Nye veier i boligsosialt arbeid

Transkript

1 Nye veier i boligsosialt arbeid Programsamling september 2012 Hashtagg #boligsosialt Må vi tørre å tenke nye tanker for å skaffe flere egnede boliger til vanskeligstilte? Alle skal bo godt og trygt

2 Nye veier i boligsosialt arbeid? Nytenkning, samfunnsinnovasjon og tjenestedesign er hovedtemaer på denne høstens programsamling i Boligsosialt utviklingsprogram. Nytenkning er en rød tråd i programarbeidet, et begrep dere forholder dere til i deres daglige virke i kommunene. Men samfunnsinnovasjon og tjenestedesign? Kanskje for flere av dere, som for oss i Husbanken, nye begreper som vi har hørt om men som vi ikke kjenner innholdet i. Eller mulighetsrommet de kan gi. Valget av temaer på høstens samling har utfordret oss i Husbanken på å tenke nye tanker om kunnskapsutvikling i programarbeidet. Vi har forsøkt å ta pulsen på hvor dere er nå. De fleste av dere har vært gjennom omfattende prosesser for å kartlegge utfordringer lokalt og prioritere innsats i arbeidet. Svært mange av dere har erfart at det er behov for å utvikle de boligsosiale tjenestene for å møte innbyggernes forventninger og behov. Tjenestedesign dreier seg om å skape gode helhetlige opplevelser ved å sette nettopp brukeren i sentrum. Slik kan kvaliteten på tjenestene bli bedre. Innovasjon oppstår sjelden i «isolasjon». Man må «samskape» med andre for å se nye løsninger. Det kan være internt på tvers av tjenesteområder, kommunegrenser, offentlig, privat og frivillig sektor. Møreforsking fremhever i sin følgeevaluering av Boligsosialt utviklingsgprogram at vi «samskaper» for lite med andre aktører. Kan det være sånn at vi gjennom å trekke andre eksterne krefter med kan utvikle mer bærekraftige løsninger på de samfunnsutfordringene vi står overfor? På konferansen har vi valgt å invitere aktører som kan gi oss noen svar på hva som skal til for å skape innovasjon. «Må vi tørre å tenke nye tanker for å skaffe flere egnede boliger til vanskeligstilte», er inngangsspørsmålet til konferansen. Vi håper at dere gjennom disse to dagene både får ny kunnskap om hvordan nye veier kan skapes, og inspirasjon til å tørre å sette i gang. God programsamling! Guri Bergo regiondirektør

3 Hva er innovasjon? Uttrykket innovasjon kommer fra det latinske ordet «innovare» som betyr å fornye eller å lage noe nytt. En ny idé eller oppfinnelse blir ikke til en innovasjon før den er kommet til praktisk anvendelse. Den må altså nå et marked med brukere eller kunder. Dette kan skje på flere måter - ved å lansere en ny vare eller en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, en anvendelse, ved markedstilpasninger eller gjennom nye organisasjonsformer som skaper økonomiske verdier. Vi regner ofte med følgende former for innovasjon: produktinnovasjon - nye produkter eller tjenester til markedet markedsinnovasjon - nye markeder åpnes for produkter eller tjenester prosessinnovasjon- nye måter å fremstille eller distribuere produkter eller tjenester organisatorisk innovasjon - nye og smartere måter å organisere arbeidsoppgaver Innovasjon spenner altså vidt og kan både være tett knyttet til forskning og utvikling, men like gjerne til praktiske endringer på den enkelte arbeidsplass. På lang sikt er innovasjon nøkkelen til virksomheters og lands konkurranseevne og bærekraftige vekst. (

4 P R O G R A M Nytenkning, samfunnsinovasjon og tjenestedesign PROGRAM DAG september Denne dagen ønsker vi å inspirere til nytenkning og samfunnsinnovasjon gjennom spennende foredrag og workshop. kl kl kl kl kl kl kl kl kl Velkommen v/ Bård Øistensen, administrerende direktør Husbanken Innovasjon i et kultur og endringsperspektiv v/ Jens Hauglum, leder av Innovasjon i FINN.no. Slipp taket - fest grepet v/ Riche Vestby, rådgiver for innovasjon i KS. Forholdet mellom nytenkning, innovasjon og økt tilbud av boliger og tjenester v/ Duncan Maclenann, professor ved University of St. Andrews. Lunsj Sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon: Keiserens nye klær eller et paradigmeskifte? v/ Karin Gustavsen, forsker ved Telemarksforskning. Utvikling av sosialt arbeid med ungdom i NAV. Samarbeid mellom sosiale entreprenører og NAV Grünerløkka, v/ Hanne Aspelien, sosialsjef og Ailin Strømsholm, avdelingsleder i Bydel Grünerløkka, Oslo kommune. Pause Workshop med LentSareptas Pause Samfunnsentreprenørskap som verktøy for tjenesteutvikling og innovasjon v/ Hilde Dalen, rådgiver i KREM (Kreativt og mangfolding arbeidsliv). Hvordan kan Pøbelprosjektet bidra med velferdstjenester? v/ Eddi Eidsvaag, pøbelideolog i Pøbelprosjektet. Hvordan kan tjenestedesign gjøre livet litt bedre? v/ Kaja Misvær, leder i Service innovation Manager & Partner, Designit Oslo. Pause Lansering av fagrapport «Implementering av velferdsteknologi i de kommunale omsorgstjenestene» v/ Sigrun Skåland Brun, seniorrådgiver i Helsedirektoratet. kl Avslutning - vel hjem! 4

5 Mange tanker om egnet bolig PROGRAM DAG september Programsamlingens andre dag starter opp med plenumssamling fram til lunsj. Etter lunsj blir det parallellseminarer om framskaffelse av bolig og oppfølgende tjenester. kl Plenum Bygningsmeldingen (St.meld 28, ) v/ Sindre Samsing, seniorrådgiver i Kommunal- og regionaldepartementet Sosial kapital og møteplasser - betydning for helse, velferd og integrering v/ Ragnar Audunson, professor ved Høgskolen i Oslo Boligbehovsplanen for Oslo kommune, v/ Lajla Nystad, Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester i Oslo kommune. kl Lunsj kl Parallellseminar disponerte boliger Parallellseminar A: Framskaffelse av kommunalt disponerte boliger For de som er opptatt av hvordan kommunen kan planlegge og framskaffe kommunalt disponerte boliger. Parallellseminar B: Boligframskaffelse på individnivå - leie eller eie For de som er opptatt av hvordan en kan se muligheter i arbeidet med å få bosatt vanskeligstilte, enten ved å leie eller eie bolig. Parallellseminar C: Oppfølgende tjenester For de som er opptatt av gode oppfølgingstjenester i bolig, samarbeid på tvers og organiseringens betydning for oppfølgingstjenestene. Kommunen som plan-, regulerings- og bygningsmyndighet gir muligheter til å påvirke boligkostnader og økt tilfang på kommunalt disponerte boliger v/berit Nordahl, førsteamanuensis ved Institutt for landskapsplanlegging, Universitetet for miljø- og biovitenskap. Slik gjør vi det i Sandnes kommune. Planlegging med boligsosial utbyggingsprofil v/ Sidsel Haugen, seniorrådgiver i Sandnes kommune. Fra bestiller til framskaffelse, samarbeid for god måloppnåelse v/ Morten Ødegaard, fagleder i Porsgrunn kommune. Elverum kommunes strategi for investering i kommunale boliger v/ Terje Lindtveit, programleder. Noen modeller for framskaffelse av boliger og innspill til tema for senere samlinger, v/ Lars Halleraker, overarkitekt i Husbanken. Veien til egen bolig. Boligkjøpere fra Oslo og Bærum forteller om sine erfaringer. Hva vet vi, hva kan vi? Muligheter og begrensninger v/ Geir Olav Lisle, avdelingsdirektør i Husbanken. Hvilke muligheter har de boligsøkende? Eie, leie, kommunalt eller privat? Eksempler fra kommuner. Sjef i eget liv presentasjon av digitalt læringsverktøy. Verktøyet viser sammenhengen mellom inntekt, ulike økonomiske valg og fremtidig mulighet for å skaffe seg egen eid bolig v/ Edle Holt, prosjektleder i Husbanken. Innspill til tema for senere samlinger. Programmet er utarbeidet av Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Hedmark. Vedtak på oppfølgingstjenester, v/ Bodil Storm Olsen, seniorrådgiver i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Hva er god bo-oppfølging? v/ Amund Aakerholt, psykologspesialist, Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rus- og psykisk lidelse (ROP). kl Avslutning ved Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Hedmark 5

6 Foredragsholdere 26. september 2012 Karin Lindgård er assisterende regiondirektør ved Husbanken Region øst med ansvar for kontorets boligsosiale utviklingsprogram og oppfølging av Oslo kommune spesielt. Hun har også erfaring som avdelingsdirektør ved Husbankens Strategikontor og Velferdsetaten i Oslo kommune Bård Øistensen er administrerende direktør i Husbanken. Han har hatt flere sentrale roller i Husbanken, som regiondirektør ved Region øst, strategidirektør og assisterende direktør. Han har også vært leder for boligavdeling i Bolig- og eiendomsetaten i Oslo kommune. Jens Hauglum er innovasjonsleder i FINN.no. Han har mange års erfaring fra konsulentbransjen og med rådgiving i skjæringspunktet mellom forretning og teknologi. I tillegg er han styremedlem i Innovasjon Forum Norway, som han var en av initiativtagerne til. Han har sin utdannelse fra Oslo Ingeniørhøyskole, BI og Krigsskolen. Duncan Maclennan er professor ved University of St Andrews i Skottland og rektor ved School of Geography and Geosciences ved samme universitet. Han leder for tiden prosjektet «Mobilising Housing Knowledge» som har som fokus å utvikle nye ideer om sosial boligutleie. Riche Vestbye er rådgiver i KS, hvor hun jobber med å sette innovasjon på dagsorden overfor medlemmer og samarbeidspartnere. Hun er ansvarlig for strategisk utvikling og drift av Innovasjonsalliansen for kommunesektoren. Hun har bred erfaring fra kommunal sektor. Hun er utdannet sosialantropolog. Karin Gustavsen er forsker ved Telemarksforskning der hun blant annet har ledet et utredningsarbeid om sosialt entreprenørskap som ledd i innsatsen mot fattigdom i Norge. Hun er utdannet sosiolog og sosionom, og har mange års erfaring fra ulike deler av offentlig forvaltning på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå. Hanne Aspelien og Ailin Strømsholm er henholdsvis sosialsjef og avdelingsleder i Bydel Grünerløkka, begge er utdannet sosionomer med videreutdanning i systemisk samhandling/ familieterapi og ledelse. Hilde Dalen er utdannet barnevernspedagog og jobber som regnbuemaker og luftslottsartkitekt i KREM som hun selv etablerte som en brobyggerorganisasjon som utvikler og leverer samfunnsinnovasjon. KREM er en partner i kompetanseutviklingsarbeid i både offentlig og privat sektor. Eddy Eidsvaag er pøbelideolog i Pøbelprosjektet. Pøbelprosjektet jobber med å få unge som har sluttet i videregående utdanning til aktivt å ta i bruk ressursene sine ved å begynne i jobb eller studier. Pøbelprosjektet samarbeider og selger tjenester til NAV og barnevernet. Kaja Misvær er leder for tjenesteinnovasjon og partner i Designit Oslo. Hun er utdannet tjenestedesigner i Danmark og har vært med å etablere Designit Oslo, som er Norges første tverrfaglige designkontor med kompetanser innen produkt-, interaksjons-, tjeneste-, og grafisk design. Sigrun Skåland Brun er seniorrådgiver i avdeling omsorgstjenester i Helsedirektoratet. Hun har hatt medansvar for fagrapporten om velferdsteknologi. 6

7 Foredragsholdere 27. september 2012 Sindre Samsing er seniorrådgiver i Bolig- og bygningsavdelingen i Kommunal- og regionaldepartementet. Han har blant annet jobbet med St.meld. 28, «Gode bygg for eit betre samfunn» og «Framtidens byer». Han har erfaring fra Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Han har utdanning med hovedfag i geografi fra Universitetet i Bergen. Ragnar Audunson er professor ved Høyskolen i Oslo, Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag, og dr. polit. I statsvitenskap. Han har vært ansatt ved HiO siden Han er utdannet cand.polit. ved Universitet i Oslo med hovedfag i statsvitenskap. Lajla Nystad er for tiden tilknyttet Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester (EST) i Oslo kommune og har ansvaret for å utvikle boligbehovsplanen som skal legges fram i løpet av september Seminar A Berit Irene Nordahl er sosiolog fra Universitetet i Oslo og har doktorgrad i beslutningsprosesser i byutvikling fra NTNU i Trondheim. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for landskapsplanlegging, seksjon for Planlegging, eiendomsfag og jus. Hun har vært forskningssjef med ansvar for boligforskningen ved NIBR og Byggforsk. Sidsel Haugen er seniorrådgiver i Sandnes kommune, her arbeider hun med utviklingen av kommunens boligsosiale utbyggingspolitikk. Tidligere har hun jobbet som kommuneplanlegger med ulike prosjekter innenfor utbyggingspolitikk og kommuneøkonomi. Hun har også erfaring med planlegging av leteboring etter olje på norsk sokkel. Morten Ødegaard er utdannet ingeniør. Han er ansatt i Porsgrunn kommune som prosjektleder for kommunale byggeprosjekter hvor han i dag fungerer som fagleder. Han har bred yrkeserfaring fra privat entreprenørvirksomhet og offentlig forvaltning. Terje Lindtveit er programleder for boligsosialt utviklingsprogram i Elverum kommune. Han er utdannet ingeniør og har bakgrunn fra bedriftshelsetjeneste og offentlig forvaltning. Lars Halleraker er overarkitekt i Husbanken og utdannet sivilarkitekt fra Bergen arkitekthøyskole. Han har arbeidet fire år i privat praksis og ti år i Husbanken. De siste årene har han vært programkontakt for Områdeløftet som inngår i Groruddalssatsingen. Seminar B Geir Olav Lisle er avdelingsdirektør i Husbanken og utdannet i økonomi og ledelse fra Newbold College og South Bank University i England. Han har mesteparten av sin karriere arbeidet med ideelle og humanitære organisasjoner. I perioden fra 1994 til 2009 hadde han lederstilling i Røde Kors. Edle Holt er prosjektleder i Husbanken og utdannet økonom fra BI. Hun har i tillegg ett år med praktisk pedagogisk utdanning. Hun har yrkesbakgrunn fra bank og finans samt offentlig sektor. Hun har hovedsakelig jobbet med boligfremskaffelse, boligfinansiering, økonomisk rådgivning og opplæring. Seminar C Bodil Storm-Olsen er seniorrådgiver i Arbeids- og velferdsdirektoratet, med ansvar for boligsosialt arbeid. Hun er utdannet sosionom med videreutdanning i ledelse og administrasjon og boligsosialt arbeid. Hun har tidligere arbeidet innen Kriminalomsorgen i frihet og vært leder for et boligtiltak for hiv-positive. Amund Akerholt er psykologspesialist og ansatt i Nasjonal kompetansetjeneste, ruslidelse og psykisk lidelse. Han er tilknyttet Kompetansesenter rus region øst, både som prosjektleder og rådgiver. Han har halv stilling som prosjektleder ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning. 7

8 SAMFUNNSINnOVASJON For KREM er samfunnsinnovasjonen å utvikle nye strukturer i tjenesteapparatet. Strukturer som baserer seg på mål, behov, erfaringer, kompetanse og løsninger som befinner seg blant både stønadsmottakere, offentlig ansatte, forskere og næringslivet, sier Hilde Dalen i KREM. «Det er galskap å gjøre det samme om igjen og om igjen og samtidig forvente et annerledes resultat» (Einstein) 8

9 Samfunnsinnovasjon er nyutvikling av prosesser, tjenester, samarbeidsformer, metoder og modeller. Dette gjøres ved å endre bestående systemer og strukturer på områder av samfunnsmessig betydning, med mål om å forbedre det eksisterende på en bærekraftig og samfunnstjenelig måte. Husbanken møtte Hilde Dalen, som er luftslottsarkitekt, regnbuemaker og gründer av KREM (kreativt og mangfoldig arbeidsliv), og stilte henne noen spørsmål. Hvorfor er samfunnsinnovasjon viktig for stat og kommune? Hva tror du kan være gevinsten? Hvordan fungerer samfunnsinnovasjon i praksis? Flere trekk ved samfunnsutviklingen viser at velferdsstaten står overfor nye utfordringer. Økende etterspørsel etter velferdstjenester, kombinert med høye kvalitetskrav til tjenestene, møter strammere offentlige budsjetter og mangel på kvalifisert arbeidskraft. Dette, kombinert med en grynende erkjennelse av at det offentlige kanskje verken skal, eller kan løse alle velferdsoppgavene innenfor eksisterende strukturer. Nødvendige strukturer som også kan være et hinder for fleksibilitet og endring basert på erfaringer og læring som gjøres i praksisfeltet. Vi trenger å utvikle lærende organisasjoner som evner å foreta endringer basert på målgruppens behov og samfunnets mål. Det krever nye stemmer, nye aktører, nye samarbeidsformer, nye arenaer og samhandling på tvers av fag og felt. Les mer om KREM på og om sosial innovasjon på I samarbeidet mellom de ulike aktørene finnes det et mer eller mindre ubrukt potensial for å samskape nye, gode løsninger. I samarbeidet trer også læringseffektene og muligheter for endring av egen organisering fram. Gevinstene er mange, bedre, mer målrettede og kostnadseffektive tjenester. Kortere veier til arbeidsmarkedet for målgruppen, reduserte kostnader og delt ansvar er også noen av dem. «Det vi må lære før vi kan gjøre det, det lærer vi ved at vi gjør det» (Aristoteles) KREM igangsetter, samskaper, dokumenterer, formidler og deler erfaringer mellom næringsliv, offentlig forvaltning, forskning, utdanning og tjenestemottakere i den hensikt å endre uhensiktsmessige strukturer. Et eksempel er knyttet til ungdomssatsning i Bydel Grünerløkka i Oslo. Der har de hatt en workshopprosess kalt «Skjulte talenter» i samarbeid med næringslivet. Her møttes sosialstønadsmottakere og ansatte i sosialtjenesten i en workshop. Prosessen gav nye perspektiver, holdninger, kunnskap og ferdigheter på alle sider av bordet. Parallelt ble et lokalt næringsnettverk og et systematisk samarbeid med næringslivet utviklet og iverksatt. Diakonhjemmets Høyskole er i gang med utviklingen av studiet kalt Samfunnsentreprenørskap. Studiet er planlagt på masternivå og utviklingen skjer i partnerskap mellom fag og felt, teori og praksis. 9

10 Det ligger et stort potensiale for det offentlige i å utvikle mer brukervennlige tjenester. Tjenestedesign handler om å analysere brukernes behov, og omsette denne innsikten til nye kreative og effektive løsninger, som både er tilpasset systemet og den positive opplevelsen vi ønsker at brukeren skal få. De aktørene som har forstått at brukerens behov er viktig, og vil at de skal oppleve deres tjenester og produkter på tvers av flere kontaktpunkter, bruker tjenestedesign. Dette gjelder også mange offentlige aktører, sier Kaja Misvær som er tjenestedesigner i Designit. Tjenestedesign handler om å utvikle og organisere kontaktpunkter som gir brukervennlige, tilgjengelige og effektive opplevelser for kunder og ansatte, sier Kaja Misvær, tjenestedesigner i Designit. «Bottom up» med tjenestedesign Brukerundersøkelser på hjemmebane Det inngås rammeavtaler og igangsettes prosjekter hvor tjenestedesignere fasiliteter workshops med aktører for å kartlegge eksisterende brukerreiser og identifisere flaskehalser og årsaker til forsinkelser. Brukerundersøkelser gjennomføres på nye måter hvor man ikke bare sender ut spørreskjema og inviterer til fokusgrupper, men faktisk besøker brukeren og observerer hvordan vedkommende gjennomfører oppgaver og bruker tjenester i faktisk kontekst. «Tjenestedesign handler om å analysere brukernes behov, og omsette denne innsikten til nye kreative og effektive løsninger» Design av teknologiske hjelpemidler Tjenestedesign viser seg spesielt nyttig innen eldreomsorg, hvor man kan skape trygge og gode rammer for at eldre i større grad kan klare seg selv. Her brukes tjenestedesign til å skape bedre samhandling og kommunikasjon i bruken av omsorgsteknologi. Det er viktig at teknologiske hjelpemidler ikke sees som enkeltprodukter, men designes inn i en sammenheng og introduseres riktig for både personale, pasienter og pårørende, forteller Misvær. Det handler om å forstå barrierer, hva som skaper trygghet og hvordan løsningene kan møte behov på en intuitiv måte. Omsorgsteknologi skal ikke erstatte de «varme hendene». Brukt på den riktige måten kan de frigjøre tid til annen bruk av «varme hender», og gjøre det mulig for eldre å bo hjemme lenger. 10

11 anbefaler bruk av velferdsteknologi I den nylig lanserte fagrapporen «Implementering av velferdsteknologi i de kommunale omsorgstjenestene» anbefaler Helsedirektoratet norske kommuner å implementere ny velferdsteknologi. Dette skal føre til bedre tjenester. Målet er å gi brukerne mulighet til selv å klare egen hverdag ved hjelp av tekniske hjelpemidler, tilrettelegging og støtte, og på den måten fremme selvstendighet. både brukere og pårørende større trygghet gjennom bruk av teknologi for sporing og observasjon, alarmer og sensorer. brukere og pårørende mulighet til å delta i brukernettverk, og holde løpende kontakt med hverandre og med hjelpeapparatet gjennom bruk av nye sosiale medier alle parter større muligheter til å skaffe seg informasjon og motta veiledning gjennom nettbaserte programmer og nye sosiale medier. «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet. Dette kan styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne» «NOU 2011:11, Innovasjon i omsorg» tar også for seg velferdsteknologiske løsninger og peker på at dette i mange tilfeller kan forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. 11

12 «Store bofellesskap for personer med utviklingshemming» Rapporten * «Store bofellesskap for personer med utviklingshemming» viser hvordan boligsituasjonen for utviklingshemmede har utviklet seg de siste tolv årene. Den konkluerer med at store bofellesskap for personer med hjelpebehov hindrer integrering og normalisering. *Anna Kittelsaa og Jan Tøssebro: Store bofellesskap for personer med utviklingshemming. dag er idealet for så å si alle grupper med I bistandsbehov at de skal bo i vanlige boliger, i ordinære bomiljøer, ha muligheter til å leve selvstendige liv og delta i arbeids- og hverdagsliv. Dette har vært et viktig siktemål med de mange reformene i pleie- og omsorgssektoren siden 90-tallet. Mens politiske føringer gir dem rett til å bo og leve som andre, er realiteten at kommunene bygger stadig større bofellesskap og omsorgsboliger for utviklingshemmede og andre personer med hjelpebehov. Rapporten fra Kittelsaa og Tøssebro, handler om hvorvidt A store bofellesskap eller store boligkomplekser og områder med samlokalisering av boliger for personer med bistandsbehov, fører til nye former for institusjonsomsorg og etablering av omsorgsghettoer i kommunene. Dette, sammen med en rekke enkelteksempler på planlagte store bofellesskap har vakt stor politisk oppmerksomhet og bekymring. Kort oppsummert sier rapporten at: Andelen utviklingshemmede som bor i store bofellesskap har økt markant i tiden etter 2001, og det er en dominerende boform blant de som har fått ny bolig etter år Mange bofellesskap ligger i områder som er preget av omsorgsfunksjoner og institusjoner. Et økende antall bofellesskap er for flere grupper av personer med hjelpebehov. Rapporten avviser argumentet om at store bofellesskap gir mindre ensomhet og større sosiale nettverk. Argumentene om at større bofellesskap gir mer faglighet og stabilitet mener forfatterne også er høyst diskutable. Pårørende ønsker ikke store bofellesskap. Det gjelder også pårørende til de som faktisk bor slik. A Store bofellesskap er i rapporten definert som når mer enn seks leiligheter er plassert i sammen hus, eller like ved hverandre og er knyttet sammen til en enhet. 12

13 Ny rapport avdekker: leier, men drømmer om egen bolig Forskning og enkelthistorier bekrefter at å eie bolig er en god løsning for de fleste i det norske boligmarkedet. Samtidig må det være et godt tilrettelagt leiemarked tilgjengelig for å møte behovet til de som ikke har råd til å kjøpe egen bolig. en nylig publisert rapport «Man må ha en plass å I bo» retter IRIS (International Research Institute of Stavanger) søkelyset på mennesker som er vanskeligstilte i boligmarkedet. Utsagnet «man må ha en plass å bo» stammer fra en person som ble intervjuet til forskningsrapporten. Gjennom øynene til mennesker som strever i det norske boligmarkedet, spørres det om hva bolig og hjem betyr i menneskers liv. Intervjuene viser at boligdrømmen lever hos de som ikke eier. Rapporten viser også til at det private leiemarkedet ofte representerer manglende trygghet, liten stabilitet og vanskeliggjør integrering. Kommunal utleie gir gjerne større trygghet og forutsigbarhet, men kan ha problemkonsentrasjoner og oppleves som stigmatiserende. De er heller ikke tilgjengelige for alle som har behov. «Å bli norsk er å eie» Aiesha, enslig mor fra Somalia 13

14 Kanalgata 8, Illustrasjon: Sandnes kommune slik gjør de det i sandnes kommune Sandnes kommune tar i bruk lovverkets muligheter og satser på en tydelig boligsosial profil i planlegging og gjennomføring av boligbyggingen. Sandnes i Rogaland har vært en vekstkommune over mange år. Det forventes en fortsatt vekst med cirka 1200 til 1500 personer per år og boligbyggingen henger etter. Konsekvensen er som i mange andre byer, et brennhett boligmarked med høye boligpriser. Det prøver kommunen å gjøre noe med. Aktiv bruk av plan- og bygningsloven For å oppnå målene om en helhetlig by- og stedsutvikling holder kommunen oppstartsmøter før reguleringsplaner varsles. Møtene ledes av byplansjefen og faste representanter fra alle etater, kommunale tjenester og boligsosial handlingsplan. Aktiv bruk av ny plan- og bygningslov, gir viktige virkemidler for å oppnå en helhetlig by- og stedsutvikling. Regionale utviklingsmål er integrert i gjennomføringen som skjer når kommunale planer iverksettes. Forutsigbarhet og dialog mellom aktørene er en nøkkel på veien fram. Kommunen kjøper tomtearealer Gjennom Sandnes tomteselskap kjøper kommunen inn arealer, anlegger vei, vann og kloakk og selger ferdigregulerte tomter til private byggefirmaer. Firmaene konkurrerer om å få bygge på tomten, blant annet med hvor billig de kan selge de ferdige boligene. Kommunen mener selv at konkurransen fører til at boligene ligger 15 til 20 prosent under markedspris. Bruk av startlån = redusert venteliste på kommunal bolig Tjenestesjekkliste er et verktøy som registrer ulike behov for sosial infrastruktur og som får fram mulige løsninger så tidlig som mulig i planprosessen. Et sentralt mål i planen er å finne løsninger så flest mulig kan bo i egen egnet bolig. En høyt prioritert oppgave i kommunen er å benytte startlån til finansiering i de tilfeller det er mulig. Resultatet av dette er at antallet innvilgede startlån har økt og ventelisten på kommunal bolig er redusert. «dialog mellom alle aktører er nøkklen på veien fram» 14

15 Etiske dilemmaer i møtet med mennesker Når jobben din er å tilby tjenester til andre i deres eget hjem, og tjenestens art tilsier at du er der fordi det er noe verten ikke mestrer, da blir etiske dilemmaer veldig tydelige ifølge Christine Frantzen i Asker kommune. «Brukermedvirkning skjer både på systemnivå og på individnivå. Kommunene har gjort mye på systemnivået på utvikling av ordninger som serviceerklæringer, brukerundersøkelser og brukervalg. Myrvold framhever behov for mer tilpasning i relasjonen mellom tjenestemottaker og -yter, og i fagfolkenes dag-til-dag-møter med brukere og pårørende. De individuelle møtene byr ofte på de største etiske utfordringene. Kommunene må ta et ansvar for å legge til rette for at de profesjonelle hjelperne får rom til å fatte etisk gode beslutninger i ofte svært krevende situasjoner». (- Fra kronikk i Kommunal rapport 9.aug skrevet av forskningssjef Trine Myrvold ved NIBR) Christine Frantzen som nå er programleder i Asker kommuner, har jobbet som miljøarbeider i Oslo kommune og leder i oppsøkende tjeneste i Rusmiddeletaten og Bomiljøtjenesten i Sagene bydel. Hun har òg bidratt i prosjektet Min bolig mitt hjem på Diakonhjemmet sykehus Vindern DPS. Ofte må beslutninger fattes der og da i møte med brukerne og pårørende. Det kan være etisk utfordrende for den som yter tjenesten, sier Franzen. Her er noen typiske etiske dilemma vi avdekket gjennom mitt tidligere arbeid: Hjemmet er privat grunn og du er både gjest og ansatt. Det gir et likere bytteforhold enn det tradisjonelle - men dere er likevel ikke likestilt. Du har færre sanksjonsmuligheter enn ved møter på offentlig grunn - men du er ikke uten makt. Du arbeider på en uforutsigbar arena. Det gjør deg kreativ og oppmerksom - men også sårbar. Relasjonen som kombinert besøkende og kontrollør innebærer både nærhet og distanse - du blir en balansekunstner. Hva skjer med relasjonen - ditt viktigste verktøy - når faglige vurderinger foreskriver «nødvendig» booppfølging - og verten ikke er enig? Hvor ender prinsippet om brukermedvirkning i eget liv når vilkår om oppfølging gjør ditt nærvær kontrollpreget? Hvordan mestrer du balansen mellom å «blande deg opp i alt» - kontra passivitet når verten tar destruktive valg? Hva er rett, hva er galt - og i hvilke situasjoner? Når er egen kompetanse god nok til at oppfølgingen bør ta slutt eller ta en annen vending? - og hvem avgjør det? «Etikk omhandler refleksjon om hva som er godt og vondt og hva som er rett og galt. I det øyeblikk moralens innhold ikke lenger er innlysende og du ikke lenger er sikker på hva som er riktig eller galt oppstår etiske dilemma. (Knut Erik Tranøy, professor i filosofi og etikk) 15

16 deltagerliste Navn Jørgen Mauseth Woll Christine Frantzen Elisabeth Selmer Liv Elin Aalborg Margrethe S. Iversen Ragnar Os Silje Jynge Torill Stene Anne Cathrine Elde Dag Olsen Einar Kindberg Hans Kr. Lingsom Inger Alsos Raae Nina Christin Hverven Odd Hunsdal Odd Landsverk Oddbjørn Vik Tonje Gulliksrud Åshild Leirset Amanda Österlin La Mont Annie Feddersen Einar Sagbakken Hieke Elgersma Lars Bjerke Terje Lindtveit Anita Gretland Karlsen Frøydis Wroldsen Geir Lund Lisbeth Jaavall Odd Hasselgård Wenche Øiestad Arild Bækkevold Bente Nygaard Lindstad Heidi Fæste Håkon Steigum Løes Anita Wist Heidi Vifladt Ola Brenner Jordet Kjell-Ivar Pettersson Aase Gimle Holtan Arnstein Karlsen Øyvind A Grandahl Anne Brendjord Hege Boberg Nyjordet Kjell E. Vada Miguel da Luz Morten Aspeli Reidar Aas Terje Pedersen Tor Dag Strand Morten Sandvold Arne Johnsen Bente Klingenberg Birgit Langeland Elise Mikkelsen Geir Aasgaard Guri Bergo Helene Jordheim Hermund Urstad Irene Lofthus Jeanette Christensen Stilling Student Leder komite Helse og Omsorg, politisk Sosialkonsulent Seksjon rustiltak Seksjonsleder Sivilarkitekt Rådgiver Boligkoordinator Prosjektkoordinator avd. Sosialfaglige tjenester Kommuneplansjef Spesialrådgiver Fungerende rådmann Spesialkonsulent Boligkontoret Spesialrådgiver Eiendom Spesialrådgiver Utviklingsenheten Tjenesteleder Boligkontor Spesialkonsulent Masterstudent Service Design Intern Service Designer Boligkonsulent Saksbehandler boligkontoret Byggeleder Leder sosial- og omsorgsutvalget Avdelingsleder psykiatriboliger Avdelingsleder Leder av teknisk utvalg Fagutvikler, Virksomhet rus, psykiatri, bolig Rådgiver i rusfeltet Ansvarlig for boligsosialt arbeid Rådgiver i rusområdet Rådgiver Helse og omsorgssjef Utvalgsleder, Helse og Omsorg Velferd Prosjektleder utviklingsenheten Prosjektleder Prosjektleder Ass. pleie- og omsorgssjef Rådgiver Boligsosial avdeling Leder strategiavdelingen Rådgiver - Strategiavdelingen Ordfører Resultatenhetsleder Teknisk drift og anlegg Byggforvaltningen Avdelingsdirektør Seniorarkitekt Programkooridnator Regiondirektør Rådgiver Seniorrådgivet Konstituert avdelingsdirektør Virksomhet Asker kommune Asker kommune Asker kommune Asker kommune Asker kommune Asker Kommune Asker kommune Bærum kommune Bærum kommune Bærum kommune Bærum kommune Bærum kommune Bærum kommune Bærum kommune Bærum Kommune Bærum kommune Bærum kommune Bærum Kommune/NTNU Designit Designit Oslo Elverum kommune Elverum kommune Elverum kommune Elverum kommune Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune Fredrikstad Kommune Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Østfold Gjøvik kommune Gjøvik kommune Gjøvik kommune Grue kommune Halden Kommune Halden kommune Halden kommune Hamar kommune Hamar kommune Hamar kommune Hamar kommune Hamar kommune Hamar kommune Hamar kommune Hamar kommune Husbanken Region sør 16

17 Navn Katrine Fyhri Katrine M Woll Maja Flåto Margunn Brusegård Roar Sand Siri Helle Siri Sandbu Stine Lien Tanja Helen Auren Tone Haugen Per Åhrén Liv Kristensen Catrine Bangum Camilla Fjeld Cecile Campos Rune Lund Steinar Roland Ellen Dehli Ulrika von Sydow Lars Aasen Anne Karin Lien Gro Vasbotten Mariann Dannevig Ragnhild Bakken Arne Nordvi Lars Uglem Sissel Skoglunn Halvard Sand Roald Engman Tomas Carcher Else Ragni Yttredal Susanne Moen Ouff Amund Aakerholt Cecilie schnell-larsen Hilde Kraft-Fremstad Hege Farnes Hildrum Bjørn Ivar Lutnæs Marianne Myhra Heidi Sveia Ruud Camilla Lied Helge Renå Katja Johannessen Anniken Midtvik Thorstensen Kari Brunæs Elisabeth Leikanger Jon Solheim Nina Nikolaisen Nina Børresen Elisabeth Sommer Kia Haugen Baardseth Tone Fostervold Øyvind Sellevold Liselotte Flatabl Maj-Britt Vadset Rakel Hagen Rounak Rasouli Sharifullah Andarabi Kjell Olav Flatland Lars Eivind Bjørnstad Bjarte Sverresvold Bjørn Haraldsen Stilling Engasjement Prosessleder Fagdirektør Sjefarkitekt Rådgiver Prosjektleder Ass. regiondirektør Konst. leder Avdelingsleder Kommunalsjef Samfunn Rådgiver Regiondirektør Daglig leder Avdelingsleder psykisk helse/rus Formannskapsmedlem Leder tjenesteområde Tildeling Fung. programleder Boligsosialt utviklingspr. Boligsjef Boligforvalter Gruppeleder Ap Forskar Forsker Psykologspesialist /faglig rådgiver Nav leder Teamleder Avdelingsdirektør Leder Prosjektleder Boveielder Forsker Forsker Forsker Prosjektleder boligsosial plan Leder servicetorget Rådgiver Fagansvarlig bolig Prosjektmedarbeider Programkoordinator i Oslo kommune Spesialkonsulent Avdelingsdirektør Seksjonssjef Spesialkonsulent Seksjonsleder Seksjonsleder, Bolig/nærmiljø Booppfølger Konsulent Boligfremskaffer Boligfremskaffer Programleder Områdeløft Teamleder boligkontoret Avdelingssjef Virksomhet Husbanken Strategikontoret Husbanken, Strategikontoret Imdi, region Øst Kirkens BYmisjon/ByBo Kirkens Bymisjon/ByBo Kongsvinger Kommune Kongsvinger Kommune KS KS Leieboerforeningen Lillehammer kommune Lillehammer kommune Lillehammer kommune Lillehammer kommune Lørenskog kommune Lørenskog kommune Lørenskog kommune Moss kommune Moss kommune Moss kommune Møreforsking Møreforsking Nasjonal kompetansetjeneste - ROP Nav Gjøvik NAV Lørenskog NAV Oslo NAV Stange NAV Stange NAV/Nittedal Kommune NIBR NIBR NIBR Nittedal kommune Nord-Odal kommune Norsk Kommunalteknisk Forening Oppegård kommune Oslo kommune Oslo kommune EST Oslo kommune Velferdsetaten Oslo kommune Velferdsetaten Oslo kommune Velferdsetaten Oslo kommune Velferdsetaten Oslo kommune, Bydel Alna Oslo kommune, Bydel Alna Oslo kommune, Bydel Alna Oslo kommune, Bydel Alna Oslo kommune, Bydel Alna Oslo Kommune, Bydel Alna Oslo kommune, Bydel Bjerke Oslo kommune, Bydel Nordstrand Oslo Kommune, Bydel Stovner 17

18 Navn Marthe-Kari Harlem Vivian Abbi Johnsen Bård Henanger Caroline Løsåmoen Torill Lieng Mari Rusten Anne-Berit Hunsrød Nadine Hinsch Fredrik Anderson Gerd Anne Ansnes Kari Aamodt Marit Amb Olav Levernes Randi Nordbekk Roger Nilssen Caroline Ellingsen Elisabeth Simonsen Sylvia B. Johnsen Jan A. Berntsen Sissel Gjerlaugsen Steinar Haakenstad Svein Larsen Tore Hansen Aud Kristiansen Kristian Tollan Seiersten Marte Sootholtet Marit Harildstad Ole Kristian Sjøli Kristian Moe Steinar Moe Ove Rønningen Anne Winding-Sørensen Merete Grimeland Therese Byhring Kristin Myklebust Innledere Bård Øistensen Karin Lindgård Ailin Strømsholm Amund Aakerholdt Berit Nordahl Bodil Storm Olsen Duncan Maclenann Edle Holt Eddi Eidsvåg Eivind Nilsen Geir Olav Lisle Hanne Aspelien Helene Wergeland Hilde Dalen Jens Hauglum Kaja Misvær Karin Gustavsen Laila Nystad Lars Halleraker Morten Ødegård Ragnar Audunson Riche Vestby Sidsel Haugen Sigrun Skåland Brun Sindre Samsig Therese Idsøe Stilling Enhetsleder Programleder Leder Konsulent Boveileder Teamleder Fagkonsulent avd nevrohabilitering Fagkonsulent avd nevrohabilitering Prosjektleder "Bolig først" RE - leder Boligforvalter Ergoterapeut Prosjektmedarbeider "Bolig først" Boligkonsulent Servicesenteret Boligskolekoordinator Virksomhetsleder Boligskolen Rådgiver Teamleder Saksordfører Politiker Virksomhetsleder Rådgiver Prosessleder Boliginspektør i eiendomsavd. Leder for kommunale boligforetak Leder av aktivitetssenteret S 14 Daglig leder Avdelingsingeniør Teknisk tjeneste Prosjektleder og samfunnsinnovatør Prosjektleder og visuell kommunikatør Boveileder Stilling Adm. direktør Ass. Regiondirektør Enhetsleder Psykologspesialist Førsteamanuensis Professor Prosjektleder Pøbelideolog Prosessleder Avd.direktør Enhetsleder Prosessleder Grûnder Leder Leder tjenesteinnovasjon Forsker Byrådsavdeling sosiale tjenester Overarktitekt Prosjektleder Professor Rådgiver for innovasjon i KS Prosessleder Virksomhet Oslo kommune, Bydel Stovner Oslo Kommune, Bydel Stovner Oslo kommune, Bydel Østensjø Oslo kommune, Bydel Østensjø Oslo kommune, Bydel Østensjø Oslo kommune, Østensjø Tiltakssenter Oslo universitetssykehus Oslo universitetssykehus Ringsaker kommune Ringsaker kommune Ringsaker kommune Ringsaker kommune Ringsaker kommune Ringsaker kommune Ringsaker kommune SAFIR SAFIR SAFIR Sarpsborg kommune Sarpsborg kommune Sarpsborg kommune Sarpsborg kommune Sarpsborg kommune Ski kommune Ski kommune Social Innovation Camp Stange kommune Stange kommune Steinar Moe Eiendom as Steinar Moe Eiendom as Tynset kommune World Wide Narrative World Wide Narrative World Wide Narrative Ålesund kommunale eiendom KF Virksomhet Husbanken NAV Grûnerløkka, Oslo kommune ROP Nasjonalt kompetansesenter UMB Inst for landskapsplanlegging NAV University of St. Andrews Pøbelprosjektet Lent NAV Grûnerløkka, Oslo kommune Lent KREM Innovasjon i Finn Designit Oslo Telemarkforskning Oslo kommune Porsgrunn kommune Høskolen i Oslo og Akershus Kommunesektorens organisasjon Sandnes kommune Helsedirektoratet Kommunal- og regionaldepartementet Lent 18

19 19

20 For ditt nærmeste regionkontor, ring Hashtagg #boligsosialt Utgitt av, september 2012, Bildene på sidene 11, 13 og 15 er fra Alle skal bo godt og trygt