Økonomi - info nr 2/ Kommuneproposisjonen 2008

Transkript

1 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode / Halvard Svendsen Deres dato Deres ref. Kommunen i Troms v/ordfører, rådmann, økonomiansvarlig Økonomi - info nr 2/ Kommuneproposisjonen Generelt Regjeringen la den 15. mai i år fram revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2007 og kommuneproposisjonen for 2008 (St.prp. nr /2007). Mens revidert nasjonalbudsjett skisserer endringer i det økonomiske for 2007 i forhold til det vedtatte nasjonal- og statsbudsjettet, så gir Kommuneproposisjon føringer for forslaget til statsbudsjett for 2008, som legges fram til høsten. Fylkesmannen gir her en oversikt over de viktigste momentene i regjeringens opplegg for 2007 og Revidert nasjonalbudsjett /RNB) 2007 Revidert anslag på inntektsvekst i 2007 Følgende endringer i anslag på veksten i samlede inntekter til kommunesektoren i 2007, i forhold til anslagene som ble gjort i statsbudsjettet: Mill. kroner Skatteinntekter 900,0 (herav 740 mill. kr til kommunene) Barnehager/andre tilskudd 600,0 Økt kostnadsvekst -200,0 Netto økning av inntektsnivået 1 300,0 Økningen videreføres til Skatteinntektene for kommunesektoren samlet anslås til å bli 900 mill. kroner høyere enn regnet med i statsbudsjettet. Av dette beregnes 740 mill. kroner å tilfalle primærkommunene. - Økte øremerkede tilskudd til barnehager m.v. anslås til 600 mill. kroner ut over statsbudsjettet og dette gjelder i hovedsak midler til flere barnehageplasser i 2006 og en oppjustering av måltallet for I tillegg bevilges ekstra til gratis frukt og grønt i ungdomsskolen, m.v. (omtalt senere) - Anslaget på kostnadsveksten i kommunesektoren (kommunal deflator) er oppjustert fra 3,5 til 3,6 prosent, og effekten av dette er beregnet til 200 mill. kr. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: postmottak@fmtr.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks:

2 Side 2 av 10 Samlet blir nettovirkningen en inntektsøkning på 1,3 milliard kroner ut over regnet med i statsbudsjettet. Tabellen under viser anslagene i RNB 2007 på de frie inntektene til primærkommunene i 2006 og 2007, sammenlignet med opprinnelige anslag i statsbudsjettet. (mill. kroner og endring i prosent) Kommuneprop. 2006/RNB 2007 Saldert statsbudsjett 2007 Endr. i Endr. i % % Skatter i alt ,4 % ,2 % Herav skatt på inntekt/formue ,3 % ,0 % Rammeoverføringer (ekskl. selskapsskatt) ,5 % ,4 % Selskapsskatt ,4 % ,4 % Sum frie inntekter ,2 % ,1 % N0ominell vekst i forhold til 2006 er i RNB 2007anslått til 2,2 prosent. Når det tas hensyn til lønns og prisveksten , er det m.a.o. en realnedgang i kommunenes frie inntekter fra 2006 til 2007 på 0,6-0,7 prosent. Barnehager I RNB 2007 bevilges 369,5 mill. kroner mer til ekstra barnehageutbygging. Dette gir nye heltidsplasser i 2007, som gir plass til flere barn i barnehage. I den forbindelse legger Kunnskapsdepartementet før sommeren 2007 fram en tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere. Regjeringen tar sikte på å innlemme øremerkede tilskudd i rammetilskuddet fra 1. januar Samtidig innføres lovfestet rett til barnehageplass. Grunnskoleopplæring - Gratis frukt og grønt innføres i skoler med ungdomstrinn fra høsten Ekstrakostnaden er beregnet til 87 mill. kroner. Det hefter usikkerhet med om framtidig ordning for gratis frukt og grønt også vil omfatte rene barneskoler. - Rådgivningstjenesten i ungdomsskolen styrkes med 15 mill. kroner ekstra, samt at det gis en økt bevilgning på 23 mill. kroner til forsøk med utvidet skoledag. Dette kommer som tilleggsbevilgning til den generelle inntektsøkningen på 2,2 prosent som er omtalt foran. - I RNB 2007 gis en ekstrabevilgning på 75 mill. kroner til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere (introduksjonsordningen). 3. Det økonomiske opplegget for 2008 Kommuneopplegget for 2008 innebærer en vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 4,5 og 5,25 milliarder kroner og dette representerer en realvekst på 2 prosent. Veksten i de frie inntektene blir på mellom 1,5-1,75 milliarder kroner, hvorav rundt 1,15 milliarder kroner berører primærkommunene. I tillegg kommer for primærkommunene en styrking av toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester med 425 millioner kr (se senere omtale).

3 Side 3 av 10 Veksten i de frie inntektene er regnet i forhold til anslått inntektsnivå for 2007 i RNB. Det er lagt inn en noe sterkere vekst for fylkeskommunene som følge av fortsatt sterk vekst i elevtallet i videregående skoler. Veksten i de frie inntektene i 2008 kommer som rammetilskudd, mens skatteinntektene holdes reelt uendret. I praksis innebærer dette en nedjustering av skatteøret når statsbudsjettet legges fram dersom dette anses nødvendig for å kontrollere skatteveksten. Innenfor veksten i de fire inntektene mener regjeringen det gis rom for følgende for primærkommunene: - Dekning av demografikostnader med 800 mill. kroner. (Beregnet av Teknisk beregningsutvalg (TBU) ) nye årsverk i pleie og omsorg beregnet til 350 mill. kroner - Oppretting av 110 nye NAV kontorer anslått til 100 mill. kroner. Årlig kompensasjonsnivå er knyttet til kontoretableringstakten. Spesialenheter for forvaltning i tilknytning til NAV opprettes 1. kv og kontorer med tre eller færre statlige ansatte skal ikke avgi ansatte til spesialenheter. I tillegg er det gjennom økning i øremerkede tilskudd skapt rom for nye barnehageplasser, styrking av psykisk helsearbeid, samt styrking av kommunale råd for funksjonshemmede med en bevilgning på 50 mill. kroner. Det kommer en ny lovbestemmelse om kommunale råd for funksjonshemmede høsten Selskapsskatten I påvente av forslaget om nytt inntektssystem i kommuneproposisjonen for 2009, vil selskapsskatten også i 2008 teknisk overføres som en del av rammetilskuddet. Fordeling av selskapsskatten for kommunene i Troms er gitt i eget vedlegg. Skatteøren De kommunale og fylkeskommunale skattørene fastsettes på vanlig måte ved behandlingen av statsbudsjettet til høsten. Det legges opp til at skattøren fastsettes slik at det ikke skjer realvekst i skatteinntektene. Kvalifiseringsordningen Det legges fram et lovforslag om kvalifiseringsordning for sosialhjelpsmottakere våren 2007 og ordningen skal tre i kraft fra høsten Ordningen innebærer at kommuner som deltar i NAV-kontorer plikter å tilby program og tilhørende stønad. Øremerket tilskudd på 150 mill. kroner fordeles med utgangspunkt i sosialhjelpsnøkkelen i inntektssystemet. Veterinærvakt og landbruksvikarer Kommunene overtar fra 1, januar 2008 ansvaret for veterinærvaktordninger. Øremerket tilskudd på 100 mill. kroner fordeles av Landbruksdepartementet. Ansvaret for landbruksvikarordningen overføres fra kommunene til avløserlag fra 1. januar mill. kroner trekkes inn fra kommunesektoren og fordeles til avløserlagene.

4 Side 4 av 10 Investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger Fra 2008 innføres et nytt investeringstilskudd for sykehjemsplasser og omsorgsboliger (for personer med et helhetlig omsorgsbehov). En nærmere utforming av ordningen kommer i forbindelse med statsbudsjett 2008 til høsten. Kommuner kan etterskuddsvis søke om tilskudd for prosjekter som starter i 2007, uten at det gis noen garanti for at slike tilskudd innvilges. 4. Skjønnsrammen for 2008 Foreløpig skjønnsramme for primærkommunene foreslås til mill. kroner i Dette er en nominell økning på 10 mill. kroner for 2007 og betyr i praksis at basisskjønnsrammen ikke reduseres i forhold til 2007, slik det har skjedd tidligere år. Kommuner som har høyere sats på arbeidsgiveravgiften enn før omleggingen i 2004, får også i 2008 kompensert gjennom skjønnsmidlene for differansen mellom den nye satsen og satsen i For Troms gjelder dette Tromsø kommune. De viktigste endringene i 2008 er at: Reservepotten som departementet har til fordeling i løpet av året økes med 50 millioner kroner til kommuner som i 2008 taper på oppdatering av befolkningstall (I dagens inntektssystem er det slik at befolkningstallene oppdateres i løpet av året. Oppdatering av befolkningsnedgang kan være problematisk for fraflyttingskommuner. For enkelte kommuner kan ordningen bety en relativt betydelig reduksjon av innbyggertilskuddet. Departementet vil senere komme tilbake til hvordan kompensasjonen skal beregnes). Prosjektskjønnet økes med 10 millioner kroner i forbindelse med nye planlagte prosjekter i 2008 (økes fra 40 til 50 millioner). Midler til kommunesammenslutninger reduseres med 47 millioner kroner (til 0 mill. kr.). 5. Ressurskrevende tjenester Finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester (tidligere ressurskrevende brukere) er endret med virkning fra Det har vært viktig å få på plass en ordning som er forutsigbar, enkel å forstå og gir mest mulig kompensasjon til flest mulig kommuner. Dette gjøres best ved å endre ordningen slik at kommunenes egenandeler beregnes med utgangspunktet i kostnadene per bruker, i motsetning til per innbygger som benyttes i dag. Omleggingen vil føre til at kommunene ved utgangen av året vil kjenne kostnadene og dermed hvor mye som vil bli kompensert gjennom det øremerkede tilskuddet. Det betyr igjen at inntekten er kjent det året hvor utgiften har påløpt, og tilskuddet kan derfor inntektsføres ett år tidligere. I tillegg vil regjeringen generelt styrke toppfinansieringsordningen ved å halvere kommunenes egenandel fra dagens 30 prosent til 15 prosent. Dermed blir kompensasjonsgraden 85 prosent. Innslags-punktet blir som tidligere år prisomregnet. Dette vil føre til økte overføringer til kommunene på vel 400 mill. kr. Endringen ble varslet i kommuneproposisjonen for 2007 og vil bli gjennomført ved utmålingen av tilskuddet i 2007 (sommeren 2007). For 2008 vil regjeringen foreslår å endre regelverket for toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester slik at det bosettingsstimulerende særtilskuddet for flyktninger med alvorlige funksjonshemminger eller adferdsvansker, ikke lenger skal trekkes fra ved utmåling av tilskudd. Det bosettingsstimulerende særtilskuddet er på inntil kroner per bruker per år i inntil 5 år. En endring i ordningen der særtilskuddet ikke går til fratrekk når

5 Side 5 av 10 kommunene søker om det generelle tilskuddet, vil bedre kommunenes rammevilkår vesentlig i forhold til bosetting av denne gruppen. Endringen i toppfinansieringsordningen medfører at svært mange kommuner tjener og få taper på nyordningen. Ordningen gir dessuten økt forutsigbarhet og beregningsmodellen blir enklere. Generelt styrkes økonomien i de kommunene som tjener på ordningen ved at et eventuelt overskudd som ordningen måtte gi, kan benyttes til andre formål. Fylkesmennenes retningslinjer for rammetilskuddet vil nå også inneholde en presisering av at det skal vurderes å ta hensyn til de som taper på ordningen. Administrasjonen av ordningen flyttes fra HOD til KRD, men dette vil trolig ha liten eller ingen betydning for kommunene. 6. Momskompensasjonsordningen Det foreslås nå ingen større endringer i den generelle ordningen med kompensasjon for merverdiavgift til kommunesektoren. For å få ordningen til å fungere mest mulig smidig, vil det bli gjort visse mindre justeringer: Innsendingsfristen for 3. termin utvides pga. ferieavviklingen fra 10. til 20. august. Fram mot statsbudsjettet for 2008 vil det bli vurdert å presisere foreldelsesbestemmelsene. For den som leverer kompenasjonsoppgave for ett år av gangen kan bestemmelsene framstå som uklare. Fram mot statsbudsjettet for 2008 vil det også bli vurdert om det bør foretas en endring av justeringsbestemmelsene i kompensasjonsloven. Dagens regler innebærer at kompensert beløp justeres ikke bare når bruken av et bygg går fra kompensasjonsberettiget til ikkekompensasjonsberettiget virksomhet, og vice versa, men også ved endring av organisasjonsform, selv om den faktiske bruken av fast eiendom er uendret (eksempelvis for barnehager som går fra å være et selskap med begrenset ansvar til å bli aksjeselskap). Fra 1. januar 2007 er i tillegg kommunale havner tatt inn i merverdiavgiftssystemet. Noen av de problemer de kommunale havnene har opplevd ved å måtte forholde seg til ulike avgiftsregimer, er dermed allerede avhjulpet. Det er også justeringer i regnskapsrapporteringen i KOSTRA, ved at kommunene i rapporteringen nå kun plikter å skille ut merverdiavgift som blir kompensert. I tillegg foreslås det at merverdiavgiftskompensasjon knyttet til investeringer skal inntektsføres i investeringsregnskapet. Dette gjøres for å motvirke de uheldige sidene som dagens regnskapsføring medfører, bl.a. ved at det implisitt gir muligheter til å lånefinansiere driften samt at det bidrar til svingninger i driftsinntektene. Dette innebærer en innstramming av balansekravet på kort og mellomlang sikt. Det vil derfor bli fremmet forslag om at sektoren i en overgangsperiode skal gis anledning til å budsjettere med et visst underskudd. Forslag til lovendring vil sendes på høring. En eventuell endring vil gjelde f.o.m. budsjett- og regnskapsåret ESA har sagt ordningen er i strid med statsstøtteregelverket og Finansdepartementet må svare ESA innen primo juni. Regjeringen kommer tilbake til eventuelle endringer som følge av dette.

6 Side 6 av Rammefinansiering kontra øremerkede tilskudd Øremerkede tilskudd kan være aktuelt i forbindelse med nasjonalt prioriterte velferdstjenester i en oppstartsfase. I Kommuneproposisjonen for 2007 varslet regjeringen en gjennomgang av samtlige øremerkede tilskudd. I vinter har man gjennomgått de øremerkede tilskuddene og hvor KS har kommet med innspill underveis. Dette arbeidet har resultert i at vi nå legger frem en plan for innlemming av øremerkede tilskudd for de neste ti årene. I denne perioden tar regjeringen sikte på å innlemme øremerkede tilskudd tilsvarende om lag 23 milliarder kroner. De neste to årene planlegges følgende tilskudd innlemmet: 2008: Parkurset Godt Samliv, ble arrangert som en prøveordning i en del kommuner i I 2005 og 2006 har omfanget økt. Målet for 2007 er at kurset skal bli godt utbygd slik at de aller fleste førstegangsforeldre blir tilbudt kurset. I en del tilfeller vil det være hensiktsmessig at kommuner med lavt befolkningstall samarbeider, slik at et kurs dekker flere kommuner. For 2008 foreslås det at tilskuddet innlemmes. 2009: Opptrappingsplanen for psykisk helse går inn i sitt siste år i Regjeringen kommer tilbake til en nærmere omtale av oppfølgingsarbeidet etter opptrappingsplanen i Statsbudsjettet til høsten. I tråd med Soria Moria-erklæringen tar regjeringen sikte på å innlemme tilskudd til barnehager i Dette forutsetter imidlertid full barnehagedekning, og må sees i sammenheng med arbeidet som pågår med hensyn til rettighetsfesting av barnehageplass. 8. Annet Kvalitetskommuner Målet med kvalitetskommuneprogrammet er å heve kvaliteten på de kommunale tjenestene innen oppvekst og pleie- og omsorgssektoren. Programmet er et trepartssamarbeid om kvalitetsutvikling i pleie og omsorg og oppvekst, samt reduksjon av sykefravær og er en treårig avtale. Samarbeidspartene er staten v/tre departementer, KS og fire hovedsammenslutninger. Det holdes faste møter på politisk nivå. På lokalplanet samarbeider politisk nivå, ledere og ansatte/tillitsvalgte. Kvalitetskommuner har eget sekretariat med 7-8 prosjektledere og har en partssammensatt adm. styringsgruppe ledet av KRD. I 2007 er det bevilget 20 mill. kr. til programmet, som skal dekke 12 sykefraværskommuner, 50 kvalitetskommuner første halvår, 50 andre halvår. I 2008 økes antallet ytterligere med 100 kommuner. Partene sentralt skal bidra med faglig veiledning, erfarings- og kunnskapsformidling, nettverk og arenaer. Kommunene skal bidra med forpliktelse over tid, reelt trepartssamarbeid lokalt, klare mål for egen forbedring, kunnskaps- og erfaringsformidling.

7 Side 7 av 10 Grønne energikommuner Vi står overfor store miljø- og klimautfordringer. Norge skal ta sin del av ansvaret for å redusere de totale klimagassutslippene, og her må også kommunesektoren bidra. En betydelig andel av de totale, nasjonale utslippene er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak. Kommunene kan bidra til å oppnå konkrete utslippsreduksjoner. Dette gjelder både i egen drift og i forhold til utslipp fra andre aktører. I tillegg er kommunene viktige for å skape en bevissthet om klimaproblemet i samfunnet generelt. KRD har i år lansert et program om Grønne energikommuner ( ). De grønne energikommunene skal være gode eksempler for andre kommuner ved å: - ha en helhetlig plan for energieffektivisering, fornybar energi (som bioenergi) og reduksjon av klimagassutslipp - kunne vise til konkrete tiltak Det er etablert en samarbeidsavtale med KS. De (inntil 20) grønne energikommunene vil utgjøre nettverk, slik at læringseffekten blir størst mulig. Nettverkene vil bli knyttet til MDs prosjekt Livskraftige kommuner. KRD, Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet og KS samarbeider om å velge kommunene det er altså ikke søknadsbasert. KRD bidrar med finansiering, og bevilger 8 millioner kroner årlig til nettverkene. Midlene skal brukes til klima- og energipådriverstillinger, som kommunene får tilgang til gjennom nettverkene. Departementene er allerede i gang med å velge ut de resterende kommunene og det er derfor ikke mulig for kommunene å søke om å bli Grønn energikommune. Departementene har gjennom bl.a. KS og Enova skaffet seg god oversikt over aktuelle kommuner, og skal nå sortere disse etter utvalgte kriterier. Kvinner i lokalpolitikken Regjeringen har satt i gang satsingen Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken hvor målsettingen er å bidra til å - rette opp den skjeve kjønnsrepresentasjonen i kommunestyrene. - gjøre flere kvinner motiverte til å ta på seg verv og spesielt lederverv i lokalpolitikken. Viktige tiltak som skal igangsettes er stimulering av partigruppene og nominasjonskomiteene til å rekruttere flere kvinner til å stå på listene og å sette kvinner øverst på listene, til etablering av kvinnenettverk, samt til mentorordninger og til å skape mer blest om kvinnelige kandidater og lokalpolitikere i lokalmedia. Deltakerkommuner i satsningen er Alta, Norddal, Vestnes, Øygarden, Sigdal, Løten, Enebakk. Samhandling helse og omsorg Helse- og omsorgsdepartementet og KS arbeider med en nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet som skal den undertegnes før sommeren Rammeavtalen skal understøtte inngåelse av nye og reforhandling av allerede inngåtte lokale samhandlingsavtaler mellom kommuner og helseforetak. Til hjelp i dette arbeidet utarbeides det en veileder for de lokale avtalepartene. Veilederen vil være tilgjengelig når den nasjonale

8 Side 8 av 10 rammeavtalen undertegnes. Rammeavtalen skal ha en varighet på tre år. For å sikre god systematikk i oppfølgingen i avtaleperioden, vil det bli etablert et eget system for oppfølging i avtaleperioden. Med vennlig hilsen Halvard Svendsen e.f. økonomirådgiver

9 Side 9 av 10 Vedlegg 1. Kostnadsnøkkelen Det foreslås ingen endring i kostnadsnøkkelen for kommunene fra 2007 til Kriterium Vekt i 2008 Basistillegg 0,025 Innb. 0-5 år 0,023 Innb år 0,308 Innb år 0,120 Innb år 0,085 Innb år 0,133 Innb. o/90 år 0,049 Urbanitetskriterium 0,042 Skilte og separerte år 0,038 Arbeidsledige år 0,011 Beregnet reisetid 0,015 Reiseavstand innen sone 0,010 Reiseavstand til nærmeste nabokrets 0,011 Dødelighet 0,025 Ikke-gifte over 67 år 0,025 Innvandrere 0,005 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,066 Psykisk utviklingshemmede under 16 år 0,004 Landbrukskriterium 0,005 Kostnadsindeks 1, Selskapsskatten 2008 Oversikt over selskapsskatt over rammetilskuddet i 2007 for kommunene i Troms: Selskapsskatt 2008 KOMMUNE (1000 kr) HARSTAD TROMSØ KVÆFJORD 458 SKÅNLAND BJARKØY 147 IBESTAD GRATANGEN 247 LAVANGEN 58 BARDU SALANGEN 583 MÅLSELV SØRREISA DYRØY 181 TRANØY 188 TORSKEN 206

10 Side 10 av 10 BERG 192 LENVIK BALSFJORD KARLSØY 538 LYNGEN STORFJORD 644 GAIVOUTNA KÅFJORD 287 SKJERVØY 951 NORDREISA KVÆNANGEN SUM Netto driftsresultat Figuren viser utvikling i netto driftsresultat for Troms og landet u/oslo