Regional utvikling ved hjelp av bedret jernbanenett Steinkjer Trondheim på 1 time

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regional utvikling ved hjelp av bedret jernbanenett Steinkjer Trondheim på 1 time"

Transkript

1 Regional utvikling ved hjelp av bedret jernbanenett Steinkjer Trondheim på 1 time Joar Nordtug Roald Sand NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2000

2 Tittel : REGIONAL UTVIKLING VED HJELP AV BEDRET JERNBANENETT Forfattere Steinkjer Trondheim på 1 time : Joar Nordtug Roald Sand NTF-notat : 2000:2 Prosjektnummer : 1229 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider : Regional utvikling ved hjelp av bedret jernbanetilbud : Sparebank 1 Midt-Norge : Joar Nordtug : Roald Sand Layout/redigering : Gunnar Nossum Referat Emneord Dato : Januar 2000 Antall sider : 66 Pris : 75,- Utgiver : Prosjektet fokuserer på utvikling av jernbanen i Trøndelag, og omfatter en sammenstilling av tiltak som er nødvendige for å oppnå en reisetid på 1 time på strekningen Steinkjer Trondheim. Det er foretatt vurderinger av hvilke samfunnsmessige effekter en realisering av disse tiltakene vil kunne få. Arbeidet belyser også utviklingstrekk i Midt-Norge, og forholdet mellom disse og transportsystemet. : Jernbane, Regional utvikling, Midt-Norge : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 i FORORD Med bakgrunn i funksjonen til transportsystemet for regional utvikling, tok sentrale private og offentlige aktører i Trøndelag initiativ til å vurdere forbedringer av jernbanenettet i Midt-Norge. Det ble opprettet et prosjekt med tittel: Regional utvikling ved hjelp av bedret jernbanetilbud. Nord-Trøndelagsforskning ble engasjert i forbindelse med gjennomføring av arbeidet. Denne rapporten beskriver resultater fra dette prosjektet. Arbeidet er gjennomført i et nært samarbeid med regionale/lokale myndigheter og næringsliv i Midt-Norge, og følgende har bidratt til finansieringen av prosjektet: Sparebank 1 Midt-Norge Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Aker Maritime Norske Skog Steinkjer kommune Trondheim kommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Samarbeidsrådet for landbruket i Trøndelag Asbjørn Norberg har vært leder for prosjektet og for styringsgruppen mens Joar Nordtug har hatt ansvar for gjennomføring av arbeidet ved Nord-Trøndelagsforskning. Kapittel 5.1 og 5.2 er basert på analysearbeid utført av Asplan Viak AS v/lasse Andreassen og Høgskolen i Nord-Trøndelag v/knut Ingar Westeren i samarbeid med Nord-Trøndelagsforskning. Kapittel 2.1 og 5.1 er forfattet av Roald Sand. Øvrige deler av rapporten er forfattet av undertegnede. Resultatene fra arbeidet er utviklet i et omfattende og målrettet samarbeid med en rekke bidragsytere. Vi vil med dette takke for alle bidrag som har ført fram til de resultatene som er presentert i dette dokumentet. Steinkjer 1. februar 2000 Joar Nordtug

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii v vi vii 1. UTGANGSPUNKT OG GJENNOMFØRING Trønderbanen Jernbanesatsing Organisering av arbeidet 5 2. INFRASTRUKTUR OG REGIONAL UTVIKLING Bakgrunn Nytte-/kostnadsanalyser Ringvirkningsanalyser Problemstilling og metode SCENARIO Mulighetenes region Utviklingstrekk i Midt-Norge Funksjonell region Gasskraftsenter på Skogn IT-byen Steinkjer Industriutvikling og -omstilling RIT Tilbringertransport Værnes Arrangementstradisjoner NØDVENDIGE TILTAK Tiltak på kjørevegen Nytt togmateriell og ruteopplegg Nye drifts- og vedlikeholdskostnader VIRKNINGER Kryssløpsberegninger Tilgjengelighetsanalyse ATP-modell Beregninger Resultater 38

6 iv Resultater fra analysene Komparativ studie Status og kort historikk Strategi og videreutvikling Oppsummering VIDERE ARBEID 52 LITTERATUR 53

7 v FIGURLISTE Figur side 1.1: Investeringsmessig er det foretatt et skille mellom modernisering, elektrifisering og togmateriell for å oppnå redusert reisetid 3 3.1: Illustrasjon av hovedakse og tilknytninger til omverdenen inkludert sjøtransport : Endring av antall pendlere i absolutte tall fra på Innherred og til/fra Trondheimsområdet : Beregnet sysselsettingseffekt av planlagte investeringer i kraftvarmeverk og PM4 på Fiborgtangen : Skissemessig framstilling av infrastruktur i IT-byen Steinkjer (Kilde: IT-byen Steinkjer) : Prognose for trafikkutviklingen på Trondheim Lufthavn, Værnes, samt anslått fordeling på transportmidler (Kilde: Luftfartsverket Region Nord) : Oppdeling av banestrekningen og mulig kjøretid kombinert med nødvendige tiltak : Kostnadsanslag for tiltak på de enkelte delstrekninger : Strategi for å oppnå en reisetid på en time på strekningen Steinkjer Trondheim : Illustrasjon av hvilke områder som nås med en reisetid på 75 minutter fra Trondheim stasjon : Tilgjengelighet til Trondheim stasjon for personer på aksen Steinkjer-Stjørdal : Antall personer på strekningen Steinkjer-Stjørdal som når Trondheim stasjon innenfor en reisetid på 75 min : Konkurranseforholdet mellom tog og personbil : Reisetidsforskjell ved bruk av tog i 2010 sammenlignet med bruk av personbil. 44

8 vi TABELLER Tabell side 1.1: Fordeling av lokaltogtrafikken i Trøndelagsfylkene etter fylke (tall i reiser pr. år for 1997)(Kilde: Jernbaneverket) 2 4.1: Dagens kjørelengde og -tid sammenstilt med anslag på kjørelengde og -tid for modernisert bane : Fordeling av nødvendige investeringer basert på ferdigstilling i : Fordeling av investeringene på aktiviteter som grunnlag for å anslå regionale effekter : Investeringer på jernbanenettet i perioden i mill. kr : Fordeling av investeringer på aktiviteter og leveranseandeler : Beregnede endringer i regional sysselsetting som følge av investeringer i jernbanenettet (Kilde: Westeren 2000) : Sammenligning av markedsområder for Jærbanen, Mittbanan og Trønderbanen : Sammenstilling av opplysninger om banestrekning og togtilbud for Jærbanen, Mittbanan og Trønderbanen 48

9 vii SAMMENDRAG Prosjektet "Regional utvikling ved hjelp av bedret jernbanetilbud" har som målsetting at reisetiden med tog mellom Steinkjer og Trondheim skal være 1 time i år Denne rapporten beskriver resultater fra arbeidet med å bygge opp under muligheter og effekter av en slik jernbanesatsing. Rapporten viser til et grunnleggende behov for å utvikling av kommunikasjonene for regional utvikling i mulighetenes region. I rapporten fokuseres på langsiktige behov (+30 år) som krever fysiske tiltak og tilpasninger innenfor et kortere tidsperspektiv (+ 10 år). Utgangspunkt for prosjektet er arbeidet som pågår med Stortingsmeldingen om Nasjonal Transportplan , og behov for strategiske tiltak som kan bidra til ønsket utvikling i Midt-Norge. Jernbanenettet mellom Steinkjer Trondheim har en alder på inntil 125 år mens materiellet som benyttes er opptil 40 år gammelt. Dagens gjennomsnittshastighet på strekningen er omlag 65 km/t. Vi står nå overfor et valg om det skal satses på et nytt, moderne og framtidsrettet jernbanetilbud som en ny 100-års investering. Eksisterende jernbanetilbud har allerede kapasitetsproblemer pga. infrastruktur og materiell, og alternativet til en satsing på jernbane er utbygging av og trafikkvekst på vegnettet mellom Steinkjer og Trondheim. En slik trafikkvekst vil ha negative virkninger for miljø- og trafikksikkerhet. Potensialet for redusert reisetid er betydelig for jernbanen, samtidig som reisetiden på vegnettet ikke kan reduseres vesentlig i forhold til i dag. I tillegg kan kapasitetsproblemer på vegnettet føre til ytterligere økning av framføringstid. Et effektivt transportsystem er viktig for å nå politiske mål om økt regional verdiskapning, sysselsetting, velferd og bosetting (regional utvikling). Et forbedret transportsystem øker enkeltpersoners muligheter til valg av bo- og arbeidssted samt deltakelse i fritidsaktiviteter. En satsing på jernbane i Midt- Norge vil øke fleksibiliteten i arbeidsmarkedet. Positive virkninger for næringslivet fra jernbanesatsingen kan komme av økt mulighet for å tiltrekke seg kompetente ansatte, reduserte transportkostnader, større mulighet til utvikle de ansattes kompetanse gjennom faglige nettverk og etterutdanning, samt at det kan bidra til å utløse klyngeeffekter. Alle disse virkningene kan berøre forutsetninger for lokalisering av virksomhet i regionen. I rapporten er det foretatt en konkretisering av nødvendige tiltak for å oppnå en reisetid på 1 time på strekningen Trondheim Steinkjer. For å nå denne ambisiøse målsettingen må kjørelengden reduseres og gjennomsnittshastigheten økes til omlag 115 km/t. Strategien som er lagt til grunn består i å

10 viii etablere en høgstandard bane ved utbygging av dobbelspor på strekningen Trondheim Værnes, utbygging av en ny bane på strekningen Værnes-Skogn, samt modernisering og fjerning av tvangspunkter på resterende banestrekning. I tillegg er det forutsatt elektrifisering av hele banestrekningen samt anvendelse av nytt moderne materiell kombinert med nytt stoppmønster. Samlet er investeringene beregnet til mill. kr. Tiltakene er primært begrunnet med krav knyttet til reisetid, men det er også tatt hensyn til krav som følger av godstransporter på strekningen. Satsingen på jernbane i Midt-Norge er begrunnet med realistiske anslag på behov. Til tross for lav framføringshastighet og et til dels lite utviklet jernbanetilbud, har det i løpet av 90-tallet vært en stor økning i antall reisende på Trønderbanen. Mobiliteten i regionen øker, og det er registrert endringer som tyder på at eksisterende inndeling i pendlingsområder er i ferd med å bli visket ut. Det er også pekt på flere mulige investeringer og andre forhold som tilsier økt reisevirksomhet langs aksen i framtida. For å illustrere framtidige behov presenteres faktiske utviklingstrekk og et framtidsbilde-/scenario for Midt- Norge. Det mest sentrale utviklingstrekket er overgangen fra kapitalintensiv produksjon til kunnskapsintensiv produksjon og økt grad av fleksibilitet i forhold til valg av arbeidssted. Et mer effektivt transportsystem vil spille en betydelig rolle i denne utviklingen. Samlet sett betyr dette at det et stort potensiale for å øke antall reisende med tog. Dette potensiale kan utløses ved å investere i en moderne jernbane som reduserer reisetiden, øker frekvensen og punktligheten. Gjennomføring av jernbanesatsingen vil skape store endringer i Midt-Norge. På kort sikt vil det være klare virkninger fra investeringsaktiviteten. Ved beregnet oppstart i 2005 og en fordeling av investeringene på årene er det, ved hjelp av kryssløpsmodellen PANDA, beregnet at investeringsaktiviteten vil generere omkring årsverk i Trøndelag, hvorav i bygg- og anleggssektoren, 120 i forretningsmessig tjenesteyting og 280 årsverk i andre sektorer. Det er foretatt en studie av Trønderbanen i forhold til Jærbanen, som har hatt en svært positiv utvikling de senere år, og Mittbanan hvor det investeres om lag 600 mill. SEK. på strekningen Östersund-Storlien som ledd i en modernisering. Trønderbanen framstår som mindre utviklet sammenlignet med disse to jernbanestrekningene. Det er foretatt en konkretisering av virkninger ved å vise hvordan jernbanesatsingen påvirker tilgjengeligheten fra/til regionale sentra for bosatte i regionen. Denne analysen legger til grunn dagens befolkningsgrunnlag og

11 ix infrastruktur, og viser endringer i tilgjengelighet som en følge av en modernisert jernbane. Med dagens togtilbud er det raskest å benytte bil uansett hvor man bor og hvor man skal i Trøndelag. Analysen viser at etter jernbaneutbyggingen vil personer bosatt nord for Skogn kunne reise raskere med tog enn med bil til/fra Trondheim, noe som betyr at det oppstår en helt ny konkurransesituasjon mellom transportmidlene på strekningen. Tilgjengelighetsanalysen viser at hele personer bosatt nord for Trondheim vil kunne reise til Trondheim på under en time, mot i dag , mens hele vil kunne reise på 1 time og et kvarter, mot i dag Det er sannsynlig at disse endringene vil føre til en betydelig økning av antall reiser med jernbane, fordi jernbanesatsingen vil gjøre det mer attraktivt å bosette seg slik at en kan nyttiggjøre seg det effektive transportsystemet. I rapporten er det påvist at regionen står overfor store muligheter og utfordringer. Flere av de endringene som det er vist til i arbeidet, innebærer nye krav til transportsystemet. Enkelte tiltak innebærer endringer i trafikkstrømmer og mengder, samtidig som det oppstår nye konkurranseforhold mellom transportmidlene. Det er viktig at arbeidet med å utvikle transportsystemet i forhold til eksisterende målsettinger og framtidige behov blir videreført. I denne sammenheng er det naturlig å vise til andre regioner der utvikling av jernbanenettet er oppnådd som følge av et samlet og målrettet regionalt krav.

12

13 1. UTGANGSPUNKT OG GJENNOMFØRING Sparebank 1 Midt-Norge har tatt initiativ til å gjennomføre et arbeid der ambisjonen er å videreutvikle jernbanetilbudet på strekningen Steinkjer Trondheim. Utgangspunkt for initiativet er behov for strategiske tiltak som kan bidra til ønsket utvikling lokalt og regionalt i Midt-Norge. Strekningen mellom Steinkjer og Trondheim er hovedtema i arbeidet, men virkningene av tiltak på denne strekningen vil berøre hele regionen. Initiativet er tilpasset politiske målsettinger og foreliggende planer, men målsettingen om resultat er vesentlig mer ambisiøs enn det som er kommet til uttrykk i andre fora. Arbeidet fokuserer behov og virkninger på lang sikt, som i denne sammenheng er et tidsperspektiv på mer enn 30 år Trønderbanen Etter at Meråkerbanen var bygd ferdig i 1881, ble arbeidet med Nordlandsbanen nordover fra Hell stasjon påbegynt i I 1904 var banen ferdigstilt fram til Sunnan. Ønsket om framkommelighet var prioritert, og banens standard var beskjeden med hensyn til trasé og hastighet. I kombinasjon med manglende vedlikehold de senere tiår har dette bidratt til et stort behov for oppgradering i forhold til dagens krav. I siste del av 80-tallet og første del av 90-åra rådet en svært positiv stemning i forhold til satsing på jernbane. Med utgangspunkt i politiske signaler ble det skapt forventninger om en markert oppgradering av infrastruktur og togtilbud. Disse forventningene ble konkretisert i en rekke svært ambisiøse planer første halvdel av 90-tallet. Mangel på realisme i kombinasjon med manglende politisk oppfølging i de årlige budsjettene resulterte senere i betydelig reduksjoner av ambisjonsnivået. Status i dag er nærmest å betegne som avventende og forsiktig, noe som kan forklares ved erfaringene fra den mest optimistiske perioden. Dette har resultert i at satsingen på jernbanen i Norge er beskjeden sammenlignet med andre europeiske land, samtidig som innsatsen for en stor del er knyttet til de mest sentrale strøk av landet. Gardermobanen er et eksempel på ambisiøs satsing i Norge, en satsing som også har bidratt til en betydelig kollektivandel på den aktuelle strekningen. En sammenligning med Mittbanen i Sverige viser likevel at vi ikke trenger å gå lenger enn til vårt naboland for å finne betydelige investeringer i jernbane også utenfor de mest sentrale strøk.

14 2 I 1993 ble togtilbudet på strekningen Steinkjer Trondheim(- Oppdal/Tynset) vesentlig forbedret. Samtidig ble begrepet Trønderbanen innført. Etter mange år med stagnasjon og en utvikling i retning en avvikling av togtilbudet, innebar dette en svært positiv utvikling for jernbanetransporten på strekningen. Trønderbanen har hatt en kraftig vekst siden etableringen og i 1997 ble det registrert omlag 1 mill. reiser i lokaltogtrafikken i Trøndelag. Trafikken med persontog domineres av lokaltrafikk mellom Trondheim og Innherred, og ca. 90 % av Trønderbanens trafikk har start eller endepunkt mellom Trondheim og Steinkjer. Tabell 1.1: Fordeling av lokaltogtrafikken i Trøndelagsfylkene etter fylke (tall i reiser pr. år for 1997)(Kilde: Jernbaneverket) Reisetype Antall reiser (stk) Andel av reiser (%) Internt i Sør-Trøndelag Internt i Nord-Trøndelag Mellom Trøndelagsfylkene SUM Tabell 1.1 ovenfor angir sum reiser med lokaltog og fjerntog på Nordlandsbanen. I tillegg til disse foretas reiser med fjerntog til/fra Trøndelagsregionen. Det reiste omlag pr. år med tog til/fra områdene sør for Trøndelag, og tilsvarende omlag nord for denne regionen i Hele 61 % av befolkningen i Trøndelagsfylkene er lokalisert langs aksen Steinkjer Trondheim. Dette innebærer et befolkningsgrunnlag på over personer, i et område med stor reiseintensitet. Registreringer av dagens situasjon viser at bilen er nærmest enerådende for personreiser langs aksen. Det foretas mer enn 6,5 mill. reiser mellom de to Trøndelagsfylkene årlig. Beregninger viser at 7,8 % av disse foregår med tog. Det eneste markedet hvor jernbanen har en betydelig andel i dag er på strekningen Steinkjer Trondheim Lufthavn, Værnes, der omlag en av tre flypassasjerer tar toget til flyplassen. Tilsvarende markedsandel fra Sør-Trøndelag er beskjeden (ca. 3 %). Markedspotensialet for jernbanen i Trøndelag er derfor betydelig. 1.2 Jernbanesatsing I arbeidet med utviklingen av jernbanen i Midt-Norge er reisetid fokusert spesielt. Dette betyr at persontrafikken er mest sentral i arbeidet, men det inngår også vurderinger knyttet til godstransporten. I grunnlaget for gjennomføringen av arbeidet er det påpekt flere konkrete tilfeller der tiltak begrunnet

15 3 med behov innenfor persontrafikk også innebærer positive effekter for behov innenfor godstransport. Redusert reisetid kan oppnås ved å kombinere flere investeringer og tiltak. Begrepet modernisering i figur 1.1 dekker utvikling av kjørevegen med unntak av elektrifisering. Togmateriell omfatter lokomotiv og vogner som benyttes. Figur 1.1: Investeringsmessig er det foretatt et skille mellom modernisering, elektrifisering og togmateriell for å oppnå redusert reisetid Det foreligger flere utredninger som er utført i regi av NSB/Jernbaneverket for jernbanen i Midt-Norge. Jernbanestrekningen er viet oppmerksomhet i en rekke offentlige dokumenter og utredninger. Både nasjonalt og regionalt pågår utarbeidelse av dokumenter som vil avløse gjeldende planer. St.meld.nr. 39 ( ) Norsk Jernbaneplan viser til at jernbanens rolle i transportsystemet tilsier primært en utvikling av denne i områder der den har særlige fortrinn ut fra trafikale og miljømessige hensyn. Innenfor utvikling av kjørevegen er det videre pekt på et spesielt stort behov for å forbedre driftsforholdene på det eksisterende jernbanenettet. I handlingsprogrammet ( ) for utvikling av kjørevegen er strategien modernisering på strekningen Steinkjer Trondheim gjennom tiltak for kortere kjøretid og økt kapasitet. Fra 1. januar 1998 inngår Trønderbanens strekning Støren-Steinkjer i gruppen nærtrafikk (tog med hyppige avganger på relativt korte strekninger rundt de største byene). I Stortingsmeldingen uttrykkes det behov for å styrke nærtrafikken med begrunnelse i miljø- og arealmessige fordeler ved avlastning av vegnettet. I forbindelse med Nasjonal Transportplan ( ) er det utarbeidet lokale fylkesvise utfordringsdokument. I disse dokumentene for Nord- og Sør- Trøndelag er jernbanen på strekningen Steinkjer Trondheim tillagt en sentral funksjon med tilhørende behov for videreutvikling av tilbudet. I omtalen av jernbanen pekes det på at til tross for en sterk prosentvis økning i trafikken med Trønderbanen, er markedet for lokalreiser med tog i Trøndelag begrenset på grunn av liten tilgjengelighet til de tunge reisemarkeder, umoderne infrastruktur og driftsmidler. Dette misforholdet vil det ta tid å rette opp slik at tog-

16 4 basert lokaltrafikk i Trøndelag i ennå mange år vil være avhengig av offentlige støtteordninger (offentlig kjøp). Innherredstrafikken betegnes som ryggraden i NSB BAs lokaltogsatsing i Trøndelag. I Samferdselsplan ( ) for Nord-Trøndelag er jernbanen er tillagt en grunnleggende funksjon i transportnettet i fylket. Det er registrert en svært positiv trafikkutvikling, men det erkjennes samtidig at det ikke er mulig å realisere ytterligere forbedring de nærmeste år med grunnlag i de signaler som foreligger om framtidig investeringsramme. For å kunne oppnå ytterligere utvikling på jernbanestrekningene i fylket vil det være nødvendig å foreta betydelige investeringer, både i kjøreveg og materiell. Det er lagt til grunn en prinsipiell beslutning om å gjennomføre moderniseringstiltak før eventuell elektrifisering. I høringsutkast til Fylkesplan for Nord-Trøndelag inngår en klar prioritering av jernbanesatsing på strekningen Steinkjer Trondheim. Det er ikke foretatt valg av nytt materiell som skal benyttes på Trønderbanen. I prinsippet er det også åpent om strekningen Steinkjer Trondheim skal elektrifiseres. Norsk Jernbaneplan for perioden gjengir vedtak fra NSBs styre om at linjeforbedringer på strekningen Trondheim Steinkjer, kombinert med elektrifisering eller moderne dieseldrift, skal bli vurdert nærmere. Materiellvalget som foretas nå vil derfor gi føringer til framtidig status for bane-strekningen i forhold til elektrifisering. Vedlikeholdsbudsjettet for Nordlandsbanen omfatter omlag 10 mill. kr pr. år. Ved strekningsvis fordeling av disse midlene er det uttrykt behov for "styrking av Trønderbanens konkurransekraft". Det foreligger også ambisjoner om å videreutvikle stasjoner i dette området. For øvrig er det ikke funnet tallmateriale som beskriver situasjonen på strekningen Steinkjer Trondheim. Driftsbudsjettet for Nordlandsbanen er på omlag 15 mill. kr per år (Jernbaneverket Region Nord, pers. med.). Det er gjennomført vurderinger og iverksatt forberedelser til enkelte utviklingstiltak på strekningen. Det foretas utbygging av Midtsanden kryssingsspor, som vil bli ferdigstilt i 2001, og er på det tidspunktet 700 m langt og utbygd for samtidig innkjør. Det var høringsfrist for konsekvensanalysen som er utarbeidet i forbindelse med etableringen av en godsterminal i Trondheim. Trondheim kommune vedtok å utsette behandling av saken, men det vil sannsynligvis foreligge valg av lokalitet og løsning i løpet av høsten. Godsterminalprosjektet inneholder elektrifisering av delstrekninger i Trondheim, for øvrig antas det at tiltaket ikke vil være av stor betydning for persontrafikken.

17 5 Det foreligger konkrete planer for bygging av Gjevingåsen tunnel. Det er ikke tatt stilling til om det skal bygges dobbelspor, men prosjekteringen omfatter nødvendige forberedelser til dette. Det er også inkludert forberedelser for en eventuell elektrifisering. 1.3 Organisering av arbeidet Forslaget fra initiativtakerne ble konkretisert ved gjennomføring av et forprosjekt. Dette ga grunnlag for å målrette innsatsen og definere aktiviteter i hovedprosjektet. Resultatet fra dette forprosjektet ble lagt fram for aktuelle samarbeidsparter i regionen. I dette arbeidet ble det lagt vekt på å nå næringsliv i regionen i tillegg til lokal og regional offentlig forvaltning. Responsen som ble registrert i denne fasen av arbeidet dannet grunnlag for å innkalle interesserte til et bredt anlagt møte der eventuell gjennomføring av hovedprosjektet var hovedtema. Møtet konkluderte med behov og interesse for gjennomføring av prosjektet, og valgte representanter for sammensetning av en styringsgruppe. Denne gruppen ble sammensatt av følgende personer: Asbjørn Norberg Stig Sorthe Carl Petter Brun Gunn Inger Løvseth Hans Brattås Sparebank 1 Midt-Norge Norsk Skog Supply as Trondheim Næringsforum Sør-Trøndelag fylkeskommune Steinkjer kommune Nord-Trøndelagsforskning ble samtidig engasjert for å bistå ved gjennomføring av arbeidet. Følgende aktører har bidratt til finansieringen av prosjektarbeidet: Sparebank 1 Midt-Norge Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Aker Maritime Norske Skog Steinkjer kommune Trondheim kommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Samarbeidsrådet for landbruket i Trøndelag

18 6 Senere ønsket også Samarbeidsrådet for landbruket i Trøndelag å delta aktivt i gjennomføringen av arbeidet, inkludert bidrag til finansieringen av prosjektet. Som en konsekvens av denne interessen ble også styringsgruppen utvidet med en representant: Knut Einar Steinsli Samarbeidsrådet for landbruket i Trøndelag Arbeidet er gjennomført i et nært samarbeid med øvrige interessenter i regionen, og det er lagt stor vekt på å informere om arbeidet og resultater fra dette undervegs. NSB og Jernbaneverket har også blitt informert om arbeidet undervegs, og har i tillegg bistått med å skaffe til veie opplysninger og datagrunnlag etter forespørsler fra prosjektet. Ved vurdering av virkninger som følge av investeringer og redusert reisetid, har NTF samarbeidet med HiNT v/ Knut Ingar Westeren og Asplan Viak Trondheim AS v/ Lasse Andreassen og Henning Lervåg. Begge disse samarbeidspartene har gjennomført beregninger for å konkretisere virkninger.

19 2. INFRASTRUKTUR OG REGIONAL UTVIKLING Sammenhengen mellom regional utvikling og infrastruktur er sammensatt, og det foreligger ulike erfaringer med infrastrukturutbygging som virkemiddel. I dette kapitlet foretas en kort gjennomgang av kunnskapsstatus og erfaringer som belyser sammenhengen mellom infrastruktur og regional utvikling Bakgrunn Begrepet regional utvikling assosieres ofte med økt verdiskapning, sysselsetting og bosetting i ulike regioner. I en videre forstand handler det om forbedret regional velferd og at dette kan gi grunnlag for høyere bosetting enn hva som ellers ville vært tilfelle. Et effektivt transportsystem er viktig for å nå politiske mål om regional utvikling. I en regionalpolitisk sammenheng er utvikling av et bedre transportsystem et av mange virkemidler som kan legge til rette for mer like konkurransevilkår mellom regioner og bedrifter (se f.eks. Teigen 1999). Et forbedret transportsystem kan redusere næringslivets transportkostnader (tidsforbruk og eventuelt andre kostnader med å forflytte varer og personer fra et punkt til et annet). En annen virkning for næringslivet kan gjelde lokalisering. Slike lokaliseringsvalg vil normalt avspeile kostnadsstruktur og markedstilgang. Reduserte transportkostnader kan gjøre det mer lønnsomt å flytte produksjon (av homogene varer) til det sted der produksjonskostnadene er lavest (Bråthen et al. 1996). Et tredje utslag kan være økt mulighet til å rekruttere medarbeidere med høy kompetanse fordi det blir mindre ulemper ved å pendle 1. Dette utdypes noe nedenfor. Et forbedret transportsystem kan redusere arbeidstakeres tids- og/eller pengemessige kostnader ved reiser til/fra arbeid og ved reiser i forbindelse med fritidsaktiviteter. For den enkelte husholdning vil det bli større mulighet til å arbeide lengre fra bosted uten at ulempene ved pendling øker. Økt anledning til å velge arbeidssted vil kunne øke trivselen og inntjeningen ved lønnsarbeid betraktelig. For husholdningene vil det også bli større mulighet til å kunne benytte seg av servicetilbud og til å delta i fritidsaktiviteter som foregår et stykke fra bosted. Dette siste poenget synes å bli stadig viktigere for valg av 1 Andre typer næringslivseffekter som kan føre til økt aktivitet og økt volum på handelsstrømmene er grunnlag for endret produksjonsmåte pga. bedre tilgjengelighet og dannelse av nettverk hvor spesialiseringsfordeler oppnås (Lian 1995).

20 8 bosted. Bedret infrastruktur vil hjelpe sysselsatte til å kunne bosette seg i distriktet og pendle til der arbeidsplassene fins. Dette kan være både i en jobbog i en utdanningssituasjon. Utdannings- og kompetansenivået i distriktene vil kunne bedres, noe som ofte framheves som en viktig faktor for økonomisk vekst. Arbeidsmarkedets funksjonsevne vil bedres. I tider med ubalanse i lokale arbeidsmarked er dette spesielt viktig. Arbeidsledigheten i regionen er avhengig av hvordan bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft og de arbeidssøkendes kvalifikasjoner passer sammen. Mistilpasning kan ha sammenheng med dårlig mobilitet i arbeidsmarkedet, både geografisk og på tvers av yrkesgrenser. Pr. i dag er en viktig årsak til ubalanse i arbeidsmarkedet nedbemanningen ved Aker Verdal. Framtidig utvikling i etterspørsel og tilbud etter ulike typer arbeidskraft er meget vanskelig å anslå. Raskere transportmidler vil redusere ulempene med pendling til og fra arbeid og vil bidra til å skape balanse i arbeidsmarkedet. Dette vil generelt gi en bedre utnyttelse av arbeidskraften i området. I forskningsfaglige analyser av hvordan infrastruktur og transport påvirker regional næringsutvikling, har det vist seg vanskelig å vise at investeringer i infrastruktur generelt fører til høyere verdiskapning og sysselsetting (se f.eks. Nijkamp 1986, Lian 1995 og Bråthen et al. 1996). Identifisering av effekter er vanskelig fordi virkningene er langsiktig av karakter mens utbygginger gjerne skjer skrittvis (Lian 1995). De sikreste funnene går ut på at investeringer i infrastruktur øker muligheten til handel og kan redusere forskjeller mellom regioner, jf. klassisk handelsteori og komparative fortrinn (investeringer i infrastruktur letter handelen mellom regioner slik at komparative fortrinn kan utnyttes til alles fordel), og at et visst nivå på infrastrukturen synes å være en nødvendig betingelse for en bedre økonomisk utvikling i en region (se f.eks. Nijkamp 1986), jf. klassisk teori om økonomisk vekst. Usikre funn vedrørende forholdet mellom infrastruktur og næringsøkonomisk vekst gjør at mange undersøkelser vektlegger dette med økt mobilitet i arbeids- og boligmarkedet som den viktigste begrunnelsen for infrastrukturinvesteringer (Lian 1995). Effekter av utvalgte investeringer som medfører en kraftig forbedring av infrastrukturen kan identifiseres (Lian 1995). Bråthen et al. (1996) er et eksempel på dette hvor det påvises betydelige (positive) næringsøkonomiske virkninger av tunneler/bruer på Vestlandet. Bråthen et al. (1996) finner, i en studie av næringsøkonomiske virkninger av tunnel/bru på fire forskjellige steder på Vestlandet, at tradisjonelle nytte-/kostnadsanalyser undervurderer nytteeffektene av infrastrukturinvesteringer. Hovedkonklusjonen er at ny infrastruktur synes å utløse mer næringsøkonomisk vekst gjennom spart reisetid,

Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong

Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong Dato: 11.04.2016. Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong Sammendrag Det søkes om 1 750 000 kr i støtte til forprosjekt

Detaljer

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 27.01.2010 Steinkjer Kommune - tema/tittel 2 Hovedbudskap Sikre at det gjennomføres Konseptvalgutredning (KVU)

Detaljer

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen Seminarium - Kommunikationer i öst-västlig riktning 2. november 2011

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen Seminarium - Kommunikationer i öst-västlig riktning 2. november 2011 Elektrifisering av Trønderbanen Meråkerbanen Seminarium - Kommunikationer i öst-västlig riktning 2. november 2011 Tor Nicolaisen Plan utvikling Nord Jernbaneverket En jernbane for framtiden Perspektiver

Detaljer

NSB Persontog. Modellering av Trønderbanen. Presentasjon for Samferdsel i Trøndelag 3. mars 2014

NSB Persontog. Modellering av Trønderbanen. Presentasjon for Samferdsel i Trøndelag 3. mars 2014 NSB Persontog Modellering av Trønderbanen Presentasjon for Samferdsel i Trøndelag 3. mars 2014 Utfordring: Befolkningen og etterspørselen etter transport øker 30 % i Trønderbanens nedslagsfelt innen 2040

Detaljer

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ!

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ! Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ! Forvitring eller fornyelse Trønderbanen og Meråkerbanen utgjør viktige ferdselsårer for gods- og persontransport

Detaljer

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt:

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt: Utgangspunkt: Hvordan bør jernbanen utvikles for å bli et effektivt, attraktivt og konkurransedyktig transportmiddel i 2040? Forventet trafikkvekst, standard mv. Videreføring av dagens strategi for utvikling

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer

Detaljer

Utvikling av Trønderbanen Planer, NTP og målet

Utvikling av Trønderbanen Planer, NTP og målet Utvikling av Trønderbanen Planer, NTP og målet Hvordan får vi bygd ut Trønderbanen? Hvordan kan toget bli grunnstammen i et bærekraftig transportsystem gjennom Trøndelag? Hvordan skal vi prioritere jernbane

Detaljer

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er:

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingebjørg Trandum Arkiv: 113 Arkivsaksnr.: 16/1078 Høring - Nasjonal Transportplan 2018-2029 Ordførers anbefalte innstilling: Kongsberg kommune ber Buskerud Fylkeskommune vektlegge

Detaljer

Trønderbanens muligheter og utfordringer

Trønderbanens muligheter og utfordringer Trønderbanens muligheter og utfordringer By- og regionkonferanse, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Onsdag 6. mai 2015 v/anne Skolmli Regional direktør Jernbaneverket Strategi og samfunn Lokaltog i Trøndelag

Detaljer

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Sammendrag. Hedmark fylkeskommune

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE. SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2012/916 Klassering: 110/Q60 Saksbehandler: Svein Åge Trøbakk NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Strategier tilpasset behov STEINKJER TRONDHEIM :Konseptvalgutredning (KVU) Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010 Arbeidsdokument av 31. mai 2011 ØL/2312/2011 1914/KJO Vedlegg til TØI rapport 1082/2010 Kjell Werner Johansen Harald Minken Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Bedre hurtigbåt Fosen Trondheim

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Nord-Trøndelag Fylkeskommune Fylkets Hus 7735 Steinkjer Deres ref: 13/05578 Vår ref: AGIS 2012/2947 Dato: 31.10.2013 Handlingsprogram for

Detaljer

Kollektivtrafikkplan (2002 2007) for aksen Steinkjer Stjørdal (Trondheim) Joar Nordtug

Kollektivtrafikkplan (2002 2007) for aksen Steinkjer Stjørdal (Trondheim) Joar Nordtug Kollektivtrafikkplan (2002 2007) for aksen Steinkjer Stjørdal (Trondheim) Joar Nordtug NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2001 Tittel Forfatter : Kollektivtrafikkplan for aksen Steinkjer Stjørdal (Trondheim)

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019 Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet Jernbanen nær nullvisjonen for antall drepte Trafikkutvikling

Detaljer

Jernbane: Dobbel og elektrisk - Nye spor Nye muligheter!

Jernbane: Dobbel og elektrisk - Nye spor Nye muligheter! Jernbane: Dobbel og elektrisk - Nye spor Nye muligheter! Historisk satsing på Jernbane i Trøndelag. Fantastiske muligheter hvis vi gjør de rette valgene. Valgene vil få store konsekvenser for samferdsel,

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene

Detaljer

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram 2014-2023

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram 2014-2023 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 01.11.2013 65701/2013 Hilde Johanne Svendsen Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 11.11.2013 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 26.11.2013 Fylkestinget

Detaljer

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816) Jernbaneverket v/ Raymond Siiri (brevet sendes kun elektronisk) Trondheim 06.03.2015 Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Hovedplan Hastighets- og kapasitetsøkning Hell - Værnes, Nordlandsbanen.

Hovedplan Hastighets- og kapasitetsøkning Hell - Værnes, Nordlandsbanen. Hovedplan Hastighets- og kapasitetsøkning Hell - Værnes, Nordlandsbanen. Åpent møte på Stjørdal 26.06.2012 Heidi Meyer Midtun Plan Nord, Regional planstab Jernbaneverket Hovedplan Hastighets- og kapasitetsøkende

Detaljer

Regionsenter Trondheim Funksjon i et regionalt perspektiv

Regionsenter Trondheim Funksjon i et regionalt perspektiv Regionsenter Trondheim Funksjon i et regionalt perspektiv Joar Nordtug NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2000 Tittel Forfatter : REGIONSENTER TRONDHEIM FUNKSJON I ET REGIONALT PERSPEKTIV : Joar Nordtug

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug Ålgårdbanen Mulighetsstudie 1.12.2015 Tormod Wergeland Haug Kort om prosjektets oppbygning Hovedformålet med arbeidet er å belyse hvilket passasjergrunnlag som er nødvendig for å gjenåpne Ålgårdbanen for

Detaljer

Strategier. Lokal og regiontrafikk Oslo Stavanger Bergen Trondheim. IC Østlandet. Gods. Høyhastighetsbaner?

Strategier. Lokal og regiontrafikk Oslo Stavanger Bergen Trondheim. IC Østlandet. Gods. Høyhastighetsbaner? Fremtidsbilde 2040 Jernbanen er den transportmåten i Norge som både passasjerer og godskunder foretrekker å bruke. I hele perioden fram til 2040 har jernbanen økt sin markedsandel. Togene går punktlig,

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE

SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar den fremlagte samfunnsanalysen til etterretning,

Detaljer

Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO. Jernbanenettets omfang og standard

Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO. Jernbanenettets omfang og standard Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Henvendelse til: Hans Otto Hauger Dato: 20.02.2002 Tlf: 22 45 53 03 Saksref.: 01/7820 I 101 Faks: 22 45 53 20 Deres ref.: 2001/3000 E-post: hoh@jbv.no

Detaljer

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store

Detaljer

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB Kjøretid og konkurranse Det raskeste ekspresstoget mellom Oslo og Bergen har i dag en kjøretid på 6 timer og 18 minutter. Nærmere fjerdeparten av denne tiden - 84

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,

Detaljer

Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg 2009. Sammendrag.

Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg 2009. Sammendrag. NOTT Til: tt: Jernbaneforum Øst Hans rne Bjerkemyr Fra: Ove Skovdahl Vi bidrar til bærekraftige baneløsninger Dato: 21. september 2009 Vår ref.: 107 Prosjektnr.: 22 Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg

Detaljer

Ofotbanen gir muligheter for næringslivet. Teknologifestivalen i Nord-Norge. Infrastruktur, mineraler og energi

Ofotbanen gir muligheter for næringslivet. Teknologifestivalen i Nord-Norge. Infrastruktur, mineraler og energi «Ofotbanen gir muligheter for næringslivet Ofotbanen En prosent av jernbanenettet 60 prosent av alt gods på bane i Norge, De siste årene har det vært betydelig trafikk på banen: I 2014 var totalbelastningen

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Salten som bo-, arbeids og serviceregion

Salten som bo-, arbeids og serviceregion Salten som bo-, arbeids og serviceregion Regional Samferdselskonferanse 25. september 2014 Ingelin Noresjø prosjektleder samferdsel Salten - Nordområdeperspektiv De viktigste forbindelseslinjene til den

Detaljer

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Presselansering 10. oktober 2012 Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Velkommen til presselansering av Stor-Oslo Nord v/ Hans Seierstad, leder i regionrådet for Gjøvikregionen

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft 15. oktober 2008, v/ leder NSB Persontog Stein Nilsen NSB Persontog Det miljøvennlige alternativet

Detaljer

INTERNT NOTAT - HALVTIMESFREKVENS DRAMMEN - KONGSBERG. KONKLUSJONER FRA FORSTUDIE

INTERNT NOTAT - HALVTIMESFREKVENS DRAMMEN - KONGSBERG. KONKLUSJONER FRA FORSTUDIE TIL: "Buskerudbyen" Dato: 09.01.2009 FRA: Henning Myckland Saksnr: KOPI TIL: Johan Selmer INTERNT NOTAT - HALVTIMESFREKVENS DRAMMEN - KONGSBERG. KONKLUSJONER FRA FORSTUDIE Bakgrunn Buskerudbyen utgjøres

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

Utviklingstrekk for aksen Oslo-Stockholm og muligheter for regionforstørring over grensen

Utviklingstrekk for aksen Oslo-Stockholm og muligheter for regionforstørring over grensen Utviklingstrekk for aksen Oslo-Stockholm og muligheter for regionforstørring over grensen Morten Ørbeck, Østlandsforskning Stortinget, 27. januar 2014 1. Befolkningsutviklingen 2. Sysselsettings- og arbeidsledighetsutviklingen

Detaljer

STAMNETTUTREDNING HØRINGSUTTALELSE

STAMNETTUTREDNING HØRINGSUTTALELSE 1.2.2007 Jernbaneverket Utredning Postboks 4350 2308 HAMAR STAMNETTUTREDNING HØRINGSUTTALELSE Norges Naturvernforbund viser til forslag til stamnettutredninger og kommer her med en høringsuttalelse. Vi

Detaljer

8. Samferdsel og pendling

8. Samferdsel og pendling 8. Samferdsel og pendling Gjennom forskjellige samferdselstiltak skal transportbehovet for befolkningen og næringslivet løses. I et fylke som Hedmark er det viktig med gode løsninger både på veg og på

Detaljer

Rapport-levering Steinkjer 5. september 2011

Rapport-levering Steinkjer 5. september 2011 Konseptvalgutredning (KVU) Transportløsning veg/bane Trondheim - Steinkjer Rapport-levering Steinkjer 5. september 2011 Hovedutfordring og anbefaling v/kjetil Strand leder av styringsgruppa 1 Kjetil Strand

Detaljer

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010.

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. Dato: 29. mai 2009 Byrådssak 263/09 Byrådet Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. MASR SARK-510-200700511-46 Hva saken gjelder: St.meld. nr. 16 (2008-2009)

Detaljer

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Norges Naturvernforbund Foto: Leif-Harald Ruud Hvorfor satse på jernbanen, sett fra et miljøståsted?

Detaljer

- Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

- Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen Jernbaneforum Kongsvingerbanen Små investeringer i Kongsvingerbanen vil raskt bidra til å dempe presset i Oslo Høy vekst av arbeidsplasser i

Detaljer

Hva er Panda og hva kan det brukes til?

Hva er Panda og hva kan det brukes til? Hva er Panda og hva kan det brukes til? Niels Henning Gundersen (Oslo kommune/leder av Pandagruppen) Arne Stokka (SINTEF) Marte Bjørnsen (NIBR) Panda er Et analyse- og simuleringsverktøy til bruk i regional

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

RINGVIKRNINGER AV RINGERIKSBANEN IC SETT FRA ANDRE SIDEN AV LANGFJELLET!!!

RINGVIKRNINGER AV RINGERIKSBANEN IC SETT FRA ANDRE SIDEN AV LANGFJELLET!!! RINGVIKRNINGER AV RINGERIKSBANEN IC SETT FRA ANDRE SIDEN AV LANGFJELLET JERNBANEFORUM 2015 Lars Christian Stendal, Regional direktør strategi og samfunn 1 i Jernbaneverket Mål for Ringeriksbanen og E16

Detaljer

AKSJON Trønderbanen og Meråkerbanen. Elektrifisering må inn i NTP2014 2023 -JBV har tatt investeringen inn i NTPforslaget

AKSJON Trønderbanen og Meråkerbanen. Elektrifisering må inn i NTP2014 2023 -JBV har tatt investeringen inn i NTPforslaget AKSJON Trønderbanen og Meråkerbanen Elektrifisering må inn i NTP2014 2023 -JBV har tatt investeringen inn i NTPforslaget på +45 % Foreningens formål er: 1. å sørge for å gjennomføre nødvendig planlegging

Detaljer

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer: jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL Regionrådet Midt Buskerud Modum, Sigdal og Krødsherad kommuner 23. oktober 2014 Cecilie Bjørlykke prosjektleder for utredning av Ringeriksbanen

Detaljer

Nytt dobbeltspor. Barkåker-Tønsberg. Vi bygger for fremtiden. Drammen. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. To r p. Sandefjord.

Nytt dobbeltspor. Barkåker-Tønsberg. Vi bygger for fremtiden. Drammen. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. To r p. Sandefjord. Nytt dobbeltspor Barkåker-Tønsberg Drammen Sande Holmestrand Skoppum Tønsberg Stokke To r p Sandefjord Porsgrunn Larvik Gammelt spor Planlagt 2009-2019 Ferdig dobbeltspor Vi bygger for fremtiden En ny

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing

Detaljer

STEINKJER SOM ADMINISTRASJONSSENTER. SAMFUNNSEFFEKTER AV ENDRINGER I FYLKESKOMMUNE OG REGIONAL STATSFORVALTNING.

STEINKJER SOM ADMINISTRASJONSSENTER. SAMFUNNSEFFEKTER AV ENDRINGER I FYLKESKOMMUNE OG REGIONAL STATSFORVALTNING. STEINKJER SOM ADMINISTRASJONSSENTER. SAMFUNNSEFFEKTER AV ENDRINGER I FYLKESKOMMUNE OG REGIONAL STATSFORVALTNING. Presentasjon foreløpige resultater, 22.10.2015 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Foto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt. Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM

Foto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt. Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM Foto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2011 TF-notat Tittel: Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen TF-notat nr:

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Gardermoen, 21. oktober 2014 Geir Berg Utviklingstrekk som påvirker bransjen Økende knapphet på attraktive arealer for transportintensiv virksomhet

Detaljer

Visjon Vestlandet 2030

Visjon Vestlandet 2030 Visjon Vestlandet 2030 Intercity på Vestlandet i 2030 Bergen Stord Haugesund - Stavanger Regionale virkninger av Intercityforbindelse mellom Bergen - Stord - Haugesund - Stavanger Utarbeidet av: Oppdragsgivere:

Detaljer

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC Jernbaneforum 2012 «Modernisert jernbane på sporet til en vellykket bo- og næringsutvikling» Oslo Plaza 7. mars 2012 Utfordringer og løsninger innenfor persontransport; IC-strekningene -suksesskriterier-

Detaljer

NTP 2014-2023 Prioriteringer innenfor jernbane

NTP 2014-2023 Prioriteringer innenfor jernbane NTP 2014-2023 Prioriteringer innenfor jernbane Leverandørdagen 22.mars 2012 Anne Skolmli Regional plan og utviklingsdirektør, Nord Det nødvendigste først: Drift, vedlikehold, fornyelse Vi er godt i gang

Detaljer

Informasjonsmøte 18 januar

Informasjonsmøte 18 januar Informasjonsmøte 18 januar Konseptvalutredning Transportsystem Trondheim Steinkjer Utredningens behov og mål Lise Nyvold Jernbaneverket KVU Transportsystemet Trondheim Steinkjer Etterspørselsbaserte behov:

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Verran kommune Plan og utvikling Vår dato Saksnummer 05.06.2012 2012/761-3 Saksbehandler Deres referanse Per Morten Bjørgum, 98 25 34 27 Nord- Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Melding

Detaljer

Senterstruktur og servicenæringenes lokaliseringsmønster betydning av veibygging og økt mobilitet

Senterstruktur og servicenæringenes lokaliseringsmønster betydning av veibygging og økt mobilitet TØI rapport 513/2001 Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2001, 136 sider Sammendrag: Senterstruktur og servicenæringenes lokaliseringsmønster betydning av veibygging og økt mobilitet Veiutbygging og økt

Detaljer

Mulighetsstudie MERÅKERBANEN

Mulighetsstudie MERÅKERBANEN Mulighetsstudie MERÅKERBANEN Meråkerbanen og Mittbanan sin rolle i det midt-nordiske transportsystemet Trondheim 21.februar 2011 E14 Stjørdal - Riksgrensen Utredning vedrørende utfordringer og muligheter

Detaljer

KVU Trondheim - Steinkjer

KVU Trondheim - Steinkjer KVU Trondheim - Steinkjer Samfunnsmålet I 2040 har regionen mellom Trondheim og Steinkjer et effektivt, pålitelig og fleksibelt transportsystem for personer og gods. Effektivt Med effektiv transport menes

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-satsing Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-prosjektet Åpent møte om dobbelsporplanlegging, Hamar 23.04.14 Historikk Oppgaver

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET JERNBANEVERKETS HANDLINGSPROGRAM 2014-2023 - OFFENTLIG HØRING INNSTILLING:

Detaljer

To spor fra Sandnes til Stavanger

To spor fra Sandnes til Stavanger N Y T T D O B B E L T S P O R To spor fra Sandnes til Stavanger STAVANGER Paradis Mariero Jåttåvågen Gausel SANDNES V I B Y G G E R F O R F R E M T I D E N Oktober 2006 ET DOBBELTSPOR FOR FREMTIDEN STAVANGER

Detaljer

TEKNA seminar 12.02.2009 Februar 2009. Utvikling av Vestfoldbanen og Jærbanen v/utbyggingssjef Ole Konttorp

TEKNA seminar 12.02.2009 Februar 2009. Utvikling av Vestfoldbanen og Jærbanen v/utbyggingssjef Ole Konttorp 1 TEKNA seminar 12.02.2009 Februar 2009 Utvikling av Vestfoldbanen og Jærbanen v/utbyggingssjef Ole Konttorp 2 Dobbeltspor i Norge og Sverige (status pr. 2008) Dobbeltspor Norge 218 km Dobbeltspor Sverige

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe. Oslo Göteborg. Utvikling av jernbanen i korridoren. Ett samarbete mellan:

Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe. Oslo Göteborg. Utvikling av jernbanen i korridoren. Ett samarbete mellan: Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe Oslo Göteborg Utvikling av jernbanen i korridoren Ett samarbete mellan: 1 Referat fra møte med den eksterne referansegruppen Det ble holdt møte i prosjektets

Detaljer

Høringskonferanse for ny havn i Bergen

Høringskonferanse for ny havn i Bergen Høringskonferanse for ny havn i Bergen Lars Chr. Stendal Jernbaneverket Region Vest 1 Nygårdstangen Totalt ca. 80 daa Eierskap delt mellom Jernbaneverket og NSB BA 3 off. lastespor 2 private lastespor

Detaljer

0 Oppsummering Stasjoner

0 Oppsummering Stasjoner 5 0 Oppsummering I 1996 ble trafikkdelen i forvaltningsbedriften NSB etablert som et eget særlovselskap. Infrastrukturdelen ble samtidig etablert som forvaltningsorganet Jernbaneverket. Eierskapet til

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

Konseptvalgutredning for IC området Oslo Skien. Mål og krav FORELØPIG

Konseptvalgutredning for IC området Oslo Skien. Mål og krav FORELØPIG Konseptvalgutredning for IC området Oslo Skien Mål og krav FORELØPIG KONSEPTVALGUTREDNING Rambøll Norge AS for Jernbaneverket 05.12.2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 2 MÅL OG KRAV INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Konseptvalgutredningen

Detaljer

Kombibane mulighetsstudie

Kombibane mulighetsstudie Kombibane mulighetsstudie KAPASITET PRIORITET MATERIELL SIKKERHET MULIGHETSSTUDIE KOMBIBANE HOVEDBANEN JÆRBANEN Vedtak i Jernbaneverkets ledergruppe: Med de begrensninger og forutsetninger som er beskrevet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2010/2586 Klassering: Q10 Saksbehandler: Svein Åge Trøbakk KONSEPTVALGUTREDNING FOR TRANSPORTLØSNING VEG/BANE STEINKJER

Detaljer

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi TØI-rapport 1014/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen og Jon Inge Lian Oslo 2009, 41 sider Sammendrag: Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi En felles lufthavn til avløsning for de tre eksisterende

Detaljer

Forslag til endring av regionale busstilbud i Indre Østfold

Forslag til endring av regionale busstilbud i Indre Østfold Saksnr.: 2010/1607 Løpenr.: 34524/2014 Klassering: 223 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet 28.05.2014 Flerkulturelt råd 28.05.2014 Fylkesrådet

Detaljer

Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog

Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog Presentasjon på Samferdselsdepartementets seminar om høyhastighetstog 27. november, 2008 Karin Ibenholt Agenda Nyttekostnadsanalyser i Norge og Tyskland Våre beregninger

Detaljer

Samfunnsverdien av bedre forbindelser mellom Ålesund og Trondheim. Og hva betyr ferjefritt E39 samfunns- og strukturmessig?

Samfunnsverdien av bedre forbindelser mellom Ålesund og Trondheim. Og hva betyr ferjefritt E39 samfunns- og strukturmessig? Samfunnsverdien av bedre forbindelser mellom Ålesund og Trondheim. Og hva betyr ferjefritt E39 samfunns- og strukturmessig? Samferdselskonferansen 21. april 2016 Morten Welde Forskningsprogrammet Concept

Detaljer