Du kan forebygge RAN

Transkript

1 Du kan forebygge RAN

2 Sikrere mot ran Hoteller, bensinstasjoner, gullsmeder, urmakere, forretninger, kiosker museer og andre handelsog servicevirksomheter er i løpet av de senere år stadig oftere blitt utsatt for ran. Ansatte og kunder/gjester som utsetter for ran kan utvikle angst, og ikke sjelden langvarige psykiske problemer. Organisasjoner i næringslivet og politiet har derfor innledet et samarbeid. Målet er å stimulere den enkelte virksomhet til å sikre seg bedre mot ran slik at tryggheten til ansatte økes. I tillegg er det et mål å verne om materielle verdier. Ordningen har fått navnet "Sikret mot ran". Samarbeidet innebærer en ordning hvor de som gjør en innsats på sikkerhetssiden, får sin virksomhet sertifisert av politiet. Med sertifiseringen følger det med synlig oblat som festes på døren som bevis på at sikkerheten mot ran er ivaretatt. I denne brosjyren vil du finne hvilke minimumskrav som må være oppfylt for at politiet skal kunne sertifisere den enkelte virksomhet.. Du kan også finne mer informasjon på nettsidene Fysiske sikringstiltak Det mange først og fremst tenker på når det snakkes om sikkerhet mot ran og annen kriminalitet, er fysiske sikringstiltak. For å oppnå sertifiseringen skal virksomheten ha følgende sikringstiltak på plass: Kasseapparat Kassaskuffen skal være låsbar og skjermet mot kundesiden. Pass alltid på å ha minst mulig penger i kassa. Summen skal tilpasses vekslingsbehovet. Seddelboks med tidsforsinket lås Sørg for jevnlig å overføre større kontantsummer fra kassaskuffen til seddelboks - som bør festes med gjennomgående skruer eller ekspansjonsbolter. Velg seddelboks fra en seriøs leverandør. Følg leverandørens råd om montering. Anbefaling: Seddelboksen kan erstattes med droppsafe hvis den er plassert i umiddelbar nærhet til kassa. Godkjent verdiskap/safe Verdiskap/safe skal være listeført av Forsikringsselskapenes Godkjenningsnemnd (FG-godkjent). Informasjon om de enkelte verdiskap/safer må rettes til de lokale forsikringsselskaper. Det plasseres i eget kontor eller avstengt rom. Nøkkelen til verdiskapet/safen skal ikke oppbevares i lokalet etter stengetid. Nøkkelen skal ikke stå i låsen på dagtid. Sikret bakdør For å hindre at uvedkommende tar seg inn i virksomheten, må bakdør/personalinnganger sikres best mulig med lås (kodet lås eller sikkerhetslås). Det må være lett å se ut før bakdøren åpnes - vindu eller kikkehull. Monter utelys og ringeklokke. Høydemåler ved utgangsdøren Det er et godt hjelpemiddel for politiets etterforskning å ha en høydemåler ved hoveddøren eller ved andre områder en raner må passere. Denne hjelper deg til å danne deg et inntrykk av ranerens høyde. Ekstra telefon/alarm Det må finnes en mobiltelefon eller annet alternativ kommunikasjonsmiddel til rådighet. Erfaring viser at en raner kan sette den ordinære telefonen ut av drift. Anbefaling: Ransalarm koblet til eksisterende alarmanlegg. Det er utarbeidet godkjenningskriterier for alarmer fra Forsikringsselskapenes Godkjenningsnemnd. Anbefaling: Kameraovervåkning ute på området og inne i butikk. Sikkerhetsrutiner og organisering Gjennomtenkte sikkerhetsrutiner som etterleves, er av stor betydning om en virksomhet skal ha mulighet til å unngå ran og/eller begrense skadevirkningene etter et ran. Vi kan skille mellom daglige sikkerhets-rutiner og rutiner for opptreden under og etter et ran.

3 Daglige sikkerhetsrutiner Oppbevar ikke mer penger i kassen enn strengt nødvendig. Legg overskytende beløp i seddelboks, droppsafe eller verdiskap/safe. Oppbevar nøkkel til verdiskap/safe minst mulig tilgjengelig. Må ikke henges i beltet til betjeningen. Bruk eventuelt tidslås på seddelboks, droppsafe og verdiskap/safe. Lås kassen og fjern nøkkelen når kassen ikke betjenes. Kassaoppgjør skal kun foretas i dertil egnede rom. Aldri ved disken. Hvis du har liten plass, lås døren. Sørg for å hindre innsyn utenfra. Transport av penger til bank/post om dagen skal gjøres til ulike tidspunkter. Ikke følg et fast mønster. Det kan være en fordel å benytte profesjonell pengetransport. Sikkerhetsopplæring Det er av stor betydning å gi alle ansatte betryggende opplæring i daglig sikkerhetsadferd. Opplæring kan aktivt bidra til at ran ikke finner sted og er dessuten avgjørende når det gjelder korrekt adferd under og etter ran. Sikkerhetsopplæring kan redusere den psykiske påkjenning ansatte og kunder blir utsatt for under et ran. I samarbeid med seriøse aktører på sikkerhetsmarkedet er det utarbeidet gode kurstilbud som de ansatte må gjennomgå. Det anbefales å rådføre seg med bransjeorganisasjonene eller de ansattes organisasjoner. Det er en forutsetning for sertifisering at alle ansatte i ransutsatte funksjoner har gjennomgått godkjent sikkerhetskurs og fått utlevert diplom som bekrefter dette. Oversikt over hvilke ansatte som har gjennomgått kurs skal settes inn i sikkerhetspermen. Opptreden under og etter et ran En raner er under sterkt psykisk press og kan oppføre seg irrasjonelt. Du vil også oppleve det samme. Derfor er ransøvelser viktig. Under og umiddelbart etter et ran er det viktig at du allikevel observerer og følger visse spilleregler. Opptreden under et ran 1. Følg ranerens instrukser! 2. Bevar fatningen. Tenk egen, kollegenes og kundenes/gjestenes sikkerhet. 3. Forsøk å utløse eventuell alarm så snart dette kan skje uten fare for egen eller andres sikkerhet. 4. Observer typiske kjennetegn hos raneren: Kjønn, alder, utseende, kroppsbygning, hår, høyde, antrekk og spesielle særtrekk (tatovering, arr eller lignende). 5. Prøv også å oppfatte navn, språk og dialekt. Opptreden etter et ran 1. Observer ranerens fluktrute, mulige kjøretøy o.l. 2. Ring politiet 112 (eventuelt også 113) selv om ransalarmen er utløst. 3. Lås døren. Skjerm for innsyn. 4. Ta hånd om ransutsatte kolleger og kunder/gjester. Tilkall om mulig legehjelp eller ettervernsgruppen. 5. Beskytt eventuelle tekniske spor. 6. Ikke rør ting raneren har tatt eller gått på. 7. Noter navn på vitner. Be dem vente til politiet kommer. 8. Skriv ned signalement m.v. Ikke diskuter med kolleger eller vitner. 9. Ta kontakt med eier og sikkerhetsansvarlig. (Følg varslingslisten) 10. Møt politiet på utsiden med et hvitt ark som holdes godt synlig * 11. Ikke snakk med pressen. Henvis til politiet. Ikke snakk med noen om ransbeløpet. 12. Sørg for å varsle pårørende og andre ansatte i bedriften. 13. Påse at kolleger som skal til politiet for avhør får følge. La ikke ransutsatte personer være alene i timene etter ranet. La ikke enslige dra hjem alene. * Dette er et tegn på at raneren har forlatt lokalene.

4 Ettervern For å redusere skadevirkningene for de ansatte som har vært utsatt for ran, er det viktig å etablere gode opplegg for ettervern. Vedkommende som har blitt utsatt for ran bør så langt det er mulig tilbys oppfølging umiddelbart etter ranet. Det er av stor betydning for den ransutsatte å ha noen å snakke med. Det må raskt etableres profesjonell hjelp av helsefaglig personale. Ettervernet tar sikte på å unngå eller redusere problemene knyttet til ranet. (Undersøk om din forsikrings-partner tilbyr ettervern som en del av forsikringsordningen) Sjokkfasen En naturlig reaksjon som kommer umiddelbart etter ranet og som kan vare fra noen minutter til flere timer. Her kan arbeidskolleger gi den beste førstehjelp. Reaksjonsfasen Denne fasen kan pågå fra noen dager til flere uker etter ranet. Selv om de fleste kommer ganske raskt over et ranssjokk, kan det være nødvendig å kjenne symptomene ved langvarige skader for å hjelpe i tide. Bearbeidelsesfasen Bearbeidelsesfasen kan pågå i til dels lang tid ette ranet. Som arbeidsgiver har man ansvar for at de ansatte som har vært utsatt for ran får den bistand som er påkrevd. Ved en vedvarende etterreaksjon bør den ransutsatte få legehjelp og henvisning til psykolog eller annen profesjonell bistand. Det er ganske vanlig for den ransutsatte å få etterreaksjoner. De er uheldig om man registrerer slike problemer hos kolleger etter et ran uten at man gjør noe med det. Man må likevel huske at dette i utgangspunktet er normale reaksjoner på en unormal hendelse. Tiden etter ranet Man føler at hendelsen er tilbakelagt og at hendelsen fremsår som en erfaring. Et arbeidsmiljø hvor tryggheten for de ansatte prioriteres vil være av stor betydning for videre trivsel på arbeidsplassen. Denne listen er ikke ment som et alternativ til profesjonell hjelp, men vil være med på å gjøre den enkelte ansatt bevisst på hvilke reaksjoner som den ransutsatte vil bli utsatt for. Minimumskrav for å bli sertifisert Følgende minimumskrav må oppfylles før Politiet kan sertifisere virksomheten. Fysiske sikringstiltak Låsbar kasseskuff. Seddelboks/droppsafe m/tidsforsinket lås (sjekk med ditt forsikringsselskap). Godkjent verdiskap/safe (sjekk med ditt forsikringsselskap). Ekstra telefonsamband eller mobiltelefon. Kikkehull i bakdør og god utvendig belysning. Høydemåler ved utgangsdør og på steder raneren vil bevege seg. Sikkerhetsopplæring Ansatte i ransutsatte funksjoner har gjennomgått ranskurs. Avholdt ransøvelse (En del av kurset). Daglige sikkerhetsrutiner Pengeoppbevaring i låsbart kassaapparat. Bruk av seddelboks/droppsafe m/tidsforsinket lås. Bruk av verdiskap/safe. Varierende mønster for pengetransport. Ettervern Virksomheten må ha inngått avtale om ettervern eller ha forsikringsavtale som dekker dette. Når virksomheten har dekket punktene over bestilles Sikkerhetsperm med søknadsskjemaer fra Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) via telefon eller på Pris kr mva og porto. Søknadsskjema fylles ut og sendes HSH på fax nr eller i post til: HSH/Sikret mot ran Boks 2900 Solli, 0230 OSLO HSH vil etter å ha mottatt skjema, og kontrollert informasjonen pr. telefon, varsle det lokale politi som foretar kontroll og sertifisering. Da får virksomheten oblaten som signaliserer at den er sikret mot ran.

5 Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Reiselivsbedriftenes Landsforening (RBL) Håndverksbedriftenes Landsforening (HBL) Bensinforhandlernes Bransjeforening (BBF) Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH). Spørsmål kan rettes til: Thor M. Bjerke (HSH) Telefon: eller e-post: Jim Roger Høyen (RBL) Telefon: eller e-post: Leif Røsrud (HBL) Telefon: eller e-post: Jan Carho (BBF) Telefon: eller e-post:

6