Bacheloroppgave. Fritid med Bistand inkludering, aktivitet og økt livskvalitet. Aided Leisure time inclusion, activity and increased quality of life

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bacheloroppgave. Fritid med Bistand inkludering, aktivitet og økt livskvalitet. Aided Leisure time inclusion, activity and increased quality of life"

Transkript

1 AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG KANDIDATNUMMER 417 OG 446 Bacheloroppgave Fritid med Bistand inkludering, aktivitet og økt livskvalitet Aided Leisure time inclusion, activity and increased quality of life Innleveringsdato: Institutt for: Helse- og sosialfag Utdanning/kull: Vernepleie 06 Antall ord: Denne oppgaven er gjennomført som en del av studiet ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for helse- og sosialfag. Dette innebærer ikke at høgskolen går god for de metoder som er anvendt, de resultater som er fremkommet, eller de konklusjoner som er trukket.

2 Sammendrag: Fritid med Bistand inkludering, aktivitet og økt livskvalitet Etter å ha brukt vår siste praksis periode til å etablere tiltaket Fritid med Bistand ønsker vi å bidra til å fremme kunnskap om tiltaket og metoden gjennom denne bacheloroppgaven. Vi har valgt følgende problemstilling: Hvordan bidra til inkludering, aktivitet og økt livskvalitet for barn og unge med funksjonshemming gjennom metoden Fritid med Bistand? For å besvare denne problemstillingen har vi anvendt litteraturstudie som metode. Ved hjelp av teori av Antonovsky, Banduras og Bronfenbrenner mfl. har vi vist hvordan Fritid med Bistand bidrar til å styrke deltakernes sosiale nettverk, kompetanse og mestring, og gjennom dette bidrar til økt livskvalitet. Summary: Aided Leisure time inclusion, activity and increased quality of life Having spent our final year internship establishing the Aided Leisure time programme, we intend to use this bachelor-paper to participate in bringing forth knowledge about the programme and the method behind it. We have chosen the following problem o be addressed: How can we facilitate inclusion, activity and increased quality of life for disabled children and youth through the Aided Leisure time method? Our method of addressing this problem is a literature study. By applying theory by Antonovsky, Banduras and Bronfenbrenner ao. We have shown how Aided Leisure time facilitates the strengthening of the participant s social network, competence and coping, and thus facilitates increased quality of life.

3 Innhold: 1.0 Innledning Valg av problemstilling Problemstilling: Avgrensing og presisering Oppgavens disposisjon Begrepsavklaring Empowerment og brukermedvirkning Livskvalitet Sosialt nettverk Sosial Kompetanse Mestring Normalisering Støttekontakter Habilitering Metode Litteraturstudier Kildekritikk Utfordringer med utarbeidelse med Bacheloroppgaven Teori Sosialt nettverk Bronfenbrenners sosialøkologiske utviklingsmodell Sosialt nettverk og inkludering Sosial kompetanse Banduras` sosiale læringsteori Læring av sosial kompetanse Mestring Antonovsky s mestringsteori Mestring gjennom deltakelse Wolfenbergers teori om Verdsatte sosiale roller (VSR) Fritid med Bistand Hva er Fritid med Bistand? Deltakeren Tilretteleggeren Saksbehandleren Fremgangsmåten i Fritid med Bistand (www.fritidmedbistand.no):... 28

4 3.6 Habiliterende fritidstiltak Drøfting Fritid med Bistand og sosialt nettverk Fritid med bistand og sosial kompetanse Fritid med Bistand og mestring Fritid med Bistand og livskvalitet Oppsumering av drøftning Litteraturliste:... 43

5 1.0 Innledning Utgangspunktet for vårt valg av tema i denne oppgaven er vår 3. års praksis, hvor oppgaven vår var å etablere arbeidsmetoden Fritid med Bistand i en av bydelene i kommunen. Vi fikk presentert følgende problemstilling: hvordan kan vi tilrettelegge fritiden til mennesker som ikke kan eller vil nyttiggjøre seg bruken av vanlig støttekontakt. Begrunnelsen for denne problemstillingen var at man opplevde at enkelte brukere ikke ville innrømme at de trengte hjelp, eller at de opplevde det å ha støttekontakt som stigmatiserende. Fritid med Bistand er en metode som tar sikte på å inkludere deltakere i en aktivitet ved hjelp av en tilrettelegger som har tilhørighet i det aktuelle aktivitetsfellesskapet. Fritid med Bistand utgjør et alternativ til, og en utvikling av bruken av støttekontakt. Tiltaket tar sikte på å integrere deltakeren i et selvvalgt aktivitetsfellesskap. I høringsutkastet til Handlingsplan for habilitering av barn og unge ( ) som er utarbeidet av Helsedirektoratet blir metoden trukket frem som sentral i utviklingen av støttekontakttjenesten. 1.1 Valg av problemstilling Helsedirektoratets vektlegging av behovet for å utvikle støttekontakttjenesten samt de ønskene for utvikling som skisseres, har overbevist oss om at utbredelsen av Fritid med Bistand og tilsvarende tiltak vil øke de neste årene. Med bakgrunn i erfaringene fra praksis og at vi har fått satt oss inn i metodens teoritiske fundament mener vi at metoden vil kunne utgjøre et viktig supplement til det øvrige tiltaksapparatet i velferdstjenestene. Vi har stor tro på at dette tiltaket vil være til god nytte for svært mange brukere gjennom å bidra til økt sosialisering og livskvalitet. Vi har på bakgrunn av dette kommet fram til følgende problemstilling: 1

6 1.1.1 Problemstilling: Hvordan bidra til inkludering, aktivitet og økt livskvalitet for barn og unge med funksjonshemming gjennom metoden Fritid med Bistand? Vi vil besvare denne problemstillingen gjennom å drøfte metoden Fritid med Bistand i lys av relevant teori. 1.2 Avgrensing og presisering Fritid med Bistand kan i prinsippet brukes av alle typer brukergrupper, men i denne oppgaven kommer vi til å ha fokuset rettet mot barn og unge med funksjonshemming. Dette er fordi det var denne brukergruppen vi jobbet mest med i vår praksis. Vi har også valgt å fokusere på følgende temaer i drøftingsdelen; nemlig sosialt nettverk, sosial kompetanse og mestring. Disse tre elementene utgjør en viktig faktor i det å kunne delta i et samspill sammen med andre og å ha det bra med seg selv. Vi vil i tillegg si noe om hvordan disse elementene kan være med på å utvikle empowerment og økt livskvalitet. Vi presenterer Fritid med Bistand som et alternativ til støttekontakt, men vi velger å ikke utdype mer om støttekontakter utover det vi har skrevet under begrepsavklaringer. Normaliseringsbegrepet har vi valgt å definere under begrepsavklaringer fordi vi nevner det i forbindelse med Wolfenbergers teori om Verdsatte Sosiale Roller (VSR). Siden normalisering ikke er et av hovedfokuset vårt kommer vi ikke til å gi noen videre redegjørelse for dette begrepet. 2

7 1.3 Oppgavens disposisjon I denne oppgaven vil vi forsøke å vise hvordan barn og unge med funksjonshemming kan oppleve økt livskvalitet, gjennom inkludering i fritidsaktiviteter ved hjelp av metoden Fritid med Bistand. For å gjøre dette vil vi innlede oppgaven med begrepsavklaringer fordi det er viktig å klargjøre de begrepene vi bruker gjennom oppgaven. Deretter følger et kapittel om metode, som forteller om hvordan vi har gått frem for å oppnå kunnskapen vi trengte til å kunne skrive denne oppgaven. Videre har vi et teorikapittel der vi først trekker frem teorigrunnlaget for Fritid med Bistand slik vi har fått det presentert. Dette utgjør Wolfenberger sin teori om Verdsatte Sosiale Roller (VSR). Denne teorien var utgangspunktet for metoden mens dagens praksis i større grad knytter seg til empowerment-tenkning. I tillegg har vi valgt å vurdere metoden Fritid med Bistand i lys av sosialt nettverk, sosial kompetanse og mestring, der vi trekker inn Bronfenbrenner sin sosialøkologiske utviklingsmodell, Banduras sosiale læringsteori og Antonowsky sin mestringsteori. Deretter vil vi drøfte teorien vi har beskrevet opp mot selve metoden Fritid med Bistand, med nærmere fokus på sosialt nettverk, sosial kompetanse og mestring med tanke på å vise hvordan vekst på disse områdene bidrar til inkludering, økt aktivitet og livskvalitet for deltakeren. I tillegg vil vi komme med egne erfaringer og refleksjon vedrørende dette. Avslutningsvis vil vi komme med en oppsummering av det vi har drøftet. 3

8 1.4 Begrepsavklaring Vi vil i det følgende forklare en del begreper som vi kommer til å bruke seinere i oppgaven Empowerment og brukermedvirkning Selve ordet empowerment viser at begrepet har med overføring av makt å gjøre. Makten må gis eller tas tilbake av de avmektige. Empowerment brukes i økende grad av grupper som er brukere av tjenester, og som krever rett til både å ha kontroll over sine tjeneste- og hjelpetilbud og sin egen livssituasjon (Askheim, 2008: 103). Empowerment kan forklares som en prosess der mennesker i økende grad handler på egne vegne, og som deltar i beslutninger og handlinger vedrørende eget liv. Denne tilnærmingen legger vekt på at den enkelte selv vet hva som er ens eget beste. Ved at den enkelte blir i stand til å treffe egne avgjørelser, kan det være med på å styrke selvbildet (Askheim, 2008). Brukermedvirkning Det er ulike begreper og modeller som forklarer grad av medvirkning, men felles for alle er at brukermedvirkning kan sees i sammenheng med aktørens kontrollmuligheter i situasjonen (Linde og Norlund, s. 39). Disse begrepene er nær beslektet, men med empowerment mener vi dette som en prosess der brukeren blir stadig mer autonom. Brukermedvirkning angir i hvilken grad brukeren medvirker. 4

9 1.4.2 Livskvalitet Livskvalitet er en individuell opplevelse og har å gjøre med den enkelte persons opplevelse av å ha det godt (Borge: 2006: 33). Når vi tar sikte på å øke livskvaliteten er det altså individets subjektive oppfatning som er viktig for valgene som skal tas Sosialt nettverk I videste forstand kan et sosialt nettverk defineres som summen av kontakter og samhandlinger mellom menneskene i nettverket. Fyrand (2004) trekker frem psykologiprofessor A. Finsets definisjon: Et sosialt nettverk består uformelle relasjoner mellom mennesker som samhandler mer eller mindre regelmessig med hverandre. (Finset i Fyrand 2004:24) I denne definisjonen vektlegges det at relasjonens art er av uformell karakter, men man kan imidlertid godt forsvare et utvidet nettverksbegrep hvor også mer formelle relasjoner regnes inn (Fyrand 2004:25). I forhold til vår oppgave ser vi det som hensiktsmessig å utvide nettverksbegrepet på denne måten siden målgruppen vår ofte har et vesentlig innslag av profesjonelle i nettverket sitt. Det vil ikke gi et helhetlig bilde av målgruppen om en skulle forsøke å forstå dem uten å ta disse relasjonene med i betraktning. 5

10 1.4.4 Sosial Kompetanse Sosial kompetanse kan beskrives som summen av sosiale ferdigheter og funksjoner en person har (Fyrand, 2004: 47). Hvordan vi agerer og hvilke arenaer vi deltar på bidrar altså til i hvilken grad omgivelsene oppfatter oss som sosialt kompetente. Gundersen (2006) sier at I begrepet sosial kompetanse inngår både sosiale ferdigheter og sosial utøvelse (Gundersen, 2006: 165). Videre sier han at sosial kompetanse er når: (i) han/ hun i gitte sosiale situasjoner, med stor sannsynlighet, oppnår egne og felles mål på måter som ivaretar egne og samhandlingspartnerens grunnleggende rettigheter,(ii) tilfredsstiller eksplisitte kultur- og samfunnsbestemte regler og implisitte normer for oppførsel, som i sin tur (iii) fører til positivt omdømme fra andre (Gundersen, 2006: 166). Ved å trekke sosial utøvelse inn i begrepet sosial kompetanse fremhever Gundersen viktigheten av handlingsaspektet. Å ha forståelse for gjeldene normer er i seg selv ikke nok for å bli oppfattet som sosialt kompetent. En må i tillegg evne å agere adekvat ut i fra den gjeldene normforståelsen Mestring Mestring kan beskrives som noe en person behersker, deltar i og selv bestemmer. (Tuntland, 2006: 144). Sentralt i dette er personens opplevelse av å beherske aktiviteten. Det er viktig å være oppmerksom på at dette ikke alltid sammenfaller med omgivelsenes opplevelse. Dette kan bunne i ulik målforståelse, eller utilstrekkelig sosialkompetanse. 6

11 1.4.6 Normalisering Normalisering innebærer at personer aksepteres med sine funksjonsnedsettelser innenfor det normale, vanlige samfunnet (Askheim, 2008: 22) Støttekontakter Vi definerer en støttekontakt som en person som yter bistand til andre mennesker, som oftest i form av å bidra til økt sosialisering. Denne formen for sosialisering skjer ofte gjennom en 1-1 kontakt. Slik vi opplever det bidrar det sjelden til å utvide brukerens sosiale nettverk i samme grad som metoden Fritid med Bistand tar sikte på å gjøre ved at deltakeren skal inkluderes i en aktivitet/ et aktivitetsfelleskap Habilitering Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukernes egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet (Høringsutkast :9). 7

12 2.0 Metode Vi vil i dette kapittelet gjøre rede for vårt litteraturstudie. Vi vil her si noe om hva slags litteratur vi har søkt etter. I tillegg vil vi fortelle om hvordan vi har gått fram i dette søket, og hvordan vi avgrenset søket. Deretter vil vi argumentere for hvordan vi valgte ut denne litteraturen vi tok i bruk, og begrunne hvorfor vi valgte å bruke akkurat dette. Aller først følger noen definisjoner angående metodebegrepet. Metoden forteller oss noe om hvordan vi bør gå til verks for å fremskaffe eller etterprøve kunnskap. Begrunnelse for å velge bestemt metode er at vi mener den vil gi oss gode data og belyse spørsmålet vårt på en faglig interessant måte (Dalland, 2007: 81). Metoden hjelper oss til å samle inn data, det vil si den informasjonen vi trenger til undersøkelsen vår (Dalland, 2007: 81). 2.1 Litteraturstudier I denne oppgaven har vi brukt ulike litteraturkilder til vår innsamling av informasjon om Fritid med Bistand, og de teoretiske grunntankene som ligger bak denne metoden. Allerede helt i starten av vår praksis så vi det som helt nødvendig for oss at vi leste oss opp på Fritid med Bistand, fordi det hadde avgjørende betydning for vårt arbeidsgrunnlag med å skulle etablere denne metoden i praksis. Vi anså det som viktig å tilegne oss kunnskap om både det teoretiske grunnlaget for Fritid med Bistand og om selve fremgangsmåten som inngår i arbeidsmetoden. Dette gjorde vi fordi vi anså det som helt nødvendig å ha tilstrekkelig kunnskap om Fritid med Bistand for å kunne starte fra dag en i praksis med å legge til rette for implementering av tiltaket. Vi ble ganske tidlig veldig begeistret for metoden Fritid med Bistand og bestemte oss derfor at vi ville ha fokus på denne metoden i 8

13 bacheloroppgaven vår. Derfor hadde vi det i tankene underveis mens vi gjorde litteratursøket vårt. På nettsidene til Fritid med Bistand er det linker til andre prosjekter/ tiltak som er opptatt av mange av de samme målsetningene som Fritid med Bistand er. Vi valgte å lese om disse også for å få et bredt perspektiv på hvilke tanker og ideer til andre arbeidsmetoder som eksisterer. På den måten ville vi ikke bare bli inspirert av nye måter å tenke på, men også kunne ha et mer nyansert bilde av Fritid med Bistand, med tanke på å kunne sammenligne de forskjellige metodene opp mot hverandre. Etter hvert begrenset vi søket til å kun gjelde Fritid med Bistand, herunder arbeidsmetoden, teorigrunnlaget og diverse artikler skrevet av Anders Midtsundstad, som er grunnleggeren av Fritid med Bistand. Etter at vi hadde bestemt oss for hvilken problemstilling vi skulle bruke i bacheloroppgaven vår, så vi oss nødt til å sile ut den informasjonen vi mente var mest relevant i forhold til den. Vi startet altså med et vidt søk, men smalnet det etter hvert som vi fikk mer og mer kunnskap og ønsket å gå dypere inn i en bestemt del. Det finnes foreløpig ikke noen litteraturbøker som omhandler emnet Fritid med Bistand. Når vi har lest oss opp på selve metoden om Fritid med Bistand er det derfor hovedsakelig sider på internett vi har funnet informasjon. Dette er artikler, rapporter, videoklipp og intervjuer med deltakere som er aktører i Fritid med Bistand. Det teoretiske fundamentet til Fritid med Bistand lå opprinnelig i Wolfenberger sin teori om Verdsatte Sosiale Roller (VSR), men har nå skiftet til empowerment-tenkning. Vi har lest om dette teoretiske fundamentet både i artikler på internett, og vi har gått direkte til faglitteraturen som omtaler teoriene. Etter hvert som vi leste om Fritid med Bistand ble vi opptatt av hvilke positive ekstragevinster denne metoden kunne gi, i tillegg til at deltakeren skulle bli inkludert i en selvvalgt aktivitet. Vi merket oss sosialt nettverk, sosial kompetanse og mestring som tre elementer vi mener er vesentlige faktorer for å oppnå god livskvalitet. Derfor har vi i tillegg brukt faglitteratur for å lese oss opp på det teoretiske grunnlaget for disse elementene. Disse teoriene har vi også funnet relevant for å forstå og belyse metoden Fritid med Bistand. Herunder kan nevnes Bronfenbrenners sosialøkologiske utviklingsmodell, Banduras sosiale læringsteori og Antonovsky sin mestringsteori. Disse teoriene vil vi redegjøre for seinere i oppgaven. 9

14 Med jevne mellomrom har vi hatt kontakt med Anders Midtsundstad som har sendt oss diverse linker, blant annet til høringsutkastet for handlingsplan for barn og unge med funksjonsnedsetting. Vi har valgt også å ta med utdrag fra denne for å tydeliggjøre at dette med habiliterende tiltak med vekt på fritidsaktivitet er noe som står på trappene i norsk politikk. Dessuten blir Fritid med Bistand i dette høringsutkastet beskrevet som en utvidelse av støttekontakttjenesten som stadig øker i omfang (Høringsutkast ). 2.2 Kildekritikk Hovedvekten av kildene våre har vi hentet i anerkjent faglitteratur utgitt i nyere tid hos seriøse forlag. Når det gjelder kildemateriale direkte knyttet til Fritid med Bistand stammer det meste av dette fra nettsidene deres. Siden alternativt er driftet av Kristiansand kommune på oppdrag av Helsedirektoratet og vi opplever dette som et seriøst nettsted. I tillegg sammenfaller metoden og teorien som presentert på sidene med teorien vi har oppsøkt på egen hånd. Når det gjelder innhenting av informasjon fra internett, syns vi generelt at det er viktig å være kildekritisk til det vi leser om der. Dette kan vi grunngi med at mange av sidene kan være av gammel dato, slik at ting kan ha endret seg. Vi tenker også på muligheten for at det kan være uriktige opplysninger som er publisert. Vi føler oss imidlertid trygg på at den informasjonen vi har innhentet om Fritid med Bistand er korrekt og av nyere dato. Dette er fordi vi underveis har hatt kontakt med Anders Midtsundstad som er redaktør for sidene. Han har gitt oss tips om diverse linker til sider han nylig har utarbeidet. Vi er klar over at et høringsutkast kun er et utkast, men vi har likevel valgt å ta det med for det viser noe om hvordan Fritid med Bistand og andre lignende tiltak blir vektlagt for å utvikle støttekontakttjenestene. Helsedirektoratet sine sider ser vi på som trygge i forhold til å innhente seriøs og valid informasjon. 10

15 Vi fikk også tilgang til en DVD som viste et foredrag der Anders Midtsundstad fortalte om hvordan Fritid med Bistand ble opprettet. I tillegg fortalte Rune Øyen om selve arbeidsmetoden. Dette sammenfalt i stor grad med det vi har lest på internett, noe som forsterket vår oppfattelse om at det vi leste på internett var seriøst og teoretisk fundert. 2.3 Utfordringer med utarbeidelse med Bacheloroppgaven Den første utfordringen vi la merke til var å samle all informasjonen som var tilknyttet Fritid med Bistand. Siden det foreløpig ikke er skrevet noen bok om emnet, var vi nødt til å søke på internett. Vi opplevde at vi fant mye informasjon, og mye av det var ganske likt skrevet. Siden det var så mye informasjon om emnet tok det litt tid å få en oversikt over alt det forskjellige. Noe av grunnen til det var nok at vi hadde et veldig vidt perspektiv til å begynne med. Etter hvert som vi ble mer konkret i det vi søkte etter, var det lettere å skille mellom det som var relevant lesning og ikke. En annen utfordring som vi har reflektert over er samarbeidet vårt rundt denne bacheloroppgaven. Det er i seg selv en utfordring å være to personer som skal skrive èn oppgave. Med dette tenker vi da på det å skulle bli enig om hvilket fokus man skal ha, og holde på det. Selv om vi er to personer og vi i teorien kunne delt mange av oppgavens forskjellige deler mellom oss, har vi valgt å stort sett sitte sammen mens vi har skrevet den. Vi syns det har vært viktig med tanke på å komme frem til et resultat begge vil være bekjent av. I og med at vi skal forsvare denne muntlig senere, er det også viktig at vi begge har god kunnskap om alle elementene som denne oppgaven innbefatter. Vi har tidligere samarbeidet om andre oppgaver på skolen, så vi visste at vi hadde god kjemi og at vi hadde et godt utgangspunkt for å kunne lykkes med et samarbeid. Likevel er vi positivt overrasket over hvor fint vi har klart å samarbeide, selv om vi til tider har følt at døgnet har for få timer. Vi har vært mye enig om det vi skal skrive, men vi har også hatt gjensidig mulighet til å gi beskjed dersom vi var uenig i noe, uten at det fikk negative konsekvenser. Det å kunne få til et godt samarbeid med de utfordringene det ligger i å kombinere to livsstiler, tidspress og det å faktisk prestere på den siste og avgjørende eksamen i utdannelsen på en tilfredsstillende måte, er en erfaring vi vil ta med oss videre. 11

16 3. 0 Teori 3.1 Sosialt nettverk Grunntanken i sosialt nettverks teori er at for å forstå og avhjelpe individets utfordringer, må en gjøre seg kjent med individets omgivelser, samspillet med disse, og hvilke forhold i omgivelsene som kan bidra til å opprettholde eller avhjelpe situasjonen. En kan satt på spissen si at det ikke hjelper å tilby individet løsninger hvis samspillet med omgivelsene fortsetter å skape problemer Bronfenbrenners sosialøkologiske utviklingsmodell Bronfenbrenner har laget en modell som sier noe om hvordan mennesker og miljø gjensidig påvirker hverandre. Denne modellen kaller han for en sosialøkologisk utviklingsmodell som tar utgangspunkt i hvordan mennesker samhandler samt de innbyrdes og gjensidige forholdene dem imellom (Fyrand, 2004). Denne modellen består av fire systemer/ arenaer (Fyrand, 2004: 35): 1. Mikrosystemet nærmiljøet og arenaen den enkelte ferdes på 2. Mesosystemet Bånd og samspill mellom ulike miljø og arenaer den enkelte ferdes i/ på. 3. Eksosystemet Miljøer eller institusjoner i lokalmiljøet som den enkelte sjelden eller aldri besøker, men hvor det skjer ting av betydning for vedkommendes liv og utvikling 4. Makrosystemet Kulturelle og subkulturelle mønstre i samfunnet omkring. I hvert av disse systemene er det tre komponenter som kommer inn under alle de fire systemene (Fyrand, 2004: 36): Aktiviteter Roller 12

17 Forhold/ relasjoner til andre mennesker Disse elementene vil ha betydning for hvordan den enkelte fungere innenfor de enkelte systemene. De ulike systemene og forholdet dem imellom kan påvirkes av den enkelte. En kan selv skape sitt eget nettverk ved å påvirke omgivelsene i tillegg til at man selv blir påvirket av omgivelsene (Fyrand, 2004). For å forstå individets situasjon må en altså vurdere/ analysere individets evne til å agere/ handle adekvat i forhold til de ulike nivåene. Ut fra denne analysen kan man vurdere på hvilket nivå man skal iverksette tiltak. Samfunnet (makro) har besluttet å organisere en velferdsstat for å ivareta borgernes ulike hjelpebehov gjennom livet. Selv om velferdsstaten er en nasjonal konstruksjon, vil individet som oftest forholde seg til den gjennom lokale instanser (ekso). Dette kan dreie seg om alt fra barnehage, sosialtjenester, sykehus osv. Samfunnet kan imidlertid vanskelig dekke individets mer grunnleggende behov for sosialisering og fellesskap, siden disse behovene stiller krav til relasjonens karakter blant annet i forhold til likeverd. Disse dekkes på mikro-nivå og meso-nivå. Fritid med Bistand er ett tiltak som har som mål å styrke individets nettverk på mikro- og meso-nivå Sosialt nettverk og inkludering Vårt sosiale nettverk utgjør alle menneskene vi har kontakt med og innholdet av disse relasjonene. Grunntanken er at mennesket er et sosialt vesen som har et grunnleggende behov for å bli sosialisert. Å ha et tilfredsstillende sosialt nettverk er derfor viktig for opplevelsen av livskvalitet. 13

18 Tanken bak inkluderingsbegrepet er at mennesker med utviklingshemming kan være en del av et sosialt fellesskap selv om de kan være annerledes og har et hjelpebehov. Gjennom Fritid med Bistand blir dette forsøkt gjennomført ved å styrke den enkelte deltakers verdighet, integritet og særegenhet (Midtsundstad/ Dette kan ifølge Antonovsky være medvirkende til at deltakeren får en opplevelse av sammenheng (OAS) (Langeland, 2006). Hvilken rolle en person inntar, er avhengig av hvilken situasjon han/ hun befinner seg i og hvem han/ hun er sammen med. En persons syn på seg selv påvirkes av hvordan andre oppfatter ham/ henne. Det er mange mennesker med lett utviklingshemming som har en lav selvfølelse. Ved at de til stadighet er avhengig av en eller annen form for bistand, vil denne følelsen bli forsterket. Denne følelsen kan imidlertid snus ved at de får utføre oppgaver som gir en følelse av å være til nytte (Gundersen, 2006). Det er noen faktorer som er med på å bestemme hvorfor vi velger en bestemt aktivitet og hvordan vi får det på disse arenaene. Disse faktorene er avhengig av hvordan vi selv er på følgende områder (Fyrand, 2004): Personlighetstype Psykisk helse Fysisk helse Evne til å føle nestekjærlighet (alturisme) Selverkjennelse og forståelse av andre mennesker (kognitiv orientering) Mestringsevne i konflikter/ ved problemer Evne til kontakt med andre Verdisyn Ved at mennesker får en tilknytning til et sosialt fellesskap vil det kunne gi økt trivsel og glede. Undersøkelser viser at mennesker med dårlige nettverk har økt risiko for alvorlige psykiske helseplager. Et sosialt nettverk er altså vesentlig for opprettholdelsen av god psykisk helse (Drabløs, 2003). 14

19 Det er som regel felles interesser og aktiviteter som bringer mennesker sammen, og utgangspunktet for å opprette en kontakt, videreutvikle og vedlikeholde nettverket skjer ofte på arenaen der aktiviteten utøves (Fyrand, 2004). Vennskap blir ofte praktisert ved at man besøker hverandre og prater sammen over en kaffekopp. Dette er en samværsform som noen har problemer med. En av årsakene til det er at de ikke klarer å holde en samtale gående over tid. For mange av disse må nettverksavtaler først og fremst etableres gjennom aktivitetsfellesskap (Gundersen m.fl. 2006:21). Aktivitetsfellesskap er samhandling med utgangspunkt i aktiviteter (Ibid: 104). Noen ganger kan det være ønskelig at brukerne kan ha et fellesskap seg i mellom uten at det er tjenesteytere til stede. Det kan da være hensiktsmessig med en gradvis tilbaketrekking av tjenesteyterne (Gundersen m.fl. 2006). For å styrke nettverket er det noen kriterier som må være til stede. Det er blant annet viktig å holde jevnlig kontakt, vise omtanke og det at man setter pris på nettverket sitt (Gundersen m.fl. 2006). Dette kan oppsummeres som sosial kompetanse. I det følgende kapittelet vil vi se på teorien bak sosial kompetanse og hvilke utfordringer som kan knyttes til dette. 15

20 3.2 Sosial kompetanse Sosial kompetanse kan sammenfattes som evnen til å tolke og forstå de situasjonsspesifikke sosiale normene, og handle i tråd med det som anses som sosialt akseptabelt. Sosial kompetanse er noe vi tilegner oss og utvikler gjennom hele livet ettersom vi deltar i nye sosiale situasjoner og tilegner oss nye sosiale roller Banduras` sosiale læringsteori Albert Bandura er en av de som har bidratt mest i til det vi kjenner som modellæring. Modellæring er en av de mest grunnleggende måter mennesker lærer på (Gundersen m.fl. 2006:182). Modellæring går ut på at deltakerne observerer ulike samspill situasjoner, og skal selv i tilsvarende situasjoner bidra med lignede atferd, og er et viktig fundament i trening av sosial kompetanse (Gundersen m.fl. 2006:182). Modellæring er noe som skjer hele tiden, ved at vi kan hente frem lagret informasjon som er tilpasset ulike situasjoner. Ved at læringsprosessen skjer når en person oppfatter en hendelse, vil læring kunne finne sted uten bruk av forsterkning. Det må likevel påpekes at forsterkning kan ha innvirkning på å praktisere det innlærte (Gundersen m.fl. 2006) Læring av sosial kompetanse Sosial trening har mye å si når det gjelder å etablere og vedlikeholde forhold til andre mennesker. Mange mennesker med funksjonshemming har vanskelig for å oppnå tilstrekkelig grad av sosial kompetanse. De sosiale ferdighetene må imidlertid tilpasses ulike sosiale arenaer. I tillegg til at personen mestrer de fleste sosiale ferdigheter, må han/ hun i tillegg tilpasse dem til de ulike situasjonene (Gundersen m.fl. 2006). 16

21 Sosiale ferdigheter kan beskrives som spesifikke atferdssekvenser som en person bør mestre for å kunne opptre kompetent i sosiale sammenhenger (Gundersen m.fl. 2006:163). Det kan være ulike grunner til at en person kan ha begrensede sosiale ferdigheter. Dette kan være fordi man ikke har lært ferdigheten og at man i stedet har lært upassende eller uhensiktsmessig atferd som har hatt samme funksjon. I tillegg kan tidligere forsøk med de aktuelle ferdighetene har gitt uheldig resultat (Gundersen m.fl. 2006). Det i seg selv å ha lært ferdigheten er altså ikke nok, man må kunne utøve den på en adekvat måte i de rette situasjonene. Sosial utøvelse kan sees på i hvilken grad personen utfører ferdigheten eller unnlater å gjøre det. Ulike grunner til det kan være at ferdighetene ikke er relevante i vedkommendes miljø eller at personen har angst for å mislykkes. Kognitiv oppfattelse kan også spille inn, for eksempel at personen ikke kjenner til rett tid og sted for anvendelse av ferdigheten. I tillegg kan personen ha manglende tro på egen mestring (Gundersen m.fl. 2006). Det er flere forskjellige ting som påvirker gode måter å være sammen med andre på (Fyrand, 2004), men det som er av avgjørende betydning er hvordan en mestrer ulike sosiale situasjoner. Live Fyrand (2004) beskriver to former for sosiale ferdigheter; grunnleggende ferdigheter og komplekse ferdigheter. Grunnleggende ferdigheter kan være å kjenne igjen kropps- og ansiktsuttrykk/ følelser hos andre, kunne vise egne følelser med kroppen/ ansiktsuttrykk og å kunne bruke øyenkontakt på en hensiktsmessig måte. Dette er altså ferdigheter som går på evnen til å oppfatte og formidle non-verbal kommunikasjon. Komplekse ferdigheter vil blant annet si å kunne innlede, opprettholde og avslutte en samtale, kunne gi andre tilbakemelding og ta imot korreksjoner. Å oppnå sosial kompetanse er en læringsprosess der man rett og slett trener på å være sammen med andre. For at relasjonene skal kunne bestå over tid uten at det oppstår slitasje eller irritasjon, er det viktig at de involverte kjenner til både de formelle og uformelle reglene som gjelder i de ulike situasjonene (Gundersen m. fl. 2006). 17

KOMPETANSEPLAN PROSJEKT AKTIV FRITID. Alta kommune 2014-15

KOMPETANSEPLAN PROSJEKT AKTIV FRITID. Alta kommune 2014-15 KOMPETANSEPLAN PROSJEKT AKTIV FRITID Alta kommune 2014-15 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, behov og formål Alta kommune har over tid opplevd utfordringer i arbeidet med å tilrettelegge for gode fritidstilbud

Detaljer

Informasjonshefte om Aktiv fritid

Informasjonshefte om Aktiv fritid Informasjonshefte om Aktiv fritid Til støttekontakter og fritidskontakter 2013 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er fritid med bistand?... 4 Hva er en aktivitetsgruppe?...

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten Informasjonshefte om støttekontakttjenesten 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...3 Hva er en aktivitetsgruppe?...4 Veiledning av

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Informasjonshefte til støttekontakter

Informasjonshefte til støttekontakter Informasjonshefte til støttekontakter Sørum Aktivitetssenter 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er så en støttekontakt?... 4 Veiledning av støttekontaktene...

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET THOMAS OWREN OG SØLVI LINDE, VERNEPLEIERUTDANNINGEN, HØGSKOLEN I BERGEN: INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET ANGÅENDE KVALIFIKASJONSMÅL FOR VERNEPLEIERE Innledning Vi oppfatter at vernepleiere har en viktig

Detaljer

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten Informasjonshefte om støttekontakttjenesten 1 2 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...4 Hva er en aktivitetsgruppe?...5 Veiledning

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

Veien mot valg av tema for masteroppgaven

Veien mot valg av tema for masteroppgaven Veien mot valg av tema for masteroppgaven Tidlig i 2012 fikk vårt kull i studiet master i funksjonshemming og samfunn beskjed om å begynne å velge tema for masteroppgaven. Jeg brukte mye tid og energi

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE

VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE Gran kommune Januar 2016 Fritid for Alle Gran kommune Vi tilrettelegger for at barn og unge med ulike bistandsbehov har et fritidstilbud med mening. Et oppdrag

Detaljer

Sektor for kultur enhet forebygging, fritid barn og unge. Terningen Arena 25. september

Sektor for kultur enhet forebygging, fritid barn og unge. Terningen Arena 25. september Sektor for kultur enhet forebygging, fritid barn og unge. Terningen Arena 25. september Kultursjef Line M. Rustad Spesialrådgivere Rolf Storsveen Leif Terje Solbakken Steinar Hovland Idrettshaller og servicetjenester

Detaljer

Rehabilitering del 1. Støtteark

Rehabilitering del 1. Støtteark Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng Studieplan Aktiv omsorg 15 studiepoeng Godkjent av dekan ved HiT, Fakultet for helse- og sosialfag, 1. februar 2013 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, behov og formål Det offentlige står overfor store utfordringer

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Psykisk helse og utviklingshemming

Psykisk helse og utviklingshemming Regional Fagkonferanse 27.november 2015 Psykiske lidelser og utfordrende atferd «Mitt livs ABC» Psykisk helse og utviklingshemming Lise Øverland, Psykiatrisksykepleier, MSc, Prosjektleder Aldring og helse

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Valnesfjord Helsesportssenter Regional rehabiliteringskonferanse i Tromsø 17.-18. oktober 2012

Valnesfjord Helsesportssenter Regional rehabiliteringskonferanse i Tromsø 17.-18. oktober 2012 Valnesfjord Helsesportssenter Regional rehabiliteringskonferanse i Tromsø 17.-18. oktober 2012 En spesiell institusjon innen fysikalsk medisin og rehabilitering, med tilpasset fysisk aktivitet som hovedvirkemiddel

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Bruk av treningsstudio. Marit Haugenes Prosjektmedarbeider, HINT

Bruk av treningsstudio. Marit Haugenes Prosjektmedarbeider, HINT "Lettere når jeg er aktiv" - betydningen kosthold og fysisk aktivitet i dagliglivet har for god helse og livskvalitet hos mennesker med utviklingshemming Bruk av treningsstudio Marit Haugenes Prosjektmedarbeider,

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Videreutdanning i organisering og veiledning av støttekontakter, avlastere og frivillige. (avd. Arendal) (udanning/kull) b30støtte06v

Videreutdanning i organisering og veiledning av støttekontakter, avlastere og frivillige. (avd. Arendal) (udanning/kull) b30støtte06v Høgskolen i Bergen Avdeling for helse- og sosialfag Kandidatnummer: 217 Videreutdanning i organisering og veiledning av støttekontakter, avlastere og frivillige. (avd. Arendal) (udanning/kull) b30støtte06v

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

Byggende barne- og ungdomsarbeid i Trysil kommune

Byggende barne- og ungdomsarbeid i Trysil kommune Byggende barne- og ungdomsarbeid i Trysil kommune Overordnet målsetting: Trysil kommune vil ha barn og unge som mestrer språket, vennskapet og kroppen. Vi vil ha barn og unge som tør, vil og kan i et lekende

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

Høring fra Grimstad kommune Endringer i kommunehelsetjenesteloven et verdig tjenestetilbud. Forslag til ny forskrift om en verdig eldreomsorg. Verdighetsgarantien Grimstad kommune viser til brev datert

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Refleksjoner og tanker fra en vernepleier

Refleksjoner og tanker fra en vernepleier Bodø mai 2014 Refleksjoner og tanker fra en vernepleier Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 Mirakelspørsmålet Når du våkner opp i morgen i det inkluderende mangfoldige

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark Opplæringspakken i rehabilitering del 3 støtteark Definisjon FFO = Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon www.ffo.no 2 Brukermedvirking, konstruert begrep Mange andre ord brukes også om det som tidligere

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Kompetanse for fremtidens barnehage

Kompetanse for fremtidens barnehage Skole- og barnehageetaten Sandefjordsbarnehagene Kompetanse for fremtidens barnehage Kompetanseplan for Sandefjordsbarnehagene Kommunale og private barnehager 2015-2020 1 2 Innholdsfortegnelse Innledning...5

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Brukermedvirkning hos ungdom: En meningsfylt fritid sammen med støttekontakten.

Brukermedvirkning hos ungdom: En meningsfylt fritid sammen med støttekontakten. Brukermedvirkning hos ungdom: En meningsfylt fritid sammen med støttekontakten. Alle mennesker har rett til å medvirke i å utforme sitt eget liv. Dette gjelder også ungdommer som trenger støtte for å ha

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Sigrid Østensjø Noen prinsipper for læring i hverdagslivet Familiesentrert tilnærming til habilitering Mål for læring forankres i hverdagslivets

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 09.04.03

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Fagrådet i ARR september 2007 Arbeidsrettet Rehabilitering Definisjon: Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare virkemidler og deltagelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer