fra Det europeiske flysikkerhetsbyrå

Transkript

1 Det eurpeiske flysikkerhetsbyrå 29. nvember 2010 UTTALELSE nr. 06/2010 fra Det eurpeiske flysikkerhetsbyrå av 29. nvember 2010 m hensiktsmessigheten av å endre frrdning (EF) nr. 2042/2003 m kntinuerlig luftdyktighet fr luftfartøyer g luftfartsprdukter, -deler g -utstyr g m gdkjenning av rganisasjner g persnell sm deltar i disse ppgaver "Part-145 Enkeltfrigivelse g flerdbbel frigivelse" Side 1 av 18

2 I. Generelt 1. Frmålet med denne uttalelse er å klargjøre Byråets hldning med hensyn til hensiktsmessigheten av å endre kmmisjnsfrrdning (EF) nr. 2042/ hva angår utstedelsen av "enkeltfrigivelse g flerdbbel frigivelse i henhld til Part-145". Det redegjøres nærmere fr begrunnelsen fr frslaget i det nedenstående. 2. Uttalelsen er vedtatt i henhld til framgangsmåten fastsatt av Det eurpeiske flysikkerhetsbyrås (Byråets) styre 2 i samsvar med artikkel 19 i frrdning (EF) nr. 216/ (grunnfrrdningen) A.50 (a) i vedlegg II til kmmisjnsfrrdning (EF) nr. 2042/2003 fastsetter: «Et sertifikat fr frigivelse fr bruk skal utstedes på vegne av rganisasjnen av sertifiserende persnell med behørig fullmakt når det er kntrllert at alt bestilt vedlikehld er krrekt utført av rganisasjnen i samsvar med framgangsmåtene beskrevet i 145.A.70, idet det tas hensyn til tilgjengelighet g bruk av vedlikehldsdataene mhandlet i 145.A.45, g til at det ikke freligger nen kjent mangel på samsvar sm setter flysikkerheten i alvrlig fare.» Videre fastsetter 145.A.50(b) at «Et sertifikat fr frigivelse fr bruk skal utstedes før avgang ved fullføringen av ethvert vedlikehld.» Ordlyden i 145.A.50(b) muliggjør følgende t tlkninger: Tlkning 1: Det må freligge ett enkelt sertifikat fr frigivelse fr bruk sm dekker alt vedlikehld sm utføres før avgang [ettersm 145.A.50(b) lyder «Et sertifikat fr frigivelse fr bruk...»]. Tlkning 2: Vedlikehldet sm utføres før avgang, kan inndeles i så mange vedlikehldsppgaver sm ønskelig [ettersm 145.A.50(b) lyder «...ved fullføringen av ethvert vedlikehld»], g det utstedes et sertifikat fr frigivelse fr bruk fr hver enkelt vedlikehldsppgave. 4. Denne tvetydigheten i frrdningen skyldes at det i Eurpa brukes frskjellige metder fr å frigi et luftfartøy, herunder enkeltfrigivelser, flerdble frigivelser g variasjner/kmbinasjner av disse, hver med sine frdeler g ulemper sm kan ppsummeres sm følger: Enkeltfrigivelse: Luftfartøyets sertifikat fr frigivelse fr bruk utstedes av en enkelt persn etter utførelse av ett enkelt eller flere vedlikehldstiltak sm er behørig kvittert fr av gdkjent persnell Kmmisjnsfrrdning (EF) nr. 2042/2003 av 20. nvember 2003 m kntinuerlig luftdyktighet fr luftfartøyer g luftfartsprdukter, -deler g -utstyr g m gdkjenning av rganisasjner g persnell sm deltar i disse ppgaver (EUT L 315 av , s. 1). Frrdningen sist endret ved kmmisjnsfrrdning (EF) nr. 962/2010 av 26. ktber 2010 (EUT L 281 av , s. 78). Styrets vedtak m framgangsmåte sm Byrået skal anvende ved utstedelse av uttalelser, sertifiseringsspesifikasjner g veiledningsmateriell ( rulemaking prcedure ). EASA MB av Eurpaparlaments- g rådsfrrdning (EF) nr. 216/2008 av 20. februar 2008 m felles regler fr sivil luftfart g m pprettelse av et eurpeisk flysikkerhetsbyrå g m ppheving av rådsdirektiv 91/670/EØF, frrdning (EF) nr. 1592/2002 g direktiv 2004/36/EF (EUT L 79 av , s. 1). Frrdningen sist endret ved eurpaparlaments- g rådsfrrdning (EF) nr. 1108/2009 av 21. ktber 2009 (EUT L 309 av , s. 51). Side 2 av 18

3 Frdeler: Flygeren mttar en enkeltfrigivelse sm frteller ham/henne at alt vedlikehld bestilt av peratøren, er fullført. Krrekt gjennmført vil denne metden sikre gd samrdning av alle vedlikehldstiltak. Ulemper: Metden innebærer at arbeidsmfanget/gdkjenningen til persnen sm undertegner enkeltfrigivelsen fr bruk (g hans/hennes rganisasjn) må dekke alle ppgavene sm mfattes av frigivelsen. Det fulle ansvaret fr alle vedlikehldstiltakene faller på denne persnen. Svært vanskelig å gjennmføre når flere vedlikehldsrganisasjner er invlvert i et vedlikehldstiltak. Flerdbbel frigivelse: Det utstedes flere sertifikater fr frigivelse fr bruk, g hvert sertifikat dekker visse vedlikehldsppgaver. Frdeler: Organisasjnene g det sertifiserende persnellet kan ta ansvar bare fr vedlikehldsppgaver de selv har utført g sertifisert. Ulemper: Flygeren mttar flere sertifikater fr frigivelse fr bruk, ne sm gjør det vanskeligere å kntrllere at alt vedlikehld bestilt av peratøren, er fullført. De mhandler ikke klart samrdningsaktivitetene sm kreves mellm frskjellig sertifiserende persnell eller frskjellige rganisasjner. 5. Fr å avklare disse spørsmålene definerte Byrået et regelverksfrberedende ppdrag ( ) g pprettet en redaksjnsgruppe bestående av representanter fr myndigheter, freninger fr persnell knyttet til vedlikehld av luftfartøyer, representanter fra industrien g eksperter fra EASA. 6. Gruppens ppdrag er beskrevet i det tilhørende mandatet (TR), sm er lagt ut på Byråets nettsted: Dette dkumentet fastsl at: «I Eurpa eksisterer det t systemer fr frigivelse fr bruk: enkeltfrigivelse g flerdbbel frigivelse. Dette kan føre til misfrståelser g muligens gså sikkerhetsprblemer. Industrien g nasjnale luftfartsmyndigheter har derfr anmdet m en klargjøring av dette spørsmålet slik at det m mulig bare blir ett system.» 7. Arbeidet sm ble utført under ppdrag , førte imidlertid til den knklusjn at det ikke var rimelig å bare behlde ett av disse systemene, ettersm begge har sine egne frdeler g ulemper. Det var bedre å lage et system sm inkrprerer frdelene ved begge systemene samtidig sm det sikrer fleksibilitet fr peratører g vedlikehldsrganisasjner. Dette systemet bør sikre, g gi flygeren klar underretning m, at alle ppgaver er utført g behørig samrdnet, definere en klar ansvarslinje g samtidig tillate typiske praksiser sm frigivelse Side 3 av 18

4 av vedlikehld når det knstateres mangler (dvs. inspeksjner med ikke-destruktiv prøving), eller når luftfartøyet etterlates i en ikke-gdkjent knfigurasjn (dvs. fjerning av en mtr fr knservering). Alt dette, supplert med tilstrekkelig AMC/GM-materiell, bør sikre bedre harmnisering i gjennmføringen g frbedring av sikkerheten. II. Høring 8. På grunnlag av innspillene fra arbeidsgruppene utstedte Byrået 28. juni 2007 NPA g la den ut på sitt nettsted: 9. Ved høringsfristens utløp 28. ktber 2007 (dvs. etter en måneds frlengelse av den tre måneders høringsfristen) hadde Byrået mttatt 242 kmmentarer fra nasjnale luftfartsmyndigheter, yrkesrganisasjner g private selskaper. 10. Kmmentarene mttatt under den eksterne høringen m NPA, viste at det var betydelig bekymring hs nasjnale myndigheter g aktører knyttet til kmpleksiteten g implikasjnene av knseptet sm var freslått i NPA. 11. Fr å ta tak i disse bekymringene ble det pprettet en revisjnsgruppe bestående av medlemmene av arbeidsgruppen med ansvar fr å utarbeide utkastet til NPA samt én ekspert fra standardiseringsavdelingen (EASA) g én ekspert fra industrien, sm representerte de eurpeiske reginale flyselskapene (ERA). Frmålet var å utarbeide et felles høringsdkument (CRD). 12. Etter å ha gjennmgått kmmentarene besluttet revisjnsgruppen å frenkle det freslåtte knseptet vesentlig samtidig sm målene fr ppdraget ble ppretthldt. Endringene kan ppsummeres sm følger: a. Knseptet freslått i NPA, sm var basert på utstedelse av tre frskjellige sertifikater [sertifikat fr frigivelse etter vedlikehld (Maintenance Release Certificate MRC), sertifikat fr frigivelse etter basevedlikehld (Base Maintenance Release Certificate BMRC) g sertifikat fr frigivelse fr bruk (Certificate f Release t Service CRS)], ble erstattet av et mye enklere knsept basert på utstedelse av et eller flere sertifikater fr frigivelse fr bruk g et endelig sertifikat fr frigivelse fr bruk, nærmere bestemt: 1. Sertifikater fr frigivelse fr bruk (CRS): Disse sertifikatene ble utstedt av alle Part-145-rganisasjner sm er invlvert i et vedlikehldstiltak. Frmålet var å sertifisere vedlikehld utført av en rganisasjn, g følgelig måtte sertifikatene utstedes av sertifiserende persnell med relevante sertifikatkategrier g type- g grupperettigheter. Organisasjnen i henhld til Part-M Subpart G (CAMO) kunne bestemme hvrvidt den fretrakk å bruke en teknisk lgg der alle ppgavene frigis, eller en teknisk lgg der ppgavene utkvitteres fr deretter å frigis sm en gruppe. De kunne utstedes selv m det ble knstatert manglende samsvar (dvs. inspeksjner med ikke-destruktiv prøving utført av en D1-klassifisert rganisasjn, der det blir knstatert sprekker), g selv m luftfartøyet ble etterlatt i en ikke-luftdyktig knfigurasjn (dvs. at arbeidsrdren krever at Side 4 av 18

5 mtrene fjernes fr knserveringsfrmål) så lenge dette ble behørig registrert i sertifikatet fr frigivelse fr bruk g CAMOen varslet. Med tiden måtte imidlertid alle disse tilfellene av manglende samsvar eller ikke-gdkjente knfigurasjner utbedres eller utsettes etter reglene, med tilhørende sertifikat fr frigivelse fr bruk. Det sertifiserende persnellet tk det fulle ansvaret fr vedlikehldet g de utsatte ppgavene sm var mfattet av sertifikatet fr frigivelse fr bruk sm de hadde utstedt. 2. Endelig sertifikat fr frigivelse fr bruk (endelig CRS): Dette sertifikatet ble utstedt av Part-145-rganisasjnen sm var utpekt av CAMOen fr dette frmål. Frmålet var å sertifisere g underrette flygeren m at alt vedlikehld bestilt av CAMOen, er fullført eller utsatt etter reglene. Sertifikatet fungerte imidlertid ikke sm en sertifisering av utført vedlikehld eller sm en sertifisering av eventuelle utsatte ppgaver, ettersm denne funksjnen allerede var dekket av det tilhørende sertifikatet fr frigivelse fr bruk beskrevet ver. Av denne grunn kunne f.eks. sertifiserende persnell i kategri B1 med relevant type- g grupperettighet utstede et endelig sertifikat fr frigivelse fr bruk sm dekker linje- g basevedlikehld. Følgelig baserte det sertifiserende persnellet sm utstedte det endelige sertifikatet fr frigivelse fr bruk seg fullt ut på sertifikatet fr frigivelse fr bruk utstedt av hver enkelt Part-145-rganisasjn g på samrdningen gjennmført i henhld til framgangsmåtene fastsatt av CAMOen g i henhld til vilkårene i kntrakten mellm CAMOen g Part-145-rganisasjnen. b. Sertifiseringserklæringen i sertifikatet fr frigivelse fr bruk g i det endelige sertifikatet fr frigivelse fr bruk var identisk med sertifiseringserklæringen i dagens regelverk. c. GM 145.A.50, sm ble tatt inn i NPA fr å beskrive sertifiseringsprsessen bedre g gi eksempler på tekniske lgger, var blitt fjernet av følgende årsaker: 1. Det nye freslåtte systemet var mye enklere, g veiledningen til sertifiseringsprsessen ble dermed verflødig. 2. Eksemplene på tekniske lgger var nå inntatt sm AMC-materiell til Part-M (peratørens ansvar) under punkt AMC M.A.306(a). I tillegg innehldt AMC 145.A.50 nå en veiledning til hvrdan Part-145-rganisasjnen kan fylle ut peratørens tekniske lgg. d. Begrepet primær vedlikehldsrganisasjn (Primary Maintenance Organisatin PMO), sm ble innført i NPA, ble fjernet. I stedet ble det understreket i M.A.708(b)7 at ansvaret fr samrdningen fremdeles lå hs rganisasjnen fr styring av kntinuerlig luftdyktighet (CAMO). Dette ble gså gjrt klart i AMC M.A.306(a)3. e. Det ble gjrt klart i AMC M.A.306(a)3 at selv m utstedelsen av et endelig sertifikat fr frigivelse fr bruk av en Part-145-rganisasjn bekrefter at alt vedlikehld bestilt av CAMOen er utført eller utsatt etter reglene, betyr ikke dette nødvendigvis at luftfartøyet er luftdyktig på det tidspunktet. CAMOen er fremdeles ansvarlig fr luftfartøyets luftdyktighet g fr å sikre at alle krav til ppretthldelse av luftdyktighet Side 5 av 18

6 er ppfylt før avgang finner sted. Dette var frmålet med vedlikehldserklæringen i henhld til M.A.306(a)3. f. Endringene freslått i NPA i 145.A.55 "Vedlikehldspplysninger" ble fjernet sm følge av den frenklede sertifiseringsprsessen g fjerningen av begrepet primær vedlikehldsrganisasjn (PMO). g. Fr å gi berørte aktører g vedkmmende myndigheter tilstrekkelig tid ble det freslått at ikrafttredelsesdaten skulle være ett år etter at den nye frrdningen er kunngjrt i Den eurpeiske unins tidende. 13. Disse freslåtte endringene g svarene til alle kmmentarene sm km inn under den eksterne høringen m NPA, ble publisert av Byrået i CRD august Dkumentet er tilgjengelig på Byråets nettsted: Etter at CRD var ffentliggjrt, arrangerte Byrået 30. september 2010 et seminar i Köln fr å frklare innhldet i dkumentet g hjelpe aktørene til å frstå frslaget før de sendte inn sine reaksjner. Blant tilbakemeldingene sm ble gitt under seminaret, var: Nen vedkmmende myndigheter anmdet m en frlengelse av høringsperiden fr CRD fr å få bedre tid til å reflektere ver infrmasjnen sm ble gitt under seminaret. Byrået gdtk dette g frlenget den rdinære høringsperiden på t måneder med ytterligere tre uker, til 26. ktber Flere vedkmmende myndigheter, vedlikehldsrganisasjner g luftfartsrganisasjner uttrykte frtsatt mtstand mt det freslåtte knseptet, hvedsakelig med hensyn til det endelige sertifikatet fr frigivelse fr bruk, sm de ppfattet sm en verføring av ansvar fra peratøren/camoen til Part-145- rganisasjnen. Det ble klart at det var behv fr ytterligere arbeid fr å avklare ansvarsmrådene til peratøren/camoen, et spørsmål Byrået vil vurdere sm del av et framtidig regelverksfrberedende arbeid (ppdrag M.029, sm etter planen skal starte i 2011). 15. Da høringsfristen vedrørende CRD gikk ut 26. ktber 2010, hadde Byrået mttatt reaksjner fra: fem vedkmmende myndigheter: Transprtministeriet i Østerrike, CAA Danmark, CAA Nederland, CAA Sverige, CAA Strbritannia, elleve rganisasjner: Aerlyper, Aircraft Engineers Internatinal (AEI), Assciatin f Dutch Aviatin Technicians (NVLT), Assciatin f Eurpean Airlines (AEA), Assciatin f Licensed Aircraft Engineers (ALAE, UK), Baines Simmns Limited, Internatinal Air Carrier Assciatin (IACA), KLM Engineering & Maintenance, Nayak Aircraft Service NL, Nrsk flyteknikerrganisasjn (NFO) g Transavia.cm, 89 privatpersner (hvedsakelig sertifisert vedlikehldspersnell). Disse reaksjnene er nærmere beskrevet i tillegget. Side 6 av 18

7 III. Innhldet i Byråets uttalelse a. Plitiske betraktninger 16. Denne uttalelse tar i størst mulig grad hensyn til frslagene fra mange aktører g nasjnale myndigheter sm deltk i høringen g km med innspill til CRD. 17. Byrået ønsker å bemerke at tilbakemeldingene fra vedlikehldspersnell g innehavere av sertifikater fr vedlikehld av luftfartøy (både rganisasjner g privatpersner) klart støttet frslaget i CRD. 18. Selv m antallet aktører g vedkmmende myndigheter sm ga negativ tilbakemelding på frslaget i CRD, var vesentlig lavere enn på NPA, viser disse tilbakemeldingene (se tillegget til denne uttalelsen) imidlertid at det fremdeles er betydelige innsigelser mt frslaget fra følgende aktører g vedkmmende myndigheter: Vedkmmende myndigheter: CAA Strbritannia, CAA Nederland, CAA Danmark, CAA Sverige g transprtministeriet i Østerrike, Luftfartsrganisasjner: "Assciatin f Eurpean Airlines (AEA)" g "Internatinal Air Carrier Assciatin (IACA)", Flyselskaper: "Transavia.cm", Vedlikehldsrganisasjner "KLM Engineering & Maintenance" g "Nayak Aircraft Service NL", Trenings-/knsulentrganisasjner: "Baines & Simmns Limited", Et begrenset antall privatpersner. 19. I tilbakemeldingene framheves følgende hvedbekymringer: Det ppleves at ppdraget ikke er behørig begrunnet ut fra et sikkerhetsperspektiv, g at det ikke er behv fr ppdraget. Det ppleves at knsekvensene fr bransjen vil være betydelige sm følge av behvet fr å endre prsedyrer g dkumenter g gi pplæring. Det ppleves at enkelte av CAMOenes ansvarsmråder (hvedsakelig samrdningsfunksjnen g utstedelsen av det endelige sertifikatet fr frigivelse fr bruk) er blitt verført til vedlikehldsrganisasjnen. Videre stilles det spørsmålstegn ved nytteverdien av det endelige sertifikatet fr frigivelse fr bruk. Det burde vært utarbeidet frskjellige prsedyrer fr linje- g basevedlikehld. Det er behv fr ytterligere klargjøring av Part-M, særlig med hensyn til: CAMOenes ansvarsmråder g prsedyrer, utstedelse, ppdatering g distribusjn av "vedlikehldserklæringen", frskjellene mellm et sertifikat fr frigivelse fr bruk, et endelig sertifikat fr frigivelse fr bruk g en "vedlikehldserklæring", g disses relasjn til luftfartøyets vedlikehlds-/luftdyktighetsstatus. Side 7 av 18

8 20. Byrået er, i mtsetning til det enkelte aktører g vedkmmende myndigheter har gitt uttrykk fr, av den ppfatning at det er mulig å iverksette et regelverksfrberedende arbeid fr å frbedre sikkerheten selv m det ikke er registrert nen ulykker sm er direkte knyttet til den bestemte saken. Regelverksfrberedende arbeid iverksettes ikke bare sm respns på ulykker men kan gså iverksettes når tilbakemeldinger fra aktører g vedkmmende myndigheter viser at det freligger vidt frskjellige tlkninger av ett g samme krav, der flere av tlkningene strider mt det regulerende rgans intensjn. Dette er åpenbart tilfellet når regelverket er tvetydig eller når veiledningsmateriell mangler. 21. Dette bestemte arbeidet ble, sm angitt i mandatet, iverksatt på anmdning fra aktører g vedkmmende myndigheter. Kmmentarene sm innkm under høringsrunden fr NPA g CRD g under seminaret 30. september 2010 g drøftingene mellm Byrået g vedkmmende myndigheter i frbindelse med standardiseringsknferansene nylig, har dessuten gjrt det klart fr Byrået at det fremdeles finnes et betydelig antall feiltlkninger g mråder der frrdningen kanskje ikke er helt knsekvent eller nøyaktig, både i frhld til Part-145 g CAMOenes ansvarsmråder g til det sertifiserende persnellets ansvar ved frigivelse av vedlikehld. 22. Videre er Byrået blitt ppmerksm på AAIB Bulletin 9/2010 (utgitt av Air Accidents Investigatin Branch, Strbritannia) m en alvrlig hendelse sm fant sted 12. januar 2009 g invlverte et Being 737 med registreringsnummer G-EZJK. Denne hendelsen inntraff etter en prsess der peratøren leverte tilbake luftfartøyet, sm hadde vært utleid, g der peratøren g dennes leverandør av basevedlikehld hadde inngått en rekke kntrakter med tredjepartsselskaper m gjennmføring av g tilsyn med tilhørende vedlikehld sm atskilte arbeidspakker. I henhld til en av sikkerhetsanbefalingene i denne AAIB Bulletin, Safety Recmmendatin , bør Byrået gjennmgå regelverket g veiledningen i OPS1, Part-M g Part-145 fr å sikre at de i tilstrekkelig grad dekker kmplekse, flersjikts vedlikehlds- g driftsavtaler med underleverandører. Den understreker videre behvet fr å vurdere den verrdnede rganisasjnsstrukturen, grensesnittene, prsedyrene, rllene, ansvarsmrådene g kvalifikasjnene/kmpetansen til nøkkelpersnell på alle nivåer i frbindelse med underleverandøravtaler. 23. Dette har styrket Byråets ppfatning m at det var, g fremdeles er, behv fr regelverksfrberedende arbeid på dette mrådet. 24. Byrået mener gså at alt regelverksfrberedende arbeid medfører knsekvenser, sm i størst mulig grad må reduseres. At prsedyrer g dkumenter må endres, g at pplæring må gis, er ne sm frekmmer i frbindelse med mtrent hver eneste regelverksendring, men knsekvensene bør ppveies av frdelene det regelverksfrberedende arbeidet gir. 25. Når det gjelder akkurat dette ppdraget, er Byrået fremdeles av den ppfatning at teksten sm freslås i CRD, gir følgende frdeler: Klar ansvarslinje: Sertifisering av vedlikehld (sertifikat fr frigivelse fr bruk): Hver Part-145- rganisasjn skal sertifisere g ha ansvar fr sitt eget arbeid gjennm utstedelsen av sertifikatet fr frigivelse fr bruk, gså i tilfeller der arbeidet er ufullstendig eller etterlater luftfartøyet i en ikke-luftdyktig knfigurasjn. Dette kan spesifiseres ytterligere slik at alt sertifiserende persnell sertifiserer sitt eget arbeid (sitt eget sertifikat fr frigivelse fr bruk). Side 8 av 18

9 Endelig frigivelse av luftfartøyet (endelig sertifikat fr frigivelse fr bruk) til flygeren: Bare i frbindelse med vedlikehld bestilt av CAMO. Basert på sertifikatet fr frigivelse fr bruk. Ansvaret fr luftfartøyets luftdyktighet g fr utarbeidelse av samrdningsprsedyrene frblir hs CAMO. Det er mulig å sertifisere arbeid selv m det knstateres manglende samsvar (dvs. inspeksjner med ikke-destruktiv prøving utført av en D1-klassifisert rganisasjn, der det blir knstatert sprekker), g selv m luftfartøyet etterlates i en ikke-luftdyktig knfigurasjn (dvs. at arbeidsrdren krever at mtrene fjernes fr knserveringsfrmål). Flygeren mttar en enkeltfrigivelse (endelig sertifikat fr frigivelse fr bruk) sm frteller ham/henne at alt vedlikehld bestilt av peratøren, er fullført. Dersm dette knseptet gjennmføres på hensiktsmessig måte, vil det sikre at alle vedlikehldstiltak blir behørig samrdnet. 26. Videre fresl Byrået i CRD vergangstiltak fr å redusere knsekvensene fr aktører g vedkmmende myndigheter. b. Knklusjner 27. Byrået mener derfr at regelverksarbeid er nødvendig fr å avklare prblemstillingen knyttet til enkeltfrigivelse g flerdbbel frigivelse, g at frslaget i CRD ppfylte dette målet. I betraktning av kmmentarene sm er kmmet inn, erkjenner Byrået likevel at frslaget kan trenge nen frbedringer. Videre viser sikkerhetsanbefaling fra AAIB i Bulletin 9/2010 at dette ppdraget kanskje ikke ivaretar alle aspekter i tilstrekkelig grad. CAMOs ansvarsmråder g relasjnen mellm disse g luftfartøyets luftdyktighet mhandles ikke i frslaget. Dette må avklares. Spørsmålet m CAMOens ansvarsmråder vil imidlertid bli tatt pp i ppdrag M.029, sm inngår i regelverksprgrammet g planlegges igangsatt i Følgelig har Byrået besluttet å slå sammen disse t aktivitetene, sm er frbundet med hverandre. 28. Derfr er Byråets endelige uttalelse sm følger: Oppdrag avsluttes uten at det freslås nen endringer av dagens regelverk eller AMC/GM-materiell på dette stadium. I tråd med sikkerhetsanbefaling fra AAIB i Bulletin 9/2010 skal ppdrag M.029, sm er planlagt igangsatt i 2011, trekke veksler på arbeidet utført under ppdrag , g mfanget av førstnevnte ppdrag utvides fr på én g samme tid å dekke: ansvarsmrådene til CAMOene g Part-145-rganisasjnene, g prsedyrene fr vedlikehld, samrdning, frigivelse av luftfartøyer g fastsettelse av luftdyktighet. Side 9 av 18

10 IV. Knsekvensanalyse 29. Ettersm denne uttalelse ikke freslår nen endring av dagens frrdning eller AMC/GMer, medfører den ingen knsekvenser. Köln, 29. nvember 2010 P. GOUDOU Administrerende direktør Side 10 av 18

11 TILLEGG: Reaksjner på CRD Reaksjner sm støtter de freslåtte endringene: (1) Aircraft Engineers Internatinal (AEI), Assciatin f Dutch Aviatin Technicians (NVLT), Assciatin f Licensed Aircraft Engineers (ALAE, UK), Nrsk flyteknikerrganisasjn (NFO) g 75 av 89 privatpersner (hvedsakelig sertifisert vedlikehldspersnell) støtter innhldet i teksten freslått i CRD Blant grunnene de ppga, var: Frslaget fjerner tvetydigheten i dagens frrdning g fremmer harmnisering av sertifiseringsprsedyrer, ne sm er særlig nødvendig i lys av den nåværende trenden med økende bruk av underleverandører g tredjepartsvedlikehld. Frslaget definerer ansvarsmrådene klart. Frslaget påvirker ikke CAMOens tilsynsansvar. Luftfartøyets vedlikehldsstatus blir tydelig fr flygebesetningen. Frslaget vil bedre sikkerheten. Reaksjner sm anmder m mindre endringer i de freslåtte endringene: (2) Assciatin f Dutch Aviatin Technicians (NVLT) fresl, i tillegg til nen mindre endringer i rdlyden, følgende: At det klargjøres ytterligere i AMC 145.A.50(b)1 at luftfartøyet gjennm utstedelsen av et endelig sertifikat fr frigivelse fr bruk skal anses å være "klart fr frigivelse fr bruk" etter vedlikehld. At sertifiserende persnell sm utsteder det endelige sertifikatet fr frigivelse fr bruk, må sikre at alle vedlikehldsklager krrigeres g/eller utsettes av behørig gdkjent persnell, i stedet fr bare å verifisere at det tilsvarende sertifikatet fr frigivelse fr bruk er blitt utstedt. At betydningen av setningen "alt vedlikehld bestilt av peratøren, er fullført eller behørig utsatt" i 145.A.50(b) klargjøres. At betydningen av "utkvitteringen" i AMC 145.A.65(b)3 klargjøres ytterligere. (3) Aircraft Engineers Internatinal (AEI), Assciatin f Licensed Aircraft Engineers (ALAE, UK) g et visst antall privatpersner anmdet m at det måtte gjøres helt klart at rettigheter i kategri A ikke inkluderer "feilsøking på systemer". Byrået bemerker at dette spørsmålet ble behandlet i ppdrag g i uttalelse 05/2009. Side 11 av 18

12 (4) "Aerlyper" anmdet m en ytterligere avklaring av hvilke rettigheter vedlikehldsrganisasjner g innehavere av Part-66-sertifikater må ha fr å kunne utstede det endelige sertifikatet fr frigivelse fr bruk. (5) Én privatpersn anmdet m at muligheten fr å frigi en "daglig kntrll eller tilsvarende" etter at det endelige sertifikatet fr frigivelse fr bruk er utstedt, utvides til gså å mfatte ppgaver med et intervall på inntil syv dager per MRB/MPD. Reaksjner sm mtsetter seg de freslåtte endringene: (6) Assciatin f Eurpean Airlines (AEA) g "KLM Engineering & Maintenance" mente at NPA burde trekkes tilbake i sin helhet, g avviste frslaget i CRD med følgende begrunnelse: CAMOen er mye bedre plassert enn Part-145-rganisasjnen fr å utføre pliktene frbundet med frigivelse av luftfartøyer. De freslåtte endringene bryter med etablerte prinsipper i dagens frrdning ettersm de verfører ansvarsmråder fra CAMOen til Part-145-rganisasjnen. I det freslåtte endelige sertifikatet fr frigivelse fr bruk gis det erklæringer m hvrvidt sertifikater fr frigivelse fr bruk freligger, g hvrvidt vedlikehld bestilt av CAMO g utført av andre vedlikehldsrganisasjner, er fullført. Dette er et ansvar g en rettighet sm bør ligge hs CAMO. Frslaget tillater ikke at sertifiserende persnell i kategri A undertegner det endelige sertifikatet fr frigivelse fr bruk dersm andre persner er invlvert i vedlikehldet. Det freligger ingen gdtgjrt sikkerhetsrisik, g sikkerhetsfrdelen er vervurdert, samtidig sm endringen vil utgjøre en risik i vergangsperiden. De øknmiske knsekvensene fr Part-145-rganisasjner er undervurdert, herunder med hensyn til pplæring g endring av prsedyrer g teknisk lgg. AEA g KLM freslår at dersm den ppfattede risiken frbundet med dagens frrdning gdtgjøres, bør EASA evaluere prsedyrene i Part-M g la Part-145 frbli uendret. (7) "IACA Internatinal Air Carrier Assciatin" avviste frslaget i CRD med følgende begrunnelse: De er ikke enige i at mangelen på standardisering i dagens system medfører ptensielle ytterligere sikkerhetsprblemer. Frslagets psitive knsekvenser fr sikkerheten er vervurdert g ikke gdtgjrt. Det endelige sertifikatet fr frigivelse fr bruk vil føre til ptensielle sikkerhetsprblemer fr rganisasjner g myndigheter. De ser ikke behvet fr et endelig sertifikat fr frigivelse fr bruk ettersm de mener at: Dersm bare én Part-145-rganisasjn arbeider på luftfartøyet, har den mulighet til å utstede et sertifikat fr frigivelse fr bruk fr hver enkelt ppgave eller fr en Side 12 av 18

13 gruppe av ppgaver. I siste instans kan Part-145-rganisasjnen utstede ett enkelt sertifikat fr frigivelse fr bruk fr alt arbeid den har utført g samrdnet i henhld til arbeidsrdre fra CAMO, ne sm ikke er ne nytt, g sm er allment akseptert. Dersm en Part-145-rganisasjn har satt ut arbeid til andre Part-145- rganisasjner, kan denne rganisasjnen beslutte å utstede ett enkelt sertifikat fr frigivelse fr bruk fr alle arbeidene sm er utført i henhld til arbeidsrdre fra CAMO, ne sm ikke er ne nytt, g sm er allment akseptert. Dersm CAMOen har satt ut arbeid til flere Part-145-rganisasjner, vil det endelige sertifikatet fr frigivelse fr bruk innebære at CAMOs ansvarsmråder verføres til Part-145-rganisasjnen. Fra flygerens ståsted skaper det endelige sertifikatet fr frigivelse fr bruk en falsk følelse av fullstendighet ettersm flygeren i alle tilfeller må kntrllere m det finnes vedlikehldserklæringer relatert til planlagt g annet vedlikehld, utsatte ppgaver sv. Det vil være negative knsekvenser knyttet til behvet fr nye håndbøker, prsedyrer, arbeidsanvisninger, pplæring, tekniske lgger g kntrakter. Det vil være ssiale g kulturelle knsekvenser fr industrien. IACA freslår følgende: Muligheten fr å velge mellm enkeltfrigivelse g flerdbbel frigivelse ppretthldes. Knseptet med et endelig sertifikat fr frigivelse fr bruk gjennmføres ikke. Dersm EASA likevel finner det nødvendig med en enkeltfrigivelse i tilfeller der CAMOen setter ut arbeid til flere Part-145-rganisasjner, bør dette dkumentet ikke betegnes sm et "sertifikat fr frigivelse fr bruk", men snarere sm et "sammendragsark" ("summary sheet"). (8) "Nayak Aircraft Service NL" avviste frslaget i CRD med følgende begrunnelse: De ser ingen gd begrunnelse fr frslaget g mener at det ikke frbedrer flysikkerheten. Det innebærer en verføring av ansvarsmråder fra CAMO til Part-145-rganisasjnen. Ansvaret fr det endelige sertifikatet fr frigivelse fr bruk bør ligge hs CAMO. Det endelige sertifikatet fr frigivelse fr bruk er et administrativt dkument g bør kalles "vedlikehldserklæring" ("maintenance statement") eller "administrativt sluttdkument" ("administrative final"). Det endelige sertifikatet fr frigivelse fr bruk er påkrevd fr alt linje- g basevedlikehld, mens Nayak mener at det bør skilles mellm linje- g basevedlikehld. Sertifiserende persnell i kategri A bør på lik linje med sertifiserende persnell i kategri B g C ha tillatelse til å utstede et endelig sertifikat fr frigivelse fr bruk uavhengig av ppgavenes mfang, ettersm dette er en administrativ ppgave. "Nayak Aircraft Service NL" freslår at alle de freslåtte endringene trekkes tilbake. (9) "Transavia.cm" avviste frslaget i CRD med følgende begrunnelse: Side 13 av 18

14 De ser ingen gd begrunnelse fr frslaget. De psitive knsekvensene fr sikkerheten er vervurdert. Frslaget fører til utvanning av ansvar. Knseptet med et endelig sertifikat fr frigivelse fr bruk er ikke nødvendig fr peratører sm bare setter ut arbeid til én Part-145-rganisasjn. Det vil være negative knsekvenser knyttet til behvet fr nye håndbøker, prsedyrer, arbeidsanvisninger, pplæring, tekniske lgger g kntrakter. Det vil være ssiale g kulturelle knsekvenser fr både industrien g nasjnale myndigheter. (10) "Baines Simmns Limited" avviste frslaget i CRD med følgende begrunnelse: Frslaget verfører ansvaret fr samrdning av vedlikehld fra CAMO til Part-145- rganisasjnen. Frslaget mfatter t ulike typer frigivelse (sertifikat fr frigivelse fr bruk g endelig sertifikat fr frigivelse fr bruk) med samme rdlyd. Det er en klar tvetydighet i gjeldende frrdning mellm Part-M g Part-145, der vedlikehldsrganisasjnen "frigir luftfartøyet fr bruk" i frhld til individuelle ppgaver, men dette betyr ikke nødvendigvis at luftfartøyet er luftdyktig. "Baines Simmns Limited" freslår følgende: EASA bør bestrebe seg på å utvikle frrdningen/amc-materiell til Part-M i tilknytning til vedlikehldserklæringen i M.A.306(a)3, særlig med hensyn til hvrdan den bør ppdateres g distribueres i gd tid i frhld til hvert enkelt vedlikehldstiltak, g ikke bare i frhld til basevedlikehldstiltak. EASA bør frsøke å hindre at eiere/peratører etablerer kmplekse vedlikehldsavtaler sm invlverer underleverandører g sm tilsynelatende kan føre til kmpliserte scenarier der flygeren må frhlde seg til flere Part-145-rganisasjner, g særlig der et linjevedlikehldsmiljø er invlvert. Dersm EASA ønsker å ha t frskjellige frigivelser, bør det være en viss frskjell mellm dem, slik at det skilles mellm "sertifisering av vedlikehld" g "frigivelse fr bruk". Det bør etableres en mer hensiktsmessig "frigivelse av vedlikehld" innenfr Part-145 g en "frigivelse fr bruk basert på luftdyktighet", sm defineres klarere i Part-M. (11) CAA Nederland, transprtministeriet i Østerrike g Walter Gessky (østerriksk medlem av EASA Cmmittee) mente at NPA burde trekkes tilbake i sin helhet eller begrenses til AMC/GM-materiell, g avviste frslaget i CRD med følgende begrunnelse: De psitive knsekvensene fr sikkerheten er svært begrenset, samtidig sm det legges en str byråkratisk g administrativ byrde på industrien. Det endelige sertifikatet fr frigivelse fr bruk utvanner dagens ansvarsdeling mellm CAMOer g Part-145-rganisasjner, særlig når det gjelder samrdning av vedlikehldsaktiviteter. Ansvarsmråder verføres fra CAMOen til Part-145- rganisasjnen. Side 14 av 18

15 Det endelige sertifikatet fr frigivelse fr bruk skaper en falsk følelse av sikkerhet fr flygeren ettersm han eller hun ikke alltid vet (eller trenger å vite) hva slags vedlikehld sm er bestilt. Når det gjelder luftfartøyer sm ikke er invlvert i kmmersiell lufttransprt, kan frslaget medføre risik fr at flygeren blir frvirret, særlig dersm vedlikehld er blitt utført av både vedlikehldsrganisasjner i henhld til Part-145 g vedlikehldsrganisasjner i henhld til Subpart F. I slike tilfeller vil det ikke nødvendigvis freligge et endelig sertifikat fr frigivelse fr bruk. CAA Nederland, transprtministeriet i Østerrike g Walter Gessky freslår at det ikke gjøres nen endringer. (12) CAA Danmark mente at NPA burde trekkes tilbake i sin helhet eller begrenses til AMC/GMmateriell, g avviste frslaget i CRD med følgende begrunnelse: Frslaget gjør de eksisterende systemene mer kmplisert i stedet fr å gjøre dem klarere. De psitive knsekvensene fr sikkerheten er svært begrenset, samtidig sm det legges en str byråkratisk g administrativ byrde på industrien, med nye prsedyrer g dkumenter g et mfattende arbeid fr å gjennmføre alt i rganisasjnene. Det endelige sertifikatet fr frigivelse fr bruk utvanner dagens ansvarsdeling mellm CAMOer g Part-145-rganisasjner, særlig når det gjelder samrdning av vedlikehldsaktiviteter. Ansvarsmråder verføres fra CAMOen til Part-145- rganisasjnen. Sertifikatet fr frigivelse fr bruk kan gi flygeren et inntrykk av at luftfartøyet er egnet fr flyging, uten å være klar ver at det må freligge et endelig sertifikat fr frigivelse fr bruk. CAA Danmark freslår å bare endre det eksisterende AMC/GM-materiellet fr å avklare frståelsen av hva et sertifikat fr frigivelse fr bruk er. (13) CAA Sverige avviste frslaget i CRD med følgende begrunnelse: Frslaget gjør knseptet med frigivelse fr bruk til et større prblem enn det egentlig er, mer kmplisert g med frskjellige versjner. Alle peratører må utvikle et eget teknisk lgg-system g system fr sertifisering av vedlikehld (sertifikat fr frigivelse fr bruk) selv m de ikke bruker mer enn én vedlikehldsrganisasjn m gangen. Alle peratører må endre sitt teknisk lgg-system frdi nen få peratører har utviklet ne annet. Alle vedlikehldsrganisasjner må utarbeide prsedyrer g gi persnellet pplæring. Dette medfører kstnader uten at sikkerhetsnivået økes. Dersm enkelte CAMOer/peratører ønsker å bruke mer enn én vedlikehldsrganisasjn til samme vedlikehldstiltak, må de ta det fulle ansvaret fr dette. Dagens system gir tilstrekkelig rm fr å håndtere bruk av mer enn én vedlikehldsrganisasjn til samme tiltak. Side 15 av 18

16 Dagens klare ansvarsdeling mellm CAMOen g Part-145-rganisasjnen vil bli utvannet. Dette ødelegger "knseptet med klare arbeidsrdrer". Det vil bli vanskelig å samrdne fr den utpekte Part-145-rganisasjnen på grunn av manglende innsyn i / tilgang til de andre vedlikehldskntraktene. Mye av det sertifiserende persnellet vil måtte undertegne på unødig mye, ne sm vil skape frvirring med hensyn til hva det er de undertegner på. Verdien av g frmålet med underskriften vil bli utvannet. En Part-145-rganisasjn sm arbeider både med luftfartøyer sm brukes i kmmersiell lufttransprt, g luftfartøyer sm ikke brukes i kmmersiell lufttransprt, vil måtte ha t systemer fr sertifisering av vedlikehld. Hvrdan vil samrdningsansvaret være i en situasjn der en "frittstående" CAMO har en kntrakt med en peratør i henhld til M.A.201(i), g peratøren har kntrakter med vedlikehldsrganisasjner i henhld til Part-145 eller Subpart F? Hvrdan skal sertifisering av vedlikehld skje når en peratør i henhld til M.A.201(i) sm bruker et teknisk lgg-system med sertifikater fr frigivelse fr bruk g endelige sertifikater fr frigivelse fr bruk, har kntrakter med vedlikehldsrganisasjner i henhld til Part-145 eller Subpart F? CAA Sverige freslår å bare avklare CAMOens/peratørens ansvarsmråder i M.A.708. (14) CAA Strbritannia mtsetter seg frslaget i CRD g ppgir følgende begrunnelse: CAA Strbritannia ser ikke at det er nen særlige sikkerhetsprblemer her sm krever tiltak fra Byrået. Sikkerhetsfrdelene ved frslaget er uklare, g det vil kmplisere arbeidspraksis fr Part-145-rganisasjner g skape unødvendig byråkrati. Frslaget kmpliserer frhldet mellm CAMOen g Part-145-rganisasjnen g skaper en uklar ansvarsfrdeling mellm dem. Erklæringen i det endelige sertifikatet fr frigivelse fr bruk bør ikke være den samme sm et sertifikat fr frigivelse fr bruk i henhld til 145.A.50, ettersm den er en administrativ ppgave sm ikke faller inn under definisjnen av vedlikehld i artikkel 2 i frrdning (EF) nr. 2042/2003. Frslaget tillater ikke at sertifiserende persnell i kategri A undertegner det endelige sertifikatet fr frigivelse fr bruk dersm andre persner er invlvert i vedlikehldet. CAA Strbritannia freslår å skille mellm planlagt linjevedlikehld g utbedring av enkle mangler, slik at det endelige sertifikatet fr frigivelse fr bruk i slike tilfeller kan utstedes av sertifiserende persnell i kategri A selv m arbeidet er utført av andre persner. CAA Strbritannia støtter ikke at rganisasjner med en klasserettighet med klassifikasjn B,C eller D sm utfører arbeid på luftfartøyet, skal kunne utstede et sertifikat fr frigivelse fr bruk på luftfartøynivå, g mener at et skjema 1 bør brukes. Eksemplene på tekniske lgger i AMC 145.A.50 er ikke nøyaktige nk ettersm de fr eksempel ikke henviser til pplysninger m kmpnenter identifisert med et serienummer. Dermed kan man ledes til å tr at feltene sm finnes i eksemplene, er tilstrekkelige. Side 16 av 18

17 (15) En privatpersn avviste frslaget i CRD med følgende begrunnelse: Frslaget mfatter t ulike typer frigivelse (sertifikat fr frigivelse fr bruk g endelig sertifikat fr frigivelse fr bruk) med samme rdlyd. Persnen sm undertegner det endelige sertifikatet fr frigivelse fr bruk, tar ikke ansvar fr det arbeidet sm mfattes av andre sertifikater fr frigivelse fr bruk. Vedkmmende ser en mangel på knsekvens i det at det er tillatt å kvittere fr den daglige kntrllen etter det endelige sertifikatet fr frigivelse fr bruk uten å utstede et nytt sertifikat fr frigivelse fr bruk. Vedkmmende freslår følgende t alternativer: Det endelige sertifikatet fr frigivelse fr bruk ppheves g erstattes av en erklæring i den tekniske lggen m at vedlikehldet er utført g/eller utsatt av persnell med behørig sertifikat/tillatelse/gdkjenning, g at luftfartøyet er egnet fr sikker flyging. T underskrifter (B1 g B2) på det enkle sertifikatet fr frigivelse fr bruk bør være tilstrekkelig. Dersm man hlder fast ved et endelig sertifikat fr frigivelse fr bruk, bør det kreves t underskrifter (B1 g B2) fr å sertifisere g ta ansvar fr alle ppgavene. Vedkmmende freslår dessuten at sertifiserende persnell i kategri B2 bør være invlvert i sertifiseringen av den daglige kntrllen. (16) T privatpersner avviste frslaget i CRD med følgende begrunnelse: Frslaget er til frdel fr peratørene på bekstning av sikkerheten g legger til rette fr ytterligere utsetting av vedlikehld til underleverandører. Denne praksisen skaper grunnlag fr vedlikehldsrganisasjner sm spesialiserer seg på bestemte typer arbeid, slik at det blir vanskelig fr sertifiserende persnell å skaffe seg kunnskap g erfaring m hele luftfartøyet, ne sm er nødvendig fr å ppnå et sertifikat. (17) En privatpersn var imt at et endelig sertifikat fr frigivelse fr bruk skal kunne utstedes av en enkelt persn selv m vedkmmende ikke har bidratt til det utførte vedlikehldet, g selv m deler av arbeidet ligger utenfr gyldighetsmrådet fr vedkmmendes sertifikat. (18) En privatpersn ga uttrykk fr at frslaget i CRD er unødvendig ettersm alle mrådene allerede er dekket g utviklet i en slik grad at dette er blitt vanlig standard i bransjen. (19) En privatpersn bemerket at frslaget flytter ansvaret brt fra de persnene sm står fr vedlikehldet av luftfartøyet. Side 17 av 18

18 Andre reaksjner: (20) Assciatin f Dutch Aviatin Technicians (NVLT) spurte m utvidelsen av B2- rettighetene (NPA ) i 66.A.20 nr. 3 allerede er inkludert i frslaget i CRD. Byrået bemerker at CRD ikke innehlder denne endringen siden den ennå ikke er frmelt vedtatt av Kmmisjnen. Utvidelsen av B2-rettighetene inngår i vedtaksprsessen fr uttalelse 05/2009. (21) En privatpersn anmdet m at CAA Strbritannia går tilbake til full muntlig eksaminasjn ved tildeling av vedlikehldssertifikater fr luftfartøy. Byrået bemerker at dette ikke er mulig i henhld til gjeldende EU-frrdninger. (22) En privatpersn sendte ved en feil inn en kmmentar til denne CRD sm gjaldt NPA g begrepene "bruk av kntrakter" g "bruk av underleverandørkntrakter". (23) En privatpersn kmmenterte følgende: Han støtter en harmnisering av måten luftfartøyet frigis på. Han støtter knseptet med flerdbbel frigivelse ettersm det plasserer ansvaret utelukkende hs den persnen sm sertifiserer arbeidet. Han bemerker at knseptet med enkeltfrigivelse gjør det mulig å utstede et sertifikat fr frigivelse fr bruk uten å se eller vite hva sm er blitt gjrt på luftfartøyet, særlig når det gjelder stre g kmplekse arbeider, g at det dessuten gjør det mulig fr ikkekvalifisert persnell å utføre vedlikehld. Han er helt imt praksisen der flere arbeider blir utkvittert av persner sm er gdkjent av selskapet, men sm ikke har sertifikat. Side 18 av 18