Universell utforming og bærekraftig utvikling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Universell utforming og bærekraftig utvikling"

Transkript

1 Universell utforming og bærekraftig utvikling to tanker tar tak Detalj fra beboernes utsmykking av Sagene Samfunnshus Et policynotat utarbeidet på oppdrag fra Miljøverndepartementet av Stiftelsen Idébanken v/kirsten Paaby

2 INNHOLD 1. Innledning 2. Hypotese 3. Forholdet mellom universell utforming og bærekraftig utvikling 4. Felles utfordringer og dilemma universell utforming og bærekraftig utvikling 5. En bro mellom nasjonale mål og lokal kreativitet våre anbefalinger Identifisere praktiske eksempler 5.2. Etablere møteplasser og dialog på tvers 5.3. En tydelig visjon muligheter og virkemidler Vedlegg: Program Deltakerliste 2

3 1. Innledning Notatet er et ledd i Miljødepartementets (heretter MD) ansvar for og arbeid med Handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonevne gjennom universell utforming og den nye satsingen på lokalt miljøvern. MD ønsker å stimulere til nytenkning og kreativitet lokalt: Hvordan kan kommunene integrere prinsippene for universell utforming i sitt arbeid med miljø, folkehelse og lokal bærekraftig praksis. Departementet vil sette fokus på forholdet mellom ideologiene knyttet til hhv universell utforming, bærekraftig utvikling (lokalt) og miljøvern. Man ønsker å få frem nye tanker og nye muligheter ved å kople disse temaene sammen. Stiftelsen Idébanken fikk i oppdrag å arrangere et idéseminar 6. og 7. desember under overskriften: Universell utforming, miljø og bærekraft kreativitet og nytenkning. Seminarets deltakere var spesielt inviterte ressurspersoner innen ulike fagmiljøer og fra henholdsvis lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. De ble invitert til med sine ulike innfallsvinkler - å tenke kreativt sammen for å identifisere utfordringer for lokalt utviklingsarbeid som kopler miljøtemaer og universell utforming. Seminaret ble tilrettelagt ut fra en av Idébankens anvendte metoder: Eksemplets Makt fra praksis til politikk. Denne metoden er spesielt egnet til å utvikle dialoger og kompetanse på tvers, og er karakterisert ved et dynamisk samspill mellom tre arbeidsformer: Innsamling av gode eksempler, etablering av samtaler på tvers og arbeid med konkrete fremtidsbilder. Det legges til rette for å se på sammenhengen mellom globale utfordringer, lokale muligheter og nye fremtider. Hensikten er at MD gjennom dette skal få innspill til sin tenkning og sitt konkrete kommunerettede arbeid innenfor både lokalt miljøvern og universell utforming. Med utgangspunktet i de problemstillinger, ideer, mulige nye samarbeidsfelt og forslag til videre arbeid som kom frem på seminaret har Idébanken utarbeidet et kortfattet policynotat. Våre anbefalinger handler i hovedtrekk om hvordan det kan bygges bro mellom det lokale og det nasjonale arbeidet. Vi anbefaler at det legges til rette for tre arbeidsformer: 1. Identifisere praktiske eksempler på godt gjennomførte tiltak som forener universell utforming, miljø og bærekraft. 2. Etablere møteplasser og arenaer for dialog der lokale erfaringer møter representanter for de som har sektoransvaret og der læring og kunnskapsutvikling finner sted. 3. At de medvirkende departementene for Handlingsplanen for økt tilgjengelighet mv. sammen med politisk ledelse formulerer en tydelig visjon for bærekraftig utvikling der universell utforming er integrert: Hva er mulighetene og hvilke virkemidler vil man ta i bruk? Og at man i dette arbeid lar seg inspirere av det som er gjort i praksis lokalt. 3

4 2. Hypotese Hypotesen som lå til grunn for MDs bestilling til Idébanken og som utfordret deltakerne i seminaret var følgende: Kan erfaringene fra arbeidet med bærekraftig utvikling gi et bidrag til arbeidet med universell utforming? Er det mulig og klokt å kople disse to feltene og kan man ved å se disse to strategiene i et samspill få øye på nye muligheter i samfunnsutviklingen? Som bakteppe og perspektiv for arbeidet med denne hypotesen fikk vi presentert en kortversjon av bærekraftens historie: Hva er oppdraget fra FN og verdens statsledere? Hvilke erfaringer har vi fra arbeidet med Lokal Agenda 21 som kan være nyttige for arbeidet med universell utforming? Hvor er utfordringene og mulighetene? Hvordan henger begrepene bærekraftig utvikling og universell utforming sammen? 1 Stiftelsen Idébankens mangeårige arbeid for en bærekraftig utvikling og erfaringer med å se dilemmaer og muligheter innen på-tvers-arbeide er nyttige i denne sammenhengen og er derfor også en viktig bakgrunn for våre anbefalinger. Det er spesielt relevant å bringe inn erfaringene fra prosjekt Foregangskommuner i Lokal Agenda 21 (www.foregangskommuner.no ). 3. Forholdet mellom universell utforming og bærekraftig utvikling Det som kjennetegner både Universell utforming og Bærekraftig utvikling er at de både er en visjon for samfunnsutvikling og en strategi. Vi vil her tegne opp hovedtrekkene i disse to satsingene slik de offisielt 2 er blitt formulert, og se på det som er felles: V I S J O N Agenda 21 En utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine. Universell utforming Universell utforming betyr at produkter 3, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. V I S J O N S T R A T E G I Felles globalt ansvar Langsiktig tidsperspektiv Helhetssyn og tverrsektoriell tenkning Medvirkning for å sikre nedenfra og opp perspektiver Økt kunnskap om samspillet i naturen og om ulik fordeling Alle viktige samfunnsområder skal omfattes prioritering av transport, bygg, anlegg og uteområder, informasjonsteknologi Sektoransvarsprinsippet skal legges til grunn Statens innsats skal være koordinert Medvirkning på alle nivåer Virkningene skal evalueres S T R A T E G I MEDVIRKNING - PÅ TVERS - LANGSIKTIG TIDSPERSPEKTIV 1 Inspirasjonsforedragene var ved daglig leder i Stiftelsen Idébanken Kai Arne Armann og arkitekt Chris Butters. 2 Vår felles fremtid, Kapitel 28 i Agenda 21, Fem veivisere i LA 21-arbeidet, Handlingsplan for økt tilgjengelighet gjennom universell utforming. 3 Produkter gjelder alt fra tannbørster til trikk. Universelt utformede løsninger ivaretar hensyn til funksjon, miljø, estetikk, sikkerhet og holdbarhet og handler om kvalitet i produkter og menneskeskapte omgivelser. 4

5 Et klart fellestrekk i visjonen og strategien om hhv bærekraftig utvikling og universell utforming er som vist: Medvirkning på alle nivåer Arbeide på tvers av fag og sektorer Et langsiktig tidsperspektiv Ser man universell utforming i forhold til bærekraftens 3 dimensjoner (den økologiske, økonomiske og sosiale) inngår universell utforming i utgangspunktet som en del av bærekraftens sosiale dimensjon. Begrepet bærekraftig utvikling rommer begrepet universell utforming, jfr Verdikart for evaluering av bærekraftig utvikling, utviklet av arkitekt Chris Butters. Det ble presentert på seminaret som en del av innledningsforedraget 4 : THE 3 PRINCIPLES: 1. SOCIETY ECONOMY ECOLOGY 2. THE BIGGER THE BETTER 3. THE LIMIT IS FAR AWAY AND CAN BE CHANGED SOCIETY ECOLOGY ECONOMY Ved å anvende dette verktøyet for å evaluere bærekraft også innen arbeidet med universell uforming blir det tydelig at også økologiske og økonomiske hensyn bør være ivaretatt om den universelle utformingen skal være bærekraftig. Vi anbefaler at dette hjelpemiddelet for programmering, prosjektering og evaluering tas i bruk innen arbeidet med universell utforming. Verktøyet er praktisk og i første omgang utviklet i forhold til bygninger og byøkologi, men er også anvendbart i forhold til andre produkter. Verktøyet kan være et nyttig 4 The bigger the better betyr at beste resultat korresponderer til største stjerne, feltene markert med svart. The limit is far away and can be changed refererer til ambisjonsnivået og betyr at den ytre ringen i verdikartet er horisonten, det vil si omtrent helt bærekraftige løsninger. Poenget er å være streng, hvilket vil si at dagens nivå bare er ring 2 og derfor meget langt fra det ønskelige. Både for å vise at det er et potensial og at det er langt igjen. 5

6 diskusjonsgrunnlag for utarbeidelsen av visjoner og mål både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå og innen opplæring i ulike sammenhenger. Sosial bærekraft forutsetter et samfunn som er godt for alle og som integrerer alle ikke minst barn, eldre og funksjonshemmede. Å fremme universell utforming som en del av den sosiale bærekraften betyr helt konkret at man fremmer flere av den bærekraftige utviklingens økologiske og helsemessige fanesaker, for eksempel et godt innemiljø gjennom sunne materialer og ventilasjon frem for alt. Her vil det være en klar synergieffekt. Mange bygg og anlegg må endres senere med henblikk på eldre og funksjonshemmede. Det betyr at bygg og uterom som er utformet universelt fra starten vil ha en sjanse for lengre levetid uten behov for endringer. Universell utforming krever solid kvalitet, dvs lang holdbarhet, som er god økologisk bærekraft. Bærekraft er nøkkelen til lønnsomhet hvis løsninger integreres, hvilket ble konkretisert i flere av eksemplene på seminaret: Et økologisk renseanlegg kan både være vakkert og fungere som park og grønn lunge. Universelt utformede busser vil gjøre kollektivtransporten attraktiv for mange og mer økonomisk. Gode turveier øker bruken, samtidig som de kanaliserer ferdsel, skåner naturen og forenkler drift og vedlikehold. Universelt utformede løsninger av møtesteder styrker variasjon blant deltakerne og bidrar til sosialt miljø. Både bærekraftig utvikling og universell utforming tjener på at fokuset på livssykluskostnader vektlegges sterkere i økonomifaget i fremtiden. Universell utforming berører derfor også den økonomiske dimensjonen i bærekraftbegrepet. Det var en meget klar anbefaling fra deltakerne på seminaret at begrepene om universell utforming og bærekraftig utvikling må gjøres godt kjent og integreres i holdninger og vanlig tankegang frem for å oppleves som mas, som det ble uttrykt. Utfordringene og mulighetene må komme sterkere inn under huden på folk flest. 5 Det handler om å tenke ikke bare design for alle, men med alle og få frem perspektivet at universell utforming er bra for alle og nødvendig for noen, som det ble uttrykt av flere deltakere på seminaret. Å fremme konseptet om bærekraftig utvikling bredest mulig både blant vanlige folk og blant fagfolk og politikere for eksempel gjennom verdikartet er å fremme en forståelse om samfunnet som inkluderer omtanke for alle (=universell utforming). Det vil være områder der det oppstår motstridende interesser mellom satsingen på bærekraftig utvikling og universell utforming. For eksempel vil universell utforming kreve en noe større innsats når det gjelder teknologi. Det kan være alt fra datastyrte lysskilt i bussholdeplassser til mer krevende og bearbeidede gatebelegg. Det betyr et noe større økologisk fotavtrykk og en merkostnad i et universelt tilrettelagt prosjekt. Et annet eksempel kan være krav om økt mekanisk ventilasjon for å forebygge utvikling av allergi (som er foreslått av det svenske astma- og allergiforbundet). Dette vil føre til et mye høyere energiforbruk og være i direkte konflikt med kravet om en bærekraftig utvikling. Anlegger man imidlertid et bærekraftig økonomisk perspektiv på dette og ser på livssykluskostnadene, vil en gå rett på selve årsakene, dvs forurensning fra giftige materialer og stille krav om en reduksjon i bruk av disse kombinert med anvendelsen av naturlig ventilasjon. 5 Vi henviser til erfaringer fra Statoil i deres arbeid med HMS og redusering av utslipp. Får du ikke forankret holdninger og målsettinger i hele organisasjonen og hos den enkelte medarbeider, hjelper det lite med en stor miljøavdeling, sier Statoils HMS-direktør Stig Bergseth. Det må arbeides med holdninger i praksis slik som Drammen kommune gjorde det når de skulle introdusere Unibussen for sjåførene i form av rollespill der sjåførene skulle prøve hvordan det var å komme seg på bussen uten å kunne se eller sitte i rullestol. 6

7 4. Felles utfordringer og dilemma universell utforming og bærekraftig utvikling Et dilemma og en stor utfordring ved å få til en god praksis i arbeidet med universell utforming (og bærekraftig utvikling) er at det må arbeides både helhetlig og på tvers av tid, tema, sektor og aktører samtidig med at det ligger et sektoransvar til grunn. Praksis (gode eksempler) viser imidlertid at dette er mulig, slik det gikk frem av de tre eksempler som ble presentert på seminaret 6. Noen gjennomgående hovederfaringer fra de tre eksempler var at følgende hadde vært helt avgjørende suksessfaktorer: Politisk forankring med et langsiktig tidsperspektiv villet politikk Arbeid på tvers av sektorer, samarbeid med lokalt næringsliv og lokalbefolkningen gir gevinster i forhold til helse, miljø og sosial inkludering En smidig og fleksibel administrasjonsstruktur som kan møte lokalbefolkningen på en helhetlig måte. Medvirkning i alle ledd, på et tidlig tidspunkt og som en kontinuerlig prosess. Anerkjennelse av og dialog mellom ulike typer kunnskap både den teoretiske og faglige så vel som den erfaringsbaserte kunnskapen. Eksperterfaringer og hverdagserfaringer må spille sammen. Arbeidet krever at aktører på ulike nivåer og innen ulike fagområder må evne at ha to tanker i hodet samtidig del og helhet. Det må bygges kunnskap - gjennom praksis - som binder de ulike fagkunnskaper sammen. Læring på tvers av fag og sektorer og brukergrupper er nødvendig for å komme i mål. I både eksempelpresentasjonene og den etterfølgende diskusjonen ble det presisert at det må legges til rette for at denne læringskjeden blir kontinuerlig og en del av en livssyklus, slik at den ikke bare finner sted når man har kortvarige prosjekter i takt med programmer/satsingsområder som kommer og går. 5. En bro mellom nasjonale mål og lokal kreativitet våre anbefalinger Sentrale myndigheter og fagmiljøer er viktige premissgivere for arbeidet med universell utforming og miljø, men det er i kommunen visjonen og strategien må realiseres. Det er i spennet mellom den overordnede styringen og den lokale utføringen vi vil legge våre anbefalinger til brobygging. 5.1 Identifisere praktiske eksempler på godt gjennomførte tiltak som forener universell utforming, miljø og bærekraft. Praktiske eksempler gir en pedagogisk veiledning som er mer effektiv enn pekefingeren. De kan bidra til å konkretisere det som er overordnede politiske mål og føringer. Arbeid med og innsamling av gode eksempler har følgende viktige funksjoner: 1. De kan inspirere andre og kan i større eller mindre grad ha overføringsverdi. 2. De som blir sett, får ny giv og inspirasjon. 3. Eksempler er et nyttig utgangspunkt for å få til samtaler og kunnskap på tvers. 4. De peker på at noe annet er mulig. 6 De tre eksemplene var: Universelt utformede uteområder i Kristiansand, Unibuss i Drammen og Bærekraftig områdeutvikling på Sagene 7

8 Vi vil derfor anbefale at departementet bruker pilotkommunene for universell utforming 7 aktivt og at man i tilknytning til denne satsingen utvikler idébanker med samlinger av praktiske eksempler på godt gjennomførte tiltak innen universell utforming der arbeidet med bærekraftig utvikling er integrert. MD bør også stimulere til å få frem eksempler der universell utforming er integrert i annet lokalt utviklingsarbeid innenfor miljøområdet. Vi vil i tillegg anbefale at man premierer de som går foran. Noen sitater fra Idéseminaret: Vi må jo ha gjort noe som var riktig og viktig. Vi har vunnet mange konkurranser. Utfordringen videre er om man skal utvikle standardløsninger, slik at det er lettere for andre å ape etter. Det bør skje på nasjonalt plan, men vi må samtidig ikke glemme at det er brukerne som er den viktigste djevelens advokat. Blir Unibussen bare et tilbud i denne ene bydelen eller skal det komme flere og hvordan spre kunnskapen til resten av landet? Ting tar tid, derfor er det viktig å synliggjøre resultatene underveis. For å få kvalitet må vi ta i bruk det vi vet fungerer, bruke veiledere og gode eksempler. Vi behøver ikke å finne opp hjulet hver gang Etablere møteplasser og dialog på tvers Den grunnleggende styringsutfordring er som vi har påpekt den sektordelte forvaltning. Vi vil derfor anbefale at departementet etablerer ulike typer møteplasser og arenaer for dialoger hvor de lokale erfaringer møtes med representanter for de som har sektoransvaret både med henblikk på: Koordinering Avklaring Tilbakemelding Evaluering Inspirasjon Utvikling av felles kunnskap og læring Tilsvarende arenaer bør etableres på ulike nivåer i forvaltningssystemet. (Innen kommunesektoren vil det for eksempel være viktig å etablere slike møteplasser og dialoger blant annet i forbindelse med kommuneplanprosesser og der det identifiseres konflikter mellom universell utforming og bærekraftig utvikling.) Slike dialoger på tvers er mulige å få til under forutsetning av tilstedeværende prosesskompetanse. Dette vil øke kvaliteten i samarbeidet og vår erfaring fra blant annet Foregangskommuneprogrammet tilsier at dette gir større motivasjon for arbeidet som skal gjennomføres. Idéseminaret på Sagene er et eksempel på hvordan en møteplass kan etableres og regisseres. 7 Tiltak i BU 31 Handlingsplan for økt tilgjengelighet gjennom universell utforming. Styrking av universell utforming i kommunal virksomhet. 8

9 Noen sitater fra idéseminaret: Vi må tenke gruppe i stedet for ego. Det er viktig at det er samarbeidsgruppen av ulike eksperter og brukere som får medaljen og ikke enkeltpersoner. Det er viktig at vi setter oss ned og snakker sammen. Det gjorde vi i Kristiansand. Det var slik vi fikk det til. Det er viktig at vi ser hverandre i stedet for at man kommer og sier at ja, jeg er utdannet på arkitekthøgskolen så ikke kom her og kom her, ja men jeg er blind og vet hva det dreier seg om. Kunne man ha årlige Community Sustainability Audits, lokale høringer - et verktøy for brukerfeedback som bidrar til å opprettholde engasjement, bevissthet og dialog lokalt over tid. En må ta inn over seg at befolkningen er et mangfold, der enkelte faller utenfor. De som jobber med planlegging representerer gjerne yrkesgrupper som ikke så ofte arbeider med mennesker, dette er essensielt og må endres og håndteres i forbindelse med satsingen Universell utforming. 5.3 En tydelig visjon muligheter og virkemidler For å imøtekomme den grunnleggende styringsutfordring som ligger i det å skulle arbeide helhetlig i en sektorielt organisert stat, er det avgjørende at de 15 departementene som står bak Handlingsplanen ikke taler med 15 ulike stemmer. Den overordnede strategi må være tydelig for alle. Vi anbefaler derfor at de medvirkende departementene i Handlingsplanen for økt tilgjengelighet mv sammen med politisk ledelse formulerer en tydelig og langsiktig visjon for bærekraftig utvikling der universell utforming er integrert: Hva er mulighetene og hvilke virkemidler vil man ta i bruk? Og at man i dette arbeid lar seg inspirere av det som er gjort i praksis lokalt. Det er flere arenaer der dette arbeidet vil kunne konkretiseres og bør spilles inn. Vi vil her anbefale: Kommunenettverket for miljø og samfunnsutvikling, som starter opp Den nordiske bærekraftkonferansen oktober 2006 Konkrete pågående prosjekter og planprosesser, der man med noen stimuleringsmidler vil kunne påvirke byggherrer til å integrere bærekraftig utvikling og universell utforming. Her vil vi anbefale å finne frem til prosjekter der det finnes behov og dører som allerede står på gløtt, og der flere aktører er på banen (et eksempel kan være skolebygg med vektlegging på helsesiden og allergi/astma/innemiljø). Noen sitater fra idéseminaret: Det virker som om noen land, for eksempel Sverige som det ble vist til i innledningsforedraget, er seg bevisst at bærekraftig utvikling ikke bare er et ord, men bunner i en holdning om at vi har ikke råd til annet enn å gjøre det riktige første gangen. Begrepene om universell utforming og bærekraftig utvikling må integreres i holdninger og vanlig tankegang og da er det viktig at staten går foran som et godt eksempel. Hva om MD tar initiativ til å kurse alle departementene, kanskje man da også kunne bygge en felles visjon, som lar seg inspirere av hva noen kommuner har fått til i praksis. 9

10 Vedlegg: PROGRAM Idéseminar: Universell utforming, miljø og bærekraft - kreativitet og nytenkning. Tirsdag 6. og onsdag 7. desember 2005 på Sagene samfunnshus, Kristiansandsgate 2 Dag 1. Kl : Kl : Kl : Kl : Kl : Kl : Kl : Kl : Kl : Kl : Velkommen og gjennomgang av program v/md og Idébanken Utfordringer og bakgrunn for seminaret v/arbeidsgruppen MD Presentasjon av deltakerne: Ressurskart. Kaffe og beinstrekk Perspektiver og muligheter, inspirasjonsforedrag v/kai Arne Armann, daglig leder Stiftelsen Idébanken og Chris Butters, arkitekt. Lunsj PRESENTASJON AV 3 GODE EKSEMPEL 1. Turstiene i Kristianssand og medvirkning på sitt beste 2. Drammen en fremkommelig by og buss for alle Kaffe og beinstrekk Presentasjon av eksempel fortsatt 3. Bærekraftig områdeutvikling i Sagene KREATIV, KRITISK REFLEKSJON OMKRING EKSEMPLENE: DJEVELENS ADVOKAT. Introduksjon til arbeidsformen. Vi danner grupper. Kl : Gruppearbeid. Kl : Avlutning og introduksjon til dag 2 Kl : Middag Dag 2 Kl : Kl : Kl : Kl : Kl : Kl : Kl : Kl : Velkommen og oppvarming til dagen. Gruppene arbeider med presentasjonen av sitt arbeid Gruppene presenterer sine kritiske refleksjoner (Det legges inn kaffe og beinstrekk) Lunsj Muligheter og utfordringer: Hvilke veier pekte eksemplene og de kritiske refleksjoner? Kaffe og beinstrekk Veien videre og muligheter for nettverksbygging? Evaluering av seminaret. 10

11 PÅMELDTE DELTAKERE. NAVN, ARBEIDSSTED/ORGANISASJON Eksempel-eiere 1 Tone Tellevik Dahl, BU-leder, Bydel Sagene, Oslo 2 Morten Nordlie, kultur- og nærmiljøsjef, Bydel Sagene, Oslo 3 Magnus Nilsson, LA 21-koordinator, Bydel Sagene, Oslo 4 Susan Guerra, leder Sagene samfunnshus, Bydel Sagene, Oslo 5 Trygve Johnsen, overingeniør, Drammen kommune 6 Karl Petter Rødstøl, overlandskapsarkitekt Parkvesenet, Kristiansand kommune 7 Torleif Sørtveit, nestleder Råd for funksjonshemmede Kristiansand kommune 8 Frode Svane, Barnas Landskap (hatt oppdrag for Bydel Sagene) Deltakere lokalt 9 Anita Veie, miljøvernkoordinator, Ullensaker kommune 10 Steinar Ørum, leder for rådet for funksjonshemmede Ullensaker kommune 11 Liv Strøm Pedersen, folkehelsekoordinator, Oppegård kommune 12 Tove Britt Henriksen, Råd for funksjonshemmede, Oppegård kommune 13 Marit Dahl Sørvig, ergoterapeut Asker kommune 14 Vigdis Haugen Aae, ergoterapeut Asker kommune Regionalt 15 Tore Andersen, rådgiver Akershus fylkeskommune med ansvar for bl.a. sekretariatet for det fylkeskommunale rådet for funksjonshemmede i Akershus 16 Elisabeth Overn Wang, fylkesmannen i Oslo og Akershus 17 Karin O Sullivan, rådgiver Akershus Fylkeskommune Nasjonalt 18 Ragnar Ake-Aas, rådgiver, FFO/landsforeningen for Hjerte- og lungesyke 19 Guri Henriksen, spesialkonsulent/ergoterapeut, Norges Handikapforbund 21 Tina Skarheim, spesialrådgiver øvre Eiker Kommune/Forum for Kommunale Planleggere 22 Onny Eikhaug, prosjektleder Norsk Designråd 23 Wilhelm Lange Larssen, rådgiver Norsk Designråd 24 Liv Marit Hansen Friluftrådenes Landsforbund 25 Knut Nygård, direktør Norges kulturvernforbund Fetsund Lenser 26 Hege Hofseth, Norges Naturvernforbund 27 Rune Drægni, rådgiver GRIP - stiftelsen for bærekraftig produksjon og forbruk 28 Iris Gust, rådgiver GRIP - stiftelsen for bærekraftig produksjon og forbruk 29 Eidi Ann Hansen, Grønn Hverdag 30 Bård Isdahl, prosjektkoordinator Norsk Form 31 Lars Halleraker, Husbanken Andre 32 Inger Marie Søyland, Høgskolen i Oslo 33 Inger-Marie Hølmebakk, arkitekt MD 34 Seniorrådgiver Dagfinn Rivelsrud 35 Seniorrådgiver Olav Stav 36 Konsulent Olav Bringa 37 Avdelingsdirektør Wilhelm Torheim 11

12 38 Rådgiver Kristi Ringard 39 Rådgiver Marianne Moltke-Hansen 40 Hilde Moe, rådgiver Idébanken 41 Kirsten Paaby, faglig leder 42 Kai Arne Armann, daglig leder 43 Ola Vaagan Slåtten, informasjonsrådgiver 44 Mari Sager, kurs- og prosessleder 45 Chris Butters, arkitekt Gaia Groups 12

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Norge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 20009-2013 Tiltak K1 og K5

Norge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 20009-2013 Tiltak K1 og K5 Norge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 20009-2013 Tiltak K1 og K5 Seniorrådgiver Hild Kristin Morvik Temadag om universell utforming Rygge

Detaljer

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Frivillighetserklæringen erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Forord Formål Frivilligheten er en stor og selvstendig del av vårt samfunn som gir en merverdi til den som bidrar

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer

Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner

Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner Seniorrådgiver Einar Lund Lillestrøm 2.12.2011 Hva. K1 - Nasjonalt

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

1. september: Nettverkssamling for prosjektledere og koordinatorer

1. september: Nettverkssamling for prosjektledere og koordinatorer Norge universelt utformet 2025 K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming, pilotfylker og ressurskommuner Samling i Kristiansand for prosjektledere, koordinatorer og nøkkelpersoner i pilotfylkene

Detaljer

Universell utforming som strategi i kommunene Ressurskommuner

Universell utforming som strategi i kommunene Ressurskommuner Universell utforming som strategi i kommunene Ressurskommuner Tiltak K1. 1 i Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Norge universelt utformet 2025 Nasjonal

Detaljer

Planlegging og gode eksempler fra plan til gjennomføring

Planlegging og gode eksempler fra plan til gjennomføring Planlegging og gode eksempler fra plan til gjennomføring Lillestrøm, 30. september 2013 Eva Kristin Krogh, spesialkonsulent, Hva jeg vil si noe om Kommunal planlegging hva innebærer det? Hvordan har jobbet

Detaljer

Infoskriv november 2007

Infoskriv november 2007 Infoskriv november 2007 Regjeringen har utpekt 2009 som kulturminneår for å gi arbeidet med kulturminner et ekstra løft. Kulturminneåret 2009 skal åpne dørene inn til kulturarven og alle mulighetene den

Detaljer

Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker

Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker Tiltak K1. 2 i Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Norge universelt utformet 2025 Nasjonal prosjektbeskrivelse

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

NSH Helsetjenester til eldre 2009

NSH Helsetjenester til eldre 2009 NSH Helsetjenester til eldre 2009 Sammenhengen mellom omgivelser livskvalitet og helse utvikling av av omsorgsboliger for morgendagens eldre. Tverretatlig kommunenettverk omsorgssektoren - Kultur utvikling

Detaljer

Innspill til Husbanken- Boligsosialt utviklingsprogram

Innspill til Husbanken- Boligsosialt utviklingsprogram Innspill til Husbanken- Boligsosialt utviklingsprogram 14.6.12 Navn: Gina Anette Brekke, - rådgiver på helsefaglige spørsmål for kommunalsjef og rådmann i Halden kommune. Medlem i arbeidsgruppen i boligsosialt

Detaljer

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Interkommunalt nettverksmøte for «innovasjon og velferdsteknologi» Sola, 21. januar 2016 Agnes Lea Tvedt, rådgiver KS Fem hovedprioriteringer

Detaljer

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven Einar Lund Seniorrådgiver Konferansen Over dørstokken Haugesund, 2. nov 2011 Ny lov NOU i 2003 Sterkere fokus på

Detaljer

Vi bygger identitet! - Eksemplet Områdeløft Saupstad-Kolstad i Trondheim.

Vi bygger identitet! - Eksemplet Områdeløft Saupstad-Kolstad i Trondheim. Vi bygger identitet! - Eksemplet Områdeløft Saupstad-Kolstad i Trondheim. Ungdom og medvirkning. Hvorfor og hvordan? Foto: Carl-Erik Eriksson Kristin Tinmannsvik, Fagenheten for oppvekst og utdanning,

Detaljer

K1 Nettverkskonferanse Scandic Airport hotell Gardermoen 19. november 2012. Velkommen til nettverksamling og fagkonferanse og velkommen til tiltak K1

K1 Nettverkskonferanse Scandic Airport hotell Gardermoen 19. november 2012. Velkommen til nettverksamling og fagkonferanse og velkommen til tiltak K1 K1 Nettverkskonferanse Scandic Airport hotell Gardermoen 19. november 2012 Velkommen til nettverksamling og fagkonferanse og velkommen til tiltak K1 Målgruppe for konferansen (nettverksdagen, dag 1, og

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming Bra for alle Nødvendig for noen fylkesstrategi for arbeidet med Universell Utforming i vest-agder 2012-2015 Fylkesmannen i Vest-Agder Vest-Agder fylkeskommune fylkesstrategi for arbeidet

Detaljer

Nettverk - omdømme. Velkommen

Nettverk - omdømme. Velkommen Nettverk - omdømme Samling 11. og 12. mars 2013 Velkommen Kommunal- og regionaldepartementet Saman om ein betre kommune Et samarbeids, ramme - og utviklingsprogram Gardermoen 11. og 12. mars 2013 Kommunal-

Detaljer

Plan, klima og samfunnssikkerhet

Plan, klima og samfunnssikkerhet Plan, klima og samfunnssikkerhet Planavdelingen koordinerer Fylkesmannens uttalelser til planer kommuneplaner med samfunnsdel og arealdel og reguleringsplaner Et virkemiddel for å samordne Fylkesmannens

Detaljer

PROSJEKTPLAN 2007 PILOTKOMMUNE UNIVERSELL UTFORMING - BU 31

PROSJEKTPLAN 2007 PILOTKOMMUNE UNIVERSELL UTFORMING - BU 31 PROSJEKTPLAN 2007 PILOTKOMMUNE UNIVERSELL UTFORMING - BU 31 STYRKING AV UNIVERSELL UTFORMING I KOMMUNAL VIRKSOMHET PORSGRUNN KOMMUNE 10.05.2007 Revidert 10.10.2007 BAKGRUNN Høsten 2005 ble Porsgrunn valgt

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene

Detaljer

Pilotprosjektet Universell utforming. Prosjektplan for Kongsvinger kommune

Pilotprosjektet Universell utforming. Prosjektplan for Kongsvinger kommune Pilotprosjektet Universell utforming Prosjektplan for 2008 Kongsvinger kommune Kongsvinger, 1. mars 2008 1.0 Bakgrunn Høsten 2005 ble Kongsvinger kommune valgt ut som en av 16 pilotkommuner for universell

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Pilotprosjektet Universell utforming. Prosjektplan for Kongsvinger kommune

Pilotprosjektet Universell utforming. Prosjektplan for Kongsvinger kommune Pilotprosjektet Universell utforming Prosjektplan for 2007 Kongsvinger kommune Kongsvinger, 15. mars 2007, revidert 1. oktober 2007 1.0 Bakgrunn Høsten 2005 ble Kongsvinger kommune valgt ut som en av 16

Detaljer

God samhandling barn og unge

God samhandling barn og unge God samhandling barn og unge Nettverk i nord Samling 1 2.-3. september 2014 Olav Elvemo og Gerd Andreassen Velkommen ved fylkesmannen i Troms Rådgiver Anette Moltu Thyrhaug Tirsdag 2. Brukermedvirkning

Detaljer

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011 Kristiansand ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011 Disposisjon Kommentarer 1. Innledning I Kristiansand kommune er universell utforming et tema som er høyt prioritert både administrativt og

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for barnehager og skoler

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for barnehager og skoler Forslag til planprogram Kommunedelplan for barnehager og skoler 2017-2029 26.4.2016 Forslag til planprogram for barnehager og skoler i Alta kommune Side 1 Innhold 1.0 Bakgrunn og forankring i kommunens

Detaljer

Forskningssirkler som verktøy for utvikling av NAV-tjenester og utdanning

Forskningssirkler som verktøy for utvikling av NAV-tjenester og utdanning Professor Tor Slettebø, Institutt for sosialt arbeid og familieterapi Forskningssirkler som verktøy for utvikling av NAV-tjenester og utdanning Samarbeidskonferanse NAV Universitet og høgskolene To arenaer

Detaljer

Universell Utforming

Universell Utforming Universell Utforming bra for alle nødvendig for noen Fylkesstrategi for arbeidet med universell utforming i Vest-Agder 2008-2011 Foto: Arve Lindvig Vest-Agder Fylkeskommune Fylkesmannen i Vest-Agder Foto:

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming - status etter høringen Einar Lund Lillestrøm 30.11.08 Planredskapene Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner

Detaljer

REGIONALE PLANER ET VERKTØY ELLER UNØDVENDIG RESSURSBRUK? KONFERANSE FOR ORDFØRERE OG RÅDMENN Sissel Kleven og Erik Kathrud, Prosjektledere

REGIONALE PLANER ET VERKTØY ELLER UNØDVENDIG RESSURSBRUK? KONFERANSE FOR ORDFØRERE OG RÅDMENN Sissel Kleven og Erik Kathrud, Prosjektledere REGIONALE PLANER ET VERKTØY ELLER UNØDVENDIG RESSURSBRUK? KONFERANSE FOR ORDFØRERE OG RÅDMENN 21.05.15 Sissel Kleven og Erik Kathrud, Prosjektledere Disposisjon Felles innledning om planer Litt om "Næringsplanen"

Detaljer

Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner Finnmark fylkeskommune - Årsrapport 2010

Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner Finnmark fylkeskommune - Årsrapport 2010 Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner Finnmark fylkeskommune - Årsrapport 2010 1. Innledning Miljøverndepartementet (MD) gjennomførte i perioden 2005 2008 et pilotprosjekt

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Stedsutviklingssamling på Røst 14.6.16 Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om stedsutvikling www.distriktssenteret.no Vår rolle i stedsutvikling -

Detaljer

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3 ASSIST Bakgrunn ASSIST-kurset er basert på Sagenemodellen (KNB), som var en modell for intern opplæring som ble utviklet og implementert i Bydel Sagene i Oslo. Evalueringer av KNB indikerer at dette er

Detaljer

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Kristiansand 20. august 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd UKM 08/08 En kirke for alle uansett funksjonsnivå Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det. (1. mos 1,27a) Et menneske

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

SAMLING HOS FYLKESMANNEN 08.01.2016 LÆRINGSSYSTEMET SOM HJELPEMIDDEL FOR ORGANISERING AV SAMARBEID

SAMLING HOS FYLKESMANNEN 08.01.2016 LÆRINGSSYSTEMET SOM HJELPEMIDDEL FOR ORGANISERING AV SAMARBEID SAMLING HOS FYLKESMANNEN 08.01.2016 LÆRINGSSYSTEMET SOM HJELPEMIDDEL FOR ORGANISERING AV SAMARBEID KORT OM PROSJEKTET FYLKESMANNEN SOM PROSJEKTEIER Prøve ut Supported Employment Utvikle et læringssystem

Detaljer

Gruppearbeid 1: Samvirke regionalt lokalt

Gruppearbeid 1: Samvirke regionalt lokalt Gruppearbeid 1: Samvirke regionalt lokalt Opprette en base med oversikt over hvilke kommuner som besitter spesialkinnskap om uu. Base med uu-lenker til faginstanser Legge inn informasjon i basen: eksempel,

Detaljer

Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice

Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice Tromsø får et nytt universitet i januar 2009 en institusjon som vokser frem gjennom fusjon av dagens universitet og høgskole. Dette danner

Detaljer

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Innhold i presentasjonen Kort om bakgrunn for ny rammeplan Innholdet i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Implementering av ny

Detaljer

KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter

KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter Nettverkssamling NAFO 18. mars 2013 Marit Granholt Høgskolelektorer i pedagogikk Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Kulturminnefondets strategiplan

Kulturminnefondets strategiplan Kulturminnefondets strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Kulturminnefondet er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Definisjoner Faglig definisjon: Universell utforming er utforming av produkter og

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015/16 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 12 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik

Detaljer

Refleksjoner innsats i utsatte boområder v/programleder Hilde V Markussen, Gardermoen 25. mars 2015

Refleksjoner innsats i utsatte boområder v/programleder Hilde V Markussen, Gardermoen 25. mars 2015 Områdeløft Saupstad-Kolstad Refleksjoner innsats i utsatte boområder v/programleder Hilde V Markussen, Gardermoen 25. mars 2015 Foto: Geir Hageskal Hilde V Markussen, Programleder 1 Bakgrunn for satsing

Detaljer

En fylkeskommune med et utvidet ansvar

En fylkeskommune med et utvidet ansvar Sigurd Bjørgo, STFK Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 13. 14. februar 2013 Trondheim - Fylkeskommunen sine roller og sitt ansvar - Initiativ i forhold til forvaltningsutvikling - Hvor står fylkeskommunen

Detaljer

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-

Detaljer

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Fra evaluering til revisjon ved Fylkesordfører Rune Hogsnes Et attraktivt & bærekraftig Vestfold RPBA fra evaluering til revisjon RPBA er en plan for hele Vestfold Initiativ fra kommunene Planen ble vedtatt

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET Nordisk konferanse om familieråd og medvirkning 2. 3. november 2015 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole DISPOSISJON Egen interesse for

Detaljer

Forvaltningsplan for parker og bynær grønnstruktur orientering

Forvaltningsplan for parker og bynær grønnstruktur orientering Forvaltningsplan for parker og bynær grønnstruktur orientering KFU 09.06.2015 Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunalteknikk Elisabeth Schöttler Bakgrunn Budsjettforslag 2011. Verbale føringer Handlingsplan

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING REGIONALT INNSPILLSMØTE - GOL 26. april 2013 Regional planstrategi Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer,

Detaljer

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Sissel Seim og Tor Slettebø Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Eva Almelid, Grünerløkka barneverntjeneste Tone Böckmann-Eldevik, Grünerløkka

Detaljer

Innlandet universelt utformet 2025

Innlandet universelt utformet 2025 Innlandet universelt utformet 2025 - Felles strategi for Hedmark og Oppland Plan- og bygningslovkonferansen i Hedmark 26. oktober 2016 Øystein Sjølie, Hedmark fylkeskommune Samferdsel, kulturminner og

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt

Detaljer

Kulturarv i fortid, samtid og framtid Verksted nr. 1, mars 2007

Kulturarv i fortid, samtid og framtid Verksted nr. 1, mars 2007 Kulturarv i fortid, samtid og framtid Verksted nr. 1, mars 2007 Ulike forståelser av hva kulturarv betyr for samfunnet Vi vrir og vrenger på begrepet! Et samarbeid mellom Norsk kulturråd, ABM-utvikling

Detaljer

Arkitekturstrategi et virkemiddel

Arkitekturstrategi et virkemiddel Arkitekturstrategi et virkemiddel Hamar 31. oktober 2012 Marius Unnerud og Maja Cimmerbeck Regjeringen lanserte arkitekturpolitikken i 2009 i dokumentet «arkitektur.nå» Involverer 13 departement Følges

Detaljer

«UTVIKLENDE LEDELSE»

«UTVIKLENDE LEDELSE» «UTVIKLENDE LEDELSE» Et lederutviklingsprogram i regi av Din Utvikling as KORT BESKRIVELSE >>> Utviklende ledelse er et lederprogram for ledere på alle nivåer. VI regner med at du som leder har et ønske

Detaljer

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa. Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.no 19.09.2014 Hva er en forskningssirkel? En form for studiesirkel

Detaljer

Vår ref Arkiv: 2016/275. Møte i Markarådet: 27. september 2016, kl Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Statens hus, møterom 678.

Vår ref Arkiv: 2016/275. Møte i Markarådet: 27. september 2016, kl Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Statens hus, møterom 678. MARKARÅDET Vår ref Arkiv: 2016/275 Markasekretariat Tone Mejlgaard Vår dato 27.09.2016 Protokoll Møte i Markarådet: 27. september 2016, kl. 12.00-15.00. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Statens hus, møterom

Detaljer

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012.

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Aust-Agder Årsrapport 2011 Pilotfylket Aust-Agder 1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Som pilotfylke skal

Detaljer

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025 Soria Moria erklæringen UU skal legges til grunn for regjeringens arbeid Det skal utarbeides

Detaljer

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling «Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt

Detaljer

DESIGN FOR ALLE - STRATEGI FOR NYSKAPING OG KONKURRANSEFORTRINN ONNY EIKHAUG PROGRAMANSVARLIG, DESIGN FOR ALLE

DESIGN FOR ALLE - STRATEGI FOR NYSKAPING OG KONKURRANSEFORTRINN ONNY EIKHAUG PROGRAMANSVARLIG, DESIGN FOR ALLE DESIGN FOR ALLE - STRATEGI FOR NYSKAPING OG KONKURRANSEFORTRINN ONNY EIKHAUG PROGRAMANSVARLIG, DESIGN FOR ALLE Agenda Om Norsk Designråd Om Design for alle Design for alle som strategi for nyskaping Cases

Detaljer

Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe,

Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe, Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe, spesialrådgiver, KS Midt-Norge/Nord-Trøndelag Denne presentasjonen

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø Framtidens byer Klimavennlig byutvikling Bedre bymiljø Workshop 6.februar 2012 LITTERATURHUSET I OSLO Inviterte aktører: Framtides byer: 1-3 representanter for Bedre bymiljø Departementer: MD (SD, KRD

Detaljer

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter Miljøfyrtårndagene i Tromsø, 23. sept. 2009 Mads B. Nakkerud mads@idebanken.no God på miljø 140 120 100 Yale-universitetet, 2008: Norsk miljøvern

Detaljer

universell utforming som strategi i tidligfase

universell utforming som strategi i tidligfase universell utforming som strategi i tidligfase Arkitektkonkurranser og Arkitekturkonkurranser 09.04.2013 1 Lovverk Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008-06-20) Lov om forbud mot diskriminering

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Utdanningsdirektoratet Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk Bidra til kvalitetsutvikling i utdanningssektoren

Detaljer

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no Anders Isnes 1 Den naturlige skolesekken skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke til økt bevissthet

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Vurdering på alle nivå. Gjort-lært-lurt i Sandnes. Tone Solum Søndervik og Hege Egaas Røen Fagstab oppvekst skole - Sandnes kommune

Vurdering på alle nivå. Gjort-lært-lurt i Sandnes. Tone Solum Søndervik og Hege Egaas Røen Fagstab oppvekst skole - Sandnes kommune Vurdering på alle nivå. Gjort-lært-lurt i Sandnes. Tone Solum Søndervik og Hege Egaas Røen Fagstab oppvekst skole - Sandnes kommune Vårt oppdrag i dag: Hvordan kommunen som skoleeier arbeider for å støtte

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Alle kommuner og fylker som mottok midler gjennom tiltak K1 rapporterer på bruk av

Alle kommuner og fylker som mottok midler gjennom tiltak K1 rapporterer på bruk av 1 Alle kommuner og fylker som mottok midler gjennom tiltak K1 rapporterer på bruk av midler. Litt begrepsavklaring: Ressurskommuner og pilotfylker har mottatt stimuleringsmidler årlig fra 2009. Rapporterer

Detaljer

Norge universelt utformet 2025 Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet. Seniorrådgiver Einar Lund Konferanse uu-soner i by

Norge universelt utformet 2025 Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet. Seniorrådgiver Einar Lund Konferanse uu-soner i by Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet Seniorrådgiver Einar Lund Konferanse uu-soner i by 21.10.2009 Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling sosial og økonomisk Hovedmål Regjeringen vil videreutvikle

Detaljer

Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug

Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug Universal design is the design of products and environments to be usable by all people, to the greatest

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE KS-konferanse Brekstad 9.juni 2016 Karen Havdal Plan- og bygningsloven (Pbl.) (Lov om planlegging og byggesaksbehandling) (plandelen) Lovens formål (i 1): Fremme

Detaljer

Statlig samordning i et mangfoldsperspektiv

Statlig samordning i et mangfoldsperspektiv Statlig samordning i et mangfoldsperspektiv Catrine Bangum, Ass. regiondirektør IMDi Øst 17.6.2015 1 IMDis samfunnsoppdrag Fremme like muligheter og levekår i et mangfoldig samfunn. Styrke innvandreres

Detaljer

Region vest sin oppfølging av arkitekturstrategien. Hva og hvordan, når og hvem

Region vest sin oppfølging av arkitekturstrategien. Hva og hvordan, når og hvem Region vest sin oppfølging av arkitekturstrategien. Hva og hvordan, når og hvem Leikanger 21. juni 2012 Astri Taklo, Utredningsseksjonen Samfunnet stiller krav til oss: arkitektur skal bidra til høy livskvalitet

Detaljer