BURG BARN MED REVMATISKE SJUKDOMAR I GRUNNSKULEN PROBLEM - LØYSINGAR ANSVAR - RETTAR NYNORSK 1 BURG. Barne- og ungdomsrevmatikergruppe

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BURG BARN MED REVMATISKE SJUKDOMAR I GRUNNSKULEN PROBLEM - LØYSINGAR ANSVAR - RETTAR NYNORSK 1 BURG. Barne- og ungdomsrevmatikergruppe"

Transkript

1 BARN MED REVMATISKE SJUKDOMAR I GRUNNSKULEN PROBLEM - LØYSINGAR ANSVAR - RETTAR NYNORSK 1

2 FORORD Dette er eit informasjonshefte for barn med revmatiske sjukdomar, foreldra deira og skulen. Målet er å gje informasjon og råd til foreldre og skule slik at samarbeidet om skulekvardagen til barnet blir så godt som råd. Barn med revmatiske sjukdomar og foreldra deira opplever ofte problem når skulen skal leggje til rette for barnet. Ein viktig grunn til dette er at skulen som regel ikkje har kunnskap om revmatiske sjukdomar hos barn. Skulen må få hjelp til å setje seg inn i desse problema. Erfaringane viser at god tilrettelegging krev godt samarbeid mellom mange partar. Eleven sjølv, foreldra og skulen er sjølvsagt viktige, men også helsevesenet, organisasjonar og kommunale etatar er viktige medspelarar. Kunnskap om kvarandre sine lovpålagte plikter, eleven sine rettar og dei tilbod som finst er naudsynt for å kome fram til gode løysingar. Manglande kunnskap er oftast problemet og ikkje manglande vilje. Skulen må skaffe seg kunnskap om sjukdomen og få hjelp til å forme ut den praktiske tilrettelegginga frå fagfolk. For å gjere eit slikt samarbeid enklare, har vi utarbeidd eit informasjonshefte for foreldre, born og skule. Det skal gje eit godt utgangspunkt for tilrettelegging av skuledagen for den revmatiske eleven. Heftet er resultatet av eit prosjektarbeid, finansiert av Helse og Rehabilitering med Norsk Revmatikerforbund som søkjarorganisasjon. Ei prosjektgruppe frå (barne- og ungdomsrevmatikergruppe) Møre og Romsdal har skrive heftet. I dette arbeidet har vi møtt stor interesse og velvilje frå partane vi har samarbeidd med. Råd og hjelp frå Trykk: Eiken Trykkeri AS, Ørsta 2. Opplag:, revidert februar 2006 Prosjektleiar: Alf Terje Bjerkevik, Møre og Romsdal Illustrasjonar: Christer Moe Gjerde Redigert oktober 2003 God tilrettelegging krev godt samarbeid mellom mange partar. dei har vore avgjerande for utforminga av heftet. Heftet er revidert i februar 2006, med nokre små endringar 2

3 INNHALD DEL I Forord. Innhald... Revmatiske sjukdomar hos barn Ansvar... Informasjon... Døme på samarbeidsprosess... Kven kan hjelpe?... Viktige samarbeidspartnarar... Hjelpemiddel.. Kroppsøving... Sjekkliste..... DEL II Læreplanverket, L97, og ny læreplan, Kunnskapsløftet... Opplæringslova Nyttige telefonnummer og webadresser Bidragsytarar: Foreldre Referansegruppa Møreforsking Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Barnerevmateamet ved St. Olavs hospital Nasjonalt kompetansesenter for barne- og ungdomsrevmatologi 3

4 REVMATISKE SJUKDOMAR HOS BARN Revmatiske sjukdomar hos barn og unge er forholdsvis sjeldne. Mellom 120 og 180 barn får ein revmatisk sjukdom kvart år. Barne- og ungdomsrevmatikarar kan ha mange forskjellige diagnosar, dei vanlegaste er: Barneleddgikt - fåleddstype - fleirleddstype - systemisk - psoriasis artritt Bindevevssjukdomar, til dømes Lupus Mange barn har plager som gjer det naudsynt med tilrettelegging i skulekvardagen. Sjukdomsaktiviteten kan svinge, så det er viktig at skulen har ein beredskap for å takle dårlegare periodar. Andre barn med revmatiske sjukdomar har få problem og klarer seg godt med litt tilrettelegging. Statistikken viser at dei fleste veks av seg sjukdomen i løpet av kortare eller lengre tid. Men som følgje av sjukdomen kan dei framleis ha bruk for tilrettelegging. Det er viktig at skulen har ein beredskap for å takle dårlegare perioder. 4

5 Revmatiske sjukdomar artar seg svært ulikt frå barn til barn. Diagnosane er ulike, og barn med same diagnose kan ha plager i ulik grad. Barna kan ha gode og dårlege periodar. Dagsforma kan svinge. Om morgonen kan barn med leddgikt ha smerter og vere stiv, men om ettermiddagen kan barnet springe heim frå skulen. Barna kan til tider vere trøtte og slappe. Behandling og oppfølgjing av sjukdomen kan vere tidkrevjande og slitsom. Det er viktig med god kontakt mellom foreldre og lærarar for å fange opp endringane, og tilpasse skuledagen. Revmatiske sjukdomar kan i periodar vere lite synlege. Barnet kan vere ganske bra lenge, men ein må framleis vere budd på at sjukdomen kan blusse opp att. Dette må ein ha tatt omsyn til i planlegginga, slik at tiltak raskt kan bli sett i verk. Revmatiske barn bør vere i aktivitet og bruke kroppen. Utfordringa er å finne balansen mellom aktivitet og kvile. Revmatiske barn bør vere i aktivitet og bruke kroppen. 5

6 SKULE ANSVAR Administrasjonssjefen er sjef for kommuneadministrasjonen og skal føre det næraste tilsynet med styret i kommunen. Han delegerer skulesaker til skulestyre og skulesjef, eller andre. Rektor har ansvar for: - pedagogisk tilrettelegging - at lærarane gjennomfører tilrettelegginga - overføring av informasjon til ungdomsskulen - økonomi i høve til administrasjonssjefen - SFO (skulefritidsordninga), er til vanleg administrativ og fagleg leiar Rektor er klageinstans om opplegget på skulen ikkje fungerer Kontaktlærar har ansvar for: - gjennomføring av tilrettelegginga Undervisningspersonalet (kontaktlærar, timelærarar, kroppsøvingslærar) har ansvar for: - å vurdere om ein elev treng spesialundervisning og melde frå til rektor når slike behov er til stades. HEIM Foreldre har ansvar for: - at naudsynt informasjon blir gitt til skulen. 6

7 INFORMASJON Det er viktig å informere raskt og grundig om sjukdomen til barnet. Raskt for å unngå unødige belastningar for barnet, grundig for å nå fram til alle partane i skulen som har med barnet å gjere og gje fagleg tyngde til informasjonen som blir lagt fram. Rektor er den som har det overordna ansvaret for tilrettelegginga for elevane, og er også klageinstans om tilbodet til barnet ikkje er tilfredsstillande. Difor bør rektor vere med på møter der informasjon blir lagt fram, og tiltak drøfta. Er det mogeleg, bør foreldra ha med seg einkvan som kjenner sjukdomen til barnet (kontaktsjukepleier, helsesøster, fysioterapeut osb) eller ein likemann (sjå side 13) som har erfaring med revmatiske barn og skule. Dette vil gjere det lettare å få fram korleis situasjonen for barnet er, og å kome fram til tenlege løysingar. Sjølv om problema kanskje ikkje er så store nett no, er det viktig at skulen er Foreldra bør ha med seg einkvan som kjenner sjukdomen, eller har erfaring med revmatiske barn i skulen. informert. Då er det lettare å kunne setje inn andre tiltak raskt om det skulle vere naudsynt. Skulen bør ta omsyn til framtidige behov hos barnet med omsyn til timeplan og plassering av klasseroma. Det er bra om klassa kan bli informert om sjukdomen. Men dette er berre aktuelt om eleven sjølv er samd. Mange elevar ynskjer ikkje at klassa skal informerast i plenum. På møter der ein blir samde om tiltak, bør ein òg bestemme tid for eit møte der tiltaka blir vurdert. Var dei tenlege? Har situasjonen endra seg? Har lite skjedd? osb. Då kan ein justere opplegget, og rektor vil vere informert om stoda. 7

8 DØME PÅ SAMARBEIDSPROSESS 4 Evaluering 1 Førebuing 3 Gjennomføring 2 Planlegging 1 FORELDRE LIKEMANN FAGPERSON Gjensidig informasjon Planlegge møtet med skulen Andre enn likemann kan vere med, til dømes fysioterapeut eller helsesøster. Det er viktig at det er ein person som kjenner sjukdomen og barnet. 8

9 2 3 FORELDRE LIKEMANN FAGPERSON KONTAKTLÆRAR KROPPSØVINGSLÆRAR REKTOR Informasjon om sjukdomen Bør andre informerast? Kvar kan skulen få meir kunnskap om tilrettelegging for revmatikarar? Bestemme tiltak Tid for neste møte LIKEMANN FAGPERSON KONTAKTLÆRAR KROPPSØVINGSLÆRAR REKTOR Gjennomføre tilrettelegging KVEN VEIT NOKO OM KORLEIS SJUKDOMEN ARTAR SEG? -barnet -foreldra -lege -fysioterapeut -ergoterapaut -eventuelt anna helsepersonell 4 FORELDRE LIKEMANN FAGPERSON KONTAKTLÆRAR KROPPSØVINGSLÆRAR REKTOR Situasjonen for barnet no Har opplegget vore tenleg? Justere, eventuelt endre opplegget Tid for neste møte 9

10 VIKTIGE SAMARBEIDSPARTNARAR KVEN KAN HJELPE TIL MED TILRETTELEGGINGA FOR DEN REVMATISKE ELEVEN? - foreldre - kontaktlærar - kroppsøvingslærar - rektor - Pedagogisk-psykologisk teneste (PPT) - helsesøster - lege - fysioterapeut - ergoterapeut - likemann - (barne- og ungdomsrevmatikergruppe) - Revmateamet ved St. Olavs hospital (Trondheim) Skal skulen kunne gjere jobben sin, må skulen bli informert av personar som veit korleis dette barnet har det. - Nasjonalt kompetansesenter for barne- og ungdomsrevmatologi (Rikshospitalet, Oslo) - Kontaktsjukepleiar (frå St. Olavs hospital, Trondheim eller Rikshospitalet, Oslo) Revmatiske sjukdomar hos barn artar seg svært ulikt. Det gjer at dei som skal leggje til rette skuledagen må vite korleis sjukdomen hos nett dette barnet artar seg. Revmatiske sjukdomar hos barn er gjerne lite kjent for skulen. Skal lærarane kunne gjere jobben sin, må dei bli informert av personar som veit korleis dette barnet har det. Skulen vil òg trenge praktisk hjelp og råd. 10

11 VIKTIGE SAMARBEIDSPARTNARAR KONTAKTLÆRAR Kontaktlæraren har spesielt ansvar for praktiske, administrative og sosialpedagogiske oppgåver som gjeld eleven. Det er difor viktig at kontaktlæraren får god kjennskap til korleis sjukdomen artar seg, og råd frå foreldre og fagfolk om kva tiltak situasjonen krev, både på kort og lang sikt. I mange tilfelle vil dette vere nye problemstillingar for læraren, og vanskeleg å takle utan god støtte frå dei som har spesiell kunnskap om dette. Kontaktlæraren er også viktig i informasjonen til resten av undervisningspersonalet og andre tilsette. FYSIOTERAPEUT Gjev råd om behov for fysioterapi, om førebygging av utvikling av feilstillingar og feilbelastningar både heime, i fritida og på skulen. Ein del barn har - anten kontinuerleg eller i periodar behov for å gå til behandling hos fysioterapeut. I spesielle tilfelle (til dømes nyopererte) bør barnet kunne gå til fysioterapeut i gymtimane. Fysioterapeuten trener barnet og gjev rettleiing til skulen om kroppsøving og tilrettelegging i klasserommet. Kan skrive søknad om hjelpemiddel til Hjelpemiddelsentralen. Ofte koordinator i ansvarsgrupper. ERGOTERAPEUT Informerer om leddvern og tilrettelegging for eleven i klasserommet og i samband med einskildfag. Gjev råd om korleis ein kan arbeide på ein slik måte at det belastar ledda minst mogleg. Har god kunnskap om hjelpemiddel for å lette kvardagen og hindre feilbelastningar, og hjelper til med utprøving og tilpassing av desse. Kan skrive søknad om hjelpemiddel til Hjelpemiddelsentralen. 11

12 VIKTIGE SAMARBEIDSPARTNARAR ANSVARSGRUPPER I nokre tilfelle kan det vere tenleg å organisere ansvarsgruppe kring eleven. Gruppa vurderer behovet for tilrettelegging på skule, i heimen og fritida, og set opp ein plan for det som skal gjerast. Mål for ansvarsgrupper: - sjå på eleven sine behov ut i frå heilskap - avlastning for foreldra - sikrar kontinuitet i arbeidet rundt eleven - vere fagleg ressurs I ansvarsgruppa er foreldra med, i tillegg til faggrupper som har mykje med barnet å gjere, t.d. personar frå skulen (kontaktlærar, rektor), folk frå helsevesenet (fysioterapeut, helsesøster) og andre ved behov. I ansvarsgruppa skal det vere ein koordinator. Det er viktig at det er ein person som har god kontakt med eleven og foreldra, og som foreldra har tillit til. For å få meir informasjon om ansvarsgrupper kan de kontakte helsesøster i kommunen. Det er viktig at koordinator er ein person som har god kontakt med eleven og foreldra. KONTAKTSJUKEPLEIAR Kontaktsjukepleiar ved Rikshospitalet i Oslo har god kunnskap om revmatiske sjukdomar og erfaring med korleis ein kan finne gode løysingar på praktiske problem. I einskilde tilfelle kan kontaktsjukepleiaren reise til skulen og orientere lærarar, foreldre og barn om sjukdomen og korleis ein best kan leggje til rette kvardagen i skulen. Både foreldre, barn og skule vil kunne ha god nytte av eit slikt besøk. 12

13 VIKTIGE SAMARBEIDSPARTNARAR Diverre er ressursane til besøk rundt om i landet knappe, så ikkje alle som ynskjer besøk kan få det. Men ein kan òg få hjelp frå kontaktsjukepleiar gjennom telefonkontakt eller brev. Ved St. Olavs Hospital i Trondheim er det eit barnerevmateam som er sett saman av lege, kontaktsjukepleiar, fysioterapeut og ergoterapeut. Ein kan få informasjon og rettleiing ved å ringe kontaktsjukepleiar. (barne- og ungdomsrevmatikergruppe) omfattar barn og unge med ein revmatisk sjukdom. I tillegg er det ein viktig treffstad for foreldre og unge revmatikarar. Ein likemann er ein person som Dei har erfaringar som kan har sjukdomen eller er forelder til kome andre til nytte. eit revmatisk barn, altså ein som utdannar òg likemenn. Ein har vore i ein liknande situasjon. likemann er ein person som har sjukdomen eller er forelder til eit revmatisk barn, altså ein som har vore i ein liknande situasjon. I tillegg til eigne erfaringar har dei blitt kursa i det å vere likemenn. Det er ofte nyttig å ha kontakt med ein likemann, både til støtte og til hjelp i til dømes møte med trygdekontoret. 13

14 TILRETTELEGGING HJELPEMIDDEL Føremålet med hjelpemiddel er at dei skal verne ledda, hindre utvikling av feilstillingar eller betre/lette funksjonen. Hjelpemiddelsentralen låner ut utstyr. Foreldre og skule kan søkje om hjelpemiddel for eleven. Behovet for utstyr må dokumenterast frå ergoterapeut, fysioterapeut eller lege. Bruken av utstyret må følgjast opp på skulen, slik at utstyret blir brukt på rett måte. Når det gjeld datautstyr skal det vere ein pedagogisk ansvarleg på skulen og ein teknisk ansvarleg. Det blir oppretta fast kontaktperson for barn og unge på hjelpemiddelsentralen i løpet av første halvår Ta kontakt med trygdekontor eller hjelpemiddel-sentral for nærare opplysningar Aktuelle hjelpemiddel: - Saks, blyantgrep - Handleddsstøtte - Fotstøtte - Lesebrett - Terapiballar - Gummimatter - Spesialstol/pult - Datamaskin - Andre hjelpemiddel Bruken av utstyret må følgjast opp på skulen, slik at utstyret blir brukt på rett måte. For å gjere skulesekken lettare, er det lurt å ha dobbelt sett med bøker, eitt på skulen og eitt heime. Nokre barn kan ha behov for ein kvilestad, t.d. ein saccosekk eller ein madrass i klasserommet. 14

15 TILRETTELEGGING KROPPSØVING Karakterar i kroppsøving: «Føresetnadene til den enkelte eleven skal ikkje trekkjast inn, unnateke for faget kroppsøving. I kroppsøving skal det leggjast vekt både på kompetansen og føresetnadane til den enkelte eleven.» (Forskrifter til opplæringslova, 3-6). Når eleven får opplæring etter individuell opplæringsplan, tek foreldra avgjerd om eleven skal ha vurdering med karakter eller berre vurdering utan karakter. (Forskrifter til opplæringslova, 3-8). Erfaring viser at kroppsøving er eit fag som ofte er problematisk for den revmatiske eleven. Erfaring viser at kroppsøving er eit fag som ofte er problematisk for den revmatiske eleven. - kroppsøvingslærar må få grundig informasjon frå fagfolk - fysioterapeut vil ofte vere ein viktig samarbeidspartnar for kroppsøvingslæraren - kroppsøvingslærar må samarbeide med eleven slik at dei i fellesskap finn fram til tenlege opplegg, det er viktig at eleven blir motivert for opplegget! - eigen kroppsøvingsplan for å ha oversikt over kva eleven kan gjere saman med klassa, og kva som krev individuell tilrettelegging - kroppsøvingstimane på slutten av dagen - eleven bør ikkje vere åleine, men i små grupper når det er snakk om tilrettelagte opplegg - råd og tips kan ein finne på nettet på Rikshospitalet sine sider - informasjonsskriv til kroppsøvingslærarar utarbeidd av fysioterapiavdelinga ved Rikshospitalet. 15

16 SJEKKLISTE Revmatiske sjukdomar artar seg svært forskjellig hos ulike barn, hos same barn til ulik tid, og plagene kan minke og bli borte etterkvart. Rettar og tiltak må knytast til funksjon, ikkje til diagnose. Når vi set opp ei slik liste, tyder ikkje det at alle har behov for tilpassing på alle punkt. Og om ein treng eit spesielt tiltak i dag, kan det behovet vere vekke etter ei tid. Men dette gjeld også andre vegen, om barnet har god funksjon i dag kan behovet brått vere der, og då må skulen vere klar til å setje inn høvelege tiltak. Timeplan og romplan er det ikkje så enkelt å endre på midt i skuleåret, så dei bør vere slik at dei er tilfredsstillande for eleven, i både gode og dårlege periodar. Tenk gjennom kvart punkt. Treng vi gjere noko med dette? Er det som har blitt gjort tilfredsstillande? 16

17 SJEKKLISTE INFORMASJON God informasjon er grunnleggande for god tilrettelegging! O kontaktlærar, kroppsøvingslærar og rektor har skaffa seg informasjon om barnet sin sjukdom O vikarar og andre tilsette har fått informasjon O kontaktlærar, kroppsøvingslærar og rektor har fått dokumentert informasjon frå fagpersonar ( lege, kontaktsjukepleiar, fysioterapeut, ergoterapeut eller andre) O klassa har blitt informert om sjukdomen (dersom eleven er einig) O foreldra har hatt kontakt med / likemann FYSISK TILRETTELEGGING Nokre av punkta krev planlegging i god tid før tiltaket vert sett i verk. O ekstra sett skulebøker heime O klasserom i første høgda O kort avstand frå klasserommet til andre klasserom, grupperom og leikeområde som blir brukt O fysioterapeut / ergoterapeut har vore med på den fysiske tilrettelegginga O tilpassa stol/pult O ein stad der eleven kan kvile seg O datamaskin O kopiar av gjennomgått lærestoff (i staden for eigne notat) O bruke varmtvassbasseng O kan vere inne i friminutt ved behov O i enkelte tilfelle kan det vere behov for heis 17

18 SJEKKLISTE PEDAGOGISK TILRETTELEGGING Det er viktig med god kontakt mellom lærarar, foreldre og elev for å motivere og lage tenlege opplegg. Tilpassa aktivitetar i grupper sikrar eleven sosial fellesskap med dei andre. O tilpassa vekeplan (arbeidsplan) O kroppsøving, samarbeid med fysioterapeut O tilpassa kroppsøvingsplan O tilpassa aktivitetar i kroppsøving O trening i varmtvassbasseng O tilpassa aktivitetar i forming og heimkunnskap O tilrettelegging ved skidagar, fjelldagar, ekskursjonar, leirskule O individuell opplæringsplan? O elevsamtale O informere vikarar O oppfølging av elevar med høgt fråvere O utvida tid på tentamen/eksamen O hjelpemiddel (PC) på tentamen/eksamen O rådgjeving om utdanning / yrkesval 18

19 SJEKKLISTE SOSIAL TILRETTELEGGING Barn med revmatisk sjukdom kan vere slitne etter skuledagen, og ikkje ha så stort overskot til å vere saman med vener om ettermiddagen. Det er difor ekstra viktig å ta vare på den sosiale fellesskapen med klassa, og vere bevisst på korleis ein set saman grupper. O gjennomtenkte samansetningar i grupper, til dømes i kroppsøving og symjing O gjennomtenkte val av einskildelevar, til dømes om eleven må vere inne i friminuttet og skal ha einkvan i lag med seg TRANSPORT Ved behov, dokumentert av lege, har eleven rett på skyss uavhengig av avstand mellom heim og opplæringsstad. O skyss til skulen O skyss frå skulen O opplegg ved turdagar O opplegg ved andre turar O skyss til/frå basseng og ved fysioterapi 19

20 L97 LÆREPLANVERKET FOR DEN 10-ÅRIGE GRUNNSKULEN Frå føreordet: - Lik rett til opplæring for alle uavhengig av heimstad, kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn, etnisk tilhøyrsle eller funksjonsdugleik - Ei opplæring som er best mogeleg tilpassa dei lokale forholda og alderen og føresetnadene til eleven - Ein skule som tek medansvar for oppvekstmiljøet og gir barn i alderen frå seks til ni år tilbod om omsorg og tilsyn utover skuledagen og skuleåret så langt barn og foreldre ønskjer det og treng det der skulefritidsordninga gir funksjonshemma og sosialt vanskelegstilte barn gode vilkår for å ta del i samvær med andre Frå prinsipp og retningslinjer for opplæring i grunnskulen: «Alle elevane, også dei med særlege vanskar eller særlege evner på ulike område, må få møte utfordringar som svarer til føresetnadene deira. Individuell tilpassing er nødvednig for at alle elevar skal få eit likeverdig tilbod. Det krev at alle sidene ved opplærings - lærestoff, arbeidsmåtar, organisering og læremiddel - blir lagde til rette med tanke på dei ulike føresetnadene elevane har. Frå fagplanane, kroppsøving: «Skulen skal leggje forholda til rette slik at elevane alltid kan vere med i kroppsøvinga ut frå sine eigne fysiske føresetnader» L-97 vil bli erstatta av nye læreplanar frå hausten 2006 (Kunnskapsløftet). Frå generell del i Kunnskapsløftet: «Skolen skal ha rom for alle, og lærerne må derfor ha blikk for den enkelte. Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff, men også alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klasse.» 20

21 OPPLÆRINGSLOVA LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDAREGÅANDE OPPLÆRINGA UTDRAG: 1-2 ( ) Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven ( ) 5-1 Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. ( ) 5-3 ( ) det skal liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast. ( ) 5-4 ( ) Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades. ( ) 7-3 Elevar som på grunn av funksjonshemming eller mellombels skade eller sjukdom har behov for skyss, har rett til det uavhengig av avstanden mellom heimen og opplæringsstaden. 9a-2 ( ) Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. ( ) Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven 21

22 NYTTIGE TELEFONNUMMER OG WEBADRESSER INTERESSEORGANISASJONAR Norge (barne- og ungdomsrevmatikergruppe) NRF Norsk Revmatikerforbund Møre og Romsdal (barne- og ungdomsrevmatikergruppe) Norsk Revmatikerforbund Møre og Romsdal fylkeslag LOVER, LÆREPLANAR, TRYGD Lovdata, med Opplæringslova og forskrift til Opplæringslova. Læreplanane for grunnskulen: Trygdeetaten (hjelpemidlar) 22

23 NYTTIGE TELEFONNUMMER OG WEBADRESSER SJUKEHUS Nasjonalt kompetansesenter for barne- og ungdomsrevmatologi (NAKBUR), Rikshospitalet, Oslo readavdi.asp?npubid=3675 Kontaktsjukepleiar for barn og ungdom med revmatiske sjukdomar Ungdomsrevma, nettsider for barn og ungdom ungdomsrevma St. Olavs hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Avdeling for barn og ungdom Revmateamet v/kontaktsjukepleiar for barn og ungdom med revmatiske sjukdomar

24 God tilrettelegging krev godt samarbeid mellom mange partar Møre og Romsdal Postboks Ørsta Telefon:

BURG BARN MED REVMATISKE SJUKDOMMER I GRUNNSKOLEN PROBLEM - LØSNINGER ANSVAR - RETTIGHETER 1 BURG BOKMÅL. Barne- og ungdomsrevmatikergruppe

BURG BARN MED REVMATISKE SJUKDOMMER I GRUNNSKOLEN PROBLEM - LØSNINGER ANSVAR - RETTIGHETER 1 BURG BOKMÅL. Barne- og ungdomsrevmatikergruppe BARN MED REVMATISKE SJUKDOMMER I GRUNNSKOLEN PROBLEM - LØSNINGER ANSVAR - RETTIGHETER BOKMÅL 1 FORORD Dette er et informasjonshefte for barn med revmatiske sjukdommer, foreldrene deres og skolen. Målet

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360 Videregående opplæring RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN(IOP) Dette dokumentet, mal for IOP, inneheld 3 delar. Del 1: skal fyllast ut av kontaktlærar. Den generelle delen skal innhalde

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Prosedyrar og rettleiar for NSSU

Prosedyrar og rettleiar for NSSU Prosedyrar og rettleiar for NSSU - Nettbasert sakshandsaming av søknad om spesialundervisning Innleiing Det er utvikla i Hordaland eit nettbasert program for sakshandsaming av søknadar om spesialundervisning.

Detaljer

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Ikkje offentleg jf. Forvaltningslova 13 Skulens navn RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Namnet til eleven Adresse Dato: VEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING SKULEÅRET Namnet til eleven: Født: Utdanningsprogram:

Detaljer

Sandeid skule SFO Årsplan

Sandeid skule SFO Årsplan SFO Årsplan Telefon: 48891441 PRESENTASJON AV SANDEID SKULE SIN SFO SFO er eit tilbod til elevar som går på i 1. til 4. klasse. Rektor er leiar av tilbodet. Ansvaret for den daglege drifta er delegert

Detaljer

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE INFORMASJON OM HJELPEINSTANSANE for barnehage og skule Ål kommune I dette heftet er det samla informasjon om hjelpeinstansar som samarbeider med barnehage og skule. Desember 2014 PPT FOR ÅL OG HOL Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Plan for overgangar. for barn og unge

Plan for overgangar. for barn og unge Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.

Detaljer

Aon Norway Bergen. Øygarden kommune. Rutinar ved melding om personskade I barnehagar og skular Januar 2013

Aon Norway Bergen. Øygarden kommune. Rutinar ved melding om personskade I barnehagar og skular Januar 2013 Aon Norway Bergen Øygarden kommune Rutinar ved melding om personskade I barnehagar og skular Januar 2013 Barneulukke dekningar og forsikringssummar Forsikringsvilkåra, som gjeld til ein kvar tid, er overordna

Detaljer

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne Skule Kontaktperson Namn på søkjar Kommune Personnummer 6-17 Fortrinnsrett for søkjar med sterkt

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 1 Kapittel 1: Definisjoner Tilpasset opplæring: Følgende definisjoner av tilpasset

Detaljer

Trudvang skule og fysisk aktivitet

Trudvang skule og fysisk aktivitet Trudvang skule og fysisk aktivitet Eit heilskapleg system for dagleg FysAk for alle i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv gjennomført av kompetent personale Bjarte Ramstad rektor Trudvang skule 1

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Tiltaksplan. mot mobbing og rasisme. Oma skule. Alle tilsette skal arbeide for nulltoleranse mot mobbing.

Tiltaksplan. mot mobbing og rasisme. Oma skule. Alle tilsette skal arbeide for nulltoleranse mot mobbing. Tiltaksplan mot mobbing og rasisme Oma skule Alle tilsette skal arbeide for nulltoleranse mot mobbing. Innhald 1. Visjon s. 3 2. Hovudmål s. 3 3. Føresetnader s. 3 4. Definisjon s. 3 5. Førebyggjande arbeid

Detaljer

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012 Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Ungdomsskolane i Møre og Romsdal Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 63838/2010/A49 Jane Anita Aspen,71 25 87 75 21.12.2010 - Informasjon

Detaljer

Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring

Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring www.sfj.no Innleiing: side 3 Arbeidskalender: side 5 Søknadsskjema for vidaregåande opplæring side 6 Vedleggsskjema for minoritetsspråklege

Detaljer

Individuell opplæringsplan

Individuell opplæringsplan Skolen sitt namn: Alle felt der du kan skrive merkast når du sett musepeikar inn på venstre side i feltet. Ikkje offentleg, Jfr. off. lov 13, Fvl 13 Individuell opplæringsplan IOP Halvårsevaluering Årsevaluering

Detaljer

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 1. FØREMÅL Det skal vere ein SFO i kommunen. Skulefritidsordninga skal leggja til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Vedlegg 1 SFO-PLAN LUSTER KOMMUNE 2015-2019 (-17)

Vedlegg 1 SFO-PLAN LUSTER KOMMUNE 2015-2019 (-17) Vedlegg 1 SFO-PLAN LUSTER KOMMUNE 2015-2019 (-17) Innhald 1 Innleiing... 2 2 Satsingsområde... 2 3 Status 2014/15... 3 4 Innhald og tilbod... 4 5 Feriar... 4 6 Praktisk informasjon... 5 1 Utdanningsdirektoratet

Detaljer

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO HAFSLO - INFORMASJON SFO er eit friviljug omsorgs- og fritidstilbod før og etter skuletid for borna på 1. 4. steg. Sentralt i tilbodet er omsorg, tryggleik,

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Verksemdplan for Ålvik skule 2008 2009

Verksemdplan for Ålvik skule 2008 2009 Verksemdplan for Ålvik skule 2008 2009 Ålvik skule Skulevegen 2 5614 Ålvik E post: as@kvam.kommune.no Rektor: 56557177/ 90641401 Rådgivar: 56552774 Personalrom: 56557187 PPT: 56553000 Skulehelsetjenesta:

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

INNHALD. 1. Innleiing s. 1. 2. Søking på internett s. 2

INNHALD. 1. Innleiing s. 1. 2. Søking på internett s. 2 INNHALD. 1. Innleiing s. 1 2. Søking på internett s. 2 3. Rettleiing til vedleggsskjema s. 4 Vedleggsskjema 1 s. 4 Vedleggsskjema 2 s. 8 Vedleggsskjema 3 s. 8 4. Minoritetsspråklege søkjarar s. 9 5. Vaksne

Detaljer

Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14

Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14 Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14 1 Innhold 1. Forord..3 2. Plan for overgang mellom barnehage og skule årshjul....4

Detaljer

S sosalisering og samspill. F Fritid og felleskap. O Omsorg

S sosalisering og samspill. F Fritid og felleskap. O Omsorg Brattholmen skulefritidsordning Nygårdsvegen 1 5350 Brattholmen Tlf: 55097504/98088134 E-post: liss.schumann@fjell.kommune.no S sosalisering og samspill F Fritid og felleskap O Omsorg SFO: SFO er eit fritidstilbod

Detaljer

Balestrand kommune Sagatun skule

Balestrand kommune Sagatun skule Balestrand kommune Sagatun skule Balestrand kommune Oppvekst 30.10.2012 BUDSJETT 2013 Skulen la fram i første omgang fram eit utkast til budsjett innafor reduserte rammer på 600 000 kr. Dette inneber ein

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

TILSYNSRAPPORT Voss kommune, Voss ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT Voss kommune, Voss ungdomsskule TILSYNSRAPPORT Voss kommune, Voss ungdomsskule 1. Innleiing Rapporten er utarbeidd etter tilsyn med Voss kommune, Voss ungdomsskule. Rapporten gir inga fullstendig tilstandsvurdering av skulen. Tilsynet

Detaljer

på vegne av barn og unge

på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET SKAL FØRE TIL AT BARN OG UNGE FÅR UTNYTTA RESSURSANE SINE OG BLI GODT INKLUDERT I DET ORDINÆRE OPPLEGGET I BARNEHAGE OG SKULE 4 hovudområde for

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. 1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

God klasseleiing og kontinuerleg arbeid med klassemiljøet gjennom ulike tiltak er viktige førebyggande faktorar.

God klasseleiing og kontinuerleg arbeid med klassemiljøet gjennom ulike tiltak er viktige førebyggande faktorar. ORDENSREGLAR FOR TJØDNALIO SKULE: Elevane sin rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø er blitt styrka gjennom opplæringslova 9a.I opplæringslova 2-9 er konsekvensar for dei som bryt reglane blitt

Detaljer

Velkommen til Ulveset SFO. Mål for Ulveset SFO: SFO skal være ein trygg stad, der vi legg til rette for vennskap, leik og trivsel.

Velkommen til Ulveset SFO. Mål for Ulveset SFO: SFO skal være ein trygg stad, der vi legg til rette for vennskap, leik og trivsel. Velkommen til Ulveset SFO SFO er eit frivillig omsorgs- og fritidstilbod, og er ein del av skulen si verksemd. Skule og SFO har eit tett samarbeid og bidrar til eit heildags tilbod for dei yngste barna

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME Kvalitetsplanen er eit overordna styringsdokument. Det vert utarbeidd lokale handlingsplanar og årshjul på skulane som konkretiserer innhald og form. Organisering

Detaljer

Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA

Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA Innhold 1.0 KREFTKOORDINATOR I KOMMUNANE ÅLA... 3 1.1 Stilling som kreftkoordinator... 3 1.2 Organisering av stillinga... 3 1.3 Kreftkoordinator si rolle... 3 2.0 Oppstart

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Driftsstyret 16.03.2011 REVIDERING AV SKYSSREGLEMENTET I MØRE OG ROMSDAL FYLKE - HØYRINGSUTTALE

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Driftsstyret 16.03.2011 REVIDERING AV SKYSSREGLEMENTET I MØRE OG ROMSDAL FYLKE - HØYRINGSUTTALE VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ivar Kongsvik Arkivsak nr.: 2010/2206 Arkivkode: N06 Utvalsaksnr Utval Møtedato Driftsstyret 16.03.2011 REVIDERING AV SKYSSREGLEMENTET I MØRE OG ROMSDAL FYLKE

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Øystese barneskule April - 08

Øystese barneskule April - 08 Øystese barneskule April - 08 1 Innleiing: 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja helsa,

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Skuleleiinga si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

Inntak på særskilt grunnlag

Inntak på særskilt grunnlag Inntak på særskilt grunnlag Del 9?! Kven kan søkje om inntak til vidaregåande opplæring på særskilt grunnlag? Ikkje alle har dei same føresetnadene for å bli tekne inn i den vidaregåande skolen, eller

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Rådgjevarkonferanse 2009

Rådgjevarkonferanse 2009 Rådgjevarkonferanse 2009 Vidaregåande opplæring Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 etter Vg2 Design og duodji Gravørfaget

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Temakveld - rus. Vel møtt, til skulens første russeminar for føresette (?).

Temakveld - rus. Vel møtt, til skulens første russeminar for føresette (?). Temakveld - rus Vel møtt, til skulens første russeminar for føresette (?). Spesiell takk til dei som skal bidra: Elevane, ved repr. frå elevrådet. Kommunalt «rusteam» ved Geir Sæther Politiet ved Pål Inge

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

GODE SAMANHENGAR OG OVERGANGAR

GODE SAMANHENGAR OG OVERGANGAR GODE SAMANHENGAR OG OVERGANGAR FOR BARN I BARNEHAGEN OG ELEVAR I GRUNNSKULEN I KLEPP ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE GODE SAMANHENGAR OG OVERGANGAR FOR BARN I BARNEHAGEN OG ELEVAR I GRUNNSKULEN I KLEPP Siktemålet

Detaljer

Øystese barneskule. Plan og tiltak ved mobbing og anna uønskt elevåtferd

Øystese barneskule. Plan og tiltak ved mobbing og anna uønskt elevåtferd Øystese barneskule Plan og tiltak ved mobbing og anna uønskt elevåtferd Definisjonar: -Mobbing -Åtferdsproblem Kva gjer me? - Tiltak - Mal for tiltaksplan 2011-15-03 1 MOBBING Definisjon: Same elev/elevar

Detaljer

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Noen aktuelle presiseringer i forhold til ny forskrift til opplæringslova kapittel 6 Jeg redigerte bort det som ikke er så aktuelt for dere.. Søknadsfrister unntak Søkjarar

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Bustadkommune. Foreldre/føresette Mor sitt namn Født: Tlf privat Mobiltlf Tlf arbeid. Arbeidsstad. Far sitt namn Født: Tlf privat Mobiltlf Tlf arbeid

Bustadkommune. Foreldre/føresette Mor sitt namn Født: Tlf privat Mobiltlf Tlf arbeid. Arbeidsstad. Far sitt namn Født: Tlf privat Mobiltlf Tlf arbeid Austrheim kommune Pedagogisk- Psykologisk Teneste (PPT) Skjema for tilvisning for skuleborn Skal ikkje sendast elektronisk! Vert fylt ut av PPT Motteke: Saksnr: Gjeld for Unnateke offentleg innsyn (Off.lova

Detaljer

Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune

Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune 0 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune 1 Innhald Innleiing... 3 Mål for særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-18 Fortrinnsrett for søkjarar med rett til opplæring i eller på teiknspråk etter 3-9 i opplæringslova

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-18 Fortrinnsrett for søkjarar med rett til opplæring i eller på teiknspråk etter 3-9 i opplæringslova Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-18 Fortrinnsrett for søkjarar med rett til opplæring i eller på teiknspråk etter 3-9 i opplæringslova Skule Kontaktperson Namn på søkjar Kommune Telefon Personnummer

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter Skuletilbod Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012 Ein skule ska ver Eit fyrtårn i brottsjø når skoddå står tett tt Ei stjerne ein blink i det fjerne eit vink Som blir sett Det e det me ska få te

Detaljer

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei

Detaljer

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN vedteke av kommunestyret 29.01.1998 1. HISTORISK BAKGRUNN Dei første skulekrinsane i Samnanger gjekk over til nynorsk («landsmål») i 1909. Sidan 1938 har nynorsk vore einerådande

Detaljer

KVINNHERAD KOMMUNE BARNEHAGETILBODET. Retningslinjer og informasjon

KVINNHERAD KOMMUNE BARNEHAGETILBODET. Retningslinjer og informasjon KVINNHERAD KOMMUNE BARNEHAGETILBODET Retningslinjer og informasjon Retningslinjer og informasjon om barnehagetilbodet TILBODET I BARNEHAGANE Barnehagane skal i samarbeid og forståing med heimen ivareta

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING OG TEKNISK FAGSKOLE

SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING OG TEKNISK FAGSKOLE Rundskriv LS-66-2002 Dato: 30.09.2002 Statens utdanningskontor Utdanningsetaten i fylkeskommunane SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE

Detaljer

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 INTERNT NOTAT MASFJORDEN KOMMUNE «SSE_NAVN» Til: Kommunestyret Frå: Alf Strand Dok. ref. Dato: 10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 Vedtekter for barnehagane i Masfjorden Vedlagt følgjer reviderte vedtekter

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Onsdag 28 mars inviterer vi entreprenørskapsungdom, lokale bedrifter og andre lag og organisasjonar til årets entreprenørskapsmesse i Naustdalshallen. Her

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer