Mistet livet i traktorvelt n Side 2-3

Transkript

1 Ungdomslag FORSØKT Lokalavisa for Bardu, Målselv og Balsfjord Moen i Målselv, torsdag 25. september 2014 Nr. 110 Årgang 41 Løssalg kr 25 SVINDLET n Side 12 Mistet livet i traktorvelt n Side 2-3 Utsetter felles landbrukskontor n Side Barduordfører Arne Nysted snakker gjerne med nabokommunene om sammenslåing. Men etter å ha hørt både kommunalministeren og motstemmer tale under Dyrøyseminaret, er han mer bekymret enn noen gang. For at den påbegynte kommunereformen vil føre til ei storstilt sentralisering som han ikke ønsker. Side 9-11 Tipstelefon Sentralbord

2 Side 2 Nye Troms, torsdag 25. september 2014 Ecofast fikk Målselv-kontrakt MÅLSELV: Fylkesmannen har valgt firmaet Ecofast Nord AS som samarbeidspartner for å utarbeide et utkast til forvaltningsplan for Målselvutløpet naturreservat. Tilbudet om å delta i anbudskonkurransen ble sendt ut til sju firma, og Ecofast var ett av tre som leverte tilbud. Ett av disse tilbudene tilfredsstilte imidlertid ikke kravspesifikasjonene, og de to som sto igjen, var da Ecofast og Rambøll Norge AS. Og blant disse ble altså førstnevnte valgt. Blåcompaniet på Rundhaug MÅLSELV: Blues- og rootsmusikk står på repertoaret for bandet som gjester Rundhaug gjestegård lørdag. Blåcompaniet (bildet), med senjabosatte Svein Arild Berntsen i front, gå nylig ut plata «Rubbel og bit», og materiale fra denne utgivelsen utgjør kjerna i det de presenterer i sitt møte med publikum på Rundhaug. Foruten nevnte Berntsen, som synger og spiller munnspill, består bandet av Stein Steffensen (gitar og sang) Bengt Karlsen (tangenter, trommer og sang) og Steve Andrews (bass). Omkom etter trakt MÅLSELV: Det var 48 år gamle Wiggo Mortensen som omkom i traktor-ulykka ved Blomli tirsdag morgen. Malin C. S. Myrbakken Ulykka skjedde da traktoren med møkkvogn tippet over like ved kommunegrensa til Lenvik. Et vitne møtte Mortensen på fylkesveg 855 rett før ulykka skjedde, og har forklart til politiet at han så traktoren kjøre ut på jordet. Venstre bakhjul av møkkvogna skal ha kjørt i grøfta idet ekvipasjen svingte av veien, noe som har ført til at traktoren har tippet over i full fart. Gjennom ruta Det går så fort at man ikke rekker å tenke på at man skal åpne døra og hoppe ut, sier overbetjent Kjetisl Stenersen ved Målselv lensmannskontor. Traktorføreren brukte ikke setebelte og falt gjennom ruta på venstre side av traktoren. Her ble han liggende under traktorhytta. Stenersen forklarer at den forulykkede hadde store skader på kroppen. Han døde så å si momentant, sier Stenersen. Omdirigert trafikk Politiet fikk melding om ulykka like før klokka 8.00 tirsdag. Helsepersonell, brannvesen, bergingsutstyr og politi kom raskt til stedet. Kommunens kriseledelse ble også involvert. Trafikken ble omdirigert via gangstien mens redningsarbeidet pågikk. Nå ønsker Stenersen å minne andre bønder om å bruke setebeltet. Han forklarer at de ble oppringt av en mann fra Landbruksavisa som har forsket på traktorulykker siden Forskninga hans viser at det er vanlig at middelaldrende menn ikke bruker setebeltet i traktoren like konsekvent som yngre sjåfører, noe som kan få fatale følger ved en ulykke. De sier, de som kan dette, at det går fort når traktoren velter, sier Stenersen. TIPPET OVER: Traktoren med møkkvogn tippet over etter at venstre bakhjul på vogna kjørte i grøfta. Ber folk bruke sosiale medier med omhu MÅLSELV: Det er naturlig å ville sende sine kondolanser til pårørende etter et dødsfall. Men noen ganger bør man ikke forhaste seg. Malin C. S. Myrbakken Sosiale medier har gjort verden mindre og raskere, og nyheter sprer seg nærmest før de skjer. Facebook og mobiltelefonen har gjort det lett å kommunisere med hverandre, når og hvor man vil. Men i enkelte situasjoner bør man tenke seg om et par ganger før man legger noe ut på Facebook eller skriver på noens vegg, selv om det er godt ment. Politiet gikk ikke ut med avdøde Wiggo Mortensens navn før onsdag, men bare timer etter dødsfallet ble det postet kondolanser på avdødes vegg og til hans pårørende. Overbetjent Kjetil Stenersen ved Målselv lensmannskontor forklarer at noen av de pårørende også fikk SMS hvor det kun sto «kondolerer» før de selv visste om dødsfallet. Å vise sin sympati er viktig, men ved slike hendelser bør man vente til det er bekreftet at vedkommende er død og til politiet har hatt tid til å varsle de pårørende. Nå må folk begynne å tenke seg om. Det er ille at de pårørende skal få vite det gjennom sosiale media, sier Stenersen.

3 Nye Troms, torsdag 25. september 2014 Side 3 Inviterer til bueskyting BALSFJORD: I ettermiddag inviterer Balsfjord bueskytterlag igjen til bueskyting ved ridehallen i Nordkjosbotn. Arrangementet som er for folk i alle aldre inngår i «Friluft for alle» og er tilrettelagt for rullestolbrukere. Da bueskytterlaget arrangerte tilsvarende arrangement for 14 dager siden, var det nærmere tjue deltakere som hadde tatt turen til den tidligere ridehallen. Blant dem som fikk testet sine bueskytterevner, var balsfjordordfører Ole Johan Rødvei. (Foto: Ishavskysten friluftsråd) Eldredagsmarkering på Bardu hotell BARDU: 1. oktober markeres FNs internasjonale eldredagen landet over. Så også i Bardu, der markeringa finner sted på Bardu hotell. De som ønsker å delta på arrangementet i innlandskommunen, må melde seg på innen i morgen, fredag 26. september. Liste for påmelding er lagt ut på Interiør og garn ved Byrommet og hos Bardu kommune, og man kan også ringe lederen for seniorrådet, sier Kjell Hovde, og legger til at det blir mye fin underholdning, musikk og sang på arrangementet. orvelt GRATIS DRIVSTOFF: På denne plassen ved Veksthuset skal det bli gratis for eierne av Tesla Model S å lade opp bilene sine. Tesla lader opp på Setermoen BARDU: Tesla Motors Norway har søkt kommunen om å etablere ladestasjon for elbiler av merket Tesla ved Veksthuset. OMKOM: Det var 48 år gamle Wiggo Mortensen som omkom i ei traktorulykke i Målselv tirsdag morgen. (Arkivfoto: Morten Kasbergsen) Terje Tverås Tidligere i år var de på befaring, og nå har bilfabrikkens oslokontor sendt byggesøknad til Bardu kommune om å få føre opp et leskur med tilhørende ladestolper på nordøstsida av Veksthuset. Bilselskapet er i ferd med å inngå en leieavtale med Veksthuset. De synes lokaliseringen er gunstig da den ligger nær E6 og det allerede er opparbeidet atkomst til parkeringsplassen der ladestasjonene er tenkt plassert. På denne plassen planlegger de å sette opp seks ladepunkter for Tesla. De er av typen «superladere» som gir ekstra rask hurtiglading for bilene. En slik superlader gir Tesla Model S opp mot 250 km ekstra rekkevidde på 20 minutter og inntil 500 km rekkekvidde på litt over en time. Lett tilgang Superladerne og trafoene, tre av hver, vil bli plassert på et felles betongfundament. For å få beskyttelse mot regn og snø skal det bygges tre vegger rundt med bærende konstruksjon i stål. På denne blir det montert en trekledning med spalter mellom bordene. Fargen på treverket skal harmonere med omgivelsene. For hver superlader blir det to ladestolper, altså seks til sammen. Disse blir plassert ved hver parkeringsplass slik at det blir lett tilgang til bilens ladekontakt. For å få nok strøm til dette anlegget skal det bygges en ny nettstasjon på området, i samarbeid med Troms Kraft. Viktig stoppested Så hvorfor velger Tesla Setermoen som ladested? Jo, skriver de i søknaden, Setermoen utgjør et strategisk viktig sted ved å muliggjøre kjøring mellom Sør-Norge og Nord-Norge. Superladerne vil bidra til å styrke Setermoens betydning som et viktig stoppested for trafikanter langs E6. Første generasjon av disse ladestasjonene i Norge ble etablert sommeren 2013 for å dekke strekningene fra Oslo til henholdsvis Trondheim, Bergen, Kristiansand og videre til Stavanger. I løpet av sommeren 2014 har de også dekket korridorene fra Oslo til Göteborg og København, fra Oslo til Stockholm, fra Oslo til Haugesund over Hardangervidda, og mellom Bergen og Trondheim via E39. Nå går Tesla videre med denne satsingen og supplerer med nye korridorer i Sør- Norge og Nord-Norge. Julemesse BALSFJORD: Årets julemesse i Storsteinnes og omegn husflid blir i år holdt den 14. og 15. november. Husfliden tar imot varer for salg, hjemmestrikkede produkter, broderi, trearbeid og lignende, sier de, og legger til at varer som leveres, blir kvalitetsvurdert. Husfliden tar imot varer hver fredag fram til messa skal være, og sier at folk gjerne må ta kontakt med dem dersom de har noe de kunne tenke seg å få solgt.

4 Side 4 Nye Troms, torsdag 25. september 2014

5 Nye Troms, torsdag 25. september 2014 Side 5

6 Side 6 Nye Troms, torsdag 25. september 2014 Utsetter felles landbrukskontor BALSFJORD: 1. oktober skulle landbrukskontorene i Balsfjord og Tromsø slås sammen. Slik blir det ikke. Maiken Kiil Kristiansen Det er nå bestemt at samkjøringen av de to kontorene blir utsatt, og at de tre ansatte på landbrukskontoret i Tromsø ikke flytter før 1. desember. Felles landbrukskontor er utsatt på bakgrunn av at Balsfjord kommune ikke har gjort det de skulle når det gjelder å følge opp denne prosessen. Det har vært mitt ansvar og ingen andre sitt, slår rådmann i Balsfjord kommune, Hogne Eidissen, fast. For et par uker siden skreiv Nye Troms at de ansatte ved landbrukskontoret i Tromsø etterlyste kontakt fra Balsfjord kommune. Da hadde ikke kommunen hatt kontakt med sine kommende arbeidstakere siden mai. Vi hadde et møte med de ansatte i mai. Det som ble snakket om da, er ikke blitt fulgt godt nok opp i tida etterpå, sier Eidissen. Nytt møte For nesten 14 dager siden hadde jeg et nytt møte med de ansatte på Tromsø-kontoret. Det var et møte der også tillitsvalgt var til stede, og det var et veldig godt møte, mener Eidissen. Han forteller at han da snakket med sine kommende Tlf På resept/rekvisisjon: Medisinsk forbruksmateriell, brystproteser, næringsmidler. Vi skaffer alt innen Diverse syke- og helseartikler Sykepleierkompetanse Vi bringer og sender gratis Finnsnes Helseservice Tlf post@finnsneshelseservice.no arbeidstakere om hvordan situasjonen har blitt, og at det ikke er hensiktsmessig å slå sammen kontorene 1. oktober som først planlagt. Vi har kommet for kort i prosessen til at det er hensiktsmessig å gjøre det nå. Jeg snakket med kommunaldirektøren i Tromsø og fikk gehør for at oppstart er utsatt til desember. Da skal vi i Balsfjord kommune være klar, sier Eidissen. Fullt trykk Rådmannen forklarer at administrasjonen i Balsfjord kommune ikke puster ut kun fordi sammenslåingen er utsatt. Det kan virke som vi har god tid, men det har vi faktisk ikke. Nå har vi har fullt trykk på dette, sier han. Nå jobber de med arbeidsavtaler og stillingsbeskrivelser. Det er ting som skulle vært på plass, men som nå er under utarbeiding. Vi skal ha et nytt møte helt i starten av oktober med de ansatte, både samlet og hver for seg. Vi skal også lyse ut faglederstillingen. Nå er prosessen på skinner igjen, sier han. Alle er fornøyd Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet i Tromsø, Kristin Arvesen, er fornøyd med utsettelsen til desember. Vi er fornøyd med at rådmannen, etter oppslaget i Nye Troms, tok kontakt med oss og inviterte til et møte, sier Arvesen. Da beklaget han veldig på vegne av Balsfjord kommune at det ikke var mer som var på plass. Det tror jeg at de ansatte satte pris på, sier hun, og legger til at de ansatte likevel fortsatt er skeptiske. De er skeptiske med tanke på at det blir store endringer i deres arbeidshverdag. Det er noe som må gå seg til etter hvert. De er glad for at dette ble tatt tak i av Balsfjord kommune, sier Arvesen. DIN LOKALE ALLIANCE-BUTIKK Kontakt oss: OLE KJOSVOLD UR OG OPTIKK Storgata 15, 9300 Finnsnes Telefon Åpningstider: Man Fre: Lørdager: Hilde, Helene og Gunnar ALLIANCE OPTIKK HIT: Landbrukskontorene i Tromsø og Balsfjord skal samlokaliseres i Landbruk Nord-bygget på Storsteinnes. Har avgjort lokalisering BALSFJORD: Det er nå avgjort hvor de ansatte på landbrukskontoret skal arbeide. Maiken Kiil Kristiansen Rådmann Hogne Eidissen bekrefter at det er avgjort at landbrukskontoret skal inn i Landbruk Nord-bygget på Storsteinnes. De ansatte skal se på kontorene i neste uke. Det er bestemt at de skal inn i de gamle lokalene til skatt- og ligningskontoret, sier Hogne Eidissen. I vedtaket om at det skal bli felles landbrukskontor fra februar, ga man rådmannen myndighet til å finne egnede lokaler, men det har lenge vært politiske signaler som tilsier at man ønsket seg inn i disse lokalene. Kommunen har vært åpen om at de har en tett dialog med Landbruk Nord. Vi vil ganske snart annonsere at vi er i forhandlinger slik at eventuelle andre samarbeidspartnere kan melde sin interesse, sa plan- og næringssjef Toril Ingvaldsen til Nye Troms i slutten av august. Det ble også sagt at parkeringsmulighetene ved kontorbygget må bli mer tilfredsstillende.

7 Nye Troms, torsdag 25. september 2014 Side 7 Velkommen til REN BIL - kom til oss! Nordkjosbotn! GULLVASK Kr. 199,- m/asfaltfjerning Kr. 249,- SØLVVASK Kr. 169,- BRONSE- VASK Kr. 149,- midt i Nord-Norge Vi har nå kampanjepriser på vinterdekk og felg! GULLVASK + polering VG og Wipes inkludert Kr. 299,- Besøk oss i Nordkjosbotn! HØSTMESSE Torsdag Fredag Lørdag Nordkjosbotn, Sentrumsveien 12 Telefon Mob

8 Side 8 Nye Troms, torsdag 25. september 2014

9 Nye Troms, torsdag 25. september 2014 Side 9 Dyrøyseminaret med tema kommunereformen MISTENKSOM: Arne Nysted er mistenksom med tanke på økonomien for nye sammenslåtte kommuner, og han ble ikke mindre mistenksom etter seminaret i Dyrøy tirsdag. Frykter reformen gir storstilt sentralisering BARDU: Ordfører Arne Nysted i Bardu vil utrede kommunesammenslåing. Men han er bekymret. Han er redd det som nå startes, vil medføre en gedigen sentraliseringsprosess i hele landet. Knut Solnes Jeg er bekymret for at det startes en sak nå som har en helt annen agenda enn det vi ønsker. Mekanismen i en kommunesammenslåing kan bli noe vi ikke vil. Jeg ønsker nemlig liv og røre i hele Norge, også i små distrikter. Det kan godt være slik at dagens kommunestruktur er best for å opprettholde lokalsamfunnene vi allerede har. Det sier Nysted til Nye Troms dagen etter at han var til stede på Dyrøyseminaret i Brøstadbotn der den nye kommunereformen med kommunesammenslåinger naturlig nok stod på dagsordenen. Ordføreren sier Bardu er klar til å utrede sammenslåing, og at det på neste kommunestyremøte skal velges hvem som skal sitte i gruppen som skal jobbe med saken. Han er også klar til å snakke med nabokommuner, og slik sett følge opp det Stortinget nå ber Kommune-Norge gjøre. Men bekymringen er der, og den ble ikke mindre etter dagen i Dyrøy. Må se på avstander Målet må være at vi klarer å opprettholde lokalsamfunnene våre. Men det ligger en fare her, og det ble også påpekt på seminaret i går, sier Nysted og viser til at to forskere var samstemt i å mene at kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner bruker tall i sin argumentasjon for kommunesammenslåing som er tolket noe annerledes enn det de egentlig viser. Arne Nysted merker seg også forskernes fokus på kommunestørrelser i areal, der Norge risikerer å ende opp som landet i Europa som har de aller største kommunene i utstrekning. Sverige som i dag har de største kommunene i areal i Europa, har et snittall på 1500 kvadratkilometer. Bardu har i dag Målselv har Snittallet for Norge i dag er 800 kvadratkilometer. Vi må altså se på størrelser også her, og vi må se på hva som er hensiktsmessig, ikke minst her i Nord-Norge der avstandene er store, sier Nysted. Risikerer et nullsluttspill Han mener en kommunesammenslåing må utredes svært grundig, og ikke minst må man få klarhet i hva som skal utredes. Selv vet han ikke nå hva han vil lande på i spørsmålet om å si ja eller nei til en sammenslåing. Men han er helt klar på at det ikke er god medisin å slå sammen fattige kommuner og tro at man blir rik. Og han er slett ikke sikker på at det blir mer penger til en storkommune ut ifra de signalene han har hørt til nå, der finansiering til storkommuner kan bli tatt av innbyggertilskuddene. Da risikerer vi et nullsluttspill her, og det gjør meg mistenksom. Jeg er bekymret dersom det blir snakk om bare en omfordeling av penger og ingen gulrot til dem som slår seg sammen, sier Nysted. Ser på partnere Han viser til at Nye Troms sin redaktør Gjermund Nilssen tok opp det økonomiske aspektet under redaktørenes utspørring av Jan Tore Sanner, der Nilssen sa han fryktet den eneste friske kapitalen til de sammenslåtte kommunene ville komme gjennom salg av overflødige ordførerkjeder. Økonomi og avstander er blant tingene som må vurderes i utredningene som skal gjøres. Det er sagt altfor lite om avstander, og på det økonomiske plan kunne man jo si noe om etterslepet på pensjonskostnadene der det har hopet seg opp stor gjeld i Kommune-Norge, sier Nysted. Han regner med at formannskapet i Bardu allerede neste uke vil se på hvilke kommuner det er aktuelt å snakke med om en eventuell sammenslåing.

10 Side 10 Nye Troms, torsdag 25. september 2014 Dyrøyseminaret med tema kommunereformen Forventer at kommunene s DYRØY: De som handler fort, blir sammenslått i De andre blir det i Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sa i Dyrøy tirsdag klart ifra om når kommunekartet i Norge forandres. Knut Solnes Han ga også klar beskjed om at regjeringen har gitt samtlige norske kommuner en utredningsplikt, og han sa at 200 kommuner er i gang med jobben. Men nye kommunekart vil han ikke tegne, og til Nye Troms etter innlegget sitt fra talerstolen i Dyrøy ville han heller ikke tegne noe eventuelt nytt kommunekart for Indre Troms. Kan bli bra samarbeid Men han sier at det ikke vil være et krav om at man må slutte seg til større byer, og slik sett var han ikke fremmed for at det kan skapes en større kommune på innlandet i Troms med blant annet Målselv og Bardu på lag. Det kan helt sikkert bli bra. Men vi ønsker at man skal ta denne debatten lokalt, og vi vil derfor ikke peke på noen mulige sammenslåinger. Hadde jeg gjort det, hadde jeg nok allerede sikret meg 200 førstesider i lokalaviser i Norge, sa Sanner til Nye Troms. Han sa det er høstet ulike erfaringer gjennom de sammenslåinger som er gjort, der noen små kommune har knyttet seg til en by, men der andre ikke har gjort det. Geografi blir også viktig Sanner har nå også gått helt vekk fra de tallene man først opererte med der det ble nevnt at en kommune må ha minst innbyggere. Det er ikke lenger et krav. Det var pekt på et mulig tall. Men vi vil også legge geografi til grunn når kommuner skal slås sammen, sa Sanner. Han sa da også i sin tale på seminaret at det er en liten statsbudsjettlekkasje at nye kommuner også under innbyggere vil få reformstøtte fra regjeringen. Oppfordret til naboprat Sanner brukte mye tid på å snakke om at mange av dagens kommuner er for små til å sikre seg kvalifisert arbeidskraft til en rekke tjenester, og at dette vil bli bedre i større kommunale enheter. Sanner mente også at lokaldemokratiet i små kommuner er presset fordi mye av pengestrømmen blir statlig styrt, og at det foregår interkommunalt samarbeid i stor utstrekning. Ministeren forventer at det blir færre og større kommuner i Troms, og han mener en kommunesammenslåing vil gi mer lokalt makt og derigjennom et bedre demokrati. I dag er kommunene detaljstyrt, og de er for små til å løse en rekke oppgaver selv. Jeg mener kommunereformen vi nå setter i gang, er en motkraft mot sentralisering, sa Sanner fra talerstolen og oppfordret kommunene om å starte det han kalte for nabopraten. KREVER NABOPRAT: Jan Tore Sanner sa i Dyrøy tirsdag at han forventer at kommuner setter i gang naboprat med Forskere hamret løs mot reformen DYRØY: Forskere kledde langt på vei den nye kommunereformen naken på seminaret i Dyrøy. De dundret løs mot tall og ord i reformen, og høstet applaus. Men da var Sanner allerede dratt fra seminaret. Knut Solnes Uansett fikk mange seg en overraskelse, noen en bekreftelse, og andre igjen ble kanskje mer usikker på om sammenslåing er rett vei å gå etter å ha hørt på de to representantene fra Høgskolen i Hedmark, professor Bjarne Jensen og amanuensis Ole Gustav Narud. De har begge forsket på blant annet styring og organisering av ADVARTE: Professor Bjarne Jensen advarer mot høy fart i gjennomføringen av kommunereformen, og peker på at reformen fort kan slå helt feil ut, spesielt for de små kommunene. norske kommuner. Bjarne Jensen åpnet sitt innlegg med å si at Norge er blant landene i Europa som i dag har de mest veldrevne kommunene. Dermed var standard for hans innlegg satt, der han fortsatte med å si at undersøkelser som er KNUSTE TALL: Ole Gustav Narud knuste en rekke av tallene som Sanner og regjeringen har lagt til grunn for å gjennomføre en reform med storstilt kommunesammenslåing. gjort, viser at det er befolkningen i de små kommunene som er mest fornøyd med de kommunale tilbudene de får. Han sa at folk flest synes tilbudene blir dårligere og dårligere i takt med hvor stor kommunene er, og dette mener han

11 Nye Troms, torsdag 25. september 2014 Side 11 msnakker FIKK SPØRRE: Redaktørene Steinulf Henriksen (Troms Folkeblad), Gjermund Nilssen (Nye Troms) og Anders Opdahl (Nordlys) fikk stille ministeren spørsmål, der blant annet folks bekymring for små lokalsamfunns videre eksistens i en storkommune ble fokusert. Tror på sammenslåing i Indre Troms DYRØY: Målselv, Bardu, Salangen og Lavangen. Det tror Hanne Linaker kan bli den sammenslåtte kommunen i Indre Troms. Knut Solnes tanke på sammenslåinger. er viktig å tenke på. Reformen som utredes nå, er svært stor. Den er gigantisk faktisk, betydelig mye større enn Nav-reformen da den kom. For øvrig en Nav-reform som skulle få mer folk ut i arbeid, men i dag ser vi at det motsatte har skjedd. Uansett utredes det nå en gigantreform på kort tid, og dette kan bli veldig feil, sa Bjarne Jensen fra talerstolen. Han trakk fram flere eksempler på at regjeringen bruker tall på feil måte. Blant annet i en spørreundersøkelse der man hevder at 60 prosent av befolkningen i Norge er for kommunesammenslåinger og bare 40 prosent er imot. Vel, til det er det verdt å bemerke at 40 prosent av befolkningen i Norge i dag bor i kommuner med under innbyggere, sa Jensen. Han uttrykte bekymring for at man i en kommunesammenslåing kommer til å miste en kraft i det norske samfunnet som er forankret i demokratiet. 100 kommuner mot de over 400 vi har i dag vil gi oss en helt annen type demokrati her i landet, sa han. Hans kollega fra Høgskolen i Hedmark, Ole Gustav Narud, fulgte opp. Også han gikk løs på kommunal- og moderniseringsministerens tallbruk. Sanner sier at det finnes tett på 3000 interkommunale samarbeid i Norge i dag. Det er beviselig feil, for det er mellom 8 og 900. Her har de kommet fram til et høyere tall ved å «glemme» at det er ett samarbeid fordelt på flere kommuner, altså har man ganget tallet opp, sa Narud og viste til at ett samarbeid slik sett er blitt både tre, fire og kanskje fem alt etter hvor mange kommuner som er med i samarbeidet. Narud sa rett ut at han ikke har tro på at kommunesammenslåing vil hjelpe hverken når det gjelder tjenestekvalitet eller for folketallet, og han varsler større problemer for dagens små kommuner dersom de blir en del av en stor kommune. Han konkluderte med at satsing på større kommuner kan slå særlig negativt ut for distriktene. Lederen i Troms AUF var til stede på Dyrøyseminaret tirsdag. Hun var også med i en paneldebatt sammen med ledere ifra tre andre ungdomspartier i Troms: Sp, Høyre og Frp. Hanne Linaker fra Bardu er rimelig sikker på at det kommer kommunesammenslåinger, og at kommunene selv nå må være tidlig ute å finne seg samarbeidspartnere. Det blir mye bedre å være i forkant her enn at det kommer et krav. Skal man slå sammen, må man se på likhetstrekk i kommunene og tilhørighet. Slik sett er det allerede gode interkommunale samarbeid mellom de fire kommunene. De har kjennskap til hverandre, og jeg tror det kan bli en god kommune, sier Linaker. Mye til felles Et samarbeid mellom Målselv, Bardu, Salangen og Lavangen vil gi en kommune med nesten innbyggere. Det er allerede klart et noen av kommunene her ønsker å snakke sammen, blant annet er det kontakt mellom Bardu og Salangen. Hanne Linaker mener en sammenslåing av de fire kommunene vil være grei med IDENTITET OG AVSTAND: Hanne Linaker i Troms AUF mener identitet og avstander må tas hensyn til når kommuner skal slås sammen. tanke på å ivareta den identiteten som er i dette området. Målselv og Bardu har mye til felles, blant annet gjennom Forsvaret. Men vi har også mye til felles med Salangen og Lavangen, sier hun. Ikke kart På spørsmål om det også er plass til Balsfjord her, sier hun at det absolutt er det, men at avstandene da begynner å bli vel store. Med tanke på tilhørighet kan store avstander blir et problem, sier Linaker. Hun understreker at hun ikke har tegnet noe kart og ikke har noe fasitsvar på hvordan det bør bli. Men likhetstrekk, tilhørighet og ikke minst kjennskap til naboene gjør at jeg tenker dette kan bli en bra kommune dersom det blir sammenslåing, sier hun. Ikke til Finnsnes Ungdomsdebattantene var for øvrig delt i synet på kommunesammenslåing, der Høyre og Frp var for og der Sps Linn-Charlotte Nordahl var svært imot og brukte lille Lavangen som et godt bevis på at de små kommunene drives godt og har det bra som de har det. Hanne Linaker sa i debatten at hun er bekymret for at lys slukkes i små distrikter dersom det blir for store sammenslåtte kommuner. Til Nye Troms sier hun at hun ikke støtter tanken om en stor sammenslått kommune i Midt-Troms, med Senja og Lenvik på lag. Det mener hun blir altfor stort.

12 Side 12 Nye Troms, torsdag 25. september 2014 REGNING PÅ 5000: Kasserer i BUL Fremad, Ivar Borge, advarer mot det han kaller svindelforsøk. Regninga fra det latviske selskapet er på nærmere 5000 kroner. Ei regning vi aldri kommer til å betale da det angivelig gjelder en vare vi aldri hverken har bestilt eller mottatt, sier Borge. Advarer mot svindelforsøk ØVERGÅRD: For 14 dager siden fikk BUL Fremad faktura med krav om å betale ei regning på 580 euro. Ungdomslaget har ifølge kasserer Ivar Borge aldri bestilt noe fra firmaet med adresse i Latvia. Leif A. Stensland Regninga fra firmaet Office Direct er stilet til en tidligere leder i BUL Fremad. Hverken vedkommende eller noen andre i laget har bestilt noe fra dette firmaet, sier Ivar Borge. Han forteller at sist uke ble han oppringt fra en engelsktalende mannsperson fra firmaet, som spurte etter den tidligere lederen. Hvor han hadde fått tak i navnet på vedkommende som var leder for mange år siden, eller hvor han hadde fått mitt telefonnummer fra, vet jeg ikke, sier Borge. Ifølge fakturaen har firmaet kontor i Latvia, mens hovedkontoret ligger i det sentralamerikanske landet Belize. Dette mens banken firmaet bruker holder til i Barcelona i Spania. Fakturaen gjelder ei flerspråklig ordbok tilpasset Windows. Ei faktura der betalingsfrist var i går. Som sagt er dette noe vi ikke har bestilt og regninga vil selvfølgelig heller ikke bli betalt, sier Borge. Advarer andre Nå vil kassereren i ungdomslaget advare andre mot lignende tilfeller. Jeg ser på dette som rent svindelforsøk. Det er vel sånn at firmaet sender slike brev til tusenvis av tilfeldige adresser. Regninga vi fikk, var på nærmere 5000 norske kroner, og de satser vel på at noen ikke har kontroll på hva som bestilles og hva som betales. Er det ti som betaler, har firmaet tjent nærmere kroner, sier Borge. Hva om dere får purring på beløpet og saken i verste fall går til inkasso? Vi betaler ikke for noe vi ikke har bestilt. Får vi flere regninger, må vi vel kontakte Forbrukerrådet, avslutter Ivar Borge. Kjent for forbrukerrådet Akkurat det har også andre gjort når det gjelder urettmessige krav fra samme firma. Vi har registrert fire henvendelser der det er rettet tvilsomme krav fra Office Direct. Dette kan være et nytt fenomen, men er en typisk kataloghaivirksomhet rettet mot mindre firmaer, sier rådgiver Gunnar Stensrud hos Forbrukerrådet. Hans råd er å la være å betale hvis man får krav på en vare som ikke er bestilt. De som får slike krav, må be om dokumentasjon på at bestilling er gjort. Avsender kan ikke komme noen vei med krav på ei bestilling som ikke kan dokumenteres. Uansett er det den som sender krav, som har bevisbyrden om inngått avtale om kjøp, sier Stensrud. Rådgiveren tror ikke det er alle som gjør som ungdomslaget på Øvergård, nemlig at de ikke akter å betale for en vare de ikke har bestilt. Det er nok slik at krav sendes ut med håp om at noen skal betale. De som ikke gjør dette, trues med inkasso. Dessverre lar folk seg skremme til å betale når de får krav om inkasso, sier Gunnar Stensrud.

13 Nye Troms, torsdag 25. september 2014 Side 13 MÅ PUNGE UT: Datatilsynet har besluttet at Etterretningsbataljonen må betale et gebyr på kroner for å ha registrert personopplysninger om journalister. Bildet viser bataljonens ledelsesbygg i Setermoen leir. (Foto: Ole-Sverre Haugli, Hærens kommunikasjonsavdeling) Fastholder gebyr til E-bataljonen BARDU: Etterretningsbataljonen på Setermoen er ilagt et gebyr på kroner for å ha registrert ni norske journalisters personopplysninger. Morten Kasbergsen Forsvaret har gjennom behandlingen krenket de registrertes rett til privatliv og de interesser personopplysningsloven er ment å verne, sier fagdirektør Cecilie Rønnevik i Datatilsynet i ei pressemelding. Gebyret ble varslet i vår, men er først nå formelt gitt til Etterretningsbataljonen. Ifølge Datatilsynet er Forsvarsstaben ved forsvarssjefen øverste ansvarlig for Etterretningsbataljonens behandling av personopplysninger, som her er funnet å være i strid med personopplysningslovens 11a. Bilder av journalistene Det som ble registrert, var bilder av journalistene og opplysninger om utdanning og nåværende og tidligere jobber. Dataene ble elektronisk registrert i stabens informasjonssystemer. Opplysningene som ble registrert, var ikke sensitive, og det var ikke snakk om mange opplysninger. Men dette er ikke vurdert som det mest avgjørende i denne saken. Forsvaret kan ikke for etterretningsformål behandle personopplysninger uten hjemmel i lov. Slik hjemmel har de ikke hatt i dette tilfellet, sier fagdirektør Rønnevik. Selv om opplysningene som ble behandlet ikke i seg selv var sensitive eller omfattende, mener Datatilsynet at de viser at journalistene var i etterretningstjenestens søkelys. Det er i seg selv en krenkelse av de registrerte, ifølge tilsynet. Registreringen reflekterer en oppfatning hos tjenesten om at journalistenes virksomhet er en risiko for samfunnet, skriver Datatilsynet i gebyrbrevet til Forsvarsstaben. Uenige i gebyret Talsmann i Hæren, oberstløytnant Terje Bruøygard, sier at de er uenige i premissene for gebyret. Hæren har tidligere erkjent at det er begått feil i denne saken, men de mener at det ikke er så alvorlig som Datatilsynet vil ha det til. Vi innrømmer at det har vært klønete håndtering av personopplysninger, men det er ikke riktig av Datatilsynet å bruke ord som etterretningstjeneste og etterretningsformål i denne saken, forteller oberstløytnanten. Han viser til at Etterretningsbataljonen ikke er en del av Etterretningstjenesten. Bataljonen er en del av Brigade Nord. Bruøygard framhever også at opplysningene ikke ble samlet inn for etterretningsformål. De ble samlet inn for medieanalyse. Vi og Etterretningsbataljonen vurderer ikke journalister som en risiko for samfunnet, slik Datatilsynet skriver, legger talsmannen til.

14 Side 14 Nye Troms, torsdag 25. september 2014 FUNDAMENT: Linja mellom Ofoten og Balsfjord består av 450 mastepunkter. Her er ett i ferd med å bli klargjort sør for Bardufoss trafostasjon. STØPE: Heliteam flyr inn betongtobb for å støpe mastefestene langs linja. Linjearbeidet er i rute BARDU: Arbeidet med den nye 420 kv-linja mellom Ofoten og Balsfjord pågår nå for fullt. Terje Tverås Ifølge kommunikasjonssjef Berit Erdal i Statnett er det nå aktivitet ved alle de fire transformatorstasjonene, nemlig i Ofoten, i Kvandal, på Bardufoss og i Balsfjord. Ved Bardufoss er Storegga i gang med grunnarbeidet. Ved Ofoten stasjon har Laksaa entreprisen, mens ved Balsfjord transformatorstasjon er det Aktør som bygger, som foretar grunnarbeidet. I tillegg er arbeidet med støping av mastefundamentet påbegynt på alle tre delstrekningene mellom Ofoten og Balsfjord. 450 mastepunkt, hver med fire fundamenter, skal støpes. Det er viktig å si ifra at vi er her. Vi informerer godt om det, men allikevel er det viktig at folk vet at det er anleggsfolk i området, sier Erdal. Rein og elg Hun er klar over at elgjakta starter i dag. Elgjegerne må derfor huske at det er anleggsfolk ute i terrenget. De må være varsom med å bevege seg på anleggsområdet og vise respekt for arbeidet som pågår. Når det gjelder reinflytting, tar Statnett hensyn til denne flyttingen som skjer om høsten og våren. I området hvor Gielas reinbeitedistrikt holder til, er det derfor nå anleggsstans. Dette gjelder strekningen nord for Kvernmo og videre nordover, i området Bukkemyra Lapphaugen. Videre kan det forekomme tidvise anleggsstopp i området til Hjerttind reinbeitedistrikt, fra Brandsegg og sørover gjennom Skoelvdalen og Grønnlidalen. Italienere Mye av arbeidet med støping av mastefundamentene skjer ved hjelp av helikopter fra Heliteam. Mellom Ofoten og Kvandal jobber italienske Rebaioli, som har etablert seg i tidligere forsvarsboliger og -kontor i Beisfjorden. Hovedentreprenøren mellom Kvandal og Bardufoss er italienske Conzortio Italia. De har etablert seg på Elvenes. Arbeidet videre nordover til Balsfjord blir utført av Nettpartner, som har etablert seg ved Rossvoll. Italienerne er vant til å jobbe i Norge. De har allerede jobbet på Ørskog Fardal og er kjent med norske forhold, og det var sikkert kaldt oppi fjellene der også. Men de har ikke kjent på den nordnorske vinteren ennå, sier Berit Erdal. Når støpinga er ferdig, skal mastene på plass. Mastestålet skal leveres i begynnelsen av oktober.

15 Nye Troms, torsdag 25. september 2014 Side 15 Etterlyser husnummer BALSFJORD: Over et år etter at de siste vei ene i Balsfjord ble skiltet med egne navn, har Arthur Pettersen frem deles ikke fått tildelt hus nummer. Ifølge Pettersen må man være lokalkjent for å finne fram. Leif A. Stensland Like før jul i fjor stod Pettersen fram og klaget på det han betraktet som «hodeløs» skilting. Han sier ingenting endret fra Balsfjord kommunes side. Manglende tildeling av nummer på de ulike husstandene i tillegg gjør at han ikke ser noe annen utvei enn på nytt å gå til avisa. Den malplasserte skiltinga av veien har jeg tatt opp med kommunen, men til ingen nytte. For det første står skiltet som viser hva veien heter, plassert på en lyktestolpe i ei privat innkjøring, og for det andre står skiltet plassert femti meter fra selve innkjørselen til Åsveien. Det betyr at for kjørende på riksveien mellom Tømmerelv og Storsteinnes ikke får noe indikasjon på hva veien vi bor i heter, sier Arthur Pettersen. Han mener at skal man skilte en vei, sier det seg selv at merkingen må settes opp like før eller i innkjørselen der veien er, og ikke så langt inn på den aktuelle veien at det for forbipasserende er umulig å lese veinavnet. For dem som kommer sørfra er det også mulig å ta av fra E6 ca. én kilometer over søppelfyllinga på Stormoen. Da må du i alle fall være lokalkjent, for her har Balsfjord kommune fremde les ikke klart å få opp noe som helst skilt som viser at Åsveien er navnet på veien, sier Pettersen. Katastrofale følger? Manglende nummerskilt på husene i tillegg kan ifølge MANGLER HUSNUMMER: Snart ett år etter at veien forbi huset fikk navnet Åsveien, har Arthur Pettersen fremdeles ikke blitt tildelt husnummer. Hva om det skjer et akutt tilfelle der ambulanse må rykke hus til en av boligene i Åsveien? spør han. Pettersen føre til at verdifull tid går tapt i tilfelle en akutt situasjon skulle oppstå. Jeg er også forundret over at det skal gå over ett år fra man bestemmer navn på en vei og får denne skiltet før den enkelte husstand får tildelt husnummer. Hva om det skjer et akutt tilfelle der ambulanse må rykke hus til en av boligene i Åsveien? Uten god nok veiskilting og total mangel på husnummer kan dette få katas - trofale følger. Ja, man må være lokalkjent for å ha mulighet å finne fram, sier Pettersen. Han håper Balsfjord kommune sørger for fornuftig veiskilting og tildeling av husnummer til den enkelte husstand. NB! Det lyktes ikke Nye Troms å få kommentar fra Balsfjord kommune, da oppmålingsingeniøren som har ansvar for skilting av vei og tildeling av husnummer, ikke var tilgjengelig i går. FEIL PLASSERT: Like før jul sto Arthur Pettersen fram og kritiserte kommunens plassering av skiltet som viser hvor Åsveien er. (Arkivfoto) Soldatoverskudd i Indre Troms BARDUFOSS: Frafallet etter soldatinnrykket i august har vært mindre enn ventet. Nå har Brigade Nord et overskudd på 151 soldater. Morten Kasbergsen Det er ikke et problem at vi har for mange soldater. Det er et privilegium. Vi har plassert alle soldatene slik at de får en god tjeneste. Ingen har blitt sendt hjem fordi de er overflødige, forteller stabssjef Fred Arne Jacobsen i Brigade Nord. Totalt var 2537 vernepliktige innkalt til avdelingene i Indre Troms i forrige måned. Frafallet fra innrykket og fram til i dag har vært på 8 prosent. For noen år siden lå frafallet etter innrykk på hele 20 prosent. Frafallet var litt mindre i år enn i fjor. Stabssjefen mener at det vitner om at den nye sesjonsordninga som ble innført i 2012, fungerer meget bra. Vi har mye mindre frafall nå enn tidligere. Da er det om å gjøre for oss å justere oss litt inn. I år har det vært en veldig positivt tendens med eksepsjonelt motiverte gutter og jenter. Derfor ligger vi litt høyere enn vi prognostiserte, sier obersten. Frafallet på 8 prosent skyldes i hovedsak at noen soldaters medisinske status endret seg fra sesjonen til oppmøte ved avdelingene. Høyt på Skjold Spesielt 2. bataljon på Skjold hadde et høyt soldattall etter innrykket. Nå har Brigade Nord gjort interne rokeringer mellom avdelingene for å fordele soldat - ene etter beste evne. Noen avdelinger kunne uten problemer ta imot flere soldater enn strukturen i utgangspunktet er, mens det ikke var like lett andre steder. Det er eksempelvis bare plass til fire i ei stridsvogn. Vi kan ikke henge en soldat på utsida, beretter Jacobsen. Det er ikke noe problem å forlegge 151 ekstra soldater. Det er plass til alle soldatene i de tre garnisonene. Det er på ingen måte et problem at folk er motivert til å gjennomføre førstegangstjenesten. Motivert og positiv norsk ungdom skal vi ta godt vare på. De er de beste til å snakke godt om Forsvaret, og er et veldig viktig talerør for oss når vi skal rekruttere nye soldater, sier Fred Arne Jacobsen. GOD REKRUTTERING: Stabssjef Fred Arne Jacobsen i Brigade Nord mener det lave soldatfrafallet skyldes sesjonsordninga som ble innført for to år siden. Det er et privilegium at vi nå har 151 flere soldater enn vi trenger, sier obersten.

16 Side 16 Nye Troms, torsdag 25. september 2014 Frir til næringslivet BARDUFOSS: Bardufoss Høgtun videregående skole og Næringshagen i Målselv har innledet et samarbeid. Nå vil skolen gi elevene et bedre utdanningstilbud i samarbeid med næringslivet. Kari Anne Skoglund Bardufoss Høgtun videregående skole flytter om to år inn i en nybygget skole på Rustahøgda. Skolen har allerede startet med nabopraten med Næringshagen i Målselv. Tirsdag inviterte Næringshagen til næringslunsj, hvor samarbeidet med skolen var hovedtema. Vi ønsker å koble skole og næringsliv tettere sammen. For Næringshagens del ønsker vi å stimulere til gründervirksomhet. Det er viktig å begynne tidlig og gi ungdom forståelse og kunnskap om entreprenørskap. Det er noe vi håper vi kan videreutvikle sammen med skolen, fortalte fungerende leder i Næringshagen i Målselv, Terje Nyberget. TETTERE SAMARBEID: Rektor Børre Krudtå tror et tettere samarbeid mellom skole og næringsliv kan være en nøkkel for å få flere lærlinger utplassert. Ba om lærlingehjelp Da den videregående skolen presenterte seg, fortalte rektor Børre Krudtå at: Vi tror deling av kunnskap er den nye makta. Vi kunne godt tenke oss at nyskolen ble hetende Samfunnets videregående skole. For det er det vi er. Vi har fått et oppdrag for samfunnet, og vi trenger å spille på lag med dere i næringsog yrkeslivet. Dere vet bedre enn oss hvordan vi kan gjøre det. På den måten kan vi dele på kunnskap, sa han. En av utfordringene skolen ønsker næringslivets synspunkter, perspektiver og hjelp til, er lærlingeplasser. Det største bruddet på 94-reformen er arbeidslivsdelen, og at altfor mange har problemer med å få seg læringplass. Det offentlige er verst når det kommer til å ta inn lærlinger, og reformen fra forrige årtusen fungerer ikke. Jeg har spurt elever som gikk ut i 2014 og som ikke har fått lærlingeplass ennå. Alle sier at de heller tar en ulønnet praksisplass enn å stå uten lærlingeplass for å vise at de duger, fortalte han. Ønsker veiledning Det unisone ønsket fra næringslivsrepresentantene som var på møtet, var at næringslivet ønsker seg kurs, veiledning og hjelp til å være lærested for læringer. Vi er ikke opptatt av å få den beste eleven. Det vi ønsker, er en varig og god ansatt som blir værende etter endt opplæringstid. Vi kunne hatt flere lærlinger, og jeg tror flere av oss som går godt, ønsker å ta samfunnsansvaret det er å ta inn læringer. Men vi trenger veiledning og oppfølging. For å få det til trenger vi en organisator, en person som vi kan gå til og som kommer innom oss, sa Thorbjørn Nymo. Krudtå uttrykte at han satte stor pris på innspillet og sa at en slik inngangsport som gjør det enklere for næringslivet, elevene og skolen kan være nøkkelen for at lærlingene lykkes. Den personen finnes ikke i skolen i dag. Vi ønsker å gjøre noe som forenkler læringsopptaket, og dere er inne på noe. Er dette noe skolen kan ta oss av? Kan vi tenke annerledes sammen? Kan vi ha en person som blir navet og bindeleddet mellom skolen og næringslivet? Kan det bidra til at flere får lærlingplass, fullfører utdanningsløpet og dermed blir framtidige arbeidstakere for dere? stilte rektoren spørsmål om. Svaret fra næringslivet var enkelt. De svarte ja. De ønsker gjerne flere læringer velkommen om noen følger dem begge tettere opp og veileder bedriftene på et annet nivå enn det som skjer i dag.

17 Nye Troms, torsdag 25. september 2014 Side 17 Gjør hagen vinterklar! Støtt opp plantene og legg ekstra med god plantejord rundt stammen. 3 sekker Kjøp nå og få 20% rabatt! Nå får du 20% rabatt på gardiner, måltilpasset rullegardin, panelgardin og alu.persienner! 149,- FÆRRE KARAKTERER: Bardufoss Høgtun videregående skole er med på en prøveordning der de kun gir én karakter i norsk til VG2 og to karakterer til VG1. (Arkivfoto: Terje Tverås) Tester ut færre karakterer MÅLSELV: Forrige skoleår deltok Bardufoss Høgtun videregående skole i en prøveordning med én samlet karakter i norsk. I år skal de prøve ut to karakterer. Malin C. S. Myrbakken Det er Utdanningsdirektoratet (Udir) som har invitert ungdomsskoler og videregående skoler i hele landet til å prøve ut én eller to karakterer i norskfaget på studieforberedende utdanningsprogram. Bardufoss Smarte vinterjakker langbukser, gensere, ponchoer, skjerf og mye, mye mer. Masse forskjellige modeller og farver. Str Velkommen innom! OBS! Vi er flyttet til Fredheimgården Vi Vi kler kler deg deg Telefon Storgata 31, 77 Finnsnes Fredheimgården. Storgata Tlf.: 77 31, 84 Finnsnes Høgtun videregående skole er én av to skoler i Troms som har fått være med på denne prøveordningen. En del av virksomhetsplattformen vår er at vi skal være en nytenkende og kreativ skole. Da er det naturlig for oss å delta i forsøk og prøve ut nye ting. Vi ønsker å bidra der det skjer utvikling, sier rektor Børre Krudtå. Dagens karaktersystem består av muntlig, hovedmål og sidemål. Formålet med prøveordninga er å åpne for større lokal frihet til å organisere arbeidet med læreplanen på en måte skolen finner formålstjenlig. Forrige skoleår ga Bardufoss Høgtun vgs én samlet karakter i norskfaget. Dette skal fortsette Fargerike starter høsten med et smell! Se etter vår kundeav vis som er full av gode tilbud! F179 ør kr Supertilbud! på 1-stavs parketter fra kr 398 Kjøp nå og gjør et kupp på en rekke 1-stav avs parketter! Det hotteste e innen gulv er 1-stavs parketter, som er parkettbord med kun ett bord i bredden. De kan gjerne være rustikke, men også glamorøse og industrielle. e. Kom innom oss s og gjør et kupp i dag! Fargerike Butikk 1 Fridtjof Nansens vei 12 Drammen tlf Fargerike Butikk 2 Fridtjof Nansens vei 12 O tlf slo Tilbudene gjelder fra 16. til 27. september 2014 på VG2 i år, samtidig som man nå skal prøve ut to karakterer på årets VG1. Faglagskoordinator i norsk, Tor Eriksen, er glad for å være med på prøveordninga. Det er nærmest som musikk i våre ører, sier han. Fargerike Butikk 3 Fridtjof Nansens vei 12 Lier tlf % rabatt på utvalgt sol- skjerming Ingen hvilepute Eriksen understreker at færre karakterer ikke er en hvilepute for verken elever eller lærere, for elevene skal fortsatt igjennom alle læreplanmålene. Forskjellen er at de nå kan periodisere undervisninga i større grad, i stedet for å sørge for at de har vært innom hver enkelt disiplin for å kunne gi en underveisvurdering. Eriksen forklarer at elevene var litt skeptiske til forsøket i starten, men at det nå er udelt positive tilbakemeldinger. De føler de har kontroll på hvor de ligger i hver disiplin, sier Eriksen. Han tror det skal bli spennende å prøve ut to karakterer i år. På den måten får de et sammenligningsgrunnlag når de skal gi tilbakemelding til Udir. Avhengig av tilbakemeldinger fra de deltakende skolene, kan det se ut til at forsøksordninga kan bli et vendepunkt for norskfaget. Jeg synes det er spenstig av Udir å utfordre Skole-Norge til å være med i forsøket. Det er spennende å være med på å utvikle skolen til en moderne hverdag, sier Eriksen. 2,7 ltr Lady Vegg 10 2,7 ltr Lady Vegg 10 Veggmaling for slette e flater. Lett å påføre, maks 2 strøk. Se høstens tapetnyhet apetnyheter! er! Med et tapet skaper du raskt et nytt og oppdatert uttrykk. Kom og se alle nyhetene ene i butikk nå! Vi har utvalget av høstplanter Erica, Calluna, Pyntekål og Sølvtråd Plant våren nå! Høstløk som blomstrer til våren Følg oss på facebook! solblomsten.hagesenter Man-fre kl Lørdag kl

18 Side 18 Nye Troms, torsdag 25. september 2014 Hus på vei BALSFJORD: Mange sperret nok øynene opp for et litt uvanlig syn på E6 tirsdag. En karavane med fire trailere ble nemlig eskortert av to politibiler. På lasteplanet hadde trailerne et komplett Hetlandhus på tur fra Sundsvall i Sverige til Tennevoll i Lavangen. Transporten hadde ei lastebredde på 4,2 meter, så vi formoder noen kjente på at veien med fordel kunne ha vært litt bredere i møte med transporten. Men så vidt vi vet, gikk det bra hele veien fram, og stemninga i følget var god da vi traff på dem på møteplassen ved Loddbukt i Balsfjord. PUST I BAKKEN: Transportørene fra firmaet B. Jensen i Uddevalla måtte ha politieskorte gjennom Norge for å få sine brede last fram til Tennevoll. Her er sjåførene og en tjenestemann avbildet da de tok seg en pause i Balsfjord. (Foto: Eirik Heim) Vil flytte busstoppet HEGGELIA: I mange år har skoleelever ventet på bussen på parkeringsplassen til den tidligere Prixbutikken i Heggelia. Nå ønsker innehaver Elnar Lundberg at ungene får et annet sted å vente. Malin C. S. Myrbakken Den daglige lederen i Lundberg bilservice AS, Elnar Lundberg, overtok bygget til den gamle Prix-butikken i juni Nå rommer bygget et bilverksted hvor det er trafikk av kundebiler fra tidlig morgen til sen etter - middag. Dette passer dårlig ov - erens med skolebarn som venter på bussen rett foran verkstedet. Det kan ligge igjen alt fra tre til ti sykler etter bussen er gått. Om vinteren har vi hatt sparker som har stått i flere uker, sier Lundberg. Syklene ligger gjerne spredt utover parkeringsplassen, noe som fører til at Lundberg og de andre ansatte må være vaktmestere som samler sammen syklene og sørger for at de ikke blir påkjørt og ødelagt. Dette vil de helst være foruten. Vi har tross alt andre ting å ta oss til, sier Lundberg. Om vinteren er sparker som står i ukesvis en utfordring for brøytebilen, som ikke får brøytet området ordentlig. I tillegg kan viltre unger være et problem for verkstedet. I fjor fikk de et sykkelstyre gjennom en av vindusrutene sine, noe som førte til reparasjonskostnader på flere tusen kroner. Barn som kaster LEI VAKTMESTERJOBBEN: Daglig leder Einar Lundberg er lei av å rydde opp sykler og sparker etter barna som bruker parkeringsplassen deres som busstopp. Nå håper han at barna kan få et annet sted å vente på bussen. snøballer og stein etter hver - andre er ikke uvanlig, men når det skjer ved siden av kundebiler, kan det få konsekvenser. Forrige uke kastet en gutt stein som havnet på panseret til en bil. Vi har prøvd å snakke med ungene om at de ikke må kaste stein, og at de må passe på syklene sine. Men det er som å snakke til en vegg, de bare flirer av oss, sier Lundberg. Befaring Selv om de ikke har økonomisk ansvar dersom andre volder skade på kundens bil, føler Lundberg et ansvar for at bilen leveres tilbake i samme stand som da den ble levert. Derfor unngår de så godt de kan å parkere kundebilene i nærheten av busstoppet. Da kjører de heller bilene lenger unna og går tilbake til verkstedet. Nå ønsker Lund - berg en løsning på pro blemet så fort som mulig. Vi har mange områder i Heggelia hvor det ikke skal være problemer med på- og avstigning. De i området må vite at de sender ungene til et trygt sted, sier Lundberg. Han foreslår selv en av tverrveiene i området, eller en vei lenger bak i boligfeltet. Etter å ha kontaktet kommunen over lengre tid, har de nå gått med på å komme på befaring. I dag skal FAU, Cominor, kommunen og Lundberg se på mulighetene til et annet busstopp i området. I første omgang skal vi kartlegge muligheter og se hva vi kan klare å få til. Slik det er nå, har vi innkjøpsstopp, så vi kan ikke gjøre strakstiltak som innebærer kostnader, sier enhetsleder i mil - ø, areal og næring, Astrid Fjose. Velkommen! Åpningstider butikk: Hverdager 08: Lørdager 10:00 14:00 Vi har godt utvalg i kvalitetsverktøy Ringveien 10, Finnsnes Telefon finnsnes@neumann.no Enklere tilgang på prevensjon MÅLSELV: Regjeringa foreslår at helsesøstre og jordmødre skal kunne skrive ut alle typer prevensjon til kvinner over 16 år. I dag er det bare leger som kan skrive ut og sette inn langtidsvirkende prevensjonsmetoder til kvinner over 16 år. Mens helsesøstre og jord - mødre som jobber på helsestasjon og i skolehelsetjenesten kan skrive ut korttidsvirkende prevensjonsmidler til kvinner i alderen år. Nå foreslår regjeringen at alle helsesøstre og jordmødre kan skrive ut alle typer prevensjon til kvinner fra 16 år og oppover. Aldersbegrensningen fjernes, og retten til å skrive ut prevensjon vil ikke lenger være avhengig av hvor helsesøster og jordmor jobber. Forslaget forenkler og forbedrer dagens regelverk. Det vil gjøre prevensjon lettere tilgjengelig og vil kunne bidra til å forebygge uønsket svangerskap og abort, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i ei pressemelding.

19 Nye Troms, torsdag 25. september 2014 Side 19 Telenor om årsaken til dårlig dekning: I grenseland for 3G MÅLSELV: Den årelange rettstvisten med Brødrene Kiil AS og Narvik kommune har gjort sitt innhugg i økonomien til selskapet. Malin C. S. Myrbakken Brødrene Kiil AS gikk med et underskudd på knapt 4,4 millioner kroner i 2013, noe som har ført til en negativ egenkapital på 3.9 millioner kroner. Året før hadde selskapet en omsetning på kroner. Administrerende sjef i selskapet, Tollef Kiil, forklarer at det er flere forhold som har ført til fjorårets underskudd. Blant annet har den årelange rettstvisten med Narvik kommune påvirket økonomien i negativ retning. Det er en rettstvist som har pågått siden desember 2011 i tingretten, lagmannsretten, Høyesterett og tilbake til lagmannsretten. Det endte opp med at vi måtte betale en halv million kroner til Narvik, sier Kiil. Gir ikke opp Rettstvisten omhandlet en uenighet om mengdeoppgjøret etter fullført grunnarbeid på Furumoen sykehjem i Narvik. Brødrene Kiil AS mente at Narvik kommune måtte betale selskapet kroner samt kostnader for lagmannsretten, noe kommunen var uenige i. Det ble til slutt avgjort at kommunen måtte betale selskapet drøyt kroner samt forsinkelsesrenter, mens Brødrene Kiil AS måtte betale vel kroner til saksomkostninger for siste lagmannsrett. Nå satser Kiil på at de klarer å jobbe seg over til plussida. Vi er veldig redusert i utstyr og mannskap. Vi er fem ansatte I YTTERPUNKT: Telenor mener at Trygve Høiseth fra Tamokdalen bor i ytterpunktet for dit dekninga rekker. Derfor må han regne med å ha ustabilt internett. (Arkivfoto) Millionunderskudd for Brødrene Kiil BALSFJORD: Telenor mener det ikke er noe de kan gjøre med at Trygve og naboene hans i Tamokdalen har dårlig nett. TUNGT ÅR: 2013 var et tungt år for Brødrene Kiil AS, som gikk med et underskudd på knapt 4,4 millioner kroner. (Arkivfoto) og tar det ganske smått, sier Kiil. Han forklarer at gjelda deres ikke er så stor, men at banken ikke har vært særlig hjelpsom i deres situasjon. Blant annet mistet de en stor kontrakt for et par år siden fordi banken ikke ville stille garanti. Men i år ser det bedre ut, og Kiil mener de har fått nok jobber til å holde seg travel ut året. Det er liv i oss, og det har vi tenkt å fortsette med, sier han. Maiken Kiil Kristiansen Tirsdag denne uka skreiv Nye Troms om Trygve Høiseth fra Tamokdalen, som i sommer mistet internettforbindelsen hjemme hos seg. Han har tidligere brukt mobilt bredbånd for å få internett hjemme, til blant annet å lese aviser og betale regninger. Det har han ikke kunnet gjøre de siste ukene. Kan ikke se feilen Høiseth forteller til Nye Troms at han mange ganger har vært i kontakt med Telenor, som er hans nettleverandør. De har ifølge Høiseth både fortalt han at feilen skal være rettet opp i, og at den ikke blir rettet opp i før Per Aril Meling er informasjonssjef i Telenor Norge. Etter å ha undersøkt situasjonen til Høiseth i noen dager, har han kommet frem til at det ikke er noen feil i Tamokdalen, så langt Telenor kan se. Det var noe feil med en antenne i Øverbygd i forrige uke, men det ble rettet forrige fredag. Det er ikke den antennen som sørger for at Høiseth har mobilt nett uansett. Antennen som sørger for det, er på Nord - gårdåsen. Den antennen skal det ikke være noe feil på, sier Meling. I ytterpunktet Meling i Telenor mener at årsaken til at Høiseth og andre som bor i nærheten av han, kan ha dårlig nett fordi de bor i grenseland. De bor i grenseland for hvor 3G-dekningen når. Det vil si at det av og til kommer til å være helt ideelle forhold, mens det noen ganger kommer til å være dårligere, slik som kunden opplever det nå, sier han. Dette mener Meling at ikke er mulig å gjøre noe med i Tamokdalen. Han sier at det foreløpig ikke er noen planer om å utbedre til 4G-dekning i Tamokdalen. Men det ville sannsynligvis gitt bedre dekning og bedre rekkevidde, sier han. Fra kr. 1875,- Handarbeidsstua AS

20 Side 20 Nye Troms, torsdag 25. september 2014 Fornøyd med den ny SKOELVDALEN: Nå er tilførselsveiene til den gamle Skoelvbrua tilbakeført til opprinnelig standard. Kari Anne Skoglund I sommer reagerte en av grunneierne i Skoelvdalen på at tunge kjøretøy hadde blitt benyttet på den gamle rikveg 50 fra Bjørnsmoveien og ned til gammelbrua i Skoelvdalen. Det førte til at Bardu kommune, Midt-Troms museum og Nedre Bardu utmarkslag dro på befaring. De fastslo fort at veien hadde store ødeleggende spor, og at stikkrenner var knust. I august startet Nedre Bardu utmarkslag arbeidet med å reparere veien. Onsdag var kommunen, museet og utmarkslaget på ny på befaring. Denne gangen for å se hvordan renoveringa har ført den gamle veien tilbake til sin originale stand. Det er et vesentlig arbeid som er gjort. Veien har fått overhøyde og er i mye, mye bedre stand enn tidligere i sommer. Sporene er helt borte, fastslår lederen for kulturavdelinga i Bardu, Ole Kroken. Kjempebra Det er først og fremst Svein Arne Berntsen og Ola Sundheim som har stått for veiarbeidet. De brukte omkring to uker på det. Veien på begge sider er tilbakestilt, og stikkrennene fungerer sannsynligvis bedre enn noensinne. Det her ser ut som det kommer til å fungere kjempebra. Dette er håndbygd og reparert i samsvar med originalen, sier museumshåndverker Kristian Moldenæs etter at han har stukket hodet nesten inni den nye stikkrenna. Siden de først var i gang med arbeidet, ble veien ordentlig grøftet, og noen nye steiner fra elva er plassert som «autovern» fram til brua. Ja, materialet gjør at det ikke fryser til lett, forteller Berntsen. Vil rydde mer Utmarkslaget fikk hjelp av IL Kampen til å rydde skogen. Vi ønsker å rydde enda mer til vinteren slik at en kan se gammelbrua fra veien, forteller Berntsen. Det var grunneierne selv som tok initiativ til å få utbedret den gamle riksveien. Vi er utrolig glad for at vi har venner som har satt seg som mål å holde veien til den gamle Skoelvbrua vedlike slik at den kan være et funksjonelt og vakker kulturminne. Lokalt engasjement og vern gjennom riktig bruk er det viktigste for å bevare brua, sier Moldenæs. Kommunen vil nå markere veien med skilt for gang- og sykkelvei. Vi tror det vil bidra til å hindre at flere benytter veien med tunge kjøretøy igjen. Veien er ikke bygget for å tåle det, og det håper vi blir respektert framover, sier Kroken. GAMLE STIKKRENNER: Museumshåndverker ved Midt-Troms museum, Kristian Moldenæs (t.h bakestillingen av veien og stikkrennene på gamle riksvei 50. Fra v.: Utmarkslagsleder Vidar Bernts