Opplæringsbok. Vg3 Naturforvaltning

Transkript

1 Opplæringsbok Vg3 Naturforvaltning

2 Innhold Studieforberedende vg3 naturbruk... 3 Naturforvaltning... 3 Hovedområde: Forvaltning av natur... 4 Hovedområde: Natur, næring og aktivitet... 5 Hovedområde: Kartlegging, plan og tiltak... 6 Valgfritt programfag vg Feltarbeid i naturbruk... 8 Hovedområde: Planlegging... 9 Hovedområde: Feltarbeid Hovedområde: Analyse og rapport Kroppsøving vg Idrett og dans Friluftsliv Trening og livsstil Historie Vg Hovedområde: Historieforståelse og metoder Hovedområde: Samfunn og mennesker i tid Norsk vg Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Naturfag vg Forskerspiren Bærekraftig utvikling Energi for framtida Ernæring og helse Stråling og radioaktivitet Bioteknologi Matte vg Sannsynlighet Funksjoner Tall og algebra i praksis Statistikk Modellering

3 Studieforberedende vg3 naturbruk Naturforvaltning Kjennetegn på måloppnåelse Når det skal settes karakter i faget, vektlegges følgende: At du aktivt kan ta del i teoretisk og praktisk kartlegging av bestemte arter innenfor gitte geografiske områder. At du kan analyserer resultater og benytte tallmateriale i forbindelse med planleggingen av fremtidsrettet praktisk feltarbeid. At du også på bakgrunn av teori og praksis, har evnen til å foreslå mulige fremtidsrettede forvaltningstiltak. At du skal kunne sette en naturbasert foretningside ut i praksis og kunne gjøre greie for hva som skal til for å lykkes med naturbasert næringsetablering. 3

4 Kjennetegn på måloppnåelse Vg3 naturforvaltning Kjelle vgs Kompetansem ål Lav kompetanse Middels kompetanse Høy kompetanse Hovedområde: Forvaltning av natur Gjere greie for hovudtrekka i utviklinga av fagområdet naturforvaltning og drøfte kva naturforvaltning inneber forklare hva naturforvaltning egentlig er. forklare, gjøre rede for og gi eksepler på hva naturforvaltning handler om.. gjøre rede for hodetrekkene i den stadige utviklingen innen naturforvaltning og kunne drøfte hva naturforvaltning egentlig er. Forklare og bruke sentrale omgrep innan fagområdet naturforvaltning Gjere greie for grunnleggjande abiotiske og biotiske faktorar for utvikling av ulike naturtypar Eleven skal gjenkjenne flere begreper innenfor fagområdet naturforvaltning. Kunne gjøre rede for hva som er levende og hva som ikke er levende i naturen, og hvordan disse kan påvirke hverandre. Eleven skal kjenne til og kunne forklare flere begreper innenfor fagområdet naturforvaltning. gi eksempler på og forklare hva biotiske og abiotiske faktorer er. forklare og bruke sentrale begreper innen fagområdet naturforvaltning. forklare viktigheten av og rollen som biotiske og abiotiske faktorer har for utviklingen av ulike naturtyper. Gjere greie for hovudtrekka i det sentrale regelverket og internasjonale avtalar og konvensjonar knytte til forvaltning av natur Eleven skal kjenne til noen sentrale regler knyttet til forvaltning av norsk natur. Eleven skal gjenkjenne noen av hovedtrekkene i det sentrale regelverket knyttet til forvaltning av natur. Eleven skal gjøre greie for hovedtrekkene i det sentrale regelverket og internasjonale avtaler og konvensjoner knyttet til forvaltning av natur. Eleven skal gi Eleven skal gi 4

5 Gjere greie for viktige miljøutfordringar lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt eksempler på viktige miljøutfordringer i kommunen og i Norge. eksepler på viktige miljøutfordringer i Norge og ellers i verden. gjøre greie for viktige miljøutfordringer lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. Gjere greie for sentrale prinsipp og strategiar for berekraftig forvaltning av naturen Eleven skal gi eksempler på noen grunnleggende regler innenfor forvaltning av naturen. gi eksempler på og forklare noen grunnleggende regler innenfor forvaltning av naturen. drøfte og eksempelifisere grunnleggende prisipper og strategier for bærekraftig forvaltning av naturen. Gi eksempel på ulike typar planar for forvaltning av naturen lokalt og nasjonalt, og gjere greie for korleis arbeidet med forvaltningsplanar blir organisert Drøfte etiske dilemma knytte til bruk av naturen og gi eksempel på politiske prosessar knytte til naturforvaltning gi eksempler på noen lokale naturforvaltningsplan er i Ausrskog-Høland kommune. vite hva etikk er og i hvilke sammenhenger dette kan ha sammenheng med naturforvaltning. gi eksempler på noen lokale naturforvaltningsplan er i Aurskog-Høland kommune og i Norge som helhet. gi eksempler på og forklare etiske dilemmaer knyttet til naturen. gi eksempler på ulike typer planer for forvaltning av naturen lokalt og nasjonalt, og gjøre greie for hvordan arbeidet med forvaltningsplaner blir organisert. drøfte etiske dilemmaer knyttet til bruk av naturen og gi eksempler på politiske prosesser knytte til naturforvaltning. Hovedområde: Natur, næring og aktivitet Presentere utviklingstrekk innan naturbaserte næringar og aktivitetar nasjonalt og internasjonalt presentere utviklingstrekk innen naturbaserte næringer og aktiviteter i Auskog-Høland kommune. presentere utviklingstrekk innen naturbaserte næringer og aktiviteter nasjonalt eller internasjonalt. presentere utviklingstrekk innen naturbaserte næringer og aktiviteter nasjonalt og internasjonalt. Bruke ulike metodar for utvikling av kreativitet og idear til naturbasert næringsutvikling gi eksempler på ulike metoder for utvikling av kreativitet og ideer til naturbasert næringsutvikling. delta og gi eksempler på ulike metoder for utvikling av kreativitet og ideer til naturbasert næringsutvikling. bruke ulike metoder for utvikling av kreativitet og ideer til naturbasert næringsutvikling. 5

6 Gjere greie for kriterium for å lykkast med naturbasert næringsetablering Utarbeide ein forretningsplan med utgangspunkt i ein forretningsidé basert på tilgjengelege, naturbaserte ressursar gi eksempler på hva som skal til for å lykkes med næringsvirksomhet i Aurskog-Høland kommune. følge med og delta i utarbeidelsen av en forretningside basert på tilgjengelige naturbaserte ressurser i Aurskog-Høland kommune. gi eksempler på og forklare naturbasert næringsvirksomhet i Aurskog-Høland kommune. Eleven skal ved assistanse kunne være med på å utvikle en forretningside basert på tilgjengelige naturbaserte ressurser i Aurskog-Høland begrunne, gi eksempler på og diskutere hva skal til for å lykkes med naturbasert næringsvirksomhet i Aurskog-Høland kommune. Eleven skal på bakgrunn av en naturbasert ressurs i Aurskog-Høland kommune, kunne utarbeide en forretningsplan som kan brukes av lokale interessenter. Hovedområde: Kartlegging, plan og tiltak Kartleggje utvalde nøkkelartar, naturtypar og naturressursar gjennom systematisk feltarbeid i eit valt geografisk område Registrere korleis menneskeleg bruk eller vern har påverka nøkkelartar, naturtypar og naturressursar i eit valt geografisk område Skissere ulike framtidsbilete for utvikling av eit valt geografisk område ut frå ulike brukar- og verneinteresser og vurdere miljøkonsekvensar av desse Eleven skal under veiledning, kunne være med på kartlegging av nøkkelarter, naturtyper og naturressurser gjennom et systematisk feltarbeid av et valgt geografisk område. presentere hvordan menneskelig bruk eller vern har påvirket en bestemt nøkkelart, naturtype eller naturressurs. Eleven skal gjengi ulike fremtidsbilder for et gitt geografisk område ut ifra ulike bruker- og verneinteresser. Eleven skal med veiledning gjennomføre avtalt kartlegging av nøkkelarter, naturtyper og naturressurser gjennom et systematisk feltarbeid av et valgt geografisk område. Elevens skal kunne forklare hvordan menneskelig bruk eller vern har påvirket en bestemt nøkkelart, naturtype eller naturressurs. forklare ulike fremtidsbilder for et gitt geografisk område ut ifra ulike bruker- og verneinteresser og gjengi miljøkonsekvensene av dette. gjennomføre avtalt kartlegging av nøkkelarter, naturtyper og naturressurser gjennom et systematisk feltarbeid av et valgt geografisk område. Eleven skal forklare og begrunne hvordan menneskelig bruk eller vern har påvirket en bestemt nøkkelart, naturtype eller naturressurs i et bestemt område. Eleven skal ut ifra gitte data/opplysninger(ell er eget feltarbeid) kunne drøfte og skissere ulike fremtidsbilder for et gitt geografisk område ut ifra ulike bruker- og verneinteresser og 6

7 Drøfte korleis næringsverksemd, naturvern og friluftsinteresser i eit område kan samordnast Planleggje og gjennomføre utvalde praktiske tiltak som kan medverke til ei ønskt utvikling i eit område gjengi hvordan næringsvirksomhet og friluftsinteresser i Aurskog-Høland samordnes. Eleven skal under veiledning, kunne delta på bestemte forvaltningsmessige tiltak, slik at man kan få en ønsket utvikling for et bestemt område. Eleven skal aktivt kunne finne ut hvordan næringsvirksomhet og friluftsinteresser i Aurskog-Høland samordnes. gjennomføre gitte praktiske forvaltningsmessige tiltak, slik at man kan få en ønsket utvikling for et bestemt område. vurdere miljøkonsekvensene av dette. Eleven skal aktivt kunne finne ut og drøfte hvordan næringsvirksomhet og friluftsinteresser i Aurskog-Høland kan samordnes. Eleven skal på bakgrunn av en forvaltningsplan kunne planlegge og gjennomføre praktiske tiltak for å oppnå en ønsket utvikling for et bestemt område. 7

8 Valgfritt programfag vg3 Feltarbeid i naturbruk Kjennetegn på måloppnåelse Når det skal settes karakter i faget, vektlegges følgende: At du kan utføre nøye gjennomtenkte feltabeider både til lands og til vanns. At du i etterkant av et feltarbeid kan analysere og drøfte selve feltarbeidet og resultatene av dette. At du i etterkant av et feltarbeid og ved hjelp av fagterminilogi kan presentere nødvendige resultater og konklusjoner. At du kan planlegge og utføre feltarbeid i henhold til helse, miljø og sikkerhet 8

9 Kjennetegn på måloppnåelse Vg3 naturforvaltning Kjelle vgs Kompetansemål Lav kompetanse Middels kompetanse Høy kompetanse Hovedområde: Planlegging Gjøre rede for økologiske forhold i områder som skal undersøkes Velge og formulere problemstillinger i forkant av et feltarbeid Eleven skal lære seg noen kjennetegn i et bestemt naturområde. Eleven skal i samarbeid med faglærer velge en problemstilling i forkant av et feltarbeid. Eleven skal si noe om hva som kjennetegner ett gitt område hvor det skal bedrives feltarbeid. Eleven skal på bakgrunn av tett veiledning velge og formulere problemstillinger i forkant av et feltarbeid. gjøre rede for økologiske forhold i områder hvor det skal bedrives feltarbeid. velge og formulere problemstillinger i forkant av et feltarbeid. Velge utstyr og metoder til registrering av biotiske og abiotiske faktorer i et feltarbeid Eleven skal ha kjennskap til utstyr og metoder som brukes ved registrering i et feltarbeid. Eleven skal i samråd med faglærer kunne komme frem til riktig utstyr og metoder til registrering av biotiske og abiotiske faktorer i et feltarbeid. velge utstyr og metoder til registrering av biotiske og abiotiske faktorer i et feltarbeid. Klargjøre utstyr og hjelpemidler for feltarbeid * Eleven skal finne frem og velge ut utstyr og hjelpemidler for feltarbeid. Eleven skal under veiledning kunne klargjøre utstyr og hjelpemidler for feltarbeid. klargjøre utstyr og hjelpemidler for feltarbeid. Planlegge feltarbeid i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet og regelverk for ferdsel i natur Eleven skal ha kunnskap om regelverket for helse, miljø og sikkerhet og regelverket for ferdsel i natur. Eleven skal i forbindelse med feltarbeid ha kunnskap om regelverket for helse, miljø og sikkerhet og regelverket for ferdsel i natur. planlegge feltarbeid i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet og regelverk for ferdsel i natur. Drøfte etiske problemstillinger knyttet til vite hva etikk er og i hvilke gi eksempler på og forklare etiske drøfte etiske problemstillinger 9

10 feltarbeid sammenhenger dette kan ha sammenheng med feltarbeid. problemstillinger knyttet til feltarbeid. knyttet til feltarbeid. Hovedområde: Feltarbeid Bruke og oppbevare manuelt og digitalt utstyr til bruk ved feltarbeid Utføre datainnsamling i ett økosystem på land og ett i vann Katalogisere og systematisere data fra feltarbeid Merke og håndtere prøver fra feltarbeid Dokumentere datainnsamlingen ved å føre feltjournal * Identifisere typiske arter og anslå utbredelse av truede arter og biotoper Vurdere risiko ved arbeid i felt, velge personlig utstyr og bekledning etter forholdene og ivareta sikkerheten for mennesker og miljø Eleven skal ha kjennskap til at man kan bruke manuelt og digitalt utstyr til ved feltarbeid. Eleven skal delta på datainnsamling i enten ett økosystem på land eller ett i vann. Eleven skal ha kjennskap til at man kan katalogisere og systematisere data fra feltarbeid. Eleven skal ha kjennskap til at man kan merke og håndtere prøver fra feltarbeid. Eleven skal ha kjennskap til at det kan dokumenteres en datainnsamling ved å føre feltjournal. identifisere en truet art og kunne noe om dens leveområde. kle seg og ta med nødvendig utstyr etter avtale. Eleven skal ha kjennskap til bruken av manuelt og digitalt utstyr ved feltarbeid og ta del i oppbevaringen av dette. Eleven skal under veiledning utføre datainnsamling i ett økosystem på land eller ett i vann. ta del i katalogisering og systematisering av data fra feltarbeid. Elev skal kunne ta del i merking og håndtering av prøver fra feltarbeid. ta del i dokumentering av datainnsamling ved å føre feltjournal. Eleven skal ved veiledning kunne ta del i identifisering av typiske arter og anslå utbredelse av truede arter og biotoper. være med på velge riktig utstyr for arbeid i felt, på bakgrunn av risiko og oppdrag.. bruke og oppbevare manuelt og digitalt utstyr til bruk ved feltarbeid. Eleven skal utføre datainnsamling i ett økosystem på land og ett i vann. katalogisere og systematisere data fra feltarbeid. merke og håndtere prøver fra feltarbeid. dokumentere datainnsamlingen ved å føre feltjournal. identifisere typiske arter og anslå utbredelse av truede arter og biotoper vurdere risiko ved arbeid i felt, velge personlig utstyr og bekledning etter forholdene og ivareta sikkerheten for mennesker og miljø 10

11 Hovedområde: Analyse og rapport Velge og beskrive et økosystem ved hjelp av fagterminologi og på bakgrunn av observasjoner Bearbeide og analysere feltdata ved hjelp av digitale verktøy Diskutere resultater og trekke konklusjoner ut fra resultatene Skrive en rapport fra et feltarbeid som redegjør for faglig grunnlag og metodevalg, og som har med en drøfting av resultater Vurdere og identifisere sterke og svake sider ved et gjennomført feltarbeid Presentere resultater fra et feltarbeid, både muntlig og skriftlig og ved hjelp av digitale verktøy Presentere resultater fra et feltarbeid for oppdragsgiveren fortelle om hva et økosystem er. Eleven skal ha kjennskap til at man kan bearbeide og analysere feltdata ved hjelp av digitale verktøy. liste opp resultater og konklusjoner som gruppa har kommet frem til. ta del i rapportskrivingen fra et feltarbeid. gjengi sterke og svake sider ved et gjennomført feltarbeid. presentere resultater fra et feltarbeid, muntlig eller skriftlig. Eleven skal ha deltatt i et skriftlig arbeid som kan presentere resultater fra et feltarbeid for oppdragsgiveren. gjøre rede for et bestemt økosystem på bakgrunn av observasjoner. bistå i bearbeidelsen og analyseringen av feltdata ved hjelp av digitale verktøy. gjøre rede for resultater og trekke konklusjoner ut fra resultatene. ta del i rapportskrivingen fra et feltarbeid og kunne forklare resultatene. delta i vurderingen og identifiseringen av sterke og svake sider ved et gjennomført feltarbeid. presentere resultater fra et feltarbeid, muntlig eller skriftlig, ved hjelp av digitale verktøy. Eleven skal skriftlig kunne presentere resultater fra et feltarbeid for oppdragsgiveren. velge å beskrive et økosystem ved hjelp av fagterminologi og på bakgrunn av observasjoner. bearbeide og analysere feltdata ved hjelp av digitale verktøy. diskutere resultater og trekke konklusjoner ut fra resultatene. skrive en rapport fra et feltarbeid som redegjør for faglig grunnlag og metodevalg, og som har med en drøfting av resultater. vurdere og identifisere sterke og svake sider ved et gjennomført feltarbeid. presentere resultater fra et feltarbeid, både muntlig og skriftlig og ved hjelp av digitale verktøy. Eleven skal muntlig kunne presentere resultater fra et feltarbeid for oppdragsgiveren ved hjelp av digitale verktøy. 11

12 Kroppsøving vg3 Kjennetegn på måloppnåelse Når det skal settes karakter i faget, vektlegges følgende: Deltar aktivt og er utholdene i de ulike aktiviteter Fair play og samarbeid Kan velge gode øvelser for det man ønsker å trene Kan sette opp gode og funksjonelle program som skaper grobunn for god helse i framtiden Følgende lagidretter legges mest vekt på, dette er sett i lys av hvilke muligheter som ligger best til rette for på Kjelle: o Volleyball o Innebandy o fotball 12

13 Kjennetegn på måloppnåelse læreplan Kroppsøving VG 3 Kompetanse mål Lav kompetanse Middels kompetanse Høy kompetanse Aktivitete r Idrett og dans vurdere og forbetre eigne treningsopple gg Kan lage og gjennomfø re opplegg under veiledning. viser evne til å beskrive med veiledning lager tilfredsstill ende og stort sett gjennomfø rbare opplegg viser evner til å beskrive og forstå lager og gjennomfø rer gode opplegg viser gode evner til å beskrive, analysere og vurdere Elevene velger idrett selv. En periode skal være med styrketren ing meistre ein individuell idrett og ein lagidrett mestrer få eller ingen av de taktiske og tekniske ferdighete ne i aktiviteten e behersker delvis de taktiske og tekniske ferdighete ne i et utvalg aktiviteter behersker de taktiske og tekniske ferdighete ne i et bredt utvalg aktiviteter Elevene velger selv idrettene de vil vurderes i, det vektlegge s trening i følgende idretter: Volleyball, fotball, innebandy og basketball Orienterin g, friidrett vise evne til forpliktande samarbeid, fair play, toleranse og omsorg viser liten/noe evne til samarbeid viser liten/noe respekt for er samarbeid svillig viser respekt for er samarbeid svillig og konstrukti v viser 13

14 medelever i spill medelever i spill respekt for og er oppmuntre nde i forhold til medelever i spill Friluftsliv planleggje, gjennomføre og vurdere turopplegg med kart og kompass som hjelpemiddel Delta i planleggin g og utførelse av turopplegg i naturen. Kunne liste opp mat, utstyr og klær som kan påvirke opplevelse n i naturen. Finner fram langs veier med kart og kompass. Forklare, utføre og gjøre rede for turopplegg i naturen, og påvise mat, utstyr og klær som kan virke inn på opplevelse n av naturen. Finner fram langs tydelige ledelinjer med kart og kompass Planlegge, gjennomfø re og vurdere turopplegg i naturen, og gjøre greie for hvordan mat, utstyr og klær kan virke inn på opplevelse n av naturen. Finner fram i stiløst terreng med kart og kompass. Kano, fiske (sommer/ vinter) turer Trening og livsstil praktisere og grunngje trening som er relevant for å fremje god helse viser noe faktakunns kaper med hjelpemidl er anvender kunnskap i praksis har noen faktakunns kaper og viser noe innsikt anvender delvis kunnskap i viser gode faktakunns kaper og innsikter er flink til å anvende kunnskap i praksis Ta utgangspu nkt i deg selv 14

15 planleggj e, gjennomføre og vurdere ein eigentrenings periode som byggjer på grunnleggjan de prinsipp for trening og er relevant ut frå føresetnadene og måla til eleven sjølv forklare og vurdere korleis fysisk aktivitet påverkar eins eigen livsstil drøfte moglege uheldige sider ved trening og livsstil under veiledning kan lage og gjennomfø re opplegg under veiledning anvender kunnskap i praksis under veiledning viser evne til å beskrive med veiledning viser noe faktakunns kaper med hjelpemidl er formulerer faglige spørsmål med veiledning viser evne til å beskrive med veiledning formulerer faglige spørsmål med veiledning viser evne til å beskrive med veiledning Se de 2 neste sidene for kjennetegn praksis lager tilfredsstillende og stort sett gjennomfø r-bare opplegg anvender delvis kunnskap i praksis viser evner til å beskrive og forstå har noen faktakunns kaper og viser noe innsikt formulerer faglige spørsmål viser evner til å beskrive og forstå formulerer faglige spørsmål viser evner til å beskrive og forstå lager og gjennomfø rer gode opplegg er flink til å anvende kunnskap i praksis viser gode evner til å beskrive, analysere og vurdere viser gode faktakunns kaper og innsikter formulerer gode faglige spørsmål viser gode evner til å beskrive, analysere og vurdere formulerer gode faglige spørsmål viser gode evner til å beskrive, analysere og vurdere Eleven velger selv aktivitet ut i fra at det skal være en aktivitet eleven ser på som sansynlig at den vil bruke jevnlig også etter avsluttet skole. Ta utgangspu nkt i deg selv Se på relevant litteratur, være med på diskusjon i timene 15

16 16

17 17

18 Historie Vg3 Kjennetegn på måloppnåelse Når det skal settes karakter i faget, vektlegges følgende: Du kan bruke din historiske kunnskap til å vurdere: ulike politiske standpunkt hvorfor dagens samfunn er som det er sammenhengen mellom hvem som skriver historien og hvordan denne skrives (kildekritikk) 18

19 Kjennetegn på måloppnåelse Historie Vg3 Kompetanse Lav kompetanse (2) Middels kompetanse (3-4) Høy kompetanse (5-6) Hovedområde: Historieforståelse og metoder 1. forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp inn i perioder og diskutere hvilke kriterier som ligger til grunn for dette. 2. finne og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger 3. bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale. 4. presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger. 5. tolke og bruke historisk tallmateriale i faglig arbeid. 6. utforske ulike korte historiske framstillinger av en og samme hendelse, og diskutere forfatternes valg av innfallsvinkel og spørsmålsstilling 7. drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger. forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp inn i perioder. Eleven skal finne historisk materiale av ulik art og vise det i egne historiske fremstillinger. Eleven skal med hjelp kunne bruke digitale verktøy til å presentere en undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale. presentere en historisk person. gjengi historisk tallmateriale i faglig arbeid. presentere ulike korte historiske framstillinger av en og samme hendelse. gjengi hvordan historie er blitt brukt i politiske sammenhenger. forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp inn i perioder og peke på noen kriterier som ligger til grunn for dette. Eleven skal finne historisk materiale av ulik art og opphav som kilder og bruke det i egne historiske fremstillinger bruke digitale verktøy til å forklare og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale. presentere en historisk person og forklare hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personen. bruke historisk tallmateriale i faglig arbeid. utforske ulike korte historiske framstillinger av en og samme hendelse, og forklare forfatternes valg av innfallsvinkel og spørsmålsstilling gjøre rede for hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger. forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp inn i perioder og diskutere hvilke kriterier som ligger til grunn for dette. finne og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger. bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger. tolke og bruke historisk tallmateriale i faglig arbeid. utforske ulike korte historiske framstillinger av en og samme hendelse, og diskutere forfatternes valg av innfallsvinkel og spørsmålsstilling. drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger. 19

20 8. undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden. 9. gi eksempler på og drøfte hvordan utstillinger, minnesmerker, minnedager eller markeringen av bestemte historiske hendelser har betydning for nåtiden. forklare hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet. gi eksempel på utstillinger, minnesmerker, minnedager eller markeringer av historiske hendelser. undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet og gjøre rede for hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden. gi eksempler på og finne ut hvordan utstillinger, minnesmerker, minnedager eller markeringen av bestemte historiske hendelser har betydning for nåtiden. undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden. gi eksempler på og drøfte hvordan utstillinger, minnesmerker, minnedager eller markeringen av bestemte historiske hendelser har betydning for nåtiden. Hovedområde: Samfunn og mennesker i tid 1. forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn. 2. sammenligne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst. 3. presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på ett eller flere områder. 4. gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca.700 til ca og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater. 5. gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring midten av tallet. forklare hva naturressurser og teknologisk utvikling er. beskrive to eller flere antikke samfunn. presentere et emne fra middelalderen. beskrive samfunnsforhold i Norge fra ca.700 til ca presentere sentrale trekk ved samisk historie. forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har påvirket tidlige samfunn. sammenligne to eller flere antikke samfunn og gjøre rede for antikkens betydning for moderne politikk. presentere et emne fra middelalderen og gjengi hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet. beskrive samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca.700 til ca og påvise mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater. beskrive sentrale trekk ved samisk historie og forklare samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring midten av 1800-tallet. forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn. sammenligne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst. presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på ett eller flere områder. gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca.700 til ca og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater. gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring midten av tallet. 20

21 6. drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunns - omveltninger på og 1800-tallet. 7. gjøre rede for næringsutvikling i Norge fra ca og analysere virkningene for sosiale forhold i denne perioden. 8. gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet. 9. gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen. 10. presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikkeeuropeisk område, sett fra ulike perspektiver. 11. drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse. 12. vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på tallet. 13. gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkningene disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn. 14. gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, presentere opplysningstidens ideer. forklare hva som menes med næringsutvikling i Norge. forklare hva som menes med den industrielle revolusjon. forklare hva som menes med demokratiutvikling i Norge på tallet. forklare hva som menes med kolonialisme. forklare hva som menes med nasjonal og kulturell samhørighet. fortelle hva som menes med en ideologi. gjengi bakgrunnen for første og annen verdenskrig. forklare hva som menes med forklare hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsforhold på og 1800-tallet. beskrive næringsutvikling i Norge fra ca og peke på virkningene for sosiale forhold i denne perioden. gjengi hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og peke på hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet. beskrive demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og peke på drivkrefter bak denne utviklingen. presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikkeeuropeisk område. beskrive hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet. vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet. forklare bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkningene disse fikk for Norden. beskrive noen økonomiske, sosiale, drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunns - omveltninger på og 1800-tallet. gjøre rede for næringsutvikling i Norge fra ca og analysere virkningene for sosiale forhold i denne perioden. gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet. gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen. presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikkeeuropeisk område, sett fra ulike perspektiver. drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse. vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet. gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkningene disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn. gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, politiske og 21

22 politiske og kulturelle utviklingstrekk etter gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken. 16. undersøke en eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver. 17. finne eksempel på hendelser som har formet et ikkeeuropeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted. 18. undersøke bakgrunnen for en pågående konflikt, og drøfte reaksjoner i det internasjonale samfunnet. 19. gi eksempler på hvordan forskjellige uttrykk innenfor musikk, arkitektur og bildekunst i en tidsperiode kan ses i sammenheng med utviklingen på andre samfunnsområder. utviklingstrekk. forklare hva som menes med urfolk og etniske minoriteter. beskrive en internasjonal konflikt etter finne eksempel på store historiske begivenheter som har skjedd utenfor Europa etter beskrive ulike typer konflikter i verden. nevne eksempel på kjent historisk musikk, arkitektur og bildekunst. politiske og kulturelle utviklingstrekk etter gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på og 1900-tallet. undersøke en eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og gjøre rede for dem. finne eksempel på hendelser som har formet et ikkeeuropeisk lands historie etter undersøke bakgrunnen for en pågående konflikt i verden i dag. gi eksempel på forskjellige uttrykk innenfor musikk, arkitektur og bildekunst i en tidsperiode. kulturelle utviklingstrekk etter gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken. undersøke en eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver. finne eksempel på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted. undersøke bakgrunnen for en pågående konflikt, og drøfte reaksjoner i det internasjonale samfunnet. gi eksempler på hvordan forskjellige uttrykk innenfor musikk, arkitektur og bildekunst i en tidsperiode kan ses i sammenheng med utviklingen på andre samfunnsområder. 22

23 Norsk vg3 Kjennetegn på måloppnåelse Når det skal settes karakter i faget, vektlegges følgende: Du kan bruke din historiske kunnskap til å vurdere: ulike politiske standpunkt hvorfor dagens samfunn er som det er sammenhengen mellom hvem som skriver historien og hvordan denne skrives (kildekritikk) 23

24 Kjennetegn på måloppnåelse Norsk vg3 Kompetansemål Lav kompetanse Middels kompetanse Høy kompetanse * = Ikke så krevende å oppnå høy kompetanse i målet =krevende å oppnå høy kompetanse i målet : Eleven: Eleven: Eleven: Muntlige tekster 1. gi konkret, nyansert og relevant tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner 2. vurdere egen muntlig utvikling 3. bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv 4. analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangere 5. presentere norskfaglige emner med evne til å problematisere det framlagte stoffet 6. sette sammen og framføre et avgrenset skjønnlitterært program * gir personlige tilbakemeldinger på andres muntlige prestasjoner kjenner til kriterier for hva som kjennetegner muntlige nivåer og kan skille mellom god og dårlig muntlighet kan velge relevant fagkunnskap og bruker denne i enkle presentasjoner kan gjengi innhold og gjenkjenne enkle virkemidler som, samt delta i drøftinger om tekstens hensikt kan velge relevant innhold for presentasjon av norskfaglige emner og viser forståelse for innholdet kan framføre dikt, sanger, sketsjer eller liknende. kan gi konkret og saklig tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner kjenner kriteriene for muntlige nivåer og kan identifisere eget nivå kan bruke relevant fagkunnskap i generelle diskusjoner og presentasjoner Kan bruke faguttrykk som viser sammenheng mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangre kan presentere norskfaglige emner og kan gi analyse av innholdet kan framføre dikt, sanger, sketsjer og tillegg et enkelt drama kan gi konkret, nyansert og relevant tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner kan vurdere egen muntlig utvikling kan bruke fagkunnskap i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv kan analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangere kan presentere norskfaglige emner med evne til å problematisere det framlagte stoffet kan sette sammen og framføre et avgrenset skjønnlitterært program 24

25 Skriftlige tekster : Eleven: Eleven: Eleven: 7. lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold har lest minst to oversatte norske tekster fra middelalderen og minst to oversatte tekster fra perioden og kan gjengi innholdet har lest minst en tekst i original språkdrakt og minst en oversatt norsk tekst fra middelalderen og minst to tekster fra perioden i original språkdrakt og kan gjengi og forstå innholdet i alle har lest et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektert over språk og innhold 8. lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og kunne bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon 9. begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene 10. gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original kan lese og gjenkjenne modernistiske tekster og kan bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon kan begrunne egne lesevalg og gjengi innholdet i tekstene har lest en svensk og en dansk tekst i oversettelse og i original tekstene kan lese og gi enkel tolkning av modernistiske tekster og kan bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon kan begrunne egne lesevalg og gi en analyse av tekstene kan lese et utvalg svenske og danske tekster i oversettelse og i original lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og kan bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon kan begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene kan gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original 11. beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier 12. beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk kjenner til ulike lese- og skrivestrategier og kan fortelle om egne framgangsmåter ved lesing og skriving kan skrive forståelige og meningsbærende tekster på bokmål og nynorsk kjenner til ulike lese- og skrivestrategier og kan identifisere egne strategier kan skrive relativt feilfrie, meningsbærende tekster på bokmål og nynorsk. beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier behersker formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk 25

26 13. skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie kan skrive enkle sakprosatekster på bokmål og nynorsk kan skrive essay, enkle litterære tolkninger og enkle resonnerende tekster på bokmål og nynorsk med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie 14. skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk 15. skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon 16. bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterær skriving på bokmål og nynorsk 17. beskrive utviklingen av egne tekster 18. vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon kan skrive enkle fagtekster på bokmål og nynorsk kan skrive tekster med enkel sammenhengende argumentasjon kan bruke enkle litterære virkemidler i skriving av enkle skjønnlitterære tekster på bokmål og nynorsk kjenner til faktorer som kjennetegner gode og mindre gode tekster og kan se kvalitetsforskjeller i egne tekster har kjennskap til krav som stilles til argumentasjon i tekst kan skrive fagtekster på bokmål og nynorsk kan skrive disponerte tekster med saklig og sammenhengende argumentasjon kan bruke kunnskap om sjanger og litterære virkemidler skriving av skjønnlitterære tekster på bokmål og nynorsk kjenne til noen faktorer som kjennetegner en god tekst kan vurdere argumentasjon i andres tekster og kan skrive saklig argumenterende tekster skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk kan skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon kan bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterær skriving på bokmål og nynorsk kan beskrive utviklingen av egne tekster kan vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon 26

27 19. bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere kjenner til enkelte begreper fra retorikken og kan bruke disse i enkel analyse av tekst i ulike sjangre kan bruke begreper fra retorikken i enkel analyse av tekst i ulike sjangre bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere Sammensatte tekster : 20. analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av begreper fra retorikken 21. vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier 22. sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet 23. bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider kan finne igjen argumenter i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett kjenner til ulike estetiske virkemidler og kan kjenne igjen disse i ulike medier kan delta i drøfting rundt sammenlikning av ulike uttrykksformer kan bruke ulike medier for å presentere tekster kan analysere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av begreper fra retorikken kan analysere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier kan sammenligne tekster som overføres fra ett medium til et annet kan bruke ulike medier for å presentere og sammenlikne tekster fra to ulike tider kan analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av begreper fra retorikken kan vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier kan sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider Språk og kultur : 24. gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til kan gjøre rede for hovedlinjene i den norske kulturhistorien og har kjennskap til sentrale norske og europeiske forfattere kan gjøre rede for hovedlinjene i den norske kulturhistorien og har kjennskap til sentrale norske og europeiske forfattere og kan kan gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens 27

28 og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie 25. forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra 1800 til forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene 27. drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere ha kjennskap til hvordan den norske nasjonalfølelsen kom til uttrykk i kunst og kultur fra 1800 og fram til 1870 ha kjennskap til noen av utviklingstrekkene i kulturhistorien i Europa fra 1700 og fram til i dag. kan bruke innholdet i et mindre tekstutvalg fra norske og utenlandske samtidstekster som bakgrunn for å delta i en drøfting av fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter i samtiden plassere disse i tid kunne forklare hvorfor den norske nasjonalfølelsen kom så sterkt til uttrykk i kunst og kultur fra 1800 og fram til 1870 ha kjennskap til hvordan litteratur og kunst utenfor Norge har påvirket hverandre Kan bruke innholdet i et mindre tekstutvalg fra norske og utenlandske samtidstekster som bakgrunn for å drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter i samtiden forhold til øvrig europeisk kulturhistorie kunne forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra 1800 til 1870 kunne forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene Kunne drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere 28. drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling i et globaliseringspersp ektiv 29. vurdere språklige nyanser ved oversettelser fra andre språk som eleven mestrer Ha kjennskap til hovedtrekkene i norsk språk- og kulturpolitikk i dag kan lese og finne enkelte forskjeller i en kjent oversatt tekst drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling kan lese og identifisere enkelte språklige nyanser i en oversatt tekst drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling i et globaliseringsperspekti v kan vurdere språklige nyanser ved oversettelser fra andre språk som eleven mestrer 30. drøfte det moderne kjenner til kan delta i drøfting Kan drøfte det 28

29 prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen til i dag 31. gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av tallet til i dag 32. samtale om utviklingen av samisk kultur i lys av norsk språk- og fornorskingspolitik k * 33. gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid 34. beskrive og sammenligne de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk hovedtrekkene bak det moderne prosjektet og ha kjennskap til ulike milepælene fra opplysningstiden fram til i dag kjenner til den modernistiske tradisjonen kjennetegnes ved i norsk litteratur og kunne tidfeste epoken ha kjennskap til de mest vesentlige politiske utviklingstrekkene ved vedrørende fornorskingspolitik k overfor samene i etterkrigstiden kan samtale om noen trekk ved norsk språkpolitikk fra 1830 og til vår tid ha kjennskap til språkpolitikken i de nordiske land i dag av det moderne prosjektet i lys av de mest kjente tekstene fra opplysningstiden via realismen til i dag kan beskrive hovedtrekkene i den modernistiske tradisjonen i norsk og europeisk litteratur fra siste halvdel av tallet til i dag delta i samtaler om de mest vesentlige politiske utviklingstrekkene ved vedrørende samisk språkhistorie og fornorskingspolitik k kunne forklare hovedtrekkene i norsk språkpolitikk fra 1830 og til vår tid Kunne beskrive de viktigste trekkene i de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk i dag moderne prosjektet slik det uttrykkes i teksterav sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen til i dag kan gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk, og internasjonallitteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag samtale om utviklingen av samisk kultur i lys av norsk språk- og fornorskingspolitikk kunne gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra årene til vår tid Kunne beskrive og sammenligne de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk 35. gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk og for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter kjenne til de viktigste trekkene ved ulike dialekter i Norge i dag kunne beskrive særtrekkene ved norske dialekter og kunne plassere disse geografisk ved lydprøve kunne gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk og for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter 36. bruke bibliotekets under veiledning, kunne bruke bruke bibliotekets 29

30 sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider * 37. gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgav e og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgav e og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne med liten grad av struktur og forståelse for det faglige innholdet bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgav e og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne med noen grad av struktur og forståelse for det faglige innholdet sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne med god struktur og forståelse for det faglige innholdet 30

31 Naturfag vg3 Kjennetegn på måloppnåelse Når det skal settes karakter i faget, vektlegges følgende: hva drivhuseffekt er og gjøre rede for og analysere hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren Du kan gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt, blant annet i arktiske områder, og hvilke tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere økningen i drivhuseffekten Du kan gjøre forsøk med solceller og solfangere og forklare virkemåten Du kan gjøre rede for fysiske prinsipper for hvordan varmepumper virker, og i hvilke sammenhenger varmepumper brukes Du kan gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen samt diskutere betydningen av arv og miljø begrepene krysning og genmodifisering og hvordan bioteknologi brukes til foredling av planter og dyr 31

32 Kjennetegn på måloppnåelse Naturfag Vg3 Kompetansem ål Lav kompetanse Middels kompetanse Høy kompetanse Forskerspiren 1. Du kan planlegge og gjennomføre undersøkelser i samarbeid med andre der en identifiserer og varierer parametere 2. Du kan gjennomføre enkle datasimuleringer for å illustrere naturfaglige fenomener og teste hypoteser 3. Du kan forklare og vurdere hva som kan gjøres for å redusere usikkerhet og feilkilder i målinger og resultater 4. Du kan vurdere og argumentere for gyldighet og kvalitet av egne og andres observasjonsdata Du kan planlegge og gjennomføre utvalgte undersøkelser der parametere identifiseres og varieres under veiledning. hva datasimuleringer er Du kan gi eksempler på naturfaglige fenomener hva hypoteser er Du kan liste opp usikkerheter og feilkilder i konkrete målinger og resultater Du kan påvise observasjonsdata i konkrete situasjoner Du kan planlegge og gjennomføre utvalgte undersøkelser der parametere identifiseres og varieres med noe hjelp. Du kan formulere en hypotese Du kan gjennomføre enkle datasimuleringer for å illustrere naturfaglige fenomener Du kan teste hypoteser under veiledning Du kan påpeke usikkerheter og feilkilder i konkrete målinger og resultater Du kan gjøre rede for gyldighet og kvalitet av egne og andres observasjonsdata andre hvordan du har planlagt utvalgte undersøkelser hvor parametere identifiseres og varieres. Du kan vise andre hvordan undersøkelsene gjennomføres. Du kan gjennomføre enkle datasimuleringer for å illustrere naturfaglige fenomener og teste hypoteser selvstendig og vurdere hva som kan gjøres for å redusere usikkerhet og feilkilder i målinger og resultater Du kan vurdere og argumentere for gyldighet og kvalitet av egne og andres observasjonsdata Bærekraftig utvikling 5. *Du kan beskrive suksesjonsprosesse hva et økosystem er hva en utvalgte økosystem Du kan navngi arter knyttet til de ulike suksesjonsprosesser i utvalgte økosystem 32