Begrepsmessig innhold; Partnerskap og Governance og sammenhengen mellom dem

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Begrepsmessig innhold; Partnerskap og Governance og sammenhengen mellom dem"

Transkript

1 EKSAMEN SAMPLAN 2009 Oppgave 1 a) Gjør kort rede for begrepet partnerskap knyttet til ulike former for samstyring (governance) med utgangspunkt i litteraturen. b) Med utgangspunkt i ovenstående begrepsavklaring og teorier, hvordan blir planlegging forstått knyttet til partnerskap? Illustrer gjerne med eksempler (et eller flere) fra praksis Oppgave 1 a) Begrepsmessig innhold; Partnerskap og Governance og sammenhengen mellom dem Partnerskap kan defineres som et forpliktende samarbeid mellom selvstendige parter i et forhandlet interessefellesskap (Veggeland 2003). Partnerskapene kan opptre både horisontalt og vertikalt innenfor offentlig virksomhet, som rene offentlige eller rene private sammenslutninger eller i samspill mellom offentlig og privat virksomhet. Det eksisterer ingen formelle begrensninger i forhold til hvem som kan delta. Higdem konkluderer imidlertid med at staten ikke bør delta i regionale innovasjonspartnerskap da de med sitt formelle ansvar (kontroll, tilsyn, rettssikkerhet) vil være en hemsko for innovasjonsarbeidet (Higdem 2007). De kan ha svært ulike beveggrunner for etableringen. Veggeland nevner mistillit til hverandre som en årsak og viser til grunnlaget for det partnerskapet som nå er blitt til EU (Veggeland 2003). Like viktig vil det trolig være at parter med felles interesser ønsker å komme sammen for å stå sterkere om et felles mål eller utviklingsstrategier. Partnerskap danner grunnlag for styringsformen Governance som kan defineres som styring i nettverk (Veggeland 2003) eller mer presist som aktuell kapasitet til å organisere kollektive handlinger med sikte på å nå konkrete mål gjennom mobilisering av en lang rekke nettverk og partnerskap som er sammensatt av representanter fra offentlige, private og frivillige organisasjoner. (Amdam, R., 2005). I Norge benyttes også betegnelsen hopehavsstyring og samstyring som fornorskning. Governance brukes oftest om styring innen områder som tradisjonelt har vært styrt og koordinert av offentlige aktører. Partnerskap kan deles inn i to hovedformer, EU-grenen og den Anglo-saksiske grenen (Higdem, 2008) der den Anglo-saksiske grenen i stor grad benytter seg av OPS, (offentlig private partnerskap) som ledd i å reformere og markedsorientere offentlig sektor særlig innen arealforvaltning og infrastrukturtiltak, mens EU-grenen kjennetegnes av at målet i stedet er å oppnå regional økonomisk utvikling med bredere fokus på samfunnsplanlegging. Higdem mener at EU-grenen har hatt stor innflytelse i Norge innen Regional utvikling. Veggeland stiller opp ulike forhold som kjennetegner partnerskap (Veggeland 2005), deriblant at; - de er alltid institusjonsovergripende - basert på arbeidsdeling og dialog - struktur og funksjon er avtalefestet - virkemidler for styring er avtaler og kontrakter - resultatene er avgjørende for legitimiteten (output) 1

2 Kjennetegnene ved struktur/funksjon og bruken av avtaler og kontrakter skiller partnerskapene fra de mer uformelle formene for samarbeid som kan ha løsere struktur og virkemiddelbruk, selv om heller ikke øvrige samarbeidsformer er forhindret fra å benytte seg av avtaler. Dermed blir Governance i partnerskap en form for avtalebasert styring. Kort historisk tilbakeblikk Perioden fra annen verdenskrig og frem til ca 1970 var preget av sterk statlig styring med en intervensjonistisk stat sterkt påvirket av økonomiske prinsipper for styring, utviklet av John Maynard Keyes (Veggeland, 2003). Government er brukt som betegnelse for den dominerende styringsformen i denne perioden. Government er preget av en demokratisk styringsform med hierarkisk struktur der beslutningene fattes ovenfra og ned som er gitt legitimitet gjennom indirekte deltakelse ved valg og regelverksorientert maktbegrensning (input). Den økonomiske krisen på 70-tallet der blant annet Keynes teorier spilte fallitt er av mange angitt som årsak til at den sterke statlig styringen fikk redusert sin legitimitet, inkludert legitimiteten til staten som planlegger. Dette skapte etter hvert grobunn for reform av det offentlige for å gjøre forvaltningen mer markedsorientert, særlig gjennom reformprosessen kalt New Public Management. Utviklingen førte til at staten inntok en mer tilbakelent og koordinerende holdning enn tidligere (Østerud, Engelstad og Selle, 2003) og ga også grunnlag for en såkalt nyfragmentering av samfunnet blant annet kjennetegnet ved økt krav til direkte deltakelse blant innbyggerne, økt offentlig interesse for samarbeid med private og en økning i bruken av interkommunale samarbeid (Fimreite, Medalen, Aars, 2005). Denne utviklingen kan forklare fremveksten av partnerskap og governance som styringsform ved at det både gjennom mobilisering av innbyggerne, fragmentering av beslutningsorganer og statens holdninger ble lagt til rette for dette. Oppgave 1 b) Planlegging i kontekst med partnerskap og governance Tidligere miljøvernminister Hareide (2005), uttalte på Regjeringens Kontaktkonferanse for fylkeskommunene i 2005; «Regional utvikling er Politikk, arbeidsmåten er Partnerskap og verktøyet er Planlegging». Planlegging kan defineres som framtidsorienterte prosesser hvorigjennom aktørene søker å oppnå kontroll for derigjennom å gjennomføre sine intensjoner (L.Lundqvist, 1977). Det finnes mange definisjoner på planlegging. Friedman uttaler at den sentrale utfordring ved planlegging er hvordan man forbinder kunnskap med handling for å oppnå samfunnsmessige forandringer. Felles for de fleste definisjonene er at de inneholder elementer av framtid, rasjonalitet og handlingsorientering. Har planlegging en sammenheng med partnerskap og Governance? Svaret på det er ja, blant annet illustrert ved Hareides uttalelse. Samtidig er planlegging ikke et nødvendig vilkår for partnerskap (i hvert fall ikke kontinuerlig tilstedeværelse) og partnerskap er heller ikke en nødvendig betingelse for å kunne bedrive planlegging. En skal ikke se bort fra at noen 2

3 partnerskap, i hvert fall i perioder av partnerskapets levetid kan eksistere uten planlegging, der styring i stedet skjer fra sak til sak med sterk ytre påvirkning og kontroll. Planlegging uten partnerskap kjenner vi til fra før-krigstid, særlig kjennetegnet ved rasjonell instrumentell planleggingsmetode, der planleggeren alene gjennom kunnskapsinnhenting finner løsninger på et planproblem som deretter effektueres slik han har bestemt (Amdam, Veggeland, 1998, s. 119). Jeg vil imidlertid prøve å få fram at planlegging er et viktig element ved partnerskap og at det kan ha innvirkning både ved dannelsen av partnerskap gjennom mobilisering og avtaleinngåelse, under partnerskapets levetid som verktøy og metode for styring og som positiv konsekvens gjennom planlagt regional kapasitetsbygging og derigjennom økt institusjonell kapasitet i samfunnet. Sett fra en annen synsvinkel så vil partnerskapsavtaler som styringsform ha betydning for planleggingen og de mål man ønsker å oppnå. Hvilke effekter dette er vil jeg behandle under punkt Mobilisering og avtaler om forpliktende samarbeid Governance er som nevnt vokst frem bl.a som følge av en åpnere samfunnsstruktur og en fragmentert offentlig sektor, noe som gir mulighet for samarbeidsformer mellom ulike grupperinger og større frihet enn tidligere til å finne samarbeidspartnere som vil være nyttige og som kan arbeide for nettopp din sak. Kommunikativ planlegging er en form for deltakerorientert planlegging som vektlegger dialog som virkemiddel for planlegging. Amdam (Amdam, R. 2005) mener at kommunikativ planlegging kan benyttes som en konsensusskapende aktivitet som kan danne forståelse for hvor man står og hva man ønsker å oppnå og som deretter kan danne et grunnlag for videre organisering, jf hans modell 5.1 s 151. Slik jeg forstår Amdam vil slik konsensusskapende aktivitet kunne representere en forberedende fase før partnerskap dannes (organisering) for å finne frem til parter som har samme mål eller ønske om utvikling. Dersom det er snakk om å oppnå store strukturelle omveltninger ligger dette nærmere teorier om såkalt mobiliserende planlegging dvs planlegging nedenfra og opp, gjerne for å overvinne en form for krise. Også her kan inngåelse av partnerskap være en form for organisering etter at mobiliseringsarbeid har skapt forståelse for behovet for utvikling og samarbeid, jf f.eks (Amdam, Veggeland, 1998, s 167, flg). Avtaler som ligger til grunn for etablering av partnerskap kan være relatert til samarbeidsform og struktur men også til mål for utvikling og samarbeid. Særlig det sistnevnte vil kreve planleggingsaktivitet med fokus på fremtidsorienterte prosesser.. jf definisjonen av planlegging fra Lundqvist som omtalt over. 2. Planlegging som verktøy og metode for styring i partnerskap Styring i partnerskap gjennom Governance kjennetegnes ved at partene er gjensidig avhengig av hverandre og at de i utgangspunktet oppfattes som likeverdige parter. Bruk av planlegging som metode vil kunne bidra til at partene i nettverket kan oppnå sine mål for samarbeidet. Bruk av instrumentelle metoder for planlegging vil i ren form ikke kunne fungere i en slik setting fordi denne formen for planlegging forutsetter en ovenfra og ned styring der planlegger/oppdragsgiver fatter beslutninger på vegne av et større fellesskap og ikke som et likeverdig prosjekt. Derimot vil kommunikativ planlegging enten i ren form eller som en kombinasjon med instrumentell tilnærming (mixed scanning, strategisk planlegging) jf (Amdam, Veggeland, 1998, s 197, flg) være verktøy som kan fungere som styringsredskap samtidig som forutsetningene for samarbeidet ivaretas. 3

4 Kommunikativ planlegging bygger på maktlikevekt og begrunningstvang (dialogen) jf (R. Amdam, 2005) og er sterkt influert av teorier utviklet av Jørgen Habermas. Den rene formen for kommunikativ planlegging har fokus på prosess og ikke på resultatet veien blir til mens man går gjennom den frie dialog mellom likevektige parter. I rendyrket form kan denne formen for planlegging være i strid med selve grunnlaget for partnerskapet som samarbeidsform. Partnerskap skaper sin legitimitet og eksistensberettigelse ved de resultater som oppnås (out-put) som nevnt over. Behovet for legitimitet og fra hvem kan variere avhengig av organisering. Men det gjelder uansett at dersom partnerskapet skal benytte verktøy som ikke har fokus på mål og oppnådde resultater vil partnerskapet ha en uviss fremtid. Dermed kan det synes som om kombinasjonsformene mixed scanning eller strategisk planlegging der det er akseptert å oppstille en visjon, langsiktig mål eller annen form for overordnet målstyring passer bedre som styringsverktøy i partnerskap. 3. Regional kapasitetsbygging Dette henspeiler på en konsekvens av mange velfungerende partnerskap i en region, hvilket kan styrke den regionale kapasiteten jf (Higdem 2008.) det vil si regionens evne til problemløsning og til å skape utvikling og vekst. Jo større institusjonell tetthet jo bedre mener Higdem. Veggeland beskriver institusjonell tetthet som begrepet for maktpotensial som skapes i disse knutepunktene og viser til at det i disse knutepunktene oppstår det som i økonomisk teori kalles næringsklynger (cluster). (Veggeland, 2003) En slik konsekvens kan også finnes som resultat av planlegging med et mål/strategi for utvikling og styrking av regioner der partnerskap som arbeidsform er brukt som bevist strategi. Et eksempel på dette er regjeringens regional- og distriktspolitikk der det er oppgitt klare forventninger til dannelsen av regionale partnerskap jf (St.meld 25, ) som et ledd i planene om å utvikle sterkere og levedyktige regioner. 4. Partnerskap og Governance som styrke for planleggingen Higdem nevner 10 gode grunner for å inngå regionale partnerskap (Higdem, 2008). Slik jeg oppfatter det er flere av disse relatert til økt effekt og styrke for planlegging. Hun mener blant annet at fremforhandling av avtaler og kontrakter vil øke graden av involvering mellom partene i planleggingen samt at dette også vil bidra til å sikre implementering (gjennomføring) av planene. Hun nevner også at sammensetningen i partnerskap av flere ulike aktører i større grad fører til innovative løsninger og økt skreddersøm. Dette vil igjen kunne skape bedre kvalitet i planleggingen. Til slutt nevner hun regional kapasitet som er behandlet over. Vurdering av planlegging i partnerskap styrker og svakheter Den viktigste kritikken mot governance som styringsform er det demokratiske underskuddet. Veggeland viser til Keatings negative definisjon av governance som det som eksisterer når government is weak and fragmented. (Veggeland, 2003) og dermed implisitt at governance innebærer demokratisk underskudd. Partnerskapene kritiseres ofte for manglende offentlighet (transparency) og medvirkning i sine beslutningsprosesser. Mengden av ulike partnerskap og andre nettverks- og samarbeidsformer for styring (fragmentering) gjør at det er svært vanskelig å holde oversikt. Gjennom utforskning av tre governancesituasjoner i Kristiansand, konkluderer Fimreite og Aars (Fimreite, Medalen, Aars, 2005) med at muligheten til se ting på tvers og samordne beslutninger tapes for kommunen. Muligheten for demokratisk kontroll ved å stille noen til ansvar for de beslutninger som fattes reduseres også. Forskerne kritiserte særlig opprettelsen 4

5 av stiftelsen Cultiva som hadde overtatt ansvar for et politikkområde med stort politisk handlingsrom (kultur og kompetanse) slik at kommunens politiske makt på dette området ble vingeklippet. Dermed peker de også på at valg av virkeområde for partnerskap kan ha betydning for om governance anses å fungere som styringsform eller ikke. Forfatterne ser imidlertid også fordelene ved partnerskapene som er undersøkt og konkluderer med at avveiningen av gevinst og tap ved slik nettverksstyring vil være en politisk beslutning. Positive effekter er til dels nevnt men vil i korte trekk utgjøre fleksibilitet i planleggingen, legitimitet og eierforhold blant deltakerne. Partnerskap kan også bidra til økt handlingskapasitet og styringsrepertoar, jf (Higdem 2008). Oppgave 2: Særpensum HVO Gjør rede for kjennetegn ved klyngestrategien og vis med eksempel hvordan denne strategien blir praktisert i regionalt/kommunalt utviklingsarbeid. Klyngestrategi definisjon, forankring Michael Porter introduserte på 1990-tallet begrepet om næringsklynger som han knyttet til grupper av koblede og relaterte bedrifter og bransjer i verdikjeder og verdikjedesystemer. Klynge eller cluster på engelsk betyr sammenklumping jf (Isaksen og Onsager i Arbo og Gammelsæter, 2004). Det er ulike oppfatninger av hva som ligger i begrepet, men det er fremholdt to sentrale kriterier som avgrenser fenomenet; for det første at det er sammenklumping av bedrifter i samme eller nærliggende bransje til et geografisk område, ved at bransjene har relativt mange arbeidsplasser i området. I tillegg at det skal eksistere en samhandling mellom bedriftene, enten som flyt av produkter og tjenester eller av informasjon og kompetanse (NOU 2004:2, Effekter og effektivitet). Porter modifiserte senere kravet om geografisk nærhet med bakgrunn i nye teknologiske verktøy som gjør geografisk nærhet mindre avgjørende. Isaksen og Onsager fremhever at den uklare avgrensningen av begrepet trolig har bidratt til at det oppfattes som relevant innen mange leire og at det derfor har blitt populært i politikk og næringsliv i mange land. Populariteten skyldes trolig også at begrepet ble introdusert i en periode da flere land avviklet tradisjonelle former for støtte og så etter nye former for innovasjonsutvikling (Arbo og Gammelsæter, 2004). Norge har hatt en fremvekst av næringsklynger særlig innenfor områdene energi og maritim virksomhet og marin sektor. Petroleumsrelatert klynge i Stavanger-regionen og maritim klynge i Ulsteinvik (båtbygging, design, redskap, service) er eksempler på dette. Klyngestrategien er godt forankret i nasjonal politikk for regional- og næringslivsrettet utvikling. I St. meld 25 ( ) om distrikts- og regionalpolitikken slår regjeringen fast at det er et overordnet mål å oppnå sterke regional- og lokalpolitiske nivåer som kan ta ansvar for å mobilisere og utnytte lokale ressurser og engasjement. Et virkemiddel for å oppnå dette er å støtte opp under og videreutvikle eksisterende klynge- og nettverksprogram og å søke å utvikle klyngeeffekter (pkt 7.3). 5

6 Regionalpolitikk definisjon, utviklingstrekk Oppgaven etterspør klyngestrategiens plass i regional/kommunalt utviklingsarbeid. Dermed er det relevant å se på hva slikt utviklingsarbeid innebærer. Utviklingsarbeid er åpenbart ikke en statisk faktor. Jeg vil derfor også vise kort til utviklingstrekk som kan gi en bedre forståelse for dagens fokus på klyngestrategi i uviklingsarbeidet. Kommunene er geografisk avgrensede enheter. Dermed er det ikke tvilsomt hva som ligger i dette begrepet. Av interesse i denne sammenheng kan det konstateres at distrikts- og regionalpolitikken har hatt en dreining fra fokus på de mindre enhetene og områder med svak vekst (utkantkommuner) til nå å ha større fokus på å støtte opp om vekstkraftige regioner. Regionene har ikke samme klare geografiske avgrensning i regionalpolitikken er det ikke nødvendigvis samsvar mellom regioner og fylkesinndeling. Amdam viser til fire hovedformer for regioner; økonomiske (eks BAS-regioner), historisk/etniske, administrative (fylke) og politiske regioner (Amdam, R. 2005). Regionalpolitikken eller fokus på utvikling av regionene har to hovedregimer. Opprinnelig hadde man i etterkrigstiden et sterkt fokus på fordeling av vekst og dermed fokus på å støtte opp om svake regioner og områder med størst behov for utvikling. Det forutsatte direkte støtteordninger og en sterk nasjonal stat. Som vist i oppgave 1, ble statens sterke stilling etter hvert redusert, herunder ved innføring av New Public Management, NPM. I tillegg opplevde man utover 80-tallet en økende arbeidsledighet. Dermed trengte det seg frem argumenter om at man trengte veksten der den kunne komme. Dette førte til at legitimiteten til de store distriktsoverføringene ble svekket. Dette dannet grunnlaget for det andre regimet for regionalpolitikken som fokuserte på å stimulere veksten der den er. Regimet la opp til en nedenfra og opp mobilisering ved at regionene ble forventet å ta større ansvar for egen utvikling. Dermed spiller staten en mye mer tilbakelent rolle ved dette regime. Utviklingen i regionalpolitikken gjenspeiles i utviklingen fra government til governance (om utviklingstrekk, Amdam, R. 2005). Dagens regionalpolitikk har sterkt fokus på å stimulere vekst. Samtidig fokuserer regjeringen også på å sikre fordeling og likeverdige rammer gjennom ulike distriktspolitiske virkemidler. På denne bakgrunn sier regjeringen at den ønsker å føre en regionalt differensiert politikk (St. meld 25, ). Regjeringens fordelingspolitikk er imidlertid under press gjennom den økende globaliseringen av økonomien og overnasjonale avtaler om enhetlig økonomisk politikk (NOU 2004:2, Effekter og effektivitet). Dermed får stimuleringspolitikk som ikke virker konkurransevridende, økt fokus. Herunder også fokus på utvikling av dynamiske næringsklynger. Utvikling av dynamiske næringsklynger Teoriene om næringsklynger legger til grunn at sammensetning av samarbeidende bedrifter innen nærliggende bransjer i seg selv skaper en merverdier og synergier og dermed bidrar til å øke regionens konkurranseevne og økonomiske vekst. Erfaring viser likevel at en sammenklumping av bedrifter i seg selv ikke er noen garanti for suksess. Det er pekt på ulike oppgraderingsmekanismer som har vist seg avgjørende for om næringsklyngene lykkes eller ikke. Disse er relatert til komplementaritet i sammensetningen av bedriftene slik at disse 6

7 kan utnytte kompetanse, tjenester og arbeidskraft på bredt grunnlag, videre er det pekt på graden av innovasjonspress som oppstår når et område har krevende kunder og flere lokale leverandører som konkurrerer. Den tredje mekanismen det pekes på er utvikling og spredning av kunnskap. Her påpekes det at såkalte nye sektorer som IKT og bioteknologi har en tendens til å utvikle klynger. Det kan ha sammenheng med at det i disse sektorene ligger mye taus kunnskap som ikke er kodifisert. Dermed blir det viktigere med geografisk nærhet for å kunne overføre kunnskap og kompetanse og slik representere konkurransefortrinn (NOU 2004:2, Effekter og effektivitet). For disse sektorenes del utfordres Porters senere definisjoner om at klyngene ikke fordrer geografisk nærhet. I tillegg vil det være en rekke andre såkalte myke faktorer som kan ha betydning for om man lykkes med utviklingen av dynamiske næringsklynger. Herunder er det pekt på faktoren om det foreligger en entreprenørkultur i regionen kultur for enkeltpersoner og eventuelle kollektiv til å etablere virksomhet, gjennom ønske om profitt og vilje til risiko (Teigen, H, Arbo og Gammelsæter, 2004) samt tilstedeværelse av sosial kapital i samfunnet. Sosial kapital er et begrep opprinnelig utformet av Putnam i Making democracy work, Definisjonen på sosial kapital er egenskap ved en gruppe, eller en befolkning ikke ved et individ. Resultatet av sosial kapital er gruppens evne til problemløsning. Kriterier for høy grad av sosial kapital er deltakelse i to eller flere organisasjoner og høy grad av nettverk blant individene på tvers av organisasjoner. Regionalt/kommunalt utviklingsarbeid for å skape dynamiske næringsklynger Amdam peker på 4 ulike strategier for utvikling av regioner der klyngestrategi er en av strategiene. Statens rolle blir som nevnt av en mer tilbakelent karakter når det er snakk om utvikling av klynger, her skal det skje mobilisering fra regionen selv. Det staten kan gjøre er å skape forhandlingsarenaer, gjennom selektive støtteordninger som skaper gjensidig avhengighet mellom giver og mottaker, herunder midler til regional omstilling, lån- og tilskuddsordninger og etablereropplæring (Amdam, R. 2005). Regjeringens politikk for næringsutvikling har et fokus mot internasjonalisering og ønsker å stimulere til økt kontakt med internasjonal FoU-miljøer og næringer. Videre er det et mål å knytte til seg bedrifter utenfor de etablerte klyngesentrene og på økt samspill mellom de ulike næringsmiljøene i Norge. Innovasjon Norge, Selskapet for industrivekst (SIVA) og Forskingsrådet bidrar med viktige virkemidler i form av ulike støtteordninger. Herunder programmene Norwegian Centres of Expertice (NCE) og Arena som er langsiktige støtteordninger ved lån og tilskudd til allerede etablerte næringsklynger. Det foreligger 9 NCE s i Norge i dag, blant annet NCE Maritime på Møre (Ulsteinvik, Ålesund) og NCE Microsystems i Vestfold. Det er ytterligere planer om fire, fem nye tilslutninger til dette programmet. Regjeringen fokuserer også på Fylkeskommunen som en viktig regional utviklingsaktør som gjennom forvaltningsreformen og delvis eierskap i Innovasjon Norge har fått en styrket rolle. Herunder vil det særlig være viktig at fylkeskommunen kan bidra til samordning av virkemidler nasjonalt og regionalt for å styrke innovasjon, herunder også gjennom næringsklynger (St. meld 25, ). 7

8 Litteraturliste: Amdam, Veggeland, (1998), Teorier om samfunnsplanlegging, Amdam, R, (2005) Planlegging som handling Arbo, P., Gammelsæter, H, (red), (2004), Innovasjonspolitikkens scenograf Fimreite, AL og T. Medalen (red), (2005), Governance i norske storbyer. Mellom offentlig styring og privat initiativ. Higdem, Ulla (2007), Regionale partnerskap som innovasjon med staten som partner? Fra boken Teigen H. og Rønning, R. (2007) Innovasjon. Higdem, Ulla, (2008): Governance og partnerskap i offentlig forvaltning og planlegging i Norge. Artikkel i Kart og Plan. NOU 2004:2, Effekter og effektivitet, Effekter av statlig innsats for regional utvikling og distriktspolitiske mål. Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet. St. meld 25, ( ) Lokal vekstkraft og framtidstru. Om distrikts- og regionalpolitikken. Kommunal- og regionaldepartementet Veggeland, N (2003): Det nye demokratiet - et politisk laboratorium for partnerskap. Østerud, Engelstad og Selle, (2003), Makten og demokratiet 8

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Government, governance, samstyring, partnerskap, nettverk og alt det..

Government, governance, samstyring, partnerskap, nettverk og alt det.. Government, governance, samstyring, partnerskap, nettverk og alt det.. SAMPLAN, 2015 Dr scient Ulla Higdem [..] sentrale myndigheters posisjon er at stadig mer kompliserte planleggingsoppgaver risikosamfunnets

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre?

Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre? Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre? Ingrid T Norland Nettverkssamling, Hamar 18. juni 2015 Bakgrunn Meld. St. 14 (2014-2015):Regjeringen foreslår utvikling

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

Byregioner som ny næringspolitisk arena

Byregioner som ny næringspolitisk arena Byregioner som ny næringspolitisk arena I Fra nasjonal distriktspolitikk til byregional næringspolitikk II Den byregionale næringspolitikkens institusjonalisering III Drivkrefter og konsekvenser Einar

Detaljer

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom: Arena-programmet Januar 2009 www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hva gjør Arenaprogrammet? Stimulerer næringsmiljøer eller nettverk som har muligheter for innovasjonsbasert vekst Forsterker

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Livskraftige kystsamfunn

Livskraftige kystsamfunn NIBR-UMB-prosjektet (2010-2013): Livskraftige kystsamfunn Forskerne: Knut Onsager (NIBR) pl. Lene Schmidt (NIBR) Guri Mette Vestby (NIBR) Knut Bjørn Stokke (UMB) Internasjonal ekspertgruppe : Ruben C Lois

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011 Hva vet vi?... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer Harald Furre, 14. april 2011 1 Min bakgrunn grenselandet mellom teori og praksis 20 år i forsknings- og konsulentvirksomhet med innovasjon som

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Globalisering og demokratisering Global spredning av liberalt demokrati men samtidig svekking av det reelle innholdet i demokratiet

Detaljer

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Rica Saga Hotell, 23.05.2013, Geir Syvertsen, Østfold fylkeskommune 1 Mitt innlegg 2 Bakgrunnen OECD rapport og politiske

Detaljer

Samarbeidsdriven innovasjon og forsking på tenester i helse og omsorg

Samarbeidsdriven innovasjon og forsking på tenester i helse og omsorg Samarbeidsdriven innovasjon og forsking på tenester i helse og omsorg Haugesund 13.11.2014 Professor dr. Roar Amdam www.hivolda.no 1 Bodskap Innovasjon er systematisk hardt arbeid over tid, og læring er

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

Hvorfor klimaplaner? Presentasjon

Hvorfor klimaplaner? Presentasjon Hvorfor klimaplaner? Pålegg fra sentrale myndigheter og internasjonale klimaavtaler Kommunen som en stor aktør innen klimatiltak Kommunen som enkeltmenneskets nærmeste overordnede Kommunen som juridisk

Detaljer

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Ein god leiar er ein god planleggar

Ein god leiar er ein god planleggar Ein god leiar er ein god planleggar Omsorgskonferansen 2015 Molde 23. og 24. september 2015 Roar Amdam www.hivolda.no 1 Planlegging og leiing handlar om makt til å omsette kunnskap til handling. Kan gjerast

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember Bo Bedrift Besøk Næringsriket Østfold MNU 1. desember Bestilling i Økonomiplanen 2015-18 omdanne en ren bransjesatsing bred mobilisering organiseres i et partnerskap en samlende kraft for alle næringsaktører

Detaljer

Evaluering av folkehelsepartnerskapet i Telemark

Evaluering av folkehelsepartnerskapet i Telemark TELEMARK FYLKESKOMMUNE Evaluering av folkehelsepartnerskapet i Telemark Spørsmål og refleksjoner En modell for å forstå partnerskap 1 INPUT Formål Partnerskapsressurser De tiltak og virkemidler hver av

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

Interreg et viktig verktøy for regional utvikling Drammen, 14. mai 2014

Interreg et viktig verktøy for regional utvikling Drammen, 14. mai 2014 Interreg et viktig verktøy for regional utvikling Drammen, 14. mai 2014 Avdelingsdirektør Lise Hauge Regionalpolitisk avdeling Hovedbolker Norge en globalisert periferi Nyanser i regionalpolitikken Interreg

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet VINN Agder Rica Dyreparken Hotel 25. september 2014 Henrik Dons Finsrud Fagleder KS Innovasjon Denne presentasjonen Innovasjon

Detaljer

Samplan 14-15: Planproblemer plannotat veiledning - eksamen

Samplan 14-15: Planproblemer plannotat veiledning - eksamen Samplan 14-15: Planproblemer plannotat veiledning - eksamen TREDELT EKSAMEN 1 Godkjent prosjektnotat 2 Godkjent feltarbeid: feltkursrapport + muntlig presentasjon 3 Skriftlig eksamen Aksel Hagen 1. Prosjektnotatet

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder Første kontraktsperiode: 2009 2013 (3,5 år). Kontraktsperiode

Detaljer

Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09

Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09 Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09 Jeg skal i mitt innlegg gi et bilde av sentrale endringsprosesser som vi har sett innenfor norsk frivillig sektor

Detaljer

Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle. Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11

Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle. Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11 Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11 Påstander 1. Riksrevisjonen er en viktig aktør og medspiller i utviklingen

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Inkubasjon i klynger - muligheter for økt nyskaping og vekstkraft - Hva er en næringsklynge? En geografisk samling av bedrifter Bedriftene er koblet sammen Bedriftene

Detaljer

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag

Detaljer

Innhold. Forord... 3. Del 1 KOMMUNEN SOM INNOVATØR... 13. Kapittel 1 Innovatør frå alders tid... 15 Håvard Teigen, Toril Ringholm og Nils Aarsæther

Innhold. Forord... 3. Del 1 KOMMUNEN SOM INNOVATØR... 13. Kapittel 1 Innovatør frå alders tid... 15 Håvard Teigen, Toril Ringholm og Nils Aarsæther Innhold Forord... 3 Del 1 KOMMUNEN SOM INNOVATØR... 13 Kapittel 1 Innovatør frå alders tid... 15 Håvard Teigen, Toril Ringholm og Nils Aarsæther Innleiing... 15 Teori om innovasjon: Entreprenørskap og

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer

Sammendrag av NIVI-rapport 2013:4 Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør

Sammendrag av NIVI-rapport 2013:4 Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Sammendrag av NIVI-rapport 2013:4 Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Kommunenes og statens vurderinger Utarbeidet på oppdrag av KS Desember 2013 1 Problemstillinger I 2010 trådte forvaltningsreformen

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

IKT-utvikling på tvers hva skal til? Organisering, styring og finansiering?

IKT-utvikling på tvers hva skal til? Organisering, styring og finansiering? IKT-utvikling på tvers hva skal til? Organisering, styring og finansiering? Jan Kato Fremstad Seniorrådgiver Difi I veien for hverandre Prosjekt Organisering, styring og finansiering av tverrgående prosjekter

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta 1 Nærmiljø og folkehelsearbeid - 15 studiepoeng Søknadsfrist Søknadsfrist er 15. mai,

Detaljer

Kollektiv handling fullt og helt, eller stykkevis og delt? NIBR-rapport 2010:3 Jon Naustdalslid, Knut Bjørn Stokke, Marthe Indset

Kollektiv handling fullt og helt, eller stykkevis og delt? NIBR-rapport 2010:3 Jon Naustdalslid, Knut Bjørn Stokke, Marthe Indset Kollektiv handling fullt og helt, eller stykkevis og delt? NIBR-rapport 2010:3 Jon Naustdalslid, Knut Bjørn Stokke, Marthe Indset Wapabat Nytt system for vannforvaltning: 101 vannområder, 11 vannregioner,

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Samarbeid, samordning og ansvar Signy Irene Vabo Hege Herland

Samarbeid, samordning og ansvar Signy Irene Vabo Hege Herland Samarbeid, samordning og ansvar Signy Irene Vabo Hege Herland Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 30. 31. oktober Spor 1 Samhandling Disposisjon To utgangspunkt Samordning og samarbeid begrepene

Detaljer

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF om Innovasjon Norge og Siva SF Bakgrunn: Aktiv næringspolitikk Mål for næringspolitikken: Arbeid til alle og størst mulig verdiskaping Næringsutvikling i hele landet Gode generelle rammebetingelser Aktiv

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Regionalt Innovasjonsseminar Vadsø 14.april 2011 Eivind Petershagen, Innovasjon Norge www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedtema Hva er det

Detaljer

Loppa kommune. Møteinnkalling

Loppa kommune. Møteinnkalling Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Loppa Rådhus, kommunestyresalen Dato: 28.01.2005 Tidspunkt: 8:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 78 45 30 00. Er noen ugilde i en sak, må det

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Kommunereformen. - KS sin rolle i videre prosess. Tom Mikalsen, Regiondirektør KS Nord-Norge, Leirfjord, 5. november 2014

Kommunereformen. - KS sin rolle i videre prosess. Tom Mikalsen, Regiondirektør KS Nord-Norge, Leirfjord, 5. november 2014 Kommunereformen - KS sin rolle i videre prosess Tom Mikalsen, Regiondirektør KS Nord-Norge, Leirfjord, 5. november 2014 «Kommunegrensene kan endres med gode lokale prosesser. Oppgavene avgjør» Argumenter

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008

Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008 Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008 Ivar Bleiklie Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Regimeendring

Detaljer

Et regionalt fokus på felles utfordringer?

Et regionalt fokus på felles utfordringer? Et regionalt fokus på felles utfordringer? Evaluering av Lindesnesrådet Presentasjon for Lindesnesrådet Mandal, September 2013 Mikaela Vasstrøm Mikaela.vasstrom@agderforskning.no Bakgrunn Oppdrag fra Lindesnesrådet

Detaljer

Innovasjon i Lister. Camilla Dunsæd Leder rådmannsutvalget

Innovasjon i Lister. Camilla Dunsæd Leder rådmannsutvalget Innovasjon i Lister Camilla Dunsæd Leder rådmannsutvalget Slipp taket fest grepet Hurra for kommunen Lokalt fellesskap Politisk folkestyre Samfunnsmessig forvaltning Kommune betyr felleskap noe vi er sammen

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Trepartssamarbeid: Den norske modellen i privat og offentlig sektor. Hvordan få bedre arbeidsmiljø, forsterket innovasjonsevne og økt produktivitet

Trepartssamarbeid: Den norske modellen i privat og offentlig sektor. Hvordan få bedre arbeidsmiljø, forsterket innovasjonsevne og økt produktivitet 17 06 2014 Campus Helgeland, Mo i Rana Trepartssamarbeid: Den norske modellen i privat og offentlig sektor. Hvordan få bedre arbeidsmiljø, forsterket innovasjonsevne og økt produktivitet Av Tore Nilssen

Detaljer

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS.

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS. AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS VEDR. NÆRINGSARBEID. 24.06.2015. Side 1 av 5 1. BAKGRUNN Hattfjelldal Vekst skal jobbe med forretningsideer i kommunen som har et lokalt, regionalt

Detaljer

Hva er relevant kunnskap og hva skulle vi gjerne vist mer om?

Hva er relevant kunnskap og hva skulle vi gjerne vist mer om? Avslutningskonferanse for REGUT Distriktskommisjonens utfordringer til regionalforskerne Hva er relevant kunnskap og hva skulle vi gjerne vist mer om? v/johan Petter Barlindhaug Leder av Distriktskommisjonen

Detaljer

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet har som formål å stimulere utviklingen i næringsklynger, basert på samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars.

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars. KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars. Rica hotell Bodø Hva skal vi snakke om? Kunnskapsbasert folkehelsearbeid (hvordan

Detaljer

Partnerskapet i Drammen: likeverdighet, aktiv resultatoppfølging og integrerte tjenester

Partnerskapet i Drammen: likeverdighet, aktiv resultatoppfølging og integrerte tjenester Partnerskapet i Drammen: likeverdighet, aktiv resultatoppfølging og integrerte tjenester v/ HSO-direktør Eva Milde, Fylkesdirektør Elisabeth Holen og NAV-leder Steinar Hansen Oslo, 13. april 2015 1 2 3

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Ivar Leveraas: Utgangspunkt:

Ivar Leveraas: Utgangspunkt: Ivar Leveraas: Momenter til innledning om: Innovasjon i omsorg eldre og frivillighet på konferanse om samme tema, Fredrikstad, 28.11.2012. Arrangør: Fredrikstad kommune. Utgangspunkt: Takk for invitasjonen

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Hvordan kan nye regioner bli gode samfunnsutviklere? Oppsummering av Østlandssamarbeidets arbeid innen samferdselsområdet

Hvordan kan nye regioner bli gode samfunnsutviklere? Oppsummering av Østlandssamarbeidets arbeid innen samferdselsområdet Hvordan kan nye regioner bli gode samfunnsutviklere? Oppsummering av Østlandssamarbeidets arbeid innen samferdselsområdet Kollegiesamling 5. november 2015 Eirik Strand Leder for Opplandstrafikk Bakgrunn

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

HVORDAN PLANLEGGE SEG UT AV «WICKED PROBLEMS»? Folkehelsekonferansen, «Helsefremmende lokalsamfunn» 13-14. oktober. Radisson blue Scandinavia

HVORDAN PLANLEGGE SEG UT AV «WICKED PROBLEMS»? Folkehelsekonferansen, «Helsefremmende lokalsamfunn» 13-14. oktober. Radisson blue Scandinavia HVORDAN PLANLEGGE SEG UT AV «WICKED PROBLEMS»? Folkehelsekonferansen, «Helsefremmende lokalsamfunn» 13-14. oktober. Radisson blue Scandinavia Hva skal vi snakke om? Hvordan planlegge seg ut av «wicked

Detaljer

Diversitetens betydning...

Diversitetens betydning... Ingunn Moser Diversitetens betydning... i Diversitetens betydning i tidens strategiske trender -- en kommentar og refleksjon 1 Diversitetens begrunnelser: Her er det ulike perspektiver og tilnærminger:

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

TENK PÅP FRAMTIDEN! Gi innspill til framtidig handling og organisering Se bakover for å manøvrere framover Hvor lurt er det?

TENK PÅP FRAMTIDEN! Gi innspill til framtidig handling og organisering Se bakover for å manøvrere framover Hvor lurt er det? Næringsutvikling i Gjøvikregionen Dokumentasjonen TF Rapport 245:2009 TF Notat 01/09 TF Notat 03/09 Vurder næringsutviklingen i Gjøvikregionen fra 2000 07 Gi innspill til framtidig handling og organisering

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Hvordan kan Visjon 2013 forsterkes ved etablering av Norwegian Centre of Expertise (NCE) i Telemark?

Hvordan kan Visjon 2013 forsterkes ved etablering av Norwegian Centre of Expertise (NCE) i Telemark? Hvordan kan Visjon 2013 forsterkes ved etablering av Norwegian Centre of Expertise (NCE) i Telemark? Vrådalskonferansen 2007 30.-31. oktober Knut Kr. Osnes Hva er NCE? Norwegian Centres of Expertise er

Detaljer

Jan Gunnar Skogås, kull 16

Jan Gunnar Skogås, kull 16 Utviklingsprosjekt: Hvordan kan vi tilrettelegge for et systematisk forbedringsarbeide og aktivitetsøkning med utgangspunkt i medarbeiderne ved sykehuset? Jan Gunnar Skogås, kull 16 Røros, vår 2014 1 Bakgrunn

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor utvikling av kompetansegrunnlaget for VIOS

Innovasjon i offentlig sektor utvikling av kompetansegrunnlaget for VIOS Innovasjon i offentlig sektor utvikling av kompetansegrunnlaget for VIOS Rannveig Røste og Helge Godø www.nifustep.no Oppdraget Bakgrunnsnotat som kan inkluderes i beslutningsgrunnlaget for den videre

Detaljer

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging Norwegian Smart Care Cluster Arild Kristensen, Validé AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Kommunene er midt oppe i en stor omstilling

Detaljer

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Knut Senneseth Utvärderingsnätverket Stockholm 27 mai 2015 Formål: Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes

Detaljer