Hva fremmer og hva hemmer inntektslikhet mellom innvandrere og majoritet med høyere utdanning?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva fremmer og hva hemmer inntektslikhet mellom innvandrere og majoritet med høyere utdanning?"

Transkript

1 76 NORSK TIDSSKRIFT FOR MIGRASJONSFORSKNING Hva fremmer og hva hemmer inntektslikhet mellom innvandrere og majoritet med høyere utdanning? Liv Anne Støren Innledning Inntektsforskjeller mellom personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn og majoritetsbefolkningen er påvist i flere studier, både i Norge og internasjonalt. Forskjellene har flere årsaker, som for eksempel forskjeller i utdanning eller mangelfulle ferdigheter i tilflyttingslandets språk blant innvandrerne. Andre årsaker knyttes til diskriminering, botid, i hvilken grad den humane kapitalen (utdanningen, kompetansen) er land- eller kulturspesifikk, at arbeidsgivere har mangelfullt kjennskap til utdanninger tatt utenfor Norge eller eventuell har skepsis til slike utdanninger. I denne artikkelen er kjennetegn ved den enkeltes karriereforløp vesentlige elementer i analysene. Vi undersøker bare personer som alle har høyere utdanning, og tar utgangspunkt i at det er forskjeller i arbeidsmarkedstilpasning mellom personer med innvandrerbakgrunn og majoritetsbefolkningen blant nyutdannede med høyere utdanning. Hovedspørsmålet er i hvilken grad slike forskjeller medvirker til senere inntektsforskjeller mellom minoritet og majoritet. Kan vi identifisere karrierefaktorer og -forløp som fører inn i gode sirkler, og andre faktorer som eventuelt medvirker til dårlige sirkler og svak inntektsutvikling? Er eventuelt de sistnevnte faktorene hovedforklaringen på innvandrernes svakere inntekt? For å svare på disse spørsmålene vil vi også undersøke i hvilken grad utdanningsnivå og - type, språkferdigheter, om utdanningen er tatt i Norge eller i utlandet og botid i Norge har betydning for inntektsforskjellene mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen blant høyere utdannede. Teoretiske perspektiver og tidligere studier av inntekstforskjeller Inntektsforskjellene mellom innvandrerne og majoritetsbefolkningen i Norge er store, og en av grunnene er at det er lavere yrkesaktivitet blant ikke-vestlige innvandrere enn i resten av befolkningen (Østby, 2004). I denne artikkelen skal vi konsentrere oss om inntekt blant personer som er i arbeid. Humankapitalteorien (Becker, 1964) er den mest kjente teorien som tar sikte på å forklare forskjeller i avkastning på arbeidsmarkedet. En vanlig definisjon av humankapital er at den representerer et individs kunnskap og ferdigheter. Den humane kapitalen kan være land- eller

2 01/ kulturspesifikk, noe som innebærer at den er mest anvendelig i det landet den er tilegnet. Det er flere studier internasjonalt som har vist at utdanning tatt i utlandet (hjemlandet) gir mindre uttelling på arbeidsmarkedet i tilflyttingslandet enn utdanning tatt i tilflyttingslandet, for eksempel Borjas (1999), Bratsberg & Ragan (2002), Friedberg (2000). Det er heller ikke likegyldig hvor den utenlandske utdanningen er tatt. For eksempel viser Bratsberg og Ragan (2002) at innvandrere fra utviklingsland tjener mest på å ha tatt utdanningen sin i USA. Hvor lenge en innvandrer har bodd i tilflyttingslandet, og hvor gode ferdigheter han/hun har i dette landets språk, er viktige forklaringsfaktorer når det gjelder avkastning på arbeidsmarkedet blant innvandrere. Språkferdigheter er en viktig side ved et individs humankapital. «Sosial kapital» (Bourdieu, 1985; Coleman, 1988; Portes, 1998), er en annen relevant forklaringsfaktor. Den sosiale kapitalen kan være et uttrykk for i hvilken grad den enkelte har bygget opp et nettverk og knyttet kontakter som er relevante i jobbsøkingen. Granovetter (1995) viser at et nettverk bestående av «svake bånd» av slekt, venner, tidligere kolleger/arbeidsgivere til sammen gir mye informasjon som er nyttig for å skaffe seg en jobb. Forskjeller i de muligheter som et godt nettverk eller mange svake bånd gir, er trolig særlig relevant for innvandreres situasjon på arbeidsmarkedet. Forskjeller i botid kan være en indikator på slike forskjeller. At botid, utdanning eller ferdigheter i tilflyttingslandets språk har betydning for innvandreres utbytte på arbeidsmarkedet, er vist i flere studier (Barth et al. 2002, 2004; Bratsberg & Ragan, 2002; Borjas, 1999; Chiswick & Miller, 2002a, 2002b; Hansen, 2000; Niesing et al.,1994; Nielsen et al., 2001; Raaum, 1999), uten at det nødvendigvis forklarer hele inntektsforskjellen mellom innvandrere og majoritet. Nielsen et al. (2001) fant at lønnsgapet mellom innvandrere og ikke-innvandrere i Danmark er forårsaket av mangelfulle kvalifikasjoner og mangelfull arbeidsmarkedsintegrering. Chiswick & Millers (2002b) studie fra Canada viste at når det gjelder effekt på inntekt, går utdanningsnivå og språkferdigheter hånd i hånd (komplementaritet); effekten av utdanning på inntektsnivået er større jo bedre språkbeherskelsen er. Raaum (1999) fant på bakgrunn av data fra levekårsundersøkelsen 1996 at både økt utdanning og bedring i språkkunnskaper ga økt inntekt blant ikke-vestlige innvandrere; det var imidlertid en samvariasjon mellom utdanning og norskferdigheter, og utdanning tatt utenfor Norge ga mindre uttelling enn norsk utdanning. Støren (2002) påviste lønnsforskjeller mellom ikke-vestlige innvandrere og etnisk norske blant personer som alle hadde norsk høyere utdanning, uten at det her ble kontrollert for norskferdigheter eller botid. I denne artikkelen skal vi se på personer som alle gikk ut på arbeidsmarkedet innenfor et kortvarig tidsrom, og i en høykonjunkturperiode ( ). Noen av funnene til Barth et al. (2002) er av særlig interesse i den sammenhengen. De undersøkte, med data fra og 1990-tallet, betydningen av konjunktursvingninger og endringer i lokale arbeidsmarkedsforhold i sin analyse av i hvilken grad lønnsforskjeller mellom innvandrere og andre blir utjevnet med økende botid. Et funn var at inntekten til innvandrere fra land utenfor OECD er mer følsom overfor konjunktursvingninger enn inntekten til etnisk norske, og påvirkes sterkere når arbeidsledighetsnivået endres. De fant også at spesielt blant høyere utdannede innvandrere hadde et lavt arbeidsledighetsnivå en særlig positiv betydning for inntektsutviklingen de første årene etter flyttingen til Norge. Forskjeller i arbeidsledighetsrisiko og lønn som ikke kan forklares med faktorer omtalt over som utdanning, botid osv., forklares i litteraturen også med ulike former for diskriminering. En form er statistisk diskriminering (Cain, 1986; Thurow, 1975). Det er en forklaring som tar opp mangel på tilstrekkelig informasjon om arbeidssøkerne. Arbeidsgivere er ofte usikre

3 78 NORSK TIDSSKRIFT FOR MIGRASJONSFORSKNING når de skal ansette folk, og det kan være tidkrevende og dermed kostbart å skaffe seg nok informasjon. Individer blir dermed bedømt ut fra en oppfatning om gjennomsnittet for en gruppe som individet tilhører, og dette resulterer i statistisk diskriminering. En annen form er preferansediskriminering (Rogstad, 2001). Preferansediskriminering kan være sterk eller svak, for eksempel er den svak hvis arbeidsgiveren foretrekker en søker fra majoritetsgruppen bare i situasjoner der søkere fra majoritets- og minoritetsgruppen har mer eller mindre de samme kvalifikasjonene. En tredje type diskriminering som Rogstad (2001) omtaler, med referanse til Merton (1948), kalles «unprejudiced discrimination». Den forutsetter ikke at arbeidsgiveren selv har fordommer, men at kundene kan ha fordommer mot å kjøpe varer eller tjenester av personer med synlig minoritetsbakgrunn. Teorier om «tilstandsavhengighet» (state depenence) (Heckman, 1981; Andress, 1989; Pedersen & Westergaard-Nielsen, 1993) er av særlig relevans for vår studie av inntektsforskjeller mellom innvandrere og etnisk norske som eventuelt kommer av karriererelaterte forhold. Teorien innebærer at arbeidsledighet eller andre former for mistilpasning i overgangen mellom utdanning og arbeid kan få negativ effekt på senere yrkeskarriere, ved økt risiko for fremtidig ledighet eller for å få jobber som ikke samsvarer med utdanningen og som medfører dårligere lønn. Dette er også i tråd med humankapitalteorien som predikerer at misforhold mellom utdanning og arbeid vil virke negativt på den enkeltes produktivitet, og dermed negativt på senere karriere, fordi mangel på relevant jobberfaring medfører risiko for at kunnskap svekkes eller foreldes. To tidligere norske studier viser at tilstandsavhengighet (Støren, 2004a, 2005) er av særlig betydning for ikke-vestlige innvandrere med høyere utdanning. Arbeidsledighet i starten av karrieren ga en kraftig økning i risikoen for å være arbeidsledig ca. fire år senere, men dette gjaldt spesielt ikke-vestlige innvandrere, og ikke etnisk norske eller vestlige innvandrere. Et hovedfunn i den sistnevnte studien er at ikke-vestlige innvandrere, enten utdanningen var tatt i Norge eller i utlandet, hadde betydelig høyere risiko for mistilpasning i overgangen mellom utdanning og arbeid i form av arbeidsledighet eller overkvalifisering (Støren, 2004b, 2005) enn etnisk norske med tilsvarende kvalifikasjoner. Her benyttes det samme datamaterialet, og vi går videre og ser på lønnsvariasjon blant dem som var sysselsatt. Data Dataene som benyttes, er hentet fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) sin kandidatundersøkelse i Undersøkelsen omfattet personer som var uteksaminert tre og et halvt til fem år tidligere. Respondentene var uteksaminert dels i Norge, dels i utlandet og omfattet både personer med innvandrerbakgrunn og etnisk norske. En nærmere omtale av datamaterialet finnes i Wiers-Jenssen (2003) og Støren (2004b). Svarprosenten var totalt 51 prosent. I undersøkelser som foretas noen år etter eksamen oppnås sjelden høyere svarprosenter, i andre land ofte betydelig lavere. Svarprosenten varierer mellom gruppene som deltok. 1 Av etnisk norske som ble uteksaminert i Norge, var svarprosenten 61 prosent. Av etnisk norske uteksaminert i utlandet, var svarprosenten 47 prosent, mens den var 42 prosent blant innvandrerne, både blant de som var uteksaminert i Norge og blant dem som var uteksaminert i utlandet.

4 01/ Det var trukket et stratifisert utvalg, med (bl. a.) overrepresentasjon av innvandrere og personer utdannet i utlandet. Alle innvandrere i den aktuelle populasjonen var trukket ut til utvalget. I tabeller som viser gjennomsnitt, er disse vektet for å ta hensyn til forskjeller i trekksannsynlighet, herunder etter utdanningsbakgrunn, innvandrerbakgrunn og kjønn. Antall observasjoner som oppgis i tabellene, er absolutte antall (uveid). I regresjonsanalysene (tabell 2 og 3) benyttes ikke disse vektene. Grunnen er at vi i disse analysene kontrollerer for alle de variablene som ble benyttet i stratifiseringen av utvalget. Definisjoner Innvandrere Statistisk sentralbyrås (SSB) definisjon av innvandrerbefolkningen benyttes. Førstegenerasjonsinnvandrere er personer født utenfor Norge med foreldre som begge er født utenfor Norge. I tillegg kommer personer som er født i Norge, men som har foreldre som begge er født utenfor Norge (ofte kalt etterkommere). Denne gruppen er liten i vårt materiale, og utgjør 6 prosent av dem som har vestlig bakgrunn og 5 prosent av dem som har ikke-vestlig bakgrunn. Disse slås de sammen med førstegenerasjonsinnvandrere til en felles kategori som vi her for enkelthets skyld kaller innvandrere, siden etterkommerne er så få. Innvandrerne inndeles etter hvorvidt de har vestlig og ikke-vestlig bakgrunn, slik: Vestlige land omfatter land i Nord-Amerika, Oseania og Vest-Europa, ikke-vestlige Afrika, Asia, Latin-Amerika samt Øst- og Sentral- Europa. 2 Personer som ikke tilhører innvandrer-befolkningen, omtales som etnisk norske eller personer med majoritetsbakgrunn. Botid I våre data har vi ikke opplysninger om personenes sosiale nettverk. Som omtalt over, antar vi at kontakter og nettverk, også uformelle «løse bånd» vil ha betydning for den enkeltes situasjon på arbeidsmarkedet. I mangel på konkrete opplysninger om nettverk og kontakter, benytter vi botid som et indirekte mål på dette. Jo lenger botid, dess større er mulighetene for å ha opparbeidet både nettverk, kontakter og nyttig informasjon om det norske arbeidsmarkedet. Kategorien «kort botid» omfatter de som hadde flyttet til Norge i 1994 eller senere, de hadde altså bodd i Norge 8 år eller mindre på undersøkelsestidspunktet november «Middels botid» omfatter de som flyttet til Norge i 1988 eller senere, men senest i De hadde bodd i Norge i 9 14 år på undersøkelsestidspunktet. «Lang botid» omfatterer personer som flyttet til Norge før De hadde altså minst 15 års botid på undersøkelsestidspunktet. Også personer med innvandrerbakgrunn som selv er født i Norge, men har utenlandsfødte foreldre, er inkludert i kategorien «lang botid». Denne gruppen utgjør som nevnt bare ca. 5 6 prosent av dem med innvandrerbakgrunn i materialet, og de utgjør heller ingen stor gruppe av dem med lang botid (18 prosent av dem med ikke-vestlig bakgrunn i kategorien «lang botid» er etterkommere, 82 prosent er førstegenerasjonsinnvandrere). Til slutt er det enkelte som ikke har svart på spørsmålet om når de flyttet til Norge («uoppgitt botid»).

5 80 NORSK TIDSSKRIFT FOR MIGRASJONSFORSKNING I inntektsanalysene ser vi bare på dem som arbeidet i Norge på undersøkelsestidspunktet. Noen kan ha hatt kortere eller lengre opphold i utlandet etter at de flyttet til Norge, uten at vi kjenner til når det har vært eller varigheten av dette oppholdet, men i analysene kontrollerer vi for hvor vidt deres første jobb (men etter at de var uteksaminert og registrert flyttet til Norge) hadde vært i utlandet. Norskferdighetene er undersøkt på flere måter. Kandidater med innvandrerbakgrunn som oppga at de hadde et annet morsmål enn norsk, ble bedt om vurdere sine ferdigheter i norsk, både muntlig og skriftlig, langs en femdelt skala (svært gode, nokså gode, middels gode, nokså dårlige, svært dårlige). De ble også spurt om det hendte at de hadde problemer med det norske språket i arbeidet, hjemme, i sosiale sammenhenger eller når de leste norske aviser. Få oppga at de hadde dårlige ferdigheter i norsk. Vi laget derfor en kategori som skilte ut de med gode norskkunnskaper. De som kom i kategorien «gode norskkunnskaper», var de som plasserte seg best eller nest best på skalaen nevnt over, både i skriftlig og muntlig norsk. Videre måtte de ikke ha oppgitt å ha store problemer med det norske språket verken i arbeidet, hjemme, i sosiale sammenhenger eller når de leste norske aviser. I tillegg har vi inkludert den lille gruppen av innvandrerne som oppga at de hadde norsk som morsmål, blant dem som var gode i norsk. Inntekt og arbeidstid Utvalget ble bedt om å oppgi brutto ordinær månedslønn i november 2002 (i sin hovedstilling, hvis flere arbeidsforhold), før skatt og ikke medregnet overtid og ekstrainntekter. Også opplysninger fra personer som er selvstendig næringsdrivende (representerer vel 3 prosent av de heltidssysselsatte) inngår. Vårt inntektsbegrep refererer til inntekt fra arbeidsforhold og ingen ekstrainntekter eller trygd, som ellers brukes i inntektsanalyser der en benytter inntektsdata fra SSB. Siden både arbeidstakernes lønn og næringsdrivendes inntekt i vårt tilfelle refererer til respondentenes svar angående spørsmålet om «ordinær månedslønn», bruker vi her uttrykket lønn vekselvis og synonymt med inntekt. Disse lønnsopplysningene skal dermed være direkte sammenliknbare, om en tar hensyn til arbeidstid. For å få sammenliknbare data, har vi bare benyttet opplysninger for respondenter som har heltidsarbeid eller mer. Siden de som oppgir at de arbeider mer enn heltid har høyere inntekt enn de øvrige, inngår kontroll for mertid i analysene. De som jobbet mer enn heltid i sin hovedstilling (altså ikke medregnet eventuelle bijobber), oppga i gjennomsnitt at de arbeidet 125 prosent i denne stillingen. Dette gjennomsnittet var det samme for de ulike gruppene etter innvandrerbakgrunn, men det var færre av de ikke-vestlige enn av de øvrige som arbeidet mer enn heltid i sin hovedstilling (jf. tabell 1). Det viser at det er viktig å kontrollere for arbeidstid i lønnsanalysene. Det kan legges til at det også var liten forskjell i andelen som hadde mer enn ett arbeidsforhold blant etnisk norske og ikke-vestlige innvandrere (9 mot 12 prosent). Inntekt fra bijobber regnes som nevnt uansett ikke med. Hvilke utdanningsgrupper som er med, framkommer i tabell 1. Utvalget representerer ikke alle typer utdanninger, siden det opprinnelig var trukket ut fra flere formål, herunder å undersøke norske utenlandsstudenter. Derfor er blant annet ikke jurister eller lærere med. At ikke alle utdanningsgrupper er med, har neppe noen betydning for vår analyse, der formålet er å sammenlikne innvandrere og etnisk norske med samme type utdanning.

6 01/ Fordeling av utvalget Fordelingen av utvalget etter de variablene som inngår i inntektsanalysene er vist i tabell 1. Tallet på observasjoner er her de som inngår i disse analysene. I tillegg viser tabell A.1 fordelingen av alle respondenter i utvalget langs en rekke variabler. Avgrensningen av utvalget til sysselsatte som arbeider heltid (eller mer), arbeider i Norge og har oppgitt lønn reduseres antallet observasjoner mye, jf. tabell 1 og tabell A.1. Tallet på observasjoner reduseres mest for de ikke-vestlige innvandrerne. Dette kommer i første rekke av at ikke alle var sysselsatt på undersøkelsestidspunktet; nær 94 prosent av de etnisk norske mot vel 86 prosent av de ikkevestlige innvandrerne var sysselsatt. Tabell 1 Gjennomsnittsverdier etter innvandrerbakgrunn, for variable som inngår i inntektsanalysene i) Majoritetsbakgrunn Vestlig bakgrunn Ikke-vestlig bakgrunn Prosentandel Økonomisk/administrativ 11,2 19,2 8,3 11,5 Naturvit. og teknol. h. grad 26,2 23,1 30,6 26,2 Samfunnsfag, høyere grad 6,4 5,8 8,3 6,4 Psykologi 1,2 1,0 1,4 1,2 Humaniora, høyere grad 6,2 7,7 5,6 6,2 Kunstutdanning 0,8 1,9 4,2 1,0 Medisin (lege) 3,9 6,7 5,6 4,1 Helsefag, høyere grad 1,9 1,0 5,6 1,9 Helsefag, lavere grad 23,4 15,4 11,1 22,7 Ingeniør 16,7 14,4 16,7 16,6 Annet 2,1 3,8 2,8 2,2 Kvinne 44,3 44,2 40,3 44,2 Uteksaminert i utlandet 11,6 63,8 25,4 14,2 Eksamensår ,3 37,5 22,5 13,6 Eksamensår ,6 42,9 36,6 50,8 Eksamensår ,9 19,2 39,4 35,3 Arbeider i Oslo 32,4 41,0 43,7 33,1 Karakterer fra høyere utdanning Klart bedre enn medstudenter 19,2 26,7 21,1 19,6 Noe bedre enn medstudenter 35,5 34,6 32,4 35,4 Gjennomsnittlig 32,1 27,9 35,2 32,0 Svakere/klart svakere 4,4 1,0 4,2 4,2 I alt

7 82 NORSK TIDSSKRIFT FOR MIGRASJONSFORSKNING Tabell 1 Gjennomsnittsverdier etter innvandrerbakgrunn, for variable som inngår i inntektsanalysene i) Majoritetsbakgrunn Vestlig bakgrunn Ikke-vestlig bakgrunn I alt Vet ikke/uoppgitt om karakt. 8,8 10,5 7,0 8,9 Arbeider mer enn heltid ii 25,2 31,7 19,7 25,4 Privat sektor, siste jobb: En jobb (privat s.) 11,8 11,7 11,3 11,8 Minst 2 j., første i privat s. 24,2 21,4 18,3 23,9 Minst 2 j. første i offent. s. 21,3 24,3 21,1 21,4 Offentlig sektor, siste jobb: En jobb (offentl. s.) 8,7 7,8 12,7 8,8 Minst 2 j., første i offentl. s. 29,5 32,0 31,0 29,6 Minst 2 j. første i privat s. 4,5 2,9 5,6 4,5 Student, første fase 5,8 4,8 9,7 5,8 Arbeidsledig, første fase 4,9 5,8 8,5 5,0 «Annet», første fase 7,8 4,8 8,5 7,7 Midlertidig jobb, første jobb 25,5 19,2 21,1 25,2 Irrelevant arbeid, første jobb 5,9 4,8 8,5 5,9 I utlandet, første jobb 1,9 1,0 2,8 1,8 God i norsk 66,3 80,3 Lang botid 19,2 36,6 Middels botid 11,5 36,6 Kort botid 67,3 23,9 Uoppgitt botid 1,9 2,8 Fast ansatt, siste jobb 80,9 80,4 77,9 80,8 Midlertidig ansatt, siste jobb 15,8 16,7 19,1 15,9 Selvstendig næringsdriv. 3,3 2,9 2,8 3,2 Gjennomsnitt Alder, ,7 33,0 33,2 30,9 Karakterer fra videreg.iii 4,55 4,69 4,70 4,56 Mdr. relevant arb. u/studier 11,3 15,6 15,6 11,6 N i) Veide gjennomsnittstall. N er uveid og avgrenset til personer sysselsatt i Norge på undersøkelsestidspunktet, som arbeider heltid eller mer, med oppgitt inntekt (månedslønn). ii) Merk at andelen er av de som arbeidet heltid + mer enn heltid, deltidsansatte er utelatt. iii) Skala 1 6, 6 er best. Uoppgitt er satt til gjennomsnittet for den gruppen (avhengig av utdanningsgruppe, innvandrerstatus og om utdanningen var tatt i utlandet) som personen tilhører.

8 01/ Utelatelsen av dem som jobber i utlandet, berører også særlig mange av de ikke-vestlige innvandrerne, fordi de har høyest andel som jobber i utlandet (jf. tabell A.1) 3. Et spørsmål kan være om den relativt høye andelen av de ikke-vestlige respondentene som jobber i utlandet (10 prosent) kommer av arbeidsledighet i første fase. Det er ingen holdepunkter for det, forskjellen er liten og ikke statistisk signifikant (12,5 prosent av ikke-vestlige innvandrere som hadde vært ledige i første fase jobbet i utlandet, mot 9,6 prosent av dem som ikke hadde vært ledige). Tabell A.1 Gjennomsnittsverdier etter innvandrerbakgrunn. Veide gjennomsnittstall. N= alle respondenter, uveid i Majoritetsbakgrunn Vestlig bakgrunn Ikke-vestlig bakgrunn Siviløkonom/økonomisk-administrativ 9,7 16,8 9,9 10,0 Naturvitensk. Og teknologisk utdanning, 21,2 23,5 26,7 21,5 høyere grad Samfunnsfag, høyere grad 6,3 5,4 9,2 6,4 Psykologi 1,4 2,0 1,5 1,4 Humaniora, høyere grad 7,4 10,7 7,6 7,6 Kunstutdanning 1,3 2,0 3,1 1,4 Medisin (lege) 3,7 6,0 5,3 3,9 Helsefag, høyere grad 2,1 1,3 5,3 2,2 Helsefag, lavere grad 30,1 18,1 13,0 29,0 Ingeniør 14,7 11,4 16,8 14,6 Annet 2,1 2,7 1,5 2,1 Kvinne 51,3 49,7 43,9 51,0 Uteksaminert i utlandet 13,1 61,1 25,0 15,4 Eksamensår ,8 38,3 22,0 13,2 Eksamensår ,5 42,3 39,4 49,8 Eksamensår ,6 19,5 37,9 36,9 Student, første fase 6,6 5,4 9,1 6,7 Arbeidsledig, første fase 5,0 8,1 12,1 5,3 «Annet», første fase 7,7 6,7 9,1 7,7 I utlandet, første jobb 3,9 3,3 6,8 4,0 Arbeider i utlandet, siste jobb 4,6 2,7 9,8 4,7 Alder, ,0 33,7 32,9 31,1 Karakterer fra videregående 4,6 4,7 4,7 4,6 Antall mdr. relevant arbeid under studiene 13,3 14,9 13,8 13,4 Vurdering av karakterer fra høyere utd. 2,3 2,2 2,3 2,3 God i norsk 67,1 72,7 I alt

9 84 NORSK TIDSSKRIFT FOR MIGRASJONSFORSKNING Tabell A.1 Gjennomsnittsverdier etter innvandrerbakgrunn. Veide gjennomsnittstall. N= alle respondenter, uveid i Lang botid 19,3 30,3 Middels botid 13,3 34,1 Kort botid 65,3 29,5 Uoppgitt botid 2,0 6,1 N i) Se noter under tabell 1. I tabell 2 og 3 vises resultater av regresjonsanalyser der det undersøkes hva som påvirker variasjon i inntekt på undersøkelsestidspunktet, det vil si i siste jobb (3 ½ til 5 år etter eksamen). Metoden er lineær regresjon, og den avhengige variabelen som benyttes er ordinær månedslønn. Effekten av en uavhengig variabel kan leses ut fra (de ustandardiserte) koeffisientene (B) i tabellene, som den økning/reduksjon i kronebeløpet som en enhets økning i den aktuelle variabelen representerer. Det å være innvandrer, eventuelt innvandrer utdannet i utlandet, eller innvandrer med ulik lengde på botiden i Norge, er noen av flere faktorer i analysene, og vi prøver å isolere effekten av de innvandrerrelaterte variablene ved å kontrollere for en rekke øvrige variabler. Denne kontrollen foretas trinnvis, for å se hvilke variabler som har størst betydning, og for å se hvordan sammenhengen mellom lønnen og en av variablene (for eksempel det å være ikke-vestlig innvandrer) påvirkes av sammenhengen mellom lønnen og en eller flere av de andre variablene (for eksempel det å jobbe i privat sektor). Derfor vises ana- Majoritetsbakgrunn Vestlig bakgrunn Ikke-vestlig bakgrunn I alt Den lave kvinneandelen (44 prosent, tabell 1) kommer av avgrensingen av utvalget til dem som arbeidet heltid eller mer. Totalt i utvalget var det 51 prosent kvinner (jf. tabell A.1). Av de sysselsatte kvinnene totalt arbeidet 22,5 prosent deltid, mot 5 prosent av mennene. Andre forskjeller mellom tabell 1 (heltidssysselsatte, i Norge) og tabell A.1 (hele utvalget) som bør fremheves, er andelen som var arbeidsledig i første fase etter eksamen. Blant sysselsatte på undersøkelsestidspunktet og som inngår i inntektsanalysene, hadde 8,5 prosent av dem med ikke-vestlig bakgrunn vært arbeidsledige i første fase etter eksamen (tabell 1). Dette er flere enn tilsvarende andel blant vestlige innvandrere og etnisk norske, men andelen er enda høyere om en ser på alle respondenter med ikke-vestlig bakgrunn, nemlig 12 prosent (tabell A.1). 4 Forskjellen kommer av at ikke-vestlige innvandrere som startet karrieren med å være arbeidsledige, i mindre grad enn andre var sysselsatt på intervjutidspunktet ca. fire år etter eksamen (Støren, 2005), og det innebærer at de ikke-vestlige innvandrerne som var sysselsatt på undersøkelsestidspunktet og som inngår i inntektsanalysen, i noen grad representerer en selektert gruppe av de ikke-vestlige innvandrerne. Resultater av regresjonsanalyser

10 01/ lysene ved hjelp av flere modeller (innenfor en og samme modell er alle variabler er tatt med samtidig), det vil si modellene 1 3 i tabell 2, og modellene 4 6 i tabell 3. I modell 1 er det kontrollert for en rekke humankapitalvariabler som har betydning for inntekten, som type og lengde på utdanning, karakterer 5, omfang av inntektsgivende arbeid under utdanningen av relevans for studiet (relevant praksis), flere demografiske faktorer, samt arbeidsrelaterte forhold som hvorvidt en arbeider i Oslo, jobber mer enn heltid og eksamensår, det vil si hvor lang tid det er siden eksamen. Når det er tatt hensyn til alle disse faktorene, viser resultatene i modell 1 at ikke-vestlige innvandrere uteksaminert i Norge har kr (ca. 12 prosent) lavere lønn enn etnisk norske uteksaminert i Norge med tilsvarende utdanning. Ikke-vestlige innvandrere uteksaminert i utlandet har et tilleggsfratrekk i lønnen (på kr. 2340, se modell 1, tabell 1). Det sistnevnte er ikke statistisk signifikant på grunn av lavt tallgrunnlag og dermed høye standardfeil, 6 men koeffisienten for det å være ikke-vestlig og utdannet i utlandet er høy (og signifikant i modell 6), og tendensen er klar og gjennomgående i de ulike modellene i tabell 2 og 3. Resultatet i modell 1 tyder derfor på at ikke-vestlige innvandrere uteksaminert i utlandet har ca kroner (dvs. ca. 22 prosent) lavere lønn enn etnisk norske uteksaminert i Norge med tilsvarende utdanning. Også innvandrere med vestlig bakgrunn har lavere lønn enn etnisk norske, spesielt de av dem som er uteksaminert i Norge. Det er en (ikke-signifikant) tendens til at vestlige uteksaminert i utlandet har høyere lønn enn de som er uteksaminert i Norge. De fleste av de vestlige innvandrerne er uteksaminert i utlandet, mens det omvendte er tilfelle for de ikke-vestlige innvandrerne (tabell A.1).

11 86 NORSK TIDSSKRIFT FOR MIGRASJONSFORSKNING Tabell 2 Sammenhengen mellom ordinær månedslønn i siste jobb og et sett av uavhengige variabler. Ustandardiserte OLS-regresjonskoeffisienteri Modell 1 Modell 2 Modell 3 B S. E. B S. E. B S.E Konstant Utdanning (ref.=ingeniører) Økonomisk/administrativ Naturvit. og teknol. h. grad Samfunnsfag, høyere grad Psykologi Humaniora, høyere grad Kunstutdanning Medisin (lege) Helsefag, høyere grad Helsefag, lavere grad Annet Kjønn (ref.=mann, kvinne=1) Alder (differanse fra alder 31 år i 2002) Alder2/ Innvandrerbakgrunn og utdanningssted (ref.= etnisk norsk, uteksaminert i Norge) Ikke-vestlig Ikke-vestlig * uteksaminert i utlandet Vestlig Vestlig * uteksaminert i utlandet Etnisk norsk, uteksaminert i utlandet Foreldre har høy utdanning (=1) Eksamensår Eksamensår 1998 (ref. utd, år=1999) Karakterer fra videregåendeii Antall mdr. relevant arbeid u/studiene Karakterer fra høyere utd: Klart bedre enn medstudenter Noe bedre enn medstudenter Svakere/klart svakere enn meds Vet ikke/uoppgitt karakterer

12 01/ Tabell 2 Sammenhengen mellom ordinær månedslønn i siste jobb og et sett av uavhengige variabler. Ustandardiserte OLS-regresjonskoeffisienteri Modell 1 Modell 2 Modell 3 B S. E. B S. E. B S.E Arbeider i Oslo (=1) Arbeider mer enn heltid (=1) God i norsk, ikke-vestlig God i norsk, vestlig Botid (ref. etnisk norsk) Ikke-vestlig, lang botid Ikke-vestlig, middels botid Ikke-vestlig, kort botid Ikke-vestlig, uoppgitt botid, Vestlig, lang botid Vestlig, middels botid Kort botid, vestlig Justert R2 0,317 0,316 0,317 Tallet på observasjoner i) Referansegruppe: ingeniører, etnisk norske, uteksaminert i Norge, menn, eksamensår 1999, 31 år i 2002, arbeider heltid, foreldre har ikke høyere utd., gjennomsnittlig karakterer fra høyere utd,. Koeffisienter i uthevet skrift (ikke i kursiv) er signifikante på nivå p<0,05. Koeffisienter i uthevet skrift og i kursiv er signifikante på nivå p<0,1. ii) Se noter under tabell 1. Som vi ser av tabell 2, er det betydelige lønnsforskjeller mellom utdanningsgruppene. Den utdanningsgruppen som er brukt som referansegruppe og som de andre utdanningsgruppene sammenliknes med, er ingeniører med treårig høgskoleutdanning. 7 Siden vårt fokus er effekten av å være innvandrer når andre forhold er holdt konstante, er fortsettelsen konsentrert om de innvandrerrelaterte variablene, og ikke effekten av øvrige variabler, som er med for å tjene som kontrollvariabler. Det innebærer også at vi ikke går inn på kjønnsforskjell i lønn, som i seg selv er interessant, men som ikke er i fokus her. Når det gjelder kjønnsforskjeller, kan likevel et interessant spørsmål være om kjønnsforskjellene varierer mellom ikke-vestlige innvandrere og etnisk norske, det vil si om det for eksempel er en ekstra negativ effekt av det å være ikkevestlig innvandrer og kvinne. Dette er undersøkt i tilleggsanalyser, og det ga ikke utslag. Av den grunn, og ellers på grunn av plasshensyn, omtales derfor ikke kjønnsforskjeller i den videre gjennomgangen av resultatene. 8

13 88 NORSK TIDSSKRIFT FOR MIGRASJONSFORSKNING Ferdigheter i norsk I modell 2 har vi også kontrollert for ferdigheter i norsk. Verken blant dem med vestlig eller ikke-vestlig bakgrunn har dette signifikant effekt. Resultatene i modell 2 tyder derfor ikke på at det er norskkunnskapene (eller mangelfulle sådanne) som har betydning for lønnsforskjellene. At variasjon i norskkunnskaper synes å ha liten betydning som forklaringsfaktor i denne gruppen av høyere utdannede, samsvarer med tilsvarende funn når det gjelder risiko for arbeidsledighet eller overkvalifisering (Støren, 2004b, 2005). 9 Snarere blir resultatene mer diffuse ved kontroll for norskkunnskaper (modell 2), og fortegnet går i motsatt retning av hva en kunne forvente (negativt fortegn for det å ha gode norskkunnskaper). Grunnen til at resultatet avviker fra studiene til Chiswick et al. (2002b) og Raaum (1999) nevnt foran, kan være at vi bare ser på høyere utdannede, og at i deler av det norske arbeidsmarkedet for høyere utdannede kan gode engelskkunnskaper være vel så viktige som norskkunnskaper, eller kompensere for svake norskkunnskaper. Botid Hvor lenge en har bodd i Norge, har betydning for lønnen (modell 3, tabell 2). Tendensene er imidlertid forskjellige blant de med ikke-vestlig og de med vestlig bakgrunn. Liknende har vi funnet tidligere når det gjelder risiko for arbeidsledighet (Støren, 2005). Jo kortere botid, dess større risiko for arbeidsledighet blant de ikke-vestlige innvandrerne, mens botid ikke hadde noen betydning blant de vestlige. Når vi ser på betydningen av botid for månedslønnen til de ikke-vestlige innvandrerne (modell 3, tabell 1), ser vi at det ikke er en entydig sammenheng mellom botid og lønn. Riktignok har ikke-vestlige innvandrere med kort botid klart lavest lønn (kr lavere enn referansegruppen ifølge modell 3), men vi ser at også ikke-vestlige innvandrere med lang botid har lavere lønn enn referansegruppen av etnisk norske. De med middels botid har ikke signifikant forskjellig lønn fra referansegruppen. Blant de vestlige er det de med kortest botid som har best lønn. Dette har trolig sammenheng med at mange i denne gruppen har kommet til Norge med en jobb på forhånd (ekspertinnvandring). Lønnsforskjellen mellom ikke-vestlige innvandrere med lang versus middels botid, kan vurderes i lys av tidligere resultater når det gjelder forskjeller i arbeidsledighetsrisiko etter botid. Personer med ikke-vestlig bakgrunn med lang botid hadde ikke signifikant større sannsynlighet for å være arbeidsledig på undersøkelsestidspunktet enn etnisk norske 10, men de med middels lang botid hadde mye større sannsynlighet for å være arbeidsledig enn etnisk norske (Støren, 2005). Vi ser av tabell 2 (modell 3) at det omvendte er tilfellet når det gjelder lønn. Dette indikerer at blant kandidater med ikke-vestlig bakgrunn med lang botid, var det en del som unngikk arbeidsledighet ved å ta en jobb som var nokså lavt betalt, mens dette i mindre grad, av grunner vi ikke kjenner, gjaldt dem med middels lang botid. Resultatene kan innebære at en del ikke-vestlige innvandrere må velge mellom arbeidsledighet eller lav lønn, og at det i vårt utvalg er slik at innenfor gruppene med henholdsvis lang og middels botid, har valgene vært noe ulike. Vi ser at også vestlige innvandrere med lang eller middels botid har et lønnsfratrekk. Som nevnt har vi tidligere ikke funnet at de hadde høyere ledighetsrisiko enn etnisk norske, men det kan tenkes at en del også i denne gruppen har unngått arbeidsledighet ved å akseptere et lavere lønnstilbud enn hva de etnisk norske har gjort.

14 01/ Tabell 3 Sammenhengen mellom ordinær månedslønn i siste jobb og et sett av uavhengige variabler, inkludert karrierefaktorer. Ustandardiserte OLS-regresjonskoeffisienteri. N som i tabell 2. Modell 4 Modell 5 Modell 6 B S. E. B S. E. B S. E. Konstant Økonomisk/administrativ Naturvit. Og teknol. H. grad Samfunnsfag, høyere grad Psykologi Humaniora, høyere grad Kunstutdanning Medisin (lege) Helsefag, høyere grad Helsefag, lavere grad Annet Kvinne Alder (differanse fra alder 31 år i 2002) Alder2/ Ikke-vestlig Ikke-vestlig * uteksaminert i utlandet Vestlig Vestlig * uteksaminert i utlandet Etnisk norsk * uteksaminert i utlandet Eksamensår Eksamensår Karakterer fra videregående Antall mdr. relevant arbeid u/studiene Karakterer fra høyere utd: Klart bedre enn medstudenter Noe bedre enn medstudenter Svakere/klart svakere enn medstud Vet ikke/uoppgitt karakterer Arbeider i Oslo (=1) Arbeider mer enn heltid (=1) Sektor (ref.=offentlig sektor)

15 90 NORSK TIDSSKRIFT FOR MIGRASJONSFORSKNING Tabell 3 Sammenhengen mellom ordinær månedslønn i siste jobb og et sett av uavhengige variabler, inkludert karrierefaktorer. Ustandardiserte OLS-regresjonskoeffisienteri. N som i tabell 2. Modell 4 Modell 5 Modell 6 B S. E. B S. E. B S. E. Privat sektor, en jobb Privat sektor, første og siste jobb Privat sektor siste jobb, off. s. første jobb Ikke-vest, privat sektor, en jobb Ikke-vest, privat sektor første og siste jobb Ikke-vest, privat s. siste j., off. sektor jobb Vestlig, privat sektor, en jobb Vestlig, privat sektor første og siste jobb Vestlig, privat s. siste j., off. sektor 1. jobb Arbeidsmarkedskarriere (ref. =fast, relevant arbeid i første jobb, i Norge) Student, første fase Arbeidsledig, første fase «Annet», første fase Midlertidig jobb, første jobb Irrelevant arbeid, første jobb I utlandet, første jobb Ikke-vestlig * student, første fase Ikke-vestlig * arbeidsledig første fase Ikke-vestlig * «annet» første fase Ikke-vestlig * midlertidig første jobb Ikke-vestlig * irrelevant arbeid 1. jobb Har midlertidig stilling, siste jobb (=1) Er selvstendig næringsdrivende (=1) Justert R2 0,328 0,370 0,411 i) Se noter under tabell 2, og forklaring ang. referansegruppe i tabell 2. Det er imidlertid flere forhold som medvirker til inntektsforskjeller mellom innvandrere og etnisk norske med samme utdanningsnivå og kvalifikasjoner. Det ser vi av tabell 3, der vi introduserer det vi kaller karrierevariabler. Med det menes kjennetegn ved arbeidet en har og ved den arbeidsmarkedssituasjon en har hatt tidligere.

16 01/ I tabell 3 har vi ikke inkludert botid i modellene, dels for å forenkle, og dels fordi de med kort botid i stor grad fanges opp av variabelen uteksaminert i utlandet. De to gruppene er ikke overlappende, men det er en langt større andel som er uteksaminert i utlandet blant dem med kort botid enn blant dem med lengre botid i utvalget vårt. Betydningen av første aktivitet etter eksamen I modell 4 introduserer vi karrierevariabler som omhandler situasjonen i første fase etter eksamen, det vi si hva respondentene rapporterte som sin første hovedaktivitet. Disse variablene inkluderes også i den siste modellen (modell 6) sammen med variabler for sektortilknytning, som vi omtaler senere. For dem som oppga yrkesaktivitet som sin første hovedaktivitet, har vi lagt inn variabler for hvorvidt denne jobben var en irrelevant jobb eller en midlertidig jobb. Ellers har vi inkludert kontroll for hvorvidt en startet karrieren som arbeidsledig eller var utenfor arbeidsstyrken som student eller var i annen virksomhet («annet»). For disse karrierevariablene har vi også inkludert interaksjonsledd med det å være ikke-vestlig, fordi disse variablene har ulik betydning for ikke-vestlige og etnisk norske. (Tilsvarende interaksjonseffekter for de vestlige er ikke inkludert, siden tilleggsanalyser viste at dette hadde svært liten betydning.) I tillegg er det kontrollert for hvorvidt første jobb var i utlandet (etter uteksaminering og etter registrert flytting til Norge). Som en ser, har det positiv betydning for lønnen. Tilleggsanalyser viser at det gjelder både ikke-vestlige innvandrere og etnisk norske. 11 Irrelevant arbeid vil si at det ikke var noen krav til å ha høyere utdanning i den jobben de hadde. De som svarte dette, var altså klart overkvalifisert for den jobben de hadde. Vi ser av modell 4 (og modell 6) at det å starte karrieren i en irrelevant jobb, gir et betydelig lønnsfratrekk. Ikke-vestlige innvandrere får imidlertid et stort ekstra tilleggsfratrekk i månedslønnen (kr ifølge modell 4, tabell 3). De som startet karrieren i en midlertidig jobb, har også lavere månedslønn ca. fire år etter eksamen enn de som hadde startet i en fast jobb («alt annet likt»), nemlig kr lavere ifølge modell 4, tabell 3. Midlertidige jobber kan være alt fra stipendiatstillinger til en midlertidig jobb uten relevans for utdanningen, og de kan være springbrett inn i en fast stilling, for eksempel i offentlig sektor (som har flest midlertidige stillinger). Etnisk norske var i midlertidig jobb i første fase etter eksamen minst like ofte som de med ikke-vestlig bakgrunn. Det er mulig at den typen midlertidige stillinger som de ikke-vestlige innvandrerne gikk inn i etter eksamen var forskjellige fra majoritetsgruppens, siden det er en tendens til at det å ha hatt en midlertidig stilling ytterligere reduserer lønnen for de ikke-vestlige innvandrerne: Koeffisienten er høy (-2542, modell 4), men ikke statistisk signifikant (trolig på grunn av lave grunnlagstall). Også det å være i kategorien «annet» (utenfor arbeidsstyrken) i første fase har negativ betydning for hvor høy lønn en har oppnådd ca. tre-fire år senere. Dette synes å ha spesielt negativ betydning for ikke-vestlige innvandrere, jf. at koeffisienten for interaksjonseffekten mellom det å være ikke-vestlig innvandrer og i annen virksomhet («annet») i første fase etter eksamen indikerer et fratrekk i månedslønnen på hele kr (modell 4). Denne effekten er imidlertid ikke statistisk signifikant, grunnen er nok den samme som nevnt tidligere; høye standardfeil (S.E.) på grunn av begrenset tallmateriale. En liknende tendens, men svakere, ser vi for effekten av det å være student i første fase etter eksamen.

17 92 NORSK TIDSSKRIFT FOR MIGRASJONSFORSKNING Kontroll for karrierevariablene reduserer den isolerte effekten av å være ikke-vestlig innvandrer betraktelig fra modell 1 til modell 4, noe som viser at den opprinnelige lønnsforskjellen mellom ikke-vestlige innvandrere langt på vei fanges opp av disse karrierevariablene. Det er grunnen til at vi velger å legge vekt på effektene for ikke-vestlige innvandrere av å være utenfor arbeidsstyrken i første fase etter eksamen eller i midlertidig arbeid, i tillegg til den klare negative effekten av å starte karrieren i en jobb som er irrelevant for utdanningen, til tross for at ikke alle effektene er statistisk signifikante. Tendensene synes å være nokså klare. Dette er også viktig fordi det var relativt mange av de ikke-vestlige innvandrerne som var utenfor arbeidsstyrken i første fase etter eksamen (jf. tabell A.1). Resultatene i tabell 3 kan være kompliserte å lese på grunn av de mange interaksjonseffektene, og de er derfor illustrert i figur 1 og 2, basert på resultatene i modell 6 (tabell 3). Figur 1 viser betydningen av første hovedaktivitet etter eksamen for lønnen nær fire år etter eksamen. Det som varierer i figur 1, er situasjonen i første fase etter eksamen. Se forklaring under figuren hvilken referansegruppe beregningene gjelder for. Figur1 Figur 1 Beregnet ordinær månedslønn (kroner) i heltidsstilling ca. tre og et halvt år etter eksamen (november 2002), etter aktivitet første fase etter eksamen, blant personer som er sysselsatt i offentlig sektor FORKLARING: Beregningene som ligger til grunn for figur 1 er basert på resultatene i modell 6. Referansegruppen for estimatene er menn, 31 år i 2002, arbeider i offentlig sektor, utenfor Oslo, ble uteksaminert i 1999, er ingeniører, har middels karakterer fra videregående og fra høyere utdanning, har gjennomsnittlig antall måneder med relevant arbeid ved siden av studiene og arbeider heltid, men ikke mer enn heltid.

18 01/ En grunn til at det å være utenfor arbeidsstyrken i den første perioden etter eksamen trolig har større negativ betydning for ikke-vestlige innvandrere enn for etnisk norske, kan være at årsakene til å være utenfor arbeidstyrken var ulike. Eksempelvis avtjente nær halvparten av de etnisk norske som var i annen virksomhet i første fase etter eksamen, vernepliktstjeneste, sammenliknet med 17 prosent av de ikke-vestlige innvandrerne. Grunnene ellers til å være i annen virksomhet kjenner vi lite til, for eksempel vet vi ikke i hvilken grad det gjaldt deltaking i arbeidsmarkedstiltak. Fra en tidligere studie vet vi at fem ganger så mange med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn som etnisk norske nyutdannede deltok i arbeidsmarkedstiltak et halvt år etter eksamen i 1995 (12,3 mot 2,5 prosent, basert på registerdata, Støren 2002). Dette innebærer at mange av dem som krysser av for «annet» om sin første hovedaktivitet etter eksamen i vår spørreskjemaundersøkelse, høyst sannsynlig har arbeidsmarkedsproblemer, og at dette gjelder ikke-vestlige innvandrerne i langt større grad enn andre. Det å være student i første fase etter eksamen kan i noen grad være uttrykk for det samme. Flere av de ikke-vestlige innvandrerne enn av de øvrige fortsatte med studier da de var nyutdannet (jf. tabell A.1), noe som til dels kan være et uttrykk for at de hadde arbeidsmarkedsproblemer. Den negative effekten på lønnen av å ta videreutdanning er liten for de etnisk norske og heller ikke signifikant. Det en mangler av ansiennitet synes å bli oppveid lønnsmessig av tilleggsutdanningen. Resultatene kan tyde på at dette ikke gjelder på samme måte blant de ikke-vestlige innvandrerne. De som hadde vært arbeidsledige i første fase etter eksamen, hadde også lavere lønn enn andre tre til fire år senere, men for denne gruppen er det ikke noen tilleggseffekt for de ikke-vestlige innvandrerne (jf. modell 6). Det bør imidlertid ses i lys av at en god del av de ikke-vestlige innvandrerne som var arbeidsledige i første fase, ikke er blant dem som var sysselsatt ca. fire år etter. Privat versus offentlig sektor Effekten av det å jobbe i privat sektor er av stor betydning for lønnsforskjellene, og også for forskjellen mellom ikke-vestlige innvandrere og etnisk norske. I modell 5 inkluderer vi ulike variabler for sektortilknytning, og disse er med videre i modell 6. I modell 6, der vi har med alle karrierevariablene, er den isolerte effekten av å være ikke-vestlig innvandrer (uteksaminert i Norge) helt borte, med unntak av effekten av å være ikke-vestlig innvandrer og uteksaminert i utlandet. Det er også fortsatt negativ effekt av det å være vestlig innvandrer og uteksaminert i Norge. Det er ikke bare det å jobbe i henholdsvis privat eller offentlig sektor på undersøkelsestidspunktet (siste jobb) som har lønnsmessig betydning, også overgang mellom offentlig og privat sektor har betydning, og effekten er ulik for innvandrere og etnisk norske. Ikke alle har skiftet jobb, ca. en av fem har bare hatt én jobb. Av disse grunnene har vi laget flere dummyvariabler som både skiller mellom dem som har hatt én jobb eller flere jobber, og hvilken sektor siste og første jobb var i. I modell 5 og modell 6 utgjøres referansegruppen av dem som har hatt minst to jobber og der både første og siste jobb var i offentlig sektor, pluss dem som arbeidet i offentlig sektor og bare hadde hatt én jobb, samt en liten gruppe som jobbet i offentlig sektor, men som hadde vært i privat sektor i første jobb. Mellom disse tre gruppene var det ingen påviselig lønnsforskjell, og de får samlebetegnelsen «offentlig sektor». Disse sammenliknes med dem som har hatt én jobb i privat sektor hele tiden, de som hadde hatt flere jobber,

19 94 NORSK TIDSSKRIFT FOR MIGRASJONSFORSKNING men der både første og siste jobb var i privat sektor, samt de som hadde hatt en overgang fra offentlig til privat sektor. Størrelsen på disse gruppene er vist i tabell 1, og vi ser der at det er forholdsvis liten variasjon mellom de etnisk norske og innvandrerne med hensyn til sektortilknytning. Det er også lagt inn interaksjonseffekter for det å tilhøre en av disse gruppene i privat sektor og det å være henholdsvis ikke-vestlig eller vestlig innvandrer. Blant dem som jobber i offentlig sektor (referansegruppen), er det ingen lønnsforskjell mellom etnisk norske og ikke-vestlige innvandrere uteksaminert i Norge, «alt annet likt». Det er altså i privat sektor det er lønnsforskjeller. Imidlertid, for dem som arbeidet i privat sektor både i første og siste jobb, var det heller ingen lønnsforskjell mellom ikke-vestlige innvandrere uteksaminert i Norge og etnisk norske. Hvis en derimot hadde arbeidet i offentlig sektor i første jobb og arbeidet i privat sektor i siste jobb, er det en relativt stor lønnsforskjell mellom ikke-vestlige innvandrere uteksaminert i Norge og etnisk norske. Her er det imidlertid også et lønnsfratrekk for de vestlige innvandrerne, men fratrekket for dem med vestlig bakgrunn er langt mindre enn for dem med ikke-vestlig bakgrunn (modell 5 og 6). Ikke-vestlige innvandrere uteksaminert i utlandet har lavere lønn enn andre med tilsvarende kvalifikasjoner, uansett nåværende eller tidligere sektortilknytning. Det motsatte er tilfellet for de vestlige innvandrerne, blant dem er det gjennomgående en tendens til lavere lønn hvis de er uteksaminert i Norge. Forskjellen kan komme av at de utenlandsutdannede vestlige innvandrerne i stor grad er kommet til Norge ved såkalt ekspertinnvandring, og at det er grunnen til høy lønn. Resultatene er illustrert i figur 2. Det som varierer i figur 2, er hvorvidt første og siste jobb var i privat eller offentlig sektor. Se ellers forklaring under figuren. Figur 2 Figur 2 Beregnet ordinær månedslønn (kroner) i heltidsstilling ca. tre og et halvt år etter eksamen (november 2002), etter sektor i første og siste jobb FORKLARING: Beregningene er basert på resultatene i modell 6. Referansegruppen for estimatene er de samme som i figur 1, med unntak av at alle hadde relevant (og fast) arbeid som sin første hovedaktivitet etter eksamen. Det som varierer, er hvorvidt første og siste jobb var i privat eller offentlig sektor.

20 01/ Oppsummering og diskusjon Resultatene av inntektsanalysene er til dels oppløftende sett ut fra en målsetting om likestilling mellom innvandrere og etnisk norske, med de peker også på utfordringer. Utfordringene ligger i at arbeidsmarkedsproblemer blant nyutdannede er langt mer utbredt blant ikke-vestlige innvandrere enn blant andre kandidater. Det er først og fremst i forhold til inngangsproblemene på arbeidsmarkedet at utfordringen i forhold til lønnsmessig likestilling mellom ikkevestlige innvandrere og etnisk norske synes å ligge. Vi finner ikke noen lønnsforskjell mellom ikke-vestlige innvandrere uteksaminert i Norge og etnisk norske hvis de har samme karriereforløp, slik vi her har målt det. Ikke-vestlige innvandrere som fikk en (relevant) jobb i privat sektor like etter eksamen og fortsatt hadde jobb i privat sektor på undersøkelsestidspunktet, hadde oppnådd like god lønn som de etnisk norske kandidatene i samme situasjon ca. fire år etter eksamen. Det samme gjelder de som jobbet i offentlig sektor og også hadde hatt sin første jobb i offentlig sektor. For disse gruppene kan vi ikke se noen holdepunkter for lønnsdiskriminering ut fra våre analyser, i det minste ikke når det gjelder de som er uteksaminert i Norge. De manglende lønnsforskjellene for disse gruppene bør antakelig vurderes på bakgrunn av at alle i vårt utvalg gikk ut på arbeidsmarkedet i en høykonjunkturperiode, jf. Barth et al. (2002) sine resultater omtalt foran, om betydningen av konjunktursvingninger for lønnsnivået blant innvandrere. Om kandidatene startet i en (relevant) jobb i offentlig sektor, men var i privat sektor ca. fire år etter eksamen, oppnådde de ikke-vestlige innvandrerne lavere lønn enn etnisk norske med tilsvarende bevegelser. Hvorvidt dette kommer av lønnsdiskriminering eller av andre forhold knyttet til karriereforløpet, kan vi ikke si noe sikkert om. Et holdepunkt mot at den eventuelle diskrimineringen er en form for etnisk diskriminering, er at også vestlige innvandrere uteksaminert i Norge har et lønnsfratrekk sammenliknet med etnisk norske. Problemer knyttet til det å få en jobb som er i relevant for utdanningen i første fase etter eksamen, har langt større negative lønnsmessige konsekvenser for ikke-vestlige innvandrere enn for andre. Årsaken til dette kan vi ikke si noe sikkert om. Selv om vi ikke har noen data som direkte kan fortelle oss noe om omfang og betydning av kontakter og nettverk, er det rimelig å anta at etnisk norske har et bedre nettverk som kan benyttes for å komme seg over i en annen og mer relevant jobb med bedre lønn, enn innvandrerne har. Muligens er det også slik at det kan innebære et stigma for innvandrere å ha en irrelevant jobb, og eventuelt i langt større grad enn for etnisk norske i samme situasjon. I så fall kan det ligge diskriminering bak den nevnte lønnsforskjellen. Hva slags form for diskriminering dette eventuelt er, er usikkert. Uavhengig av de nevnte faktorene som sektortilknytning og andre karriererelaterte faktorer, så har ikke-vestlige innvandrere som er uteksaminert i utlandet lavere lønn enn andre grupper. Dette kan komme av svakere norskferdigheter, selv om vi ikke har funnet noen effekt av dette i våre analyser, slik vi har kunnet måle dette. Mer sannsynlig ligger årsaken i at den utenlandske utdanningen har vært noe mindre direkte anvendbar eller i en viss usikkerhet blant arbeidsgivere om kvalifikasjoner ervervet ved utenlandske læresteder, herunder et utslag av statistisk diskriminering. En like relevant årsaksforklaring er at denne gruppen arbeidssøkere i mindre grad enn andre har hatt et nettverk å benytte seg av for å få godt betalte jobber. Dette sannsynliggjøres av at blant innvandrere som var utdannet i utlandet, var det mange med kort botid i vårt utvalg. Generelt kan en trolig regne med at det i denne gruppen har vært mindre kjennskap til og større usikkerhet om norske arbeids- og lønnsforhold enn blant de

Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet

Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet Jannecke Wiers-Jenssen 15-02-13 Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet Hva kan Kandidatundersøkelser fortelle oss? Samfunnsviternes fagkonferanse 2013, Trondheim Agenda Veksten i tallet på samfunnsvitere

Detaljer

Forord... 11. Innledning... 13

Forord... 11. Innledning... 13 Innhold Forord... 11 Innledning... 13 1 Veksten i høyere utdanning: Noen drivkrefter og konsekvenser 17 Innledning... 17 Vekst i studenttallene gjennom 50 år... 19 Radikal økning i befolkningens utdanningsnivå...

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Kandidatundersøkelsen 2008

Kandidatundersøkelsen 2008 RAPPORT 29/2009 Kandidatundersøkelsen 2008 En panelundersøkelse av vårkullet 2000 Clara Åse Arnesen Ni NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 0167

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning

Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning ARBEIDSNOTAT 34/2005 Liv Anne Støren Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning Et dokumentasjonsnotat NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 0167 Oslo Arbeidsnotat

Detaljer

Arbeidsmarkedstilpasning i perioden 2000 2004 for kandidater uteksaminert våren 2000

Arbeidsmarkedstilpasning i perioden 2000 2004 for kandidater uteksaminert våren 2000 ARBEIDSNOTAT 40/2005 Clara Åse Arnesen Arbeidsmarkedstilpasning i perioden 2000 2004 for kandidater uteksaminert våren 2000 NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 0167

Detaljer

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOA utdanner kandidater som raskt kommer ut i jobber som svarer godt til det de er utdannet for. Blant HiOA-kandidatene innen utdanningene allmennlærer, barnevern,

Detaljer

SØF-rapport nr. 04/10. Videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne innvandrere

SØF-rapport nr. 04/10. Videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne innvandrere Videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne innvandrere Torberg Falch Ole Henning Nyhus SØF-prosjekt nr. 7400: Videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne

Detaljer

Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå?

Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå? Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå? Av Anne-Cathrine Grambo og Sigrid Myklebø Sammendrag Ved hjelp av registerstatistikk følger NAV brukernes tilpasning på arbeidsmarkedet. Statistikkene forteller oss

Detaljer

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Notat 12/2013 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne 2 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold, Sigrid Holm

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2013

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2013 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2013 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål rundt undersøkelsen kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på epost suks@nhh.no eventuelt til seksjonsleder Kjetil S.

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Arbeidsledighet og overkvalifisering blant ikke-vestlige innvandrere med høy utdanning

Arbeidsledighet og overkvalifisering blant ikke-vestlige innvandrere med høy utdanning NIFU SKRIFTSERIE 7/2004 Liv Anne Støren Arbeidsledighet og overkvalifisering blant ikke-vestlige innvandrere med høy utdanning Analyser av Kandidatundersøkelsen 2002 NIFU Norsk institutt for studier av

Detaljer

Jannecke Wiers-Jenssen. Anvendelse av høyere utdanning fra utlandet i det norske arbeidsmarkedet. NIFU skriftserie nr. 33/2003

Jannecke Wiers-Jenssen. Anvendelse av høyere utdanning fra utlandet i det norske arbeidsmarkedet. NIFU skriftserie nr. 33/2003 Jannecke Wiers-Jenssen Anvendelse av høyere utdanning fra utlandet i det norske arbeidsmarkedet NIFU skriftserie nr. 33/2003 NIFU Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Hegdehaugsveien 31

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Det er store forskjeller i levekår mellom innvandrermenn og innvandrerkvinner. står i større grad utenfor arbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid, snakker

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Kandidatundersøkelse blant kandidater fra den tidligere Høgskolen i Finnmark

Kandidatundersøkelse blant kandidater fra den tidligere Høgskolen i Finnmark Kandidatundersøkelse blant kandidater fra den tidligere Høgskolen i Finnmark 2014 Kjell Hines Førsteamanuensis Finnmarksfakultetet Alta 03.07.2014 Innhold Innledning... 3 Tabellfortegnelse... 4 Kapittel

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Leger på lager. Kristin Henriksen. Overkvalifiserte innvandrere

Leger på lager. Kristin Henriksen. Overkvalifiserte innvandrere Leger på lager Ingeniører som kjører drosje. Leger som jobber på lager. Jurister som gjør rent. Historiene om godt utdannede innvandrere i yrker de er overkvalifisert for, er mange. Nye data bekrefter

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

Overgang til arbeidslivet blant høyere utdannede kvaliteten og nytten av utdanningen

Overgang til arbeidslivet blant høyere utdannede kvaliteten og nytten av utdanningen Utdanning 2009 Overgang til arbeidslivet blant høyere utdannede kvaliteten og nytten av utdanningen Liv Anne Støren og Per Olaf Aamodt, NIFU STEP Overgang til arbeidslivet blant høyere utdannede kvaliteten

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Dokumentasjonsnotat: «Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet»

Dokumentasjonsnotat: «Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet» Dokumentasjonsnotat: «Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet» Analysegrunnlag for artikkel i SSBs publikasjon «Utdanning 2011 veien til arbeidslivet» Liv Anne Støren

Detaljer

ARBEIDSMARKEDET ET HALVT ÅR ETTER EKSAMEN FOR UNIVERSITETS- OG HØGSKOLEKANDIDATER UTDANNET VÅREN 2007. Clara Åse Arnesen

ARBEIDSMARKEDET ET HALVT ÅR ETTER EKSAMEN FOR UNIVERSITETS- OG HØGSKOLEKANDIDATER UTDANNET VÅREN 2007. Clara Åse Arnesen ARBEIDSMARKEDET ET HALVT ÅR ETTER EKSAMEN FOR UNIVERSITETS- OG HØGSKOLEKANDIDATER UTDANNET VÅREN 2007 Clara Åse Arnesen Innhold 1 Opplegg og gjennomføring 1.1 Omfanget av undersøkelsen 1.2 Begreper og

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Oppfølgingsundersøkelse av arbeidssøkere som sluttet å melde seg ved Aetat høsten 2002

Oppfølgingsundersøkelse av arbeidssøkere som sluttet å melde seg ved Aetat høsten 2002 Oppfølgingsundersøkelse av arbeidssøkere som sluttet å melde seg ved Aetat høsten 2002 Del 1: Tilpasning på arbeidsmarkedet ett år etter Rapport nr. 1 / 2004 Tormod Reiersen, Aetat Arbeidsdirektoratet

Detaljer

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Regresjonsanalyse Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Lineær sammenheng I Lineær sammenheng II Ukelønn i kroner 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Hver fjerde ønsker å bytte jobb

Hver fjerde ønsker å bytte jobb Hver fjerde ønsker å bytte jobb Drøyt en av fire sysselsatte har planer om å bytte jobb eller starte ny virksomhet i løpet av de nærmeste tre årene. Disse planene varierer med hvor godt den enkelte trives

Detaljer

Undersysselsetting blant profesjonsutdannede. Situasjonen tre år etter fullført utdanning

Undersysselsetting blant profesjonsutdannede. Situasjonen tre år etter fullført utdanning Undersysselsetting blant profesjonsutdannede Situasjonen tre år etter fullført utdanning Terje Næss Rapport 44/2012 Undersysselsetting blant profesjonsutdannede Situasjonen tre år etter fullført utdanning

Detaljer

Nyutdannede ingeniører

Nyutdannede ingeniører RAPPORT 23/2008 Nyutdannede ingeniører - tall fra Kandidatundersøkelsen 2007 Clara Åse Arnesen og Erica Waagene NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Utarbeidet for Arbeids- og sosialdepartementet Notat 2015-01 Proba-notat nr. 1, 2015 Prosjekt nr. 15071 KAL/HB, 7. desember,

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere

Detaljer

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010 Arbeidsmigrasjon fra Øst- og Sentral-Europa etter 2004: Den største migrasjonsstrømmen til Norge noensinne Fri bevegelse, korte avstander, gode kommunikasjonsmuligheter gir muligheter for midlertidige,

Detaljer

Nyutdannede samfunnsvitere og humanister i privat sektor. Analyser av Kandidatundersøkelsen. Terje Næss, Clara Åse Arnesen og Jannecke Wiers-Jenssen

Nyutdannede samfunnsvitere og humanister i privat sektor. Analyser av Kandidatundersøkelsen. Terje Næss, Clara Åse Arnesen og Jannecke Wiers-Jenssen Nyutdannede samfunnsvitere og humanister i privat sektor Analyser av Kandidatundersøkelsen Terje Næss, Clara Åse Arnesen og Jannecke Wiers-Jenssen Arbeidsnotat 6/2012 Nyutdannede samfunnsvitere og humanister

Detaljer

Kandidatundersøkelse 2013

Kandidatundersøkelse 2013 Kandidatundersøkelse 201 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren og høsten 201, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø Om undersøkelsen Undersøkelsene er

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003 Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003 Skriftserien nr 4/2004 1. INNLEDNING For å kartlegge lønnsnivået til Forskerforbundets medlemmer i kommunal sektor blir det gjennomført en årlig spørreskjemaundersøkelse

Detaljer

Innvandrere som utvandrer igjen

Innvandrere som utvandrer igjen Økonomiske analyser /15 Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl og Marianne Tønnessen Ikke alle innvandrere som kommer til Norge, blir boende i landet. En del utvandrer igjen, og i noen innvandrergrupper

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

Mange innvandrere digitalt ekskludert

Mange innvandrere digitalt ekskludert Mange innvandrere digitalt ekskludert Nær halvparten av innvandrerne i Norge har svake digitale ferdigheter. Pc og Internett utgjør en viktig del av hverdagen både privat og på jobb, men kompetansen til

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Unge innvandrere i utdanning og overgang til arbeid

Unge innvandrere i utdanning og overgang til arbeid Unge innvandrere i utdanning og overgang til arbeid Liv Anne Støren Rapport 45/2010 Unge innvandrere i utdanning og overgang til arbeid Liv Anne Støren Rapport 45/2010 Rapport nr. Rapport 45/2010 Utgitt

Detaljer

Virkninger av en vanskelig overgang fra utdanning til arbeid for den seinere yrkeskarrieren

Virkninger av en vanskelig overgang fra utdanning til arbeid for den seinere yrkeskarrieren Virkninger av en vanskelig overgang fra utdanning til arbeid for den seinere yrkeskarrieren Betydningen av kjønn og type utdanning Clara Åse Arnesen RAPPORT 5/2009 NIFU STEP Norsk institutt for studier

Detaljer

Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004

Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004 Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004 Skriftserien nr 5/2005 1 Innledning Denne rapporten presenterer lønnsstatistikk for medlemmer i kommunal sektor i Forskerforbundet. Tilsvarende undersøkelse

Detaljer

6. Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet

6. Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet Utdanning 2011 Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet Liv Anne Støren, NIFU 6. Ut av videregående med ulik kompetanse de første årene på arbeidsmarkedet Hvordan er situasjonen

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn

Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn Rekruttering til høyere utdanning: Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn En viktig forutsetning for deltakelse i yrkeslivet og samfunnslivet for øvrig, er tilegnelse av kunnskap gjennom utdanningssystemet.

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier Førskolelærerstudentenes yrkesplaner Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Forord Hensikten med dette notatet er å belyse i hvilken grad studentene innenfor førskolelærerutdanningen ønsker

Detaljer

Nyutdannedes arbeid innenfor psykisk helsevern

Nyutdannedes arbeid innenfor psykisk helsevern ARBEIDSNOTAT 4/2005 Clara Åse Arnesen Nyutdannedes arbeid innenfor psykisk helsevern NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning og utdanning / Senter for innovasjonsforskning Hegdehaugsveien 31,

Detaljer

Clara Åse Arnesen. Grunnskolekarakterer våren 2003. NIFU skriftserie nr. 32/2003

Clara Åse Arnesen. Grunnskolekarakterer våren 2003. NIFU skriftserie nr. 32/2003 Clara Åse Arnesen Grunnskolekarakterer våren 2003 NIFU skriftserie nr. 32/2003 NIFU Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Hegdehaugsveien 31 0352 Oslo ISSN 0808-4572 2 Forord Formålet med

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet for nyutdannede akademikere

Utviklingen på arbeidsmarkedet for nyutdannede akademikere ARBEIDSNOTAT 12/2005 Clara Åse Arnesen Utviklingen på arbeidsmarkedet for nyutdannede akademikere NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning og utdanning / Senter for innovasjonsforskning Hegdehaugsveien

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Profesjonsutdannedes overgang fra utdanning til arbeid. Arbeidsmarkedstilpasning, yrkesverdier og tilfredshet med arbeid og utdanning

Profesjonsutdannedes overgang fra utdanning til arbeid. Arbeidsmarkedstilpasning, yrkesverdier og tilfredshet med arbeid og utdanning Profesjonsutdannedes overgang fra utdanning til arbeid Arbeidsmarkedstilpasning, yrkesverdier og tilfredshet med arbeid og utdanning Clara Åse Arnesen Rapport 13/2012 Profesjonsutdannedes overgang fra

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Like muligheter, men ulikt utbytte?

Like muligheter, men ulikt utbytte? RAPPORT 1/2004 Vibeke Opheim Like muligheter, men ulikt utbytte? Betydning av sosial bakgrunn for overgang fra utdanning til arbeid blant nyutdannede kandidater i perioden 1987 2001 1 NIFU Norsk institutt

Detaljer

Lever de med tynn lommebok «over evne»?

Lever de med tynn lommebok «over evne»? Lever de med tynn lommebok «over evne»? De bruker mer penger enn hva deres registrerte inntekt tilsier. Lavinntektsgruppen har en levestandard som ligger nærmere den vanlige husholdning, men det skyldes

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen

Detaljer

Bak apotekdisken, ikke foran tavla

Bak apotekdisken, ikke foran tavla Studievalg i innvandrerbefolkningen Bak apotekdisken, ikke foran tavla Ikke-vestlige innvandrere finner i stadig større grad veien til forelesningssalene og bibliotekene ved landets høgskoler og universiteter.

Detaljer

Kan ikke? Vil ikke? Får ikke?

Kan ikke? Vil ikke? Får ikke? Kan ikke? Vil ikke? Får ikke? Innvandrede kvinner og norsk arbeidsliv Gardermoen, 11 november 2015 Hanne Cecilie Kavli www.fafo.no Foto: Bax Lindhardt, NTB Scanpix «Vi kan få et arktisk Lampedusa» Rune

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området

Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området 175 176 177 178 179 18 181 182 183 184 185 186 187 188 189 19 191 192 193 194 195 196 197 198 199 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 1 Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området

Detaljer

Akademikere som entreprenører Mer vanlig med nyskaping og tegn til høyere vekst

Akademikere som entreprenører Mer vanlig med nyskaping og tegn til høyere vekst Akademikere som entreprenører Mer vanlig med nyskaping og tegn til høyere vekst Leo A. Grünfeld Sentrale funn i studien: I 2004 sto akademikere bak 13 prosent av alle nyetablerte aksjeselskap i Norge,

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no Innvandring til Norge En kort innføring Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no INNVANDRING TIL NORGE Kilde: Kjeldstadli 2001 2 Tall: Innvandrere og deres barn

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo Like og forskjellige Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo ISBN 978-82-7724-102-9 Trondheim, 2007 Opplag: 500 Omslagsfoto: Stian Lysberg Solum/scanpix Form: Jan Neste

Detaljer

Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning ser vi en fremtidig suksesshistorie?

Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning ser vi en fremtidig suksesshistorie? Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning Utdanning 2005 Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning ser vi en fremtidig suksesshistorie? Liv Anne Støren, NIFU STEP Innledning Ungdom med etnisk

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

Lønner det seg å studere i utlandet?

Lønner det seg å studere i utlandet? Lønner det seg å studere i utlandet? Jannecke Wiers-Jenssen NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no Tema Rasjonaler for studentmobilitet Hva vet vi om utbytte av utdanning

Detaljer

Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet

Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet Helge Ommundsen- Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV s overordnete mål Få flere i arbeid og aktivitet

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Berit Lødding. Frafall blant minoritetsspråklige. NIFU skriftserie nr. 29/2003

Berit Lødding. Frafall blant minoritetsspråklige. NIFU skriftserie nr. 29/2003 Berit Lødding Frafall blant minoritetsspråklige Om frafall og norsk som andrespråk blant minoritetsspråklige elever i overgangen fra 10. klasse til videregående opplæring NIFU skriftserie nr. 29/2003 NIFU

Detaljer

4. Arbeid. Bjørn Olsen

4. Arbeid. Bjørn Olsen Innvandring og innvandrere 2004 Arbeid Bjørn Olsen 4. Arbeid I alt 138 357 førstegenerasjonsinnvandrere var registrert som sysselsatte ved utgangen av november 2002. Disse utgjorde 57,6 prosent av denne

Detaljer

Arbeidsmarkedet for akademikere

Arbeidsmarkedet for akademikere RAPPORT 34/2007 Arbeidsmarkedet for akademikere Tilbud og etterspørsel 1996-2006 Pål Børing og Terje Næss NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 0167 Oslo Rapport 34/2007

Detaljer