Temanotat 8/2011. Organisering av årstimetall og eksamen i videregående opplæring.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Temanotat 8/2011. Organisering av årstimetall og eksamen i videregående opplæring. www.utdanningsforbundet.no"

Transkript

1 Temanotat 8/2011 Organisering av årstimetall og eksamen i videregående opplæring

2 Temanotat 8/2011 Organisering av årstimetall og eksamen i videregående opplæring Utgitt i seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger og internasjonale saker, avdeling for profesjonspolitikk, september 2011 Saksansvarlig: Rune Baklien, seksjon for utdanning og forskning, avdeling for profesjonspolitikk Foto omslag: Ole Walter Jacobsen Denne publikasjonen er utarbeidet i seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger og internasjonale saker i avdeling for profesjonspolitikk. Publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den offentliggjøres. Utgiver: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Tlf

3

4

5 Et nasjonalt tilsyn med fylkeskommunene i 2008 avdekket at elever i videregående opplæring ikke får oppfylt sin rett til undervisning (Utdanningsdirektoratet 2010). Status i 2011 er trolig uendret de fleste steder, til tross for at skoleeierne lovet å lukke avvikene slik tilsynet ga pålegg om. Dette temanotatet beskriver noen av utfordringene knyttet til å oppfylle elevenes rett til opplæring i videregående skole. Her kommer også organisering av eksamen inn i bildet. Både Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen, KS, Norsk Lektorlag, Skolenes Landsforbund, Norske fagog friskolers landsforbund og nasjonale myndigheter ble i et møte i mai 2011 enige om at det viktigste er å ivareta elevenes rett til opplæring. Temanotatet vil også problematisere hvorfor det ikke er så enkelt å flytte eksamen av hensyn til russefeiringen. Det er denne vinklingen media ofte er opptatt av i vårmånedene, etter hvert som russen blir synlig. Utdanningsforbundet mener at både skoleåret og timeplaner kan organiseres bedre enn det som gjøres mange steder, men altså ikke først og fremst av hensyn til russefeiringen. Begrunnelsen for en eventuell omorganisering må først og fremst knyttes til en oppfylling av elevenes rett til et minstetimetall i videregående opplæring. Å fokusere bare på tidspunkt for eksamen og russefeiring, slik vi så tendenser til i mediene i vår, er en innsnevring av debatten om hva som skal til for å skape en bedre skole. Dette temanotatet vil først beskrive de styrende retningslinjer og rammer for organisering av videregående opplæring. Det er nødvendig å ha kjennskap til dette for bedre å forstå utfordringene, og dermed diskutere og bedre begrunne eventuelle endringer i skoleåret. Notatet tar så opp noe av det som kan og må gjøres annerledes innenfor dagens rammer, samt hva som eventuelt blir lettere for skoleeiere og rektorer å planlegge og gjennomføre dersom rammene (bl.a. Forskrift til opplæringsloven) endres.

6 Den enkelte læreplan for fag beskriver hvor mange timers opplæring elevene minimum har rett til, det vil si det timetallet skoleeier plikter å tilby. Rundskriv Udir fastsetter fag- og timefordelingen (Utdanningsdirektoratet 2011). Summen av antall timer elevene skal ha i det enkelte fag utgjør samlet årstimetall. Det er skoleeiers ansvar å påse at elevene minimum får opplæring tilsvarende det antall timer læreplanverket fastsetter. Ifølge forskrift til Opplæringsloven 1 4 skal tiden som medgår til eksamen, medregnet eventuell forberedelsestid som blir tatt fra undervisningen, regnes som opplæringstid. Elever som ikke blir trukket ut til eksamen, skal ha ordinær opplæring. Utgangspunktet for all organisering av opplæring i skolen er altså at elevene har en forskriftsfestet rett til et minsteantall timer i samtlige fag. Dette gjelder både i grunnskolen og i videregående. Retten utgjør en nasjonal minstestandard som ikke kan fravikes. Planlegging av skoleåret tar utgangspunkt i det minstetimetall elevene skal ha i de respektive fag i løpet av året. Ifølge Opplæringsloven 3 2 skal opplæringen i skolen strekke seg over minst 38 skoleuker innenfor en ramme på 45 sammenhengende uker i skoleåret. Fylkeskommunen gir forskrifter om skole- og feriedager i skoleåret for elevene. 38 skoleuker á 5 dager utgjør totalt 190 dager. De fleste av landets skoleruter er derfor på 190 dager, men det finnes unntak. Akershus fylkeskommune vedtok i 2009 å legge skoleruta over 194 dager for elevene. Skolestart i august er flyttet noen dager fram. Dette er ikke ment som et pålegg om at elevene skal ha flere undervisningsdager enn før, men det vil kunne være et tiltak for at elevene får de timene de har krav på. Det er ikke lagt inn flere undervisningstimer på budsjettet. Endringen skal gi skolene en mulighet til å fordele elevenes undervising over mer enn 190 dager dersom det er nødvendig for å oppfylle elevenes rett til minste årstimetall og ellers for å sikre gjennomføring av et godt opplæringstilbud. Dette er et eksempel på hvordan skoleåret kan strekkes over flere dager for å gi større fleksibilitet i organiseringen. Fylkeskommunen får imidlertid økte utgifter til skoleskyss. Ifølge gjeldende særavtale for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring (SFS 2213) skal lærernes samlede arbeidsoppgaver uansett utføres innenfor et vanlig årsverk på 1687,5 timer (1650 timer for lærere som er 60 år og over). Av årsverket er 38 uker sammenfallende med elevenes skoleår. I tillegg avsettes én uke til kompetanseutvikling og planlegging m.m. Dette betyr at lærerne utfører et ordinært årsverk i løpet av 39 uker, der de fleste andre arbeidstakere fordeler årsverket på 45 uker. I snitt jobber da lærerne over 43 timer per uke, mot ordinært 37,5 timer per uke.

7 Både Opplæringsloven og dens forskrifter, elevenes skolerute (som fastsettes av fylkeskommunen) og lærernes arbeidstidsavtale er altså rammer som skolene må operere innenfor når de skal planlegge fordelingen av elevenes minstetimetall. Under følger to tabeller (jf. rundskriv Udir ) som eksempler på elevenes fag- og timefordeling i videregående opplæring. Tabell 1 viser utdanningsprogram for studiespesialisering (programområde for realfag og språk, samfunnsfag og økonomi), tabell 2 fag- og timefordelingen på Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Fag- og timefordelingen for de resterende studieforberedende utdanningsprogrammene (idrettsfag og musikk, dans og drama) er ikke tatt med, men sammenfaller med studiespesialisering med formgivingsfag. Tabell 1: Fag- og timefordeling i utdanningsprogram for studiespesialisering, programområde for realfag og språk, samfunnsfag og økonomi

8 Tabell 2: Fag- og timefordeling på Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram Årstimetallet oppfylles ved at det gis opplæring i hvert enkelt fag tilsvarende det timetallet som er angitt i tabellene ovenfor. Med opplæring menes her aktiviteter som er egnet til å oppfylle de samlede kompetansemålene i fag. Det fremgår av tabellene at elever på yrkesfag skal ha minst 981 årstimer hvert år og at elever på utdanningsprogram for studiespesialisering skal ha 841 årstimer. Selv om det er årstimetallet som skal oppfylles, er det fortsatt ganske vanlig å snakke om et gjennomsnittlig uketimetall. Fordelt likt på 38 skoleuker (190 dager) utgjør minste antall årstimer et tilnærmet gjennomsnitt på henholdsvis 26 og 22 klokketimer per uke. 1 Mange skoler opererer fortsatt med gamle 45 minutters enheter (skoletimer). I snitt skal elevene på yrkesfag da ha minst 35 skoletimer i uka, mens elever på studiespesialisering skal ha minst 30 skoletimer. Gjennomsnittlig opplæringstid per dag blir da cirka 4,5 klokketimer på studiespesialiserende utdanningsprogram. I tillegg forventes det at elevene gjør for- og etterarbeid i tilknytning til opplæringen. Timene må imidlertid fordeles ulikt i løpet av skoleårets 38 uker. Skoler som baserer seg på en timeplan som ser lik ut i alle uker, vil ikke kunne oppfylle elevenes rett fordi enkelte undervisningsdager/uker vil falle bort. Det er tvert i mot nødvendig å ta hensyn til alle kjente avvik, det være seg heldagsprøver, ekskursjoner, oppstartsuker, bevegelige helligdager, og ikke minst eksamensperioden. Uten en viss form for periodisering av fag, for eksempel i form av egne fagdager eller blokker, blir det per definisjon umulig å oppfylle elevenes timetall. På bakgrunn av resultatene fra tilsynet i 2008 ble det etablert en utredningsgruppe for å se nærmere på problemstillinger angående årstimetall og eksamen. Deres rapport ble overlevert til Utdanningsdirektoratet i februar 2010 (Utdanningsdirektoratet 2010). Utdanningsdirektoratet ledet utredningsgruppa. KS deltok med to representanter, Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen med 1 I 1994 forble årstimetallet for elever uendret, selv om elevene skulle ha undervisning i 190 dager mot tidligere 187. Det ble altså innført tre dager ekstra uten å øke antall undervisningstimer.

9 en representant hver. Gruppas mandat var blant annet å beskrive konkrete problemstillinger vedrørende oppfylling av årstimetall og gjennomføring av eksamen, beskrive handlingsrommet i dagens regelverk og kartlegge utfordringer knyttet til gjennomføring av både sentralt og lokalt gitt eksamen. Gruppa skulle dessuten vurdere forholdet mellom tidspunktet for gjennomføring av eksamen og russetid, herunder både om skoleåret kan avsluttes før 17. mai og om skoleåret kan avsluttes senere enn i dag. I neste kapittel skal vi kort komme inn på noen hovedutfordringer angående årstimetall og eksamen.

10 Lektor Tor Henning Olssen ved Bamble videregående skole i Telemark registrerte elevenes undervisningstimer i fysikk over en tiårsperiode. Den viste at elevene hans bare fikk 75 prosent av timene de hadde krav på. Dette var utgangspunktet for flere artikler i Aftenposten i 2008 om timekutt i den videregående skolen (Aftenposten, ). Elevene selv, representert ved Elevorganisasjonen, meldte om tilfeller over hele landet der elever ikke fikk den opplæringen de hadde krav på, jf. kapittel 3. Resultatene av det landsomfattende tilsynet i 2008 med årstimetall i videregående opplæring dokumenterte at ovennevnte eksempel dessverre ikke var unikt. Det er store utfordringer med hensyn til å sikre at elevene får opplæring i det antall timer de har krav på i det enkelte fag. Det er få om noen skoler som ved oppstart av skoleåret kan garantere at elevene vil få det minstetimetallet de har rett til i løpet av året. I praksis mister elevene timer mange steder. Fylkesmannen, som ansvarlig tilsynsmyndighet, fant ingen fylkeskommuner som hadde et forsvarlig system for planlegging av minste årstimetall, noe som utgjør et brudd på Opplæringslovens 13 10, jf Det ble også avdekket brudd på forskriftens 1 3 (videregående opplæring skal være i samsvar med Læreplanverket) og 1 4 (Tid til opplæring og eksamen). Hvorvidt elevene faktisk fikk timene som var planlagt, var ikke gjenstand for tilsyn. Tilsynet i 2008 avdekket flere ulike årsaker til at elevene ikke fikk minstetimetallet. Konkret avdekket det skriftlige tilsynet i flere fylker at: det ikke budsjetteres i samsvar med minstetimetallet. Kontaktlærertid, som er egen avsatt tid utenom undervisning, er dessuten enkelte steder regnet som undervisningstimer. fylkeskommunene ikke har et skriftlig system for planleggingen av årstimetallet. skolene ikke avholder ordinær undervisning for de elevene som ikke har eksamen. enkelte skoler stipulerer bortfall av undervisning til hele 8 % i fag der det ikke er eksamen. fylkeskommunene ikke klarer å dekke vikarbehovet, og at det derfor kan oppstå situasjoner hvor elevenes opplæring må avvike fra den planlagte opplæringen. skolene har problemer med å forankre f.eks. Operasjon dagsverk (OD), Den kulturelle skolesekken, valgdebatter, skolevalg, messebesøk, aktivitetsdager, yrkesmesser, skolestart/avslutninger, skoleturer m.m. i læreplanene for fag. (Skolene kan for øvrig legge OD helt utenom årstimetallet, slik at denne dagen de ikke går på bekostning av undervisningen.)

11 skolene tar av fagtimene for å oppfylle det de oppfatter som sitt samfunnsmandat i henhold til generell del av læreplanen, uten at disse aktivitetene forankres i læreplanene for fag. det tas tid fra undervisning til bl.a. fotografering, trafikkprosjekter, presentasjon av elevombud/eo, rådgivertjenesten, skolehelsetjenesten, osv. tid fra fagtimene brukes til andre felles aktiviteter for elever. Det er for eksempel dokumentert at 38 årstimer brukes til "klassens time" ved en skole, i stedet for at dette kommer i tillegg til vanlig undervisning. Selv om skoleeierne retter opp åpenbare avvik som manglende budsjettering, bevisst planlegging av for få timer eller på en bedre måte klarer å forankre andre læringsaktiviteter i læreplanene, vil det likevel gjenstå flere utfordringer hva planlegging og ikke minste gjennomføring av minstetimetallet i fag angår. Under tar vi for oss noen organisatoriske utfordringer. Russetiden omtaler vi som en kulturell utfordring med organisatoriske konsekvenser, se kapittel De største utfordringene knyttet til et forsvarlig system (jf i opplæringsloven) for å planlegge (og gjennomføre) årstimetallet i fag er av organisatorisk art. Vi skal under se på henholdsvis eksamensperiodens lengde, organisering av timetallet, skoleårets lengde og bruken av alternative dager. Elever som går et studieforberedende løp på Vg3 skal ha fire eksamener, hvorav norsk hovedmål (alternativt samisk) er obligatorisk. Det er lagt inn én forberedelsesdag per skriftlig eksamen og to per muntlig. På studieforberedende utdanningsprogram kan elever komme opp i to muntlige/muntligpraktiske eksamener. Det totale antall dager som kan medgå til eksamen per elev er dermed 10 dager. Tabellen under gir en samlet oversikt over hvor mange eksamener elever på de tre studieforberedende utdanningsprogrammene må ha, dvs. utdanningsprogram for idrettsfag, musikk, dans og drama og studiespesialisering med og uten formgivingsfag. Trinn Vg1 Vg2 Vg3 Antall eksamener 20 % av elevene trekkes ut til en eksamen En eksamen for alle elever Fire eksamener (norsk hovedmål er obligatorisk) Forberedelsestid En til to dager En til to dager En per skriftlig og to per muntlig Totalt antall dager Inntil 3 dager for 20 % av elevene Inntil 3 dager Inntil 10 dager I denne sammenheng er det viktig å fremheve at utredningsgruppa ikke hadde som mandat å vurdere antall eksamener og eksamensordninger. Sentralt gitt eksamen for elever og privatister gjennomføres i

12 løpet av en knapp treukers periode mot slutten av opplæringen. I tillegg kommer tid til lokalt gitt eksamen, som er fylkeskommunens ansvar. Dette gjelder for eksempel alle muntlige eksamener. Om eksamensperioden sier utredningsgruppa blant annet følgende i sin rapport (Utdanningsdirektoratet 2010, s. 4): Gjennomføringen av denne perioden er en større utfordring i forhold til elevenes timetall enn de såkalte alternative opplæringsdager, både målt i antall undervisningstimer som faller bort for mange elever, og fordi denne perioden mange steder innebærer en vesentlig utfordring i forhold til å gi god kvalitet og relevans i undervisningsoppleggene som skal gjennomføres parallelt med eksamensavviklingen. Denne perioden er en usikkerhetsfaktor for skolene som bidrar til at det er svært vanskelig og ressurskrevende å planlegge detaljert hvor mange timer elevene faktisk får i hvert enkelt fag. Eksamen er definert som en del av opplæringen, og siden elevene ikke vet før på slutten av skoleåret hvilke fag de trekkes ut til eksamen i, medfører dette at elevene enten kan få færre eller flere timer enn det minste timetallet i noen fag. I tillegg har eksamensperioden et stort omfang og byr på omfattende organisatoriske problemstillinger for skolene. Eksamensperioden representerer dermed den største ufordringen når det gjelder å oppfylle minste årstimetall i fag. Utfordringene vedrørende eksamensperioden er omtalt i et eget kapittel i utredningsgruppas rapport. Det faktiske antall arbeidsdager som er nødvendig for å gjennomføre eksamen landet rundt er naturligvis langt større enn det antallet dager hver enkelt elev skal benytte til samme formål (Utdanningsdirektoratet 2010, ibid. s. 4): Det er en omfattende logistikk som skal gå opp. Ressurser som vanligvis benyttes i opplæringen er ikke tilgjengelige i samme grad i eksamensperioden. Lærere er blant annet opptatt med å gjennomføre og sensurere lokale eksamener, og tilgangen på undervisningsrom er redusert som en konsekvens av eksamensgjennomføringen. Derfor berøres også elever som ikke selv skal avlegge eksamen, fordi verken lærere eller rom og utstyr er tilgjengelig i samme grad som vanlig. Rom som er dimensjonert for 30 eller 15 elever kan under selve eksamen kun benyttes til halvparten av dette elevtallet. Det dobler rombehovet for de elevgruppene som er oppe til eksamen, og vil dermed naturlig nok også berøre de elevene som ikke selv er oppe til eksamen. Det kan heller ikke være tvil om at det er utfordrende for elevene å opprettholde læringsmotivasjonen etter at standpunktkarakterer er satt og eksamen gjennomført. De har da ingen mulighet til å påvirke måloppnåelse i forhold til læreplanmålene. Eksamensformene, for eksempel bruk av forberedelsestid, tilgang til verksted og laboratorier og bruk av IKT, forutsetter at lokalene disponeres på andre måter enn til vanlig. Også lærerne må ofte bidra i eksamensgjennomføringen på andre måter enn tidligere, for eksempel som

13 eksamensvakter ved IKT-basert eksamen. I henhold til dagens regelverk er eksamen en del av opplæringen og skal inngå i årstimetallet i fagene. Eksamen skal i alt det vesentlige kunne gjennomføres på de videregående skolene og uten kostbar leie av alternative lokaler. Fra skoleledere vil det også hevdes at dette ikke bare er et spørsmål om leiekostnader, men også om det i det hele tatt er tilgang på lokaler utenfor skolen som er egnet til formålet. Utredningsgruppa gikk langt i å konkretisere et alternativ til dagens organisering av eksamensperioden. Dette alternativet innebærer at man setter et klart skille mellom ordinær opplæring og eksamen, slik at selve opplæringen skal være avsluttet før eksamensperioden begynner. Dette vil bety at ordinær opplæring ikke skal foregå samtidig med gjennomføring av eksamen, slik at de praktiske og logistikkmessige utfordringene på skolene blir lettere å løse. I tillegg vil elevene ha en dato for når selve opplæringen avsluttes og når eksamensperioden begynner, slik at man unngår motivasjonsmessige problemer ved å skulle gjennomføre opplæring i noen fag etter at elevene har tatt eksamen. Eksamen, som utgjør én form for sluttvurdering, bør både pedagogisk og logisk sett komme så sent som mulig i et skoleår, slik at elevene kan få mest mulig undervisning/opplæring i fagene før eksamen. Det er stor enighet om at et slikt skille vil gjøre planlegging av siste del av skoleåret lettere. Forskriftens 1 4 må i så fall endres. Den sier i dag at elever som ikke blir trukket ut til eksamen, skal ha ordinær opplæring. En annen konsekvens er at man må vurdere hvordan hele skoleåret berøres, herunder at det må vurderes å benytte flere dager til opplæring før eksamensperioden starter. Regelverket gir ellers anledning til å øke antall uketimer i undervisningsperioden. Hva slags øvrige konsekvenser et slikt skille vil få når det er enighet om at skillet i seg selv vil være en fordel er verdt å diskutere nærmere. Blant annet er det innenfor dette alternativet flere problemstillinger med hensyn til hvor stor del av skolen som bør omfattes av en slik modell. Det kan argumenteres med at det ikke blir noen organisatoriske gevinster av en slik løsning dersom den ikke gjøres gjeldende for både Vg1, Vg2 og Vg3. Hele skolen ofte på tvers av utdanningsprogram berøres av eksamensgjennomføringen, både ved at rom og utstyr tas i bruk og ved at lærere er opptatt som sensorer. Det kan også være problematisk å ha ulik skolerute for de ulike trinnene. Mange elever på Vg3 tar eksamener på Vg2-nivå, fordi de ulike nivåene i fagene kan tas uavhengig av hverandre. Det betyr at flere eksamener på Vg2 og Vg3 må legges til ulike dager slik at elever på Vg3 har mulighet til å avlegge eksamen på Vg2-nivå. Det kan på den annen side være et problem knyttet til å gjøre en slik modell gjeldende for alle trinn fordi, som vi så ovenfor, antall eksamener er ulikt for trinnene. Vg1 og Vg2 kan med fordel ha opplæring i flere dager enn Vg3 studiespesialiserende, fordi de har færre eksamener. På bakgrunn av disse ulikhetene må det vurderes nøye om det eventuelt skal innføres like endringer for alle elever på samme skole, eller om det er mulig å tilpasse endringene til de ulike trinnene.

14 Vi har sett at årstimetallet normalt fordeles på 38 uker. Elever på studiespesialiserende utdanningsprogram (bortsett fra formgivingsfag) har færre timer på årsbasis enn elever på yrkesfag. Man kan derfor lett tro at det bare er å øke timetallet på studiespesialiserende, slik at elever får mer intensiv opplæring før eksamensperioden, og slik at minstetimetallet dermed lettere oppfylles. Hvorfor skulle ikke elever på studiespesialiserende kunne ha like mange timer som de andre? For at elevene skal få minstetimetallet sitt, foreslår Norsk Lektorlag å intensivere undervisningen i årets 33 første uker, fra gjennomsnittlig 4,5 skoletimer per dag til 7 skoletimer (forstått som 45 minutters enheter) per dag. Det vil da fortsatt være plass til en uke med alternative dager, eget skolestartopplegg, og liknende. I tillegg forventes elevene å gjøre for- og etterarbeid som nå, i form av lekser, innleveringer, med mer. Norsk Lektorlag ønsker skriftlig eksamen i begynnelsen av mai, deretter to ukers undervisningsfri fram til 17. mai. De foreslår at elevene så skal kunne møte på skolen igjen etter 17. mai og ha undervisning i fag de eventuelt skal ha muntlig eksamen i. Utdanningsforbundet er skeptisk til et slikt forslag. Heller ingen andre organisasjoner har så langt støttet forslaget. Norsk Lektorlag erkjenner selv at forslaget har flere dilemmaer ved seg. Hvorfor er forslaget problematisk? En fast økning av det gjennomsnittlige uketimetallet i 33 uker vil bety økt arbeidspress for både elever og lærere. Lærere har allerede en gjennomsnittlig arbeidsuke på over 43 timer fordelt på 39 uker. Selv om de vil kunne avspasere i store deler av juni med et slikt forslag, er Utdanningsforbundet tvilende til om denne organiseringsformen er hensiktsmessig. Flere undersøkelser slår fast at lærere ønsker mer tid til kjerneoppgavene, ikke mindre. I henhold til arbeidstidsavtalen skal dessuten 38 uker være sammenfallende med elevenes skoleår. På papiret er det lett å øke timetallet på studiespesialiserende utdanningsprogram. I kapittel så vi imidlertid at mange elever på Vg3 tar eksamener på Vg2-nivå. Elever på studiespesialiserende utdanningsprogram kan i stor grad sette sammen fagkombinasjoner selv. Økes timetallet i betydelig grad risikerer man å begrense elevenes valgmuligheter. Det kan også bli vanskeligere for skolene å organisere slik intensivert opplæring på grunn av manglende rom og lærerressurser. Elever på studiespesialiserende må derfor regne med noen hulltimer på timeplanen, som de kan benytte til skolearbeid. Dette utelukker imidlertid ikke å intensivere opplæringen i noen perioder i løpet av året, for eksempel i form av egne fagdager/blokker. Dette gjøres i dag mange steder. Omfanget av disse må vurderes nærmere. Utdanningsforbundet stiller spørsmål ved hva forslaget til Norsk Lektorlag vil gjøre med elevenes motivasjon og mestringsfølelse, som ofte er en forutsetning for læringsutbytte (Utdanningsforbundet 2011). En utvidelse av skoledagen kan føre til et så hardt arbeidspress for elevene at det går utover motivasjon og læring. Vi vet at motivasjon er svært viktig for at elever skal fullføre og bestå videregående opplæring.

15 Utdanningsforbundet mener det sender uheldige signaler til elevene å gi dem fri i mai, særlig i lys av Kunnskapsdepartementets prosjekt Ny GIV. Prosjektet har som mål å øke andelen som fullfører og består videregående opplæring. Frafallet i videregående skole er godt dokumentert. I dag er det økende oppmerksomhet om tett oppfølging. Med ovennevnte forslag risikerer man å undergrave den nasjonale satsingen for å få flere elever til å fullføre og bestå. KD har blant annet signalisert at de vil finansiere sommerskoler for å holde på elevene gjennom ferien, fordi mange som står i fare for å slutte på skolen, faller fra i overgangen mellom hvert trinn. En institusjonalisert periode med lesefri i mai vil legitimere en privat feiring før skoleåret er avsluttet, og kunne bidra til et økt sosialt press på elevene. Utdanningsforbundet tror ikke dette vil bidra til økt motivasjon. Utdanningsforbundet mener forslaget ville ha vært mer logisk og konsistent om de gikk inn for å avslutte all opplæring før russeperioden. Dette vil i så fall måtte bety en fremskyving av skoleåret fordi Opplæringslovens 3 2 stiller krav om at opplæringen i skole skal strekke seg over minst 38 skoleuker. Utdanningsforbundet som profesjonsorganisasjon kan ikke legitimere to ukers fri til russefeiring. Forslaget til Norsk Lektorlag er imidlertid i tråd med det utredningsgruppa for årstimetall og eksamen foreslo på to områder: Det er nødvendig å legge mer av undervisningen tidligere på året, særlig om vi skal få til et klarere organisatorisk skille mellom ordinær opplæring og eksamensperioden. Det er nødvendig å forlate tradisjonelle timeplaner som ofte er basert på 38 like uker, hvor man ikke har tatt høyde for kjente avvik. Ett organisatorisk forslag for lettere å planlegge og oppfylle elevenes rett til et minste årstimetall har vært å strekke skoleåret. Å strekke skoleåret betyr ikke å utvide det, men å spre opplæringen over noen flere dager, slik Akershus fylkeskommune har åpnet for (194 dager). Som beskrevet i kapittel 2, skal opplæringen strekke seg over minst 38 skoleuker innenfor en ramme på 45 sammenhengende uker i skoleåret, jf. Opplæringsloven 3 2. Elevene skal ikke nødvendigvis ha flere undervisningstimer av den grunn (det vil koste mye), men det blir flere dager å ta i bruk for å oppfylle retten. Arbeidstidsavtalens bestemmelser for det pedagogiske personalet skal følges. I rapporten om årstimetall og eksamen beskrives det faktum at eksamensperioden, inkludert både sentralt og lokalt gitt eksamen, ofte må strekke seg over omtrent 20 skoledager (Utdanningsdirektoratet 2010). Den obligatoriske norskeksamenen har pleid å komme kort tid etter 17. mai (den ble imidlertid lagt til 26. mai våren 2011). Vi har sett at flere elever må påregne ti dager til egne eksamensforberedelser og gjennomføring. Dersom man fastsetter en dato for når opplæringen skal være avsluttet, og så starter en ren eksamensperiode uten inneklemte undervisningsdager (slik det

16 er krav om i dag), må de resterende ti undervisningsdagene legges inn i andre deler av skoleåret. En slik modell vil kunne gjøre siste del av skoleåret mindre hektisk. Å dekke inn flere dager før eksamensperioden kan gjøres på flere måter. En mulighet er tidligere oppstart etter sommerferien, og/eller fjerne eller forkorte høst- eller vinterferien. Her finnes det flere ulike kombinasjoner. Enkelte lærere har gitt uttrykk for at høstferien godt kan veksles inn. Skoleåret har knapt rukket å komme i gang før skolenes høstferie. Utdanningsforbundet har imidlertid ikke gjennomført noen systematisk undersøkelse blant lærere på dette området. Fylkeskommunene kan ellers velge å bruke andre dager til undervisning, dager som i dag er inneklemte fridager i skolen, men vanlige hverdager i arbeidslivet for øvrig. I denne sammenheng kan det også nevnes at perioden for skriftlige eksamener kan utsettes/forskyves noe og dermed komprimeres gjennom digital eksamensavvikling. Dette gir raskere sensur fordi man ikke trenger å ta hensyn til postgang. Våren 2011 var det fem ordinære skoledager etter 17. mai før sentralt gitt norskeksamen, noe som isolert sett skulle gi skolene noe mer tid til undervisning før eksamen. (Våren 2011 startet imidlertid eksamen i en del fremmedspråk og programfag før norskeksamen.) Tilsynet i 2008 konstaterte at flere skoler har undervisningsopplegg og aktiviteter som ikke med rimelighet kan kobles til kompetansemål i læreplanene for fag. Man må i større grad etterstrebe at den typen aktiviteter forankres i kompetansemål. Undervisningsopplegg som ikke kan knyttes direkte til læreplaner i fag må organiseres i tillegg til det definerte minste årstimetallet i fag. En del av oppleggene beskrevet gjennom tilsynet ble begrunnet med henvisning til generell del av læreplanen, og ble vurdert som positive både for elevenes motivasjon, sosiale kompetanse og samfunnsmessige orientering (Utdanningsdirektoratet 2010). Få skoler har imidlertid organiserte pustepauser og mellomtimer utenom elevenes fagtimeplaner. Da vil aktiviteter som ikke kobles til kompetansemål per definisjon gå på bekostning av undervisningen. Skoler som setter av tid til midttimer / utvidet lunsj vil derfor lettere kunne organisere alternative aktiviteter, samt skape bedre rom for elevrådsarbeid, informasjonsvirksomhet, m.m. I tillegg til de organisatoriske utfordringene som eksamensperioden og alternative læringsaktiviteter representerer, kommer russefeiringen, som kan betegnes som en kulturell utfordring med organisatoriske konsekvenser. Hver vår kommer presseoppslagene om tidspunkt for eksamen og russefeiring. Et vanlig spørsmål da er: Hvorfor kan ikke eksamen flyttes til før 17. mai, slik at russen kan feire uten å frykte at det skal påvirke eksamensresultatene?

17 Utdanningsforbundet har ikke gått aktivt inn i disse debattene, mye fordi en debatt som reduseres til å være et spørsmål for eller mot flytting av eksamen til før nasjonaldagen, ikke er det skolepolitikken skal eller bør handle om. Dessuten tvinger den frem et forenklet svar. Det tas for gitt at elevenes læringsutbytte, målt ved eksamenskarakterer, vil bli bedre bare av å flytte eksamen til før nasjonaldagen. Er det så sikkert? Som vi har sett foran, avhenger svaret av en lang rekke faktorer, ikke av nasjonaldagen og plassering av eksamen i seg selv. Det kommer blant annet an på hvordan opplæringen til elevene organiseres i resten av skoleåret, før eksamen, og ikke minst hvordan russen selv opptrer. Både elever, lærlinger og lærekandidater har plikt til å møte til og delta aktivt i opplæringen, jf. Opplæringslovens 3 4 og forskriftens 3 3. Russefeiringen er i utgangspunktet en privat feiring, der myndige personer selv kan bestemme i hvilken grad de vil delta på ulike arrangementer. Men russeperioden er utfordrende for flere skoler og har derfor likevel blitt et delvis offentlig anliggende. Skolene bruker store ressurser på holdnings- og bevisstgjørende kampanjer med hensyn til rus og trafikksikkerhet m.m., i samarbeid med russestyrer, politi, NAF, helsestasjoner og rusforebyggende etater. Det er imidlertid vanlig at skolene i juni har en høytidelig markering av slutten på opplæringen. Utdanningsforbundet har sagt seg villig til å diskutere ulike løsninger for å begrense feiringens omfang, men er likevel tvilende til at et kulturelt fenomen lar seg endre gjennom organisatoriske tiltak. For Utdanningsforbundet er det uansett langt viktigere å se på det overordnede innholdet i skolen, kvaliteten på opplæringen og på hvordan selve undervisningen bedre kan fremme elevenes læring. En stor del av skole-norge ville nok ha satt pris på om russen ventet med sin feiring til etter at vitnemålet var delt ut. I denne saken synes det imidlertid som at tidspunktet for russefeiringen anses som en kulturell konstant som ikke lar seg endre. Tradisjonelt starter russ i norske storbyer å feire natt til 1. mai, enkelte steder enda tidligere. Da er det fortsatt mer enn halvannen måned igjen av skoleåret, slik skolerutene i dag er lagt opp. Russefeiringen avsluttes tradisjonelt 17. mai. Tidspunktet for selve eksamen og skoleårets slutt ser ikke ut til å begrense russeperiodens omfang. Da regjeringen i 1979 vedtok å legge eksamen til etter 17. mai, var det for å gi elevene bedre tid til faglige forberedelser og for å dempe feiringens omfang og dermed potensielt uheldige konsekvenser. I praksis kan det synes som om deler av russen velger eller føler seg presset til en mer omfattende feiring enn den gang, til tross for at eksamen og sluttvurdering fortsatt gjenstår. Heller ikke tiden før 1. mai er upåvirket av russeperioden, og for mange går mye tid med til å forberede feiringen. Elevorganisasjonen tror mange elever vil feire mellom mai uavhengig av eksamenstidspunkt. Både lærerorganisasjonene og Elevorganisasjonen er enige om at russefeiringen bør søkes begrenset gjennom å skape en felles holdning til russefeiring og tilstrebe en kulturendring. Utredningsgruppas rapport redegjør for hvor tidlig eksamensperioden måtte ha startet dersom alle elever skulle ha gjennomført eksamen før 17. mai (Utdanningsdirektoratet 2008). For at elevene skulle

18 ha fått nødvendig undervisning før eksamensperiodens start, måtte skoleåret ha startet minst tre uker tidligere etter sommerferien - dersom det overordnede målet med skoleårets organisering skulle være å avslutte all opplæring før nasjonaldagen. Dersom skoleåret skulle ha vært avsluttet før selve feiringen starter, dvs. 1. mai, måtte ytterligere to ukers opplæring legges tidligere i skoleåret, siden elevene skal ha 190 dagers opplæring. Skolen måtte da i så fall ha startet tidlig i juli. Det sier seg selv at en slik forskyvning av skoleåret neppe er realistisk. Burde det være et overordnet mål med norsk skole å avslutte skoleåret før nasjonaldagen 17. mai eller egentlig til 1. mai, for å unngå at selve russefeiringen overlapper med opplæringen? Dette er naturligvis ikke bare et organisatorisk spørsmål, men også et prinsipp- og verdispørsmål. Hva bør være førende for tidspunktet for eksamen? Dersom vi velger å avslutte skoleåret før nasjonaldagen innebærer dette at skoleruta per definisjon må forskyves og da ikke bare innen videregående opplæring. Det betyr også at samfunnet ikke bare signaliserer, men eksplisitt gir uttrykk for at hele samfunnet skal og bør tilpasse seg ett årskulls feiring. Enkelte har tatt til orde for at voksensamfunnet må ta inn over seg at russen fester når den fester, og derfor som en konsekvens selv må ta overordnet ansvar for eventuelle dårlige karakterer. Kanskje er det mer naturlig å hevde at et ansvarlig voksensamfunn heller bør søke å moderere feiringens omfang framfor å slå seg til ro med den? Utdanningsdirektoratet mener russefeiringen har tatt helt av enkelte steder i landet (Aftenposten ). Utredningsgruppa for årstimetall og eksamen foreslo å prøve å intensivere eksamensperioden ved å legge den så sent som mulig, slik at det blir praktisk lettere å gjennomføre mesteparten av minstetimetallet i fagene før eksamen (Utdanningsdirektoratet 2008). Eksamensperioden vil da heller ikke komme så tett opp til russefeiringen. Russens organisasjonskomité var ifølge Aftenposten også positiv til å flytte eksamen lenger bort i tid fra russefeiringen (Aftenposten ). Våren 2011 ble den største obligatoriske eksamenen, norsk hovedmål, lagt til 26. mai. (Våren 2012 er denne satt til 29. mai.) Enkelte tolket imidlertid dette som at myndighetene i stedet la forholdene til rette for mer tid til festing: Når Utdanningsdirektoratet nå legger skriftlig eksamen enda seinere enn før, oppfatter russen det slik at de får enda mer tid til å komme seg etter festingen. Alternativet kunne være å legge de store eksamenene 15., 16., 18. og 19.mai. Dersom Utdanningsdirektoratet virkelig vil legge hindringer i veien for russefeiringen, kunne de forsøke en slik provokasjon, sier Gro Elisabeth Paulsen i en kommentar. (Norsk Lektorlag 2011) For å begrense feiringens omfang har noen ellers foreslått å spre alle eksamener, fremfor å samle dem i en hektisk periode på slutten av opplæringen. Dette vil i så fall forutsette at opplæringen i fag skjer sekvensielt (ett eller noen få fag om gangen) og ikke parallelt slik vanlig praksis stort sett er i dag.

19 Uansett hvor grundig skolene går til verks med hensyn til planlegging av minstetimetallet, vil det i dag kunne oppstå avvik mellom planer og praksis, blant annet på grunn av ordningen med trekk til eksamen. Et loddtrekk som ikke er kjent ved skolestart utgjør en usikkerhetsfaktor for skolene, noe som gjør planlegging av siste periode vanskelig. Samtidig har lærerorganisasjonene ønsket en eksamensordning basert på både obligatoriske eksamener og mulige trekkfag. Vi avslutter dette temanotatet med en oppsummering av noen nødvendige og noen mulige organisatoriske grep innenfor dagens rammer. For det første har vi sett at det ofte er nødvendig å periodisere/blokklegge deler av undervisningen i fag. Å intensivere undervisningen ved å øke timetallet i perioder gjøres flere steder, for eksempel i form av egne fagdager. Skoler som eventuelt planlegger timene ved kun å ta årstimetallet og spre dem likt på antall skoleuker vil i praksis fort komme skjevt ut uten en form for replanlegging underveis. Replanlegging er kostnadskrevende og det kan være lett for elevene å miste oversikten, noe som i så fall gjør at hverdagen oppleves som uforutsigbar. Planlegging av nytt skoleår og konkret timeplanlegging må starte så tidlig som mulig. Mange skoler starter i januar/februar, andre allerede i desember. Såkalt alternative dager må enten koples til kompetansemål, eller organiseres utenom minstetimetallet i fag. Flere skoler har lagt inn organisert tid til midttimer. Med et utvidet storefri blir det lettere å få tid til aktiviteter som ikke uten videre lar seg knytte til konkrete kompetansemål. Det blir lettere å få tid til bl.a. elevrådsarbeid og nødvendig informasjonsvirksomhet uten at dette går på bekostning av undervisningstid. Å spre opplæringen over flere dager er også en mulighet. Flere, blant annet skoleledere, vil mene det er nødvendig for å oppfylle minstetimetallet. Ved at opplæringen fordeles på flere dager, vil den gjennomsnittlige arbeidsmengden til både elever og lærere kunne bli noe redusert. Det vil imidlertid trolig oppleves som et tap å få forkortet sommerferien eller miste andre fridager, selv om det til gjengjeld skulle bli flere fridager i mai/juni. Å flytte eksamen til før 17. mai løser isolert sett ingen av utfordringene i dette temanotatet, snarere tvert i mot. Dette vil heller ikke være praktisk mulig uten samtidig å forskyve hele skoleruta. Vi har sett at elevenes opplæring normalt fordeles på 190 dager, og at de har lovfestet rett til et minsteantall

20 timer i samtlige fag. Aktører som mener at flytting av eksamen til begynnelsen av mai ikke vil medføre endringer som flytting av skolestart og/eller lengre dager, har både et kunnskaps- og troverdighetsproblem. Å flytte eksamen uten samtidig å gjøre andre organisatoriske grep vil i praksis være å gi elevene færre timer før eksamen, og dermed fjerne minstetimetallet, noe som vil utgjøre brudd på gjeldende regelverk. Organisering av årstimetall og eksamen opptar alle elever, lærere og skoleledere i landet. Som vi har sett, er temaet komplisert. Det er derfor nødvendig at Utdanningsforbundet som profesjonsorganisasjon utvikler sin politikk på dette området.

Høring Forslag til endringer i opplæringsloven, forskrifter til opplæringsloven og i fag- og timefordelingen Organisering av skoleåret på Vg3.

Høring Forslag til endringer i opplæringsloven, forskrifter til opplæringsloven og i fag- og timefordelingen Organisering av skoleåret på Vg3. Oslo, 21.12.2011 Kunnskapsdepartementet Høring Forslag til endringer i opplæringsloven, forskrifter til opplæringsloven og i fag- og timefordelingen Organisering av skoleåret på Vg3. Vi viser til departementets

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo. Hamar, 02.01.2012

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo. Hamar, 02.01.2012 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Hamar, 02.01.2012 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 12/55-1 Ark Saksbeh. Ingrid Juul Andersen Tlf. 91 19 75 16 HØRINGSUTTALELSE FRA HEDMARK FYLKESKOMMUNE PÅ

Detaljer

Organisering av skoleåret på tredje trinn studieforberedende utdanningsprogram

Organisering av skoleåret på tredje trinn studieforberedende utdanningsprogram Høringsnotat om forslag til endringer i opplæringsloven, forskrift til opplæringsloven og fag- og timefordelingen Organisering av skoleåret på tredje trinn studieforberedende utdanningsprogram Innhold

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

Rapport fra. Utredningsgruppen for. årstimetall og eksamen

Rapport fra. Utredningsgruppen for. årstimetall og eksamen Rapport fra Utredningsgruppen for årstimetall og eksamen Overlevert til Utdanningsdirektoratet 4. februar 2010 Innhold 1 INNLEDNING 2 1.1 BAKGRUNN FOR UTREDNINGSGRUPPEN 2 1.2 MANDAT OG SAMMENSETNING 2

Detaljer

Høring: Organisering av skoleåret på VG3 studieforberedende

Høring: Organisering av skoleåret på VG3 studieforberedende Til Kunnskapsdepartementet Deres referanse: Vår dato: Vår referanse: Vår saksbehandler: 02.01.12 MGN01-12 Morten G. Normann morten@elev.no Høring: Organisering av skoleåret på VG3 studieforberedende Elevorganisasjonen

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

SKOLERUTE 2011-2012 - KORRIGERT RAMME FOR SKOLEEIERS UTARBEIDELSE AV SKOLERUTE FOR EGNE SKOLER

SKOLERUTE 2011-2012 - KORRIGERT RAMME FOR SKOLEEIERS UTARBEIDELSE AV SKOLERUTE FOR EGNE SKOLER Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no Regionkoordinatorene i Sør-Trøndelag Kommunene i Sør-Trøndelag v/skolefaglig ansvarlig Vår saksbehandler: Gunnar Solberg Tlf. 73 86 62 14 E-post: gunnar.solberg@stfk.no

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring.

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring. Fylkesmennene Fylkeskommuner Kommuner Skoler Private skoler Udir-02-2014 Lokalt gitt muntlig eksamen Innledning Utdanningsdirektoratet informerer her om endringer for lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Vår referanse Deres referanse Dato 200821814-15 07.05.2012

Vår referanse Deres referanse Dato 200821814-15 07.05.2012 Regionkoordinatorene i Sør-Trøndelag Kommunene i Sør-Trøndelag v/skolefaglig ansvarlig De videregående skolene i Sør-Trøndelag Vår referanse Deres referanse Dato 200821814-15 07.05.2012 Revidert skolerute

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen våren 2011:

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen våren 2011: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Anne-Lise Olstad 09/03434-15 527 NOTAT TIL OPPFØLGING Dato: 10.12.2010 Ugradert Postmottak videregående skoler i Nord-Trøndelag Eksamensledere Retningslinjer for gjennomføring

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Vår referanse Deres referanse Dato 201203113-2 22.05.2012. Skolerute 2014-2015 - Ramme for skoleeiernes utarbeidelse av skolerute for egne skoler

Vår referanse Deres referanse Dato 201203113-2 22.05.2012. Skolerute 2014-2015 - Ramme for skoleeiernes utarbeidelse av skolerute for egne skoler Regionkoordinatorene i Sør-Trøndelag De videregående skolene i Sør-Trøndelag Kommunene i Sør-Trøndelag v/skolefaglig ansvarlig Vår referanse Deres referanse Dato 201203113-2 22.05.2012 Skolerute 2014-2015

Detaljer

Barnehage- og utdanningsavdelingen. Retningslinjer for eksamensavvikling ved norske grunnskoler i utlandet. Revidert februar 2014

Barnehage- og utdanningsavdelingen. Retningslinjer for eksamensavvikling ved norske grunnskoler i utlandet. Revidert februar 2014 Barnehage- og utdanningsavdelingen Retningslinjer for eksamensavvikling ved norske grunnskoler i utlandet Revidert februar 2014 Revidert februar 2014 Innhold Retningslinjer for eksamensavvikling for norske

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Sentralt gitt eksamen i matematikk Vurdering og eksamensformer Seniorrådgiver Gregorios Brogstad Agenda Eksamensresultater Ny eksamensordning «Matematikk

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Vår referanse Deres referanse Dato 201406325-3 12.05.2014. Skolerute 2016-2017 - Ramme for skoleeiernes utarbeidelse av skolerute for egne skoler

Vår referanse Deres referanse Dato 201406325-3 12.05.2014. Skolerute 2016-2017 - Ramme for skoleeiernes utarbeidelse av skolerute for egne skoler Regionkoordinatorene i Sør-Trøndelag De videregående skolene i Sør-Trøndelag Kommunene i Sør-Trøndelag v/skolefaglig ansvarlig Vår referanse Deres referanse Dato 201406325-3 12.05.2014 Skolerute 2016-2017

Detaljer

Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte

Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte www.utdanningsforbundet.no Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger

Detaljer

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01.

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01. Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01.2014) Det er gjort noen få små språklige endringer som ikke er tatt

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I KUNNSKAPSLØFTET Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser for hele grunnopplæringen... 1 1.1 60-minutters enheter... 1 1.2 Omdisponering av

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE Orientering om valg av programfag på studiespesialiserende utdanningsprogram 21.01.14 14 Vg 2 Skoleåret 2014-2015 1 Søknad om inntak til Vg2 Frist 1.mars www.vigo.no Logg inn

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Vår referanse Deres referanse Dato 201317811-5 18.02.2015

Vår referanse Deres referanse Dato 201317811-5 18.02.2015 Regionkoordinatorene i Sør-Trøndelag De videregående skolene i Sør-Trøndelag Kommunene i Sør-Trøndelag v/skolefaglig ansvarlig Vår referanse Deres referanse Dato 201317811-5 18.02.2015 Revidert skolerute

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER.

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER. SENTRALADMINISTRASJONEN KLAGE PÅ KARAKTERER Videregående opplæring Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER April 2013 Side 1 av 6 GENERELLE BESTEMMELSER Denne

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

ROGALAND FYLKESKOMMUNE

ROGALAND FYLKESKOMMUNE ROGALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelingen Fylkeskommunale retningslinjer for lokalt gitt eksamen 1 Innhold Innledning 3 Ansvarsfordeling 4 fylkeskommunens ansvar skolenes ansvar Trekkordning ved eksamen

Detaljer

Retningslinjer. for lokalt gitt eksamen. i grunnskolen. i Ofoten

Retningslinjer. for lokalt gitt eksamen. i grunnskolen. i Ofoten Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i grunnskolen i Ofoten Evenes, Hamarøy, Narvik, Ballangen, Tysfjord og Tjeldsund Retningslinjene gjøres gjeldende for alle skolene i region Ofoten fra og med skoleåret

Detaljer

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Rapport fra felles nasjonalt tilsyn og tilsyn med årstimetall

Rapport fra felles nasjonalt tilsyn og tilsyn med årstimetall Vår saksbehandler: Direkte tlf: Vår dato: 26.08.2008 Deres dato: Vår referanse: 2007/2971 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet v/opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Rapport fra felles nasjonalt

Detaljer

1. FORORD... 3. 2.1 Skolens forberedelse før eksamen... 5

1. FORORD... 3. 2.1 Skolens forberedelse før eksamen... 5 UTDANNING Retningslinjer for praktisk eksamen Yrkesfaglige utdanningsprogram og studiespesialiserende utdanningsprogram med formgiving Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen Eksamensseksjonen april

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

X - NOTAT. Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Janne B. Sørensen. Til: Alle videregående skoler og veiledningssentrene i Akershus fylkeskommune

X - NOTAT. Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Janne B. Sørensen. Til: Alle videregående skoler og veiledningssentrene i Akershus fylkeskommune X - NOTAT Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Janne B. Sørensen 23.01.2013 2012/15952-32 EMNE B65 Telefon 22055468 Deres dato Deres referanse Til: Alle videregående skoler og veiledningssentrene i

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen?

Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen? Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen? Presentasjon av Riksrevisjonens undersøkelse av opplæringen i grunnskolen v/ekspedisjonssjef Therese Johnsen Kristiansand

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

1. Presentasjon av skolen 2. Egen informasjon til elever som har forsert matematikk i ungdomsskolen 3. Individuelle spørsmål om IKT

1. Presentasjon av skolen 2. Egen informasjon til elever som har forsert matematikk i ungdomsskolen 3. Individuelle spørsmål om IKT PROGRAM 1. Presentasjon av skolen 2. Egen informasjon til elever som har forsert matematikk i ungdomsskolen 3. Individuelle spørsmål om IKT Velkommen! Bygd i 1980, utbygd 2005, løpende vedlikeholdt Ca

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Russ og eksamen 17. mars 2015 Hvorfor foresattemøte? Informere om: Utfordringer for en Vg3-elev Informasjon om skoleåret så langt og russetiden Eksamen Høyere utdanning Aller

Detaljer

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Vedlegg 1 til rundskriv F-012-06 Rev. 07.08.2007 Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen... 2 1.1 Fastsetting

Detaljer

SØKNADSSKJEMA Fellesfag, programfag halvårskurs VÅR 2015

SØKNADSSKJEMA Fellesfag, programfag halvårskurs VÅR 2015 SØKNADSSKJEMA Fellesfag, programfag halvårskurs VÅR 2015 Betingelser (leses nøye før du skriver under): 1. Danielsen Intensivgymnas tar inn voksne elever både med og uten rett til videregående opplæring.

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

SØKNADSSKJEMA Fellesfag helårskurs 2014/2015

SØKNADSSKJEMA Fellesfag helårskurs 2014/2015 SØKNADSSKJEA Fellesfag helårskurs 2014/2015 Betingelser (leses nøye før du skriver under): 1. Danielsen Intensivgymnas tar inn voksne elever både med og uten rett til videregående opplæring. 2. Fra og

Detaljer

Eksamen våren 2015 Dalane videregående skole. Informasjon - ST

Eksamen våren 2015 Dalane videregående skole. Informasjon - ST Eksamen våren 2015 Dalane videregående skole Informasjon - ST Plan for eksamen Plan for eksamen finner du på skolens hjemmeside. Plan for eksamen våren 2015 Trekkordning 1ST og 2ST Vg1 Ca. 20 % av elevene

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

Rundskriv Udir Krav til læreplaner for private skoler

Rundskriv Udir Krav til læreplaner for private skoler Side 1 av 8 Private skoler med rett til statstilskudd Privatskoleorganisasjonene Fylkesmennene Rundskriv Udir-02-2011 - Krav til læreplaner for private skoler Dette rundskrivet omhandler regelverket for

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

SØRREISA KOMMUNE. Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN. Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14

SØRREISA KOMMUNE. Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN. Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14 SØRREISA KOMMUNE Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN Saksbehandler: Truls Meyer Arkivsaksnr.: 13/256 Arkiv: A20 Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14...Sett inn saksutredningen under denne

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN med 24 timers forberedelse Elevene skal få vite hvilket fag hun eller han skal prøves i, 48 timer før selve eksamen. Forberedelsestiden starter 24 timer før selve

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen

Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Til Lokallagsleder i NKF Rundskriv L 15-2006 Oslo, 30. november 2006 Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Det er nå bestemt at forhandlinger

Detaljer

Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord. Versjon: 1.00

Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord. Versjon: 1.00 Dok.id.: 2.1.4.4.3.19 VP-I-Håndbok i eksamensarbeid Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 27.02.2014 Dok.type: Generelt Sidenr: 1 av 10 EKSAMEN I VIDEREGÅENDE

Detaljer

EKSAMENSPLAN OG PLAN FOR AVSLUTNING AV SKOLEÅRET VÅREN 2015 Oppdatert 12. mai (oppdatering gjelder presisering av lese- og forberedelsesdager)

EKSAMENSPLAN OG PLAN FOR AVSLUTNING AV SKOLEÅRET VÅREN 2015 Oppdatert 12. mai (oppdatering gjelder presisering av lese- og forberedelsesdager) Informasjon til elever og ansatte EKSAMENSPLAN OG PLAN FOR AVSLUTNING AV SKOLEÅRET VÅREN 2015 Oppdatert 12. mai (oppdatering gjelder presisering av lese- og forberedelsesdager) Endringer av dato kan skje

Detaljer

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Overgangsprosjektet juridiske problemstillinger. Avdelingsdirektør Hege Johansen

Overgangsprosjektet juridiske problemstillinger. Avdelingsdirektør Hege Johansen Overgangsprosjektet juridiske problemstillinger Avdelingsdirektør Hege Johansen Juridiske rammer Handlingsrommet i gjeldende regelverk - Tilpasset opplæring - 8-2 - Bruk av 25 % - Læreplanverket Forholdet

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Akershus fylkeskommune Side 1 av 15

Akershus fylkeskommune Side 1 av 15 Side 1 av 15 Innhold INNLEDNING 4 1 Rektors ansvar 5 1.1 Uttrekk 5 1.2 Eksamensdato og -tidspunkt 5 2 Gjennomføring av eksamen 5 2.1 Oppmøte og identitet 5 2.2 Eksamen 5 2.3 Bruk av IKT 6 2.4 Kontroll

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Erfaringer eksamen 2013. Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannnen i Nord-Trøndelag

Erfaringer eksamen 2013. Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannnen i Nord-Trøndelag Erfaringer eksamen 2013 1 Slik fordelte trekket seg i fylket: Engelsk: 624 elever Matematikk: 602 elever Norsk: 510 elever Norsk (NOR1415): 27 elever Klager: Engelsk: 6 Matematikk: 14 Norsk hovedmål: 24

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

ROGALAND FYLKESKOMMUNE

ROGALAND FYLKESKOMMUNE Revidert januar 2012 ROGALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelingen Fylkeskommunale retningslinjer for lokalt gitt eksamen 1 Innhold Innledning 1 Ansvarsfordeling 1 fylkeskommunens ansvar skolenes ansvar

Detaljer

1. Innledning/sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Skoleeiers forsvarlige system 4 4. Regionale prioriteringer og virksomhetsmål 4 Frafallsproblematikk 4

1. Innledning/sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Skoleeiers forsvarlige system 4 4. Regionale prioriteringer og virksomhetsmål 4 Frafallsproblematikk 4 Innholdsfortegnelse 1. Innledning/sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Skoleeiers forsvarlige system 4 4. Regionale prioriteringer og virksomhetsmål 4 Frafallsproblematikk 4 Individuell utviklingsplan (IUP) 5

Detaljer

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilbudet skoleåret 2014/15 2.fremmedspråk: Tysk, spansk og fransk Fordypning: engelsk Praktisk alternativ: arbeidslivsfag

Detaljer

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 Eksamen 2014 Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 En time om sluttvurdering 1. Læreplankompetanse 2. Eksamen lokalt gitt muntlig 3. Eksamen lokalt gitt skriftlig 2 Forskriften om vurdering

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen... 2 1.1 Fastsetting av timer... 2 1.2 Omdisponering av inntil 25 prosent

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring

Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring Vår saksbehandler: Anita Solheim og Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 27.02.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/1012 Deres referanse: Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever

Detaljer

EKSAMENSAVVIKLING VÅREN 2016 INNHOLD:

EKSAMENSAVVIKLING VÅREN 2016 INNHOLD: 1 EKSAMENSAVVIKLING VÅREN 2016 INNHOLD: sinformasjon skoleåret 2015/2016: 2 savvikling for klasse 1STA/B: 4 savvikling for klasse 2STA og 2STB: 5 savvikling for klasse 3ST: 6 savvikling for klasse 3PBY:

Detaljer

Møte om muntlig eksamen 28. januar 2014

Møte om muntlig eksamen 28. januar 2014 Møte om muntlig eksamen 28. januar 2014 Utgangspunktet for forskriftsendringen om muntlig eksamen Medieoppslag forsommeren 2012 om store ulikheter ved gjennomføringen av muntlig eksamen i grunnskolen.

Detaljer

Vurdering av praktisk, tverrfaglig eksamen vår 2012

Vurdering av praktisk, tverrfaglig eksamen vår 2012 Vurdering av praktisk, tverrfaglig eksamen vår 2012 Design og håndverk, kommunikasjon, samferdsel, Studiespesialiserende med formgivingsfag Drammen 03.10.2012 Erik Kathrud Innledning Etter at Kunnskapsløftet

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015

VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015 VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015 1 St. Svithun videregående skole Ca 820 elever og ca 100 (80+25) ansatte Utdanningsprogram for studiespesialisering med programområdene: Realfag (REAL) Språk, samfunnsfag

Detaljer

Informasjon til eksamenskandidater

Informasjon til eksamenskandidater Informasjon til eksamenskandidater Frammøte til eksamen Skriftlig eksamen Skriftlig eksamen starter kl. 0900. Det tar tid å starte eksamen med bruk av PC. Alle elever må derfor møte senest kl. 0830 i eksamenslokalet.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger og internasjonale saker, profesjonspolitisk avdeling

Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger og internasjonale saker, profesjonspolitisk avdeling Veiledning i bruk av Excel-fila Kalkulator et verktøy for å beregne gjennomsnittlige gruppestørrelser og konsekvenser av ulike normer for lærertetthet www.utdanningsforbundet.no Veiledning i bruk av Excel-fila

Detaljer

Om vurdering og eksamen 2015

Om vurdering og eksamen 2015 Om vurdering og eksamen 2015 Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter: Terminkarakterer, desember og juni alle trinn Sluttvurdering: Standpunktkarakterer,

Detaljer

Skriftlig eksamen Lardal u-skole 2013

Skriftlig eksamen Lardal u-skole 2013 Skriftlig eksamen Lardal u-skole 2013 Som skrivet bakerst viser for skriftlig eksamen, går startskuddet ved opplysning om trekkfag onsdag 15.mai kl 9.00 Eleven vil senere få utdelt et forberedelseshefte

Detaljer