Avansert C-nivåkurs 2015 Skapelsen Michelangelo. Google bilder Avansert C-nivåkurs 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "http://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/mddp11000 Avansert C-nivåkurs 2015 Skapelsen Michelangelo. Google bilder Avansert C-nivåkurs 2015"

Transkript

1 Trygghet i værhardt liv? Det syke barn. E. Munch. Fra Google bilder. Hjelperens utfordringer i pasientens og pårørendes værharde liv Daglig små og store utfordringer som krever høy moral, faglighet og god dømmekraft Arbeidet er preget av høyt tempo og handlingstvang Liten angrefrist Sykepleiens karakter har dypest sett en moralsk forankring Stort ansvar og mye makt Skaper minner Er det nederlag for helsevesenet når pasienter dør? Du spør meg kanskje om det er godt eller vondt å væra menneske. Veit du hva eg svarer da? Da svarer eg «JA»! (Alfred Hauge) Skapelsen Michelangelo. Google bilder Hva gjør vi med dette og mye mer? Dødsårsaksregisteret «For hjertet er livet enkelt: Det slår så lenge det kan. Så stopper det» (Fra Knausgård, K.O. Min Kamp) 315/ Antall døde mot dødssted (Kilder: SSB og Folkehelseinstituttet; Dødsårsaksstatistikken. Aftenposten 11 april Arbeidsplan for kreftomsorg ig lindrende behandling, Hamar kommune) Dødsår Dødssted Hele landet Somatiske sykehus Pleie- og omsorgsinstitusjon >18000 Hjemme <6000 Hamar Somatiske sykehus Lindrende enhet Hjemme Andre steder 6 2 x

2 Dame Cicely Saunders You matter because you are, and you matter to the last moment of life - We will do all we can, not only to help you die peacefully, but to live until you die Trygg lindrende omsorg i hjemmet (i Hamar Kommune) Hensikt: Utvikle rammeverk for trygg lindrende omsorg i hjemmet (i Hamar kommune) Forskning 1). Pasienters og pårørendes livskvalitet og opplevelse av trygghet med lindrende omsorg i hjemmet 2). Lindrende omsorg i hjemmet og pårørendes situasjon: Validering av kartleggingsskjema 3). Ansattes erfaringer med å ivareta pasienters opplevelse av trygghet med lindrende omsorg i hjemmet 4) Doktorgradsstipendiat i sykepleievitenskap fra våren (?) 2015 Fagutvikling: Trygt personale - Høgskolestudium i pårørendearbeid (15 stp) - Tilbud til etterlatte Fagutvikling: Trygge pårørende - Støttetiltak til pårørende) innen lindrende omsorg i hjemmet Palliativ omsorg Balfour Mount m. pasient. Google bilder ivareta livskvaliteten til pasienten og den nære familien forebygge, lindre lidelse, smerter og andre problemer helhet hjelpe pasienten til å leve så aktivt som mulig pårørende skal støttes slik at de mestrer utfordringene de står oppe i oppfølging av etterlatte og sorgarbeid Finansiering og Samarbeidspartnere Høgskolen i Hedmark FoU-tid, Kombinasjonsstilling. Hovedsamarbeidspartner Kvalifiseringsstøtte. Regionalt Forskningsfond, Innlandet Helsedirektoratet. 2 tilskuddsordninger Kreftforeningen Innlandet Lovisenberg Diakonale sykehus, Hospice Sangen Sykehuset Innlandet Høgskolen i Oslo og Akershus Kompetansesenteret for Lindrende Behandling, Helseregion Sør-Øst Senter for Omsorgsforskning, Østlandet Karlstads Universitet Kommuner i Hedmark: Ringsaker, Stange, Nord-Odal, Sør-Odal, Trysil, Løten, Kongsvinger Kvalitet i palliativ omsorg (Vedel et al 2014) Helhetlig støtte og oppfølging av pasienten og pårørende. Fysisk, teknisk støtte Involvering av og støtte til pårørende God omsorg for den døende når den tiden kommer

3 Trygg lindrende omsorg i hjemmet. Prosjekt i Hamar kommune Symptomlindring, pleie og behandling Tilgjengelighet Kontinuitet Medvirkning Informasjon Samarbeid og samordning Respekt Personalets kompetanse Pårørendes behov for avlastning Finansiering og samarbeidspartnere Kvalifiseringsstøtte. Regionalt Forskningsfond, Innlandet Helsedirektoratet. 2 tilskuddsordninger Høgskolen i Hedmark FoU-tid, Kombinasjonsstilling Kreftforeningen Innlandet Lovisenberg Diakonale sykehus, Hospice Sangen Sykehuset Innlandet Høgskolen i Oslo og Akerhus Kompetansesenteret for Lindrende Behandling, Helseregion Sør-Øst Senter for Omsorgsforskning, Østlandet Karlstads Universitet Kommuner i Hedmark: Ringsaker, Stange, Nord-Odal(?), Trysil Hvordan få informasjon om pasienters og deres pårørendes opplevelse av trygghet Bakgrunnsfaktorer Videreutvikling av KUPP (Kvalitet Ur Patientens Perspektiv) Wilde, B., Larsson, G., Larsson, M. & Starrin, B. (1994) Quality of care: development of a patientcentered questionnaire based on a grounded theory model. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 8(1), pp Larsson G., Wilde Larsson B., Munck I. (1998) Refinement of the questionnaire Quality from the Patients Perspective using structural equation modeling. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 12, pp Wilde Larsson, B. & Larsson, G. (2002) Development of a short form of the Quality from the Patient s Perspective (QPP) questionnaire. Journal of Clinical Nursing, 11 (5), pp Fire kvalitetsdimensjoner: Medisinsk-teknisk kompetanse, Identitetsorienterte forhold, Sosiokulturell atmosfære, Fysisk-tekniske forutsetninger. To responsskalaer: «opplevd virkelighet» og «subjektiv betydning» Beck-Friis, 1993 i Grov i: Grov, EK (2012): Hjemmet som lindrende enhet for gamle og døende. Geriatrisk Sykepleie. 4(3): S Hvordan få informasjon om pasienters og deres pårørendes opplevelse av livskvalitet Livskvalitet: EQ - 5D Norway (Norwegian) 2011 EuroQol Group. EQ-5D (a trade mark of the EuroQol Group) Omfatter: Gange, personlig stell, vanlige gjøremål, smerter/ubehag, angst/depresjon VAS skala. Opplevd helsetilstand

4 Trygghet i værhardt liv? Pårørendearbeid Pårørende opplevde at livet endret seg måtte balansere mellom ulike roller og dilemmaer En stor andel pårørende opplevde depresjon og søvnforstyrrelser Å være kvinne og/eller ikke i arbeid forbundet med risiko for depresjon, søvnforstyrrelser og omsorgsbelastning Depresjon og søvnforstyrrelser var assosiert med omsorgsbelastning Utfordrende for helsepersonell å skape rom og å støtte pårørende Pårørendes omsorgsbehov og oppgaver - Innfløkte og mangfoldige Ansvar som påvirker dagliglivet Emosjonelle problemer Fysiske helseproblemer som påvirker livskvalitet Hva vet vi om pårørendes situasjon i vår daglige praksis? Hvordan husker vi tilbake til første møte? Hva ble nedtegnet som referanseramme Hvordan vet vi at det er endringer eller stabilt fra første til neste møte? Er pårørende opptatt av de samme utfordringene? Hvordan kartlegger vi systematisk? Konsekvens for pårørende Dårligere helse «Forbudte» tanker og følelser Isolasjon og ensomhet Ønsker i liten grad å gå fra den syke Forstyrrelser av «privatlivets fred» Forsakelser og merarbeid Kartleggingsskjema om pårørendes situasjon (Grov, 2006). (Valideres i en pågående studie) Selvfølelse Oppfølging fra familien eller andre nære Økonomi Travelhet i hverdagen Egen fysisk helse Egen psykisk helse Alt tatt i betraktning, hvordan har du det i dag?

5 Hjelpemiddel for helsepersonell i dialogen om pårørendes pleie- og omsorgssituasjon (systematisk kartlegging) Navn: Dato: PÅRØRENDE HVORDAN HAR DU DET NÅ? Selvfølelse Oppfølging fra familien eller andre nære Økonomi Travelhet i hverdagen Egen fysisk helse Egen psykisk helse Alt tatt i betraktning, hvordan har du det i dag? Svært bra Avansert 9 10 C-nivåkurs Verst tenkelig 2015 (Grov, 2006/2010) Pårørende en (ofte sliten) ressurs kunnskapskilde omsorgsgiver del av pasientens nærmiljø, m.egne behov pasientens representant Satse på pårørende? God støtte til pårørende gjør godt for pasienten (Andershed; Bultz et al., 2000; Hopkinson et al., 2012; Murray et al., 2010) Forebyggende helsearbeid Høgskoleutdanning. (15 stp) pårørendearbeid - lindrende omsorg. Våren Opptakskrav. Realkompetanse eller generell studiekompetanse Deltagere vernepleiere, sykepleiere, spesialsykepleiere, Helsefagarbeidere 24 deltagere Sverre Grqff (Google) Valgfritt studiepoeng Studieplan. Høgskolen i Hedmark (hihm.no) Pårørende ny rolle - uten opplæring Gir pleie- og omsorg Observere pasientens tilstand Lindrer plager Gir medisiner, skifter bandasjer, poser Gir mat drikke Avgjør når helsepersonell skal kontaktes «First seers» Innhold Verdigrunnlag Symptom og symptomlindring Normale reaksjoner på vonde situasjoner Pårørenderollen (alder, kultur, sosiale roller) Berikende møter og samtaler Den gode hjelperen Støttegrupper Samarbeid for å støtte pårørende Lovverk og pårørendes rettigheter Frivillighet Velferdsteknologi

6 Arbeidskrav Fordypningsoppgave Samtale med pårørende, beskrivelse, analyse Hvordan bidra til at arbeidsplassen kan tilrettelegge for å støtte pårørende gjennom samtale Systematisk kartlegge pårørendes behov for støtte. Hvordan sette i system slik at ett tiltak kan gjennomføres for flere pårørende på eget arbeidssted Innleveringer og presentasjoner Beskriv en anonymisert situasjon til pårørende til alvorlig syk pasient, identifiser en problemstilling ut fra den beskrevne situasjonen Redegjør for relevant teori, foreslå tiltak og drøft problemstillingen og tiltak ( mot teori, forskning, egne erfaringer) Velg to tiltak som kan gjelde pårørende generelt, og drøft kort hvordan de kan settes i system for å støtte og anerkjenne pårørende som du kan møte på eget praksissted Evaluering høst 2014 og vinter Evalueringsområder. Vurdering av egen kompetanse før og etter utdanningen Foredragsholdere Pedagogiske metoder Arbeidskrav Tema Pensum Husker best Rammen rundt kurset Forankring i kommunen Betydning i forhold til arbeidsplass og daglig virke Agenda på arbeidsplass 4,5 3,5 2,5 1,5 0,5 4,5 3,1 3,1 4,3 3,7 4,6 2,6 4,1 2,4 3,3 4,5 2,6 4,3 2,1 3,9 3,8 4,6 2,6 2,1 2,8 4,1 4,2 2,7 3,9 Jeg følte meg privilegert som fikk være med på det. Før utdanningen Etter utdanningen Eks på titler fordypningsoppgaver Ivareta barn som pårørende på lindrende enhet Bruk av kartleggingsskjema for å identifisere pårørendes behov for støtte Gjenskape tillit mellom helsepersonell og pårørende til alvorlig syk pasient Yrkesutøveres bidrag slik at pårørende til pasient i palliativ fase føler seg sett, hørt og forstått Støtte til pårørende ved nært forestående dødsfall LCP: Et verktøy for å bidra til kvalitetssikring av pårørende? Kartlegging av pårørendes behov, samt tiltak for å støtte og skape trygghet ved hjemmedød Implementering og spredning i kommunen Presentere fordypningsoppgaver VK Kompendium Refleksjonsgrupper

7 Eksempel Etablere barneansvarlig «Elisabeth og jeg har lagt fram om studiet på tema dag for sona vår (Flinke piker). Vi fortalte om studiet og om oppgavene vi hadde skrevet. Alle fikk kopi av fordypningsoppgava, de fikk se studieplan og arbeidskrava. Vi orienterte om og kopierte opp Grovs kartleggingsskjema som vi ønsker å få inn i Gerica. Tiril, sjæf tar dette videre i ledergruppa og med deg for finne ut en måte å få dette til hos oss. Tiril ønsker også at det opparbeides ei gruppe som jobber videre med pårørende tema. Det ble en veldig fin temadag med mange diskusjoner og meninger om hvordan vi vil jobbe videre med dette på sona. Og vi var ening om at vi på sona egentlig er gode på pårørende arbeid!» Utvikle tilbud om systematisk oppfølging av etterlatte Samarbeid fem kommuner Utvikle dokument og tilbud Utprøving 2015 Studiet videre (15 stp) Videreutviklet studiet basert på resultater fra evalueringen Nytt studium gjennomføres høsten 2015 Søknadsfrist 1. juni Samlingsbasert (se utlysning på HHs hjemmeside: hihm.no eller ta kontakt med Utviklingssenteret for hjemmetjenester i Hedmark, Hamar kommune ved Reidun Hov eller Else-Berit Steinseth Utvikle nettbasert tilbud Innhold De første timene De første dagene Sorg og Omsorg Ritualer Tro og livssyn Barn og ungdom Minner Litteratur til hjelp Nyttige lenker Praktiske opplysninger Informasjon til skole, barnehage, arbeidsgiver Veileder for etterlattesamtale Standardbrev Utviklingsprosjekt: Trygge pårørende og etterlatte Utvikle og prøve ut tiltak som kan bidra til pårørendes og etterlattes opplevelse av trygghet og fellesskap Støttetiltak til pårørende Voksne pårørende til pasienter som mottar lindrende omsorg i hjemmet, Døden i sykeværelset. E. Munch. Google bilder Hamar

8 Støttetiltak til mannlige pårørende Undersøke mannlige pårørendes behov for støtte Trenger mannlige pårørende egne støtte tiltak? I tilfelle «ja» - hva slags? I hvilken form og fasong? Samarbeid med Kreftforeningen Innlandet Foreløpige resultater fra evaluering forts Alderssammensetning Fint m. ulike aldre (7) (2) (1) Ikke bra m. ulike aldre Blanding av menn og kvinner Fint med begge kjønn (8) (2) Ikke så bra m. begge kjønn Samtaler og erfaringsutveksling Ga meg mye (6) (1) (2) (1) Ga meg lite Pårørende til pasienter med ulike diagnoser Fint med representasjon (5) (3) (1) (1) Burde vært ulike diagnoser mer like diagnoser Støttetiltak til mannlige og kvinnelige pårørende innen palliativ omsorg: Pårørendeskole/pårørendefellesskap Fire kvelder Planlagt for 8. Deltok 11 Kl Hospice Sangen Temaer: Mat, trivsel og helse (pårørendes helse, pasienten) Finne pusterom i hverdagen Symptomer, behandling Pårørenderollen, familieperspektivet, rettigheter Kommunens tilbud Videreutvikles og gis tilbud til pårørende i flere kommuner. Mulig også ved Videokonferanse. Evaluering forts. Bra med tiltaket Positivt med tiltak for pårørende Fint å bli kjent med systemet Fint med fokus på meg som pårørende Mye bedre enn jeg trodde det ville bli Glad for muligheten til å bli med Lært mye av de andre deltagerne Fint å komme sammen med andre i lik situasjon Lært mye som jeg ikke trodde jeg trengte Vil anbefale dette kurset til andre Foreløpige resultater fra vvaluering av pårørendeskolen Mat, måltider og helse Ga meg mye (6) (4) Ga meg lite Pusterom og mindfulness Ga meg mye (7) (2) (1) Ga meg lite Symptomer, behandling og konsekvenser Ga meg mye (7) (2) Ga meg lite (ubsevart 2) Pårørenderollen Ga meg mye (6) (2) (1) Ga meg lite (ubsevart 2) Pårørendes rettigheter og stønadsordninger Ga meg mye (6) (2) (1) Ga meg lite (ubsevart 2) Evaluering forts. Forslag til forandring Ønske om mer diagnose spesifikt, og som bør bygge på hverandre Mer om hva som kan avhjelpe pårørende Forberedelse av livet etter død Mer om avlastningstilbud

9 «Det er lettere å skifte laken enn å snakke med dem om døden» Perspektiv Du skal skaffa deg frø før moldjordo fryse Du skal ulma og glø mens du ennå lyse Du må handla litt fort, for butikkane stengje Me skal leva så kort og vara daue så skrekkjele lengje. Du ska dansa kvar dans mens tonane strøyme. Og drikk utan stans nå livet det fløyme Men rot di kje bort dei draumar du vrengje Me ska leva så kort og vara daue så skrekkjele lengje. Nå hu ber deg bli, så skund deg å svara D e dårligt me ti, men la di då vara tå finaste sort di ordo du slengje Me ska leva så kort og vara daue så skrekkjele lengje. Så kom an og lev, for sjøl om du tøkje at livet er strev, så e der så møkje du aldri får gjort Og sorgjo, hu sprengje Me ska leva så kort og vara daue så skrekkjele lengje. Ingvar Moe Lidelsen er gitt til de levende, ikke til de døde. Det er menneskets plikt å stanse den, ikke forøke den. En time lidelse mindre er en seier over skjebnen (Ellie Wiesel) "Venus' fødsel" av Sandro Botticelli Omgivelser og estetikk Takk for meg! Tel

PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET?

PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET? PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET? HVEM ER PÅRØRENDE? Den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. 1-3 Definisjoner, pkt. b Pårørenderollene Pårørende som kunnskapskilde omsorgsgiver del av pasientens

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Studieplan 2016/2017. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet.

Studieplan 2016/2017. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Studieplan 2016/2017 Pårørendearbeid innen lindrende omsorg Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over ett semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Bakgrunn for LCP Å få den palliative tankegangen inn i avdelinger hvor fokuset er et annet enn

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem FRANSISKUSHJELPEN Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem Kort historikk Diakonal stiftelse tilknyttet

Detaljer

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

Fremtidige utfordringer

Fremtidige utfordringer Fremtidige utfordringer Helse- og omsorgssektoren står overfor store fremtidige utfordringer; Antall eldre øker Det er mange yngre tjenestebrukere med helsemessige og sosiale problemer. Hvordan kan vi

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Kurs på Gjøvik 19.11.2015 Karin Hammer Kreftkoordinator Livets siste dager -en gjennomgang

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Lill- Karin Aanes. Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg. 18. september 2012

Lill- Karin Aanes. Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg. 18. september 2012 Lill- Karin Aanes Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg Åpen dør Villige hender Varme hjerter Formål: Å bruke frivillige til avlasting og støtte for alvorlig

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort

Detaljer

Fra medikamentskrin til LCP og

Fra medikamentskrin til LCP og Fra medikamentskrin til LCP og håndbok. i lindring Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 2014-2015 Prosjektleiar Rita O. Nestegard Innhold: Medikamentskrin

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Film om Line, del 1 Barneansvarlige sier: «Nå kan vi ikke lenger bare snakke

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Åshild Berg Kaldestad

Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Åshild Berg Kaldestad Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende Åshild Berg Kaldestad Palliativ omsorg betyr å slå en kappe av omsorg rundt - den alvorlig syke - de pårørende Det er en omsorg der en støtter

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning

Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning Kris5ansand, april 2015 Geir Andvik, Styremedlem NPF Avdelingssjef, krecavdelinga Helse Førde Bakgrunnsdokumentasjon: NOU 1984:30 Pleie og omsorg for alvorlig syke

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt Sørlandet sykehus

Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt Sørlandet sykehus Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt Sørlandet sykehus Selvbevisshet Reflektere over seg selv/tenke Velge verdier/etisk refleksjon Søke mening Etablere relasjoner Mennesker Guddom Humor 2 Mening Håp Tilknytning

Detaljer

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune 1.0 INNLEDNING Det er de siste årene blitt økende fokus på lindrende behandling både nasjonalt, regionalt og i kommunene. Grane og Hattfjelldal prioriterer

Detaljer

Palliasjonen grunnlag:

Palliasjonen grunnlag: SØLVI KARLSTAD NORSK PALLIATIV FORENING SVOLVÆR MARS 2012 Palliasjonen grunnlag: Palliasjonslik vi kjenner den bygger på hospicefilosofien. Denne bør være førende også i forhold til andre sårbare pasientgrupper,

Detaljer

Kreftsykepleie - videreutdanning

Kreftsykepleie - videreutdanning Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Heltid/deltid: Deltid Introduksjon Studiepoeng 60. Videreutdanning i kreftsykepleie er et deltidstudie over fire semester. Kreftsykepleier utøver

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Helsearbeiderfagetfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12 Fagdag Sundvollen amhandling alvorlig syke pasienter Onsdag 30.05.12 Markset Lia tsykepleier Sykehuset Telemark Ronny Dalene HF Lege Palliativ enhet Palliasjon i Telemark Palliativ enhet - Kompetansebase

Detaljer

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?

Detaljer

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase Prosjektpresentasjon Vest-Agder 2013-2015 Hovedmål for prosjektet DEN DØENDE BRUKER OG DENS PÅRØRENDE SKAL FÅ LIK OG KVALITETSSIKRET BEHANDLING

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Å snakke med den døende og de pårørende om døden. v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Å snakke med den døende og de pårørende om døden. v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Å snakke med den døende og de pårørende om døden v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Omsorg ved livets slutt døden? Sykehjem, sykehus, hjemme Hvor dør vi? De tre a-ene: Aktivitet Avskjed

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

Lindrende behandling

Lindrende behandling Lindrende behandling Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Marc Ahmed Geriatrisk avdeling marahm@ous-hf.no 26.04.12 Dødssted 2008 -SSB- 60 50 40 30 20 10 Sykehus Omsorgsinstitut Hjemme 0 Alle

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev juli 2013 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere

Detaljer

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere 27.03.2012. Lindrende enhet i Vågan kommune

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere 27.03.2012. Lindrende enhet i Vågan kommune Vågan Nordland Svolvær Lindrende enhet i Vågan kommune Svolvær 27.mars 2012 Anita B. Brendeford Vågan kommune Digermulen Bakgrunn Vågan kommune ca 9 500 innbyggere 75 km til lokalsykehuset. Sentrale føringer-

Detaljer

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA U Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA Målet er gode helse- og omsorgstjenester som setter pasienter,

Detaljer

«Jeg vil være datter, ikke pleier!»

«Jeg vil være datter, ikke pleier!» «Jeg vil være datter, ikke pleier!» En kvalitativ studie om mestring og utholdenhet i pårørenderollen hos yrkesaktive døtre som har hjemmeboende foreldre med demens MASTEROPPGAVE I HELSEVITENSKAP MED SPESIALISERING

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Kull 03H August 2005 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015 Hva er «Livets siste dager» Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

kommunehelsetjenesten:

kommunehelsetjenesten: Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FJ E L L R E G I O N E N Fjellregionen Utfordring: Antall yrkesaktive Antall eldre 5500 innb, 5,4%>80

Detaljer

Evaluering av studiet

Evaluering av studiet SENTER FOR OMSORGSFORSKNINGS RAPPORTSERIE NR 9/2015 Evaluering av studiet «Pårørendearbeid innen lindrende omsorg» Reidun Hov, Bente Ødegård Kjøs, Silje Sveen og Maren Sogstad Evaluering av studiet «Pårørendearbeid

Detaljer

PÅRØRENDESKOLEN ETTERSTADGATA 10 0658 OSLO PÅRØRENDESKOLEN I OSLO RESPEKT RETTFERDIGHET OMSORG

PÅRØRENDESKOLEN ETTERSTADGATA 10 0658 OSLO PÅRØRENDESKOLEN I OSLO RESPEKT RETTFERDIGHET OMSORG PÅRØRENDESKOLEN I OSLO ETTERSTADGATA 10 : 0658 OSLO PÅRØRENDESKOLEN Program HØST2009 RESPEKT RETTFERDIGHET OMSORG Kurs- kontakt og rådgivningssenter for pårørende til personer med demens. Tilbud til personer

Detaljer

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer

Hele mennesker og åpne virksomheter

Hele mennesker og åpne virksomheter Hele mennesker og åpne virksomheter om relasjonsbygging i drift av virksomheter innen helse & omsorg Øyvind Jørgensen Virksomheter i Aldring & kultur 523 årsverk ansatte, 604 frivillig og ca 4900 brukere/beboere

Detaljer

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012 Erfaringer med bruk i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012 NYHET LCP er En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende kan brukes ved alle forventede dødsfall Bakgrunn

Detaljer

Helsestudier ved Østfold fagskole. Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring

Helsestudier ved Østfold fagskole. Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Helsestudier ved Østfold fagskole Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Helsefagstudenten (Kilde - DBH fagskolestatistikk) Kvinner, 92 % i 2013 92 % er i arbeid ved siden av studiene Stor aldersspredning

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2

051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2 Høgskolen i Telemark 051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2 Alt 1) For studenter som har hatt kliniske studier i psykisk helsearbeid uke 15-23 2011 Studenten synliggjør kunnskapsbasert sykepleie Studenten

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening

St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening Dagliglivets gjøremål Støttekontakt Aktivisering- og velferdstiltak Mat og måltider Kunst og kultur Musikk, dans og drama Fysisk aktivitet Den Kulturelle

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Hva er et team? 18.03.2014. Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team?

Hva er et team? 18.03.2014. Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? 2 http://www.youtube.com/watch?v=ne6mdcdyuwy 3 Hva er et team? Ulike team En gruppe mennesker Gjensidig avhengige i arbeidsoppgaver Deler ansvar

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

First Hotel Ambassadør, Drammen

First Hotel Ambassadør, Drammen MANDAG 5. OKTOBER 2009 KL 09.00 16.00 First Hotel Ambassadør, Drammen Nok er nok - etiske retningslinjer i forhold til ernæring i livets sluttfase. Hdir har i 2009 utgitt: Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer