1. EN KORT INNFORING OM DE 4 ORGANER SOM FORER KONTROLL MED SPAREBANKENES VIRKSOMHET sid.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. EN KORT INNFORING OM DE 4 ORGANER SOM FORER KONTROLL MED SPAREBANKENES VIRKSOMHET sid."

Transkript

1

2

3 INNHOLD; 1. EN KORT INNFORING OM DE 4 ORGANER SOM FORER KONTROLL MED SPAREBANKENES VIRKSOMHET sid. 2. FORSKRIFTER FOR BRUII: AV KASSETERMINALER I BANKER sid LOV OM FINANSIERINGSVIRKSOMHET v/revisjonssjer Ketil Ellersen, Steinkjer Sparebank sid ARBEID I BANK GODKJENNES IKKE SOM RELEVANT PRAKSIS Forenlngens formann Age Loken 1 samtale mad Sparebankbladet.... slde FORSLAG TIL VEDTEKTER FOR LOKALFORENINGER. v/rev1sjonssj vfene T.Mostue og K.Ellefsen... slde AVDELING - FILIAL, MULIGRETER FOR BEGREPSFORVIRRING sid REVISOR OG HANS BERETNING v/ revisjonssjef K.Ellefsen, Steinkjer Spar.bank. sid NYTT FRA STYRET side GENERALFORSAMLING - FAGLIG HOVEDKONFERANSE 1977 sid RVOR STAR REVISJONSSJEFEN sid MEDLEMSBLADETS SPORRESPALTE sid DEN GLADE SIDE.... side ANNONSER.. side 34 I REDAKSJONEN DENNE GANG; Revisjonssj.r K.til Ellers.n, St.inkj.r Sparebank Dlstrlktsrevisor Nils Nummedal, Bergen Bank

4 - 1 - EN KORT lnnforlng OM DE ~ SPAREBANKENES VlRKSOMHET. ORGANER SOM FORER KONTROLL MED Det ar ldag 4 organer sam forer kontroll mad sparebankens vlrksomhet. Disss er. 1. Banklnspeksjonen. 2. Sparebankenes Slkrlngsfond. 3. Sparebankens revlsjon. 4. Sparebankens kontrollkomit~. Rekkefolgen ar vl1karllg. Kontrollorganenes vlrksomhet ar fastsatt i egns lover og/eller 1 sparebankloven. Kontrollorganene har forskjelilge oppgaver og forskjellige interesser A lvareta. Hen pa enkelte omrader overlapper kontrollen hverandre. Det gjelder speslelt kontrollen mad utlanssektoren. Jeg vii 1 dette nummer og 1 det pafolgende behandle de fire organer, og vi! 1 denne omgang ta for meg de to eksterne, nemllg Banklnspeksjonen og Sparebankenes Sikrlngs!ond. Endel av opplegget er hentet fra kursopplegg 1 Sparebankenes Sikr1ngsfond. 1 BANKlNSPEKSJONEN. Gjeldende lov om Bankinspeksjonen er av 7.desember 1956 og hater: Lov om offentl1g t1lsyn med banker og andre kredittinstitusjoner, (Bankinspeksjonen), ogsa kalt Tilsynsloven. lfelge 3 skal Inspeksjonen se til at de institusjoner den farer tilsyn med, virker pa en betryggende mate i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov, samt med den hensikt som 11gger til grunn for inst1tusjonens opprettelse, dens formal og vedtakter. Inspeksjonen skal granske regnskaper og andre oppgaver frs institusjonene og akal ellers gjtire de undersakelser om deres stilling og virksomhet som den finner nodvendig. Institusjonene plikter nar som heist a la inspeksjone~ fa ga igjennom slne protokoller, boker, dokumenter og beholdnlnger av enhver art, og gl aile opplysnlnger som lnspeksjonen matte kreve. I henhold til ~ 1 samme lov kan Banklnspeksjonen palegge bankene a innrette sine regnskaper etter de regler som inspeksjonen bestemmer. Den kan palegge bankene A sende 1nn oppgaver og opplysn1nger som 1nspeksjonen trenger for A kunne utfore sitt verv.

5 - 2 - Den kan ogsa palegge bankene A rette forhold som ar i strid mad lover og bestemmelser, og rette mlsforhold 1 plasseringen av institusjonens midler. Kongen, som det hater, kan fastsette nrermere regler for Banklnspeksjonens virksomhet. Noen alminnelig instruks for vlrksomheter har aldri ~rt fastsatt, hvilket gjor at Bankinspeksjonen letters kan tl1passe seg forholdene og vurdere sine kontrolltiltak etter hvert som de oppstar i var omskiftelige tid. Banklnspeksjonens kontrollmetoder har ogsa sklftet med tiden. Tidligere gikk Bankinspeksjonen langt mer detaljert til verks i sin kontroll med den enkelte bank. Etter hvert som sparebankene selv bygget ut sine egns kontrollorganer vii Banklnspeksjonens detaljkontroll kunne lnnskrenkes. Derfor er det en viktig oppgave for Bankinspeksjonen nettopp a kontrollere at bankenes egne kontrollorganer fungerer. Andre arsaker til endring i kontrollformen finner vi i den okonomiske situasjon. Blant annet har fallet i pengeverdien fort til at darlige engasjementer er blitt gode. Bankene har fatt en egen administrasjon som bedre kan vurdere og folge opp darlige engasjementer. Og 1kke minst har Sparebankenes Sikr1ngsfond bygget seg opp og blitt en betydelig garantist. Banklnspeksjonens undersokelser gar bare 1 liten utstrekning pa de mere rutinemessige engasjementer. Den konsentrerer seg mer om de spesielle engasjementer. Datte gjelder blant annet engasjamenter som bankens styre, rev1sjon eller kontrollkomlt~ mener ar utsatte, og engasjementer som man ved tldligere inspeksjoner har festet seg ved. Av den grunn er det viktig for revisjonen og kontrollkomlt~en A g1 sine protokollasjoner og innberetnlnger en utforming sam dekker de faktiske forhold. 80m nevnt er protokollasjonene og beretnlngene som innsendes sammen med Arsregnskapet utgangspunktet for Banklnspeksjonens kontroll. Hverken revisor eller kontrollkomit~en ma gjore regn1ng med at Banklnspeksjonen blir gjort kjent med forhold som ikke fremgar av regnskapet og styrets arsmelding. Etter Bankinspeksjonens mening b2rer mange av kontrollkomltbens og revlsorenes beretnlnger preg BV avskrlft fra tidllgere Ars beretninger, og

6 - 3 - at de glr inntrykk av at sparebanken er rri for problemer BV enhver art. 2. SPAREBANKEliES SIKRINGSFOND. Slkringsfondet ble opprettet 1 forblndelse med den nye sparebankloven BV Det opptok 1 seg at par eldre garantlfond og startet med en egenkapltal pa ca. 35 mill. kroner. Ved Arlige avglfter fra samtllge sparebanker og Fellesbanken Als som ar medlem, ar rcndets egen kapital pro okt til 184 mill. kroner, og aile medlemmene har 1 tl11egg stilt en garantikapital pa 149 mill. kroner ved a deponere verdipapirer i Fellesbanken. Tl1sammen utgjor dette en disponlbel kapital for tiden pa 333 mill. kroner. Bestemmelsene om Slkrlngsfondet finner vi 1 sparebanklovens 7.kapltel. Fondet har til formal A stotte medlemsbankenes virksomhet og slkre at de oppfyller sine skyldnader. Formen for st~tte av sparebankenes virksomhet er klart avgrenset og omfatter stort sett bare st~tte til banker som er kommet i vanskeligheter. Det er fondets styre som bestemmer hvllken stotte som skal gis, og vllkarene for silk st~tte. PA et punkt er loven absolutt. I 41, fjerde ledd heter det at fondet skal dekke tap som andre Innskytere enn banker kan fa pa sine Innskudd ved en rekonstruksjon eller avvlkllng av en medlemsbank. I praksis vl1 det 51 vanllge Innskytere 1 banken. pa den annen side har Slkrlngsfondet ved lovbestemmelse ( 42) fatt adgang til A granske medlemsbankenes regnskaper og revlsjonsforhold og vurdere deres forvaltnlng. Som Bankinspeksjonen har Sikringsfondet rett til A kreve at bankene skal legge frem dokumenter m.v. og opplysnlnger som fondet anser nodvendig. Denne granskningsrett blir ogsa benyttet ved at Slkringsfondets revlsjonskontor foretar undersokelser i bankene. Sikrlngsfondets revlsjonskontor ble opp~ettet Det skulle

7 - 4 - ha til form~l ~ sake a hoyne den fagllge standard pa sparebankenes rev1sjon ved form1d11ng av fagrev1sorer t1l bankene, kurs og opplysningsvirksomhet og dlrekte konsulenttjenester. Revisjonskontorets granskning av bankene er en selvstendlg kontrolloppgave som skal ivareta Sikringsfondets interesser. Revisjonskontorets opprlnnellge malsettlng om a v~re et serviceorgan for sparebankene pa revisjons- og regnskapssporsmal horer fortsatt med til de primrere oppgaver. Derfor soker Revlsjonskontoret ved sine besok i bankene a kombinere kontrollvirksomheten med konsulentvirksomheten. Man ble fort klar over at den form for undersokelser Revisjonskontoret atter hvert glkk over til dekket mange av de omrader Bankinspeksjonen tradlsjonelt kont rollerte. Sporsmalet om a dele kontrolloppgavene 1 bankene ble tatt opp av Banklnspeksjonen og Sikrlngsfondet, og man kom frem til en dellng som fremgar av Bankinspeksjonens rundskriv nr. 2 av 3.mal 1973 hvorav folgende siteres: " I samrad med fondet antar Inspeksjonen at sllke retningsllnjer lnntil vldere bor baseres pa at fondet skal utove et betryggende tllsyn med sparebankenes regnskaper, lndre kontroll og revisjonsforhoid. Sporsmal vedkommende disse omrader vll bare unntaksvis bli tatt opp av Bankinspeksjonen nar srerilge forhoid tlisier det. Inspeksjonen vii saledes konsentrere seg om de ovrige sider ved sparebankenes vlrksomhet, d.v.s. deres plasseringer, vedtekts- og lovsporsmal m.v. 1I En slik deling virker ogsa naturlig ut fra den faglige bakgrunn de to institusjoners personaie har, med revisorer og regnskapsfolk i Revisjonskontoret og jurister i Bankinspeksjonen. For a utfore undersokelsene mest mulig rasjoneit har vi utarbeidet detaljerte arbeidsprogrammer. Likevel er undersokelsene tldkrevende og ofte en belastning for bankens funks j onrerer. Vi haper imidlertid at den rapport de fleste undersokelser resulterer i ikke bare avdekker svakheter, men inneholder nyttlg informasjon tll a bedre systemene i bankene.

8 - 5 - Med hjemmel i sparebankloven har Banklnspeksjonen overfort en del av sine fullmakter til a g1 visse palegg vedrorende sparebankenes virksomhet til Sikrlngsfondet. De viktlgste er: Dispensasjon fra avgrensingen om sparebankenes adgang til a eie fast elendom Etter 24, tredje ledd pkt. 3 i sparebankloven. Fullmakt til a fastsette regler for regnskapsforingen og fotografering av regnskapsbilag. Sparebanklovens 28 og 29. Dispensasjon for foring av verdlen av fast elendom i arsoppgjoret i henhold til 31 i tredje ledd. Dispensasjon fra reglene om hvordan overskuddet skal anvendes. Sparebanklovens 32. Dispensasjon fra forbudet om at en revisor ikke kan ha Ian 1 den sparebank han reviderer. Sparebanklovens 35, tredje ledd. Forts. nes te nr.

9 - 6 - FORSKRIFTER FOR BRUK AV KASSETERMINALER I BANKER. Frs de moter som er holdt i Oslo, Trondheim og Bergen vedrorende bruk av kasseterminaler har redaktoren (med tillatelse av statsaut.revisor Knu~sen) sakset endel stlkkord, som vi gjenglr her til revisorenes ettertanke. REVISORS OPPGAVE: ~ AT FORSKRIFTER O.L. BLIR FULGT. TERMINAL-REGLENES KRAV TIL REVISOR: GRANSKE: I RUTINENE ( FORSVARLIG KONTROLL-SYSTEM?) II KASSERER-INSTRUKSEN (I SAMSV AR MED REGLENE?)

10 - 7 - K ASS ERE R - INS T R U K S MA OMTALE: 1. AUTORISASJON 2. SMRSKILT REGISTRERING 3. I KUNDENS NMRVMR 4. REGISTER-ENDRINGER 5. FEIL TERMINAL-TRYKK 6. REPETISJONS-TRYKK 7. AJOURFORING 8. BILAGS-PLIKT 9. DISP. AV TERMINALEN ("KVITTERING") 1 O. SKRANKE-SKILT 11. ENDRING AV TERMINAL-"STATUS" 12. KASSERER-SKIFTE 13. NOD-RUTINER.

11 - 8 _ "FORSVARLIG KONTROLLSYSTEM" HVA SIER REGLENE? l. APNINGSRUTINEN (IKKE-AUTORISERT BRUK) 2. TERMINAL-JOURNAIEN 3 TRANS-LOPE NR. 4. TERMINAL-TOTALER AKKUMULERES 5. KUNDENS ', II.!:RV.IIR 6. BILAG 7. EDB-RAPPORT KONTROLLERES 8. "APEN" FEIL-KORRIGERING 9. KOMPLETT TERMINALTRYKK 10. INFORMASJON TIL KUNDEN 11 AVSTEMNINGER 12. KASSERER-SKIFTE NE: REVISOR INNGAR IKKE I DETTE SYSTEM.

12 - 9 - " FOR S V A R L I G " K 0 N T R 0 L L - S Y S T E M MA VURDERES I LYS AV FORMALET: S I K R E : F U L L S TEN DIG, R I K T I G og AUT 0 R I S E R T: REG 1ST R E R lng, o V E R FOR I N G TIL og INN L E SIN G led B

13 GENERELT REVISOR KAN BYGGE PA DEN IN~ERNE KONTROLL IFOLGE: GOD REVISJONSSf IKK OG (FORSLAG TIL) FORSKRIFTER OM REVISJON I BANK.

14 , MEDLEMSMOTE I OSLO 28.0KTOBER Vi kurme glede ass over en enorm interesse for s~ste medlemsmote der inspektor K.L.Lie, Bankinspeksjonen, og statsautorlsert revisor R.Knutsen, Sparebankenes Sikrlngsfond, Revisjonskontoret, redegjorde for Banklnspeksjonens REGLER OM BRUK AV KASSETERMINALER I BANKEFh Hele 70 medlemmer hadde tilsagt sitt nrerv~r, ag vi matte nrermest bremse ned I1tt for i det hele tatt a fa plass til aile. Motet rant sted i Kant~nen, Bergen Bank, Oslo. Inspektor Lie tok for seg bakgrunnen ag forarbeidet til r ~ glene. Vi for var del vii beromme Bankinspeksjonen som denne gang hadde reglene klare for hovedtyngden av kasse ' terminalene var tatt i bruk. statsautorlsert revisor Knutsen gikk inn pa henslkten med raglene ag hvor dette korn t1l uttrykk under de forskjel11ge punkter. Punkt H 1 1nstrllksen var gjenstand for l1vlig meningsutveks11ng. Terjesen innledet d1skusjonen med a s1 at reglene var altfor klare og ga lite rom for egen vurder1ng om hva som var forsvari1g avstemning av terminalkjorte transaksjoner. Slik det er skissert i kommentarene til reglene, mente enkelte at man ~ tillegg til. summere bilagene i debet og kredit ogs' matte granske det enkelte bilag. Sk1fte av personalet 1 kassene ble ogsa d1skutert i relasjon til reglene for enmannsbetjent kasse som har omtrent samme ordlyd. Det kom frem at man kanskje burde se anderledes pa dette ne som kassereren mye lettere kunne na hele kundemassen uansett kasseplass. I det hele tatt var det tydel~g at dette emne engasjerte revisorene, og reglene bor vel 1kke forlates her og ne, men tas opp igjen ved en senere anledn1ng.

15 Etter pause med kaffe og snitter gikk man over til punkt 2; Etablering av egen lokalforen1ng i Oslo og omegn. Dette er omtalt pa annet sted i BANKREVISOR'N. Vi benytter anlednlngen til a takke Bergen Bank, Oslo, for all velvilje 1 forhindelse med arrangementet.

16 LOV OM FINANSIERINGSVIRKSOMHET. Den nye lov om finansleringsvirksomhet er over oss. Fra en pressemeldlng har jeg sakset derme uttalelse: limed enkelte unntak vii loven omfatte all privat kredlttformidllng, men 1 forste rekke vil den ha betydning for finansleringsvlrksomhet som ikke gar inn under gjeldende bank- og forsikrlngslovglvnlng. Den vii gjelde bade for kredittforeninger og kredlttaksj eselskaper som utsteder lhendehaverobllgasjoner, og for de sakalte flnansleringsselskaper. Flnansierlngsselskapene er dels alminnelige flnansleringsselskaper og dals selskaper av mer speslell natur, som avbetalingsselskaper, factorlngsselskaper og leaslngselskaper. Etter lovforslaget vii det bli konsesjonsplikt for sllke finansieringsforetak, pa samma mate som for banker og forsikringsselskaper. Foretakene vii ogs~ bli undergitt tilsyn av Bankinspeksjonen. Konsesjonsbestemmelsene for finansieringsforetak tar sikte pa ~ hindre en ukontrollert oppstarting av nye foretak. Ogsa en viss sanering av eksisterende selskaper og virksomhet vii vrere aktuell. Foretak sam kommer inn under lovens foretaksregler, vii etter forslaget matte organiseres som aksjeselskaper, selveiende institusjoner eller foreninger av lantakere hvis ikke Kongen samtykker i noe annet. Det enkelte foretak vii pa fritt grunnlag kunne velge mellom de nevnte organisasjonsformer. Loven vii begrense utlendingers ad gang til a drive finansieringsvirksomhet i Norge og til a ha eierinteresser i norske foretak. Lovforslaget inneholder nrermere bestemmelser om foretakenes styringsorganer og om kapitalforholdene og andre sider av foretakenes virksomhet. I foretak som har forvaltningskapltal 100 mill. kroner eller mer, skal Kongen oppnevne en fjerdedel av representantskapets medlemmer. Kredittforeninger skal fortsatt v~re fritatt for a betale inntekts- og formuesskatt. Slik skattefritak skal ogsa gjelde for selveiende institusjoner av

17 almennyttlg karakter som gar inn under den nye loven. Samtldig foreslas tl1svarende skattefrihet ogsa for sparebanker. Forslaget om endrlnger 1 skattelovene mad henblikk pa skattefrihet for sparebanker og vlsse finanslerlngsforetak vii b11 fremlagt 1 en egen proposisjon om diverse skattesporsmal. Andre laneformldlere enn banker og flnansieringsforetak som far konsesjon attar loven, ma la seg registrars for a kunne drive organlser~ eller ervervsmessig formidling av Ian. Ogsa derma vlrksomhet vii bl! undergltt tilsyn ved Bankinspeksjonen. Lovforslaget fastlegger ogs! nrermere retningsllnjer for laneform1d11ng. Lovutkastet bygger pa to offentllge utrednlnger, den ena om kredittforetak (kredlttforenlnger og kredittaksjeselskaper) og den andre om finansieringsselskaper og laneformldling. De tre lover som var foreslatt av disse to utva1g, er i proposisjonen slatt sammen til en lov. Forslaget til ny lover vedtatt og er idag norsk lov. 1. Lov om finansieringsvirksombet. Jeg vii sa ta for meg i detdl~~apitel 9 i loven. Det omhandler skattlegglng av finaniserlngsforetak. Skattlegging av sparebanker. Opplysningene er hentet dels fra Odelstingsproposisjonen og dels fra rundskriv fra Sparebankforeningen i Norge. "Forretningsbankene skattlegges som andre aksjeselskaper, og det samme gjelder finansierlngsselskaper som er organisert som aksjeselskaper. Det er fastsatt nrermere retnlngsllnjer om foretakenes adgang til a roreta en bloc-avskrlvninger pa utestaende fordringer. Ogsa sparebankene beskattes stort sett som aksjeselskaper og har den samme adgang til en bloc-avskrlvnlnger pa utestaende fordrlnger. Kredittforeningene betaler derimot ikke formues- og inntektsskatt.til stat eller kommune. Da Kongerlket Norges Hypotekbank ble

18 opprettet i 1851, ble det etablert skattefrlhet for denne lnstitusjon og samtldig ogsa for kredittforeninger for at de skulla vere skattemessig likestillet mad den nye banken. (De forste kredittforeninger ble forovrig forst opprettet ). Ogsa de ovrige statsbanker ar fritatt for betallng av formues- og inntektsskatt. Sagbakken- utvalget foreslar at skattefriheten for kredlttforeninger opprettholdes. For de ovrige obligasjonsutstedende foretak foreslar utvalget at det ~pnes adgang til a avsette skattefritt til sikkerhetsfond. Utvalget fremholder at det synes a vrere behov for en samlet utrednlng nar det gjelder skattleggingen av kredittinstitusjoner. Meinich-utvalget har i sin utredning lkke kommet inn pa skattesporsmalet. Dapartementet antar at kredittforeninger fortsatt bor vrere fritatt for a betale formues- og inntektsskatt. Departementet antar videre at samme ordning bor innfores for selveiende kredittinstitusjoner (stiftelser) hvor det ikke gjor seg gjeldende private fortjeneste- og eierinteresser. Dette vii i forste rekke fa konsekvenser for sparebankene, men ogsa for finansieringsforetak sam matte bli opprettet som eller omdannet til selvelende finansieringsforetak. Sa vidt departementet kjenner til finnes det i dag ikke sllke institusjcner, man an ma regne med at det i tiden framover kan bli aktuelt for enkelte foretak a velge denna organisasjonsform framfor aksjeselskapsformen. En forutsetning for skattefriheten vii vrere at det dreier seg am foretak sam i likhet med sparebankene har allmennyttig karakter uten private fortjeneste- og eierlnteresser. Med den sterke styring og kontroll som kredittinstitusjonene er underlagt, skulle det ikke vere tilstrekkelig grunn til A skattlegge selvelende kredittinstltusjoner av allmennyttig karakter. NAr det gjelder skattlegglng synes det rimelig a likestille sparebankene og selveiende finansieringsforetak med statsbankene og kredittforeningene.

19 Skattefrlheten vii bety en vesentllg bed ring av sparebankenes driftsokonomi. Bankenes overskott for skatter og avskrivninger ble 1 arene d1sponert sl1k (m111.kr.): Skatter Avskrivninger Gaver og gavereguleringsfond Avs etninger Sum ,----- Anslagsvis noe over halvparten av skattene ar skatt til Kommuner. ' Datte inntektsbortfall for kommunene rna dat tas hensyn til vea bevilgningene til Skattefordelingsfondet. Sparebankenes driftsokonomi har i en arrekke vrert inne i en utvikllng som innebrerer at overskottet ikke ar tl1strekkelig til a opprettholde egenkapltalen i forhold til forpliktelsene. Egenkapltalen i prosent av forpliktelsene ved arets utgang som for 1950 er beregnat til 5,8 pst., var ,7 pst., ,5 pst., d pst., ,2 pst., og pst. Med de navrerende utvlklingstendenser antar en at egenkapltalprosenten gradvis vii bli redusert til noe over 2 pst. Under gjeldende lovgivning kan sparebankene bare oke sin egenkapital ved avsetninger av det lopende driftsoverskudd. Pa dette punkt er det en viktig forskjell mellom sparebankene og forretnirigsbankene som kan oke sin egenkapital ogsa ved nytegning av aksjer. Beregnet i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital i aret har renteinntektene i sparebankene gatt opp fra 4,82 i 1965 til 6, og til 7, Rentemarg1nen (differansen mellom renteinntekter og renteutgifter) er steget fra 2, til 2, og til 3, Overskott for skatter og avskrivninger har imidlertid i samme t1dsrom v1st en beskjedan st1gn1ng, neml1g fra 0, til 0, og 0,

20 Overskott attar skatter og avskrivnlnger glkk 1 samma tldsrom ned fra 0,34 i 1965 til 0,29 i 1970 og til 0,28 i Denne svake utvlkllngen 1 drlftsresultatene skyldes en sterkt stignlng 1 sparebankenes admlnistrasjonsutglfter. Adminlstrasjonsutgiftene (inklusive avgift til Sikringsfondet), beregnet 1 prosent av gjennomsnlttlig forvaltnlngskapltal, stag i nevnte tidsrom fra 1,64 i 1965 til 1,91 i 1970 og til 2,54 i Okingen i rentemarginen ar saledes blitt oppslukt av okta administrasjonsutglfter. En sterkt okt lnnsats i servlce-virksomhet av forskjellig slag - i rorste rekke i betallngsformldllngen - har fort med seg savel sterkt okta personalutglfter som okta kostnader i forbindelse mad investeringer 1 nybygg og teknlsk utstyr. En star del av sparebankenes bygnlngskaptial ar saledes blitt fornyet 1 dette tidsrom. Det er grunn til A merke seg at sparebankenes andel av de samlete innskott i bankene fra allmenheten i samme tidsrom er gatt tilbake. Sparebankene har i lopet av de senere Ar pa forskjellige mater gatt inn for A bedre sin drlftsokonomi. En ma allikevel anta at det pa dette felt fremdeles vil vrere mulig a oppna betydelige resultater. MAlbevlsste nye tiltak for A bremse veksten i sparebankenes personale og kostnader vii etter departementets mening veere pakrevet. Pa Iengre sikt vii en end ring av sparebankstrukturen mad en samling av sparebankena i frerre og storre enheter ha storst betydning. En utvikling i denne retning er kommet i gang. Strukturomlegginger i sparebankvesenat, sparebankenes driftsokonomi og andre sentrale sporsmal som er droftet i utredning om "Sparebankvesenets framtldige utviklingm, avgitt 2.desember 1974 av den av Sparebankforeningen Norge nedsatte Plankomit~, vil bli behandlet i en melding til Stortinget som det er hensikten a legge fram i lopet av varen Departementet er likevel kommet til at tiden n& er inne til & frita sparebankene og selveiende finansieringsforetak av allmennytt1g karakter for a betale formues- og 1nntektsskatt til stat og kommune, og at skattefriheten bor gjelde fra og med lnntektsaret Departementet forutsetter at skatta-

21 frihetan av sparebankene utnyttes for okte fondsavsetnlnger. Etter 32 i sparebankloven kan lnntil 20 pst. av sparebankenes overskudd deles ut som gayer til allmennyttlge formal. Nar sparebankene gis skattefrihet, bor adgangen til gaveutdeling begrenses selv om den i praksis sjelden har vrert utnyttet fullt ute Man antar at gaveutdellngsadgangen bor begrenses til 1,0 pst. av arsoverskuddet, noe som omtrent vii svare til 20 pst. under g, eldende skattlegging. Forslag om endrlnger 1 skattelovene mad henblikk pa slik skattefrihet for sparebanker og finansieringsforetak som ar nevnt ovenfor, vii bl! framlagt 1 en proposisjon om diverse skattesporsmal. -- Det er ennu mange uloste sporsmal med hansyn til fortolkningen av denne lov og 1 skatteloven nar det gjelder spesielle ting, f.eks. avsatte fondsmidler m.m. Jeg vii behandle dette i februarnummeret mere utforlig. Sporsmal kan sendes foreningens responsumutvalg eller styret under adresse: Revisor Age Loken, Bergen Bank, Oslo 1.

22 Arheid i bank godkjennes ikke som relevant praksis Etter Bankakademiet rna elevene over til privatpraktiserende revisor _ Arbeid I bank bur Ikke god. kjent som relevant praksis " ed spknad om r egistrering som revisor. A fa forandret p :\ de tte forholdet er den primre rc oppgaven I dag for Nor sk Bankrevlsorforening, fremholder fore ningens forma nn, avdelingssjel A g e L J1 k e n, Bergen Bank, Oslo, overlor Spa re ba nkbja det. - Da ge ns praksis syncs vi er Inkonsen"cnt n ar vi na har tau en egen revisorjinje ved Ba nkakademiet som gir det n pd ven dige teoretiske gturnlag og (prer Crem til eksam en, pa peker a vdelingssjef Lpkc n. - Nar elevenc er l erdige pa Ba nka k a demid, rn a d e ga over til en privatpra kuserende revisor for!t U den nj1d vendige kompeta nsc. RekruUeringen til ba nkrevisor yrket blir da rligere n fi r praksis ikke t eller og m a n rna vrere r egis trert lor i kunne bli a n sva rlig r evisor i bank. VI synes ogsa. at det er inkonsek vent a v b a n ken e at de s tptter r evisorlinje n p i 8anka k a demiet ~konomi s k, n i r m a n vet at de samrne elevene rna u t a v ba n kene lor 1 11 den npdvendige praksis. Ma n burde gitt st erkere inn lor at det a r beidet som utfor es av revisor i ban k ogsa skal gi n pd vendig kompetan se ved spk n a d om 5. bli registrert r evisor. Kompetansespenm11et er tatt opp med myndighctcne, og vi har et hap am a fa til en ti lfredsstillende lesning, sell' om det nok vii ta sin tid, opplyscr {orma nnen. Vlrt standpunke er at erfaring fra bank og eksamen fra revisorlin jcn p5. Bankakademiet bor VXfe tilstrekkelig til 5. bli regimen sam revisor. Revisjon i bank er ikke lenger et cnsidig arbeid, men spenner over et bredt spekler :1\' oppgaver. - Hvordan er rekrutteringen og avanscmulighctcne? - Oct er sclv i dagens arbeidsmarked ikke 51 lett 3. f3. tak i folk. Til en stilling i var bank var det 5-6 sokere, og bare en av disse dekket det vi egentlig sokee etter. Tidligere va r dec regnet fo r 1 v%re mer attraktivt a v%re ansatt i revisjonen enn i bank forevrig. Avansemulighetene er stort seu gode, sell' om vi ser at i de storre og mellomstore bankene blir revisjonssjefstillingene ofte besalt med statsautoriserte revisorer uten erfaring fra bank. En god del av revisjonspcrsonalet har en tendens til a gli over til ovcrordnede stillinger i bank, bade pa grunn av den allsidige praksis de ha r, og pa grunn av bedrede lonnsbetingeiser. Sxriig skjer dettc ved avdelingskontorcr med cgct styre og regnskap. Revisjonsarbeidet i bank har forandret seg mcget i de sine arene. Tidligere var det en god tomme1fingerrege1 at 10 pst. av staben skullc vxre i revisjonen, nl er vi kommet ned i omkring 3 pst. Det er mer og mer akseptert at det er en administrativ oppgave a sorge for en god intern kontrol1, og den kan revisjonen bygge pl. S~ revisjonens prosentvise andel a v staben synker med storte banker og ekef med mindre, der mulighetene fo r 5. ctablere en god intern kontroll ikke er sa stor. Norsk Bankrevisorforenings driver ikke lonnsforhandlinger, en stor del av medlcmmene er tilsluttet Norskc Bankiunksjonxrers Forbund. Men foreningen arbeider aktivt for a st)' rke revisorenes posisjon. Man har hi. a. f tt igjennom at i banker med mer enn 15 ansane i revisjonen, avdelinger og filialer inkludert, skal dct opprettes et innsti! lingsrad. Man mener at dene har meget for seg i de storre bankene. Foreningen har omkring 430 aktive medlemmer. Opprinnelig var den sv%rt Oslodominert, men har nl etablert lokalforcninger i Tronddag, Bergen og Rogaland, samtidig som sty ret na velges fra hele landet. Man sikter i host pll. a fa en egcn fo rening for Oslo. En tredjedel av medlemmene arbeider i Osloomradet, mcdlemsm:mcn {ordeler seg nocnlu nde likt pa spar~ bankene og forretningsbankcnl!. Kri teriet for medlemsskap er at man skal ha bankrevisjon sam hovedyrke, og fo rcningcn samler aile, Era assistent til revisjonssjef. Opplz ringsvi rksomheten star sentralt i fo ren ingens arbeid, og hovedkonferanscne, som holdes hven annet ar, har alltid meget stor sokni ng. Arlig arrangeres det 5-6 distriktskonfcranser, sist i samarbcid med Registrerte Revisoren Forening. Ovennevnte intervju har vi t illatt oss a s akse fra Spar ebankbladet nr. 8/76.

23 FORSLAG TIL VEDTEKTER FOR LOKALFORENINGENE AV NBRF. 1. l!jiyfu. Foreningens navn er Norsk Bankrevisorforening, avd. o 2. Formal. Foreningens formal er: 1. A samle aile bankrevisorer for derved a fremme medlemmenes felles interesser ved bl.a.: a) a styrke medlemmenes faglipe standard, b) a vrere bindeledd mellam medlemmene og hovedforeningen, c) a virke for medlemmenes anseelse og for deres innflytelse pli bankrevis jonens utvlkllng. 3. ):!edlemmel.,. Som medlemmer kan opptas aile som arbeider med bankrevisjon. Samtlige medlemmer av lokalgruppen bllr medlem av Norsk Bankrevlsorforening. /' Medlemsskap tegries gjennom foreningens sekret~r/kasserer. Medlemsskap farnyes automatisk om ikke skriftlig utmeldelse har sk.1edd inn en cirets utgang. 4. lslmll1l&.j!llh Medlemmene betaler en Arllg kontingent hvis storrelse bestemmes ev generalforsamlingen i hovedforeningen. Pensjonister ken fortsette a ~re medlem uten a betale kontingent. Den som ikke her betalt kontingent innen regnskapsarets utgang, har ikke stemmerett pa generalforsamlingen og ken strykes som medlem. Regnskapsaret falger kalenderaret. 5'. Foren1ngens organer. 1. Generalforsam11ngen. 2. Styret. 3. Valgkom1t~en. 6. Generalfofsam11ngen. Generalforsamllngen, som ar foreningens hoyeste organ, holdes hvert Ar innen l.mars.

24 Innkallelse til generalforsamlingen skal skje SkTlftllg mad minst 14 dagers varsel. Medlemmene kan la seg representere ved et annet medlem, som da rna ha skriftlig fullmakt. Antall fullmakter begrenses til to pro medlem. Fullmakten kan vrere generell eller begrenset til spesielle saker. Med innkallingen skal dagsorden med oppgaver over de saker som skal behandles sarnt valgkomit~ens lnnstillinger til valg. Forslag som onskes behandlet pa ordi~r generalforsamling, rna ~re sendt styret innen 1.februar. Generalforsamlingen velger moteleder. Pa den ordin~re generalforsamling skal behandles~ 1. Godkjenne de fpemmotte medlemmer og deres fullmakter. 2. Vedta dagsorden. Generalforsamllngen kan mad 3/4 flertall kreve dagsorden end ret. 3. styrets arsberetning. 4. Revidert arsregnskap. 5. Andre saker som er nevnt i innkallingen. Moteleder kan ogsa forelegge andre saker til orientering og diskusjon. Det kan dog ikke f attes bindende vedtak i disse saker. Videre skal foretas valg av: 1. Styrets formann - ved srerskilt valg. 2. To styremedlemmer. 3. To varamenn til styret. 4. Tre medlemmer til valgkomit~en i.h.t. 5. En varamann til valgkomit~en. 6. Revisor og varamann for revisor safremt nyvalg ar nevnt i innkallingen. Beslutninger pa generalforsamlingen avgjores med alminnelig flertall hvis ikke annet er bestemt i vedtektene. Over generalforsamlingen skal fares protokoll som skal underskrives av moteleder og to deltakere som velges av generalforsamlingen. Ekstraordinrer generalforsamling irmkalles nar styret firmer det pakrevet, eller nar minst 25 % minst 10 medlemmer forlanger.

VEDTEKTER FOR HØNEFOSS SPAREBANK.

VEDTEKTER FOR HØNEFOSS SPAREBANK. VEDTEKTER FOR HØNEFOSS SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Hønefoss Sparebank er opprettet den 6. mai 1876. Sparebanken skal ha sitt sete i Ringerike kommune. Den har til formål å fremme

Detaljer

VEDTEKTER FOR HOL SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål

VEDTEKTER FOR HOL SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål HOL SPAREBANK Side 1 1-1 Firma. Kontorkommune. Formål. Hol Sparebank er opprettet den 4. august 1904. VEDTEKTER FOR HOL SPAREBANK Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål Sparebanken skal ha sitt sete i Hol

Detaljer

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank VEDTEKTER for Lillestrøm Sparebank KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål (1) Lillestrøm Sparebank er opprettet den 16. mars 1923. (2) Sparebanken har sitt sete i

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 NORDVEST

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 NORDVEST VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 NORDVEST Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Foretakets navn er SpareBank 1 Nordvest. SpareBank 1 Nordvest er en direkte fortsettelse av Sparebanken Nordvest. Sparebanken

Detaljer

Vedtekter Klepp Sparebank

Vedtekter Klepp Sparebank Vedtekter Klepp Sparebank Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Klepp Sparebank er opprettet i 1923. Vedtektene ble godkjent første gangen ved kgl. res. den 21. september 1923. Sparebanken skal ha

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 SpareBank 1 SR-Bank ASA ( banken ) er opprettet 1. januar 2012 og har sitt forretningskontor- og hovedkontor i Stavanger.

Detaljer

Sparebankforeningens vedtekter

Sparebankforeningens vedtekter Sparebankforeningens vedtekter Vedtatt av årsmøtet 22. oktober 2009, sist endret på årsmøte 24. mars 2015. Endringene vedtatt i mars 2015 trer i kraft fra 1. januar 2016. Formål 1. Sparebankforeningen

Detaljer

VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap

VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap 9. oktober 2014 VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap Kap. 1 Firma. Formål. Kontorkommune 1 AS... er stiftet den... Selskapets formål er å... (Formålsparagrafen må være

Detaljer

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. FIRMA KONTORKOMMUNE FORMÅL

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. FIRMA KONTORKOMMUNE FORMÅL VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. FIRMA KONTORKOMMUNE FORMÅL 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål. Odal Sparebank er opprettet 27. januar 1877. Sparebanken skal ha sitt sete i Nord-Odal kommune og

Detaljer

3-3 Kommunestyrets valg til forstanderskapet. Gildeskål kommunestyre velger hvert fjerde år 3 medlemmer med 2 varamedlemmer.

3-3 Kommunestyrets valg til forstanderskapet. Gildeskål kommunestyre velger hvert fjerde år 3 medlemmer med 2 varamedlemmer. VEDTEKTER side 1 av 5 Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål Gildeskål Sparebank er opprettet den 30. september 1882. Sparebanken skal ha sitt sete i Gildeskål kommune.

Detaljer

SpareBank 1 Gudbrandsdal

SpareBank 1 Gudbrandsdal Bankens vedtekter VEDTEKTER SpareBank 1 Gudbrandsdal Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1 1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål. SpareBank 1 Gudbrandsdal er dannet ved sammenslutning av Nord-Fron Sparebank

Detaljer

Vedtekter for SpareBanken Vestfold

Vedtekter for SpareBanken Vestfold KAP. 1 - FIRMA - KONTORKOMMUNE - FORMÅL Vedtekter for SpareBanken Vestfold 1-1 SpareBanken Vestfold ble opprettet den 3. desember 1859 under navnet Sandeherreds Sparebank. Sparebankens vedtekter ble første

Detaljer

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK Vedtatt 11.09.2014 KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål. Odal Sparebank er opprettet 27. januar 1877. Odal Sparebank skal ha sitt hovedsete

Detaljer

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS I FIRMA 1 Selskapets navn er Eiendomskreditt AS. Selskapet er stiftet 29.10.1997 II FORMÅL 2 Selskapets formål er å yte eller erverve bolighypoteklån, eiendomshypoteklån

Detaljer

VEDTEKTER 2015 - EN DRIVKRAFT FOR VEKST PÅ HELGELAND

VEDTEKTER 2015 - EN DRIVKRAFT FOR VEKST PÅ HELGELAND VEDTEKTER 2015 - EN DRIVKRAFT FOR VEKST PÅ HELGELAND Kapittel 1: FIRMA/KONTORKOMMUNE/FORMÅL Pkt. 1-1 Sparebankens navn skal være Helgeland Sparebank. Sparebanken skal ha sin forretningsadresse i Rana kommune

Detaljer

VEDTEKTER. for. Opdals Sparebank Org. nr. 937 901 569. Opdals Sparebank er opprettet den 28. januar 1856. Banken kan markedsføres som Oppdalsbanken.

VEDTEKTER. for. Opdals Sparebank Org. nr. 937 901 569. Opdals Sparebank er opprettet den 28. januar 1856. Banken kan markedsføres som Oppdalsbanken. VEDTEKTER for Opdals Sparebank Org. nr. 937 901 569 KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål Opdals Sparebank er opprettet den 28. januar 1856. Banken kan markedsføres

Detaljer

Vedtekter for Verdipapirforetakenes Forbund

Vedtekter for Verdipapirforetakenes Forbund Fjordalléen 16 E: post@vpff.no Postboks 1501 Vika T: +47 23 11 17 40 0117 Oslo F: +47 23 11 17 49 Vedtekter for Verdipapirforetakenes Forbund (Etter endringer vedtatt på generalforsamling i Verdipapirforetakenes

Detaljer

VEDTEKTER. Øvre Gleinåsen Vel

VEDTEKTER. Øvre Gleinåsen Vel VEDTEKTER for Øvre Gleinåsen Vel Stiftet 22. juni 1976 Endringer: 3 endret etter vedtak generalforsamling 28.02.1978 9 endret etter vedtak generalforsamling 31.03.1981 9, 3.avsnitt endret etter vedtak

Detaljer

Vedtekter. for MELDAL SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål 1-1

Vedtekter. for MELDAL SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål 1-1 Vedtekter for MELDAL SPAREBANK Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål 1-1 Meldal Sparebank er opprettet den 2. april 1894. Sparebanken skal ha sitt sete i Meldal kommune. Den har til formål å fremme sparing

Detaljer

VEDTEKTER FOR CULTURA SPAREBANK

VEDTEKTER FOR CULTURA SPAREBANK VEDTEKTER FOR CULTURA SPAREBANK Vedtatt på stiftelsesmøtet 16. 11.96 med endringer av 25.03.98, 16.02.99, 14.5.2002, 16.12.2002, 23.11.2004, 27.2.2007, 31.5.2007, 26.2.2009, 25.2.2010, 30.11.2010, 14.11.

Detaljer

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS I FIRMA 1 Selskapets navn er Eiendomskreditt AS. Selskapet er stiftet 29.10.1997 II FORMÅL 2 Selskapets formål er å yte eller erverve bolighypoteklån, eiendomshypoteklån

Detaljer

VEDTEKTER FOR. SpareBank 1 Nord-Norge

VEDTEKTER FOR. SpareBank 1 Nord-Norge VEDTEKTER FOR SpareBank 1 Nord-Norge 1. januar 2016 Kap. 1 FIRMA - KONTORKOMMUNE - FORMÅL 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål SpareBank 1 Nord-Norge er dannet ved en sammenslutning av Nordkapp Sparebank,

Detaljer

Norges Fotografforbund Lover for Forbundet og laugene Endret siste gang 24. mars 2014

Norges Fotografforbund Lover for Forbundet og laugene Endret siste gang 24. mars 2014 1. Formål og virksomhet Forbundets formål er å samle landets fotografer til samarbeid om fotografiets utvikling og ivareta fotografstandens interesser. Laugets formål er å fremme og verne felles interesser,

Detaljer

NORSK FORENING FOR CYSTISK FIBROSE (NORWEGIAN CYSTIC FIBROSIS ASSOCIATION)

NORSK FORENING FOR CYSTISK FIBROSE (NORWEGIAN CYSTIC FIBROSIS ASSOCIATION) NORSK FORENING FOR CYSTISK FIBROSE (NORWEGIAN CYSTIC FIBROSIS ASSOCIATION) VEDTEKTER Sist endret: 22/4 2012 NAVN OG FORMÅL 1 Foreningens navn er Norsk forening for cystisk fibrose, NFCF. Foreningens internasjonale

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940 027365 Vedtatt av styret i Bodø kommunale pensjonskasse 28.08.2007, sak 07/37, endret i møte 25.03.2008, Vedtatt av Bodø bystyre

Detaljer

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I AGAT- OG TOPASVEGEN VELFORENING. Sted: Kroken kirke Dato: 3.11.14 kl 2000

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I AGAT- OG TOPASVEGEN VELFORENING. Sted: Kroken kirke Dato: 3.11.14 kl 2000 PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I AGAT- OG TOPASVEGEN VELFORENING Sted: Kroken kirke Dato: 3.11.14 kl 2000 Punkt 1: Åpning ved leder. Det var 12 stemmeberettigede tilstede, se vedlegg 1. Punkt 2: Saksliste: Sak

Detaljer

VEDTEKTER FOR TROMSØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE

VEDTEKTER FOR TROMSØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE VEDTEKTER FOR TROMSØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE Vedtatt av pensjonskassens styre den 15. mai 2014 og godkjent av Finanstilsynet i brev av dd. mm 2014 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser

Detaljer

Vedtekter Vedtatt etter emisjon 2014

Vedtekter Vedtatt etter emisjon 2014 Vedtekter Vedtatt etter emisjon 2014 KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL 1 1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål Skudenes & Aakra Sparebank er opprettet den 25. april 1876 under navn Skudesnæs Sparebank.

Detaljer

Vedtekter for samvirkeforetaket Samvirkebarnehagene SA, revidert på årsmøte 13.5.2014

Vedtekter for samvirkeforetaket Samvirkebarnehagene SA, revidert på årsmøte 13.5.2014 Samvirkebarnehagene stiftet 1989 Vedtekter for samvirkeforetaket Samvirkebarnehagene SA, revidert på årsmøte 13.5.2014 1 Navn... 2 2 Formål... 2 3 Medlemsskap... 2 4 Rettslig disposisjonsevne. Ansvar for

Detaljer

STJØRDAL FROSKEMANNSKLUBB

STJØRDAL FROSKEMANNSKLUBB V E D T E K T E R F O R STJØRDAL FROSKEMANNSKLUBB Postboks 276 7500 Stjørdal Stiftet 09.05 1984 1 FORENINGENS NAVN Foreningens navn er STJØRDAL FROSKEMANNSKLUBB 2 HJEMMKOMMUNE Hjemkommune for Stjørdal

Detaljer

VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S

VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S 1 Selskapets firma skal være: Vest-Norges Brusselkontor AS 2 Selskapet skal ha sitt forretningskontor i Bergen 3 Selskapets formål er å fremme Foreningen Vest-Norges

Detaljer

VEDTEKTER FOR SKANDIABANKEN BOLIGKREDITT AS

VEDTEKTER FOR SKANDIABANKEN BOLIGKREDITT AS VEDTEKTER FOR SKANDIABANKEN BOLIGKREDITT AS (sist endret i generalforsamling 18. september 2015 med virkning fra 5. oktober 2015) KAP. I FIRMA. FORMÅL. KONTORKOMMUNE 1 Selskapets navn er Skandiabanken

Detaljer

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund 1 Formål Folkets Hus Landsforbund har til formål: a) å være en interesseorganisasjon for Folkets Hus-foreninger hvor arbeiderbevegelsens organisasjoner eier eller arbeider

Detaljer

Vedtekter for Norsk Gypsy Cob Forening

Vedtekter for Norsk Gypsy Cob Forening Vedtekter for Norsk Gypsy Cob Forening Vedtatt på konstituerende møte i Norsk Gypsy Cob Forening etablert 27.10.2001, med endringer fra ordinært årsmøte 18.05.02, 26.04.03, 29.05.04, 14.03.09, 02.02.13,

Detaljer

Vedtekter Jæren Sparebank

Vedtekter Jæren Sparebank Vedtekter Jæren Sparebank Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Jæren Sparebank er dannet ved sammenslutning av Klepp Sparebank og Time Sparebank den 1. januar 2015. Klepp Sparebank ble opprettet i

Detaljer

Vedtekter for Halden kommunale pensjonskasse

Vedtekter for Halden kommunale pensjonskasse Vedtekter for Halden kommunale Vedtatt 31. oktober 2012 og godkjent av Finanstilsynet 19.desember 2012. Disse selskapsvedtekter erstatter de tidligere vedtekter av 9. februar 2010. Kapittel 1 Alminnelige

Detaljer

Vedtekter for Regnskap Norge

Vedtekter for Regnskap Norge Vedtekter for Regnskap Norge Vedtatt på generalforsamlingen 5. juni 1987. Sist endret 11. juni 2015. 1. Navn Foreningens navn er Regnskap Norge. Foreningens forretningskontor skal være i Oslo. 2. Formål

Detaljer

Vedtekter. for Ensliges Landsforbund. Sist godkjent av landsmøtet, 28. mai 2011

Vedtekter. for Ensliges Landsforbund. Sist godkjent av landsmøtet, 28. mai 2011 Vedtekter for Ensliges Landsforbund Sist godkjent av landsmøtet, 28. mai 2011 Ensliges Landsforbund: side 2 9 Ensliges Landsforbunds lokalavdelinger: side 10-15) VEDTEKTER FOR ENSLIGES LANDSFORBUND Ensliges

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSK JOCKEYKLUB

VEDTEKTER FOR NORSK JOCKEYKLUB oppdatert pkt. 10.3 den 1.6.2006 ikke en off. endring VEDTEKTER FOR NORSK JOCKEYKLUB (Forening til fremme av den edle hestavl) Approbert av Det Kongelige Landbruksdepartement 04.06.2004 1 1.1 Klubbens

Detaljer

(Siste vedtatte endring foretatt i forstanderskapsmøte 14. mai 2012. Siste godkjenning i Finanstilsynet 23.06.2012)

(Siste vedtatte endring foretatt i forstanderskapsmøte 14. mai 2012. Siste godkjenning i Finanstilsynet 23.06.2012) VEDTEKTER (Siste vedtatte endring foretatt i forstanderskapsmøte 14. mai 2012. Siste godkjenning i Finanstilsynet 23.06.2012) Kapittel 1 3 Firma Kontorkommune Formål 3 Kapittel 2 3 Grunnfondet 3 Kapittel

Detaljer

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap Vedtekter for Det norske Skogselskap Vedtatt på landsmøtet 2007 Vedtekter for Det norske Skogselskap 1: Selskapets formål Det norske Skogselskap er en landsomfattende organisasjon som har til formål å

Detaljer

Vedtekter. for. SpareBank 1 Østfold Akershus

Vedtekter. for. SpareBank 1 Østfold Akershus Vedtekter for SpareBank 1 Østfold Akershus Vedtatt av forstanderskapet i Rygge-Vaaler Sparebank 24. mai 2011, i kraft fra 1. november 2011 1 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 SpareBank 1 Østfold Akershus

Detaljer

VEDTEKTER FOR EIENDOM NORGE

VEDTEKTER FOR EIENDOM NORGE VEDTEKTER FOR EIENDOM NORGE Sist endret på Generalforsamlingen 8. april 2014 1 Navn Foreningens navn er Eiendom Norge. Foreningens sete skal være i Oslo. 2 Formål Foreningen er en ideell organisasjon med

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN. Gjeldende fra 21. mai 2013

VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN. Gjeldende fra 21. mai 2013 VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN Gjeldende fra 21. mai 2013 1. Alminnelige bestemmelser 1-1 Foretaksnavn og forretningskontor Stiftelsens navn er Sparebankstiftelsen SMN. Stiftelsens forretningskontor

Detaljer

VEDTEKTER FOR LANGESUND MOTORBÅTFORENING

VEDTEKTER FOR LANGESUND MOTORBÅTFORENING VEDTEKTER FOR LANGESUND MOTORBÅTFORENING VEDTEKTER FOR LANGESUND MOTORBÅTFORENING NAVN OG FORMÅL 1: Foreningens navn er Langesund Motorbåtforening, og dens initialer er LMF. 2: Foreningens formål er å

Detaljer

Disse selskapsvedtekter erstatter de tidligere vedtekter godkjent av Finanstilsynet 24.08.2012.

Disse selskapsvedtekter erstatter de tidligere vedtekter godkjent av Finanstilsynet 24.08.2012. VEDTEKTER FOR A/S NORSKE SHELLS PENSJONSKASSE Vedtatt 29.11.2007 og godkjent av Finanstilsynet Sist revidert 19.09.2014. Disse selskapsvedtekter erstatter de tidligere vedtekter godkjent av Finanstilsynet

Detaljer

Generalforsamlingen i Samfunnshuset på Skedsmokorset BA 16. april 2012

Generalforsamlingen i Samfunnshuset på Skedsmokorset BA 16. april 2012 Generalforsamlingen i Samfunnshuset på Skedsmokorset BA 16. april 2012 Informasjonssak 1. Januar 2008 trådte den nye samvirkeloven i kraft. I den står blant annet at eksisterende samvirkelag, andelslag

Detaljer

I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks:

I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks: Instruks for styret i SpareBank 1 SR-Bank ASA I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks: 1. Formål Styreinstruksen gir nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling,

Detaljer

Vedtekter for Hakadal Golfklubb

Vedtekter for Hakadal Golfklubb Vedtekter for Hakadal Golfklubb Lov for Hakadal Golfklubb idrettslag, stiftet 14.august, 2001 Vedtatt den 14.august, 2001 på stiftelsesmøte med senere endringer, senest 23.mars, 2011 på årsmøtet. 1 Formål

Detaljer

STAFO - SAMFUNNSSIKKERHET VEDTEKTER

STAFO - SAMFUNNSSIKKERHET VEDTEKTER STAFO - SAMFUNNSSIKKERHET VEDTEKTER Vedtatt av representantskapet 1.4.2014 Vedtekter for STAFO - samfunnssikkerhet Stiftet 01. april 1965 I ORGANISASJON 1 1. Navnet på foreningen er STAFO-samfunnssikkerhet

Detaljer

VEDTEKTER ARTISTORGANISASJONEN GRAMART. (slik de lyder etter generalforsamlingen 27. mai 2015)

VEDTEKTER ARTISTORGANISASJONEN GRAMART. (slik de lyder etter generalforsamlingen 27. mai 2015) VEDTEKTER ARTISTORGANISASJONEN GRAMART (slik de lyder etter generalforsamlingen 27. mai 2015) 1 Navn og Formål 1.1 Artistorganisasjonen GramArt er en landsomfattende partipolitisk uavhengig interesse-

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN INNSAMLINGSKONTROLLEN I NORGE. Stiftelsen Innsamlingskontrollen

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN INNSAMLINGSKONTROLLEN I NORGE. Stiftelsen Innsamlingskontrollen VEDTEKTER FOR STIFTELSEN INNSAMLINGSKONTROLLEN I NORGE Stiftelsen Innsamlingskontrollen Kap. 1. Stiftelsens navn og formål. 1 Innsamlingskontrollen er en alminnelig stiftelse. Stiftelsens navn er «Stiftelsen

Detaljer

VEDTEKTER FOR HELSE SØR-ØST PENSJONSKASSE

VEDTEKTER FOR HELSE SØR-ØST PENSJONSKASSE VEDTEKTER FOR HELSE SØR-ØST PENSJONSKASSE (Org. nr.: [xxx xxx xxx]) Vedtatt 20.08.2013 og godkjent av Finanstilsynet [dd.mm] 2013. Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser 1-1 Firma og forretningskontor Pensjonskassens

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 976 000 439 Vedtatt av styret i Buskerud fylkekommunale pensjonskasse 30.03.09 Godkjent av Kredittilsynet 24.09.09 Sist

Detaljer

VEDTEKTER BJERKAKERSTRANDA VELFORENING

VEDTEKTER BJERKAKERSTRANDA VELFORENING VEDTEKTER FOR BJERKAKERSTRANDA VELFORENING Vedtatt på konstituerende generalforsamling 21.09.2005 Endret på generalforsamlingen 14. april 08. Bjerkakerstranda velforening Side 2 av 9 1. Navn 1-1 Foreningens

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT VEDTEKTER FOR STIFTELSEN EIKHOLT (Tidligere Stiftelsen Eikholt Senter for Døvblinde) Endret 1.1.2001 og 13.6.2006 1 Navn Stiftelsens navn er Stiftelsen Eikholt. 2 Opprettet Stiftelsen ble opprettet 2.

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND

VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND REVIDERT siste gang 14. mars 2015 Opprinnelig vedtatt av landsmøtet i september 1927 omredigert i samsvar med vedtak i påfølgende landsmøter. INNHOLDSFORTEGNELSE Vedtekter

Detaljer

LOV FOR STJØRDAL GOLFKLUBB

LOV FOR STJØRDAL GOLFKLUBB LOV FOR STJØRDAL GOLFKLUBB Vedtekter for Stjørdal Golfklubb stiftet 11.03.1996. Vedtatt den 20.03.1996 med senere endringer av 15.12.98, 28.04.04 og senest 20.02.07. Godkjent av idrettsstyret 15.12.98,

Detaljer

Vedtekter for Oslo Lifetech

Vedtekter for Oslo Lifetech Vedtekter for Oslo Lifetech 1 Foreningens navn Foreningens navn er Oslo Lifetech, og ble stiftet 09.03.2016. 2 Foreningens formål Oslo Lifetech er en næringsklynge og har som formål: - Å skape næringslivsvekst

Detaljer

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge Kap. 1. Stiftelsens navn og formål. 1 Innsamlingskontrollen er en alminnelig stiftelse. Stiftelsens navn er «Stiftelsen Innsamlingskontrollen

Detaljer

Norsk forening for oppmerksomt nærvær, Mindfulness Norge

Norsk forening for oppmerksomt nærvær, Mindfulness Norge Vedtekter for NFON Norsk forening for oppmerksomt nærvær, Mindfulness Norge Foreningen ble stiftet 19.2.2010. Til stede som stiftere var: Michael de Vibe, Birgit Kaisa Eliassen, Even Halland, Bergljot

Detaljer

VEDTEKTER for FANA SPAREBANK. Vedtatt av forstanderskapet i møte 09.12,2015 KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL.

VEDTEKTER for FANA SPAREBANK. Vedtatt av forstanderskapet i møte 09.12,2015 KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. VEDTEKTER for FANA SPAREBANK Vedtatt av forstanderskapet i møte 09.12,2015 KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål Fana Sparebank er opprette! 28. august 1878. Sparebanken

Detaljer

R A N A S P O R T S D Y K K E R E

R A N A S P O R T S D Y K K E R E V E D T E K T E R F O R R A N A S P O R T S D Y K K E R E Postboks 60-8613 SELFORS Stiftet 1. januar 1967 1 - FORMÅL Klubben er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Klubbens

Detaljer

Vedtekter for Brystkreftforeningen

Vedtekter for Brystkreftforeningen Vedtekter for Brystkreftforeningen 1 Foreningens navn Foreningens navn er Brystkreftforeningen. Foreningen er politisk og religiøst uavhengig og er assosiert medlem av Kreftforeningen. Foreningens internasjonale

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt 26. juni 2008 (Erstatter selskapsvedtekter av 1.1.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Formål og rettsstilling

Detaljer

LOV FOR FOLLDAL IDRETTSFORENING

LOV FOR FOLLDAL IDRETTSFORENING 2580 FOLLDAL Fotball - Håndball - Orientering - Ski LOV FOR FOLLDAL IDRETTSFORENING stiftet 01.01.1916 med endringer sist vedtatt 30.03.2009 1 Formål Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i

Detaljer

Vedtekter for NHO Transport

Vedtekter for NHO Transport 1 Vedtekter Vedtekter for NHO Transport NAVN 1 1 Landsforeningens navn er NHO Transport. Den har forretningsadresse i Oslo. FORMÅL 2 1 Landsforeningens formål er å fremme kollektivtrafikken og annen transportvirksomhet.

Detaljer

Lov for Lørenskog Modellbilklubb

Lov for Lørenskog Modellbilklubb Lov for Lørenskog Modellbilklubb Lov for Lørenskog Modellbilklubb, stiftet oktober, 1998 Vedtatt Årsmøtet 2003 med senere endringer senest av 8. april 2006 Vedtatt Årsmøtet 01.02.2009 1 Formål Idrettslagets

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt (Erstatter selskapsvedtekter av 26.06.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Formål og rettsstilling 3 Kapittel

Detaljer

VEDTEKTER FOR ALTA KRAFTLAG SA

VEDTEKTER FOR ALTA KRAFTLAG SA VEDTEKTER FOR ALTA KRAFTLAG SA Vedtatt den 26.11.2010 1. Lagets firma og forretningskontor Lagets firma er Alta Kraftlag SA. Lagets forretningskontor skal være i Alta kommune. 2. Lagets formål Alta Kraftlag

Detaljer

Ringerike Sykkelklubbs formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF).

Ringerike Sykkelklubbs formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). VEDTEKTER Lov for KL06050028 Ringerike Sykkelklubb, stiftet 29/9-1975. 1 Formål Ringerike Sykkelklubbs formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF).

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET

LOV FOR IDRETTSLAGET LOV FOR IDRETTSLAGET (revidert på årsmøtet 6. juni 2015) Lov for Drammen Trekkhundklubb, stiftet 30.11.1933 1 Formål Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske

Detaljer

LOV FOR NORGES METALLSILHUETTFORBUND

LOV FOR NORGES METALLSILHUETTFORBUND Revisjon 2.0 Godkjent på årsmøte for 1996 den 01.02.97 8.5 endret på Generalforsamling 07.02.98 1 (Innledning) 1.1 Norges Metallsilhuettforbund (NMF) er en sammenslutning av norske pistolklubber/skytterlag,

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSK OPERASANGERFORBUND

VEDTEKTER FOR NORSK OPERASANGERFORBUND VEDTEKTER FOR NORSK OPERASANGERFORBUND (Vedtatt på ekstraordinær generalforsamling 08.05.1959. Revidert på ekstraordinær generalforsamling 24.05 1981. Revidert på ekstraordinær generalforsamling 20.05.1990.

Detaljer

Sølnaslottet. Innkalling til årsmøte for 2015. Dato og tid... : Torsdag 3. mars kl. 20.00 Sted... : Restauranten i Sølnaslottet

Sølnaslottet. Innkalling til årsmøte for 2015. Dato og tid... : Torsdag 3. mars kl. 20.00 Sted... : Restauranten i Sølnaslottet Sølnaslottet Innkalling til årsmøte for 2015 Dato og tid... : Torsdag 3. mars kl. 20.00 Sted... : Restauranten i Sølnaslottet Dagsorden 1. Godkjenning av innkalling 2. Godkjenning av dagsorden 3. Valg

Detaljer

V EDTEKTER VESTFOLD DØVEFORENING. Revidert etter årsmøtet 14. mars 2015

V EDTEKTER VESTFOLD DØVEFORENING. Revidert etter årsmøtet 14. mars 2015 V EDTEKTER VESTFOLD DØVEFORENING Revidert etter årsmøtet 14. mars 2015 1 NAVN Vestfold Døveforening, stiftet 31. mai 1914 er en interesseforening for primært tegnspråkbrukere i Vestfold fylke med lokale

Detaljer

Vedtekter for aksjeselskapet. Karusellen AS

Vedtekter for aksjeselskapet. Karusellen AS Vedtekter for aksjeselskapet Karusellen AS 1 VEDTEKTER FOR AKSJESELSKAPET KARUSELLEN AS...3 1) NAVN... 3 2) FORMÅL... 3 3) AKSJONÆRER... 3 4) GENERALFORSAMLING... 4 5) GENERALFORSAMLINGENS OPPGAVER...

Detaljer

VEDTEKTER FOR PARETO BANK ASA

VEDTEKTER FOR PARETO BANK ASA VEDTEKTER FOR PARETO BANK ASA Kap. 1 Firma. Forretningskontor. Formål. 1-1 Pareto Bank ASA er en forretningsbank som har sitt forretningskontor i Oslo. Banken kan utføre alle forretninger og tjenester

Detaljer

Lover for Milde Båtlag

Lover for Milde Båtlag Lover for Milde Båtlag Lov for Milde Båtlag, stiftet 8. mai 1928 Vedtatt den 26. februar 1971 med senere endringer, senest av 24. november 2009. 1 Formål Idrettslagets formål er å drive idrett organisert

Detaljer

Vedtekter for Kongsberg Padleklubb

Vedtekter for Kongsberg Padleklubb Vedtekter for Kongsberg Padleklubb 1 Formål Kongsberg Padleklubbs, heretter kalt KPK, formål er å drive idrett organisert i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF). Arbeidet skal preges av frivillighet,

Detaljer

Lover for Dalane Hundeklubb Klubb stiftet 1975. Vedtatt av årsmøtet den 05.03.14 med senere endringer, senest av

Lover for Dalane Hundeklubb Klubb stiftet 1975. Vedtatt av årsmøtet den 05.03.14 med senere endringer, senest av Lover for Dalane Hundeklubb Klubb stiftet 1975 Vedtatt av årsmøtet den 05.03.14 med senere endringer, senest av Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klub den. Kap 1 Innledende bestemmelser 1-1 Organisasjon

Detaljer

En søker kan ikke tas opp som medlem uten at økonomiske forpliktelser til andre organisasjonsledd og medlemmer i NIF er gjort opp.

En søker kan ikke tas opp som medlem uten at økonomiske forpliktelser til andre organisasjonsledd og medlemmer i NIF er gjort opp. Lov for Halden Golfklubb Stiftet 16. januar 1990 Lovene ble vedtatt 16.01.1990 og godkjent av Idrettsstyret. Jfr. NIFs lov 3. Revidert i henhold til årsmøtevedtak 30.11.1998, 22.11.1999, 25.04.2000, 21.03.2002,

Detaljer

GENERALFORSAMLINGSPROTOKOLL

GENERALFORSAMLINGSPROTOKOLL 1 GENERALFORSAMLINGSPROTOKOLL Den 13. mai 2013 ble det holdt ordinaer generalforsamling i Yara International ASA i Bygd0y alle 2, Oslo. Styrets leder, Bernt Reitan, apnet motet. Protokollen ble fort av

Detaljer

NORMALLOV FOR TRAVLAG

NORMALLOV FOR TRAVLAG NORMALLOV FOR TRAVLAG * * * Lov for.travlag, stiftet (dato/år) Vedtatt den med senere endringer på lagets generalforsamling senest av. Godkjent av Styret i DNT den.. 1 Navn (1). travlag stiftet, som er

Detaljer

Samfunnsøkonomenes forening lover Sist endret på generalforsamlingen 2013

Samfunnsøkonomenes forening lover Sist endret på generalforsamlingen 2013 Samfunnsøkonomenes forening lover Sist endret på generalforsamlingen 2013 1 FORMÅL Foreningens formål er å være et samlende forum for medlemmene og andre med tilknytning til samfunnsøkonomi som fag/arbeidsfelt,

Detaljer

Vedtekter for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA)

Vedtekter for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) Utk. til endr. av vedt. for NOA for Årsmøtet 24.3.2015, pr. 10.2.15. s. 1 Endringer i forhold til gjeldende vedtekter er angitt med kursiv. Forslag om fjerning av setninger eller ord er angitt slik: (...).

Detaljer

Lover / vedtekter for Saltnes Båtforening (Stiftet 13. Juli 1968)

Lover / vedtekter for Saltnes Båtforening (Stiftet 13. Juli 1968) Saltnes Båtforening Lover / vedtekter for Saltnes Båtforening (Stiftet 13. Juli 1968) Disse lover er vedtatt på årsmøte 9. Juli 1983, senere endret på årsmøtet 12. Juni 2013 og erstatter Lover vedtatt

Detaljer

LOV FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING F I F

LOV FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING F I F LOV FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING F I F INNHOLDSFORTEGNELSE Paragrafer: Side: 1 Formål 3 2 Organisatorisk tilknytning 3 3 Medlemmer 3 4 Kontingent 3 5 Stemmerett og valgbarhet 3 6 Tillitsvalgtes godtgjørelse

Detaljer

Gauselbakken Barnehage SA

Gauselbakken Barnehage SA Gauselbakken Barnehage SA Gauselbakken Barnehage SA Vedtekter for Gauselbakken Barnehage SA Vedtatt på ekstraordinært årsmøte 25.september 2012 Versjons historie (siste på topp) Dato Ver Navn Beskrivelse

Detaljer

Selskapsavtale for Iris Salten IKS

Selskapsavtale for Iris Salten IKS Selskapsavtale for Iris Salten IKS organisasjonsnummer 967 518 190 Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser. 1 Navn og deltakere. Selskapet navn er Iris Salten ks. Selskapets devise er Folkestyrte tjenester

Detaljer

VEDTEKTER for SPAREBANKEN ØST

VEDTEKTER for SPAREBANKEN ØST VEDTEKTER for SPAREBANKEN ØST KAPITTEL 1. FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL 1-1 Sparebanken Øst er dannet ved sammenslutning mellom DrammensBanken Skoger Sparebank og Eiker Sparebank. DrammensBanken Skoger

Detaljer

Godkjent ved årsmøte for.. Revidert ved årsmøte for

Godkjent ved årsmøte for.. Revidert ved årsmøte for 1 Godkjent ved årsmøte for. Revidert ved årsmøte for Følgende paragrafer/noter ble berørt av endringer: Denne lovbasis er til bruk for de klubbene / lagene som vil stå som selvstendige i NBSF. Denne gjelder

Detaljer