Sosialtjenestens arvesølv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sosialtjenestens arvesølv"

Transkript

1 Balansekunst i NAV Catrine Torbjørnsen Halås NAV reformen gir muligheter, ikke bare for sosialtjenestens brukere, men også for de ansatte i sosialtjenesten og for sosialt arbeid som fag. Samtidig møter jeg ofte ansatte i tjenesten som er bekymret for sosialtjenesten og fagets plass i den nye organisasjonen. Hva er det som står på spill? Hva er det vi står i fare for å miste og hva skal til for at vi skal kunne bygge videre på sosialtjenestens gode tradisjoner og kunnskap i det nye NAV? Hvordan tenker de ansatte i sosialtjenesten om seg selv i møte med den nye reformen? Er de ansatte som fulle glass, hvor noe av innholdet må ut for at noe annet skal inn? Eller er de som elastiske beholdere, som blir større når de fylles med noe nytt? Tenker vi at de som arbeider i NAV skal avlæres det gamle for å lære det nye, eller at de skal de utvikle sin kunnskap? Tenker sosialarbeiderne at vi vil miste oss selv, eller tenker vi at vi har mulighet for å utvikle oss og kanskje til og med har mulighet for å finne oss selv? Eller vil vi kanskje gjøre begge deler? Noen omtaler NAV reformen som keiserens nye klær, som gamle verdier pakket inn i nye ord. Mange sosialarbeidere hevder at reformens kompetansekrav på mange måter er samsvarende med sosialarbeiderens kompetanse, og at sosialarbeiderne allerede kan det som skal til, og at det er de andre som må lære. Ansatte i kommunene uttrykker bekymring for at det er staten som har hånden på rattet i reformarbeidet, og at styringssystemer, organisatoriske løsninger, rapporteringskrav osv. er bygd på statlige tradisjoner og arbeidsformer, på bekostning av kommunale 137

2 lokalbaserte løsninger. Andre mener at kommunene vil være så sterkt representert i de lokale NAV kontorene at sosialtjenestens og kommunens tradisjoner og arbeidsformer gjennom dette vil få en stor plass på de lokale kontorene. Mitt poeng i denne sammenheng er ikke å gi svar på hvilke perspektiver som er riktige, men å rette fokus mot at hvordan vi ser på oss selv, og hvordan vi tenker om disse spørsmålene, får konsekvenser for hvordan vi møter det nye, og våre nye kollegaer. Det får konsekvenser for om vi velger strategier for å beskytte oss selv, eller møter det nye med åpenhet og nysgjerrighet. Om vi møter de andre med nysgjerrighet eller arroganse, om vi går inn i en passiv offerrolle eller som en offensiv medskaper. Sosialtjenestens arvesølv I NAV pålegges sosialtjenesten og de statlige aktørene å utnytte hverandres ressurser og kompetanse. Gjennom en felles arbeidsmetodikk skal NAV gi individuelt tilpassede løsninger med utgangspunkt i en skjønnsmessig vurdering som er gjort sammen med brukeren, basert på vedkommendes egne behov og ressurser. Så langt, så bra. Jeg har til gode å høre noen som arbeider i tjenesten som er uenige i disse gode reformmålene. Jeg vil også påstå at NAV reformen kan bidra til å realisere noen av de grunnleggende kjerneverdiene i sosialtjenesteloven og sosialt arbeid. Hva er sosialtjenestens arvesølv? Hva er dette som ansatte er redd skal gå tapt i denne prosessen? Slik jeg har forstått det, handler dette blant annet om frykten for at systemfokuset skal true individ- og relasjonsfokuset, og at søken etter den prosedyrerettede og målbare kunnskapen skal gå på bekostning av den praktiske kunnskapen som bæres av den enkelte person og som holdes levende gjennom handling og utvikles via refleksjon mellom kollegaer. Videre er frykt for at resultatfokus skal gå på bekostning av forståelsen av arbeidsprosesser som en sirkulær og ikke- lineær 138

3 bevegelse, og at behovet for å kunne gi tydelige, uttalte og klare svar skal gå på bekostning av det usikre, ambivalente og ikke målbare. Det fryktes også at behovet for systemer og forutsigbarhet skal gå på bekostning av fleksibilitet, og at behovet for målbare og sammenliknbare standarder skal gå på bekostning av lokalbaserte løsninger og en forståelse av kontekstuell kunnskap. Videre, frykten for at system- og lojalitetskrav skal true sosialarbeidernes mulighet til å stille kritiske spørsmål til egen virksomhet og omgivelser, og derigjennom fratas et viktig virkemiddel og drivkraft for vekst og utvikling. Nå vil man kanskje kunne si at ansatte i sosialtjenesten sitter i glasshus, dersom de hevder at alle de tingene de frykter skal gå tapt, er viktige pilarer i tjenestens virke. Mange av prinsippene fremstår tidvis kun som sosialarbeidernes og tjenestens gode intensjoner, som verdibasert mål som ansatte strekker seg etter, og som vi har mange eksempler på ikke realiseres i virkeligheten. Tvert imot har vi mange eksempler på det motsatte, at brukere opplever å bli møtt av en lukket og lite fleksibel tjeneste som er lite åpen for å møte individuelle behov. På tross av dette mener jeg at bekymringene representerer viktige uttrykk for sosialtjenestens kunnskapsgrunnlag, og at det her tydeliggjøres noen utfordringer som det er verd å vie litt mer oppmerksomhet. Balansekunst mellom motsetninger De dimensjonene jeg her peker på, fremstår som spenninger som man kanskje kan påstå fremstår som tilsynelatende motsetninger. Jeg vil påstå at NAV reformen er fundert på et grunnlag som rommer begge dimensjoner og at utfordringen er nettopp å klare å forholde seg til disse motsetningene, og utnytte spennet til utvikling. Vi har vel alle erfart hvordan en utviklingsprosess kan stimuleres gjennom at man først åpner opp for kreativitet og gjennom dette får fram mange ideer. For deretter å drives fremover gjen- 139

4 nom å prioritere og å lukke igjen. Det er nettopp dynamikken i de to prosessene som skaper utvikling og fremdrift. Min påstand er at sosialtjenesten alltid har stått i dette spennet. Og at spenningene i møte med NAV reformen, kommer tydeligere frem. Det å sette ord på, se og bli bevisst utfordringene er første steg. Gjennom en slik tydeliggjøring ligger et potensiale for faglig utvikling, derigjennom kan man snu truslene til muligheter. Jeg tror at ansatte i sosialtjenesten har mye å bidra med i møte med NAV. Det finnes en utdanning av kaospiloter 1, hvor man lærer å kunne hjelpe grupper og organisasjoner til å forholde seg til og navigere i kaos og usikkerhet for så å komme styrket ut av det. I en slik prosess handler det ikke om å kontrollere kaoset, det vil ofte vise seg å være vanskelig. Dersom man motarbeider kaoset, vil en kunne komme til å bruke alle krefter på det, fremfor å utnytte kreftene og ressursene som ligger i alt det som er virvlet opp. Da jeg arbeidet i sosialtjenesten, tenkte jeg av og til at denne betegnelsen kunne passe på meg som sosialarbeider. Jeg skulle være en kaospilot som hjalp brukeren til å se og utnytte kreftene og ressurser i eget liv. Noen baller måtte kontrolleres og legges ned, men utfordringen lå i å utnytte kreftene som lå der og ikke motarbeide dem. Denne kompetansen tenker jeg er viktig i et reformarbeid som NAV er. Jeg har tidligere arbeidet med NAV reformen som rådgiver hos Fylkesmannen i Nordland. Vi har hatt et tett samarbeid med KS og NAV- Nordland. Som et ledd i arbeidet gjennomførte vi regionale samlinger for ansatte i stat og kommune med fokus på NAV etableringene. I en oppsummering fra disse møtene, beskriver vi noen av de utfordringene vi mente å se i arbeidet med å etablere NAV- kontorer i fylket. En utfordring var det vi kalte balansekunsten mellom det som ved første øyekast kan synes som tilsynelatende motsetninger, hvor vi spør oss hvordan ivareta balansen mellom ytterlighetene i NAV? Ytterpunktene beskrives blant annet som

5 balansen mellom det lokale og det sentrale, mellom å vente på avklaringer og ha driv fremover, mellom styring og åpen prosess, mellom å legge planer og gjøre endringer, mellom produksjon og utvikling og mellom å bevare og å forandre. Filosofen Knud Løgstrup (1991) har introdusert hvordan slike motsetninger kan fremstå som forenende motsetninger eller atskillende motsetninger. Forenende motsetninger, er der fenomenene får liv og energi av den spenningen som de befinner seg i til hverandre. Han beskriver som eksempel på en slik forenende motsetning begrepsparet norm og spontanitet, hvor vi trenger begge deler og de er med å gi mening og liv til hverandre. På den andre siden beskriver han som eksempel på atskillende motsetninger, begrepsparet ettergivenhet og stahet, hvor det ene driver det annet ut, og ikke skaper den dynamikken som de forenende motsetningene gjør med hverandre. Sosialarbeiderne i mindre kommuner opplever ofte at deres arbeidsformer og kunnskapsgrunnlag blir utfordret av storsamfunnets krav til profesjonalitet og systemfokus (Halås 2006, 2009). Denne erfaringen kan stå som en parallell til det vi ser i møtet mellom sosialtjenesten og NAV. Her kan Stephen Toulmins (1995) begreper gi noen nyttige perspektiver i sine beskrivelser av ulike former for modernitet. Han beskriver utviklingen i samfunnet fra den første til den andre moderniteten, hvor den første moderniteten står for den humanistiske orienteringen, hvor det muntlige, det unike, det lokale og det tidsbundne står i sentrum. Den andre moderniteten kan beskrive søken etter sannheten med stor S, etter entydighet der det skriftlige, det universelle, det allmenne og det tidløse står i sentrum. Toulmin mener at vi ved overgangen fra den første til den andre moderniteten mistet noe vesentlig. Han mener likevel ikke at vi bør forlate den andre moderniteten og gå tilbake til den første moderniteten. En rendyrket utvikling basert på ett av disse synene, vil slik han ser det være å gå baklengs inn i fremtiden. Det Toulmin foreslår er en forening av de sentrale aspektene av den første og den andre moderniteten i noe nytt han kaller den 141

6 tredje moderniteten. Slik sett blir utfordringen ikke å velge et enten eller, men sikre en utvikling som gjør oss i stand til å håndtere den komplekse vev sammensatt av å ivareta både det skriftlige og det muntlige, både det universelle og det unike, både det allmenne og det lokale og både det tidløse og det tidsbundne. Ingela Josefson (1998) gir et annet perspektiv på dette gjennom Aristoteles. Hun skriver om hvordan han var opptatt av at mennesker skal utvikle dygder, både intellektuelle og moralske dygder, og at det å duge handler om å finne en god balansegang mellom hva som kan anses å være for mye og for lite i ulike situasjoner (Artistoteles 1999). På samme måte blir det i møte med NAV ikke et snakk om å velge det ene eller annet ståsted, men å se på dette som motsetninger som utfyller hverandre og gir mening for hverandre, og som kan skape utvikling og fornying. Det handler om en beredskap for å identifisere, tolerere og utnytte disse spenningene. Erfaringsbasert og praktisk kunnskap på spill NAVs arbeid er basert på ulike former for kunnskap. En grov inndeling som kan være nyttig i denne sammenheng, er å dele den inn i den formelle, prosedyrebaserte kunnskapen og den erfaringsbaserte, praktiske kunnskapen. Den formelle og prosedyrebaserte kunnskapen er viet mye oppmerksomhet i NAV, og det er utviklet en rekke prosedyrer, beskrivelser og systemer som ivaretar denne. Denne formen for kunnskap fremstår på mange måter som sterk, hvor dens skriftlige form, gjennom rapporterings- og målesystemer bidrar til å gi den legitimitet og kraft. Jeg tror at sosialtjenesten her har mulighet for å tilføres en viktig dimensjon gjennom den systematikk og sikkerhetsnett slike systemer kan representere, dersom de praktiseres på en klok måte. Slik jeg ser det, er det den fortrolige og praktiske kunnskapen som står på spill i reformen; en kunnskap jeg her vil vie litt mer 142

7 oppmerksomhet. Kunnskapen kommer til uttrykk i møtet mellom bruker og utøver, og bæres av enkeltindivider. Den kan utvikles i dialog og refleksjon mellom fagfolk som utgjør det vi kan kalle praksisfelleskap og i møte med brukere, samarbeidspartnere og andre aktører i lokalsamfunnet. Denne formen for kunnskap uttrykkes altså først og fremst i handling. Den bæres og deles av individer, og kan i mindre grad uttrykkes og bæres av systemer. Det vi kan gjøre er å utvikle strukturer og systemer som sikrer at denne kunnskapen kommer til uttrykk, utvikles og anvendes, slik sosialtjenesten erfarte gjennom utviklingsprogrammet Kunnskap og Brubygging. Det viktigste tiltaket viste seg å bli faglige fora, hvor ansatte møttes for å lære av hverandre gjennom å dele erfaringer og reflektere over disse i lys av andres erfaringer og i en større sammenheng (Skaftun mfl. 2002). Noe av sosialtjenestens utfordring har vært at dens praksis har vært dels taus, overlevert muntlig fra generasjon til generasjon gjennom eksempler, møter og i veiledning. En praksis hvor det handler om å vurdere komplekse enkeltsituasjoner og behov opp mot faglige mål og standarder og hvor det ofte kan være vanskelig å sette konkret ord på hva som ble styrende for utfallet. Allan Janik (1996) skriver om hvordan den praktiske kunnskapen viser seg i form av dømmekraft i konkrete situasjoner hvor vi selv skaper helheter for forståelse, basert på en rekke tidligere erfaringer fra liknende situasjoner. Dømmekraften eller evne til å gjøre viktige distinksjoner er således kunnskapens form. Gjennom den praktiske kunnskapen utvikles evne til å bedømme det særegne i situasjoner som er likeartede, men ikke identiske, og å se likheter i det som tilsynelatende er ulikt. Det er således situasjonen som i motsetning til den teoretiske kunnskapens fakta, som er den betydningsbærende enhet for forståelsen. På bakgrunn av den forståelse som utvikles, blir vi i stand til å bedømme en situasjon umiddelbart når den oppstår. Evnen til konsekvent å gjøre slike koblinger, er innsikt som også kan beskrives som det Aristoteles (1999) beskriver som phronesis, eller praktisk klokskap. 143

8 Gjennom prosessen i de faglige foraene, med å beskrive og dele erfaringer ble den enkeltes fortrolige, dels tause kunnskap satt ord på og uttalt. Gjennom å sette ord på erfaringene kunne kunnskapen deles, og underlegges en kritisk refleksjon, og derigjennom utvikles (Stolanowski 2000, Halås 2002). Gjennom NAV reformen er det gjort en formidabel jobb, hvor man har forsøkt å hente ut denne erfaringsbaserte kunnskapen, og bruke denne som grunnlag for de prinsippdokumenter og prosedyrer som er utviklet. Man har søkt å bygge på både sosialtjenesten og de statlige tjenestenes erfaringer og kunnskapsgrunnlag, og å innarbeide dette i sentrale NAV dokument. Samtidig er det et dilemma at store deler av kunnskapen er personlig, erfaringsbasert og dels taus i sitt vesen. På tross av den store jobben NAV har gjort for å bygge en plattform, basert på erfaringer, vil jeg påstå at vesentlige deler av kunnskapen ikke lar seg fange eller beskrive i en form som er overførbar og målbar. Kunnskap fremstår gjennom dette som noe dynamisk, som må nyskapes i møte med nye situasjoner, og ikke som noe statisk som lar seg fange i prosedyrer. Denne kunnskapen bæres av yrkesutøveren og vises først og fremst i den praktiske yrkesutøvelsen, i motsetning til å tenke at den finnes i bøkene/reglene og vises gjennom dokumentasjon. Den uttrykkes via fortellinger og eksempler i større grad enn gjennom begreper og teorier. Den er kontekstuelt betinget, og må ta utgangspunkt i lokale forutsetninger og behov. Videre har den et preg av usikkerhet over seg. Vi kan aldri vite om det vi gjør er rett. Men det er gjennom åpenheten, dialogen og refleksjonen mellom ulike berørte partene at de gode løsningene og svarene ligger. For å ivareta og utvikle denne kunnskapen som her står på spill, må vi i tillegg til å utvikle systemer i form av prosedyrer og kunnskapsbaser, også utvikle både sinn og systemer for læring. 144

9 NAVifisering Under reformarbeidet har jeg reagerte på hvor fort begreper som beskriver vår praksis har endret seg, og fremstått som dels fremmed for meg som sosialarbeider. Man kan kanskje si at fagspråket er underlagt det man kan kalle en NAVifisering. I arbeidet med å utvikle en felles plattform, har man i reformarbeidet utformet en rekke modeller, hvor en dels bygger på begreper og ord som de ulike tjenestene benytter i dag, og dels har utviklet eller tatt inn nye begreper eller ord. Et felles språk ansees som viktig for å etablere en ny felles praksis. Er de nye ordene og modellene kun et gode, eller står vi i fare for å miste noe vesentlig? Hva står vi i fare for å miste om vi ikke får et nytt felles språk? Står vi i fare for å miste noe? Kan vi gå rett inn i, og så å si ikle oss nye begreper, og gjennom disse fremstå som nye medarbeidere? Hva skjer med oss når vi tar bort språket vårt, og bytter ut gamle ord med nye ord. Er ordene vi bruker på vår praksis likegyldig? Hva kommer først? Ordene vi bruker eller handlingene? På mange måter tror jeg at dette en riktig bevegelse i et fremtidsperspektiv. NAV er fremtidens sosialtjeneste, og jeg tror at det å utvikle et felles språk, vil være avgjørende for å lykkes fremover. Hvis vi for eksempel ser på den arbeidsmodellen som er definert som arbeidsprosess i NAV (NAV rapport 2008), ser jeg at denne har svært mange likhetstrekk med arbeidsprosessen i sosialt arbeid. Men at det er gjort grep som kan bidra til et flerfaglig perspektiv, og gir noen felles knagger å arbeide etter og reflektere over prosesser og resultater. Nye begreper kan også virke slik at de åpner opp og viser nye muligheter. Her kan et eksempel være inkluderende arbeidsliv, som jeg tenker kan bidra med nye perspektiver og muligens en fornyelse av samfunnsarbeid. Men jeg tillater meg likevel å stille spørsmål ved om vi går for fort frem? La oss rette oppmerksomhet mot koblingen mellom 145

10 erfaring og språk. Jeg har tidligere vært inne på at jeg mener at det er den erfaringsbaserte og praktiske kunnskapen som i størst grad står på spill. Et perspektiv på praktisk kunnskap innebærer at den kan være vanskelig å sette ord på, og dels kun kan komme til uttrykk gjennom handling, og derigjennom kan betraktes som taus kunnskap. I lys av denne forståelsen, vil det å mestre handle om å kunne begrepene i sin praksis, hvor begrepene og ordene vi bruker ikke fullt ut kan beskrive vår handling, men kan vises gjennom praktisk handling. Her kan vi få hjelp av Wittgensteins (1997) beskrivelser av at det er praksis som gir ordene deres mening, og at dette innebærer at vi må betrakte selve utøvelsen av en gitt praksis som en integrert del av begrepets uttrykk. Vi må se på hvordan et begrep brukes for å kunne forstå det. Kriteriet på at man har ervervet et visst begrep, blir da at man betraktes som en kompetent utøver av det etablerte handlingssettet som innbefatter begrepet. Det er i utøvelsen eller praksis som vår forståelse viser seg. Kjell Johannesen (2001) beskriver hvordan det å lære seg å beherske et språk innebærer å lære seg å beherske et ufattelig stort repertoar av situasjoner, hvor språket inngår på mange ulike men alltid ufremkommelige vis. Det innebærer med andre ord at man lærer seg å beherske den menneskelige virkelighet i all sin kompleksitet. Som han skriver Man må lære seg å forholde seg til den på de etablerte måtene, reagere på den, beskrive den, inngripe i den, reflektere over den, utforske den, få fotfeste i den og bli fortrolig med den. Det er altså en nær kobling mellom handling, erfaring og de ordene vi bruker, vevd sammen på en kompleks måte. Det ligger slik sett en enorm kunnskapskraft i koblingen mellom ordene og erfaringene. Ved å ta bort ordene og tenke at de kan erstattes av nye, og gjennom dette tre inn i en ny praksis, uten å gi tid til en transformeringsprosess hos den enkelte, står vi i fare for å påføre de ansatte en følelse av kunnskapsløshet som nettopp er det motsatte av det en ønsker. Noen av deltakerne i arbeidsgruppene som har vært med å utvikle den nye NAV plattformen, har utrykt at de har opplevd dette 146

11 som både utfordrende og givende. Gjennom arbeidet har de deltatt i en prosess, hvor de har satt ord på og utforsket egne erfaringer og kunnskapsgrunnlag, lyttet til andre, reflektert og arbeidet frem en ny felles plattform. Den store utfordringen er slik jeg ser det å få til de gode intensjonene NAV har om å få til gode lokale prosesser, hvor det fortsatt er åpenhet for at det også her kan vokse frem nye erfaringer og begreper som kan være med å forme fremtidens NAV tjeneste. Dette fordrer at man legger til rette for møteplasser og dialoger mellom de ulike aktørene, preget av åpenhet og nysgjerrighet, og hvor man setter seg selv på og i spill. Gjennom dette ser jeg en fantastisk mulighet for å nå de ambisiøse målene en har satt seg, og skape et verdifullt innhold og ny praksis bak de nye ordene. For å frigjøre denne kunnskapen, må de som arbeider i NAV inviteres til å være med å oppdage og skape den nye praksisen. En slik tilnærming vil kunne virke myndiggjørende, motiverende og vil kunne virke frigjørende på kunnskapen som er der. Men her som på andre områder, handler kanskje også dette om evnen til balansekunst, mellom det skapende og samlende. Litteraturliste Aristoteles (1999). Den nikomanske etikk. Oslo: Bokklubben dagens bøker. Oslo Halås, Catrine Torbjørnsen (2002) Hva må til for at faglig forum skal fungere som et læringsverksted. I Asgeir Solstad (red) Veiledning en del av jobben. Bodø: HBO- rapport 17/2002. Halås, Catrine Torbjørnsen (2006). Med nærhet som styrke. Fagutvikling med og om sosialarbeiderpraksiser i små kommuner. Hovedfagsoppgave ved Høgskolen i Bodø. Halås, Catrine (2009) Med nærhet som styrke. I Grønningsæter, A. (red) Sosial arbeid. Tilbakeblikk- utfordringer visjoner. Jubileumstidsskrift Norsk Sosionomformbund 50 år) Utgitt av Fellesorganisasjonen. 147

12 Janik, Allan (1996). Kunnskapsbegreppet i praktisk filosofi. Stockholm: Symposion Johannesen, Kjell. (2001). Tradisjoner og skoler i moderne vitenskapsfilosofi. Bergen: Fagbokforlaget Josefson, Ingela (1998). Läkarens yrkeskunnande. Stockholm: Studentlitteratur Løgstrup, Knud. (1991). Norm og spontanitet. København: Gyldendal NAV rapport (2008). Kompetanse i NAV-kontoret - Overordnede prinsipper og føringer. Versjon 2.0 Skaftun, J.E med flere (2002). Kompetanseheving i et lukket fagfelt? Sluttrapport i evalueringen av Kunnskap og Brobygging. Rogalandsforskning Rapport 2002/097 Stolanowski, Per Arne (2000). Faglig forum i teori og praksis. Oslo: Kommuneforlaget Toulmin, Stephen (1995). Kosmopolis. Stockholm: Ordfront. Wittgenstein, Ludwig, (1997). Filosofiske undersøkelser. Oslo: Pax forlag A/S

Med nærhet som styrke

Med nærhet som styrke Catrine Torbjørnsen Halås Sosionom, cand.polit., doktorgradsstipendiat Senter for praktisk kunnskap, ved Høgskolen i Bodø E-post: catrine.halas@hibo.no Med nærhet som styrke Sosialt arbeid i små kommuner

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann www.ks.no/etikk-kommune 2 Hvorfor bør etisk refleksjon helst ha en LEDER som er tydelig og har gode kommunikasjonsferdigheter? 3

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1 VERDI-DOKUMENT Malm 2013 1 Visjon Jekta AS har som visjon for sin virksomhet: Gi folk muligheter I dette legger vi at alle hos oss skal bidra, slik at hver enkelt som kommer til oss skal få muligheter

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

MU-samtaler med mening en vitalisering

MU-samtaler med mening en vitalisering MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens

Detaljer

Studieplan. Coaching del 3

Studieplan. Coaching del 3 Studieplan Coaching del 3 Fokus på coaching av kreativitet, entrepenørskap og innovasjon i organisasjoner. 30 studiepoeng 2 1. Innledning Dette studiet fokuserer på kreativitet, entrepenørskap og innovasjon.

Detaljer

Forsvarets Lederutviklingsprogram (LUPRO)

Forsvarets Lederutviklingsprogram (LUPRO) Avdelingsbetegnelse Forsvarets personelltjenester for driftsenhet som kan ha to linjer Forsvarets Lederutviklingsprogram (LUPRO) Bjarte M Solberg Major/Cand.Polit Forsvarets personelltjenester Forfatter

Detaljer

Etikk for arbeidslivet

Etikk for arbeidslivet Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal

Detaljer

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder?

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Internkonsulenter skal ha funksjon som prosessveiledere overfor linjen i forbindelse med gjennonføring av arbeidspolitiske verksted. Bakgrunn Den nye arbeidsgiverpolitikken

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling «Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Etisk refleksjon Marie Aakre

Etisk refleksjon Marie Aakre Marie Aakre Hvordan forløse og vedlikeholde etisk refleksjon i en travel hverdag? Hvordan bygger vi en reflekterende hverdagskultur? Hvordan videreutvikler vi praktisk klokskap og personlig dømmekraft?

Detaljer

MANIFESTASJON 2013. Senior Programleder Steinar Gynnild Faveo Prosjektledelse AS

MANIFESTASJON 2013. Senior Programleder Steinar Gynnild Faveo Prosjektledelse AS MANIFESTASJON 2013 Senior Programleder Steinar Gynnild Faveo Prosjektledelse AS Observasjon av effekter av ledelse og kultur, kommunikasjon og konflikter i bygge- og anleggsbransjen Om det å observere

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Hvordan styrke etisk kompetanse? Oppstartkonferanse, 21.-22. april 2009 Tom Eide Diakonhjemmet Høgskole Hva kan vi gjøre? Etikkhåndboka en rekke metoder,

Detaljer

Hvordan utvikle seg til en effektiv ledergruppe? Førsteamanuensis Henning Bang, PhD Psykologisk institutt, UiO henning.bang@psykologi.uio.

Hvordan utvikle seg til en effektiv ledergruppe? Førsteamanuensis Henning Bang, PhD Psykologisk institutt, UiO henning.bang@psykologi.uio. Hvordan utvikle seg til en effektiv ledergruppe? Førsteamanuensis Henning Bang, PhD Psykologisk institutt, UiO henning.bang@psykologi.uio.no 1 Utgangspunkt Det er utfordrende å få en ledergruppe til å

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Forord. Göteborg, Oslo og Stockholm mai 2008. Stefan Tengblad, Christer Ackerman, Freddy Hällstén, Johan Velten

Forord. Göteborg, Oslo og Stockholm mai 2008. Stefan Tengblad, Christer Ackerman, Freddy Hällstén, Johan Velten Forord Vi er en gruppe forfattere som fra forskjellig utgangspunkt har arbeidet med temaet medarbeiderskap. To av oss, Stefan og Freddy, forsker på medarbeiderskap som fenomen, mens Christer og Johan arbeider

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Medarbeiderskap. Kunnskap som kapitalform 05.09.2014. Hvorfor trenger vi Medarbeiderskap? Velkommen

Medarbeiderskap. Kunnskap som kapitalform 05.09.2014. Hvorfor trenger vi Medarbeiderskap? Velkommen Medarbeiderskap Velkommen Medarbeiderskap eies av KS og leveres av KS-Konsulent as Hvorfor trenger vi Medarbeiderskap? 1. Kommunen er en kompleks kunnskapsorganisasjon som ikke kan ledes i detalj ovenfra

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng

Studieplan Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng Side 1/9 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Bibliotekmøtet i Nordland, 2 juni, Rica Hotell Bodø. «Medarbeiderskap og lederskap hvorfor ledelse er for viktig til kun å overlate ledere»

Bibliotekmøtet i Nordland, 2 juni, Rica Hotell Bodø. «Medarbeiderskap og lederskap hvorfor ledelse er for viktig til kun å overlate ledere» Bibliotekmøtet i Nordland, 2 juni, Rica Hotell Bodø «Medarbeiderskap og lederskap hvorfor ledelse er for viktig til kun å overlate ledere» Viktige fokusområder for god ledelse Resultatfokus Hvor er vi,

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale 22.01.15 MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer bevisst på hvordan MI kan

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Veilederens e*ske fordring

Veilederens e*ske fordring Veilederens e*ske fordring 1. 2. 3. 4. 5. 6. E%kk i lederutvikling og veiledning Jakten på dømmekra9 Verdier og normer Mine modige møter Mi? moralsk stress Hvis jeg skal vare lenge MAa INNSIKT 18-04-15

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Menons Paradoks Menon spør: Og på hvilken måte, Sokrates, skal du undersøke det som du overhodet ikke vet hva er Utdyp spørsmålet, forklar hvorfor det er viktig og redegjør

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC)

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil) og examen facultatum

Detaljer

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder -

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder - Introduksjon til boken Endringsledelse. Bli en bærekraftig endringsleder Om forfatter og boken Randi Næss har lang erfaring som leder i store nasjonale, nordiske og internasjonale selskaper. Randi har

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Fagutvikling som kulturarbeid

Fagutvikling som kulturarbeid Fagutvikling som kulturarbeid Vedlikehold av kompetanse betyr at ønskede ferdigheter, kunnskap og forståelser opprettholdes i en slik grad at de har den ønskede plassen i avdelingens praktiske hverdag.

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag STIKLESTAD DEN 15.10.15 Et forsøk på Hverdagsinnovasjon En modell som er noe nytt, men fortsatt usikker på om den er nyttig. Den er i allefall ikke nyttiggjort.

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Fornying og styrking av NF

Fornying og styrking av NF Til lokallagsleder i NF og evt. andre NF tillitsvalgte Vær snill å kopiere til: rektor/ledelse leder i personalråd, lærerråd eller tilsvarende organ Distriktslag av NF Programnemnda 26.04.2012 Vår ref.:

Detaljer

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Av Kristin Aase Energi Norges HR-konferanse 2.februar 2012 Bruksverdi Individ Forstå seg selv og andres sterke sider

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

konsekvenser for miljøterapien

konsekvenser for miljøterapien Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Læringsmål i muntlige ferdigheter

Læringsmål i muntlige ferdigheter Læringsmål i muntlige ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Begrepet Ledelse og Lederrollen Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper

Detaljer

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11 Studieforbund læring for livet Evaluering på systemnivå - Kvalitet i grensen mellom frivillighet og kontroll Den norske regjeringen ønsket en offentlig utredning

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Læring om samhandling om. Etikk-kompetanse

Læring om samhandling om. Etikk-kompetanse Læring om samhandling om Etikk-kompetanse Verdighet og hverdagskultur arbeidsglede og moralsk praksis De modige møter i arbeidshverdagen Anvendt etikk / kommunikativ etikk Hva er det som gjør møtet til

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune

Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune HiNesna 13.11.09 FUTIL Fra undervisning til læring Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune SKOLENE I SAMARBEID Ytteren skole: 280 elever 26 lærere 11 assistenter 3 i administrasjon

Detaljer

Nordland Idrettskrets DL-samling 25. sept 2015. Konflikthåndtering. Tor-Anders Hanssen, generalsekretær

Nordland Idrettskrets DL-samling 25. sept 2015. Konflikthåndtering. Tor-Anders Hanssen, generalsekretær Nordland Idrettskrets DL-samling 25. sept 2015 Konflikthåndtering Tor-Anders Hanssen, generalsekretær Sigmund Freud: Blomster er beroligende å se på. De har verken følelser eller konflikter Forventningsavklaring:

Detaljer

Institutt for dynamisk ledelse og organisasjonsutvikling INVITASJON. Ledelse av prosesser. Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium

Institutt for dynamisk ledelse og organisasjonsutvikling INVITASJON. Ledelse av prosesser. Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium Institutt for dynamisk ledelse og organisasjonsutvikling INVITASJON Ledelse av prosesser Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium UTVIKLING TRENING - STUDIUM Lederskap AS og Høgskolen

Detaljer

Den motiverende samtalen

Den motiverende samtalen Motiverende samtale 2014 v/kristin P Faxvaag og Tone Husby Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabiliteringverende samtalen et verktøy i hverdagsrehabilitering. MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester KS oppstartkonferanse for pulje 4 Gardermoen, 1. og 2. juni 2010 Tom Eide og Einar Aadland Diakonhjemmet

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

Øvre Eiker, 07. april 2011

Øvre Eiker, 07. april 2011 Øvre Eiker, 07. april 2011 1 Ledelsesutfordringer, ledelse og ledererfaringer - noen ord om egen erfaringsbase Ledelsesprinsipper Hvordan mener jeg man lykkes som leder Er helse og omsorg spesielt eller?

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

Digital kompetanse. i barnehagen

Digital kompetanse. i barnehagen Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Oslo, Ullevål Thon Hotell 3.november 2015 Leni Klakegg www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etiskkompetanseheving/ Hva er refleksjon Teori og praksis er ikke

Detaljer