1.0. INNLEDNING BAKGRUNN FOR IKT STRATEGI- OG HANDLINGSPLAN FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN I RØYKEN KOMMUNE INNHOLD OG STRUKTUR I

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1.0. INNLEDNING... 3 1.1. BAKGRUNN FOR IKT STRATEGI- OG HANDLINGSPLAN FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN I RØYKEN KOMMUNE 4 1.2. INNHOLD OG STRUKTUR I"

Transkript

1

2 INNLEDNING BAKGRUNN FOR IKT STRATEGI- OG HANDLINGSPLAN FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN I RØYKEN KOMMUNE INNHOLD OG STRUKTUR I IKT-STRATEGIEN OPPSUMMERING OG KONKLUSJON RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK RAMMEBETINGELSER OG FØRINGER NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER PÅGÅENDE IKT-RELATERTE PROSJEKTER OG OPPGAVER I KOMMUNEN ORGANISERING OG STYRING AV IKT-VIRKSOMHETEN OVERORDNET SITUASJONSBESKRIVELSE I PLEIE- OG OMSORG IDENTIFISERTE UTFORDRINGER PÅ DET TJENESTEYTENDE NIVÅ UTFORDRINGER KNYTTET TIL IMPLEMENTERING OG BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI BESKRIVELSE AV SATSNINGSOMRÅDENE SATSNINGSOMRÅDE 1: UTNYTTE EKSISTERENDE MULIGHETER I GERICA MAKSIMALT FOR Å KVALITETSSIKRE OG EFFEKTIVISERE PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE SATSNINGSOMRÅDE 2: BENYTTE IKT-VERKTØY I OPPLÆRINGSTILTAK I PLEIE- OG OMSORG SATSINGSOMRÅDE 3: BENYTTE MOBILT IKT-VERKTØY FOR Å KVALITETSSIKRE OG EFFEKTIVISERE PLEIE- OG OMSORGSENHETENE SATSINGSOMRÅDE 4: BENYTTE IKT- VERKTØY FOR Å KVALITETSSIKRE OG EFFEKTIVISERE ADMINISTRATIVE RUTINER I PLEIE- OG OMSORG SATSINGSOMRÅDE 5: BENYTTE MULIGHETEN I ELEKTRONISK SAMHANDLING OG TELEMEDISIN FOR Å KVALITETSSIKRE OG EFFEKTIVISERE PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE SATSNINGSOMRÅDE 6: INFRASTRUKTUR OG SIKKERHET FRA STRATEGI TIL HANDLING FORANKRING OG EIERSKAP GJENNOMFØRINGSOPPLEGG FOR IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN REGNSKAP SAMLET HANDLINGSPLAN MÅLOMRÅDER 8.2. BESKRIVELSE AV DET ENKELTE MÅLET MED FORSLAG TIL TILTAK ANDRE AKTIVITETER FORBUNDET MED DUPLO VEDLEGG KILDEHENVISNING AKTUELLE KOMPETANSEMILJØER ORDLISTE... 28

3 INNLEDNING Kommunen har ansvar for å planlegge, utforme og organisere tjenester til alle innbyggere med behov for pleie- og omsorgstjenester. Tjenestetilbudet skal være faglig forsvarlig og mest mulig likeverdig uavhengig av bosted, alder og diagnose. Innbyggerne i Røyken kommune skal kunne få et godt tilbud når, og der det er behov for det. (Pleie- og omsorgsplan for Røyken Kommune ). Et av virkemidlene som bør tas i bruk for å oppnå dette, er en mer utbredt anvendelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT 1 ) En helhetlig satsing på IKT vurderes av mange som det mest virkningsfulle tiltaket for styrket kvalitet og effektivitet i helse- og omsorgssektoren. Et legekontor, et sykehjem, en tannklinikk og et helseforetak er i dag helt avhengig av IKT for å kunne fungere. Samtidig har Internett blitt en naturlig kanal for dialog med en voksende andel av befolkningen. Det elektroniske samarbeidet mellom ulike ledd i tjenesteyting og forebyggende arbeid er også økende. Effektiv bruk av IKT kan i betydelig grad erstatte manuelle prosesser og rutiner og bidra til frigjøring av ressurser til direkte tjenesteytende virksomhet. En viktig utfordring for kommunene i tiden framover blir å knytte seg til en infrastruktur 2 som muliggjør elektronisk samarbeid med andre deler av helse- og omsorgstjenesten. Elektroniske løsninger basert på nasjonale standarder og anbefalinger bør i større grad tas i bruk innenfor pleie- og omsorgstjenestene når det gjelder bl.a. journalføring, rapportering, arbeidsplanlegging, deling av informasjon om bruk av legemidler, samt fagstøtte og tilgang til ulike kunnskapskilder. Kompetanseutfordringene er formidable. Både ledere og ansatte i pleie og omsorgssektoren er avhengig av oppdatert kunnskap om muligheter og begrensninger for å kunne ta i bruk nye løsninger og tilpasse arbeidsprosesser og rutiner. Navnet på denne IKT strategi- og handlingsplanen er DUPLO. Fra Digitale Utfordringer i Pleie- og Omsorgstjenesten til Digitale Underverk i Pleie og Omsorgstjenesten. Denne strategien skal være med å forme IKT-satsingen i pleieog omsorgstjenesten slik at vi kan gå fra digitale utfordringer til digitale underverk. DUPLO skal også symbolisere de mange byggeklossene som til sammen skal bidra til medvirkning, samhandling og sikkerhet for tjenestemottakere så vel som tjenesteytere innen pleie- og omsorg. Og til sist er DUPLO også symbolet for byggeglosser for den uerfarne. Pleie- og omsorgstjenesten er fortsatt uerfaren innen den digitale verdenen, men læring gjør mester og sammen skal vi bygge robuste og solide digitale ferdigheter i pleie og omsorg. IKT strategi- og handlingsplan for pleie og omsorgstjenesten i Røyken kommune ble vedtatt i kommunestyremøte den , møtesak nr. 77/07. Planen rulleres årlig, med ny behandling høsten IKT Informasjons- og Kommunikasjons Teknologi er et samlebegrep for utstyr, programvare og tekniske løsninger for elektronisk databehandling, telefoni, lyd- og bildebehandling. 2 Infrastruktur Systemer som gjør at informasjon skal kunne bevege seg elektronisk. I praksis ITteknisk utstyr, kommunikasjonsløsninger, operativsystemer, databaser og ikke-fagspesifikke systemer.

4 BAKGRUNN FOR IKT STRATEGI- OG HANDLINGSPLAN FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN I RØYKEN KOMMUNE Kommunens pleie og omsorgstjenester stilles ovenfor store forventninger og krav til effektivisering og kvalitetsforbedring. Søkere og mottakere av pleie- og omsorgstjenester forventer samordnende tjenester til rett tid og sted. Nasjonale planer og strategier legger føringer for en utstrakt bruk av IKT verktøy i kommunal sektor. Ref. Nasjonal helseplan ( ) IKT strategiplan er utarbeidet i henhold til Røyken kommunes Handlingsplan Programområde I) Hjemmebaserte tjenester, mål 7: Utarbeidelse av IKT-plan for PLO skal gjøre kommunen bedre i stand til å gjøre riktige valg i forhold til kommunens behov og nasjonale føringer og strategier. Prosjektet skal lede frem til en plan som avklarer investerings og driftskonsekvenser for den satsing som vedtas Se organisasjonskart under for visuell oversikt over programområdene. Planen skal definere konkrete mål og tiltak for 2009, og videre legge føringer for kommende periode INNHOLD OG STRUKTUR I IKT-STRATEGIEN I kapittel 2 vil det bli gitt en oppsummering og konklusjon. Satsingsområdene vil bli presentert og videre rådmannens forslag til vedtak med oversikt over antatt investeringskostnad og driftskostnad for Videre vil planen ha en struktur som skal vise hvordan nasjonale og regionale føringer er lagt til grunn for den utarbeidede strategien. På dette nivået i strategi- og

5 5 handlingsplanen vil det også bli vist til pågående IKT- relaterte prosjekter og oppgaver i kommunen. Organisering og styring av IKT- virksomheten vil også bli beskrevet her. Videre i planen vil den overordnede situasjonsbeskrivelsen i pleie- og omsorg bli presentert. Det vil bli pekt på utfordringer på det tjenesteytende nivået og utfordringer knyttet til implementering og bruk av informasjonsteknologi. Dette vil til sammen utgjøre de føringer og rammebetingelser som ligger til grunn for de utvalgte 6 satsingsområdene. De mål og tiltak det har syntes riktig og å satse på i første omgang fremkommer i kapittel 8; Samlet handlingsplan De utvalgte målene i dette kapitlet er tilsvarende de anbefalinger prosjektgruppen foreslår fremlagt til rådmannens vurdering. Til slutt i planen gis det en oversikt over vedlegg, litteraturliste, linker og aktuelle kompetansemiljøer. Forklaring av ord og begreper fremstår som fotnote nederst på hver enkelt side. Begrepet tjenestemottaker vil konsekvent bli brukt som samlebetegnelse på bruker, pasient, klient og lignende. Begrepet tjenesteyter vil konsekvent bli brukt som samlebetegnelse på kommunalt ansatte som: sykepleier, hjelpepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, vernepleier, omsorgsarbeider og lignende OPPSUMMERING OG KONKLUSJON I strategi- og handlingsplanen redegjøres det for nasjonale og regionale føringer for digital utvikling. Det vises til noen overordnede utfordringer som pleie- og omsorg står overfor i forhold til den generelle samfunnsutviklingen hvor det stilles større krav til offentlige tjenester innenfor flere områder. Videre pekes det på hvor skoen primært trykker i pleie- og omsorgstjenesten, og på hvilke måte IKT har en hensiktsmessig plass i dette bilde. Dette materialet danner igjen grunnlaget for å peke ut seks satsingsområder. For 2009 følges satsingsområdene opp med en handlingsplan som angir hvilke mål det syntes riktig å satse på i I handlingsplan for 2009 er også tiltakene beskrevet. De seks satsningsområdene er: 1. Utnytte eksisterende muligheter i Gerica maksimalt for å kvalitetssikre og effektivisere pleie- og omsorgstjenestene. 2. Benytte IKT-verktøy til fagopplæring av tjenesteyterne i pleie- og omsorgstjenestene. 3. Benytte mobilt IKT-verktøy for å kvalitetssikre og effektivisere pleieog omsorgstjenestene. 4. Benytte IKT-verktøy for å kvalitetssikre og effektivisere administrative rutiner i pleie- og omsorgstjenestene. 5. Benytte mulighetene i elektronisk samhandling og telemedisin 3 for å kvalitetssikre og effektivisere pleie- og omsorgstjenestene. 6. Infrastruktur og sikkerhet. 3 Telemedisin: medicine at distance det vil si elektronisk overføring av helseinformasjon og /eller data som gjør det mulig for helsepersonell og pasient et sted, for eksempel Røyken, å konsultere en spesialist som befinner seg et annet sted, for eksempel Tromsø.

6 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK I den politiske behandling av planen høsten 2008, ber rådmannen om at det tas stilling til tiltak som skal utarbeides og gjennomføres i løpet av Øvrige mål i strategien tas til orientering. Rådmannes forslag til vedtak: 1. Handlingsplan som beskrevet i kapitel 8 gjennomføres inne foreslått kostnadsramme kr ,- 2. Arbeidet prosjektorganiseres med intern prosjektledelse 3. Planen for øvrig tas til orientering 4. Planen rulleres årlig, med ny behandling høsten RAMMEBETINGELSER OG FØRINGER Dette kapitlet gir en oversikt over de nasjonale og regionale føringer som er lagt til grunn for strategien. Kapitlet vil gi en oversikt over andre relevante prosjekter som pågår i kommunen NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER Hverdagen i helse, pleie og omsorg vil preges mer og mer av elektronisk samhandling. Gjennom statlige styringsdokumenter legger nåværende og tidligere regjeringer føringene for IT satsing i Norge generelt og i helse- og sosialsektoren spesielt. Vi har hatt nasjonale satsinger på IT-utvikling i sosial- og helsesektoren i Norge siden Linker til de forskjellige dokumentene er gjengitt under overskriften: Kildehenvisning til slutt i dette dokumentet. Gjennom Mer helse for hver bit (97-00) søker helse og omsorgsdepartementet å iverksette mål og delmål for å bygge broer mellom de mange IT-øyene i Norge. I 2001 videreføres arbeidet gjennom: Elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren: visjonen i denne planen var i tillegg å realisere ITbasert samarbeid i tjenestene i bred skala, ikke bare som forsøksvirksomhet. Videre ble IT-satsingen fulgt opp gjennom 2007 ( ). I inneværende periode er IT-satsing i pleie og omsorgssektoren beskrevet i Samspill 2.0 ( ) som er forankret i Nasjonal helseplan ( og gjelder for perioden I tillegg har Moderniseringsdepartementets enorge 2009 det digitale spranget vært grunnlaget for KS sitt strategidokument: ekommune 2009 Som i år blir fulgt opp av ekommune 2012 Disse strategidokumentene er igjen grunnlaget for KS IKT-forum sitt strategidokument: Strategi- og handlingsplan for IKT i helse- og omsorgstjenesten i kommunene. En av strategiene i 2007 var å etablere et kommuneprogram for elektroisk samarbeid som skulle gi tettere og bedre samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten samt sosialtjenesten. Det ble etablert fem fyrtårnskommuner, som gjennom å synliggjøre muligheter og dokumentere gevinster skulle stimulere andre kommuner. Linker til de forskjellige Fyrtårnskommunene i Kommuneprogrammet i Samspill 2007 finnes under overskriften: Aktuelle kompetansemiljøer til slutt i dette dokumentet. Fire av fyrtårnskommunene har vært

7 7 aktive i innenfor sine områder. Erfaringer fra disse har vært styrende for utarbeidelse av denne strategi- og handlingsplanen PÅGÅENDE IKT-RELATERTE PROSJEKTER OG OPPGAVER I KOMMUNEN Det pågår mye aktivitet innen IKT-området i Røyken kommune i dag. Det er fler pågående prosjekter og IKT-relaterte oppgaver. Prosjektene og oppgavene er ofte gjensidig avhengig av hverandre for å innfri målene. Nedenfor gjengis de mest relevante prosjektene og oppgavene sett i sammenheng med denne IKTstrategiplanen. Navn på Prosjekt/oppgave Kommunale tjenester på nett i Røyken. Nytt internett fase 2 Innføring av elektronisk saksarkiv i Røyken kommune Mål Tidsperiode Relevans for IKT strategi for Pleieog omsorg Flest mulig interaktive tjenester på nett med integrasjon i sak/arkiv og fagsystemer i løpet av prosjektperioden. Røyken Kommune skal ta i bruk verktøy som gjør dialogen med publikum lettere. Det skal etableres en 24/365 kommune. Gi saksbehandlere et tidsriktig verktøy for saksbehandlingsprosess en, som samtidig har et brukergrensesnitt som gjør verktøyet enklere i bruk og terskelen for bruk lavere Dette vil gjøre det mulig for søkere av pleie- og omsorgstjenester å fremme søknaden sin elektronisk. Søknaden vil automatisk bli registrert i Gerica. Dette vil gjøre det mulig for potensielle søkere av pleie- og omsorgstjenester å orientere seg i forhold til tjenestene via kommunens internett side. Administrative oppgaver i Pleieog omsorg vil bli utført med et tidsriktig verktøy som vil effektivisere prosessen. Sikker utskrift Sikre at konfidensielle utskrifter ikke skrives ut på nettverksskriveren før den som har skrevet ut dokumentet er i Høst 2007 Utskrifter i pleieog omsorg vil bli mer sikret mot innsyn fra uvedkommende.

8 8 Kvalitetslosen nærheten. Alle rutiner i kommunen, herunder HMS, ROSanalyser og avvikshåndtering skal være beskrevet og dokumentert. Kommunens organisasjon og tilhørende kompetanse, samt kompetansegap, skal være beskrevet og dokumentert. Lederevaluering skal være gjennomført og munne ut i et lederutviklingsprogram At det er etablert gode verktøy for ledelse og styring på alle nivåer Dokunmentasjons verktøy for rutine, prosedyre, HMS og ROS analyse Det skal i planperioden gjennomføres kompetanseheving hos ledere og ansatte i forhold til IKT som verktøy for å se sammenhengen mellom arbeidsprosesser, organisering og IKT. Røyken Kommune Politisk Handlingsplan ORGANISERING OG STYRING AV IKT-VIRKSOMHETEN IKT-avdelingen i Røyken kommune som er en avdeling i enhet for IKT og Dokumentsenter har en delt drift. Deler av kommunens nettverk og programmer driftes fra Drammen, andre driftes internt og noe fra eksternt driftsselskap UMOE IKT i Bergen. I organisasjonen er det til tider en sammenblanding av rollene: strategisk styring, leverandørrollen, og bestillerrollen ( kunderollen ). IKT- avdelingen er usikker på hva som forventes av den og hvordan det skal prioriteres. Mens ledelsen i kommunen og brukerne av IKT har behov og forventninger de ikke syntes blir ivaretatt. Det vil være et viktig arbeid fremover å få frem entydige roller med klart definerte oppgaver, ansvar og myndighet. Det er viktig at det kommer en avklaring på videre organisering og styring av IKT-virksomheten i kommunen. Nettverkstegningen under viser eksisterende infrastruktur for pleie- og omsorgssektoren i Røyken kommune. Lokasjoner med ren fibertilknytning til rådhuset har den mest stabile og raskeste tilgangen til nettverket. Noen lokasjoner er tilknyttet nettverket med en ADSL-oppkobling. Dette dreier seg først og fremst om boliger til mennesker med psykisk utviklingshemming. På sikt er ønsket å få så mange lokasjoner som mulig over på fiber. Fremdriften er avhengig av eksterne samarbeidspartnere. Fagsystemet for pleie- og omsorg driftes av D-IKT 4. Delt løsning mellom Røyken kommunes- og D-IKT sitt nettverk gir et komplisert 4 D-ikt: Drammensregionens ikt samarbeid

9 9 brukergrensesnitt 5 ved at brukere må logge på mot to ulike løsninger for å nå fagsystemet sitt. Dette gir økt mulighet for brukerfeil. I en delt løsning vil det også kunne oppstå flere tekniske feil fordi man må forholde seg til to nettverk, og feilsøkingen blir dermed mer kompleks og tidkrevende. I Formannskapet , møtesak nr , fikk rådmannen fullmakt til å gå i forhandlinger med D-IKT, med sikte på inntreden i samarbeidet snarest mulig. Vedtaket skal tas endelig opp i kommunestyrene i hhv Drammen-, Sande-, Svelvik-, og Røyken kommune. D-IKT er et fullt interkommunalt samarbeid. Røyken kommune vil dermed gå bort fra dagens delte løsning, som er en distribuert og unødvendig kompleks løsning med mange aktører. Organisatorisk er det ønskelig at systemansvaret for de fagspesifikke systemene ligger hos de tjenesteytende enhetene. Det er antatt at denne organisasjonsmåten gir best utvikling av fagsystemet. Systemansvaret for ShiftManager ligger hos enhetsleder for Slemmestad Bo- og Omsorgssenter. I forbindelse med implementering av Gerica ble systemansvaret 6 for fag-applikasjonen lagt til Bestillerenheten. Samtidig ble det opprettet en Superbruker-gruppe som har ansvaret for følgende områder: - Høringsinstans for endringer i Gerica som berører flere enheter - Ta imot feilmeldinger og kanalisere disse videre - Informere om endringer ved oppgraderinger i Gerica - Ha ansvar for opplæring av ressurspersoner - Holde kurs - Lage manualer og bygge opp system rundt dette Alle enhetene i pleie og omsorg er representert i Gerica Superbrukergruppe. Dersom den forventede integreringen med D-IKT blir en realitet er det viktig at kommunens pleie og omsorgs sektor innehar bestiller kompetanse slik at D-IKT som leverandør av IKT tekniske tjenester, ikke også blir premiss leverandør for IKTstasingen i pleie og omsorg i Røyken. Det er nærliggende å tenke seg et samarbeid med de andre D-IKT kommunene på dette området OVERORDNET SITUASJONSBESKRIVELSE I PLEIE- OG OMSORG Den generelle samfunnsutviklingen stiller større krav til offentlige tjenester enn tidligere. Informasjons- og kunnskapssamfunnet fører til en voksende gruppe tjenestemottakere, som i langt større grad enn tidligere stiller krav om det offentlige tjenestetilbud. Lovverket skjerpes, sentrale retningslinjer pålegger kommunen å tenke fleksibel og individuell utforming. Brukermedvirkning står sterkt. Kommunen er pliktig via lov til å utforme tjenestetilbudet i samsvar med brukers behov og ønsker, og det skal legges vekt på individuelle løsninger. Kommunens pleie- og omsorgstjenester har de senere årene blitt tilført flere og mer helserettede oppgaver knyttet til rehabilitering, terminalpleie og viderebehandling/oppfølging etter sykehusopphold. Utviklingen skyldes blant annet sterk økning i muligheter til å gi hensiktmessig 5 Brukergrensesnitt er det grensesnittet som gjør at en bruker kan kommunisere med maskiner. For datamaskiner kan brukergrensesnitt deles opp i to typer; grafisk brukergrensesnitt og tekstlig brukergrensesnitt. Gode brukergrensesnitt gir mennesker muligheter til å bruke maskiner på en intuitiv måte. Det vil si, mennesker forstår raskt hvordan de skal få utført det de ønsker via grensesittet. 6 Systemansvarlig: Ansvar for det daglige vedlikehold av Gerica

10 10 helsehjelp. Samtidig har vi fått mer kunnskap om betydningen av tjenestetilbud nær pasientens hjem, de pårørendes rolle og det sosiale nettverket. Behovet er utømmelig, mens ressursene er begrenset. Kommunen stilles overfor krav om å opprettholde samme nivå på tjenestene, til tross for stram økonomi (Pleie- og omsorgsplan for Røyken Kommune ). informasjonsutveksling innen og mellom helse- og omsorgstjenestene vil i framtiden i hovedsak skje elektronisk. Alle helse- og omsorgsinstitusjoner vil være koblet til høyhastighetsnett. Timebestilling, epikriser, henvisninger, laboratoriesvar og resepter er eksempler på informasjon som vil bli utvekslet elektronisk. Den elektroniske pasientjournalen vil stå sentralt i helsevesenets samhandling. Elektronisk medisinkort vil gi bedre oversikt over medikamentbruk for hver enkelt pasient. Pasientene vil i større grad være forvaltere av egen helseinformasjon og vil kunne hente og sende informasjon til helsepersonell fra ulike arenaer. Hjemmearenaen vil inkluderes i forebygging, behandling og oppfølging av pasienter og pårørende. Nettet vil bli benyttet til egenomsorg og delt beslutningstaking. De ansatte i hjemmesykepleien vil i stor grad benytte elektroniske hjelpemidler for registrering, innhenting og formidling av helseinformasjon. Telemedisinske tjenester vil bli videreutviklet i tråd med nye muligheter knyttet til bl.a. robotkirurgi, nanoteknologi, genteknologi og andre avanserte behandlingsformer (ekommune 2012) Målet er et helhetlig tjenestetilbud til tjenestemottaker IDENTIFISERTE UTFORDRINGER PÅ DET TJENESTEYTENDE NIVÅ. Kapasitetsutfordringer Pleie- og omsorgssektoren i Røyken kommune fremstår i dag som en svært presset sektor. Man skal håndtere en stadig økende strøm av tjenestemottakere og krav om tjenestetilbud, og har derfor erfaringer både med tidspress og bemanningsproblemer, samtidig er sektoren tilgodesett med knappe ressurser. Pleie og omsorgstjenesten i Røyken Kommune drives i dag med stram bemanning og et krav til effektivisering i alle ledd. I tillegg krever omorganisering og omstrukturering som Bestiller Utførermodell nye og andre arbeidsoppgaver som i innføringsfasen krever økt innsats. Staten setter også krav til nye og mer krevende innrapporteringer som IPLOS- registrering. Dette vil være et krav også i fremtiden. Levealderen i Norge blir høyere, samtidig med at man i tillegg forventer en kraftig økning av antall eldre og mennesker med kroniske lidelser som krever behandling over tid. Det vil i tillegg bli knapphet på bemanningsressurser. Tilgjengelighetsutfordringer Tjenesteytere bruker mye tid på å få kontakt med tilsynslege og fastlege når det trengs råd og veileding, eller avgjørelser om ny eller endret medisinering. Videre brukes det tid på å finne siste oppdaterte informasjon om tjenestemottakers medisiner og sykdomshistorie. I pleie- og omsorg brukes det også mye tid på å nå andre samarbeidspartnere, både interne og eksterne. Enkelte pleie- og omsorgsenheter i kommunen får tilbakemeldinger om at tjenestemottakere og deres pårørende syntes det kan være vanskelig å få kontakt med aktuell tjenesteyter. Fagoppdateringsutfordringer

11 11 Pleie- og omsorgssektoren i kommunen har de senere årene blitt drevet med knappe ressurser. Tilgjengelige ressurser er kanalisert til ren tjenesteytende virksomhet. Det har ikke vært prioritert å sette av ressurser til faglig oppdatering og kursing av tjenesteyterne. Det er et stort behov for faglig oppdatering i pleie- og omsorgssektoren. Dette innen de forskjellige fagområdene som sykepleiefaget, miljøterapi, habilitering og rehabilitering 7, lovverk, m.m. I forbindelse med Helsetilsynets systemrevisjon i hjemmetjenesten Slemmestad og nattjenesten er det varslet om avvik på manglende internkontroll, manglende dokumentasjon og manglende bemyndigelse i forhold til medikamenthåndtering. Rekrutteringsutfordringer Også innenfor pleie- og omsorgssektoren er det, og vil det fortsatt være, utfordringer knyttet til å beholde og rekruttere medarbeidere i dagens og morgendagens stramme arbeidsmarked (mangel på arbeidskraft). Det er nå vanskelig å rekruttere og beholde medarbeidere innen enkelte yrkesgrupper og prognosene tilsier at denne situasjonen vil forverres og være vanskelig i lang tid fremover. Satsingen på moderne teknologi kan ses på som et virkemiddel for å løse praktiske utfordringer i pleie- og omsorgssektoren. Samtidig er det på det rene at teknologien også kan gi symbolske effekter knyttet til det å gjøre pleie- og omsorgsyrket mer attraktivt. Teknologien kan bidra til å gi pleie- og omsorgsyrket en status som i større grad forbindes med modernisering og dermed økt sosial status UTFORDRINGER KNYTTET TIL IMPLEMENTERING OG BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI Digital kompetanse 8 Ansatte i pleie og omsorgssektoren har generelt lav kompetanse på IKT-verktøy. Det har vært en uttalt vegring mot å ta digitale verktøy i bruk. Pr i dag ser det ut til at sektoren har kommet over en terskel hva angår å gjøre registreringer og nedtegnelser elektronisk, men fortsatt fremstår datamaskinen bare som en avansert skrivemaskin for mange. Det er behov for kompetansehevende tiltak i forhold til grunnlegende ferdigheter blant annet ferdigheter i word, filbehandling, sending og mottak av e-post, kunne orientere seg på kommunens intra-og internettsider samt en enkel bruk av sak-/arkivsytemet. Videre er det også behov for kompetansehevende tiltak i forhold til de fagspesifikke systemene som Gerica og Agresso. Ledere på alle nivåer er i behov av kompetansehevende tiltak som gjør de i stand til å se mulighetene som ligger i teknologien. Gevinster av ulike IKT- løsninger hentes først og fremst ut ved organisatoriske endringer og endringer i styrings- og arbeidsform. For best å kunne sette inn målrettede kompetansehevende tiltak er det nødvendig å gjennomføre en kompetansekartlegging i sektoren. Videre er det nødvendig å tilføre pleie og omsorg bestiller kompetanse i forhold til D-ikt som leverandør av IKT tekniske tjenester. 7 Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. (forskrift om rehabiltering og habiltering av Digital kompetanse den kompetanse som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte.

12 12 Elektronisk pasientjournal Gode dokumentasjonsrutiner er viktig for utbredelse og effektiv bruk av elektronisk pasientjournal (EPJ). Dersom dokumentasjonsarbeidet er mangelfullt, vil grunnlaget for en elektronisk pasientjournal heller ikke være til stede. Det er også viktig at journalsystemet er godt nok tilpasset hva gjelder innhold, funksjonalitet og brukervennlighet, slik at tjenesteyter finner det formålstjenelig å ta systemene i bruk. Både dokumentasjonsplikt og intern praksis i kommunen må settes på dagsorden, og journalen må også vurderes kritisk fra et tjenestemottakers perspektiv. Nasjonalt helsenett 9 Helsenettet er etablert for å være et lukket og tilgjengelig nett hvor aktørene i pleieog omsorg, og helsesektoren for øvrig, kan kommunisere over sikre linjer. I dette nettet skal tjenester og løsninger være tilpasset pleie- og omsorgssektorens behov. Gjennom etablering av helsenettet, er en viktig byggestein for utveksling av sensitiv informasjon mellom og innen nivåene i helse- og sosialtjenesten på plass. Helsenettet er hittil tatt i bruk av bare et fåtall kommuner. En årsak til dette er at prisstrukturen for tilkobling til nettet er uavklart. En annen årsak er at kommunene har hatt liten mulighet til å sette krav til innholdet i nettet. Tilkobling til helsenettet kan også være ressurskrevende i form av oppmerksomhet og bruk av tid, og kompetansen i kommunen er ikke tilstrekkelig. I tillegg har kommunen egne nett og koblinger mot internett, og en oppkobling mot Norsk Helsenett, der bare deler av kommunens aktører vil ha tilgang, kan være komplisert og i strid med kommunens egen sikkerhetsstrategi. En tilknytning til helsenettet kan medføre at kommunen må gjøre tilpasninger på de systemer og nettverksløsninger som allerede finnes, dessuten kan det være vanskelig å få oversikt over det totale kostnadsbilde i forbindelse med tilknytning. For å lette kommunenes arbeid med å ta i bruk tjenester i helsenettet jobber KS med å utvikle rammeavtaler med Norsk Helsenett A/S særlig med henblikk på prisstruktur og ulike type tjenester. KS er også med på å gjøre en vurdering av eierstrukturen i Norsk Helsenett A/S som i dag eies av de regionale helseforetakene, slik at kommunene sikres større innflytelse på utvikling og bruk av helsenettet og muligheter til å sette krav til innholdet i nettet. KS har antydet at dette arbeidet er gjennomført høsten BESKRIVELSE AV SATSNINGSOMRÅDENE På bakgrunn av innspill fra pleie- og omsorgssektoren i kommunen, nasjonale planer og føringer samt erkjennelse av kommunens økonomiske situasjon, fokuseres det på seks satsningsområder i denne IKT strategiplanen SATSNINGSOMRÅDE 1: UTNYTTE EKSISTERENDE MULIGHETER I GERICA MAKSIMALT FOR Å KVALITETSSIKRE OG EFFEKTIVISERE PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE. Status og utfordringer Gerica er fagsystemet til pleie- og omsorg. Gerica dekker både administrative og faglige funksjoner og kan benyttes til følgende oppgaver: Vedtaksbehandling Turnusregistrering, grunnturnuser 9 Nasjonalt helsenett Nasjonalt sikkert elektronisk nettverk. Se ordliste bak for ytterligere informasjon.

13 13 Registrering for nasjonale/lokale statistikker/iplos Diagnoseregistrering Medisinlister Utlån av tekniske hjelpemidler Journalføring for alle profesjoner Tverrfaglige tiltaksplaner/individuelle planer Journalføring med håndholdte enheter Møtebok - møteadministrasjon Personal- modul m/kompetanse og tilgangsstyring Meldings- tjeneste intern og pr. SMS/E- mail Folkeregister-oppslag og vaktplaner Arbeidslister m/oppdrag og prosedyre Timebok for hver enkelt ansatt Tverrfaglig timebok for pasient Laboratoriesvar (manuelt foreløpig) Økonomiske beregninger/fakturaeksport Vederlagsberegning Beboer- regnskap Husbankens boligkartlegging Frase- /prosedyrehåndbok Store deler av Gerica er nå tatt i bruk i pleie- og omsorgstjenesten i Røyken kommune. I dag benytter alle tjenesteyterne i pleie- og omsorg Gerica som sitt daglige dokumentasjonsverktøy. Bestillerenheten bruker Gerica til vedtaksbehandling, hvor hele saksbehandlingsprosessen inngår. Alle enheter bruker Gerica til registrering av de 52 IPLOS variablene, alle journalnotater blir ført i Gerica. Bestiller og utfører bruker møtebok til å koordinere felles møter som tildelingsmøter. Enhet Service, dokumentasjon og IKT har ansvaret for å registrere nye brukere på riktig måte, og bruker online folkeregisteroppslag i Gerica. Fakturagrunnlaget på alle betalingstjenester i pleie- og omsorg blir overført på fil fra Gerica til Agresso og vederlagsberegning foregår i Gerica. I handlingsplan for 2008 er et av målene å utnytte alle tilgjengelige områder i Gerica. Halvveis i prosjektperioden er status at enhetene har laget en opplæringsplan hvor de repeterer de områdene som allerede er tatt i bruk i Gerica. Enhetene er godt i gang med opplæring i tiltaksplaner og arbeidslister. Beboerregnskapsmodulen er tatt i bruk. Modul for medisinkort er utsatt til neste år, da enhetene ikke hadde mulighet for å rekke dette. Det er også nødvendig med trådløst nett i institusjonene dersom medisinmodulen skal ha et effektiviserings gevinster. At det finnes et elektronisk system er imidlertid ikke nødvendigvis det samme som at det finnes mye og relevant informasjon i det, eller at det brukes til beste for pasientbehandling eller andre formål. God tilgang til pasientopplysninger stiller store krav til strukturert og bevisst rapportering, men det er viktig at EPJ 10 understøtter gode rapporteringsrutiner og muliggjør rask tilgang til data og gjenbruk av data. I foregående prosjektperioder er det avdekket svakheter i kompetansen på relevant lovverk som Helsepersonelloven 11, Pasientrettighetsloven 12, journalforskriften 13 med 10 EPJ - Elektronisk Pasient Journal hvor Gerica er navnet på fagprogrammet som er valgt til formålet i pleie og omsorgstjenesten i Røyken. 9 Helsepersonelloven Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjeneste. Se kildehenvisning bak for ytterligere informasjon. 12 Pasientrettighetsloven - Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet ved å gi pasienter rettigheter overfor helsetjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å

14 14 mer. Det er derfor snakk om to forhold: Kompetanse på dokumentasjon og kompetanse på bruk av dokumentasjonsverktøyet. Kompetansehevende tiltak på begge områder bør foregå parallelt. Opplæring er et tidkrevende og ressurskrevende tiltak. Pleie- og omsorg har mange ansatte fordelt på små stillinger. Alle disse skal nås, samt at de må erstattes i det de trer ut av tjenesteytende virksomhet for å delta i kursvirksomhet SATSNINGSOMRÅDE 2: BENYTTE IKT-VERKTØY I OPPLÆRINGSTILTAK I PLEIE- OG OMSORG. Status og utfordringer Det er satt fokus på kompetanseutviklingsplan i pleie- og omsorg, noen har ferdige utarbeidede planer og andre er under utarbeidelse. Det har ikke vært tradisjon for å tenke IKT verktøy som tiltak for å gjennomføre opplæring i tjenesten. På markedet finnes det i dag mange gode nettbaserte fagopplærings tilbud, elektroniske oppslagsverk og teknisk utstyr for presentasjon av dette. I inneværende prosjektperiode er det en målsetning å implementere PPS (praktisk prosedyre i sykepleien) Ved halvgått prosjektperiode er vi nå i ferd med å underskrive kjøpekontrakten med Akribe. Det kan se ut til at vi ikke kommer i havn med integrasjon i Gerica, da dette avhenger av harmonisering til D-ikt. Vi avventer derfor å kjøpe integrasjonsmodulen til Gerica slik at lisenskostnader ikke påløper før vi kan ta verktøyet i bruk. Som en midlertidig løsning vil PPS gjøres tilgjengelig fra skrivebordet på lukket sone, og muligens fra kommunens intranett sider. Pleie- og omsorgstjenestene har i lang tid vært under press, med ulike effektiviseringstiltak og krav om innsparing. Alle tilgjengelige ressurser er brukt til tjenesteyting overfor tjenestemottakere. Innføring av IKT- verktøy og opplæring i daglige rutiner og prosedyrer er tidkrevende i en døgnkontinuerlig tjeneste. Samtidig er presset økt ved at Hjemmebaserte tjenester får tilført flere og flere tradisjonelle sykehusbehandlinger til hjemmet. Tjenestemottakerne har færre sykehusdøgn og blir overført til det kommunale tjenesteapparatet tidligere enn før. Summen av dette krever økt kompetanse og flere ressurser i tjenesteapparatet. Tjenestemottakerne innen enhet for funksjonshemmede blir eldre og nye utfordringer kommer til. Ved å få tilgang til elektroniske opplæringsverktøy lokalt vil opplæring foregå så nært tjenestemottaker og tjenesteyter som mulig. Dette vil gi en helt annen fleksibilitet i forhold til tid og sted for opplæring samt at det vil være ressursbesparende i forhold til vikarleie og reise til opplæringsstedet og kurs avgifter. Utfordringene blir å opprette egnede opplærings arenaer som undervisningslokaler med egnet utstyr. fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjeneste og ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd. Se kildehenvisning bak for ytterligere informasjon. 13 Journalforskriften sier noe nærmere om helsepersonells dokumentasjonsplikt og virksomheters ansvar. Se kildehenvisning bak for ytterligere informasjon.

15 SATSINGSOMRÅDE 3: BENYTTE MOBILT IKT-VERKTØY 14 FOR Å KVALITETSSIKRE OG EFFEKTIVISERE PLEIE- OG OMSORGSENHETENE Status og utfordringer I løpet av 2008 har enhetslederne i pleie- og omsorg tatt i bruk PDAèr 15 Disse blir brukt til mobiltelefoni, synkronisering av mail og kallender. I inneværende år er det også gjort en kartlegging i bruk av mobilt kontor i hjemmebaserte tjenesters natt team. Dette gir mulighet for å ha Gerica tilgjengelig på bærbare PCèr over mobilnettet. Kartleggingen har vist at det er tilstrekkelig mobildekning av riktig hastighetsgrad for å benytte denne teknologien. Det er også gjennomført en kost/nytte analyse, med midler fra Telenors utviklingsfond (30.000,-) som viser hvilke nytte hjemmebaserte tjenester vil ha av mobilt kontor med Gerica kontra Gerica på PDA er. (vedlegg 3) Ut over dette er ikke mobilt IKT-verktøy tatt i bruk i utstrakt grad i pleie og omsorgstjenesten pr i dag. Håndholdte terminaler eller PDAèr blir tatt i bruk av flere og flere kommuner. Pleie- og omsorgssektoren i Røyken kommune ønsker å ta i bruk denne muligheten til dokumentasjon og journalføring i pleie og omsorgstjenesten. Dette fordrer at arbeidslister og tiltaksplaner er tatt i bruk i Gerica. I løpet av 2008 vil dette være på plass, og pleie og omsorg er klar til å ta i bruk teknologien som gjør at informasjon om tjenestemottaker kan hentes og oppdateres uavhengig av hvor tjenesteyter befinner seg. På Bråset Bo- og Omsorgssenter er det et tilbud om trådløst nett til beboere og pårørende. Dette er et tilbud som også bør finnes på våre kommunale institusjoner og bofellesskap. Trådløst nett er en forutsetning for at utnyttelse av medisinkort modulen i Gerica skal være hensiktsmessig. I tillegg ville det være en fordel om trådløst lukket nett kunne være tilgjengelig for ansatte, slik at de kunne dokumentere og hente opplysninger i fagapplikasjonen hvor som helst på sin arbeidsplass SATSINGSOMRÅDE 4: BENYTTE IKT- VERKTØY FOR Å KVALITETSSIKRE OG EFFEKTIVISERE ADMINISTRATIVE RUTINER I PLEIE- OG OMSORG Status og utfordringer Med administrative rutiner menes i denne sammenheng de oppgaver som ikke direkte berører tjenestemottaker men rutiner i forhold til lønn, turnus HMS, ansettelse og lignende forhold som ivaretas av arbeidsgiver. De fleste administrative rutiner er i dag digitalisert. Shift Manager brukes til turnusplanlegging, Outlook, internett og intranettet brukes som kommunikasjons- og informasjonskanaler. Søknader til ledige stillinger registreres elektronisk, økonomi behandles i Agresso, all saksbehandling ut over tjenestemottaker saker blir registrert i K2000 esak. 14 Med mobilt IKT verktøy menes i denne sammenheng verktøy som kan gjøre informasjon tilgjengelig uavhengig av hvor informasjonsmottaker befinner seg. 15 PDA: Personal Digital Assistant, håndholdt datamaskin som kan brukes til kalender, adressebok, notater etc. De har vanligvis ikke tastatur; opereres med en penn og enkelte kan gjenkjenne hånskrift. PDA, med riktig programvare, kan kommunisere med deler av Gerica.

16 16 Man bør se på mulighet for integrasjon mellom flere fagsystemer slik at data kan overføres elektronisk fra et system til et annet i stedet for manuelle rutiner som benyttes i dag. Utfordringene vil være å velge riktig fagprogram slik at man ikke låser seg for senere videreutvikling og ønsker. Det er også viktig å velge en leverandør som har testet sitt program og kan dokumentere ønsket funksjonalitet. I 2008 har pleie og omsorg fått presentert et nytt turnus program: GatSoft. I tillegg har kommunen anskaffet nytt kvalitetssystem. KvalitetsLosen som også vil bli et verktøy for pleie og omsorg SATSINGSOMRÅDE 5: BENYTTE MULIGHETEN I ELEKTRONISK SAMHANDLING OG TELEMEDISIN FOR Å KVALITETSSIKRE OG EFFEKTIVISERE PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE Status og utfordringer De som yter helse- og sosiale tjenester i kommunen har mange samarbeidspartnere både i og utenfor egen organisasjon. For å yte best mulig tjenester overfor tjenestemottakerne kreves det at hver enkelt tjenesteyter samhandler med andre, for eksempel når brukeren skrives ut fra sykehuset eller når en skal oppdatere seg om hvilke medikamenter tjenestemottaker skal ha. Man trenger svar fra samarbeidspartnerne mens problemstillingen fremdeles er aktuell. I sitt daglige arbeid bruker tjenesteytere i pleie- og omsorg mye tid på å kontakte interne og eksterne samarbeidspartnere. Internt i kommunen foregår mye utveksling av informasjon via fagapplikasjonen 16 ; Gerica. Fortsatt finnes det potensial for ytterligere utnyttelse internt. Eksempler på dette er scanning av innkommet post, integrert e-post med mer. Nasjonale standarder for elektroniske kommunikasjonsløsninger begynner å bli tilgjengelig også for de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Likevel må man erkjenne at det kan være komplisert og skulle tilfredsstille formelle krav til informasjonssikkerhet, finne riktig kommunikasjonsløsning og holde seg innen de trange økonomiske rammene på samme tid. Det er mange faktorer som må på plass for å få elektronisk kommunikasjon til å fungere. Blant annet må kommunen ha et dokumentasjonssystem med muligheter for meldingsutveksling og tilknytning til helsenettet. Det er laget nasjonale kravspesifikasjoner for dokumentasjonssystemer som skal brukes i pleie- og omsorg. For pleie- og omsorgstjenestene er det laget meldingsstandarder for utskrivingsrapporter, søknad om kommunale tjenester, og en kort melding for å varsle om utskriving, overflytting, innleggelse med mer. Disse meldingene er under uttesting i noen pilotprosjekter (Bl.a. Stavanger kommune se aktuelle kompetansemiljøer bak). Ingen av dokumentasjonssystemene som finnes på markedet tilfredsstiller alle krav som stilles i spesifikasjonene. TietoEnator som leverer Røyken kommune sitt fagsystem; Gerica, arbeider for å tilfredsstille meldingsstandardene og har til nå oppfylt kravene til epikrise 17. Alle med behov for et langvarig, koordinert tilbud fra flere etter og tjenesteytere har rett på en Individuell Plan. Denne retten er hjemlet i sosialtjenesteloven og 16 Fagapplikasjon Et dataprogram som er laget spesielt for utføring av en bestemt oppgave. Termen brukes ofte synonymt med program. 17 Epikrise: Utredning basert på sykejournal om en sykdoms årsak, utvikling og behandling.

17 17 pasientrettighetsloven. Plikten til å utarbeide Individuell Plan er hjemlet både i sosialtjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven og lov om spesialhelsetjenesten, og psykiskhelsevernloven. Individuell Plan er en oversikt over etater og tjenester med tilknyttede tiltak, evalueringer og utviklingsplaner som er involvert i oppfølging av en enkelt person. Dette dokumentet skal forplikte tjenesteyter og gi planeier en konkret oversikt over hva som skal skje. Individuell plan er i sin natur en pågående prosess og ikke et statisk dokument. Å få til en god prosess er vanskelig ved å benytte en papirbasert og manuell Individuell Plan utarbeidelse 6.6. SATSNINGSOMRÅDE 6: INFRASTRUKTUR 18 OG SIKKERHET 19 Status og utfordringer Dette satsingsområdet er todelt. Det ene dreier seg om IKT- verktøy inn i HMSarbeidet, og det andre er datasikkerhet. Pleie- og omsorgssektoren har ikke tatt i bruk IKT- verktøy i HMS- arbeidet. Det er ønskelig at dette området blir kartlagt, og at man ser på de muligheter som finnes i markedet, og som er utprøvd av andre kommuner. Innenfor området datasikkerhet er ikke kommunens dokumenter oppdatert. Den økende elektroniske behandling av opplysninger gir muligheter, men skaper også utfordringer for informasjonssikkerheten i pleie- og omsorgssektoren. Elektronisk behandling medfører blant annet at opplysningene enklere og raskere kan gjøres tilgjengelig både internt i kommunen og eksternt. Dette er en fordel, forutsatt at opplysningene kun gjøres tilgjengelig for rett vedkommende til rett tid. Helsesektoren fikk egen nasjonal norm for informasjonssikkerhet i august Denne er ikke gjennomgått i Røyken kommune, og det er ikke kartlagt hvor mye av normen som tilfredsstilles med dagens praksis. Røyken kommune har denne våren hatt ute anbud for anskaffelse av et webbasert datasystem for kvalitetssikring av kommunale tjenester. KvalitetsLosen AS ble valgt og arbeidet med implementering vil bli igangsatt høsten Kvalitetssystemet skal være et effektivt verktøy i kommunens utvikling, dokumentasjon, administrasjon og kvalitetssikring av prosedyrer og rutiner. Systemet er tilrettelagt for internkontroll, herunder også avvikshåndtering. Systemet har gode løsninger for risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), for beredskap, samt for HMS. Det inneholder en beste praksis- prosedyrebank som alle ansatte får tilgang til. Dette systemet er svært brukervennlig og krever lite opplæring for å kunne brukes. Pleie og omsorg vil benyte dette i sitt kvalitets sikrings arbeid FRA STRATEGI TIL HANDLING IKT strategi- og handlingsplan for pleie- og omsorgstjenesten er en ambisiøs plan som kommunen ikke kan løse alene. Planen forutsetter et IKT- samarbeid eller en betydelig oppgradering av egne ressurser. Planen er skrevet som en strategi, og avhenger mye av hvordan IKT arbeidet for øvrig i kommunen etableres. For 2009 er det imidlertid laget en handlingsplan som er realistisk å gjennomføre med de 18 Infrastruktur: Digital infrastruktur er for eksempel servere, linjer, brannmurer dvs den underliggende strukturen som trengs for å få IKT verktøy til å fungere. Infrastrukturen må overvåkes styres og holdes ved like. Når det gjelder nasjonale infrastrukturer, er dette myndighetsansvar som er fordelt på departementer og direktorater. 19 Sikkerhet: i denne sammenheng: Datasikkerhet og Helse Miljø og Sikkerhet.

18 18 ressurser som finnes i kommunen i dag. Både økonomisk og personellmessig. Handlingsplanen beskriver målområder som kan være urealistiske å gjennomføre innen en ett års periode, dette vil bli avdekket tidlig i oppstart av prosjektfasen 2009, og tilbakemeldt til styringsgruppen som vil avklare om prosjektfasen skal utvides til et to årig prosjekt FORANKRING OG EIERSKAP Denne strategi- og handlingsplanen er utarbeidet etter Røyken kommunes handlingsplan, vedtatt i kommunestyret , programområde I) Mål 7: Utarbeidelse av IKT plan for PLO skal gjøre kommunen bedre i stand til å gjøre riktige valg i forhold til kommunens behov og nasjonale føringer og strategier. Prosjektet leder frem til en plan som avklarer investering og driftskonsekvenser for den satsning som vedtas. Arbeidet med planen ble prosjektorganisert og planen ble lagt frem for helse og omsorgsutvalget høsten Den ble behandlet og vedtatt i kommunestyremøte møtesak 77/07. IKT strategi- og handlingsplan inngår som en delplan i kommuneplanen og følger dertil samme tidsperiode. IKT strategi- og handlingsplan skal rulleres årlig i henhold til budsjettbehandlingene i kommunestyret. Enhetslederne i pleie- og omsorg deltar i prosjektet: DUPLO i Kommunalsjef for sektoren sitter i styringsgruppen. Alle har vært delaktige i rullering av IKT strategien herunder utarbeidelse av handlingsplan for Fra og med 2009 vil handlingsplan for påfølgende år foreligge i forkant av budsjettbehandlingene GJENNOMFØRINGSOPPLEGG FOR IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN 2009 Strategisk IT-planlegging er i natur en prosess som må gjentas og strategier må revideres. Rask utvikling både på virksomhetsmessige og teknologiske områder gjør at sannheter stadig endres. Planen blir lagt frem for IKT- avdelingen i forkant av budsjettutarbeidelse for påfølgende år, slik at det er samsvar med investeringer og driftskonsekvenser IKT- plan for pleie og omsorg og overordnet IKT- plan. Kapittel 8 i denne planen vil således være gjenstand for gjennomgang og revidering i takt med pleie- og omsorgsplanen og økonomiplanen til kommunen REGNSKAP 2008 Investeringsbudsjett Det ble bedt om i investeringsmidler. Ved halvgått prosjektperiode ser det ut til at vi er innenfor de kostnadsmessige rammene sett i sammenheng med de områder som må overføres til neste år. De ubrukte investeringsmidlene fra 2008 vil bli overført til Driftsbudsjett Det ble forespeilet at konsekvensene for de nye investeringen ville gi kr i økte driftsutgifter. Beløpet i sin helhet ble lagt til budsjettet til enhet for service, dokumentasjon og IKT. Ved halvgått prosjektperiode ser det ut til at driftsutgiftene vil påbeløpe som antatt.

19 SAMLET HANDLINGSPLAN 2009 Dette kapitlet beskriver hvilke delmål fra satsingsområdene det syntes riktig å satse på i For at pleie- og omsorgsenhetene skal bevege seg fra digitale utfordringer til digitale underverk er det viktig å ha et godt fundament av digital kompetanse i pleie og omsorg. Alle ansatte må beherske de digitale verktøy det blir forventet at de skal ta i bruk. Ledelsen i pleie og omsorg må i tillegg være i stand til å se og formidle sammenhengen mellom arbeidsprosesser, organisering og IKT. Overordnet er det viktig å kunne analysere IKT i et kost nytte perspektiv MÅLOMRÅDER Satsingsområde 1 Utnytte eksisterende muligheter i Gerica maksimalt for å kvalitetssikre og effektivisere pleie- og omsorgstjenestene. Overordnet mål Alle tilgjengelige områder i Gerica er utnyttet. Delmål Modul for medisinkort er tatt i bruk (delmål overført fra 2008) 2. Modul for epost i Gerica er tatt i bruk (delmål overført fra 2008) 3. Modul for etterberegning av vederlag er tatt i bruk Satsingsområde 2 Benytte IKT-verktøy i fagopplæring av tjenesteyterne i pleie- og omsorg Overordnet mål Pleie og omsorg benytter IKT-verktøy i fagopplæring av tjenesteyterne der dette er funnet hensiktsmessig. Delmål Kartlegging av elærings muligheter hjemmefra og på jobb foreligger 5. Muligheten for Gerica test base hjemmefra er kartlagt og gjennomført dersom dette ikke er forbundet med for store kostnader 6. Hjemmetjenesten har mulighet for visning av kursmateriell på storskjerm på personalrommet 7. Institusjonstjenesten Slemmestad har mulighet for visning av kursmateriell på storskjerm på personalrommet Satsingsområde 3 Benytte mobilt IKT-verktøy for å kvalitetssikre og effektivisere pleie- og omsorgsenhetene. Overordnet mål Mobilt IKT-verktøy er tatt i bruk for å kvalitetssikre og effektivisere pleie- og omsorgstjenestene. Delmål Kartlagt og kost/nytte vurdert hvilke muligheter som finnes av digitale verktøy for hjemmehjelpstjenesten. 9. PDA er er tatt i bruk for dokumentasjon i hjemmesykepleien.

20 Mobilt kontor med Gerica er tatt i bruk i HBT natt-tjenesten. Satsingsområde 4 Benytte IKT-verktøy for å kvalitetssikre og effektivisere administrative rutiner i pleie og omsorg Overordnet mål Pleie og omsorg utnytter IKT-verktøy til kvalitetssikring og effektivisering av administrative rutiner. Delmål Nytt turnus program GatSoft er implementert. 12. Inngående post til pleie- og omsorg skannes og gjøres tilgjengelig i Gerica. Satsingsområde 5 Benytte muligheten i elektronisk samhandling og telemedisin for å kvalitetssikre og effektivisere pleie- og omsorgstjenestene. Overordnet mål Pleie og omsorg benytter mulighetene i elektronisk samhandling og telemedisin 20 for å kvalitetssikre og effektivisere pleie- og omsorgstjenestene. Delmål Røyken kommune kan tilby digitalt web basert verktøy for individuelle planer til sine samarbeidspartnere. Satsingsområde 6 Infrastruktur og sikkerhet. Overordnet mål Nødvendig infrastruktur for å utnytte IKT verktøy er på plass Nødvendige rutiner og prosedyrer for informasjonssikkerhet er på plass Delmål 14. Telefonsentralen på SLBOAS er oppgradert og integrert i telefonsentralen på Rådhuset. 15. Trådløst lukket nett i institusjoner og boliger er tilgjengelig. 16. Intern prosjektledelse 8.2. BESKRIVELSE AV DET ENKELTE MÅLET MED FORSLAG TIL TILTAK Dette kapitlet beskriver tiltakene for hvert av delmålene, så langt det har latt seg gjøre. Prosessen og tiltakene vil bli ytterligere avklart når handlingsplan for Telemedisin: medicine at distance det vil si elektronisk overføring av helseinformasjon og /eller data som gjør det mulig for helsepersonell og pasient et sted, for eksempel Røyken, å konsultere en spesialist som befinner seg et annet sted, for eksempel Tromsø.

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre St.meld. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter, mening Framtidas omsorgsutfordringer 9.4.1 Elektronisk handling og samhandling Regjeringen

Detaljer

Saltdal kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen

Saltdal kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen Saltdal kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Elektronisk meldingsutveksling i kommunen Godkjent av: Side 2 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer...

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Forfatter: Kristin Haugdahl Nøst Dato 06.01.09. Godkjent av: Side 2 av 7

Forfatter: Kristin Haugdahl Nøst Dato 06.01.09. Godkjent av: Side 2 av 7 Levanger kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Forberedelse av innføring av elektonisk Godkjent av: Side 2 av 7 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer...

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Samspillet fortsetter

Samspillet fortsetter Samspillet fortsetter HelsIT 25.09.08 Asbjørn Seim, fung avdelingsdirektør Avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling 25.09.2008 HelsIT 2008, Asbjørn

Detaljer

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef Bærum kommune Beste ekommune 3 år på rad Siri Opheim IKT strategisjef Hvorfor ble Bærum beste ekommune? Bærum kommune har gjennom flere år jobbet målrettet med: etablering av en robust infrastruktur etablering

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Postmottak HOD

DRAMMEN KOMMUNE. Postmottak HOD DRAMMEN KOMMUNE Postmottak HOD Vår referanse 08/15717/6/TORLOB Arkivkode G00 Deres referanse Dato 12.01.2009 SVAR - HØRING - TILGANG TIL BEHANDLINGSRETTEDE HELSEREGISTRE PÅ TVERS AV VIRKSOMHETSGRENSER

Detaljer

Lenvik kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt

Lenvik kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Lenvik kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Godkjent av: Side 2 av 9 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 2.0 Forprosjektets mål og ramme...

Detaljer

VERDAL KOMMUNE. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune

VERDAL KOMMUNE. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune VERDAL KOMMUNE Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune Godkjent av: Tone Haugan Side 2 av 8 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn...

Detaljer

Elin-k Meldingsutveksling PLO-fastlege. Drammen kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt

Elin-k Meldingsutveksling PLO-fastlege. Drammen kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Elin-k Meldingsutveksling PLO-fastlege Drammen kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Godkjent av: Side 2 av 9 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer...

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Hvordan komme i gang med elektronisk meldingsutveksling. Erfaringer fra forberedelsesfasen. Ås kommune

Hvordan komme i gang med elektronisk meldingsutveksling. Erfaringer fra forberedelsesfasen. Ås kommune Hvordan komme i gang med elektronisk meldingsutveksling. Erfaringer fra forberedelsesfasen Ellen Normannseth Ås Kommune Ca 3 mil sør for Oslo. Ca 15 000 innbyggere. Status per i dag Kommunen benytter Gerica

Detaljer

Digital kompetanse i helse- og omsorgssektoren :

Digital kompetanse i helse- og omsorgssektoren : Digital kompetanse i helse- og omsorgssektoren : Kva er utfordringane og korleis skal vi måle og løfte kompetansen? Kva er utfordringane for sektoren sett ovanfrå (nasjonale føringar) og nedanfrå (frå

Detaljer

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon?

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon? Klara Borgen, Prosjektleder Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon? Fyrtårn Trondheim Sikker formidling av opplysninger om legemiddelbruk mellom personell i forskjellige

Detaljer

Digitale kompetansebehov og utfordringer i helse- og omsorgssektoren - sett frå "innsiden" Nokios 13.10.09. v/merete Lyngstad spesialrådgiver

Digitale kompetansebehov og utfordringer i helse- og omsorgssektoren - sett frå innsiden Nokios 13.10.09. v/merete Lyngstad spesialrådgiver Digitale kompetansebehov og utfordringer i helse- og omsorgssektoren - sett frå "innsiden" Nokios 13.10.09 v/merete Lyngstad spesialrådgiver Endringer i pasientrollen Større rettigheter og krav Medvirkning

Detaljer

Kommunetilknytninger til helsenett. Leif-Petter Strømme

Kommunetilknytninger til helsenett. Leif-Petter Strømme Kommunetilknytninger til helsenett Leif-Petter Strømme Hvem er DGI? I 2004 ble prosjektet Digitale Gardermoregionen gjennomført for å forberede dannelsen av selskapet med følgende viktige milepæler: Et

Detaljer

Delavtale om samarbeid om IKT - løsninger lokalt.

Delavtale om samarbeid om IKT - løsninger lokalt. Delavtale 4.3.7 Delavtale om samarbeid om IKT - løsninger lokalt. (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 9) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i Telemark NN kommune 1 Avtaleparter Partene

Detaljer

Vågan sentral i nordre Nordland

Vågan sentral i nordre Nordland Vågan sentral i nordre Nordland Svolvær Vågan kommune Hadsel kommune Digermulen Hjemmebasert tjeneste Organisert i 3 soner: Svolværsone med 25 årsverk og ca 200 brukere. Kabelvågsone med 20 årsverk og

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving Selskapsinformasjon Etablert 2003 Lokalisert i Lillehammer og 57 ansatte Kunder i hele skandinavia

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Molde kommune. Kommunikasjonsstrategi

Molde kommune. Kommunikasjonsstrategi Molde kommune Kommunikasjonsstrategi 2015 2022 1. Innledning Molde kommunes kommunikasjonsstrategi er basert på mest mulig åpenhet. Åpenhet er en forutsetning for et velfungerende demokrati, og en åpen

Detaljer

SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT

SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT Tilrettelegge for meldingsutveksling mellom Skien kommune og Klosterhagen legekontor 18. juni 2008 Innhold. 1.0 Sammendrag s. 3 2.0 Gjennomføring s. 3 3.0 Målrealisering s. 3

Detaljer

TILBUD VISMA PROFILKOM KVINNHERAD KOMMUNE VISMA UNIQUE AS TIL OG VISMA LINK

TILBUD VISMA PROFILKOM KVINNHERAD KOMMUNE VISMA UNIQUE AS TIL OG VISMA LINK TILBUD VISMA PROFILKOM OG VISMA LINK TIL KVINNHERAD KOMMUNE VISMA UNIQUE AS 2. desember 2010 Visma tilbyr en totalleveranse av programvare og tjenester tilknyttet installasjon, oppsett, testing og opplæring

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Bergen 14. oktober 2009 Demografi eldrebølgen Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 2007 2015 2025 2 3 4 Samhandling

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Kompetanse 2015-18 Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Du kan ikke lære et menneske noe, du kan bare hjelpe det l å oppdage det i seg selv. Galileo Galilei (1564 1642) 1. Innledning... 2 2. Kompetanse...

Detaljer

ELIN-K SAMSPILLPROSJEKT-30

ELIN-K SAMSPILLPROSJEKT-30 ELIN-K SAMSPILLPROSJEKT-30 Stange kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Foreløpig godkjent av: Marianne Pedersen Side 2 av 9 Innholdsfortegnelse 1.0... Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Gevinstrealisering ved bruk av IKT i pleie- og omsorg. Rådmann Evy-Anni Evensen Lyngdal kommune

Gevinstrealisering ved bruk av IKT i pleie- og omsorg. Rådmann Evy-Anni Evensen Lyngdal kommune Gevinstrealisering ved bruk av IKT i pleie- og omsorg Rådmann Evy-Anni Evensen Lyngdal kommune Gardemoen, 11. juni 2010 Lyngdal kommune 7800 innbyggere per 01.04.2010 ca. 450 årsverk/600 ansatte Budsjett

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no Om individuell plan Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59 Ordningen med individuell plan er et svar på at: Personer med store bistandsbehov opplever at de på tross av et godt utbygd

Detaljer

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORCCA UNNERS:TEHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 9 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Hamar kommune Sluttrapport. Elin-k Elektronisk meldingsutveksling

Hamar kommune Sluttrapport. Elin-k Elektronisk meldingsutveksling Hamar kommune Elin-k Elektronisk meldingsutveksling 30.mars 2009 Godkjent av: Styringsgruppen Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering...

Detaljer

Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus. - Villa Vekst - Vebjørn Tandbergsvei 14 - Hjemmetjeneste

Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus. - Villa Vekst - Vebjørn Tandbergsvei 14 - Hjemmetjeneste Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus - Villa Vekst - Vebjørn Tandbergsvei 14 - Hjemmetjeneste Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og Rus HS avdelingen. v/ Kommunaldirektør Ingunn Lie Mosti Hjemmetjenesteleder

Detaljer

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det

Detaljer

Nye krav til digital kompetanse i helse- og omsorgssektoren Fokus: Samhandlingsreformen. Sesjonsleiar

Nye krav til digital kompetanse i helse- og omsorgssektoren Fokus: Samhandlingsreformen. Sesjonsleiar Nye krav til digital kompetanse i helse- og omsorgssektoren Fokus: Samhandlingsreformen Sesjonsleiar Førsteamanuensis Grete Netteland, HSF Arrangør: Knutepunkt for digital kompetanse i forvaltninga helse

Detaljer

Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet

Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet En forutsetning for å nå målene om helhet og samhandling Ålesund 4. september 2009 Hvorfor benytte

Detaljer

hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, administrasjonsutvalget

hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, administrasjonsutvalget NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: eldreråd, råd for personer med nedsatt funksjonsevne, hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, administrasjonsutvalget Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23.4.2014

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Plan for videre samhandling?

Plan for videre samhandling? Plan for videre samhandling? Kjell Åge Nilsen HMN RHF Klarere pasientrolle Det vil settes inn mer systematisk innsats på å analysere og beskrive de gode pasientforløpene, og ut fra dette skal det vurderes

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen estrategi for perioden 2011-2014 Vedtatt av kommunestyret, sak 95/10, 18.11.2010. 24.11.2010 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser og nasjonale føringer... 3 3 Notodden kommunes

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Aure kommune System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål med system for

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Visma Samhandling SamPro. En individuell plan som gir resultater

Visma Samhandling SamPro. En individuell plan som gir resultater Visma Samhandling SamPro En individuell plan som gir resultater Ta i bruk en nettløsning som forenkler og forbedrer arbeidet med individuell plan 5 gode grunner Forenkler samarbeidet på tvers av etater

Detaljer

Oslo kommune. ElinK-fase 1 Meldingsutveksling PLO-fastlegene. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt

Oslo kommune. ElinK-fase 1 Meldingsutveksling PLO-fastlegene. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Oslo kommune ElinK-fase 1 Meldingsutveksling PLO-fastlegene Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Godkjent av: Åse Snåre og Stein Schatvet Side 2 av 8 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn...

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år?

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å møte fremtida med velferdsteknologi 28.10.2010 Ingvild Røe, pleie- og omsorgsrådgiver Inger

Detaljer

Presentasjon Senter for telemedisin og samhandling

Presentasjon Senter for telemedisin og samhandling Presentasjon Senter for telemedisin og samhandling Per Waardal Bergen kommune okt 2010 per.waardal@bergen.kommune.no IKT /tekn oppgaver Systemkoordinasjon av fagsystemet i helse og omsorg/pasientjorunalen

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Stange kommune Sluttrapport for forprosjektet

Stange kommune Sluttrapport for forprosjektet Stange kommune for forprosjektet Forberede elektronisk samhandling mellom pleie og omsorgstjenesten i Stange kommune og Stange legesenter 15.04.2009 Godkjent av: Side 2 av 7 Innhold 1. Sammendrag... 3

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2015-2018

Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Innholdsfortegnelse (Del 1) Kommunens digitale virksomhet... 1 Overordnet styring... 1 Oppbygging av strategidokumentet... 1 (Del 2) Digitaliseringsstrategi for kommunes

Detaljer

Logo xx kommune. Delavtale j) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV HF)

Logo xx kommune. Delavtale j) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV HF) Logo xx kommune Delavtale j) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV HF) Samarbeid om IKT - løsninger lokalt (elektronisk kommunikasjon av pasientinformasjon) Revidert juli 2015 Versjon Dato

Detaljer

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Askøy kommune Meldingsrutiner til Koordinerende enhet ved behov for, eller ved mulig behov for, habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Hvorfor? Hvordan? Marit Helen Leirheim ystemkoordinator

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Forslag til vedtak: Styret tar oppsummeringen

Detaljer

09/1338-8 060 INFORMASJONSSTRATEGI. Hemne kommunestyre, 10.mai 2011. Revidert pr. 06.09.2012.

09/1338-8 060 INFORMASJONSSTRATEGI. Hemne kommunestyre, 10.mai 2011. Revidert pr. 06.09.2012. 09/1338-8 060 INFORMASJONSSTRATEGI Hemne kommunestyre, 10.mai 2011. Revidert pr. 06.09.2012. - 1 - Innledning. Hemne kommunes informasjonsstrategi er basert på åpenhet overfor publikum og media. Åpenhet

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT

OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT Samspill Oppdal kommune April 2009 1 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 3 4. Prosjektorganisering... 4 5. Erfaringer

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Innhold Hovedmål 1 Vellykket teknisk innføring av nødnett-brukerutstyr... 6 Hovedmål 2:

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Vedlegg til digitaliseringsstrategi for HSO. Handlingsplan 2015 2018

Vedlegg til digitaliseringsstrategi for HSO. Handlingsplan 2015 2018 Vedlegg til digitaliseringsstrategi for HSO Handlingsplan 2018 Handlingsplan for digitalisering og velferdsteknologi HSO Gjennomførte tiltak Fokusområde Tiltak Fremdrift Informasjon, opplæring og holdningsendring

Detaljer

Fra vellykket pilot til nasjonal løsning

Fra vellykket pilot til nasjonal løsning Stavanger Kommune Stavanger Universitetssjukehus Fra vellykket pilot til nasjonal løsning Egil Rasmussen - Ove Nordstokke Det startet med en ide` I 2002 startet sykehuset å sende elektroniske epikriser

Detaljer

Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...3 2. Bakgrunn...3

Detaljer

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller

Detaljer

Samhandlingsreformen og kommunene!

Samhandlingsreformen og kommunene! Samhandlingsreformen og kommunene! IKT som virkemiddel for realisering! Svein Erik Wilthil, Egil Rasmussen! Rett behandling på rett sted til rett tid! Mulighetsreform! Uttrykker tillit til kommunene! Gir

Detaljer

Etablering av nasjonal kjernejournal

Etablering av nasjonal kjernejournal Etablering av nasjonal kjernejournal På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 17. september 2012 - Oslo Kjente samhandlingsverktøy 2 Digital helse- og omsorgstjeneste 05.06.2012 Mange

Detaljer

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsetjenestene på nett med helsenorge.no Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsenorge.no skal være den foretrukne portalen innen helse for befolkningen De sentrale målene er

Detaljer

IT og Helse/PDA prosjektet i Det Digitale Trøndelag. 16 september 2008

IT og Helse/PDA prosjektet i Det Digitale Trøndelag. 16 september 2008 IT og Helse/PDA prosjektet i Det Digitale Trøndelag 16 september 2008 En rådmann liker å ha fokus på seg selv: når det gjelder fornøyde ansatte for å ha skapt begeistring for å ha blitt husket for noe

Detaljer

Elektronisk meldingssutveksling i pleie- og omsorgstjenesten

Elektronisk meldingssutveksling i pleie- og omsorgstjenesten Alta kommune Prosjektbeskrivelse: Elektronisk meldingssutveksling i pleie- og 01.05.2009 Godkjent av: Per Prebensen Side 2 av 10 Innholdsfortegnelse Elektronisk meldingssutveksling... 1 i pleie- og...

Detaljer

Tildelingskontor i Søndre Land kommune

Tildelingskontor i Søndre Land kommune Rapport pr november 2014 Undertittel eller rapportnummer el.l. Tildelingskontor i Søndre Land kommune Innholdsfortegnelse 1... 1 1 BAKGRUNN... 2 1.1 Mandat og oppnevning av arbeidsgruppe... 2 1.2 Gjennomføring

Detaljer

Interkommunal ekommunestrategi 2012-2015. Drammen, Røyken, Sande og Svelvik

Interkommunal ekommunestrategi 2012-2015. Drammen, Røyken, Sande og Svelvik Interkommunal ekommunestrategi 2012-2015 Drammen, Røyken, Sande og Svelvik Effektive og enkle elektroniske tjenester til alle, alltid Innhold HVA ER EN EKOMMUNE?... 2 INTERKOMMUNAL EKOMMUNESTRATEGI HENSIKT

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE Florence Nightingale anno 2010 En kompetent sykepleier som blir hørt, og utfører sitt arbeid profesjonelt og kunnskapsbasert. Er faglig

Detaljer

Tilbakemeldinger fra dialog rundt bordet på fagdag Samhandling i rehabiliteringsfelte 08.12.15

Tilbakemeldinger fra dialog rundt bordet på fagdag Samhandling i rehabiliteringsfelte 08.12.15 Tilbakemeldinger fra dialog rundt bordet på fagdag Samhandling i rehabiliteringsfelte 08.12.15 Overgangene har vært best når de har vært planlagte god kommunikasjon pasient/pårørende er inkludert informasjonen

Detaljer

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Retten til individuell plan 16 Pasientens og brukerens rettigheter "Pasient og bruker med behov

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Gardermoen 26. oktober 2009 Vi blir stadig eldre 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 90 år og eldre 80-89 år 600 000 400 000 67-79 år 200 000 00 2000

Detaljer

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS ELIN-k-prosjektet Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS Heidi Jacobsen, NST Regionale seminar november 2007

Detaljer