Mulighetsstudie. Økonomi- og kvalitetsutredning. Rådmannen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mulighetsstudie. Økonomi- og kvalitetsutredning. Rådmannen"

Transkript

1 Mulighetsstudie Økonomi- og kvalitetsutredning Rådmannen

2 INNHOLD 1 INNLEDNING Oppdraget Kommunestyrets vedtak desember Hovedutvalg folks vedtak av august 2014 omkring skoleutredning Gjennomføring og styring av prosjektet Mulighetsstudie Forankring og informasjon Økonomi og kvalitet kilder til fakta og vurderinger Den videre prosess Begrunnelsen for behovet for kostnadskutt oppdatert ut fra status Rådmannens hovedvurderinger DATAKILDER OG KVALITET KOSTRA Sammenligningsgrunnlaget Vurdering av kvalitet Beregning av innsparingspotensialet POLITIKK Planverk Beskrivelse av funksjonsområdet Funksjon 100 Politikk Funksjon 110 Kontroll og tilsyn ADMINISTRASJON OG FELLESUTGIFTER Planverk Beskrivelse av funksjonsområdet Funksjon 120 Administrasjon Funksjon 180 Diverse fellesutgifter Funksjon 2421 Salg og skjenkebevilling Funksjon 321 Konsesjonskraft, kraftrettigheter og annen kraft for videresalg OPPVEKSTOMRÅDET Planverk Beskrivelse av oppvekstområdet Funksjon 2010 ordinær barnehage og 2110 Spesialpedagogisk hjelp i barnehage

3 5.4 Skoleområdet - skoler, voksenopplæring, SFO og skoleskyss (F 2020, 2130, 2150, 2230) Funksjon 2020 Grunnskole Funksjon 2130 Voksenopplæring Funksjon 2150 SFO Funksjon 2230 Skoleskyss HELSE, OMSORG OG SOSIAL Planverk Beskrivelse av funksjonsområdet Tilbud og aktivitet Funksjon 232 og 233 Forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste. Annet forebyggende helsearbeid Funksjon 241 Legetjenesten og rehabilitering fysioterapi og ergoterapi Hjelpemidler Funksjon 2430 og 2544 psykisk helse og rus Funksjon 244, 251 og 252 Barnevern Generelt om kvalitet for tjenester innen helse, rehabilitering og barnevern Funksjon 2340 Aktivisering eldre og funksjonshemmede Funksjon Institusjon - pleie og omsorg eldre og funksjonshemmede Funksjon 2531 Institusjonskjøkken Funksjon Vaskeri Funksjon 2540/2541 Hjemmebaserte tjenester Funksjon Boliger for funksjonshemmede Funksjon 242, , 276 og Sosiale tjenester PLAN, LANDBRUK OG NÆRING Planverk Beskrivelse av funksjonsområdet Funksjon 301 Plansaksbehandling Funksjon 302 Byggesaksbehandling Funksjon 303 Kart og oppmåling Mulige fellestiltak funksjon 301, 302 og Funksjon 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet Funksjon 329 Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Funksjon 360 Naturforvaltning og friluftsliv KULTUROMRÅDET Planverk

4 8.2 Beskrivelse av funksjonsområdet Funksjon 2021 den kulturelle skolesekken og spaserstokken Funksjon 2310 Aktivitetstilbud til barn og unge Funksjon 3700 Inderøy bibliotek Funksjon 3750 Museer Funksjon 3770 Kunstformidling Funksjon 3800 Idrett og andres idrettsanlegg Funksjon 3830 Musikk- og kulturskoler Funksjon 3850 Andre kulturaktiviteter Funksjon 3900 Den Norske Kirke Funksjon 3920 Andre religiøse formål KOMMUNALTEKNISK OMRÅDE Planverk Beskrivelse av funksjonsområdet kommunalteknisk Funksjon 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen Funksjon 221 Førskolelokaler Funksjon 222 Skole- og SFO-lokaler Funksjon 261 Institusjonslokaler Funksjon 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg Funksjon 386 Kommunale kulturbygg Funksjon 265 kommunalt disponerte boliger Funksjon 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde Funksjon 332 kommunale veger, miljø og trafikksikkerhetstiltak og parkering Funksjon 339 beredskap mot branner og andre ulykker Eksterne kilder VEDLEGG: Mulighetsliste

5 1 INNLEDNING 1.1 Oppdraget Kommunestyrets vedtak desember 2013 Rådmannen fikk i forbindelse med kommunestyret i desember 2013, følgende oppdrag i forbindelse med budsjett og økonomiplanvedtaket: Primo 2014 igangsettes det et utredningsarbeid vedrørende kvalitet og økonomi på alle områdene i kommunen. Formannskapet konkretiserte oppdraget i en egen sak : I henhold til kommunestyrets vedtak i forbindelse med budsjett og økonomiplan , gjennomføres en samlet utredning vedrørende omfang, organisering, kvalitet og økonomi på alle områdene i kommunen. Utredningen igangsettes primo 2014 og sluttføres våren Det engasjeres ekstern bistand ved behov. Utredningen skal synliggjøre hvordan endring i kvalitet påvirker økonomien, og hvordan endringer i økonomi påvirker kvaliteten av tjenesten som tilbys. Det skal utarbeides en liste med forslag til gjennomførbare økonomiske innsparinger eller økte inntekter på minimum 15 millioner kroner pr. år. Formannskapet er ansvarlig politisk organ. Det rapporteres fortløpende til formannskapet og hovedutvalgene. 1.2 Hovedutvalg folks vedtak av august 2014 omkring skoleutredning. Hovedutvalg folk gjorde i august 2014 følgende vedtak: Rådmannen bes legge fram en helhetlig gjennomgang av fremtidig skoledrift, spesielt med tanke kvalitetsforbedring, i løpet av Da må en også se på kultur, organisering og skolestruktur. Oppdraget anses ivaretatt gjennom denne økonomi- og kvalitetsutredningen. Det vil være behov for ytterligere kvalitetssikring av grunnlaget før eventuelle beslutninger om strukturendringer. 1.3 Gjennomføring og styring av prosjektet Formannskapet er definert som politisk styringsgruppe. Det er rapportert til formannskap og hovedutvalg på framdrift. I marsmøtene ble gjennomgått en liste over tiltak som var til utredning. Internt har rådmannen organisert arbeidet med en administrativ styringsgruppe bestående av rådmann Jon Arve Hollekim, assisterende rådmann Randi Tessem, rådgiver økonomi Grethe Haugan Aasen, organisasjons- og personalrådgiver Jon Olav Heggli, hovedtillitsvalgt Nanna Dyrendal, hovedtillitsvalgt Tove Westrum. Styringsgruppen har hatt månedlige møter eller oftere. Det presiseres at hovedtillitsvalgte ikke har noe medansvar for de tiltaksmuligheter som her presenteres. Utvalg av tiltak, og vurderingen av disse, er utelukkende rådmannens ansvar. Utredningsarbeidet er hovedsakelig utført i linjeorganisasjonen; dvs. enhetsledere har hatt ansvaret for å beskrive status og tiltaksmuligheter for sine områder i samråd med sine tjenesteledere og andre 5

6 interessenter. På denne måte er søkt å bygge opp ytterligere intern kompetanse i evaluering av egen virksomhet. Telemarksforskning og PWC har de siste 6 ukene vært engasjert som rådgivere. Konsulentoppdraget er gjennomført på den måten at konsulenten har gitt tilbakemeldinger på de utredninger som er utført av egne ansvarlige. Konsulenten har i tillegg bidratt med analyser etter særskilt bestilling. 1.4 Mulighetsstudie Etter møtet med formannskapet som politisk styringsgruppe i mars, fikk rådmannen i oppdrag å fremme en mulighetsliste uten forhåndsgitte politiske føringer. Den mulighetslisten som fremmes er således rådmannens ansvar alene - begrunnet i foreløpige faglige vurderinger av økonomi og kvalitet. Det tas også fra rådmannens side forbehold for behovet for videre utredning og analyser før beslutning om eventuell gjennomføring. Rådmannen anser at mulighetslisten er gjennomførbar, jfr. kommunestyrets vedtak og krav til rapporten. For mange av tiltakene er det dog nødvendig med en grundigere analyse og selvsagt også forankring før eventuell beslutning og iverksetting. 1.5 Forankring og informasjon Tiltakene som fremmes er som foran anført definert som muligheter i denne fase og ikke som ferdig utredede og organisasjonsmessig forankrede forslag. Ledere og tjenesteledere har bidratt til og vært involvert i selve utredningen. Organisasjonene og tillitsvalgtapparatet er orientert, jf. representasjon i styringsgruppen og rådmannens månedlige møter med det samlede hovedtillitsvalgtapparatet. Jf. også enhetslederes regulære møte med tillitsvalgtapparatet. I forkant av presentasjonen for politisk nivå er det gitt en bredere orientering til hovedtillitsvalgte og plasstillitsvalgte. Det er ikke gitt særskilte orienteringer på arbeidsplassene. 1.6 Økonomi og kvalitet kilder til fakta og vurderinger Kommunestyret formulerte et ambisiøst oppdrag høsten Krav til dokumentasjoner av sammenhenger mellom kvalitet og volum på tjenesteytingen og ressursbruk - i ordets rette forstand en økonomianalyse - er krevende nok på et enkelt tjenesteområde. En slik utredning på samtlige tjenesteområder representerer selvsagt en formidabel ressursutfordring for en begrenset stabsressurs. Vi har ikke gjennomført nye kvalitetsundersøkelser begrunnet i utredningsoppdraget. Vi bygger kvalitetsvurderinger på det som foreligger av grunnlag i form av eksterne og interne analyser eller utredninger. Når det gjelder kvalitetsbedømmelser må vi på flere områder bruke indirekte kilder til kvalitetsvurdering eventuelt kombinert med egenevaluering.. Det bør være en prioritert oppgave i årene fremover å øke omfanget av systematiske brukerundersøkelser for å trygge kvalitetsvurderingene på de ulike tjenesteområdene. Dette inngår i vår samlede plan for å bedre kvaliteten og dokumentasjonen på denne. 6

7 Kilder til økonomi- og kvalitetsutredningen og analysene er primært Kostra. Videre egne brukerundersøkelser på ulike områder og innbyggerundersøkelsen fra Fylkesmannens tilsyn har vært kilde til vurderinger. 1.7 Den videre prosess Det er selvsagt opp til politisk nivå å beslutte det videre oppdrag og prosess. Den videre prosess bør, etter rådmannens skjønn, omfatte kvalitetssikring og forankring av mulighetslisten fram mot realitetsbehandling i forbindelse med budsjett og økonomiplanrevisjonen høsten Begrunnelsen for behovet for kostnadskutt oppdatert ut fra status 2015 Det vises til den opprinnelige saken om revisjon av budsjett- og økonomiplan høsten 2013, jf. også budsjettrevisjonen 2014 til 2018 i desember Behovet for kostnadskutt i det korte løp er hovedsakelig begrunnet i rente- og avdragsutviklingen. Fra 2015 til 2018 øker kapitalkostnadene med nærmere 10 mill. kroner. En oppdatert overordnet finansiell begrunnelse for behovet for kostnadsbesparelser i størrelsesorden 15 mill. kroner fram til 2017: Disponibelt Fordeling drift- forventet Til renter og avdrag Forventet netto driftsresultat Normert netto driftsresultat Behov for omstilling Tabellen over sammenfatter en økonomiprognose fram til 2020 basert på forutsetninger om nullvekst i befolkning og dermed nullvekst i rammer, forventet faktisk kostnadsnivå i 2015 fremskrives uendret til 2020, renter og avdrag fremskrevet og i samsvar med gjeldende budsjett og økonomiplan. (Norm for netto driftsresultat økonomisk margin settes til 9 mill. kroner). Det må forventes en overskridelse i driften i 2015 og et netto driftsresultat på minus 6 mill. kroner. I forhold til normen blir vårt netto driftsresultat ca. 15 mill. kroner for lavt i Uten tiltak vil det negative driftsresultatet forverres fram til 2017, med en antatt forbedring fram til Forbedringen fremkommer som følge av at rammetrekket som følge av redusert arbeidsgiveravgift trappes ned til null i Med basis i faktisk forventet kostnadsnivå i 2015 må vi ta ned driften med minimum 10,6 mill. kroner fram til 2017 for å sikre at våre inntekter akkurat dekker våre løpende utgifter (netto driftsutgift lik null). Om vi skal planlegge med normerte krav til nettodriftsresultatet er behovet for reduksjoner i driften nærmere 20 mill. kroner. Et mål om økonomiske besparelser i størrelsesorden 15 mill. kroner i et to til tre års løp, er således nødvendig hvis en vil planlegge for et sikkert og forutsigbart driftsnivå over tid. 7

8 I et lengre perspektiv skal en som egen kommune planlegge for å møte to utfordringer fram i tid: 1. Risikoen for at arbeidsgiveravgiften fra 2021 justeres tilbake til opprinnelig nivå. Det gir en kostnadsøkning på 10 mill. kroner dog forventes kompensert med et nedtrappende beløp over 5 år. 2. Avvikling av inndelingstilskuddet på 17,5 mill. kroner over perioden 2027 til Fremtidsscenariet for de økonomiske hovedstørrelser kan fremstilles visuelt slik under forutsetning av at kostnadsnivået legges på 2015 nivå uten omstillingstiltak: Disponibelt Fordeling drift Til renter og avd Forventet netto driftsresultat Netto driftsresultat forblir negativt i hele perioden og med en kraftig forverring fra 2027 når nedtrappingen av inndelingstilskuddet starter opp. Denne prognosen bygger på at arbeidsgiveravgiften forblir uendret fra 2021; om denne justeres opp til ordinært nivå 14,1 % vil resultatbildet forverres med 10 mill. kroner. 1.9 Rådmannens hovedvurderinger Behovet for å ta kostnads- og inntektsgrep for sikre en bærekraftig økonomi som også er en forutsetning for å forbli en egen kommune er ikke svekket, jfr. status på det tidspunkt målet om besparelser på 15 mill. kroner ble trukket opp ultimo Mulighetsstudien gir ikke endelige svar og råd om hva som bør være prioriterte tiltak og rådmannen ber om mer tid til å kvalitetssikre. Den gir likevel forhåpentligvis et godt grunnlag for å arbeide videre med en samlet begrunnet tiltaksplan frem mot det naturlige beslutningstidspunkt i forbindelse med revisjon av budsjett- og økonomiplan for 2016 til

9 2 DATAKILDER OG KVALITET Ved presentasjon av virksomhetsområdene benyttes blant annet kommunens regnskap og budsjett, samt økonomiske nøkkeltall. Nøkkeltall hentes i hovedsak fra KOSTRA. 2.1 KOSTRA Kostra er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder. Kostra-funksjoner er inndelt etter type behov en tjeneste skal dekke og målgruppen. I Kostra benyttes følgende begreper: Prioritet uttrykker hvor mye ressurser som benyttes på en målgruppe. I dette forholdstallet fordeles netto driftsutgifter til funksjonen på antall i målgruppen. Dekningsgrad utrykker hvor mange i målgruppen som mottar tjenesten. Antall brukere i forhold til innbyggere i målgruppen Produktivitet/enhetskostnader. Forholdstallet måler pris pr mottaker/bruker. Beregnes ut fra brutto korrigerte driftsutgifter som er knyttet direkte til tjenesteproduksjonen Følgende figur illustrerer sammenhengen: 2.2 Sammenligningsgrunnlaget Det er naturlig å sammenligne med seg selv over tid, for Inderøy kommune fra Det er relevant å sammenligne Inderøy med nivået i landet uten Oslo og nivå i Nord-Trøndelag. I tillegg er kommunene i KOSTRA gruppert ut fra folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Fra 2014 tilhører Inderøy kommune kostragruppe 11. Det kan være store forskjeller internt i samme KOSTRA-gruppe. 9

10 I tillegg kan det være aktuelt å sammenligne Inderøy med kommuner omtrent på samme størrelse. I rapporten er Jevnaker og Skaun tatt inn. For å forklare forskjeller fra disse må vi har mer kjennskap til disse kommunenes organisering og tjenesteproduksjon. 2.3 Vurdering av kvalitet Kvalitet av en tjeneste kan defineres som en helhet av egenskaper og kjennetegn som vedrører den evne til å tilfredsstille krav og behov. Vi kan skille mellom målt kvalitet og opplevd kvalitet, dvs. hva brukeren mener. Ved vurdering av kvalitet er følgende kilder benyttet: KOSTRA Brukerundersøkelser Medarbeiderundersøkelser Egenevaluering Tilsynsmyndigheter Klagesaker Portaler fra ulike fagområder Telemarksforskning Kvalitetsbegrepet i KOSTRA KOSTRA henter tall for tjenesteproduksjon fra andre kilder som GSI for grunnskole, IPLOS for pleie og omsorg. Strukturkvalitet uttrykker hva som settes inn i tjenesten i form av ressurser, årsverk og kompetanse. Eksempel på dette er legetimer år uke pr beboer. Prosesskvalitet er hva tjenesten gjør, hvordan tjenesten er organisering, rutiner og metodebruk. Dette kan vi ikke finne svar på i KOSTRA. Kommunen gjennomfører brukerundersøkelser for å svare på dette. 2.4 Beregning av innsparingspotensialet Beløpene som oppgis er et grovt anslag på et innsparingspotensial som er anslått ut fra dagens ressursbruk eller sammenholdt med andre sammenlignbare kommuner. Totalt innsparingspotensialet angis som inntil et beløp og er summen av alle vedtak som kan gjennomføres. Dette er derfor et maksimalbeløp. 10

11 3 POLITIKK 3.1 Planverk Planverk Periode Kommentarer Ikke relevant 3.2 Beskrivelse av funksjonsområdet Funksjon Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett Politikk Kontroll og revisjon Funksjon 100 Politikk Beskrivelse av funksjon Funksjon 100 Politikk omfatter politisk virksomhet, ordfører, kommunestyre og valg. Tabellen viser utvikling i perioden Funksjon Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett Politikk Ordfører Kommunestyret Valg Tilbud og aktivitet Omfang, antall møter, frekvens. Utvalgene har hatt følgende aktivitet i perioden: Aktivitet Omfang Kommunestyret Antall medlemmer Antall møter Formannskapet Antall medlemmer Antall møter Hovedutvalg Folk Antall medlemmer Antall møter Hovedutvalg Natur Antall medlemmer Antall møter

12 Ressurser til politikken i 2015: Ordfører godtgjøres i 90 % av stortingsrepresentantlønn pr Telefongodtgjørelse kr 6000 pr år. Varaordfører godtgjøres med 10 % av ordførers godtgjørelse. Hovedutvalgsledere godtgjøres med 10 % av ordførers godtgjørelse. Politiske møter gjennomføres på dagtid. Møtene er papirfrie. Kommunestyremøtene overføres på nett. Politikken skriver ikke reiseregning på opphold Vurdering av funksjon 100 politikk Produktivitet Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb. Ut fra oversikten over er utgiftene til politisk virksomhet i Inderøy kommune ikke høye. Vi ligger lavere enn sammenlignbare kommuner og kommunegrupper. Som fremgår har vi samme relative utgiftsnivå som landsgjennomsnittet og nivået er i praksis uendret de siste tre år. Kostnadstilpasningen etter kommunesammenslåingen ble gjort fra år 1. Kvalitet Kvalitetsvurderinger vil måtte bygge på egenevaluering jf. dog innbyggerundersøkelsen. Innbyggerundersøkelsen fra 2012 viste at innbyggerne i Inderøy var mer tilfreds med de folkevalgte enn gjennomsnittet i Norge. Dette gjelder både de folkevalgtes lydhørhet for innbyggernes synspunkter og hvordan de folkevalgte løser lokale utfordringer, samt tilliten til at de folkevalgte arbeider for befolkningens beste. 12

13 3.3.4 Mulige tiltak funksjon 100 politikk Muligheter - driftskonsekvens Kommunestyremøter på kveldstid Reduser antall HU/Formannskapsmøter 2 pr år Redusert godtgjørelse med 10 % Redusert ressurs HU-ledere med 10 % Reduksjon til 27 kst-medlemmer.??? Sum mulige driftskonsekvenser, inntil kr Tiltak: Kommunestyremøter på kveldstid Beskrivelse av tiltaket: Kommunestyremøtene legges til kveldstid med møtestart etter kl Dette skal medføre reduserte utgifter til tjenestefrikjøp. Støtte merkantil vil medføre ekstra utgifter. Grunnlag for kostnadsberegning: Regulativ for godtgjørelse pr møte. Kveldsmøter medfører ikke i samme grad utgifter til tjenestefrikjøp som dagmøter. Vi har lagt til grunn en antakelse om at i gjennomsnitt har 20 % av representantene kvelds-/turnusarbeid dvs. at tjenestefrikjøp reduseres med 80 % målt i forhold til regnskap KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Etter egen skjønnsmessig vurdering kan kveldsmøter muligens påvirke rekrutteringen til politikk Kveldsmøter kan muligens føre til flere tilhørere. Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Kveldsmøter kan medføre økt belastning for saksbehandlere som må være tilgjengelig på kveldstid. Kan utløse krav om overtidsbetaling For andre enheter: Ikke aktuelt Tiltak: Redusert antall HU/Formannskapsmøter 2 pr år Beskrivelse av tiltaket Formannskapet reduseres fra 9 til 7 møter pr år. Hovedutvalgene fra 11 til 9 møter. Dette gir reduserte møtegodtgjørelse samt at tapt arbeidsfortjeneste reduseres. Grunnlag for kostnadsberegning: Regulativ for godtgjørelse pr møte med utgangspunkt i møteplan for Formannskap og hovedutvalgs godtgjøres med kr 500 pr møte. Beregning av reduksjon i tjenestefrikjøp: reduserte med 20 % på grunn av møtefrekvens. Omfatter for 80 % av folkevalgte i formannskap og hovedutvalg da vi forutsetter at 20 % kan ha kveldsarbeid/turnusarbeid. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Etter en skjønnsmessig vurdering kan færre møter resultere i at enkeltmøtene har lengre varighet. For saker som krever politisk behandling/godkjenning kan kanskje færre møter gi lengre 13

14 Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: saksbehandlingstid. Ikke aktuelt Ingen vesentlige negative virkninger på arbeidsmiljø Ikke aktuelt Tiltak: Redusert antall kommunestyremedlemmer til 27 medlemmer Beskrivelse av tiltaket Reduksjon i antall kommunestyremedlemmer. Iflg. kommuneloven 7 er minste lovlige antall kommunestyremedlemmer for en kommune mellom 5000 og innbyggere 19 stk. Her kan en differensiere mellom en reduksjon til f.eks. 27, 23 og 19 medlemmer med tilhørende besparelse og konsekvenser Grunnlag for kostnadsberegning: Regulativ for godtgjørelse pr møte med utgangspunkt i møteplan for Kommunestyret godtgjøres med kr 500 pr møte. Reduksjon på 4 medlemmer Beregning av reduksjon i tjenestefrikjøp: møtegodtgjørelse reduseres pga. færre medlemmer. Anslag på redusert tapt arbeidsfortjeneste. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Ikke aktuelt Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ingen vesentlige negative virkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: Ikke aktuelt Tiltak: Redusert godtgjørelse med 10 % Beskrivelse av tiltaket: Generell reduksjon av godtgjørelse til alle folkevalgte. Grunnlag for kostnadsberegning: Godtgjørelse og møtegodtgjørelse utbetalt i 2014 ekskl. tapt arbeidsfortjeneste er grunnlag for beregningen. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Etter egen skjønnsmessig vurdering kan redusert godtgjørelse muligens påvirke rekrutteringen til politikk. Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ingen vesentlige negative virkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: Ikke aktuelt 14

15 3.4 Funksjon 110 Kontroll og tilsyn Beskrivelse av funksjon Funksjonen omfatter kontroll og tilsyn. Funksjon Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett Kontroll og revisjon Kontroll og revisjon Tilbud og aktivitet Kontrollutvalg Kommunestyret skal iht. kommuneloven og forskrift om kontroll og tilsyn ha et kontrollutvalg. Kommunestyret og fylkestinget velger selv et kontrollutvalg til å føre løpende tilsyn og kontroll med egen forvaltning. Kontrollutvalget skal også se til at kommunen eller fylkeskommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Kontrollutvalget i Inderøy kommune består i 2015 av fem medlemmer. KomSek Trøndelag IKS er kontrollutvalgets sekretariat. Selskapet eies av 21 kommuner i fylket og Nord- Trøndelag fylkeskommune. Revisjonstjenester KomRev Trøndelag IKS er kommunens revisor. Selskapet eies av 26 kommuner og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Fra mai 2015 utvides selskapet med ytterligere 3 kommuner. Utfører regnskaps- og forvaltningsrevisjon, samt selskapskontroll Vurdering av funksjon 110 kontroll og tilsyn Produktivitet Brutto driftsutgifter til funksjon 110 Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb. 15

16 Figuren over viser at utgifter til kontroll og tilsyn har økt i perioden. Kommunen bruker mer på kontroll og tilsyn enn landet uten Oslo. I 2014 ligger vi over både Nord-Trøndelag og kostragruppe 11. I 2013 orienterte KomRev Trøndelag kommunen om utfordringer med økte pensjonsutgifter og behov for tilleggsoverføringer Mulige tiltak funksjon 110 Kontrollutvalget kan bes utredet alternativer. 16

17 4 ADMINISTRASJON OG FELLESUTGIFTER 4.1 Planverk 4.2 Beskrivelse av funksjonsområdet Omfatter ledelse, stab og støttefunksjoner. Felles utgifter til råd som eldreråd og rådet for likestilling av funksjonshemmede. 4.3 Funksjon 120 Administrasjon Beskrivelse av funksjon Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett Sum administrasjon Administrasjon Personal og kompetanse Servicetorg IT-tjenesten Tilbud og aktivitet Administrasjon omfatter administrativ ledelse, lederstillinger, stab/støttefunksjoner, fellesfunksjoner og fellesutgifter. Følgende stillinger inngår i funksjonen 120 administrasjon: Rådmann og stab, støtte, politisk sekretariat, servicekontor og enhetsleder for bistand og omsorg, enhetsleder helse og rehabilitering, enhetsleder kultur. Rådmannen og stab, støtte, servicekontor, politisk sekretariat utgjør 13,7 årsverk. - Rådmann, assisterende rådmann og 4 rådgivere (6 årsverk). Rådmannens rådgivere yter ledelse og støtte til enhetsledere innen økonomi, personal, prosjektstyring og oppvekstområdet - Støtte og servicekontoret utgjør med 9 ansatte 7,7 årsverk. I tjenesten inngår betjening av startlån, skjenkebevilling, tjenester til skole og barnehage, politisk sekretariat, arkivtjenesten, informasjonsarbeid knyttet til hjemmesiden. Administrative ledere skal iht. KOSTRA-veileder både ha økonomiske og administrative fullmakter som omfatter minst Delegert budsjettmyndighet og disponeringsfullmakt Personalansvar Innstillings- eller beslutningsmyndige i ansettelsessaker 17

18 Inderøy kommune har interkommunalt samarbeid med Steinkjer, Verran og Snåsa kommuner om IKTtjenester. Steinkjer kommune administrerer dette. Personalrådgiver er kontaktperson for felles IKTtjenester. Økningen i budsjett fra 2014 til 2015 for funksjon 1202 servicetorg, skyldes 2,2 mill. kroner til flytting av arkiv fra gamle Inderøy og Mosvik kommuner. IT-tjenesten økning i budsjett i 2015: Det har tatt tid å få på plass vår felles IKT tjenesten (IKT Inn-Trøndelag Verran, Steinkjer og Inderøy). I forhold til budsjett for 2014 er IKT Inn-Trøndelag vesentlig styrket. Utgiftsnivået i IKT-tjenesten har vært betydelig lavere enn sammenlignbare tjenester. Det er nødvendig og øke kapasiteten for å hente inn effektiviseringseffekter på alle tjenesteområder som i økende grad er IKT-avhengig. Tjenesten skal i 2015 ha fokus på bedre samhandling, stabilisere IKT infrastruktur, helhetlig bistand, strømlinjeformet utstyr som brukes i saksbehandling og kommunikasjon Vurdering av funksjon 120 Administrasjon Produktivitet Produktivitet korrigerte brutto driftsutgifter kr pr innbygger Oversikten over viser en kraftig nedgang i korrigerte brutto driftsutgifter pr innbygger fra 2012 (kr 4762) til 2014 (kr 3 138). Ved kommunesammenslåingen hadde kommunene samlet en større administrativ ressurs. Vi har ved naturlig avgang effektivisert ressurser til administrasjon. I forhold til sammenlignbare kommuner (kostragruppe 11 kr 3 768), fylket (kr 3728) og landet uten Oslo (kr 3560) har Inderøy kommune i 2014 lavere administrative kostnader. Dette viser at vi er mer produktiv i forhold til de vi sammenligner oss med. 18

19 Kvalitet Medarbeiderundersøkelsen for 2015 for administrasjon viser at tjenesten har samlet høyere snitt enn organisasjonen for øvrig Inderøy kommune og snitt i Norge. Dimensjonen ledelse har høyere score enn snitt Inderøy og snitt Norge. Hjemmesiden er vurdert av DIFI og oppnådde 67 poeng av 100 poeng. Det er innenfor området «nyttig innhold» som må vesentlig forbedres, dvs. etablere løsninger med selvbetjening (høringer, medvirkning osv.). Det samarbeides interkommunalt med teknisk forbedring av hjemmesiden for å møte nye krav fra DIFI. Arkivtjenesten: Innenfor arkivtjenesten må vi i 2015 foreta avlevering av vårt papirarkiv fra gamle Mosvik og Inderøy til det interkommunale arkivet (IKA Trøndelag). Mosvik. Statsarkivet har i sitt tilsyn i 2013 anmerket at vi ikke oppfyller forskrift om offentlige arkiv når det gjelder uordnede eldre og avsluttede arkiver. Et tiltak som er knyttet til kommunesammenslåing og viktig i forhold til å ivareta bla. rettssikkerhet. Kontinuerlig forbedring av kvalitet: Det er aktuelt å se på flere prosesser innenfor stab/støtte i perioden framover for å optimalisere prosessene og heve kvaliteten. Budsjettprosess og ansettelsesprosess er gjennomgått i 2014, og må følges opp med opplæring og tiltak Mulige tiltak funksjon 120 administrasjon Muligheter - driftskonsekvens Interkommunalt samarbeid redusert koordinering Redusert ressurs 1 årsverk Annonsering i ulike medier Konkurranseutsetting av forsikringer - ansatte Porto HMS- mindre forebyggende tiltak Seniorpolitikk reduksjon av tiltak/dager Leieavtaler høyere inntekter Felles IT-tjeneste stordriftsfordeler 3 % Nærvær lavere sykefravær*??? Informasjonsteknologi effektiv bruk Forebyggende eller innfordringsmessige tiltak for å redusere tap på 10 % Sum mulige driftskonsekvenser inntil kr *se beskrivelse av tiltak Tiltak: Interkommunalt samarbeid redusert koordinering Beskrivelse av tiltaket: Steinkjer, Verran, Inderøy og Snåsa har eget sekretariat og prosjektleder knyttet til det interkommunale samarbeidet. Grunnlag for kostnadsberegning: Budsjett for det interkommunale samarbeidet og budsjett 2015 Inderøy kommune. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): 19

20 Brukere/Kvalitet* Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Sekretariat og prosjektledelse må ivaretas innenfor administrasjon i de samarbeidene kommunene. Det ble betydelig mindre ressurser til å utrede og utvikle samarbeidet og fellestjenestene. Samlet 1 årsverk for de samarbeidene kommunene. Ikke aktuelt Det er inngått avtaler med de samarbeidene kommunene og endringer her vil få betydning for de samarbeidene kommunene. Å oppnå reduserte budsjett for interkommunale samarbeid, kreves det en samkjørt prosess fra deltakerkommunene. Her må det til et samordnet framstøt fra samarbeidene kommuner for å kunne lykkes. Tiltak: Annonsering i ulike medier Beskrivelse av tiltaket: Annonsering ved kunngjøring i færre aviser, fellesannonser, større satsning på bruk av andre medier, mindre endring i profileringsmanual. Grunnlag for kostnadsberegning: Regnskap for 2013 og Kostnader knyttet til annonsering i aviser, internettmedier o.l. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Tiltaket kan redusere at informasjon når ut til enkelte grupper i befolkningen Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ingen vesentlige negative virkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: Ikke aktuelt Tiltak: Konkurranseutsetting av forsikringer Beskrivelse av tiltaket: Lovverket og hovedtariffavtalen har bestemmelser knyttet til forsikring av ansatte i forhold til yrkesskade og gruppelivsforsikring. Forsikringen skal ut på anbud i 2015 i samarbeid med kommuner i Inn-Trøndelag samarbeidet. Vi har erfaring med at jevnlige konkurranser gir lavere premier. Grunnlag for kostnadsberegning: Premie for forsikringen i regnskap KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Ikke aktuelt vilkår satt i aktuell lov og i hovedtariffavtalen. Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ikke aktuelt For andre enheter: Tjenestene vil bli gitt informasjon og opplæring ved endringer i rutine. Tiltak: HelseMiljøSikkerhet - mindre forebyggende tiltak Beskrivelse av tiltaket: Færre eller redusert omfang av HMS-tiltak, mindre ressurser til kjøp av tjenester fra bedriftshelsetjeneste, til samling av vernetjenesten og årlig samling av alle ansatte. Grunnlag for kostnadsberegning: KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Ikke aktuelt Årsverk: Ikke aktuelt 20

21 Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Merkbar nedgang i ressurs til det forebyggende arbeidet knyttet til arbeidsmiljø. Ikke aktuelt Tiltak: Redusere portoutgifter ved bruk digitale tjenester Beskrivelse av tiltaket: Vi må ta i bruk flere digitale tjenester for å redusere ressurser til porto. Her kommer det også krav fra myndighetene knyttet til elektronisk svar. Det vil på sikt påvirke vår utgifter og bemanning. Ipad til folkevalgte er et av de tidligere tiltakene som er etablert. Tiltaket må koordineres i vårt interkommunale samarbeid knyttet til bl.a. arkiv og hjemmeside. Grunnlag for kostnadsberegning: Regnskap 2014 og budsjett KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Bedre kvalitet for brukere av tjenesten, Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ingen vesentlige negative virkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: Informasjon og opplæring i bruk av digitale tjenester. Tiltak: Seniorpolitikk reduksjon av tiltak og dager Beskrivelse av tiltaket: Inderøy kommune har i dag, som hovedtiltak, fem ekstra feriedager til medarbeidere som har fylt 62 år. Hovedtariffavtalen her ikke egne bestemmelser for omfang på tiltak knyttet til seniorpolitikk. Det er opp til hver enkelt kommune å fastsette. Grunnlag for kostnadsberegning: Egne utregninger ut fra antall årsverk i målgruppen. I målgruppen i årsverk. Utregningen er uttrykk for tapte dagsverk målt i kroner regnet ut fra en gjennomsnittlig årslønn inkl. utgifter på kr ,-. Det betyr at det ikke er et regnskapstall. Dersom ordningen tas helt ut vil det blir mindre produksjonstap og innenfor enkelte tjenester lavere vikarutgifter. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Ikke aktuelt Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: Ikke aktuelt Målgruppen har forventninger knyttet til tiltaket og ved å fjerne tiltaket kan de ha en påvirkning på pensjonsalder og arbeidsmiljø. Vanskelig å legge fram en dokumentasjon konsekvensen av å fjerne tiltaket. For andre enheter: Mindre utgifter til innleie av vikarer. Tiltak: Leieavtaler høyere inntekter Inderøy rådhus Beskrivelse av tiltaket: Husleie til eksterne leietakere i rådhuset og andre kommunale bygg Grunnlag for kostnadsberegning: Dagens leieavtaler KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Ikke aktuelt 21

22 Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Ikke aktuelt Ingen vesentlige negative virkninger på arbeidsmiljø Ikke aktuelt Tiltak: Felles IT-tjeneste stordriftsfordeler 3 % Beskrivelse av tiltaket: Interkommunalt samarbeid med Steinkjer, Verran og Snåsa. Tjenesten har nå vært etablert en periode og det forutsettes at IT tjenesten vil kunne ta ut stordriftsfordeler. Grunnlag for kostnadsberegning: Regnskap for 2014 og budsjett for KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Ikke aktuelt Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ingen vesentlige negative virkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: Å oppnå reduserte budsjett for interkommunale samarbeid, kreves det en samkjørt prosess fra deltakerkommunene. Her må det til et samordnet framstøt fra samarbeidene kommuner for å kunne lykkes. Tiltak: Informasjonsteknologi effektiv bruk Beskrivelse av tiltaket: Opplæring i bruk av de digitale tjenestene (hjemmeside/arkiv Ephorte/økonomi agresso) slik at vi over tid bruker færre timer innenfor de ulike oppgavene og tjenestene. Grunnlag for kostnadsberegning: Regnskap 2014 og budsjett 2015 KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Bedre kvalitet for brukerne Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ingen vesentlige negative virkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: For å oppnå effekt forutsettes det en stillingsreduksjon ved ledighet innenfor støtte/merkantilområdet. Tiltak: Nærvær økning i nærværet med 1 % poeng, eks. fra 91 % til 92 % Beskrivelse av tiltaket: Forutsatt at vi øker nærværet i arbeidsgiverperioden med 1 prosentpoeng vil verdien av produksjonstapet ble over 2 millioner lavere pr. år (overslag). Det er krevende å beskrive effekten av tiltaket i forhold til budsjett og regnskap, men med høyere nærvær må vi legge til grunn at det blir høyere kvalitet på tjenestene, lavere utgifter til vikarer og administrasjon av innleie av vikarer/utbetaling av lønn til vikarer osv. Grunnlag for kostnadsberegning: Beregningsmodeller fra KS Modellen beregner det samfunnsøkonomiske tapet ved at arbeid ikke blir utført. Den tar utgangspunkt i at verdien av et dagsverk er lik summen arbeidsgiver er villig til å betale for dagsverket. Et dagsverk er da verdt det arbeidsgiver betaler, det vil si lønn, tillegg, feriepenger, pensjon og arbeidsgiveravgift. Det antas at arbeidet ikke blir utført ved fravær, og modellen regner ut verdien av dagsverkene som ikke blir utført. Tallene som framkommer er 22

23 altså verdien av produksjonstapet, og er et reelt tap. Det er ikke et tall som framkommer i kommunens regnskap. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Bedre kvalitet for brukerne Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Positiv virkning på arbeidsmiljø/hms For andre enheter: Ikke aktuelt 4.4 Funksjon 180 Diverse fellesutgifter Beskrivelse av funksjon Funksjonene omfatter politiske råd og nemnder, tap på fordringer, samt diverse fellesutgifter Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett Sum fellesutgifter Diverse råd og nemnder Overformynderiet Tap på fordringer (budsjettpost) Alle* Tap på fordringer (konto 14709) Div. fellesutgifter Tilbud og aktivitet Diverse råd og nemnder omfatter blant annet eldres råd, rådet for likestilling av funksjonshemmede. Tap på fordringer budsjetteres på funksjon 1802, men regnskapsføres på reell funksjon (konto 14709). I 2014 er det funksjon kommunalt disponerte boliger som utgjør den største andelen av tapet på kr Funksjon 1806 omfatter gruppelivsforsikring Mulige tiltak funksjon 180 diverse fellesutgifter Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens Forebyggende eller innfordringsmessige tiltak for å redusere tap på 10 % Konkurranseutsette gruppelivsforsikring, se tiltak forsikring beskrevet under funksjon 120 Sum mulige driftskonsekvenser

24 Tiltak: Innfordringsforbedrende tiltak Beskrivelse av tiltaket: Forebyggende eller innfordringsmessige tiltak for å redusere tap på 10 % Grunnlag for kostnadsberegning: Regnskap 2014 KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Flere betaler faktura. Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ingen vesentlige negative virkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: Ledere må ha dialog med bruker for å minne om forfall. 4.5 Funksjon 2421 Salg og skjenkebevilling Beskrivelse av funksjon Funksjon Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett Sum salg og skjenkebevilling Salg og skjenkebevilling Tilbud og aktivitet Lovpålagt oppgave. Kommunen kjøper tjenester fra privat aktør. Ny anbudskonkurranse gjennomføres i Kvalitet på tjenesten vurderes som god. Lite mulighetspotensialet. 4.6 Funksjon 321 Konsesjonskraft, kraftrettigheter og annen kraft for videresalg Beskrivelse av funksjon Funksjon Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett * Konsesjonskraft, kraftrettigheter *funksjon 3201 hjemfallsinntekter i Tilbud og aktivitet Kommunen kjøper tjenester fra privat aktør. Kraftpriser i markedet påvirker inntekten. Kraftprisene har vært fallende i perioden. Anbudskonkurranse gjennomført for 2014 og prolongert for Kvalitet på tjenesten vurderes som god. Lite mulighetspotensialet. 24

25 5 OPPVEKSTOMRÅDET 5.1 Planverk Planverk Periode Kommentarer Kommuneplanens samfunnsdel Kommunedelplan oppvekst Under utarbeiding. Ferdigstilles juni 2015 Kvalitetsplan for grunnskolen Kvalitetsplan for barnehagen Opplæringsloven 1998 Lov om barnehager Beskrivelse av oppvekstområdet Oppvekstområdet omfatter alle skoler og barnehager i Inderøy kommune. Samlet er det seks funksjonsområder; 2010 førskole/barnehage ordinær drift, 2020 grunnskole, 2110 styrket tilbud barnehage, 2130 voksenopplæring, 2150 skolefritidsordning og 2230 skoleskyss. Disse funksjonene omtales i det følgende. Drift av skole og barnehage er lovpålagte oppgaver. Kommunen ivaretar rolle som så vel eier, drifter som tilsynsmyndighet. Det er naturlig å ta utgangspunkt i skolens og barnehagens samfunnsmandat, og formålsparagrafene nedfelt i Opplæringsloven og Barnehageloven, når man skal beskrive kvaliteten i skole og barnehage. Se lenker: Barnehageloven: https://udir.no Opplæringsloven: https://lovdata.no Kommuneplanens samfunnsdel (2012) poengterer barnehagenes og skolenes rolle, sammen med foreldre og andre samfunnsaktører, når det gjelder å gi barn og unge i Inderøy en trygg og god oppvekst - og at skole/barnehage skal bidra til at barn og unge blir selvstendige, kunnskapsrike og utvikler demokratisk forståelse og deltakelse. Det er videre poengtert i den kommunale samfunnsplanen at godt fysisk- og psykososialt læringsmiljø skal fremme helse, trivsel, lek og læring, og at foresattes medansvar i barnehage og skole må ivaretas, tydeliggjøres og sikres. Inderøy kommune har, som skoleeier og barnehagemyndighet, en klar målsetting om at alle barn og unge skal gis like muligheter; dvs. få tilnærmet samme tilbud og like god kvalitet på tilbudene, uavhengig av skolekrets og sosioøkonomisk bakgrunn. Det har vært en uttrykt ønske i Inderøy kommune, og gjennomført strategi, at hver grend/skolekrets skulle ha en barnehage. Dette bl.a. for å sikre en god overgang mellom barnehage og skole (tidlig innsats). Kvalitativt gode opplæringsarenaer er sentralt - med universell utforming på alle bygg som målsetning. I likhet med mange andre kommuner rundt om i landet, sliter også Inderøy med eldre offentlige bygg som ble satt opp i en tid da tilgjengelighet ikke var noe tema, og det var andre krav til funksjonalitet. Alle skoler og kommunale barnehager i kommunen er per dato kartlagt med tanke på universelle utforming. Kommunen innarbeider konklusjonen av kartleggingen i vedlikeholds- og investeringsplaner. Ved nybygg og større ombygninger på eksisterende bygningsmasse som går inn under investeringer, blir 25

26 universelle utforming innarbeidet i planene. Kommunen vil i løpet av 6 årsperioden 2010 til 2016 ha fornye tilnærmet halve bygningsmassen og fornyet og renovert en større andel. Å tilby omgivelser som stimulerer til aktiv læring hos barn og unge med forskjellige behov, kan i dag være en utfordring fordi flere enheter ikke er tidsriktige og funksjonelle (for noen barnehager delvis kombinert med arealutfordringer). En ensidig romløsning med tradisjonelle klasserom på skolen og lite fleksible avdelinger i barnehagen, kan begrense de pedagogiske virkemidler. Målet må være fysiske omgivelser som er verd å ta vare på og bidrar til lærelyst. De sosioøkonomiske faktorene i Inderøy tilsier at kommunen har gode forutsetninger for å være et bra sted å vokse opp, med små forskjeller økonomisk og kulturelt. Andel innbyggere med utdanning ut over videregående skole er på nivå med landssnittet og over Nord-Trøndelag. Andel innbyggere med behov for sosiale støtteordninger er forholdsvis lav, men har økt noe fra 2012 til Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år Av innbyggere i aldersgruppen år er andelen sosialhjelpsmottakere i ,7 %. Dette er på nivå som Jevnaker, og lavere enn landet utenom Oslo der andelen er 4,2 %. Inderøy kommune har vedtatt kvalitetsplaner for grunnskolen og barnehagen. I dette planverket er satsingsområdene for oppvekstområdet konkretisert. Hovedsatsingsområdene for barnehagene i Inderøy er Ledelse, leik og læringsmiljø. Hovedsatsingsområdene for Inderøyskolen er Ledelse og Læring og læringsmiljø. I tillegg satses det på leseopplæring og vurdering for læring. Inderøy oppvekst- og kultursenter skal bidra til å styrke oppveksten i Inderøy kommune. Senteret som har som målbilde «å etablere et utviklende skole- og kultursenter med gjennomgripende samarbeid mellom pedagogiske og kulturelle institusjoner», blir viktig for hele Inderøysamfunnet; barn, ungdom og voksne. Potensialet som ligger i et oppvekst- og kultursenter med et 13-årig skoleløp, er stort. Kunsten blir å gjøre dette miljøet spennende, trygt og læringsmotiverende både for 6-åringen, 14-åringen og 17-åringen. Det krever at elever og foresatte ser sammenhengen i skoleløpet samtidig som det etableres egne miljø med egen identitet - for de ulike elevgruppene. 26

27 5.3 Funksjon 2010 ordinær barnehage og 2110 Spesialpedagogisk hjelp i barnehage Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon 2010 omfatter ordinære barnehagedrift i Inderøy kommune og tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Funksjon 2110 omfatter spesialpedagogiske hjelp i barnehage. Funksjon Regnskap 2013 Regnskap 2014 Revidert budsjett 2014 Budsjett 2015 Års verk 2010 Ordinær barnehagedrift ,6 - Herav ikke-kommunale barnehager 2110 Barnehage, spes.ped, allmenn pedagogisk støtte. (Med flyktningetjenesten) ,7 Det har vært innsparinger på barnehagesektoren de siste åra i tråd med reduksjon i antall barn. Bemanning som er den vesentlige kostnaden - er tilpasset størrelsen på barnegruppene. Visse innskrenkinger i tilbud på sommeråpen barnehage har også medført reduksjon i budsjett for kommunale barnehager. Tabellen ovenfor viser utvikling i kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager, konto Slik tallene fremstår, er reduksjonen i budsjetterte utgifter til kommunale sterkere enn reduksjonen i antall plasser Tilbud og aktivitet (Antall faktiske barn uavhengig av alder) Kommunale tilbud Omfang Åpningstid Sakshaug bhg. Antall barn* 10,25 72 barn 71 barn 72 barn Røra bhg. Antall barn* 10,50 48 barn 48 barn 49 barn Utøy bhg. Antall barn* 10,25 28 barn 28 barn 28 barn Mosvik bhg. Antall barn* 10,00 20 barn 20 barn 26 barn Lyngstad bhg. Antall barn* 10,25 27 barn 27 barn 27 barn Sandvollan bhg. Antall barn* 10,50 47 barn 48 barn 50 barn Sum antall barn Private barnehager Antall barnehager Sommeråpen bhg. 3 uker 2/3uker 2/3 uker Spes.ped. Årsverk 4,7 4,7 4,7 * Barn pr i året før, iht. etterkalkyle. I 2015 har vi til sammen 98 barn i de private barnehagene. 27

28 5.3.3 Vurdering av funksjon 2010 og 2110 Faktorer som påvirker barnehagekostnadene er: Personalkostnader (ca. 80 %) Barnehagens bygningsmessige alder Barnehagens areal og arealutnyttelse Flere utredninger har gjort beregninger på hva som ut fra økonomihensyn er den mest optimale størrelsen på barnehager. De fleste har konkludert med omtrent samme resultat. Undersøkelsene viser helt klart at størrelsen på barnehagen påvirker kostnadsnivået, samtidig som at det kanskje er like relevant å snakke om smådriftsulemper som stordriftsfordeler (Kilde: Håkonsen, Lunder og Løyland, 2010). Håkonsen og Lunder (2008) beregnet at en kostnadsoptimal barnehage har 61 plasser. Barnehager som er mindre enn dette vil ha smådriftsulemper, og at en økning opp til 61 heldagsplasser vil gi lavere kostnader pr oppholdstime. Beregningen er gjort på grunnlag av regnskapsgjennomgang for nesten 3000 private barnehager. Selv om det er noen forskjeller mellom private og kommunale barnehager, bl.a. har kommunale barnehager gjennomsnittlig høyere bemanningstetthet og høyere lønnskostnad pr årsverk, kan man anta at resultatene er overførbare til kommunale barnehager. Som figuren viser vil det være mindre å spare på en videre økning fra 61 heldagsplasser, da kan faktisk kostnad pr oppholdstime øke noe. Kurven for estimert kostnad per plass i kommunal barnehage, vil nok ligge noe over kurven vist i figuren. Erfaringer fra undersøkelser i bl.a. Stavanger og Sandnes kommuner (Agenda Kaupang, 2011) viser at store barnehager også gir bemanningsmessige stordriftsfordeler. Store barnehager har større muligheter til å etablere fleksible løsninger i endring av barnegrupper og størrelser i henhold til bemanningsnorm. Det blir da mulig å utnytte personalet bedre slik at den totale personalkostnaden pr barn blir mindre. (Telemarksforskning) 28

29 Prioritering Netto driftsutgifter barnehagesektoren i % av kommunens totale netto driftsutgifter Ut fra figuren over ser vi at kommunen har brukt noe mindre på barnehagesektoren i 2014 (13,2 %) i forhold til 2012 (14,5 %). Sammenlignet med nasjonalt nivå bruker kommunene i Nord-Trøndelag noe større andel av netto driftsutgifter til barnehager (14,1 %). Sammenlignbare kommuner, Kostragruppe 11, bruker mindre (12,8 %). Anslag enhetskostnader, kommunale barnehager 2015 Barnehage Budsjett 2015 Antall barn* Enhetskostnader (kr) Sakshaug barnehage Røra barnehage Sandvollan barnehage Utøy barnehage Lyngstad barnehage Mosvik barnehage *Basert på antall elever i barnehagen per Det må utredes nærmere hvorfor enhetskostnadene varierer så pass mye mellom barnehager med tilnærmet lik størrelse hva angår antall barn. Enhetskostnaden vil være avhengig av antall hel- og halvplasser i barnehagen, antall barn totalt, gjennomsnittlig lønnsnivå m.m. Ressurser til spesialpedagogisk veiledning er ikke med i ressursgrunnlaget i tabellen. For å sammenligne ressursbruken i Inderøy med andre kommuner, må spes.ped. medregnes. 29

30 Dekningsgrader Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehager Det er en liten nedgang i andel barn i kommunale barnehager fra 2013 (73,2 %) til 2014 (72,2 %). Vi har likevel en stor andel barn i kommunale barnehager. Tradisjonelt har kommunale barnehager vært dyrere enn private. Med skjerpede krav til «likeverdig» finansiering er dette skillet gradvis redusert. Andel 1-5 år med barnehageplass med barnehageplass Inderøy kommune har god barnehagedekning; på linje med Nord-Trøndelag og over sammenlignbare kommuner og landet unntatt Oslo. 30

31 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Inderøy kommune bruker kr pr barn i Vi bruker mindre pr barn enn sammenlignbare kommuner og landet uten Oslo. Kvalitet Inderøy kommune har 6 kommunale barnehager og 5 private barnehager. Alle barnehagene forholder seg til Kvalitetsplan for barnehage ( ) som styringsverktøy. Kvalitetsvurderingene bygger på egne evalueringer fra den enkelte barnehage. Målbare kvalitetsfaktorer i barnehagen vil være ansattes kompetanse, og særlig den faglige og pedagogiske kompetansen, og voksentetthet. Andre faktorer er et trygt psykososialt miljø/fravær av mobbing, stabilitet i personalgruppen, samarbeid med heimen, samarbeid med Familiesenteret, egnede lokaliteter inne og ute (fysisk miljø), nærområdet med muligheter for fysisk aktivitet og turer i skog og mark, god struktur og klare rammer m.m. Inderøy kommune følger normtall når det gjelder andel pedagogiske ledere i barnehagene. Funksjon 2010, ordinær drift Foreldrebetaling ligger på nasjonal sats for makspris. Fra 2015 er innført krav om inntektsgradering. Vi har søskenmoderasjon; 30 % for andre barn og 50 % for tredje barn. Bemanning i barnehagen Styrerkrav og krav til pedagogiske ledere etter lov om barnehager 17 og 19 er oppfylt, jf. også forskrifter. I tillegg til den pedagogiske bemanningen har Inderøy kommune to stillingshjemler pr. avdeling. Barnehagens bemanning vurderes alltid i sin helhet i den enkelte barnehage. 31

32 Bemanningen anses pr. i dag tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Andel styrere og pedagogisk ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Inderøy kommune har 95,3 % av styrere og pedagogisk personale i kommunale og private barnehager, fagutdanning. Andelen har økt i perioden Dette er bedre enn sammenlignbare kommuner og landet. I Nord-Trøndelag har andelen økt fra 94,7 % i 2011 til 96,3 % i Sommeråpen barnehage Dette tilbudet ble revidert i 2014 og tilbudet innebærer to uker sommeråpen ved Røra og Sandvollan barnehage og tre uker ved Sakshaug barnehage. Ved de andre kommunale barnehagene har vi stengt i fire uke. Fortsatt er det stor differanse på antall påmeldte og de som faktisk møter. Åpningstida Åpningstida i Inderøy barnehagen er relativt lang - fra kl kl Dette henger sammen med at en god del foreldre/foresatte pendler til nabokommuner på jobb. To styrere har sett nærmere på åpningstiden og gjort noen vurderinger. (Foreldrene er ikke involvert, noe som henger sammen med knapphet på tid.) Styrerne vurderer en felles maksimaltid. Det vil da være opp til den enkelte barnehage, i dialog med foreldrene, å fastsette åpningstid utover dette lokalt. Ved å redusere åpningstiden i barnehagen vil kvaliteten på tilbudet styrkes gjennom økt personaltetthet. I kroner er det ikke mye å spare på dette ved dagens barnehagestruktur, men med eventuelle større enheter, strukturelle endringer, kan det ligge et potensial for innsparinger ved reduksjon av åpningstid. Pr. i dag er det Røra og Sandvollan som har lengst åpningstid med 10, 5 timer, mens de andre har litt kortere. Om reduksjonen skal utgjøre noen merkbar forskjell bør vi redusere til 9,5 timer; dvs. normalåpningstid kl Tidligere var åpningstid styrt av større statstilskudd ved åpningstid over 10 timer pr. dag. Denne ordningen gjelder ikke, nå er det faktisk antall barn på % plass. Funksjon 2110 Barnehage, spes.ped, allmenn pedagogisk støtte Funksjon 2110 ble vår 2014 gjennomgått i lys av behov og kvalitetssikring av tjenesten opp mot lovverk. 4,7 årsverk er disponert til spesialpedagogisk arbeid og allmenpedagogisk støtte. 32

33 Både kommunale og private barnehager skal nyttiggjøre seg denne ressursen. 3,2 årsverk er stillingshjemler for spesialpedagog og resterende 1,5 årsverk er barne- og ungdomsarbeider/assistent. Vi har pr. i dag 12 enkeltvedtak på førskolebarn. Barna går i ulike barnehager og spesialpedagogene har derfor flere arbeidssted. Dette må vi også påregne framover. Ved en vurdering av framtidig barnehagestruktur er det naturlig å konsekvensutrede hvordan man bedre kan nyttiggjøre seg ressursene til allmennpedagogisk støtte ved at flere barn med enkeltvedtak samles på en barnehage. Kommunalt tilskudd til ikke kommunale barnehager - Konto Inderøy kommune følger anbefalt beregningsmodell for kommunene (KS) ved tildeling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Kommunale kontra private barnehager Inderøy kommune har fem ikke-kommunale barnehager, og tilskudd til disse utgjør ca. 26 % av budsjettet til den ordinære barnehagedriften i kommunen, altså en betydelig andel (Telemarksforskning 2015). Pr. dato er det behov for alle barnehageplassene i Inderøy kommune. Vi kjører samordnet opptak og har god oversikt over det reelle behovet for barnehageplasser hvert år. Utgiftene til ikke-kommunale barnehager skal etter gjeldende lovverk reflektere kostnadsnivået i kommunale barnehager. Fra august 2014 skal tilskuddet være på 98 % og beregnes fra 2015 på grunnlag av regnskap to år tilbake i tid. Som anført foran ligger vi ikke høyt i kostnader pr barn sammenlignet med andre. Om vi sammenligner med Steinkjer, som de senere har investert i gjennomgående større barnehager, ligger vil likevel høyere tilsvarende vel 5 % +/-. Et innsparingspotensial samlet på inntil 2 mill. kroner gjennom sammenslåing til større enheter er meget sannsynlig. Ettersom kostnaden med private barnehager justeres etter kostnadsnivået i kommunens egne barnehager, vil en innsparing på kommunale barnehager ha «dobbel» effekt. Reduseres kostnaden til kommunale barnehager med for eksempel 5 %, vil tilskuddet til private barnehager reduseres tilsvarende etter to år. Arealer Leke- og oppholdsareal pr barn i barnehage (m2) 33

34 Leke- og oppholdsarealet pr barn er pr , 5.8 m². Dette er noe lavere enn sammenlignbare kommuner, men mer enn landet uten Oslo. Våre barnehager drives i forhold til lovkrav. Vi har likevel barnehager som er helt på «tålegrensen» når det gjelder areal og standard på bygningsmasse (Utøy og Lyngstad, se egne beskrivelser i vedlegg). Dette vil etter hvert kreve betydelige renoveringstiltak eventuelt nybyggingsbehov. For øvrig er standard på barnehagelokaler tilfredsstillende. Sandvollan barnehage bygger ut 12 nye plasser for å imøtekomme framtidas behov. Mosvik barnehage har arealmessig stor ledig kapasitet. Barnehagen er bygd for tre avdelinger og i dag fyller vi opp en avdeling. Dette er selvsagt dårlig ressursutnyttelse. Innbyggerundersøkelsen 2012 viser at innbyggerne er ganske fornøyd med barnehagetilbudet. Den største gruppen som svarer ganske fornøyd er mellom 20 og 34 år; det vil i praksis si foreldregruppen. Undersøkelsen indikerer at selv om brukerne er fornøyd, så har vi forbedringsmuligheter. På Kommunebarometeret for 2013 kommer Inderøy relativt godt ut når det gjelder kommunerangeringen på barnehageområdet. Ved registrering i Basil (Statens innrapporteringssystem for kommunale og private barnehager) for 2014, snek det seg inn en feilregistrering som har gjort utslag i negativ retning på kommunebarometeret for Dette korrigeres opp før Kostra tallene for 2014 lukkes pr juni 2015 og vi regner med at rangeringen vil være noenlunde uendret. Etter en total vurdering av barnehagesektoren i Inderøy vil det være et potensial for mer rasjonell drift av barnehage i Inderøy i vesentlig grad via strukturendringer Mulige tiltak funksjon 2010, 2110 Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter driftskonsekvens Sommerstengt alle barnehager (4 uker) Redusert åpningstid (0,3 % reduksjon) Felles styrer for 2/3 barnehager Redusere med 0,5 årsverk spes.ped, allmenn-pedagogisk støtte Stordriftsfordeler. A: Reduksjon til fire barnehager??? Stordriftsfordeler. B: Reduksjon til tre barnehager??? Sum mulige driftskonsekvenser??? Investeringskonsekvens??? 34

35 Tiltak 1: Sommerlukking alle barnehager i 4 uker Beskrivelse av tiltaket: Innsparing ved å stenge alle barnehager i fire uker; fra 2. uke i juli og fire uker fram. Alle ansatte pålegges å ta ut ferie i denne perioden. Grunnlag for kostnadsberegning: Det er foretatt en kostnadsberegning for sommeråpen barnehage slik tilbudet gis i dag med en kostnadsramme på kr: Dersom vi vedtar sommerlukking i fire uker vil den potten som er satt av være en ren innsparing. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Sommerlukking kan oppleves som negativt for noen brukere, og disse vil dermed kunne oppleve kvaliteten på tilbudet som dårligere. På den andre siden vil de fleste brukere oppleve bedret kvalitet bemanningsmessig i de siste ukene før sommerferien og i oppstarten på nytt barnehageår, da ansatte tar ut felles ferie i juli. Årsverk: I og med at dette er løst ved bruk av fast ansatte, og ikke innleid ekstrahjelp, vil ikke dette medføre reduksjon i årsverk. Arbeidsmiljø/HMS: Begrenset For andre enheter: Ikke aktuelt Tiltak 2: Redusert åpningstid Beskrivelse av tiltaket: Vaktsystem med: Tidligvakt Kl Mellomvakt Kl Senvakt Kl Ped.leder skal ha ¾ t ubundet arbeidstid, og alle skal ha ½ time pause i løpet dagen. Kortere åpningstid enn 9,5 timer er nok urealistisk, med tanke på at flere foreldre dagpendler til jobb utenfor kommunen. Endringene bør gjelde fra 1.august. En ny ordning vil påvirke samordningen med SFO. Grunnlag for kostnadsberegning: Tiltaket vil i denne omgang ikke ha noen stor økonomisk effekt, men må sees i en sammenheng med en ev. ny barnehagestruktur; større enheter gir stordriftsfordeler. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Barnehagene vil med dette bli mindre sårbare med tanke på tilstrekkelig og forsvarlig grunnbemanning. Årsverk: Lav gevinst i første omgang. Stordrift vil gi muligheter for reduksjon av årsverk. Arbeidsmiljø/HMS: Mindre trykk på personalet ved komprimering av arbeidstiden. For andre enheter: Ikke aktuelt Tiltak 3: Felles styrer for 2/3 barnehager Beskrivelse av tiltaket: Redusere antall styrere eller styrerårsverk med inntil 2. Grunnlag for kostnadsberegning: Mindre administrativ ressurs i barnehagen totalt sett. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Ingen større endringer for foresatte. Årsverk: 1,0-1,5 årsverk Arbeidsmiljø/HMS: Det må plasseres noe stedlig ansvar på en ped.leder i hver av barnehagene som berøres. For andre enheter: Ingen betydning 35

36 Tiltak 4: Redusere med 0,5 årsverk på spes.ped., allmennpedagogisk støtte Beskrivelse av tiltaket: Redusere antall årsverk på spes.ped., allmennpedagogisk støtte, fra 4,7 årsverk til 4,2 årsverk. Grunnlag for kostnadsberegning: Et årsverk stipuleres til ca kr KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Tilbudet til barn og foreldre blir dårligere. Lengre ventetid på tiltak. Årsverk: 0,5 årsverk Arbeidsmiljø/HMS: Ingen betydning For andre enheter: Vil kunne berøre alle barnehagene. Tiltak 5: Strukturendring Beskrivelse av tiltaket: Sammenslåing av kommunale barnehager for å ta ut stordriftsfordeler. Med grunnlag i lokalisering, transportforhold, bygningsmessig beskaffenhet og størrelse på barnehagene kan skisseres følgende alternative prinsippløsninger: A: Nedlegging av Utøy og Lyngstad barnehage B: Nedlegging av Utøy, Lyngstad, Røra eller Mosvik barnehage Grunnlag for kostnadsberegning: KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Stikkord: Større fagmiljø, mindre utfordringer mht. sykevikarer, økt kvalitet på fysisk miljø, mer rasjonell bruk av spes.ped.ressursen. Årsverk: Uavklart Arbeidsmiljø/HMS: Uavklart For andre enheter: Ikke aktuelt 5.4 Skoleområdet - skoler, voksenopplæring, SFO og skoleskyss (F 2020, 2130, 2150, 2230) Beskrivelse av funksjoner/ressurser per funksjon Funksjon Funksjonsnavn Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk 2015 Funksjon 2020 Grunnskole ,4 Funksjon 2130 Voksenopplæring Funksjon 2150 Skolefritidsordning (SFO) ,4 Funksjon 2230 Skoleskyss , Aktivitet/tilbud Skoleområdet omfatter alle kommunale skoler i Inderøy kommune og omfatter tjenestene grunnskole, voksenopplæring, skolefritidsordning og skoleskyss. Nærmere beskrivelse av tilbud/aktivitet ligger under den enkelte funksjon. 36

37 5.4.3 Vurdering av samlet tilbud og ressursbruk skolene; grunnskole, SFO, skoleskyss og voksenopplæring Prioritering Netto driftsutgifter grunnskolesektor (2020,2150,2220,2230) i prosent av samlede netto driftsutgifter Figuren over viser en viss reduksjon i netto driftsutgifter til grunnskole i forhold til totale netto driftsutgifter. Inderøy prioriterer likevel noe høyere enn kostragruppe 11, fylket og landet uten Oslo. Produktivitet Korr. brutto driftsutgifter til grunnskole (funksjon 2020, 2220,2230), skolelokaler og skoleskyss per elev KS-Konsulentrapporten (KOSTRA-tall i 2012) viste at Inderøy kommune - sammenstilt med sammenlignbare kommuner med hensyn til folketall, inntekter og lånebelastning - har forholdsvis høye kostnader til drift av grunnskolen. Dette skyldes flere forhold. Kostnader til skolelokaler for barn i grunnskolen ligger også høyt, jf. rapport kommunalteknikk. Det er en betydelig forskjell på netto driftskostnader per elev på små fådelte skoler sammenlignet med større skoler. Til tross for mange barneskoler på et forholdsvis lite geografisk område, har kommunen en forholdsvis høy andel av elever med skoleskyss. 37

38 Kvalitet I den generelle delen av læreplanen for grunnskolen står det følgende: Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi. Kvalitetsplanene for grunnskolen i Inderøy konkretiserer våre kvalitetsmål og sier noe om satsingsområder og retning, deriblant faglig utvikling særlig i leseopplæringen, satsingen på tilpasset opplæring, en godt etablert foreldreskole, kulturkompis i skolen, tverrfaglig samarbeid, samarbeidsarenaer og partnere. I utkast til Oppvekstplanen som er ute på høring, står det blant annet følgende om kvaliteten på tjenestene «skal bidra til at barn og unge i Inderøy opplever motivasjon, mestring og læring i samspill med andre barn - og voksne.» Dialogen med de ulike brukerne og interessentene må være tett og god og skal kjennetegnes av åpenhet, raushet og respekt. Dette kan dokumenteres på forskjellig måter, blant annet gjennom tett dialog med skole- og barnehageeier, mellom skole/barnehage og heim, ved fravær av klager, antall enkeltvedtak, dokumentert utviklingsarbeid over tid, gode resultater på brukerundersøkelser (elev- og foreldreundersøkelsen, medarbeiderundersøkelsen) og nasjonale prøver m.m. De fleste forskningsresultater viser er at «den gode lærer» har en sentral rolle i skolen, og det er stor grad av enighet blant forskere om at lærerkvalitet er en av de viktigste faktorene når det gjelder elevenes læringsutbytte. Vi må tilby skoler som er attraktive over tid. Andel ansatte med pedagogisk utdanning er høy i Inderøyskolen. Det samme gjelder for ansatte med fagutdanning. Dette er et kjennetegn på at Inderøyskolen prioriterer kvalitet høyt. Utdanningsgrad hos ansatte i oppvekstsektoren Andel lærere med pedagogisk utdanning* *KOSTRA-tall for 2014 foreligger ikke før Inderøy har høy andel kvalifiserte lærere sammenlignet med kostragruppe 11, Nord-Trøndelag og landet for øvrig. Ut fra intern statistikk over lærernes utdanning, kan man også si at lærerne i kommunen er høyt utdannet (en stor andel av lærerne er adjunkt med tilleggsutdanning). 38

39 Fylkesmannens tilsyn med kommunenes oppfølgning av lovkrav er egentlig ikke et kvalitetstilsyn, men et «minimumstilsyn». I praksis vil slike tilsyn være en kilde til innsikt i egen kvalitet. De siste to-tre årene har Inderøy hatt flere tilsyn, bl.a. vedrørende Elevenes psykososiale arbeidsmiljø, 9a (2012) og Elevenes utbytte av opplæringen skolens innsatsfaktorer (2014). Vi har på noen områder fått avviksanførsler og merknader ikke på praksis, men på dokumentasjon. Økonomi- og kvalitetsutredningen skal, utover å se på de økonomiske sidene ved dagens organisering og ressursbruk, se på de kvantitative (målbare) faktorene og de mer udefinerbare kvalitetsfaktorene for god skole og barnehage. Målbare kvalitetsfaktorer i skolen vil være ansattes kompetanse, den faglige og pedagogiske, samt resultat fra eksamen, Elevundersøkelsen og nasjonale prøver og nivå grunnskolepoeng (avgang 10 klasse). Andre kvalitetsfaktorer er et trygt psykososialt miljø/fravær av mobbing, et godt skole-heim-samarbeid, godt samarbeid med skolehelsetjenesten, gode og hensiktsmessige opplæringsarenaer, fysisk læringsmiljø, større fagmiljø som muliggjør stor grad av faglig samarbeid og utvikling - samt erfaringsdeling og erfaringsutveksling, fleksibilitet med tanke på utnytting av personalets kompetanse (tilpasset opplæring), lærertetthet, god søknad på utlyste stillinger, god struktur og klare rammer m.m. Faktorer som kan være vanskeligere å måle er elevens trivsel/trygghet, elevenes mulighet for å etablere vennskap (retten til en venn), elevenes opplevelse av å få tatt i bruk evnene sine/få utfordringer på forskjellige mestringsarenaer, god ressursutnyttelse m.m. Utfordringen framover vil være å klare å opprettholde eller høyne kvaliteten på tjenestene, gitt den skoleog barnehagestrukturen kommunen har i dag, med strammere økonomiske rammer (jf. utredningens mandat om innsparing på minimum 15 mill. kroner årlig fra 2017). Den gjennomsnittlige gruppestørrelsen i Inderøyskolen har økt (lærertettheten har sunket) siste to år, og er samlet sett, noe høyere enn i Nord-Trøndelag og Kostragruppe 11. Den er imidlertid lavere enn landsgjennomsnittet. Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1-10.årstrinn Dersom man differensierer mellom ungdomsskolen og barneskolene, ser man at ungdomsskolen har klart lavere lærertetthet enn barneskolene. Det er også noe forskjell mellom barneskolene. For å få det riktige bildet, bør man se på gruppestørrelsen over år. 39

40 5.5 Funksjon 2020 Grunnskole Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon Funksjonsnavn Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk Budsjett 2015 Funksjon 2020 Grunnskole , Tilbud og aktivitet Folketalls- og elevtallsutvikling Folketallet i Inderøy kommune har hatt en svak vekst de siste årene. Veksten er størst i aldersgruppene over 67 år. Det betyr at man må planlegge for en endring i befolknings-sammensetningen over tid; det blir relativt færre unge og flere eldre. Elevtallsutvikling i Inderøyskolen til og med 2020: Vi hadde høsten 2014 og 2015 en viss elevtallsøkning ved Inderøy ungdomsskole før nedtrappingen etter prognosene starter også der. Elevtallet på de minste barneskolene har falt siste år, og ut fra prognosene ser dette ut til å fortsette (jf. budsjettskriv 2015). Utviklingen i antall helårselever (vekting: vår 7/12 og høst 5/12) Elevtallsutvikling * Sakshaug skole ? Sandvollan skole ? Røra skole ? Utøy skole ? Lyngstad skole ? Mosvik skole ? Sum barneskole *Kjenner ikke antall fødte i 2015/antall skolestartere Elevtallsutvikling * Inderøy ung.skole

41 Prognosen bygger på at utflytting og innflytting utligner hverandre. Det er i denne tabellen ikke tatt hensyn til tilflytting på grunn av nyetablerte byggefelt på Røra og Sandvollan. Det er heller ikke tatt høyde for innvandring/mottak av nye flyktninger, noe som vil påvirke elevtallet på Sakshaug skole og Inderøy ungdomsskole. Disse to faktorene vil sannsynligvis endre bilde noe framover mot Elever per kommunal skole: Dersom man trekker fra antall elever i ungdomsskolen (ca. 300), vil elevtall per barneskole i Inderøy kommune, i snitt, være i overkant av 100. Dette er klart lavere enn sammenlignbare kommuner, snittet for Nord-Trøndelag og landsgjennomsnittet uten Oslo Vurdering av tilbud og ressursbruk funksjon 2020 Grunnskole Prioritering Netto driftsutgifter til grunnskole (202) i % av totale netto driftsutgifter 41

42 Netto driftsutgifter til grunnskole (202) pr. innbygger 6-15 år Andelen av totale netto driftsutgifter som er brukt på grunnskole har gått ned fra Dette har sammenheng med synkende elevtall. Den ligger likevel noe over sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Vurdert for geografi skulle man kanskje forvente en lavere andel enn øvrige kommuner i Nord-Trøndelag. Kommunen bruker i 2014 kr pr innbygger 6-15 år. Dette er høyere enn landet uten Oslo (81 167), men under Kostragruppe 11 (87 455) og Nord-Trøndelag (87 077). Netto driftsutgifter per elev på skolenivå (grunnskole og SFO) Netto driftsutgifter per elev på skolenivå er beregnet ut fra netto driftsutgifter i kommunens regnskap 2014 i forhold til gjennomsnittlig elevtallet skoleåret 2013/2014. Disse tallene er ikke direkte sammenlignbare med Kostra-tall. Vi ser at netto driftsutgifter varierer mye mellom skolene. I dag er det relativt stor forskjell på enhetskostnadene mellom barneskolene; ca kr per elev på Sakshaug skole og ca kr på Lyngstad skole. Det er vanskelig å sammenligne ungdomsskolen direkte med barneskolene, blant annet fordi timetallet, og dermed de gjennomsnittlige kostnadene, er noe høyere i ungdomskolen. Kostnadsbildet i grunnskole påvirkes i hovedsak av tre faktorer: 42

43 1. Lønnskostnader 2. Kostnader til skolelokaler 3. Skoleskyss Kommunen kan normalt påvirke alle disse tre faktorene. Innflytelsen på kostnader til skoleskyss må likevel sies å være begrenset ettersom den i stor grad styres av bosettingsmønsteret i kommunen og til en hver tid gjeldende avtaler med transportoperatører. Overordnet kostnadsbilde (Telemarksforskning) Netto driftsutgifter pr elev (barneskolene): Netto driftsutg. Antall elever Besparelse pr. elev Total besparelse pr. elev Sakshaug Lyngstad Utøy Sandvollan Røra Mosvik Totalt Tabellen ovenfor gir en oversikt over netto driftsutgifter pr elev, beregnet med utgangspunkt i regnskapstall fra Sakshaug skole er den klart billigste skolen i kommunen med netto driftsutgifter pr elev på ca kr. Dersom Inderøy lykkes med å drive alle de seks barneskolene like effektivt som den billigste skolen, an kommunen potensielt spare kr. 3,7 millioner (ekskl. utgifter til skolelokaler). Dette utgjør 7,8 % av budsjettet for barneskolene som samlet er på kr. 47,3 millioner. Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning: Inderøy kommune har over år, fram til 2013, hatt et økende antall barn med spesialpedagogisk tilbud. Dette er i tråd med de fleste kommunene i Nord-Trøndelag og landet for øvrig. Man har de siste årene satt inn tiltak for å motvirke denne utviklingen. Fokus på tidlig innsats og tilpasset opplæring har gjort at 43

44 trenden nå ser ut til å snu. De siste tallene fra GSI (grunnskolens informasjonssystem) viser at andel elever med spesialundervisning har gått ned fra 10,3 % i til 8,0 % i Antall timer til spesialundervisning i prosent av det totale undervisningstimetallet, har gått ned fra 21,2 % til 20,8 %. Det er viktig å ha i mente at det alltid vil være barn med behov for spesialpedagogiske tilbud, men at mange barn, med behov for mindre tilpasninger, vil få bedre opplæring i ordinær klasse med tilpasset opplegg. Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev: KS-Konsulentrapporten (KOSTRA-tall i 2012) viser at Inderøy kommune - sammenstilt med sammenlignbare kommuner med hensyn til folketall, inntekter og lånebelastning - har forholdsvis høye kostnader til drift av grunnskolen. Dette skyldes flere forhold, blant annet det faktum at vi har seks barneskoler fordelt på et forholdsvis lite geografisk område. Det er en betydelig forskjell på netto driftskostnader per elev på små fådelte skoler sammenlignet med større skoler. Inderøy kommune bruker i 2014 kr i snitt pr elev. Dette er lavere enn fylket (kr ), Kostragruppe 11 (kr 91738), men noe høyere enn landet uten Oslo (kr ). Driftsutgifter til undervisningsmateriell og inventar og utstyr er lave. 44

45 Kvalitet Det er flere indikatorer som kan si oss noe om kvaliteten i Inderøyskolen. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng: Inderøy ungdomsskole har i mange år ligget klart over landsgjennomsnittet på 40,0 grunnskolepoeng. I : 41,3, i : 40,7. I falt resultatet kraftig til 38,9, med en liten bedring i : 39,1. Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring: Inderøy 0,0 % 98,1 % 100,0 % 98,9 % Jevnaker 97,7 % 100,0 % 97,7 % 98,9 % Skaun 97,7 % 100,0 % 100,0 % 96,6 % Landet uten Oslo 97,8 % 97,9 % 98,0 % 98,1 % Nord-Trøndelag 99,0 % 98,5 % 99,2 % 98,5 % Kostragruppe 11 97,3 % 98,1 % 98,0 % 98,2 % Så godt som alle elever som går ut fra Inderøy ungdomsskole går direkte over i videregående opplæring. Frafallet i videregående skoler høyt; på landsbasis i underkant av 30 % per august 2014 (fullført og bestått etter fem år). I Nord-Trøndelag ligger frafallet så vidt under landsgjennomsnittet. Kilde: udir.no I og med at ungdommene fra Inderøy søker seg til flere videregående skoler (Inderøy vgs, Verdal vgs, Steinkjer vgs, Levanger vgs), eksisterer det ingen god statistikk over frafallet samlet sett for elevene som har gått grunnskolen i Inderøy. Inderøy videregående skole har lavt frafall. Det skyldes bl.a. at det jobbes godt med oppfølging av elever som sliter og at skolen har en lav andel yrkesfaglige elever (15 av 240; dvs. 6,3 %). 45

46 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1-10.årstrinn: Den gjennomsnittlige gruppestørrelsen i Inderøyskolen har økt (lærertettheten har sunket) siste to år, og er samlet sett, noe høyere enn i Nord-Trøndelag og Kostragruppe 11. Den er lavere enn landsgjennomsnittet. Dersom man differensierer mellom ungdomsskolen og barneskolene, ser man at ungdomsskolen har klart lavere lærertetthet enn barneskolene. Dette henger sammen med at det er lettere å fylle opp grupper/klasser på store skoler. Det er også noe forskjell mellom barneskolene. Statistikk fra utdanningsnytt.no, april 2015 Skole Elevtall ( ) Gruppestørrelse Kommentar Inderøy ungdomsskole ,3 Registrerer en økning i gruppestørrelse over år. Sakshaug skole ,0 Røra skole ,7 Sandvollan skole ,3 Utøy skole 68 19,8 Overraskende høyt. Fådeltskole der flere klasser er slått sammen i fhv. mange timer per uke. Mosvik skole 57 13,4 Lyngstad skole 52 14,7 Det kommer i liten grad fram av artikkelen (utdanningsnytt.no) om alle timer er lagt inn i beregningen. Det er mye som tyder på at spes.ped.-timer og timer til tilrettelagt opplæring i sin helhet, ikke er lagt inn. Det bildet som presenteres i utdanningsnytt.no avviker noe fra den statistikken vi har fra Skoleporten : Inderøy N-Tr. Nasjonalt Lærertetthet 1.-7.trinn 11,1 11,7 13,1 Lærertetthet trinn 15,5 13,2 14,1 Lærertetthet i ordinær undervisning 16,1 15,4 16,8 46

47 Nasjonale prøver Nasjonale prøver 5.kl 12/13 lesing 13/14 lesing 14/15 lesing 12/13 regning 13/14 regning 14/15 regning 12/13 eng 13/14 eng - Inderøy 1,8 1,7 51 1,8 1,8 48 1,8 1, Nord-Trøndelag 1,9 1,9 48 1,8 1,9 48 1,8 1, Landet uten Oslo 2,0 2,0 50 2,0 2,0 50 2,0 2, /15 eng Kommentar til nasjonale prøver: Tallmaterialet for 14/15 er ikke sammenlignbart med tidligere år da skalaen har endret seg fra skoleåret 13/14. Barnetrinn Senere års satsing på lesing ser ut til å ha gitt resultater, men vi har nå et behov for å løfte ferdighetene i regning og engelsk spesielt. Vi ligger over Nord-Trøndelag og landet i lesing, men under i regning og engelsk. Det er store variasjoner mellom barneskolene når det gjelder resultat på 5.trinn. Nasjonale prøver 8.kl 12/13 lesing 13/14 lesing 14/15 lesing 12/13 regning 13/14 regning 14/15 regning 12/13 eng 13/14 eng - Inderøy 3,0 3,1 51 2,8 3,1 51 2,7 2, Nord-Trøndelag 2,9 3,0 48 2,9 3,0 49 2,7 2, Landet (uten Oslo) 3,1 3,1 50 3,1 3,1 50 3,0 3,0 50 Nasjonale prøver 9.kl 12/13 lesing 13/14 lesing 14/15 lesing 12/13 regning 13/14 regning - Inderøy 3,3 3,4 54 3,4 3, Nord-Trøndelag 3,3 3,3 53 3,3 3, Landet (uten Oslo) 3,5 3,4 54 3,4 3, /15 regning 14/15 eng Ungdomstrinn Vi ligger over eller likt med Nord-Trøndelag og landet i alle fag siste skoleår. Dette gjelder både 8.og 9.trinn. Over de siste år har det altså vært en positiv resultatutvikling på nasjonale prøver sammenlignet med landet og Nord-Trøndelag. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen 10.trinn Kommentar: Generelt kan vi konkludere med at resultatene ligger likt med N- Trøndelag og med landet. Trivsel: 13/14 14/15 - Inderøy 4,7 4,4 Ligger litt over de andre gruppene. - Nord-Trøndelag 4,1 4,2 - Landet (uten Oslo) 4,2 4,2 Mestring: - Inderøy 4,1 3,9 Ligger likt med fylket, litt under landet. - Nord-Trøndelag 3,9 3,9 47

48 - Landet (uten Oslo) 3,9 4,0 Motivasjon: - Inderøy 3,9 3,6 Ligger likt med fylket, litt over landet. - Nord-Trøndelag 3,5 3,6 - Landet (uten Oslo) 3,5 3,5 Mobbing på skolen: - Inderøy 1,2 1,2 - Nord-Trøndelag 1,3 1,2 - Landet (uten Oslo) 1,3 1,2 Ligger likt med gruppene. Ungdata-undersøkelsen 2014 Resultat fra Inderøy ungdomsskole (ingen barneskoler deltok) 257 elever deltok i Ungdata. Svarprosent: 89 (Tilsvarer en feilmargin på ca. +/-2,3 %) Trives på skolen (99 %) ( ) Har en fortrolig venn (94 %); ( ) Fornøyd med vennene sine (92 %); ( ) Bruker mer enn 30 min. på lekser (72 %) ( ) Skulket minst 1 gang siste året (16 %) (+) Fornøyd med helsa (75 %) ( ) Fornøyd med utseendet (59 %) (+) Minst ukentlig er så fysisk aktive at de blir andpusten eller svett (89 % ukentlig, 68 % mer enn 3 ganger pr. uke) ( ) Plaget med ensomhet (14 %), depressivt stemningsleie (9 %) og mobbing (5 %) ( ) Fornøyd med lokalmiljøet (73 %) ( ) Resultatene fra Inderøy sammenlignet med landet for øvrig, viser at ungdommene på Inderøy stort sett er på linje med landsgjennomsnittet () eller bedre (+) på disse spørsmålene. 48

49 Innbyggerundersøkelsen 2012 Befolkningen i Inderøy er mer fornøyd med oppvekstmiljøet for barn og unge enn landsgjennomsnittet. Befolkningen i Inderøy er mer tilfreds enn landsgjennomsnittet når det gjelder muligheten til å delta i idrett og muligheten til å delta i andre fritidsaktiviteter. 49

50 Innbyggerundersøkelsen 2015 vedrørende kommunereformen Fra tabellen ser man at 71,4 % av forespurte er svært fornøyd/ganske fornøyd med skole, fritid og barnehagetilbud, mens 14,1 % er hverken eller. Kommunebarometeret 2015 Plassering innen hver sektor nasjonalt 50

51 Positiv utvikling for grunnskole fra 2014 til 2015, både nasjonalt og målt mot fylket. Plasseringer målt mot fylket Strukturutfordringer i Inderøyskolen og barnehagene. Mulige strukturendringer. Det vil være stordriftsfordeler i de fleste tjenester. Det gjelder også innenfor barnehage og skole. Stordriftsfordeler reflekterer det faktum at faste kostnader (eksempelvis rektor mv) kan fordeles på flere tjenester/brukere. Både teori og praksis understøtter dette; større skoler kan drives rimeligere pr elev enn mindre skoler ved gitt kvalitet. Det samme gjelder barnehager. Empiri og teori viser at det går også en grense for stordriftsfordeler. Ingen av våre skoler eller barnehager er dog i nærheten av disse grensene. Om en utelukkende la vekt på det rent eller snevre skolefaglige, er det overveiende sannsynlig at barneskolen i Inderøy ville ha de beste muligheter for å nå kvalitetsmål ved at tilbudet gis ved to skoler eller muligens bare en (mellom 300 og 600 elever). Dette empiriske og teoretiske faktum - eller sammenheng - må tolkes riktig; det innebærer ikke at også enkeltvise småskoler kan drives effektivt og tilnærmet like effektivt som store skoler i praksis. (Det er et faktum at Rosenborg nådde Champions League med langt fra de beste spillerne. Og basere en framtidig skolestruktur på «systematisk flaks» med lederrekruttering og lærerrekruttering er ikke forsvarlig.) Inderøyskolen har seks barneskoler og en ungdomsskole. Med de små avstander som er innad i kommunen, kan barneskolen i Inderøy drives på ett sted uten vesentlige transportulemper. Historie og politiske valg, og hvor andre og særdeles viktige hensyn enn rene skolehensyn har vært tillagt vekt, forklarer den skolestrukturen vi har i dag. Vi har ikke ekstremt små skoler eller barnehager i Inderøy. Det spesielle med Inderøy er antall skoler seks barneskoler og en ungdomsskole - på et lite og tett geografisk område. Det er 6 minutter kjøretid mellom 51

52 Røra og Straumen, knapt 10 minutter mellom Sandvollan og Straumen og vel 15 minutter mellom Mosvik sentrum og Straumen. Utøy ligger ca. 7 og 12 minutter fra hhv. Straumen og Mosvik. Argumentasjonen for en strukturendring fremgår direkte eller indirekte av kvalitetsbeskrivelser framlagt. Sammenfattet er det faglige og sosiale hensyn som er avgjørende. Det er vanskeligere over tid å konkurrere om de beste lærerkreftene. Med stadig strammere rammer blir det utfordrende og prioritere ressurser til småskolene for å kompensere for smådriftsulemper. Sosiale hensyn, hensynet til barna og barnas muligheter for å oppleve gode fellesskap, er også viktige. Vi merker de to siste år klare «slitasje»- tendenser ved småskolene som følge av økonomiske kutt (på tross av mindre kutt ved småskolene enn storskolene). Per i dag har Inderøy tre fådeltskoler. Rådmann har, i samarbeid med enhetslederne/rektorene, forsøkt å beskrive styrker og utfordringer ved drift av fådelte skoler. Styrker og utfordringer ved fådeltskoler Fådeltskoler har mange kvaliteter. Skolemiljøet er ofte lite og gjennomsiktig noe som gir oversikt og trygghet, særlig for de minste. Undervisning i aldersblandede grupper kan bidra til utvikling av sosial kompetanse, forståelse for andres ståsted og gir også mulighet for medlæring. Ledelsen er ofte liten og kommer tett på elever og ansatte. Det gir også rom for selvledelse for ansatte. Rektor har undervisningsplikt og vil derigjennom ha god kjennskap til ansattes virkelighet; gleder og utfordringer i opplæringen. Beliggenheten i grenda gjør at mange har et nært forhold til skolen sin. Skolen kan være samlingssted for aktiviteter og arrangement på ettermiddag og kveld. På den andre siden kan størrelsen på skolen bli en utfordring sosialt sett - særlig for elever - men også for ansatte. Det kan være slik at det i noen klasser/grupper vil være vanskelig for alle barn «å finne en venn». Dette vil være alvorlig da opplevelse av utenforskap i alle årene på barneskolen kan bli resultatet. På mindre skoler/enheter vil det også være vanskeligere for voksne å finne medarbeidere man føler fellesskap til og samarbeider tett faglig med. Det siste fordi det på fådelte skoler ofte er ingen, ev. en eller to, med den fagbakgrunnen man selv har. For skolen, og rektor, vil det ofte være vanskelig å få dekket alle fagområdene formelt med få ansatte. Man vil ha utfordringer både med hensyn til rett fagkompetanse og tilstrekkelig fagkompetanse. Et annet viktig poeng er at det ofte er vanskelig å skaffe til veie vikarer med formell kompetanse ved sykdom eller permisjoner og i noen tilfeller vikarer i det hele tatt. Alle skolene er i dag forventet å drive med utviklingsarbeid. På fådeltskoler vil det være færre personer å fordele oppgaver på og færre å spille på. Antall hoder har av og til betydning. Å undervise i aldersblandede klasser, med fådeltpedagogikk, kan være spennende når kunnskapen og motivasjonen er tilstede, men det er også utfordrende. Lærer må undervise i forskjellig læreplanmål fra ulike trinn. Å rekruttere nye lærere til fådeltskoler kan bli krevende framover. Lærerutdanningen er i dag, i større grad enn tidligere, lagt opp til samarbeid mellom lærerteam og fagteam. Dette vil vanskelig la seg gjøre på mindre skoler. 52

53 Mulige strukturendringer Rådmannen presiserer at denne rapporten er en ren mulighetsstudie. Konkrete anbefalinger vil bli lagt fram etter en bredere gjennomgang og forankring. Kriterier for valg av mulighetsalternativer er: - Fornuftige enheter i størrelse. Rådmannen legger til grunn at vi, i utgangspunktet, ikke ønsker større barneskoler enn i størrelsesorden elever og ikke mindre enn ca (Bemerk at en 1-7 skole med snittklassestørrelse på 20 har 140 elever.) - Opprettholde eller forbedre kvaliteten. - Effektiv drift, herunder inkludert kapitalkostnader. Kvalitetskravet er gitt. - Bygningsmasse. Unngå avskrivning av nye investeringer. Gammel bygningsmasse er knyttet primært til Lyngstad skole og barnehage og Utøy skole og barnehage - og delvis Røra skole. Nye investeringer på skoleområdet er knyttet til Mosvik, Sandvollan og Sakshaug (kommer). - Transport transportulemper for barn og foreldre, - Trafikksikkerhet Følgende alternativer kan det være formålstjenlig å se nærmere på ved disse forutsetninger og kriterier: 1. Fire barneskoler i Inderøy. Lyngstad skole og Utøy skole sammenslås med de andre skolene. Elevene overføres andre skoler. Det vil kreve ytterst begrensede investeringer å gi tilbud til elevene ved Mosvik skole, Sandvollan skole og Sakshaug skole. 2. Tre barneskoler i Inderøy. Lyngstad, Utøy og Røra eller Mosvik sammenslås med de andre skolene. Dersom Mosvik består kan man teoretisk løse det ved at Utøyelevene går til Mosvik skole, Lyngstadelevene primært til Sandvollan skole og elevene ved Røra skole til Sakshaug skole. Det vil kreve tilbygg til Sakshaug skole, men investeringene vil forsvares av reduserte driftskostnader. Det beste økonomiske resultat (alle beregninger forutsetter gitt kvalitet!) tilsier at elevene ved Lyngstad flyttes til Sandvollan. Driftsøkonomisk vil det også være formålstjenlig å utvide kapasiteten ved Sakshaug skole for å kunne ta i mot Lyngstadelevene. Det er viktig at foresatte ved skolene høres i sammenslåingsprosessen. Ved en eventuell strukturendring på skoleområdet, må nye skolekretsgrenser innføres. Alternativet 1 kan gi en besparelseseffekt på mellom 2 og 4 mill. kroner. Indikativt antas at det mest omfattende og mest økonomisk effektive strukturgrepet (med Lyngstadelever til Sandvollan) har et økonomisk potensiale - drifts-, bygg og kapitalkostnader sett under ett på indikativt 4 til 6 mill. kroner. Dette er forsiktige estimater. En strukturendring vil gjøre et betydelig enklere å ta ned ressurser ved eventuell ytterligere nedgang i elevtallet, jfr. prognosene for elevtallet fram til

54 5.5.4 Mulige tiltak grunnskole Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens Skolestruktur: - A: reduksjon til fire barneskoler Skolestruktur: - B: reduksjon til tre barneskoler Bemanningsreduksjon uten strukturelle grep; 1 % av budsjett til enhetene. Lokalisering som i dag. Felles ledelse av de tre minste skolene. Lokalisering som i dag 1-2 mill. kr* (1.6 2,5)** 2-4 mill. kr* (3,3 5,1)** 2-4 mill. kr* (3,3 5,1)** 2-3 mill. kr* 4-6 mill. kr* 4-6 mill. kr* Kr Kr Kr Kr Kr Kr Husleiekostnader; hall-leie Stordriftsfordeler vedr. spesialpedagogisk tilbud??? Sum mulige driftskonsekvenser, inntil kr Investeringskonsekvens??? *Beløpene vil være avhengig om man tillater «fritt» skolevalg for elevene som må flytte skole **Beregning Telemarksforskning (inkl. bygningsdrift) Tiltak: Skolestruktur; reduksjon fra seks til fire barneskoler Beskrivelse av tiltaket: To skoler sammenslås/nedlegges og elevene overføres til naboskoler. Overføring av elever må skje i nær dialog med foresatte/fau. Grunnlag for kostnadsberegning: Innsparingspotensial: Stordriftsfordelen vil gi noe bedre ressursutnyttelse i form av økt klassestørrelse/reduksjon av x ant. årsverk. Noe mindre administrative kostnader. Tiltaket vil føre til reduserte kostnader knyttet til vedlikehold og drift av bygg (Se rapport fra FDV). Mulig salg av bygningsmasse. Ekstra utgifter: Kan betinge nybygg/utvidelse av en barneskole. Noe ekstra kostnad til skoleskyss. Kortsiktig utgift mht. riving av eksisterende bygg. Langsiktig økonomisk gevinst: salg av bygningsmasse og innsparing mht. drift. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Større fagmiljø gir større handlingsrom, praktisk, faglig og pedagogisk, og dermed muligheter for bedre kvalitet med hensyn til opplæringen. Dette vil, sammen med mer fagrelatert samarbeid, deling av kompetanse og samarbeid om utviklingsarbeid, gi elever og foresatte et best mulig tilbud. Det vil være enklere å rekruttere lærere og fagarbeidere til større enheter enn til fådeltskoler. Enklere styring når det gjelder innsatsområdene i kommunen, større muligheter for måloppnåelse. Årsverk: Reduksjon i årsverk: ca. X. Dette ut fra en beregning av årsverk per dato på seks barneskoler og med en forventet oppfylling av grupper og klasser på fire skoler. 54

55 Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Flere å spille på, større fagmiljø. Større muligheter til å finne samarbeidspartnere. Har betydning for det sosiale livet på arbeidsplassen. Forenkler nettverksarbeidet noe. Flere ansatte på færre enheter gir rom for større grad av faglig og pedagogisk samarbeid. Tiltak: Skolestruktur; reduksjon fra seks til tre barneskoler Beskrivelse av tiltaket: Tre skoler sammenslås/nedlegges, og elevene overføres til naboskoler. Overføring av elever må skje i nær dialog med foresatte/fau. Grunnlag for kostnadsberegning: Innsparingspotensial: Stordriftsfordelen vil gi noe bedre ressursutnyttelse i form av økt klassestørrelse/reduksjon av x ant. årsverk. Noe mindre administrative kostnader. Tiltaket vil føre til reduserte kostnader knyttet til vedlikehold og drift av bygg (Se rapport fra FDV). Mulig salg av bygningsmasse. Ekstra utgifter: Betinger nybygg/utvidelse av en barneskole. Noe ekstra kostnad til skoleskyss. Kortsiktig utgift mht. riving av eksisterende bygg. Langsiktig økonomisk gevinst: salg av bygningsmasse og innsparing mht. drift. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Større fagmiljø gir større handlingsrom, praktisk, faglig og pedagogisk, og dermed muligheter for bedre kvalitet med hensyn til opplæringen. Dette vil, sammen med mer fagrelatert samarbeid, deling av kompetanse og samarbeid om utviklingsarbeid, gi elever og foresatte et best mulig tilbud. Det vil være enklere å rekruttere lærere og fagarbeidere til større enheter enn til fådeltskoler. Enklere styring når det gjelder innsatsområdene i kommunen, større muligheter for måloppnåelse. Årsverk: Reduksjon i årsverk: ca. Y. Dette ut fra en beregning av årsverk per dato på seks barneskoler og med en forventet oppfylling av grupper og klasser på tre skoler. Arbeidsmiljø/HMS: Flere å spille på, større fagmiljø. Større muligheter til å finne samarbeidspartnere. Har betydning for det sosiale livet på arbeidsplassen. For andre enheter: Forenkler nettverksarbeidet noe. Flere ansatte på færre enheter gir rom for større grad av faglig og pedagogisk samarbeid. Tiltak: «Bemanningsreduksjon uten strukturelle grep. Ostehøvel-prinsippet». Lokalisering som i dag. Beskrivelse av tiltaket: Ta ned antall ansatte. Fylle opp grupper og klasser mest mulig. Grunnlag for kostnadsberegning: Innsparingspotensial: 1 % av kr 47, 3 mill. kroner, kr KONSESKVENS (i forhold til status og mål): 55

56 Brukere/Kvalitet* Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Faglig og pedagogisk en utfordrende situasjon. Mindre grad av fleksibilitet mht. rom og pedagogiske løsninger. Mindre handlingsrom for ledelsen til å utnytte ressursene til beste for den enkelte gruppe og elev (tilpasset opplæring). Reduksjon på ca. 0,7 årsverk fordelt på alle eller noen skoler. Det kan se ut som om utfordringen mht. klassestørrelse er større på noen av barneskolene. Vil sannsynligvis forverre situasjonen på fådeltskolene når det gjelder arbeidsmiljø og HMS da disse har lite å gå på per i dag. Ingen spesielle utfordringer. Tiltak: Felles ledelse av de tre minste skolene. Lokalisering som i dag. Beskrivelse av tiltaket: En felles enhetsleder/rektor for de tre minste skolen. Det vil fordre noe administrasjonsressurs til ledelse (inspektør) på alle tre skolene. Grunnlag for kostnadsberegning: Innsparingspotensial: 1 årsverk (ca.kr ,-) KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Enhetsleder må dele seg mellom flere skoler, noe som en del ansatte vil oppleve som en forverring av situasjonen personalmessig. Trenger stedlig/daglig ledelse (stedfortreder for rektor). Utfordring for foresatte? Opplevelse av å miste «min rektor». Årsverk: Ett årsverk fordelt på flere/alle skolene. Arbeidsmiljø/HMS: Kan føre til større grad av samarbeid, faglig og organisatorisk, mellom de tre skolene. For andre enheter: Mindre betydning Tiltak: Husleiekostnader; hall-leie Beskrivelse av tiltaket: Redusere bruken av idrettshall i Kulturhuset. Eventuelt reforhandle ny avtale med Kulturhuset. Grunnlag for kostnadsberegning: KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Færre timer i hall. Mer utetid. Alternative pedagogiske opplegg. Årsverk: - Arbeidsmiljø/HMS: Endringer for elever og ansatte. Ikke nødvendigvis til det verre. For andre enheter: Ingen betydning. Tiltak: Spesialpedagogisk tilbud Beskrivelse av tiltaket: Inderøy kommune har i 2013 høye tall når det gjelder spes.ped. I var andelen av elever i Inderøy kommune som fikk spes.ped. på 10,3 og andelen av det totale lærertimetallet brukt på spes.ped. 22,8. Tallene fra er hhv 8,0 % og 20,8 %. Skolene har det siste året jobbet mye med å organisere undervisningen slik at alle elever får 56

57 tilpasset opplæring et kvalitativt bedre tilbud. Det skal på sikt gjøre behovet for spes.ped. mindre. Dersom man reduserer antall skoler, vil man kunne utnytte spes.ped.ressursene på en bedre måte ved større fleksibilitet mht. organisering av tilbudet; blant annet to-lærer. Dette vil med stor sannsynlighet også kunne gi mulighet for en reduksjon av det totale ressursforbruket. Det er imidlertid per dato ikke foretatt noen kalkulasjon på innsparingspotensialet. Grunnlag for kostnadsberegning: KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Bedre kvalitet ved større fleksibilitet i organiseringen av ressursene med større enheter. Mer gruppe, to-lærer og mer tilpasset opplæring i klasse. Årsverk:? Arbeidsmiljø/HMS: Ingen betydning. For andre enheter: Ingen betydning. 5.6 Funksjon 2130 Voksenopplæring Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon Funksjonsnavn Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett Voksenopplæring Årsverk Budsjett Tilbud og aktivitet Aktivitet Omfang Tilrettelagt undervisning årsverk 1,14 1,14 1,0 Voksenopplæringa legger til rette undervisningen slik at elevene får et helhetlig tilbud. Det gjelder både innholdet og tidspunkt for undervisningen. Elevene har individuelt tilpassede opplegg. Undervisning blir gitt av 2 til 3 lærere - alt etter hvilke behov som skal dekkes og hvor mange elever det er per år. Voksenopplæringa samarbeider med Flyndra* om elevene. *Flyndra attføringsbedrift 57

58 5.6.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Netto driftsutgifter til voksenopplæring Inderøy bruker i 2014 kr 219 pr innbygger til voksenopplæring. Dette er på nivå med landet og fylket, men lavere enn kommunene i kostragruppe 11. Kvalitet Kvalitetsvurderingen bygger på egenevaluering. Voksenopplæringen gir tilbud til elever som har særskilte rettigheter. Tilbudet er organisert av ungdomsskolen, og ansatte er godt kvalifisert for å gjøre jobben de er satt til å gjøre. Hovedsakelig dreier dette seg om å undervise slik at elevene kan vedlikeholde allerede etablerte kunnskaper. I tillegg tilbys logopedtjeneste i en mindre stilling slik at slagrammede og andre med sykdomsrelaterte språkvansker, får et tilbud. Voksenopplæringen er liten i omfang, men den gir et verdifullt tilbud til brukerne Mulige tiltak voksenopplæring Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens Avvikling av tilbudet Tiltak: Avvikling av tilbudet Beskrivelse av tiltaket: Tilbudet legges ned og søkere fra Inderøy kommune overføres til voksenopplæringstilbud i de omliggende kommunene. Grunnlag for kostnadsberegning: Regnskap KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Tilbudet til voksne med rett til opplæring vil bli dårligere da elevene må pendle ut av kommunen. Kvaliteten på tilbudene i andre kommuner ansees å være på linje med dagens tilbud. Årsverk: Ca. 1 årsverk Arbeidsmiljø/HMS: Ingen betydning For andre enheter: Ingen betydning 58

59 5.7 Funksjon 2150 SFO Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon Funksjonsnavn Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk Budsjett 2015 Funksjon 2150 Skolefritidsordning (SFO) ,4 Skolefritidsordningen (SFO) skal gi elever i grunnskolen muligheter for positive aktiviteter før og etter skoletid. Det skal legges til rette for varierte leke-, kultur- og fritidsaktiviteter. Skolefritidsordningen er åpen for alle elever fra trinn. Det skal legges til rette for barn med særlige behov fra trinn. Etterspørselen varierer noe fra skoleår til skoleår noe som kan ha sammenheng med behov og innholdet i tilbudet Tilbud og aktivitet Aktivitet SFO Skolekrets (tall per 15.12) Sakshaug skole Sandvollan skole Røra skole Utøy skole Mosvik skole Lyngstad skole TOTALT Foreløpig er det kun 6 barn som er påmeldt til SFO i Søknadsfristen er 1.juni. Tilbudet på de ulike SFO`ene varierer noe. Dette har sammenheng med gruppestørrelsen, antall ansatte og om SFO er en egen «enhet» eller er samordnet med barnehagen om morgenen og/eller ettermiddagen. De største skolene har egne ansatte på SFO, mens de minste skolene må samarbeide md barnehagen for å få til trygge og praktiske løsninger. 59

60 5.7.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk funksjon 2150 Prioritering Netto driftsutgifter til SFO (215) i % av samlede driftsutgifter Kommunen bruker i ,3 % av totale driftsutgifter til SFO. Dette er på nivå med Nord-Trøndelag. Foreldrebetaling i SFO; ukentlig oppholdstid 20 timer, i kroner per måned Foreldrebetalingen i Inderøy kommune ligger under Jevnaker og Skaun. Den ligger også noe under satsene i nabokommunene til Inderøy. 60

61 Dekningsgrad Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO: Andel barn i skolefritidsordningen (SFO) i Inderøy har over år ligget noe under sammenlignbare kommuner, Nord-Trøndelag og landet for øvrig. Dette skyldes mest sannsynlig sosioøkonomiske faktorer. Mange voksne med barn i småskolealder velger å jobbe redusert og har derfor ikke samme behov for SFO. Man opplever inneværende skoleår, , en nedgang på de små skolene, mens man har en økning på de største skolene. Et relevant spørsmål vil være om innholdet i og kvaliteten på tilbudet på enhetene, treffer behovet. Produktivitet Brutto dr.utgifter til SFO (215) pr komm. Og priv. bruker Utgifter pr bruker er redusert i perioden og er i 2014 under sammenlignbare kommuner med unntak av Jevnaker. Kommunen har også lavere utgifter enn fylket og landet uten Oslo. Hva reduksjonen fra 2013 til 2014 skyldes er usikker. To av skolene har færre unger i SFO i Samordning med barnehagen kan være en forklaringsfaktor. På en enhet ble det administrative ansvaret ført over til rektor. 61

62 Kvalitet Kvaliteten på SFO-tilbudet er avhengig av aktivitetstilbudet/ innholdet i tilbudet, de fysiske lokalene ute og inne - og antall ansatte og kompetansen til de ansatte. Det er varierende tilfredshet med innholdet i SFO-tilbudet per i dag. Det skyldes flere faktorer bl.a. de fysiske forholdene, både innendørs og ute. Det er en utfordring å videreutvikle god kvalitet i SFO-tilbudet samtidig som prisnivået er stabilt og likt ved alle barneskolene Mulige tiltak SFO Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens Økt foreldrebetaling i SFO (månedlig); inntil 20 t/under 12 t (f.eks. 2150/1450 i 2015 og 2400/1630 i 2016) kr kr kr Tiltak: Økt foreldrebetaling i SFO (månedlig); inntil 20 t/under 12 t Beskrivelse av tiltaket: Øke inntektsgrunnlaget ved å øke foreldrebetalingen. Grunnlag for Inntekstberegning: Dersom man antar omtrent samme antall barn i barnehagen som i , vil man få følgende inntektsøkning: Kun helplasser: Kr 250/mnd x 142 x 10 = kr Kun halvplasser: Kr 180 x 142 x 10 = kr KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Tilbudet blir dyrere og vil utfordre økonomien til en del familier. Dette kan resultere i en lavere andel elever i SFO. Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: Ingen betydning For andre enheter: Ingen betydning 5.8 Funksjon 2230 Skoleskyss Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon Funksjonsnavn Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Funksjon 2230 Skoleskyss Ca. 0,1 Årsverk Budsjett Tilbud og aktivitet En stor andel elever i grunnskolen i Inderøy kommune er per i dag avhengig av skoleskyss; 45 % av elevene i Inderøy kommune har tilbud om skoleskyss skoleåret

63 På ungdomsskolen er andelen på ca.79 %. Skoleskyss skoleåret : Skole Ant. Elever Ant. m/skyss m/skyss (%) Inderøy ungdomsskole ,88 Lyngstad skole ,85 Mosvik skole ,67 Røra Skole ,23 Sakshaug skole ,73 Sandvollan skole ,53 Utøy skole ,64 Totalt , Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år Sammenlignet med alle gruppene i diagrammet over, ligger Inderøy kommune høyt når det gjelder skyssutgifter per skolebarn. Utgiftene til skoleskyss i Inderøy har ligget rimelig stabilt siste år, med relativt stor økning i 2014 (økning på ca. 20 %). 63

64 Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss Andel elever som får tilbud om skoleskyss har økt svakt i perioden fra 43,8 % til 47,4 %. Dette er over sammenlignbare kommuner. (Et lite avvik fra det som er meldt fra ansvarlig for skoleskyss (45,84); se tabell over.) Produktivitet Korr. brutto driftsutgifter til skoleskyss (223) pr elev som får skoleskyss I 2014 bruker Inderøy kommune pr elev som får skoleskyss. Dette er i hovedsak lavere enn sammenlignbare kommuner. Dette skyldes sannsynligvis at det er mange skoler på et fhv. lite geografisk område, og det vil derfor si at hver elev i Inderøy i gjennomsnitt fraktes kortere avstand enn elever i sammenlignbare kommuner og i Nord-Trøndelag og landet for øvrig. Kvalitet Kvaliteten på tilbudet er god Mulige tiltak funksjon 2230 skoleskyss Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens Andre tilbydere (lite realistisk) 64

65 6 HELSE, OMSORG OG SOSIAL 6.1 Planverk Planverk Helse og omsorgsplan Ruspolitisk handlingsplan Folkehelseplan IS-1154 Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon- og skolehelsetjeneste IS-1405 Veileder Psykisk helsearbeid for barn og unge IS-1/2014 Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet i 2014 Folkehelseprofil Inderøy 2014 Kommunebilde Inderøy 2014, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Kommentarer Krav til organisering og innhold i tjenestene som kommunen skal sørge for etter helse- og omsorgstjenesteloven og smittevernloven 6.2 Beskrivelse av funksjonsområdet Funksjonsområdet omfatter funksjoner innen helse, bistand og sosiale tjenester. 6.3 Tilbud og aktivitet Folketallsutvikling Folketallet i Inderøy kommune har som tidligere omtalt, hatt en svak vekst de siste årene. Veksten er størst i aldersgruppene over 67 år. Det betyr at man må planlegge for en endring i befolknings-sammensetningen over tid; det blir relativt flere eldre. Fremskrevet folkemengde Inderøy år år år år 90 år eller eldre

66 Vi ser av framskrivningen at aldergruppen pr øker jevnt fram mot Fra 2025 vil vi en markant øning i aldergruppen Funksjon 232 og 233 Forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste. Annet forebyggende helsearbeid Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon Funksjonsnavn Regnskap Forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk , Annet forebyggende helsearbeid , Tilbud og aktivitet Følgende beskriver utvikling i tilbud/aktivitet: Data/Nøkkeltall Årsverk helsesøster 2,45 2,7 2,7 3,2 3,2 3,2 Årsverk psykolog Årsverk lege 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Årsverk jordmor 0,2 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 Årsverk 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 kommuneoverlege Årsverk SLT-koordinator 0,4 0,4 0,8 0,8 0,8 0,8 Prosjektstilling Hasjavvenning* *Prosjektstilling knyttet til hasjavvenningsprogrammet i Nord-Trøndelag for 3 år ( ). Inderøy kommune er arbeidsgiver Vurdering av tilbud og ressursbruk 232 og 233 Prioritering Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse for innbygger. Funksjon

67 Figuren over viser at Inderøy kommune prioriterer forebyggende arbeid lavere enn sammenlignbare kommuner, selv om vi har hatt en økning de siste tre årene. Dette gjelder helsestasjon og skolehelsetjeneste. Dekningsgrad Kostra-tall viser at alle nyfødte hadde fått hjemmebesøk av helsesøster innen to uker etter hjemkomst. Seks av sju barn har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. klasse. Dekningen av helsesøsterårsverk og psykiatrisk sykepleier ligger under landsgjennomsnittet. Fra 2015 er det prioritert en økning på 0,5 årsverk helsesøster, denne økningen skal gå til å styrke skolehelsetjenesten. Produktivitet Brutto driftsutgifter per innbygger 0-5 år. Helsestasjon og skolehelsetjeneste, F232 Kostratall for helsestasjon og skolehelsetjeneste viser at Inderøy bruker mindre pr barn 0-5 år (kr 8 217) enn gjennomsnittet i kostragruppe 11 (kr 9 766) og Nord-Trøndelag (kr 8 963). Kommunen har en rimelig helsestasjon. Kvalitet Kommunen skal sørge for nødvendig helse- og omsorgstjenester til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. For å oppfylle ansvaret skal kommunen tilby følgende tjenester: Helsetjenester i skoler og helsestasjons, svangerskaps- og barseltjenester. Forebygge sykdom og skade og sosiale problemer. Helse- og omsorgstjenesten skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, ved å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven. Tjenesten driver primærforebyggende helsearbeid. Målgruppen er barn og unge 0-20 år samt svangerskapsomsorg og helsearbeid for flyktninger. Tjenesten koordiner i tillegg mye av det sekundærforebyggende arbeidet for samme målgruppe. Videre bistår tjenesten med miljørettet helsearbeid (smittevernarbeid). 67

68 Kostra- tall viser at alle nyfødte hadde fått hjemmebesøk av helsesøster innen to uker etter hjemkomst. Seks av sju barn har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. klasse. Dekningen av helsesøsterårsverk og psykiatrisk sykepleier ligger under landsgjennomsnittet. Fra 2015 er det prioritert en økning på 0,5 årsverk helsesøster dette er en styrking av skolehelsetjenesten. Helsesøster skal bli mere tilgjengelig for elevene i skoletiden. Dette er i tråd med nasjonale anbefalinger. Helsestasjon ble 2011 styrket med 100 % stilling kommunepsykolog. Stillingen er rettet mot oppfølging, veiledning og behandling av barn, ungdom og familier med psykososiale problemer. I Stortingsmelding 26: Fremtidens primærhelsetjeneste blir det krav om psykolog i kommunes helse- og omsorgstjeneste fra Helsestasjon tilbyr foreldrekurset De utrolige årene, som er hjelp til å takle hverdagens utfordringer i barneoppdragelse. BAPP-kurs er for barn/ungdom av foreldre med psykiske vansker og /eller rusproblemer. Under annet forebyggende helsearbeid omfattes tjenestene kommuneoverlege, rådgiver miljørettet helsevern i barnehager og skoler og SLT-koordinator. Dette er forebyggende og helsefremmende funksjoner som er rettet mot hele befolkningen hvor barn og ungdom er prioritert. Konklusjon fra Kommunebarometeret 2015 (regnskapstall 2014): Kommunens netto driftsutgifter til forebygging pr innbygger, ligger fortsatt (veldig) lavt målt mot andre kommuner. Fylkesmann skriver i sin rapport, Kommunebilde Inderøy kommune bruker mer penger på diagnose, behandling og rehabilitering enn forebyggende helsearbeid. Kommunen prioriterer kommunehelsetjenesten sin lavere enn landsgjennomsnittet og bruker mindre penger pr. innbygger Mulige tiltak funksjon 232 og 233. Forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste. Annet forebyggende helsearbeid Kostratall viser at det forebyggende og helsefremmende arbeidet er lavt prioritert i kommunen. Det er grunn til å drøfte om Friskliv til barn og ungdom bør prioriteters gjennom en satsing på kommunale trenings- og fritidskontakter. Det er tydelig en økning i vekt hos barn fra skolestart til 8. klasse. Samlet sett på bakgrunn av dagens prioritering og beskrivelse av kvalitet, beskrives ikke mulig tiltak på funksjonsområdet 232 og 233. Dette innebærer å opprettholde samme drift som i 2014 og opprettholde 0,5 årsverk som helsesøster som ble opprettet i Å redusere på det forebyggende helsearbeidet vil innebære å svekke tilbudet til barn, ungdom og familier i kommunen. Det er ikke foreslått mulige tiltak. 68

69 6.5 Funksjon 241 Legetjenesten og rehabilitering fysioterapi og ergoterapi Hjelpemidler Planverk Planverk Periode Kommentarer Helse og omsorgsplan Folkehelseplan Helse- og omsorgstjenesteloven Kommunelegeavtalen SFS 2305 Rammeavtalen ASA 4310 IS-1/2014 Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet i 2014 Folkehelseprofil Inderøy 2014 Kommunebilde Inderøy 2014, Fylkesmann i Nord-Trøndelag Krav til organisering og innhold i tjenestene som kommunen skal sørge for etter helse- og omsorgstjenesteloven og smittevernloven Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon 241 omfatter legetjenesten og rehabilitering fysioterapi og ergoterapi. Funksjon Funksjonsnavn Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk Legetjenesten Rehabilitering * kommunalt ansatt** og 3,2 privat her mangler utgifter på driftstilskudd til private fysioterapeuter på kr ,- som ble belastet 2014 ** både fysioterapeut og ergoterapeut Det økonomiske forholdet mellom kommunen, fastlegene og de private fysioterapeutene er regulert av sentrale avtaler fra KS. Dette er kommunen forpliktet til å følge. Det gjelder: Basistilskuddet (kr 421/innbygger/år) praksiskompensasjon, legevaktgodtgjøring, driftstilskudd til private fysioterapeuter. Avtalen mellom kommunen og legesenteret om leie av kontorer til turnuslege og fastlege (kommunalt ansatt) og hjelpepersonell, er inngått lokalt. I tabellen gjengis utgiftene med henvisning til avtaler. Dette er i all hovedsak utgifter som kommunen ikke kan nedprioritere. Det tilhører funksjon 2410 og Basistilskudd Kr /år ASA 4301 Takstoppgjør Praksiskompensasjon Kr /år SFS Kommunelegeavtalen Beredskap legevakt dagtid Kr /år ASA 4310 Rammeavtalen Tilskudd interkom. legevakt Kr /år SFS 2305 Kommunelegeavtalen Driftstilskudd turnuslege og fastlege Kr /år Lokal avtale 69

70 Gjesteinnbyggeroppgjør (innbygger som har fastlege utenom Inderøy) Kr /år ASA 4301 Taksoppgjør Pasientskadeerstatning Kr /år Pliktig ordning besluttet av Stortinget Driftstilskudd private fysioterapeuter Kr /år ASA 4313 og ASA 4303 Driftstilskudd og takster Tilskudd varmebasseng Verdal Kr /år Lokal avtale Tilskudd ridesenter Kr /år Lokal avtale, 1 fysioterapeut behandler 30 pasienter/uke med gruppetimer, terapiridning barn og voksne Tilbud og aktivitet Følgende beskriver utvikling i tilbud/aktivitet: Data/Nøkkeltall Fastleger Turnuslege Årsverk lege i helsestasjon 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Årsverk tilsynslege Inderøyheimen 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 Årsverk tilsynslege Mosvik sykeheim 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Årsverk kommuneoverlege 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 Årsverk smittevernlege 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Årsverk veileder til turnuslege 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Stillinger kommunalt ansatte 3,6* 3,2 3,2 3,2 3 3 fysioterapeuter Ergoterapeut 0,8 0,8 0,8 0,8 1 1 Private fysioterapeuter med 2,6 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 driftstilskudd *I forbindelse med kommunesammenslåingen i 2012 ble en kommunal fysioterapeutstilling omgjort til en 60 % driftstilskudd-stilling. 70

71 6.5.5 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering for innbygger, F 241 Inderøy bruker i 2014 kr 1477 pr innbygger. Dette er omtrent på samme nivå som i Sammenlignet med kostragruppen, fylket og landet utenom Oslo bruker Inderøy kommune noe mindre pr innbygger. Dekningsgrad Legeårsverk pr innbyggere, F241 Figuren viser at vi har hatt en økning i legeårsverk pr innbygger fra 2012 (6,3) til 2014 (8,3), og er på samme nivå som landet utenom Oslo. Kommunen har fortsatt lavere legedekning enn kostragruppe 11 (9,1) og Nord-Trøndelag (8.8). 71

72 Fysioterapiårsverk pr innbyggere, F 241 Figuren viser at vi har samme nivå i perioden (9,5). Kommunen fortsatt har bedre dekning enn kostragruppe 11, landet utenom Oslo og Nord-Trøndelag. Dette skyldes i hovedsak at kommunen har flere fysioterapeuter enn de vi sammenligner oss med. Kvalitet Kommunen skal sørge for nødvendig helse- og omsorgstjenester til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. For å oppfylle ansvaret skal kommunen tilby følgende Legevakt Heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordningen Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fysioterapi og ergoterapi. Fem fastleger og en turnuslege skal dekke behovet til alle innbyggere i kommunen for en fastlege og legetjeneste i sykehjem, helsestasjon, smittevern, legevakt og reisevaksinasjon inngår i tjenesten. Det er fritt valg av fastlege ca innbyggere har fastlege i andre kommuner enn Inderøy. Legedekningen i Inderøy ligger lavere enn i fylket og landsgjennomsnittet og kostragruppe 11. Fastlegene dekker legevakt på dagtid fem hverdager/uke. Interkommunal legevakt dekker resten av døgnet og alle hellig- og høytidsdager. Fastlegene dekker følgende kommunale legestillinger: 60 % tilsynslege i sykehjem 20 % lege i helsestasjon og skolehelsetjeneste 40 % kommuneoverlege 10 % smittevernlege Kommunen har turnuslege. Kommunen prioriterer kommunehelsetjenesten sin lavere enn landsgjennomsnittet og kostragruppe 11. Legedekningen viser at kommunen ligger lavere enn landsgjennomsnittet og fylket. Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem ligger over fylket men litt under landsgjennomsnittet Kommunen har tre årsverk kommunalt ansatt fysioterapeuter og 0,8 årsverk ergoterapeut. Det er inngått 320 % driftsavtaler med fire private fysioterapeuter ved Fresk Fysioterapi. 72

73 Fysioterapeutene i Inderøy kommune jobber for at folk kan bo hjemme lengst mulig - og i størst mulig grad mestre hverdagen. Det er de kommunale fysioterapeutene som har hovedansvaret for barn. De samarbeider tett med helsestasjonen, barnehager og skoler. Barn må ha henvisning til fysioterapi fra lege eller fra helsestasjonen. Kommunen har tilbud om terapiridning med fysioterapeut og avtale med et ridesenter. Fresk Fysioterapi har hovedansvaret for den voksne befolkningen. Eldre med sammensatt tjenestebehov (som mottar mer enn en helsetjeneste fra kommunen), som trenger hjemmebehandling eller som bor i omsorgsbolig/institusjon får behandling av de kommunale fysioterapeutene. Har du problemer med å utføre dine daglige aktiviteter fordi du er syk, skadet eller av andre årsaker, kan du få hjelp fra en ergoterapeut. Ergoterapeuten - Kartlegger dine funksjoner og tilpasser dine aktiviteter - Formidler og tilpasser tekniske hjelpemidler - Tilrettelegger de fysiske omgivelsene i heimen Ergoterapeuter bidrar til å finne løsninger når det oppstår et gap mellom helsen din og hverdagens krav. En ergoterapeut gir deg mulighet til å leve et så aktivt liv som mulig. Tjenesten inngår som en del av kommunens rehabiliteringstilbud, både i sykehjem og i private hjem. Ergoterapeuten i Inderøy kommune er også syns- og hørselskontakt. Kommunen prioriterer kommunehelsetjenesten sin lavere enn landsgjennomsnittet. Iht. styringsdata på Innleggelse i sykehus ( ) og data på antall pasienter pr innbygger innlagt i spesialisthelsetjenesten, ser det ut som at Inderøy har en utfordring i forhold til KOLS, slag og hoftebrudd. Dette er pasienter som treng behandling hos fysioterapeut for å få et effektivt rehabiliteringstilbud og med sikte på å klare seg hjemme lengst mulig. Fysioterapiårsverk viser at kommunen ligger høyer enn landsgjennomsnittet og fylket. Ser en på styringsdataene over så vil det være behov for fysioterapiårsverkene. Den nye Stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten viser til at kommunene må ha et sterkere fokus på disse tjenestene; fastleger og fysioterapi. Behovet for hjemmetjenester og institusjonsplasser vil øke dersom rehabiliteringskapasiteten svekkes. Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjeneste Netto driftsutgifter i prosent av samlet netto driftsutgifter Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelse Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fylke Landet 2148,0 1555,0 1884,0 1867,0 2072, ,3 4,5 4,2 3,7 3,9 3,9 4,7 4,4 8,5 8,5 8,7 7,5 8,6 10,2 10,5 10,3 0,26 0,38 0,37 0,38 0,44 0,42 0,4 0,51 73

74 Fysioterapiårsverk pr innbyggere, kommunehelse 8,5 8,5 8,8 13,4* 11,2 10,2 9,1 8,9 *det skal være 11,2 feilen skyldes at det er registrert med 37,5tim/uke. Det skal registreres med 36tim/uke Åpningstid ved helsestasjon for ungdom. Sum timer pr uke Åpningstid for helsestasjon for ungdom er i gjennomsnitt to timer pr uke i Detter på nivå med Skaun. Har ikke tall for kostragruppe, fylket og landet utenom Oslo Mulige tiltak funksjon 241 Legetjenesten og rehabilitering fysioterapi og ergoterapi Hjelpemidler Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens Turnuslege fjernes (inkl. 10 % stilling til veileder) Reduksjon av ressurs 0,5 årsverk kommunale fysioterapistilling Sum mulige driftskonsekvenser Tiltak: Turnuslegestilling fjernes 100 % + 10 % stilling til veileder+ 50 % fysioterapeut Beskrivelse av tiltaket: Tiltaket krever oppsigelser av ansatte i stillinger Grunnlag for kostnadsberegning: Regnskap 2014 KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Lengre ventetid for time hos fastlege på grunn av turnuslegen jobber på de andre legenes lister. Tøffere prioritering mellom pasientgrupper, barn kontra eldre til behandling hos fysioterapeut. Kan bli et dårligere tilbud til hjemmeboende eldre. Det vil gå ut over Inderøyheimen som får ½ dag mindre legebesøk. Helsestasjon vil miste turnuslege 1 gang pr uke. Det vil bli et dårligere tilbud til eldre som treng rehabilitering. Ventetiden vil øke. Ut fra en faglig vurdering så er dette en dårlig måte å spare penger på. Dette vil gå ut over innbyggere som har 74

75 Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: helseproblemer, svekke livskvalitet og øke behovet for institusjonsplasser og hjemmesykepleie. 1 årsverk + 10 % stilling + 50 % stilling Større arbeidspress for fastlegene Større arbeidspress på kommunale fysioterapeuter Vil få betydning for Inderøyheimen, hjemmetjenesten, helsestasjon og fastlegene. Kommunalteknikk vil måtte betale husleie til legesenteret. Driftstilskudd til fastlegene for turnuslege (hjelpepersonell) pr mnd. konsekvens? Tror ikke vi kan si opp avtalen på kort sikt 6.6 Funksjon 2430 og 2544 psykisk helse og rus Planverk Planverk Periode Kommentarer Helse og omsorgsplan Ruspolitisk handlingsplan Folkehelseplan IS-2076 Nasjonal veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne IS-1/2014 Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet i 2014 Folkehelseprofil Inderøy 2014 Krav til organisering og innhold i tjenestene som kommunen skal sørge for etter helse- og omsorgstjenesteloven Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon 2430 tilbud til personer med rusproblemer og funksjon 2544 psykiatriteam må ses i sammenheng. Funksjon Funksjonsnavn Regnskap 2013 Regnskap Tilbud til personer med rusproblemer Budsjett 2015 Årsverk Budsjett , Psykiatriteam ,4 * Rus (ledig stilling 9 mnd. i 2014) Tilbud og aktivitet Følgende beskriver utvikling i tilbud/aktivitet i årsverk: Aktivitet Årsverk rus 1,5 1,5 2,35 2,35 75

76 Årsverk psykisk helse 3,25 2,25 2,40 2,40 Utgifter til faste pliktige oppgaver som kommunen skal yte ført på funksjon Overgrepsmottak sykehuset Incestsenter Krisesenter Jarlegården Kr /år Kr /år Kr /år Kr /år Beløpet er regulert av antall saker, kan bli høyere Vurdering av tilbud og ressursbruk psykisk helse og rus Prioritering Netto driftsutgifter til person med rusproblemer per person år Figuren over viser at Inderøy kommune bruker mer til personer med rusproblematikk enn sammenlignbare kommuner, fylket og landet uten Oslo. Dette forklares med 100 % stilling i 2014 finansiert med statlig midler til styrking av kommunale rusarbeidet. Inderøy hadde registrert i Brukerplan kartleggingen i 2014 over 50 brukere med rusproblemer. 76

77 Dekningsgrad Andel netto driftsutgifter til tilbud personer med rusproblemer Økningen som skjer fra 2013 til 2014 er tilskuddsmidler fra Fylkesmannen til en 100 % stilling vedrørende opptrappingsplan for rus. Kvalitet Kommunen skal sørge for nødvendig helse- og omsorgstjenester til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, herunder personer med psykiske problemer og/eller rusmiddelproblemer. Begrepet nødvendig helse- og omsorgstjenester må ses i sammenheng med forsvarlighetskravet og retten til nødvendig hjelp i pasient- og bruker-rettighetsloven. All tjeneste som ytes er basert på en individuell kartlegging (IPLOS) og vurdering som munner ut i et enkeltvedtak på helsehjelpen. Tjenestene ytes etter helse- og omsorgstjenesteloven og består av diagnostikk, funksjonsvurdering, tidlig hjelp og behandling. Oppfølging etter behandling i spesialisthelsetjenesten med rehabilitering, psykososial støtte og veiledning. Arbeider både kurativt etter henvisning, forebyggende og rådgivende. Kommunens kriseteam består av fire ansatte i psykisk helse. Kriseteamet inngår i kommunens beredskapsplan. Tilskudd til Overgrepsmottak og Krisesenter er pliktige tjenester som inngår i funksjonen. Kommunebarometeret/Kostra viser at: årsverk psykiatrisk sykepleier/ innbygger under middels andelen voksne med psykiske symptomer og lidelser 10 % (angst og depresjon) likt med landsgjennomsnittet andelen unge uføre(18-44 år) er større enn landsgjennomsnittet andelen barn med enslige forsørgere er høyere enn landsgjennomsnittet Det er vurdert at muligheten for å redusere utgifter på funksjon 2544 og 2430, er liten. En eventuell reduksjon i utgifter vil måtte medføre endringer i stillinger. En 100 % stilling er finansiert av statlige midler. Man må se disse funksjonene i sammenheng med dagtilbudet, se funksjon

78 6.7 Funksjon 244, 251 og 252 Barnevern Planverk Planverk Helse og omsorgsplan Folkehelseplan Barnevernloven Fra 1. januar 2014 vil barneverntjenestene etter barnevernloven 1-4 ha en lovfestet plikt til å yte forsvarlige tjenester. Forsvarlighetskravet gir rom for skjønn, men innebærer samtidig at alle tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige både når det gjelder innhold, omfang og når tjenestene ytes. Bestemmelsen gir Fylkesmannen adgang til å kontrollere lovbrudd, enten alene eller i kombinasjon med andre bestemmelser i barnevernloven. Kommentarer Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernet skal dessuten bidra til trygge oppvekstkår for alle barn og unge. Både kommunene og staten har oppgaver og ansvar på barnevernområdet. IS-1/2014 Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet i 2014 Q-1101: Rutinehåndbok for barneverntjenesten i kommunene Q-1102: Rutinehåndbok for kommunenes arbeid med fosterhjem Q-1103: Tilsynsførere i fosterhjem en veileder Q-1104: Tiltaksplaner og omsorgsplaner i barneverntjenesten en veileder Q-1105: Internkontroll i barneverntjenesten i kommunene en veileder Folkehelseprofil Inderøy 2014 Kommunebilde Inderøy 2014, Fylkesmann i Nord-Trøndelag Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon 244, 251 og 252 omfatter alle barnevernstiltak. Funksjon Funksjonsnavn 2440 Barnevernstjeneste 2510 Barnevernstiltak i familie 2520 Barnevernstiltak utenom familie Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk ,

79 0,5 årsverk utgjør ca kroner; finansieres via i tilskudd fra Fylkesmannen. Det rapporteres kvartalsvis til Fylkesmannen Tilbud og aktivitet Følgende beskriver utvikling i tilbud/aktivitet. Tall hentet fra Ressurssenteret for Omsorgstjeneste: Status for barnevern (mai 2011). Følgende oversikt omfatter tall for gml. Inderøy og Mosvik kommuner fram til Aktivitet * Antall barn i fosterhjem og institusjon pr * Status per Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Netto driftsutgifter for innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Inderøy bruker i 2014 kr målt pr innbygger aldersgruppen 0-17 år. Dette er en økning fra 2012 (kr 9789). Sammenlignet med andre kommuner, kostragruppe, fylket og landet utenom Oslo bruker Inderøy kommune vesentlig mer pr innbygger. Inderøy har i 2013 og 2014 brukt institusjonsplass til flere barn. 79

80 Netto driftsutgifter pr barn med tiltak (F244,251 og 252) Figuren over viser samme utvikling i utgifter pr barn med tiltak. Dette skyldes blant annet at kommunen har barn i institusjon, og at kommunens egenandel i institusjon økte med 30 % i 2014 (gjelder alle kommuner). Kommunen betaler pr mnd. (52000 pr mnd. før 2014). Dekningsgrad Barn med undersøkelser ift. antall innbyggere 0-17 år Undersøkelser er et resultat av en bekymringsmelding. Måles i forhold til antall innbyggere i aldersgruppen 0-17 år. Inderøy kommune er under landsgjennomsnitt. Dette kan indikere at vi skulle hatt flere bekymringsmeldinger tidligere for å unngå store utgifter med å plassere barn i fosterheim. 80

81 Produktivitet Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (252) Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (252) - regnskapstall Inderøy Jevnaker Skaun Landet uten Oslo Nord-Trøndelag Kostragruppe Utgifter til barn i fosterheim og institusjon. Inderøy kommune har et høyt antall barn med tiltak utenfor hjemmet. Omsorgsovertakelser, plassering i fosterheim/institusjon og antall barn er en kostnadsdrivende faktor. Egenandelen i institusjon er statlig fastsatt og utgjør for 2015 kr pr måned pr barn. Bruk av institusjonsplass er en faglig vurdering der Inderøy kommune faglig sett blir overprøvd av BUF-etat. Kvalitet Tjenesten ytes etter lov om barnevern. Loven regulerer kommunens arbeid og krav til oppfølging av fosterbarn. Barnevernet skal være en garanti for at alle barn og unge sikres omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter. Det er barnevernet som skal ta vare på de mest utsatte barna, gjennom å sette inn hjelpetiltak rettet mot enkeltmennesker. Omsorgsovertakelse er det mest omfattende tiltaket overfor barn og unge og det som koster mest. Inderøy kommune har over 30 barn under omsorg. Det krever store ressurser og prioritering for å overholde alle frister i loven. 81

82 Stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år Bekymringsmeldinger er underlagt en streng undersøkelsesfrist som skal overholdes både for å sikre barns omsorg og foreldre sin rettsikkerhet. Det rapporters kvartalsvis til Fylkesmann på dette. Fra i 2013 så må kommunen selv stå for faglige hjelpetiltak for å styrke foreldrenes evne til omsorg. Dette ble tidligere kjøp av det statlige barnevernet. Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder Inderøy har de siste årene kommet meget godt ut på de områder det rapporteres og måles frister. Fylkesmannens vurdering i desember 2014 var at det jobbes godt på alle områder. Inderøy har et stabilt høyt antall barn under omsorg, se tabellen under. Inderøy har også et høyt antall fosterhjem med tilsynsansvar; 36 i Som en av få tjenester i fylket har alle barn med hjelpetiltak egen tiltaksplan. Det samme gjelder barn i fosterheim det er tiltaksplan og kravet til tilsynsbesøk er i henhold til lovkravet. Barneverntjenesten oppfyller dette selv om arbeidspresset oppleves stort og omfattende. Utfordringen kostnader ved bruk av institusjonsplassering. Egenandelen for kommunen er fra 2015 kr ,-/måned. Økningen er stor siden 2013 da var egenandelen på kr ,-/måned Mulige tiltak barnevern Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens Reduksjon ressurs 0,5 årsverk Advokat- og konsulentutgifter - ny avtale??? Sum mulige driftskonsekvenser 82

83 Redusert ressursbruk vil svekke oppgavene som kommunen er forpliktet til yte overfor omsorgsplasserte barn. Kommunen har overtatt omsorgen for over 30 barn (2015), noe som er vedtatt gjennom behandling i vårt rettssystem. 6.8 Generelt om kvalitet for tjenester innen helse, rehabilitering og barnevern Kompetansenivået hos ansatte i tjenestene helse, rehabilitering og barnevern er høyt. Helsesøstrene har videreutdanning i psykisk helsearbeid for barn og unge, videreutdanning i ernæring, overvektproblematikk, sertifiserte veiledere på foreldreprogrammet de utrolige årene, veiledere av BAPP-grupper, ammeveiledning, hasjavvenning. Innen tjenesten psykisk helse og rus har alle ansatte videreutdanning i psykisk helsearbeid, kognitiv terapi, traumebehandling og hasjavvenning. De kommunale fysioterapeutene har videreutdanning i rehabilitering og barnefysioterapi. Barnevernet har alle fagstillinger besatt med høyskoleutdannet personell. De har utdanning i foreldreveiledning og metoder rettet mot å styrke foreldrekompetansen. Resultat fra medarbeiderundersøkelsen gjennomført i 2015 viser et snitt på 5,0 som er godt over snittet i Inderøy og i landet: Side Snitt Helse, rehabilitering og barnevern Snitt Inderøy Snitt Norge Organisering av arbeidet 4,7 4,5 4,6 Innhold i jobben 5,2 5,0 5,0 Fysiske arbeidsforhold 4,5 4,1 4,2 Samarbeid og trivsel med kollegene 5,4 5,1 5,0 Mobbing, diskriminering og varsling 5,1 5,0 5,0 Nærmeste leder 5,0 4,5 4,7 Medarbeidersamtale 5,3 4,8 4,8 Overordnet ledelse 4,7 4,4 4,1 Faglig og personlig utvikling 4,9 4,3 4,4 Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger 4,7 4,2 4,1 Stolthet over egen arbeidsplass 5,1 4,9 4,8 Helhetsvurdering 5,1 4,7 4,6 Snitt totalt 5,0 4,6 4,6 Det er/er ikke gjennomført brukerundersøkelser. Innbyggerundersøkelsen ble gjennomført i 2012, viser at innbyggerne ikke var fornøyd med fastlegetjenesten. Etter dette er tilgangen på flere fastleger realisert, men ikke optimal. Andre kilder til kvalitetsbedømming: Egenevaluering, gjøres på alle tjenester regelmessig ift. kvalitet, prosedyrer og rutiner. 83

84 6.9 Funksjon 2340 Aktivisering eldre og funksjonshemmede Beskrivelse av funksjon. Ressurser Tabellen viser utvikling i perioden på funksjonsnivå, samt noen områder på kontonivå, samt årsverk. Tabellen viser funksjon 2340 på ansvarsområdene 310/320 Funksjon Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk Budsjett Aktivisering eldre og funksjonshemmede ,4 Kjøp tjenester Flyndra AE Matkjøring Støttekontakt Aktivisering hjemmeboende med demens Hyggestua og Et sted å være * *budsjettet i 2013 var på , regnskapet forklares ut fra refusjon av sykepenger og bruk av vikar med lavere lønnstrinn Tilbud og aktivitet. Aktivisering eldre og funksjonshemmede Funksjon 2340 innbefatter aktivitetstilbud til eldre og funksjonshemmede. I tillegg er kostnader knyttet til matombringing, støttekontakt og avlastning til barn og unge lagt til funksjon Aktiviseringstilbud til mennesker med funksjonshemming. I hovedsak er det beboere i de ulike bofellesskap som har dette tilbudet, men også enkelte som bor privat. Tjenesten kjøpes av Flyndra AS. Dagtilbud til hjemmeboende med demens. Tilbudet gis til personer med demens som bor hjemme. Tilbudet skal bidra til en positiv hverdag for brukere og deres pårørende. Tilbudet innbefatter transport til/fra og matservering. Tilbudet gis ved Go-kroken som ligger i Inderøyheimen og ved Maurtuva. Go-kroken er et tradisjonelt aktivitetstilbud, mens Maurtuva driftes av private (Inn på Tunet»- konsept). I dette tilbudet er det også mulighet for overnatting. Støttekontakt. Støttekontakt er et lavterskeltilbud som skal bidra til at brukeren kan ta del i aktiviteter, knytte andre nettverk m.m. Tjenesten er lovpålagt og hjemles i helse- og omsorgsloven. Driften av støttekontakt har vært relativt stabilt de siste årene. Utfordringen ligger i å rekruttere nye støttekontakter. Dette har vist seg mer krevende enn først antatt, og enkelte har i dag vedtak om støttekontakt, men tjenestene er ikke iverksatt Av ovennevnte tjenester er støttekontakt lovpålagt. Aktivitetstilbud er pr i dag ikke lovpålagt, men det er statlige signal på at kommunene blir pålagt å ha denne tjenesten fra Dagens organisering av aktivitets- og dagtilbudene i Inderøy kommune er delt mellom enhetene Bistand og Omsorg (Flyndra AS, Go-kroken og Maurtuva) og Helse, Rehabilitering og barnevern (Hyggestua og Et sted å være). Sistnevnte enhet etablerer i tillegg aktivitetstilbud ved Mosvik sykeheim en dag i uken i løpet av høsten Frivillige har ansvar for aktivitetstilbud for beboere i omsorgsboligene og enkeltdager inne på institusjonene. 84

85 Aktivitetstilbudet ved Flyndra AS gis fire dager pr uke. Tirsdager er det stengt. Tilbudet har åpent 47 uker pr år. Tilbudet bygger på en individuell tilnærming hvor aktiviteter blir tilpasset den enkeltes bistandsbehov. Det har over tid hvert relativt stabilt når det gjelder antall deltakere. Aktivitetstilbud hjemmeboende med demens gis: Go-kroken en dag pr uke, Maurtuva tre aktivitetsdager og to overnattinger pr måned. Aktivisering av hjemmeboende eldre og voksne med psykiske problemer. Hyggestua har åpent tre dager i uka, i tillegg er det tilbud på omsorgsboligene på Næss og Mosvik sykeheim hver torsdag. Et sted å være har åpent fem dager i uka i tillegg en søndag i måneden og onsdag kveld. Driften av «Et sted å være» og Hyggestua drives fra 2015 uten bruk av ferievikarer og stenges ved ferieavvikling. Matombringing skjer sju dager i uken. I hovedsak er det eldre som får tilkjørt varm mat. Utkjøring av varm mat gjøres av egne matkjørere. I noen tilfeller bidrar hjemmetjenesten. Det har vært følgende aktivitet i perioden: Flyndra AS Antall brukere/ Sum timer pr vedtak/pr uke , ,5 14* 215,5 Matkjøring Antall vedtak * Støttekontakt Antall vedtak Sum timer pr vedtak/pr uke * 141* Aktivisering hjemmeboende med demens Antall vedtak Sum timer pr vedtak/pr uke * 87* *For 2015 er det et foreløpig estimat ut fra de vedtak som er innvilget pr Vurdering av tilbud og ressursbruk. Aktivisering eldre og funksjonshemmede Aktivisering er ikke en lovpålagt/rettighetsfestet tjeneste, men det er statlige føringer på at det vil bli krav om at den enkelte kommune skal ha dagtilbud til demente. Tjenestene er forebyggende og bidrar til at funksjonsnivå hos deltakerne opprettholdes og behovet for andre hjelpetiltak utsettes. Tjenestene vil også forebygge ensomhet; aktivitetstilbudet er en sosial arena hvor den enkelte får ta del i et sosialt fellesskap. Aktivitetstilbudet til hjemmeboende med demens er også et bidrag i å avlaste pårørende. Etterspørselen etter aktivitetstjenester har økt i perioden, og tjenesten er et viktig trinn i omsorgstrappen. Befolkningsutvikling i Inderøy viser at antall innbyggere i yrkesaktiv alder vil gå ned. Det kan innvirke på to forhold: For det første kan tilgang på arbeidskraft til helse- og omsorgstjenestene bli redusert og for det andre kan etterspørselen etter aktivitetstilbud i aldersgruppen år gå ned i planperioden. Aldersgruppen år øker mest og vil i 2025 utgjøre over 1000 personer. De fleste vil fortsatt være friske, men aldersgruppen kan til en viss grad betegnes som en utsatt gruppe når det gjelder begynnende aldersrelaterte sykdommer. Begynnende helseplager, tap av ektefelle og venner kan føre til en mer passiv livsstil. Å tilrettelegge for attraktive aktivitets- og dagtilbud er en god investering for kommunen for dermed å redusere et eventuelt behov for omsorgstjenester lengst mulig. Samtidig er det også i dette alderssjiktet det er mange personer som har overskudd og som ønsker å bidra med frivillig arbeid. 85

86 Det er forskningsbasert grunnlag for å fremheve aktivitets- og dagtilbudenes betydning, som gode forebyggende og helsefremmende tiltak. RO, ressurssenter for omstilling i kommunene, utarbeidet en rapport i november Utredning av aktivitets-/dagtilbud innenfor bistand, omsorg, helse og rehabilitering Inderøy kommune. Rapporten konkluderer at det er behov for, 1) et mer differensiert/nye tilbud som bedre møter behovene til de som har vedtak om aktivitetstjenester, 2) en gradvis utbygging av tilbudet til hjemmeboende med demens, 3) samorganisering av aktivitetstjenestene med tanke på mer effektiv bruk av kompetanse og personalressurs. Prioritering Funksjonen representerer en relativ liten andel av virksomhetens budsjett. Foreløpige KOSTRA-tall for 2014 er ikke korrigert for feilføring. Tas dette med blir verdien 6,4 %. Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Diagrammet viser prioriteringer innenfor virksomhetsområdet. I perioden har det vært relativ liten endring. Som det fremgår har vi høyere utgiftsnivå enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. Nivået er i praksis uendret de siste tre år. Innenfor funksjonen er det varierende kostnadsnivå, spesielt når det gjelder aktivitetstilbud. Aktivitetstilbud til mennesker med funksjonshemming har høyest kostnadsnivå og har over 50 % av funksjonen sitt budsjett. Dekningsgrad Støttekontakt, aktivitetstilbud og matombringing tildeles etter en behovsvurdering. Dekningsgrad beskriver i hvilken grad virksomheten klarer å dekke gitte behov innenfor ulike tjenester. Dekningsgraden for tjenestene matombringing og aktivitetstilbud til hjemmeboende med demens, vurderes som tilfredsstillende ut fra at det er ingen eller få som ikke får innvilget sine søknader. Aktivitetstilbud til mennesker med funksjonshemming og støttekontakt kan vurderes som mindre god ut fra at det er mer etterspørsel på disse tjenestene enn det kan dekkes innenfor funksjonsområdets ramme. 86

87 Produktivitet Foreløpige KOSTRA-tall for 2014 er ikke korrigert. Tas dette med blir verdien kr 1278,-. Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per innbygger 18 år og over (f234) Ut fra oversikten over er utgiftene til aktivisering i Inderøy kommune høyere enn definerte sammenlignbare kommuner og kommunegrupper. Som det fremgår har vi høyere utgiftsnivå enn landsgjennomsnittet, og nivået er i praksis uendret de siste tre år. Mer kostnadsdrivende aktivitetstjeneste kan skyldes at tilbudet gis til få personer. Nivået på ressursbruk knyttet til aktivitetstilbudet til mennesker med funksjonshemming kan skyldes følgende: 1) kjøp av tjenester er dyrere enn drift i egen regi, 2) bemanningsbehov knyttet til utføringen av tjenestene. Det kan være urimelig å måle produksjon og ressursbruk. Man må også måle velferdseffekten eller nytten produktet har. Allikevel må man stille spørsmål om aktivitetstilbudet til mennesker med funksjonshemming kan organiseres eller utformes på en annen måte - uten at det skal forringe den gode kvaliteten som er i dag. Kvalitet Aktivitetstilbud er tjenester som retter seg mot utsatte grupper i befolkningen og gir dem et tilbud om sosial kontakt og aktiviteter som er med på å stimulere og opprettholde fysisk, psykisk og sosial mestring. Sagt på en annen måte; redusere behovet for mer omfattende omsorgstjenester. Dag- og aktivitetstilbudene i kommunen er et viktig bidrag i kommunens folkehelsearbeid. Hovedfokuset er å opprettholde og bedre den enkeltes livskvalitet. Resultat fra brukerundersøkelse - beboere i boliger for funksjonshemmede: Spørsmål Snitt PLO Snitt Høyest Lavest Hjemmetjeneste Norge kommune kommune bruker trives på jobb/dagaktivitet 5,6 5,1 5,9 3,6 Alle beboerne som ble spurt om de trives på jobben/dagaktivitet har svart Ja. Ovennevnte beskriver opplevd kvalitet fra brukere av aktivitetstilbudet som utføres av Flyndra AS. 87

88 Beboere på sykehjem har gitt følgende tilbakemeldinger på aktivitetsområder: Resultat for beboeren Spørsmål Snitt PLO Institusjon Snitt Inderøy Snitt Norge Jeg har mulighet til å komme ut i frisk luft 4,8 4,8 4,9 Jeg får fysioterapi når jeg trenger det 5,2 5,2 4,2 Jeg deltar i aktivitetstilbudet 4,2 4,2 4,0 Jeg er fornøyd med kultur/underholdningstilbudet 5,0 5,0 4,3 Informasjon Spørsmål Snitt Sykeheim Snitt Inderøy Snitt Norge Jeg får god informasjon om aktivitets- og kulturtilbud 5,1 5,1 4,9 I samme undersøkelse ble det sendt spørreskjema til pårørende til beboerne i sykehjem. Resultat for beboeren Spørsmål Snitt PLO Institusjon Snitt Inderøy Snitt Norge Muligheten beboeren har til å komme ut i frisk luft? 3,5 3,5 3,5 Fysioterapitjenesten beboeren får når det er behov for det? 3,2 3,2 3,1 Beboerens deltakelse i aktiviteter? 3,5 3,5 3,5 Det kultur/underholdningstilbudet som blir tilbudt beboeren? 4,0 4,0 3,9 Beboeren får god informasjon om aktivitets- og kulturtilbud? 4,7 4,7 4,3 Brukerundersøkelsene viser at det er relativ bra tilfredshet med tjenester som kan henvises til en eller annen form for aktivitet. For beboere i boliger for funksjonshemmede og beboere i sykehjem er det gode tilbakemeldinger hvor Inderøy ligger omtrent på samme nivå eller høyere enn snitt i landet Det er noe lavere tilfredshets blant pårørende til beboere i sykehjem og boliger for funksjonshemmede. Ser man på netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per innbygger 18 år og over, så har Inderøy større kostnader enn de vi sammenlignes med. Ser på antall brukere og timeantall så viser det at tjenesten gis til få og at det blir høy enhetskostnad pr bruker av tjenesten. Hvorvidt det er sammenfall med høy enhetskostnad pr bruker og opplevd kvalitet, er det ingen sikre indikasjoner på Mulige tiltak funksjon 2340 Aktivisering eldre og funksjonshemmede Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens Oppsigelse av avtale med Flyndra AS AE deltakere * Legge ned aktivitetstilbud hjemmeboende med demens Samlokalisere/organisere all aktivitetstjenester i Inderøy Nedleggelse av et sted å være Sum mulige driftskonsekvenser Investeringskonsekvens??? 88

89 *AE- arbeidstakere på enkeltvedtak. Tiltaket omfatter mennesker som av ulike årsaker ikke kommer inn under VTA`s-krav for fast ansettelse. Flyndra gir her ulike tilbud om tilrettelagt arbeid og aktivisering med tett oppfølging i et trygt og inkluderende arbeidsmiljø. Disse har et tilbud om enkeltvedtak, der kommunen kjøper tjenester fra Flyndra. Investeringskonsekvens Tiltakene kan medføre investeringskostnader. Det er noe krevende å beskrive detaljert investeringskostnader. Ser man på tiltaket samlokalisere/organisere hele aktivitetstjenesten, så vil dette tiltaket trolig medføre betydelige investeringskostnader. Investeringskostnader knyttet til tiltaket oppsigelse av avtale med Flyndra AS, vil være avhengig av hvilken utforming tiltaket formes; eksempelvis kan aktiviteten utføres i det enkelte bofellesskap, så vil det trolig medføre mindre investeringskostnader enn om ledige kommunale bygg skal benyttes. Tiltak: Oppsigelse av avtale med Flyndra AS AE deltakere Beskrivelse av tiltaket: Ansvaret for aktivitetstilbudet overføres til boliger for funksjonshemmede. Tilbudet må da gis i et eller flere bofellesskap eller andre egnet kommunale lokaler. (Eks kommunehuset i Mosvik, ledig kapasitet Inderøyheimen) Det foreligger en avtale mellom partene denne må opphøre. Tiltaket vil kreve omfattende arbeid og vil ikke være mulig å igangsette/planlegge før tidligst Grunnlag for kostnadsberegning: Det er tatt utgangspunkt i dagens ramme for kjøp av tjenester fra Flyndra AS. - kr Ved inntak av nye deltakere vil det påløpe ekstra kostnader. Timeprisen for deltakere er kr 660,- Innsparingsberegning er gjort ut fra at timeprisen er lavere i egen virksomhet, synergieffekter ved bruk av personal i boligene og arbeidsoppgaver som medfører mindre kostnader på andre sektorer, eks eiendom, kjøkken/vaskeri KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Aktivitetstilbudet vil få annet innhold enn det som gis av Flyndra AS. Dette kan oppleves ulikt for deltakerne. Brukerundersøkelse hos beboere i bofellesskap viser at de fleste er fornøyd med det aktivitetstilbudet de har i dag. Et aktivitetstilbud organisert av tjenesteområdet boliger for funksjonshemmede, kan bidra til at flere får et akt.tilbud. Tiltaket vil medføre at ansatte som jobber i boligene får andre og flere oppgaver enn det de har i dag. Dette kan i seg selv være både positivt og negativt. Tiltaket kan ikke utføres uten at det tilføres stillingsressurs. Flyndra AS vil miste vesentlig inntekt og dette kan medføre behov for andre inntektskilder. Lykkes ikke Flyndra AS å skaffe andre inntektskilder kan det gi, direkte eller indirekte, de samme utfordringer til Inderøy kommune. Tiltaket må utredes og vurderes før iverksetting. Tiltak: Legge ned aktivitetstjenesten til hjemmeboende med demens Beskrivelse av tiltaket Go-kroken avvikles. Avtalen med Maurtuva sies opp. Denne avtalen kan tidligst sies opp

90 Grunnlag for kostnadsberegning: Fastlønnsbudsjett og avtale med Maurtuva. Det gis tilskudd til denne type tjeneste. Det tilskuddet vil man miste. Effektiviseringsbeløp er netto beløp hvor tilskudd er fratrukket. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Dårligere kvalitet i tjenesten. Større press på hjemmebaserte tjenester og pårørende. Sosial isolasjon Årsverk: 0,4 Arbeidsmiljø/HMS: Ingen vesentlige negative virkninger på arbeidsmiljø. To ansatte ved Gokroken må omplasseres. Tiltaket kan medføre økt arbeidspress på andre områder og at ansatte får varierte arbeidsoppgaver. For andre enheter: Andre sektorer kan bli påvirket som en følge av det kan oppstå andre behov ved bortfall av aktivitetstjeneste. Tiltak: Samlokalisere/organisere all aktivitetstjenester i Inderøy. Beskrivelse av tiltaket: Tiltaket er tidligere foreslått i egen utredning. All aktivitetstjeneste, eks Flyndra AS, i Inderøy samlokaliseres/organiseres. Tiltaket vil trolig medføre investeringsbehov. Grunnlag for kostnadsberegning: Det er omtrent 5 årsverk knyttet til aktivitetstilbudene, Et sted og være, Go-kroken og Hyggestua. I tillegg kjøpes det tjenester fra Maurtuva. Det er tatt utgangspunkt i at dette tiltaket vil gi synergieffekter med tanke på at personalressursen og kompetanse kan benyttes på tvers i organisasjonen. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Kvaliteten på selve aktivitetstjenestene skal ikke endres. Tiltaket vil kanskje kunne ha konsekvenser for brukere mht. avstand til lokaliseringsstedet. Tjenesten kan bli opplevd som lite tilgjengelig. Reduksjon av 0,25 årsverk For ansatte vil det bety at de vil betjene flere brukergrupper enn de gjør i dag. Det er godt kvalifisert personell med kompetanse som bør komme flere brukere til gode. Ikke aktuelt Tiltak: Nedleggelse av et sted å være Beskrivelse av tiltaket: Nedleggelse av tilbudet. Grunnlag for kostnadsberegning: 1,8 årsverk. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Dårligere tilbud. Ved å fjerne dagtilbudet vil de som bruker stedet miste et sosialt møtested og aktivitetsstiltak som vil påvirke den psykiske helsen negativt. Stedet oppleves som en trygghet til voksne som sliter med angst, depresjon og lett isolerer seg. For den enkelte vil det bli en 90

91 Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: dårligere livskvalitet. 1,8 årsverk Tiltaket medfører behov for å omplassere ansatte (1,8 åv) til andre deler i organisasjonen Omsorgstjenesten og psykisk helsetjenesten vil få flere brukere som har behov for oppfølging Funksjon Institusjon - pleie og omsorg eldre og funksjonshemmede Beskrivelse av funksjon Funksjon 2530 Institusjon. 52 plasser med henholdsvis tidsavgrenset opphold og opphold av langvarig karakter. Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett Institusjon * *Budsjettet for 2015 er inkludert tiltak reduksjon 8 institusjonsplasser Inderøyheimen. Funksjonen omfatter ansvar for to sykehjem; Inderøyheimen og Mosvik sykehjem med henholdsvis 32 og 20 institusjonsplasser. I tillegg er det pr januar 2015 en barnebolig. Funksjonen omfatter også legetjeneste i sykehjem. Antall plasser er redusert fra 60 plasser i 2014 til 52 plasser i Det er i dag to ressurskrevende tjenester i funksjon 2530, 1) barnebolig med en egen bemanning på omtrent 5 årsverk og2) en beboer i Inderøyheimen med 3,5 årsverk. I løpet av 2015 er det planlagt oppstart av ny barnebolig Tilbud og aktivitet Brukerutvikling - tjenester Innskrevet langtidsopphold sykehjem Antall korttidsopphold sykehjem personer/vedtak 37 /65 37 /45 48/ 60 Antall avlastningsopphold sykehjem personer/vedtak 10 /20 9/20 11/43 Institusjonene driver døgnkontinuerlig tjeneste. Det gis tilbud om langtidsplasser og korttidsplass. I tillegg gis det tilbud om døgnrehabilitering, dagopphold og avlastning Vurdering av tilbud og ressursbruk Inderøy kommune har pr , 53 plasser i institusjon inkl. barnebolig. Det er foretatt en reduksjon av antall plasser basert på at behovet var overstimulert. Selv med en reduksjon av åtte plasser, dekkes behovet for sykehjemsplasser, og over tid har det ikke vært nevneverdig problem med å ta i mot ferdigutskrevne pasienter fra sykehus. Samhandlingsreformen, som ble innført fra 1. januar 2012, stiller større krav til kommunens kapasitet til å ta i mot brukere før, i stedet for, og etter sykehusopphold. Det forventes også at kommunene skal håndtere flere spesialiserte oppgaver i tillegg til at man skal igangsette tiltak med forebyggende effekt for befolkningen. Inderøy kommune må sørge for en helhetlig tenking rundt forebygging, tidlig intervensjon, 91

92 tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging. Det innebærer også vurdering av tjenestesammensetningen i pleie- og omsorgssektoren. Riktig tjenestesammensetning i pleie- og omsorgssektoren vil øke fleksibiliteten og kostnadseffektiviteten i sektoren. Dette fordi institusjonsdrift er mer ressurskrevende, men også fordi det kan antas at kostnadene i åpen omsorg, i større grad enn ved institusjonsdrift, vil tilpasse seg faktisk behov og antall brukere enn den kapasitet som er knyttet til institusjonsdrift. Kommunen har utfordringer med å rekruttere til stillinger som krever høyskoleutdanning. Prioritering Indikatoren viser driftskostnadene til institusjoner i pleie og omsorg i prosent av totale driftskostnader i pleie og omsorg. Institusjonar (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo Strukturkostnader er en av de klareste kostnadsdriverne i kommunal sektor. For pleie- og omsorgstilbudet betyr det i stor grad omfanget på institusjonstjenesten. Andelen av pleie- og omsorgsressursene som går til institusjoner, er omtrent 50 %. Dette er noe høyere enn sammenlignet med KOSTRA gruppe 11, Nord- Trøndelag og landet uten Oslo. 92

93 Dekningsgrad Andel plasser i institusjon og heldøgns bemannet bolig i prosent av bef. 80+ Oversikten viser det samlede omfanget av heldøgn tilbud. Både bofellesskap og institusjoner Inderøy 0,0 % 37,0 % 39,0 % 37,0 % Landet uten Oslo 28,0 % 29,0 % 29,0 % 29,0 % Tabellen viser at Inderøy har høy dekningsgrad når det gjelder andel plasser i institusjon og heldøgnomsorgsboliger av befolkningen 80+. Det har i realiteten ikke vært endringer de siste tre årene. Antall boliger med heldøgnsomsorg inkl. alle målgrupper, er 63 boliger. Inderøy har høyest andel i sammenligningsgrunnlaget. I forhold til eksempelvis Jevnaker har Inderøy nærmere dobbel antall plasser. Demografien i Inderøy skiller seg ikke vesentlig ut, slik at den relativt høye andelen ikke kan forklares med at Inderøy har flere innbyggere 80+ p.t. Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Andelen plasser i institusjon er noe høyere enn landsgjennomsnittet, KOSTRA gruppe 11 og Nord- Trøndelag. Framtidig behov for utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger må ta utgangspunkt i hvordan presset på plassene vil bli basert på utviklingen av antall eldre over 80 år. Dette er den delen av 93

94 befolkningen man kan anta vil ha størst behov for slike plasser. Hensyntatt befolkningsframskrivinger vil dekningsgraden for heldøgns omsorg gradvis reduseres i de neste årene. Frem til 2020 antas dekningen å være tilfredsstillende. Detter vil det være nødvendig med utbygging, enten i form av omsorgsboliger med hel døgnbemanning eller institusjonsplasser. For å imøtekomme morgendagens utfordringer, er det helt avgjørende at dagens praksis på flere områder endres. Fremtidens tjenestefordeling må i større grad dreies fra institusjon til hjelp i hjemmet. Det er flere årsaker til at dette er nødvendig: 1) en institusjonsplass er betydelig dyrere enn andre tiltak og 2) å imøtekomme ønsker om å bo lengst mulig i sitt eget hjem. Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Diagrammet ovenfor sier noe om produktiviteten i den institusjonsbaserte delen av tjenesten. Søylene viser enhetskostnader pr kommunal institusjonsplass. Her ser man at Inderøy ligger omtrent på nivå med landsgjennomsnittet, noe over Nord-Trøndelag og KOSTRA-gruppe 11. Sammenlignet med Skaun og Jevnaker, har Inderøy lavere kostnader pr kommunal institusjonsplass. Dette kan skyldes at Jevnaker og Skaun har lavere andel plasser i institusjon og heldøgns bemannet bolig i prosent av befolkningen 80+. For kommuner med lav andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av befolkningen 80+, kan man anta at enhetskostnadene blir høyere, da bare de med særdeles høyt bistandsbehov tildeles plass i institusjon. Dette medfører i praksis at enkelte brukere med stort bistandsbehov får sitt behov dekket av hjemmetjenesten. Andre faktorer som påvirker kostnadene pr plass i sykehjem, er pleiefaktor. Pleiefaktoren ved Inderøyheimen er 0,99 årsverk pr plass og 0,84 årsverk pr plass i Mosvik sykehjem. Pleiefaktorer vurderes som tilfredsstillende ut fra dagens tjenesteproduksjon. Lønnskostnader pr ansatt - antall årsverk sykepleiere, ufaglærte, ansiennitet osv. - innvirker på kostnadene pr årsverk. Institusjonsdriften har marginal sammensetting når det gjelder kompetansesammensetning. Det er behov for flere med høgskolekompetanse og med videreutdanning. De fleste har full ansiennitet. Smådriftsulemper er en kostnadsdriver. Med to sykehjem vil man ha større driftsutgifter på bygg, infrastruktur etc. enn om aktiviteten hadde vært samlet på ett sykehjem. Den største kostnadsdriveren er personalkostnader. Med større enheter ville man ha fått stordriftsfordeler, gjennom lavere personalkostnader, større fagmiljø og mer fleksibel bruk av kompetansen. 94

95 Det viktigste blir å finne riktig balanse mellom institusjonsdrift og hjemmebaserte tjenester siden en institusjonsplass koster mer enn en mill. kroner. Mange kommuner jobber langsiktig med strategier for å vri en større andel over på hjemmebaserte tjenester framfor institusjonsplass. Ved å starte forebygging tidlig nok, og samtidig tilby mer omfattende hjemmetjenester, kan behovet for institusjonsplass utsettes. Dersom denne strategien lykkes, vil flere eldre få bo lengre hjemme (noe de fleste ønsker), og man får en rimeligere tjeneste. I denne strategien ligger det også spørsmål om innholdet i sykehjemmene. Skal fremtidens sykehjem være et botilbud eller et behandlingstilbud? Mange kommuner innretter seg mot at sykehjem blir mer å betrakte som et behandlingstilbud til de «sykeste». Kommuner som har innrettet seg slik har utvidet sin kapasitet når det gjelder bofellesskap med HDO. I vårt fylke har Stjørdal gått i den retningen. De har færre institusjonsplasser sammenlignet med Inderøy, men har samtidig utvidet bofellesskap med HDO. Kvalitet Kvalitetsvurderinger bygger på antall legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem. I tillegg er det gjennomført en brukerundersøkelse. Undersøkelsen har gått til beboere på sykehjemmene og deres pårørende. Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Beboere i sykehjem har høyt bistandsbehov. Institusjonslegen har ansvaret for å ivareta de medisinske behov og samarbeider med det øvrige helsepersonell. Antall legetimer pr uke pr beboer sier noe om kvaliteten på tjenesten. Inderøy ligger omtrent på gjennomsnittet, noe under Jevnaker og landet uten Oslo. Innholdet i fremtidens sykehjem vil trolig bli mer behandlingsrettet enn det dagens sykehjem er. Det vil fordre mer legetimer pr pasient pr uke i sykehjemmene. Brukerundersøkelse beboere institusjon Dimensjon Snitt PLO Institusjo Snitt Norge Høyest kommune Lavest kommune n Resultat for beboeren 5,2 5,0 6,0 3,8 Trivsel 5,4 5,3 6,0 4,2 Brukermedvirkning 4,6 4,7 5,9 3,5 Respektfull behandling 5,3 5,5 6,0 4,6 95

96 Tilgjengelighet 4,6 5,0 6,0 3,7 Informasjon 5,2 4,9 6,0 3,0 Helhetsvurdering 5,5 5,5 6,0 4,4 Snitt totalt 5,1 5,1 6,0 3,9 Tabellen viser tilfredsheten på enkelte områder. Det er enkelte forbedringsområder, men helhetsinntrykket er at beboerne i hovedsak er fornøyd med de tjenester de mottar i institusjon. Brukerundersøkelse - pårørende til beboere i institusjon Side Snitt PLO Snitt Norge Høyest kommune Lavest kommune Institusjon Resultat for beboeren 4,3 4,3 5,5 3,1 Trivsel 4,7 4,8 5,7 3,9 Brukermedvirkning 4,0 4,1 5,3 2,8 Respektfull behandling 5,1 5,1 5,7 4,4 Tilgjengelighet 4,7 4,6 5,6 3,5 Informasjon 4,3 4,3 5,7 2,9 Helhetsvurdering 4,9 5,0 5,8 4,3 Snitt totalt 4,6 4,6 5,6 3,6 Oversikten viser tilfredsheten på enkelte områder. Det er enkelte forbedringsområder. Helhetsinntrykket er at pårørende er mindre fornøyd enn beboerne. Dette gjelder imidlertid også landsgjennomsnittet. Inderøy ligger under snittet på enkelte områder, men totalresultatet ligger på landsgjennomsnittet Mulige tiltak funksjon 2530 Institusjon - pleie og omsorg eldre og funksjonshemmede Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens Sykehjem Kr 3 mill. Kr 7 mill. A. Vurdering av fremtidig behov for sykehjemsplasser. Nedlegge to sykehjem bygge nytt helse og velferdssenter som rommer fremtidige behov. Dreie tilnærming fra institusjon til hjemme omsorg.** B. Redusere antall sykehjemssenger legge Kr 1,5 mill. Kr 3 mill. Kr 3 mill. ned Mosvik sykehjem C. Redusere bemanningsfaktoren ved Kr 0,5mill Kr 1mill. Kr 1 mill. sykehjemmene Sum mulige driftskonsekvenser, inntil kr Kr 1,5 mill. 3 mill. 7 mill. Investeringskonsekvens*??? *Behov for betydelig investering må utredes, jf. eksempel **Ev. kapitalkostnader er ikke vurdert 96

97 Tiltak: Vurdering av fremtidig behov for sykehjemsplasser. Nedlegge to sykehjem bygge nytt helse- og velferdssenter som rommer fremtidige behov. Dreie tilnærming fra institusjon til hjemmebasert omsorg. Beskrivelse av tiltaket: Dagens drift av institusjoner er kostnadskrevende. Det er to sykehjem i Inderøy som krever forsvarlig drift hele døgnet. Tiltaket innebærer nedleggelse av to sykehjem og bygging av et nytt helse- og velferdssenter. Grunnlag for kostnadsberegning: Anslaget for innsparing er et grovt estimat. Det er tatt utgangspunkt i dagens drift og vurdert hvor det er mulig å redusere. Nattvakt ved sykehjem 4 årsverk Synergieffekt samdrift 1 årsverk Dreie tilnærming fra institusjon til hjemme omsorg. 2 årsverk Synergieffekt ledelse 0,5 årsverk Renhold og vaktmester Miljø - energi KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Tiltaket kan medføre at enkelte brukere ikke får sykehjemsplass i «hjembygda». Nytt sykehjem vil gi nye hensiktsmessige lokaler for ansatte og brukere Ansatte må påregne omplassering til andre arbeidsplasser i enheten. Prognosene viser at det vil være stor turnover med behov for nyrekruttering ingen oppsigelser. Trolig vil endringstiltakene medføre at «gamle» arbeidsmiljø blir sammensatt på en annen måte. Ansatte vil få nye og hensiktsmessige lokaler. Nye oppgaver og nytt arbeidsplass/kolleger kan virke positivt. Tiltaket vil bedre rekruttering av fagpersonell og gi større fagmiljø. Nytt bygg vil bedre HMS Nytt helse- og velferdssenter vil medføre mindre driftsutgifter for eiendomsavdelingen. Regneeksempel på strukturendring (Eksempel fra Oppdal kommune) Investeringsbehov: Arealbehov boligdelen: 30 m2 x50 plasser 1500 m2 Arealbehov Gangareal (17 % av boligdelen) 255 " Fellesareal (75 % av boligdelen) 1125 " Adm.lokaler/lager/tekniske rom (60 % av boligdelen) 900 " Med et anslått arealbehov 3780 m2 i sykehjem; Investeringskostnad med anslått kvadratmeterpris på kr inkl. mva: kr. 132,3 mill. kr Investeringstilskudd fra Husbanken: 55 % av brutto anleggskostnad opp til maksbeløp pr plass kr 1,634 mill. kr. Mva. fradrag av brutto investeringskost 25 % Netto investeringskostnad tilsvarende kr 30 mill. Ovennevnte har tatt utgangspunkt i ett sykehjem med tilsvarende kapasitet som vi har i dag. Inderøy vil da ha en institusjonstung omsorgstjeneste. 97

98 Ovennevnte tilnærming vil ikke gi optimal effekt i og med at det skal opprettholdes bofellesskap i Inderøyheimen og ev. omgjøre Mosvik sykehjem til bofellesskap. Strukturgrepene som foreslås må inneholde grep som favner hvilken tilnærming/tjenestetilnærming vil skal ha i fremtiden. Man kan tenke seg følgende: Sykehjem som behandlingstilbud og utbygging av bofellesskap med bemanning til ulike grupper. Behovet for sykehjemsplasser vil da være mindre i perioden frem til , under forutsetning av at bofellesskap med heldøgnsomsorg styrkes. Bygging av nytt helse- og velferdssenter kan da inneholde både sykehjemsplasser (for behandling), bofellesskap for demente 8 inkl. skjerming og bofellesskap for eldre Samles dette i en bygning vil dette medføre store effektiviseringsgevinster når det gjelder bemanning, HMS og bygningsforvaltning. Tiltak: Redusere antall senger legge ned Mosvik sykehjem Beskrivelse av tiltaket: Mosvik sykehjem legges ned. Antall senger reduseres med 12. Nedlagt avdeling i Inderøyheimen tas i bruk. Sykehjems kapasitet vil totalt være 40 senger etter tiltaket. Tiltaket medfører at behov for økt bemanningsfaktor i bofellesskap med heldøgnsomsorg (HDO). Grunnlag for kostnadsberegning: Anslaget for innsparing er et grovt estimat. Det er tatt utgangspunkt i dagens drift i Mosvik sykehjem. Samlet er det 16,7 årsverk i Mosvik sykehjem. Deler av årsverkene må omprioriteres til hjemmebaserte tjenester i bofellesskap med HDO. Innsparing på kr 3 mill. har tatt høyde for at deler av ressursene omdisponeres til hjemmebaserte tjenester. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Tiltaket kan medføre at enkelte brukere ikke får sykehjemsplass i «hjembygda». Årsverk: Ansatte må påregne omplassering til andre arbeidsplasser i enheten. Prognosene viser at det vil være stor turnover med behov for nyrekruttering ingen oppsigelser. Arbeidsmiljø/HMS: Trolig vil endringstiltakene medføre at «gamle» arbeidsmiljø blir sammensatt på en annen måte. Nye oppgaver og nytt arbeidsplass/kolleger kan virke positivt. Tiltaket vil bedre rekruttering av fagpersonell og gi større fagmiljø. For andre enheter: Nedleggelse av Mosvik sykehjem vil medføre mindre vedlikeholdskostnader, mindre energikostnader, renhold osv. Et ev. salg av bygningsmasse vil trolig medføre engangsinntekter. Tiltak: Redusere bemanningsfaktoren ved sykehjemmene Beskrivelse av tiltaket: Det er ulik bemanningsfaktor ved sykehjemmene i dag. Mosvik sykehjem har 0,84 årsverk pr pasient, men s Inderøyheimen har 0.99 årsverk pr pasient. Tiltaket går ut på å redusere bemanningsfaktoren ved Inderøyheimen slik at den blir lik Mosvik sykehjem sin bemanningsfaktor. Grunnlag for kostnadsberegning: Fastlønnsbudsjett 98

99 KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Tiltaket kan medføre at beboere i Inderøyheimen ikke får samme kvalitet i tjenesten. Årsverk: 2 årsverk. Arbeidsmiljø/HMS: Trolig vil endringstiltaket medføre at «gamle» arbeidsmiljø blir sammensatt på en annen måte. Ansatte vil få nye oppgaver og nytt arbeidsplass/kolleger kan virke positivt. Tiltaket vil gi merarbeid flere oppgaver må løses av færre ansatt. Negativ virkning ift. nærvær. For andre enheter: 6.11 Funksjon 2531 Institusjonskjøkken Beskrivelse av funksjon Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett Institusjonskjøkken Funksjon 2531 Institusjonskjøkken innbefatter produksjon av mat til institusjonene og bofellesskap og til personer som bor hjemme og som har ernæringsmessige behov. Institusjonskjøkkenet produserer mat til alle beboerne i institusjon. I tillegg produseres det mat til beboere i bofellesskap og hjemmeboende. Institusjonskjøkken drifter kaféen i Inderøyheimen. Tjenesten er lovpålagt når det er vurdert som ernæringstiltak Tilbud og aktivitet Brukerutvikling - tjenester Matkjøring * Produksjon kjøkken Inderøyheimen/Mosvik sykehjem pr uke Middag Morgen/kvelds-mat Næringsdrikke Hjemmeboende Omsorgsboliger Sykehjem Dagtilbud Kafeen 36 SUM Vurdering av tilbud og ressursbruk institusjonskjøkken Inderøy har to institusjoner med hvert sitt kjøkken. Kapasitetsmessig kan kjøkkenet i Inderøyheimen produsere mat som dekker behovet i hele kommunen. I dette kjøkkenet er det foretatt betydelig investeringer i nye kjøkkenmaskiner. Kjøkkenet fremstår som moderne når det gjelder maskiner og kan med enkle grep endre produksjonslinjen med tanke på å effektivisere driften. 99

100 Riktig kosthold er viktig som forebyggende tiltak. Ernæring hos eldre har de senere år hatt betydelig fokus, og flere studier viser at det er mange eldre som står i risiko for å bli underernærte. Forskningen viser at tidlig ernæringsintervensjon kan redusere underernæring hos eldre. Underernæring og feilernæring gir økt fare for andre sykdommer, lengre rekonvalesent samt større pleietyngde og økte medisinske kostnader. Kvalitet Kvalitetsvurderinger bygger på gjennomført brukerundersøkelse i Det ble i perioden til gjennomført en spørreundersøkelse til brukere som får middag tilkjørt. Det ble totalt spurt 32 brukere; 20 brukere svarte. 1. Hva synes du om kvaliteten på maten? 2. Størrelsen på matporsjonen. kvalitet på maten Størrelse på matporsjonen Dårlig Lite bra Bra Meget bra Svært bra 10 0 For liten Passelig For stor Undersøkelsen viser at størsteparten av brukerne synes at kvaliteten på maten er bra/meget bra/svært bra. Undersøkelsen viser at størsteparten er fornøyd med middagsporsjonen. 3. Hva synes du om variasjon i middagstilbudet? 4. Hvor fornøyd er du av tilkjøring av middagsmaten? Variasjon i middagstilbudet Tilkjøring For lite variasjon Passelig For stor variasjon Lite fornøyd Fornøyd Veldig fornøyd Undersøkelsen viser at de fleste er fornøyde med variasjonen i middagstilbudet. Undersøkelsen viser at alle er fornøyd eller veldig fornøyd med tilkjøringen. 100

101 I 2014 ble det gjennomført en enkel spørreundersøkelse på Cafeen ved Inderøyheimen. Totalt 11 brukere ble spurt. Følgende spørsmål ble stilt: 1) Hva synes du om kvaliteten på maten? 2) Hva synes du om variasjon i middagstilbudet? Kvaliteten på maten Variasjon i middagstilbudet Kvaliteten på maten For liten variasjon Passelig For stor variasjon Undersøkelsen viser at alle brukere (100 %) synes kvaliteten på maten enten er meget bra eller svært bra. Undersøkelsen viser at over 90 % av brukerne synes variasjonen i middagstilbudet er passelig Mulige tiltak funksjon 2531 Institusjonskjøkken Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens Kjøkkendrift A. Legge ned kjøkkendrift kjøpe tjenester fra sentralkjøkken Verdal eller Steinkjer B. Legge om driften «postkjøkken i Mosvik» Mat til hjemmeboende kaldmat Sum mulige driftskonsekvenser Investeringskonsekvens??? Tiltak: Legge ned kjøkkendrift kjøpe tjenester fra sentralkjøkken Verdal eller Steinkjer Beskrivelse av tiltaket: Kjøpe tjenester fra andre kommuner, eks Verdal eller Steinkjer. Grunnlag for kostnadsberegning: Anslaget for innsparing er et grovt estimat. Det er tatt utgangspunkt i dagens drift og vurdert netto effekt. Samlet er det 6 årsverk ved institusjonskjøkken. Noe av årsverkene må beholdes for å ivareta transaksjonskostnadene ved tiltaket KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Tiltaket vil medføre at produksjonen av mat ikke gjøres på «stedet». Liten påvirkning på innhold og kvalitet på produkter som blir levert. Årsverk: Ansatte må påregne omplassering til andre arbeidsplasser i enheten eller oppsigelse. Arbeidsmiljø/HMS: Tiltaket vil medføre omplassering for alle eller deler av ansattegruppen. 101

102 For andre enheter: Fagmiljøet blir mindre. Ansatte får mindre grad av tilhørighet. Tiltaket vil trolig medføre meroppgaver til hjemmetjenesten og andre deler av tjenesteområdet. Tiltak: Legge om driften «postkjøkken i Mosvik». Beskrivelse av tiltaket: Kjøkkendriften i Mosvik sykehjem omlegges slik at det ikke produseres mat. All mat produseres i Inderøyheimen og varmes opp i Mosvik. Grunnlag for kostnadsberegning: Anslaget for innsparing er et grovt estimat. Det er tatt utgangspunkt i dagens drift og vurdert netto effekt. Samlet er det 1,5 årsverk ved institusjonskjøkken i Mosvik. Noe av ressursene må beholdes for å ivareta transaksjonskostnadene ved tiltaket. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Det vil ikke bli produsert mat i Mosvik sykehjem det kan medføre at brukere ikke får optimalt tilpassede måltider. Fleksibilitet bortfaller. Ansatte må påregne omplassering til andre arbeidsplasser i enheten eller oppsigelse. Tiltaket vil medføre omplassering for deler av ansattegruppen. Fagmiljøet blir mindre. Transport av mat til Mosvik sykehjem. Tiltaket vil trolig medføre meroppgaver til andre deler av tjenesteområdet. Tiltak: Mat til hjemmeboende kaldmat Beskrivelse av tiltaket: Endre produksjonen med den følge at det ikke blir utkjørt varmmat til hjemmeboende og til bofellesskap. Mottakere må varme opp maten selv eller få hjelp av f.eks. hjemmesykepleien eller ansatte i bofellesskapet. Grunnlag for kostnadsberegning: 0,5 årsverk i effektivisering KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Brukerne går fra å få tilkjørt varm mat til å måtte varme opp maten selv vurderes som redusert kvalitet. Omfanget er omtrent 20 brukere pr d.d Ansatte må påregne omplassering til andre arbeidsplasser i enheten eller oppsigelse. Berører 0,5 årsverk Tiltaket vil medføre omplassering for deler av ansattegruppen. Fagmiljøet blir mindre. Kjøkkenlokaler ved Inderøyheimen har behov for endringer for tilpassing av annen produksjon. Tiltaket vil trolig medføre meroppgaver til hjemmetjenesten og andre deler av tjenesteområdet. 102

103 6.12 Funksjon Vaskeri Beskrivelse av funksjon. Ressurser Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett Institusjonsvaskeri Tilbud og aktivitet Funksjon 2532 innbefatter vaskeritjenester til beboere i institusjoner og i bofellesskap. Vaskeriet ligger i Inderøyheimen og vasker privat tøy for beboerne i begge institusjonene. I tillegg leies det arbeidstøy for ansatte i hjemmesykepleien, kjøkken og institusjonene. Institusjonstøy leies av samme leverandør Vurdering av tilbud og ressursbruk Det vurderes at tilbudet er tilfredsstillende. All vasking og leie av institusjonstøy og arbeidsklær kjøpes av ekstern leverandør. Det er kun sykehjemsbeboeres privat tøy som vaskes av sykehjemmets eget vaskeri. Ordningen med kjøp av tjenester har de siste fem år fungert tilfredsstillende. Vaskerilokalene i Inderøyheimen tilfredsstiller ikke dagens krav. Hvis tjenestene skal utføres i egen regi, må det påregnes investeringskostnader for å etablere produksjonslokaler som tilfredsstiller dagen krav Mulige tiltak funksjon 2532 Vaskeri Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens Legge ned vaskeri kjøpe tjenester fra andre Tiltak: Legge ned vaskeri kjøpe tjenester fra andre Beskrivelse av tiltaket: Driften av vaskeritjenestene legges ut på nytt anbud. Grunnlag for kostnadsberegning: Budsjettet for funksjonen. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Ingen endringer når det gjelder kvalitet. Fleksibiliteten med å ha vaskeritjenestene i egen virksomhet faller bort. 1 årsverk Omplassering av ansatt Bortfall av vedlikehold av maskiner/bygg forventes å gi en effekt. 103

104 6.13 Funksjon 2540/2541 Hjemmebaserte tjenester Beskrivelse av funksjon. Ressurser Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett /41 Hjemmebaserte tjenester Brukere hjemmesykepleie antall personer/timer pr uke Brukere hjemmehjelp antall personer/timer pr uke Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) antall personer Trygghetsalarm Antall avlastningsopphold i bofellesskap Antall korttidsopphold i bofellesskap 17 /36 25 /37 15/19 personer/vedtak Omsorgslønn Funksjonene dekker disse tjenestene; praktisk bistand og praktisk bistand opplæring, brukerstyrt personlig assistanse, hjemmesykepleie, avlastning utenfor institusjon, omsorgslønn, pleie og omsorgstjenester i bofellesskap Ness/Inderøyheimen. Hjemmetjenesten administrerer BPA-ordningen i hele virksomheten. I tillegg har hjemmetjenesten ansvaret for aktivitetstilbudet til hjemmeboende med demens Tilbud og aktivitet. Hjemmebaserte tjenester Hjemmetjenesten er døgnbemannet og yter helse- og omsorgstjenester til alle innbyggere i Inderøy uavhengig av alder. Hjemmetjenesten er i dag inndelt i to soner og har sin «base» i Inderøyheimen. Det er et samarbeid mellom institusjonene og hjemmesykepleien om bruk av fagkompetanse og oppgaver. Sykepleierkompetanse på natt fordeles mellom institusjonene og hjemmetjenesten ved behov Vurdering av tilbud og ressursbruk hjemmebaserte tjenester Prioritering Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Inderøy 0,0 % 27,4 % 26,3 % 28,3 % Jevnaker 29,2 % 28,9 % 28,1 % 28,6 % Skaun 28,6 % 27,9 % 24,2 % 25,3 % Landet uten Oslo 31,2 % 31,6 % 30,7 % 31,6 % Nord-Trøndelag 29,7 % 29,9 % 28,8 % 30,9 % Kostragruppe 11 34,1 % 34,0 % 32,9 % 34,1 % 104

105 Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Inderøy 0,0 % 43,0 % 45,3 % 45,8 % Landet uten Oslo 49,7 % 49,4 % 49,8 % 50,2 % Oversiktene over viser hvor stor andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg som benyttes til hjemmebaserte tjenester ift. totalbudsjettet innenfor pleie og omsorg. Inderøy bruker mindre på hjemmebaserte tjenester enn Nord-Trøndelag, Kostragruppe 11 og landet uten Oslo, men høyere enn Skaun og Jevnaker. Ulikhetene kan skyldes hvordan tjenestene er sammensatt i Jevnaker/Skaun og hvordan de har bygd opp institusjon og bofellesskap med heldøgnsomsorg. Utviklingstrekk i landet er en dreining fra institusjon til hjemmebasert tjenestetilbud. Pleie og omsorg i Inderøy kan betraktes som en «institusjonstung» og følger i så måte ikke denne utviklingen. Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Inderøy Jevnaker Skaun Landet uten Oslo Nord-Trøndelag Kostragruppe Inderøy har lavere kostnader pr bruker enn Nord-Trøndelag, Kostragruppe 11 og landet uten Oslo, men ligger omtrent på samme nivå som Skaun/Jevnaker. Kostnadsnivået ligger en god del under landsgjennomsnittet og Nord-Trøndelag. Dette kan bety at vi har mange brukere med begrenset bistandsbehov. Dersom terskelen for å få tjenester blir for lav vil dette i seg selv være en kostnadsdriver så lenge vi har begrenset mulighet for å kreve egenbetaling. En annen faktor som påvirker kostnadsbilde, er antall brukere med omfattende hjelpebehov. Pr i dag har hjemmetjenesten et tiltak som kommer under tilskuddordningen ressurskrevende tjenester. Dette tiltaket er knyttet opp mot bruker og har en netto kostnad på over kr 1,3 mill. Det forventes en økning av antall 105

106 brukere med omfattende hjelpebehov. Det er planlagt nytt tiltak i 2015, dette vil medføre en nettokostnad på kr 1.6 mill. Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Inderøy 0,0 3,5 3,6 3,8 Landet uten Oslo 7,4 7,9 8,5 9,1 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Inderøy 0,0 3,0 3,1 3,1 Landet uten Oslo 4,7 4,7 4,7 4,7 Når det gjelder omfanget av de hjemmebaserte tjenestene, er antallet tildelte timer med hjemmesykepleie i uken og antall tildelte timer med praktisk bistand i uken, sentrale mål. Et lavt antall timer med hjemmesykepleie og praktisk bistand i uken vil trolig innebære at helse- og omsorgsressursene kan fordeles på flere brukere innenfor den hjemmebaserte omsorgen. Det vil gjøre det mulig å tilby et høyere antall innbyggere hjemmebaserte tjenester, og det vil gi en høyere dekningsgrad av hjemmetjenester. 106

107 På en annen side vil et lavt antall tildelte timer med hjemmesykepleie og praktisk bistand i uken innebære at institusjonsbaserte tjenester i større grad prioriteres, og det vil påvirke dekningsgraden av institusjonsplasser for innbyggere 80 år og eldre. Et lavt antall tildelte timer med hjemmesykepleie og praktisk bistand, må trolig kompenseres gjennom økt institusjonstilbud for å dekke omsorgsbehovene hos de aller eldste. Terskelen for tildeling av institusjonsplass kan være lav. Ovennevnte diagrammer beskriver hvordan vi tildeler tjenester. Det kan virke som om at vi gir «litt til mange». Denne tilnærmingen kan også forklare kostnadsnivået totalt med at mange brukere får litt tjeneste. Inderøy plasserer seg blant de laveste når det gjelder å kreve egenbetaling for sine tjenester. Forventet vekst i aldersgruppen år og som i langt større grad vil ha betalingsevne ut over hva dagens brukere har. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Inderøy Landet uten Oslo Diagram og tabell viser at Inderøy har lave kostnader pr mottaker av hjemmetjenester. Dette kan sees i sammenheng med antall gjennomsnittlig tildelte timer pr mottaker av hjemmetjenester. Hjemmetjenesten foretar ikke målinger av reelt forbrukt tid i hjemmetjenesten. Det er derfor ikke foretatt reell ATA-tid og eventuell mulig innsparing på dette. 107

108 Kvalitet Antall årsverk med fagutdanning i hjemmetjenestene er høy. Hjemmetjenesten har i dag omtrent 40 årsverk inkludert leder. Av dette er omtrent 6,0 årsverk ufaglært (inkl. hjemmehjelp), 16 årsverk er sykepleiere og resterende er fagarbeidere. De fleste ansatte har stillinger fra 50 % % Mulige tiltak funksjon 2541/2540 Hjemmebaserte tjenester Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens Øke egenbetaling Strammere tildeling av tjenester Sum mulige driftskonsekvenser Tiltak: Øke egenbetaling Beskrivelse av tiltaket: Øke egenbetaling. Ta faktisk selvkost der det er mulig. Det være seg trygghetsalarm, mat, praktisk bistand, aktivitetstilbud osv. Tilnærming bør ha en sosial profil hvor de med høyest inntekt subsidierer andre Grunnlag for kostnadsberegning: Det er foretatt en beregning av antall brukere/tjenester. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Egenbetaling for de med inntekt under 2 G er regulert av staten og vil ikke bli berørt av tiltaket. At brukere velger bort tjenester på grunn av egenbetaling. Tiltaket kan også bidra til at de med høyere inntekt kjøper tjenester av private. Årsverk: - Arbeidsmiljø/HMS: - For andre enheter: Kan medføre merkostnad på andre områder noe som kan bety at NAV må inn med støtteordninger. Tiltak: Strammere tildeling av tjenester Beskrivelse av tiltaket: Endre tildelingspraksis. Vurdere tjenestesøknader opp mot lovverk Grunnlag for kostnadsberegning: Dagens tildelingspraksis. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Tiltaket vil medføre at «terskelen»» for å få tjenester blir høyere. Flere vil klage på tjenester. Dårlig omdømme Årsverk: 0,2 Arbeidsmiljø/HMS: Ingen betydning For andre enheter: Uavklart 108

109 6.14 Funksjon Boliger for funksjonshemmede Beskrivelse av funksjon. Ressurser Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett Boliger for funksjonshemmede Funksjon 2543 innbefatter drift av bofellesskap med heldøgns omsorg til mennesker med funksjonshemming. Det er fem bofellesskap i dag. Det er planlagt et nytt bofellesskap med oppstart Det vil medføre strukturendringer med at to mindre bofelleskap blir lagt inn i de nye. Man får da noe større driftsenheter Tilbud og aktivitet Funksjonen gir helse- og omsorgshjelp til mennesker som bor i bofellesskap med HDO og som har omfattende hjelpebehov. Funksjonen har pr i dag seks tiltak ressurskrevende tjenester. Det er planlagt to nye tiltak i løpet av Samlet vil det bli åtte tiltak med ressurskrevende tjenester. Dette gir høye enhetskostnader pr bruker. Funksjonen har flere små driftsenhet. Fagmiljøene er små, og det er noen grad av samhandling ut over det enkelte bofellesskap. Tjenestene hjemles etter helse- og omsorgsloven Vurdering av tilbud og ressursbruk boliger for funksjonshemmede Kvalitet Brukerundersøkelse ble gjennomført i 2014 med følgende resultat: Undersøkelse beboere: 100% Alt i lt, er du fornøyd med hjelpen du får? 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 100,0 % 0,0 % 0,0 % 1. Ja 2. Nei 0. Vet ikke Undersøkelse pårørende til beboere boliger for funksjonshemmede: 109

110 Spørsmålskategoriene Selvbestemmelse Trivsel Trygghet Brukermedvirkning 4,1 4,2 4,4 4,6 4,2 4,1 4,1 5,1 Respektfull behandling Informasjon Helhetsvurdering 4,8 4,9 4,8 4,7 4,4 4,7 1 PLO Hjemmetjeneste Gj.snitt Norge Mulige tiltak funksjon 2543 boliger for funksjonshemmede Tiltak: Strukturendring nyttbofelleskap med ni boenheter. Samle to bofellesskap i ett. Beskrivelse av tiltaket: Etablere større driftsenheter i funksjonen. Medfører at Lautan bofelleskap og Bakketun legges ned. Brukerne tilbys bolig i nytt bofellesskap. Grunnlag for kostnadsberegning: Tiltaket vil medføre at det kan tas bort en nattvakt (hvilende) Noe av ressursen må benyttes på andre deler av døgnet. Det er behov for investering i nytt bofellesskap. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Brukere må flytte. Pårørende kan få større avstand til nytt bofellesskap. Tiltaket vil også medføre nye og funksjonelle boliger for beboere. Årsverk: 0,5 Arbeidsmiljø/HMS: Ansatte vil få nytt arbeidsplass/miljø. Dette vil medføre større fagmiljø og bedre benyttelse av eksisterende kompetanse. For andre enheter: Eiendom vil få mindre bygg å vedlikeholde. Mindre driftsutgifter 110

111 6.15 Funksjon 242, , 276 og Sosiale tjenester Planverk Planverk Periode Kommentarer Lov om sosiale tjenester i Nav Egne retningslinjer utarbeidet 2014 Mål- og disponeringsbrev fra Arbeids- og sosialdepartementet Virksomhetsplan Nav Inn-Trøndelag 2015 Folkehelseprofil Inderøy 2014 Inkl. kommunebrevet Samt egen plan Nav Inderøy Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon Funksjonsnavn Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk 2015 SUM Sum NAV , Råd/veiledning Rus* Kommunal egenandel VTA Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp *dekning av medisin/fritidsaktiviteter til personer med rusproblemer. Det ligger til NAV sitt budsjett, pga. vi utbetaler det rent teknisk i samråd med Psykisk helse/rus. Kostra-tallene i tabellen gjelder stillinger brukt på Rus Tilbud og aktivitet Aktivitet Omfang Årsverk Nav Inderøy Antall årsverk Kommunalt ansatte Antall årsverk 3,5 3,5 3,5 3,5 Økonomisk sosialhjelp Antall mottakere *114 *Pr Nav Inderøy ble opprettet høsten 2008, og er på statlig side en del av tjenesteområdet Inn-Trøndelag, bestående av Steinkjer, Verran og Inderøy. Leder for kontoret er kommunalt ansatt som enhetsleder for Nav Inderøy. På statlig side er leder for Nav Steinkjer overordnet leder for alle tre kontorer. Partnerskapsavtalen regulerer samarbeidet mellom stat og kommune om det lokale Nav kontor. Nav Inderøy har totalt 8.9 stillingshjemler, av disse er 3.5 kommunalt ansatte. Lokalt Nav kontor forvalter både kommunale og statlige oppgaver. Sosiale tjenester omfatter i hovedsak tjenester og oppgaver regulert i lov om sosiale tjenester i NAV. Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltagelse i samfunnet. Loven skal videre bidra til at utsatte barn og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. 111

112 Økonomisk sosialhjelp er velferdsstatens siste økonomiske sikkerhetsnett. Den skal sikre at alle har tilstrekkelige midler til livsopphold. Personer som ikke kan sørge for seg selv gjennom arbeid, trygd eller gjøre gjeldende andre økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Inderøy kommune følger de til enhver tid gjeldende statlige satsene for utmåling av sosialhjelp. Kvalifiseringsprogrammet er et kommunalt tiltak vi bruker aktivt for mottakere av sosialhjelp. Dette er en rettighet folk har hvis de fyller vilkårene for å inngå i et kvalifiseringsprogram. Programmet varer inntil to år. Målgruppen er personer som mottar sosialhjelp og har behov for et lengre løp med kvalifisering for å komme seg i arbeid. Kommunen har inngått en samarbeidsavtale med Flyndra på dette området. En lovendring fra 2015 stiller nå krav til kommunene om at arbeid for sosialhjelp skal stilles som vilkår ved mottak av stønad. (Tidligere hadde man mulighet, men ikke plikt til å stille vilkår.) I 2013 og 2014 har Flyndra fått overført kr for å utføre sin del av samarbeidsavtalen. (De stiller med arbeidsarenaer og følger opp brukere i kvalifiseringsløpet.) Inderøy kommune betaler ut lønn til deltagerne. Fast kontaktperson ved Nav kontoret har oppfølging av deltagerne og samarbeider tett med Flyndra om disse Vurdering av tilbud og ressursbruk sosiale tjenester Prioritering Netto driftsutgifter til sosialtjenesten i % av samlede netto driftsutgifter 112

113 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten år innbygger år Kostra viser at sosialtjenesten i Inderøy kommune har ligget svært lavt på netto driftsutgifter sammenlignet med øvrige kommuner. Dette gjelder både utgifter til drift av kontoret og utbetalinger av sosialhjelp. I 2014 har vi økt noe, men ligger fremdeles langt under snittet i sammenlignbare kommuner. I forhold til sammenlignbare kommuner bruker Inderøy kommune mindre til sosialtjenesten både målt i forhold til andel av samlede driftsutgifter (2,3 %) og pr innbygger i aldersgruppen år (2115 kr pr innbygger). Kommunene i Nord-Trøndelag bruker i gjennomsnitt 2,6 % av samlede driftsutgifter og kr 2433 pr innbygger. Det samme forholdet gjelder netto driftsutgifter til råd, veiledning og forebyggende arbeid. Kommunen har hatt en stor økning i antall sosialmottakere de siste to årene (som diagrammet under Dekningsgrad viser), og ligger her høyt i forhold til sammenlignbare kommuner. At vi fremdeles ligger lavt på netto utgifter til sosialtjenesten til tross for økningen i antall brukere, skyldes at kontoret har arbeidet systematisk for å få nye brukere i arbeid, tiltak eller over på statlige ytelser de har rett til. Vi har faste møter med gjennomgang av lister over brukere, og har god kontroll. Vi har brukt kvalifiseringsprogrammet aktivt, og satset på ungdom bl.a. med egen veileder som følger opp denne gruppen tett og samarbeider med Fylkeskommune og OT-tjeneste. Vi har som mål at ingen som er i stand til å arbeide helsemessig skal gå på passiv sosialhjelp. Videre har vi prioritert arbeidet med gjeldsrådgivning og gitt tilbud om offentlig forvaltning av økonomi til personer som sliter økonomisk. Tett samarbeid med andre enheter i kommunen som psykisk helse, rus og barnevern har også gitt resultater. 113

114 Dekningsgrad Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere år Antall sosialhjelpsmottakere har, som nevnt, økt kraftig de siste to årene. I 2012 mottok 116 personer sosialhjelp, og for 2014 er tallet 147. Dette er en økning over to år med 31 personer. Andelen sosialhjelpsmottakere målt i forhold til befolkningen i aldersgruppen år, viser samme utvikling; fra 2,9 % i 2012 til 3,7 % i Økningen i antall sosialhjelpsmottakere er en trend vi ser i alle tre kontor i tjenesteområdet. (Steinkjer, Verran og Inderøy). Videre i Nord-Trøndelag og landet for øvrig. Produktivitet Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr mottaker Inderøy brukte i 2014 kr pr mottaker. Dette er lavere enn landet uten Oslo og Jevnaker og Skaun. Tall fra kostragruppe 11 og Nord-Trøndelag foreligger ikke. Ettersom økonomisk sosialhjelp er en rettighet folk har, vil flere brukere nødvendigvis føre til økning i sosialhjelpsbudsjettet. I 2014 har vi et overforbruk på kr Forbruket på bidragsposten er på Økningen skyldes: - Økning i antall sosialhjelpsmottakere 114

115 - Flere sammensatte komplekse saker (Rus/psykiatri) - Overføring av flyktninger som er ferdig med introduksjonsprogrammet og ikke er i arbeid/aktivitet - Økning i ungdomsgruppen (Ungdom uten fullført videregående opplæring) - Økning i boligpriser (Flere med lave statlige ytelser har behov for supplerende sosialhjelp) - Økt fokus på barnefattigdom, lovkrav vedrørende forsvarlige ytelser i barnefamilier Kvalitet Kompetansenivået blant ansatte ved kontoret er relativt høyt, og vi har hatt ett stabilt personale. Utfra medarbeiderundersøkelser oppleves arbeidsmiljøet som velfungerende (HKI-undersøkelse høsten 2014 på statlig side(inkludert kommunalt ansatte). Det ble gjennomført brukerundersøkelse høsten 2014 på statlig side. (Disse omfattet også kommunale tjenester). Resultatene fra denne var svært bra. Inderøy var blant de 3-5 beste av Nav -kontorene i fylket på alle parametere Mulige tiltak Sosiale tjenester Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens Kvalifiseringsprogrammet/Arbeid for sosialhjelp??? Vil ikke føre til innsparinger på kort sikt, men kan bidra til å redusere sosialhjelpsutbetalingen på sikt. Felles Nav kontor i statlig tjenesteområde??? Reduksjon i kommunale stillinger på Nav Inderøy Sum mulige driftskonsekvenser??? Tiltak: Kvalifiseringsprogrammet/Arbeid for sosialhjelp Beskrivelse av tiltaket: Vi har hatt avtale med Flyndra AS om drift av kvalifiseringsprogrammet siden oppstart i Flyndra stiller med arbeidsarenaer og følger opp brukere i kvalifiseringsløpet. Inderøy kommune betaler ut lønn til deltagerne. Fast kontaktperson ved Nav-kontoret og Flyndra har oppfølging av deltagerne og samarbeider tett (som beskrevet i egen samarbeidsavtale). Lovendring fra 2015 stiller nå krav til kommunene om at arbeid for sosialhjelp skal stilles som vilkår ved mottak av stønad. (Tidligere hadde man mulighet, men ikke plikt til å stille vilkår). Dette gjør at Inderøy bør se på muligheten til å få på plass et eget organisert tiltak: Arbeid for sosialhjelp. Vi ser for oss at det kan være fornuftig å se Kvalifiseringsprogrammet og arbeid for sosialhjelp i sammenheng. Vi har i 2015 forhandlet med Flyndra om å gå ned på antall plasser i KVP fra 8 til 6 og at Flyndra tar inn 4 for arbeid for sosialhjelp for samme beløp. Brukere som arbeider for sosialhjelp er ikke så ressurskrevende som deltagerne i KVP. De skal være 115

116 reelle arbeidssøkere, og i tiltaket en kort periode (inntil 3 måneder). Det skal jobbes parallelt fra Nav sin side for å kartlegge brukerne og skaffe tiltaksplass eller arbeid i ordinært arbeidsliv. Arbeid for sosialhjelp vil være et viktig signal til nye brukere - spesielt ungdom - ved å være tydelig på at ingen får gå på passiv sosialhjelp. Tilbakemelding fra Flyndra om hvordan brukere fungerer i jobb, oppmøte osv. er nyttig for oss for å vurdere rett tiltak videre for den enkelte. Grunnlag for kostnadsberegning: I 2013 og 2014 har Flyndra fått overført kr , for å utføre sin del av samarbeidsavtalen. Arbeid for sosialhjelp dekkes i 2015 inn gjennom en nedgang i antall kvalifiseringsplasser. Det vil ikke være noe innsparing i dette tiltaket på kort sikt. Vi vil betale det samme til Flyndra for jobben de gjør. Målet er at dette på lang sikt skal føre til nedgang i sosialhjelps-utbetalingene. Tiltaket skal evalueres høsten 2015, og videre finansiering for 2016 må da drøftes med Flyndra. Ett alternativ til å bruke Flyndra på Kvalifiseringsprogrammet og arbeid for sosialhjelp, er å drive disse tiltakene selv. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Plikt til arbeid ved mottak av sosialhjelp jf. lovendring Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Ikke aktuelt Tiltak: Felles Nav kontor i statlig tjenesteområde Beskrivelse av tiltaket: Det er for tiden mye usikkerhet knyttet til framtidig utvikling av Nav. Fra sentralt hold foreligger ekspertutvalgets rapport om framtidig organisering og drift av Nav. Størrelsen på de lokale Navkontor et tema som blir diskutert. På kommunal side har man kommunereformen som også kan virke inn på organisering av lokale Nav-kontor. Vi har samarbeidet på mange fagområder i Tjenesteområdet (felles lederteam, fagutvikling, og fordeling av arbeidsoppgaver på tvers av kontorene). Det må imidlertid utredes nærmere hva konsekvensene av en slik sammenslåing vil være, for våre brukere, ansatte og økonomi. Grunnlag for kostnadsberegning: Partnerskapsavtale mellom Inderøy kommune og Nav Fylkeskontor. Om det ligger innsparinger i en slik løsning er det vanskelig å uttale seg om før en slik utredning er gjennomført. Nav Inderøy har i dag ett budsjett på 8 millioner. (Inkludert økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogrammet og VTA-plasser ved Flyndra.). I tillegg kommer husleie. Det er inngått en avtale om drift av Nav kontoret med staten, med en kostnadsnøkkel utfra antall ansatte, der stat dekker 2/3 av utgiftene og kommunen 1/3. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Tilgjengelighet til tjenestene Nav lokal forvalter må utredes. Vil ett større kontor kunne levere bedre tjenester? Større fagmiljø? Årsverk: Må utredes. Arbeidsmiljø/HMS: Konsekvenser for ansatte må utredes. For andre enheter: Må utredes. Tiltak: Reduksjon i kommunale stillinger på Nav Inderøy 116

117 Beskrivelse av tiltaket: Nav Inderøy har 3,5 årsverk/kommunale stillinger. Oppgaver som skal ivareta er følgende: Saksbehandling og oppfølging av bruker som mottar økonomisk sosialhjelp. Kvalifiseringsprogrammet Arbeid for sosialhjelp Gjeldsrådgivning Frivillig offentlig forvaltning av brukeres økonomi. Bostøtte Råd og veiledning etter Lov om sosiale tjenester. Deltagelse i ansvarsgrupper. Samarbeid med andre instanser for å bistå brukere med å komme i arbeid/aktivitet I de 3,5 stillingene ligger også kommunens andel av lederstillingen for Nav Inderøy. Inderøy Nav kontor er lavt bemannet på kommunal side sammenlignet med andre kontor av samme størrelse. Grunnlag for kostnadsberegning: Bemanning ved det lokale Nav-kontor av både statlige og kommunalt ansatte, er forhandlet fram gjennom partnerskapsavtalen mellom Nav og kommunene. En reduksjon i kommunale stillinger må derfor tas opp til drøfting i partnerskapet. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* En konsekvens av reduksjon i kommunale årsverk vil medføre mindre ressurs til oppfølging av sosialhjelpsmottakere. Flere kan bli gående på passiv sosialhjelp uten å komme seg i arbeid/aktivitet. Årsverk: 1 årsverk Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Ansatte vil ved en reduksjon få økt arbeidsbelastning. Vil påvirke samarbeidet med andre enheter som rus/psykisk helse, barnevern mm. Mindre mulighet til å delta i tverrfaglig samarbeide for våre felles brukere. 117

118 7 PLAN, LANDBRUK OG NÆRING 7.1 Planverk Planverk Periode Kommentarer Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for Straumen Kommunedelplan Røra/Hylla Strategisk næringsplan Planprogram miljøplan Lov om planlegging og byggesaksbehandling Matrikkeloven Planprogram Inderøy Beskrivelse av funksjonsområdet Virksomhetsområdet fatter funksjoner for plansaksbehandling, byggesak og oppmåling, landbruk og næringsarbeid. 7.3 Funksjon 301 Plansaksbehandling Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon 301 omfatter saksbehandling av private reguleringsplaner, utarbeidelse og saksbehandling av kommunale reguleringsplaner, kommunedelplaner, kommuneplanens arealdel. Videre dekker de ansatte som er lønnet på 301, ledelse av byggesak/oppmåling, trafikksikkerhetsarbeid, beredskapsansvar/rassikring, dispensasjonssøknader for fradeling i landbruksområder, fradeling etter jordloven, kontrollerfunksjon for temaplaner samt en del prosjektoppfølging og utviklingsarbeid. Funksjonen utgjør 1,8 årsverk og har ut fra regnskap vært ca. 5 % gebyrfinansiert de senere årene. Funksjon Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk Budsjett Plansaksbehandling , Tilbud og aktivitet Det behandles et gjennomsnittsår 3-4 private reguleringsplaner og utarbeides 1-2 kommunale reguleringsplaner. I tillegg blir det gjennomført revidering av 1-2 kommunedelplaner og temaplaner årlig. Saksbehandlingstiden på private planforslag varierer gjennom året i forhold til at arbeidsmengde og møtekalender for politisk behandling Vurdering av tilbud og ressursbruk Kostra tall for 2014 viser følgende: 118

119 Prioritet Netto driftsutgifter til fysisk planlegging i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger Produktivitet Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Inderøy 2013 Inderøy 2014 Jevnaker Skaun Landet uten Oslo Nord- Trøndelag Kostragruppe 11 0,4 % 0,3 % 0,9 % 2,4 % 0,7 % 0,5 % 0,8 % Kvalitet Alder for kommuneplanens arealdel Alder for kommuneplanens samfunnsdel Økonomi Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL Prioritering Netto driftsutgifter til fysisk planlegging i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter Plansaksbehandling utgjør en liten del av kommunens samlede budsjett (0,3 %). Dette er lavere enn sammenlignbare kommuner (kostragruppe 11: 0,8 %) og Nord-Trøndelag (0,5 %) En velfungerende tjeneste er viktig for positiv utvikling av næringsliv og bosetting. Dekningsgrad Tjenesten dekker 100 % av aktuelle brukere i kommunen. Produktivitet Inderøy kommune har saksbehandlingstid på det jevne sammenlignet med de andre kommunene. Det er registrert noe lengre saksbehandlingstid på private planforslag enn f.eks. Skaun kommune, men siden grunnlaget er relativt få saker pr. år, vil dette måtte variere en del fra år til år. Utgifter i forhold til samlede netto driftsutgifter er betydelig lavere enn sammenligningskommunene i tabellen. Dette kan skyldes at planarbeid i Inderøy gjennomføres med egen kompetanse uten innleie av eksterne konsulenter. Til tross for at mange tilleggsoppgaver er lagt inn under 301, er det relativt lave kostnader knyttet til denne funksjonen. Målt pr. innbygger blir de noe høyere enn snittet for Nord-Trøndelag. 119

120 Det kreves inn betydelig lavere gebyrer sammenlignet med andre kommuner. Kvalitet. Kvalitetsvurderinger bygger på egenevaluering. Saksbehandling medfører fra tid til annen noen klager og innsigelser, men uenighet i sak vil det alltid oppstå. Det er få klager som behandles av fylkesmannen som blir omgjort på grunnlag av saksbehandlingsfeil. Innbyggerundersøkelsen fra 2012 viser nivå på landsgjennomsnittet for ansattes serviceinnstilling og noe bedre enn landsgjennomsnittet for hvor raskt det gis tilbakemelding på spørsmål. Dette er generelt for kommunen og ikke spesifikk på funksjonen 301. Kvalitetssikring av planer og saksbehandlingstid vurderes å være tilfredsstillende, men det jobbes kontinuerlig med kvalitetsheving og effektivisering Mulige tiltak funksjon 301 plansaksbehandling Muligheter - driftskonsekvens Heving av gebyr på plansaksbehandling Kommunen jobber effektivt sammenlignet med andre kommuner. Det vurderes å være lite innsparingspotensial, men det er mulighet for å ta inn mer gebyr på saksbehandlingen. Dersom en ser på funksjonen isolert sett, kan mange av oppgavene føres til andre funksjoner for å redusere kostnadene på funksjon 301. Det vil imidlertid ikke ha noen betydning for kommunens samlede kostnader. Fagfelt med få ansatte er sårbart i forhold til sykefravær eller utskifting av ansatte. En større fagavdeling i samarbeid med f. eks nabokommuner, vil redusere sårbarheten. Det er også lagt svært mange ulike oppgaver til avdelingen, og en større grad av spesialisering i et større fagmiljø vil effektivisere og sannsynlig øke kvaliteten på tjenestene. Det kan være mulig å spare inn noe på stillingshjemler ved en sentralisering av tjenesten. Tiltak: Heving av gebyr på plansaksbehandling Beskrivelse av tiltaket: Heve prisene på tjenester med ca. 100 %, til nivå noe over nabokommune. (f.eks. fra på behandling av en reguleringsplan til ca ) Grunnlag for kostnadsberegning: Dobling av gebyrinngang fra ca til ca kr. gebyrinntekter. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Dyrere tjenester. Årsverk: Ingen innsparing. Arbeidsmiljø/HMS: Ingen konsekvens. For andre enheter: Ikke aktuelt. 120

121 7.4 Funksjon 302 Byggesaksbehandling Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk Budsjett Byggesaksbehandling * ,4 * ekstraordinære gebyrinntekter som følge av store byggeprosjekter som bl.a. IOKS Tilbud og aktivitet Funksjon 302 omfatter saksbehandling av byggesøknader, delingssøknader, seksjoner og dispensasjonsbehandling fra plan og lovverk. Funksjonen utgjør 1,4 årsverk og har ut fra regnskapsføringen vært over 100 % gebyrfinansiert de senere årene. En del tjenester på funksjon 302 utføres av medarbeidere lønnet på 301, slik at kommunen vurderer at en ligger innenfor gjeldende lovverket for gebyrinngang. Avdelingen behandler alle større og mindre søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven; nybygg, riving, søknadspliktig rehabilitering, terrengendringer, fradeling av eiendom og seksjonering. I tillegg har avdelingen ansvar for tilsyn og ulovlighetsoppfølging etter plan- og bygningsloven. Det behandles søknader pr. år og gjennomføres ca. 5 tilsyn. Arbeidet gjennomføres kontinuerlig og med relativt liten ventetid. Saksbehandlingstiden varierer gjennom året i forhold til at antall søknader varierer fra måned til måned Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritet Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger. Produktivitet Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist (kalenderdager) Økonomi Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Inderøy 2013 Inderøy 2014 Jevnaker Skaun Landet uten Oslo Nord- Trøndelag Kostragruppe

122 Prioritering Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbehandling og seksjonering per innbygger Byggesak utgjør en svært liten del av kommunens samlede budsjett. Det er gebyrfinansiert og skal i prinsippet komme ut i 0. En velfungerende tjeneste er viktig for fortsatt positiv utvikling av næringsliv og bosetting. Dekningsgrad Tjenesten dekker 100 % av aktuelle brukere i kommunen. Produktivitet Saksbehandlingstid er på det jevne med sammenlignbare kommuner og vil variere noe gjennom året. Inderøy kommune har ut fra dagens utgiftsføring økonomisk inndekning på byggesaksbehandling selv med lavere gebyrer enn sammenlignbare kommuner. Gebyrnivået ligger litt lavere enn gjennomsnitt i Nord- Trøndelag og betydelig lavere enn eksempelkommunene. Endring i plan- og bygningsloven fra 1. juli 2015, vil medføre færre søknadspliktige tiltak, noe som vil gi noe reduserte inntekter. Arbeidsmengden i form av veiledning og ulovlighetsoppfølging vil sannsynligvis øke, slik at arbeidsmengden kanskje forblir uendret. Kvalitet Kvalitetsvurderinger bygger på egenevaluering. Saksbehandling medfører noen klager, men kommunen får i de fleste tilfeller medhold i klager som behandles av fylkesmannen. Ut fra økonomiske vurderinger jobber avdelingen effektivt sammenlignet med andre kommuner. Innbyggerundersøkelsen fra 2012 viser nivå på landsgjennomsnittet for ansattes serviceinnstilling, og noe bedre enn landsgjennomsnittet for hvor raskt det gis tilbakemelding på spørsmål. Dette gjelder generelt for kommunen og ikke spesifikk på funksjonen 302, men byggesak har en relativt stor prosent av publikumskontakten i kommuneadministrasjon. 122

123 Saksbehandlingstid er tilfredsstillende, men det jobbes kontinuerlig med kvalitetsheving og effektivisering. Pr. i dag er det for lite ressurser til å drive tilsyn og oppfølging av ulovlige tiltak Mulige tiltak funksjon 302 byggesaksbehandling Muligheter - driftskonsekvens Heving av gebyr på byggesaksbehandling Det vurderes ikke å være vesentlig innsparingspotensial på organisering. Det er mulig å føre større deler av administrasjons- og ledelsesutgifter over på funksjon 302, og det er også en del byggesaksarbeid som utføres av personer lønnet på 301. Ved internoverføring av utgifter, er det rom for å heve utgiftssiden med som vil gi mulighet for økning av gebyrer. Fagfelt med få ansatte er sårbar i forhold til lange sykefravær eller utskifting av ansatte. En større fagavdeling i samarbeid med f. eks nabokommuner vil redusere sårbarheten, men arbeidsoppgavene er allerede i dag spesialisert så det vil neppe medføre noen større effektivisering. Tiltak: Heving av gebyr på byggesaksbehandling Beskrivelse av tiltaket: Føre større deler av bl.a. administrasjons og ledelsesutgifter over på funksjon 302 for å heve kostnadssiden. Dette gir mulighet for økning av gebyrer. Heve prisene på tjenester til inntil 100 % inndekning (innenfor lovverket). Grunnlag for kostnadsberegning: % økning av byggesaksgebyrene vil kunne gi ca kr. i økte inntekter KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Dyrere tjenester. Årsverk: Ingen innsparing. Arbeidsmiljø/HMS: Ingen konsekvens. For andre enheter: Ikke aktuelt. 7.5 Funksjon 303 Kart og oppmåling Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon 303 omfatter oppmålingsarbeid etter matrikkel-loven, føring av matrikkel, adressering og stedsnavn, ajourhold av grunnlagskart. Funksjonen utgjør ett årsverk og har siste årene vært ca. 95 % gebyrfinansiert. Funksjon Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk Budsjett Kart og oppmåling

124 7.5.2 Tilbud og aktivitet Kommunen har ansvaret for alle praktiske trinn i forhold til oppretting av nye eiendommer, tilleggsareal og justering av eiendomsgrenser. Matrikkelføring av nye bygninger, adresser og eiendommer. Nye vegnavn og adressetildeling. Kontinuerlig ajourføring av kartverk gjennom innmåling av nybygde veger, bygninger etc. Det behandles ca. 80 rekvisisjoner om oppmålingsforretning pr år og utarbeides nye matrikkelbrev. Arbeidet gjennomføres kontinuerlig, i praksis uten ventetid i samsvar med gjeldende lovverk og standarder Vurdering av tilbud og ressursbruk funksjon 303 kart og oppmåling Nøkkeltall Inderøy 2013 Inderøy 2014 Jevnaker Skaun Landet uten Oslo Nord- Trøndelag Kostragruppe 11 Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger. Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m Prioritering Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger Inderøy Jevnaker Skaun Landet uten Oslo Nord-Trøndelag Kostragruppe Kart og oppmåling utgjør en liten del av kommunens samlede budsjett. 124

125 En velfungerende tjeneste er viktig for fortsatt positiv utvikling av næringsliv og bosetting. Dekningsgrad Tjenesten dekker 100 % av aktuelle brukere i kommunen. Produktivitet Saksbehandlingstid angis ikke i statistikken, men avdelingen har liten ventetid og jobber svært kostnadseffektivt. Inderøy kommune har ut fra regnskap så godt som full økonomisk inndekning på kart- og oppmåling selv med betydelig lavere gebyrer enn sammenlignbare kommuner. Gebyrnivået ligger noe lavere enn gjennomsnitt i Nord-Trøndelag - og betydelig lavere enn landsgjennomsnittet. Kvalitet Kvalitetsvurderinger bygger på egenevaluering. Området har så godt som ikke klager, hverken formelle eller uformelle. Ut fra de økonomisk tallene jobbes det særdeles effektivt sammenlignet med andre kommuner. Det er ingenting utgiftsføringen eller arbeidsfordeling i kommunen som tilsier at disse Kostra-tallene ikke er direkte sammenlignbare med andre kommuner. Funksjon 303 server brukerne på en god og effektiv måte. Statens kartverk har gjennomført tilsyn på avdelingen i mars 2015, med svært positiv sluttrapport og hvor bare mindre avvik ble registrert Mulige tiltak funksjon 303 kart og oppmåling Muligheter - driftskonsekvens Heving av gebyr på kart og oppmåling Det vurderes ikke å være innsparingspotensial på organisering. Det er mulig å føre større deler av administrasjons- og ledelsesutgifter over på funksjon 303 for å heve kostnadssiden. Dette vil gi mulighet for noe økning av gebyrer. Fagfelt med få (en) ansatte er ekstremt sårbar i forhold til lange sykefravær eller utskifting av ansatte. En større fagavdeling, i samarbeid med f. eks nabokommuner, vil redusere sårbarheten men ikke medføre direkte innsparinger. Tiltak: Heving av gebyr på kart- og oppmåling Beskrivelse av tiltaket: Føre større deler av administrasjons og ledelsesutgifter over på funksjon 303 for å heve kostnadssiden, og gjennom dette gi mulighet for økning av gebyrer. Heve prisene på tjenester til inntil 100 % inndekning (innenfor lovverket) Grunnlag for kostnadsberegning: 125

126 Økning av oppmålingsgebyr med ca. 10 % som kan gi ca kr. i økte inntekter KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Dyrere tjenester. Årsverk: Ingen innsparing. Arbeidsmiljø/HMS: Ingen konsekvens. For andre enheter: Ikke aktuelt. 7.6 Mulige fellestiltak funksjon 301, 302 og 303 Tiltak: Sammenslåing av flere kommuner i en større fagenhet (jfr. Bjørgumutredningen) Beskrivelse av tiltaket: Felles fagetat som dekker flere kommuner. Grunnlag for kostnadsberegning: Ingen kostnadsbesparing KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Mer av tiden vil medgå til reiser. Mer av tiden vil medgå til administrasjon Mindre sårbarhet ved lengre sykefravær, utskifting av ansatte. Høyere gebyr vil sannsynlig være prisen brukerne må betale for mindre sårbarhet. *vurdering på grunnlag av Bjørgum-utredningen. Årsverk: Kanskje 0,5 årsverk i effektivisering i forbindelse med plansaksbehandling. Arbeidsmiljø/HMS: Større fagmiljø vil være positivt i forhold til å takle utfordrende saker. For andre enheter: Ikke aktuelt 7.7 Funksjon 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon Funksjonsnavn Regnskap 2013 Regnskap Tilrettelegging og bistand for næringslivet Budsjett 2015 Årsverk Budsjett Tilbud og aktivitet Funksjon 3250 tilrettelegging og bistand for næringslivet beskriver i hovedsak programmet Inderøy 2020 (budsjett 2015 kr ) samt lønn til næringssjef. Prosjektet/ programmet Inderøy 2020 har pågått siden Inderøy 2020 er kommunens viktigste strategiske virkemiddel for å oppnå en livskraftig og attraktiv kommune. Hovedmålsettinga for programmet er at Inderøy 2020, gjennom systematiske tiltak for økt bolyst og næringsutvikling, skal bidra til vekst i antall bedriftsetableringer og en positiv befolkningsutvikling i Inderøy minst på nivå med gjennomsnittet i de øvrige kommunene i Innherred fram til

127 De sentrale delmålene som skal bidra til å oppfylle hovedmålet i Inderøy 2020 er: Økt bolyst, bokraft og tilflytning. Flere, varierte og lønnsomme arbeidsplasser. En varig nyskapings- og utviklingskultur Gjennom budsjettbehandlingen for 2015 ble det vedtatt at programperioden formelt avsluttes ved utgangen av Videre ble det vedtatt å fortsette det formaliserte samarbeidet mellom frivillighet, næring og kommune. Dette kan eksempelvis skje gjennom videreføring av noen av delprosjektene og initiering av nye prosjekter. 127

128 Følgende tabell viser en oversikt over midler og disponering for prosjektet Inderøy 2020: Inderøy 2020 Anslått Budsjett 2014 forbruk 2014 Budsjett 2015 Drift: 3501 Hovedprosjekt Inderøy Mulighetenes landbruk Nærings- og industriutvikling Sentrumsutvikling Straumen Kulturløft 2020 (inkl. kulturplan) Omdømmebygging Opplevelse og reiseliv Stedsutvikling Mosvik sentrum Sandvollan og annen stedsutvikling Infrastruktur og fibersatsing Bredbåndutbygging 400 Eksterne tilskudd Sum drift Investering 9105 Stedsutvikling Straumen Mosvik sentrum stedsutvikling* Bygda-fiber minus mva. komp for alle prosjektene Sum investering Eksterne tilskudd Låneopptak -304 Sum finansiering Samlet for Inderøy For 2015 er det to satsningsområder som finansieres over Inderøy 2020 hovedprosjekt: Trainee-ordning og NærUng. 128

129 Trainee-ordning: Inderøy kommune ble i august 2013 medlem i Intro Innherred Trainee. Et viktig mål med ordningen er å tiltrekke og beholde unge mennesker med høyere utdannelse i Nord-Trøndelag. NærUng: Inderøy kommune vedtok i formannskap å slutte seg til NærUng-prosjektet. NærUng er et prosjekt initiert av Steinkjer Næringsselskap AS, med fokus på ungdom (13-26 år)og næringsutvikling. I tillegg til trainee-ordning og Nær-Ung foreslås at midler avsatt til hovedprosjekt brukes til konsulenttjenester (inklusiv kostnader knyttet til forprosjektering av nye delprosjekter), møter, annonsering og tilskudd til arrangement - kr i Totalt: (trainee) (NærUng) (annet) = kr Vurdering av tilbud og ressursbruk tilrettelegging og bistand for næringslivet Kvalitet Netto driftsutgifter til tilrettelegging og bistand for næringslivet i % av samlede netto driftsutgifter Inderøy 0,0 % 0,2 % 0,3 % 0,4 % Jevnaker 0,2 % 0,3 % 0,2 % 0,0 % Skaun 0,0 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % Landet uten Oslo 0,2 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % Nord-Trøndelag 0,2 % 0,1 % 0,1 % -0,1 % Kostragruppe 11 0,4 % 0,3 % 0,4 % 0,3 % Tabellen over viser en økning for Inderøy kommune. Årsaken til økningen er en offensiv satsing på Inderøy Funksjon 329 Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Beskrivelse av funksjon Funksjon Funksjonsnavn Regnskap 2013 Regnskap Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Budsjett 2015 Årsverk Budsjett , Tilbud og aktivitet Funksjon 3290 omfatter landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling. Vel 80 % av kostnadene er knyttet til lønn og lønnsrelaterte kostnader. Posten kjøp fra andre er den største kostnaden knyttet opp 129

130 mot Inn-Trøndelag avløser-lag. Dette er en ordning som fungerer meget godt og er relativt lite ressurskrevende Vurdering av funksjon 329 Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Prioritet Netto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling pr. innbygger i kroner Inderøy Jevnaker Skaun Landet uten Oslo Nord-Trøndelag Kostragruppe Tabellen over viser en nedgang i forbruk. En årsak er nedgangen i ressursene for landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling. 7.9 Funksjon 360 Naturforvaltning og friluftsliv Beskrivelse av funksjon Funksjon Funksjonsnavn Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk Budsjett Naturforvaltning og friluftsliv , Tilbud og aktivitet Funksjon 360 naturforvaltning og friluftsliv omfatter 0,5 årsverk og i tillegg kr innvilget etter politisk vedtak i budsjettbehandlingen Funksjonen omfatter også drift av friområder og parker. Dette arbeidet er satt ut til Flyndra. I tillegg er det utgifter til kommunale avgifter, strøm, grunnleie og til materiell til vedlikehold av friområder, park og bygninger. Funksjonen dekker drift av statlige friområder, og kommunale friområder og parker. Dette er hovedsakelig drift i vekstsesongen av grøntarealer, men også teknisk anlegg, toaletter og bygninger. 130

131 7.9.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Inderøy har vesentlig høyere driftsutgifter til naturforvalting og friluftsliv pr. innbygger (kr 244) enn kommuner i Kostra-gruppa (kr 73) og Nord-Trøndelag (kr 77). Dekningsgrad Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder innb. i tettsteder 131

132 Friluftslivsområder m/kommunal råderett gjennom offentlig eie eller bruksavtale årsinnb. Figurene over viser at Inderøy har et veldig godt tilbud per innbygger sammenlignet med referansene. Dette samsvarer til dels med kostnadsbildet. Produktivitet Brutto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Inderøy har vesentlig høyere driftsutgifter enn sammenligningsgrunnlaget, som for prioritetsavsnittet. Man må eventuelt spørre seg om man kan oppnå samme kvalitet på arbeidet ved å ta det i egenregi, og bruke de på en delstilling pluss drift av maskiner og utstyr. Dette vil i tilfellet få konsekvenser for lærebedriften Flyndra som og er eid av kommunen. 132

133 Kvalitet Ut fra en egenvurdering vurderes tilbudet som godt. Vi har hatt en sterk økning i aktiviteten med blant annet oppgradering av turstier. Inderøyturer arrangeres årlig. Omtrent samtlige Inderøyturer har hatt over 100 besøk hittil i Frivillig Inderøy gjør en betydelig jobb på dette området Mulige tiltak samlet for funksjon 3250, 3290 og 3600 Det er små innsparingsmuligheter på andre poster enn lønn. Foreløpig anslag på innsparingspotensial: Reduksjon i lønnskostnader på kr Dette tilsvarer vedtatt bevilgning i forbindelse med budsjettbehandling. Ved nedbemanning av næringsutviklingsressurser i administrasjonen, kan ett mulig scenario kan være å framskynde ett tettere samarbeid i form av ett felles næringsselskap for Inn-Trøndelagsregionen. Til orientering eksisterer det allerede et godt næringssamarbeid gjennom næringssjefene i Inderøy, Verran, Snåsa og Steinkjer Næringsselskap. Et samarbeid med de andre Inn-Trøndelags-kommunene innen plan og næring, inklusiv landbruk, er beskrevet nærmere i Bjørgum-utredningen. Sammenslåing av enhetene plan, næring og miljø er gjennomført med virkning fra hvor næringssjef er plassert i stab til rådmann og hvor ny enhet er etablert for Plan, miljø og landbruk. En offensiv og proaktiv holdning til å søke eksterne prosjektmidler kan bidra til en ekstern finansiering av utviklingsressurser. Dette er vanskelig å tallfeste siden det avhenger av hvilke midler som utlyses, intensjonen med å utlyse prosjektmidlene og av hvem. Det finnes muligheter både regionalt, nasjonalt og i en EU/EØS-sammenheng. Det siste har ofte krav om involvering av flere kommuner, regioner og/eller land. Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens Spare bruk av ekstraordinære lønnsmidler landbruk/naturforvaltning og friluftsliv Nedbemanne næringsutviklingsressurser lønnskostnader inkl. sosiale kostnader- lønn x1.3 fordrer tettere samarbeid med andre kommuner i Inn-Trøndelag Være mer offensiv og målrettet i søknad om tilgjengelige prosjektmidler regionalt, nasjonalt og innenfor EU/ EØS ???? Redusere kvalitet og hyppighet på stell av parker og friområder Sum mulige driftskonsekvenser

134 Tiltak: Ikke iverksetting av økt ramme Beskrivelse av tiltaket: En reduksjon i lønnsmidler til landbruk/naturforvaltning og friluftsliv. Grunnlag for kostnadsberegning: Kommunestyrets budsjettvedtak 2015 økning kr KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Trenger ikke være dramatisk, og vil trolig ikke påvirke enhetens forvaltningsoppgaver. Men, det vil bli betydelig mindre ressurser til samfunns- og næringsutvikling innenfor landbruk/natur- og friluftsliv. Årsverk: Ingen Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Ikke aktuelt Tiltak: Nedbemanning Beskrivelse av tiltaket: Nedbemanne næringsutviklingsressurser Grunnlag for kostnadsberegning: Lønnskostnad inkl. sosiale kostnader næringssjef KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Vil påvirke forvaltningsoppgaver. Vil medføre mindre ressurser til samfunns- og næringsutvikling og utfordre overordnet strategi i Strategisk Næringsplan :Samhandling mellom næringslivet og Inderøy kommune i tråd med vår visjon «Best - i lag». Årsverk: 1 Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Ikke aktuelt Tiltak: Eksterne finansiering Beskrivelse av tiltaket: Offensiv og proaktiv holdning til å søke eksterne finansieringsmuligheter for å drive samfunns- og næringsutvikling. Grunnlag for kostnadsberegning: KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Vil sannsynlig ikke påvirke forvaltningsoppgaver. Erfaringsmessig er søknadsskriving og prosjektoppfølging til en hvis grad tidkrevende og klart tidsbestemt iht. frister, gjennomføring og rapportering. Ikke aktuelt Tiltak: Redusere kvalitet og hyppighet på stell av parker og friområder Beskrivelse av tiltaket: Kommunens drift av friområdene er satt bort til Flyndra AS. De har ansvaret for totalt 15 områder, inkludert badestrand Sundsand, og Mustrøparken. Vedlikeholdet foregår i 22 uker av året. Gjennomsnittlig frekvens for plenklipping er 1 gang per uke. En reduksjon på 10 % vil for planklippingen sin del representere 2-3 klippinger mindre per år. Tilsvarende reduksjoner på ugressluking, rydding, vedlikehold av trær og busker o.l. Grunnlag for kostnadsberegning: Kun en generell reduksjon på 10 %. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Dette vil medføre en reduksjon i kvaliteten på offentlige friområder og parker. Denne kvaliteten er allerede utfordret av engasjerte innbyggere i kommunen Årsverk: Ikke aktuelt 134

135 Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Ingen negative virkninger på arbeidsmiljø Dette tiltaket vil kunne medføre misnøye med vedlikeholdet, og eventuelt klagehenvendelser fra innbyggere. 135

136 8 KULTUROMRÅDET 8.1 Planverk Planverk Periode Kommentarer Kommuneplanens samfunnsdel Kulturplan Kulturskoleplan 2015-? Under arbeid Bibliotekplan Bibliotekloven 2014 Kirkeloven 8.2 Beskrivelse av funksjonsområdet Kulturområdet omfatter blant annet kommunens drift av kulturskole, bibliotek. Videre tilskudd til andres kulturaktiviteter og overføringer til kirkelig fellesråd og andre religiøse formål. 8.3 Funksjon 2021 den kulturelle skolesekken og spaserstokken Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon Funksjonsnavn 2021 Den kulturelle skolesekken/spaserstokken* Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk ,4 *Spaserstokken en del av funksjonen fra I 2015 er forutsatt kr finansiert ved bruk av fond. Funksjon 2021 den kulturelle skolesekken og spaserstokken er en intern funksjon som inngår i KOSTRAfunksjon 202. Se vurdering av funksjon 2020 under oppvekstområdet Tilbud og aktivitet Den kulturelle skolesekken (DKS) omfatter tilbud til alle barn i grunnskolen med kulturelle tilbud. Noen tilbud organiseres gjennom regionale tilbud i regi av fylkeskommunen. Gjennom Den kulturelle Spaserstokken(DKSS) organiseres kulturtilbud til eldre Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Inderøy kommune var tidlig ute med plan og gjennomføring av DKS-aktiviteter. Det er behov for å videreutvikle tilbudet m.a. gjennom ny overordna plan. Kvalitet Tilbudet både gjennom DKS og DKSS er av meget god kvalitet (egenvurdering). Kommunen har lagt vekt på formidling gjennom profesjonelle utøvere fra bl.a. kulturskolen og MINT. Kommunen har mange tilbud å velge mellom. 136

137 8.3.4 Mulige tiltak funksjon 2021 Den kulturelle skolesekken Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens Redusere tilbud* *Mulig reduksjon i stilling Tiltak: Redusere tilbud DKS/DKSS Beskrivelse av tiltaket: Færre tilbud Grunnlag for kostnadsberegning: KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Dårligere tilbud til elever og eldre. Kan få konsekvenser for eksterne tilskudd gjennom fylkeskommunen Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: Ingen betydning For andre enheter: Dårligere tilbud på skolen og eldreinstitusjoner. 8.4 Funksjon 2310 Aktivitetstilbud til barn og unge Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon Funksjonsnavn Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk Aktivitetstilbud Barn og unge Tilbud og aktivitet Aktivitet Omfang Tilskudd Kroner Tilskudd Barn og unge Kroner Kommunen gir tilskudd til som i samarbeid med Flyndra, gir tilbud til ungdom på kveldstid med egne arrangement og åpen kafe. Tilskudd Barn og unge er tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner. 137

138 8.4.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år i forhold til hele kulturområdet Inderøy kommune bruker lite i forhold til andre sammenlignbare kommuner; i kr pr innbygger 6-18 år. Kommuner i kostragruppe bruker i pr innbygger i målgruppen, mens kommuner i Nord- Trøndelag bruker 890 kroner. De fleste sammenlignbare kommuner driver egne ungdomstiltak. En vesentlig del av kommunens satsing kanaliseres gjennom Kvalitet I innbyggerundersøkelsen 2012 har kommunen en høyere score enn landsgjennomsnittet når det det gjelder oppvekstmiljø barn og unge. 4,7 for Inderøy mot 4,5 for landet Mulige tiltak funksjon Aktivitetstilbud til barn og unge Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens Redusere tilskudd til Tiltak: Redusert tilskudd til Beskrivelse av tiltaket: Redusert åpningstid på Grunnlag for kostnadsberegning: KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Dette vil i praksis bety at må redusere sin åpningstid og et dårligere tilbud til barn og unge. Hvis hele tilskuddet fjernes, må tilbudet legges ned. Årsverk: Uavklart Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Konsekvenser for Flyndra 138

139 8.5 Funksjon 3700 Inderøy bibliotek Beskrivelse av funksjon. Ressurser Ansvar Funksjonsnavn 370 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk Kultur Bibliotek , Kommunalteknikk Bibliotek (husleie) Avskrivninger Bibliotek (avskrivning)* *Det er i regnskapet ført husleie og avskrivninger på funksjon 3700 bibliotek. Det er en feilføring i Kostra jf. Kostraveiledningen. Slik veiledningen kan tolkes skal husleie og avskrivninger som gjelder biblioteklokaler føres på funksjon 386 i stedet for Tilbud og aktivitet Inderøy bibliotek er et kombinasjonsbibliotek; dvs. folkebibliotek for hele Inderøy kommune og skolebibliotek for Inderøy ungdomsskole, Inderøy videregående skole og Sakshaug skole. I denne rapporten er det folkebibliotektjenesten, funksjon 3700, som skal vurderes. Samtidig påvirker statusen som kombinasjonsbibliotek folkebibliotektjenesten i stor grad. F.eks. gir biblioteket Sakshaug skole en skolebibliotektjeneste med ukentlige besøk av alle klasser, diverse opplegg med bokprat ol. uten kompensasjon. Det vi si at innbakt i folkebibliotekfunksjonen ligger tjenester som egentlig gjelder funksjon for grunnskole. Aktivitet Omfang Anslag 2015 Besøk Totalt pr år Totalt utlån Pr år Utlån eks. lærebøker Fjernlån fra andre bibliotek Pr år Pr år Åpningstider Timer pr uke Aktive lånere Antall personer Inderøy bibliotek er et kombinasjonsbibliotek med høyt aktivitetsnivå. Besøks- og utlånstallene er høye. Gjennom ny biblioteklov fra og med , er biblioteket nå framholdt som møteplass og offentlig arena for samtale og debatt. Det gir en vridning i tilbudet til økt fokus på formidling, aktiviteter og arrangementer. Inderøy bibliotek har takket være kombinasjonsbibliotekløsningen, med fire sammenslåtte bibliotek og sammenslåtte ressurser, en god åpningstid, 42 timer pr. uke. 139

140 8.5.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering De to tabellene nedenfor er hentet fra Kostra. De er tatt med i rapporten på tross av en mulig stor feilkilde knyttet til husleie og avskrivninger, i underkant av 1 million kroner, som er ført på funksjon 3700 i stedet for 386. En korrigering av tallene burde vært foretatt, og ville vist at bibliotektjenesten i Inderøy drives både økonomisk og godt, sett i forhold til sammenligningstallene. Netto driftsutgifter til bibliotek (andel av netto driftsutgift kultur) Inderøy 0,0 21,9 21,9 19,7 Jevnaker 13,9 17,0 15,5 14,5 Skaun 18,1 19,8 17,5 17,4 Landet uten Oslo 14,9 14,7 14,2 13,9 Nord-Trøndelag 16,9 15,0 14,9 13,9 Kostragruppe 11 16,2 15,8 15,8 15,5 Prioritet - Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger (kr) Inderøy Jevnaker Skaun Landet uten Oslo Nord-Trøndelag Kostragruppe I disse to tabellene kommer Inderøy bibliotek høyere ut enn sammenligningsgrunnlaget. Dette skyldes at Inderøy bibliotek får ført husleie- og avskrivningssum, totalt kr ,-. Stikkprøver viser at hverken i Skaun kommune eller Jevnaker kommune som vi sammenligner oss med i kostragruppen, eller Verdal for den saks skyld, føres husleie og avskrivninger bygg på funksjon 3700 bibliotek. Mens Inderøy bibliotek i regnskapssystemet får påført funksjon 3700 bibliotek nærmere 1 million kroner i husleie/avskrivninger får altså Skaun bibliotek ikke påført noen sum. Tabellene for Inderøy bibliotek vil endre seg betydelig om dette punktet vurderes annerledes. Dekningsgrad NB! Statistikktallene for aktivitet, kvalitet, produktivitet for 2014 er nylig avgitt Nasjonalbiblioteket og ikke kommet inn i Kostra enda. I tabellen under oppgis derfor 2012 og Hvordan vurderer vi dekningsgraden for en folkebibliotektjeneste? Inderøy bibliotek sine utlånstall viser at vi har høyere utlånstall enn sammenligningsgrunnlaget. Vi vet også at åpningstider/ tilgjengelighet har mye å si for bruken av bibliotektjenesten. Med plassering i Kulturhuset sentralt i kommunen, og gode åpningstider, er det grunn til å anta at innbyggerne i Inderøy har god tilgang til sine bibliotektjenester. Besøks- og utlånstallene bekrefter dette. 140

141 Utlån av alle media pr. innbygger: Inderøy 5,7 6,8 Kostragruppe 11 4,5 4,1 Nord-Trøndelag 4,9 4,7 Hele landet 5,0 4,7 Omløpshastigheten på bøker viser at vår samling er oppdatert og er i bruk. Det betyr en god utnyttelse av samlingen. Omløpshastighet barnebøker (utlån pr. bok i samlinga) Inderøy 1,5 1,9 Kostragruppe 11 1,0 1,0 Nord-Trøndelag 1,0 1,0 Hele landet 1,3 1,3 Omløpshastighet skjønnlitteratur voksne (utlån pr. bok i samlinga) Inderøy 0,9 1,0 Kostragruppe 11 0,6 0,5 Nord-Trøndelag 0,7 0,7 Hele landet 0,8 0,8 Produktivitet NB! Statistikktallene for aktivitet, kvalitet, produktivitet for 2014 er nylig avgitt Nasjonalbiblioteket og ikke kommet inn i Kostra enda. I tabellen under oppgis derfor 2012 og Antall innbyggere pr. årsverk Inderøy Kostragruppe Nord-Trøndelag Hele landet Inderøy bibliotek har flere innbyggere pr. årsverk enn sammenlignbare grupper. Her er det igjen kombinasjonsbibliotekløsningen som slår positivt ut. Gjennom samordning av ressursene til fire bibliotek, kan man i sum ha et bedre tilbud mht. åpningstider og samlinger. Samtidig ser vi at folkebibliotektjenesten gir tjenester til, f.eks. Sakshaug skole, som ikke kompenseres og som derfor vises kun under folkebibliotekfunksjonen. Kvalitet NB! Statistikktallene for aktivitet, kvalitet, produktivitet for 2014 er nylig avgitt Nasjonalbiblioteket og ikke kommet inn i Kostra enda. I tabellen under oppgis derfor 2013 og

142 Kvaliteten på bibliotektjenesten kan vi måle gjennom flere kriterier. Gode åpningstider, god omløpshastighet på samlingene og gode besøks- og utlånstall. I tillegg er vi opptatt av brukertilfredshet. Besøkstallene for Inderøy bibliotek er gode, med 10,1 besøk pr. innbygger for Utlånstallene viser at Inderøy ligger høyt, og at vi har en økning i utlånet, mens sammenlignbare kommuner og landet for øvrig opplever nedgang. Dette skyldes ikke bare at innbyggerne i Inderøy låner flere bøker enn de sammenlignbare kommunene, men også kombinasjonsbibliotekløsningen hvor utlån til skolelever tas med. Vi ser likevel når det gjelder voksenlitteratur at Inderøy liger høyere enn de vi sammenligner oss med. Det er svært positivt! Innbyggerundersøkelsen (2012) for Inderøy kommune gav bibliotektjenesten gode resultater. Medarbeiderundersøkelsen viser at ansatte trives godt på arbeidsplassen sin. Det er også erfaringen i det daglige; motiverte ansatte som opplever arbeidsoppgavene som meningsfylte bidrar til godt omdømme og en god kvalitet på tjenesten. Inderøy bibliotek er et utviklingsorientert bibliotek som de siste årene har stått for egne prosjekter og deltatt aktivt i prosjekter på fylkesplan; som Litteraturhus NT, Nord-Trøndelag leser, Ytringer om ytringer og #fagrefjord.no. Det vil ikke umiddelbart vise seg i nøkkeltall, men er en kvalitetsindikator. Besøk pr. innbygger Inderøy 10,0 10,1 Kostragruppe 11 3,7 3,7 Nord-Trøndelag 4,8 4,8 Hele landet 4,3 4,3 Utlån av alle media pr. innbygger: Inderøy 5,7 6,8 Kostragruppe 11 4,5 4,1 Nord-Trøndelag 4,9 4,7 Hele landet 5,0 4,7 Barnelitteratur pr. innbygger 0-13 år Inderøy 10,8 14,2 Kostragruppe 11 10,1 9,5 Nord-Trøndelag 9,9 9,7 Hele landet 9,7 9,7 Voksenlitteratur pr. innbygger 14 år-> Inderøy 2,2 2,6 Kostragruppe 11 2,0 1,8 Nord-Trøndelag 2,2 2,1 Hele landet 2,1 2,0 142

143 Medie- og lønnsutgift pr. innbygger Inderøy Kostragruppe Nord-Trøndelag Hele landet Medie- og lønnsbudsjettallet for Inderøy ligger på 233 for Det ligger litt høyere enn gruppene man sammenligninger seg med. Her må lønnsposten til Inderøy videregående skole være tatt med, likeså bokinnkjøp Inderøy videregående skole. Disse beløpene føres over bibliotekets regnskap, men refunderes årlig. Tallene blir likevel inkludert om man ser lønns- og bok/mediepostene isolert sett. Gjennom kombinasjonsbibliotekordningen kjøpes det dessuten inn av folkebiblioteket medier med tanke på barneog ungdomsskolen, en kostnad som da havner på folkebibliotekfunksjonen. Tilvekst alle media pr innbyggere Inderøy Kostragruppe Nord-Trøndelag Hele landet Inderøy har et høyere tall for tilvekst enn sammenligningsgruppene. Dette skyldes bl.a. at biblioteket er i en storjobb med etterregistrering av overtatte boksamlinger; en jobb som kan ta flere år. Det gjelder først og fremst overtakelsen av Mosvik folkebiblioteksamling etter kommunesammenslåinga. Vi registrerer også samlinga til Sakshaug skole etter at vi ble skolebibliotek for dem. Og vi har nettopp blitt ferdig med å registrere den store CD-samlinga til Inderøy videregående skole. Vi vil etter hvert gå på note- og manussamlinga til videregående skole. I tillegg mottar vi lokalhistorisk litteratur i form av mikrofilm og bøker fra fylkesbiblioteket, historielagene mv Mulige tiltak funksjon 3700 Inderøy bibliotek Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens Redusere åpningstiden ved biblioteket fra 42 t til 36 t pr uke (kutte lørdagsåpent bibliotek, samt kutt en kveld pr uke) Tiltak: Redusere åpningstid Beskrivelse av tiltaket: Redusere åpningstiden ved biblioteket fra 42 t til 36 t pr uke (kutte lørdagsåpent bibliotek og kutte fra to til en kveld pr uke) Grunnlag for kostnadsberegning: Kutt i stillinger. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): 143

144 Brukere/Kvalitet* Et slikt tiltak vil overfor brukerne medføre en betydelig reduksjon i kvaliteten på bibliotektjenesten. Brukertilfredshet er, foruten bok- og mediesamlingene og tjenesteinnhold som formidling og arrangementer, nært knyttet til tilgjengelighet. Å redusere tilgjengeligheten til biblioteket som med sin plassering i Inderøy oppvekst- og kultursenter (IOKS) hvor det vil være aktivitet fra morgen til kveld, er lite framtidsrettet. Biblioteket er etter ny biblioteklov (fom ) holdt fram som møteplass og offentlig arena for samtale og debatt. I et lokalsamfunn trenger befolkningen tilgjengelige, ikke-kommersielle offentlige rom som ikke stiller krav til hvorfor du befinner deg der. Biblioteket har svært gode erfaringer med lørdagsåpent bibliotek. Tall fra 2013 og 2014 viser at hver lørdag besøker i snitt om lag 60 personer biblioteket de fire timene det har åpent. Å kutte tilbudet vil av brukerne måtte oppleves som et tilbakeskritt. Nettopp på lørdager velger mange småbarnsfamilier og eldre, samt folk fra grendene, å besøke biblioteket. Mosvik filial ble lagt ned fra og med , og det er viktig med tanke på innbyggerne i grendene å kunne tilby lørdagsåpent bibliotek som slik komme hele kommunen til gode. Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: De samme konsekvensene vil oppleves ved kutt fra to til en kveld pr uke. Vil kreve forhandlinger med ansatte. Vil påvirke arbeidsmiljøet negativt. Vil kunne påvirke andre kommunale enheter, som skolene biblioteket yter skolebibliotektjenester til. 8.6 Funksjon 3750 Museer Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon Funksjonsnavn Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk Museer Tilbud og aktivitet Aktivitet Omfang Tilskudd Bygdebok Tilskudd Jekta Pauline Tilskudd bygdemuseum i Mosvik og Sakshaug

145 8.6.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk funksjon 3750 Museer Prioritering Netto driftsutgifter til museer - andel av kulturområdet Kommunens utgifter til museer har økt i perioden og utgjør i ,3 % av totale netto driftsutgifter. Kommuner i kostragruppe 11 bruker 2,9 % og kommuner i Nord-Trøndelag bruker 2 %. Økningen fra 2013 til 2014 skyldes i hovedsak tilskudd til bygdebok. Prioritet Netto driftsutgifter til muséer per innbygger Inderøy Landet uten Oslo Museer ligger svært lavt i 2012 med kr 28 pr innbygger. Tilskudd til bygdebok i årene 2014, 2015 og 2016 med 1 mill. kroner per år, forandrer dette bildet. Det forutsettes at siste utbetaling er i

146 Kvalitet Kulturindeksen (Telemarksforskning 2014) viser at kommunen er rangert som nr. 262 i forhold til bevilgninger til museum Mulige tiltak funksjon 3750 Museer Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens Reduser tilskudd Bygdebok Fjerne tilskudd til Jekta Pauline Sum mulige driftskonsekvenser Tiltak: Redusere tilskudd Bygdebok i 2016 Beskrivelse av tiltaket: Grunnlag for kostnadsberegning: KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Uheldig for plan og gjennomføring av bokverk. Planlagt bokverk må reduseres fra 2 til 1 eller ingen utgivelse. Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: Ikke aktuelt For andre enheter: Ikke aktuelt Tiltak: Fjerne tilskudd til Jekta Pauline Beskrivelse av tiltaket: Grunnlag for kostnadsberegning: KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Det kommunale tilskuddet er viktig for arbeidet med jekta Pauline. Det formelle ansvaret ligger hos SNK og Egge Museum. Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: Ikke aktuelt For andre enheter: Ikke aktuelt 8.7 Funksjon 3770 Kunstformidling Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon Funksjonsnavn Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk Kunstformidling Tilbud og aktivitet Aktivitet Omfang Dans i Nord-Trøndelag Kommunalt tilskudd

147 Stiklestad Nasjonale Kultursenter(NAK) Kommunalt tilskudd Tilskudd Soddjazz Kommunalt tilskudd MINT(Musikk i Nord- Trøndelag) Kjøp av tjenester Tilskudd Musikkorg Innenfor dette området har kommunen avtaler med eksterne institusjoner. Dans i Nord-Trøndelag har tilsagn om støtte fra Norsk Kulturråd som forutsetter en lokal regional medfinansiering. Fra 2015 utgjør dette kr Gjennom avtale med SNK som er et konsolidert museum, forutsettes et kommunalt tilskudd i forhold til statens bidrag. Kommunestyret har videre forutsatt at kommunen kjøper tjenester av MINT for kr Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Netto driftsutgifter til kunstformidling andel av kulturområdet(f377) Inderøy 0,0 5,2 3,1 3,7 Landet uten Oslo 5,9 6,3 5,7 5,3 Inderøy ligger i 2014 høyt sammenlignet med de øvrige kommunene. I forhold til landsgjennomsnittet ligger Inderøy under. Kvalitet I innbyggerundersøkelsen 2012 har kommunen en høyere score enn landsgjennomsnittet når det det gjelder kulturtilbud i kommunen; 4,8 for Inderøy mot 4,3 for landet. 147

148 Foruten Nils Aas Kunstverksted er det flere som driver utstilling i privat regi, og det er flere aktive kunstnere i kommunen. I flg. Telemarkforskning er Inderøy kommune nr. 45 i landet andel kunstnere i forhold til antall innbyggere. Kommunen har også høg score når det gjelder konserter og scenekunst Mulige tiltak 3770 Kunstformidling Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens Redusere/reforhandle tilskudd til Dans i NT Redusere tilskudd SNK Sum mulige driftskonsekvenser Tiltak: Redusere/reforhandle tilskudd til Dans i NT Beskrivelse av tiltaket: Redusere kommunens andel fra kr til Forhandle med fylkeskommunen slik at deres regionale andel øker. Grunnlag for kostnadsberegning: KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Tiltak: Redusere tilskudd til SNK Redusert aktivitet. Fylkeskommune og Norsk Kulturråd reduserer sine tilskudd. Beskrivelse av tiltaket: Redusere tilskudd med kr Grunnlag for kostnadsberegning: KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Vil sannsynligvis bety reduksjon fra øvrige tilskuddspartnere. Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: 148

149 8.8 Funksjon 3800 Idrett og andres idrettsanlegg Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon Funksjonsnavn 3800 Idrett og andres idrettsanlegg (410) 3800 Idrett og andres idrettsanlegg (alle funksjoner) Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk I regnskap 2013 og 2014 er tilskudd til Inderøy skipark og Kunstgressbane Sandvollan Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Netto driftsutgifter til idrett andel av kulturområdet (F380) Inderøy 0,0 5,7 9,7 10,7 Landet uten Oslo 11,4 11,1 11,0 9,0 En vesentlig andel av dette er utgifter som føres på kommunalteknikk. Fordeling mellom funksjoner er ikke evaluert på mange år. I 2013/2014 er det ført tilskudd til Inderøy skipark og Kunstgressbane Sandvollan på denne funksjonen. Kvalitet I innbyggerundersøkelsen 2012 har kommunen en høyere score enn landsgjennomsnittet når det det gjelder muligheter for å delta i idrett; 4, 9 for Inderøy mot 4,7 for landet. 149

150 8.8.3 Mulige tiltak funksjon 3800 idrett og andres idrettsanlegg Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens Redusere tilskudd til idrettslag Tiltak: Redusere tilskudd til idrettslag. Beskrivelse av tiltaket: Redusere tilskudd til idrettslag Grunnlag for kostnadsberegning: KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Redusert tilbud til Barn og unge. Idrett få redusert sin andel i større grad. 8.9 Funksjon 3830 Musikk- og kulturskoler Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon 3830 Musikk og kulturskoler Ansvar Funksjon Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk Kultur 3830 Kulturskole ,9 510 Komm.teknikk 3830 Kulturskole Tilbud og aktiviteter Aktivitet Omfang 2011/ / /2015 Elever under grunnskole Antall elever Elever i grunnskole Antall elever Elever over grunnskole Antall elever Elever totalt Antall elever Elever på venteliste Antall elever *Sum årstimer Årstimer *Sum årstimer utenom Årstimer 745 kjernevirksomheten Elevplasser Plasser * årstimer til kulturskolens kjernevirksomhet ** årstimer til tilbud utenom kjernevirksomheten som ikke utløser elevtall: kulturskoletimen (i Inderøy kulturkompis) dirigenttjeneste til korps musikk fra livets begynnelse 150

151 8.9.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritet Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år PS! I oversikten er husleia med. (Her er det en feilkilde. Det gjelder husleie som er ført på 3830 i stedet for funksjon 386) Inderøy Jevnaker Skaun Landet uten Oslo Nord-Trøndelag Kostragruppe Dekningsgrad Andel elever(brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av barn 6-15 år Inderøy kommune har hatt en noe negativ utvikling i dekningsgrad fra 23,5 % til 21,5 % i Dette er imidlertid høyere enn landsnittet (14,5 5) og på nivå med Nord-Trøndelag (21,4 %). 151

152 Andel barn i grunnskolealder på venteliste til komm. musikk- og kulturskole, av antall barn 6-15 år Inderøy 0,0 % 7,7 % 5,1 % 6,8 % Jevnaker 2,2 % 2,6 % 5,1 % 4,3 % Skaun 6,4 % 8,1 % 5,6 % 6,4 % Til tross for at Inderøy har relativt stor andel unge i kulturskolen er det fortsatt mange på venteliste; større andel enn i sammenlignbare kommuner. Interessen for kulturskolen er stor. Har ikke tall fra Nord-Trøndelag og landet uten Oslo. Produktivitet Korrigert brutto driftsutgifter til musikk- og kulturskoler per bruker Inderøy Landet uten Oslo Brutto driftsutgifter er feil når husleiekostnader/avskrivninger er ført på funksjon

153 Driftsutgifter er inkludert tilbud som ikke utløser elevtall og elevbetaling (kulturskoletimen i grunnskolen og dirigenttjeneste i til sammen 0,8 årsverk). Totalbudsjett er fordelt på elevtall i kulturskolens kjernevirksomhet. Dette skaper et feil bilde slik at det ser ut som det brukes et større beløp pr bruker enn det i realiteten gjør. Kvalitet Kompetansenivået blant ansatte er høyt. Ut fra medarbeiderundersøkelser oppleves arbeidsmiljøet som velfungerende. Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser. Andre kilder til kvalitetsbedømming: Stor søknad til kulturskolen Rekrutterer godt kvalifiserte lærere Egenevaluering Kulturskolen er i god utvikling med mål om å være et ressurs - og kompetansesenter Har lykkes med å utvikle større stillinger. Grunnskoletilbud, salg til DKS m.m Kulturskolen blir en viktig institusjon i Inderøys nye oppvekst og kultursenter (åpnes i august 2016) Mulige tiltak funksjon 3830 Musikk- og kulturskoler Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens Fjerne søskenmoderasjon/rabatt flere disipliner Redusere utøver stilling fra 50/50 til 75/ Sum driftstiltak Tiltak: Fjerne søskenmoderasjon/rabatt flere disipliner Beskrivelse av tiltaket: Rabattordningen fjernes I dag gis rabatt og søskenmoderasjon i forhold til antall disipliner pr. familie for disipliner der elevplassen koster 2900 i året: Første disiplin betales fullt ut 10 % rabatt for disiplin nummer 2 20 % rabatt for disiplin nummer 3 50 % rabatt for disiplin nummer 4 og fler Grunnlag for kostnadsberegning: Oversikt fra fakturering KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Fjerning av rabattordning vil ikke gi noen stor økonomisk effekt. Dårlig sosialpolitikk. Færre elever går på flere disipliner og færre disipliner pr familie. Kan gå utover storgrupper som dans og visuelle kunstfag Årsverk: Kan føre til reduserte stillinger, eller miste stillinger. Arbeidsmiljø/HMS: Ikke aktuelt For andre enheter: Inderøy vgs der kulturskolen kjøper dansepedagoger fra. Sammen 153

154 skaper vi større stillinger slik at det blir mer attraktivt å jobbe i Inderøy og lettere å rekruttere kvalifiserte lærekrefter. Tiltak: Redusere utøverstilling fra 50 % til 25 % Beskrivelse av tiltaket: Kulturskolens utøverstilling reduseres til 25 % på grunn av usikker inntjening. Grunnlag for kostnadsberegning: Forutsetter å kunne tjene inn 25 % KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Begrenser utøveroppgaver og kulturskolen som ressurssenter. Begrenser kulturskolen som attraktiv arbeidsplass for profesjonelle utøvere. Reduserer kulturskolen i en utviklingsfase innen utøvende oppgaver. Reduserer bidrag til orkesterutvikling i distriktet blant det frivillige og det profesjonelle kulturlivet Årsverk: En 100 % fast stilling fordelt 50 % ped og 50 % utøvende endres til 75 % ped og 25 % utøvende. Arbeidsmiljø/HMS: Endret arbeidsoppgaver er ikke gunstig. For andre enheter: Ikke aktuelt 8.10 Funksjon 3850 Andre kulturaktiviteter Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon Funksjonsnavn Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk Andre kulturaktiviteter , Tilbud og aktivitet Aktivitet Omfang Tilskudd større arr Kr Tilskudd Inderøy kulturhus kr Tilskudd Røra samfunnshus kr Tilskudd større arrangement er tilskudd til festivaler og større arrangement som gis etter søknad i forkant av budsjettbehandling. InderøyFest er mellom anna innenfor denne ordningen. Tilskudd Inderøy kulturhus er et tilskudd som kulturhuset disponerer til kulturpolitiske tiltak. 154

155 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter (F385) Inderøy 0,0 21,6 22,8 20,3 Landet uten Oslo 12,3 12,1 11,8 12,6 Inderøy ligger høyt sammenlignet med alle grupper. Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger Inderøy Landet uten Oslo Inderøy kommune ligger høyt når det gjelder driftsutgifter andre kulturaktiviteter. Årsaken til dette må nok sees i sammenheng med at vi ligger svært lavt i forhold til sammenlignbare kommune på andre funksjoner. 155

156 Kvalitet I innbyggerundersøkelsen 2012 har kommunen en høyere score enn landsgjennomsnittet når det det gjelder muligheter for å delta i andre fritidsaktiviteter; 4, 6 for Inderøy mot 4,3 for landet Mulige tiltak funksjon - Andre kulturaktiviteter Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens Avvikle avtale om MINT Redusere tilskudd større arrangement Rådgiverstilling Sum mulige driftskonsekvenser Tiltak: Avvikle avtale om MINT Beskrivelse av tiltaket: Grunnlag for kostnadsberegning: KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Mindre tilbud med profesjonelle musikere i konsert og instruksjon. Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: Ikke aktuelt For andre enheter: Ikke aktuelt Tiltak: Redusere tilskudd større arrangement Beskrivelse av tiltaket: Grunnlag for kostnadsberegning: KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Færre arrangement. Fare for at arrangement legges ned. Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: Ikke aktuelt For andre enheter: Ikke aktuelt Tiltak: Redusere årsverk til rådgivning Beskrivelse av tiltaket: Grunnlag for kostnadsberegning: KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Oppgaver må legges til annen stilling. Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: Dette vil kreve nedbemanning av stilling. For andre enheter: Ikke aktuelt 156

157 8.11 Funksjon 3900 Den Norske Kirke Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon Funksjonsnavn Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk Den Norske Kirke Tilbud og aktivitet Kommunen har iht. kirkeloven et økonomisk ansvar for kirkelige fellesråd Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Netto driftsutgifter til funksjon 390 og 393 pr. innbygger i kroner Oversikten viser at Inderøy bruker mer pr innbygger enn de vi sammenligner oss med (ca. kr 700). I 2014 bruker kommuner i kostragruppe 11 kr 641 pr innbygger og kommuner i Nord-Trøndelag kr

158 Netto driftsutgifter, kirke, i % av totale netto driftsutgifter Andelen av totale netto driftsutgifter som overføres til kirken er redusert fra 1,4 % i 2012 til 1,3 % i Andelen i 2014 er på omtrent nivå med kommuner i kostragruppe 11 (1,2 %) og fylket (1,2 %) Mulige tiltak funksjon 3900 Den Norske Kirke Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens Redusere tilskudd til den norske kirke Tiltak: Redusere tilskudd til den norske kirke Beskrivelse av tiltaket: Det er foreslått reduksjon fra 2016 med kr og fra 2017 kr Det er behov for å ta reduksjonen over tid. Grunnlag for kostnadsberegning: KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Kirken må selv finne løsninger på utfordringen Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: Ikke aktuelt For andre enheter: Ikke aktuelt 8.12 Funksjon 3920 Andre religiøse formål Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon Funksjonsnavn Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk Andre religiøse formål * * tilskudd for 2014 blir utbetalt i

159 Tilbud og aktivitet Iht. rundskriv fra kulturdepartementet skal kommunen yte tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Tilskuddssats beregnes ut fra overføringer til kirkelig fellesråd Mulige tiltak funksjon 3920 Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens Redusert tilskudd til andre religiøse formål 10 % Tiltak: Redusert tilskudd til andre religiøse formål Beskrivelse av tiltaket: Beregnes på bakgrunn av regnskap for Den Norske Kirke. Grunnlag for kostnadsberegning: 10% fra dagens nivå KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Årsverk: Arbeidsmiljø/HMS: For andre enheter: Ikke aktuelt 159

160 9 KOMMUNALTEKNISK OMRÅDE 9.1 Planverk Planverk Periode Kommentarer Kommuneplanens samfunnsdel Lov om planlegging og byggesaksbehandling Hovedplan veg Hovedplan vann og avløp Vedlikeholdsplaner 9.2 Beskrivelse av funksjonsområdet kommunalteknisk I dette funksjonsområdet inngår eiendomsforvaltningen, kommunalt disponerte boliger, tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde, kommunale veger, miljø og trafikksikkerhetstiltak og parkering. I tillegg kommer beredskap mot branner og andre ulykker. I eiendomsforvaltningen ligger funksjonene: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 221 Barnehagelokaler 222 Skole- og SFO-lokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg I tillegg til de nevnte funksjonene forvaltes funksjonene 2321, 2412, 2423 og Lokaler helsestasjon omfatter lokalene til helsestasjonen og utgifter til drift og vedlikehold av disse. Her inngår renholder, kommunale avgifter, og generelt vedlikehold er lokaler til legetjenesten i Inderøy. Kommunen leier lokaler, og alle tjenester til legetjenesten av Inderøy Helsehus AS Lokaler til kommunal del av NAV omfatter lokalene til NAV og utgifter til drift av disse. Her inngår kun renholder. 315 Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak omfatter festeinntekter fra kommunale eiendommer. Inntekter fra mindre tomtesalg i 2014 ble bokført på denne funksjonen. Det budsjetteres kun med inntekter fra festeavtalene. Funksjon Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett Lokaler legetjenesten Årsverk Lokaler kommunal del av NAV , Lokaler helsestasjon , Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak

161 9.2.1 Vurdering av tilbud og ressurser Prioritering Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Samlet sett har Inderøy høyere kostnader til eiendomsforvaltning per innbygger sammenlignet med Skaun, Jevnaker, Nord-Trøndelag (kr 4 374) og Kostra-gruppa. Inderøy ligger 220 kr per innbygger over Kostragruppa, med en total på kr per innbygger. I nærområdet er det bare Bjugn, Verran og Leksvik som kan vise til høyere kostnader. Produktivitet Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 161

162 Inderøy har laveste utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning i forhold til sammenligningsgrunnlaget. Dette kan si noe om et potensielt vedlikeholdsetterslep der vedlikehold er salderingsposten når innsparinger skal gjennomføres. Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Inderøys utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, er høyere enn sammenligningsgrunnlaget. Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Energikostnadene for kommunal eiendomsforvaltning per m 2 i Inderøy er i 2013 kr 153 pr kvadratmeter. Dette er lavere enn for Jevnaker (kr 173), men høyere enn sammenlignbare kommuner (bl.a. Kostra-gruppe 11 kr 106). Data for 2014 ikke tilgjengelig. 162

163 Dekningsgrad Samlet areal på formålsbyggene kommunen eier i kvadratmeter per innbygger Inderøys kommunale eiendomsforvaltning eier mer areal per innbygger enn sammenligningskommunene, men mindre enn Nord-Trøndelag og Kostra-gruppa. 9.3 Funksjon 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen omfatter administrasjon av eiendomsforvaltning. Stillingene administrasjonskonsulent kommunalteknikk, renholdskoordinator Kommunalteknikk, Enhetsleder Kommunalteknikk og Tjenesteleder bygg. Til sammen 1,5 årsverk. Tabellen viser utvikling i perioden , samt årsverk: Funksjon Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen , Tilbud og aktivitet Forsikringer av alle kommunale bygg representerer 30 % av budsjettet, 80 er serviceavtaler og resterende er lønnsutgifter. 163

164 9.3.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Produktivitet Brutto driftsutgifter til funksj. 121, Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, i kr. pr. innb. Inderøy har litt høyere kostnader til forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen per innbygger enn Skaun, Nord-Trøndelag og Kostra-gruppa, men lavere enn Jevnaker. Samtidig har Inderøy en nedadgående trend på kostnadene. Kvalitet Kvalitetsvurderinger vil måtte bygge på egenevaluering. Kvaliteten på tjenesten anses å være tilfredsstillende. Man har tre personer som er tilgjengelige for generelle henvendelser på administrasjonssiden, i tillegg til en renholdskoordinator med spesifikt fagansvar. 9.4 Funksjon 221 Førskolelokaler Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon 221 Førskolelokaler omfatter barnehagebygg og utgifter til drift og vedlikehold av disse. Her inngår vaktmestere og renholdere, kommunale avgifter, energi, serviceavtaler og generelt vedlikehold og avskrivinger; totalt seks kommunale barnehager. Tabellen viser utvikling i perioden , samt årsverk: Funksjon Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk Førskolelokaler ,6 Det nevnes at budsjettet for 2014 var på kr Et mindreforbruk på funksjonen gav et resultat som vist i tabellen. Det er ingen aktivitetsendring som resulterer i en økning fra 2014 til Tilbud og aktivitet Totalt på de seks barnehagene er det ansatt sju vaktmestere og seks renholdere, fordelt på totalt 4,6 årsverk. Vaktmesterne har i snitt 18,5 % stilling på barnehagene. Tilsvarende tall for renholderne er 55 %. 164

165 9.4.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger Inderøy har relativt høye driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger sammenlignet med Nord-Trøndelag, Kostra-gruppa og Jevnaker. Samtidig har Skaun vesentlig høyere tilsvarende kostnader. Andelen private barnehager vil kunne ha en innvirkning på disse tallene, da nevner ikke er barn i kommunal barnehage, men innbyggere. En demografi med relativt mange barn i barnehagealder vil også kunne forskyve disse tallene. Energikostnader til førskolelokaler i prosent av brutto driftsutgifter til førskolelokaler Inderøy har høyere relative energikostnader i forhold til brutto driftskostnader enn sammenligningskommunene, men lavere enn Kostra-gruppa og Nord-Trøndelag. Inderøy er i 2014 (9,1 %) lavere enn Steinkjer (12 %) og Verdal (11,4 %), men høyere enn Leksvik (8,6 %). 165

166 Dekningsgrad Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage Inderøy har større areal per barn i kommunal barnehage enn sammenligningskommunene og Kostragruppa, men litt mindre enn Nord-Trøndelag. I 2014 utgjør samlet areal 11,3 kvadratmeter pr barn. Kommuner i Nord-Trøndelag har 11,5 kvadratmeter og sammenlignbare kommuner i Kostra-gruppa 10,5 kvadratmeter. Det er et kommunalt barnehagetilbud i hver skolekrets. Produktivitet Funksjon 221 lokaler og skyss. Brutto korrigerte driftsutgifter til 221/brutto korrigerte driftsutgifter til 221, 201 og

167 Figuren over viser at Inderøy har en forholdsvis høy andel av barnehagekostnadene som går til barnehagelokaler, i %. Kommuner i Nord-Trøndelag har 8,7 % og kommuner i Kostra-gruppa 8,2 %. Rent bortsett fra antallet barnehagebygg, må det nevnes at Inderøy kommune leier lokaler til to av barnehagene (Røra og Utøy). Korrigerte brutto driftsutgifter til førskolelokaler per kvadratmeter Inderøy har lavere driftsutgifter til barnehager per kvadratmeter (kr 1 457) enn sammenligningskommunene (kr 1759), men litt høyere enn Kostra-gruppa og Nord-Trøndelag (kr 1375). Dette sammenfaller med antall kvadratmeter per barn, og indikerer at kostnadene per barn i kommunal barnehage er relativt likt med sammenlignbare kommuner. Kvalitet Kvalitetsvurderinger vil måtte bygge på egenevaluering. I 2014 hadde kommunen tre eldre barnehagebygg i drift (1958, 1971,1996) med tilhørende utfordringer når det kommer til energieffektivitet og vedlikeholdsbehov. Det er så godt som nye barnehagebygg på Sandvollan, Sakshaug, Mosvik, og til dels Røra barnehage (2004). Hver barnehage har drøyt en dag med vaktmesterressurs tilgjengelig per uke. Denne ressursen har daglig drift av tekniske systemer, planlagt vedlikehold, akutt vedlikehold, og drift av uteområdene. Det er vanskelig å se at oppgavene skal kunne ivaretas med mindre ressurser enn dette. Tilsvarende har hver barnehage drøye fire timer med renholder per dag. Denne ressursen har tidligere blitt kuttet, og er per i dag opp under den ressursen som kreves basert på normer per kvadratmeter. Det er i utgangspunktet ikke allokert noen ressurs til rundvask eller spesielt vedlikehold på renholdssiden Mulige tiltak funksjon 221 Førskolelokaler Generelle vurderinger av tenkte tiltak: 167

168 Ved endring i barnehagestruktur (reduksjon i antall kommunale barnehager) vil man være avhengig av å avhende noe bygningsmassen, eller finne alternativ hensiktsmessig bruk, for å kunne få full utnyttelse av besparingspotensialet. I den sammenheng vil det være viktig å hindre at private alternativer starter opp i avhendede kommunale bygg.. I og med at renhold, som er den største driftskostnaden for byggene, er basert på kvadratmeter i bruk, vil ikke et rent bytte av lokasjon gi noen besparelser. Her må man ende opp med en effektivisering av areal for å oppnå en besparelse. Tilsvarende tanker må man ha på vaktmestersiden, antall bygg, størrelse på utearealer. Å gi noen form for tallfestet innsparing vil være vanskelig. Ved en eventuell strukturendring, med tilhørende nybygg andre steder, vil man sannsynligvis heve standarden på disse kvadratmeterne, noe som igjen vil redusere energibehovet og vedlikeholdsetterslepet. Sett fra et driftsperspektiv vil nyinvesteringer være positive. Med tanke på en eventuell strukturdebatt, og porteføljen av barnehagebygg som er eid av kommunen, er det begrensede muligheter for å gjøre investeringer i eksisterende bygg som vil være energieffektiviserende. Strukturdebatten gir en usikkerhet i forhold til avskrivningstiden for investeringen, og hvilken horisont man kan ha for å vurdere lønnsomheten. 9.5 Funksjon 222 Skole- og SFO-lokaler Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon 222 Skolelokaler inkl. SFO-lokaler omfatter skolebygg og utgifter til drift og vedlikehold av disse. Her inngår vaktmestere og renholdere, kommunale avgifter, energi, serviceavtaler, avskrivninger og generelt vedlikehold. Totalt seks barneskoler og en ungdomsskole. Tabellen viser utvikling i perioden , samt årsverk: Funksjon Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk Skolelokaler inkl. SFO-lokaler * ,9 *Inneholder momskompensasjon påløpt i investering, ikke direkte sammenlignbar Tilbud og aktivitet Seks barneskoler; en i hver hovedgrend i kommunen og en ungdomsskole på Straumen. Forholdsvis korte avstander mellom skolene. Fire av barneskolene er tilknyttet et grendehus/samfunnshus. 168

169 9.5.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år 169

170 Lokalene sin andel av de totale driftsutgiftene ligger nesten 1 % -poeng høyere enn for Kostra-gruppa (relativt 25 % høyere). Både Jevnaker og Skaun ligger høyere enn kostragruppe 11, men fremdeles lavere enn Inderøy. Inderøy ligger også høyest når man fordeler kostnader til skolelokaler på barn i grunnskolealder, og også høyest når det gjelder skyssutgifter per skolebarn. Kostnadene til lokaler kan sannsynligvis knyttes til antallet grendeskoler, men man må forvente at kostnadene til skoleskyss vil øke en god del ved nedleggelse av en av skolene. I praksis vil nok alle på den skolen som avvikles, falle inn under skyssordningen. Kostnader til lokalene er kr per skolebarn, mens skysskostnadene er kr 3407 per barn. En må forvente at noen av besparelsene på lokalene vil forskyves til skoleskyss. Energikostnader til skolelokaler i prosent av brutto driftsutgifter til skolelokaler Energikostnadene som andel av driftsutgiftene er høyere for Inderøy enn sammenligningsgrunnlaget. I 2014 utgjør energikostnadene 15,5 % av brutto driftsutgiftene til lokalene. Dette er høyere enn i kommuner i kostragruppe 11 11,5 %. Et høyt antall bygg vil være kostnadsdrivende på energisiden, da antallet yttervegger blir stort. Andelen eldre skolebygg vil også ha en stor innvirkning her. Drift av eget svømmebasseng i skolelokalene vil også påvirke disse tallene i forhold til om kostnadene posteres som leieutgifter av eksternt basseng. 170

171 Dekningsgrad Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev Inderøy har større areal per elev (17,6) enn sammenligningskommunene (15,6 og 13,9), men mindre enn Kostra-gruppa (20,8) og Nord-Trøndelag (19,6). Dette korrelerer delvis med gjennomsnittlig gruppestørrelse. Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222), per elev Inderøy ligger temmelig nøyaktig på gjennomsnittet for Nord-Trøndelag (lavere enn Verdal, Verran, Leksvik, men høyere enn Steinkjer). Inderøy (kr ) ligger høyere enn sammenligningskommunene, Kostragruppa (kr ) og på nivå med Nord-Trøndelag (kr ). Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler per kvadratmeter 171

172 Inderøy har lavere driftsutgifter til skolelokaler per kvadratmeter enn sammenligningskommunene, men høyere enn Nord-Trøndelag og Kostra-gruppa. I 2014 kr 1036, mens Kostra-gruppa hadde kr 795 og fylket kr 938. Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, skolelokaler per kvadratmeter Som for funksjon 221 har Inderøy lave utgifter til vedlikehold av skolelokaler per kvadratmeter. Kun Jevnaker har lavere utgifter her. Kvalitet 172

173 Av de sju skolene i Inderøy er en helt nyrenovert, det bygges ny ungdomsskole, og to grendeskoler er oppusset relativt nylig. De tre resterende barneskolene har forholdsvis store vedlikeholdsetterslep. Skolene har god kapasitet i forhold til elevtallet, og fem av seks barneskoler har tilgang til gymsal i tilknytning til egen bygningsmasse. Ungdomsskolen og Sakshaug skole benytter Idrettshall i Kulturhuset Mulige tiltak funksjon 222 Skole- og SFO-lokaler Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens Kildesortering av restavfall Stille krav til brukere av lokalene x x x X Overføre ansvaret for strømkostnader til skoleenhetene x x x x Sum mulige driftskonsekvenser Tiltak: Kildesortering av restavfall Beskrivelse av tiltaket: Dersom 20% av kommunens restavfall kan kildesorteres, kan man spare inn ca årlig. Dette fordelt på funksjonene 1300, 221, 222, og 261 Grunnlag for kostnadsberegning: Omtrentlig levert mengde avfall 2014, og pris per tonn levert avfall som restavfall eller sortert som matavfall, papir, papp. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Dette burde være veldig overkommelig å få til. I teorien skal alt kildesorteres allerede Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ingen vesentlige negative virkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: Dette vil i praksis berøre alle ansatte i kommunen med arbeidssted i kommunale lokaler. Tiltak: Stille krav til brukerne av lokalene Beskrivelse av tiltaket Man vil stille krav til at elever aldri skal være på klasserom uten at en klasseleder er til stede. Klasseleder skal sørge for at vinduer er lukket, dør låst, lys slått av, stoler er satt oppå pult (eller lignende) og pultene er satt på rekke for å lette renholders arbeide. Minimalt med personlige eiendeler skal lagres på klasserom, og kun møbler skal være plassert på gulvet. Klasseleder skal ikke forlate rommet før alt er i orden, og alle elever har forlatt kontoret. Rommet skal så låses av klasseleder. Dersom klasseleder ikke er til stede i friminuttene, skal rommet også da tømmes for elever og avlåses. Grunnlag for kostnadsberegning: I første omgang har ikke dette noen kostnadskonsekvens. Det vil lette arbeidssituasjonen til renholderne, som igjen vil kunne frigi tid til høyere kvalitet på renholdet. Man vil få til mer enn det absolutt mest nødvendige. Det at elevene alltid er under oppsyn, vil redusere hærverk og skader på inventar og lokaler. Vaktmester vil også spare tid på å slippe å gå låse-, lukke- og slukkerunder etter at elever og lærere har forlatt skolen. 173

174 KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Økt kvalitet på renhold og vedlikehold ved frigjøring av kapasitet for renholdere og vaktmestere. Innarbeidelse av gode rutiner og folkeskikk for elever. Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Betydelig bedre arbeidsmiljø for renholdere, og videre bedre arbeidsmiljø for lærere og elever. For andre enheter: Dette vil ha konsekvenser for lærerne i all hovedsak (utenom kommunalteknikk) Tiltak: Overføre ansvaret for strømkostnader til skoleenhetene Beskrivelse av tiltaket: Overføre budsjett- og kostnadsansvaret for strømkostnadene til skolene. Dette vil bidra til at forbruk blir satt på dagsordenene av de som bruker lokalene, og forhåpentligvis vil sparetiltakene ha større gjennomslagskraft enn de har i dag. Dersom man klarer å spare, og har igjen penger på budsjettet, vil dette kunne brukes på andre områder på enheten. Grunnlag for kostnadsberegning: Vanskelig å estimere potensialet her. Kostnader i 2014 til Energi (strøm) var KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Ingen konsekvens for brukere eller kvalitet. En bevisstgjøring av energiforbruket vil kunne brukes i læreplanen om man vil. Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ingen vesentlige negative virkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: Dette vil i praksis berøreansatte i skoleenhetene 9.6 Funksjon 261 Institusjonslokaler Beskrivelse av funksjon. Ressurser. Funksjon Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk Skolelokaler inkl. SFO-lokaler , Tilbud og aktivitet Funksjon 261 Institusjonslokaler omfatter Inderøyheimen og Mosvik sykeheim, og utgifter til drift og vedlikehold av disse. Her inngår vaktmestere (100 %) og renholdere (272 %), kommunale avgifter, energi, serviceavtaler, leiebiler, generelt vedlikehold og avskrivninger. Drift og vedlikehold av to sykeheimer; en i Mosvik sentrum og en i Straumen sentrum. Totalt en vaktmesterstilling og 2,72 renholderstillinger fordelt på over 8500 kvadratmeter bygningsmasse. 174

175 9.6.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Inderøy ligger lavere enn snittet i Kostra-gruppa, og lavere enn sammenligningskommunen Skaun. Samtidig ligger Inderøy høyere enn snittet i Nord-Trøndelag og Jevnaker og høyere enn Steinkjer og Verdal, men lavere enn Verran og Leksvik. Totalt sett ligger Inderøy greit i forhold til sammenligningsgrunnlaget, og spesielt bra ift Kostra-gruppa. Energikostnader til institusjonslokaler i prosent av brutto driftsutgifter til institusjonslokaler Inderøy har abnormalt mye høyere energikostnader som andel av brutto driftsutgifter til institusjonslokaler, og trenden er stigende. Der kostnadene per innbygger ligger på nivå med sammenligningsgrunnlaget, er energikostnadene til Inderøy per innbygger dermed også vesentlig høyere. 175

176 Årsaker til dette vil være alder på bygg og antall bygg (flere yttervegger). Samtidig har Inderøyheimen for eksempel veldig ugunstig varmestyring der en rekke rom er på samme varmekurs uten mulighet for individuelle reguleringer. Beboere som vil ha det kaldere setter da opp vinduet, og de som fryser ønsker tilleggsvarme eller en generell temperaturøkning. Mosvik sykeheim har for eksempel utslitte varmepaneler med defekte termostater. Som for skolelokaler finnes det ingen lokale incentiver for brukerne eller ansatte i lokalene til å begrense energibruken, da disse kostnadene ligger på et annet ansvar, og således et annet budsjett. Dekningsgrad Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon Inderøy har mer areal per beboer i institusjon enn sammenligningskommunene og Nord-Trøndelag, men litt lavere enn Kostra-gruppa. Dette tallet vil muligens avhenge av hvor mange plasser av totalt mulig plasser som holdes i drift av kommunen. Dersom et antall plasser legges ned, vil dette tallet endres da det totale arealet er konstant. Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til institusjonslokaler per kvadratmeter 176

177 Inderøy (kr 738) ligger lavere enn sammenligningskommunene (kr 1300 og kr 965) når det gjelder driftsutgifter til institusjonslokaler per kvadratmeter, men høyere enn Nord-Trøndelag (kr 688) og Kostragruppa (kr 619). Trenden er stigende, men sammenfaller delvis med økningen i energiutgifter. Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, institusjonslokaler per kvadratmeter Inderøy har høyere utgifter til vedlikeholdsaktiviteter enn sammenligningskommunene, i strid med logikken til foregående tabell, korrigerte brutto driftsutgifter til institusjonslokaler per kvadratmeter. Inderøy har derimot lavere utgifter til vedlikeholdsaktiviteter pr kvadratmeter (kr 35) enn Nord-Trøndelag (kr 52) og Klostra-gruppa (kr 38), noe som også er i strid med foregående tabell. Dette kan tyde på at Inderøy prioriterer vedlikehold mindre enn Nord-Trøndelag og Kostra-gruppa, og at sammenligningskommunene prioriterer dette enda lavere enn Inderøy igjen. Utgifter til renholdsaktiviteter, institusjonslokaler per kvadratmeter Tall mangler for 2014 for alle kommunene. Inderøy bruker mindre på renhold per kvadratmeter enn sammenligningskommunene, men mer enn Kostra-gruppa og Nord-Trøndelag. Dette sammenfaller med driftskostnader per kvadratmeter. 177

178 Kvalitet Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Inderøy har kun enerom, og alle enerom har eget bad/wc. Dette skiller Inderøy fra all sammenligning, både i forhold til Kostra-gruppa (96 %, 86 %), Skaun (100 %, 80 %), Jevnaker (98 %, 81 %), og Nord-Trøndelag (96 %, 82 %). Spesielt feltet med eget bad/wc vil være kostnadsdrivende i forhold til renhold, og også til dels teknisk drift. Det vil også være betydelige kostnader når det gjelder investeringer og oppussing/oppgradering når slikt inntreffer. Alt i alt må man kunne si at institusjonslokalene i Inderøy ligger godt an i forhold til sammenligningsgrunnlaget. 178

179 9.6.4 Mulige tiltak funksjon 261 Institusjonslokaler Følgende mulige tiltak med angivelse av innsparingspotensialer: Muligheter - driftskonsekvens Kildesortering av restavfall (besparelser innbakt i 222)??? Energiøkonomisering??? Sum mulige driftskonsekvenser??? Tiltak: Energiøkonomisering Beskrivelse av tiltaket: Basert på Kostra-tallene for andel utgifter til energi som andel av totale driftskostnader, har Inderøy høye utgifter til energi. Og trenden er økende. Årsakene til dette bør undersøkes for å se om man kan identifisere tiltak som snur trenden Grunnlag for kostnadsberegning: Ingen kostnadsberegning gjort, da man ikke vet hva årsakene til energiforbruket er. Dersom det er standarden på bygningsmassen som er årsaken til kostnadsnivået, må det sannsynligvis store investeringer, og muligens strukturendringer til for å korrigere tilstanden. KONSESKVENS (i forhold til status og mål): Brukere/Kvalitet* Man kan se for seg situasjoner der innetemperaturen må senkes for å spare energi. Minimalt med lysbruk o.l. Årsverk: Ikke aktuelt Arbeidsmiljø/HMS: Ukjente innvirkninger på arbeidsmiljø For andre enheter: I praksis vil dette berøre ansatte ved institusjonene og beboerne 9.7 Funksjon 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg Beskrivelse av funksjon. Ressurser Tabellen viser utvikling i perioden , samt årsverk: Funksjon 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk Budsjett Tilbud og ressurser Funksjon 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg omfatter strøm til Idrettsparken på Straumen; 4000 kr til vedlikehold, kr i avskrivninger og i tilskudd til idrettslaget for drift av anlegget. 179

180 9.7.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381) Inderøy har veldig lave kostnader til idrettsbygg og anlegg i forhold til sammenligningsgrunnlaget; 1,8 % av totale driftsutgifter i Kommuner i Kostra-gruppe 11 bruker 16,2 % og kommuner i fylket 17,4 %. Kvalitet Ingen spesifikke kostratall for drift 381. Idrettsanlegget på Straumen har 400 meters løpebaner, kunstgress som blir fornyet i sommer på kommunens regning, tennis og basketbane på anlegget. I forbindelse med utbygging av Inderøy oppvekstog kultursenter (IOKS), vil anlegget få tilgang til publikumstoaletter og nye garderober. Innenfor IOKS vil/har man også tilgang til to idrettshaller, en full handballbane, og en 3-delt hall i tillegg. 9.8 Funksjon 386 Kommunale kulturbygg Beskrivelse av funksjon. Ressurser Funksjon Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk Kommunale kulturbygg , Tilbud og ressurser Funksjon 386 Kommunale kulturbygg omfatter energi og kommunale avgifter til forskjellige kulturbygg og 13,7 % vaktmesterstilling. Det er også budsjettert mindre utgifter til vedlikehold, materiell og avskrivninger. 180

181 9.8.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Netto driftsutgifter kommunale kulturbygg (F386) i forhold til kommunens totale driftsutgifter (i %) Inderøy har lave driftsutgifter i forhold til kommunenes totale driftsutgifter (0,1 %), sammenlignet med de utvalgte kommunene (0,3 0,4 %) og kommunene i Kostra-gruppa (0,5 %). Netto driftsutgifter kommunale kulturbygg (F386) Inderøy har lavere driftskostnader til funksjon 386 enn sammenligningsgrunnlaget. Noe av dette kan muligens forklares med ulik praksis i konteringen, og at kommunens kulturhus driftes av et andelslag og faktureres som leie på andre funksjoner - basert på bruken.. 181

182 Kvalitet Ingen spesifikke Kostra-tall for drift av 386. Inderøy har et Kulturhus som nå blir en del av inderøy oppvekst- og kultursenter. Dette huset inneholder blant annet kulturskole/musikkskole, idrettsanlegg, 2 saler for teater/kino. I tillegg har kommunen verneverdige bygg i sentrum, som brukes av lokal næring og velforeninger. 9.9 Funksjon 265 kommunalt disponerte boliger Beskrivelse av funksjon. Ressurser Tabellen viser utvikling i perioden , samt årsverk: Funksjon Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Årsverk kommunalt disponerte boliger , Tilbud og aktivitet Drift og vedlikehold av 152 utleieleiligheter rundt om i kommunen. Totalt 0,7 vaktmesterstilling og 0,62 renholderstillinger fordelt på over kvadratmeter bygningsmasse. Vaktmestertjenesten tar seg av snørydding, plenklipping, utvendig vedlikehold, og i praksis en god del innvendig vedlikehold og driftsoppgaver. Renhold av fellesarealer på omsorgsboliger utføres av kommunalteknikks renholdere. Det er lite sannsynlig at en 70 % stilling er dekkende/reel for det arbeidet som legges ned av vaktmestrene på de kommunale boligene. Den faktiske ressursbruken er mest sannsynlig større, men man kan ikke fremlegge noen dokumentasjon på dette pr. dd. Kommunen vil ta i bruk et FDV system som legger til rette for å kunne registrere all bruk av vaktmesterressursen. Funksjon 265 kommunalt disponerte boliger omfatter delvis drift og vedlikehold av 152 utleieenheter, utgifter til drift og vedlikehold av disse, samt avskrivninger. Her inngår vaktmestere (70 %) og renholdere (62 %), kommunale avgifter, strøm og energi, serviceavtaler, leiebil og generelt vedlikehold. Boligene tildeles av tildelingskontoret, lagt under enheten Bistand & Omsorg, utenfor Kommunalteknikks påvirkning. Andel vakanser styres i praksis av tildelingskontoret, og påvirker/styrer direkte regnskapet 182

183 9.9.3 Vurdering av tilbud og ressursbruk Prioritering Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger i kr Salgs- og leieinntekter bolig i % av brutto dr.utg. innen området Inderøy har høyere inntekter fra kommunale boliger per innbygger enn sammenligningskommunene, Nord- Trøndelag eller Kostra-gruppa. Samtidig er inntektene i % av driftsutgiftene på området høyere enn Nord- Trøndelag, Kostra-gruppa og Skaun, bare lavere enn Jevnaker. Sammenlignet med kommunene i nærområdet på Innherred er bildet det samme, der Inderøy har høyest inntekt per utgift. 183

184 Dekningsgrad Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Inderøy har et høyt antall kommunalt disponerte boliger per 1000 innbygger (24) sammenlignet med sammenligningskommunene, og også høyere enn Kostra-gruppa (23). Inderøy liggere lavere enn gjennomsnittet i Nord-Trøndelag (28). Produktivitet Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig Inderøy (kr ) ligger i 2014 høyere enn sammenligningskommunene Skaun (kr )og Jevnaker (kr46 763). Gjennomsnittet for Nord-Trøndelag og KOSTRA gruppa finnes ikke for Tallene fra 2013 tilsier at Inderøy ligger høyere i kostnad per kommunale bolig. I Inderøy er leieprisen inkludert strøm, kommunale avgifter, brøyting og serviceavtaler. Kostra-tallene sier ikke noe om hvordan dette praktiseres i andre kommuner, og statistikken må derfor tolkes med dette i minne. Inderøys kostnader vil i det tilfelle være «oppblåste» i forhold til kommuner som eventuelt ikke har for eksempel strøm innbakt i husleia. Kostnadene på denne funksjonen er hovedsakelig strøm (kr ), og kommunale avgifter (kr ), lønn (kr ) og materiell til vedlikehold (kr ). 184

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 og slønn pr.. Vekst i fra 1.12.2012 til 1.12.. pr. 1.12.. gruppe svekst Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 100 Politisk styring 179

Detaljer

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2. Ansatte, årsverk, lønn og svekst per kostra funksjonskode Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.814 843 102,1-1,0 Administrasjon. Totalt i sektoren 27.661 24.107 41.342 551 595 114,1

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000

Detaljer

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger Arkivsak. Nr.: 2014/454-4 Saksbehandler: Arnfinn Tangstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 49/14 16.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.06.2014 Sandvollan barnehage

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Utarbeidet av rådmennene i INVEST samarbeidet 8.4. 2008 1 1. Bakgrunn Bakgrunnen for INVEST samarbeidet var det press

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring Årsrapport 2013 Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Fakta: Arendal kommune har lavere inntekter enn snittet for Gruppe 13 (sammenlikningsgruppen) Rådmannen legger frem forlag om reduksjoner i driftsrammen for enhetene i 2013

Detaljer

Muligheter i Den grønne landsbyen

Muligheter i Den grønne landsbyen RANDABERG KOMMUNE BUDSJETT 2015/ØKONOMIPLAN 2015-2018 RÅDMANNENS FORSLAG TALLDELEN / REGNSKAP OG BUDSJETT Muligheter i Den grønne landsbyen Randaberg kommune Randaberg kommune Forsidefotoet: På vei mot

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars VIRKSOMHETSPLAN 2015 Sakshaug skole Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars 1. Om resultatenheten «Enhetens navn» Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten Sandvollan skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Thomas Herstad Barnehage Bodil Myhr

Detaljer

Årsrapport 2013. Sandvollan skole og barnehage

Årsrapport 2013. Sandvollan skole og barnehage Årsrapport 2013 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn: Sandvollan skole og barnhage. Enhetsleder Tjenester Tjenesteleder Brukere

Detaljer

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 10.09.2014

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sakshaug skole 1. Om resultatenheten Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole, 1.-7. trinn Ingrid Stai Skjesol

Detaljer

Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag

Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag Innlegg på fagsamling for barnehagemyndigheten i kommuner med ikke-kommunale barnehager i Nord- og Sør-Trøndelag 16.1.2013 Trond Erik Lunder sitt arbeid med

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte?

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte?? Det er et spørsmål som sikkert mange medarbeidere

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR

KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR Arbeidsutkast 1. til komite 1 Dato: 03.12.14 1. Bakgrunn og forutsetninger I forbindelse med kommunestyrets behandling av strategiplan 2014-2015

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 Endelig saksframlegg pr. 18.11.13. Behandling i FSK 02.12.13 og KST 09.12.13 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Svelvik kommune velger som framtidig struktur for Svelvikskolen

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/784-17 Arkivnr.: C00 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: 1. Kommunedelplan

Detaljer

Vurdering av ikke lovpålagte oppgaver

Vurdering av ikke lovpålagte oppgaver Vurdering av ikke lovpålagte oppgaver = ikke lovpålagt, L-IN = lovpålagt men uten angivelse av nivå eller omfang NB: Liste uten å ha sjekket med de tjenesteområdene Kommunedelplan Samfunnsutvikling Ressurser

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 1 Om tilstandsrapporten Ikke lovpålagt, men nødvendig for å få faktakunnskap og for å utvikle sektoren på en god måte. Innhold er drøftet med styrere

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage, 2012-2016

Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage, 2012-2016 Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage, 2012-2016 Formål Sørholtet andelslag SA skal drive Sørholtet barnehage med et ideelt formål, og gi andelshaverne et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud

Detaljer

Årsrapport 2014. Nav Inderøy

Årsrapport 2014. Nav Inderøy Årsrapport 2014 Nav Inderøy 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Elin Andersen Følgende tjenestesteder inngår i enheten Nav Inderøy Antall

Detaljer

ANALYSE AV SKOLEFRITIDSORDNINGEN I ALTA KOMMUNE

ANALYSE AV SKOLEFRITIDSORDNINGEN I ALTA KOMMUNE ANALYSE AV SKOLEFRITIDSORDNINGEN I ALTA KOMMUNE Om SFO generelt I hht. Opplæringslovas 13-7 skal alle kommuner ha SFO før og etter skoletid for 1-4 trinn. For barn med særskilte behov skal det også tilbys

Detaljer

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Resultater fra evalueringen i perioden 2003-2007 og refleksjoner i ettertid Roald Sand (ros@tforsk.no) Trøndelag Forskning og Utvikling Levanger og Verdal: Store

Detaljer

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformprosessen Innherred Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Møteinnkalling - Tilleggsliste

Møteinnkalling - Tilleggsliste STOKKE KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST, OMSORG OG KULTUR Møteinnkalling - Tilleggsliste Møtested: Kommunestyresalen Dato: 14.10.2009 Tidspunkt: 15.00 Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33 29 50 21,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 14/4328 ØKONOMIRAPPORT FOR TEKNISK ETAT 2. TERTIAL 2014

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 14/4328 ØKONOMIRAPPORT FOR TEKNISK ETAT 2. TERTIAL 2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 14/4328 ØKONOMIRAPPORT FOR TEKNISK ETAT 2. TERTIAL 2014 Rådmannens innstilling: Følgende budsjettendringer gjennomføres: Utgiftsøkning

Detaljer

Rennesøy kommune. Driftsbudsjett 2009 4

Rennesøy kommune. Driftsbudsjett 2009 4 10400 Overtid 100 1000 Politisk styring og kontrollorganer 0 0 0 0 0 2 424 10500 Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser 100 1000 Politisk styring og kontrollorganer 0 0 0 0 0 3 000 10800 Lønn ordfører

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 4. juni 2013 Tid: Kl. 10:00 Sted: Herredshuset Verdal møterom 3. etg. NB! MERK TID OG STED Møteinnkallingen sendes kontrollutvalgets medlemmer,

Detaljer

Rådmannen fraværende denne møterunden. Rådmannen avvikler ferie i kommende uke. Assisterende rådmann Randi Tessem fungerer som rådmann.

Rådmannen fraværende denne møterunden. Rådmannen avvikler ferie i kommende uke. Assisterende rådmann Randi Tessem fungerer som rådmann. Rådmannen orienterer hovedutvalg og formannskap mars 2015 Rådmannen fraværende denne møterunden. Rådmannen avvikler ferie i kommende uke. Assisterende rådmann Randi Tessem fungerer som rådmann. Kommunereform

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Gjennomgang av kostnadsrivere i PLO fra Agenda Kaupang.

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Gjennomgang av kostnadsrivere i PLO fra Agenda Kaupang. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2046-3 Arkiv: 201 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: AGENDA KAUPANG - GJENNOMGANG AV KOSTNADSDRIVERE I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst

Detaljer

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet

Detaljer

Bærekraftig utvikling 2014-2017

Bærekraftig utvikling 2014-2017 Bærekraftig utvikling 2014-2017 Innledning rådmannen Engasjement, vilje og innsats fra enhetene Felles dugnadsprosjekt Kvalitet, samspill og nytenkning Innledning rådmannen Plan for dagen Stab Helse og

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR SAMARBEID MELLOM KOMMUNEN OG IKKE KOMMUNALE BARNEHAGER I NES KOMMUNE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR SAMARBEID MELLOM KOMMUNEN OG IKKE KOMMUNALE BARNEHAGER I NES KOMMUNE LOKALE RETNINGSLINJER FOR SAMARBEID MELLOM KOMMUNEN OG IKKE KOMMUNALE BARNEHAGER I NES KOMMUNE Vedtatt første gang av Opplæringsutvalget den 5.4.2011, sist vedtatt i Utvalg for oppvekst, helse og omsorg

Detaljer

VEDTEKTER FOR SKEDSMO KOMMUNALE SKOLEFRITIDSORDNINGER

VEDTEKTER FOR SKEDSMO KOMMUNALE SKOLEFRITIDSORDNINGER VEDTEKTER FOR SKEDSMO KOMMUNALE SKOLEFRITIDSORDNINGER Vedtekter pr. 26.02.2014 VEDTEKTER FOR SKEDSMO KOMMUNALE SKOLEFRITIDSORDNINGER Vedtatt av kommunestyret 26.02.14 1 DRIFT Skolefritidsordningen (SFO)

Detaljer

Status barnehagesektoren 2014 - økonomi/drift

Status barnehagesektoren 2014 - økonomi/drift Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.05.2014 33009/2014 2014/3180 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet 03.06.2014 14/8 Komitè for levekår 05.06.2014 14/80 Bystyret

Detaljer

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Balsfjord kommune for framtida MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Dato: 27.05.2015 Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Tidspunkt: 13:30 Eventuelt forfall må varsles snarest på følgende måte: telefon

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015 VIRKSOMHETSPLAN 2016 210 Sakshaug skole pr. 15.10.2015 1. Om resultatenheten 210 Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole Ingrid

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014. 1.10800 Godtgjørelse folkevalgte 620 001 627 632 627 632

Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014. 1.10800 Godtgjørelse folkevalgte 620 001 627 632 627 632 1000 Kommunestyre og formannskap 100 Politisk styring 1.10800 Godtgjørelse folkevalgte 620 001 627 632 627 632 1.10802 Tapt arbeidsfortjeneste 36 406 36 444 36 444 1.10803 Ledergodtgjørelse 9 500 4 000

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE -

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE - PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE - 2012-2015 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Omfang av forvaltningsrevisjon i Bamble kommunen... 2 3 Forvaltningsrevisjon i Bamble kommune i perioden

Detaljer

Tiltaks- og endringsliste B-15, ØP 2015-18. KOSTRAFUNKSJON - Netto driftsutgifter pr funksjon

Tiltaks- og endringsliste B-15, ØP 2015-18. KOSTRAFUNKSJON - Netto driftsutgifter pr funksjon Tiltaks- og endringsliste B-15, ØP 2015-18. KOSTRAFUNKSJON - Netto driftsutgifter pr funksjon Opphaveleg Budsjett BUDSJETTVERSJON Tiltak Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015/V:540 2015 2016 2017 2018 100

Detaljer

Notat. Øyvind Hauken. Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012

Notat. Øyvind Hauken. Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012 Notat Fra: Til: Sak: Øyvind Hauken Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012 Jeg viser til vedtak i kommunestyret 15.12.2011,

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Kommunestyret oppløser Nordlysbadet Alta KF gjeldende fra 31.12.2013.

SAKSFREMLEGG. Kommunestyret oppløser Nordlysbadet Alta KF gjeldende fra 31.12.2013. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/4110-1 Arkiv: 033 &20 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ORGANISERING NORDLYSBADET ALTA KF Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Kommunestyret

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/3763-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: 19.05.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 36/14 Kåfjord Formannskap 26.05.2014 41/14

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

Arkivsak : 266-2010 : Møte i kontrollutvalget Skaun kommune Møtedato/tid : Tirsdag 7. september 2010 kl 09.00

Arkivsak : 266-2010 : Møte i kontrollutvalget Skaun kommune Møtedato/tid : Tirsdag 7. september 2010 kl 09.00 Møteinnkalling Arkivsak : 266-2010 Utvalg/styre/råd : Møte i kontrollutvalget Skaun kommune Møtedato/tid : Tirsdag 7. september 2010 kl 09.00 Møtested/lokaler : Formannskapssalen, rådhuset. Deltakere fra

Detaljer

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 Fellesforslag Høyre og Fremskrittspartiet EIENDOMSSKATT Årsbudsjettet 2012: Endring: 1. Skattesatsen for boliger reduseres fra 4,1 promille til 3,5 promille.

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011

NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011 Til: Kommunestyret i Stjørdal v/ ordfører Fra: KomRev Trøndelag IKS Utarbeidet av: Mali K.H. Østerås og Rikke Haave Dato: 01.07.11 NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011 Oppsummering

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

VEDTEKTER F O R K O MM U N A L E B A R N E H A G E R I BAMBLE

VEDTEKTER F O R K O MM U N A L E B A R N E H A G E R I BAMBLE VEDTEKTER F O R K O MM U N A L E B A R N E H A G E R I BAMBLE Gjelder fra 01.08.2011 Enhet for skole og barnehage 11/1306-20761/11 01.08.2011 Arkiv A10 Side 1 av 6 1 EIERFORHOLD 1.1. Kommunale barnehager

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-1 053 &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE BAKKELY BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for 2009-2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2011 2010 2009 Nasjon 2011 Ansatte Relevant

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2016/437-10 Saksbehandler: Laila Vikan Skjevik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår 07.03.2016 Formannskapet 10.03.2016 Kommunestyret 16.03.2016

Detaljer

Årsrapport 2013. «Utøy skole og barnehage»

Årsrapport 2013. «Utøy skole og barnehage» Årsrapport 2013 «Utøy skole og barnehage» 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

Tilsynsrapport Barnehage

Tilsynsrapport Barnehage -Nearegionen- Tilsynsrapport Barnehage Bakgrunn: Lov 17.juni 2005 nr 64 om barnehager (barnehageloven) bestemmer at kommunen skal gi veiledning, samt påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - OVERHALLA KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Den gode revisjonsdialogen - med særlig fokus på forvaltningsrevisjon

Den gode revisjonsdialogen - med særlig fokus på forvaltningsrevisjon - med særlig fokus på forvaltningsrevisjon Egil Johansen, Rådmann i Porsgrunn kommune Kirsti Torbjørnson, Fagansvarlig forvaltningsrevisor i Telemark kommunerevisjon IKS Nøkkeltall: 34 379 innbyggere Positiv

Detaljer

Antall nye innbyggere pr år 1 % økning. Tilflytting barn 0-15 år netto. Antall positive presseoppslag Foreldrefornøydhet Elevfornøydhet

Antall nye innbyggere pr år 1 % økning. Tilflytting barn 0-15 år netto. Antall positive presseoppslag Foreldrefornøydhet Elevfornøydhet Styringskort enhet virksomhetsområde OPPVEKST SAMFUNN Mål Suksessfaktor Overordnet mål Kongsvinger kommune Befolknings-vekst Å være en attraktiv kommune for bosetting og sysselsetting Indikator Resultatmål

Detaljer

Folkevalgtes arbeidsvilkår i Rana kommune

Folkevalgtes arbeidsvilkår i Rana kommune Folkevalgtes arbeidsvilkår i Rana kommune Innhold 1. Generelt om reglementet... 4 2. Tap av inntekt og vederlag for utlegg... 4 2.1. Generelle regler for utbetaling... 4 2.2. Tap av inntekt... 4 2.2.1.

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN

VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN INDERØY KOMMUNE Virksomhetsplan 2011 (- 2014) Dette er en gjennomgående mal for presentasjon av virksomhetsplaner for enhetsnivået og overliggende

Detaljer

Hvorfor regionalt samarbeid?

Hvorfor regionalt samarbeid? Hvorfor regionalt samarbeid? Sett fra Fylkesmannen fylkesmann Kåre Gjønnes Landskonferansen for regionråd 29-30. august 2011 Rådmann i kommune med Sør-Trøndelag med ca 3000 innbyggere: Det er ingen vei

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Protokoll møte i politisk styringsgruppe INVEST

Protokoll møte i politisk styringsgruppe INVEST Protokoll møte i politisk styringsgruppe Møtedato: 02.07.2009 Møtested: Kirknesvågen, Inderøy Tidspunkt: Kl. 13.00 Deltakere: Ole Tronstad, Bjørn Arild Gram, Frank Christiansen Jon Arve Hollekim, Mari

Detaljer

Høringsdokument nedleggelse av Ajanas barnehage - Ajanas mánáidgárdi, flytting til Lakselv Barnehage.

Høringsdokument nedleggelse av Ajanas barnehage - Ajanas mánáidgárdi, flytting til Lakselv Barnehage. Høringsdokument nedleggelse av Ajanas barnehage - Ajanas mánáidgárdi, flytting til Lakselv Barnehage. Saksopplysninger: I forbindelse med budsjettarbeid for økonomiplanperioden 2015 2018 er det fra Høyre

Detaljer

SEKTORDEL SOSIAL OG BARNEVERN

SEKTORDEL SOSIAL OG BARNEVERN SOSIAL OG BARNEVERN 1. ORGANISERING/OPPGAVER kommune Sosial- og barneverntjenesten og Vedtekter, samarbeidsavtale, styringsgruppe Åpen 3 dager i uken Avdelingskontor kommune Sosial- og barnevernleder og

Detaljer

Årsrapport 2013. Helse, rehabilitering og barnevern

Årsrapport 2013. Helse, rehabilitering og barnevern Årsrapport 2013 Helse, rehabilitering og barnevern 1. Om resultatenheten Helse, rehabilitering og barnevern Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder* Bente Molde Helsestasjon Ann-Mari

Detaljer

Saksbehandler: Einar Solheim Arkiv: 223 A10 Arkivsaksnr.: 16/1323. Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret

Saksbehandler: Einar Solheim Arkiv: 223 A10 Arkivsaksnr.: 16/1323. Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Einar Solheim Arkiv: 223 A10 Arkivsaksnr.: 16/1323 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 06.04.2016 Formannskapet Kommunestyret RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer