Årsrapport for kvalitetsarbeid 2010 Det teologiske Menighetsfakultet

Transkript

1 Årsrapport for kvalitetsarbeid 2010 Det teologiske Menighetsfakultet Innledning Årsrapport for kvalitetsarbeid 2010 beskriver det arbeid som har vært knyttet til institusjonens kvalitetssikringssystem i Innledningsvis kan vi si at kvalitetsarbeidet ved institusjonen i 2010 har kommet inn i en normal driftsfase etter at det nye systemet for kvalitetssikring ble vedtatt og implementert i Det har ikke skjedd vesentlige endringer i strukturen i kvalitetssystemet i 2010, selv om enkelte rutiner knyttet til kvalitetsarbeidet har blitt justert underveis. Studiesjef overtok ansvaret for driften av kvalitetssystemet den 1. januar 2010, da plan- og kvalitetssjef Arne J. Eriksen gikk over i en ny stilling ved institusjonen. Den 25. mars fikk institusjonen overlevert NOKUT- rapporten fra sakkyndig komité for evalueringen av institusjonens kvalitetssystem, etter komiteens besøk ved institusjonen høsten Konklusjonen i rapporten er som følger: Som en mellomstor institusjon med en faglig homogen studieportefølje, har Menighetsfakultetet gode forutsetninger for å lykkes med kvalitetsarbeide, noe komiteen da også konkluderer med at den gjør. Systemet for kvalitetssikring av utdanningen er et gjennomtenkt og velutviklet system, og er etter komiteens syn tilfredsstillende implementert i organisasjonen som helhet. Studentenes muligheter for medvirkning i systemet er vel ivaretatt, og studentene har gjennomgående tilfredsstillende kunnskaper om systemet og den evalueringspraksis som inngår i dette. Komiteen har gjennomgående registrert en positiv holdning fra studenter og tilsatte til kvalitetsarbeidet og til institusjonen generelt, og det er komiteens klare inntrykk at systemet bidrar til å utvikle kvalitetskulturen ved institusjonen. Komiteen kommer videre med noen anbefalinger for videre utvikling av institusjonens kvalitetsarbeid: 1. I lys av erfaringene med det kvalitetssikringssystemet som ble godkjent i 2003, bør Menighetsfakultetet sørge for en tett oppfølging av sitt reviderte system, og særlig vurdere hvorvidt en har lykkes med å forbedre det overordnede forholdet mellom ressursinnsats og resultater 2. For bedre å kunne vurdere relevanskvaliteten i egne utdanninger bør Menighetsfakultetet vurdere å iverksette systematiske oppfølgende undersøkelser blant sine uteksaminerte studenter ( kandidatundersøkelser ). 3. Planene om å gjøre systemet for kvalitetssikring av utdanningen tilgjengelig på internett bør gis høy prioritet. 4. Komiteen tilrår at arbeidet for å finne fram til felles metoder som kan rasjonalisere arbeidet med å bearbeide resultatene fra skriftlige studentevalueringer gis særlig oppmerksomhet. 5. Som et konkret tiltak i kvalitetsarbeidet anbefaler komiteen at institusjonen ser nærmere på mulighetene for å etablere et innføringskurs eller tilsvarende for nye veiledere på doktorgradsutdanningen. 6. Institusjonen bør vurdere å la stipendiatenes årsrapporter omfatte spørsmål som går mer direkte på veiledningssituasjonen. Erfaringer med slike rapporter vil på noe sikt kunne gi grunnlag for en ny vurdering av hvorvidt hele doktorgradsutdanningen bør legges inn under institusjonens system for kvalitetssikring av utdanningen. Selv om det knyttes spesielle utfordringer til kvalitetssikringen av doktorgradsveiledningen er komiteen enig med institusjonen i at på sikt bør kvalitetssikring av hele ph.d.-utdanningen være en del av det samlede kvalitetssikringssystemet. 7. Menighetsfakultetet bør etter komiteens vurdering vedta en prosedyre for etablering av nye programmer som ivaretar hovedelementene i det forslag som på evalueringstidspunktet var til behandling hos Studieutvalget. Komiteen vil imidlertid anbefale at MF ved etablering av nye programmer sender programbeskrivelsen til uttalelse hos fagfeller før den fastsettes endelig gjennom vedtak. Institusjonen hadde ingen vesentlige innvendinger eller kommentarer til komiteens rapport, og styret tok denne til etterretning på sitt møte 26. april, sak 23/10. I etterkant har institusjonen hatt fokus på de anbefalinger som komiteen kom med i sin rapport, og en del forhold har blitt utbedret allerede i 2010: Til pkt. 1: I 2010 har som sagt kvalitetssystemet gått inn i en normal driftsfase etter implementeringen i Erfaringene etter ett år med normal drift er at kvalitetssystemet fungerer uten nevneverdige

2 problemer, og institusjonen gjennom systemet får den informasjon som er nødvendig for å sikre at kvaliteten på studiene er god. Det registreres imidlertid at det går med betydelige ressurser til dette arbeidet både administrativt og i de faglige rådene, og komiteens anbefaling om å vurdere forholdet mellom ressursinnsats og resultater virker absolutt relevant i lys av de erfaringer som er gjort i Til pkt. 2: Studieutvalget vedtok på sitt møte 3. nov. at relevansundersøkelser blant nylig ferdige kandidater skal gjennomføres rutinemessig hver vår. Videre ble det igangsatt et arbeid med tanke på en modell for kontakt med arbeidslivet, sak 45/10 Til pkt. 3: Arbeidet med å gjøre kvalitetssystemet tilgjengelig på internett er ikke igangsatt pr Til pkt. 4: Dette henger noe sammen med pkt. 1 etter våre erfaringer i 2010 vil det være et mål å rasjonalisere arbeidet med de skriftlige studentevalueringene, slik at ressursbruken kan begrenses. Til pkt. 5: Høsten 2010 ble det bestemt å etablere et innføringskurs for PhD- veiledere, og kurset ble berammet til febr Forskningsutvalget ble orientert om dette på sitt møte 6. des., sak 70/10. Til pkt. 6: På samme møte vedtok Forskningsutvalget at stipendiatene i sin årsrapport også skal respondere på veiledningssituasjonen, sak 71/10. Til pkt. 7: Prosedyre for etablering av nye programmer er ikke utarbeidet pr Det registreres at mange av komiteens anbefalinger allerede er blitt fulgt opp i 2010, og studiesjef vil som ansvarlig for driften av kvalitetssystemet ha et fortsatt fokus på disse anbefalingene i Det har i 2010 vært utført systematisk arbeid med utdanningskvalitet innenfor kvalitetsarbeidets fire dimensjoner (inntak, innsats, resultat og relevans) og deres respektive fokusområder, slik det er beskrevet i MFs system for utdanningskvalitet. Denne rapporten er disponert etter de fire dimensjoner i kvalitetssystemet. Inntaksdimensjonen I henhold til kvalitetsarbeidsrutinene for inntaksdimensjonen Evalueringsrapport inntak 2010 lagt frem til behandling på avdelingsrådene den 29. nov., Fagråd for førsteårsstudier 1. des. og Forskningsutvalget den 6. des., deretter ble rapporten behandlet på studieutvalgets møte den 9. des. Av arbeidet med inntakskvalitet i 2010 er følgende momenter verdt å trekke frem: 1) Etter en økning budsjettet til markedsførings- og rekrutteringsarbeidet i 2009 var budsjettet for 2010 tilbake på samme nivå som de foregående år. 2) Antallet nye studenter fortsetter oppgangen fra 2009, noe som bidrar til at vi i 2010 får rekord i antall studenter på MF; 1157 til sammen. a) Årsstudiet i samfunnsfag er nå det programmet med flest studenter 147 i 2010 mot 127 i b) Årsstudiet i kristendom/ RLE får også en oppgang med 95 studenter mot 89 året før. Det er likevel litt igjen til tidligere år, som har ligget rundt 110 studenter. c) Tallet på deltidsstudenter i RLE ligger stabilt på rundt 90. d) Programmet Ungdom, kultur og tro får 26 nye studenter, og bryter dermed merkbart med de lave tallene årene før, som lå på 11 og 14 studenter. e) Profesjonsstudiet i teologi lavere grad ligger stabilt på rundt 40 nye studenter, men det er bekymringsfullt at tallet på studenter som tas opp på høyere grad bare er 21. Dette forklarer en kandidatproduksjon på cand.theol. studiet på rundt 25 hvert år. f) Årsstudiet i tverrkulturell kommunikasjon tar opp 39 studenter, snittet de senere år har vært rundt 35. g) Etter opptaksrunde nr. 2 på Master in religion, society and global issues ser vi at studenttilgangen er god, med nye 23 studenter mot 15 ved etableringen av programmet i h) Lektor- adjunktprogrammet har opptak første gang i 2010, og det tas opp 25 studenter. i) Antallet studenter som tar enkeltemner er rekordhøyt 185 mot et snitt på rundt 150 årene før. j) Master i diakoni tar opp 26 studenter, en betydelig økning fra 14 de to foregående år. 3) Antall søkere og opptatte studenter gjennom samordna opptak er også betydelig høyere i 2010 enn i Fortsatt drar årsstudiet i samfunnsfag opp tallet, men nå kommer også Religion, kultur og samfunn - bachelorprogrammet med sterke tall både i samordna opptak og i lokalopptaket (lokale overganger). 4) Når det gjelder Samordna opptak kommer flertallet av studentene fra restetorget (203) i forhold til hovedopptaket (150). På årsstudiet i samfunnsfag kommer det store flertallet av studentene via restetorget, men også for flere andre studier er restetorget viktig for det endelige opptakstallet. 5) Når det gjelder PhD- inntaket kommer 12 kandidater fra master- studier, men bare 2 kandidater fra cand.theol. studiet. Det er problematisk at studenter på normalordningen på cand.theol.- studiet kun får med seg 5 stp. metode, da det også er viktig å rekruttere studenter med cand.theol.- grad til PhD- programmet

3 Innsatsdimensjonen I henhold til det reviderte kvalitetssystemet skal avdelingsrådene/ fagrådet på første møte hvert semester behandle rapport for innsatskvalitet, som relaterer seg til den evaluering av emner som er gjort foregående semester. Av arbeidet med innsatskvalitet i 2010 vil vi særlig trekke fram følgende momenter: Fokusområde 1: Dialogisk evaluering av alle emner: Den dialogiske evalueringen av alle emner høsten 2009 avdekker ingen vesentlige avvik. Det utarbeides rutiner for rapportering av funn/ avvik ved dialogisk evaluering. Den dialogiske evalueringen av alle emner våren 2010 avdekker heller ingen vesentlige avvik. Ikke alle emneansvarlige avgir rapport til studiesjef på dialogisk evaluering, og det er ønskelig at svarprosenten her blir noe høyere. Fokusområde 2: Evaluering av utvalgte emner: 1) Høsten 2009 ble følgende emner evaluert: RLE1030, MET505, TEOL5110, TEOL1210, SAM1030, i tillegg til MET908 og VIT902 på PhD- utdanningen. Evalueringene ble behandlet på avdelingsråd/ fagråd den 8. og 10. febr., og i Forskningsutvalget 12. april. Generelt kan vi si at emnene som ble evaluert med ett unntak fungerer bra, og at de avvik og mangler som er blitt avdekket ikke kan karakteriseres som alvorlige. Det ble vedtatt en rekke tiltak på grunnlag av evalueringene, som følges opp av det enkelte avdelingsråd/ fagråd. Når det gjelder MET505 så avdekker evalueringen at metodeemnene generelt sett er dårlig organisert og strukturert, og avdelingsrådet etterlyser en helhetlig gjennomgang av alle metodeemnene. Denne prosessen blir da initiert av studiedekan, og det arbeides med en revisjon av metodeemnene høsten ) Våren 2010 ble følgende emner evaluert: TEOL1545, TE512, EX1010, RL2040, RPSY502, SAM5144 og MET908. Evalueringene avdekker ingen alvorlige avvik, og generelt sett kan vi si at disse emnene fungerer bra. Det ble vedtatt en rekke tiltak på grunnlag av evalueringene, som følges opp av det enkelte avdelingsråd/ fagråd. Når det gjelder de evalueringer av emner som ble gjennomført høsten 2010, og som etter rutinen behandles våren 2011, må likevel følgende forhold også nevnes i årsrapporten for 2010: Forskerforbundet ved MF reagerte i forkant av evalueringene mot utformingen av evalueringsskjemaene. Det var spørsmålene knyttet opp mot den enkelte lærers undervisning forskerforbundet reagerte på. Studentene bes ta stilling til en rekke påstander - både positive og negative - om den enkelte lærers undervisning, samt vurdere lærerens undervisning på en skala fra svært god til svært dårlig. Dette mente forskerforbundet var å gå for langt i forhold til lærernes personvern. Videre ble det stilt spørsmål til rutinene ved behandlingen av dette materialet i etterkant, da det har forekommet at vurderingen av enkelte lærere ved en feiltagelse har blitt formidlet til andre lærere enn de evalueringen gjelder. Disse personevalueringene skal kun leses av den læreren det gjelder samt av rektor, studiedekan og studiesjef. Forskerforbundet ba rektor om en gjennomgang av denne evalueringspraksisen, og i påvente av dette ble skjemaene omformulert før høstens evalueringer ble gjennomført. Påstandene studentene skulle ta stilling til samt evalueringen av den enkelte lærer ble da tatt ut av skjemaene, og erstattet med mulighet for frie svar. Pr var ikke dette arbeidet kommet i gang. Fokusområde 3: Begrenset evaluering av program: Pga. begrensede ressurser i studieadministrasjonen ble det ikke gjennomført begrenset evaluering av program våren Studiesjef tar ansvar for at rutinene ikke ble fulgt på dette punktet, men ber samtidig om forståelse for at emneevalueringene ble prioritert. Dette er samtidig et signal om at den totale mengden evalueringer kanskje er i overkant av det vi har ressurser til å gjennomføre. Studieutvalget er oppmerksom på dette, og ser at mengden av emner som evalueres er noe for høyt. Studieutvalget ber om at hvert råd normalt kun velger ett emne til evaluering, med unntak av Avdeling for teologi som normalt skal velge to. Studieutvalget ber om at begrenset evaluering av program gjennomføres som normalt våren Fokusområde 4: Omfattende evaluering av program: Det ble ikke gjennomført omfattende evaluering av program i Fokusområde 1: Evaluering av studie- og læringsmiljø: Evalueringen av studie- og læringsmiljøet ved institusjonen ble gjennomført høsten 2009, og behandlet av Studieutvalget 24. mars. Generelt må det sies at studentene også denne gang gir uttrykk for at de trives godt og at de er gjennomgående tilfreds både med undervisningen, det sosiale miljøet og med de fysiske rammevilkårene rundt studiene. MF scorer omtrent like høyt som ved Nautilus- undersøkelsene i og 08, da vi også fikk gode score. Likevel avdekkes det ting som det kan jobbes videre med, og studieutvalget la vekt på følgende funn i evalueringen:

4 Mange studenter gir uttrykk for frustrasjon over timeplanen særlig da at den er uregelmessig. De ber om en mer fastlagt timeplan for studentene, og ønsker også en studiedag/ undervisningsfri dag i uka. Studieutvalget ber studiesjef følge dette videre opp. Studieutvalget uttrykker bekymring over synkende studieinnsats blant studentene i forhold til undersøkelsen i Studiedekan pekte også på at studentene i mye mindre grad enn tidligere oppretter kollokviegrupper og skrivegrupper, og at det må jobbes med holdningsskapende arbeid i forhold til hva det innebærer å være student særlig på bachelornivå. I forhold til det holdningsskapende arbeid er det viktig at programlederne kommer sterkere på banen. De må treffe studentene jevnlig og se det som en viktig oppgave å skape motivasjon for studiet ved å sette de enkelte emner inn i en større sammenheng. Den synkende studieinnsats aktualiserer også spørsmålet om kravene til eksamen. På grunnstudiene er det 20 % stryk imidlertid står alle som tar mappeeksamen, så strykandelen finner vi blant de som tar klausur. Det hadde vært interessant å se hvor stor studieinnsatsen er hos studentene som stryker. Studieutvalget ber studiesjef undersøke hvorvidt vi med dagens evalueringsverktøy kan krysskjøre statistikken i evalueringen med statistikk over kandidater som stryker, for å danne oss et bilde av sammenhengen mellom studieinnsats og strykprosent. Studieutvalget ber studiedekan følge dette videre opp, og det settes i gang et arbeid med fokus på universitetspedagogiske tiltak, bl.a. for å få studentenes egeninnsats opp. En komité for universitetspedagogisk fagdag etableres, og fagdagen avholdes 1. november Planen er å avholde en slik fagdag regelmessig. Resultatdimensjonen Iht rutinene for kvalitetssystemet ble Evalueringsrapport 2010 Resultat behandlet på avdelingsråd/ fagråd den 11. juni. Rapporten gjør rede for karakterstatistikken for 2009, og refererer eksamenskomiteenes arbeid med dette. På enkelte emner er strykprosenten høyere enn normalt, og avdelingsrådene kommer med forslag til tiltak for å imøtekomme dette. Bl.a. skal det nå gjennomføres en prøveeksamen i bibelfag for nye studenter på Årsstudiet i K/RLE. I tillegg gjør rapporten rede for poeng- og kandidatproduksjon Kandidattallet går opp til 122 ferdige kandidater, og nærmer seg da tallet for 2007 som var på 129. Sett over en 5- årsperiode viser tallene en jevn stigning. Gjennomføringsprosenten er på 79,8 %, og ligger da stabilt i samme område som de 4 foregående år (fra 76 til 82 %). Det viktigste tallet i denne sammenheng er imidlertid poengproduksjonen, som er på rekordhøye 568,2 helårsekvivalenter normalt har tallet ligget rundt 500 de siste 5 årene, med et unntak i 2006 på 552,3 helårsekvivalenter. Det høye tallet i 2010 kan forklares med følgende funn: Det nye årsstudiet i samfunnsfag drar tallet opp med 49,7 enheter, Den erfaringsbaserte mastergraden i praktisk teologi bidrar kraftig med oppgang fra 11,5 til 25,2 enheter i forhold til 2008 Erfaringsbasert master i RLE/Religion og etikk viste solid oppgang fra 10,8 til 20,5 enheter Det nye programmet master in Religion, Society and Global Issues produserte 5,3 enheter delvis nyopprettede konfesjonelle emner (inkl. filosofi-emner) bidrar i stor grad til at bachelor teologi produserer hele 12,7 enheter i forhold til 0,3 i 2008 (noe av økningen her kommer også av omorganisering av emnetilhørighet, men andelen er ikke stor, ca. 1-2 enheter). Rapporten viser at institusjonen har god kontroll, og det er særlig grunn til å være tilfreds med at det nyetablerte årsstudiet i samfunnsfag så langt har gitt institusjonen et løft i poengproduksjon. Relevansdimensjonen Evalueringsrapport Relevans 2010 ble behandlet i rådene i oktober 2010 og i Studieutvalget 3. nov Relevansrapporten viser at innen de kirkelige utdanningene har institusjonen allerede god kontakt med arbeidslivet gjennom de møtepunktene ledelse og praktikum har med kirken. Det ble like fullt pekt på et behov for tettere kontakt med de andre sektorer av arbeidslivet vi også utdanner til, da primært skole og samfunnsfag.

5 Her ble behovet for å etablere såkalte Samarbeidsråd mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv (RSA) diskutert, og Studieutvalget nedsatte på sitt møte en arbeidsgruppe som skulle jobbe videre med en modell for dette. Når det gjelder fokusområde 2: Undersøkelse av tidligere studenter, ble det ikke foretatt noen slik undersøkelse i Denne typen undersøkelse ble gjennomført for tidligere cand.theol.- studenter i 2009, se evalueringsrapport for relevanskvalitet for Imidlertid var erfaringene at den tilbakemeldingen vi fikk fra studenter som var ferdige for 10 og 25 år siden var lite verdifulle med tanke på dagens studieordning, og det ble besluttet at denne typen undersøkelser bør gjennomføres på studenter som relativt nylig har avsluttet sin utdannelse. Studieutvalget vedtok at denne typen undersøkelser nå skal inn som en ordinær rutine i kvalitetssystemet, og at dette gjennomføres første gang våren Ved begrenset evaluering av program som skal gjennomføres på utvalget program hvert år, skal det også legges inn spørsmål om studentenes opplevelse av relevans. Av ressurshensyn ble ikke en slik undersøkelse gjennomført i 2010, og det foreligger derfor ikke noe datagrunnlag til evalueringsrapporten på dette punktet. Ved omfattende evaluering av program skal tilsvarende spørsmål legges inn. Det er heller ikke foretatt noen omfattende evaluering av program i MF Studiesjef Arnfinn Eng.