Styremøte nr. 6/2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Styremøte nr. 6/2012"

Transkript

1 Styremøte nr. 6/2012 Tid: Fredag 16. november 2012 kl Sted: HiG (Ørneredet/ G-bygget 3. etasje) Saksliste Beslutningssaker: Sak STY 52/12 Innkalling til styremøte nr. 6/ Sak STY 53/12 Saksliste... 4 Sak STY 54/12 Protokoll fra styremøte nr. 5/ Sak STY 55/12 Opprettelse av Bachelor i ergoterapi Sak STY 56/12 Opprettelse av Bachelor i byggeledelse Sak STY 57/12 Studieportefølje ved HiG studieåret Sak STY 58/12 Forslag til satsinger utenfor rammen Sak STY 59/12 Strategiplanprosess Sak STY 60/12 Overordnede HMS-mål 2012/ Orienteringssaker: Sak STY 61/12 Campusutvikling Sak STY 62/12 Orientering om status for budsjettarbeidet Sak STY 63/12 Oppdatert årsplan for styrets møter Sak STY 64/12 Orientering etter årets lokale lønnsforhandlinger Sak STY 65/12 Eventuelt Separate vedlegg Gjøvik 8. november 2012 Jørn Wroldsen, rektor Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 1/62

2 Beslutningssaker: Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 2/62

3 Sak STY 52/12 Innkalling til styremøte nr. 6/2012 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Innkalling Rektors forslag til vedtak Styret godkjenner innkalling til styremøte nr. 6/2012. Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 3/62

4 Sak STY 53/12 Saksliste Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksliste Rektors forslag til vedtak Styret godkjenner saksliste til styremøte nr. 6/2012, sakene 52 65/12. Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 4/62

5 Sak STY 54/12 Protokoll fra styremøte nr. 5/2012 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksfremlegg Vedlegg: Forslag til protokoll fra styremøte nr. 5/2012, 28. september 2012 Rektors forslag til vedtak Styret vedtar protokoll for styremøte nr. 5/2012. Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 5/62

6 Vedlegg - sak STY 54/12 Styremøte nr. 5/2012 protokollforslag Tid: Fredag 28. september kl. 09:00 13:30 Sted: Høgskolen i Gjøvik (møterom Ørneredet/ 3. etasje) Tilstede: Ingegerd Palmér, styreleder Wenche Aamodt Furuseth, ekstern representant Thor Svegården, vara for ekstern representant Hans Tomter, vara for ekstern representant Sigrid Wangensteen, ansatt, undervisnings-/forskerrepresentant Ivar Farup, ansatt, undervisnings-/forskerrepresentant Are Strandlie, ansatt, undervisnings-/forskerrepresentant Astrid Stadheim, undervisnings-/forskerrepresentant Edward Disch, studentrepresentant Kristine Bratrud, studentrepresentant Maria Lillemoen, ansatt, teknisk/administrativ representant Forfall: Sverre Narvesen, ekstern representant Lars Erik Flatø, ekstern representant Fra ledelse og administrasjon: Jørn Wroldsen, rektor Gro K. Dæhlin, prorektor Inge Øystein Moen, høgskoledirektør og møtesekretær Kai Robert Jakobsen, økonomi- og driftsdirektør (under sak STY 42/12) Nils Rui, seniorkonsulent (under sak STY 42/12) Beslutningssaker: Sak STY 39/12 Innkalling til styremøte Rektors forslag til vedtak Styret godkjenner innkalling til styremøte nr. 5/2012. Rektors forslag ble enstemmig vedtatt. Sak STY 40/12 Saksliste Rektors forslag til vedtak Styret godkjenner saksliste til styremøte nr. 5/2012, sakene 39 51/12. Rektors forslag ble enstemmig vedtatt. Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 6/62

7 Sak STY 41/12 Protokoll styremøte nr. 4/2012 Rektors forslag til vedtak Styret vedtar protokollen for styremøte nr. 4/2012. Rektors forslag ble enstemmig vedtatt Sak STY 42/12 Tertialrapport 2/2012 Rektors forslag til vedtak 1. Høgskolestyret tar tertialrapport pr. 2 tertial 2012 til etterretning. 2. Nye studieplasser fordeles som vist i tabellen over 1. Rektors forslag ble enstemmig vedtatt. Merknad: Styret ønsker at fremtidig kompetanseprofil for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger tas opp i arbeidet med pågående rullering av strategiplan Sak STY 43/12 Strategiplanprosess 2012 Rektors forslag til vedtak Styret slutter seg til strategiprosessen slik den er skissert i Mandat til avdelingenes strategigrupper. Rektors forslag ble enstemmig vedtatt. Merknad: Styret ber rektor vektlegge følgende i prosessen: Størrelse i forhold til kvalitet og begrunnelse av vekst Mulige samarbeidsrelasjoner etter at PIU-prosjektet er stoppet Profilering gjennom samspill med nærings- og samfunnsliv og internasjonalisering Styret vil i møtet i november vurdere behovet for mer tid til prosessen. Sak STY 44/12 Rektors forslag til vedtak Styret vedtar forslaget til årsplan. Årsplan for styrets arbeid Årsplan for styrets møter studieåret 2012/2013 (forslag): 2012 Styremøte nr. 5/2012: Fredag 28. september Tertialrapport 2/2012 inkludert strategiske satsinger Strategiplanprosess Tabellen finnes i saksinnkallingen for styremøte nr. 5/2012 Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 7/62

8 Årsplan for 2012/2013 Styrets honorar Orientering om opptakstall Orientering om PIU Styremøte nr. 6/2012: Fredag 16. november Status for kommende års budsjettarbeid Strategisk studieportefølje Neste års studieportefølje(meldes SO innen 1. desember) Orientering etter årets lokale lønnsforhandlinger Forslag til satsinger utenfor rammen 2014 (frist 1. des. til KD og FAD) Styremøte nr. 7/2012: Onsdag 12. desember Vedta budsjett for neste år Vedta strategisk plan Styremøte nr. 1/2013: Tirsdag 5. mars Årsrapport 2012, med planer for 2013 og godkjenning av regnskap for 2012 (Tertialrapport 3/2012) Likestillingsstrategi Fastsette møtedatoer kommende høst Oppnevning av delegasjon til etatsstyringsmøtet med KD (hvis det blir møte i 2013) Styremøte nr. 2/2013: Torsdag 18. og fredag 19. april utenfor høgskolen Enkel evaluering av ledelsesordning Interne årsrapporter fra råd og utvalg Orientering søkertall Styremøte nr. 3/2013: Fredag 14. juni Tertialrapport 1/2013 Rullering av langtidsbudsjett Evaluering av styrets arbeid Kvalitetsrapport 2012 Styreleder la frem følgende tillegg til rektors forslag: Med eventuell justering av dato for styremøte nr. 2/2013. Endelig vedtak lyder: Styret vedtar forslaget til årsplan for styrets møter, med eventuell justering av dato for styremøte nr. 2/2013. Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 8/62

9 Sak STY 45/12 Styrets honorar Rektors forslag til vedtak Styret vedtar følgende møtehonorar for høgskolestyret fra 1. august 2012 (økning på 4,3 %): 1. Styreleder årlig godtgjøring kr Andre styremedlemmer årlig godtgjøring kr I tillegg gis alle faste medlemmer kr pr møte-/seminardag 4. Varamedlemmer gis kr pr møte-/seminardag Styremedlemmer som pålegges tilleggsoppgaver som intervjuer, utvalgsarbeid eller forhandlinger på vegne av styret, gis honorar etter Statens satser for arbeid i statlige utvalg. Rektors forslag ble enstemmig vedtatt. Orienteringssaker: Sak STY 46/12 Orientering om opptakstall Styret ble orientert om opptakstallene pr. 28. august. Sak STY 47/12 Godkj. av doktorgradsstudium i Computer Science Styret ble orientert om godkjenning av doktorgradsstudium i Computer Science. Sak STY 48/12 Orientering om PIU Styret ble orientert om hva HiG, HiL og HiHm ble enige om i møte 4. september Styret ble videre orientert om HiG og HiLs etterfølgende henvendelse til Oppland fylkeskommune og kommunene i Oppland, om behov for fortsatt støtte til kompetanseutvikling. Sak STY 49/12 Nytt varamedlem til høgskolestyret Styret ble orientert om at Hans Tomter er oppnevnt som vara for eksternt styremedlem Lars Erik Flatø. Sak STY 50/12 Oppnevning til styrets klagenemnd Styret ble orientert om oppnevning av fire nye medlemmer til styrets klagenemnd. Sak STY 51/12 Ingen saker. Eventuelt Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 9/62

10 Sak STY 55/12 Opprettelse av Bachelor i ergoterapi Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Studie- og forskningsdirektør Saksdokumenter: Saksfremlegg Vedlegg: Grunnlagsdokument Separat vedlegg: Utkast til fagplan Sammendrag Høgskolen i Gjøvik oppretter nytt studium, Bachelor i ergoterapi, med planlagt oppstart for 25 studenter høsten Utdanningen opprettes på Avdeling for helse, omsorg og sykepleie (HOS). Med bakgrunn i høgskolens arbeid med å utvikle velferdsteknologi og universell utforming som sterke, tverrfaglige satsingsområder, er det fra våren 2011 utarbeidet et grunnlagsdokument med tilhørende fagplan for Bachelor i ergoterapi. Både Norsk Ergoterapeutforbund (nå Ergoterapeutene) nasjonalt og ergoterapeuter fra regionen har vært involvert i dette arbeidet. Høsten 2012 har også docent Evastina Björk fra Nordiska Högskolan for Folkhälsovetenskap i Göteborg (NHV) vært sterkt delaktig i arbeidet. Ergoterapikompetansen er relevant i forhold til HiGs satsing på velferdsteknologi og universell utforming. En av ergoterapeutenes kjernefunksjoner er å tilrettelegge omgivelsene for meningsfull aktivitet slik at mennesker med ulike funksjonsnedsettelser kan være aktive og delta i samfunnet. I dag bidrar stadig flere ergoterapeuter med sin kompetanse på systemnivå i arbeidet for at produkter, transport, bygg og uteområder skal bli tilgjengelige for alle. Ergoterapeutene som arbeider med universell utforming, er blant annet ansatt i ulike etater i kommunene, ved kompetansesentra, i forvaltningen, teknisk etat og brukerorganisasjoner. Budsjettet for utdanningen er lagt opp etter en bedriftsøkonomisk modell hvor inntekter er påført kostnadsåret. I realiteten kommer studiepoenginntektene 2 år etter. Avdelingen er innstilt på å forskuttere utgiftene. Opprettelsen beregnes ellers å være lønnsom ved at HiG legger inn finansiering for 10 av de nye tildelte studieplassene fra 2012, og satser på å kunne gjøre tilsvarende ved en eventuell tildeling av ytterligere 10 nye studieplasser fra Det er også nødvendig med ansettelse av person med førstekompetanse innen ergoterapi for å imøtekomme kravet om kjerne- og førstekompetanse innenfor fagområdet. Saksopplysninger Norge har en lavere dekning av ergoterapeuter enn både Sverige og Danmark. Dagens studenter får jobb etter endt utdanning, og det fins ulike framtidsscenarioer for arbeidsmarkedet for ergoterapeutene. Samhandlingsreformen (St.meld. nr ) Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 10/62

11 fokuserer på forebygging og rehabilitering og at tjenestene skal ytes i hjemkommunene i størst mulig grad. Det er også sannsynlig at det vil være et større arbeidsmarked rettet mot fremtidens eldre med økt bruk av teknologiske løsninger. Dette er et nasjonalt behov, derfor vil kombinasjonen med ergoterapi og velferdsteknologi kunne rekruttere studenter fra hele landet. Velferdsteknologi er vektlagt som en hovedsatsning i framtidens helseomsorg, og her er allerede Høgskolen i Gjøvik langt framme. «Velferdsteknologi har i Norge og internasjonalt fått økt oppmerksomhet de siste årene. Internasjonalt anses området å bli sentralt for å møte den demografiske utviklingens utfordringer innenfor helse og omsorg» (hentet fra: Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Utgitt av Helsedirektoratet 06/2012). HiG er allerede anerkjent som gode på dette området nasjonalt med senter for omsorgsforskning og vår satsning på universell utforming. Oppfølgeren til Samhandlingsreformen NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg foreslår at Senter for Omsorgsforskning i Gjøvik blir gitt en nasjonal koordineringsfunksjon innen omsorgsforskning og -utvikling (Kap side 136). En Bachelor i ergoterapi vil styrke HiGs faglige miljø og vår satsning på velferdsteknologi og universell utforming. Det foreligger et utkast til fagplan for Bachelor i ergoterapi og endelig plan, med emnebeskrivelser, som skal være klar innen desember Emnesammensetningen er synliggjort i følgende tabell (emnenavn kan bli endret): Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester S1( H) Introduksjon til ergoterapi O 10 Anatomi og fysiologi O 10 S2( V) Helse og aktivitet O 10 Introduksjon til UU og velferdsteknologi O 10 Deltagelse i aktivitet O 10 Praksis 1 Ferdighetstrening og praksis O 10 Ergoterapi ved psykososiale og somatiske helseproblemer del 1 O 10 Praksis 2 Nevrologi, ortopedi, geriatri O 10 Praksis 3 Ergoterapi ved psykososiale og somatiske helseproblemer del 2 Kols, diabetes, fedme, allergi. Folkehelse og livsstilsykdom S3( H) O 10 S4( V) O 10 Prosjektledelse O 5 Forskning og utvikling i ergoterapi O 5 Praksis 4 Fordypning i UU og velferdsteknologi O 10 S5( H) S6( V) Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 11/62

12 Folkehelse og universell utforming O 15 Ergoterapi i samfunnet O 15 Praksis 5 Fordypningsemne med praksis O 10 Bacheloroppgave O 20 Sum: *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbart emne Opprettelse av en ny profesjonsutdanning krever ressurser. Budsjettfremstillingen er lagt opp etter en bedriftsøkonomisk modell hvor inntektene er påført i kostnadsåret. I realiteten blir inntekter fa studiepoengproduksjon tildelt to år etterskuddsvis i henhold til KDs finansieringsmodell. I mellomtiden er avdelingen innstilt på å forskuttere utgiftene. En viktig forutsetning i budsjettet er at de ti tildelte studieplassene (øremerket helse) i 2012 fra KD (over fire år) legges inn i programmet, samt at det forutsettes nye tildelte plasser (ti stk.) hvert år over tre år slik at høgskolen oppnår en basisfinansiering på totalt 70 studieplasser. Tatt i betraktning senere års utvikling med fokus på nye studieplasser fra KD innen helseområdet, godt dokumenterte behovsanalyser og trender for økt kapasitet innen helseutdanninger, er det rimelig grunn til å tro at KD vil tildele nye studieplasser innen helseområdet i årene fremover. Disse bør prioriteres innen BA i ergoterapi, ettersom de etablerte bachelorutdanningene i sykepleie og radiografi ikke vil ha det samme opptakspotensialet. Budsjettets kostnader omfatter et estimat av reelle totale kostnader inklusive en overhead på 40 % påslag for dekning av kontorplasskostnader og andre driftskostnader. Dette innebærer at budsjettet ikke omfatter eventuelle stordriftsfordeler ved å kunne gjennomføre fellesaktiviteter sammen med bachelor i sykepleie og radiografi (felles innholdsdel). Høgskolens kapasitetsbegrensinger på store nok undervisningsrom gjør at denne muligheten ikke kan forutsettes. På samme måte er eventuell ledig kapasitet ved relevant bemanning benyttet i programmet fra HOS, TØL og IMT, ikke tatt inn i budsjettet. Det vil i praksis være slik at noe av den faglige ressursen (fem stillinger fra og med drift av tre årskull) som benyttes i gjennomføring av programmet er bidrag fra allerede ansatte personer ved HiG (HOS, TØL og IMT). Like fullt er det viktig å synliggjøre den reelle kostnaden i programmet dersom disse skal benyttes Antall studenter Inntekter Ant. st.plasser 2012 (KD) Ant. st.plasser 2013 (KD) Studiepoengproduksjon Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 12/62

13 Strategiske midler Andre inntekter Sum Inntekter Kostnader Fagpersoner Administrasjon (40 % OH) Innleie fagpersoner Sum Kostnader "Resultat" Forutsetninger inntekter 2 Studieplasser tildelt i stk. over 4 år. Studieplasser tildelt i stk. over 3 år. 75 % gjennomføringsgrad på studentene. SP-produksjon inntektsføres det året de opptjenes. Forutsetninger kostnader 3 stk. fagpersoner, halvårsvirkning i Vurderinger 4 stk. fagpersoner, 1 med halvårsvirkning i stk. fagpersoner, 1 med halvårsvirkning i % OH lagt på lønn fagpersoner til dekning av kontorplasskostnader og ADK. Ønsket om å komplettere HiGs studieportefølje med en utdanning som synliggjør vår satsning på velferdsteknologi, innovasjon og universell utforming og samtidig utnytter de mulighetene som ligger i et tverrfaglig samarbeid mellom våre tre fagavdelinger ble først lagt fram i sak STY 73/11 om Strategisk studieportefølje i november Det er arbeidet systematisk med opprettelsen av studiet hele det siste året. Eksterne fagmiljø innen ergoterapi har vært aktive deltagere i prosessen. Markedsanalyse, SWOT-analyse og vurdering av ressursbehov er grundig beskrevet i grunnlagsdokumentet. Opprettelse av studieprogram innenfor et nytt fagområde er ressurskrevende, men Bachelor i ergoterapi vil være en utdanning som i stor grad forener tverrfaglige satsninger på HiG innen velferdsteknologi og universell utforming. Med tanke på fremtidige utfordringer knyttet til Samhandlingsreformen og helsetjenestens utvikling, vil HiG med denne bachelorutdanningen tilføre regionen viktig kompetanse i årene som kommer og imøtekomme prognosene for et økt behov for ergoterapeuter. 2 KDs finansieringskategori D (per 60 studiepoengsenhet): Studiepoenginntekter: kr ,- Basisfinansiering: kr ,- Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 13/62

14 Erfaringer fra KDs tildelinger av strategiske studieplasser de siste tre årene, på bakgrunn av demografiske endringer med større ungdomskull til 2020, tilsier at vi kan forvente ytterligere studieplasstildeling også neste år. Det er en forutsetning at Bachelor i ergoterapi blir prioritert med ti studieplasser internt ved HiG hvis det kommer nye strategiske tildelinger innen helsefag, og evt. «frie» studieplasser, i Dette vil vi også argumentere for i «Rapport og planer» til KD våren Rektors forslag til vedtak Høgskolestyret vedtar å opprette Bachelor i ergoterapi med oppstart høsten Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 14/62

15 Vedlegg - sak STY 55/12 Grunnlagsdokument for opprettelse av Bachelor i ergoterapi Dette grunnlagsdokumenter er utarbeidet av seksjonsleder Heidi Vifladt, docent Evastina Björk, studieprogramansvarlig Randi Stokke, studie- og forskningsdirektør Gunn Rognstad, fagleder ansatt i Gjøvik kommune ergoterapeut Ulla Arnesen Wasenden, leder av Opplandsavdelingen av Ergoterapeutene ergoterapeut Per-Rune Regstad og rådgiver Siv Bente Grongstad. Innledning Med bakgrunn i høgskolens arbeid med å utvikle velferdsteknologi som et sterkt, tverrfaglig satsingsområde, ble det våren 2011 gjennomført dialogmøte med Norsk Ergoterapeutforbund (nå Ergoterapeutene) for vurdering av oppstart av BA i ergoterapi. Ergoterapikompetansen er relevant i forhold til HiGs satsing på velferdsteknologi, universell utforming og innovasjon. En av ergoterapeutenes kjernefunksjoner er å tilrettelegge omgivelsene for meningsfull aktivitet slik at mennesker med ulike funksjonsnedsettelser kan være aktive og delta i samfunnet. I dag bidrar stadig flere ergoterapeuter med sin kompetanse på systemnivå i arbeidet for at produkter, transport, bygg og uteområder skal bli tilgjengelige for alle. Ergoterapeutene som arbeider med universell utforming, er blant annet ansatt i ulike etater i kommunene, ved kompetansesentra, i forvaltningen, teknisk etat og brukerorganisasjoner. Ergoterapeutene er gode på funksjonsvurderinger og aktivitetsanalyse, og deres helsefaglige kompetanse er viktig i utvikling og design av hjelpemidler for å styrke fysisk funksjonsevne og egenmestring. Ergoterapeuter har spesielt kompetanse i å vurdere hvilke kompenserende tiltak som trengs i opptrening, tilrettelegging og/eller teknologiske løsninger for mennesker med ulike motoriske, kognitive eller sansemessige funksjonsnedsettelser. Teknologisk utvikling med smarthus, digitale hjelpemidler og varslingssystemer vil muliggjøre arbeid, deltagelse i hjem og samfunn, og forhindre eller utsette flytting til sykehjem. Ny teknologi er særlig aktuell for den kommende generasjon eldre som allerede er brukere av digitale hjelpemidler og sosiale medier. Med andre ord er dette et kompetanseområde som har særlig potensiale for fruktbart samarbeid med teknologimiljøet ved TØL (ingeniør, design, bygg, universell utforming) og informatikkmiljøet ved IMT (programmering, dataingeniør). Utfordringene ved å etablere en ergoterapeututdanning ved HiG er at små utdanninger kan være sårbare for kompetanse og kvalifisert undervisningskraft. I tillegg kan det være problemer å oppdrive nok praksisplasser. Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 15/62

16 Norge har en lavere dekning av ergoterapeuter enn både Sverige og Danmark. Dagens studenter får jobb etter endt utdanning, men det fins ulike framtidsscenarioer for arbeidsmarkedet for ergoterapeutene. Samhandlingsreformen (St.meld. nr ) fokuserer på forebygging og rehabilitering og at tjenestene skal ytes i hjemkommunene i størst mulig grad. Det er også sannsynlig at det vil være et større arbeidsmarked rettet mot fremtidens eldre med økt bruk av teknologiske løsninger. Dette er et nasjonalt behov, derfor vil kombinasjonen med ergoterapi og velferdsteknologi kunne rekruttere studenter fra hele landet. Velferdsteknologi er vektlagt som en hovedsatsning i framtidens helseomsorg, og her er allerede Høgskolen i Gjøvik langt framme. «Velferdsteknologi har i Norge og internasjonalt fått økt oppmerksomhet de siste årene. Internasjonalt anses området å bli sentralt for å møte den demografiske utviklingens utfordringer innenfor helse og omsorg» (hentet fra: Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Utgitt av Helsedirektoratet 06/2012). HiG er allerede anerkjent som gode på dette området nasjonalt med senter for omsorgsforskning og vår satsning på universell utforming. Oppfølgeren til Samhandlingsreformen NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg foreslås det at Senter for Omsorgsforskning i Gjøvik blir gitt en nasjonal koordineringsfunksjon innen omsorgsforskning og -utvikling (kap side 136). Hvis HiG også får en bachelor i ergoterapi vil den bare styrke det faglige miljøet og vår satsning på velferdsteknologi, universell utforming og innovasjon. Markedsanalyse I dag finnes det fem utdanninger for ergoterapi i Norge; Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Universitetet i Tromsø og Diakonhjemmets Høgskole i Sandnes. Høgskolen i Gjøvik planlegger en velferdsteknologi- og universell utformingsprofil på sitt studietilbud i Bachelor i Ergoterapi. Arbeid med innovasjon vil være gjennomgående i utdanningen. Det er ingen av de fem andre som har dette som sin profil i dag. I vår helseregion, Helse Sør-Øst, finnes det bare én ergoterapiutdanning. Hele helseregionen skal yte spesialisthelsetjenester til ca. 2,7 millioner mennesker. Det er den klart største helseregionen i Norge, og vi mener at det er marked for mer enn en utdanning innen ergoterapi i denne regionen. Internasjonalt har vi ikke kartlagt utdanningstilbudet, men det finnes utdanninger innen ergoterapi i de fleste land vi sammenligner oss med. Ergoterapi er en utdanning som det stort sett produserer kandidater for hjemmemarkedet. Det forventes at dette er en utdanning du finner i hjemlandet. Når det er sagt er det verdt å legge merke til at fagplanen i ergoterapi er forankret i retningslinjer til det internasjonale ergoterapiforbundet. Trender og utvikling i søkermassen I perioden hadde de fem utdanninger til sammen en svak økning i det totale søkertallet, men liten økning i antall studieplasser. I 2012 hadde de til sammen 264 planlagte Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 16/62

17 studieplasser. Det var til sammen 3660 søker til disse plassene, men bare 383 hadde en av utdanningene som førstevalg. I snitt er det 1,5-1,6 førstevalgsøkere per studieplass. Antall søkere til ergoterapiutdaninnger i DHS HIB HIOA HIST UIT Planlagte studie plasser Søknader førstevalg Søknader Det samme kan en se på søkertallene fra Oppland og Hedmark, der det er ganske stabilt de fire siste årene (kilde: Samordna opptak). Søkere fra Oppland DHS HIB HIOA HIST UIT Søkere fra Hedmark DHS HIB HIOA HIST UIT Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 17/62

18 De to største utdanningene er HiST og HiOA med henholdsvis 90 og 75 studieplasser. De andre tre ligger på mellom studieplasser, og det er vel på det nivået en bachelorutdanning ved HiG også vil ligge. Jobbmuligheter etter endt utdanning I 2010 vedtok Stortinget «Samhandlingsreformen» (St.meld. nr ). Reformen skal innføres gradvis og ble iverksatt 1. januar Noen av hovedpunktene i reformen er å forebygge framfor bare å reparere, tidlig innsats framfor sen innsats og å få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen. I samhandlingsreformen er det spesielt lagt vekt på at fysioterapi og ergoterapi er sentrale tilbud for å kunne gjennomføre rehabilitering og habilitering av pasienter. Stortingsmeldingen ber om at lokale miljøer av ergoterapeuter og fysioterapeuter styrkes. «NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg» følger opp Samhandlingsreformen, og er enda tydeligere på at det trengs en styrking av tilbudet innen ergoterapi. NOUen foreslår et nasjonalt program for velferdsteknologi der de sier at et av hovedmålene må være at «ergoterapikompetansen i kommunene skal være vesentlig styrket fra dagens knapt 700 årsverk» (NOU 2011:11 s. 118). Konkret foreslår utvalget å tredoble ergoterapikompetansen i kommunene fra dagens 700 årsverk til 2000 årsverk (ff. S124). Ergoterapeutenes egnethet til å lede prosjekter innen helseområdet er unikt. Deres utdanning er bred og har et holistisk perspektiv. I tillegg trenes evnen til å samarbeide med andre yrkesprofesjoner tidlig i utdanningen. Derfor vil ergoterapeuter være attraktive som for eksempel ledere av universell utformingsprosjekter i kommunene og utviklingsprosjekter innen velferdsteknologi. I framtiden kommer det til å bli færre pleiere per pleietrengende, og som et resultat av det vil regjerningen satse mer på forebyggende helse, rehabilitering og habilitering lokalt i kommunene. Derfor vil det også bli et økende behov i arbeidsmarkedet for ergoterapeuter i framtiden, særlig innen kommunesektoren. På statsbudsjettet for 2013 er det bevilget 30 millioner til hverdagsrehabilitering der ergoterapeutene er en sentral aktør. Muligheter for videre studier En Bachelorutdanning i ergoterapi vil på sikt kunne gi et styrket rekrutteringsgrunnlag inn i Master i gerontologi. En kan også se for seg at denne bachelorgraden vil kunne kvalifisere for opptak for Master i Helsefremmende lokalsamfunnsarbeid (MHPCC). På lengre sikt vil det være viktig å starte en masterutdanning i ergoterapi ved HiG. I tillegg kvalifiserer en BA i ergoterapi til mange videreutdanninger og om lag 40 ulike masterprogram i det norske utdanningssystemet. Det finnes også nordiske utdanninger som tilbyr masterutdanning i ergoterapi. Vi har allerede et samarbeid med Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap gjennom docent Evastina Björk som tilbyr masterutdanningen innen universell utforming. Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 18/62

19 Markedsføringsbehov Siden dette vil være en ny utdanning ved HiG, vil det være et behov for å markedsføre dette studiet utad via ulike media. Særlig viktig blir det å markedsføre vinklingen mot velferdsteknologi og universell utforming og den brede kompetansen HiG har på dette området. I markedsføringen må vi fremheve de aktuelle laboratorier vi har på HiG som en styrke: simulerings-, universell utformings- og klinikklaboratoriet. En må også markedsføre at en bachelor i ergoterapi vil møte samfunnets fremtidige behov for satsningen på rehabilitering og habilitering av pasienter. Målet for markedsføringen er å få kommende studenter til å søke, og den må rette seg mot to grupper. Den mest opplagte gruppen søkere er de som har bestemt seg for å studere ergoterapi. Den andre gruppen er de som ønsker å jobbe med teknologi og mennesker, men som kanskje ikke er klar over at da vil et studium i Bachelor i ergoterapi ved HiG være et godt alternativ for dem. Ressursbehov BA ergoterapi er en rammeplanstyrt helseutdanning, og har således en felles innholdsdel med sykepleier- og radiografutdanningen på minimum 30 studiepoeng. Det vil nok hverken være faglig hensiktsmessig eller praktisk mulig å samkjøre så mye, men noen fellesressurser vil vi satse på å bruke. Det gjør at man kan utnytte ressursene på tvers innad på HOS. I en bachelorutdanninger skal minst 20 % av fagmiljøet inneha førstekompetanse i henhold til NOKUTs kriterier. Fra og med medio oktober 2012 har HiG ansatt en person i 20 % stilling, førsteamanuensis Evastina Björk. Björk vil i perioden fram til studiestart utvikle det ergoterapifaglige innholdet i fagplanen og bygge opp emnesammensetningen i studiet. Fagmiljøet vil bygges opp i løpet av en to-års periode slik det er skissert i avsnittet nedenfor om økonomisk bærekraft. Fra og med august 2013 vil det være 3 heltidsstillinger og staben vil øke med én stilling hvert år til samlet fem årsverk i 2015 (med tre årskull). Hvis studiet blir vedtatt opprettet har bl.a. førsteamanuensis Evastina Björk signalisert at hun vil ønske å søke hel stilling. Videre vil det ved en godkjenning umiddelbart settes i gang tiltak for å besette ytterligere to stillinger. Det er også allerede ansatte ved HiG som har signalisert at de er interessert i å undervise ved denne utdanningen, slik at fagmiljøet vil være adskillige større en de til slutt fem helårsverkene i bachelorutdanningen i ergoterapi. Det kan også bli aktuelt å leie inn undervisningskrefter på timesbasis. Praksiskoordineringen skjer ved HOS. Det vil være behov for bistand til å kartlegge potensialet for antall praksisplasser i vår region, primært i Oppland, men også i Hedmark fylke. Arbeidsmengden for praksiskoordineringen vil økes med denne nye bacheloren. En ergoterapistudent kan ha opptil 60 stp. praksis og 15 stp. ferdighetstrening, men dette kan endres til 45 stp. praksis og 30 stp. ferdighetstrening. Vi har valgt å gå for det siste Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 19/62

20 alternativet med 45/30 stp. fordi vi ønsker en større vektlegging av ferdighetstrening med bruk av laboratoriemulighetene vi har på HiG med klinikklaboratoriet, universellutformingslaboratoriet og simuleringslaboratoriet. Dette skal være en del av særpreget ved ergoterapiutdanningen ved HiG. Videre vil et nytt studium medføre ekstraarbeid for administrasjonen innenfor alle ledd; både for opptakskontoret, eksamenskontoret, internasjonalt kontor og i arbeidet med studie- og fagplaner. Sterke og svake sider Sterke sider: Etter «Samhandlingsreformen» er det skissert et økt behov forebygging og rehabilitering i helsetjenestene i årene fremover. Dette er ergoterapeuter gode på. Den etterfølgende NOUen «Innovasjon i omsorg» skisserer et behov for en tredobling av antall ergoterapeuter i kommunehelsetjenesten som en følge av «Samhandlingsreformen» og fremtidens behov Vi har støtte i Ergoterapeutene (tidligere Norsk Ergoterapiforbund) og fylkeslagene i Hedmark og Oppland Vi har involvert praksisfeltet i planleggingen ved at fagleder Ulla Arnesen Wasenden (Gjøvik kommune) og leder Opplandsavdelingen av Ergoterapeutene Per-Rune Regstad (ergoterapeut i Øyer kommune) Allerede en satsning på velferdsteknologi på HiG Allerede en satsning på universell utforming på HiG Allerede etablert senter for omsorgsforskning HiG har et simuleringslaboratorium, klinikklaboratorium og UU-laboratorium som vil være sentral i utdanningen Har allerede kompetanse på flere områder i rammeplanen, slik som: o Vitenskapsteori, forskningsmetode og etikk o Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk o Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning o Anatomi og fysiologi o Sykdomslære o Sosiologi og sosialantropologi o Psykologi, pedagogikk og veiledning HiG har allerede engasjert en fagperson med 1. kompetanse i ergoterapi for å bygge opp og lede utdanningen Har en praksiskoordinator for å sondere regionen for potensielle praksisplasser Docent Evastina Björk, som er svensk, har allerede et internasjonalt nettverk innen ergoterapi som hun ønsker å bruke og vedlikeholde som tilsatt ved ergoterapiutdanningen ved HiG Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 20/62

21 HiG har allerede et godt nasjonalt nettverk innen helseutdanningene som ergoterapeutene naturlig vil bli en del av, blant annet gjennom Senter for omsorgsforskning Svake sider: Mangler ytterligere fagpersonell som kan undervise i ergoterapi utover en førsteamanuensis i 20 % stilling. Selv om vi har undervisningspersonell som har kompetanse til å undervise i enkeltemner, er det ikke sikkert de har kapasitet eller at undervisningen kan samkjøres Trenger praksisplasser Trenger penger til for å etablere studietilbudet Trenger ledige grupperom for studentene. Kapasiteten for dette i dag er nærmest sprengt. Muligheter og trusler Muligheter: Økt styrking og profilering av arbeidet med velferdsteknologi Økt styrking og profilering av arbeidet med universell utforming Økt styrking av samarbeidet mellom HOS, TØL og IMT Øke innflytelsen og renommeet til Senter for omsorgsforskning Styrke bredden i fagmiljøet på HOS HiG møter en fremtidig etterspørsel etter flere ergoterapeuter jamfør «Samhandlingsreformen» og «Innovasjon i omsorg» HiG møter samfunnets behov for en ny omsorgssatsning Trusler: De andre ergoterapiutdanningene, fortrinnsvis HiOA og HiST, kan oppfatte at de vil få mindre tilgang på praksisplasser Regjerningen og Stortinget kan komme med nye føringer som kan forsinke innføringen av samhandlingsreformen eller gjøre andre prioriteringer enn de som er skissert i NOU 2011:11 Dårlig respons på utdanningen og antall praksisplasser i Oppland og Hedmark Personalressursendringer forutsetninger Har allerede kompetanse på en del emner i rammeplanen, men selv om vi har undervisningspersonell som har kompetanse til å undervise i enkeltemner, er det ikke sikkert de har kapasitet Ansettelse av førstekompetent (f.am./prof.) i hel stilling Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 21/62

22 Trenger øvrig undervisningsressurser Økt arbeidsmengde for praksiskoordinator og administrasjon Infrastrukturendringer forutsetninger HiG har allerede infrastrukturen på plass for å etablere en bachelor i ergoterapi. Studentene kan benytte seg av simuleringslaboratoriet, klinikklaboratoriet og universell utformingslaboratoriet. Økt behov for grupperom. Vi mener at det er relativt god kapasitet på undervisningsrom innenfor det HOS besitter i dag, men det er underkapasitet av grupperom. Økt behov for administrative ressurser i FA og studie- og forskningsseksjonen (opptak, eksamen, studieveiledning, utveksling, kvalitetssikring av fagplan med emner, generelle studieadministrative aktiviteter) Vi har et velfungerende bibliotek som har kapasitet til å betjene et nytt studium på ca studenter per årskull. Økt arbeidsmengde innen praksiskoordinering med å finne praksisplasser for etter hvert 75 studenter på alle tre årskull. På samme måte må man også påregne en ekstrabelastning for IT-tjenesten for å betjene undervisningen og de nye studentene. Økonomisk bærekraft i 0 5 års perspektiv Budsjettfremstillingen nedenfor er lagt opp etter en bedriftsøkonomisk modell hvor inntektene er påført i kostnadsåret. I realiteten blir inntekter fa studiepoengproduksjon tildelt to år etterskuddsvis i henhold til KDs finansieringsmodell. I mellomtiden er avdelingen innstilt på å forskuttere disse utgiftene. En viktig forutsetning i budsjettet er at de 10 tildelte studieplassene (øremerket helse) i 2012 fra KD (over fire år) legges inn i programmet, samt at det forutsettes nye tildelte 10 plasser fra og med 2013 hvert år over tre år slik at høgskolen oppnår en basisfinansiering på totalt 70 studieplasser. Tatt i betraktning senere års utvikling med fokus på nye studieplasser fra KD innen helseområdet, godt dokumenterte behovsanalyser og trender for økt kapasitet innen helseutdanninger, er det rimelig grunn til å tro at KD vil tildele nye studieplasser innen helseområdet i årene fremover. Disse bør prioriteres innen BA i ergoterapi, ettersom de etablerte bachelorutdanningene i sykepleie og radiografi ikke vil ha det samme opptakspotensialet. Budsjettets kostnader omfatter et estimat av reelle totale kostnader inklusive en overhead på 40 % påslag for dekning av kontorplasskostnader og andre driftskostnader. Dette innebærer at budsjettet ikke omfatter eventuelle stordriftsfordeler ved å kunne gjennomføre fellesaktiviteter sammen med bachelor i sykepleie og radiografi (felles Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 22/62

23 innholdsdel). Høgskolens kapasitetsbegrensninger på store nok undervisningsrom gjør at denne muligheten ikke kan forutsettes. På samme måte er eventuell ledig kapasitet ved relevant bemanning benyttet i programmet fra HOS, TØL og IMT, ikke tatt inn i budsjettet. Det vil i praksis være slik at noe av den faglige ressursen (fem stillinger fra og med drift av tre årskull) som benyttes i gjennomføring av programmet er finnes blant personer som allerede er ansatte ved HiG (HOS, TØL og IMT). Like fullt er det viktig å synliggjøre den reelle kostnaden i programmet dersom disse skal benyttes. Tabell Budsjettberegningene viser at etablering av BA i ergoterapi er økonomisk bærekraftig med gitte budsjettforutsetninger ovenfor Antall studenter Inntekter Ant.st.plasser 2012 (KD) Ant.st.plasser 2013 (KD) Studiepoengproduksjon Strategiske midler Andre inntekter Sum Inntekter Kostnader Fagpersoner Administrasjon (40 % OH) Innleie fagpersoner Sum Kostnader "Resultat" Forutsetninger inntekter Studieplasser tildelt i stk. over 4 år. Studieplasser tildelt i stk. over 3 år. 75 % gjennomføringsgrad på studentene. SP-produksjon inntektsføres det året de opptjenes. Forutsetninger kostnader 3 stk. fagpersoner, halvårsvirkning i stk. fagpersoner, 1 med halvårsvirkning i stk. fagpersoner, 1 med halvårsvirkning i % OH lagt på lønn fagpersoner til dekning av kontorplasskostnader og ADK. Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 23/62

24 I realiteten kommer studiepoenginntekten 2 år etter. Avdelingen er innstilt på å forskuttere utgiftene i mellomtiden. Synliggjøring av NOKUTs forskrift i forhold til det nye studietilbudet Dette framkommer av utkast til fagplan (se separate vedlegg). Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 24/62

25 Sak STY 56/12 Opprettelse av Bachelor i byggeledelse Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Studie- og forskningsdirektør Saksdokumenter: Saksfremlegg Vedlegg: Grunnlagsdokument Separat vedlegg: Utkast til studieplan Sammendrag Høgskolen i Gjøvik oppretter nytt studium, Bachelor i byggeledelse, med planlagt oppstart for 20 studenter høsten Utdanningen opprettes på Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse (TØL). Mange års erfaringer med «Byggesakskolen», som ikke har hatt mulighet til å gjennomføre en helhetlig bachelorutdanning innen byggfag, og søkere til ingeniørutdanningene som ikke har den nødvendige realfagsbakgrunn for å fylle opptakskravene, ligger til grunn for arbeidet med å opprette Bachelor i byggeledelse. Fagmiljøet ved avdeling TØL har utviklet studiet gjennom det siste året, på bakgrunn av sine erfaringer med behov og ønsker i bransjen. Bachelor i byggeledelse vil i første omgang bli tilbudt på deltid over fire år, som et tilbud til ansatte i byggebransjen uten formalkompetanse innen bygg, økonomi og ledelse. Utdanningen består for en stor del av emner fra eksisterende Bachelor i ingeniørfag, bygg og Bachelor i økonomi og ledelse. Ressursbehovet er derfor mindre enn ved opprettelse av utdanning innen et helt nytt fagområde. Budsjettet for utdanningen er lagt opp etter en bedriftsøkonomisk modell, hvor inntekter er påført kostnadsåret. I realiteten kommer studiepoenginntektene 2 år etter. Avdelingen er innstilt på å forskuttere disse utgiftene. Inntektene for studiepoengproduksjon er basert på at dette er deltidsstudenter med 75 % studieprogresjon i forhold til heltidsstudentene. Videre er det lagt til grunn en 75 % gjennomføringsgrad i løpet av normert tid på fire år. Saksopplysninger Byggebransjen har et stort behov for kvalifisert arbeidskraft innen mange områder. De ordinære master- og bachelorutdanningene dekker en stor del av dette behovet, men vi ser også at det på mange områder er behov for både personell med lavere utdanning (fagskole) og personell med kompetanse innen offentlig forvaltning av byggesaker. Sistnevnte område omfatter kommunale byggesaksbehandlere samt andre stillingsgrupper som arbeider med forvaltningsoppgaver innen bygg. På disse områdene finnes det som sagt i dag ingen utdanning på bachelornivå som kombinerer byggteknisk kompetanse med forvaltningskompetanse. I juni d.å. la kommunaldepartementet fram Stortingsmelding nr. 28 «Gode bygg for et betre samfunn» hvor man trekker fram sentrale utfordringer for byggebransjen i de nærmeste Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 25/62

26 årene. Meldinga kan være et godt grunnlag for å kartlegge hvilke områder som kan være aktuelle å tilby kompetanse innenfor. Her skriver man innledningsvis at satsningsområdene er betre kvalitetar i bygg og meir merksemd rundt kostnadseffektivitet og produktivitet meir energieffektive bygg med tiltak både for nybygg og for eksisterande bygningsmasse forenkling av byggjesaksprosessar, slik at alle involverte partar får redusert tidsbruk og lågare kostnader eit kunnskapslyft for byggsektoren som er retta både mot utdanninga, mot forsking og innovasjon og mot betre formidling av relevant kunnskap Studenter som tidligere har gjennomført Byggesakskolen eller BIM, hver på 60 studiepoeng, vil kunne innpasses direkte i Bachelor i byggeledelse. Det foreligger utkast til studieplan for Bachelor i byggeledelse. Endelig studieplan, med emnebeskrivelser vil være klar i desember Emnesammensetningen er gjort rede for i grunnlagsdokumentet og synliggjort i følgende tabell: Semester 1 BYG1261Byg g-teknikk Semester 2 BYG2211 Byggeprosjektet Semester 3 SMF1212 Prosjektledelse Semester 4 SMF1181 Kvalitetsledelse med vitenskapelig metode Semester 5 BYG1091 Byggeskikk, estetikk og stedsforming Semester 6 BYGxxxx Effektiv byggeprosess Semester 7 BYG1341 Tilstandsanalyse i bygninger Semester 8 TØL3991 Bacheloroppgave REA1131 Grunnleggende matematikk og statistikk BYG1101 Universell utforming SMF1042 Økonomistyring GEO1271 Geografisk datafangst 1 SMF3011F Endringsledelse SMF2111 Investering og finansiering BYGxxxx Bærekraftig bygging SMF2051 Ledelse med arbeidslivsjuss Geo1121 GIS Intro Tabell 1: Fordypning Byggesak Semester 1 BYG1261Byg g-teknikk Semester 2 BYG2211 Byggeprosjektet Semester 3 SMF1212 Prosjektledelse Semester 4 SMF1181 Kvalitetsledelse med vitenskapelig metode Semester 5 BYG1091 Byggeskikk, estetikk og stedsforming Semester 6 BYGxxxx Effektiv byggeprosess Semester 7 BYG1341 Tilstandsanalyse i bygninger Semester 8 TØL3991 Bacheloroppgave REA1131 Grunnleggende matematikk og statistikk BYG1101 Universell utforming SMF1042 Økonomistyring GEO1271 Geografisk datafangst 1 SMF3011F Endringsledelse SMF2111 Investering og finansiering BYGxxxx Bærekraftig bygging SMF2051 Ledelse med arbeidslivsjuss Geo1121 GIS Intro Tabell 2: Fordypning BIM Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 26/62

27 Opprettelse av Bachelor i byggeledelse krever ressurser. Fem av de ti studieplassene HiG fikk til strategiske studieplasser innen teknologi fra KD i revidert nasjonalbudsjett sommeren 2012, er nå omprioritert til denne utdanningen. Opprinnelig var disse lagt til Bachelor i ingeniørfag, bygg. Budsjettfremstillingen er lagt opp etter en bedriftsøkonomisk modell hvor inntektene er påført i kostnadsåret. I realiteten blir inntekter fra studiepoengproduksjon tildelt to år etterskuddsvis i henhold til KDs finansieringsmodell. I mellomtiden er avdelingen innstilt på å forskuttere kostnadene. Studiepoengproduksjonen er beregnet ut i fra en studentmasse med 75 % studieprogresjon (fireårig studieløp) og 75 % studiepoengproduksjon innenfor normert tid. Budsjettets kostnader omfatter et estimat av reelle totale kostnader inklusive en overhead på 40 % påslag for dekning av kontorplasskostnader og andre driftskostnader. Dette innebærer at budsjettet ikke omfatter eventuelle stordriftsfordeler ved å kunne gjennomføre fellesaktiviteter sammen med Bachelor i ingeniørfag, bygg og Bachelor i økonomi og ledelse. Ved inntektsangivelse av studiepoengproduksjon legges til grunn departementets finansieringskategori E, kr 42000,- pr 60 studiepoeng Akkumulert Antall studenter Antall studieplasser (KD) 2,5 7,5 12, Inntekter Studiepoengproduksjon Studieplasser (KD) Sum inntekter Kostnader Fagpersoner Studieprogramansv. (SPA) Administrasjon (40 % OH) Innleie fagpersoner Sum Kostnader "Resultat" Forutsetninger inntekter: Studiepoengproduksjon: fireårig studieløp gir 75 % inntekt Basisfinansierte studieplasser fr KD (5): inntektsføres med halvårsvirkning i 2013 Studiepoengproduksjonen inntektsføres det året den opptjenes Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 27/62

28 Forutsetninger inntekter: Avsatt stilling til studieprogramansvarlig (SPA) Beregnet 1,7 vitenskapelige stillinger i tillegg til SPA etter fire år. 40 % OH lagt på lønn for fagpersoner til dekning av kontorplasskostnader og ADK Vurdering Fagmiljøets erfaringer fra behov i byggebransjen og sentralt fokus på bærekraftige bygg og byggeprosesser har ført fram til utdanningen Bachelor i byggeledelse. Bærekraftig utvikling og økonomi i byggebransjen blir vektlagt i St.meld. 28 «Gode bygg for betre samfunn» og heri ligger mange argumenter for emnesammensetningen i denne nye utdanningen. Erfaringer fra markedet, ressursbehov og risikovurdering er beskrevet i grunnlagsdokumentet. Risikoen for «lekkasje» fra studenter i ingeniørutdanningen vurderes som mindre enn fordelene ved å kunne imøtekomme en ny søkergruppe. Høgskolens satsning på fleksible studier innebærer også å nå nye målgrupper i høyere utdanning. Voksne studenter i et aktivt yrkesliv vil på denne måten kunne gjennomføre en bachelorutdanning uten å gå helt ut av arbeidslivet, noe som vil tilføre off. og privat næringsliv tiltrengt kompetanse også i løpet av utdanningsperioden. For å forebygge frafall fra utdanningen, er det i budsjettet lagt inn ressurser til studieprogramansvarlig, noe som må regnes å være essensielt for oppfølging av fleksible studenter i fireårige studieløp. Andel andre vitenskapelig ansatte vil øke etter hvert som studieprogrammet skrider fram. Tabell over fordeling av ansatte er lagt fram. Her ivaretas også behovet for 20 % førstekompetanse, jfr. NOKUTs kriterier. Rektors forslag til vedtak Høgskolestyret vedtar å opprette Bachelor i byggeledelse med oppstart høsten Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 28/62

29 Vedlegg Sak STY 56/12 Grunnlagsdokument for opprettelse av Bachelor i byggeledelse Utarbeidet av førstelektor Fred Johansen, Høgskolen i Gjøvik oktober 2012 Innledning Ideen til Bachelorutdanningen i «Byggeledelse» er flere år gammel. Den oppsto første gang da studenter som fulgte studieprogrammet «Byggesakskolen» etterlyste muligheter for å gå videre til en hel bachelorutdanning. Dette fordi det ikke finnes en mulighet for gruppen kommunale byggesaksbehandlere å gjennomføre en bachelorutdanning som gir nødvendig kompetanse for å være en god aktør i en byggesak med ståsted i forvaltningsmessige oppgaver. Mange i denne gruppa har god kunnskap om lovverket, men mangler byggteknisk innsikt. Gjennom etableringen av «Fleksibel ingeniørutdanning» ser man også at en annen gruppe personer som allerede er i en yrkessituasjon innen byggebransjen ønsker å oppgradere sin kompetanse. Mange av disse har god praktisk innsikt, men mangler nødvendig bakgrunn for å begynne på en ingeniørutdanning slik rammeplanen definerer opptakskravene. Selv om man har slik bakgrunn, oppleves fremdeles den realfaglige delen av ingeniørutdanningen som svært utfordrende. Mange i denne gruppen har ingen ambisjoner om å arbeide med oppgaver e.l. som krever realfag, men ønsker en bedre faglig plattform innen bygg, økonomi og ledelse. Markedsanalyse Markedets behov Byggebransjen har et stort behov for kvalifisert arbeidskraft innen mange områder. De ordinære master- og bachelorutdanningene dekker en stor del av dette behovet, men vi ser også at det på mange områder er behov for både personell med lavere utdanning (fagskole) og personell med kompetanse innen offentlig forvaltning av byggesaker. Sistnevnte område omfatter kommunale byggesaksbehandlere samt andre stillingsgrupper som arbeider med forvaltningsoppgaver innen bygg. På disse områdene finnes det som sagt i dag ingen utdanning på bachelornivå som kombinerer byggteknisk kompetanse med forvaltningskompetanse. I juni d.å. la Kommunaldepartementet fram Stortingsmelding nr 28 «Gode bygg for et betre samfunn» hvor man trekker fram sentrale utfordringer for byggebransjen i de nærmeste årene. Meldinga kan være et godt grunnlag for å kartlegge hvilke områder som kan være Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 29/62

30 aktuelle å tilby kompetanse innenfor. Her skriver man innledningsvis at satsningsområdene er betre kvalitetar i bygg og meir merksemd rundt kostnadseffektivitet og produktivitet meir energieffektive bygg med tiltak både for nybygg og for eksisterande bygningsmasse forenkling av byggjesaksprosessar, slik at alle involverte partar får redusert tidsbruk og lågare kostnader eit kunnskapslyft for byggsektoren som er retta både mot utdanninga, mot forsking og innovasjon og mot betre formidling av relevant kunnskap Det er også verd å merke seg hvordan man fokuserer på bærekraftige bygg og byggeprosesser. Dette illustreres gjennom følgende figur: Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 30/62

31 Avslutningsvis er det også interessant å merke seg Regjerningens visjoner og mål (sitat): I en artikkel av 7. juni 2011 skriver Dordi Digre (NITO) at I en undersøkelse NITO har gjort blant sine medlemmer svarer 47,7 prosent at de opplever ingeniørmangel på egen arbeidsplass. Videre sies det i samme artikkel at Tallene er som forventet, sier Marit Stykket, president i NITO. Det er derfor viktig at vi, samtidig med opprettelsen av denne utdanningen, fortsatt holder sterkt fokus på videreutvikling av ingeniørutdanningene våre. Malken Ree i Teknisk Ukeblad ( ) tar opp konsekvensene av de nye store oljefunn på Norsk kontinentalsokkel som vil føre til økt behov for teknisk kompetanse i nærmeste fremtid. Dette vil medføre at mange av de som tar teknisk utdanning vil ende opp i offshore, noe som igjen gjør at færre er tilgjengelig for tradisjonell byggevirksomhet i landet for øvrig om ikke det totale antallet av personer som utdannes med teknisk kompetanse øker. I Dagsavisen ( ) tar man opp ingeniørmangel i kommunene, og peker på faktum at gjennomsnittsalderen på kommunalt ansatte innen teknisk sektor er høy. Dette vil medføre relativ stor avgang i løpet av få år, og kombinert med at få nyutdannede ingeniører vil søke stillinger innen det offentlige, innebærer det behov for mange nyansettelser innen offentlig sektor med teknisk kompetanse. Den tradisjonelle ingeniørutdanning dekker ikke behovet fullt ut for teknisk kompetanse på høgskolenivå slik det fremkommer i uttalelsene over, og studiet «Bachelor i byggeledelse» retter seg mot den delen av bransjen som har behov for en grunnleggende forståelse for Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 31/62

32 teknologiske utfordringer, og som i utøvelsen av sitt yrke skal ha fokus på økonomi, lederkompetanse og forvaltning av lovverket som regulerer byggeaktiviteten. Jobbmuligheter etter endt utdanning Studiet vil gi en kompetanse som er attraktiv for ledere av byggeprosjekter både på utbyggers og utførendes side. Videre vil en aktuell arbeidsgiver være offentlig forvaltning innen bygg, og da spesielt byggesaksbehandlere. Generelt kan man si at personer som arbeider innen byggebransjen med kontrahering og salg vil ha stor nytte av denne type kompetanse. Muligheter for videre studier Studiet fører fram til en bachelorgrad, og kvalifiserer til opptak ved ordinære masterutdanninger, inkludert HiGs Master in Sustainable Manufacturing. Markedsføring Markedsføring kan gjøres gjennom høgskolens tradisjonelle kanaler som web og brosjyrer. Målgruppen som omfatter personer som allerede er i en jobbsituasjon nås best gjennom annonser i fagtidsskrifter som f.eks. «Kommunalteknikk», «Byggeindustrien», «Teknisk ukeblad» o.l. Søkerpotensialet Søkingen til byggingeniørutdanning ved HiG har de senere år vist økning. Et gjennomgående trekk er at interessen er stor, men mange søkerne er ikke kvalifiserte til opptak pga. manglende realfagfordypning. Tallene fra høsten 2011 (sak STY 46/12) viser at det til treårig bachelorutdanning innen bygg var 147 førsteprioritetssøkere, 83 takket ja til studieplass, mens 75 møtte opp. Den vesentlige grunnen var at mange førstprioritetssøkere ikke var kvalifiserte. Tilsvarende tall for fleksibel byggingeniørutdanning var 21 førsteprioritetssøkere, 25 svarte ja og 10 møtte. Det er ingen selvfølge at de resterende ville takke ja til et alternativt studietilbud, men det synes likevel som om det ville være interessant å ha et alternativ til denne gruppen. Både den fleksible ingeniørutdanningen samt den ordinære ingeniørutdanningen tiltrekker seg interesse av et økende antall søkere uten den nødvendige bakgrunn innen matematikk og fysikk. Det kan være et marked blant disse søkere for en annen type bachelorutdanning enn ingeniørutdanningen. HiG har siden januar 2000 tilbudt Byggesakskolen på 30 stp. Senere har dette studieprogrammet blitt utvidet med Byggeskikk, estetikk og stedsforming samt Universell utforming. Denne gruppa har vist økende interesse for å bygge videre til en formell bachelorutdanning, men nødvendigvis ikke som ingeniør basert på rammeplanen. Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 32/62

33 Pedagogisk opplegg Høgskolen har erfaringer fra bl.a. fleksibel ingeniørutdanning som har vært organisert på ulike måter siden oppstart. Første kullet hadde eget nettbasert opplegg, mens de øvrige kullene har i større grad blitt en del av den ordinære campusutdanningen, men med noen tilrettelagte samlinger og veiledninger på nett. Sistnevnte modell er mindre ressurskrevende for høgskolen, men gir sannsynligvis en svakere identitetsfølelse ovenfor høgskolen og sine medstudenter. Det er imidlertid ikke gjort noen helhetlig evaluering av de ulike modellene. Det foreslås likevel ut fra de erfaringer som er gjort å tilby studieprogrammet som en nettbasert studiemodell rettet mot studenter i en jobbsituasjon med relevant praksis. Etter en vurdering med seksjonsleder velges det i første omgang å satse på ett studieløp, og da å rette seg mot voksne studenter som er i en jobbsituasjon, og som gjennomfører studiet ved bruk av internett. En campusbasert studiemodell for studenter uten yrkeserfaring og kun bakgrunn fra videregående skole vil bli vurdert til studieporteføljen for Nettstudentene får følgende pedagogiske opplegg: Eget, tilrettelagt nettbasert læringsmiljø Veiledning ved bruk av webkonferanseverktøy (for eksempel Elluminate) Organiserte læringsaktiviteter på nett Tilbud om minimum en samling på HiG pr semester Ressursbehov Bachelorutdanningen planlegges bygd på de eksisterende emner. Merkostnadene til undervisning/ veiledning i forhold til ordinær klasse er vist i tabellen: Akkumulert Antall studenter Antall studieplasser (KD) 2,5 7,5 12, Inntekter Studiepoengproduksjon Studieplasser (KD) Sum inntekter Kostnader Fagpersoner Studieprogramansv. (SPA) Administrasjon (40% OH) Innleie fagpersoner Sum Kostnader "Resultat" Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 33/62

34 Ved inntektsangivelse av studiepoengproduksjon legges til grunn departementets finansieringskategori E, kr 42000,- pr 60 studiepoeng. Forutsetninger inntekter: Studiepoengproduksjon: fireårig studieløp gir 75 % inntekt Basisfinansierte studieplasser fr KD (5): inntektsføres med halvårsvirkning i 2013 Studiepoengproduksjonen inntektsføres det året den opptjenes Forutsetninger inntekter: Avsatt 25 % stilling til studieprogramansvarlig (SPA) Beregnet 1,7 vitenskapelige stillinger i tillegg til SPA etter fire år. 40 % OH lagt på lønn for fagpersoner til dekning av kontorplasskostnader og ADK I realiteten kommer studiepoenginntekten 2 år etter. Avdelingen er innstilt på å forskuttere utgiftene i mellomtiden. Risikovurdering Risikoen ved å tilby en slik bachelor synes liten. Den største trusselen synes å være konkurranse med vår ordinære ingeniørutdanning på bygg, og da spesielt fordypningen innen Prosjektledelse. Det kan imidlertid også være en fordel at noen av studentene på denne studieretningen velger en annen bachelorutdanning da flere her har lang praktisk bakgrunn og dermed opplever den realfaglige tilnærmingen til faget som utfordrende. Det legges heller ikke opp til nyansettelser for å gjennomføre studiet i og med en sterk koordinering av eksisterende emner. Ved en deltidsorganisering med stor vekt på nettbasert undervisning, vil heller ikke behov for økt klasseromkapasitet på campus være spesielt problematisk. Studiets fagmiljø og faglig innhold Det vises til «Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høgere utdanning» 4-2, 4-3 og 4-4. Disse oppfylles gjennom eksisterende ingeniørstudier og bachelorutdanning i økonomi og ledelse. Ressursbruk for de enkelte emner som gjenbrukes beregnes ut fra hvor stor andel de nye studentene utgjør av den totale studentgruppa i emnet. Dersom et nåværende emne har 40 studenter, og det tillegges 20 nye studenter, vil det ut fra modellen medføre en økning på 33 % ressurser. (20/40+20). Videre viser en oversikt over undervisningspersonell at andelen 1. kompetanse som benyttes til undervisning er 56 %. Diagrammet under viser sum faglig årsverk fra oppstart til samtlige kull er i full drift. Da er det beregnet totalt 1,75 stillingsressurs ekstra til studiet. I tillegg kommer ressurser til studieprogramansvarlig, jfr. budsjettoversikt. Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 34/62

35 2,00 Sum faglige årsverk 1,50 1,00 0,50 0, Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 35/62

36 Sak STY 57/12 Studieportefølje ved HiG studieåret Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Studie- og forskningsdirektør Saksdokumenter: Saksfremlegg Vedlegg: Tabell for studieportefølje Sammendrag Høgskolens studieportefølje skal i henhold til årshjulet behandles av høgskolestyret i forbindelse med utlysning av studier for kommende studieår. Disse skal meldes til Samordna opptak innen 1/ I denne saken foreslås studieporteføljen for studieåret Kommende studieår vil vi starte opp ny bachelorutdanning ved Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse (TØL): bachelor i byggeledelse. På Avdeling for helse, omsorg og sykepleie (HOS) blir det oppstart av Bachelor i ergoterapi. Ved Avdeling for informatikk og medieteknikk er det gjort en revidering av Master i brukersentrert mediedesign. Denne vil fra 2013 bli tilbudt på engelsk, med navnet Master in Interaction Design. Master i informasjonssikkerhet får også tittelen oversatt til engelsk. For begge disse utdanningene gjelder det at de i sin helhet vil bli tilbudt på engelsk. Master in Information Security har i tillegg hatt opptakskravet opp til vurdering, noe som har medført krav til økning i antall studiepoeng i matematikk fra 9 til 10. Samtidig er det gjort en modifisering av informatikkravet, fra minimum 60 studiepoeng til minimum 60 studiepoeng eller tilsvarende. Dette fordi fagmiljøet mener de har søkere fra andre bachelorprogram som bør være kvalifisert for Master in Information Security. Navneendring på Master in Information Security anses som en ren formalitet, da utdanningen alltid har vært tilbudt på engelsk. Avdeling for helse, omsorg og sykepleie (HOS) vil i kommende studieår ha opptak på Master i gerontologi, samt et «suppleringsopptak» til 3. og 4. studieår på Master i klinisk sykepleie. Årlige opptak på desentralisert sykepleierutdanning videreføres på bakgrunn av vurderinger etter gode søkertall. Årsstudiene ved IMT og TØL opprettholdes, med samme begrunnelse som tidligere. De rekrutterer til bachelorutdanningene og er lite ressurskrevende i og med at de tilsvarer første studieåret i bachelorutdanningene. Strategisk studieportefølje vil ikke komme som ny styresak i denne omgang. Etter vurderinger har vi kommet fram til at det er mer hensiktsmessig å arbeide med strategisk studieportefølje i vårsemesteret etter vedtatt strategiplan, for så å utarbeide neste års studieportefølje ut i fra denne. Dette anses også logisk i forhold til inkludering i langtidsbudsjettet og evt. tildeling av nye studieplasser. Strategisk studieportefølje vil således bli sendt til styrebehandling i siste halvdel av vårsemesteret. Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 36/62

37 Saksopplysninger Generelt har høgskolen hatt studentøkning på utdanningene i inneværende studieår. Utviklingen av flere fleksible utdanningstilbud fortsetter, og HiG har i inneværende studieår 376 bachelorstudenter i fleksible utdanninger, mot 318 i fjor (sykepleie (inkl. deltid): 203, ingeniør: 49 og økonomi og ledelse: 124). Høsten 2012 er det registrert til sammen 2164 bachelorstudenter ved høgskolen, mot 2012 i fjor. 17 % av disse er altså i fireårige studieløp. Totalt er det per oktober 2011 registrert 2904 studenter ved HiG, mot 2718 på samme tid i fjor en økning på 6,8 %. Sommeren 2012 fikk høgskolen tildelt 25 nye studieplasser i revidert nasjonalbudsjett. Disse er i hovedsak lagt inn i de to nye bachelorutdanningene og alle studieplassene er prioritert til studier utlyst gjennom Samordna opptak. Samtidig har vi i høst gjennomført en revidering av antall studieplasser på de ulike utdanningene. Vi har fortsatt en økning i Samordna opptak, fra 852 studieplasser i fjor til 854 studieplasser fra Årsaken til at de nye studieplassene ikke gjenspeiles i tilsvarende økning i Samordna opptak skyldes hovedsakelig at vi har gjort en omfordeling av studieplassene på Bachelor i ingeniørfag. Samlet sett tilbys like mange studieplasser i samordna opptak som i fjor, men de siste års økning i søkermassen på TRES- og Y-veiopptakene har gjort at vi har prioritert flere studieplasser til disse opptakene og derfor gått noe ned i Samordna opptak. Det gjøres oppmerksom på at denne endringen vil bli gjort rede for, og registrert, i Samordna opptak. I tillegg er det gjort en vurdering av oppfyllingsgraden for studiene gjennom de siste fire års opptak. Dette har medført en reduksjon i antall studieplasser på årsstudiene på IMT. For årsstudiene landmåling og geografiske informasjonssystemer er det gjort en omfordeling av studieplasser mellom campus- og de nettbaserte fleksible deltidstilbudene. Begge disse utdanningene har hatt en formidabel økning innenfor de fleksible tilbudene de siste årene og høsten 2012 ble det totalt tatt opp 102 studenter på 50 studieplasser. 15 nye studieplasser er derfor lagt til nettbasert Årsstudium i landmåling disse er overført fra årsstudiene som de siste årene ikke har fylt sine studieplasser. Forhåpentligvis vil disse omfordelingene gi et mer realistisk bilde av søkerinteressen for de ulike utdanningene i neste års opptak. Det er ikke hensiktsmessig å operere med for stort avvik mellom opptak og antall studieplasser over tid. Budsjettmessig vil ikke dette ha store konsekvenser da omfordeling hovedsakelig er gjort innenfor eksisterende budsjettenheter og i samsvar med de vitenskapelige miljøenes ønsker og vurderinger. Antall basisfinansierte studieplasser fra KD har økt fra 1027 i 2008 til 1182 i Siden 2009 har HiG altså blitt tildelt 155 nye studieplasser. Fordelingen av disse er hvert år dokumentert i tertialrapportene. For de to siste årene ser fordelingen slik ut: Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 37/62

38 Studieplasser: År Basisfinansierte Samordna opptak Lokalt opptak Utlyste studiepl Et lavere studieplassantall i lokalt opptak 2012 skyldes i hovedsak at flere studieplasser på Bachelor i ingeniørfag er lagt til lokalt opptak i 2013 gjennom TRES og Y-vei. I tillegg er det flere videreutdanninger og masterutdanninger på HOS som ikke har årlige opptak. (Derfor øker ikke utlyste studieplasser med mer enn 22 fra 2011/12 til 2012/13.) Vurdering På Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse (TØL) opprettes ny bachelorutdanning; Bachelor i byggeledelse (jfr. Sak STY 56/12). Utdanningen tilbys i første omgang med 20 studieplasser som et fleksibelt studium over fire år, med primærmålgruppe voksne studenter som er i et arbeidsforhold. Det vil bli gjort en vurdering høsten 2013 og mulig treårig tilbud fra Utdanningen bygger for en stor del på eksisterende emner fra bygg- og økonomifag og skal ha generell studiekompetanse som opptakskrav. Etableringen er tildelt 5 basisfinansierte studieplasser fra KDs ekstratildeling sommeren Master in Sustainable Manufacturing er nå godt i gang og 23 studenter er registrert høsten Det arbeides videre for ytterligere å øke søkemengden fra internasjonale studenter, og det er etablert kontakter både mot India og Kina. Antall deltidsstudenter er i dag 14 (av de 23) og disse følger studiet ved siden av å være i en arbeidssituasjon, noe som også var en av intensjonene ved opprettelsen av utdanningen. Utfordringen her er å få opp antall heltidsstudenter, ikke minst for at disse skal oppleve et godt læringsmiljø på HiG. Bachelor i ingeniørfag bygg og maskin hadde opptak med Y-vei som opptakskrav for første gang høsten På Bachelor i ingeniørfag, bygg, er det i høst registrert 27 studenter på ordinært opptak, 34 studenter i TRES og 14 studenter via Y-vei. Totalt er det i år tatt opp 75 studenter, mot 54 i fjor. Tilsvarende tall for Bachelor i ingeniørfag, maskin, er 8, 10 og 3 i Bachelor i ingeniørfag maskin, ser ut til å ha større rekrutteringsutfordringer, men har likevel økt fra 10 studenter totalt høsten 2011 til 21 i år. Omlegging av fagplanene etter ny rammeplan for ingeniørutdanning, medfører et intensivt studieløp for studentene som er tatt opp til TRES og Y-vei. Disse vil derfor bli fulgt ekstra tett framover og organiseringen vil løpende vurderes etter hvert som studiepoengproduksjonen blir synlig. I ingeniørutdanningene totalt (bygg-, maskin-, elektro- og data-) er det i høst registrert 209 førsteårsstudenter. Av disse er 126 tatt opp til TRES og Y-vei, mens 34 startet i fleksible utdanninger. Kun 49 av førsteårsstudentene på bachelorutdanningene i ingeniørfag, altså 23 %, er heltidsstudenter tatt opp via ordinært opptak. Ca. 50 % av studentene som i høst startet på TRES og Y-vei er fra Oppland og Hedmark. Andre halvparten er fra resten av Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 38/62

39 landet, med en stor andel fra Osloområdet. Det ser derfor ut til at disse inngangsveiene til ingeniørutdanning nå rekrutterer godt også utenfor egen region. Fleksibel bachelorutdanning i ingeniørfag hadde høsten 2012 opptak gjennom Samordna opptak for første gang. Fra å ha tatt opp 26 studenter høsten 2011, er det i høst registrert 34 nye studenter. Etter hvert som utdanningene blir bedre etablert i Samordna opptak, har vi tro på at denne studentmassen øker ytterligere. Bachelor i fornybar energi ble startet som planlagt høsten 2012, i samarbeid med Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer, og 13 studenter har påbegynt utdanningen. På tross av vedtak i høgskolestyrene om at innlandshøgskolene ikke skulle slås sammen, ble dette SAK-prosjektet videreført. Det arbeides hardt for å videreføre samarbeidet og få en godt etablert Bachelor i fornybar energi i innlandet. Bachelorstart på Bali for ingeniør, bygg og økonomi og ledelse ble lyst ut våren 2012 (jfr. styresak STY 16/12). Pga. liten søkning ble det ikke studiestart på Bali i høst. Det er nå også utarbeidet studieplan for Årsstudium i økonomi og ledelse på Bali og denne er utlyst for oppstart våren Avdelingen jobber nå med å få på plass Årsstudium i vitenskap, menneske og samfunn med tanke på gjennomføring på Bali. For høsten 2013 planlegges bachelorstart i samsvar med styresak 16/12 gjennom lokalt opptak. Det utredes nå i Samordna opptak (SO) hvorvidt det er mulig å lyse ut årsstudier (betalingsstudier) på Bali gjennom SO. Dette vil bli avklart i styremøte i SO i november og vi avventer svar på dette før avgjørelse tas. Da studietilbudene på Bali er betalingsstudier, og evt. oppstart vil være avhengig av finansiering og studentantall, er tilbudene lagt inn i tabellen under «Andre» i neste års studieportefølje. På Avdeling for informatikk og medieteknikk (IMT) ble PhD in Computer Science akkreditert av NOKUT 12. juni Avdelingen er snart klar med de nye emnene og studenter blir nå tatt opp til både PhD in Computer Science og PhD in Information Security. HiGs Ph.d.- program er nå PhD in Computer Science, med informasjonssikkerhet som en del av dette, men HiG vil fortsatt ha et stort faglig fokus på informasjonssikkerhet og ansette stipendiater her. Det ble også framhevet fra NOKUTs side at informasjonssikkerhet som forsknings- og fagområde ikke må tones ned. Høsten 2012 er det 14 som er i gang med ph.d. i informasjonssikkerhet, samt 2 som allerede er tatt opp på Computer Science, gjennom cotoutelle-avtaler. I tillegg er det totalt 14 som forventes tatt opp i løpet av desember/januar, innenfor de to fagområdene. Fra 2013 vil HiG dermed ha 30 ph.d.- kandidater i eget program. 8 av HiGs stipendiatkvote på 14 KD-finansierte stipendiater er prioritert til eget program for inneværende periode. Så langt har vi hatt fem disputaser og i løpet av høsten 2012 vil ytterligere to kandidater disputere ved HiG. Høsten 2011 var det oppstart på Master i brukersentrert mediedesign og sju studenter startet, et antall som er økt til 10 i Masterutdanningen er under revidering og vil fra Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 39/62

40 høsten 2013 tilbys på engelsk med navnet Master in Interaction Design. Det jobbes med å få på plass fagmiljø for dette. Master in Applied Computer Science hadde opptak med nytt navn høsten Denne tilbys både på heltid- og deltid og har i høst 25 nye studenter, mot 18 i fjor. Vi opprettholder tilbudet om fleksible/deltids studieløp for studenter på masterutdanningene på IMT. Forhåpentligvis vil dette også medføre økt rekruttering til ph.d. utdanningen, noe som også ble påpekt som ønskelig i tilstandsrapporten fra NOKUT. Det ble høsten 2012 startet to bachelorprogram med nye navn ved IMT: Bachelor i webutvikling erstattet det tidligere Bachelor i medieteknikk. Ut i fra søkertallene synes dette å ha vært kloke endringer. Fra å måtte avlyse Bachelor i medieteknikk pga. lite søkere høsten 2011, har Bachelor i webutvikling i høst 32 registrerte førsteårsstudenter. Samtidig ser vi at Bachelor i medieledelse og innovasjon, som i år erstattet det tidligere Bachelor i mediemanagement, foreløpig har en nedgang fra 27 til 17 førsteårsstudenter i høst. Å få etablert medieledelse og innovasjon som en anerkjent bachelorutdanning blir derfor viktig framover. Årsstudiet her har hatt en svak økning av studenter fra i fjor, fra 12 til 14, noe en håper skal rekruttere videre inn i bachelorutdanningen. Avdelingen er i gang med utvikling av et nytt bachelorprogram i samarbeid med TØL: Bachelor i geoinformatikk (arbeidstittel). Utdanningen skal være en informatikkutdanning og vil være et samarbeid mellom geomatikkmiljøet på TØL og informatikkmiljøet på IMT. Høgskolen i Gjøvik har i dag studieprogrammer og fagmiljøer innen begge disse områdene, men har ikke utnyttet utviklingsområdene hvor disse møtes. Grunnlagsdokument og studieplan er imidlertid ikke klare for styrebehandling høsten 2012, men det arbeides videre med forslaget med mål om styrebehandling høsten Master in 3D Multimedia Technology arbeid mot Joint Degree med Université Jean Monnet, St. Etienne ble diskutert i styret Sak STY 14/12, med følgende styrevedtak (jfr. protokoll): Høgskolestyret vedtar at arbeidet mot Joint Degree i Master in 3D Multimedia Technology, sammen med Université Jean Monnet i Saint Etienne, fortsetter. Rektors forslag ble enstemmig vedtatt med følgende protokolltilførsel: Styret ønsker å se IMTs strategi for denne masteren sammen med andre satsinger, før endelig konklusjon tas i saken. Utviklingen av dette studieprogrammet har tatt lenger tid enn antatt. Utkast til samarbeidsavtale og studieplan er sendt St. Etienne, uten at det har kommet tilbakemelding så langt. På bakgrunn av dette utsettes opprettelse av masterprogrammet Joint Degree 3D Multimedia Technology. Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 40/62

41 På Avdeling for helse, omsorg og sykepleie (HOS) opprettes ny bachelorutdanning; Bachelor i ergoterapi (jfr. Sak STY 55/12). Utdanningen starter høsten 2013 med 25 studieplasser. Det er prioritert 10 basisfinansierte studieplasser til utdanningen og det forutsettes at HiG også i 2013 prioriterer evt. nye studieplasser fra KD til denne utdanningen. Det kalkuleres med 10 nye studieplasser tildelt fra KD i 2013 for å få økonomisk balanse i denne nysatsingen. Bachelor i ergoterapi forener fagmiljøene i de tre fagavdelingene og er et svar på høgskolens satsning på velferdsteknologi og universell utforming, samt på Samhandlingsreformens krav til helsepersonell for å imøtekomme demografiske endringer og helsetjenestens utfordringer med et forutsatt økende antall hjemmeboende pleie- og behandlingstrengende pasienter/klienter. I 2012 startet det til sammen 36 studenter på masterutdanningene i klinisk sykepleie og helsefremmende lokalsamfunnsarbeid. Master i klinisk sykepleie vil også ha opptak for våren 2013, men nå kun for 3. og 4. studieår. Master i gerontologi hadde ikke opptak i 2012, men lyses ut for nytt opptak høsten Desentralisert/fleksibel Bachelor i sykepleie har de siste tre årene hatt opptak hvert år, mot vanligvis annethvert år. Søknaden i 2011 var noe lavere enn i 2010, mens høstens søkertall viste en oppgang fra i fjor fra 106 til 116. Antall førsteårsstudenter økte fra 46 i fjor til 54 i år. Det ser dermed ut til at det er marked for årlige opptak på desentralisert sykepleierutdanning. Dersom søkertallene holder seg gode, vil opptakene fortsatt går årlig. Bachelor i radiografi hadde god økning i søkertallene i år og opprettholder oppmøtetallene fra tidligere år. Utfordringer i arbeidsmarkedet ser ikke ut til å ha hatt negativ innvirkning på søkertallene. Videreutdanningene rekrutterer fortsatt bra, og ny Videreutdanning i oppmerksomt nærvær startet opp med 11 studenter i 2012 og vil ha nytt opptak i Videreutdanning i palliativ omsorg hadde i fjor opptak bare til andre studieår, med kun 2 studenter, men vil ha ordinært opptak igjen i Videreutdanning i digital radiografi og bildeoptimering har ikke hatt opptak de siste to årene pga. lave søkertall, men det arbeides med revidering av studieplanen og nytt opptak i Videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse rekrutterer bra og lyses ut med 30 studiepoeng i Akershus (Lillestrøm). I tillegg diskuterer fagmiljøet om et trinn II skal lyses ut med 30 studiepoeng, også det i Akershus. Dette vil imidlertid ikke bli klart før i februar. Årsenheten som tidligere var tilbudt i Valdres, ser man nå ikke lenger at det er grunnlag for å tilby. Det kan også komme opp en videreutdanning til; Videreutdanning i relasjonsbasert klasseledelse, 30 studiepoeng. Denne er imidlertid ikke opprettet av dekan enda og dermed ikke tatt med i styresaken. Fagmiljøet som er ansvarlige for Videreutdanning i veiledning vurderer navneendring til Videreutdanning i tverrfaglig veiledning. Begrunnelsen er at det nye navnet i større grad vil gjenspeile virkeligheten og gi grunnlag for å treffe en bredere målgruppe blant søkere. Faglig innhold i utdanningen har lenge vektlagt det tverrfaglige veiledningsarbeidet, slik at innholdet som sådan ikke endres nevneverdig. Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 41/62

42 Rektors forslag til vedtak Styret vedtar: 1. Studieporteføljen for studier ved Høgskolen i Gjøvik for studieåret utlyses i henhold til vedlagt tabell. Endringer fra inneværende studieår framgår av punkt 2-5: 2. Nye utdanninger med oppstart i 2012: Det etableres nytt studium: Bachelor i byggeledelse Det etableres nytt studium: Bachelor i ergoterapi 3. Utdanninger som har endret navn fra : Master i brukersentrert mediedesign endrer navn til Master in Interaction Design Master i informasjonssikkerhet endrer navn til Master in Information Security 4. Utdanninger som lyses ut i 2013 (som ikke ble utlyst i 2012): Master i gerontologi Videreutdanning i palliativ omsorg 5. Utdanninger som ikke lyses ut i 2013 (som var utlyst i 2012): Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid Videreutdanning i digital radiografi og bildeoptimering Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 42/62

43 Vedlegg Sak STY 57/12 Studieportefølje for Høgskolen i Gjøvik studieåret Høgskolestyret ved Høgskolen i Gjøvik vedtar utlysning av følgende studier for studieåret (*: lokalt opptak) Ph.d.-utdanning Studium Avd SP Norm Sted Ant Kommentar *PhD in Computer Science IMT 3 år HiG Min. 5 studenter per år NYTT! 3 Masterutdanninger Studium Avd SP Norm Sted Ant Kommentar *Master in Information Security IMT år HiG 30 Tilbys også på deltid *Master in Applied Computer Science IMT år HiG 30 Inkl. deltid og CIMET *Master in Interaction Design IMT år HiG 30 Nytt navn 2013 *Master i klinisk sykepleie, år 3 og 4 HOS år HiG Suppleringsopptak. Oppstart vår 2013 *Master i gerontologi HOS år HiG 30 *Master in Sustainable Manufacturing TØL år HiG 25 Tilbys også på deltid. Bachelorutdanninger Studium Avd SP Norm Sted PL. Kommentar Bachelor i ingeniørfag - Bygg. Studieretninger: 1. Konstruksjon 2. Landmåling 3. Prosjektledelse *Bachelor i ingeniørfag Bygg, TRES og Y- vei Bachelor ingeniørfag Bygg, fleksibel utdanning. Studieretninger: 1. Konstruksjon 2. Prosjektledelse TØL år HiG 35 TØL år HiG 35 TØL år Nettbasert Bachelor i byggeledelse, fleksibel TØL år Nettbasert NYTT! 3 En utvidelse fra PhD in Information Security til PhD in Computer Science ble akkreditert av NOKUT 12/ Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 43/62

44 Bachelor i ingeniørfag Elektro. Studieretninger: TØL år HiG Automatisering 2. Elkraft 3. Elektronikk 4. Teleteknikk *Bachelor i ingeniørfag Elektro, TRES og Y-vei Bachelor i ingeniørfag Elektro. Fleksibel utdanning. Studieretninger: 1. Automatisering 2. Elkraft 3. Elektronikk 4. Teleteknikk Bachelor i ingeniørfag Maskin Studieretninger: 1. Industriell design 2. Lean Manufacturing *Bachelor i ingeniørfag Maskin, TRES og Y-vei Bachelor i ingeniørfag Maskin. Fleksibel utdanning. Studieretninger: 1. Industriell design 2. Lean Manufacturing TØL år HiG 20 TØL år Nettbasert TØL år HiG 15 TØL år HiG 20 TØL år Nettbasert Bachelor i fornybar energi TØL år HiG/ HiL/ HiHm Bachelor i geomatikk TØL år HiG 15 Bachelor i teknologidesign og ledelse, TDL TØL år HiG 20 Bachelor i økonomi og ledelse TØL år HiG 47 Bachelor i økonomi og ledelse. Fleksibel utdanning. Bachelor i ingeniørfag Data Studieretning: 1. Drift av datasystemer *Bachelor i ingeniørfag Data, TRES og Y- vei Bachelor i drift av nettverk og datasystemer TØL år Nettbasert Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 44/ IMT år HiG 10 IMT år HiG 20 IMT år HiG 15 Bachelor i informasjonssikkerhet IMT år HiG 20 Bachelor i programvareutvikling IMT år HiG 20 Bachelor i spillprogrammering IMT år HiG 20 Bachelor i webutvikling IMT år HiG 20 Bachelor i medieproduksjon IMT år HiG 20 Bachelor i mediedesign IMT år HiG 25

45 Bachelor i medieledelse og innovasjon IMT år HiG 25 Bachelor i sykepleie HOS år HiG 150 Aktivitetstall, KD: Bachelor i sykepleie (Hadeland, Valdres, Nord Gudbrandsdal og Gjøvik) HOS år Desen.delti d sykepleie totalt: 181 Bachelor i radiografi HOS år HiG 25 Aktivitetstall, KD: 25 Bachelor i ergoterapi HOS år HiG 25 NYTT! Videreutdanninger Studium Avd SP Norm Sted Ant Kommentar *Videreutdanning i elkraft (i samarbeid med KAU og HiØ) *Videreutdanning i elkraft (i samarbeid med KAU og HiØ) TØL 60 2 år Nettbasert TØL 60 1 år Nettbasert Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 45/ HiG ansvar for 15 SP *Videreutdanning i anestesisykepleie HOS 90 1,5 år HiG 5 Oppstart januar 2013 *Videreutdanning i HOS 90 1,5 år HiG 8 Aktivitetstall, KD: 20 operasjonssykepleie *Videreutdanning i intensivsykepleie HOS 90 1,5 år HiG 8 *Videreutdanning i tverrfaglig veiledning HOS 60 2 år HiG/ HiL *Videreutdanning i palliativ omsorg HOS 60 2 år HiG 30 *Videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse, trinn 1 *Videreutdanning i oppmerksomt nærvær Årsstudier HOS 30 1 år Akershus HOS 30 1 år HiG 10 Studium Avd SP Norm Sted PL. Kommentar Årsstudium i økonomi og ledelse TØL 60 1 år HiG 30 Inngår som 1. år i bachelorutdanningen. Tilbys også på Bali. Årsstudium i landmåling TØL 60 1 år HiG 10 Årsstudium i landmåling TØL 60 2 år Nettbasert Årsstudium i teknologidesign og ledelse Årsstudium i geografiske informasjonssystemer (GIS) Årsstudium i geografiske informasjonssystemer (GIS) TØL 60 1 år HiG 10 Kan også tilbys på deltid. 25 TØL 60 1 år HiG 10 TØL 60 3 år Nettbasert Årsstudium Building Smart (BIM) TØL 60 2 år Nettbasert 25 15

46 Årsstudium i medie- og informasjonsteknologi IMT 60 1 år HiG 15 Årsstudium i medieproduksjon IMT 60 1 år HiG 20 Inngår som 1. år i bachelorutdanningen Årsstudium i medieledelse IMT 60 1 år HiG 20 Inngår som 1. år i bachelorutdanningen Andre Studium Avd SP Norm Sted Ant Kommentar * Påbyggingsår for studenter med 2- TØL 60 1 HiG + årig ingeniørutdanning, årsstudium 4 nett. *Forkurs R1 IMT Sommer HiG 25 Årsstudium i vitenskap, menneske og metode 10 Utdanningen tilbys også på deltid 60 1 år Bali Avd. tilhørighet er ikke avklart. Studieplan under utarbeidelse. *Bachelorstart ingeniørfag og øk.led. TØL 30 1 sem. Bali Studieplaner under utarbeidelse. Antall studietilbud vurderes. 4 Opptakskrav er 2-årig ingeniørutdanning eller bestått 120 studiepoeng fra ingeniørutdanning. Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 46/62

47 Sak STY 58/12 Forslag til satsinger utenfor rammen 2014 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksfremlegg Saksopplysninger Høgskolen skal innen 1. desember 2012 søke Kunnskapsdepartementet om satsingsmidler utenfor rammen for Satsingsforslag utenfor rammen skal først og fremst synliggjøre høgskolens langsiktige strategi. I 2011 ble det for 2013 søkt om å etablere et Senter for universell utforming og Centre for Security Economics and Technology (CSET). Det er flere år siden høgskolen har fått innvilget søknader på satsingsmidler utenfor rammen. Vurdering Rektor foreslår at søknaden for 2014 konsentreres om tre tiltak; inventar og brukerinstallasjoner i tilknytning til ombygging av A-bygg og nybygg, Senter for universell utforming og Centre for Security Economics and Technology (CSET). 1. Centre for Security, Economics and Technology (CSET), i alt 12 mill. kr. i 2014 Norge trenger en nasjonal styrking av forskning på informasjonssikkerhet og av kompetansen i norsk industri og sikkerhetsetater innen informasjonssikkerhet. Høgskolen i Gjøvik er Norges ledende forsknings- og utdanningsmiljø innen dette fagområdet, og har et av Europas største forskningsmiljøer som dekker bredden av informasjonssikkerhet. Høgskolen har studieprogrammer både på bachelor, master og ph.d.-nivå innen informasjonssikkerhet, noe som er unikt i Skandinavia. Høgskolen i Gjøvik arbeider med å etablere et norsk forsknings- og kompetansesenter i informasjonssikkerhet med deltakelse fra sentrale aktører innen justis, forsvar, offentlig forvaltning, industri, personvern og akademia. Senteret vil bygges opp rundt dagens aktivitet innenfor informasjonssikkerhet (primært organisert i Norsk senter for informasjonssikkerhet NISlab) i 2013, og vil kunne være fullt operativt i Senterets fokus er trygghet og sikkerhet i vår nye, digitale verden. CSETs oppgaver er å øke vår nasjonale evne til å møte våre langsiktige informasjonssikkerhetsutfordringer, og å øke norsk næringslivs evne til å konkurrere på det internasjonale informasjonssikkerhetsmarkedet. CSET skal fostre kompetanseutveksling på tvers av sektorer og oppgaver, og skal drive fremragende forskning i verdensklasse. Arbeidet med kompetansebygging i ulike sektorer og på tvers av sektorene har svært stor nytte av å være tett knyttet til langsiktig forskning, samtidig som den langsiktige forskningen har svært stor nytte av å være tett knyttet til praksisfeltet. CSET skal derfor dekke: Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 47/62

48 Informasjonssikkerhet for næringsliv, industri og forvaltning (som inkluderer beskyttelse mot spionasje og nettverks-angrep) Informasjonssikkerhet og etterforskning for justissektoren Militær informasjonssikkerhet og cyberforsvar Informasjonssikkerhet som marked CSETs hovedmål er: å bli et viktig instrument for kompetanseutvikling og kunnskapsoverføring på tvers av institusjonelle siloer å plassere Norge i en sterk posisjon internasjonalt innen informasjonssikkerhet å etablere CSET som et viktig senter internasjonalt for forskerutdannelse i informasjonssikkerhet En midlertidig styringsgruppe er etablert med deltakelse fra direktør i KRIPOSs driftsavdeling, direktøren i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, sjefen for cyberforsvaret, direktør i politiets dataog materielltjeneste og en seksjonsleder i politidirektoratet. En rekke organisasjoner har skrevet under på intensjonserklæringer med sterk finansiell støtte til senteret, bl.a. ønsker Cyberforsvaret å finansiere to nye professorater, Politihøgskolen ønsker å dedikere en 40 % forskerstilling til senteret, Forsvarets Ingeniørhøgskole ønsker å dedikere to toerstillinger til senteret, Kripos ønsker å finansiere halvparten av et professorat og dedikerer 50 % av en sentral person til senteret, PDMT ønsker å finansiere et professorat, Forsvarets Forskningsinstitutt ønsker å dedikere forskningstid for flere av sine forskere. Fylkeskommunen i Oppland har budsjettert med å finansiere et professorat, og DNB ønsker å finansiere et professorat. Høgskolen arbeider nå med å øke denne listen, og har begynt å få flere gode indikasjoner fra næringslivet. Felles for alle deltakerne i konsortiet er at deres finansiering gis under forutsetning av at høgskolen er i stand til å etablere en viss grunnfinansiering tilsvarende de neste fem årene. For å nå dette målet foreslås å søke om midler utenfor rammen i 2014 på 12 mill.kr. Av disse midlene vil omtrent 5 mill. kr. bli brukt på utstyr og 7 mill. kr på finansiering av professorater, ph.d.-studenter og postdoktorander. 2. Senter for universell utforming (UU), i alt 10 mill. kr. i 2014 Høgskolen i Gjøvik etablerte i 2010 et sanselaboratorium for UU spesifikt for grupper med hørsels- og synshemninger. Målet har vært å bygge opp et fullverdig fullskala laboratorium der bygningstekniske løsninger kan prøves ut i full målestokk, relatert til UU generelt og boliger for personer med spesielle behov. Den faglige profilen ved HiG er særlig egnet for en satsing innen UU, med sterke fagmiljøer innen helsefag, ingeniørfag og IKT. Siden UU ikke er knyttet opp mot et spesielt fagfelt, er det viktig å arbeide på tvers av fagretningene innenfor helse og teknologi. Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 48/62

49 Det første nasjonale senteret for omsorgsforskning er etablert på HiG. Dette vil sammen med forskning og utvikling innenfor helseteknologi ha stor betydning for arbeidet med UU, og det er viktig at disse kreftene nå forenes. NOU 2011:11 (Hagenutvalget) peker på at de fleste eldre ønsker å bli gamle i egen bolig. En ny Teknoplan 2015 foreslår å sette fortgang i bruken av teknologi i omsorgstjenesten. Den offentlige utredningen kommer med konkrete tiltak for tilrettelegging av bolig for egen alderdom. I denne sammenhengen vil UU-laboratoriet ha en sentral rolle. En måte å gjøre dette på, er å utvikle typeløsninger for omsorgsboliger og for ombygging av eksisterende gammel bygningsmasse. Høgskolen i Gjøvik, med både kompetanse innen helseteknologi, IKT/automasjon, UU, arkitektur og industridesign, har en unik mulighet til å utvikle slike typeløsninger. Løsningene kan testes ut i laboratoriet og få et UU-stempel. Laboratoriet vil på denne måten kunne forene krefter innen helse og sosial, byggteknologi, IKT/smarthusteknologi, samfunnsvitenskap, medieteknologi, design, arkitektur osv. Laboratoriet må være utstyrt for å drive forskning og testing av løsninger i forhold til bygninger innvendig og utvendig og til dette trengs det investeringer i forhold til oppbygging av laboratoriefasiliteter med forskningsfasiliteter rettet mot alle avdelinger. Laboratoriet skal brukes til forskning og pedagogisk virksomhet relatert til universell utforming generelt, men er spesielt utviklet med tanke på studier av det bygde miljø utendørs og innendørs og mot boliger. Oppbygging av forskningsfasiliteter i internasjonal målestokk er kostbart. Høgskolen planlegger å bygge bro mellom medisinsk forskning og teknologisk forskning ved å benytte standardiserte forskningsmetoder som er gjenkjennende og akseptert i alle leire. Når en studerer hvordan et menneske klarer seg i en omsorgsbolig, skal det benyttes medisinske og psykologiske metoder for å kartlegge hvordan pasienten har det. Tekniske forskningsmetoder blir benyttet når teknologien studeres. Når slike studier sees i sammenheng, får vi virkningen av teknologi knyttet opp mot helse. På den måten kan vi finne ut hva som er mest hensiktsmessig for mennesker. Det er ønskelig å fremme en søknad om midler til å bygge ut forskningsfasilitetene til fullskala laboratoriet, slik at laboratoriet blir en internasjonal ressurs i forskning på UU. Det er behov for 10 mill. kr til forskningsutstyr beregnet for alle avdelingene ved HIG. 3. IKT utstyr og inventar i tilknytning til ombygging av A-bygg, M-bygg og nybygg, i alt 12,5 mill. kr. i 2014 Høgskolen i Gjøvik har hatt en sterk vekst de siste årene, med en økning i studentmassen på 54 % siden Høgskolen satser stort på studier innen digitale medier, drift av datasystemer, informasjonssikkerhet og spillutvikling, som alle er fagområder som stiller høye krav til datanettet. Det har også vært en stor satsning på nettbaserte studier, og videostrømming av forelesninger tas i bruk i stadig flere fag. I løpet av den samme perioden har det vært en formidabel teknologisk utvikling med smarte mobiltelefoner, nettbrett og bærbare datamaskiner. For høstsemesteret 2012 er det registrert opp mot 1500 enheter tilkoblet høgskolens trådløsnett og grupperom-nett hver Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 49/62

50 dag, i tillegg til fast inventar som datalaber, kontormaskiner og servere. Høgskolen vil i 2013 gjennomføre utbygginger og renoveringer i A-bygget som ytterligere øker behovet for bedre nettkapasitet. Det legges nå til rette for tre arbeidsplasser per kontor for maksimal fleksibilitet. I tillegg vil det bli bygd et nytt M-bygg mellom G og A-bygget på 210 kvm som skal romme lesesalsplasser. Dette vil medføre utskifting av gamle kabler og IKT installasjoner og påfølgende behov for nyinvesteringer i strøm, kjøling, kabling og IKT installasjoner. Totale kostnader for dette er beregnet til 10 mill.kr. Det vil i forbindelse med ombyggingen/nybygg også være behov for innkjøp av kontorpulter, reoler, skap, tavler, bord og stoler i klasserom, lesesaler og møtelokaler for 1 mill.kr. I samarbeid med UNINETT har linjekapasiteten frem til høgskolen blitt oppgradert. For å anvende den utvidede kapasiteten må det investeres i en sentral ruter, og nytt utstyr i det lokale nettverket. Den ruteren som er i drift ved Høgskolen i Gjøvik i dag ble anskaffet tilbake i 2003/2004. Ved å investere i en ny hovedruter vil kapasiteten for å imøtekomme de kommende års vekst øke, samtidig som det vil gi ekstra trygghet å benytte den gamle ruteren som backup. Pris for ny ruter er ca 1,5 mill.kr. Samlet omsatt beløp i 2014 blir da 12,5 mill. kr. Rektors forslag til vedtak Styret ber rektor sende søknad til KD om satsingsmidler utenfor rammen for 2014 for følgende tiltak: 1. Etablering av Centre for Security Economics and Technology (CSET), 12 mill. kr. 2. Investeringer i Senter for universell utforming, 10 mill. kr. 3. IKT utstyr og inventar i tilknytning til ombygging/nybygg, 12,5 mill. kr. Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 50/62

51 Sak STY 59/12 Strategiplanprosess 2012 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksfremlegg Saksopplysninger I tråd med milepælsplan for strategiplanarbeidet, orienteres styret om status for arbeidet. Etter innspill fra de ansatte besluttet rektor å forlenge avdelingenes frist for innlevering av forslag til målformuleringer fra 16. oktober til 6. november. Dette har gitt avdelingene bedre muligheter for ønsket involvering. Til 6. november var ikke alle avdelingene helt ferdige med sine forslag. Høring med studentene pågår. For å sikre kvaliteten i arbeidet med strategisk plan, foreslår rektor at kun første og overordnede del av planen legges frem for foreløpig vedtak 12. desember, med forbehold om endringer. Prosessen vil deretter fortsette på detaljnivå, med utarbeidelse av andre del som består av underbyggende mål og strategier. Det foreslås at Strategisk plan legges frem samlet for vedtak i styremøte nr. 1/2013, 5. mars. Saksliste styremøte nr. 6/2012 Høgskolen i Gjøvik Side 51/62

Styremøte nr. 4/2013 Protokoll

Styremøte nr. 4/2013 Protokoll Styremøte nr. 4/2013 Protokoll Tid: Fredag 27. september 2013 kl. 09:00 11:30 og 14:00-16:00 Sted: Høgskolen i Gjøvik, Ørneredet (G-bygget 3. etasje) Tilstede: Ingegerd Palmér, styreleder Lars Erik Flatø,

Detaljer

Styremøte nr. 4/2015 PROTOKOLL

Styremøte nr. 4/2015 PROTOKOLL Styremøte nr. 4/2015 PROTOKOLL Tid: Torsdag 1. oktober 2015 kl. 09:00 13:45 Sted: Høgskolen i Gjøvik, møterom 3. etasje (G-bygget) Tilstede: Ingegerd Palmér Hans Tomter Wenche Aamodt Furuseth Thor Svegården

Detaljer

Styremøte nr. 8/ protokoll

Styremøte nr. 8/ protokoll Styremøte nr. 8/2011 - protokoll Tid: Onsdag 14. desember kl. 10:00-16:05 Sted: Ørneredet (3. etasje G-bygget, HiG) Tilstede: Ingegerd Palmér, styreleder Wenche Aamodt Furuseth, ekstern representant gikk

Detaljer

Bachelor i byggeledelse

Bachelor i byggeledelse Bachelor i byggeledelse Studieplan (utkast pr. 08.11.12) INNLEDNING I juni d.å. la Kommunal- og regionaldepartementet fram Stortingsmelding nr. 28 «Gode bygg for et betre samfunn» hvor man trekker opp

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR 5/ 2008

PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR 5/ 2008 PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR 5/ 2008 Tid: Torsdag 25. september 2008 kl. 12.00 18.00 Fredag 26. September 2008 kl. 09.00 11.30 Sted: Høgskolen i Gjøvik, møterom Ørneredet Tilstede: Fra styret: Jørn Wroldsen,

Detaljer

Styremøte nr. 5/2014 Protokoll

Styremøte nr. 5/2014 Protokoll Styremøte nr. 5/2014 Protokoll Tid: Onsdag 12. november 2014 kl. 09:00 11:35 Sted: Høgskolen i Gjøvik, Ørneredet Tilstede: Ingegerd Palmér Wenche Aamodt Furuseth Sverre Narvesen Are Strandlie Siv Sønsteby

Detaljer

PROTOKOLL - Styremøte nr. 6/2012

PROTOKOLL - Styremøte nr. 6/2012 PROTOKOLL - Styremøte nr. 6/2012 Tid: Fredag 16. november kl. 09:00 15:00 Sted: Høgskolen i Gjøvik (møterom Ørneredet/ 3. etasje) Tilstede: Ingegerd Palmér, styreleder Wenche Aamodt Furuseth, ekstern representant

Detaljer

Styremøte nr. 4/2014 PROTOKOLL

Styremøte nr. 4/2014 PROTOKOLL Styremøte nr. 4/2014 PROTOKOLL Tid: Torsdag 2. oktober 2014 kl. 09:00 15:40 Sted: Høgskolen i Gjøvik, Ørneredet Tilstede: Ingegerd Palmér Lars Erik Flatø Wenche Aamodt Furuseth Are Strandlie Sigrid Wangensteen

Detaljer

Sak STY 67/10 Protokoll fra styremøte nr. 5/2010

Sak STY 67/10 Protokoll fra styremøte nr. 5/2010 Sak STY 67/10 Protokoll fra styremøte nr. 5/2010 Møtedato: 13.12.10 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg: Forslag til protokoll fra styremøtet nr

Detaljer

Styremøte nr. 6/2015 PROTOKOLL

Styremøte nr. 6/2015 PROTOKOLL Styremøte nr. 6/2015 PROTOKOLL Tid: Torsdag 10. desember 2015 kl. 14:00 18:10 Sted: Høgskolen i Gjøvik, møterom 3. etg. (G-bygget) Tilstede: Ingegerd Palmér Wenche Aamodt Furuseth Are Strandlie Sigrid

Detaljer

Protokoll styremøte nr. 7/2011

Protokoll styremøte nr. 7/2011 Protokoll styremøte nr. 7/2011 Tid: Torsdag 10. november kl. 10:00-14:00. Etterfølgende seminar om PIU til kl 15:15 Sted: Ørneredet (3. etasje G-bygget, HiG) og Laboratorium for universell utforming, Mustad

Detaljer

Styremøte nr. 1/ protokoll

Styremøte nr. 1/ protokoll Styremøte nr. 1/2010 - protokoll Tid: 11./12.03.10 Sted: University of Gloucestershire, England / Queens Hotel i Cheltenham Protokoll fra møtet ført av seniorrådgiver Torunn Linneberg Tilstede: Jørn Wroldsen,

Detaljer

Styremøte nr. 2/ protokoll

Styremøte nr. 2/ protokoll Styremøte nr. 2/2011 - protokoll Tid: Torsdag 28. kl. 09 30 til 13 00 og fredag 29. april kl. 09 15 12 30 2011 Sted: Eidgenössische Technische Hochschule ETH, Zürich, Sveits. Tilstede: Jørn Wroldsen, rektor,

Detaljer

Ingegerd Palmèr, ekstern representant

Ingegerd Palmèr, ekstern representant . HØGSKOLEN I GJØVIK Vår dato 13.06.2008 Konsulent Anne Aandalen. Email: anne.aandalen@hig.no PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR 4, 13. JUNI 2008 Tid: Fredag 13. juni 2008 kl. 10.00 15.30 Sted: Høgskolen i Gjøvik,

Detaljer

PROTOKOLL: Styremøte nr. 7/2012

PROTOKOLL: Styremøte nr. 7/2012 PROTOKOLL: Styremøte nr. 7/2012 Tid: Onsdag 12. desember kl. 10:00 15:30 Sted: Høgskolen i Gjøvik (møterom Ørneredet/ 3. etasje) Tilstede: Ingegerd Palmér, styreleder Wenche Aamodt Furuseth, ekstern representant

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR 1, 21. OG 22. FEBRUAR 2008

PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR 1, 21. OG 22. FEBRUAR 2008 . HØGSKOLEN I GJØVIK Vår dato 08.02.2008 Konsulent Anne Aandalen. Email: anne.aandalen@hig.no PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR 1, 21. OG 22. FEBRUAR 2008 Tid: Sted: Torsdag 21. februar 2008 kl. 09.00 12.00 (styreseminar)

Detaljer

Styremøte nr. 3/2011 - protokoll

Styremøte nr. 3/2011 - protokoll Vedlegg 1 Sak STY 48/11 Protokoll fra styremøte nr. 3/2011 Styremøte nr. 3/2011 - protokoll Tid: Tirsdag 14. juni 2011. Sted: Møterom Ørneredet HiG, kl. 09 05-16 00 med påfølgende styremiddag på Staur

Detaljer

Forslag til PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR 1/ 2007

Forslag til PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR 1/ 2007 Forslag til PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR 1/ 2007 Tid: Fredag 23. februar 2007 kl. 09.00 14.30 Sted: Høgskolen i Gjøvik, møterom 3. etg. i G-bygget Tilstede: Fra styret: Jørn Wroldsen, rektor, styrets leder

Detaljer

Styremøte nr. 4/2009 protokoll

Styremøte nr. 4/2009 protokoll Styremøte nr. 4/2009 protokoll Tid: 11.06.09. Sted: Høgskolen i Gjøvik Protokoll fra møtet ført av seniorkonsulent Nils Rui, nils.rui@hig.no Tilstede: Jørn Wroldsen, rektor, styrets leder Gro Iren Kvanli

Detaljer

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK.

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Studie- og forskningsdirektør Gunn Rognstad 19.3.2015 2 INNHOLD 1) Høgskolen i Gjøvik: Studietilbud 2015. 2) Y-vei ved Høgskolen i Gjøvik 3) Andre Y-veitilbud

Detaljer

Styremøte nr. 3/2014 PROTOKOLL

Styremøte nr. 3/2014 PROTOKOLL Styremøte nr. 3/2014 PROTOKOLL Tid: Fredag 13. juni 2014 kl. 09:30 16:00 Sted: Høgskolen i Gjøvik, møterom 3. etasje (G-bygget) Tilstede: Ingegerd Palmér Lars Erik Flatø Wenche Aamodt Furuseth Sverre Narvesen

Detaljer

Styremøte nr. 1/2011 - protokoll

Styremøte nr. 1/2011 - protokoll Styremøte nr. 1/2011 - protokoll Tid: Mandag 28 februar 2011, kl 10.00 til kl 16.00 Sted: Møterom Ørneredet, HiG. Tilstede: Jørn Wroldsen, rektor, styrets leder Gro Iren Kvanli Dæhlin, prorektor, styrets

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH «Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014

Detaljer

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR 5/ 2006

PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR 5/ 2006 PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR 5/ 2006 Tid: Mandag 20. november 2006 kl. 13.00 19.00 Sted: Høgskolen i Gjøvik, møterom i G-bygget Tilstede: Fra styret: Jørn Wroldsen, rektor, styrets leder Gro Iren Kvanli

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer

Styremøte nr. 5/2012

Styremøte nr. 5/2012 Styremøte nr. 5/2012 Tid: Fredag 28. september 2012 kl. 0900 1400 Sted: HiG (Ørneredet/ G bygget 3. etasje) Saksliste Beslutningssaker: Sak STY 39/12 Innkalling til styremøte nr. 5/2012... 3 Sak STY 40/12

Detaljer

Styremøte nr. 3/2012

Styremøte nr. 3/2012 Styremøte nr. 3/2012 Tid: 3. mai 2012 kl. 09-16 Sted: Bodø (Grand Hotell) Saksliste Beslutningssaker: Sak STY 19/12 Innkalling til styremøte nr. 3/2012... 3 Sak STY 20/12 Saksliste... 4 Sak STY 21/12 Protokoll

Detaljer

Nord universitet med regionalt fokus Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag

Nord universitet med regionalt fokus Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag Nord universitet med regionalt fokus Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag Nord universitet: Opprettet 01.01.16 tidligere Høgskolen i Nesna, Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord- Trøndelag

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR 4/ 2006

PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR 4/ 2006 PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR 4/ 2006 Tid: Torsdag 14. september 2006 kl. 09.00 14.10 Sted: Høgskolen i Gjøvik, møterom G-bygget Tilstede: Fra styret: Forfall: Jørn Wroldsen, rektor, styrets leder Gro Iren

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Innkallingen ble godkjent uten merknader.

Innkallingen ble godkjent uten merknader. PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR. 3/2005 Tid: 14. juni 2005 kl. 09.00-16.00 Sted: Høgskolen i Lillehammer Tilstede: Fra styret: Jørn Wroldsen, ansatt, styrets leder Gro Iren Kvanli Dæhlin, ansatt, styrets nestleder

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Bachelor-utdanning Endring fra 2-årig kandidatutdanning (120 studiepoeng) til ba-utdanning (180 studiepoeng)

Detaljer

Dato: TIL: Høgskolestyret FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 27/2001

Dato: TIL: Høgskolestyret FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 27/2001 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen NOTAT Dato: 17.04.01 TIL: Høgskolestyret Arkiv: FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 27/2001 SAK: FORDELING AV STUDIEPLASSER Tidl. sak(er): HS-sak 13/2001

Detaljer

leder medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem Stina Hiis Bergh medlem student

leder medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem Stina Hiis Bergh medlem student MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret Møte nr: 10/2011 Møtested: Styrerommet Dato: 28.11.2011 Tidspunkt: 10:30 15.40 Til stede: Navn Vigdis Moe Skarstein (fra kl 11.20) Paul Birger Torgnes (til kl 14.30) Inge Myrvoll

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR. 05/00 DEN 20. SEPTEMBER 2000.

GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR. 05/00 DEN 20. SEPTEMBER 2000. PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR. 06/00 Tid: 15. desember 2000 kl. 09.00 16.30 Sted: Strand Hotell Tilstede: Jørn Wroldsen, styrets leder Mark Hopfenbeck, styrets nestleder Svein Frislie, ekstern representant

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Mastergradsprogram i sykepleie. Søkertall perioden : : : ikke opptak 2016: 30

Navn studieprogram/retning: Mastergradsprogram i sykepleie. Søkertall perioden : : : ikke opptak 2016: 30 Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 ble vedtatt av høgskolestyret 15.03.2013. Planen er revidert og godkjent av rektor 05.02.2015. Endringene skyldes tilpasning til ny mal fra KD jf. Tildelingsbrev

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon 2018 Handelshøgskolen I Programmets navn Bokmål: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon

Detaljer

Tilstede: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa.

Tilstede: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa. 1 Fusjon HiG, HiÅ, HiST, NTNU Referat fra Styringsgruppas møte 18.03.2015 Tilstede: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa. Dessuten møtte: Trond Singsaas og Martha

Detaljer

HØGSKOLEN I GJØVIK. Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no

HØGSKOLEN I GJØVIK. Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no HØGSKOLEN I GJØVIK Vår dato 01.11.10 Deres dato Vår referanse Deres referanse Studie- og forskningsdirektør Gunn Rognstad, gunn.rognstad@hig.no Rådgiver Tonje Strøm Trønnes, tonje.troennes@hig.no Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Styremøte nr. 2/ protokoll

Styremøte nr. 2/ protokoll Styremøte nr. 2/2010 - protokoll Tid: 30 04 2010 Sted: Høgskolen i Gjøvik, Ørneredet Protokoll fra møtet ført av seniorrådgiver Torunn Linneberg Tilstede: Jørn Wroldsen, rektor, styrets leder Ingegerd

Detaljer

Styret vil ha seg forelagt nytt saksfremlegg knyttet til oppstart og finansiering

Styret vil ha seg forelagt nytt saksfremlegg knyttet til oppstart og finansiering Rapport prosjekt teater juni 2014 Saksbehandler: Jørn Johannessen, Oslo 06.06.14 Bakgrunnen for prosjektet. Den 20.02.12 ble det gjort styrevedtaket,sak 11/12, om opprettelse av mastergradstudiumet i teater.

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Praktisk akademisk utdanning i Gjøvik KOMSAM tre? Dekan Rune Strand Ødegård

Praktisk akademisk utdanning i Gjøvik KOMSAM tre? Dekan Rune Strand Ødegård Praktisk akademisk utdanning i Gjøvik KOMSAM tre? Dekan Rune Strand Ødegård Høgskolen i Gjøvik ca. 2000 studenter teknologi media - helse HiG ING Avdeling for ingeniørfag IMT Avdeling for informatikk og

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Til fakultetsstyret. A. Satsingsforslag innenfor rammen VEDTAKSSAK BUDSJETTFORSLAG 2013 FAKULTET FOR HELSEFAG

Til fakultetsstyret. A. Satsingsforslag innenfor rammen VEDTAKSSAK BUDSJETTFORSLAG 2013 FAKULTET FOR HELSEFAG Til fakultetsstyret Dato: 14. oktober 2011 VEDTAKSSAK Saksnr: FSFH-sak 10/2011 Journalnr.: 2011/3310 Saksbehandler: Martin Engesrønning BUDSJETTFORSLAG 2013 FAKULTET FOR HELSEFAG A. Satsingsforslag innenfor

Detaljer

Utvalg: Høgskolestyret Møtested: Dragebygget, Holmenkollen Park Hotel, Oslo Dato: 01.11.2011 Tid: 08:30 16:00

Utvalg: Høgskolestyret Møtested: Dragebygget, Holmenkollen Park Hotel, Oslo Dato: 01.11.2011 Tid: 08:30 16:00 Møteprotokoll Utvalg: Høgskolestyret Møtested: Dragebygget, Holmenkollen Park Hotel, Oslo Dato: 01.11.2011 Tid: 08:30 16:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Kjetil Haugen Svein Bråthen

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Ergoterapi i alle kommuner en innfallsvinkel? 1. nestleder Tove Holst Skyer

Ergoterapi i alle kommuner en innfallsvinkel? 1. nestleder Tove Holst Skyer Ergoterapi i alle kommuner en innfallsvinkel? 1. nestleder Tove Holst Skyer Innhold Om Norsk Ergoterapeutforbund Hva er ergoterapi? Samfunnets utfordringer Lovpålagt ergoterapi Ergoterapi og universell

Detaljer

Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning. Referat fra møte i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT 10. mai 2016, UNIS, Svalbard

Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning. Referat fra møte i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT 10. mai 2016, UNIS, Svalbard Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning Referat fra møte i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, NRT 10. mai 2016, UNIS, Svalbard Saksliste for NRTs separatmøte NRT-sak 1/16 Godkjenning av innkalling

Detaljer

Modell for styring av studieporteføljen

Modell for styring av studieporteføljen Modell for styring av studieporteføljen 2019-23 Indikatorer Høgskolens modell for studieporteføljestyring består av fire prioritere områder med tilhørende kriterium og indikatorer. Høgskolens modell bygger

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Studieplan 2012/2013 1584 Videreutdanning i barnehagepedagogikk (2012-2014) Studiet består av to emner, Barnehagepedagogikk (30 stp.) og Småbarnspedagogikk (30 stp.). Studiet er bygd opp med to-dagers

Detaljer

Hvordan vi gjør det i Vestfold

Hvordan vi gjør det i Vestfold Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Anne Kari Botnmark Studieleder Høgskolen i Vestfold, avdeling for realfag og ingeniørutdanning Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Bakgrunn

Detaljer

Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14

Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14 Til Kunnskapsdepartementet Kirkegt. 18 0032 Oslo Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14 Høgskolen Betaniens strategiske posisjon og rolle i et framtidig UH-landskap: Innspill til Kunnskapsdepartementets

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Tilpassa opplæring Studiet henvender seg til lærere, førskolelærere og andre med relevant utdanning og kan gjennomføres med fordypning avhengig av kandidatens opptaksgrunnlag. Fordypningene er: Generell

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET. Møte 3/2012 Styremøte 6. mars. Til stede:

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET. Møte 3/2012 Styremøte 6. mars. Til stede: MØTEBOK HØGSKOLESTYRET Møte 3/2012 Styremøte 6. mars Til stede: Styremedlemmer Åge Danielsen Ruben Jensen Merete Kumle Wenche Olsen Bjørn Christian Nilsen Ragnhild Johanne Rensaa Raymond Kristiansen Wei

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Lengst mulig i eget liv - i eget hjem - pilotprosjekt

Lengst mulig i eget liv - i eget hjem - pilotprosjekt Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 27.10.2011 63556/2011 2011/8685 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/13 Arbeidsmiljøutvalget HS 16.11.2011 11/8 Eldrerådet 14.11.2011 11/6

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieporteføljen. Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten. Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04.

Høgskolen i Østfold. Studieporteføljen. Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten. Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04. Høgskolen i Østfold Studieporteføljen Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04.2014 1 Tema Rammer for studieporteføljen Studieporteføljens relevans og utvikling

Detaljer

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET. Møte 6/2012 Styremøte 19. juni 2012. Off. versjon. Styremedlemmer til stede: Ekstern representant Styreleder

MØTEBOK HØGSKOLESTYRET. Møte 6/2012 Styremøte 19. juni 2012. Off. versjon. Styremedlemmer til stede: Ekstern representant Styreleder MØTEBOK Off. versjon HØGSKOLESTYRET Møte 6/2012 Styremøte 19. juni 2012 Styremedlemmer til stede: Åge Danielsen Ruben Jensen Merete Kumle Wenche Olsen Bjørn Christian Nilsen Ragnhild Johanne Rensaa Raymond

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Fra administrasjonen: Rolf Kulstad, høgskoledirektør Jan Kåre Testad, personaldirektør (15.6) Kai R. Jakobsen, økonomidirektør (15.

Fra administrasjonen: Rolf Kulstad, høgskoledirektør Jan Kåre Testad, personaldirektør (15.6) Kai R. Jakobsen, økonomidirektør (15. Forslag til PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR. 3/2004 Tid: 14. juni 2004 kl 1800 2030 - Styreseminar 15. juni 2004 kl 0830 1130 Styremøte Sted: Strand Hotel, Gjøvik Tilstede: Fra styret: Jørn Wroldsen, ansatt,

Detaljer

Bachelor i sykepleie;

Bachelor i sykepleie; Informasjonshefte Bachelor i sykepleie; grunnutdanning i sykepleie organisert som desentralisert deltidsstudium over fire år med oppstart 18. august 2010 1 Bachelorutdanning i sykepleie organisert som

Detaljer

Ekstraordinært styremøte nr. 3a/2014

Ekstraordinært styremøte nr. 3a/2014 Ekstraordinært styremøte nr. 3a/2014 Tid: Onsdag 10. september 2014, kl. 14.30 15.30 Sted: Høgskolen i Gjøvik (møterom C135, H-bygget/C-fløy) Saksliste Beslutningssaker: Sak STY 39/14 Innkalling til ekstraordinært

Detaljer

Høgskolen i Telemark Arkivseksjonen

Høgskolen i Telemark Arkivseksjonen Høgskolen i Telemark Arkivseksjonen Opprettet 28.10.2011 JorunnP Sist oppdatert 18.4.2012 JorunnP OVERSIKT OVER STYRESAKER (S-SAKER) SAKER) VED Høgskolen i Telemark 2011-2012 Møtenummer: 1/2011 Møtedag/-dato:

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Oppstart H2011, 1. kl.

Oppstart H2011, 1. kl. Side 1/7 Fagplan-/Studieplan Studieår 2011 2015 Industribachelor elektro Oppstart H2011, 1. kl. HiBu - Avd for Teknologi Høgskolen i Buskerud Frogsvei 41 32869500 www.hibu.no Endringshistorikk Dato Sign

Detaljer

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.) Fra: QuestBack Sendt: 31. juli 2018 15:18 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Universitet/høyskole Navn på avsender av høringen (hvilket

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er samlingsbasert på bachelornivå og gjennomføres på deltid over ett semester. Studiet

Detaljer

Felles og like læringsutbyttebeskrivelser på studieprogramnivå

Felles og like læringsutbyttebeskrivelser på studieprogramnivå Felles og like læringsutbyttebeskrivelser på studieprogramnivå hos alle seks ergoterapeututdanninger i Norge Susanne Grødem Johnson, utdanningsleder og høgskolelektor, Høgskulen på Vestlandet, Bergen Anita

Detaljer

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? NITOs kommentarer til INGEVA Marit Stykket President NITO 1 Kort om NITO Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer Representerer ingeniører

Detaljer

KVALITET I PRAKSIS. Høgskolen i Sørøst-Norge

KVALITET I PRAKSIS. Høgskolen i Sørøst-Norge KVALITET I PRAKSIS I PRAKSIS. I praksisstudier I virkeligheten -Tre «bilder» -En fortelling -Noen påstander NILS A. RETTERSTØL Nils Retterstøl var en av Norges betydeligste psykiatere. Som behandlende

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1957 Professor* 1969 Førsteamanuensis Professor* 1948 Førstelektor Førsteamanuensis (50%) 1948 1955

Detaljer

Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere

Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere 2016-2017 Søknadsfristen til videreutdanning for lærere er i år 1. mars. Skoleeiers frist for å godkjenne og prioritere søknader er 15. mars. Utbetaling

Detaljer

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Studieåret 2017-2018 VIDERE- UTDANNING Fakultet for sykepleie og helsevitenskap www.nord.no VIDEREUTDANNINGER i studieåret 2017-2018 Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, tilbyr et

Detaljer

Master i spesialpedagogikk

Master i spesialpedagogikk STUDIEPLAN Master i spesialpedagogikk 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15. desember 2018. Gyldig fra og med oppstart høst 2019 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte

Detaljer

Vitensenteret helse og teknologi innovativ læringsarena for tverrfaglig samarbeid

Vitensenteret helse og teknologi innovativ læringsarena for tverrfaglig samarbeid Vitensenteret helse og teknologi innovativ læringsarena for tverrfaglig samarbeid Janne Dugstad Optiker Daglig leder Stipendiat 24.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Utgangspunkt

Detaljer

AVDELINGSSTYREMØTE AVDELING FOR SYKEPLEIE PROTOKOLL

AVDELINGSSTYREMØTE AVDELING FOR SYKEPLEIE PROTOKOLL ASP - Avdelingsstyremøte 02.10.07 Innkalling Møtedato: 02.10.07 Sted: Ranheimsveien 10, møterom 11 i 3.etg. Kl. 09.00-12.00 Styremedlemmer til stede: Helge Garåsen Anne Tveit Ingeborg Olaug Kamsvåg (fratrådte

Detaljer

Høring - Forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8 13

Høring - Forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8 13 Fra: Berg, Halvard [mailto:halvard.berg@austagderfk.no] Sendt: 30. november 2012 12:56 Til: Postmottak KD Kopi: Kristiansen, Stein; Askestad, Toril Emne: Høring - Forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Universitetsstyret Møte nr: 6/2013 Møtested: Møterom, Campus Helgeland Dato: 29.10.2013 Tidspunkt: 09:00 12:30.

MØTEPROTOKOLL. Universitetsstyret Møte nr: 6/2013 Møtested: Møterom, Campus Helgeland Dato: 29.10.2013 Tidspunkt: 09:00 12:30. MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 6/2013 Møtested: Møterom, Campus Helgeland Dato: 29.10.2013 Tidspunkt: 09:00 12:30 Til stede: Navn Funksjon Vigdis Moe Skarstein leder ekstern Paul Birger

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Høgskolestyret. Dato: kl. 10:00-15:00 Sted: Møterom 1 A-194 Arkivsak: 14/01139

MØTEPROTOKOLL. Høgskolestyret. Dato: kl. 10:00-15:00 Sted: Møterom 1 A-194 Arkivsak: 14/01139 MØTEPROTOKOLL Høgskolestyret Dato: 22.11.2016 kl. 10:00-15:00 Sted: Møterom 1 A-194 Arkivsak: 14/01139 Tilstede: Hallgeir Gammelsæter, Solfrid Vatne, Elin Mordal, Anette Kristin Myrstad, Harald Martin

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Relasjonskompetanse og anvendt atferdsanalyse (2017-2018) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte Studiet vil med utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn ha hovedfokus på anvendt atferdsanalyse

Detaljer

N O T A T. 2. Dagens NTNUs del av opptaksrammen for 2016/17 er på 7462 studenter. Alle studium ved NTNU er adgangsbegrenset i studieåret 2016/17.

N O T A T. 2. Dagens NTNUs del av opptaksrammen for 2016/17 er på 7462 studenter. Alle studium ved NTNU er adgangsbegrenset i studieåret 2016/17. NTNU S-sak 39/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 12.11.15 Saksansvarlig: Berit J. Kjeldstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Jon Inge Resell Arkiv: 2015/16039 Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer