: I måneden Ramadan/ måneden koranen ble åpenbart - pilegrimsferden til Mekka (Neergaard 1998, s.58) Muslimene har to store høytider, Eid ul-fitr og Eid ul-adha. Eid ul-adha feires etter pilegrimsferden til Mekka, og varer i fire dager. Den mest kjente for oss er Eid ul-fitr, som er avslutning på fasten. Denne høytiden varer i tre dager, og feires med familie og venner. Dette er en velkommen høytid, fordi den kommer etter fasten.

9 9 Ramadan faller i den niende måneden i den muslimske kalender. Den muslimske kalender er 11 dager kortere enn den vestlige. Dette vil i praksis si at høytiden forskyves 11 dager fram fra det foregående året. I Ramadan er det pålagt alle muslimer å faste fra soloppgang til solnedgang. De kan blir fritatt fra fasten hvis de er syke, gamle eller av andre årsaker ikke kan faste (Oberleitner, 2003a). På barneintensiv har vi opplevd at noen foreldre lar vær å faste når barnet er kritisk syk Familiestruktur Familien består av nære og fjerne slektninger, ikke bare foreldre og barn. Ekteskapet gir partene ulike plikter og rettigheter overfor hverandre. Mannen er familiens forsørger og overhodet. Det vil si at alle økonomiske utgifter tradisjonelt hviler på mannen. Kvinnens oppgave er å være mor og hustru, og er knyttet til hjemmet og familien. Dette betyr likevel ikke at kvinner ikke har mulighet til utdannelse og arbeid. Mange familier er i dag avhengig av to inntekter, og mange muslimske kvinner arbeider og bidrar til hjemmets økonomi. Flere kvinner har ledende stillinger i den muslimske verden i dag. Medlemskap av en familie kan kun anerkjennes gjennom slektskap via blodet eller ekteskap. Adopsjon er derfor ikke tillatt. Barn er en gave fra Allah, og barnets rett til å leve er udiskutabelt. Abort er ikke tillat. Barna har en viktig plass i familien i de fleste muslimske kulturer. Et rent og velstelt barn viser foreldrenes glede over fødselen. Derfor barberes håret og neglene klippes på det nyfødte barnet (Hanssen, 1996). Gutter og jenter blir skjermet for problemer og blir behandlet likt frem de er fem år. Fra femårsalderen blir de behandlet forskjellig, og skal oppdras i de tradisjonelle kjønnsrollene. Foreldrene skal sørge for barna frem til de er myndige, for jentene frem til de er gift (Hanssen, 1996; Oberleitner 2003 b). Giftermål innen slekten er utbredt blant muslimer. Profeten Muhammed tillot sin datter Fatima å gifte seg med sin fetter Ali. Derfor er ekteskap mellom fetter og kusine anerkjent. Denne type ekteskap sikrer at eventuell formue blir i slekten, de unge kjenner hverandres familier og kommer fra samme sosiale lag (Oberleitner, 2003 b). Camilla Stoltenbergs studie relatert til barn med medfødte misdannelser, viser at dersom foreldrene er fetter og kusine, vil

10 10 dette føre til høyere hyppighet av misdannelser og spedbarnsdød. Risikoen for at barna kan dø i første leveår er 2-3 ganger høyere for barn født av beslektede foreldre (Stoltenberg, Magnus, Krondal, 1999). Vår erfaring fra barneintensiv samsvarer med denne studien. Vi har flere ganger sett at barn med misdannelser er født av foreldre som er fetter og kusine Syn på helse, sykdom og død Sykdomsoppfattelse Vestlig medisin og teknologi er på framgang i den islamske verden, og leger og sykepleiere gjennomgår den samme utdannelsen som i den vestlige verden. Imidlertid kan man møte forskjellige oppfatninger om hvorfor sykdom oppstår. Noen mener sykdom kan forklares som fysisk betinget, andre ut fra et religiøst synspunkt. En tredje oppfatning er at individet er besatt av ånder. Da den første oppfatning samsvarer med den vestlige verdens oppfatning, forklarer vi her de to siste (Oberleitner, 2003 d). Religiøs forståelse: Her er utgangspunktet at Allah påfører individet sykdom. Dette for å teste den enkeltes tro, og gi tilgivelse for de syndene som mennesket har begått i det jordiske liv. Dette anses som bedre enn å bli straffet i det hinsidige. Allah har ikke påført en sykdom som ikke kan helbredes, og derfor skal den syke oppsøke legehjelp for sine symptomer. Argumentet for at legevitenskapen i dag ikke er i stand til å kurere alle sykdommer er at vitenskapen ennå ikke har funnet den helbredende kur, som Allah allerede har sendt til jorden. Sjelebegrepet: Koranen forteller at englene blåser sjelen inn i fosterets hjerte når det er 120 dager gammelt. Derfor betraktes hjertet som sentrum for sjelen og menneskets personlighet. Hjertet gjør mennesket i stand til å skjelne mellom rett og galt. Når et menneske befinner seg i en

11 11 vanskelig situasjon kan dette føre til en usikkerhet i troen på Allah, noe som kan medføre at hjertet blir blokkert. Personen kan da oppleve smerter i hjertet og allmenn utilpasshet, og hørsel og syn virker redusert. Da må behandlingen bestå i å få den enkelte tilbake til den rette tro Amuletter og ånder Koranen omtaler både gode og onde ånder, kalt jinner. Holdningen til jinner er ikke entydig. Noen tror ikke på det, mens andre mener de kan skade eller skremme et menneske, og være årsaken til sykdom. I tillegg til jinner er det troen på det onde øyet. Det onde øyet sitter på en person som er født med denne egenskapen. Det betyr ikke at denne personen er ond, eller at denne personen er klar over at han har denne egenskapen. Faller det onde øyet på et annet menneske kan det volde dette mennesket sykdom. Ofte er det misunnelse som utløser kraften av det onde øyet. Amuletter beskytter mot jinner og det onde øyet. En mye brukt amulett er Fatimas hånd. Den er ofte blå eller turkis, og det står skrevet sitater fra koranen på den. Andre amuletter kan være små poser som inneholder for eksempel koranvers (Oberleitner, 2003 d) Balanse ubalanse Noen mener at ubalanse mellom de fire grunnvæskene i kroppen, blod, slim, sort galle og gul galle kan medføre sykdom. Denne oppfattelsen går helt tilbake til oldtiden. De fire kroppsvæsker settes i forbindelse med varmt, kaldt, tørt og vått. Hos et friskt menneske er kroppsvæskene i balanse, men ved sykdom er det et overskudd av varme og kulde, eller av vått og tørt. Varme sykdommer behandles med kalde medisiner og matvarer, og motsatt med de kalde sykdommene (Pedersen, 2004) Død Mennesket består av en åndelig sjel og en fysisk kropp. Når kroppen dør, lever sjelen videre. Det jordiske livet betraktes som et midlertidig opphold der mennesket skal bevise at de er verdig til et liv i paradis. De som ikke har levd et godt liv, blir henvist til et liv i helvete. Dette er ikke ensbetydende med et negativt livssyn, fordi de ser på livet som en gave fra Gud.

12 12 Mennesket skal ikke kjempe mot døden, men akseptere den som en del av en guddommelig plan. Døden er derfor ikke tabubelagt på samme måte som i vår del av verden. 40 dager før døden inntreffer, faller et blad fra livets og dødens tre. På dette bladet er det skrevet et navn, som viser, hvem som skal forlate livet. Umiddelbart innen individets bortgang viser dødens engel seg for den døende. I denne fasen atskilles sjelen fra kroppen, som for den dødende er en meget smertefull opplevelse. Sjelen stiger kort til himmelen for deretter å vende tilbake til graven hvor den døde oppholder seg til dommedag. I graven besøkes den døde av englene Munkir og Nikar, som skal teste den avdødes tro og spørre han om hans gjerninger i det jordiske liv. Resultatet av den testen bestemmer om oppholdet i graven som varer til dommedag, skal være behagelig eller pinefullt. (Oberleitner, 2003 c, s.11). Barn kommer direkte til paradis og blir ikke gradert av Gud når de dør. Barna har det bedre i paradis enn hos foreldrene, og foreldrene skal derfor ikke vise sorg høylydt (Lundqvist, Nilstun & Dykes, 2003). Når muslimer dør skal den dødes hode snus mot Mekka (nordøst). Armer og ben rettes ut, og tærne bindes sammen med en tråd. Munnen og øynene lukkes, og klærne fjernes av en person av samme kjønn. Kroppen dekkes med et laken, og skal vaskes etter bestemte regler, i fastsatt rekkefølge (Sarhill, LeGrand, Islambouli, Davis & Walsh, 2001; Viggen, 2004). Barn kan vaskes av begge kjønn frem til pubertetsalder. Det er vanlig at den døde vaskes av imam fra tilhørende moské, eller en kvinne derfra. Det er sjelden foreldrene vasker det døde barnet selv. Når vaskingen er ferdig, legges kroppen inn i et parfymert likklede. Til barn er et enkelt likklede nok (Oberleitner, 2003 c). I litteraturen nevnes det at den døde gravlegges uten kiste med ansiktet vendt mot Mekka. Dette er ikke tillatt i Norge, slik at her begraves alle i kister. Det er egne kirkegårder for muslimer. Kremering av liket er ikke tillatt i islam. Muslimer er generelt imot obduksjon, men de fleste godtar rettslig obduksjon og obduksjon ved uventet dødsfall (Oberleitner, 2003 c; Sarhill et al, 2001). Når det gjelder transplantasjon er det ulik mening, da dette ikke er nevnt i Koranen eller Hadith samlingene. Helsepersonell må følge den vanlige prosedyren og spørre pårørende/pasienten. De fleste muslimer ønsker at donor skal være muslim, men de aksepterer ikke-muslimske donorer dersom det er eneste mulighet. I Norge informeres resipienten ikke om hvem donor er (Oberleitner, 2003 c; Sarhill et al, 2001).

13 13 Den døde bør begraves raskt, men her er det kulturelle forskjeller. For eksempel er en rask begravelse viktig for muslimer fra Pakistan.

14 Islam i Norge Islamske trossamfunn er den største gruppen av de registrerte trossamfunn i Norge. 1. januar 2004 var det nesten medlemmer fordelt på 82 menigheter (Statisk sentralbyrå, 2004). Dette er en økning på mer enn medlemmer fra Blant de syv største muslimske innvandrergruppene i Norge dominerer pakistanere, fulgt av bosniere, tyrkere, iranere, somaliere, irakere og marokkanere (Jacobsen, 2001). Muslimene representerer et stort spenn når det gjelder nasjonalitet, kultur, samfunnsklasser og utdanning. Selv om alle bekjenner seg til grunnprinsippene i islam, er de i stor grad preget av hjemlandets kultur, tradisjon og religiøs praksis i sin islamtolkning (Neergård, 1998) Kommunikasjon Kommunikasjon betyr å gjøre felles (Magelssen, 1998). I vårt møte med innvandrerpasienter og foreldre bør vi derfor prøve å legge forholdene til rette slik at vi kan skape felles erfaringer, felles tolkninger og felles forståelse. I et slikt prosjekt står vi overfor flere utfordringer. Kulturforskjellene er enorme innen den muslimske verden, og det er derfor vanskelig å si noe generelt om muslimers kommunikasjonsform. Mange vil imidlertid ha språkproblemer glosemessig og av symbolsk art. Dette vil kunne føre til engstelse, irritasjon og utrygghet (Hanssen, 1996). Det å forstå andre mennesker er i bunn og grunn å tolke den andre part. Ulik kulturell bakgrunn kan gjøre dette vanskelig. En utfordring blir derfor, så langt det er mulig, å kvitte oss med våre egne etnosentriske kulturbriller, dvs. ikke forstå og måle den andre ut fra våre egne verdier. Vi må søke å se tingene ut fra den andres perspektiv. I en situasjon med alvorlig og kritisk sykdom hos barn blir det enda viktigere å forstå de involverte for å begrense belastningen til et minimum.

15 15 Vi må likevel ikke glemme at de prinsipper og teorier vi leser om ikke nødvendigvis forteller om hvordan folk faktisk lever og tenker. Vi må med andre ord vokte oss for å generalisere (Magelssen, 1998). Hver pasient er forskjellig, og hver innvandrer er forskjellig. Mennesker fra andre land er kanskje enda mer forskjellig fra hverandre enn nordmenn, som er oppvokst i et lite land med høyt utdanningsnivå (Hernæs, 2004) Kommunikasjon med barn. Kommunikasjon med barnet avhenger av barnets alder, utvikling, språkkunnskap og sykdomsbilde. Når barnet er kritisk sykt, og omgitt av mye teknisk utstyr blir det sykepleierens oppgave å tilrettelegge for nærhet mellom foreldre og barn. I forbindelse med kritisk sykdom hos nyfødte er det viktig at foreldrene får være hos, og bli kjent med barnet sitt. De skal lære å tolke barnets signaler og uttrykk. Når det gjelder eldre barn er det foreldrene som kjenner barnets best, og som best forstår barnet. Foreldrene er derfor en ressurs for sykepleieren når det gjelder kommunikasjonen med barnet. Når det gjelder muslimske pårørende ser vi imidlertid at kommunikasjonen kan bli vanskelig når foreldrene forstår lite norsk. Språkproblemer hemmer kommunikasjonene med både foreldre og pasient. Mange barn på barneintensiv ligger på respirator og er sederte i større eller mindre grad. Dette vanskeliggjør kommunikasjonen, fordi pasienten ikke kan uttrykke seg verbalt. Dette kan være en skremmende og uttrygg situasjon for barnet, men dersom foreldrene er godt informerte og er trygge, vet vi at dette vil smitte over på barnet (Evenshaug & Hallen, 2001). Det er derfor svært viktig å opprettholde en nær og god kommunikasjon med barnas foreldre Kommunikasjon med foreldrene Et barns sykehusinnleggelse vil oppta hele familien. Da sykehuset oppfattes som et offentlig rom, vil det oftest være faren som uttaler seg på vegne av familien og barnet. Når en muslimsk mann snakker på vegne av sin kone, er ikke dette ensbetydende med at kvinnen er undertrykt. Det kan ganske enkelt skyldes kulturtradisjoner. I hjemmet er det i motsetning

16 16 oftest kvinnene som har kunnskap og erfaring om sykdom og helse (Pedersen, 2003; Nilsen, 1998). I Norge er det i enhver kommunikasjon viktig å holde seg til saken. Når vi skal informere eller spørre om noe hopper vi ofte rett inn sakens kjerne. I Midtøsten derimot er det å være direkte verdsatt på en annen måte. De gjør heller det som vi på godt norsk kaller å gå rundt grøten. Nordmenn kan oppfatte en slik samtalestrategi som negativ. Dette kan resultere i mistenksomhet og skepsis. Vi er mest opptatt av hva som sies, mens de synes å være mer opptatt av hvordan informasjon formidles. Ord som sykdom, ulykke og død uttales sjeldent direkte blant muslimer. Formidling av dårlige nyheter gis ofte trinnvis og pakket inn i religiøse vendinger, som f. eks. at liv og død er i Guds hender (Nilsen, 1998; Pedersen, 2003). Kunnskap om dette kan hjelpe sykepleieren i kommunikasjonen. Som helsearbeidere i Norge har vi informasjonsplikt (Lov om pasientrettigheter, 2001), og når vi skal informere foreldrene på barneintensiv mener vi det er viktig å gi realistisk informasjon om barnets tilstand. Vår oppfatning er at begge foreldrene bør være til stede, og at mor bør være sidestilt med far i denne prosessen. Grundig informasjon ser vi på som viktig for at foreldrene skal kunne mestre den vanskelige situasjonen det er å ha et kritisk sykt barn. Vi har flere ganger i vår praksis opplevd at muslimer i utgangspunktet ikke har delt denne oppfatningen om informasjonsbehov. Det er derfor viktig å gå varsomt frem slik at alle parter blir respektert og ivaretatt Nonverbal kommunikasjon Over 70 % av kommunikasjonen vår er kroppsspråk (Møllenes, 2002). Muslimsk omgangsform varierer ut fra den enkeltes kulturbakgrunn. Vi lærer betydningen av ikke verbale signaler i de omgivelsene vi vokser opp, omtrent på samme måte som vi tilegner oss ord og setningsstrukturer. Ikke verbale signalers betydning er derfor ikke universelle. Betydningen varierer fra en kultur til en annen. De fleste muslimske kulturers omgangsform er mer formel enn de skandinaviske. Bruk av høye stemmer er et kulturelt trekk ved araberne og en del andre muslimske folkegrupper. Dette kan oppleves som ubehaglig på en

17 17 barneintensivenhet. Vi har flere barn og foreldre på samme rom og vi ønsker å begrense støynivået til et minimum for å beskytte barna mot unødig stress. Kommunikasjonsforskjellene gir seg også uttrykk i den nonverbale samhandlingen. Tyrkerne rister for eksempel på hodet når de mener ja, og nikker når de mener nei. En araber rister på hodet som tegn på at han ikke forstår. Mange afrikanere og asiater vinker personer til seg med håndflaten ned. Det anses som uhøflig å vinke noen til seg med håndflaten opp. Det er svært uvanlig at en mann og kvinner tar på hverandre på offentlig sted. Derimot kan to personer av samme kjønn leie hverandre som tegn på vennskap og kjennskap (Hanssen, 1996; Nilsen, 1998; Møllenes 2002) Bruk av tolk I sykehus kan fagspråk gi opphav til kommunikasjonsproblemer. Det kan være problematisk å få tak i kvalifiserte tolker. En tolk skal ikke bare oversette ord for ord, men formidle meningsinnholdet. Familietolker anbefales ikke, fordi de kan mangle kunnskaper til å forklare medisinske termer, og fordi viktig informasjon kan bli underslått (Hanssen, 1996 ). Informasjonen kan for eksempel bagatelliseres for å skåne mor. Det kan dreie seg om informasjon om barnets tilstand og eventuelt forverring. Da mor ofte er den som har dårligst norskkunnskaper, kan vi som både sykepleiere og leger bekymre oss for at hun ikke får den informasjonen hun etter vår mening bør få. Mange land har ulike språk, og ulike folkegrupper. Disse folkegruppene kan i utgangspunktet være fiender. Det kan oppstå vanskeligheter om tolken er fra en annen gruppe eller stamme, eller at de har politiske motsetninger. Tolkene er sjelden profesjonelle, særlig gjelder dette i små innvandrergrupper, og de kan kjenne hverandre privat. Taushetsplikten er ofte et ukjent fenomen blant tolker. Det er derfor viktig å gjenta at det man snakker om skal ingen andre få vite, selv om tolken har skrevet under på taushetsløftet. Sykepleieren må huske at det er foreldrene og ikke tolken som er samtalepartneren. Tolken kan godt sitte litt bak den man snakker med (Møllenes, 2002).

18 Kulturelle forskjeller. Praktiske konsekvenser for sykepleien. Det kan være vanskelig for helsepersonell å vurdere hva som ligger til grunn for den sykes adferd, da muslimer og ikke-muslimer har forskjellig måter å håndtere sykdom på. Pasientens uttrykksmåter når det gjelder å forklare symptomer kan være vanskelig å forstå. Dette skyldes ikke minst at muslimske pasienter ikke skiller mellom det fysiske og det psykiske. Kanskje mer enn i vestlig kultur gir de uttrykk for fysisk smerte når problemet er av psykisk art. Angst kan for eksempel gi en klagende holdning og bruk av et høyt stemmenivå (Hanssen, 1996). Dette ser vi også når det gjelder de større barna, mens hos de minste barna ikke kan skille mellom det fysiske og det psykiske og reaksjonsmønsteret er likt uansett kulturbakgrunn Ernæring Muslimske kvinner ammer vanligvis barna helt til de nærmer seg to år. Blant noen er det en oppfatning om at colostrum er skadelig for barnet. De kaster derfor den første melken, og barnet får sukkervann de første dagene. Mange muslimske kvinner foretrekker å gi morsmelk på flaske når barnet er innlagt på sykehus. Hovedgrunnen er at det også er mannlige besøkende i avdelingen, og at kvinnen ikke får sitte uforstyrret å amme barnet. På barneintensiv er det ikke så ofte at det er aktuelt for mor å amme, fordi barna er kritisk syke. Det vanlige er at mor pumper seg og barnet får melk på sonde. Dersom moren ikke har nok melk kan hun komme til å motsette seg at barnet får bankmelk. En av grunnene kan være at barn som mottar melk fra samme mor, betraktes som søsken og kan derfor ikke gifte seg med hverandre (Oberleitner, 2003 b; Hanssen, 1996).

19 Blodtransfusjoner og medikamenter Matvarer som innholder blod og svinekjøtt er forbudt for muslimer. Forbudet mot blodprodukter gjelder ikke blodtransfusjoner. Det er likevel muslimer som vil vegre seg for å motta blodtransfusjon. Grunnen er at de sammenligner det med amming, og derfor tror at hvis de mottar blod fra en annen person betraktes de som søsken (Oberleitner, 2003 d). Legemiddelindustrien har i mange år brukt svineprodukter i fremstilling av blant annet heparin og insulin. I dag brukes det syntetiske materiale i insulin, men fortsatt er det svineprodukter i heparinen. Vi har aldri opplevd dette som et problem på barneintensiv, muligens fordi få er klar over dette. I USA er det vanlig å informere om denne type innhold i medisinene(roberts, 2003). Dette er ikke vanlig praksis her i landet Sykdom og død Sørheim (2000) har gjort en undersøkelse blant pakistanske foreldre med funksjonshemmede barn. Undersøkelsen viser at de syntes det er verre å få døtre med funksjonshemming enn sønner med funksjonshemming. Konsekvensene for foreldrene blir større i og med at dette har med ære, ekteskap og omsorg å gjøre. En funksjonshemmet jente har ingen mulighet til å opprettholde familiens ære. Undersøkelsen viser imidlertid at de fleste foreldre ser på sitt syke barn, gutt eller jente, enten som en gave eller som en straff fra Allah. Uansett gave eller straff handler det om en test fra Allah. Foreldrene ønsker inderlig å bestå denne testen, og dette er drivkraften og styrken i omsorgen til sine barn. Hvorvidt de består testen har betydning for det neste liv (ibid). Ubalanse i kroppsvæskene blir som tidligere nevnt også brukt som forklaring på hvorfor barn blir syke. En mor mente at barnet fikk liten hjerne fordi barnet ble lagt i kuvøse. Temperaturforandringen medførte at barnets hjerne krympet. En annen sa: da han ble født ble han tatt ut for å vises frem til mormor. Han var varm inne og ble kald ute. Fordi han ble kald ble han syk. (Sørheim, 2000, s.46.)

20 20 I den arabiske kulturen er det ikke akseptabelt med planlagt avslutning når det gjelder terminale barn. Forberedelse til begravelsen kan ikke begynne før etter døden er inntruffet. Selv om koranen sier at man ikke skal gråte høylydt, ser vi ofte at dette skjer i avdelingen. Kilder fra de muslimske miljøer forklarer dette med individuelle forskjeller i å uttrykke sorg. Det benektes at pårørende påfører seg selv skade eller på annen måte framprovoserer gråt, da dette er forbudt etter islamsk lov. På barneintensiv har vi likevel opplevd voldsomme reaksjoner som at pårørende har kastet seg på gulvet og stanget hodet i veggen når barnet dør. På samme måte som tilstedeværelse av gråtekoner er dette imidlertid kulturelt betinget, og har ingen sammenheng med islamsk tro. Kvinner gir mer uttrykk for følelser enn menn. Mennene skal være sterke og ta seg av det praktiske (Zahr & Hattar-Pollara, 1998; Bechensten, 2004). Som tidligere nevnt har muslimer sine egne ritualer i forhold til stell og begravelse av den døde. Vi bør avklare med foreldrene om hvordan dette skal gjøres, og tilrettelegge for stell og vask av barnet. Hvis foreldrene ønsker kan dette gjøres på barneintensiv, men forholdene er ikke veldig godt tilrettelagt. På Ullevål universitetssykehus er det et rom som er beregnet for rituell vasking av døde. Dette rommet kan brukes av alle sykehus i Oslo området. I en svensk undersøkelse ble muslimske kvinner spurt om hvordan det var å miste sitt nyfødte barn (Lundqvist et al, 2003). De fleste av kvinnene var enige om at mor ikke skulle være med på å stelle det døde barnet. Dette ble for vanskelig for henne. Familie og venner kan stelle barnet, men ikke sykepleiere, fordi de ikke er vant med prosedyren. På barneintensiv lager vi minnebøker for de barna som ligger lenge hos oss. Her limer vi inn bilder, fotavtrykk og kanskje en hårlokk. Ofte tar vi også bilder av barna etter at de er døde. Foreldrene velger selv om de vil ha disse bildene. Vår erfaring er at de fleste norske foreldre synes det er fint å ha disse bildene i ettertid. I den svenske undersøkelsen uttaler muslimske kvinner at man ikke skal ta bilder av det døde barnet. De bærer minnet om barnet med seg i hjertet sitt. Noen sa at minner som bilder av det døde barnet er forbudt, mens andre ikke visste hvor dette forbudet kom fra. I den samme undersøkelsen gir mange av kvinnene uttrykk for at etterlattesamtaler oppleves som vanskelig. Legen kan ikke bringe barnet tilbake. Det er Allahs vilje at barnet dør, og kvinnen skal da tenke på fremover (ibid). På barneintensiv tilbyr vi alltid pårørende en

Sorg i islam. Ghulam Abbas. En verdig slutt på livet AHUS

Sorg i islam. Ghulam Abbas. En verdig slutt på livet AHUS Sorg i islam En verdig slutt på livet Ghulam Abbas AHUS Agenda Kort om Al-Khidmat Islamsk Råd Norge (IRN) Koranen om døden Barnedød Døden i islam Muslimske skikker Sorg i islam Veien videre Oppsumering

Detaljer

Hva må man være spesielt oppmerksom på når en muslim er pasient?

Hva må man være spesielt oppmerksom på når en muslim er pasient? Hva må man være spesielt oppmerksom på når en muslim er pasient? Noen pasienter kan ha vanskeligheter med å forstå og bli forstått på norsk. Kan være svake til å beskrive hvordan de har det og hva som

Detaljer

Islam.notebook. November 19, 2013 ISLAM الا سلام

Islam.notebook. November 19, 2013 ISLAM الا سلام ISLAM الا سلام 1 Islam 2 Bilde eller avbildningsforbudet i islam har sitt grunnlag i tekster i Koranen og er et forbud mot å avbilde Allah og hans skaperverk. Moskéer er derfor praktisk talt helt uten

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

KOMMUNIKASJON MED BARN OG UNGDOM FRA FREMMEDE KULTURER. BRUK AV TOLK. Tove Nyenget, Rådgiver Kreftlinjen

KOMMUNIKASJON MED BARN OG UNGDOM FRA FREMMEDE KULTURER. BRUK AV TOLK. Tove Nyenget, Rådgiver Kreftlinjen KOMMUNIKASJON MED BARN OG UNGDOM FRA FREMMEDE KULTURER. BRUK AV TOLK Kreftlinjen Kreftlinjen er et «her og nå»-tilbud til pasienter, pårørende, publikum, studenter, fagpersonell Vi består av erfarne sykepleiere,

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK Opplæringsmateriellet er et supplement til undervisningen og ikke en erstatning for den. Læring er en sammensatt endringsprosess og

Detaljer

DETTE ER ISLAM. Sandra Maryam Moe. Oversatt og revidert av. www.alnoor.no

DETTE ER ISLAM. Sandra Maryam Moe. Oversatt og revidert av. www.alnoor.no DETTE ER ISLAM Oversatt og revidert av Sandra Maryam Moe www.alnoor.no ~ 2 ~ Dette er islam Hvordan kan vi forklare hele universets eksistens? Finnes det en overbevisende forklaring på skapelsens opprinnelse?

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR. Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet

DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR. Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet Hvor har jeg mine tanker fra? PhD-prosjektet Learning to be Norwegian University of Warwick (UK-deltaker i

Detaljer

Merkedager og. høytider i. Norge

Merkedager og. høytider i. Norge BOKMÅL Astrid Brennhagen Illustrasjoner: Berit Thiis Merkedager og høytider i Norge Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus INFORMASJON til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET Haukeland Universitetssykehus Denne brosjyren inneholder en del informasjon om avdelingen vår. Den er kun ment som et hjelpemiddel og er ingen erstatning

Detaljer

Ghadir-troskapen. Den store ID. Utgitt av Dar al-bathra. Første utgave 1428

Ghadir-troskapen. Den store ID. Utgitt av Dar al-bathra. Første utgave 1428 Ghadir-troskapen Den store ID Utgitt av Dar al-bathra Første utgave 1428 En dag kom Fatima fra skolen, hilste på sin far, kysset hans hånd og hode, og sa: Min kjære far, jeg har et spørsmål. Faren: Spør,

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

Å snakke med den døende og de pårørende om døden. v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Å snakke med den døende og de pårørende om døden. v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Å snakke med den døende og de pårørende om døden v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Omsorg ved livets slutt døden? Sykehjem, sykehus, hjemme Hvor dør vi? De tre a-ene: Aktivitet Avskjed

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Islamsk barneoppdragelse i Norge

Islamsk barneoppdragelse i Norge Islamsk barneoppdragelse i Norge Urtehagen 2013 1 Islamsk barneoppdragelse i Norge Kjære foreldre og foresatte! Takk for at dere vil lese dette lille heftet om islamsk barneoppdragelse i Norge. La oss

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling

Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling medisin?? Vestens moderne medisin er i høy grad et vitenskapsorientert fag ikke knyttet opp mot noen form for tro eller religion Hippokrates

Detaljer

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk.

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS

KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS THOMAS HYLLAND ERIKSEN TORUNN ARNTSEN SAJJAD KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS PERSPEKTIVER PÅ DET FLERKULTURELLE NORGE U N i V E R S i T A T 5 3! T:!CV Kit i - 2 NTRA'-8i3L!GThcK - å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold

Detaljer

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf. Bruk av tolketjenester Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.: 91 52 60 72 Disposisjon Om kommunikasjon. Hva sier lovverket og retningslinjer

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Innhold. Innledning... 13 De universelle relasjonene marasim... 16. Historiene og lidelsen... 29

Innhold. Innledning... 13 De universelle relasjonene marasim... 16. Historiene og lidelsen... 29 Innledning................................................... 13 De universelle relasjonene marasim......................... 16 Båstenkning oss og dem................................... 19 De usynlige

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE I E E T IKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅ D E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPL E REFLEKSJON REFLEKSJON T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE E I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e i e e t ikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Rå d e t for sykepleieetikk Rådet for sykepl e REFLEKSJON REFLEKSJON t for sykepleieetikk Rådet for sykeple e i e e tikk Rådet for sykepleieetikk

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist.

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Hvordan fremme verbalt bekreftende kommunikasjon i møte med den postoperative pasienten? Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Innhold Bakgrunn Mål Metode Kommunikasjons verktøy Simulering

Detaljer

HVERDAGSRELIGIØSITET BLANT

HVERDAGSRELIGIØSITET BLANT HVERDAGSRELIGIØSITET BLANT MUSLIMSKE KVINNER I TRONDHEIM 25. November 2014 Eli-Anne Vongraven Eriksen, NTNU HVERDAGSRELIGIØSITET Hvordan og på hvilke måter religion kan påvirke enkeltpersoners hverdag.

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over filosofiske

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

God kommunikasjon via tolk. Jessica P. B. Hansen Tolkesentralen Seksjon for likeverdig helsetjeneste, OUS

God kommunikasjon via tolk. Jessica P. B. Hansen Tolkesentralen Seksjon for likeverdig helsetjeneste, OUS God kommunikasjon via tolk Jessica P. B. Hansen Tolkesentralen Seksjon for likeverdig helsetjeneste, OUS Hva er Tolkesentralen? En avdeling i Oslo universitetssykehus Sikrer kvalitet og kompetanse i tolking

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham

Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham I Allah's navn den barmhjertige den nåderike Profetens ammemor حلمية بنت أيب ذؤيب السعدية ريض هللا عهنا Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham Oversatt av Abu

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Et liv på startstreken...

Et liv på startstreken... VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...

Detaljer

Når Gud er legen ...

Når Gud er legen ... Når Gud er legen... 1 Min sjel, lov Herren, glem ikke alle hans velgjerninger! Han tilgir all din skyld og leger all din sykdom. Salme 103,2.3 2 Når Gud er legen... Jeg holdt nettopp på å forberede meg

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Velkommen til Intensiv

Velkommen til Intensiv Velkommen til Intensiv Intensiv er en avdeling for akutt og alvorlig syke eller skadde pasienter. I tillegg er det mange nyopererte pasienter her den første tiden etter operasjonen. De fleste sykepleierne

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

Oppsummerende notater fra talen v/ Shaykh Muhammad Idrees Qadri Milad-konferansen 15

Oppsummerende notater fra talen v/ Shaykh Muhammad Idrees Qadri Milad-konferansen 15 I Allahs (subhānahu wa-ta ālā) navn, Den Mest Barmhjertige, Evig Nåderike Oppsummerende notater fra talen v/ Shaykh Muhammad Idrees Qadri Milad-konferansen 15 Del I - «Og veiingen (av gjerningene) på den

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien

Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien Sammendrag Freuds personlighetsteori sier at det som bestemmer utviklingen av en personlighet, er interaksjonene mellom de psykiske instansene det-et,

Detaljer

Møte med minoritetspasienter utenfor sykehus.

Møte med minoritetspasienter utenfor sykehus. Møte med minoritetspasienter utenfor sykehus. Råd og tips basert på egen erfaring Paramedic Øyvard Sørensen 1 Dette er et stort fagfelt Paramedic Øyvard Sørensen 2 Viktig å skille mellom den politiske/

Detaljer

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:

Detaljer

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift.

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. APPENDIKS Til: Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. Intervju benyttet i: Johansen S, Hølen JC, Kaasa S, Loge JH, Materstvedt

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB)

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) Hør min røst Å møte barn i sorg Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) 21. November 2013 Presentasjon Litt om LUB og vårt arbeid Perspektiv på sorg og barns sorg Reaksjoner

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Omsorg ved livets slutt Å gi psykisk utviklingshemmede innbyggere i Kvæfjord kommune en verdig avslutning på livet, samt at de pårørende og personalet ivaretas på en god måte. Prosjekt i Kvæfjord kommune

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

Fokus i presentasjonen:

Fokus i presentasjonen: Kommunikasjon med minoritetsfamilier med funksjonshemmede barn Fysioterapikongressen, 05.03.2015 P 11; Nord-Norge Sylvia Söderström, PT, PhD Fokus i presentasjonen: 1) Innledning Et lite bakgrunnsteppe

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Hva er en krenkelse/ et overgrep? Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer

Detaljer