Personvernrapporten 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Personvernrapporten 2010"

Transkript

1 Apenes trer av men vil ikke tie side Hva skjedde med personvernet? side Mange vil ha levd hele liv på Internett side Personvernrapporten 2010 Ungdomspartiene krangler mye, men én ting er de enige om: Side 6 11

2 Personvernrapporten 2010 Skylder vi fellesskapet vårt privatliv? I en av sine satiriske snutter beskriver den polske forfatteren Slawomir Mrozek hvordan uroen øker mens en person går gjennom en mørk, farlig skog der det skal finnes banditter. Jeg-personen passerer det farlige stedet, da tre personer kommer ut i veien: «Er dere banditter? spurte jeg. Vi? Hvordan kan du tro noe slikt? Vi er skogvoktere. Jeg pustet lettet ut. Men siden du er inne på det, så er det litt av hvert som holder til her. Vi foreslår at du gir oss det du har av kontanter, så kan vi ta vare på det. Ingen vits i å ta noen sjanser. Jeg ga dem alt jeg hadde med meg, så gikk jeg bekymringsløst videre. Det var foreresten ingen som antastet meg, ikke spor av banditter. Men så er jeg da også forsiktig av meg.» (Slawomir Mrozek, Bazar forlag, 2004) Vi har teknologien som setter oss i stand til om vi vil å registrere det meste om de fleste. Den som i en eller annen god eller ond hensikt ønsket å skaffe seg opplysninger om individer eller grupper av individer, er sjelden mer enn en håndfull tastetrykk unna. Oftest er hensikten god, som å bedre muligheten til å ta kriminelle, eller til å forske på folkehelsen, og det følger så å si alltid med forsikringer om at opplysningene er helt sikre, aldri vil komme på avveier, bare vil bli brukt til gode og viktige formål, og så slettet. Undertegnede har beskrevet grunnholdningen som ligger bak datalagringsdirektivet som en form for «totalitært svermeri». Dette direktivet krever lagring av alle våre e-post- og telefonkontakter, samt når og hvor vi er når vi kommuniserer elektronisk, til bruk i en fremtidig, eventuell politietterforskning. Det hele fremstår som en utopi, en storstilet, automatisk innhenting, bearbeidelse, lagring og analyse av personopplysninger som presenteres som en sikker vei mot varige løsninger av politiske, sosiale og kulturelle problemer. Men den som intet har å skjule, har heller ikke noe å frykte, sier politiet. Utmerket. Men de fleste har heller ingen ting å frykte når det gjelder helseopplysninger, apotekregninger eller innkjøpsmønstre fra netthandel. Men likevel ønsker vi, ja noen av oss insisterer på, at levering av personopplysninger til innsamlere statsautoriserte eller ikke er noe som strider mot grunnleggende personvernhensyn dersom vi ikke får si «ja» eller «nei» selv. På forhånd. Georg Apenes direktør Datatilsynet Innhold DATALAGRINGSDIREKTIVET side 6 Ungdomspolitikerne sier unisont NEI! portrettet side 12 Georg Apenes går av men vil ikke tie glimt side 18 Hull hos tannhelsen side 19 Bom- og kollektivselskapene vil nødig slette side 20 Rapporterer elevopplysninger etter nasjonale prøver 30 år med personvern side 22 Norges første id-tyveri endte i tragedie side 26 Stoppet norsk film fra fengselet side 27 Fikk lov til å sette opp do-kamera milepæler side 28 Fryktet at elskerinner skulle bli fotografert av fotobokser side 29 Makabre reklametilbud til avdøde personer side 31 Et privatliv i helseregistrene? teknologi side 32 Erik Newth har sett inn i fremtiden «Slettmeg.no» side 35 Krenket på nett? Her kan du få hjelp skole side 36 Slik tar du kontroll på nettet Personvernrapporten

3 Viktige personvernprinsipper Noen prinsipper står sentralt i oppbyggingen av personvernlovgivningen. Prinsippene bygger på et grunnleggende ideal om at den enkelte skal ha bestemmelsesrett over personopplysninger om seg selv. Saklig begrunnelse Behandling av personopplysninger skal være saklig begrunnet. Opplysningene skal samles inn til uttrykkelig angitte og legitime formål, og brukes i overensstemmelse med disse. Frivillig samtykke Registrering av personopplysninger skal i størst mulig grad være basert på et frivillig, uttrykkelig og informert samtykke. Opplysninger i offentlige registre hvor registrering er pliktig, skal være lovhjemlet. Opplysningsplikt for DEN behandlingsansvarlige Ved innhenting av personopplysninger har den enkelte rett til å få vite om det er frivillig eller obligatorisk å oppgi personopplysningene, hvilket formål opplysningene skal brukes til, og om de vil bli utlevert til andre. Rett til innsyn Den behandlingsansvarlige skal bistå den registrerte med å gi innsyn i hvilke opplysninger som er lagret, hva de skal brukes til, og hvor de er hentet fra. Registreringen skal være riktig Opplysningene som registreres skal være korrekte og oppdaterte. Feilaktige opplysninger skal rettes Feilaktige personopplysninger skal endres, slettes eller sperres. Unødvendige opplysninger skal slettes Overskuddsinformasjon og opplysninger som ikke lenger er nødvendige for formålet med registreringen, skal slettes. Informasjonssikkerhet skal ivaretas Den behandlingsansvarlige skal sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet. Det må kunne dokumenteres at rutiner og tiltak som sikrer personopplysningene blir etterlevd i praksis. Risikovurderingene må ta hensyn til at brukerne har ulike forutsetninger for å ivareta egen informasjonssikkerhet. Strengere regler ved følsomme opplysninger Behandling av følsomme personopplysninger er underlagt særlig strenge regler. Retten til å være anonym Borgeren bør kunne ferdes anonymt. Når nye teknologiske løsninger tas i bruk, skal det legges til rette for at det fortsatt finnes muligheter til anonym ferdsel. Rett til manuell vurdering Den registrerte har rett til å få en manuell vurdering av avgjørelser som fullt ut er basert på automatisk behandling av personopplysninger, dersom avgjørelsen er av vesentlig betydning for vedkommende. Foto: Istock 4 Personvernrapporten 2010 Personvernrapporten

4 datalagringsdirektivet Ungdomsopprøret Landets ungdomspartier står samlet og sier nei til EUs datalagringsdirektiv. Hvordan kan en sak forene ungdom fra alle politiske fløyer? Tekst: Jan P. Solberg Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen 7. januar hadde ungdomspartilederne en felles kronikk i Dagbladet. På vei mot et totalitært samfunn, var overskriften. De åtte uttrykte sin bekymring for demokratiets kår om Stortinget vedtar EU-direktivet for lagring av tele- og datatrafikk, og spurte: «Hvorfor skal informasjon om hvilke mennesker som kontakter oss lagres? Hvorfor skal informasjon om hvor vi befinner oss når vi kontakter journalister lagres? Hvorfor skal avsendertidspunkt for tekstmeldingene som vi sender våre medlemmer lagres? Hvorfor skal lengden på telefonsamtalene med våre politiske venner i utlandet lagres? Hvorfor vil norske politikere gi opp personvernet vårt?» Nå gjenstår det å se om dette betyr noe for «de voksne», sier Anne Solsvik, leder i Unge Venstre. Ungdom berøres direkte Jon Wessel-Aas, styremedlem i norsk avdeling i Den internasjonale juristkommisjon, tror ungdom engasjerer seg i saken fordi de har et lengre perspektiv. De unge skal leve videre med vedtakene som blir gjort. Ungdom er dessuten storforbrukere av elektroniske kommunikasjonstjenester. Saken berører dem direkte. Mennesker som er litt eldre, ser i større grad på datalagringsdirektivet som et forlokkende middel i kampen mot kriminalitet. Mens de tekniske fakta rundt datalagringsdirektivet kan fortone seg som abstrakte og fjerne for eldre årganger, har ungdom ganske stor innsikt, ifølge Wessel-Aas. De vet hvor lett det er å søke informasjon om noen på nettet og kartlegge vedkommende, og de forstår mer av misbrukspotensialet i informasjonslagring. Wessel-Aas, konsernadvokat i NRK, samfunnsdebattant og blogger, trekker også frem at ungdom er mer skeptisk til autoriteter enn etterkrigsgenerasjonen med dugnadsånd og det å stille opp for fellesskapet. Også de samfunnsengasjerte bloggerne har engasjert seg sterkt i debatten, og Wessel-Aas er en av dem. Han tror bloggernes beveggrunner er noen av de samme som ungdommens. Stor forståelse for teknologi og bevissthet om rettigheter. Ja-siden hevder at teleselskapene allerede lagrer personopplyninger, og at datalagringsdirektivet bare er en videreføring av dette. Det er helt feil. Dagens lagring har ikke et politiformål, opplysningene er ment brukt internt til fakturering. Datalagringsdirektivet er ikke noe annet enn en helt ny kurs. Folket våkner Professor Thomas Mathiesen ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo, gleder seg over at personvern endelig debatteres. At ungdomspartiene har engasjert seg og står samlet mot datalagringsdirektivet, syns han er storartet. Disse unge menneskene blir sentrale spillere i fremtidens politikk. Det lover bra for fremtiden at de tar et klart standpunkt. Ifølge Mathiesen, som har vært opptatt av personvern en mannsalder, har uavhengige jurister i hele Europa lenge vært bekymret for konsekvensene av datalagringsdirektivet. At debatten nå også foregår på grasrota, ser han på som en seier. Når sist hadde vi debatt om et EUdirektiv? Sak etter sak er blitt vedtatt. Men jeg syns vi skal spørre oss hvorfor debatten kommer nå? Og ikke før? Jeg tror det er fordi datalagringsdirektivet rammer alle. Tidligere har det bare vært deler av befolkningen som er blitt utsatt for overvåking. Han referer til en amerikansk kriminolog som hevder at overvåking utvikler seg i tre faser: 1. Man ser etter dem som er farlige. 2. Man ser etter dem som risikerer å være far- lige. 3. Fordi punkt 1 og 2 ikke er effektive nok, må alle overvåkes. Synes du debatten belyser viktige momenter bra nok? Aspektet med at vi alle settes under overvåking, syns jeg er blitt belyst bra. Og jeg tror det er mye derfor folk har våknet. Jeg syns også det har vært grei fokus på betingelsene for å kunne bruke verktøyet, men jeg etterlyser en del avklaringer: Hva skjer i en krisesituasjon? Vil politiet følge vedtatte rammer, eller blir regelverket lagt i en skuff mens krisen varer? Etter 11. september så vi på begge sider av Atlanterhavet en klar tendens til å legge regelverk og menneskerettigheter til side. Man var villig til å gå langt i kampen mot terror. Kjør debatt! Wessel-Aas er fornøyd med at debatten pågår, men er skuffet over nivået. Han mener særlig ja-siden svikter. Jeg får sjelden svar på det prinsipielle spørsmålet: Hvorfor skal opplysninger om meg lagres hvis jeg ikke er mistenkt eller knyttet til noen konkret etterforskning? Kjell Ingolf Ropstad, leder i KrFU Jeg tror ikke den eldre generasjonen helt vet hva datalagringsdirektivet innebærer. Foreldrene mine har ikke vært opptatt av saken, men faren min er blitt det nå. Det er en stor utfordring å få folk interessert i et direktiv fra EU. Jeg tror mange tenker på EU-direktiver som noe virkelighetsfjernt og vanskelig å gjøre noe med. KrF er et EØS-parti som ikke ønsker å sette EØS-avtalen i fare. Men denne saken er så viktig at man ikke har noe valg. Vi må stå opp og bruke vetoretten. Reservasjonsretten er til for å brukes når det er nødvendig, og det tidspunktet er nå! Mari Eifring, leder i Rød Ungdom Jeg er mest opprørt over at datalagringsdirektivet mistenkeliggjør en hel befolkning. Jeg tror det er litt i tiden. Vi så det i København under klimaforhandlingene i fjor høst. Politiet fikk fullmakt til å arrestere demonstranter som kunne komme til å gjøre noe, og de arresterte 1000 stykker. Dette er en farlig utvikling, og vi må gjøre alt vi kan for å fortelle hva som kan skje hvis personvernet og ytringsfriheten innskrenkes. At ungdom er mer engasjert i debatten, skyldes nok at ungdom er storbrukere av Internett og de nye mediene. De unge er i større grad er i stand til å forutse de negative konsekvensene. Anne Solsvik, leder i Unge Venstre Datalagringsdirektivet er del av en rekke forslag som ingen ende vil ta. De fremmes i det godes hensikt, og det er lett å akseptere målene. Men om man begynner å analysere konsekvensene, ser man alvoret. En slik type informasjonslagring kan lett bli en usynlig klam hånd som hemmer ytringsfriheten og rettssikkerheten. Det er interessant å se at Europa begynner å nøle også. Tyskland har målt effekten av datalagringsdirektivet på oppklarte kriminalsaker, og effekten er ingen eller minimal. Etter hvert som vi får terrorangrepene i Europa og USA litt på avstand, er folk i stand til å bruke fornuften, og mange ser at datalagringsdirektivet er et svært lite målrettet tiltak. Ove Vanebo, leder i FpU Det er fint å se at ungdomspartiene kan stå samlet om en sak. Jeg kan ikke huske at det har skjedd før. Begrunnelsen for at ungdomspartiene er imot, varierer, men det syns jeg ikke gjør noe. Det viktigste er at vi står sammen i dette svært viktige spørsmålet. For meg føles det også godt at moderpartiet har tatt et så klart standpunkt mot EUs datalagringsdirektiv, som er en trussel mot rettssikkerheten. Inntil nå har det vært slik at etterforskning igangsettes ved mistanke om kriminalitet. Tiltakene er altså målrettede og man er uskyldig inntil noe annet er bevist. Datalagringsdirektivet innebærer at hele befolkningen overvåkes og mistenkeliggjøres. 6 Personvernrapporten 2010 Personvernrapporten

5 EUs datalagringsdirektiv: Vedtatt av EU 15. mars Pålegger internett- og teleselskapene å langtidslagre opplysninger om hvem alle snakker med på fasttelefon, mobiltelefon og IP-telefon, hvor lenge samtalen varer, hvor samtalepartene befinner seg, og når samtalen finner sted. Det skal også lagres opplysninger om hvem folk sender og mottar e-post fra, og når de er tilkoblet Internett. Hensikten er å gi politi og påtalemyndighet et bedre verktøy for å avdekke, etterforske og rettsforfølge alvorlig kriminalitet. Stortinget avgjør om Norge skal implementere datalagringsdirektivet i norsk lov. Regjeringen har sendt forslaget ut på høring. Fristen går ut 12. april. EØS-medlemskapet gir Norge mulighet til å reservere seg mot å innføre direktivet. Johannes Rindal, leder i Senterungdommen Datalagringsdirektivet er prinsipielt forkastelig fordi det innfører en lagringsplikt for informasjon fra en hel befolkning. Jeg syns ikke de som er for direktivet, argumenter godt nok. Politiet har gode verktøy allerede og det er vanskelig å forstå at man må overvåke alle for å bekjempe kriminalitet. Det er heller ikke dokumentert at direktivet vil oppnå det politiet påstår. Direktivet føyer seg inn i en rekke saker som angriper personvernet. Utviklingen er glidende og vanskelig å reversere, derfor er det så viktig at vi nå sier nei. Vår oppgave nå er å bevisstgjøre folk og få dem til å skjønne alvoret. Advokaten har selv deltatt i ganske mange paneldebatter, og gang på gang opplever han at arrangøren ringer og spør om han vet om noen på ja-siden som kan stille. De sliter rett og slett med å få tak i folk som kan snakke overbevisende om hvorfor vi trenger datalagringsdirektivet. Man skulle tro Arbeiderpartiet ville vært på banen, siden det er det regjeringspartiet som ønsker datalagringsdirektivet. Men nei. Det samme ser vi i politiet. Jeg ender ofte med å debattere med politiets fagforening. Jeg tror ja-siden unngår å stille fordi de ser begrensningene i sin egen argumentasjon. Wessel-Aas sier han ser klare paralleller til Sverige. I 2008 vedtok Sverige den såkalte FRA-loven, som også handler om storstilt lagring av kommunikasjonsinformasjon. Regjeringen slet med å få loven igjennom og Wessel-Aas tror den svenske regjeringen nå kvier seg for en ny runde med debatt. Martin Henriksen, leder i AUF Vi lever i en tid der personvernet er truet på mange hold. Endringene er gjerne små, og det kan være vanskelig å se konsekvensene. Men datalagringsdirektivet er en svært stor endring som det er lett å se konsekvensen av. For AUF er datalagringsdirektivet en prinsippsak. Det handler om å kartlegge og overvåke en hel befolking. Vi tror det fins andre måter å bekjempe alvorlig kriminalitet på. Vi ser datalagringsdirektivet som en invasjon av folks privatliv og et inngrep mot friheten. De demokratiske prosessene kan også være truet. Man risikerer at meningsytringen hemmes fordi folk legger bånd på seg. En slik utvikling kan vi ikke tillate. Politiet holder igjen Naboene var en av pådriverne for å få datalagringsdirektivet gjennom i EU i 2006, men ifølge Svenska Dagbladet har regeringen ikke noe forslag om hvordan loven skal inn i svensk lov. Sveriges ferske EU-kommissær Cecilia Malmstrøm har varslet at hun ønsker ny gjennomgang av datalagringsdirektivet. EU skal evaluere direktivet neste år. Siv Alsén, informasjonsrådgiver i Politiets sikkerhetstjeneste, sier at PST ikke ønsker å kommentere datalagringsdirektivet på nåværende tidspunkt. Vi har valgt å ligge lavt i debatter inntil vårt høringsutkast er ferdig. Da kommer dere på banen? Det vil jeg da anta. Arne Johannessen, leder i Politiets fellesforbund, har stilt i et uttall debatter og sier han gjør det gjerne. Datalagringsdirektivet er enormt viktig for politietaten, sier han. Politi og justissektor burde deltatt mye mer i debatten. De som er mot datalagringsdirektivet har mye tyngre krefter på banen. Tilhengerne har nok ikke helt sett alvoret i motkreftene. Jeg har forsøkt å utfordre det tunge fagmiljøet i Kripos til å delta og komme med analyser av konsekvensene om Norge ikke vedtar direktivet. Ser du at datalagringsdirektivet kan ha noen ulemper? Ja visst. Jeg har ingen problemer med å forstå en del av argumentene til motstanderne. Det er alltid fare for at informasjon som lagres kan misbrukes. Og jo lenger informasjonen lagres, jo større er risikoen. Men for meg er fordelene større enn ulempene. Jeg mener dessuten at datalagringsdirektivet er med og sikrer personvernet. Nettkriminalitet for eksempel, ser jeg som en krenkelse av personvern. Med datalagringsdirektivet på plass vil politiet bedre være i stand til å oppklare den type forbrytelser. Etter mange samtaler med tunge politifaglige miljøer, er han ikke i tvil om at datalagringsdirektivet er nødvendig. Han sier det gjør inntrykk å snakke med politifolk som i dag jobber med lagret informasjon. Johannessen sier han tror datalagringsdirektivet blir vedtatt, men er spent på rammene: Hvordan skal politiet få ut informasjonen? Hvor lang lagringstid? Det må gjerne være strenge rammer og strenge kontrollordninger. Det har politiet ingenting imot. Men vi mener lagringstiden minst må være ett år. Særlig i etterforskning av økonomisk kriminalitet trenger man å gå såpass tilbake i tid for å skaffe bevis. Internasjonalt politiarbeid Inger Marie Sunde ved Det nasjonale statsadvokatembetet sier hun er temmelig oppgitt over datalagringsdirektiv-debatten. Det fremstilles som om det er politiets behov vs. hele befolkningens personverninteresser. Men politiet har da ingen egeninteresse i saken. Politifolk er vanlige borgere som vil «Det fremstilles som om det er noe nytt at man skal lagre opplysninger om telefoni. Men i Norge har man lagret opplysninger om telefoni i flere tiår. Hvorfor har man ikke har tenkt på dette som personopplysninger før nå?» bli utsatt for den samme datalagringen. Dessuten er det Stortinget som bestemmer hvilke verktøy som kan brukes. Det politiet prøver å formidle, er at man ikke har alternative kilder til disse opplysningene. I 2003 vedtok Stortinget en sletteplikt for trafikkdata, og jeg synes ikke politikerne skal ha lov å underslå dette, fordi sletteplikten er med på å skape det dilemmaet man nå befinner seg i. Det er ikke politiets feil at politikerne bestemmer sletting så politiet må be om datalagring senere. Sunde har vært leder av Politiets datakrimsenter og førstestatsadvokat i Økokrim. Hun har også forsket i internettkriminalitet. Juristen etterlyser sakligere informasjon i debatten. Det fremstilles som om det er noe nytt at man skal lagre opplysninger om telefoni. Men i Norge har man lagret slike opplysninger i flere tiår. Hvorfor har man ikke tenkt på dette som personopplysninger før nå? Siden stadig mer kommunikasjon flyttes til Internett, mener Sunde at politiets vilkår Henrik Asheim, leder i Unge Høyre Å si nei til datalagringsdirektivet er for meg en ryggmargsrefleks som liberaler og konservativ. Det handler om å verne befolkningen mot inngrep fra statens side. Jeg tar sterk avstand fra Helga Pedersens retorikk om at datalagringsdirektivet kan rettferdiggjøres om man bare klarer å redde ett barn fra overgrep. Mange godt voksne skjønner nok ikke helt konsekvensene av datalagringsdirektivet. Men tenk deg at noen skulle stå ved siden av postkassen din hjemme og se hvem du får brev fra og hvor ofte. Nei, nå må politikerne for en gangs skyld sette foten ned og tenke på personvernet. for å drive etterforskning forringes. Man trenger pliktig lagring fordi det er mindre datalagring på internettsiden. Man må huske på at de straffbare handlingene som politiet etterforsker, er historiske forhold som allerede er begått. Man kan ikke lagre data fremover i tid for å oppklare forhold som ligger tilbake i tid. Derfor er det nødvendig at trafikkdata om alle lagres. Ifølge EU-direktivet er det tilbyderne av telefon- og internettjenester som skal ha ansvar for lagringen. Skeptikerne hevder at deres lagringsløsninger ikke er trygge nok, men Sunde påpeker at Datatilsynet i en årrekke har ført kontroll med foretakenes informasjonslagring, og at det finnes et klart regelverk. I likhet med andre profesjonelle foretak må de overholde regelverket. I dag trenger politiet en rettskjennelse for å få hentet ut opplysninger om telefoni som er relevant i en konkret sak. Sunde sier at forslaget til datalagring skjerper rutinene for uthenting av informasjon i forhold til i dag. Mali Steiro Tronsmoen, leder i Sosialistisk Ungdom Internett og e-post er en del av livet til unge mennesker, og derfor er det ikke unaturlig at det er vi som sterkest mener at det er viktig å verne om rettighetene. Datalagingsdirektivet handler om å overvåke hele befolkningen, selv om de aller fleste er lovlydige. Kanskje ikke så farlig i dag, men hva om vi får nye makthavere som er ute etter å forfølge mennesker. Jeg er svært opptatt av personvern. Ikke all verdens informasjon bør lages! Som ung mener og sier man mye som man kanskje ikke er interessert i skal bli stående for alltid. I et demokrati er det viktig med fristeder, hvor man kan mene og tenke og snakke, uten at det blir stående til evig tid. 8 Personvernrapporten 2010 Personvernrapporten

6 «Bloggere generelt er opptatt av ytringsfrihet og teknologi. Samfunnets meningsutveksling har i stadig større grad beveget seg over på Internett...» Om direktivet ikke blir vedtatt, kan det få store konsekvenser for norsk deltakelse i internasjonalt politiarbeid, advarer Sunde. Alvorlige typer organisert kriminalitet, som narkotikahandel og barneporno på nettet, kan ofte ikke etterforskes om man ikke har tilgang på lagrede trafikkdata. Hva med demokratiets kår. Kan datalagringsdirektivet ha en kjølende effekt? Overvåking er helt klart en trussel mot demokratiet. Men slik jeg ser det er ikke datalagringsdirektivet overvåking. Jeg ser ikke hvilke elementer i direktivet som kan skape dårligere kår for meningsbrytende debatt. Det er ikke snakk om at innhold skal lagres. Trafikkdata om fasttelefoni har til nå vært lagret i tre til fem måneder, og jeg kan ikke forstå at det har virket kjølende på demokratiet. Farlig signaleffekt Regjeringen er splittet i synet på datalagringsdirektivet. Ap er for, SV og Senterpartiet er mot. Mot er også KrF, Venstre og FrP. Høyre avgjør saken når den kommer opp i Stortinget. Partileder Erna Solberg har manet til ro i rekkene inntil regjeringen har avklart en del premisser, blant annet lagringstid. Men flere lokallag, blant andre Bergen og Oslo Høyre, har allerede sagt nei. Høyremedlem Heidi Nordby Lunde, kjent som bloggeren Vampus, sier hun blir enormt skuffet om direktivet vedtas. Ikke minst på vegne av sitt eget parti, Høyre, som alltid har satt individets frihet i fokus. Ja til EU-siden vil også få seg et slag i ansiktet, sier hun. Folk blir skeptiske når de ser hvordan Norge legger seg flat for et EU-direktiv. stopp datalagringsdirektivet Sammen med andre bloggere står Nordby Lunde bak aksjonen Stopp datalagringsdirektivet, som stykker har signert. Hun sier det ikke er tilfeldig at bloggerne sloss mot direktivet. Bloggere generelt er opptatt av ytringsfrihet og teknologi. Samfunnets meningsutveksling har i stadig større grad beveget seg over på Internett, og alt som er med og innskrenker bredden i den frie meningsutveklingen må forhindres. Hva syns du er positivt i debatten? Engasjementet. Når sist var det en sak om personvern som vekket debatt? Det er vanligvis noe ullent som folk flest ikke helt får tak på. Men datalagringsdirektivet har vekket mange. Debatten er levende og nye momenter bringes stadig inn. Hva syns du kommer for dårlig frem i debatten? Aspektet med lokaliseringsdata, at det registreres hvor jeg til enhver tid befinner meg. Det utgjør en personlig sikkerhetsrisiko. Det er mange mennesker jeg ikke vil skal vite alt om hvor jeg er, uten at jeg av den grunn er en trussel mot samfunnet. Jeg syns også bakgrunnen for direktivet kommer for dårlig frem, at det oppstod som et svar på terroraksjonene og skal være et redskap til å oppklare terror og alvorlig kriminalitet. Verden har endret seg mye siden den gang. USA har fått ny president. Vi har fått andre viktige spørsmål som trenger oppmerksomhet, ikke minst klimakrisen. Skal vi da bruke penger og ressurser på å samle informasjon som mistenkeliggjør alle borgerne i et land? Og så er det signaleffekten på andre land, sier Nordby Lunde. Jeg tror ikke det er fare for at Norge skal bli et diktatur, men i en del andre land skorter det på respekt for menneskerettigheter og demokratiske prinsipper. Når lederne der ser at Europa overvåker befolkingen, vil de jo bruke de samme metodene. Er det det vi ønsker? For Vidar Refvik, Assisterende politidirektør 1. Bør Norge innføre datalagringsdirektivet Ja. 2. Hva grunner du ditt syn på? Lagring av trafikkdata er ikke noe nytt og har vært gjort siden telefonen ble tatt i bruk i Norge. Det har vært hjemmel for utlevering av slike data til politiet etter foreskrevne prosedyrer til bruk i etterforsking av straffesaker. Politiet kan dokumentere svært god nytte av trafikkdata i etterforskning av flere typer straffesaker, og innføring av datalagringsdirektivet også i Norge vil sikre at politiet fortsatt kan ha tilgang til trafikkdata. Særlig viktig er bruk av trafikkdata i etterforskningsøyemed når det gjelder seksuelle overgrep mot barn. Uten tilgang til trafikkdata vil politiet i mange saker bli stående uten spor. Debatten omkring datalagringsdirektivet tilspisser seg. Her er argumentene fra to motpoler. Leif T. Aanensen, Avdelingsdirektør i Datatilsynet 1. Bør Norge innføre datalagringsdirektivet Nei. Mot 2. Hva grunner du ditt syn på? Direktivet representerer et betydelig inngrep i ditt og mitt privatliv. Staten pålegger leverandører av elektroniske kommunikasjonstjenester en lagringsplikt om hvem du snakker i telefon eller sender e-post med. Det skal også lagres hvilket tidspunkt det skjer på, og hvor du befinner deg når du surfer på nettet, tar en telefon eller sender e-post. Tiltaket er massivt og overhodet ikke målrettet. Alle, unge som gamle, kjeltringer som besteborgere, vil rammes. Jeg mener datalagringsdirektivet er overvåking og syns vi skal kalle en spade for en spade uavhengig om spadens potensial utnyttes. Systematisk samling av trafikkdata om oss er overvåking, det tror jeg folk flest gjennomskuer. 3. Hva mener du er motpartens beste argument? Jeg føler ikke at vi har noen motpart. Jeg antar at alle motargumentene kommer frem på en ryddig måte i høringsrunden som nå pågår. Vår oppgave er å synliggjøre og dokumentere politiets behov for bruk av trafikkdata i etterforskningsøyemed samt å foreslå prosessuelle ordninger som gjør at lagrede trafikkdata ikke misbrukes til andre formål enn det gis adgang til. Vi ser at det er viktig at teleselskapene lager sikre og gode rammer rundt lagring av data, og at vi får rutiner som ikke setter personvernet under press. 4. Er det noen argumenter du mener ikke kommer godt nok frem i debatten? De fleste argumentene er vel kommet frem, men det er stor forskjell på hvordan de som har deltatt i debatten vekter argumentene. Jeg opplever at de som mener at det er riktig å innføre direktivet hittil har vært litt for lite til stede i debatten. 5. Hva tenker du om samfunnsutviklingen? For få år siden var datalagringsdirektivet uaktuelt, nå er det svært aktuelt Det er jo samfunns- og teknologiutviklingen som skaper behov for et datalagringsdirektiv. Datautviklingen har skapt betydelige muligheter for økt kriminalitet i nye former. I dag blir for eksempel grov barnepornografi sendt verden over via nettet. Jeg synes det blir rart om den teknologiske utviklingen skaper gode rammer for alvorlig kriminalitet uten at samfunnet forsøker å beskytte seg mot en slik kriminalitet. 3. Hva mener du er motpartens beste argument? Påstanden om Norge som fristed for kriminelle spesielt pedofile. Ikke at det er et saklig argument, men det rammer oss rett i hjerteroten. Hvor mange vil ikke ofre litt privatliv om vi kan redde et lite barn? Utover det har jeg ikke problemer med å forstå at man ut fra et polititeknisk ståsted mener at direktivet er nyttig. Det dreier seg likevel om så mye mer enn det. Vi bør forvalte og overlevere et samfunn til våre barn hvor det er balanse i makten mellom mannen i gaten og statens sivile maktapparat. En gang kan vi nemlig få bruk for en slik balanse. 4. Er det noen argumenter du mener ikke kommer godt nok frem i debatten? Jeg synes i grunn debatten er god. Datatilsynets mål er å skape bevissthet i samfunnet vårt før vi tar så prinsipielle valg. Våre folkevalgte bør ha et bredest mulig grunnlag før de lander sin beslutning. 5. Hva tenker du om samfunnsutviklingen? For få år siden var datalagringsdirektivet uaktuelt, nå er det svært aktuelt Direktivet vil i seg selv ikke underminere våre samfunnsverdier. Men grunnmuren svekkes. Bare tiden vil vise hvilke virkninger vi får på sikt. Spørsmålet er hvor langt noen er villig til å gå for å bekjempe kriminalitet? Hvis vi ikke stiller krav om solid dokumentasjon av behov og interesseavveining, kommer vi raskt inn i en negativ spiral hvor våre friheter forvitres, uten at vi får den lovede tryggheten tilbake. 10 Personvernrapporten 2010 Personvernrapporten

Velferdsteknologi og personvern. Camilla Nervik, Datatilsynet

Velferdsteknologi og personvern. Camilla Nervik, Datatilsynet Velferdsteknologi og personvern Camilla Nervik, Datatilsynet Datatilsynet http://itpro.no/artikkel/20499/vipps-deler-din-kundeinformasjon-medfacebook/ http://e24.no/digital/undlien-vil-skape-medisiner-tilpasset-dine-gener-uioprofessor-vil-digitalisere-genene-dine/23608168

Detaljer

Det er forbudt å lagre unødvendige personopplysninger

Det er forbudt å lagre unødvendige personopplysninger Datalagringsdirektivet og arbeidsgivers innsyn i elektroniske spor Atle Årnes UiB, 19. April 2007 Det er forbudt å lagre unødvendige personopplysninger Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn det

Detaljer

Betydningen av personvern i helsesektoren. Cecilie L. B. Rønnevik, seniorrådgiver Tromsø 16. juni 2009

Betydningen av personvern i helsesektoren. Cecilie L. B. Rønnevik, seniorrådgiver Tromsø 16. juni 2009 Betydningen av personvern i helsesektoren Cecilie L. B. Rønnevik, seniorrådgiver Tromsø 16. juni 2009 Hva er egentlig person(opplysnings)vern? Den enkeltes rett til å ha kontroll med egne personopplysninger

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Elektroniske spor. Senioringeniør Atle Årnes Radisson SAS Scandinavia Hotel, Holbergsgate 30

Elektroniske spor. Senioringeniør Atle Årnes Radisson SAS Scandinavia Hotel, Holbergsgate 30 Elektroniske spor Senioringeniør Atle Årnes Radisson SAS Scandinavia Hotel, Holbergsgate 30 Det er forbudt å lagre unødvendige personopplysninger Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn det som

Detaljer

Helseopplysninger på tvers - rammer for deling og tilgang HelsIT. 15. oktober 2014 Marius Engh Pellerud

Helseopplysninger på tvers - rammer for deling og tilgang HelsIT. 15. oktober 2014 Marius Engh Pellerud Helseopplysninger på tvers - rammer for deling og tilgang HelsIT 15. oktober 2014 Marius Engh Pellerud Hva er personvern? 18.06.2014 Side 2 Retten til privatliv Selvbestemmelse Rett til å vite og forstå

Detaljer

Bruk av pasientjournal og personvern. Helge Veum, senioringeniør DRG-forum, Gardermoen 8. mars 2011

Bruk av pasientjournal og personvern. Helge Veum, senioringeniør DRG-forum, Gardermoen 8. mars 2011 Bruk av pasientjournal og personvern Helge Veum, senioringeniør DRG-forum, Gardermoen 8. mars 2011 Om Datatilsynet Ca 40 medarbeidere 4 Avdelinger Juridisk Tilsyns- og sikkerhet Informasjon Administrasjon

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Utviklingen av framtidas elektroniske forvaltning hvor går grensen

Utviklingen av framtidas elektroniske forvaltning hvor går grensen Utviklingen av framtidas elektroniske forvaltning hvor går grensen - eforvaltningskonferansen 15. februar 2012 Bjørn Erik Thon direktør Datatilsynet Tema - Kort om Datatilsynet - Automatiserte forvaltningsavgjørelser

Detaljer

Høringsuttalelse gjennomføring av datalagringsdirektivet i Norge

Høringsuttalelse gjennomføring av datalagringsdirektivet i Norge Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Oslo, 12.4.2010 Høringsuttalelse gjennomføring av datalagringsdirektivet i Norge Innledning NetCom viser til høringsnotat fra 8.1.2010 utarbeidet i

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Muligheter og utfordringer med velferdsteknologi. Varme hender kan fort bli klamme hender godt personvern å bo i egen bolig

Muligheter og utfordringer med velferdsteknologi. Varme hender kan fort bli klamme hender godt personvern å bo i egen bolig Muligheter og utfordringer med velferdsteknologi Varme hender kan fort bli klamme hender godt personvern å bo i egen bolig Disposisjon Personvern på 1-2-3 Velferdsteknologi muligheter og utfordringer 2

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

Personvern som hinder eller mulighet. Seniorrådgiver Monica Fornes 28.10.2010, Nokios Trondheim

Personvern som hinder eller mulighet. Seniorrådgiver Monica Fornes 28.10.2010, Nokios Trondheim Personvern som hinder eller mulighet Seniorrådgiver Monica Fornes 28.10.2010, Nokios Trondheim William Behringer testet HIV positiv på et medical center i New Jersey, hvor han selv jobbet som plastikk

Detaljer

Personvern og velferdsteknologi

Personvern og velferdsteknologi Personvern og velferdsteknologi «Personvern» Enkelt sagt handler personvern om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger Fra www.datatilsynet.no Når jeg går inn på badeværelset

Detaljer

Dagens tekst. Datatilsynet 1. Norge anno 2010 overvåking og kontroll. Bjørn Erik Thon Direktør i Datatilsynet. - Sosiale medier

Dagens tekst. Datatilsynet 1. Norge anno 2010 overvåking og kontroll. Bjørn Erik Thon Direktør i Datatilsynet. - Sosiale medier Norge anno 2010 overvåking og kontroll Bjørn Erik Thon Direktør i Datatilsynet 14.03.2011 Side 1 Dagens tekst - Sosiale medier - Finans og forsikring hva er viktig framover - Datalagringsdirektivet hva

Detaljer

Klage fra SpareBank 1 Markets AS på Datatilsynets vedtak

Klage fra SpareBank 1 Markets AS på Datatilsynets vedtak Personvernnemnda Postboks 423 3201 SANDEFJORD Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 12/00864-17/HTE 22. oktober 2013 Klage fra SpareBank 1 Markets AS på Datatilsynets vedtak Datatilsynet

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Personvern anno 2014. Er det fritt fram for bruk av personopplysninger til testing?

Personvern anno 2014. Er det fritt fram for bruk av personopplysninger til testing? Personvern anno 201. Er det fritt fram for bruk av personopplysninger til testing? www.personvernbloggen.no Tre tema i dag Personvern anno 201 hva truer? Hovedpunkter i personopplysningsloven Bruk av personopplysninger

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet Eigersund kommune 4370 EGERSUND Deres referanse Vår referanse Dato 15/8889 / 14/605 /FE-060, Ti-&58 14/00406-11/KBK 30.04.2015 Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Etiske regler for ansatte i Oslo kommune hjelp til å ta de riktige valgene Hvorfor etiske regler? Etikk i Oslo kommune handler om at vi skal kunne stå for de

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)

Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1.Lovens formål Formålet med loven er at behandling av helseopplysninger skal skje

Detaljer

Hvor går Datatilsynets grenser? Norvegfinans konferansen 18. september 2012. Direktør Bjørn Erik Thon Twitter @bjornerikthon

Hvor går Datatilsynets grenser? Norvegfinans konferansen 18. september 2012. Direktør Bjørn Erik Thon Twitter @bjornerikthon Hvor går Datatilsynets grenser? Norvegfinans konferansen 18. september 2012 Direktør Bjørn Erik Thon Twitter @bjornerikthon Datatilsynet - Håndhever personopplysningsloven, helseregisterloven og helseforsknings-loven

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Kort innføring i personopplysningsloven

Kort innføring i personopplysningsloven Kort innføring i personopplysningsloven Professor Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO 1 Når gjelder personopplysningsloven? Dersom et informasjonssystem inneholder personopplysninger,

Detaljer

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Dror Mishani Naboens sønn Politietterforsker Avi Avrahams første sak Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Tilegnet Marta Hvordan møttes de? Ved en tilfeldighet, som alle andre? DENIS DIDEROT, Fatalisten

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Medievaner og holdninger blant sykepleiere

Medievaner og holdninger blant sykepleiere Medievaner og holdninger blant syke Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Sykepleierforbund 9. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Retten til å være anonym Ønsker vi anonyme alternativ, og når er det viktigst for oss?

Retten til å være anonym Ønsker vi anonyme alternativ, og når er det viktigst for oss? Retten til å være anonym Ønsker vi anonyme alternativ, og når er det viktigst for oss? Delrapport 5 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Mai 2014 DATATILSYNET Side 1 av 7 Innhold Innledning og hovedkonklusjon...

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Ytringsfrihet, lojalitetsplikt og varsling

Ytringsfrihet, lojalitetsplikt og varsling Ytringsfrihet, lojalitetsplikt og varsling Utdanningsforbundet Bergen 10. Desember 2007 Advokat Bente J. Kraugerud Tema Ytringsfrihet Hva og hvorfor Tillatte begrensninger Lojalitet i arbeidsforhold Hva

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Rettighetsdokumentasjon sett fra brukernes side, Bodø onsdag 24 mars 2010. De kommunale arkivinstitusjonene har startet et prosjekt for å bedre

Detaljer

Vedtak om pålegg - Endelig kontrollrapport for Stavanger Taxi - Kameraovervåking av taxi

Vedtak om pålegg - Endelig kontrollrapport for Stavanger Taxi - Kameraovervåking av taxi Stavanger Taxi Postboks 14 Forus 4064 STAVANGER Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 12/00716-13/SDK 17. oktober 2013 Vedtak om pålegg - Endelig kontrollrapport for Stavanger Taxi

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Datalagringsdirektivet: Nei til EUs styremøte. Gisle Hannemyr. 22. august 2009

Datalagringsdirektivet: Nei til EUs styremøte. Gisle Hannemyr. 22. august 2009 Datalagringsdirektivet: Nei til EUs styremøte. Gisle Hannemyr 22. august 2009 Datalagringsdirektivet Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/24/EF av 15. mars 2006, samt endring i europaparlaments- og rådsdirektiv

Detaljer

Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig kontrollrapport

Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig kontrollrapport Helsedirektoratet Postboks 7000 St Olavs plass 0130 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 13/10134-6 13/01268-8/MEP 27. februar 2014 Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE

VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE 1 VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE Innledning Formålet med denne veilederen: Formålet med denne veilederen er å veilede ansatte som ønsker å varsle om kritikkverdige forhold og å veilede dem

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Sporbarhet og arkivering eller lagring og sletting.. Kim Ellertsen, avdelingsdirektør, juridisk avdeling Datatilsynet Atea 29. September 2009.

Sporbarhet og arkivering eller lagring og sletting.. Kim Ellertsen, avdelingsdirektør, juridisk avdeling Datatilsynet Atea 29. September 2009. Sporbarhet og arkivering eller lagring og sletting.. Kim Ellertsen, avdelingsdirektør, juridisk avdeling Datatilsynet Atea 29. September 2009. Disposisjon 1) Innledning a) Kort om Datatilsynets oppgaver

Detaljer

Risikogrupper og personvernhensyn hvor viktig er personvern når det gjelder sikkerhet, liv og helse?

Risikogrupper og personvernhensyn hvor viktig er personvern når det gjelder sikkerhet, liv og helse? Risikogrupper og personvernhensyn hvor viktig er personvern når det gjelder sikkerhet, liv og helse? Foredrag på Brannvernkonferansen 7. mai 2012 Bjørn Erik Thon direktør Datatilsynet 15.06.2012 Side 1

Detaljer

Personvern i arkivene Drammen, 7. september 2011

Personvern i arkivene Drammen, 7. september 2011 Personvern i arkivene Drammen, 7. september 2011 Bjørn Erik Thon Direktør i Datatilsynet 14.09.2011 Side 1 Dagens tema - Kort om Datatilsynet - En litt trist framtidsvisjon om internett - Noen fortellinger

Detaljer

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller

Detaljer

Lydopptak og personopplysningsloven

Lydopptak og personopplysningsloven Lydopptak og personopplysningsloven Innhold: 1 Innledning... 1 2 Bestemmelser om lydopptak... 1 2.1 Personopplysningsloven regulerer lydopptak... 1 2.2 Hemmelige opptak og opptak til private formål...

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Vedrørende publisering av personopplysninger på nettstedet www.iam.no - Varsel om vedtak

Vedrørende publisering av personopplysninger på nettstedet www.iam.no - Varsel om vedtak Wiersholm Mellbye & Bech advokatfirma AS Att.: Advokat Line Coll Postboks 1400 Vika 0115 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato M1596276/1/126907-001/LCO 09/01240-11 /HSG 19. januar

Detaljer

Makt, beslutning og integritet IKT og personvern i transport

Makt, beslutning og integritet IKT og personvern i transport TØI-rapport 703/2004 Forfatter(e): Inger-Anne Ravlum Oslo 2004, 70 sider Sammendrag: Makt, beslutning og integritet IKT og personvern i transport Denne rapporten tar utgangspunkt i at informasjons- og

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Personvern - Problem eller en grunnleggende demokratisk rett?"

Personvern - Problem eller en grunnleggende demokratisk rett? Personvern - Problem eller en grunnleggende demokratisk rett?" Hva er personvern? retten til et privatliv OG Alle mennesker har en ukrenkelig egenverdi. Som enkeltmenneske har du derfor rett på en privat

Detaljer

Vår referanse (bes oppgitt ved svar)

Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 201104681/MKJ 11/00706-2/CBR 14. september 2011 Dato Høringsuttalelse - Forslag til ny forskrift

Detaljer

Hvordan kan personvernet ivaretas i helsesektoren?

Hvordan kan personvernet ivaretas i helsesektoren? Hvordan kan personvernet ivaretas i helsesektoren? Bjørn Erik Thon direktør 06.10.2011 Side 1 Hva er personvern? - Noen viktige ord personverntanken. - Samtykke - Informasjon og innsyn - Selvbestemmelse/autonomi

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Undersøkelse blant medlemmer i Den norske legeforening 9. februar 6. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Etikk skal ikke være noe ved siden av -

Etikk skal ikke være noe ved siden av - Personvern i forsking Balansering av personvern og forskningsinteresser Vigdis Namtvedt Kvalheim Forskningsetisk forum, Oslo, 18. oktober 2012 Etikk Etikk skal ikke være noe ved siden av - Det skal være

Detaljer

Endelig kontrollrapport

Endelig kontrollrapport Saksnummer: 11/00262-7 Dato for kontroll: 11.02.2011 Rapportdato: 23.06.2011 Endelig kontrollrapport Kontrollobjekt: Senterdrift Halden Storsenter Sted: Halden Utarbeidet av: Knut B. Kaspersen Stein Erik

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev?

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? For de fleste av oss vil leserbrev være det mest naturlige hvis vi skal bidra til synlighet for partiet og partiets standpunkter i valgkampen. Leserbrev-sidene

Detaljer

Databehandleravtaler

Databehandleravtaler Databehandleravtaler etter personopplysningsloven og helseregisterloven Veileder 26.05.2009 Innholdsfortegnelse DEL I 5 Veileder - databehandleravtaler...6 Datatilsynet...6 Forutsetninger og avklaringer...7

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Mønsterbesvarelse til DRI1010 eksamen vår 2013

Mønsterbesvarelse til DRI1010 eksamen vår 2013 Mønsterbesvarelse til DRI1010 eksamen vår 2013 Oppgave 1 Formålsbestemmelsen til personopplysningsloven (pol) er gitt i 1 og sier loven skal beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015 . Barnas stemme Sjumilssteget Rogaland 10. juni 2015. . Barneombudet Retten til å bli hørt Forventninger til dere Lysbilde nr. 2 Snurr film Stortinget Regjeringen Departementet BLD Utnevner barneombudet

Detaljer

Hvordan revidere etterlevelse av personvernregelverket? Presentasjon NIRF 16. april 2015

Hvordan revidere etterlevelse av personvernregelverket? Presentasjon NIRF 16. april 2015 Hvordan revidere etterlevelse av personvernregelverket? Presentasjon NIRF 16. april 2015 Hva er personvern? Personvern: Retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger Datatilsynets

Detaljer

Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt i medhold av helseforskningsloven

Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt i medhold av helseforskningsloven Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: 12/01084-21/EOL Vår ref.: 2012/4266-6 Saksbehandler/dir.tlf.: Trude Johannessen, 77 62 76 69 Dato: 09.04.2013 Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Innledende betraktninger om sektoren Opererer innenfor et område som er monopolistisk av

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Kvinne hevder at arbeidsgiver forskjellsbehandlet henne på grunn av graviditet, da hun ikke fikk forlenget vikariat, til tross for at det var usikkert

Detaljer

ETIKK INFORMATIKK Inf1500 25.september 2012 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no

ETIKK INFORMATIKK Inf1500 25.september 2012 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no ETIKK INFORMATIKK Inf1500 25.september 2012 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no INF5011 Wikipedia Imagine a world in which every single person on the planet is given free access to the sum of all human

Detaljer

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 10/2773-6 007 HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 Etiske retningslinjer for Hemne kommune Vedtatt i Kommunestyret 22.03.2011, sak 13/11 Ansatte og folkevalgte

Detaljer

Hver dag jobber vi for å holde HiOA

Hver dag jobber vi for å holde HiOA Hver dag jobber vi for å holde HiOA Sikkerhet er å beskytte verdier vit hva du skal gjøre når noe skjer Page 1 of 16 Mennesker omfatter alle som er tilknyttet HiOA eller oppholder seg på HiOAs område Informasjon

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Disse retningslinjene for personvern beskriver hvordan vi bruker og beskytter informasjon som du oppgir i forbindelse med bruk av nettstedet vårt.

Disse retningslinjene for personvern beskriver hvordan vi bruker og beskytter informasjon som du oppgir i forbindelse med bruk av nettstedet vårt. RETNINGSLINJER FOR PERSONVERN Disse retningslinjene for personvern beskriver hvordan vi bruker og beskytter informasjon som du oppgir i forbindelse med bruk av nettstedet vårt. Vi er forpliktet til å sikre

Detaljer

Barnas stemme stilner i stormen

Barnas stemme stilner i stormen Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer