Bacheloroppgave. Fritid med Bistand inkludering, aktivitet og økt livskvalitet. Aided Leisure time inclusion, activity and increased quality of life

Transkript

1 AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG KANDIDATNUMMER 417 OG 446 Bacheloroppgave Fritid med Bistand inkludering, aktivitet og økt livskvalitet Aided Leisure time inclusion, activity and increased quality of life Innleveringsdato: Institutt for: Helse- og sosialfag Utdanning/kull: Vernepleie 06 Antall ord: Denne oppgaven er gjennomført som en del av studiet ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for helse- og sosialfag. Dette innebærer ikke at høgskolen går god for de metoder som er anvendt, de resultater som er fremkommet, eller de konklusjoner som er trukket.

2 Sammendrag: Fritid med Bistand inkludering, aktivitet og økt livskvalitet Etter å ha brukt vår siste praksis periode til å etablere tiltaket Fritid med Bistand ønsker vi å bidra til å fremme kunnskap om tiltaket og metoden gjennom denne bacheloroppgaven. Vi har valgt følgende problemstilling: Hvordan bidra til inkludering, aktivitet og økt livskvalitet for barn og unge med funksjonshemming gjennom metoden Fritid med Bistand? For å besvare denne problemstillingen har vi anvendt litteraturstudie som metode. Ved hjelp av teori av Antonovsky, Banduras og Bronfenbrenner mfl. har vi vist hvordan Fritid med Bistand bidrar til å styrke deltakernes sosiale nettverk, kompetanse og mestring, og gjennom dette bidrar til økt livskvalitet. Summary: Aided Leisure time inclusion, activity and increased quality of life Having spent our final year internship establishing the Aided Leisure time programme, we intend to use this bachelor-paper to participate in bringing forth knowledge about the programme and the method behind it. We have chosen the following problem o be addressed: How can we facilitate inclusion, activity and increased quality of life for disabled children and youth through the Aided Leisure time method? Our method of addressing this problem is a literature study. By applying theory by Antonovsky, Banduras and Bronfenbrenner ao. We have shown how Aided Leisure time facilitates the strengthening of the participant s social network, competence and coping, and thus facilitates increased quality of life.

3 Innhold: 1.0 Innledning Valg av problemstilling Problemstilling: Avgrensing og presisering Oppgavens disposisjon Begrepsavklaring Empowerment og brukermedvirkning Livskvalitet Sosialt nettverk Sosial Kompetanse Mestring Normalisering Støttekontakter Habilitering Metode Litteraturstudier Kildekritikk Utfordringer med utarbeidelse med Bacheloroppgaven Teori Sosialt nettverk Bronfenbrenners sosialøkologiske utviklingsmodell Sosialt nettverk og inkludering Sosial kompetanse Banduras` sosiale læringsteori Læring av sosial kompetanse Mestring Antonovsky s mestringsteori Mestring gjennom deltakelse Wolfenbergers teori om Verdsatte sosiale roller (VSR) Fritid med Bistand Hva er Fritid med Bistand? Deltakeren Tilretteleggeren Saksbehandleren Fremgangsmåten i Fritid med Bistand ( 28

4 3.6 Habiliterende fritidstiltak Drøfting Fritid med Bistand og sosialt nettverk Fritid med bistand og sosial kompetanse Fritid med Bistand og mestring Fritid med Bistand og livskvalitet Oppsumering av drøftning Litteraturliste:... 43

5 1.0 Innledning Utgangspunktet for vårt valg av tema i denne oppgaven er vår 3. års praksis, hvor oppgaven vår var å etablere arbeidsmetoden Fritid med Bistand i en av bydelene i kommunen. Vi fikk presentert følgende problemstilling: hvordan kan vi tilrettelegge fritiden til mennesker som ikke kan eller vil nyttiggjøre seg bruken av vanlig støttekontakt. Begrunnelsen for denne problemstillingen var at man opplevde at enkelte brukere ikke ville innrømme at de trengte hjelp, eller at de opplevde det å ha støttekontakt som stigmatiserende. Fritid med Bistand er en metode som tar sikte på å inkludere deltakere i en aktivitet ved hjelp av en tilrettelegger som har tilhørighet i det aktuelle aktivitetsfellesskapet. Fritid med Bistand utgjør et alternativ til, og en utvikling av bruken av støttekontakt. Tiltaket tar sikte på å integrere deltakeren i et selvvalgt aktivitetsfellesskap. I høringsutkastet til Handlingsplan for habilitering av barn og unge ( ) som er utarbeidet av Helsedirektoratet blir metoden trukket frem som sentral i utviklingen av støttekontakttjenesten. 1.1 Valg av problemstilling Helsedirektoratets vektlegging av behovet for å utvikle støttekontakttjenesten samt de ønskene for utvikling som skisseres, har overbevist oss om at utbredelsen av Fritid med Bistand og tilsvarende tiltak vil øke de neste årene. Med bakgrunn i erfaringene fra praksis og at vi har fått satt oss inn i metodens teoritiske fundament mener vi at metoden vil kunne utgjøre et viktig supplement til det øvrige tiltaksapparatet i velferdstjenestene. Vi har stor tro på at dette tiltaket vil være til god nytte for svært mange brukere gjennom å bidra til økt sosialisering og livskvalitet. Vi har på bakgrunn av dette kommet fram til følgende problemstilling: 1

6 1.1.1 Problemstilling: Hvordan bidra til inkludering, aktivitet og økt livskvalitet for barn og unge med funksjonshemming gjennom metoden Fritid med Bistand? Vi vil besvare denne problemstillingen gjennom å drøfte metoden Fritid med Bistand i lys av relevant teori. 1.2 Avgrensing og presisering Fritid med Bistand kan i prinsippet brukes av alle typer brukergrupper, men i denne oppgaven kommer vi til å ha fokuset rettet mot barn og unge med funksjonshemming. Dette er fordi det var denne brukergruppen vi jobbet mest med i vår praksis. Vi har også valgt å fokusere på følgende temaer i drøftingsdelen; nemlig sosialt nettverk, sosial kompetanse og mestring. Disse tre elementene utgjør en viktig faktor i det å kunne delta i et samspill sammen med andre og å ha det bra med seg selv. Vi vil i tillegg si noe om hvordan disse elementene kan være med på å utvikle empowerment og økt livskvalitet. Vi presenterer Fritid med Bistand som et alternativ til støttekontakt, men vi velger å ikke utdype mer om støttekontakter utover det vi har skrevet under begrepsavklaringer. Normaliseringsbegrepet har vi valgt å definere under begrepsavklaringer fordi vi nevner det i forbindelse med Wolfenbergers teori om Verdsatte Sosiale Roller (VSR). Siden normalisering ikke er et av hovedfokuset vårt kommer vi ikke til å gi noen videre redegjørelse for dette begrepet. 2

7 1.3 Oppgavens disposisjon I denne oppgaven vil vi forsøke å vise hvordan barn og unge med funksjonshemming kan oppleve økt livskvalitet, gjennom inkludering i fritidsaktiviteter ved hjelp av metoden Fritid med Bistand. For å gjøre dette vil vi innlede oppgaven med begrepsavklaringer fordi det er viktig å klargjøre de begrepene vi bruker gjennom oppgaven. Deretter følger et kapittel om metode, som forteller om hvordan vi har gått frem for å oppnå kunnskapen vi trengte til å kunne skrive denne oppgaven. Videre har vi et teorikapittel der vi først trekker frem teorigrunnlaget for Fritid med Bistand slik vi har fått det presentert. Dette utgjør Wolfenberger sin teori om Verdsatte Sosiale Roller (VSR). Denne teorien var utgangspunktet for metoden mens dagens praksis i større grad knytter seg til empowerment-tenkning. I tillegg har vi valgt å vurdere metoden Fritid med Bistand i lys av sosialt nettverk, sosial kompetanse og mestring, der vi trekker inn Bronfenbrenner sin sosialøkologiske utviklingsmodell, Banduras sosiale læringsteori og Antonowsky sin mestringsteori. Deretter vil vi drøfte teorien vi har beskrevet opp mot selve metoden Fritid med Bistand, med nærmere fokus på sosialt nettverk, sosial kompetanse og mestring med tanke på å vise hvordan vekst på disse områdene bidrar til inkludering, økt aktivitet og livskvalitet for deltakeren. I tillegg vil vi komme med egne erfaringer og refleksjon vedrørende dette. Avslutningsvis vil vi komme med en oppsummering av det vi har drøftet. 3

8 1.4 Begrepsavklaring Vi vil i det følgende forklare en del begreper som vi kommer til å bruke seinere i oppgaven Empowerment og brukermedvirkning Selve ordet empowerment viser at begrepet har med overføring av makt å gjøre. Makten må gis eller tas tilbake av de avmektige. Empowerment brukes i økende grad av grupper som er brukere av tjenester, og som krever rett til både å ha kontroll over sine tjeneste- og hjelpetilbud og sin egen livssituasjon (Askheim, 2008: 103). Empowerment kan forklares som en prosess der mennesker i økende grad handler på egne vegne, og som deltar i beslutninger og handlinger vedrørende eget liv. Denne tilnærmingen legger vekt på at den enkelte selv vet hva som er ens eget beste. Ved at den enkelte blir i stand til å treffe egne avgjørelser, kan det være med på å styrke selvbildet (Askheim, 2008). Brukermedvirkning Det er ulike begreper og modeller som forklarer grad av medvirkning, men felles for alle er at brukermedvirkning kan sees i sammenheng med aktørens kontrollmuligheter i situasjonen (Linde og Norlund, s. 39). Disse begrepene er nær beslektet, men med empowerment mener vi dette som en prosess der brukeren blir stadig mer autonom. Brukermedvirkning angir i hvilken grad brukeren medvirker. 4

9 1.4.2 Livskvalitet Livskvalitet er en individuell opplevelse og har å gjøre med den enkelte persons opplevelse av å ha det godt (Borge: 2006: 33). Når vi tar sikte på å øke livskvaliteten er det altså individets subjektive oppfatning som er viktig for valgene som skal tas Sosialt nettverk I videste forstand kan et sosialt nettverk defineres som summen av kontakter og samhandlinger mellom menneskene i nettverket. Fyrand (2004) trekker frem psykologiprofessor A. Finsets definisjon: Et sosialt nettverk består uformelle relasjoner mellom mennesker som samhandler mer eller mindre regelmessig med hverandre. (Finset i Fyrand 2004:24) I denne definisjonen vektlegges det at relasjonens art er av uformell karakter, men man kan imidlertid godt forsvare et utvidet nettverksbegrep hvor også mer formelle relasjoner regnes inn (Fyrand 2004:25). I forhold til vår oppgave ser vi det som hensiktsmessig å utvide nettverksbegrepet på denne måten siden målgruppen vår ofte har et vesentlig innslag av profesjonelle i nettverket sitt. Det vil ikke gi et helhetlig bilde av målgruppen om en skulle forsøke å forstå dem uten å ta disse relasjonene med i betraktning. 5

10 1.4.4 Sosial Kompetanse Sosial kompetanse kan beskrives som summen av sosiale ferdigheter og funksjoner en person har (Fyrand, 2004: 47). Hvordan vi agerer og hvilke arenaer vi deltar på bidrar altså til i hvilken grad omgivelsene oppfatter oss som sosialt kompetente. Gundersen (2006) sier at I begrepet sosial kompetanse inngår både sosiale ferdigheter og sosial utøvelse (Gundersen, 2006: 165). Videre sier han at sosial kompetanse er når: (i) han/ hun i gitte sosiale situasjoner, med stor sannsynlighet, oppnår egne og felles mål på måter som ivaretar egne og samhandlingspartnerens grunnleggende rettigheter,(ii) tilfredsstiller eksplisitte kultur- og samfunnsbestemte regler og implisitte normer for oppførsel, som i sin tur (iii) fører til positivt omdømme fra andre (Gundersen, 2006: 166). Ved å trekke sosial utøvelse inn i begrepet sosial kompetanse fremhever Gundersen viktigheten av handlingsaspektet. Å ha forståelse for gjeldene normer er i seg selv ikke nok for å bli oppfattet som sosialt kompetent. En må i tillegg evne å agere adekvat ut i fra den gjeldene normforståelsen Mestring Mestring kan beskrives som noe en person behersker, deltar i og selv bestemmer. (Tuntland, 2006: 144). Sentralt i dette er personens opplevelse av å beherske aktiviteten. Det er viktig å være oppmerksom på at dette ikke alltid sammenfaller med omgivelsenes opplevelse. Dette kan bunne i ulik målforståelse, eller utilstrekkelig sosialkompetanse. 6

11 1.4.6 Normalisering Normalisering innebærer at personer aksepteres med sine funksjonsnedsettelser innenfor det normale, vanlige samfunnet (Askheim, 2008: 22) Støttekontakter Vi definerer en støttekontakt som en person som yter bistand til andre mennesker, som oftest i form av å bidra til økt sosialisering. Denne formen for sosialisering skjer ofte gjennom en 1-1 kontakt. Slik vi opplever det bidrar det sjelden til å utvide brukerens sosiale nettverk i samme grad som metoden Fritid med Bistand tar sikte på å gjøre ved at deltakeren skal inkluderes i en aktivitet/ et aktivitetsfelleskap Habilitering Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukernes egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet (Høringsutkast :9). 7

12 2.0 Metode Vi vil i dette kapittelet gjøre rede for vårt litteraturstudie. Vi vil her si noe om hva slags litteratur vi har søkt etter. I tillegg vil vi fortelle om hvordan vi har gått fram i dette søket, og hvordan vi avgrenset søket. Deretter vil vi argumentere for hvordan vi valgte ut denne litteraturen vi tok i bruk, og begrunne hvorfor vi valgte å bruke akkurat dette. Aller først følger noen definisjoner angående metodebegrepet. Metoden forteller oss noe om hvordan vi bør gå til verks for å fremskaffe eller etterprøve kunnskap. Begrunnelse for å velge bestemt metode er at vi mener den vil gi oss gode data og belyse spørsmålet vårt på en faglig interessant måte (Dalland, 2007: 81). Metoden hjelper oss til å samle inn data, det vil si den informasjonen vi trenger til undersøkelsen vår (Dalland, 2007: 81). 2.1 Litteraturstudier I denne oppgaven har vi brukt ulike litteraturkilder til vår innsamling av informasjon om Fritid med Bistand, og de teoretiske grunntankene som ligger bak denne metoden. Allerede helt i starten av vår praksis så vi det som helt nødvendig for oss at vi leste oss opp på Fritid med Bistand, fordi det hadde avgjørende betydning for vårt arbeidsgrunnlag med å skulle etablere denne metoden i praksis. Vi anså det som viktig å tilegne oss kunnskap om både det teoretiske grunnlaget for Fritid med Bistand og om selve fremgangsmåten som inngår i arbeidsmetoden. Dette gjorde vi fordi vi anså det som helt nødvendig å ha tilstrekkelig kunnskap om Fritid med Bistand for å kunne starte fra dag en i praksis med å legge til rette for implementering av tiltaket. Vi ble ganske tidlig veldig begeistret for metoden Fritid med Bistand og bestemte oss derfor at vi ville ha fokus på denne metoden i 8

13 bacheloroppgaven vår. Derfor hadde vi det i tankene underveis mens vi gjorde litteratursøket vårt. På nettsidene til Fritid med Bistand er det linker til andre prosjekter/ tiltak som er opptatt av mange av de samme målsetningene som Fritid med Bistand er. Vi valgte å lese om disse også for å få et bredt perspektiv på hvilke tanker og ideer til andre arbeidsmetoder som eksisterer. På den måten ville vi ikke bare bli inspirert av nye måter å tenke på, men også kunne ha et mer nyansert bilde av Fritid med Bistand, med tanke på å kunne sammenligne de forskjellige metodene opp mot hverandre. Etter hvert begrenset vi søket til å kun gjelde Fritid med Bistand, herunder arbeidsmetoden, teorigrunnlaget og diverse artikler skrevet av Anders Midtsundstad, som er grunnleggeren av Fritid med Bistand. Etter at vi hadde bestemt oss for hvilken problemstilling vi skulle bruke i bacheloroppgaven vår, så vi oss nødt til å sile ut den informasjonen vi mente var mest relevant i forhold til den. Vi startet altså med et vidt søk, men smalnet det etter hvert som vi fikk mer og mer kunnskap og ønsket å gå dypere inn i en bestemt del. Det finnes foreløpig ikke noen litteraturbøker som omhandler emnet Fritid med Bistand. Når vi har lest oss opp på selve metoden om Fritid med Bistand er det derfor hovedsakelig sider på internett vi har funnet informasjon. Dette er artikler, rapporter, videoklipp og intervjuer med deltakere som er aktører i Fritid med Bistand. Det teoretiske fundamentet til Fritid med Bistand lå opprinnelig i Wolfenberger sin teori om Verdsatte Sosiale Roller (VSR), men har nå skiftet til empowerment-tenkning. Vi har lest om dette teoretiske fundamentet både i artikler på internett, og vi har gått direkte til faglitteraturen som omtaler teoriene. Etter hvert som vi leste om Fritid med Bistand ble vi opptatt av hvilke positive ekstragevinster denne metoden kunne gi, i tillegg til at deltakeren skulle bli inkludert i en selvvalgt aktivitet. Vi merket oss sosialt nettverk, sosial kompetanse og mestring som tre elementer vi mener er vesentlige faktorer for å oppnå god livskvalitet. Derfor har vi i tillegg brukt faglitteratur for å lese oss opp på det teoretiske grunnlaget for disse elementene. Disse teoriene har vi også funnet relevant for å forstå og belyse metoden Fritid med Bistand. Herunder kan nevnes Bronfenbrenners sosialøkologiske utviklingsmodell, Banduras sosiale læringsteori og Antonovsky sin mestringsteori. Disse teoriene vil vi redegjøre for seinere i oppgaven. 9

14 Med jevne mellomrom har vi hatt kontakt med Anders Midtsundstad som har sendt oss diverse linker, blant annet til høringsutkastet for handlingsplan for barn og unge med funksjonsnedsetting. Vi har valgt også å ta med utdrag fra denne for å tydeliggjøre at dette med habiliterende tiltak med vekt på fritidsaktivitet er noe som står på trappene i norsk politikk. Dessuten blir Fritid med Bistand i dette høringsutkastet beskrevet som en utvidelse av støttekontakttjenesten som stadig øker i omfang (Høringsutkast ). 2.2 Kildekritikk Hovedvekten av kildene våre har vi hentet i anerkjent faglitteratur utgitt i nyere tid hos seriøse forlag. Når det gjelder kildemateriale direkte knyttet til Fritid med Bistand stammer det meste av dette fra nettsidene deres. Siden alternativt er driftet av Kristiansand kommune på oppdrag av Helsedirektoratet og vi opplever dette som et seriøst nettsted. I tillegg sammenfaller metoden og teorien som presentert på sidene med teorien vi har oppsøkt på egen hånd. Når det gjelder innhenting av informasjon fra internett, syns vi generelt at det er viktig å være kildekritisk til det vi leser om der. Dette kan vi grunngi med at mange av sidene kan være av gammel dato, slik at ting kan ha endret seg. Vi tenker også på muligheten for at det kan være uriktige opplysninger som er publisert. Vi føler oss imidlertid trygg på at den informasjonen vi har innhentet om Fritid med Bistand er korrekt og av nyere dato. Dette er fordi vi underveis har hatt kontakt med Anders Midtsundstad som er redaktør for sidene. Han har gitt oss tips om diverse linker til sider han nylig har utarbeidet. Vi er klar over at et høringsutkast kun er et utkast, men vi har likevel valgt å ta det med for det viser noe om hvordan Fritid med Bistand og andre lignende tiltak blir vektlagt for å utvikle støttekontakttjenestene. Helsedirektoratet sine sider ser vi på som trygge i forhold til å innhente seriøs og valid informasjon. 10

15 Vi fikk også tilgang til en DVD som viste et foredrag der Anders Midtsundstad fortalte om hvordan Fritid med Bistand ble opprettet. I tillegg fortalte Rune Øyen om selve arbeidsmetoden. Dette sammenfalt i stor grad med det vi har lest på internett, noe som forsterket vår oppfattelse om at det vi leste på internett var seriøst og teoretisk fundert. 2.3 Utfordringer med utarbeidelse med Bacheloroppgaven Den første utfordringen vi la merke til var å samle all informasjonen som var tilknyttet Fritid med Bistand. Siden det foreløpig ikke er skrevet noen bok om emnet, var vi nødt til å søke på internett. Vi opplevde at vi fant mye informasjon, og mye av det var ganske likt skrevet. Siden det var så mye informasjon om emnet tok det litt tid å få en oversikt over alt det forskjellige. Noe av grunnen til det var nok at vi hadde et veldig vidt perspektiv til å begynne med. Etter hvert som vi ble mer konkret i det vi søkte etter, var det lettere å skille mellom det som var relevant lesning og ikke. En annen utfordring som vi har reflektert over er samarbeidet vårt rundt denne bacheloroppgaven. Det er i seg selv en utfordring å være to personer som skal skrive èn oppgave. Med dette tenker vi da på det å skulle bli enig om hvilket fokus man skal ha, og holde på det. Selv om vi er to personer og vi i teorien kunne delt mange av oppgavens forskjellige deler mellom oss, har vi valgt å stort sett sitte sammen mens vi har skrevet den. Vi syns det har vært viktig med tanke på å komme frem til et resultat begge vil være bekjent av. I og med at vi skal forsvare denne muntlig senere, er det også viktig at vi begge har god kunnskap om alle elementene som denne oppgaven innbefatter. Vi har tidligere samarbeidet om andre oppgaver på skolen, så vi visste at vi hadde god kjemi og at vi hadde et godt utgangspunkt for å kunne lykkes med et samarbeid. Likevel er vi positivt overrasket over hvor fint vi har klart å samarbeide, selv om vi til tider har følt at døgnet har for få timer. Vi har vært mye enig om det vi skal skrive, men vi har også hatt gjensidig mulighet til å gi beskjed dersom vi var uenig i noe, uten at det fikk negative konsekvenser. Det å kunne få til et godt samarbeid med de utfordringene det ligger i å kombinere to livsstiler, tidspress og det å faktisk prestere på den siste og avgjørende eksamen i utdannelsen på en tilfredsstillende måte, er en erfaring vi vil ta med oss videre. 11

16 3. 0 Teori 3.1 Sosialt nettverk Grunntanken i sosialt nettverks teori er at for å forstå og avhjelpe individets utfordringer, må en gjøre seg kjent med individets omgivelser, samspillet med disse, og hvilke forhold i omgivelsene som kan bidra til å opprettholde eller avhjelpe situasjonen. En kan satt på spissen si at det ikke hjelper å tilby individet løsninger hvis samspillet med omgivelsene fortsetter å skape problemer Bronfenbrenners sosialøkologiske utviklingsmodell Bronfenbrenner har laget en modell som sier noe om hvordan mennesker og miljø gjensidig påvirker hverandre. Denne modellen kaller han for en sosialøkologisk utviklingsmodell som tar utgangspunkt i hvordan mennesker samhandler samt de innbyrdes og gjensidige forholdene dem imellom (Fyrand, 2004). Denne modellen består av fire systemer/ arenaer (Fyrand, 2004: 35): 1. Mikrosystemet nærmiljøet og arenaen den enkelte ferdes på 2. Mesosystemet Bånd og samspill mellom ulike miljø og arenaer den enkelte ferdes i/ på. 3. Eksosystemet Miljøer eller institusjoner i lokalmiljøet som den enkelte sjelden eller aldri besøker, men hvor det skjer ting av betydning for vedkommendes liv og utvikling 4. Makrosystemet Kulturelle og subkulturelle mønstre i samfunnet omkring. I hvert av disse systemene er det tre komponenter som kommer inn under alle de fire systemene (Fyrand, 2004: 36): Aktiviteter Roller 12

17 Forhold/ relasjoner til andre mennesker Disse elementene vil ha betydning for hvordan den enkelte fungere innenfor de enkelte systemene. De ulike systemene og forholdet dem imellom kan påvirkes av den enkelte. En kan selv skape sitt eget nettverk ved å påvirke omgivelsene i tillegg til at man selv blir påvirket av omgivelsene (Fyrand, 2004). For å forstå individets situasjon må en altså vurdere/ analysere individets evne til å agere/ handle adekvat i forhold til de ulike nivåene. Ut fra denne analysen kan man vurdere på hvilket nivå man skal iverksette tiltak. Samfunnet (makro) har besluttet å organisere en velferdsstat for å ivareta borgernes ulike hjelpebehov gjennom livet. Selv om velferdsstaten er en nasjonal konstruksjon, vil individet som oftest forholde seg til den gjennom lokale instanser (ekso). Dette kan dreie seg om alt fra barnehage, sosialtjenester, sykehus osv. Samfunnet kan imidlertid vanskelig dekke individets mer grunnleggende behov for sosialisering og fellesskap, siden disse behovene stiller krav til relasjonens karakter blant annet i forhold til likeverd. Disse dekkes på mikro-nivå og meso-nivå. Fritid med Bistand er ett tiltak som har som mål å styrke individets nettverk på mikro- og meso-nivå Sosialt nettverk og inkludering Vårt sosiale nettverk utgjør alle menneskene vi har kontakt med og innholdet av disse relasjonene. Grunntanken er at mennesket er et sosialt vesen som har et grunnleggende behov for å bli sosialisert. Å ha et tilfredsstillende sosialt nettverk er derfor viktig for opplevelsen av livskvalitet. 13

18 Tanken bak inkluderingsbegrepet er at mennesker med utviklingshemming kan være en del av et sosialt fellesskap selv om de kan være annerledes og har et hjelpebehov. Gjennom Fritid med Bistand blir dette forsøkt gjennomført ved å styrke den enkelte deltakers verdighet, integritet og særegenhet (Midtsundstad/ Dette kan ifølge Antonovsky være medvirkende til at deltakeren får en opplevelse av sammenheng (OAS) (Langeland, 2006). Hvilken rolle en person inntar, er avhengig av hvilken situasjon han/ hun befinner seg i og hvem han/ hun er sammen med. En persons syn på seg selv påvirkes av hvordan andre oppfatter ham/ henne. Det er mange mennesker med lett utviklingshemming som har en lav selvfølelse. Ved at de til stadighet er avhengig av en eller annen form for bistand, vil denne følelsen bli forsterket. Denne følelsen kan imidlertid snus ved at de får utføre oppgaver som gir en følelse av å være til nytte (Gundersen, 2006). Det er noen faktorer som er med på å bestemme hvorfor vi velger en bestemt aktivitet og hvordan vi får det på disse arenaene. Disse faktorene er avhengig av hvordan vi selv er på følgende områder (Fyrand, 2004): Personlighetstype Psykisk helse Fysisk helse Evne til å føle nestekjærlighet (alturisme) Selverkjennelse og forståelse av andre mennesker (kognitiv orientering) Mestringsevne i konflikter/ ved problemer Evne til kontakt med andre Verdisyn Ved at mennesker får en tilknytning til et sosialt fellesskap vil det kunne gi økt trivsel og glede. Undersøkelser viser at mennesker med dårlige nettverk har økt risiko for alvorlige psykiske helseplager. Et sosialt nettverk er altså vesentlig for opprettholdelsen av god psykisk helse (Drabløs, 2003). 14

19 Det er som regel felles interesser og aktiviteter som bringer mennesker sammen, og utgangspunktet for å opprette en kontakt, videreutvikle og vedlikeholde nettverket skjer ofte på arenaen der aktiviteten utøves (Fyrand, 2004). Vennskap blir ofte praktisert ved at man besøker hverandre og prater sammen over en kaffekopp. Dette er en samværsform som noen har problemer med. En av årsakene til det er at de ikke klarer å holde en samtale gående over tid. For mange av disse må nettverksavtaler først og fremst etableres gjennom aktivitetsfellesskap (Gundersen m.fl. 2006:21). Aktivitetsfellesskap er samhandling med utgangspunkt i aktiviteter (Ibid: 104). Noen ganger kan det være ønskelig at brukerne kan ha et fellesskap seg i mellom uten at det er tjenesteytere til stede. Det kan da være hensiktsmessig med en gradvis tilbaketrekking av tjenesteyterne (Gundersen m.fl. 2006). For å styrke nettverket er det noen kriterier som må være til stede. Det er blant annet viktig å holde jevnlig kontakt, vise omtanke og det at man setter pris på nettverket sitt (Gundersen m.fl. 2006). Dette kan oppsummeres som sosial kompetanse. I det følgende kapittelet vil vi se på teorien bak sosial kompetanse og hvilke utfordringer som kan knyttes til dette. 15

20 3.2 Sosial kompetanse Sosial kompetanse kan sammenfattes som evnen til å tolke og forstå de situasjonsspesifikke sosiale normene, og handle i tråd med det som anses som sosialt akseptabelt. Sosial kompetanse er noe vi tilegner oss og utvikler gjennom hele livet ettersom vi deltar i nye sosiale situasjoner og tilegner oss nye sosiale roller Banduras` sosiale læringsteori Albert Bandura er en av de som har bidratt mest i til det vi kjenner som modellæring. Modellæring er en av de mest grunnleggende måter mennesker lærer på (Gundersen m.fl. 2006:182). Modellæring går ut på at deltakerne observerer ulike samspill situasjoner, og skal selv i tilsvarende situasjoner bidra med lignede atferd, og er et viktig fundament i trening av sosial kompetanse (Gundersen m.fl. 2006:182). Modellæring er noe som skjer hele tiden, ved at vi kan hente frem lagret informasjon som er tilpasset ulike situasjoner. Ved at læringsprosessen skjer når en person oppfatter en hendelse, vil læring kunne finne sted uten bruk av forsterkning. Det må likevel påpekes at forsterkning kan ha innvirkning på å praktisere det innlærte (Gundersen m.fl. 2006) Læring av sosial kompetanse Sosial trening har mye å si når det gjelder å etablere og vedlikeholde forhold til andre mennesker. Mange mennesker med funksjonshemming har vanskelig for å oppnå tilstrekkelig grad av sosial kompetanse. De sosiale ferdighetene må imidlertid tilpasses ulike sosiale arenaer. I tillegg til at personen mestrer de fleste sosiale ferdigheter, må han/ hun i tillegg tilpasse dem til de ulike situasjonene (Gundersen m.fl. 2006). 16

21 Sosiale ferdigheter kan beskrives som spesifikke atferdssekvenser som en person bør mestre for å kunne opptre kompetent i sosiale sammenhenger (Gundersen m.fl. 2006:163). Det kan være ulike grunner til at en person kan ha begrensede sosiale ferdigheter. Dette kan være fordi man ikke har lært ferdigheten og at man i stedet har lært upassende eller uhensiktsmessig atferd som har hatt samme funksjon. I tillegg kan tidligere forsøk med de aktuelle ferdighetene har gitt uheldig resultat (Gundersen m.fl. 2006). Det i seg selv å ha lært ferdigheten er altså ikke nok, man må kunne utøve den på en adekvat måte i de rette situasjonene. Sosial utøvelse kan sees på i hvilken grad personen utfører ferdigheten eller unnlater å gjøre det. Ulike grunner til det kan være at ferdighetene ikke er relevante i vedkommendes miljø eller at personen har angst for å mislykkes. Kognitiv oppfattelse kan også spille inn, for eksempel at personen ikke kjenner til rett tid og sted for anvendelse av ferdigheten. I tillegg kan personen ha manglende tro på egen mestring (Gundersen m.fl. 2006). Det er flere forskjellige ting som påvirker gode måter å være sammen med andre på (Fyrand, 2004), men det som er av avgjørende betydning er hvordan en mestrer ulike sosiale situasjoner. Live Fyrand (2004) beskriver to former for sosiale ferdigheter; grunnleggende ferdigheter og komplekse ferdigheter. Grunnleggende ferdigheter kan være å kjenne igjen kropps- og ansiktsuttrykk/ følelser hos andre, kunne vise egne følelser med kroppen/ ansiktsuttrykk og å kunne bruke øyenkontakt på en hensiktsmessig måte. Dette er altså ferdigheter som går på evnen til å oppfatte og formidle non-verbal kommunikasjon. Komplekse ferdigheter vil blant annet si å kunne innlede, opprettholde og avslutte en samtale, kunne gi andre tilbakemelding og ta imot korreksjoner. Å oppnå sosial kompetanse er en læringsprosess der man rett og slett trener på å være sammen med andre. For at relasjonene skal kunne bestå over tid uten at det oppstår slitasje eller irritasjon, er det viktig at de involverte kjenner til både de formelle og uformelle reglene som gjelder i de ulike situasjonene (Gundersen m. fl. 2006). 17