Kompetanse, innovasjon og verdiskaping

Transkript

1 Kompetanse, innovasjon og verdiskaping Innledning: Kompetanse, innovasjon og verdiskaping er uttrykk som ofte er knyttet nært sammen selv om de hver for seg har ulike definisjoner. Vi skiller ikke mellom offentlig og privat virksomhet. Kompetanse, innovasjon og verdiskaping er grunnlaget for at innbyggerne i regionen kan ha arbeid og økonomisk trygghet og samtidig nyte godt av tilpassede og effektive offentlige tjenester. Innovasjon, og verdiskapingen som følger av denne er et resultat av ny kunnskap eller bruk av eksisterende kunnskap på en ny måte. Styrking av kompetansemiljøer og stimulering av interaktivitet mellom dem vil derfor representere en kompetansemessig infrastruktur for innovasjon og økt verdiskaping. Samtidig er det viktig å være klar over at det offentlige bare utgjør et element av samfunnet og av en innovasjonsprosess slik figuren nedenfor er ment å vise. Politikkutforming må ta hensyn til dette. FoU-sektoren Leverandør Maskinleverandør Innoverende bedrifter Finansinstitusjoner Kunder Myndigheter Messer, tidskrifter Kilde: James Karlsen Agderforskning Slik har vi det: Lindesnesregionen har en lavere andel innbyggere med universitet/høyskole utdanning enn gjennomsnittet for Vest-Agder og Norge. Analyser viser at det vil bli mer behov for høyere kompetanse og en sterk reduksjon i behovet for kompetanse kun på grunnskolenivå (kilde SSB). Økt kvalitet, satsing på grunnleggende ferdigheter og tidlig innsats er viktige satsingsområder for grunnskolen. Overgangen fra grunnskole til videregående er en kritisk fase. Noen elever gjør feil valg med hensyn til egne interesser og forutsetninger. Noen starter ikke videregående utdanning eller de avslutter denne i løpet av studietiden uten avsluttende eksamen.

2 De som i dag har grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå har i de fleste tilfeller stor realkompetanse innenfor fagområdet de arbeider i. Innbyggere med universitetsog høgskoleutdanning er 20,0 % i regionen og 25,4 % på landsbasis (utdanningsnivå personer over 16 år i 2006). Innbyggere med grunnskole som høyeste utdanningsnivå er omtrent på landsgjennomsnittet. Innbyggere med videregående skole som høyeste utdanningsnivå er på 50,0 % i regionen mot landsgjennomsnitt på 43,4 %. Resultatene fra nasjonale prøver i grunnskolen viser at elevene i regionen skårer omtrent på landsgjennomsnittet. Marnardal utpeker seg positivt på 5. trinn. Resultater fra videregående skole viser at Mandal vgs skårer litt under snittet i norsk. I engelsk og matematikk skårer skolen litt over snittet for landet. Byremo vgs har kun tall fra engelsk standpunkt. Her skårer de over landsgjennomsnittet. Statistikk på bortvalg/frafall i vgs for elever med minoritetsbakgrunn må skaffes (slik at vi kan underbygge fokus under). Næringslivet i Lindesnesregionen er mangfoldig. Mandal er preget av mange bedrifter innen industri og skipsverft. Mange av bedriftene er gamle og tradisjonsrike, men har klart å omstille seg til nye tider. I Lindesnes finnes regionens største private arbeidsgiver, GE Healthcare. Handel og service er en betydelig næring i regionen. Flere undersøkelser de senere år har vist at Lindesnesregionen ligger helt i Norgestoppen når det gjelder nye etableringer. De indre bygder er preget av mye aktivitet innen jordbruk, skogbruk og trevirke. Åseral har hatt en massiv hyttebygging de senere tiårene, noe som har gitt en betydelig bygge- og anleggsvirksomhet. Både kysten og fjellet har betydelig reiselivsvirksomhet. Reiselivsnæringen i Lindesnesregionen er preget av mange små og mellomstore bedrifter. Regionen har et mindre antall av det som kan kalles tunge reiselivsbedrifter. Tall fra 2005 viser at det var rundt 550 personer som direkte eller indirekte var sysselsatt i regionen som følge av turistenes forbruk (TØI; Økonomiske virkninger av reiselivet for Aust- og Vest Agder 2005). Likevel representerer næringen et viktig bidrag til verdiskapning i andre bransjer. Turisttrafikken er en viktig premissleverandør til opprettholding og utvikling av ulike kulturaktiviteter og servicetilbud som kommer innbyggerne i regionen til gode. Disse tilbudene er viktige for å opprettholde bosetting, tiltrekke seg arbeidskraft m.m. Næringspolitikk handler i stor grad om å skape rammevilkår. Verden er i endring og arbeidskraften er mer fleksibel enn tidligere. Næringslivet i Lindesnesregionen konkurrerer med andre regioner om arbeidskraften. Næringspolitikken må derfor favne bredere enn tidligere og faktorer som barnehagedekning, attraktive boliger og tomter og tilgang på båtplass vil være med å påvirke næringslivets konkurranseevne. Det er summen av all offentlig og privat virksomhet som til sammen skaper de rammevilkårene som privat sektor skal utvikle seg innenfor.

3 Med opprettelsen av et eget næringsfond har regionen signalisert at den ønsker å drive et aktivt næringsarbeid. Offentlig statistikk viser at 6-8 % av nordmenn etablerer egen næringsvirksomhet. Lindesnesregionen er helt i landstoppen når det gjelder nyetableringer. Hit skal vi: Offentlig og privat sektor skal samarbeide om å analysere fremtidig kompetansebehov. Det offentlige utdanningstilbudet skal utformes på bakgrunn av dette. Analyser viser at det vil bli mer behov for høyere kompetanse og en sterk reduksjon i behovet for kompetanse kun på grunnskolenivå. Det betyr at vi må motivere ungdom til å ta utdanning utover videregående på universitetsog høgskolenivå. Etter- og videreutdanning av voksne vil også være et prioritert område. Det er overordnede mål at: Kompetansen i privat og offentlig sektor skal økes for å gi høyere innovasjonstakt og øke verdiskapingen. Næringslivet i regionen skal ha best mulig rammevilkår for innovasjon og vekst. Andre målsettinger er: 1. Målsettinger for kompetanse Andel innbyggere med grunnskole som høyeste utdanningsnivå skal reduseres og andelen innbyggere med universitet og høyskoleutdanning skal være på landsgjennomsnittet. Kommunal og fylkeskommunal opplæring av voksne og minoritetsspråklige skal, gjennom fleksible tilbud på tvers av nivå og skoler, få opplæring tilpasset sitt kompetansebehov innenfor grunnleggende språkopplæring, grunnskole og videregående skole. Regionen skal ha desentraliserte høgskole- og universitetstilbud innefor aktuelle fagområder (eksempel sykepleie) ved behov. Det må arbeides for å få private aktører innenfor høyere utdanning til å etablere seg i regionen. Elevene i grunnskolen skal ha de beste faglige resultatene på Sørlandet. Elevene i de videregående skolene i Lindesnesregionen skal ha de beste faglige resultatene på Sørlandet. Skolene skal tilby elevene stor bredde innenfor Kunnskapsløftets programområder og utvikles slik at de dekker behovet for arbeidskraft i regionen. Det skal være en god funksjonsfordeling mellom Byremo og Mandal vgs. Antall elever som velger seg bort i overgangen mellom grunnskole og videregående skole og senere i videregående opplæring skal reduseres. Kompetansemiljøene i regionen skal styrkes. 2. Mål for innovasjon og verdiskaping Næringslivet i Lindesnesregionen skal være et av de mest innovative i Norge, både i nye og i eksisterende bedrifter. Offentlig sektor skal bidra til dette. Dette vil gi høyere innovasjonstakt og øke verdiskapingen. Det er viktig at regionen framstår med en tydelig

4 næringspolitikk, slik at investorer og gründere kan finne stabile rammevilkår og et fagmiljø med mulighet for utvikling. Regionen skal legge til rette for nyetableringer. Næringsaktivitet skal sikres tilgang til tilstrekkelig areal for videre utvikling. Slik gjør vi det: 1. Følgende tiltak skal settes i gang for å nå målsettinger innenfor kompetanse Behovet og mulighetene for å etablere desentraliserte kurs på høyskole og universitetsnivå skal kartlegges. Kartlegge muligheten for å få private aktører innenfor høyere utdanning til å etablere seg i regionen. Det skal søkes samarbeid med andre distriktsregioner med tanke på å etablere et samarbeid om rullering av desentraliserte kurs etter et fast opplegg. Oppdraget med å gjennomføre aktuelle kurs konkurranseutsettes. (Ansvar: Regionrådet) Det etableres et system for avdekking av kompetansebehov og behov for formalisering av realkompetanse blant voksne i regionen. Det skal etableres forpliktende samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen og NAV for å tilby fleksible tilbud på tvers av nivå og skoler for voksne og minoritetsspråklige i regionen. Minoritetsspråklige elever skal få norskopplæring slik at de kan følge læreplanene (Kunnskapsløftet) på sitt nivå. De grunnleggende ferdighetene innenfor språk skal økes tidlig i utdanningsløpet for å kunne gi elevene godt utbytte av videregående opplæring. Det skal etableres karrieresenter for å bedre organisering og koordinering av yrkesog utdanningsveiledning for barn, ungdom og voksne. Senteret skal bidra til kompetanseheving av rådgiverne i skolen og ha et nært samarbeid med NAV, kommunene og næringslivet i regionen. De skal ha god kunnskap om arbeidsmarkedet, trender og konjunkturer i markedet og framtidig behov for arbeidskraft. Realkompetanse skal omsettes til formell kompetanse på videregående skoles nivå gjennom fleksible utdanningstilbud for å fylle eventuelle hull i den formelle kompetansen. (Ansvar: Regionrådet og fylkeskommunen) Fylkeskommunen og alle kommunene i regionen skal lage en plan for systematisk satsing på økt kvalitet og grunnleggende ferdigheter i utdanningen. Kommunene skal også satse systematisk på tidlig innsats i grunnskolen. Det må settes klare, kontrollerbare mål for kvalitet og kunnskap i skolen.

5 Det etableres et samarbeidsutvalg mellom næringslivet og skolene for at studietilbudet skal utvikles slik at de dekker behovet for arbeidskraft i regionen og at det blir en god funksjonsfordeling mellom Byremo og Mandal vgs. Det skal etableres et fast samarbeidsutvalg mellom grunnskoler og videregående skoler. Utvalget skal ha ansvar for utvikling av karriereplaner fra grunnskolen og inn i videregående skole (faget Utdanningsvalg i ungdomsskolen). Kompetansemiljøer i regionen skal identifiseres. Det skal utarbeides en individuell plan for styrking av enkelte kompetansemiljø. Eksempler på eksisterende kompetansemiljø: Pedagogisk senter Ressurssenteret ved Mandal videregående skole Mandal videregående skole Byremo videregående skole Forsøksringen Agder (Har adresse Finsland men er sentrale i å øke kompetansen innenfor landbruksnæringa i Lindesnesregionen) Voksenopplæringen i kommunene Ulike næringslivsrelaterte kompetansemiljø Utover dette vil det finnes flere kompetansemiljø som kan være aktuelle. (Ansvar: Fylkeskommunen og regionrådet) 2. Følgende tiltak skal settes i gang for å nå mål innenfor innovasjon og verdiskaping Videreutvikle system for å bidra til nyetableringer. Nye virksomheter skal få tilgang på hjelp gjennom rådgivning og kurs i forbindelse med oppstart. Det skal også søkes å hjelpe de med tilgang på kapital. Eksisterende bedrifter skal få rådgivning i forhold til muligheter i virkemiddelapparatet, som for eksempel Skattefunn, Innovasjon Norge og ulike fond. Det skal også tilbys kurs for å øke de ansattes kompetanse. Det skal være tilbud om lokaler dere mindre bedrifter kan samlokalisere seg. Dette kan gi mindre bedrifter et sosialt og faglig fellesskap, samt stordriftsfordeler på administrasjon. (Ansvar: Sjøsanden Næringshage/Regionrådet) Gjennomføring av arbeidsopplegg med elevbedrift skal gjøres obligatorisk for alle elever i grunnskolen. Videregående skole tilbyr entreprenørskap i fagene Prosjekt til fordypning og Entreprenørskap og bedriftsutvikling. Stiftelsen Ungt Entreprenørskap skal inviteres til å informere og tilby opplæring for aktuelle lærere ved alle skoler som bruker arbeidsopplegg gjennom UE. Det skal utarbeides budsjett for gjennomføringen slik at regionrådet senere kan ta stilling til nødvendig bevilgning av midler til gjennomføring av tiltaket.

6 (Ansvar: Sjøsanden Næringshage, rådmennene i hver kommune og fylkeskommunen). Kommunene utarbeider en samlet arealplan. (Ansvar: Kommunene i regionen) Det skal føres en arealpolitikk slik at sjønære arealer som åpnes for industri sikres brukt kun til virksomhet som er helt avhengig av slike areal og som representerer stor verdiskaping i forhold til arealbruk. Tilliggende områder må ikke åpnes for virksomhet som i neste omgang får støyplager fra industriaktiviteten. (Ansvar: Mandal og Lindesneskommuner, fylkeskommunen) Dette synes vi er viktig, men hører kanskje med i en annen gruppe Mål Bosetting Det skal være attraktivt å bo i Lindesnesregionen Lindesnesregionen skal ha god infrastruktur for transport av personer og varer Arealbruk skal tilgodese bosettingshensyn og næringslivets behov på en god måte Strategi bosetting Variert tilbud av byggeklare tomter Boligfelt Spredt bebyggelse Store tomter Leiemuligheter Full barnehagedekning Skole, SFO, kulturskole

7 Vedlegg definisjoner Kompetanse, innovasjon og verdiskaping er områder hvor kommunene ikke har noe overordnet samarbeid som kan bidra til utvikling. Det er viktig å ha en felles forståelse for hva som menes med begrepene kompetanse, innovasjon og verdiskaping. Kompetanse kan defineres som evnen til å mestre en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet/oppgave. Det man gjør og får til i møte med utfordringer (Stortingsmelding 30, Kultur for læring). Det er vanlig å skille mellom formell kompetanse (dokumentert med vitnemål, kompetansebevis eller lignende) og realkompetanse (kompetanse som er opparbeidet gjennom praksis m.v. og som ikke er dokumentert). Innovasjon kan defineres som fornyelse; nyhet, nyskapning. Innovasjon, stammer fra latin, og betyr fornyelse gjennom forandring, det vil si videreutvikling av noe bestående men i en ny retning eller på en ny måte. Den tradisjonelle definisjonen av innovasjon er nye eller forbedrede produkter eller tjenester introdusert i markedet. (Wikipedia) Kort sagt kan vi si at innovasjon er nyskaping eller videreutvikling. Verdiskaping har flere definisjoner. Bruttonasjonalprodukt (BNP) er et mål på verdien av alt som blir produsert i et land. BNP omfatter verdiskapinga i all markedesrettet næringsvirksomhet. I tillegg kommer verdiskaping i offentlig forvalting, frivillige organisasjoner og produksjon for eget bruk. BNP blir mange ganger brukt som et mål på velstandsnivået i et land. (Wikipedia)

8 Vedlegg statistikk Tabell 1. Utdanningsnivå i personer over 16 år Kommune Grunnskole % Vgs % Universitet/ høgskole % n (antall over 16 år) Audnedal 33,6 50,5 15, Lindesnes 34,5 49,4 16, Mandal 27,6 49,6 22, Marnardal 32,0 53,2 14, Åseral 36,0 50,4 13,6 666 Lindesnesregionen 30,0 50,0 20, Vest-Agder 29,5 47,4 23, Norge 31,3 43,4 25, Personer med universitets-/høgskoleutdanning er i denne sammenheng de som har min 60 studiepoeng, dvs et års normert studium. Kilde: SSB.no/emner Tabell 2. Nasjonale prøver i grunnskolen, resultater fra Sørlandet Nasjonale prøver i grunnskolen på Sørlandet Engelsk 5. trinn 8. trinn Audnedal kommune 1,9 - Lindesnes kommune 1,9 - Mandal kommune 1,8 2,8 Marnardal kommune 2,4 - Åseral kommune - - Snitt Lindesnesregionen 2,00 2,80 Snitt Vest-Agder 2,00 2,90 Beste skolen i VA 2,40 3,00 (5. trinn Marnardal, 8. trinn Sirdal, Kristiansand ) Snitt i Aust-Agder 1,90 2,90 Beste skolen i AA 2,20 3,00 (5. trinn Tvedestrand, 8. trinn Arendal, Grimstad) Nasjonalt 2,00 3,00 Lesing 5. trinn 8. trinn Audnedal kommune 1,9 - Lindesnes kommune 1,8 - Mandal kommune 2,1 3,2 Marnardal kommune 2,3 - Åseral kommune - - Snitt Lindesnesregionen 2,03 3,20 Snitt Vest-Agder 2,00 3,00 Beste skolen i VA 2,30 3,40 (5. trinn Marnardal, 8. trinn Sirdal) Snitt Aust-Agder 2,00 3,10 Beste skolen i AA 2,30 3,20 (5.trinn Iveland, 8. trinn Arendal) Nasjonalt 2,00 3,10 Regning 5. trinn 8. trinn Audnedal kommune 1,7 -

9 Lindesnes kommune 1,8 - Mandal kommune 2,1 3,2 Marnardal kommune 2,2 - Åseral kommune - - Snitt Lindesnesregionen 1,95 3,20 Snitt i Vest-Agder 2,00 3,10 Beste skolen i VA 2,20 3,30 (5. trinn Farsund, 8. trinn Sirdal, Søgne) Snitt i Aust-Agder 2,00 3,10 Beste skolen i AA 2,10 3,20 (5. trinn Arendal, Tvedestrand, Valle, 8. trinn Arendal) Nasjonalt 2,00 3,10 Kilde: Utdanningsdirektoratet Tabell 3. Eksamensresultater i videregående skole Videregående skole ( ) Indikator og nøkkeltall Vest- Aust- Byremo vgs Mandal vgs Agder Agder Nasjonalt Norsk hovedmål standpunkt 3,9 3,8 3,7 3,7 Norsk hovedmål eksamen 3,2 3,4 3,3 3,3 Norsk sidemål standpunkt 3,6 3,4 3,4 3,5 Norsk sidemål eksamen 3 3,1 3,1 3,1 Engelsk standpunkt 4,2 3,9 3,9 3,7 3,9 Engelsk eksamen 3,3 3,1 3 3,2 Matematikk 1MX standpunkt 4 3,7 4,1 3,9 Matematikk 1MX eksamen 4 3,1 4,4 3,9 Matematikk 1MY standpunkt 3,3 3 2,8 2,8 Matematikk 1MY eksamen 2,4 2,8 2,4 Kilde: Utdanningsdirektoratet

10 Tabell 4. Personer 16 år og over (hele landet), etter utdanningsnivå, kjønn og alder. Tall fra 2007 i prosent. Kjønn og alder I alt Grunnskolenivå Videregåendeskolenivå 2 Høyeste fullførte utdanning 1 Universitetsog høgskolenivå, kort 3 Universitets- og høgskolenivå, lang 4 I alt ,9 43,1 19,9 6, år ,5 11,5 0, år ,5 52,1 16,2 0, år ,8 38,0 32,4 7, år ,3 42,4 30,0 10, år ,2 43,2 24,1 7, år ,0 50,9 21,3 6, år ,1 50,8 17,0 6,1 67 år og eldre ,0 42,9 9,8 3,3 1 Ikke medregnet personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning. 2 Inkludert nivået 'Påbygging til videregående utdanning' som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. 3 Universitets- og høgskolenivå kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. 4 Universitets- og høgskolenivå lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Kilde: 2008 Statistisk sentralbyrå