Eksamen SOS6505 Besvarelsens kandidater:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksamen SOS6505 Besvarelsens kandidater: 725833 709819"

Transkript

1 Eksamen SOS6505 Besvarelsens kandidater: SOS6505 Side 1

2 Hvordan kan det offentlige ta i bruk åpen innovasjon for å øke verdiskapningen 1.0 Innledning Offentlig virksomhet forvalter store verdier gjennom ulike tjenester og produkter som kommer det norske folk til gode. De offentlige virksomhetene sysselsetter også utrolig mange mennesker. Av de offentlige virksomhetene som er størst er helsesektoren. Gjennom media har de aller fleste fått med seg problemstillinger om nedskjæringer og sammenslåinger. Med dette som bakgrunn er det derfor interessant å se på åpen innovasjon og hvordan det kan påvirke verdiskapningen innen helsesektoren. Vi som skiver denne oppgaven jobber begge i det offentlige, den ene i Helse Sør- Øst (heretter kalt HSØ) og den andre i Statsbygg. Problemstillingene i forhold til innovasjon kjenner vi igjen begge, men oppfatter likevel at utfordringene er størst i helsevesenet. Siden helsesektoren er stort har vi valgt å fokusere på HSØ som ansvar hvor vi også har kjennskap til selve virksomheten gjennom den ene av gruppens medlemmer. HSØ er en av landets fire regionale helseforetak som sørger for spesialisthelsetjenesten for i befolkningen i Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland. Det er to hovedoppgaver som HSØ har, det ene er ansvaret for at befolkningen i regionen får tilgang til spesialisthelsetjenester. Den andre oppgaven er eieransvaret; som betyr at de eier og styrer det de underliggende helseforetakene. Budsjettet for 2011 er på ca. 60 milliarder og antall ansatte er ca Det samlede budsjettet på spesialisthelsetjenesten i Norge er på ca. 110 milliarder som da gjør at HSØ står for halvparten av spesialisthelsetjenesten i Norge. I tillegg til å drive sykehusene har de betydelige oppgaver innenfor forskning, utdanning, rehabilitering og pårørendebehandling. Helsetilbudet skal gis med god kvalitet. Det er store helseutfordringer i Norge, og det er derfor stor fokus på innovasjon i helsesektoren. HSØ har kun strategiske og administrative funksjoner som betyr at selve forskningen foregår i helseforetakene. Vi vil derfor trekke inn hvilke planer, mål og strategier for innovasjon ved HSØ. SOS6505 Side 2

3 I forbindelse med innovasjon og forskning ved HSØ er det flere aktører. Sponsoren er først og fremst Stortinget som bevilger penger til drift av helseforetaket. Men det er også andre sponsorer som Forskningsrådet, gaver fra enkeltpersoner og foreninger bidrar også med støtte til forskning. Videre er det inngått samarbeidsavtaler med Universitetet i Oslo og andre høyskoler hvor det kan samarbeides innen forskning der det er hensiktsmessig. Brukerne av forskningsresultatet er leger og andre ansatte. Til slutt er det pasienter som vil kunne få bedre behandling og dette vil jo komme samfunnet til nytte, ved at flere får bedre livskvalitet og kan bidra lengre i arbeidslivet. Forskningen gjør også at flere vil kunne få en karriere vei med forskningen. HSØ er med i InnoMed, hvor de er med i styringsgruppen og deltaker i enkeltprosjekter. Dette ble etablert i 2006 av Helsedirektoratet. De som er deltakere i InnoMed er Innovasjon Norge, SINTEF, Inven2, Prekubator, Innovest og TTO Nord. virksomheten. Gjennom internasjonale prosjekter samarbeider Oslo universitetssykehus med over 150 universiteter, forskningsinstitusjoner. Styret i HSØ vedtok i 2008 en strategi med fem målsettinger hvor det første målet av økt forskningsaktivitet som underbygger helsetjenesten. Det andre målet var økt ressursbruk, det tredje målet var optimal organisering og bedre ressursutnyttelse av forskning. Det fjerde målet var økt innovasjon og det femte og siste målet var en best mulig forvaltning av innovasjonsarbeidet. Ved HSØ er det en egen avdeling som heter Forskning og innovasjon som skal ivareta og koordinere arbeidet med innovasjon og forskning. Oppgavene er knyttet til deltagelse i diverse utvalg og tilrettelegge for innovasjon i regionen. Videre tildeler de forskningsmidler og foretar rapportering på innovasjon. De fungerer også som et rådgivende organ for forskning i regionen. I 2011 bruker HSØ tre prosent av budsjettet sitt på forskning. Dette utgjør ca. 1,7 milliarder av det totale budsjettet og målet med dette er at det skal komme pasienter til nytte ved at behandlingstilbudet blir bedre. Helsedirektoratet har satt sammen en arbeidsgruppe i HSØ som har definert innovasjon i helsevesenet med følgende hensikt: innovasjon i helsesektoren er en ny eller forbedret vare, tjeneste, produksjonsprosess eller organisasjonsform som er tatt i bruk i helsesektoren (Handlingsplan for innovasjon HSØ, side 3). Denne er hentet fra websidene til SOS6505 Side 3

4 HSØ og vil heretter kalt handlingsplan. Denne planen for innovasjon retter seg mest mot kommersialiserbare innovasjoner, med det mener de innovasjonsprosesser som fører frem til et produkt som markedet vil betale for. Arbeidsgruppen har også presisert at det vil være behov for innovasjon av ikke kommersiellbare tjenester eller produkter. 2.1 bakgrunn for problemstilling Det er i dag et stort fokus på innovasjon i det offentlige, de ulike ministrene har de siste årene utalt seg i flere medier at innovasjon skal være et satsningsområde. I St. meld. Nr. 7 ( ) sier at fornying av offentlig sektor skal skje ved innovasjon. Det satses betydelige beløp fra myndighetene på innovasjon og de ulike offentlige sektorene. Innovasjonen i det offentlige skiller seg noe fra innovasjon i det private ved at insentivene for innovasjon er preget av kostnadskutt, effektivisering, bedre tjenestetilbud og innføring av ny teknologi (Aasen & Amundsen 2011). Dette vil igjen føre til et utvidet tilbud av offentlige tjenester og at selve tjenestene blir bedre slik at man får mer igjen for investeringene som man gjør i statsbudsjettet. Det er flere tilnærminger til innovasjon hvor åpen innovasjon er en av dem. I denne oppgaven vil vi fokusere på åpen innovasjon hvor det ikke finnes så lange tradisjoner, som det gjør med andre typer innovasjon (Aasen & Amundsen 2011). Det synet gjør at åpen innovasjon er mer interessant for faget innovasjon enn de tradisjonelle retningene. Kjernen i åpen innovasjon handler om at kloke hoder bidrar til å løse et problem eller utvikler nye ideer enten de er ansatt i samme selskap eller jobber ulike steder. Chesbrough definerer åpen innovasjon som "utnyttelsen av formålsbestemte inn- og utstrømmer av kunnskap for å akselerere innovasjon, og utvide markedet for ekstern bruk av innovasjon". (Amundsen og Aasen 2011, side 121). En organisasjon kan derfor måtte søke utenfor sin egen organisasjon for å finne kunnskap om f.eks. teknologi. 2.2 Avgrensning I denne oppgaven vil vi analysere HSØ sine mål, strategier og handlingsplaner opp mot åpen innovasjon. Statoil har f. eks. opprettet en egen innovasjonsportal i april På denne portalen ligger ulike problemstillinger som ikke Statoil har klart å løse internt og har derfor lagt disse ut på internett for å få innspill eller komplette løsninger. Ved å løse de ulike problemstillingene vil Statoil kunne øke verdiskapningen for selskapet videre. Det er mange SOS6505 Side 4

5 fordeler med åpen innovasjon og en av dem er at verdiskapningen økes. I følge Aasen og Amundsen (2011) er verdiskapning en av de tre fordelene man oppnår med innovasjon. Verdiskapningen for HSØ er kompleks og sammensatt grunnet bedre utnyttelse av eksisterende ressurser og nye produkter / tjenester for spesialisthelsetjenesten. Dette er viktig både for HSØ som regional helseforetak hvor de vil bruke innovasjon til å bedre pasientbehandling, mer effektiv organisering og til at de får mer helse for hver krone som staten bevilger til driften av det regionale helseforetaket. 2.3 Problemstilling Med utgangspunkt i overnevnte bakgrunn vil da den endelige avgrensningen av problemstillingen være: Har HSØ åpen innovasjon med som en del av sine handlingsplaner for å øke verdiskapningen? For at vi skal svare på denne avgrensede problemstilling, vil vi identifisere del problemer som gjør at vi kan analysere forholdet nærmere for i planene til HSØ, disse er: Har HSØ åpen innovasjon? Er sosiale medier omtalt i forhold til åpen innovasjon? Hvordan er verdiskapning tenkt ift. innovasjon? Påvirker innovasjon organisasjonskulturen? Hvilke kjennetegn finnes i offentlig forvalting? 3.0 Case Som bakgrunn for å besvare del problemene i oppgaven har vi valgt å se på to forhold i caset disse er: Hvilke virkemidler har HSØ tenkt for å nå innovasjons målene? Hvilke måleparametere skal HSØ ha for innovasjon? SOS6505 Side 5

6 3.1 Hvilke virkemidler har HSØ tenkt for å nå innovasjons målene? I HSØ er det i handlingsplanen definert virkemidler for å nå målene i forhold til innovasjon. Disse virkemidlene er definert i elleve punkter. Ved siden av disse punktene har administrerende direktør Bente Mikkelsen opprettet en blogg på hjemmesiden til HSØ. Hensikten med denne bloggen er å nå ut til de ansatte og andre brukere av helsetjenester. I listen på elleve punkter er det punkt én satt som et virkemiddel at det må gjøres tiltak gjennom å stille krav til hvert enkelt helseforetak om definert systemansvar, etablering av innovasjonssystem. Videre er det i punkt to krav til organisering og gjennomføring av innovasjonsideer i forhold til kommersialisering gjennom en felles kommersialiseringsenhet som skal være Medinnova. Det tredje punktet skal være et virkemiddel for å stimulere til samarbeid mellom helseforetakene og videre mellom Medinnova om innovasjonsprosjekter. I det fjerde punktet er det fokus på å utnytte innovasjonspotensialet i FoU (forsking og utvikling) sine forskingsresultater. Hvor handlingsplanen ønsker å bidra til en modell for å kommersialisere FoU prosjekter gjennom rådgivningskompetanse og en modell i likhet med idépoliklinikken hvor hvem som helst kan komme med en idé gjennom en nettportal og helsefortaket vurdere ideene i forhold til om de kan realiseres. Punkt nummer fem vil påvirke innovasjonen som forgår på OFU (offentlig forsking og utvikling) kontrakter gjennom å gjøre tiltak som innfrir flere OFU kontrakter. I det sjette punktet er det fokus på et virkemiddel for å utløse potensialet på innovasjon utenfor forskningsmiljøene, gjennom åpne for å la ulike la grundere teste ut ideene sine med tilhørende finansiering, og videre ha en modell som kan fungere som mottakapparat av ideer. Punkt nummer sju er et virkemiddel for å ivareta håndtering av kommersialiseringsrettigheter i forhold til ikke materielle rettigheter. Det må etableres et formelt system hvor ideer og oppfinnelser blir registret og markedsført. I punkt nummer åtte er det krav til utvikling av samarbeid mellom helseforetakene, dette punktet går ikke direkte på innovasjon, men er viktig for å sikre god kommunikasjon på tvers. For å ha et virkemiddel for samarbeid mot universiteter og høgskoler er det laget et punkt nummer ni hvor det stilles det krav til en fast rapporteringsrutine og innarbeiding av innovasjon i de eksisterende rammeavtalene mellom HSØ og universiteter /høgskoler samt fordeling av rettigheter. Det tiende punktet ser gruppen på virkemidler for å stryke samarbeidet til HSØ mot Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd. I det ligger det å ha en løpende dialog i forhold til innovasjonspolitiske virkemidler spesielt for samtidig å stimulere til søknader om innovasjonsprosjekter. I det ellevte og siste punktet er fokus å etablere en SOS6505 Side 6

7 fortaksprotokoll i forhold til innovasjon mellom HSØ og helseforetakene. I tillegg skal det være en fast rutine for rapportering av innovasjon fra helseforetakene til HSØ. HSØ har i tillegg til listen av virkemidler i ovennevnte handlingsplan, en egen handlingsplan for implementering av forskningsstrategien som har vedtatt 12 milepæler som samlet beskriver hvordan de planlegger å gjennomføre forskningsstrategien (heretter kalt forskningsstrategien). Denne er hentet fra websidene til HSØ. Milepæl én sier at det skal være utarbeidet rutiner for hvordan kunngjøringer og søknader om forskningsmidler skal behandles. Dette gjelder doktorgrads- og post.doc.-/ forskerstipend og nettverkssamarbeid. Videre har HSØ et mål om å øke sitt forsknings- og innovasjon til 5 % av totalbudsjettet. For å bedre samordning av forskningen skal det etableres søknadskategorier for nettverk, forskningsmiljøer og kjernefasiliteter. I milepæl to skal det etableres et regionalt nettsted for forskning på hjemmesiden til HSØ. Denne siden har til hensikt å presentere hvordan HSØ driver sin forskning og vil synliggjøre forskning og innovasjon for omverden. Milepælen skal også sørge for at innovasjon og forskning koordineres, administreres og rapporteres. Den tredje milepælen sier at det skal utarbeides en plan for systematisk samordning med Universitetet i Oslo. Dette vil omfatte koordinering og samarbeid av forskningsstøttefunksjonene, etablering av regionale kjernefasiliteter, etablering i felles bygg, forskningsnettverk og prioritering av forskningsområder. Videre innbefatter planen at det etableres et felles forskerutdanningstiltak og en karrierevei innen forsking. Milepæl fire sier at det skal etableres en regional forskningsstøttefunksjon som skal legges til Oslo universitetssykehus HF. Denne funksjonen vil i enkelte tilfeller samarbeide med Universitetet i Oslo og vil kunne være rådgiver for de andre helseforetakene i HSØ knyttet til metodevalg, analyser, etikk, kvalitetssikring av forskningsprosjekter. Det skal etableres et system som har til hensikt å synliggjøre forskningen og etablering av kompetansehevingstiltak for forskere som forskningslederkurs og mentorordning, tematiske forskerutdanningsprogram og program for rekruttering til ph.d.-prosjekter. Milepæl fem sier at det skal etableres en prosess for nasjonal/ nordisk/ internasjonal samordning og strategisk samarbeid. Dette skal sørge for nasjonal samordning av etisk standard og praksis i forskningen. HSØ skal også sørge for at det samordnes aktiviteter fra de øvrige regionale helseforetakene i Norge. Milepæl seks skal være med på å sikre at de nåværende forskningsgrupper ved helseforetakene får øremerkede midler. Videre skal det sikres at helseforetakene får økt ressurser til forsking og samt etablering og oppbygging av forskningsmiljøer. Helseforetakene skal følges opp ved SOS6505 Side 7

8 rapportering på innovasjon og forskning. Den sjuende milepælen er at det skal utpekes forskningsprofiler og at det skal utpekes profilerte forskningsområder som skal samarbeide med universitet og høgskoler. Dette skal gjøres fordi man ønsker å spisse forskningsinnsatsen. Milepæl åtte skal sørge for at infrastruktur og strategiske tiltak skal være etablert, for at forskningen stadig blir bedre. Milepæl ni innebærer at 5 % av helseforetakets budsjett skal øremerkes til forskning. Videre skal det hele tiden vurderes om tildelingene egentlig er i tråd med intensjonene bak strategiene. Den tiende milepælen handler om administrativ og forenkelt rapportering. Dette gjøres for synliggjøring av forskningen og for å kunne foreta sammenligninger med internasjonal forskning. Milepæl elleve innebærer at arbeidet med forskningen skal sørge for at den kommer spesialelisthelsetjenesten til gode. Det innebærer også at forskingssvake områder skal etableres. Videre skal det jobbes for med kunnskap fra forskingen over til klinisk praksis. Det skal også utnyttes til i næringsvirksomhet. Den siste og tolvte milepælen handler om at forskningen skal evalueres samlet etter fire år. Det skal skje ved at kontroll av indikatorer for måloppnåelse er oppfylt eller ikke. 3.2 Hvilke måleparametere skal HSØ ha for innovasjon? For å øke innovasjonen i HSØ sin handlingsplan er det definert noen generelle suksesskriterier som HSØ mener er viktige forutsetninger for å lykkes med innovasjon. I det første punktet står det at HSØ må ha en klar forankring av ansvar og oppgaver. Det andre punktet skal avklare krav og forventninger til innovasjonsvirksomheten som handler om hvordan retningslinjene er gitt gjennom driftsavtale eller fortaktprotokoll. Det tredje punktet handler om å gjøre tiltak for å stimulere til å skape ideer. I det fjerde punktet må det etableres en rutine for å fange opp innovative ideer. Punkt nummer fem går på viktigheten av å etablere en rutine i forhold til rettigheter og patentering fra utviklingsarbeid. Det sjette punktet henger litt sammen med punkt nummer fem, men sier at det i tillegg må finnes robuste modeller om hvordan gevinstdeling skal skje ved kommersiell suksess. Punkt nummer sju handler om å opprette nettverk for å dele kunnskap opp mot lokale og regionale helsevirksomheter for å stimulere til innovasjon. Det åttende punktet handler om å ha tilgang til en profesjonell aktør når en tjeneste eller produkt skal kommersialiseres. Punkt nummer ni stiller krav til leverandørsiden med at kompetansen er god nok. I det tiende og siste punktet handler om tilgang til finansiering for innovasjonsprosessene. SOS6505 Side 8

9 I tillegg til disse suksess kriteriene har HSØ forslått seks mål innovasjonsvirksomheten skal følge opp. Mål nummer én skal måle antall behandlede innovasjonsideer i de ulike helseforetakene. I mål nummer to skal utvikling i antall patentsøknader og godkjente patenter måles. I mål nummer tre skal OFU kontrakter rapporteres med tilhørende kostnader i de ulike prosjektene. I mål nummer fire skal utvikling i antall artikler samt dr. grader som fører til nye innovasjonsideer og prosjekter måles. Mål nummer fem går på måling av antall lisenser de foretaket har. I det siste og sjette målet er det antall etableringer i forhold til nye virksomheter som skal bli målt. 4.0 Teori I dette kapitelet skal vi se på relevant teori i forhold til åpen innovasjon og verdiskapning som vi mener sentral i forhold til å besvare del problemene for å svare på problemstillingen. 4.1 Kjennetegn åpen innovasjon Tradisjonelt handlet innovasjon om at all forskning og utvikling skulle skje i bedriften for å sikre seg konkurransefortrinn. Åpen innovasjon handler om at kloke hoder bidrar til å løse et problem eller utvikler nye ideer enten de er ansatt i samme selskap eller jobber ulike steder. Denne arbeidsformen krever at grensene mellom bedriftene åpnes opp. Av de som har forsket mye på åpen innovasjon er forskeren Henry W. Chesbrough. Han har følgende definisjon av åpen innovasjon: «Utnyttelsen av formålsbestemte inn- og ut strømninger av kunnskap for å akselerere innovasjon, og utvide markedet for ekstern bruk av innovasjon» (Amundsen og Aasen 2011, side 121). Chesbrough (2003) har i artikkelen "The Era of Open Innovation" satt opp seks punkter som viser de prinsipielle forskjellene mellom åpen og lukket innovasjon. Det første punktet forteller at i en lukket innovasjon jobber alle de som er smartest/flinkest innen et fagområde i samme bedrift, mens i åpen innovasjon ser man at noen av de med ekspertise jobber i firmaet. Derfor må firmaet søke ut i markedet for å finne og skaffe seg den beste kunnskapen. Det andre punktet handler om verdiskapning fra forskning og utvikling hvor man i lukket innovasjon oppdager, utvikler og distribuerer det nye produktet selv uten at noen andre er involvert, mens det i åpen innovasjon bruker man den interne forsknings og utviklingsdelen til å sette krav til de som forsker og utvikler eksternt. Den interne delen brukes til å øke fortjenesten. Det tredje punktet handler om å nå markedet med et produkt først, hvor man i lukket innovasjon vil finne opp eller oppdage produktet, for å være først i markedet. I åpen SOS6505 Side 9

10 innovasjon er det viktigere å tjene penger på et produkt kontra å ha oppdaget produktet først. Det fjerde punktet handler om å kommersialisere et produkt. I lukket innovasjon er det viktigst å være først til å kommersialisere produktet inn i markedet, mens det i åpen innovasjon er viktigere å bygge en solid foretningsmodell. Det femte punktet handler om de beste ideene. I lukket innovasjon er prinsippet at alle de gode ideene blir produsert internt i firmaet og derfor vil de vinne, mens åpen innovasjons prinsipp er å kombinere interne og eksterne ressurser for å komme opp med de beste ideene for å vinne. I det siste og sjette punktet handler det om intellektuell eiendom, hvor lukket innovasjons prinsipp skal all intern kunnskap kontrolleres slik at konkurrerende firmaer ikke får mulighet til å tjene penger på deres kunnskap. I åpen innovasjon vil intern kunnskap kunne selges selv om den kommer fra egen utvikling i virksomheten. I figur 1 viser Chesbrough kompleksiteten av hvordan en bedrift må forholde seg til både intern og ekstern teknologi (Aasen og Amundsen 2011). Samtidig kan utviklingen av nye produkter føre til behov for utvidelse av bedriften for å nå nye markeder eller at de selger kunnskap. Figur 1. Chesbrough innovasjonstrakt (Aasen og Amundsen 2011). Et av temaene som dukker opp når det snakkes om åpen innovasjon er rettigheter. Chesbrough kaller det intermediære markeder (Amundsen og Aasen 2011). Med det mener han markeder hvor kunnskap og rettighet til det utviklede produkt kan lisensieres. Åpen innovasjon kan SOS6505 Side 10

11 også innebære at man selger sine ideer til andre organisasjoner. Intellektuell rettighet er beskyttet med patenter og lovgivning rundt åndsverk. I åpen innovasjon blir det derfor sentralt å kunne manøvrere seg gjennom kunnskapen som en bedrift benytter seg av enten ved å kjøpe for å eie eller kjøpe lisens for å benytte til utvikle et produkt eller tjeneste. Denne kunnskapstransaksjonen er viktig fordi den kan fort være en kostnadsdriver og må holdes lavest mulig. 4.2 Hvordan skal man skape innovasjon? Lindegaard (2011) hevder at åpen innovasjon innebærer at interne og eksterne ressurser må benyttes for at organisasjonen skal finne nye muligheter til forskning, nye produkter eller tjenester. Fordelen med åpen innovasjon er at man vil få tilgang til intellektuell kunnskap og fortjeneste fra kilder utenfor din organisasjon. For at åpen innovasjon skal kunne fungere optimalt er det viktig å benytte eksterne ressurser i hele innovasjonsprosessen, ikke bare i begynnelsen eller slutten. Det kan være viktig å bygge et verdinettverk av eksterne ressurser som kan være kunder, leverandører, intuisjoner og konkurrenter. Åpen innovasjon må passe inn i det aktuelle oppdrag med hensyn til oppdragets visjon og det er viktig for organisasjonen å finne en tilnærming for hvordan åpen innovasjon skal benyttes med hensyn til evner, mål og hvilke ressurser man har til rådighet. Lindegaard (2011) beskriver videre fire fordeler med åpen innovasjon. Den første fordelen er at produkter og tjenester kommer fortere ut på markeder som igjen fører til en raskere inntjening. Den andre fordelen er at innovasjonen blir preget av mangfold som fører til flere muligheter, den tredje fordelen er at innovasjonsprosessen blir sterkere med nye produkter og tjenester. Den fjerde og siste fordelen er at risikoen fordeles og at man lettere håndterer usikkerhet. 4.3 Innovasjon i offentlig sektor Offentlig sektor er i følge Amundsen og Aasen (2011) en stor virksomhet i Norge som sysselsetter ca 30 % av arbeidsstokken. Virksomhetene er mange og budsjettene fastsettes hovedsaklig av statsbudsjettet. Offentlig sektor er i følge Amundsen og Aasen (2011) en stor virksomhet i Norge som sysselsetter ca 30 % av arbeidsstokken. Virksomhetene er mange og via statsbudsjettet styres SOS6505 Side 11

12 det hva de ulike virksomhetene skal drive med. Det er flere likheter enn ulikheter for hvordan innovasjonen foregår i privat og offentlig sektor. Blant det som kan defineres som ulikhet er fokuset på kostnadskutt og effektive tjenester som er intensive bak innovasjon. Det er flere drivkrefter bak innovasjon i offentlig sektor som forbedringstiltak, politiske beslutninger, støttemekanismer fra myndighetene og teknologiske endringer. Men kan også være barrierer mot innovasjon som manglende endringsvilje, organisasjonen er for stor og kompleks og at tekologiske løsninger ikke er tilgjengelige. Det kan også være at det mangler budsjettmidler for å kunne starte de innovasjonsprosesser som ønskes i den enkelte organisasjon (Amundsen og Aasen 2011). 4.4 Verdiskapning Utvikling av produkter på tvers mellom ulike organisasjoner har med hensikt å kunne tilby nye produkter til markedene som videre kan selges og vil derfor føre til verdiskapning. For å drive med verdiskapning i en organisasjon skriver Aasen og Amundsen at: "Realisering av verdien av oppfinnelse og nye ideer ses i sammenheng med organisasjonens evne til å konvertere ny kunnskap, vitenskapelige gjennombrudd og teknologiske nyvinninger til industriell og økonomisk suksess" (Aasen og Amundsen 2011, s. 193). Forskeren Neely har sammen med flere kolleger sett på hvordan mulige sammenhenger mellom idé eller oppfinnelse og verdiskapning (Aasen og Amundsen 2011). For å klare verdiskapning må resultatet av en innovasjonsprosess være målbart. Den første sammenhengen er kapasitet til å innovere samlet opp i fem forutsetninger som er kultur, erfaring, interne prosesser, forståelse av omgivelsene og håndtering av interne og eksterne relasjoner. I tillegg til disse faktorene vil også eksterne omgivelser påvirke kapasiteten til innovasjon. Den andre sammenhengen gjelder innovasjon hvor det handler det om produktet som skal utvikles samt prosessen og organisasjonen som skal lykkes med et produkt. Innovasjon vil på samme måte som kapasitet til å involvere bli påvirket av eksterne omgivelser. Kommersialiseringen er også en del av innovasjonen. I den tredje hovedgruppen er resultatet av innovasjonen. Det er delt opp i redusert kostnad på produktet, forbedring av eksisterende produkt, utvidet produktspekter, bedre kundeservice og nye arbeidsformer. I den fjerde og siste hovedgruppen er selve effekten på verdiskapningen. Måten å måle denne SOS6505 Side 12

13 effekten på er delt opp i konkurransekraft, markedsandel, margin eller fortjeneste, hvilken verdi har det for kundene, hvilket renommé og til slutt har det noen tiltrekningskraft på jobbsøkere. Selv med dette rammeverket fant Neely ut at det i praksis var vanskelig å finne direkte sammenheng mellom innsats og resultat når det gjaldt verdiskapning i innovasjon. Suksess med innovasjon som fører til en stor verdiskapning kan og vil ofte ta lengre tid enn det mange ledere forventer. Tiden fra investering til gevinst vil derfor kunne føre til usikkerhet for en del ledere som videre vil kunne føre til at mange ledere vil vegre seg til å sette i gang innovasjonsprosesser (Aasen og Amundsen 2011). 4.5 Sosiale medier og publisering på internett Wikipedia definerer sosiale medier som Sosiale medier er medier (kanaler eller plattformer) som ved hjelp av Internett eller webbasert teknologi, åpner for interaksjon mellom to eller flere mennesker (brukere)". Hentet fra websiden til Wikipedia. Før de sosiale mediers inntog var det journaliser som bestemte innholdet, og kommunikasjonen fra TV og aviser var enveis. Etter sosiale mediers inntog har situasjonen har endret seg dramatisk hvor kommunikasjonen har blitt toveis. Mulighetene for å publisere er etter hvert blitt enorme og mange av disse publiseringene kan gjøres enkelt i sosiale medier. Fordelene med å publisere på internett og i sosiale medier er at det er gratis, det er enkelt og det er lett tilgjengelig (Brandtzæg et al. 2011). Når man skal publisere noe bør man tenke på hvilken målgruppe og budskap og hva som er hensikten. Hvilket kanalvalg skal man benytte? Skal man benytte organisasjonens egen hjemmeside? Det finnes wikisider som kan være egnet til å enkelt dele, publisere og samarbeide. Blogg kan også være et sted hvor forskere kan fremlegge det som de ønsker innspill på. Facebook kalles folkekanalen og her kan man opprette en lukket gruppe hvor de kan be om innspill fra personer og hvor samhandling og utvikling kan foregå. Også Twitter er en kanal hvor man raskt kan legge ut korte meldinger hvor folk kan melde seg på en workshop eller invitasjon til et seminar. (Brandtzæg et al. 2011). SOS6505 Side 13

14 Sosiale medier har endret spillereglene og har derfor blitt nøkkelen til bruk av åpen innovasjon ved at man bringer personer og ideer sammen for å utvikle nye produkter eller tjenester. Flere organisasjoner har laget community på sine hjemmesider hvor det deles informasjon, samtidig som hvem som helst inviteres til å komme med tilbakemeldinger, innspill og ideer. (Brandtzæg et al. 2011). 4.6 Organisasjonskultur og innovasjon Det er fem forhold som bidrar positivt til innovasjon i forhold til hvordan organisasjonskulturen virker inn på innovasjon. (Amundsen og Aasen 2011). Det første forholdet er hvordan organisasjonen oppmuntrer til innovasjon og spesielt til hvordan man ivaretar ideer og evnen til å håndtere risiko. Det andre forholdet er om ledelsen er støttende til eventuelle innovasjonsfremstøt som kalles supervisory encouragement som innebærer hvordan grupper og team støttes fra ledelsen. Det tredje forholdet er at det finnes utviklende arbeidsgrupper og om det er plass til utviklende relasjoner og kreativitet i gruppene. Det fjerde forholdet som fremmer innovasjonsarbeidet er hvor selvstendig man kan utføre arbeidet. Det femte handler om hvor mye budsjettmidler man får til å drive med innovasjonsarbeid. Det siste og sjette forholdet er kontroll, men dette hindrer innovasjon i en organisasjon som gjør at kreativitet og motivasjon reduseres betydelig. 5.0 Metode Oppgaven vår har gått ut på å finne en problemstilling om HSØ har åpen innovasjon med som en del av sine handlingsplaner for å øke verdiskapningen. Vi startet med å finne relevant litteratur fra innovasjonslitteraturen. Siden vi hadde liten tid til rådighet ville vi basere oss på å fremskaffe empiri som sekundærinformasjon. Vi baserte oss på tilgjengelig informasjon fra hjemmesiden til HSØ. I analysen har vi forsøkt å sette resultatene og funnene fra sekundærinformasjonen opp i mot den valgte teorien. Til slutt vil vi komme med en konklusjon på hvilke områder HSØ har tatt i bruk åpen innovasjon for å øke verdiskapningen. SOS6505 Side 14

15 6.0 Analyse I dette kapittelet skal vi forta drøfting av det teoretiske perspektivet i kapittel 4 i forhold til empirien som er beskrevet i kapittel Åpen innovasjon i HSØ? I handlingsplanen omtales det flere punkter om hvilke virkemidler som HSØ har tenkt skal bidra til innovasjon. Ordet åpen innovasjon er ikke er direkte beskrevet i noen av de dokumentene som er gjennomgått. Det er allikevel noen punkter som retter seg mot åpen innovasjon for å forbedre tjenester. Som eksempel er det i det fjerde punktet i kapitel 3.1 under virkemidler skrevet om idépoliklinikk. Handlingsplanen har som mål å etablere lignende modeller for idépoliklinikk i alle helseforetakene, men hvordan internettportalene skal kommunisere ut mot publikum eller hvordan de skal fremlegge problemstillinger er ikke omtalt. Chesbrough omtaler i teorien at ved åpen innovasjon må en organisasjon søke utenfor organisasjonen for å skaffe seg den beste kompetansen. Med en slik etablering vil HSØ kunne få innspill på forbedringer til sin egen organisasjon og dette kan oppfattes som et ubevist forsøk på åpen innovasjon. I handlingsplanen er det skrevet om etablering av en ny kommersialiseringsenhet. I forhold til om handlingsplanens kommersialiseringsenhet retter seg mot åpen innovasjon hevder Lindegaard at en forutsetning for åpen innovasjonsprosess ved foreksempel utvikling og kommersialisering av tjenester eller produkter, må det benyttes eksterne ressurser gjennom hele innovasjonsprosessen. Handlingsplanen omtaler riktig nok Medinnova, universitet og høgskoler som ekstern ressurser, men handlingsplanene tar ikke stilling til funksjon eller rolle som de eksterne ressursene skal ha i innovasjonensprosessen. Og derfor oppfyller ikke denne enheten kravene som Lindgaard hevder må være til stede som en kommersialiseringsenhet må ha i åpen innovasjon. Figur 1, til Chesbrough viser et godt bilde på hvordan åpen innovasjon fungerer forhold til problemstillingen om andre og nye markeder med til hørende risiko. Det figuren til Chesbrough ikke viser eller forteller noe om er hvor lang tid det vil kunne ta fra et produkt er utviklet til det kan komme seg ut på et av de aktuelle markedene. Derimot peker Lindegaard på med å vinne tid i forhold til åpen innovasjon vil kan det være med på å avgjøre suksess eller ikke for et produkt. SOS6505 Side 15

16 Det som kan tale mot åpen innovasjon i forhold til produktutvikling og kommersialisering av et produkt, er at noen forskingsprosjekter har private investorer. I de tilfellene hvor det også finnes eksterne investorer tegner teorien et bilde av en virkelighet som kan oppfattes for enkel. I Chesbrough sin artikkel The Era of Open innovation (2003) skriver han at åpen innovasjon handler om å bygge en solid foretningsmodell og på den måten lykkes, men med lukket innovasjon skiver han vi skal kommersialisere produktet først og dermed vinne. Dersom det utviklede produktet er i et marked hvor det er konkurranse om å lansere et produkt først tror vi åpen innovasjon vil ha en utfordring med at en god foretningsmodell skal velges foran konkurransen med å være først. Grunnen til det er for at det ikke finnes noe fasit svar på hva som er en god foretningsmodell og det finnes heller ikke noen som kan spå om hvordan markedet vil respondere. I Chesbrough sin artikkel The Era of Open innovation (2003) som sammenligninger åpen og lukket innovasjon virker det som HSØ klarer å se utenfor sin egen virksomhet. I listen av virkemidler til HSØ er det i f. eks punkt seks tatt stilling til at de kan utvikle ideer som er slagbare og derfor må det lage en rutine for håndtering av disse ideene. Cheesbrough har her i sin sammenligning at lukket innovasjon ikke vil dele fordi det vil holde konkurrentene på avstand, mens med åpen innovasjon vil det være god økonomi å selge ideene ved at man sikrer seg fortjeneste ved at ideene blir brukt. Chesbrough kaller dette intermediære markeder (Amundsen og Aasen 2011). I punkt seks under kapittel 3.1 er det åpnet for at grundere og ideer som er utenfor OFU kontraktene i helsefortakene skal stimuleres for å skape innovasjon. HSØ skal også ha en organisasjonsmodell for mottak av grundere og ideer. HSØ har et stort fokus på å få i gang denne innovasjonsprosessen. Ved å henvende til grundere og gode ideer utenfor helseforetakene ville nok HSØ fått økt tilgang på kompetanse gjennom at flere kloke hoder hadde kunnet bidra. HSØ ville med det kunne hatt en åpen innovasjonsprosess kontra en generell intensjon om innovasjon. Ved å få tak i alle gode ideer eller grundere kan problemstillinger HSØ har bli bedre løst og på den måten også bidra til verdiskapning. I forhold til punkt seks ser det ikke ut selv med de suksess kriteriene som HSØ også har beskrevet at de ser potensialet i god utnyttelse av kunnskapen som er utenfor forskningsmiljøene. SOS6505 Side 16

17 6.2 Sosiale medier og publisering på internett Sosiale medier viktig kanal som gjør at helsemiljøer kan komme i kontakt med enkeltpersoner, bedrifter og andre organisasjoner utenfor sin egen organisasjon. Det er ikke skrevet om bruk av sosiale medier som kommunikasjonskanal eller hvordan HSØ skal nå ut til sine eventuelle interessenter. Dette ser ut til å være en svakhet gjennom hele handlingsplanen. Dersom det underliggende menes at noen av virkemidlene tiltenkt som åpen innovasjon, burde også HSØ ha en mening om hvordan de skal kommunisere innovasjonen og innovasjonsideene. Av de tiltak som er omtalt i handlingsplanen er idépoliklinikken nevnt som en modell som HSØ ønsker å kopiere til alle helseforetakene. Flere av de problemstillinger som HSØ vil møte på forskningssiden og tiltak for å skape innovasjon utenfor forskningsmiljøene vil sosiale medier kunne bidra til kommunikasjon utenfor helseforetaket slik Brandtzæg et al (2011) skriver i sin omtale av at sosiale medier har blitt nøkkelen til hvordan personer med rett kunnskap kan knyttes sammen for å skape innovasjon. Sosiale medier vil kunne gi HSØ en bedre effekt, fordi kommunikasjonen vil ha et mye større nedslagsfelt å nå ut til mange flere. Ved åpen innovasjon er nettopp kombinasjonen med kloke hoder med ulik bakgrunn en av grunnene til å lykkes med åpen innovasjon slik Chesbrough i Aasen og Amundsen (2011)beskriver. Facebook er den nye folkekanalen skrives det om i ulike tidskrifter og bøker. Selv bestemor er på Facebook. Muligheten til å nå et enormt nettverk ved å kommunisere bare eksempelvis på Facebook er enormt. Av de andre typiske sosiale medier som twitter, LinkedIn og wiki sider er også nedslagsfeltet stort. Problemstillinger eller behov for gode ideer vil med disse kommunikasjons kanalene ikke bare nå publikum i Norge, men ha hele verden som sitt nedslagfelt. Vi finner det derfor noe underlig at ikke HSØ har bevilget et eget punkt om hvordan de kan benytte sosiale medier i forhold til innovasjon. Potensialet for nettopp åpen innovasjon ved bruk av alle nevnte sosiale medier vil med stor sannsynlighet vært enorm. 6.3 Verdiskapning I følge Aasen og Amundsen (2011) beskriver Neelly's modell et rammeverk på hvilken sammenheng det er mellom idé og verdiskapning, og vi ønsker kun å analysere hvordan HSØ SOS6505 Side 17

18 i sine planer har fokus på hvilken effekt dette har på verdiskapning som den fjerde sammenhengen i denne modellen. Det tredje punktet i handlingsplanen til HSØ handler om å gjøre tiltak for å stimulere til å skape ideer. Dette viser at HSØ har tatt innover seg til en viss grad at også verdiskapningen er viktig er inkludert i planene. Videre er det i milepæl elve plan om at forskningen skal sørge for at den skal komme spesialelisthelsetjenesten til gode. Det skal jobbes for å overføre kunnskap fra forskingen over til klinisk praksis og til sist skal også forskningen utnyttes til i næringsvirksomhet. Alle disse tre forholdene gjør at HSØ i sine planer ønsker at innovasjonen skal føre til verdi for kundene som her er pasienter slik Neelly's modell om verdiskapning beskriver. Det som savnes er planene i HSØ er hvilke konkrete resultat som skal komme ut av forskningen. Det er kun mål som ikke konkrete eller målbare, som foreksempel at forskningen skal komme pasientene til gode. Hva sier målet og hvordan måles det? De øvrige punktene som omhandler konkurransekraft, markedsandel, profitt kan vi ikke se ligger inne i HSØ sine planer. Mulig grunnen til at disse punktene ikke ligger inne i planene er at HSØ er offentlig virksomhet hvor fokuset ikke er å ta markedsandeler og inntjening, men heller at forskningen skal komme pasientene til gode. Slike effekter av verdiskapingen burde muligens være inkludert i planene fordi det handler om å gjøre forskningen bedre. Rénomme burde de ha tatt inn i planene sine fordi det handler om anseelse i forskningsmiljøene og vil kunne gjøre HSØ bedre kjent internasjonalt, med de fordeler som dette innebærer. Planene inneholder heller ikke hvilken effekt dette har for å tiltrekke seg ny arbeidskraft. Det er mulig at HSØ ser på dette med renommé og tiltrekningskraft på arbeidssøkende som en helt naturlig effekt og det er muligens det som er årsaken til at dette ikke er tatt med i planene til HSØ. 6.4 Organisasjonskultur og innovasjon I følge Amundsen og Aasen (2011) er det fem forhold som bidrar positivt til innovasjon i forhold til hvordan organisasjonskulturen virker inn på innovasjon. Vi vil i denne analysen kun se på den delen av det første forholdet som beskriver hvordan organisasjonen oppmuntrer til innovasjon og spesielt til hvordan man ivaretar ideer. SOS6505 Side 18

19 I handlingsplanen til HSØ er det krav til organisering og gjennomføring av innovasjonsideer og det er åpnet for å la grundere kunne teste ut sine ideer. Videre er det også omtalt at det skal etableres felles forskerutdanningstiltak, karriereveier og at det skal oppnevnes forskningsprofiler. Alle disse forhold bidrar positivt til hvordan kulturen virker inn på innovasjon slik teorien som Amundsen og Aasen (2011) beskriver. Men det finnes også flere planer hos HSØ som indirekte bidrar til at det skal oppmuntres til innovasjon og dette henger sammen med hvilken plass innovasjon planene til HSØ. Målet om at HSØ skal øke sitt forsknings- og innovasjon til 5 % av totalbudsjettet signaliserer klart at dette oppmuntrer til innovasjon i hele organisasjonen. Det at helseforetakene skal følges opp og måle innovasjonen vil også kunne bidra til å oppmuntre til innovasjon. 6.5 Offentlig forvalting HSØ er som regionalt helseforetak en del av den offentlige forvaltningen, og incentiver for innovasjon i offentlig sektor er noe annerledes enn i privat sektor, selv om terorien menet det er flere likheter enn forskjeller. I milepæl nr. elve er det en strategi hvor det skal jobbes for at forskningen skal komme spesialisthelsetjenesten til gode. Dette viser at HSØ har i sine planer at de har en intensjon om å skape nye og bedre tjenester ved at spesialisthelsetjeneste kan bli bedre. Denne milepælen understreker også at incentiver vil være kostnadskutt, effektivisering slik teorien til som Amundsen og Aasen (2011) beskriver, men dette er egentlig beskjedent. HSØ burde ha flere mål og strategier om at spesialisthelsetjenesten skulle bli bedre for egentlig burde dette være et hovedmål for forskningen. Et annet hovedmål for forskningen i HSØ bør være effektivisering, politikerne vil alltid ha ønske om mer helse for hver krone som blir bevilget til helsesektoren. Målene handlingsplanen inneholder i hovedsak mange punkter om forskning og organisering av forskningen samt kommersialiseringen av forskningen. Inntrykket for oss som lesere av handlingsplanen er da at forskingen er viktigst. Videre ligger det i HSØ sine planer ingen incentiver for forskning på innføring av ny teknologi eller forenklinger ved IKT slik som teorien til Amundsen og Aasen (2011) beskriver. En forutsetning for å organisere på en annen måte ligger gjerne i at det innføres IKT for å forenkle arbeidsoppgaver eller for å organisere mer effektivt. SOS6505 Side 19

20 Teorien til Amundsen og Aasen (2011) sier at incentiver for å drive innovasjon i privat sektor er preget av forretningsdrevet markedslogikk. HSØ har planer om systematisk samordning med Universitetet i Oslo og at det skal etableres en prosess for nasjonal/ nordisk/ internasjonal samordning samt strategisk samarbeid. Begge disse viser at det er en forretningsdrevet markedslogikk som ligger bak innovasjonen. Dermed vil vi kunne stille spørsmål til teorien til Amundsen og Aasen (2011) om at det kun er i privat sektor at innovasjonen er forretningsdrevet. 7.0 Konklusjon I denne oppgaven har vi sett på handlingsplanene til HSØ og hva de sier i forhold til åpen innovasjon for å øke verdiskapningen. I teorien valgte vi ut det vi mente var sentralt i forhold til åpen innovasjon og verdiskapning. Når vi arbeidet med teorien ble vi begge mer bevist på som skiller åpen innovasjon fra tradisjonell innovasjon samt at vi også fikk økt forståelse hvordan innovasjon henger sammen med verdiskapning. Gjennom å lese handlingsplanen og forskningsstrategien som er empirien i oppgaven, fikk vi et fint innsyn i hva innovasjon en handlingsplan og forskningsstrategi kan innebære. Som konklusjonen på om HSØ har åpen innovasjon i sine handlingsplaner for å øke verdiskapningen fant vi: Etablering av en kommersialiseringsenhet, der skal de knytte til seg en ekstern aktør, her finner vi delvis åpen innovasjon, men HSØ mangler definering av rollen til de eksterne. Etablering av Idépoliklinikk i alle helseforetakene, dette kan oppfattes som en ubevist forsøk på åpen innovasjon, men sosiale medier er ikke omtalt. Etablering av et for mottak for grundere og ideer, organiseringen av dette kan oppfattes som åpen innovasjon, men planer for gjennomføring mangler. SOS6505 Side 20

Eksamen SOS6505 Besvarelsens kandidater: 725833 709819

Eksamen SOS6505 Besvarelsens kandidater: 725833 709819 Eksamen SOS6505 Besvarelsens kandidater: 725833 709819 SOS6505 Side 1 Hvordan kan det offentlige ta i bruk åpen innovasjon for å øke verdiskapningen 1.0 Innledning Offentlig virksomhet forvalter store

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Interaktiv kommunikasjon om innovasjon mellom helseforetakene

Interaktiv kommunikasjon om innovasjon mellom helseforetakene Interaktiv kommunikasjon om innovasjon mellom helseforetakene Innovasjonsnettverket HSØ, 10. april 2013 Christoffer Ellingsen, Idépoliklinikken Hvordan samarbeide om innovasjon? Det er behov for å vurdere

Detaljer

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018

Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018 Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018 Innhold Innledning... 2 Forankring... 2 Mål og strategi... 2 Ambisjon... 2 Målsetninger... 2 Fokusområder... 3 Forskningssystem... 5 Samarbeidspartnere...

Detaljer

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Bjørn Erikstein Ekspedisjonssjef 27.09.2010 217 mrd kr Store utfordringer i sektoren Stort potensial for innovasjon 2 Helse- og omsorgsdepartementet Utfordring:

Detaljer

FREMTIDENS OPERASJONSROM FAGSEMINAR. Røros, 23 januar 2015. PRESENTASJON AV INNOMEDs VIRKSOMHET. Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver SINTEF

FREMTIDENS OPERASJONSROM FAGSEMINAR. Røros, 23 januar 2015. PRESENTASJON AV INNOMEDs VIRKSOMHET. Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver SINTEF FREMTIDENS OPERASJONSROM FAGSEMINAR Røros, 23 januar 2015 PRESENTASJON AV INNOMEDs VIRKSOMHET Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver SINTEF HVEM ER INNOMED? HVA GJØR INNOMED? HVOR GÅR VI? Ketil Thorvik Innovasjonsrådgiver

Detaljer

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH 1 Retningslinjer for rettigheter til immaterielle verdier NVH overtar retten til immaterielle verdier som kan rettssikres og som arbeidstaker gjør alene

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4 Strategiplan for forskning og fagutvikling (FoU) i Helse Nord-Trøndelag HF 2012-2016 Vedtatt den 23. oktober 2012 Innehold Innledning... 3 Mål og strategier... 3 Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling...

Detaljer

Sunnaas sykehus er en vei videre! Innovasjonssjef Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus HF

Sunnaas sykehus er en vei videre! Innovasjonssjef Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus HF Sunnaas sykehus er en vei videre! Innovasjonssjef Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus HF 1 Sunnaas sykehus er en vei videre! SunHF er En vei videre for pasienter, pårørende, ansatte og alle andre interessenter

Detaljer

Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas

Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas Foretaksreformen - hovedoppgaver Pasientbehandling Utdanning Forskning Opplæring pasient/pårørende

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Innovasjonsstrategi 2011 2015 Oslo universitetssykehus HF

Innovasjonsstrategi 2011 2015 Oslo universitetssykehus HF Innovasjonsstrategi 2011 2015 Oslo universitetssykehus HF Innledning I likhet med andre vestlige land står Norge overfor store helseutfordringer. Vi eldes og utvikler sykdommer som følge av vår livsstil.

Detaljer

HODs arbeid med forskning og innovasjon

HODs arbeid med forskning og innovasjon HODs arbeid med forskning og innovasjon Marianne van der Wel Rådgiver Seksjon for forskning og utvikling Helse- og omsorgsdepartementet Oktober 2012 Forskning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon som

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 06.02.2008 SAK NR 011-2008 ORIENTERINGSSAK: STRATEGISK FOKUS FOR HELSE SØR-ØST - MÅL FOR 2008 Forslag til vedtak: Styret tar saken

Detaljer

Brobygging for fremtiden. Utvikling av forskning og innovasjon for å møte morgendagens behov

Brobygging for fremtiden. Utvikling av forskning og innovasjon for å møte morgendagens behov Brobygging for fremtiden. Utvikling av forskning og innovasjon for å møte morgendagens behov Administrerende direktør Bente Mikkelsen, Helse Sør-Øst RHF Helse- og omsorgskonferansen, Værnes, 7. november

Detaljer

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi 1. Innledning Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi skal være et styringsverktøy for å oppnå rådets kommunikasjonsmål. Vår kommunikasjon bygger på vår

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Muligheter og forventninger

Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Muligheter og forventninger Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Muligheter og forventninger Innovasjonskonferansen 2008, Sola Strand Hotell Maiken Engelstad PH.D, MPH underdirektør Innovasjon skal vi drive med det? Innovare (fornye):

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Tør vi tenke nytt? hvordan skape kultur for nytenkning?

Tør vi tenke nytt? hvordan skape kultur for nytenkning? Tør vi tenke nytt? hvordan skape kultur for nytenkning? Kari Jorunn Kværner Leder Innovasjon, Oslo universitetssykehus Professor, avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Tør vi

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. «Ny sykehusplan kursendring eller alt ved

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Klinikk psykisk helse og avhengighet Handlingsplan forskning 2015 Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Denne handlingsplanen er en revisjon av tidligere handlingsplan for perioden 2012-2014basert

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706):

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Integrasjon av forskningsaktivitet Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim St.Olavs Hospital og NTNU, DMF Bjørn

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Midlertidig tilsatte sykehusforskere

Midlertidig tilsatte sykehusforskere Forskningspolitisk seminar 2. november 2010 Midlertidig tilsatte sykehusforskere Erlend B. Smeland Direktør forskning, innovasjon og utdanning Oslo universitetssykehus Disposisjon Forskning i helseforetakene

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd?

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? 1 Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? Ole-Jan Iversen LBK, DMF, NTNU Strategiske satsinger, Helse-Vest 2 Hvorfor forske i helseforetakene? I følge Spesialisthelsetjenestelovens

Detaljer

Innovasjon gjennom samarbeid

Innovasjon gjennom samarbeid Innovasjon gjennom samarbeid Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) Hva er det? Hvilke muligheter gir kontraktene din bedrift? Tips til deg som vurderer et utviklingsprosjekt Et forpliktende samarbeid

Detaljer

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Legeforeningens sekretariat Deres ref.: Vår ref.: 08/67 Dato: 28.09.2011 Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Viser til anmodning fra sekretariatet om høring vedrørende Fagerbergsutvalgets

Detaljer

4/10/2013 IPR: HVORDAN IMMATERIELLE RETTIGHETER IVARETAS I HELSEFORETAKENE. Ole Kristian Hjelstuen

4/10/2013 IPR: HVORDAN IMMATERIELLE RETTIGHETER IVARETAS I HELSEFORETAKENE. Ole Kristian Hjelstuen IPR: HVORDAN IMMATERIELLE RETTIGHETER IVARETAS I HELSEFORETAKENE Ole Kristian Hjelstuen 1 Nyhet: Første børsnotering 9.april 4/10/2013 Serodus har to kardiologiske legemiddelkandidater i fase 2 2 www.inven2.com

Detaljer

Ny vår for innovasjon i offentlig sektor?

Ny vår for innovasjon i offentlig sektor? Ny vår for innovasjon i offentlig sektor? Trond Knudsen, Forskningsrådet Vannforsk: FoU: Behov og strategi innen vannsektoren, Oslo 19.4.2012 Forskningsrådet har en nøkkelrolle i det nasjonale forsknings-

Detaljer

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis Delavtale 4.3.6. Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 6 og 7) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i

Detaljer

Jan Gunnar Skogås, kull 16

Jan Gunnar Skogås, kull 16 Utviklingsprosjekt: Hvordan kan vi tilrettelegge for et systematisk forbedringsarbeide og aktivitetsøkning med utgangspunkt i medarbeiderne ved sykehuset? Jan Gunnar Skogås, kull 16 Røros, vår 2014 1 Bakgrunn

Detaljer

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Nasjonal ledersamling for habiliteringstjenester Trondheim 21. september 2012 Edith V. Lunde Senterleder/cand.san. Bestilling 1.

Detaljer

Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området?

Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området? Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området? IKT-strategi herunder styrevedtak mht omstilling, planer etc Knut Hellwege Spesialrådgiver IKT Helse Sør Øst RHF Fakta om Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 069-2014 ORIENTERINGSSAK: STRATEGI FOR UTVIKLING AV SAMARBEIDET MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE YTERE AV HELSETJENESTER

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Næringslivet mer inn i akademisk forskning, eller akademisk forskning mer ut i næringslivet? Hva skal til for å utløse mer av potensialet? Adm.dir Jostein

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 29.11.07 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Halvor A. Døli 2006/1257 HÅNDTERING AV IMMATERIELLE RETTIGHETER SAKER SOM FALLER INN UNDER ARBEIDSTAKEROPPFINNELSESLOVEN

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

Merkevare- og kommunikasjonsstrategi

Merkevare- og kommunikasjonsstrategi Merkevare- og kommunikasjonsstrategi 2016-2019 Administrativt dokument Vedtatt i rådmannens ledergruppe 11.01.16 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Sørum kommune som identitet... 3 2.1 Innledning...

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 8. desember 2009 Dato møte: 17. desember 2009 Saksbehandler: Styresekretær Vedlegg: 1. Liste med stiftelser tilknyttet helseforetaket 2. Retningslinjer vedrørende

Detaljer

TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNYING

TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNYING TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNING for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst er den statlige helseforetaksgruppen som har ansvar for spesialisthelsetjenestene i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark,

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

«Ny strategi for utvikling av innkjøp og logistikk i Helse Sør-Øst»

«Ny strategi for utvikling av innkjøp og logistikk i Helse Sør-Øst» Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. «Ny strategi for utvikling av innkjøp og

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet Direktør forskning, innovasjon og utdanning Erlend B. Smeland, OUS Forskning i helsesektoren Forskning en av

Detaljer

FoU for innovasjon i offentlig sektor en ny satsing?

FoU for innovasjon i offentlig sektor en ny satsing? FoU for innovasjon i offentlig sektor en ny satsing? Hva er innovasjon i offentlig sektor 10. Februar 2005 Agenda 9:00 9:20 9:50 10:10 10:40 Knudsen: Innledning om behov og muligheter Røste og Godø: Om

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

Bedre effekt av IKT jobb systematisk!

Bedre effekt av IKT jobb systematisk! NSF ehelsekonferanse Bedre effekt av IKT jobb systematisk! ehelse et nødvendig virkemiddel for samhandling 13. 14. mai 2009 Deloitte AS Tønsberg 13.mai 2009 Bedre effekt av IKT er mulig! Effekter fra IKT

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering?

Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering? Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering? Knut Allum Vice President Business Development 26. februar 2015 Om Inven2 Vi bygger bro

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Detaljer

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk?

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Innovasjon og velferdsteknologi i kommunal sektor Konferanse på Lillestrøm 26. april 2013 Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og

Detaljer

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Kunnskapsdepartementet Postboks 811 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201005790-/AT Vår ref: 207.19/NSS 20. februar 2011 Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Innledning Vi viser til brev

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Konferanse om offentlige innkjøp Knutepunkt Møre og Romsdal

Detaljer

Porteføljestyring i Helse Sør-Øst. 27.10.2010 NOKIOS Ketil Are Lund prosjektdirektør

Porteføljestyring i Helse Sør-Øst. 27.10.2010 NOKIOS Ketil Are Lund prosjektdirektør Porteføljestyring i Helse Sør-Øst Pasientenes behov skal være førende for struktur, organisering og innhold i tjenestene 27.10.2010 NOKIOS Ketil Are Lund prosjektdirektør 1 Tema Kort om Helse Sør-Øst Helse

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Klæbu kommune PRINSIPPER OG STRATEGI FOR KOMMUNIKASJON I KLÆBU KOMMUNE Godkjent av rådmannen 25.05. 2010 2 Innhold Innhold... 3 Bakgrunn... 4 Dette dokumentet tar utgangspunkt i... 4 Mål for kommunikasjon...

Detaljer

Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3

Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3 Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3 04.02.2013 Innledning Dette er en plan for kommunikasjonsarbeidet i Sørlandet sykehus HF i 2013 og 2014. Planen angir hovedmålene, hvilke overordnede

Detaljer

mellom Oslo kommune Helse Sør-Øst RHF

mellom Oslo kommune Helse Sør-Øst RHF Oslo kommune HELSE c.. SØR-ØST Overordnet avtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet mellom Oslo kommune og Helse Sør-Øst RHF 1. Bakgrunn og definisjoner 1.1. Bakgrunn Det er i dag inngått ny intensjonsavtale

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009

BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 2 BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 Innledning Et av satsningsområdene for BIBSYS

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning

Høringsnotat. Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning Kunnskapsdepartementet 1. november 2013 Høringsnotat Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning 1. Innledning For mange forskningsmiljøer ved universiteter og høyskoler har gaver vært

Detaljer

Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år"

Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år" Helse Sør- Øst - bærekraftig utvikling i tråd med oppdraget Fakta om Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF ble etablert 1. juni 2007

Detaljer