Referat. Tidspunkt: Høknes ungdomsskole. Møte i rådgivernettverket for Indre og Midtre Namdal

Transkript

1 Referat Møte i rådgivernettverket for Indre og Midtre Namdal Tidspunkt: Høknes ungdomsskole Til stede: Rådgivere: Håkon Holmen, Marit Aamo Aagård, Leif Tore Estil, Rune Grongstad, Elin Einvik, Roald Grongstad, Ann Jorid Resell, Jarle Holien, Geir Solbu, Johanne Guntvedt, Inge Olsen, Hege Jansen, Tove Jenssen, Håvard Strøm, Harald Berg, Ingunn Sagmo Andre: Øyvind Brandsås (rektor Høknes), Dagfinn Johansen, (prosjektleder skoleutvikling IN/ MNR), Heidi Skaret Barsøe, Lisbeth Pedersen, Hege Jansen (karriereveilednings-senter i Namsos), Gunn Bårna Langstrand (Ungt entreprenørskap), Arne Holm (Olav Duun vgs) og Anne Strøm Bjøru (Olav Duun vgs). Referent: Dagfinn Johansen Velkommen v/rektor Øyvind Brandsås Han ønsket velkommen og fortalte litt om skolen. Dagfinn Johansen, Prosjektleder skoleutvikling for Midtre og Indre Namdal Han fortalte litt om opprettelse av prosjektstillingen for skoleutvikling. Fortalte litt om de prioriterte områdene i det regionale samarbeidet, der vurdering for læring og lesing er hovedsatsningen i 2009/ Prosjektlederen vil være en støttespiller for rådgivernettverket, og vil hjelpe til med gjennomføringene av samlingene og ellers komme med innspill. Viktig at samlingene fortsatt går på omgang på skolene i IN og MNR. Nettsiden Pedagogisk treffsted Namdalen ( ) er den eksterne samarbeidsplassen på nett. Her det opprettet et eget menypunkt for rådgiversamlingene, der innkallinger, referat og andre ting kan legges ut. Prosjektlederen vil samarbeide med karrieresenteret i Namsos, først og fremst i forbindelse Utdanningsvalg, men også andre samarbeidsområder kan være aktuelle. Det siste som har skjedd i det regionale samarbeidet mellom grunnskole og vgs i MNR, er at det nå blir opprettet fagnettverk i fagene engelsk, norsk og matematikk i første omgang. Oppstart engelsk 10. november. De 2 andre nettverkene startes opp i januar/ februar. Informasjon om dette er gått ut til alle rektorer i MNR Heidi Skaret Barsøe, Lisbet Pedersen, Hege Jansen: Karrieresenter i Namsos. Lisbet Pedersen fortalte om opprettelse i Verdal og Namsos. Samarbeidsprosjekt. Målgruppe: Alle voksne og ungdom utenfor skolesystemet og hjelp til fagpersoner som jobber med karriereveiledning. Bakgrunn. Manglende helhetlig veiledningstilbud for voksne. Komplisert utdanningssystem. Oppdelt tjeneste. Lav gjennomføring i utdanningen. Behov for økt profesjonalitet styrket tjeneste. Eiere: NTFK, NAV og KS. Regionalt: kommuner, NAV, VGS, arbeidsliv mfl Namsos: Samlokalisert med NAV Namsos Prosjektleder: Lisbeth Pedersen Midtre Namdal: Heidi Skaret Barsøe og Hege Jansen (1,5 stillinger)

2 Verdal/ Levanger: Anne Grete Dahlen, Ingunn Barli og Torfinn Kvello (1, 5 stillinger) Førstelinjetjeneste: direkte rettet mot voksne Andrelinje: Karriereveiledere og andre Utvalg: Forslag om å doble ressursen til karriereveiledning i grunnskolene. Vurderes om det skal opprettes nasjonal enhet for karriereveiledning. Satsningsområder i høst: - Operativt arbeid - Få på plass organisasjonen - Kartlegge status - Nettverksbygging, forankring - Utarbeide web-sider - Kompetanseutvikling, intern og ekstern - Deltakere i lokale prosjekter Regional koordineringsgruppe: KS: Marit Moe, LO: Rune Hallstrøm, NHO: Eivind Johnsen, NAV NT: Vidar Ferstad. Heidi Skaret Barsøe presenterte seg og fortalte om sin bakgrunn. Hege Jansen: Rådgiver ved Overhalla barne- og ungdomsskole i tillegg til å jobbe i Karrieresenteret. Skal være kompetanseressurs for karriereveilederne i regionen. Fortalte om oppbygging av Karriereside på IT s Learning for OBUS. Gjennomgang hver høst med lærerne. Nytt: Utv-pakken (ny digital mappe). Spesielt for 10. trinn. Denne pakken er mer visuell enn skoletest. Elevbedrift har vært vanskelig å få til, og samarbeidet med Ungt entreprenørskap kunne vært bedre. Hun viste også systemet for utplassering på 9. trinn. Refleksjon knyttet til arbeidet som rådgiver. Vanskelig å få alle lærere til å ta ansvar. Gjennomgang av faget Utdanningsvalg hvem har ansvar? Hele skolens ansvar. Viktig at lærerne får tips om hvordan det kan jobbes i fag med utdanningsvalg. Hvordan er det mulig å få tidsressursen til å strekke til? Karrieresenteret skal bidra til å lage en modell for faget. Senteret trenger hjelp fra kommunene. Jarle: Ønskelig at karrieresenteret kan bidra i forhold til elever som er vanskelig å veilede. Lisbeth: Dette vil være mulig. Arne Holm/Anne Strøm Bjøru: Studiespesialisering hvordan selge det? Studieledere for studiespesialisering begge to. Rådgivning og rekruttering -Synkende søknadsmengde -Lavt snitt på karakterer ved inntak -Diffus identitet (hva er studieretningen egentlig?) -Vg1 2009/2010: 2 paralleller Olav Duun Hvordan markedsføres studiespesialisering i kommunene? - Færre elever gir strammere økonomi - Smalere fagtilbud Noen elever må velge andre fag enn de egentlig ønsker - Mindre fleksibilitet - Mangelfull utdanning - Skaper dårlig omdømme og en ond sirkel

3 Viktig at Namdalen har et godt studietilbud innenfor studiespesialisering. En del elever må ut av regionen for å få tatt videregående tilbud. Samspill mellom grunnskole og vgs - Studiespesialisering er ikke en videreføring av ungdomsskolen. - Valgmuligheter/ konkurranse. Flere fagområder enn på u-trinnet er det viktig å fokusere på. Karakterene har betydning for å komme inn på det fagvalget elevene primært ønsker. - Teoretisk programområde. Kreves mer av elevene enn på ungdomsskolen. De med gode arbeidsvaner klarer seg best. Elevene må få et rett bilde av hva studiespesialisering egentlig er. - Høyt faglig nivå/ fordypning Mange kommer inn på 3. valg, og dette er ofte ikke så vellykket. Viktig å fokusere på hva man bli etter videregående. Studiespes er ikke et yrke. - Muligheter etter skolegangen: høyskole/ universitet Skal du videre på høyskole/ universitet så er det studiespes som gir det beste grunnlaget (i tillegg musikk og idrettsfag). Førstegangsvitnemålet etter 3 år, er det som gjelder ved førstegangsopptak. - Viktig med kunnskaper om arbeidsmarkedet etter endt høyskole/ universitet nasjonalt og regionalt. Den artige veien fram til studiespesialisering trenger ikke å være så enkel. Spesiell studiekompetanse oppnås kun gjennom studiespesialisering. Innspill: Kunne vært en fordel hvis elever hadde vært med ut på u-skolene og fortalt u-elevene om hva studiespesialisering egentlig er. Grong gjør dette. Tar med elever på foreldre/ elevmøter. Viktig å fortelle elevene at de også må ha teorifag også på f eks musikk og idrett. En del elever får ikke tatt det språkfaget de ønsker, dette er meget synd. Kan elevbesøk være et norskprosjekt for elevene i videregående? Kan være mulighet. Fylket må vurdere om det er kun etterspørsel som skal avgjøre kapasiteten på studieretningene. Konkrete planer: - Kompass - Økt fokus på studiespesialiserring i regionen - Felles fagdager med ungdomsskolen - Fagdager på ODVS. Synliggjøre fagene i vgs - Profilering i media. Inge Olsen: Utfordringer knyttet til minoritetsspråklige elever Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Ny plan kom for 2 år siden. Skal brukes fra eleven kommer på skolen, og til vedkommende kan begynne å følge ordinær opplæring. Plan på 3 nivå for å plassere eleven best mulig. Skolen bestemmer hvordan dette skal organiseres. Europeisk standard er brukt i oppbyggingen av grunnleggende norsk. Den Globale skalaen ble gjennomgått (A til C) Hvem skal ha læreplan i grunnleggene norsk? De som skal følge vanlig læreplan må være over B1 i nivå. Det skal ikke være karakter i h t grunnleggende plan. Botid i Norge. Snitt 5 7 år i Norge for å beherske norsk.

4 Udir har laget kartleggingsmateriell for Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Veldig tidkrevende kartlegging, men den er bra. Viktig at videregående vet hvilket nivå minoritetselevene har før de starter i vgs. Bør innføres kartlegging i grunnskolene der det er aktuelt. Namsos Opplæringssenter tilbyr å hjelpe kommunene med testing før inntak i vgs 1. mars. Desember kan være et passende tidspunkt. Språkopplæring - Overflatespråk læres raskt - Tankespråk/ det kognitive tar det tid å lære. 70% av afrikanske gutter faller fra i videregående. Stort skille mellom vestlige elever og elever fra den 3. verden. Foreldrene har stor påvirkning på elevenes skolegang. Hva er viktigst, sosial eller faglig tilpasning? Vikig for framtida at de lærere seg et fag! Aktuelle spørsmål til lufting Gunn Bårna Langstrand: Ungt entreprenørskap Bra med nasjonal plan for entreprenørskap. Nettsiden for UE er bra! Opprett konto som lærer. Verdiskapning er å være til nytte for andre. Dreier seg ikke bare om å tjene penger. Selv om det er stort fokus på fag, så kan UE-programmene brukes for å støtte oppunder fagene Grundercamp: elevene finner produktløsninger i grupper på som kan følges opp f eks i elevbedrift. Klassesett i økonomi og karrierevalg: 3 økter på 90 minutter. Rollespill/ yrkesspill. Sparebank 1 er utfordret på å være veiledere på skolene. De har også fokus på tilgjengelige midler. UE har utfordret SP1 på hva de kan tilby, og tilbudet til skolene blir deretter. Lærer må være til stede i timen (et krav). Lærere kan kurses hvis flere skoler går sammen, så er dette en fordel. Gratis fra UE. UE bruker progressjonsmodell. Jobbskygging: 8. trinn 1 dag, der foreldre brukes. I 9. Skal de skygge noen de ikke kjenner så godt. I 10. Er det besøk på vgs. Se mulighetene: Se muligheter og reflektere over egne muligheter. EMINA-messen: Mars Kreativ kortstokk: Er utviklet og vil bli brukt på kreativ dag, for å aktivisere den kreative muskel - Rådgiverforum Norge ble omtalt. Her er det mulig å melde seg inn. Koster kr 450,- i året. Roald Grongstad: Utfordringer knyttet til 2. fremmedspråk. Hva er alternativet hvis en elev ikke ønsker f eks spansk i 3 år. Hva er fordypning i norsk og engelsk? Eksempel i engelsk (Otterøy): - elever fra alle 3 trinn samles til felles fordypning der elevene får selvstendige oppgaver.

5 - elevene må inn å få svar f eks fra nettsider. (Irene Haukø har jobbet med dette i mange år) Eksempel i norsk (Namdalseid): - Photo Story og internett brukes Overhalla: Elevbedrift i norsk fordypning. Høknes: Har fordypningstilbud på trinnene. Neste års samling: Grong videregående. Servering på samlingene betales av det regionale samrbeidet for skoleutvikling, og sendes fra neste samling til prosjektleder Dagfinn Johansen.