R I G b e r g - R A P - 001

Transkript

1 R I G b e r g - R A P Oppdragsgiver: Oppdrag: Emne: Innherred samkommune Konsekvensutredning i forbindelse med kommunedelplan Tromsdalen Deltema Nærings- og ressursgrunnlag Dato: 30. april 2012 Rev. - Dato Oppdrag / Rapportnr Oppdragsleder: Sverre Hagen Sign.: Saksbehandler: Sverre Hagen Sign.: Kontaktperson hos Oppdragsgiver: Thomas Møller Sammendrag: Innherred samkommune skal utarbeide ny kommunedelplan for Tromsdalen i Verdal kommune. Hovedformålet med planen er å planfeste geografiske rammevilkår for fremtidig utnyttelse av bergrunnsressursene (kalkstein og fyllitt) i området i et 100-årsperspektiv. I den forbindelse skal det gjennomføres en grundig konsekvensutredning i henhold til gjeldende krav i Plan- og bygningsloven/forskrift om konsekvensutredninger, som omfatter en lang rekke utredningstema gitt i planprogram vedtatt i Verdal kommunestyre den Denne rapporten som er en del av utredningen, omfatter deltema Nærings- og ressursgrunnlag i forbindelse med kommunedelplan Tromsdalen. Driftstypene dagbruddsdrift kontra underjordsdrift er generelt vurdert innledningsvis, og satt opp mot hverandre med hensyn til fordeler og ulemper. Det er sett på 3 ulike alternativer for videre drift på kalkressursen: 1. Utvidelse av nåværende dagbrudd samt underjordsdrift i området mot øst (overdekket av grønnstein) og under jordbrukseiendommene i sør. 2. Overgang til kun underjordsdrift. 3. Utvidelse av nåværende dagbruddsdrift (1) der også jordbrukseiendommene i sør innlemmes i dagbruddsdriften. Dette betinger avtale med eierne av eiendommene. Underjordsdrift i området mot øst. Dette er videre presentert i kart og illustrasjoner. Ut fra en helhetsvurdering der den unike renheten til kalksteinsforekomsten veier tyngst, vil vi anbefale at videre utvinning av denne skjer ved dagbruddsdrift. Dette er den bergmessig mest forsvarlige driftsformen ved en forekomst av denne art. Ved underjordsdrift får man utnyttet ca. 40 % av forekomsten mot nærmere 100 % ved dagbruddsdrift. Underjordsdrift vil også betinge tunge investeringer i nytt spesialisert driftsutstyr og er erfaringsmessig en 2-3 ganger dyrere driftsform enn dagbruddsdrift. Dette basert på tall fra andre etablerte kalksteinsvirksomheter i Norge. De store mengdene med avdekningsmasser som må fjernes ved videre dagbruddsdrift må deponeres i nærområdet for å unngå tidsforbrukende og dyr transport. Det er foreslått områder for dette. Det bør undersøkes nærmere tykkelsen av jordlaget for eksempel ved jordboring, slik at man på et tidlig tidspunkt får et sikrere begrep om mengdene /svh Side 1 av 31

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn Formål Tidligere utredningsarbeider Beskrivelse av dagens virksomhet Generelt Verdalskalk AS (6) Produkter Driverettigheter Geologi Dagens driftsopplegg Fremtidig uttak Planområde Driftstyper (9) Dagbruddsdrift Underjordsdrift Faktorer avhengig av driftstype Produktivitet, tidsforbruk og arbeidskraft HMS Energiforbruk Forbruk av eksplosiver Gruvekostnader Ressursgrunnlaget til Verdalskalk og valg av driftsmetode Ressursgrunnlaget Dagbruddsdrift kombinert med underjordsdrift i øst og sør Bare underjordsdrift med basis i dagens dagbrudd Dagbruddsdrift inkludert utvidet område (L + S) kombinert med underjordsdrift i øst Aktuelle driftsmetoder Dagbruddsdrift Underjordsdrift Vurderinger av de ulike alternativene Alternativ Alternativ Alternativ Fyllitt Deponi for avdekningsmasser Kostnader ved de ulike driftsmetodene Anbefaling /svh Side 2 av 31

3 4.8 Videre undersøkelser Referanseliste Figurer Figur 1: Planområde innenfor rød stiplet strek (kilde: Innherred samkommune) Figur 2: Ramme for mulige utvinningsområder i Tromsdalen. Grensene er ytterligere markert for å øke lesbarheten (kilde: Innherred samkommune) Figur 3: A) Prinsippskisse som viser utforming av et dagbrudd og begreper knyttet til dette (9).B) Prinsippskisse som viser et dagbrudd sett ovenfra (9) Figur 4: Prinsippskisse som viser en gruve med rom- og pilardrift Figur 5: Prinsippskisse som viser frie flater ved sprenging. Sidene merket A, B, C og D er frie flater der berget fritt kan utvide seg under sprenging (15) Figur 6: Oversiktsbilde som viser alternativ 1, der dagbruddsdrift kombineres med underjordsdrift i øst og sør (luftfoto: norgei3d) Figur 7: Oversiktsbilde som viser alternativ 2, der forekomsten utvinnes med underjordsdrift med basis i dagens dagbrudd luftfoto: norgei3d) Figur 8: Oversiktsbilde som viser alternativ 3, der det er utvidet område for dagbruddsdrift i sør og underjordsdrift i øst (luftfoto: norgei3d) Figur 9: Utsnitt av panel i en rom og pilar gruve og utregning av utnyttelsesgraden for en gruve med tilsvarende panel Figur 10: A) Uttak av 2 mill. tonn innenfor et 100-årsperspektiv dersom hele det regulerte området utnyttes. Leirsetsgården ses som en halvøy ut i bruddet. B) Uttak av 2 mill. tonn innenfor et 100-årsperspektiv dersom hele det regulerte området utnyttes. Det planlagte fyllittbruddet ses i forgrunnen Figur 11: A) Uttak av 4 mill. tonn årlig innenfor et 100-årsperspektiv dersom hele det regulerte området utnyttes. B) Uttak av 4 mill. tonn årlig innenfor et 100-årsperspektiv dersom hele det regulerte området utnyttes. Det planlagte fyllittbruddet ses i forgrunnen Figur 12: A) Uttak av 8 mill. tonn årlig innenfor et 100-årsperspektiv dersom hele det regulerte området utnyttes. B) Uttak av 8 mill. tonn årlig innenfor et 100-årsperspektiv dersom hele det regulerte området utnyttes. Det planlagte fyllittbruddet ses i forgrunnen Figur 13: Skisse som viser det øverste panelet ved en eventuell rom- og pilardrift. Overliggende berg er fjernet på figuren for å øke lesbarheten. Utsnittet viser orienteringen Figur 14: A) Uttak av 2 mill. tonn innenfor et 100-årsperspektiv dersom hele det regulerte området utnyttes. B) Uttak av 2 mill. tonn innenfor et 100-årsperspektiv dersom hele det regulerte området utnyttes. Det planlagte fyllittbruddet ses i forgrunnen Figur 15:A) Uttak av 4 mill. tonn innenfor et 100-årsperspektiv dersom hele det regulerte området utnyttes. B) Uttak av 4 mill. tonn innenfor et 100-årsperspektiv dersom hele det regulerte området utnyttes. Det planlagte fyllittbruddet ses i forgrunnen Figur 16:A) Uttak av 8 mill. tonn innenfor et 100-årsperspektiv dersom hele det regulerte området utnyttes. B) Uttak av 8 mill. tonn innenfor et 100-årsperspektiv dersom hele det regulerte området utnyttes. Det planlagte fyllittbruddet ses i forgrunnen Figur 17: Sammenligning av kostnader på relativ basis for dagbrudd og underjordsdrift (9) /svh Side 3 av 31

4 Vedlegg Tegning 1: Oversiktsplan alt. 1 Tegning 2: Snitt som viser alt. 1 ved forskjellige produksjonsnivåer Tegning 3: Oversiktsplan som viser underjordsdrift ved alt. 1 Tegning 4: Oversiktsplan som viser underjordsdrift ved alt. 2 Tegning 5: Snitt som viser alt. 2 Tegning 6: Oversiktsplan alt. 3 Tegning 7: Snitt som viser alt. 3 ved forskjellige produksjonsnivåer Tegning 8: Oversiktsplan som viser underjordsdrift ved alt /svh Side 4 av 31

5 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Innherred samkommune skal utarbeide ny kommunedelplan for Tromsdalen i Verdal kommune. Hovedformålet med planen er å planfeste geografiske rammevilkår for fremtidig utnyttelse av bergrunnsressursene kalkstein og fyllitt i området i et 100-årsperspektiv. I den forbindelse skal det gjennomføres en grundig konsekvensutredning i henhold til gjeldende krav i Plan- og bygningsloven/forskrift om konsekvensutredninger (1), som omfatter en lang rekke utredningstema gitt i planprogram vedtatt i Verdal kommunestyre den (2). Det ble avholdt oppstartmøte med representanter fra Innherred samkommune og Multiconsult AS i Verdal der rammene for oppdraget ble gjennomgått. Samme dag ble det gjennomført befaring på bedriften Verdalskalk AS, der ledelsen orienterte om bedriften. Det ble supplert med enda en befaring ,der det i tillegg til ledelsen ved Verdalskalk AS, stilte representanter fra gruveledelsen ved Norcem sement som orienterte om deres kalkvirksomhet i Brevik. Det ble avholdt møte med senioringeniør Arve Haugen i Direktoratet for mineralutvinning og Multiconsult AS den Dette for å avklare direktoratets synspunkter og innspill i forbindelse med konsekvensutredningen. Denne rapporten som er en del av utredningen, omfatter deltema Nærings- og ressursgrunnlag i forbindelse med kommunedelplan Tromsdalen. 1.2 Formål Aktørene som driver mineralproduksjon i området, eller har rettigheter til slik produksjon, trenger forutsigbare rammer for å kunne foreta større investeringer som er nødvendige for å videreutvikle virksomheten. Lokalsamfunn, myndigheter og naboer ønsker også den samme langsiktige forutsigbarheten i forhold til hvilke områder som blir berørt av mineralproduksjon og hvilke konsekvenser slik virksomhet vil ha på omgivelsene. Det er også et mål å sikre ressursen med tanke på en mulig fremtidig etablering av en sementfabrikk i Verdal, noe som vil ha stor næringsmessig betydning for kommunen, bl.a. i form av arbeidsplasser. Det er derfor av betydning at det ikke tillates annen permanent aktivitet/utbygging i området som kan komme i konflikt med en langsiktig utnyttelse av kalksteins- og fyllittforekomsten. 1.3 Tidligere utredningsarbeider Kalksteinforekomsten i Tromsdalen ble kartlagt og undersøkt på 1970-tallet av NGU på oppdrag av flere oppdragsgivere. I 1994 og 2000 ble det utført et større borprogram i forekomsten på oppdrag fra Verdalskalk AS. Verdal kommune utarbeidet i 1999 et forslag til kommunedelplan for Tromsdalen som ble vedtatt i februar 2000 (3). Med bakgrunn i denne ble det fra Verdalskalk AS sin side igangsatt et planarbeid i henhold til Plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredningsplikt. Melding om konsekvensutredning med forslag til utredningsprogram ble sendt ut på høring i juni Bergvesenet reviderte utredningsprogrammet på bakgrunn av innkomne høringsuttalelser, hvoretter utredningsprogrammet ble godkjent av Miljøverndepartementet i oktober Det ble utarbeidet en konsekvensutredning av firma Scandiaconsult AS i september 2002 (4) /svh Side 5 av 31

6 Verdal kommune vedtok reguleringsplan for kalksteinsbruddet i Tromsdalen i september 2007 (5). På 1970-tallet ble det gjennomført en større utredning for Norcem AS med tanke på å etablere sementfabrikk i Verdal basert på kalksteins- og fyllittforekomstene i Tromsdalen. Planene er per dags dato ikke gjennomført, men Norcem har beholdt sin rettighetsavtale og konsesjon. 2. Beskrivelse av dagens virksomhet 2.1 Generelt Verdalskalk AS (6) Verdalskalk er et produksjonsselskap for eierne som er: Franzefoss Bruk AS (55 %) eid av Franzefoss Minerals AS Faxe Kalk AS, Danmark (35 %) eid av belgiske Lhoist Nordkalk OY AB, Finland (10 %) Selskapet ble etablert i 1991 ved en sammenslåing av virksomhetene til Franzefoss Bruk AS, avd. Hylla, og Faxe Kalk Norge AS sin virksomhet i Tromsdalen og på Verdal Havn. Historien går tilbake til 1897 da den første virksomheten startet med Hylla Kalkverk. Verdalskalk er i dag en middels stor inntrøndersk, med en omsetning på drøyt 100 millioner i året. Bedrift har ca 50 ansatte fordelt på 4 anlegg; Tromsdalen Verdal Havn Hylla Transport Produkter Produktene kjennetegnes av høy kvalitet takket være den spesielt rene Tromsdalskalksteinen, og grundig kvalitetskontroll under produksjonsprosessene. Renheten til kalksteinen gjør den velegnet til produksjon av brentkalk til alle typer formål innen industrimarkedet og vann- og avløpsmarkedet. Den er spesielt godt egnet til produksjon av PCC (precipitated calsiumcarbonate) som brukes som fyllstoff og bestrykningsmiddel i papirindustrien. Denne produksjonen representerer i dag 50 % av selskapets salg. Andre bruksområder for produktene er: sement vassdragskalking drikkevannsrensing boreslambehandling avløpsrensing isolasjon jord- og skogbruk filler i asfalt, mørtel og flytsparkler metallfremstilling /svh Side 6 av 31

7 De senere år er det hentet ca tonn kalkstein årlig fra Verdalskalk til Norcem Brevik for bruk i sementproduksjon (7). Sett i et lengre perspektiv vil denne leveransen øke. Det er først og fremst B-kvalitet som har gått til Brevik. På denne måten får Verdalskalk avsetning på et produkt som for dem er av lavere kvalitet, men som i sementproduksjonen blir sett på som et produkt av høy kvalitet (A-kvalitet). Pr. i dag forventes et årsvolum på tonn for inneværende år, og en stigning opp mot tonn i løpet av de neste 5-7 årene (12) Driverettigheter Verdalskalk AS har ervervet rettigheter til uttak av kalkstein på grunnen til Statsskog SF og Nils G. Leirset (Tromsdalsgården). I tillegg leier Verdalskalk AS rettighetsavtalen til Norcem AS på AS Værdalsbrukets grunn Geologi Geologien i området er nærmere beskrevet i konsekvensutredningens deltema Kalkforekomsten (Håvard Gautneb, NGU) (8). Med hensyn til gruvedrift er kalksteinen i det aktuelle området lett tilgjengelig. Den utgjør en del av en lagpakke der tilgrensende bergarter er grønnstein og fyllitt. I sentrale deler er kalksteinen så å si liggende oppe i dagen, kun med et tynt lag av overdekningsmasser over. Mot øst forsvinner kalksteinen gradvis inn under sideberget som er en grønnstein. Kalksteinen faller her ca mot øst. Mot nordvest går kalksteinslaget gradvis inn under sideberget som består av fyllitt Dagens driftsopplegg Per i dag er uttaket av kalkstein fra dagbruddet i Tromsdalen på ca 1 million tonn per år. Uttak av kalksteinen foregår ved dagbruddsdrift. Denne driften omfatter boring, sprengning, opplasting, knusing og transport av kalksteinen. Det totale overflatearealet av kalksteinen i området er på ca 7 km 2. Dagens kalksteinbrudd har en utbredelse på ca 0,7 km 2 og utgjør dermed ca 11 % av det totale arealet Fremtidig uttak Verdalskalk har som ambisjon å øke uttaket av kalkstein av A-kvalitet til 4 mill. tonn per år. Gitt forekomstens sammensetning av A og B-kvalitet vil dette kunne åpne for uttak av opp mot 8 mill. tonn per år totalt innenfor området som ønskes planavklart for formålet. Norcem AS i Brevik ser behov for økt tilførsel av kalkstein fra Tromsdalen og vil derfor i fremtiden være en viktig avtaker av betydelige volumer kalkstein av B-kvalitet (7). I kommunedelplanen for Tromsdalen (2) er det nevnt planmessige avklaringer innenfor planområdet knyttet til etablering av transportbånd i underjordisk i tunnel fra dagbruddet i Tromsdalen ned til prosessanlegget ved Verdal havn. Dette arbeidet er ikke omfattet av denne rapporten Planområde Figur 1 viser planområdet omfattet av kommunedelplan Tromsdalen. Figur 2 viser rammen for mulige utvinningsområder innenfor planområdet /svh Side 7 av 31

8 Figur 1: Planområde innenfor rød stiplet strek (kilde: Innherred samkommune). Figur 2: Ramme for mulige utvinningsområder i Tromsdalen. Grensene er ytterligere markert for å øke lesbarheten (kilde: Innherred samkommune) /svh Side 8 av 31

9 3. Driftstyper (9) Ved enhver etablering av gruvevirksomhet i et område må man på forhånd gjennom en beslutningsprosess med tanke på driftsmetode. Driftsmetodene som brukes innenfor gruvedrift er enten dagbruddsdrift eller underjordsdrift, eller en kombinasjon av disse. Hovedregelen når det gjelder valg av driftstype innen gruvedrift er å velge en metode som er i tråd med de unike egenskapene ved nettopp den forekomsten man ønsker å utvinne, med hovedvekt på kravene til helse, miljø og sikkerhet, samt å oppnå en bærekraftig og bergmessig forvarlig drift av forekomsten. En naturressurs med den renhet og størrelse som kalkforekomsten i Tromsdalen, betinger at man legger opp til en drift av denne som er riktig ut fra dens verdi både for bedriften og samfunnet. Driftsmetoden er her avgjørende. Det er flere faktorer, både kvantitative og kvalitative, som må vurderes i valget av drivemetode. De grunnleggende faktorene er følgende: 1. Utstrekning av forekomsten, herunder Størrelse (høyde, tykkelse og utbredelse) Form (lagdelt, linseformet, massiv eller irregulær) Stilling (strøk, fall) Dybde Regulariteten til grensen mellom malm og sideberg Tidligere gruvedrift i området 2. Geologiske og hydrologiske forhold. Dette får betydning for valget mellom selektive og ikke-selektive brytningsformer da en som oftest har fastsatte krav til kvaliteten på produktet. Dette får også betydning for valg av bergsikring ved underjordsdrift. Hydrologien får betydning for drenering og pumping, både ved dagbruddsdrift og underjordsdrift. Viktige faktorer her er Strukturgeologi (folder, forkastninger, diskontinuiteter og intrusjoner) Svakhetsplan (sprekker, skjærsoner) Forvitring 3. Bergmekaniske forhold er avgjørende for valg av utstyr ved dagbruddsdrift og valg av drivemetode og sikringsklasse (sikret, usikret) ved underjordsdrift. Herunder kommer Elastiske egenskaper (styrke, elastisitetsmodulus) Spenningsforhold Bergmasseklassifikasjon 4. Økonomi. Dette får innvirkning på utbytte, investeringer, tilbakebetalingstid og profitt. Reserver Produksjonsrate Levetid på forekomsten Produktivitet /svh Side 9 av 31

10 5. Teknologiske faktorer, herunder Utvinningsgrad Renhet Fleksibilitet til drivemetoden avhengig av skiftende forhold Selektiviteten til metoden Avstand mellom driftsområder 6. Miljø, herunder Innsynkning, uthulning Atmosfærisk kontroll (ventilasjon, luftkvalitetskontroll, varme, luftfuktighet) Tilgang på områder for avdekningsmasser Arbeidskraft (tilgjengelighet, opplæring) Sikkerhet Klimatiske forhold Det blir i det etterfølgende generelt beskrevet driftsformer som kan være aktuelle ved fremtidig drift i forekomsten i Tromsdalen. Herunder vil det bli sett på faktorer av betydning for økonomi, naturmiljø og HMS. I et senere avsnitt blir det sett konkret på forekomsten i Tromsdalen i forhold til driftsmetoder. 3.1 Dagbruddsdrift Sett på verdensbasis er dagbruddsdrift den mest utbredte form for gruvedrift. Dette skyldes først og fremst at driftstypen er enklere og mindre kostbar enn underjordsdrift (10). En må imidlertid se driftsformen i sammenheng med typen forekomst. Dersom en har en forekomst som er relativt jevn/homogen og med lite overdekning over et større område, er dagbruddsdrift å foretrekke da en får utnyttet ressursen på best mulig måte. En ser imidlertid en begrensning når man når en dybde i dagbruddet som gjør at driftsområdet blir trangere og mer begrenset. Videre uttak må da evt. utføres ved underjordsdrift. En ser da en kombinasjon av de to driftstypene der en først starter med dagbruddsdrift, og når forholdene gjør at denne driftsformen ikke er hensiktsmessig på grunn av plassforholdene, går over til underjordsdrift. Dersom forekomsten består av en malmkropp med relativt lite utgående i dagen (tilgjengelig fra overflaten), er det lite hensiktsmessig med dagbruddsdrift. Det samme gjelder hvis forekomsten har stor overdekning av løsmasser eller annen type berg enn den man ønsker å utvinne. Utstyrsparken ved dagbruddsdrift er kjennetegnet av relativt fleksibelt utstyr, dvs. utstyret er lett anvendelig ved flere typer anleggsdrift. Sett i et miljøperspektiv vil dagbruddsdrift medføre et langt større naturinngrep i driftsfasen enn ved underjordsdrift. Avdekningsmasser må fjernes fra området en ønsker å utvinne og mellomlagres over tid. Støy, vibrasjon og støv kan være med på å forstyrre omgivelsene. Sett i et lengre perspektiv kreves det at dagbruddsdriften i avslutningsfasen sørger for å rehabilitere området utsatt for inngrepet for rehabilitering. Dette skjer først og fremst ved revegetering av hyllene med stedegne arter av planter. Avdekningsmasser som er lagret i området blir lagt utover hyllene før plantingen. Som oftest vil nedre del av det gjenstående dagbruddet fylles med vann slik at det etter hvert fremstår som et tjern/vann i terrenget. To prinsippskisser er vist i Figur /svh Side 10 av 31

11 A) B) Figur 3: A) Prinsippskisse som viser utforming av et dagbrudd og begreper knyttet til dette (9).B) Prinsippskisse som viser et dagbrudd sett ovenfra (9). 3.2 Underjordsdrift Underjordsdrift benyttes først og fremst der forekomsten er av en slik karakter at det ikke er hensiktsmessig med dagbruddsdrift. Dette gjelder først og fremst malmkropper, ofte med begrenset mektighet og utstrekning, samt der forekomsten har stor overdekning av løsmasser eller berg som må fjernes før man når ned til ønsket driftsnivå. Det finnes en rekke forskjellige typer underjordsdrift, der felles for de fleste er at man må sette igjen berg enten i form av søyler eller pilarer slik at berget ikke raser sammen. Dette medfører igjen at full utnyttelse av forekomsten ikke er mulig. Enkelte driftsformer innen underjordsdrift tillater at man lar utdrevne områder gå i ras (eks. pilarrøving ved rom og pilardrift eller longwallsdrift ved kullgruvedrift). Dette medfører imidlertid ustabile områder som kan føre til innsynkning av terrenget over driftsområdet dersom dette ligger nært overflaten. Utstyr som brukes ved underjordsdrift er mer spesialtilpasset denne type drift enn utstyret brukt til dagbruddsdrift /svh Side 11 av 31

12 Ved underjordsdrift blir det brukt mindre borhullsdiameter enn ved dagbruddsdrift, henholdsvis ca. 5 cm mot ca. 12 cm. Dette på grunn av at det benyttes mindre salver ved underjordsdrift enn ved dagbruddsdrift. Dette medfører at det blir mer bruk av sprengstoff pr. utdrevet tonn ved underjordsdrift enn ved dagbruddsdrift. Ved underjordsdrift får en dessuten mer finstoff i produktet ved sprengningen på grunn av behovet for bruk av mer sprengstoff. Dette medfører at produksjonen må økes tilsvarende dersom det er mer grove fraksjoner som er ønskelig for videre foredling i produksjonssammenheng. Underjordsdrift er mindre fleksibel sammenlignet med dagbruddsdrift da en driver tunneler etter et bestemt mønster i et område. Med hensyn til selektiv drift i forhold til kvalitet kan man ikke fravike fra mønsteret i en underjordsgruve i samme grad som en dagbruddsgruve der man kan ha større områder med ulike kvaliteter tilgjengelig for produksjon. For å sikre områdene man driver ut ved underjordsdrift blir det oftest benyttet fjellbolter i hengen(taket) etter at denne er grundig rensket for løst berg. I enkelte områder må det i tillegg benyttes sikring med bånd, netting, bukker av tre eller stål, stålbuer eller sprøytebetong. Underjordsdrift vil ikke medføre ytterligere inngrep i landskap, naturmiljø og kulturmiljø slik som dagbruddsdrift vil gjøre. Det blir i tillegg mindre støy fra sprengning. Driften kan foregå uavhengig av ytre faktor som for eksempel nedbør i form av snø. Figur 4 viser en prinsippskisse av en gruve med rom- og pilardrift. Figur 4: Prinsippskisse som viser en gruve med rom- og pilardrift /svh Side 12 av 31

13 3.3 Faktorer avhengig av driftstype Produktivitet, tidsforbruk og arbeidskraft Tall hentet fra internasjonal gruveindustri viser at produktiviteten i gruver drevet ved dagbruddsdrift er langt større enn i underjordsgruver med samme type forekomst. Spesielt gjelder dette ved en produksjon på mer enn 1 million tonn pr. år (10). En grunn til dette er at det i en underjordsgruve blir brukt mer arbeidstid på transport mellom driftsområdet i gruva og gruveåpningen, og derfra videre til knuser enn tilsvarende fra driftsområdet i et dagbrudd og frem til knuser. Den høyere produktiviteten i et dagbrudd gjør at kostnaden for arbeidskraft pr. produserte tonn blir lavere enn i en underjordsgruve. Som nevnt i avsnitt 3.2 må utdrevne områder i en underjordsgruve sikres. Dette medfører ekstra maskiner og utstyr for denne type arbeid. Dertil kommer tidsforbruket ved sikringsarbeidene. Etter sprengning i en underjordsgruve må gruvegangene luftes for sprenggasser. Dette medfører stans i produksjonen inntil gassene er utluftet. For å lufte ut sprenggasser og avgasser fra produksjonsutstyr må det anlegges et effektivt ventilasjonssystem i gruva. I tillegg til kostnaden med å anlegge selve ventilasjonssystemet kommer driftskostnader til ventilasjon. Personell som arbeider under jord har ofte avtaler om samlet arbeidstid pr. uke som er lavere enn ved arbeid i dagen. Det er også vanlig i gruveindustrien at underjordsarbeid betales med høyere lønn en ved arbeid i dagen HMS I en underjordsgruve er driftspersonellet utsatt for mer respirabelt støv, dieselavgasser, sprengningsgasser og mer støy enn i et dagbrudd. Sett i en global sammenheng er det en større skadefrekvens på personell i underjordsgruver enn i dagbrudd. Skadene som skjer i en underjordsgruve er også ofte av alvorligere karakter enn de man ser i et dagbrudd. Dette skyldes først og fremst at underjordsdrift er mer utfordrende med det faktum at man arbeider under forhold som krever mer oppmerksomhet og innsats fra operatørene med hensyn til sikkerhet. Man opererer med eksponert fjelloverflate over seg i mørke, trange tunneler mer utsatt for støy, støv og gasser. Underjordsdrift krever et vel etablert opplegg for evakuering og redning i tilfelle brann, ras etc. Psykisk opplever en del personer det som mer ubehagelig å jobbe under jord enn ute i dagen Energiforbruk Tall hentet fra internasjonal gruveindustri indikerer at dagbruddsvirksomhet krever 5-10 kwh energiekvivalenter pr. tonn stein som produseres. Mesteparten av dette er diesel og elektrisk kraft. Underjordsdrift krever kwh energiekvivalenter pr. tonn (11) Forbruk av eksplosiver Forbruk av eksplosiver er normalt sett lavere ved dagbruddsdrift enn ved underjordsdrift. Først og fremst kan laste- og transportutstyr som brukes i dagbrudd frakte større fraksjoner av brutt materiale enn utstyr brukt under jord. Dette gjør det mulig å redusere sprengstofforbruket over jord. Det er også vanlig å bruke større hulldiametre og hullavstand ved boring i dagen enn under jord. I et dagbrudd har man normalt flere frie overflater å sprenge på enn ved underjordsdrift. Dette gjør produksjonsprosessen mer fleksibel og er lettere å styre i forhold til ønskede kvaliteter /svh Side 13 av 31

14 Figur 5 viser en prinsippskisse med fire frie flater, A-D. Langs disse kan berget fritt utvide seg under sprenging. Figur 5: Prinsippskisse som viser frie flater ved sprenging. Sidene merket A, B, C og D er frie flater der berget fritt kan utvide seg under sprenging (15) Gruvekostnader I et dagbrudd er kostnader til bergsikring, vannpumping og vegvedlikehold normalt lave og utgjør ca. 10 % av de totale gruvekostnadene. I en underjordsgruve er slike kostnader høyere, ofte % av de totale gruvekostnadene og inkluderer kostnader til ventilasjon, belysning, vannpumping, sonderboring, bergsikring etc. (10). 4. Ressursgrunnlaget til Verdalskalk og valg av driftsmetode På grunnlag av foregående generelle beskrivelse av aktuelle driftsmetoder for bedriften vil det i dette avsnittet bli sett på de muligheter som er aktuelle for bedriften og hvilke konsekvenser disse vil få innenfor 100-årsperspektivet. 4.1 Ressursgrunnlaget Ressursgrunnlaget kan vurderes innenfor 3 ulike alternativer: 1. Det fortsettes med dagbruddsdrift med basis i eksisterende dagbrudd innenfor de grenser som er angitt i nedenstående Figur 6. Det etableres underjordsdrift i det avgrensede området i øst og under eiendommene i sør (Leirset og Slapgård). 2. Det etableres underjordsdrift med basis i dagens dagbrudd innenfor hele det avgrensede området i Figur Det inngås avtaler med eierne av eiendommene i sør (merket L og S), se Figur 8. Eiendommene inngår i et fremtidig dagbrudd. Kun området mot øst vil bli drevet ved underjordsdrift da kalksteinen her forsvinner inn under sideberget som er en grønnstein. Det er ikke ønskelig å drive med gråbergsbryting (bryting av stein som ikke inngår i kalkutvinningen) som vil generere et stort ekstra deponibehov. Ressursgrunnlaget vil igjen basere seg på ulike grader av uttak der det er sett på 3 ulike mengder, henholdsvis 2 mill., 4 mill. og 8 mill. tonn pr. år. Den gradvise økningen av produksjonen kan ses på innenfor en periode på 10 år fra i dag. Uavhengig av disse mengdene er det fremtidig skissert muligheten for uttak av fyllitt fra 2 separate dagbrudd nord for kalkforekomsten. Fyllittens betydning og samlokalisering med /svh Side 14 av 31

15 kalksteinen i området er beskrevet i deltema geologiske forhold (Gautneb, NGU) (7). Sett fra et driftsmessig synspunkt er samlokaliseringen gunstig ved at en kan få utnyttet driftsmateriellet ved kalksteinsutvinningen ved uttak av fyllitt på en god og effektiv måte Dagbruddsdrift kombinert med underjordsdrift i øst og sør Figur 6: Oversiktsbilde som viser alternativ 1, der dagbruddsdrift kombineres med underjordsdrift i øst og sør (luftfoto: norgei3d) /svh Side 15 av 31

16 4.1.2 Bare underjordsdrift med basis i dagens dagbrudd Figur 7: Oversiktsbilde som viser alternativ 2, der forekomsten utvinnes med underjordsdrift med basis i dagens dagbrudd luftfoto: norgei3d) Dagbruddsdrift inkludert utvidet område (L + S) kombinert med underjordsdrift i øst Figur 8: Oversiktsbilde som viser alternativ 3, der det er utvidet område for dagbruddsdrift i sør og underjordsdrift i øst (luftfoto: norgei3d) /svh Side 16 av 31

17 4.2 Aktuelle driftsmetoder Dagbruddsdrift Det etableres dagbruddsdrift innenfor de områder som er avsatt til dette. Pallhøyden settes normalt til 15 m og hyllebredden 5 m Underjordsdrift Det etableres underjordsdrift innenfor de områder som er avsatt til dette. Siden forekomsten består av en relativt homogen kalkstein, anses det som mest hensiktsmessig å benytte rom og pilardrift som driveform. Dette er en vel etablert drivemetode innenfor internasjonal gruvedrift. Metoden innebærer at det drives åpninger ortogonalt og i bestemte intervaller i en forekomst. Mellom åpningene dannes rektangulære eller kvadratiske pilarer som holder berget oppe. Det etableres produksjonsområder (paneler) på flere nivåer under hverandre bestående av åpninger og pilarer. Mellom produksjonsområdene må det etableres transporttunneler for å transportere kalkstein opp til knuser i dagen. Det er viktig å etablere et velfungerende ventilasjonssystem under jord som sørger for utventilering av sprenggasser og avgasser fra maskinene som benyttes. Vanlig praksis er etablering av ventilasjonssjakter som fører friskluft inn i gruva og forurenset luft ut av denne. Størrelsen på åpningene og pilarene vil avhenge av bergspenningsforholdene i forekomsten. Siden det ikke er foretatt bergspenningsmålinger i det aktuelle området for gruvedrift i Tromsdalen, kan man ikke fastslå hvilke dimensjoner som er riktige for åpninger og pilarer i denne forekomsten. Utnyttelsesgraden [U] ved rom- og pilardrift kan regnes ut med Formel 1, der [A bergprisme ] er arealet av bergprismet og [A pilar ] er arealet av pilaren: Formel 1: Formel for utnyttelsesgrad ved rom- og pilardrift. Et mulig senario i Tromsdalen kan være en rom- og pilarløsning der bredden på åpningene er 20m og pilarene måler 30 * 50 meter. Figur 9 viser et utsnitt av et tenkt panel, og utregningen av utnyttelsesgraden ved en slik løsning. A bergprisme = 70 m x 50 m = 3500 m 2 A pilare = 50 m x 30 m = 1500 m 2 U = ( ) * 100 % = 43 % Figur 9: Utsnitt av panel i en rom og pilar gruve og utregning av utnyttelsesgraden for en gruve med tilsvarende panel /svh Side 17 av 31

18 Som Figur 9 viser, vil utnyttelsesgraden bli på 43 %. Nødvendigheten av barrierepilarer langs innganger i en underjordsgruve vil ytterligere redusere utnyttelsesgraden. En minskning av pilarstørrelsen for å øke utnyttelsesgraden kan i verste fall føre til pilarkollaps, ras i gruva og fare for gruveoperatører og produksjonsutstyr. Det kan også føre til innsynkning av terrenget på overflaten av det aktuelle området. 4.3 Vurderinger av de ulike alternativene Alternativ 1 Alternativet innebærer at dagbruddet utvides mot øst og sørvest. Det etableres underjordsdrift under jordbrukseiendommene i sør. Underjordsdriften kan drives parallelt med dagbruddsdriften. Etter hvert som dagbruddsdriften når østover mot endelig grense for denne type drift, etableres også underjordsdriftdrift i øst. Tegning nr. 2 viser at dersom hele området for dagbruddsdrift utnyttes i hele sin bredde vil en komme ned til kote 191 ved en årlig utvinning av 2 mill. tonn kalkstein. Ved utvinning av 4 mill. tonn pr. år ned til kote 151 og ved utvinning av 8 mill. tonn ned til kote 65. Den naturlige utviklingen av bruddet vil imidlertid være å drive seg nedover mot et akseptabelt nivå for deretter suksessivt å utvide i bredden, ikke utvide hele bruddarealet på en gang for deretter å drive fra kantene og innover. En åpning av hele bruddarealet som vist på figuren vil medføre unødvendig lang transportvei, store arealer vil bli utsatt for vær og vind samt at store arealer må jordavdekkes innen et kort tidsrom. Figur 10, Figur 11og Figur 12 viser hvordan det regulerte området kan bli ved et årlig uttak av henholdsvis 2, 4 og 8 millioner tonn kalkstein. Tegning nr. 2 viser at ved årlig utvinning på 4 mill. tonn vil komme ned til kote 151 i løpet av 100-årsperioden. En gradvis økning av produksjonen vil medføre behov for produksjonsutstyr som kan ta større kvanta stein pr. lass. Fylkesvegen i vestre del av bruddet må flyttes nærmere elva Trangdøla /svh Side 18 av 31

19 A) B) Figur 10: A) Uttak av 2 mill. tonn innenfor et 100-årsperspektiv dersom hele det regulerte området utnyttes. Leirsetsgården ses som en halvøy ut i bruddet. B) Uttak av 2 mill. tonn innenfor et 100- årsperspektiv dersom hele det regulerte området utnyttes. Det planlagte fyllittbruddet ses i forgrunnen /svh Side 19 av 31

20 A) B) Figur 11: A) Uttak av 4 mill. tonn årlig innenfor et 100-årsperspektiv dersom hele det regulerte området utnyttes. B) Uttak av 4 mill. tonn årlig innenfor et 100-årsperspektiv dersom hele det regulerte området utnyttes. Det planlagte fyllittbruddet ses i forgrunnen /svh Side 20 av 31

21 A) B) Figur 12: A) Uttak av 8 mill. tonn årlig innenfor et 100-årsperspektiv dersom hele det regulerte området utnyttes. B) Uttak av 8 mill. tonn årlig innenfor et 100-årsperspektiv dersom hele det regulerte området utnyttes. Det planlagte fyllittbruddet ses i forgrunnen /svh Side 21 av 31

22 4.3.2 Alternativ 2 Alternativet medfører at dagbruddsdriften gradvis opphører og man etablerer underjordsdrift i det resterende utvinningsområdet. For å sikre nok produksjon av kalkstein for å dekke etterspørselen i en overgangsperiode fram til man har etablert full underjordsdrift må man drive dagbruddsdrift innenfor de mulige områder man har til rådighet for dette. Etablering av underjordsdrift i full skala vil medføre etablering av adkomststoller fra dagbruddsområdet. Alt etter hvor stor årlig produksjon man legger opp til må det etableres områder for paneler for underjordsdriften. Dette vil i en startfase medføre mye tid og kostnader for investering i materiell for underjordsdrift. Det er som regel store forskjeller mellom type materiell som brukes i dagen og under jord, og dette medfører at den type materiell som ble brukt ved den etablerte dagbruddsdriften ikke kan brukes ved underjordsdriften. Det må i tillegg etableres opplegg for elektrisk kraft for lys, ventilasjon og vannpumping fra underjordsdriften. I en moderne underjordsgruve må det også etableres et system som overvåker gasser, temperatur og fuktighet. Det må også etableres rømningsveier ut fra gruva. Bedriftens ønske om å øke årlig produksjon opp til 8 millioner tonn kalkstein vil trolig begrenses sterkt av denne type drift dersom det ikke legges opp til betydelige investeringer i materiell og behov for økt mannskap noe som igjen vil få stor betydning for lønnsomheten. Utnyttelsesgraden ved underjordsdrift er som tidligere nevnt langt lavere (ca.40 %) enn ved dagbruddsdrift, og en høy produksjon vil forutsette at det må etableres et stort antall rom og pilarområder der det må drives kontinuerlig for å oppnå det ønskede produksjonskvantumet og kvalitet på kalksteinen. Figur 13: Skisse som viser det øverste panelet ved en eventuell rom- og pilardrift. Overliggende berg er fjernet på figuren for å øke lesbarheten. Utsnittet viser orienteringen. Tegning nr. 4 og 5 viser henholdsvis oversiktsplan og tverrsnitt av området med full underjordsdrift /svh Side 22 av 31

23 4.3.3 Alternativ 3 Alternativ 3 betinger at det etableres avtale med grunneierne som driver jordbruk på eiendommene L og S i figur 5 om avvikling av gårdsdriften, og at områdene kan inngå i dagbruddsdrift. Dette er en optimal løsning for etablering av et stort brudd med en mer riktig form (elliptisk) enn hvis disse eiendommene skulle holdes utenfor. Tegning nr. 7 viser at dersom hele området for dagbruddsdrift utnyttes i hele sin bredde vil en komme ned til kote 212 ved en årlig utvinning av 2 mill. tonn kalkstein. Ved utvinning av 4 mill. tonn pr. år ned til kote 179 og ved utvinning av 8 mill. tonn ned til kote 101. Den naturlige utviklingen av bruddet vil imidlertid være å drive seg nedover mot et akseptabelt nivå for deretter suksessivt å utvide i bredden, ikke utvide hele bruddarealet på en gang for deretter å drive fra kantene og innover. En åpning av hele bruddarealet som vist på figuren vil medføre unødvendig lang transportvei, store arealer vil bli utsatt for vær og vind samt at store arealer må jordavdekkes innen et kort tidsrom. Figur 14, Figur 15og Figur 16 viser hvordan det regulerte området kan bli ved et årlig uttak av henholdsvis 2, 4 og 8 millioner tonn kalkstein. En gradvis økning av produksjonen vil medføre behov for produksjonsutstyr som kan ta større kvanta stein pr. lass. Området i øst med økende overdekning av grønnstein blir avsatt til underjordsdrift når grensen for dagbruddsdrift har nådd dette området. Fylkesvegen i vestre del av bruddet må flyttes nærmere elva Trongdøla /svh Side 23 av 31

24 A) B) c Figur 14: A) Uttak av 2 mill. tonn innenfor et 100-årsperspektiv dersom hele det regulerte området utnyttes. B) Uttak av 2 mill. tonn innenfor et 100-årsperspektiv dersom hele det regulerte området utnyttes. Det planlagte fyllittbruddet ses i forgrunnen /svh Side 24 av 31

25 A) B) Figur 15:A) Uttak av 4 mill. tonn innenfor et 100-årsperspektiv dersom hele det regulerte området utnyttes. B) Uttak av 4 mill. tonn innenfor et 100-årsperspektiv dersom hele det regulerte området utnyttes. Det planlagte fyllittbruddet ses i forgrunnen /svh Side 25 av 31

26 A) B) Figur 16:A) Uttak av 8 mill. tonn innenfor et 100-årsperspektiv dersom hele det regulerte området utnyttes. B) Uttak av 8 mill. tonn innenfor et 100-årsperspektiv dersom hele det regulerte området utnyttes. Det planlagte fyllittbruddet ses i forgrunnen /svh Side 26 av 31

27 Alternativer 4.4 Fyllitt Vest for dagens bruddområde er det forekomster av fyllitt som er vurdert som et viktig tilslagsmateriale dersom kalk fra Tromsdalen skal brukes som sementråstoff. Fyllittforekomstens beliggenhet i nærheten av kalkbruddet gjør denne spesielt interessant da man kan utnytte produksjonsutstyr og infrastruktur i forbindelse med kalkdriften for utvinning av fyllitt. Fyllitten forutsettes da drevet ved dagbruddsdrift. Et eventuelt dagbrudd er vist i Figur 10, Figur 11, Figur 12, Figur 14, Figur 15 og Figur Deponi for avdekningsmasser Alt etter hvilket alternativ som velges, og derved valg av driftsmetode, må det settes av områder for avdekningsmasser. Dette er masser som må fjernes fra overflaten før man når ned til kalksteinen. Ved etablering av underjordsdrift vil det ikke bli ytterligere behov for områder for lagring av avdekningsmasser. Avdekningsmassene har en tykkelse med variasjon fra 0,2 m til 15 m. Det foreligger ingen informasjon som kan anslå gjennomsnittsmektigheten. Innenfor dagens regulerte område for dagbrudd er det ca. 580 daa som må avdekkes. Ved utvidelse av dagbruddet i henhold til alternativ 1 vil det bli behov for avdekking av ytterligere 1400 daa. Ytterligere 270 daa må avdekkes dersom alternativ 3 blir realisert. Ved drift på fyllittforekomstene nord for kalkforekomsten må ca. 480 daa avdekkes. Som vist i figurene 3-5 er det tenkt/foreslått regulert et område til deponering av avdekningsmasser øst for dagbruddet. Dette utgjør ca. 350 daa. Tabell 1 viser volum av avdekningsmasser ved 3 ulike jordtykkelser ved utvidelse av dagbruddsdriften iht. alternativ 1 og alternativ 3 samt ved drift på fyllitten. Tykkelse jordlag og tilhørende høyde på fylling 1 m Høyde fylling 2 m Høyde fylling 5 m Høyde fylling Alt. 1 (1980 daa) m 3 6m m 3 11m m 3 28m Alt. 3 (2250 daa) m 3 7m m 3 13m m 3 32m Fyllitt (480 daa) m 3 1,5m m 3 3m m 3 7m Tabell 1: Anslått volum avdekningsmasser ved utvidelse av dagbrudd samt drift på fyllitt og tilhørende fyllingshøyder. Det er også mulig å transportere en del av avdekningsmassene til forlatte grustak i nærheten av dagbruddet. I tillegg kan det fylles opp med avdekningsmasser ved lavtliggende åkerland ved elva Trongdøla vest for bruddet, samt som voller ved et gammelt ammunisjonslager ved NATO-anlegget vest for bruddet. En del gårder i nærområdet trenger/ønsker å få hevet nivået på enkelte jorder, og det er en myr i nærheten som grunneierne ønsker oppfylt. Avdekningsmassene er generelt lite egnet til jordbruksformål da de inneholder mye stein, stubber og jordmasser uegnet for dyrking. Dette medfører kostbar håndtering. Transportavstandene gjør at det vil bli kostbart å transportere avdekningsmasser ut av Tromsdalen /svh Side 27 av 31

28 Det er fordelaktig at en del av avdekningsmassene blir lagret i nærhet av dagbruddet da massene kan brukes ved utlegging på hyller i dagbruddet som et grunnlag for revegetering i de delene av bruddet som er utdrevet. Det er imidlertid viktig at utleggingen av avdekningsmasser som grunnlag for revegetering ikke starter før man er sikker mot på at massene ikke kan forurense kalksteinen på nærliggende områder som det fortsatt skal drives på. 4.6 Kostnader ved de ulike driftsmetodene Som tidligere beskrevet er driftsmetoden avgjørende for hvilke prosesser som må til for å oppnå ønsket produkt fra gruvedriften. Underjordsdrift betinger langt mer omfattende prosesser ved selve utvinningen, og vil i tillegg ha en mye lavere utnyttelsesgrad på forekomsten enn dagbruddsdrift. Dette i seg selv vil igjen få betydning for kostnader pr. tonn utvunnet stein fra forekomsten. Tall fra amerikansk gruvedrift viser at så lenge årlig produksjon fra en gruve er under ca. 1 million tonn er det ingen større forskjeller i produktiviteten mellom underjordsdrift og dagbruddsdrift. For høyere årlig produksjon viser dagbruddsdrift en langt større produktivitet (9).Det kan argumenteres med at tall fra amerikansk gruvedrift og vårt konkrete tilfelle ikke direkte kan sammenlignes, men man ser helt klart trendene ved tall hentet fra virksomheter det er naturlig å sammenligne seg med. Figur 17: Sammenligning av kostnader på relativ basis for dagbrudd og underjordsdrift (9). Figur 17 viser en sammenligning av kostnader på relativ basis for dagbruddsdrift og underjordsdrift. Til venstre i figuren vises kostnader for arbeidsoperasjoner, i midten kapitalkostnader og til høyre de totale kostnadene. Selv om figuren er basert på tall fra internasjonal gruveindustri og viser høyere produksjonstall enn i vårt konkrete tilfelle ved Verdalskalk, viser den en klar relativ sammenheng mellom de to driftsmetodene. Både med tanke på operasjonskostnader og kapitalkostnader skiller dagbruddsdrift seg ut i positiv retning /svh Side 28 av 31

29 Tall innhentet fra virksomheter som bryter kalkstein i Norge, og som det er naturlig å sammenligne Verdalskalk med, viser også den samme relative kostnadsforskjellen ved sammenligning mellom kostnader ved dagbruddsdrift og underjordsdrift. Ved Verdalskalk sin virksomhet i Tromsdalen er kostnaden ved dagbruddsdriften i skrivende stund 4-6 ganger lavere enn kalkvirksomheter som driver under jord (Franzefoss Miljøkalk i Ballangen (13) og Norcem Brevik (14) levert grovknuseren. Selv om de to sistnevnte virksomhetene ikke er direkte sammenlignbare grunnet ulike faktorer som avstand mellom produksjonssted i gruva fram til grovknuser osv, er det allikevel en klar indikasjon på forskjellene i de relative kostnadene ved dagbruddsdriften til Verdalskalk og virksomhetene som driver underjordsdrift. På sikt må en forventet at kostnadene til Verdalskalk, dersom de fortsatt skal drive dagbruddsdrift, vil øke på grunn av lengre transportvei mellom produksjonssted og grovknuser, men de vil fortsatt ha langt lavere kostnader pr. tonn enn ved underjordsdrift. 4.7 Anbefaling Ut fra en totalvurdering med bakgrunn i de alternativer som er beskrevet i rapporten, er det vår oppfatning at følgende momenter bør vektlegges: Kalkforekomsten i Tromsdalen har en renhet og størrelse som gjør den til en av Nord- Europas viktigste og beste. Den er i tillegg blant de 3 viktigste mineralske ressursene i Norge, og har stor økonomisk verdi både for bedriften og samfunnet. Samfunnsnytten ved bruk av ressursen er god da den brukes i produkter som er svært viktige for samfunnet. Knappheten i markedet på gode kalkforekomster gjør at det er spesielt viktig å forvalte forekomsten på riktig måte. En forekomst av en slik art betinger at den drives bergmessig forsvarlig, dvs. med høyest mulig utnyttelsesgrad og med høy grad av sikkerhet for de ansatte. Underjordsdrift på forekomsten vil medføre en utnyttelsesgrad på rundt 43 % av denne, dvs. at kalkstein med god kvalitet vil måtte settes igjen som pilarer. Kostnadene ved underjordsdrift på forekomsten vil sannsynligvis bli i området 2-3 ganger høyere enn kostnadene ved dagbruddsdrift. Det samme gjelder investeringskostnadene ved overgang fra dagbruddsdrift til underjordsdrift, da underjordsdrift vil kreve mer omfattende og spesialisert utstyr som også krever mer energi. Utnyttelsesgraden i et dagbrudd vil bli tilnærmet 100 % i et dagbrudd mens bare ca. 40 % i en underjordsgruve. Dersom produksjonen skal økes opp til det ønskede nivået på 8 millioner tonn per år, vil underjordsdrift betinge tilrettelegging av svært mange driftsområder for å oppnå dette. Det er tvilsomt om det i det hele tatt kan legges opp til den ønskede økning i produksjonen ved underjordsdrift og i tillegg drive lønnsomt. Underjordsdrift vil medføre mer finstoff, noe som igjen vil bety økning av produksjonen for å oppnå nok produksjon av mm fraksjonen som er hovedproduktet. Med bakgrunn i ovennevnte er vår anbefaling at Verdalskalk viderefører virksomheten med basis i dagbruddsdrift som hoveddriftsform. 4.8 Videre undersøkelser Økende produksjon av kalkstein vil medføre økende transportbehov fra dagbrudd/gruve til prosessanlegg på Verdalsøra, og Verdalskalk har sendt ut tilbudsforespørsel om utredning av transportbånd enten i tunnel eller i dagen fra bruddet til prosessanlegget. Utredningen vil etter planen foreligge høsten /svh Side 29 av 31

30 Dersom det vedtas at videre drift i Tromsdalen skal drives ved underjordsdrift må det igangsettes målinger av bergspenninger i området. Resultatet av disse vil være avgjørende for størrelse på åpninger og pilarer i gruva, som igjen vil være avgjørende for utnyttelsesgraden og dermed økonomien for gruva. I tillegg til de beskrevne områdene foreslått for avdekningsmasser, bør det undersøkes nærmere om det er ytterligere områder som kan være aktuelle for dette formålet. Det bør også undersøkes nærmere hvilken tykkelse på overdekningsmassene man kan forvente i de ulike områdene slik at man får planlagt bedre hvor stort behov for areal som behøves. Dette kan gjøres for eksempel ved jordboring. 5. Referanseliste (1) Norsk Lovtidend: Forskrift om konsekvensutredninger av 2005 etter Plan- og bygningsloven. (2) Verdal kommune: Kommunedelplan Tromsdal, program, rev. februar (3) Verdal kommune: Kommunedelplan for Tromsdalen, vedtatt (4) Scandiaconsult: Kalkbrudd i Tromsdalen. Konsekvensutredning, sept (5) Verdal kommune: Reguleringsplan for kalksteinsbrudd, vedtatt (6) Franzefoss Minerals: Vår kalkvirksomhet i Midt-Norge. Franzefoss minerals konsernet i Verdal og på Inderøy, (7) Byggaktuelt (bygg.no): Henter Verdal-stein til Brevik sement, (8) Håvard Gautneb: Kommunedelplan Tromsdalen, Verdal. Oversikt over geologiske forhold, marked og produksjon av kalkstein. NGU-rapport (9) Hartman, Mutmansky: Introductory mining engineering, second edition, (10) Hartman, Howard: Mining Engineering Hanbook. Society for Mining, Metallurgy and Exploration Inc, (11) Shariar, Oraee, Bakhtavar: Effective factors investigation in choice between surface and underground mining. VII-th International Scientific Conference SGEM2007, Sofia, Bulgaria. (12) Daglig leder Håkon Mork, Verdalskalk AS. (13) Anleggssjef Thomas B. Addison, Franzefoss Miljøkalk AS, Ballangen. (14) Gruvesjef Trond Kaasa, Norcem AS, Brevik. (15) NTNU: Prosjektrapport anleggsdrift 12B-98: STEINBRUDDSDRIFT - Sprengningsplaner /svh Side 30 av 31

31