Svar på Høring - Forskrift om betaling frå pasienter for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetenesta

Transkript

1 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2016/ Saksbehandler/dir.tlf.: Kristin Andersen, Dato: Svar på Høring - Forskrift om betaling frå pasienter for poliklinisk helsehjelp i Høringen fra HOD mottatt 24. juni 2016 ble distribuert til aktuelle fagmiljø ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN HF). Vi takker for å bli hørt i saken og viser til vedlagte innspill fra Klinisk utdanningsavdeling v/ Koordinator for likeverdige helsetjenester for innvandrer i UNN og Psykisk helse- og rusklinikken ved UNN HF. Med vennlig hilsen Einar Bugge Kvalitets- og utviklingssjef Kopi til: Siren Hoven Hege L. R. Persson Postadresse: Avdeling: Kvalitets- og utviklingssenter Telefon: UNN HF Besøksadr.: Internett: TROMSØ Fakturaadr: UNN HF, c/o Fakturamottak, Postboks 3232, 7439 Trondheim E-post: post@unn.no Org.nr

2 Side 2 av 2 Sak: Høring Forskrift om betaling frå pasienter for poliklinisk helsehjelp i Klinikk: Kvalitets- og utviklingssenteret, Klinisk utdanningsavdeling Saksbeh.: Inger Dagsvold, koordinator Ephorte nr E.post saksbeh.:inger.johanne.dagsvold@unn.no Innspill fra Klinisk Utdanningsavdeling i Kvalitets- og utviklingssenteret: Generelt så stiller vi oss bak departementets mål med å forenkle regelverk og språk slik at reglene om betaling fra pasienter skal bli mer forståelige for pasientene. Vi mener at enkelte grupper av innvandrerpasientene kan ha særlige utfordringer knyttet til dette og at pasientbetalinger må ses i lys av prinsippet om likeverdige helsetjenester. Prinsippet om likeverdige helsetjenester tilsier at pasienter skal ha like god tilgang til helsetjenester av like god kvalitet med like godt resultat. Utgangspunkt for likeverdige helsetjenester er at pasienter har ulike forutsetninger og behov. Tjenestene må derfor være tilpasset den enkeltes alder, bosted, kjønn, språk og kommunikasjonsferdigheter, økonomi, livssituasjon, religiøse tilhørighet og kulturelle bakgrunn. Mange innvandrere har lav sosioøkonomisk status. Særlig asylsøkere som ikke har fått endelig svar på søknaden har dårlig økonomi. Mange innvandrere kommer fra fattige land og har begrenset utdanning og språkkunnskaper utover eget morsmål. Språk er grunnleggende viktig for kommunikasjon, samhandling og språkbarierer kan ha dramatiske følger i alle behandlingsledd. Det er for øvrig størst fare for misforståelser når pasienten kan «litt» norsk. Mange innvandrer har heller ikke kjennskap til hvordan det norske helsevesenet er oppbygd og organisert. Det kan vanskeliggjøre forståelse for egenandeler/egenbetaling, bruk av Pasientreiser o.l. Konsekvenser kan være redusert oppmøte til og oppfølging av behandlingsregimer, dårligere helsestatus og hyppigere sykehusinnleggelser. Kommentar til pkt Utenleg dobbeltregulering Vi støtter at regelverket for hva som pålegger og fritar pasienter fra betaling må komme klart og tydelig fram. Når det gjelder pasientbetaling for utskrift av pasientjournal må det tas høyde for at også pasienter som har dårlig økonomi må sikres nødvendig informasjon og får tilgang til journalopplysninger som er oversatt til relevante språk. Det bør også vurderes unntak/ gradert betaling ift. pasienters betalingsevne. Kommentar til pkt. 3.2 Trongen for enklare språk. Vi stiller oss bak vurderingen om at både regler og språk må forenkles slik at reglene skal kunne leses og forstås uten at pasienten har forhåndskjennskap til hvordan helsevesenet er organisert. Dette er særlig relevant for innvandrere med redusert norsk kompetanse, liten kjennskap til medisinske/byråkratiske begreper, samt liten kjennskap til det norske helsevesenet. Alle pasienter har ifølge Pasient- og brukerrettighetsloven har rett til å få informasjon som er tilrettelagt blant annet ift. språk og kultur. Vi mener at regelverket

3 Side 3 av 3 må gjøres lett forståelig og tilgjengelig på ulike språk for pasienter som ikke behersker godt nok norsk. Kommentarer til 6.4 Gebyr når pasienten ikkje møter Vi støtter nyanseringen av størrelsen på gebyr når pasienten ikke møter, hvor pasienter innen psykisk helsevern og rus kan slippe å betale gebyr når helsetilstand medfører manglende oppmøte. Vi ber departementet vurdere om også enkelte innvandrere kan tilgodeses med frafall av gebyr hvis pasienten 1) ikke har forstått eller fått språklig tilrettelagt informasjon om oppmøte i hht. Pasientrettighetsloven, og 2) pasienten har særlig dårlig betalingsevne. Kommentar til 7.3 Føresegn om ålmennfarlege smittsame sjukdomar Vi stiller oss bak forslaget om fritak for egenandel ved smittefarlige sykdommer når pasienten oppholder seg i riket. Vi anser at dette tar høyde for enkelte pasientgruppers vanskelige situasjon hvor bl.a dårlig økonomi kunne medført manglende oppmøte og oppfølging av nødvendig helsehjelp. Kommentar til 10 Framlegg til forskrift, 9 Pasientbehandling for særskilt helsehjelp. Det uttrykkes bekymring for at det er ulike takster for sterilisering av kvinner uten medisinsk indikasjon, og menn, hhv kroner og 1268 kroner. Vi har forståelse for at inngrepet har ulike omfang knyttet til kjønn. Vi mener likevel at det framstår som urimelig å avkreve ulik betaling for et inngrep som har likt behandlingsresultat; sterilisering, som mål. Vi er bekymret for at særlig sårbare grupper som innvandrerkvinner vil få dårligere tilgang til helsetjenesten. Det er beskrevet at enkelte grupper innvandrerkvinner er overrepresentert i antall aborter. Innvandrerkvinner kan også ha dårlige norskkunnskaper, dårligere sosioøkonomisk status med lav utdanning, ikke er i jobb, og har liten grad av selvstendig økonomi. På generelt grunnlag mener vi at egenbetalinger ved inngrep med samme behandlingsmål bør vurderes i lys av likeverdighet og derfor bør være likelydende. Vennlig hilsen Hege Roland Persson Avdelingsleder Klinisk Utdanningsavdeling Inger Dagsvold Koordinator for likeverdige helsetjenester for innvandrer i UNN

4 Side 4 av 4 Sak: Høring Forskrift om betaling frå pasienter for poliklinisk helsehjelp i Klinikk: Psykisk helse- og rusklinikken Saksbeh.: Siren Hoven m.fl. Ephorte nr. 2016/ E.post saksbeh.: Bård Schive Innspill Vi viser til forslag til forskrift om betaling fra pasienter for poliklinisk behandling i spesialisthelsetjenesten. Psykisk helse- og rusklinikken er enig i forslagets overordnede målsettinger om en forenkling av regelverket som er lettere å forstå for pasienter og tjenesteytere. Dette er også i tråd i med økt brukermedvirkning. Pkt. 5.2 En del av de pasientene som oppsøker ambulant akutt team (AAT) gjør det uten henvisning. Det er positivt at det ikke kreves egenandel ved ø-hjelp og forlaget kan forstås slik at ingen av de som selv oppsøker AAT skal betale egenandel. Andre del av betingelsen for å ikke betale egenandel er at det er "nødvendig å undersøke eller behandle pasient". Det er et skjønnsvurdering som kanskje kan føre til en dreining i praksis mot henvisninger for alle pasienter. AAT bør være et lavterskeltilbud der pasient selv kan ta kontakt og er med å definere om de har behov for snarlig hjelp eller ikke. En annen utfordring er om pasienter som kjenner til at det ikke er egenandel på kontakt med AAT velger bort kontakten med primærhelsetjenesten og henvisning. Dette vil være uheldig for samhandling med kommunalt nivå og for et sammenhengende tjenestetilbud for pasienten. Pkt. 5.3 Forskjellen på «egenandel» og «pasientbetaling» bør, til tross for at det er lett forståelig i teksten, tydeliggjøres bedre i forhold til generell informasjon til pasientene, jf. pkt Pkt Slik forslaget forstås faller betalingsplikten for pasienten bort om helsehjelpen er forsinka med mer enn en time etter avtalt tid, dersom pasienten ikke er informert før oppmøte. Dette er bra for pasienten og er også skjerpende ift behandleres tidsbruk. «Før oppmøte» bør likevel presiseres nærmere. Det bør tidsbestemmes for å hindre uoverensstemmelser, for eksempel ved bruk av samme begrepet før avtalt tid/før tid for avtalt time. Pkt Vi er enige i departementet sitt forslag om å inkludere sosionomer, pedagoger, vernepleiere og personell med annen relevant høyskole- og universitetsutdanning inkluderes til å kunne yte tjenester ved voksenpsykiatrisk poliklinikk og ruspoliklinikk. Pkt Ingen av de to foreslåtte alternativene til regler for utstedelse av gebyr imøtekommer godt nok den identifiserte utfordringen med ønske om forenkling og likhetsprinsipp på den ene siden, og en erkjennelse av behovet for en regel som gir mulighet for skjerming på individnivå på den annen side. Dette gjelder en del av gruppen psykiatriske pasienter. Den tydeligste gruppen med behov for skjerming er pasienter underlagt tvungent vern uten døgnopphold, men også andre pasientgrupper, for eksempel i tilknytning til/ i tiden etter avvikling av TUD, med varierende eller marginal egenmotivasjon for å ta

5 Side 5 av 5 imot behandlingstilbud, og til dels også andre grupper kan ha dette behovet. Dette møtes ikke fullgodt med redusert gebyr. Et tredje alternativ basert på betaling (320 evt 640) med rom for skjønnsmessige vurderinger som i alternativ 2, utfra gitte kriterier vil kunne gi en nødvendig fleksibilitet. 6.5 Fritak fra egenandel: Vi støtter forslaget til ny 5 som beskriver relevante unntak fra når man skal kreve egenandel knyttet til rusbehandling og behandling av psykiske lidelser. ( 5 d, f og g) 4: "Pasient skal ikke betale egenandel for nettbaserte behandlingsprogram. " Dette bør betydningen avklares nærmere om det refereres til nettprogram hvor pasienten kun får tilgang til en nettside og utfører oppgaven selv eller et behandlingsopplegg hvor pasienten er hjemme og behandler sitter på sitt kontor og utredning/behandling skjer via videokonferanse. Vi mener at det bør kunne kreves egenandel for denne typen behandling. Vennlig hilsen Siren Hoven Kst. klinikksjef