Utdanningensforsknings bidrag til praksis

Transkript

1 Petter Aasen Utdanningensforsknings bidrag til praksis Praksisrettet FoU Oslo

2 Forskningsbasert samfunnsutvikling Innenfor offentlig sektor ( ) spiller forskningen en viktig rolle som grunnlag for politikkutvikling, forvaltning, og tjenesteyting. Våre lange tradisjoner for forskningsbasert forvaltning og politikkutvikling skal vedlikeholdes( ) (St.meld. nr. 20 ( ): Vilje til forskning).

3 Kunnskap for kvalitet Strategi for utdanningsforskning Utdanningssektoren inkludert barnehagen står overfor flere store utfordringer Departementet vil møte disse utfordringene gjennom økt satsing på kvalitet: Noko av det viktigaste for å få til kvalitetsutvikloing vil vere å styrkje kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming, forskning, profesjonsutdanning og for praksis på alle nivå i utdanningssektoren. Regjeringa vil derfor styrkje både den langsiktige og den kortsiktige utdanningsforskninga om og for sektoren (St.prp. nr. 1 s. 191).

4 Forskningsbasert virksomhet Nasjonal målsetting: Styrke det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget for utdanningssektoren, fra barnehage til høyere utdanning, og for så vel praktikere som beslutningstakere på ulike nivåer. Evidence-based policy and practice

5 Program for praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning (PraksisFoU) Initiert og finansiert av KD i 2006 Utdanningspolitisk kontekst Kunnskapsløftet reformen i grunnopplæringen Kompetanseløft for barnehagesektoren Programmet skal stimulere til ny forskningsbasert kunnskap som kan bidra til å utvikle sektoren og de ansattes kompetanse i samsvar med nasjonale mål og vedtatte planer

6 KDs bestilling til NFR Programmet skal bidra til kunnskapsutvikling som styrker grunnopplæringen og barnehagen som lærende organisasjoner og som øker kvaliteten på opplæringen/sosialiseringen. For at barnehager, skoler og lærebedrifter skal utvikle seg som lærende organisasjoner og gi bedre opplæring/utvikling tilpasset den enkeltes forutsetninger, kreves fleksibel organisering, god ledelse og kontinuerlig oppmerksomhet om sterke og svake sider ved egen virksomhet for å oppnå bedre læringsutbytte for den enkelte elev/forbedre barnas læring og sosialisering i et livslangt læringsperspektiv. Forskningsbasert kunnskap som vinnes gjennom programmet, skal legge grunnlaget for en slik utvikling. Forskningen skal utføres av lærerutdanningsinstitusjonene for å styrke forskningsbasert undervisning/profesjonsutdanning.

7 Programmets begrunnelse Tidligere forskning innenfor utdanningssektoren har resultert i ny og viktig kunnskap. Kunnskapen har imidlertid i liten grad blitt tatt i bruk og skapt grunnlag for endring, hverken i lærerutdanningene, barnehagen eller skolen. PrakisFoU skal frambringe forskningsresultater som tas i bruk. Forskningsresultatene skal anvendes og være nøkkelredskaper for organisasjonsutvikling, undervisning, sosialisering og læring.

8 Forskningsprogrammet og nytt styringsregime Endringer i statlig styring - Økt institusjonell frihet og autonomi - Større vekt på resultatoppnåelse og evaluering - Vekt på kvalitet forstått som som effektivitet og samfunnsrelevans - Desentralisert økonomisk ansvar og sentraliserte sanksjoner og incentiver knyttet til prestasjoner Fra input styring til output styring Nye krav til aktørene Sterkere vektlegging av ledelsesfunksjonene Nye krav til velferdsstatens profesjoner

9 Det nye styringssystemet for grunnopplæringen Vi må desentralisere ansvar, bedre kvalitetskontrollen og gi økt innflytelse til brukerne. Skolen skal styres nedenfra, ikke ovenfra, innenfor nasjonalt opptrukne mål.. Vi skal mobilisere til større kreativitet og engasjement ved å gi frihet til å ta ansvar. Statsråd Kristin Clemet (2002).

10 Kunnskapsløftet forstått som systemskifte Nytt styringssystem med Kunnskapsløftet: Klare nasjonale mål, Kunnskap om resultater, Styrking av statlig tilsynsordninger, Tydelig ansvarsplassering, Responsibility and accountability (få ansvar, ta ansvar og stå til ansvar for), Større lokal handlefrihet, desentralisering Et godt støtte- og veiledningsapparat.

11 Målstyring og resultatstyring Sentrale myndigheter skal angi overordnede målsettinger og legge til rette for kunnskapsbasert refleksjon som til enhver tid skal gi det beste grunnlaget for lokale, vurderinger, beslutninger og løsninger. Ansvaret for beslutninger og gjennomføring skal legges så langt ned i systemet som mulig. På denne bakgrunn blir det grunnleggende å utvikle utdanningssektoren som kunnskapsbasert system slik at beslutninger på ulike nivå alltid kan dra veksler på tilgjengelig informasjon og viten. PraksisFoU skal legge grunnlaget for kunnskapsbasert utvikling og virksomhet innenfor et desentralisert beslutningssystem.

12 Mer fristilling og desentralisering aktualiserer forholdet mellom forvaltningsnivå og institusjoner. Skoleeier, skolene og lærerne får større ansvar, men stilles også til regnskap for undervisningens kvalitet og elevenes læringsutbytte. Utvikle skolen som kunnskapsorganisasjon

13 Forskningspolitisk virkemiddel: Praksisrettet FoU Tematisk fokusering definert av KD og NFR (Prioriterte forskningsområder). Resultatene skal kunne tas i bruk. Forskningen skal skje i nært samarbeid med brukere eller profesjonsutøvere. FoU-arbeidet skal ha direkte relevans for de profesjoner som høgskolene utdanner personale for og således gi et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for profesjonspraksis. Det skal etableres formidlings- og samarbeidskanaler mellom praksisfeltet og forskningsfelt slik at prosjektene er forankret i praksisfeltets behov og utviklingsprogrammer.

14 Praksisrettet FoU som virkemiddel Hva er praksisrettet FoU? Hvorfor praksisrettet FoU? Hva er forskningsbasert undervisning? Hva er bruk av forskning? Praksisrettet FoU versus evidence forskning?

15 Hva er praksisrettet FoU? Problemstillingen er hentet fra og har relevans for praksisfeltet (anvendelsesorientert problemstilling). Prosjektet springer ut fra forskerens egne erfaringer fra praksisfeltet. Prosjektet har kommet i stand etter initiativ fra praksisfeltet. Prosjektet er utviklet i samarbeid med praksisfeltet. Prosjektet henter empiri fra praksisfeltet. Prosjektet involverer praksisfeltet/brukere i forskningsprosessen ( Collaborative research ) Prosjektet er knyttet til høgskolens undervisning. Prosjektet gjennomføres med deltakelse av studenter.

16 Hvorfor praksisrettet FoU? (Formålet) Empirisk dokumentasjon. Utvikle praksisfeltets teoretiske grunnlag. Generelt bidra til bedre praksis blant profesjonsutøverne. Bevisstgjøre praksisfeltets aktører. Forbedre/endre konkrete forhold i praksisfeltet. Øke praksisrelevansen i profesjonsutdanningen. Knytte teori og praksis tettere sammen. Forbedre høgskolens undervisning.

17 Hva er forskningsbasert undervisning i profesjonsutdanningene? Undervisningen skal være i overensstemmelse med forskningens nyeste resultater (studentene som tilhørere). Undervisningen skal være tilknyttet et forskningsmiljø. Undervisningen skal utøves av aktive forskere. Undervisningen skal innebære trening i vitenskapelig tenkning og metode. Studentene skal involveres i forskningsprosjekter (studentene som deltakere).

18 Hva er bruk av forskning? Posisjon 1 Virkemiddel for måloppnåelse. En utdanningspolitisk beslutning eller en pedagogisk praksis forventes å kunne bygge på et bestemt forskningsbasert kunnskapsgrunnlag. Forskning kan omsettes i utdanningspolitiske eller didaktiske imperativer. Forskningen er relevant og har betydning dersom ett vitenskapelig funn peker mot en bestemt løsning på et beslutningsproblem og denne løsningen reflekteres i policy eller praksis. Evidensbasert praksis.

19 Hva er bruk av forskning? Posisjon 2 Forskningsbasert kunnskap gir underlag for politikk utforming og pedagogisk praksis, men (som regel) ikke i form av ferdigsnekrede løsninger for beslutningstakerne. Forskning kan ikke omsettes i utdanningspolitiske eller didaktiske imperativer. Forskning reiser gjerne flere spørsmål enn den gir svar. Forskning kan tegne er klarere bilde av en kompleks og motsetningsfull sosial virkelighet, men den kan ikke fjerne den. Utdanningsforskning kan ikke avpolitisere utdanningspolitiske og pedagogiske problemstillinger. Ofte dreier løsning av pedagogiske problemer seg i vel så stor grad om verdivalg som om forskningsbasert kunnskap. Ofte dreier det seg om avveiinger som favoriserer noen og noens interesser framfor andre. Praksisbasert evidence

20 Utdanningspolitisk spenningsfelt Evidence-based practice Lineær, top-down modell Effektiv intervensjon Instrumentell kunnskap (techne) What works Forskningsbasert praksis Clearinghouse-tenkningen Practice-based evidence Dialogperspektiv / en interaktiv forskningsmodell Profesjonell refleksjon Praktisk kunnskap (phronesis) What and whom it works for Verdibasert praksis PraksisFoU-tenkningen

21 Evidence-informert praksis? Professional educators do not just need to know what works in education, they also need to understand why something works and, equally important, why it works in some contexts and not in others. We also need opportunities to consider whether the activity is a worthwhile endeavour in the first place (Geoff Whitty).

22 En hovedutfordring for utdanningsforskningen Balansen mellom utdanningsforskningens ulike oppgaver: En analytisk/innsiktssøkende oppgave En kritisk oppgave En konstruktiv oppgave De solide og originale analysene er en forutsetning for både kritikk og problemsløsning.

23 Takk for oppmerksomheten!