Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2012

Transkript

1 Y R K E S O R G A N I S A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D K O M M U N E Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2012 Dok april kl

2 Krav Det vises til YS-K sine tidligere krav i YS-K dokument 1 pr. 29. mars kl 09:00, dokument 2 pr 17. april kl 13:00 og dokument 3 pr 23. april kl 14:00. YS-K vil kreve: - Et generelt tillegg til alle ansatte. - Heving av minstelønnsnivåene utover det generelle tillegget - Jevnere lønnsvekstsikring / ansiennitetsopprykkstakt enn det som ligger i dagens tariffavtale - Et nytt minstelønnsnivå for fagarbeidere/tilsvarende med tilleggsutdanning av ett års varighet som ligger mellom fagarbeider- og høyskolenivået - Heve minstesats for ubekvemstilleggene, særlig på lørdags- og søndagstilleggene, samt føring for ytterligere lokale tillegg - Utjevne ulikhetene i lønnsnivået for høyskolegruppene i kapittel 4B og 4C med vekt på begynnerlønningene - At lederes avlønning må stå i et naturlig forhold til de arbeidstakerne de er satt til å lede - At den enkelte arbeidstakers lokale lønnstillegg ikke blir spist opp av senere sentrale lønnsjusteringer eller ansiennitetsendringer. YS-K fremmer krav til endringer i Hovedtariffavtalens kapittel 1, kapittel 2, kapittel 3, kapittel 4, kapittel 6, kapittel 7, vedlegg 2, vedlegg 4 og vedlegg 5, slik det fremgår av dette kravdokumentet. YS-K fremmer tilsvarende krav til SGS 1701 der dette passer. YS-K fremmer krav for Undervisningspersonell i musikk- og kulturskolen slik det framgår av dette kravdokumentet. YS-K krever at partene lokalt må ta et ansvar for å få likeverdig lønn mellom de kommunalt og statlig ansatte i NAV-kontorene, jfr. AFI-notat 7/2011 om Lønns- og arbeidsvilkår for kommunalt ansatte i NAV-kontor. YS-K fremmer krav om at det gjøres nødvendige tilpasninger for kommunene Bærum og Lørenskog. Forbehold YS-K tar forbehold om endrede/nye krav underveis i forhandlingene. 2

3 Innledning YS Kommunes målsetting for lønnsutviklingen er å sørge for at medlemmene får sin rettmessige del av verdiskapningen i samfunnet og et riktig lønnsnivå. YS-K slutter opp om prinsippene bak frontfagsmodellen, men mener at modellen må praktiseres på en måte som sikrer fortsatt legitimitet i samfunnet. Frontfagsmodellen må ikke praktiseres så rigid at det skaper alvorlige problemer i andre, jf. YS inntektspolitiske dokument For KS-området ligger det et etterslep fra 2011 i forhold til «frontfaget», samtidig er effekten av tilleggene for funksjonærer og lokale forhandlinger i «frontfaget» ukjent for YS-K anslår at disse elementene i år vil ligge på omkring samme nivå som de siste årene. Det vises også til protokolltilførselen fra mellomoppgjøret i 2011, hvor vi fremholder viktigheten av at lønnsutviklingen i KS-området kommer bedre i samsvar med lønnsutviklingen i industrien i NHO og staten i kommende oppgjør. YS-K er av den oppfatning at det på denne bakgrunn må legges opp til et forsvarlig økonomisk opplegg i tariffoppgjøret som tar høyde for disse forholdene. Den demografiske utviklingen i Norge vil gi knapphet på arbeidskraft i offentlig tjenesteproduksjon. For at Norge skal kunne opprettholde og videreutvikle velferdstjenestene er det et stort behov for mer arbeidskraft og arbeidskraft med relevant kompetanse. I helse, pleie og omsorgssektoren vil den viktigste innsatsen være å skaffe kvalifisert arbeidskraft samt å videreutvikle den arbeidskraften som allerede er der. Forskning viser at kostnader reduseres og kvalitet bedres med rett bruk av kompetanse i pleie- og omsorgssektoren (Rapporten; «Kostnader og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren», Telemarksforskning 2012). Skal offentlig sektor framstå som attraktiv for morgendagens arbeidstakere må dagens ungdom anse det attraktivt å utdanne seg for arbeid i denne sektoren. Derfor er det viktig at offentlig sektor ikke blir hengende etter den lønnsmessige utviklingen i forhold til privat sektor. Samtidig må andelen deltidsansatte reduseres og sannsynligheten for heltidsstillinger være reell. Det må være et mål at ansatte som ønsker å arbeide heltid, får muligheten til det. Til KS tilbud nr. 2 pr. 20. april kl YS-K vil komme tilbake med tilsvar på KS sitt tilbud hva gjelder kapitlene 1, 3, 4, og 5 når arbeidsgruppene som er nedsatt for å gjennomgå disse bestemmelsene er kommet videre i sitt arbeid. Tilsvar på KS tilbud i kapittel 2 og 7 samt vedlegg 4 og vedlegg 5 er reflektert i dette kravdokumentet. KS tilbud i vedlegg 6 vil vi komme tilbake til på et senere tidspunkt i forhandlingene. 3

4 Kapittel 1 Fellesbestemmelser 2 Tilsetting 2.3 Deltid/midlertidig tilsatt Endres til: Det skal som hovedregel tilsettes i full stilling. Unntak skal drøftes med de tillitsvalgte med mindre det er åpenbart unødvendig. Ved ledig stilling skal deltidstilsatte ved intern utlysning i kommune/ virksomheten* tilbys utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen. Deltidstilsatte som har hatt merarbeid i mer enn to år skal være sikret utvidelse av sitt arbeidsforhold tilsvarende det antall timer de faktisk har arbeidet de siste tolv månedene. Arbeidsgiver skal informere og drøfte prinsippene for bruk av deltidsstillinger med de tillitsvalgte minst to en ganger i året. Partene lokalt skal diskutere og iverksette bruk av virkemidler som gir større stillinger til ansatte som ønsker det. Det skal utarbeides retningslinjer med formål å øke antall heltidsansatte. Prinsipper og retningslinjer skal bygge på følgende forutsetninger: - Deltidstilsatte skal melde fra om de ønsker utvidet stilling - Det skal vurderes om kompetanseheving kan kvalifisere til utvidelse av arbeidsforholdet - Lokale drøftinger skal som hovedregel resultere i utvidelse av stillingen for de aktuelle arbeidstakerne - Det er ingen forutsetning at den deltidstilsatte skal måtte ta hele den ledige stillingen Det vises til vedlegg 2 «Lokale retningslinjer for redusert bruk av uønsket deltid» Vedlegg 2 utgår Midlertidig tilsetting innleie Ny setning Vikarer innleid gjennom vikarbyråer skal følge lønns- og arbeidsvilkår i denne tariffavtalen. 4 Arbeidstid 4.1 Definisjon Arbeidstid er den tid arbeidstaker etter lov og avtale står til disposisjon for arbeidsgiver. Organiseringen av arbeidstiden skal bygge opp under prinsippet om at det som hovedregel tilsettes i full stilling, jf. HTA 2.3. Aktiv arbeidstid regnes i sin helhet med i arbeidstiden, mens hjemmevakt medregnes forholdsmessig, jf. pkt

5 Utrykning Ved utrykning på vakt betales timelønn pluss 50 % for faktisk medgått tid pr. vakt avrundet opp til nærmeste halve time (14 min. eller mindre strykes, 15 min. eller mer forhøyes til 1/2 time). 4.5 Arbeidstidens inndeling Arbeidstidens inndeling, herunder eventuell innføring av fleksibel arbeidstid fastsettes etter drøftinger forhandlinger med vedkommende organisasjons tillitsvalgte uavhengig av eldre lokale avtaler om arbeidstidens inndeling. 5 Godtgjøring for særskilt arbeidstid m.m. 5.2 Lørdags- og søndagstillegg For ordinært arbeid mellom kl lørdag og kl søndag betales et tillegg på minst kr X pr. arbeidet time. Merknad Dersom det lokalt gis ytterligere kompensasjon for arbeid på lørdag og søndag, må tilleggene innrettes slik at det stimuleres til flere hele stillinger, jf. HA Helge- og høytidstillegg Tillegget økes til X % av timelønn Ny siste setning Tillegget betales også fra kl dagen før en helgedag. 5.4 Kvelds- og nattillegg For arbeidstakere som arbeider etter skift- eller turnusplaner (skiftende arbeid fra dag til dag og/eller uke til uke), Det betales et tillegg pr. time for ordinært arbeid mellom kl og kl Tabellen utgår og erstattes med minst kr. X Lærlinger og unge arbeidstakere tilstås minst kr 30,. X Arbeidstakere som ikke kommer inn under pkt , tilstås minst kr 21,- pr. arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl og kl Delt dagsverk Forutsetningen er at arbeidsdagen inklusive oppholdene og spisepausene strekker seg over 9 7,5 timer eller mer. YS-K kommer tilbake med krav om justering av godtgjørelsene 5.9 Smusstillegg + lukt/støv., tilstås vedkommende smusstillegg på minst kr X pr. arbeidet time. 5

6 6 Overtid forskjøvet arbeidstid % 1. For overtidsarbeid utført mellom kl og kl For overtidsarbeid påbegynt før kl som varer fram til arbeidstidens begynnelse. 7 Ferie 7.1 Erstatning av ferie Arbeidstakere som godtgjør ved legeattest at vedkommende under ferie har vært arbeidsufør i minst 5 virkedager, får tilsvarende ferie erstattet Undervisningspersonalet får erstattet ferie ved sykdom fra første virkedag. 8 Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon 8.1 Utbetaling av lønn Arbeidsgiver utbetaler sykelønn, og foreldrepenger og pleiepenger til arbeidstakere som omfattes av HTA Fradrag for trygd Dersom det blir innvilget trygdeytelser for et tidsrom tilbake hvor lønn under sykdom, eller foreldrepenger eller pleiepenger allerede er utbetalt,. 8.4 Rett til full lønn Til arbeidstaker som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger etter folketrygdloven kap. 9 del II og pleiepenger etter folketrygdloven kap. 9 del III. 9 Lønn under avtjening av verneplikt 9.1 Førstegangstjeneste/repetisjonsøvelser Arbeidstakere med minst 6 måneders forutgående sammenhengende tjeneste i kommunen har rett til slik lønn som nevnt i pkt. 9.2 ved tvungen militærtjeneste, sivil tjenesteplikt, plikttjeneste i sivilforsvaret, i politireserven og i heimevernet. Ved tvungne repetisjonsøvelser gis tilsvarende rett til full lønn for inntil 1 måned i kalenderåret. Ny setning Arbeidstaker har rett til permisjon med full lønn for oppmøte på sesjon 9.2 Lønnens størrelse Forsørger Arbeidstakere med forsørgeransvar utbetales full lønn med fradrag av godtgjørelser fra militære myndigheter. 6

7 9.2.2 Arbeidstaker uten forsørgeransvar Arbeidstaker uten forsørgeransvar utbetales 1/3 av full lønn med fradrag av godtgjørelser fra militære myndigheter. Deltidstilsatte utbetales forholdsmessig. 10 Ytelser etter dødsfall / gruppelivsforsikringer 10.1 Etterlatte Ordet attføring endres til arbeidsavklaringspenger Beløpet fastsettes slik: utgjør 10G uavhengig av alder 10.2 Tabellen strykes Forsikringssummens begunstigelse A B (G=grunnbeløpet i folketrygden) Flyttet fra 10.2 Avdødes ektefelle (se dog bokstav G) 10 G Likt med ekteskap etter denne bestemmelse regnes registrert partnerskap etter lov av Samboer: (Se dog bokstav G) 10 G Beløpet regnes etter G på oppgjørstidspunktet Forsørgelse baseres på om skattefradrag ved siste skatteligning er gitt 11 Erstatning ved yrkesskade/yrkessykdom 11.1 Yrkesskade I første setning endres trygdeetaten til NAV Nye setninger Bestemmelsen skal også gjelde når en arbeidstaker blir skadet som følge av vold eller trusler fra klient/bruker/elev e.l. på fritiden og som medfører hele eller delvis arbeidsuførhet eller dødsfall. 12 Ansiennitet og andre lønnsbestemmelser Fagarbeider med avlagt fagprøve får verdiskapningsdelen av læretiden medregnet i lønnsansienniteten. Ved tilsetting i stilling uten særskilt krav om utdanning godskrives all tidligere privat og offentlig tjeneste i lønnsansienniteten. Som privat tjeneste regnes også arbeid i hjemmet med inntil 6 år. Ved tilsetting i annen stilling godskrives offentlig tjeneste fullt ut. I tillegg godskrives lønnsansiennitet for tidligere privat tjeneste som er av betydning for stillingen. Dette punktet gjelder også der det har vært avbrudd i tjenesten. For undervisningspersonale godskrives lønnsansiennitet for privat tjeneste etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. 7

8 14 Permisjon 14.4 Eksamen/fagprøver/prosjekt o.l. I forbindelse med avleggelse av eksamen gis permisjon med lønn for eksamensdagen(e) samt to lesedager før for hver eksamen. Det er en forutsetning at vedkommende ville hatt ordinært arbeid de to dagene umiddelbart før eksamen, og at faget har betydning for kommunen. Nytt tredje avsnitt Det ytes full lønn under permisjon ved omsorg og for pleie av nære pårørende, jf. Arbeidsmiljøloven og folketrygdloven Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.1 Tjenestepensjonsordning Pensjonsordningen skal omfatte alle tilsatte (faste og midlertidige) med en arbeidstid som i gjennomsnitt tilsvarer minst 14 timer 20 % stilling per uke. Nytt ledd Arbeidstakere som har tilsettingsforhold hos flere arbeidsgivere omfattet av overføringsavtalen, skal meldes inn i ordningen ut fra samlet stillingsstørrelse Til siste setning tilføyes: Med egen pensjonskasse menes en pensjonskasse i egenregi der det minst må være en egen kvalifisert administrasjon i form av en daglig leder i full stilling. Ny 2.5 krav til pensjonsordning ved anbud I de tilfeller kommunen/fylkeskommunen får lovfestede tjenester utført av private/ideelle virksomheter, skal de ansatte i disse virksomheter ha samme pensjonsrettigheter som om oppgavene ble utført av kommunens/fylkeskommunens egne ansatte. Ved konkurs eller opphør av slike virksomheter på annen måte, skal kommunen/ fylkeskommunen påse at pensjonsrettighetene til de ansatte ivaretas. 8

9 Tilsvar på KS tilbud av 20. april kl 13:00: Regulering av alderspensjon Tredje ledd får et tillegg: Tilbudet aksepteres. Vedlegg 4 Vedtekter for avtalefestet pensjon AFP 5 Pensjonens sammensetning 2. ledd endres til: Pensjonen kan ikke overstige 70 % av tidligere pensjonsgivende inntekt i folketrygden på årsbasis ved fratredelsen, jf forskrift av nr om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) 3. Tilbudet aksepteres. 7 AFP og arbeidsinntekt Toleransebeløpet endres til 2G. Første ledd siste setning endres til Forskrift av nr om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) gjelder tilsvarende Tilbudet aksepteres. Vedlegg 5 Vedtekter for tjenestepensjonsordning TPO 8-5 Selvforskyldt uførhet Andre setning endres til: Medlemmet har heller ikke rett til uførepensjon dersom det uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om hensiktsmessig behandling, rehabilitering eller yrkesmessig attføring og arbeidsrettede tiltak. Tilbudet aksepteres med tillegg slik det framgår av teksten over. 9-2 Beregning av ektefellepensjon Merknaden endres til: Forskrift av nr 1075 gjelder tilsvarende. Tilbudet aksepteres Utbetaling av oppsatt pensjon Første setning i andre ledd endres til: Rett til uførepensjon inntrer når det tidligere medlem får rett til uførepensjon fra folketrygden. Tilbudet aksepteres. 9

10 11-3 Utbetaling av oppsatt pensjon Fjerde ledd endres til: Pensjonen løper fra måneden etter at retten har oppstått, jf første ledd Tilbudet aksepteres. Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelse 3.4 Ledere Innledende merknader 1. Lederstrukturen fastsettes lokalt. 2. Lønnsfastsettelse for ledere skjer lokalt gjennom vurdering ved tilsetting og på grunnlag av bestemmelsene i Hovedtariffavtalen. 3. Partene lokalt skal avtale hvilke lederstillinger som omfattes av pkt Ved uenighet avgjør kommunen/fylkeskommunen/virksomheten innplasseringen i tråd med vedtatt organisasjonsstruktur. 4. Ved lønnsfastsettelsen tas det hensyn til kommunens, fylkeskommunens, virksomhetens og bedriftens totale situasjon. Ledere skal lønnes høyere enn arbeidstakere de er satt til å lede 5. For ledere som får sin lønn fastsatt etter kap. 3 pkt. 3.4, byttes første siffer i stillingskoden ut med et 9-tall. 3.5 Avlønning hovedtillitsvalgt/fellestillitsvalgt De arbeidstakere som etter Hovedavtalen del B 3-3 litra c) er innvilget hel permisjon for å fungere som hovedtillitsvalgt/fellestillitsvalgt, avlønnes med minimum kr , tilsvarende full ansiennitet for stillinger med krav om høyskoleutdanning uten tilståelse av eventuelle tillegg. Avlønningen er pensjonsgivende og vurderes etter drøftinger en gang i året. Hovedtillitsvalgt/fellestillitsvalgt som er innvilget permisjon minst 2 dager 1 dag pr. uke som en fast ordning, skal ha lønn etter samme bestemmelse for den tiden vedkommende fungerer som sådan. Den hovedtillitsvalgte/fellestillitsvalgte skal dog under ingen omstendighet lønnes under det vedkommende ville hatt i sin opprinnelige stilling (inklusive eventuelle faste og variable tillegg og bonusordninger). 10

11 Kapittel 4 Sentrale lønns- og stillingsbestemmelser Minstelønn - 1. mai 2012 Stillingsgruppe Stillinger uten særskilt krav om utdanning Fagarbeiderstillinger / tilsvarende fagarbeiderstillinger Fagarbeider/tilsvarende fagarbeider med fagskole tilsvarende 1 års varighet* Stillinger med krav om høyskoleutdanning Stillinger med krav om høyskoleutdanning med ytterligere spesialutdanning Fra innføres en jevnere lønnsutvikling gjennom endret system for ansiennitetsopprykk Stillinger med krav om mastergrad Lærer Adjunkt Adjunkt (med tilleggsutdanning) Lektor Lektor (med tilleggsutdanning) * Med fagskole menes relevant fagskole av minst ett års varighet godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT). Merknad: Tillegg gitt som funksjonstillegg og kompetansetillegg skal til enhver tid "flyte oppå" sentralt fastsatt minstelønn. Kompetansetillegg For etter- videre, tilleggs og spesialutdanning gis følgende tillegg Kr tilsvarende 3 mnd. varighet Kr tilsvarende 6 mnd. Varighet Kr tilsvarende 12 mnd. varighet Det gis ikke kompensasjon for samme spesial,- tilleggs eller videreutdanning to ganger. Kompetanseutvikling, herunder realkompetanse, skal vurderes og kompenseres tilsvarende. Pr. 1. mai skal arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet ikke ha lavere grunnlønn enn kr ,-kr xxx i 100 prosent stilling. Bestemmelsen gjelder forholdsmessig for deltidsansatte, jamfør HTA kap

12 Unge arbeidstakere Yngre enn 16 år 80% av lønn tilsvarende begynnerlønn for stillinger uten særskilt krav om utdanning. Fra 16 år til 18 år 90 % av lønn tilsvarende begynnerlønn for stillinger uten særskilt krav om utdanning. Nytt avsnitt: Veiledere Arbeidstaker som benyttes som veileder for lærlinger skal ha et tillegg på minimum kr. X pr. måned Arbeidstaker som benyttes som veileder for nytilsatte eller studenter skal ha et tillegg på minimum kr. X pr. måned for den tiden veiledningen foregår. Kapittel 4 A Forhandlingsbestemmelser 4.A.1 Lokale forhandlinger Anke Oppnås ikke enighet i det lokale oppgjøret, kan hver av partene bringe tvisten inn for voldgiftsbehandling jf Hovedavtalen del A 6-3. Dersom alle berørte parter lokalt er enig om det, kan det som lokal forsøksordning jf. HA del A 4-6, benyttes lokal nemnd som tvisteløsning, jf. HA del A 6-2. Oppnås ikke enighet i det lokale oppgjøret, kan hver av partene bringe tvisten inn for organisatorisk behandling mellom de sentrale parter. voldgiftsbehandling jf. De sentrale parter kan anbefale fornyet lokal forhandling eller ubundet definere den endelige løsning på tvisten. Dersom organisatorisk behandling ikke fører fram, kan det benyttes voldgift. De sentrale parter, KS og den angjeldende forhandlingssammenslutning, avgjør hvilken type voldgift som skal benyttes. Ved uenighet gjelder Hovedavtalen del A A.2 Særskilte forhandlinger - arbeids- og ansvarsområdet er endret som følge av at arbeidstakeren har fullført kompetansegivende etter-/videreutdanning. Kapittel 4C Innledende merknad Ny setning: Ledere skal lønnes høyere enn arbeidstakere de er satt til å lede. Kapittel 6 Lærlinger YS-K vil komme tilbake med mulige krav senere i forhandlingen 12

13 Kapittel 7 Varighet. Hovedtariffavtalen gjøres gjeldende til og med Det forutsettes innarbeidet en reforhandlingsklausul i Hovedtariffavtalen om tilpasningsforhandlinger om pensjon med streikerett, tilknyttet endringer i folketrygdens uføreregler mv. Andre krav Musikk- og kulturskolen og distriktsmusikere Musikk- og kulturskolelærerne er omfattet av bestemmelsene i Hovedtariffavtalen. I tillegg er deres arbeidstids- og lønnsbestemmelser nedfelt i meklingsmannens møtebok senest i 2010 Musikk og kulturskoler Arbeidstidsbestemmelser Med mindre annet avtales lokalt, gjelder som et utgangspunkt en arbeidsplanfestet tid på timer, som for grunnskolens barnetrinn. I denne tiden ligger en årsramme for undervisning på inntil 741 timer. I arbeidsplanfestet tid inngår bl.a. følgende aktiviteter: Egenøving/egenutvikling, reise mellom arbeidssteder og nødvendig pausetid. Lønnsbestemmelser Musikk- og kulturskolelærer innplassert i stillingskodene 6814 og 6937 samt distriktsmusikere innplassert i stillingskode 7498 og 7495 med krav om formell utdanning i musikk, dans, drama eller andre relevante kulturskolefag tilsvarende 3, 4, 5 eller 6 år lønnes som hhv lærer, adjunkt, adjunkt med tilleggsutdanning, lektor eller lektor med tilleggsutdanning. Musikk- og kulturskolelærere som fyller 55 og 60 år får redusert årsrammen for undervisning med inntil 5,8 % og 12,5 % fra skoleårets begynnelse i det aktuelle kalenderåret. I tillegg inntas det bestemmelser for musikk- og kulturlærer og distriktsmusikere i HTA om arbeidsplaner, deltidsstillinger, avlønning av vikarer og tid til ledelse for musikk- og kulturskoler som kun har musikkskolerektor i deltidsstilling. Lønn for musikkskolerektorer som gjenspeiler deres ansvars- og arbeidsområde må også fremgå i HTA. Videre kreves HTAs fellesbestemmelser i ,4 gjort gjeldende for kultur- og musikkskolelærere og distriktsmusikere. Partsforhold i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen Dersom en frittstående arbeidstakerorganisasjon krever partsstatus til KS avtaleverk, skal KS drøfte dette med forhandlingssammenslutningene før slik partsstatus eventuelt vurderes. 13