Sosialtjenestens arvesølv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sosialtjenestens arvesølv"

Transkript

1 Balansekunst i NAV Catrine Torbjørnsen Halås NAV reformen gir muligheter, ikke bare for sosialtjenestens brukere, men også for de ansatte i sosialtjenesten og for sosialt arbeid som fag. Samtidig møter jeg ofte ansatte i tjenesten som er bekymret for sosialtjenesten og fagets plass i den nye organisasjonen. Hva er det som står på spill? Hva er det vi står i fare for å miste og hva skal til for at vi skal kunne bygge videre på sosialtjenestens gode tradisjoner og kunnskap i det nye NAV? Hvordan tenker de ansatte i sosialtjenesten om seg selv i møte med den nye reformen? Er de ansatte som fulle glass, hvor noe av innholdet må ut for at noe annet skal inn? Eller er de som elastiske beholdere, som blir større når de fylles med noe nytt? Tenker vi at de som arbeider i NAV skal avlæres det gamle for å lære det nye, eller at de skal de utvikle sin kunnskap? Tenker sosialarbeiderne at vi vil miste oss selv, eller tenker vi at vi har mulighet for å utvikle oss og kanskje til og med har mulighet for å finne oss selv? Eller vil vi kanskje gjøre begge deler? Noen omtaler NAV reformen som keiserens nye klær, som gamle verdier pakket inn i nye ord. Mange sosialarbeidere hevder at reformens kompetansekrav på mange måter er samsvarende med sosialarbeiderens kompetanse, og at sosialarbeiderne allerede kan det som skal til, og at det er de andre som må lære. Ansatte i kommunene uttrykker bekymring for at det er staten som har hånden på rattet i reformarbeidet, og at styringssystemer, organisatoriske løsninger, rapporteringskrav osv. er bygd på statlige tradisjoner og arbeidsformer, på bekostning av kommunale 137

2 lokalbaserte løsninger. Andre mener at kommunene vil være så sterkt representert i de lokale NAV kontorene at sosialtjenestens og kommunens tradisjoner og arbeidsformer gjennom dette vil få en stor plass på de lokale kontorene. Mitt poeng i denne sammenheng er ikke å gi svar på hvilke perspektiver som er riktige, men å rette fokus mot at hvordan vi ser på oss selv, og hvordan vi tenker om disse spørsmålene, får konsekvenser for hvordan vi møter det nye, og våre nye kollegaer. Det får konsekvenser for om vi velger strategier for å beskytte oss selv, eller møter det nye med åpenhet og nysgjerrighet. Om vi møter de andre med nysgjerrighet eller arroganse, om vi går inn i en passiv offerrolle eller som en offensiv medskaper. Sosialtjenestens arvesølv I NAV pålegges sosialtjenesten og de statlige aktørene å utnytte hverandres ressurser og kompetanse. Gjennom en felles arbeidsmetodikk skal NAV gi individuelt tilpassede løsninger med utgangspunkt i en skjønnsmessig vurdering som er gjort sammen med brukeren, basert på vedkommendes egne behov og ressurser. Så langt, så bra. Jeg har til gode å høre noen som arbeider i tjenesten som er uenige i disse gode reformmålene. Jeg vil også påstå at NAV reformen kan bidra til å realisere noen av de grunnleggende kjerneverdiene i sosialtjenesteloven og sosialt arbeid. Hva er sosialtjenestens arvesølv? Hva er dette som ansatte er redd skal gå tapt i denne prosessen? Slik jeg har forstått det, handler dette blant annet om frykten for at systemfokuset skal true individ- og relasjonsfokuset, og at søken etter den prosedyrerettede og målbare kunnskapen skal gå på bekostning av den praktiske kunnskapen som bæres av den enkelte person og som holdes levende gjennom handling og utvikles via refleksjon mellom kollegaer. Videre er frykt for at resultatfokus skal gå på bekostning av forståelsen av arbeidsprosesser som en sirkulær og ikke- lineær 138

3 bevegelse, og at behovet for å kunne gi tydelige, uttalte og klare svar skal gå på bekostning av det usikre, ambivalente og ikke målbare. Det fryktes også at behovet for systemer og forutsigbarhet skal gå på bekostning av fleksibilitet, og at behovet for målbare og sammenliknbare standarder skal gå på bekostning av lokalbaserte løsninger og en forståelse av kontekstuell kunnskap. Videre, frykten for at system- og lojalitetskrav skal true sosialarbeidernes mulighet til å stille kritiske spørsmål til egen virksomhet og omgivelser, og derigjennom fratas et viktig virkemiddel og drivkraft for vekst og utvikling. Nå vil man kanskje kunne si at ansatte i sosialtjenesten sitter i glasshus, dersom de hevder at alle de tingene de frykter skal gå tapt, er viktige pilarer i tjenestens virke. Mange av prinsippene fremstår tidvis kun som sosialarbeidernes og tjenestens gode intensjoner, som verdibasert mål som ansatte strekker seg etter, og som vi har mange eksempler på ikke realiseres i virkeligheten. Tvert imot har vi mange eksempler på det motsatte, at brukere opplever å bli møtt av en lukket og lite fleksibel tjeneste som er lite åpen for å møte individuelle behov. På tross av dette mener jeg at bekymringene representerer viktige uttrykk for sosialtjenestens kunnskapsgrunnlag, og at det her tydeliggjøres noen utfordringer som det er verd å vie litt mer oppmerksomhet. Balansekunst mellom motsetninger De dimensjonene jeg her peker på, fremstår som spenninger som man kanskje kan påstå fremstår som tilsynelatende motsetninger. Jeg vil påstå at NAV reformen er fundert på et grunnlag som rommer begge dimensjoner og at utfordringen er nettopp å klare å forholde seg til disse motsetningene, og utnytte spennet til utvikling. Vi har vel alle erfart hvordan en utviklingsprosess kan stimuleres gjennom at man først åpner opp for kreativitet og gjennom dette får fram mange ideer. For deretter å drives fremover gjen- 139

4 nom å prioritere og å lukke igjen. Det er nettopp dynamikken i de to prosessene som skaper utvikling og fremdrift. Min påstand er at sosialtjenesten alltid har stått i dette spennet. Og at spenningene i møte med NAV reformen, kommer tydeligere frem. Det å sette ord på, se og bli bevisst utfordringene er første steg. Gjennom en slik tydeliggjøring ligger et potensiale for faglig utvikling, derigjennom kan man snu truslene til muligheter. Jeg tror at ansatte i sosialtjenesten har mye å bidra med i møte med NAV. Det finnes en utdanning av kaospiloter 1, hvor man lærer å kunne hjelpe grupper og organisasjoner til å forholde seg til og navigere i kaos og usikkerhet for så å komme styrket ut av det. I en slik prosess handler det ikke om å kontrollere kaoset, det vil ofte vise seg å være vanskelig. Dersom man motarbeider kaoset, vil en kunne komme til å bruke alle krefter på det, fremfor å utnytte kreftene og ressursene som ligger i alt det som er virvlet opp. Da jeg arbeidet i sosialtjenesten, tenkte jeg av og til at denne betegnelsen kunne passe på meg som sosialarbeider. Jeg skulle være en kaospilot som hjalp brukeren til å se og utnytte kreftene og ressurser i eget liv. Noen baller måtte kontrolleres og legges ned, men utfordringen lå i å utnytte kreftene som lå der og ikke motarbeide dem. Denne kompetansen tenker jeg er viktig i et reformarbeid som NAV er. Jeg har tidligere arbeidet med NAV reformen som rådgiver hos Fylkesmannen i Nordland. Vi har hatt et tett samarbeid med KS og NAV- Nordland. Som et ledd i arbeidet gjennomførte vi regionale samlinger for ansatte i stat og kommune med fokus på NAV etableringene. I en oppsummering fra disse møtene, beskriver vi noen av de utfordringene vi mente å se i arbeidet med å etablere NAV- kontorer i fylket. En utfordring var det vi kalte balansekunsten mellom det som ved første øyekast kan synes som tilsynelatende motsetninger, hvor vi spør oss hvordan ivareta balansen mellom ytterlighetene i NAV? Ytterpunktene beskrives blant annet som

5 balansen mellom det lokale og det sentrale, mellom å vente på avklaringer og ha driv fremover, mellom styring og åpen prosess, mellom å legge planer og gjøre endringer, mellom produksjon og utvikling og mellom å bevare og å forandre. Filosofen Knud Løgstrup (1991) har introdusert hvordan slike motsetninger kan fremstå som forenende motsetninger eller atskillende motsetninger. Forenende motsetninger, er der fenomenene får liv og energi av den spenningen som de befinner seg i til hverandre. Han beskriver som eksempel på en slik forenende motsetning begrepsparet norm og spontanitet, hvor vi trenger begge deler og de er med å gi mening og liv til hverandre. På den andre siden beskriver han som eksempel på atskillende motsetninger, begrepsparet ettergivenhet og stahet, hvor det ene driver det annet ut, og ikke skaper den dynamikken som de forenende motsetningene gjør med hverandre. Sosialarbeiderne i mindre kommuner opplever ofte at deres arbeidsformer og kunnskapsgrunnlag blir utfordret av storsamfunnets krav til profesjonalitet og systemfokus (Halås 2006, 2009). Denne erfaringen kan stå som en parallell til det vi ser i møtet mellom sosialtjenesten og NAV. Her kan Stephen Toulmins (1995) begreper gi noen nyttige perspektiver i sine beskrivelser av ulike former for modernitet. Han beskriver utviklingen i samfunnet fra den første til den andre moderniteten, hvor den første moderniteten står for den humanistiske orienteringen, hvor det muntlige, det unike, det lokale og det tidsbundne står i sentrum. Den andre moderniteten kan beskrive søken etter sannheten med stor S, etter entydighet der det skriftlige, det universelle, det allmenne og det tidløse står i sentrum. Toulmin mener at vi ved overgangen fra den første til den andre moderniteten mistet noe vesentlig. Han mener likevel ikke at vi bør forlate den andre moderniteten og gå tilbake til den første moderniteten. En rendyrket utvikling basert på ett av disse synene, vil slik han ser det være å gå baklengs inn i fremtiden. Det Toulmin foreslår er en forening av de sentrale aspektene av den første og den andre moderniteten i noe nytt han kaller den 141

6 tredje moderniteten. Slik sett blir utfordringen ikke å velge et enten eller, men sikre en utvikling som gjør oss i stand til å håndtere den komplekse vev sammensatt av å ivareta både det skriftlige og det muntlige, både det universelle og det unike, både det allmenne og det lokale og både det tidløse og det tidsbundne. Ingela Josefson (1998) gir et annet perspektiv på dette gjennom Aristoteles. Hun skriver om hvordan han var opptatt av at mennesker skal utvikle dygder, både intellektuelle og moralske dygder, og at det å duge handler om å finne en god balansegang mellom hva som kan anses å være for mye og for lite i ulike situasjoner (Artistoteles 1999). På samme måte blir det i møte med NAV ikke et snakk om å velge det ene eller annet ståsted, men å se på dette som motsetninger som utfyller hverandre og gir mening for hverandre, og som kan skape utvikling og fornying. Det handler om en beredskap for å identifisere, tolerere og utnytte disse spenningene. Erfaringsbasert og praktisk kunnskap på spill NAVs arbeid er basert på ulike former for kunnskap. En grov inndeling som kan være nyttig i denne sammenheng, er å dele den inn i den formelle, prosedyrebaserte kunnskapen og den erfaringsbaserte, praktiske kunnskapen. Den formelle og prosedyrebaserte kunnskapen er viet mye oppmerksomhet i NAV, og det er utviklet en rekke prosedyrer, beskrivelser og systemer som ivaretar denne. Denne formen for kunnskap fremstår på mange måter som sterk, hvor dens skriftlige form, gjennom rapporterings- og målesystemer bidrar til å gi den legitimitet og kraft. Jeg tror at sosialtjenesten her har mulighet for å tilføres en viktig dimensjon gjennom den systematikk og sikkerhetsnett slike systemer kan representere, dersom de praktiseres på en klok måte. Slik jeg ser det, er det den fortrolige og praktiske kunnskapen som står på spill i reformen; en kunnskap jeg her vil vie litt mer 142

7 oppmerksomhet. Kunnskapen kommer til uttrykk i møtet mellom bruker og utøver, og bæres av enkeltindivider. Den kan utvikles i dialog og refleksjon mellom fagfolk som utgjør det vi kan kalle praksisfelleskap og i møte med brukere, samarbeidspartnere og andre aktører i lokalsamfunnet. Denne formen for kunnskap uttrykkes altså først og fremst i handling. Den bæres og deles av individer, og kan i mindre grad uttrykkes og bæres av systemer. Det vi kan gjøre er å utvikle strukturer og systemer som sikrer at denne kunnskapen kommer til uttrykk, utvikles og anvendes, slik sosialtjenesten erfarte gjennom utviklingsprogrammet Kunnskap og Brubygging. Det viktigste tiltaket viste seg å bli faglige fora, hvor ansatte møttes for å lære av hverandre gjennom å dele erfaringer og reflektere over disse i lys av andres erfaringer og i en større sammenheng (Skaftun mfl. 2002). Noe av sosialtjenestens utfordring har vært at dens praksis har vært dels taus, overlevert muntlig fra generasjon til generasjon gjennom eksempler, møter og i veiledning. En praksis hvor det handler om å vurdere komplekse enkeltsituasjoner og behov opp mot faglige mål og standarder og hvor det ofte kan være vanskelig å sette konkret ord på hva som ble styrende for utfallet. Allan Janik (1996) skriver om hvordan den praktiske kunnskapen viser seg i form av dømmekraft i konkrete situasjoner hvor vi selv skaper helheter for forståelse, basert på en rekke tidligere erfaringer fra liknende situasjoner. Dømmekraften eller evne til å gjøre viktige distinksjoner er således kunnskapens form. Gjennom den praktiske kunnskapen utvikles evne til å bedømme det særegne i situasjoner som er likeartede, men ikke identiske, og å se likheter i det som tilsynelatende er ulikt. Det er således situasjonen som i motsetning til den teoretiske kunnskapens fakta, som er den betydningsbærende enhet for forståelsen. På bakgrunn av den forståelse som utvikles, blir vi i stand til å bedømme en situasjon umiddelbart når den oppstår. Evnen til konsekvent å gjøre slike koblinger, er innsikt som også kan beskrives som det Aristoteles (1999) beskriver som phronesis, eller praktisk klokskap. 143

8 Gjennom prosessen i de faglige foraene, med å beskrive og dele erfaringer ble den enkeltes fortrolige, dels tause kunnskap satt ord på og uttalt. Gjennom å sette ord på erfaringene kunne kunnskapen deles, og underlegges en kritisk refleksjon, og derigjennom utvikles (Stolanowski 2000, Halås 2002). Gjennom NAV reformen er det gjort en formidabel jobb, hvor man har forsøkt å hente ut denne erfaringsbaserte kunnskapen, og bruke denne som grunnlag for de prinsippdokumenter og prosedyrer som er utviklet. Man har søkt å bygge på både sosialtjenesten og de statlige tjenestenes erfaringer og kunnskapsgrunnlag, og å innarbeide dette i sentrale NAV dokument. Samtidig er det et dilemma at store deler av kunnskapen er personlig, erfaringsbasert og dels taus i sitt vesen. På tross av den store jobben NAV har gjort for å bygge en plattform, basert på erfaringer, vil jeg påstå at vesentlige deler av kunnskapen ikke lar seg fange eller beskrive i en form som er overførbar og målbar. Kunnskap fremstår gjennom dette som noe dynamisk, som må nyskapes i møte med nye situasjoner, og ikke som noe statisk som lar seg fange i prosedyrer. Denne kunnskapen bæres av yrkesutøveren og vises først og fremst i den praktiske yrkesutøvelsen, i motsetning til å tenke at den finnes i bøkene/reglene og vises gjennom dokumentasjon. Den uttrykkes via fortellinger og eksempler i større grad enn gjennom begreper og teorier. Den er kontekstuelt betinget, og må ta utgangspunkt i lokale forutsetninger og behov. Videre har den et preg av usikkerhet over seg. Vi kan aldri vite om det vi gjør er rett. Men det er gjennom åpenheten, dialogen og refleksjonen mellom ulike berørte partene at de gode løsningene og svarene ligger. For å ivareta og utvikle denne kunnskapen som her står på spill, må vi i tillegg til å utvikle systemer i form av prosedyrer og kunnskapsbaser, også utvikle både sinn og systemer for læring. 144

9 NAVifisering Under reformarbeidet har jeg reagerte på hvor fort begreper som beskriver vår praksis har endret seg, og fremstått som dels fremmed for meg som sosialarbeider. Man kan kanskje si at fagspråket er underlagt det man kan kalle en NAVifisering. I arbeidet med å utvikle en felles plattform, har man i reformarbeidet utformet en rekke modeller, hvor en dels bygger på begreper og ord som de ulike tjenestene benytter i dag, og dels har utviklet eller tatt inn nye begreper eller ord. Et felles språk ansees som viktig for å etablere en ny felles praksis. Er de nye ordene og modellene kun et gode, eller står vi i fare for å miste noe vesentlig? Hva står vi i fare for å miste om vi ikke får et nytt felles språk? Står vi i fare for å miste noe? Kan vi gå rett inn i, og så å si ikle oss nye begreper, og gjennom disse fremstå som nye medarbeidere? Hva skjer med oss når vi tar bort språket vårt, og bytter ut gamle ord med nye ord. Er ordene vi bruker på vår praksis likegyldig? Hva kommer først? Ordene vi bruker eller handlingene? På mange måter tror jeg at dette en riktig bevegelse i et fremtidsperspektiv. NAV er fremtidens sosialtjeneste, og jeg tror at det å utvikle et felles språk, vil være avgjørende for å lykkes fremover. Hvis vi for eksempel ser på den arbeidsmodellen som er definert som arbeidsprosess i NAV (NAV rapport 2008), ser jeg at denne har svært mange likhetstrekk med arbeidsprosessen i sosialt arbeid. Men at det er gjort grep som kan bidra til et flerfaglig perspektiv, og gir noen felles knagger å arbeide etter og reflektere over prosesser og resultater. Nye begreper kan også virke slik at de åpner opp og viser nye muligheter. Her kan et eksempel være inkluderende arbeidsliv, som jeg tenker kan bidra med nye perspektiver og muligens en fornyelse av samfunnsarbeid. Men jeg tillater meg likevel å stille spørsmål ved om vi går for fort frem? La oss rette oppmerksomhet mot koblingen mellom 145

10 erfaring og språk. Jeg har tidligere vært inne på at jeg mener at det er den erfaringsbaserte og praktiske kunnskapen som i størst grad står på spill. Et perspektiv på praktisk kunnskap innebærer at den kan være vanskelig å sette ord på, og dels kun kan komme til uttrykk gjennom handling, og derigjennom kan betraktes som taus kunnskap. I lys av denne forståelsen, vil det å mestre handle om å kunne begrepene i sin praksis, hvor begrepene og ordene vi bruker ikke fullt ut kan beskrive vår handling, men kan vises gjennom praktisk handling. Her kan vi få hjelp av Wittgensteins (1997) beskrivelser av at det er praksis som gir ordene deres mening, og at dette innebærer at vi må betrakte selve utøvelsen av en gitt praksis som en integrert del av begrepets uttrykk. Vi må se på hvordan et begrep brukes for å kunne forstå det. Kriteriet på at man har ervervet et visst begrep, blir da at man betraktes som en kompetent utøver av det etablerte handlingssettet som innbefatter begrepet. Det er i utøvelsen eller praksis som vår forståelse viser seg. Kjell Johannesen (2001) beskriver hvordan det å lære seg å beherske et språk innebærer å lære seg å beherske et ufattelig stort repertoar av situasjoner, hvor språket inngår på mange ulike men alltid ufremkommelige vis. Det innebærer med andre ord at man lærer seg å beherske den menneskelige virkelighet i all sin kompleksitet. Som han skriver Man må lære seg å forholde seg til den på de etablerte måtene, reagere på den, beskrive den, inngripe i den, reflektere over den, utforske den, få fotfeste i den og bli fortrolig med den. Det er altså en nær kobling mellom handling, erfaring og de ordene vi bruker, vevd sammen på en kompleks måte. Det ligger slik sett en enorm kunnskapskraft i koblingen mellom ordene og erfaringene. Ved å ta bort ordene og tenke at de kan erstattes av nye, og gjennom dette tre inn i en ny praksis, uten å gi tid til en transformeringsprosess hos den enkelte, står vi i fare for å påføre de ansatte en følelse av kunnskapsløshet som nettopp er det motsatte av det en ønsker. Noen av deltakerne i arbeidsgruppene som har vært med å utvikle den nye NAV plattformen, har utrykt at de har opplevd dette 146

11 som både utfordrende og givende. Gjennom arbeidet har de deltatt i en prosess, hvor de har satt ord på og utforsket egne erfaringer og kunnskapsgrunnlag, lyttet til andre, reflektert og arbeidet frem en ny felles plattform. Den store utfordringen er slik jeg ser det å få til de gode intensjonene NAV har om å få til gode lokale prosesser, hvor det fortsatt er åpenhet for at det også her kan vokse frem nye erfaringer og begreper som kan være med å forme fremtidens NAV tjeneste. Dette fordrer at man legger til rette for møteplasser og dialoger mellom de ulike aktørene, preget av åpenhet og nysgjerrighet, og hvor man setter seg selv på og i spill. Gjennom dette ser jeg en fantastisk mulighet for å nå de ambisiøse målene en har satt seg, og skape et verdifullt innhold og ny praksis bak de nye ordene. For å frigjøre denne kunnskapen, må de som arbeider i NAV inviteres til å være med å oppdage og skape den nye praksisen. En slik tilnærming vil kunne virke myndiggjørende, motiverende og vil kunne virke frigjørende på kunnskapen som er der. Men her som på andre områder, handler kanskje også dette om evnen til balansekunst, mellom det skapende og samlende. Litteraturliste Aristoteles (1999). Den nikomanske etikk. Oslo: Bokklubben dagens bøker. Oslo Halås, Catrine Torbjørnsen (2002) Hva må til for at faglig forum skal fungere som et læringsverksted. I Asgeir Solstad (red) Veiledning en del av jobben. Bodø: HBO- rapport 17/2002. Halås, Catrine Torbjørnsen (2006). Med nærhet som styrke. Fagutvikling med og om sosialarbeiderpraksiser i små kommuner. Hovedfagsoppgave ved Høgskolen i Bodø. Halås, Catrine (2009) Med nærhet som styrke. I Grønningsæter, A. (red) Sosial arbeid. Tilbakeblikk- utfordringer visjoner. Jubileumstidsskrift Norsk Sosionomformbund 50 år) Utgitt av Fellesorganisasjonen. 147

12 Janik, Allan (1996). Kunnskapsbegreppet i praktisk filosofi. Stockholm: Symposion Johannesen, Kjell. (2001). Tradisjoner og skoler i moderne vitenskapsfilosofi. Bergen: Fagbokforlaget Josefson, Ingela (1998). Läkarens yrkeskunnande. Stockholm: Studentlitteratur Løgstrup, Knud. (1991). Norm og spontanitet. København: Gyldendal NAV rapport (2008). Kompetanse i NAV-kontoret - Overordnede prinsipper og føringer. Versjon 2.0 Skaftun, J.E med flere (2002). Kompetanseheving i et lukket fagfelt? Sluttrapport i evalueringen av Kunnskap og Brobygging. Rogalandsforskning Rapport 2002/097 Stolanowski, Per Arne (2000). Faglig forum i teori og praksis. Oslo: Kommuneforlaget Toulmin, Stephen (1995). Kosmopolis. Stockholm: Ordfront. Wittgenstein, Ludwig, (1997). Filosofiske undersøkelser. Oslo: Pax forlag A/S

Med nærhet som styrke

Med nærhet som styrke Catrine Torbjørnsen Halås Sosionom, cand.polit., doktorgradsstipendiat Senter for praktisk kunnskap, ved Høgskolen i Bodø E-post: catrine.halas@hibo.no Med nærhet som styrke Sosialt arbeid i små kommuner

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann www.ks.no/etikk-kommune 2 Hvorfor bør etisk refleksjon helst ha en LEDER som er tydelig og har gode kommunikasjonsferdigheter? 3

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1 VERDI-DOKUMENT Malm 2013 1 Visjon Jekta AS har som visjon for sin virksomhet: Gi folk muligheter I dette legger vi at alle hos oss skal bidra, slik at hver enkelt som kommer til oss skal få muligheter

Detaljer

Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene. Gardermoen,

Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene. Gardermoen, Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene Gardermoen, 01.04 2014 14.04.2014 Det humboldske dannelsesideal Universitets formål ikke primært vitenskapelig framskritt, men menneskets dannelse til

Detaljer

Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard

Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard Struktur for faginnlegget Kunnskapsutvikling Ba? Omsorg, hva er det egentlig? Ofte snakker vi om hvor viktig det er med kunnskap for

Detaljer

Etiske utfordringer i karriereveiledning Samling for karrieresentrene i Karriere Nordland og Karrieresenteret Nord Trøndelag

Etiske utfordringer i karriereveiledning Samling for karrieresentrene i Karriere Nordland og Karrieresenteret Nord Trøndelag Etiske utfordringer i karriereveiledning Samling for karrieresentrene i Karriere Nordland og Karrieresenteret Nord Trøndelag Kjerringøy 19. og 20. juni 2012 Tonje F. Gravås Nasjonal enhet for karriereveiledning,

Detaljer

MU-samtaler med mening en vitalisering

MU-samtaler med mening en vitalisering MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens

Detaljer

Strategitips til språkkommuner

Strategitips til språkkommuner Strategitips til språkkommuner Om Strategi for språk, lesing og skriving Språkkommuner, skal med grunnlag i analyse av status og lokale målsettinger lage en strategi for arbeidet med språk, lesing og skriving.

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Forsvarets Lederutviklingsprogram (LUPRO)

Forsvarets Lederutviklingsprogram (LUPRO) Avdelingsbetegnelse Forsvarets personelltjenester for driftsenhet som kan ha to linjer Forsvarets Lederutviklingsprogram (LUPRO) Bjarte M Solberg Major/Cand.Polit Forsvarets personelltjenester Forfatter

Detaljer

Hvis vi skal vare lenge. Læring om langsiktig og langvarig refleksjonsarbeid og refleksjonsledelse

Hvis vi skal vare lenge. Læring om langsiktig og langvarig refleksjonsarbeid og refleksjonsledelse Hvis vi skal vare lenge. Læring om langsiktig og langvarig refleksjonsarbeid og refleksjonsledelse Hva med bærekraften i det vi holder på med? Tror vi på effekt av kompetansearbeidet? Kan vi si noe om

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

Lavterskelkonferansen 2015

Lavterskelkonferansen 2015 Lavterskelkonferansen 2015 Noen refleksjoner Gus Strømfors Oslo kommune, Velferdsetaten Side 1 Hva skal jeg snakke om? Noen sentrale trekk ved utviklingen I rusfeltet. Betydning for praksis Hvordan kan

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

Studieplan. Coaching del 3

Studieplan. Coaching del 3 Studieplan Coaching del 3 Fokus på coaching av kreativitet, entrepenørskap og innovasjon i organisasjoner. 30 studiepoeng 2 1. Innledning Dette studiet fokuserer på kreativitet, entrepenørskap og innovasjon.

Detaljer

Gus Strømfors og Marit Edland-Gryt

Gus Strømfors og Marit Edland-Gryt art forord] forord Dette er en bok om å utvikle faglig skjønn og om å utvikle faglig dyktighet. Filosofen og sykepleieren Kari Martinsen sier: «Godt skjønn er den rette bedømmelsen, hvor handlingsfornuft,

Detaljer

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? 1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Internasjonale studier

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

STORTINGSMELDING Stortingsmelding 33 ( ) «NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet» understreker at arbeid nå skal være første prioritet i NAV.

STORTINGSMELDING Stortingsmelding 33 ( ) «NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet» understreker at arbeid nå skal være første prioritet i NAV. NAV NAV er inne i store endringsprosesser. Nedsatt ekspertgruppe med leder Sigrun Vågeng kom med forslag til et bedre NAV. Essensen : NAV kontorene må ha tettere kontakt med arbeidsgivere og få større

Detaljer

Digital kompetanse. i barnehagen

Digital kompetanse. i barnehagen Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,

Detaljer

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder?

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Internkonsulenter skal ha funksjon som prosessveiledere overfor linjen i forbindelse med gjennonføring av arbeidspolitiske verksted. Bakgrunn Den nye arbeidsgiverpolitikken

Detaljer

Skoleleder er leder og veiviser

Skoleleder er leder og veiviser Skoleleder er leder og veiviser Skolen er ikke et kollektivbruk hvor alle stemmer veier like mye. Skoleleders prioriteringer, vektlegginger og syn på hva som er viktig og mindre viktig i skolen, er avgjørende

Detaljer

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal

Detaljer

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis 2 Holdning eller metode Ikke bare en teknikk eller metode, men en holdning til seg selv og andre mennesker, som fysisk og verbalt reflekterer en måte

Detaljer

Telemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for «En levende start på et godt liv»

Telemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for «En levende start på et godt liv» Telemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for 2014-2015 «En levende start på et godt liv» Den gode barnehagen A/S Plassen 8 3919 Porsgrunn Tlf: 45481888 Innledning s.2 Grunnlaget for planen s.2 Pedagogisk

Detaljer

Etikk for arbeidslivet

Etikk for arbeidslivet Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for

Detaljer

Forord. Göteborg, Oslo og Stockholm mai 2008. Stefan Tengblad, Christer Ackerman, Freddy Hällstén, Johan Velten

Forord. Göteborg, Oslo og Stockholm mai 2008. Stefan Tengblad, Christer Ackerman, Freddy Hällstén, Johan Velten Forord Vi er en gruppe forfattere som fra forskjellig utgangspunkt har arbeidet med temaet medarbeiderskap. To av oss, Stefan og Freddy, forsker på medarbeiderskap som fenomen, mens Christer og Johan arbeider

Detaljer

MANIFESTASJON 2013. Senior Programleder Steinar Gynnild Faveo Prosjektledelse AS

MANIFESTASJON 2013. Senior Programleder Steinar Gynnild Faveo Prosjektledelse AS MANIFESTASJON 2013 Senior Programleder Steinar Gynnild Faveo Prosjektledelse AS Observasjon av effekter av ledelse og kultur, kommunikasjon og konflikter i bygge- og anleggsbransjen Om det å observere

Detaljer

Fornying og styrking av NF

Fornying og styrking av NF Til lokallagsleder i NF og evt. andre NF tillitsvalgte Vær snill å kopiere til: rektor/ledelse leder i personalråd, lærerråd eller tilsvarende organ Distriktslag av NF Programnemnda 26.04.2012 Vår ref.:

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Institutt for dynamisk ledelse og organisasjonsutvikling INVITASJON. Ledelse av prosesser. Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium

Institutt for dynamisk ledelse og organisasjonsutvikling INVITASJON. Ledelse av prosesser. Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium Institutt for dynamisk ledelse og organisasjonsutvikling INVITASJON Ledelse av prosesser Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium UTVIKLING TRENING - STUDIUM Lederskap AS og Høgskolen

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Årsplan Verdier. Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet

Årsplan Verdier. Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet Årsplan 2016 Verdier Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet Vi er nå glad for å kunne gi deg vår nye arbeidsplan for 2016. Planen skal si noe om hva vi vil ha fokus på i tiden fremover. Du som har fulgt

Detaljer

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE Dypere forståelse av egen rolle Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE BERGEN KOMMUNES LEDERSKOLE GULL 4505 prosess. Bergen kommunes lederskole tar utgangspunkt i de utfordringene ledere står ovenfor

Detaljer

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Begrepet Ledelse og Lederrollen Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper

Detaljer

Kommunikasjon og Etikk

Kommunikasjon og Etikk Kommunikasjon og Etikk Med en dose selvinnsikt Å se den andre Kommuniaksjon Kommunikasjon Felles etisk plattform Tid til etisk refleksjon Kommunikasjon Informasjon Kommunikasjon Selvinnsikt Humor Momenter

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk. Rådgiver FoU Bjørg Landmark

Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk. Rådgiver FoU Bjørg Landmark Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk Rådgiver FoU Bjørg Landmark Hva kjennetegner en etisk riktig handling? Teleologiske teorier Konsekvensetikk Dygdsetikk Deontologiske

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

SAKSPAPIRER. Saksnr: Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll.

SAKSPAPIRER. Saksnr: Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll. Møtested: Avd. for IR Møtedato: 22.11.2007 Arkivref: wwg/ Innstilling fra: Organisasjonskonsulent Saksbehandler: Wenche Gunnarstorp Saksnr: 57-07 Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll.

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Hvordan utvikle seg til en effektiv ledergruppe? Førsteamanuensis Henning Bang, PhD Psykologisk institutt, UiO henning.bang@psykologi.uio.

Hvordan utvikle seg til en effektiv ledergruppe? Førsteamanuensis Henning Bang, PhD Psykologisk institutt, UiO henning.bang@psykologi.uio. Hvordan utvikle seg til en effektiv ledergruppe? Førsteamanuensis Henning Bang, PhD Psykologisk institutt, UiO henning.bang@psykologi.uio.no 1 Utgangspunkt Det er utfordrende å få en ledergruppe til å

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Mangfold i team og arbeidsgrupper: himmel eller helvete?

Mangfold i team og arbeidsgrupper: himmel eller helvete? Mangfold i team og arbeidsgrupper: himmel eller helvete? Førsteamanuensis Henning Bang, PhD Psykologisk institutt UiO henning.bang@psykologi.uio.no Er det slik at mangfold fører til gode prestasjoner?

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Kommunikasjon og Etikk

Kommunikasjon og Etikk Kommunikasjon og Etikk Med en dose selvinnsikt God kommunikasjon handler om å se den andre. At vi bryr oss om hva den andre sier og mener, og at vi forstår hva den andre sier, Være aktive lyttere, trenger

Detaljer

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17 Identitetsguide Nydalen vgs. 2016/17 Sammen for elevene! Nydalen vgs. er en sammensatt og spennende skole med et sterkt fokus på mangfold. Vi har fem ulike avdelinger der alle elevene våre har forskjellig

Detaljer

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet. Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn

Detaljer

Kjøreregler. Tidsramme er fastsatt. Vi har en høflig omgangstone

Kjøreregler. Tidsramme er fastsatt. Vi har en høflig omgangstone Kjøreregler Tidsramme er fastsatt Vi har en høflig omgangstone Det er ikke tillatt å kritisere eller komme med negative kommentarer til det andre sier Det er taushetsplikt om personlige forhold Alle skal

Detaljer

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder -

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder - Introduksjon til boken Endringsledelse. Bli en bærekraftig endringsleder Om forfatter og boken Randi Næss har lang erfaring som leder i store nasjonale, nordiske og internasjonale selskaper. Randi har

Detaljer

Brukermedvirkning på systemnivå og individnivå

Brukermedvirkning på systemnivå og individnivå Brukermedvirkning på systemnivå og individnivå erfaringer fra TRS Rebecca Tvedt, brukerrepresentant Heidi Johansen ergoterapeutspesialist TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser april 2004 Side 1 Hva

Detaljer

Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Til Det Kongelige Kunnskapsdepartement Dato:18.01.2017 Antall sider, inkl. denne: 5 Deres ref: 16/7240 Vår ref: 16/00128 Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Senter

Detaljer

Begrensende overbevisninger - Hvordan bli kjent med våre begrensende overbevisninger og hvordan kan vi endre de

Begrensende overbevisninger - Hvordan bli kjent med våre begrensende overbevisninger og hvordan kan vi endre de Begrensende overbevisninger - Hvordan bli kjent med våre begrensende overbevisninger og hvordan kan vi endre de Vi har alle overbevisninger. Overbevisninger er våre egne sannheter. Det er tanker, synspunkter,

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

konsekvenser for miljøterapien

konsekvenser for miljøterapien Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt

Detaljer

ÅRSMELDING 2015/2016

ÅRSMELDING 2015/2016 4. 7. 2016 HAGA BARNEHAGE ÅRSMELDING 2015/2016 SKOLEGATA 7, 3070 Sande 33 78 79 00 Årsmelding 2015/2016 Haga barnehage Haga barnehage har det siste barnehageåret hatt 94 barnfordelt på seks avdelinger.

Detaljer

Etisk refleksjon Marie Aakre

Etisk refleksjon Marie Aakre Marie Aakre Hvordan forløse og vedlikeholde etisk refleksjon i en travel hverdag? Hvordan bygger vi en reflekterende hverdagskultur? Hvordan videreutvikler vi praktisk klokskap og personlig dømmekraft?

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Hvordan styrke etisk kompetanse? Oppstartkonferanse, 21.-22. april 2009 Tom Eide Diakonhjemmet Høgskole Hva kan vi gjøre? Etikkhåndboka en rekke metoder,

Detaljer

APPENDIKS B Geminittenes kalendersystem

APPENDIKS B Geminittenes kalendersystem 1 APPENDIKS B Geminittenes kalendersystem Det geminittiske året har 247 dager og er oppdelt i 13 måneder a 19 dager. (13 x 19 = 247). Geminittene opererer med en nullte måned Kloden, til Oksygenklodens

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

Refleksjon som tilnærming for økt etisk bevissthet i bruk av velferdsteknologi?

Refleksjon som tilnærming for økt etisk bevissthet i bruk av velferdsteknologi? Refleksjon som tilnærming for økt etisk bevissthet i bruk av velferdsteknologi? Hvordan forløse og vedlikeholde dialogen og refleksjonen om de etiske utfordringer ved bruk av velferdsteknologi i en travel

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Dialogspill i veiledning

Dialogspill i veiledning Dialogspill i veiledning En superkort introduksjon Hanne Berit Myrvold Hanne.myrvold@hioa.no 22.november 2016 Hva er dialogspill? En strukturert faglig dialog hvor alle skal komme til orde, og alle skal

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Tale til Årets sosialarbeider 2016

Tale til Årets sosialarbeider 2016 Tale til Årets sosialarbeider 2016 I følge FOs statuetter skal: «Sosialarbeiderprisen gå til et FO-medlem eller ei gruppe FO-medlemmer som i særlig grad har utøvd godt sosialt arbeid eller bidratt til

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger

Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger NO EN Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger Barn og unge med særskilte behov møter vi daglig i barnehage og skole. Ønsker du å perfeksjonere deg for å arbeide med denne gruppa, er dette studiet midt i

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

et utviklingsprogram for ledere individ gruppe organisasjon

et utviklingsprogram for ledere individ gruppe organisasjon igo et utviklingsprogram for ledere individ gruppe organisasjon Mål og utbytte Målgruppe Målet med utviklingsprogrammet igo er å gi ledere best mulige forutsetninger for å utvikle seg selv, medarbeiderne,

Detaljer

Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan

Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Selvhjelpskonferansen 15. nov. 2012 Ann Christin Nilsen Hva er selvhjelp? Mestring og a sense of

Detaljer

Telemark kommunikasjonsstrategi

Telemark kommunikasjonsstrategi Telemark kommunikasjonsstrategi 1 2 Kontraster som strategi Den overordnede ideen for den den visuelle identiteten til Telemark er kontraster som utfyller hverandre. I fargelæren heter det komplementære

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer