Eksamen SOS6505 Besvarelsens kandidater:

Transkript

1 Eksamen SOS6505 Besvarelsens kandidater: SOS6505 Side 1

2 Hvordan kan det offentlige ta i bruk åpen innovasjon for å øke verdiskapningen 1.0 Innledning Offentlig virksomhet forvalter store verdier gjennom ulike tjenester og produkter som kommer det norske folk til gode. De offentlige virksomhetene sysselsetter også utrolig mange mennesker. Av de offentlige virksomhetene som er størst er helsesektoren. Gjennom media har de aller fleste fått med seg problemstillinger om nedskjæringer og sammenslåinger. Med dette som bakgrunn er det derfor interessant å se på åpen innovasjon og hvordan det kan påvirke verdiskapningen innen helsesektoren. Vi som skiver denne oppgaven jobber begge i det offentlige, den ene i Helse Sør- Øst (heretter kalt HSØ) og den andre i Statsbygg. Problemstillingene i forhold til innovasjon kjenner vi igjen begge, men oppfatter likevel at utfordringene er størst i helsevesenet. Siden helsesektoren er stort har vi valgt å fokusere på HSØ som ansvar hvor vi også har kjennskap til selve virksomheten gjennom den ene av gruppens medlemmer. HSØ er en av landets fire regionale helseforetak som sørger for spesialisthelsetjenesten for i befolkningen i Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland. Det er to hovedoppgaver som HSØ har, det ene er ansvaret for at befolkningen i regionen får tilgang til spesialisthelsetjenester. Den andre oppgaven er eieransvaret; som betyr at de eier og styrer det de underliggende helseforetakene. Budsjettet for 2011 er på ca. 60 milliarder og antall ansatte er ca Det samlede budsjettet på spesialisthelsetjenesten i Norge er på ca. 110 milliarder som da gjør at HSØ står for halvparten av spesialisthelsetjenesten i Norge. I tillegg til å drive sykehusene har de betydelige oppgaver innenfor forskning, utdanning, rehabilitering og pårørendebehandling. Helsetilbudet skal gis med god kvalitet. Det er store helseutfordringer i Norge, og det er derfor stor fokus på innovasjon i helsesektoren. HSØ har kun strategiske og administrative funksjoner som betyr at selve forskningen foregår i helseforetakene. Vi vil derfor trekke inn hvilke planer, mål og strategier for innovasjon ved HSØ. SOS6505 Side 2

3 I forbindelse med innovasjon og forskning ved HSØ er det flere aktører. Sponsoren er først og fremst Stortinget som bevilger penger til drift av helseforetaket. Men det er også andre sponsorer som Forskningsrådet, gaver fra enkeltpersoner og foreninger bidrar også med støtte til forskning. Videre er det inngått samarbeidsavtaler med Universitetet i Oslo og andre høyskoler hvor det kan samarbeides innen forskning der det er hensiktsmessig. Brukerne av forskningsresultatet er leger og andre ansatte. Til slutt er det pasienter som vil kunne få bedre behandling og dette vil jo komme samfunnet til nytte, ved at flere får bedre livskvalitet og kan bidra lengre i arbeidslivet. Forskningen gjør også at flere vil kunne få en karriere vei med forskningen. HSØ er med i InnoMed, hvor de er med i styringsgruppen og deltaker i enkeltprosjekter. Dette ble etablert i 2006 av Helsedirektoratet. De som er deltakere i InnoMed er Innovasjon Norge, SINTEF, Inven2, Prekubator, Innovest og TTO Nord. virksomheten. Gjennom internasjonale prosjekter samarbeider Oslo universitetssykehus med over 150 universiteter, forskningsinstitusjoner. Styret i HSØ vedtok i 2008 en strategi med fem målsettinger hvor det første målet av økt forskningsaktivitet som underbygger helsetjenesten. Det andre målet var økt ressursbruk, det tredje målet var optimal organisering og bedre ressursutnyttelse av forskning. Det fjerde målet var økt innovasjon og det femte og siste målet var en best mulig forvaltning av innovasjonsarbeidet. Ved HSØ er det en egen avdeling som heter Forskning og innovasjon som skal ivareta og koordinere arbeidet med innovasjon og forskning. Oppgavene er knyttet til deltagelse i diverse utvalg og tilrettelegge for innovasjon i regionen. Videre tildeler de forskningsmidler og foretar rapportering på innovasjon. De fungerer også som et rådgivende organ for forskning i regionen. I 2011 bruker HSØ tre prosent av budsjettet sitt på forskning. Dette utgjør ca. 1,7 milliarder av det totale budsjettet og målet med dette er at det skal komme pasienter til nytte ved at behandlingstilbudet blir bedre. Helsedirektoratet har satt sammen en arbeidsgruppe i HSØ som har definert innovasjon i helsevesenet med følgende hensikt: innovasjon i helsesektoren er en ny eller forbedret vare, tjeneste, produksjonsprosess eller organisasjonsform som er tatt i bruk i helsesektoren (Handlingsplan for innovasjon HSØ, side 3). Denne er hentet fra websidene til SOS6505 Side 3

4 HSØ og vil heretter kalt handlingsplan. Denne planen for innovasjon retter seg mest mot kommersialiserbare innovasjoner, med det mener de innovasjonsprosesser som fører frem til et produkt som markedet vil betale for. Arbeidsgruppen har også presisert at det vil være behov for innovasjon av ikke kommersiellbare tjenester eller produkter. 2.1 bakgrunn for problemstilling Det er i dag et stort fokus på innovasjon i det offentlige, de ulike ministrene har de siste årene utalt seg i flere medier at innovasjon skal være et satsningsområde. I St. meld. Nr. 7 ( ) sier at fornying av offentlig sektor skal skje ved innovasjon. Det satses betydelige beløp fra myndighetene på innovasjon og de ulike offentlige sektorene. Innovasjonen i det offentlige skiller seg noe fra innovasjon i det private ved at insentivene for innovasjon er preget av kostnadskutt, effektivisering, bedre tjenestetilbud og innføring av ny teknologi (Aasen & Amundsen 2011). Dette vil igjen føre til et utvidet tilbud av offentlige tjenester og at selve tjenestene blir bedre slik at man får mer igjen for investeringene som man gjør i statsbudsjettet. Det er flere tilnærminger til innovasjon hvor åpen innovasjon er en av dem. I denne oppgaven vil vi fokusere på åpen innovasjon hvor det ikke finnes så lange tradisjoner, som det gjør med andre typer innovasjon (Aasen & Amundsen 2011). Det synet gjør at åpen innovasjon er mer interessant for faget innovasjon enn de tradisjonelle retningene. Kjernen i åpen innovasjon handler om at kloke hoder bidrar til å løse et problem eller utvikler nye ideer enten de er ansatt i samme selskap eller jobber ulike steder. Chesbrough definerer åpen innovasjon som "utnyttelsen av formålsbestemte inn- og utstrømmer av kunnskap for å akselerere innovasjon, og utvide markedet for ekstern bruk av innovasjon". (Amundsen og Aasen 2011, side 121). En organisasjon kan derfor måtte søke utenfor sin egen organisasjon for å finne kunnskap om f.eks. teknologi. 2.2 Avgrensning I denne oppgaven vil vi analysere HSØ sine mål, strategier og handlingsplaner opp mot åpen innovasjon. Statoil har f. eks. opprettet en egen innovasjonsportal i april På denne portalen ligger ulike problemstillinger som ikke Statoil har klart å løse internt og har derfor lagt disse ut på internett for å få innspill eller komplette løsninger. Ved å løse de ulike problemstillingene vil Statoil kunne øke verdiskapningen for selskapet videre. Det er mange SOS6505 Side 4

5 fordeler med åpen innovasjon og en av dem er at verdiskapningen økes. I følge Aasen og Amundsen (2011) er verdiskapning en av de tre fordelene man oppnår med innovasjon. Verdiskapningen for HSØ er kompleks og sammensatt grunnet bedre utnyttelse av eksisterende ressurser og nye produkter / tjenester for spesialisthelsetjenesten. Dette er viktig både for HSØ som regional helseforetak hvor de vil bruke innovasjon til å bedre pasientbehandling, mer effektiv organisering og til at de får mer helse for hver krone som staten bevilger til driften av det regionale helseforetaket. 2.3 Problemstilling Med utgangspunkt i overnevnte bakgrunn vil da den endelige avgrensningen av problemstillingen være: Har HSØ åpen innovasjon med som en del av sine handlingsplaner for å øke verdiskapningen? For at vi skal svare på denne avgrensede problemstilling, vil vi identifisere del problemer som gjør at vi kan analysere forholdet nærmere for i planene til HSØ, disse er: Har HSØ åpen innovasjon? Er sosiale medier omtalt i forhold til åpen innovasjon? Hvordan er verdiskapning tenkt ift. innovasjon? Påvirker innovasjon organisasjonskulturen? Hvilke kjennetegn finnes i offentlig forvalting? 3.0 Case Som bakgrunn for å besvare del problemene i oppgaven har vi valgt å se på to forhold i caset disse er: Hvilke virkemidler har HSØ tenkt for å nå innovasjons målene? Hvilke måleparametere skal HSØ ha for innovasjon? SOS6505 Side 5

6 3.1 Hvilke virkemidler har HSØ tenkt for å nå innovasjons målene? I HSØ er det i handlingsplanen definert virkemidler for å nå målene i forhold til innovasjon. Disse virkemidlene er definert i elleve punkter. Ved siden av disse punktene har administrerende direktør Bente Mikkelsen opprettet en blogg på hjemmesiden til HSØ. Hensikten med denne bloggen er å nå ut til de ansatte og andre brukere av helsetjenester. I listen på elleve punkter er det punkt én satt som et virkemiddel at det må gjøres tiltak gjennom å stille krav til hvert enkelt helseforetak om definert systemansvar, etablering av innovasjonssystem. Videre er det i punkt to krav til organisering og gjennomføring av innovasjonsideer i forhold til kommersialisering gjennom en felles kommersialiseringsenhet som skal være Medinnova. Det tredje punktet skal være et virkemiddel for å stimulere til samarbeid mellom helseforetakene og videre mellom Medinnova om innovasjonsprosjekter. I det fjerde punktet er det fokus på å utnytte innovasjonspotensialet i FoU (forsking og utvikling) sine forskingsresultater. Hvor handlingsplanen ønsker å bidra til en modell for å kommersialisere FoU prosjekter gjennom rådgivningskompetanse og en modell i likhet med idépoliklinikken hvor hvem som helst kan komme med en idé gjennom en nettportal og helsefortaket vurdere ideene i forhold til om de kan realiseres. Punkt nummer fem vil påvirke innovasjonen som forgår på OFU (offentlig forsking og utvikling) kontrakter gjennom å gjøre tiltak som innfrir flere OFU kontrakter. I det sjette punktet er det fokus på et virkemiddel for å utløse potensialet på innovasjon utenfor forskningsmiljøene, gjennom åpne for å la ulike la grundere teste ut ideene sine med tilhørende finansiering, og videre ha en modell som kan fungere som mottakapparat av ideer. Punkt nummer sju er et virkemiddel for å ivareta håndtering av kommersialiseringsrettigheter i forhold til ikke materielle rettigheter. Det må etableres et formelt system hvor ideer og oppfinnelser blir registret og markedsført. I punkt nummer åtte er det krav til utvikling av samarbeid mellom helseforetakene, dette punktet går ikke direkte på innovasjon, men er viktig for å sikre god kommunikasjon på tvers. For å ha et virkemiddel for samarbeid mot universiteter og høgskoler er det laget et punkt nummer ni hvor det stilles det krav til en fast rapporteringsrutine og innarbeiding av innovasjon i de eksisterende rammeavtalene mellom HSØ og universiteter /høgskoler samt fordeling av rettigheter. Det tiende punktet ser gruppen på virkemidler for å stryke samarbeidet til HSØ mot Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd. I det ligger det å ha en løpende dialog i forhold til innovasjonspolitiske virkemidler spesielt for samtidig å stimulere til søknader om innovasjonsprosjekter. I det ellevte og siste punktet er fokus å etablere en SOS6505 Side 6

7 fortaksprotokoll i forhold til innovasjon mellom HSØ og helseforetakene. I tillegg skal det være en fast rutine for rapportering av innovasjon fra helseforetakene til HSØ. HSØ har i tillegg til listen av virkemidler i ovennevnte handlingsplan, en egen handlingsplan for implementering av forskningsstrategien som har vedtatt 12 milepæler som samlet beskriver hvordan de planlegger å gjennomføre forskningsstrategien (heretter kalt forskningsstrategien). Denne er hentet fra websidene til HSØ. Milepæl én sier at det skal være utarbeidet rutiner for hvordan kunngjøringer og søknader om forskningsmidler skal behandles. Dette gjelder doktorgrads- og post.doc.-/ forskerstipend og nettverkssamarbeid. Videre har HSØ et mål om å øke sitt forsknings- og innovasjon til 5 % av totalbudsjettet. For å bedre samordning av forskningen skal det etableres søknadskategorier for nettverk, forskningsmiljøer og kjernefasiliteter. I milepæl to skal det etableres et regionalt nettsted for forskning på hjemmesiden til HSØ. Denne siden har til hensikt å presentere hvordan HSØ driver sin forskning og vil synliggjøre forskning og innovasjon for omverden. Milepælen skal også sørge for at innovasjon og forskning koordineres, administreres og rapporteres. Den tredje milepælen sier at det skal utarbeides en plan for systematisk samordning med Universitetet i Oslo. Dette vil omfatte koordinering og samarbeid av forskningsstøttefunksjonene, etablering av regionale kjernefasiliteter, etablering i felles bygg, forskningsnettverk og prioritering av forskningsområder. Videre innbefatter planen at det etableres et felles forskerutdanningstiltak og en karrierevei innen forsking. Milepæl fire sier at det skal etableres en regional forskningsstøttefunksjon som skal legges til Oslo universitetssykehus HF. Denne funksjonen vil i enkelte tilfeller samarbeide med Universitetet i Oslo og vil kunne være rådgiver for de andre helseforetakene i HSØ knyttet til metodevalg, analyser, etikk, kvalitetssikring av forskningsprosjekter. Det skal etableres et system som har til hensikt å synliggjøre forskningen og etablering av kompetansehevingstiltak for forskere som forskningslederkurs og mentorordning, tematiske forskerutdanningsprogram og program for rekruttering til ph.d.-prosjekter. Milepæl fem sier at det skal etableres en prosess for nasjonal/ nordisk/ internasjonal samordning og strategisk samarbeid. Dette skal sørge for nasjonal samordning av etisk standard og praksis i forskningen. HSØ skal også sørge for at det samordnes aktiviteter fra de øvrige regionale helseforetakene i Norge. Milepæl seks skal være med på å sikre at de nåværende forskningsgrupper ved helseforetakene får øremerkede midler. Videre skal det sikres at helseforetakene får økt ressurser til forsking og samt etablering og oppbygging av forskningsmiljøer. Helseforetakene skal følges opp ved SOS6505 Side 7

8 rapportering på innovasjon og forskning. Den sjuende milepælen er at det skal utpekes forskningsprofiler og at det skal utpekes profilerte forskningsområder som skal samarbeide med universitet og høgskoler. Dette skal gjøres fordi man ønsker å spisse forskningsinnsatsen. Milepæl åtte skal sørge for at infrastruktur og strategiske tiltak skal være etablert, for at forskningen stadig blir bedre. Milepæl ni innebærer at 5 % av helseforetakets budsjett skal øremerkes til forskning. Videre skal det hele tiden vurderes om tildelingene egentlig er i tråd med intensjonene bak strategiene. Den tiende milepælen handler om administrativ og forenkelt rapportering. Dette gjøres for synliggjøring av forskningen og for å kunne foreta sammenligninger med internasjonal forskning. Milepæl elleve innebærer at arbeidet med forskningen skal sørge for at den kommer spesialelisthelsetjenesten til gode. Det innebærer også at forskingssvake områder skal etableres. Videre skal det jobbes for med kunnskap fra forskingen over til klinisk praksis. Det skal også utnyttes til i næringsvirksomhet. Den siste og tolvte milepælen handler om at forskningen skal evalueres samlet etter fire år. Det skal skje ved at kontroll av indikatorer for måloppnåelse er oppfylt eller ikke. 3.2 Hvilke måleparametere skal HSØ ha for innovasjon? For å øke innovasjonen i HSØ sin handlingsplan er det definert noen generelle suksesskriterier som HSØ mener er viktige forutsetninger for å lykkes med innovasjon. I det første punktet står det at HSØ må ha en klar forankring av ansvar og oppgaver. Det andre punktet skal avklare krav og forventninger til innovasjonsvirksomheten som handler om hvordan retningslinjene er gitt gjennom driftsavtale eller fortaktprotokoll. Det tredje punktet handler om å gjøre tiltak for å stimulere til å skape ideer. I det fjerde punktet må det etableres en rutine for å fange opp innovative ideer. Punkt nummer fem går på viktigheten av å etablere en rutine i forhold til rettigheter og patentering fra utviklingsarbeid. Det sjette punktet henger litt sammen med punkt nummer fem, men sier at det i tillegg må finnes robuste modeller om hvordan gevinstdeling skal skje ved kommersiell suksess. Punkt nummer sju handler om å opprette nettverk for å dele kunnskap opp mot lokale og regionale helsevirksomheter for å stimulere til innovasjon. Det åttende punktet handler om å ha tilgang til en profesjonell aktør når en tjeneste eller produkt skal kommersialiseres. Punkt nummer ni stiller krav til leverandørsiden med at kompetansen er god nok. I det tiende og siste punktet handler om tilgang til finansiering for innovasjonsprosessene. SOS6505 Side 8

9 I tillegg til disse suksess kriteriene har HSØ forslått seks mål innovasjonsvirksomheten skal følge opp. Mål nummer én skal måle antall behandlede innovasjonsideer i de ulike helseforetakene. I mål nummer to skal utvikling i antall patentsøknader og godkjente patenter måles. I mål nummer tre skal OFU kontrakter rapporteres med tilhørende kostnader i de ulike prosjektene. I mål nummer fire skal utvikling i antall artikler samt dr. grader som fører til nye innovasjonsideer og prosjekter måles. Mål nummer fem går på måling av antall lisenser de foretaket har. I det siste og sjette målet er det antall etableringer i forhold til nye virksomheter som skal bli målt. 4.0 Teori I dette kapitelet skal vi se på relevant teori i forhold til åpen innovasjon og verdiskapning som vi mener sentral i forhold til å besvare del problemene for å svare på problemstillingen. 4.1 Kjennetegn åpen innovasjon Tradisjonelt handlet innovasjon om at all forskning og utvikling skulle skje i bedriften for å sikre seg konkurransefortrinn. Åpen innovasjon handler om at kloke hoder bidrar til å løse et problem eller utvikler nye ideer enten de er ansatt i samme selskap eller jobber ulike steder. Denne arbeidsformen krever at grensene mellom bedriftene åpnes opp. Av de som har forsket mye på åpen innovasjon er forskeren Henry W. Chesbrough. Han har følgende definisjon av åpen innovasjon: «Utnyttelsen av formålsbestemte inn- og ut strømninger av kunnskap for å akselerere innovasjon, og utvide markedet for ekstern bruk av innovasjon» (Amundsen og Aasen 2011, side 121). Chesbrough (2003) har i artikkelen "The Era of Open Innovation" satt opp seks punkter som viser de prinsipielle forskjellene mellom åpen og lukket innovasjon. Det første punktet forteller at i en lukket innovasjon jobber alle de som er smartest/flinkest innen et fagområde i samme bedrift, mens i åpen innovasjon ser man at noen av de med ekspertise jobber i firmaet. Derfor må firmaet søke ut i markedet for å finne og skaffe seg den beste kunnskapen. Det andre punktet handler om verdiskapning fra forskning og utvikling hvor man i lukket innovasjon oppdager, utvikler og distribuerer det nye produktet selv uten at noen andre er involvert, mens det i åpen innovasjon bruker man den interne forsknings og utviklingsdelen til å sette krav til de som forsker og utvikler eksternt. Den interne delen brukes til å øke fortjenesten. Det tredje punktet handler om å nå markedet med et produkt først, hvor man i lukket innovasjon vil finne opp eller oppdage produktet, for å være først i markedet. I åpen SOS6505 Side 9

10 innovasjon er det viktigere å tjene penger på et produkt kontra å ha oppdaget produktet først. Det fjerde punktet handler om å kommersialisere et produkt. I lukket innovasjon er det viktigst å være først til å kommersialisere produktet inn i markedet, mens det i åpen innovasjon er viktigere å bygge en solid foretningsmodell. Det femte punktet handler om de beste ideene. I lukket innovasjon er prinsippet at alle de gode ideene blir produsert internt i firmaet og derfor vil de vinne, mens åpen innovasjons prinsipp er å kombinere interne og eksterne ressurser for å komme opp med de beste ideene for å vinne. I det siste og sjette punktet handler det om intellektuell eiendom, hvor lukket innovasjons prinsipp skal all intern kunnskap kontrolleres slik at konkurrerende firmaer ikke får mulighet til å tjene penger på deres kunnskap. I åpen innovasjon vil intern kunnskap kunne selges selv om den kommer fra egen utvikling i virksomheten. I figur 1 viser Chesbrough kompleksiteten av hvordan en bedrift må forholde seg til både intern og ekstern teknologi (Aasen og Amundsen 2011). Samtidig kan utviklingen av nye produkter føre til behov for utvidelse av bedriften for å nå nye markeder eller at de selger kunnskap. Figur 1. Chesbrough innovasjonstrakt (Aasen og Amundsen 2011). Et av temaene som dukker opp når det snakkes om åpen innovasjon er rettigheter. Chesbrough kaller det intermediære markeder (Amundsen og Aasen 2011). Med det mener han markeder hvor kunnskap og rettighet til det utviklede produkt kan lisensieres. Åpen innovasjon kan SOS6505 Side 10

11 også innebære at man selger sine ideer til andre organisasjoner. Intellektuell rettighet er beskyttet med patenter og lovgivning rundt åndsverk. I åpen innovasjon blir det derfor sentralt å kunne manøvrere seg gjennom kunnskapen som en bedrift benytter seg av enten ved å kjøpe for å eie eller kjøpe lisens for å benytte til utvikle et produkt eller tjeneste. Denne kunnskapstransaksjonen er viktig fordi den kan fort være en kostnadsdriver og må holdes lavest mulig. 4.2 Hvordan skal man skape innovasjon? Lindegaard (2011) hevder at åpen innovasjon innebærer at interne og eksterne ressurser må benyttes for at organisasjonen skal finne nye muligheter til forskning, nye produkter eller tjenester. Fordelen med åpen innovasjon er at man vil få tilgang til intellektuell kunnskap og fortjeneste fra kilder utenfor din organisasjon. For at åpen innovasjon skal kunne fungere optimalt er det viktig å benytte eksterne ressurser i hele innovasjonsprosessen, ikke bare i begynnelsen eller slutten. Det kan være viktig å bygge et verdinettverk av eksterne ressurser som kan være kunder, leverandører, intuisjoner og konkurrenter. Åpen innovasjon må passe inn i det aktuelle oppdrag med hensyn til oppdragets visjon og det er viktig for organisasjonen å finne en tilnærming for hvordan åpen innovasjon skal benyttes med hensyn til evner, mål og hvilke ressurser man har til rådighet. Lindegaard (2011) beskriver videre fire fordeler med åpen innovasjon. Den første fordelen er at produkter og tjenester kommer fortere ut på markeder som igjen fører til en raskere inntjening. Den andre fordelen er at innovasjonen blir preget av mangfold som fører til flere muligheter, den tredje fordelen er at innovasjonsprosessen blir sterkere med nye produkter og tjenester. Den fjerde og siste fordelen er at risikoen fordeles og at man lettere håndterer usikkerhet. 4.3 Innovasjon i offentlig sektor Offentlig sektor er i følge Amundsen og Aasen (2011) en stor virksomhet i Norge som sysselsetter ca 30 % av arbeidsstokken. Virksomhetene er mange og budsjettene fastsettes hovedsaklig av statsbudsjettet. Offentlig sektor er i følge Amundsen og Aasen (2011) en stor virksomhet i Norge som sysselsetter ca 30 % av arbeidsstokken. Virksomhetene er mange og via statsbudsjettet styres SOS6505 Side 11

12 det hva de ulike virksomhetene skal drive med. Det er flere likheter enn ulikheter for hvordan innovasjonen foregår i privat og offentlig sektor. Blant det som kan defineres som ulikhet er fokuset på kostnadskutt og effektive tjenester som er intensive bak innovasjon. Det er flere drivkrefter bak innovasjon i offentlig sektor som forbedringstiltak, politiske beslutninger, støttemekanismer fra myndighetene og teknologiske endringer. Men kan også være barrierer mot innovasjon som manglende endringsvilje, organisasjonen er for stor og kompleks og at tekologiske løsninger ikke er tilgjengelige. Det kan også være at det mangler budsjettmidler for å kunne starte de innovasjonsprosesser som ønskes i den enkelte organisasjon (Amundsen og Aasen 2011). 4.4 Verdiskapning Utvikling av produkter på tvers mellom ulike organisasjoner har med hensikt å kunne tilby nye produkter til markedene som videre kan selges og vil derfor føre til verdiskapning. For å drive med verdiskapning i en organisasjon skriver Aasen og Amundsen at: "Realisering av verdien av oppfinnelse og nye ideer ses i sammenheng med organisasjonens evne til å konvertere ny kunnskap, vitenskapelige gjennombrudd og teknologiske nyvinninger til industriell og økonomisk suksess" (Aasen og Amundsen 2011, s. 193). Forskeren Neely har sammen med flere kolleger sett på hvordan mulige sammenhenger mellom idé eller oppfinnelse og verdiskapning (Aasen og Amundsen 2011). For å klare verdiskapning må resultatet av en innovasjonsprosess være målbart. Den første sammenhengen er kapasitet til å innovere samlet opp i fem forutsetninger som er kultur, erfaring, interne prosesser, forståelse av omgivelsene og håndtering av interne og eksterne relasjoner. I tillegg til disse faktorene vil også eksterne omgivelser påvirke kapasiteten til innovasjon. Den andre sammenhengen gjelder innovasjon hvor det handler det om produktet som skal utvikles samt prosessen og organisasjonen som skal lykkes med et produkt. Innovasjon vil på samme måte som kapasitet til å involvere bli påvirket av eksterne omgivelser. Kommersialiseringen er også en del av innovasjonen. I den tredje hovedgruppen er resultatet av innovasjonen. Det er delt opp i redusert kostnad på produktet, forbedring av eksisterende produkt, utvidet produktspekter, bedre kundeservice og nye arbeidsformer. I den fjerde og siste hovedgruppen er selve effekten på verdiskapningen. Måten å måle denne SOS6505 Side 12

13 effekten på er delt opp i konkurransekraft, markedsandel, margin eller fortjeneste, hvilken verdi har det for kundene, hvilket renommé og til slutt har det noen tiltrekningskraft på jobbsøkere. Selv med dette rammeverket fant Neely ut at det i praksis var vanskelig å finne direkte sammenheng mellom innsats og resultat når det gjaldt verdiskapning i innovasjon. Suksess med innovasjon som fører til en stor verdiskapning kan og vil ofte ta lengre tid enn det mange ledere forventer. Tiden fra investering til gevinst vil derfor kunne føre til usikkerhet for en del ledere som videre vil kunne føre til at mange ledere vil vegre seg til å sette i gang innovasjonsprosesser (Aasen og Amundsen 2011). 4.5 Sosiale medier og publisering på internett Wikipedia definerer sosiale medier som Sosiale medier er medier (kanaler eller plattformer) som ved hjelp av Internett eller webbasert teknologi, åpner for interaksjon mellom to eller flere mennesker (brukere)". Hentet fra websiden til Wikipedia. Før de sosiale mediers inntog var det journaliser som bestemte innholdet, og kommunikasjonen fra TV og aviser var enveis. Etter sosiale mediers inntog har situasjonen har endret seg dramatisk hvor kommunikasjonen har blitt toveis. Mulighetene for å publisere er etter hvert blitt enorme og mange av disse publiseringene kan gjøres enkelt i sosiale medier. Fordelene med å publisere på internett og i sosiale medier er at det er gratis, det er enkelt og det er lett tilgjengelig (Brandtzæg et al. 2011). Når man skal publisere noe bør man tenke på hvilken målgruppe og budskap og hva som er hensikten. Hvilket kanalvalg skal man benytte? Skal man benytte organisasjonens egen hjemmeside? Det finnes wikisider som kan være egnet til å enkelt dele, publisere og samarbeide. Blogg kan også være et sted hvor forskere kan fremlegge det som de ønsker innspill på. Facebook kalles folkekanalen og her kan man opprette en lukket gruppe hvor de kan be om innspill fra personer og hvor samhandling og utvikling kan foregå. Også Twitter er en kanal hvor man raskt kan legge ut korte meldinger hvor folk kan melde seg på en workshop eller invitasjon til et seminar. (Brandtzæg et al. 2011). SOS6505 Side 13

14 Sosiale medier har endret spillereglene og har derfor blitt nøkkelen til bruk av åpen innovasjon ved at man bringer personer og ideer sammen for å utvikle nye produkter eller tjenester. Flere organisasjoner har laget community på sine hjemmesider hvor det deles informasjon, samtidig som hvem som helst inviteres til å komme med tilbakemeldinger, innspill og ideer. (Brandtzæg et al. 2011). 4.6 Organisasjonskultur og innovasjon Det er fem forhold som bidrar positivt til innovasjon i forhold til hvordan organisasjonskulturen virker inn på innovasjon. (Amundsen og Aasen 2011). Det første forholdet er hvordan organisasjonen oppmuntrer til innovasjon og spesielt til hvordan man ivaretar ideer og evnen til å håndtere risiko. Det andre forholdet er om ledelsen er støttende til eventuelle innovasjonsfremstøt som kalles supervisory encouragement som innebærer hvordan grupper og team støttes fra ledelsen. Det tredje forholdet er at det finnes utviklende arbeidsgrupper og om det er plass til utviklende relasjoner og kreativitet i gruppene. Det fjerde forholdet som fremmer innovasjonsarbeidet er hvor selvstendig man kan utføre arbeidet. Det femte handler om hvor mye budsjettmidler man får til å drive med innovasjonsarbeid. Det siste og sjette forholdet er kontroll, men dette hindrer innovasjon i en organisasjon som gjør at kreativitet og motivasjon reduseres betydelig. 5.0 Metode Oppgaven vår har gått ut på å finne en problemstilling om HSØ har åpen innovasjon med som en del av sine handlingsplaner for å øke verdiskapningen. Vi startet med å finne relevant litteratur fra innovasjonslitteraturen. Siden vi hadde liten tid til rådighet ville vi basere oss på å fremskaffe empiri som sekundærinformasjon. Vi baserte oss på tilgjengelig informasjon fra hjemmesiden til HSØ. I analysen har vi forsøkt å sette resultatene og funnene fra sekundærinformasjonen opp i mot den valgte teorien. Til slutt vil vi komme med en konklusjon på hvilke områder HSØ har tatt i bruk åpen innovasjon for å øke verdiskapningen. SOS6505 Side 14

15 6.0 Analyse I dette kapittelet skal vi forta drøfting av det teoretiske perspektivet i kapittel 4 i forhold til empirien som er beskrevet i kapittel Åpen innovasjon i HSØ? I handlingsplanen omtales det flere punkter om hvilke virkemidler som HSØ har tenkt skal bidra til innovasjon. Ordet åpen innovasjon er ikke er direkte beskrevet i noen av de dokumentene som er gjennomgått. Det er allikevel noen punkter som retter seg mot åpen innovasjon for å forbedre tjenester. Som eksempel er det i det fjerde punktet i kapitel 3.1 under virkemidler skrevet om idépoliklinikk. Handlingsplanen har som mål å etablere lignende modeller for idépoliklinikk i alle helseforetakene, men hvordan internettportalene skal kommunisere ut mot publikum eller hvordan de skal fremlegge problemstillinger er ikke omtalt. Chesbrough omtaler i teorien at ved åpen innovasjon må en organisasjon søke utenfor organisasjonen for å skaffe seg den beste kompetansen. Med en slik etablering vil HSØ kunne få innspill på forbedringer til sin egen organisasjon og dette kan oppfattes som et ubevist forsøk på åpen innovasjon. I handlingsplanen er det skrevet om etablering av en ny kommersialiseringsenhet. I forhold til om handlingsplanens kommersialiseringsenhet retter seg mot åpen innovasjon hevder Lindegaard at en forutsetning for åpen innovasjonsprosess ved foreksempel utvikling og kommersialisering av tjenester eller produkter, må det benyttes eksterne ressurser gjennom hele innovasjonsprosessen. Handlingsplanen omtaler riktig nok Medinnova, universitet og høgskoler som ekstern ressurser, men handlingsplanene tar ikke stilling til funksjon eller rolle som de eksterne ressursene skal ha i innovasjonensprosessen. Og derfor oppfyller ikke denne enheten kravene som Lindgaard hevder må være til stede som en kommersialiseringsenhet må ha i åpen innovasjon. Figur 1, til Chesbrough viser et godt bilde på hvordan åpen innovasjon fungerer forhold til problemstillingen om andre og nye markeder med til hørende risiko. Det figuren til Chesbrough ikke viser eller forteller noe om er hvor lang tid det vil kunne ta fra et produkt er utviklet til det kan komme seg ut på et av de aktuelle markedene. Derimot peker Lindegaard på med å vinne tid i forhold til åpen innovasjon vil kan det være med på å avgjøre suksess eller ikke for et produkt. SOS6505 Side 15

16 Det som kan tale mot åpen innovasjon i forhold til produktutvikling og kommersialisering av et produkt, er at noen forskingsprosjekter har private investorer. I de tilfellene hvor det også finnes eksterne investorer tegner teorien et bilde av en virkelighet som kan oppfattes for enkel. I Chesbrough sin artikkel The Era of Open innovation (2003) skriver han at åpen innovasjon handler om å bygge en solid foretningsmodell og på den måten lykkes, men med lukket innovasjon skiver han vi skal kommersialisere produktet først og dermed vinne. Dersom det utviklede produktet er i et marked hvor det er konkurranse om å lansere et produkt først tror vi åpen innovasjon vil ha en utfordring med at en god foretningsmodell skal velges foran konkurransen med å være først. Grunnen til det er for at det ikke finnes noe fasit svar på hva som er en god foretningsmodell og det finnes heller ikke noen som kan spå om hvordan markedet vil respondere. I Chesbrough sin artikkel The Era of Open innovation (2003) som sammenligninger åpen og lukket innovasjon virker det som HSØ klarer å se utenfor sin egen virksomhet. I listen av virkemidler til HSØ er det i f. eks punkt seks tatt stilling til at de kan utvikle ideer som er slagbare og derfor må det lage en rutine for håndtering av disse ideene. Cheesbrough har her i sin sammenligning at lukket innovasjon ikke vil dele fordi det vil holde konkurrentene på avstand, mens med åpen innovasjon vil det være god økonomi å selge ideene ved at man sikrer seg fortjeneste ved at ideene blir brukt. Chesbrough kaller dette intermediære markeder (Amundsen og Aasen 2011). I punkt seks under kapittel 3.1 er det åpnet for at grundere og ideer som er utenfor OFU kontraktene i helsefortakene skal stimuleres for å skape innovasjon. HSØ skal også ha en organisasjonsmodell for mottak av grundere og ideer. HSØ har et stort fokus på å få i gang denne innovasjonsprosessen. Ved å henvende til grundere og gode ideer utenfor helseforetakene ville nok HSØ fått økt tilgang på kompetanse gjennom at flere kloke hoder hadde kunnet bidra. HSØ ville med det kunne hatt en åpen innovasjonsprosess kontra en generell intensjon om innovasjon. Ved å få tak i alle gode ideer eller grundere kan problemstillinger HSØ har bli bedre løst og på den måten også bidra til verdiskapning. I forhold til punkt seks ser det ikke ut selv med de suksess kriteriene som HSØ også har beskrevet at de ser potensialet i god utnyttelse av kunnskapen som er utenfor forskningsmiljøene. SOS6505 Side 16

17 6.2 Sosiale medier og publisering på internett Sosiale medier viktig kanal som gjør at helsemiljøer kan komme i kontakt med enkeltpersoner, bedrifter og andre organisasjoner utenfor sin egen organisasjon. Det er ikke skrevet om bruk av sosiale medier som kommunikasjonskanal eller hvordan HSØ skal nå ut til sine eventuelle interessenter. Dette ser ut til å være en svakhet gjennom hele handlingsplanen. Dersom det underliggende menes at noen av virkemidlene tiltenkt som åpen innovasjon, burde også HSØ ha en mening om hvordan de skal kommunisere innovasjonen og innovasjonsideene. Av de tiltak som er omtalt i handlingsplanen er idépoliklinikken nevnt som en modell som HSØ ønsker å kopiere til alle helseforetakene. Flere av de problemstillinger som HSØ vil møte på forskningssiden og tiltak for å skape innovasjon utenfor forskningsmiljøene vil sosiale medier kunne bidra til kommunikasjon utenfor helseforetaket slik Brandtzæg et al (2011) skriver i sin omtale av at sosiale medier har blitt nøkkelen til hvordan personer med rett kunnskap kan knyttes sammen for å skape innovasjon. Sosiale medier vil kunne gi HSØ en bedre effekt, fordi kommunikasjonen vil ha et mye større nedslagsfelt å nå ut til mange flere. Ved åpen innovasjon er nettopp kombinasjonen med kloke hoder med ulik bakgrunn en av grunnene til å lykkes med åpen innovasjon slik Chesbrough i Aasen og Amundsen (2011)beskriver. Facebook er den nye folkekanalen skrives det om i ulike tidskrifter og bøker. Selv bestemor er på Facebook. Muligheten til å nå et enormt nettverk ved å kommunisere bare eksempelvis på Facebook er enormt. Av de andre typiske sosiale medier som twitter, LinkedIn og wiki sider er også nedslagsfeltet stort. Problemstillinger eller behov for gode ideer vil med disse kommunikasjons kanalene ikke bare nå publikum i Norge, men ha hele verden som sitt nedslagfelt. Vi finner det derfor noe underlig at ikke HSØ har bevilget et eget punkt om hvordan de kan benytte sosiale medier i forhold til innovasjon. Potensialet for nettopp åpen innovasjon ved bruk av alle nevnte sosiale medier vil med stor sannsynlighet vært enorm. 6.3 Verdiskapning I følge Aasen og Amundsen (2011) beskriver Neelly's modell et rammeverk på hvilken sammenheng det er mellom idé og verdiskapning, og vi ønsker kun å analysere hvordan HSØ SOS6505 Side 17

18 i sine planer har fokus på hvilken effekt dette har på verdiskapning som den fjerde sammenhengen i denne modellen. Det tredje punktet i handlingsplanen til HSØ handler om å gjøre tiltak for å stimulere til å skape ideer. Dette viser at HSØ har tatt innover seg til en viss grad at også verdiskapningen er viktig er inkludert i planene. Videre er det i milepæl elve plan om at forskningen skal sørge for at den skal komme spesialelisthelsetjenesten til gode. Det skal jobbes for å overføre kunnskap fra forskingen over til klinisk praksis og til sist skal også forskningen utnyttes til i næringsvirksomhet. Alle disse tre forholdene gjør at HSØ i sine planer ønsker at innovasjonen skal føre til verdi for kundene som her er pasienter slik Neelly's modell om verdiskapning beskriver. Det som savnes er planene i HSØ er hvilke konkrete resultat som skal komme ut av forskningen. Det er kun mål som ikke konkrete eller målbare, som foreksempel at forskningen skal komme pasientene til gode. Hva sier målet og hvordan måles det? De øvrige punktene som omhandler konkurransekraft, markedsandel, profitt kan vi ikke se ligger inne i HSØ sine planer. Mulig grunnen til at disse punktene ikke ligger inne i planene er at HSØ er offentlig virksomhet hvor fokuset ikke er å ta markedsandeler og inntjening, men heller at forskningen skal komme pasientene til gode. Slike effekter av verdiskapingen burde muligens være inkludert i planene fordi det handler om å gjøre forskningen bedre. Rénomme burde de ha tatt inn i planene sine fordi det handler om anseelse i forskningsmiljøene og vil kunne gjøre HSØ bedre kjent internasjonalt, med de fordeler som dette innebærer. Planene inneholder heller ikke hvilken effekt dette har for å tiltrekke seg ny arbeidskraft. Det er mulig at HSØ ser på dette med renommé og tiltrekningskraft på arbeidssøkende som en helt naturlig effekt og det er muligens det som er årsaken til at dette ikke er tatt med i planene til HSØ. 6.4 Organisasjonskultur og innovasjon I følge Amundsen og Aasen (2011) er det fem forhold som bidrar positivt til innovasjon i forhold til hvordan organisasjonskulturen virker inn på innovasjon. Vi vil i denne analysen kun se på den delen av det første forholdet som beskriver hvordan organisasjonen oppmuntrer til innovasjon og spesielt til hvordan man ivaretar ideer. SOS6505 Side 18

19 I handlingsplanen til HSØ er det krav til organisering og gjennomføring av innovasjonsideer og det er åpnet for å la grundere kunne teste ut sine ideer. Videre er det også omtalt at det skal etableres felles forskerutdanningstiltak, karriereveier og at det skal oppnevnes forskningsprofiler. Alle disse forhold bidrar positivt til hvordan kulturen virker inn på innovasjon slik teorien som Amundsen og Aasen (2011) beskriver. Men det finnes også flere planer hos HSØ som indirekte bidrar til at det skal oppmuntres til innovasjon og dette henger sammen med hvilken plass innovasjon planene til HSØ. Målet om at HSØ skal øke sitt forsknings- og innovasjon til 5 % av totalbudsjettet signaliserer klart at dette oppmuntrer til innovasjon i hele organisasjonen. Det at helseforetakene skal følges opp og måle innovasjonen vil også kunne bidra til å oppmuntre til innovasjon. 6.5 Offentlig forvalting HSØ er som regionalt helseforetak en del av den offentlige forvaltningen, og incentiver for innovasjon i offentlig sektor er noe annerledes enn i privat sektor, selv om terorien menet det er flere likheter enn forskjeller. I milepæl nr. elve er det en strategi hvor det skal jobbes for at forskningen skal komme spesialisthelsetjenesten til gode. Dette viser at HSØ har i sine planer at de har en intensjon om å skape nye og bedre tjenester ved at spesialisthelsetjeneste kan bli bedre. Denne milepælen understreker også at incentiver vil være kostnadskutt, effektivisering slik teorien til som Amundsen og Aasen (2011) beskriver, men dette er egentlig beskjedent. HSØ burde ha flere mål og strategier om at spesialisthelsetjenesten skulle bli bedre for egentlig burde dette være et hovedmål for forskningen. Et annet hovedmål for forskningen i HSØ bør være effektivisering, politikerne vil alltid ha ønske om mer helse for hver krone som blir bevilget til helsesektoren. Målene handlingsplanen inneholder i hovedsak mange punkter om forskning og organisering av forskningen samt kommersialiseringen av forskningen. Inntrykket for oss som lesere av handlingsplanen er da at forskingen er viktigst. Videre ligger det i HSØ sine planer ingen incentiver for forskning på innføring av ny teknologi eller forenklinger ved IKT slik som teorien til Amundsen og Aasen (2011) beskriver. En forutsetning for å organisere på en annen måte ligger gjerne i at det innføres IKT for å forenkle arbeidsoppgaver eller for å organisere mer effektivt. SOS6505 Side 19

20 Teorien til Amundsen og Aasen (2011) sier at incentiver for å drive innovasjon i privat sektor er preget av forretningsdrevet markedslogikk. HSØ har planer om systematisk samordning med Universitetet i Oslo og at det skal etableres en prosess for nasjonal/ nordisk/ internasjonal samordning samt strategisk samarbeid. Begge disse viser at det er en forretningsdrevet markedslogikk som ligger bak innovasjonen. Dermed vil vi kunne stille spørsmål til teorien til Amundsen og Aasen (2011) om at det kun er i privat sektor at innovasjonen er forretningsdrevet. 7.0 Konklusjon I denne oppgaven har vi sett på handlingsplanene til HSØ og hva de sier i forhold til åpen innovasjon for å øke verdiskapningen. I teorien valgte vi ut det vi mente var sentralt i forhold til åpen innovasjon og verdiskapning. Når vi arbeidet med teorien ble vi begge mer bevist på som skiller åpen innovasjon fra tradisjonell innovasjon samt at vi også fikk økt forståelse hvordan innovasjon henger sammen med verdiskapning. Gjennom å lese handlingsplanen og forskningsstrategien som er empirien i oppgaven, fikk vi et fint innsyn i hva innovasjon en handlingsplan og forskningsstrategi kan innebære. Som konklusjonen på om HSØ har åpen innovasjon i sine handlingsplaner for å øke verdiskapningen fant vi: Etablering av en kommersialiseringsenhet, der skal de knytte til seg en ekstern aktør, her finner vi delvis åpen innovasjon, men HSØ mangler definering av rollen til de eksterne. Etablering av Idépoliklinikk i alle helseforetakene, dette kan oppfattes som en ubevist forsøk på åpen innovasjon, men sosiale medier er ikke omtalt. Etablering av et for mottak for grundere og ideer, organiseringen av dette kan oppfattes som åpen innovasjon, men planer for gjennomføring mangler. SOS6505 Side 20