Menighetsbladet April 02/2014

Transkript

1 Menighetsbladet April 02/2014 Tanker side 3 velkommen mia SIDE 8 Pensjonister side 11 Filtmaker side 16

2 leder Menighetsbladet Redaksjon: Hans Petter Mjølund (ansv.) Nils Terje Andersen Reidar Johannessen Tor Holte Reidun Strømme Marit Bjorå Hammersland Helge Hernes Einar Øslebye Roy-Cato Myrvang (foto) Redaksjonens adresse: Nordre Hovedgårdsvei Kristiansand Grafisk produksjon: Kai Hansen Trykkeri Kristiansand AS Vågsbygd menighet Adr: Nordre Hovedgårdsvei Kristiansand Bank konto: Hjemmeside: E-post Adresse: kristiansand.kommune.no Kirkens hus servicetorget Tilsatte Kontor/privat Daglig leder: Per Gunnar Pedersen / per.gunnar.pedersen@kristiansand.kommune.no Diakon: Mette Brammer Stoveland / mette.brammer.stoveland@kristiansand.kommune.no Kantor: Bjørn G. Odden / bjorn.g.odden@kristiansand.kommune.no Kateket: Sigurd Tveit / sigurd.tveit@kristiansand.kommune.no Sogneprest: Nils Terje Andersen / nils.terje.andersen@kristiansand.kommune.no Kirketjener: Simon Køsker / simon.kosker@kristiansand.kommune.no Ungdomsarbeider: Erik Grude Lund / erik.grude.lund@kristiansand.kommune.no Menighetspedagog: Kathrine Ravnevand / Kathrine.ravnevand@kristiansand.kommune.no TROSOPPLÆRINGSREFORMEN I 2004 bestemte Stortinget at trossamfunn i Norge skulle få tilskudd til å drive trosopplæring. Tidligere hadde skolen vært en sentral aktør for kirkens undervisning, men nå skulle menighetene selv undervise sine medlemmer. I løpet av noen år skulle ulike menigheter teste ut forskjellige prosjekter for å finne ut hvordan Trosopplæringen kunne drives på en best mulig måte. Denne nye Trosopplæringsreformen ble etter forsøksårene gradvis innført i alle menigheter i Norge, og i år feires det tiårsjubileum for Trosopplæringsreformen. I Vågsbygd kirke ble vi med i reformen i Siden den gang har vi videreført tiltak som har vært en del av menighetens arbeid for barn og unge i en årrekke, men vi har også startet opp mange nye tiltak. Hvert år blir barn og unge i Vågsbygd invitert til Kirkekino, Kirkeskole, Tårnagenthelg, Lys Våken, Fireårsbok og mye, mye mer. Trosopplæringsreformen. Hva betyr den egentlig for menigheten? For oss som har jobbet med den har den betydd mye tenking, planarbeid, formulering av gode setninger, frustrasjon, kreativitet, samarbeid, spenning og skriving av planer. Den har ført til hardere bruk av kirkas lokaler, mer skitt, rot, plassmangel, logistikk og dobbelbooking. Men dette er bagateller. Trosopplæringsreformen har nemlig ført til mange nye flotte møter med ulike mennesker. Den har ført til at barna i Vågsbygd stadig får brev fra Vågsbygd kirke. Den har ført til at det kommer nye mennesker til kirka vår, at flere og flere oppdager at i Vågsbygd kirke er det godt å være. Den har ført til at nye mennesker har meldt seg som frivillige medarbeidere og at vi når ut til flere barn enn tidligere. Den har også ført til at flere familier opplever at Vågsbygd kirke har et tilbud for dem. Derfor er det verdt å feire trosopplæringsreformen. Det er verdt å gjøre ordet «Trosopplæringsreform» til et ord som flere kjenner til og bruker. Det er verdt å bruke tid på å være kreative, finne nye ideer til gode arrangementer for store og små, høre på tips fra mennesker i menigheten og starte nye tiltak. Det er verdt å bruke tid på å flytte stoler og bord, rydde søppel og fundere på hvordan det skal bli plass til alle når grunnen er at kirka fylles av glade og fornøyde barn som får oppleve å være en del av et fellesskap der de blir bedre kjent med Jesus. Gratulerer med tiårsdagen, Trosopplæringsreformen! Kathrine Ravnevand Forsidefoto: Roy-Cato Myrvang, fra Vågsbygdskauen Faks: Kirkeskyss: FOR HENVENDELSER OM DÅP, VIELSER OG GRAVFERD KONTAKT Kirkens hus servicetorget Gyldenløvesgate 9 Åpent mandag til fredag

3 Tanker Jeg sitter i kirken og ser på alterveggen. Det midterste partiet i altertavlen på veggen viser oss det som i en salmestrofe heter: Nakent kors og åpen grav er de seierstegn du gav (234). Graven på veggen er tom. Han er ikke der. Det tomme kors er blitt seierens symbol. Noen blodige flekker kan sees ved siden av korset. Men den største røde blodfargen går oppover, mot Gud. Hør, din brors blod roper til meg fra jorden, sa Gud til Kain i fordums tid, 1. Mos.4, 10. Nå er det Jesus, vår himmelske brors blod som roper til Gud fra jorden: Alt er fullbrakt. Synden er sonet. Gjelden betalt. Far, jeg ber for dem som du har gitt meg, ba Jesus, for de er dine. Bevar dem i ditt navn, Joh. 17, De grå fjellpartiene på alterveggen er revnet og slengt til side. Jorden skalv og fjellene revnet skriver Matteus 27, 51. En gang jeg var i den store Gravkirken i Jerusalem, knelte jeg ned på steingulvet på det de sier er restene av Golgata-klippen. Jeg trodde jeg var alene, men da dukket det frem en sortkledd kvinneskikkelse, en nonne som satt gravvakt. Hun vinket meg hen til alteret. Der tok hun bort en sort marmorplate, så jeg kunne se selve Golgataklippen. Den var revnet. Hun forklarte med tegn at den var revnet helt til bunnen. Forhenget i tempelet også, revnet i to fra øverst til nederst. Adgangen til vår himmelske far, som Jesus lærte oss å be til, - den er åpnet. Åpen har jeg himlen funnet. Jesus vant og jeg har vunnet, (179.) Det blir jeg aldri ferdig med å takke for. Og det takker jeg for hver gang jeg sitter og ser på altertavlen i Vågsbygd kirke. Ernst Ingebretsen 3

4 Et lite stykke Norge i London KFUK- hjemmet er et hjem for nordmenn i London. Vi har i over 100 år tatt i mot ungdom, og gitt dem et hjem slik at de kan vokse og lære i en av verdens mest spennende byer. Hva skjer i ORGELSAKEN? Tekst: Hans Petter Mjølund I tillegg har huset hatt besøk av tusenvis av norske gjester i alle aldre. Nordmenn kommer for å oppleve byen alene eller i fellesskap, for kortere eller lengre perioder. Hjemmet er et flott herskapshus bygd i 1860, som ligger i et av byens beste områder, Holland Park. Våre nye naboer er familien Beckham. I deres hus bor det seks personer, mens på KFUKhjemmet har vi plass til over 40 gjester, i tillegg sju ansatte. Vi ønsker at flere norske ungdommer skal bli kjent med og bruke dette unike hjemmet i London. Det skal være et hjem som betyr noe for mennesker som kommer hit. Derfor inviterer vi deg til å ta med dere familien eller ungdom i menigheten, konfirmanter, skoleklasser eller organisasjoner til å komme på besøk. Eller hva med å ta med noen ansatte på tur til London? Her i byen kan dere få faglig påfyll, sosial hygge og tid for planlegging og refleksjon. KFUKhjemmet har flotte stuer som kan brukes som møtelokaler og vi tilbyr både foredrag og programaktiviteter. Det skjer mye her på huset! Vi feirer høytider, arrangerer Globalaksjon, ser filmer, har temakvelder og debatter, spiser kake, og leker. Bildet er av årets ettåringer: foran fra venstre Maja Skjerdingstad og Maren Aasulvsen. Bak fra venstre: Helene Lid Helland, Hanne Marie Etnestad, Camilla Collington-Hanna og Petter Mustvedt. Foto: Linn Therese Gustavsen Ettåring på KFUK-hjemmet Ettåringstjenesten har vært en del av driften på KFUK-hjemmet i mange år. Seks ungdommer blir rekruttert fra Norge for å jobbe et år i London. Det er mye trappevask og matlaging som venter, men det handler også om mye mer. Ettåringene gjør et viktig miljøarbeid på huset og de får et år med praktisk ledertrening. Ettåringene har ansvar for driften av huset og utvikler seg gjennom oppgaver og personlige utfordringer. For alle tidligere ettåringer har året her fått stor betydning videre i livet, både når det gjelder karrierevalg og verdivalg. Fra 2012 får hver ettåring en egen mentor, de må lede et eget prosjekt, delta på ulike kurs og får ulike lederoppgaver. De engasjerer seg også i samfunnet lokalt og globalt. Vi investere mye i våre ettåringer fordi vi tror dette vil få betydning for alle som besøker hjemmet vårt. Samtidig ønsker å utvikle gode ledere for samfunnet. Du kan finne mer informasjon på vår hjemmeside uk og facebook siden KFUK-hjemmet i London. Leder av Menighetsrådet, Anne Reidun Røise opplyser at i desember 2013 ble det fattet følgende vedtak: Vågsbygd menighetsråd gir kantor, Bjørn Odden, mandat til å samle orgelkomitèen for å starte arbeidet med en strategi og fremdriftsplan for nytt pipeorgel i Vågsbygd kirke. Menighetsrådet ønsker at orgelkomitèen skal arbeide for nytt orgel ved å fremme våre ønsker om orgel for politikere i fellesråd og kommune. Menighetsrådet ønsker også at komitèen ser på alternative måter å samle inn penger til menighetens andel av kostnadene. Innsamlingsstrategien legges frem for menighetsrådet til godkjenning. Kantor Bjørn Odden har med seg Bjarne Ugland, Knut Berg, Yngvar Kiledal og Kjell Omland i orgelkomiteen. De har arbeidet med å skaffe penger til å få utforme orgelet visuelt. Det er bevilget kr av Menighetsrådet til dette. Skandinavias eneste orgelarkitekt skal engasjeres til å utforme en fasade som har i seg den type instrument rådet og komiteen har gått inn for. Dette er et franskromantisk instrument på tre verk pluss pedal. Arkitekt Ulf Oldaeus utarbeider nå dette og lager en akvarell der vi vil se hvordan orgelet vil se ut på galleriet. Planen er å digitalisere dette og benytte det i forskjellige sammenhenger for å få reist den nødvendige økonomi til prosjektet. Oldaeus regner med å fullføre arbeidet i april. 4

5 HILSEN FRA PÅSKEPRESTEN Tekst: Hans Petter Mjølund Foto: Privat Olav Torgny Lehne er sogneprest i Grindheim og Åseral sokn. Han er altså påskepresten for mange som oppsøker sine hytter i påsken bl.a. på Bortelid. Tidligere omfattet stillingen også Konsmo. Olav Torgny Lehne er født i Åseral og blir til høsten 65 år. Da han var ti år gammel flyttet familien til Gjerstad. Etter videregående skole i Risør ble det studier ved Menighetsfakultetet fra 1968 til1977. Lehne startet sin prestegjerning som flystasjonsprest på Lista flystasjon skoleåret 1977/78. Etter det var han residerende kapellan i Øyestad ved Arendal fra Her var han ni år. Han startet som vikarierende sogneprest i Nord-Audnedal i 1987 og fikk fast tilsetting samme sted fra høsten Lehne er gift og har to voksne barn. Fra høsten 2011 har han en 60% stilling. Lehne bruker mye tid på familien og arbeidet. Men i den grad tiden tillater det er han opptatt av å komme ut på tur i skog og hei, sommer som vinter. Han driver også med en del vedhogst i skogen. Påsken er vel ikke noen ferie for deg og din menighet? - eller deler dere på det fra år til år? Som eneprest er påska som regel en travel tid for meg. Men det er gildt å stå på med påskens sterke budskap spesielt i påsketida. Og der er også mange andre som er med og bringer påskebudskapet ut i Åseral i påska. Det jeg måtte få til av ferie, tas gjerne før eller etter påske. Synes du de er Ok at byfolket inntar hyttene og påskefjellet i stedet for sine lokale kirker i denne høytiden? Hva prestene, andre ansatte og menigheten ellers i Vågsbygd sier om dette vet jeg ikke. Men sett fra dalstroka innafor unner jeg virkelig byfolket å komme til fjells også i påsketida, og ha det fint kombinert med påsketuren og påskens budskap. Menigheten din øker til det mangedoble i påsken - har du noen kontakt med noen av disse? Vi har veldig mange tilreisende til Åseral i påska og disse er fordelt på flere steder. Det blir derfor begrenset hvor mye kontakt jeg har med dem. Men noe kontakt blir det. Også ved andre anledninger - utover påske? Noe kontakt blir det også ellers i året med hyttefolket og andre tilreisende. Det er noe som jeg setter stor pris på. Drar du selv på skiturer i løpet av påskedagene? Jeg håper å få til 2-3 skiturer i løpet av påska. Det avhenger nok hvor travel påska blir og også av vær og føreforhold. Har du en hilsen til Vågsbygdfolket som dra til fjells i dine trakter? Jeg vil gjerne hilse til dere i Vågsbygd og andre steder og ønske en riktig god og velsignet påskehøytid. Om dere har hjemmepåske eller har påske på sjøen eller drar til fjells, for eksempel hit til Åseral eller dere drar andre steder; så gjelder det et ønske om at dere også i påska er med og markerer Jesu lidelse og død på korset for vår synder og hans oppstandelse påskemorgen. For påska betyr at Jesus lever og at vi kan leve sammen med ham her på jord og i himmelen, målet for oss alle. God påske! 5

6 Gjesteskribenten Den ortodokse kirke 2 Carl Smith-Gahrsen Nå vil jeg presentere noen få punkter i Den ortodokse kirkes (DOKs) kristendomsforståelse. Alle de store kirkene i øst og vest holder fast på (omtrent den samme) Bibelen og læreformuleringene fra kirkas oldtid. Men bl.a. ulike historiske miljøer har skapt mange varianter i kirkenes kristendomstolkninger. Først: Noen kommentarer til tre generelle stikkord: tradisjon, apofatisk og mystisk. Alle kirkers livstolkning og praksis tar utgangspunkt i noen få hendinger og personer som ligger to tusen år tilbake i tida. Derfor finner vi sterke konservative, tradisjonsbevarende trekk i alle kirker. Nyheter i lære og praksis blir av mange kristne opplevd som avvik og feil. Dette er særlig tydelig i DOK. I deler av den fins eksempler på splittelser og stor ståhei om «nyheter» som vi vil kalle bagatellmessige, f.eks. i den kirkelige kalenderen eller liturgien. I DOK er oldtidas østlige teologer en viktig del av tradisjonen. I teologien fins ofte vel så mange sitater fra dem som fra Bibelen. DOK er veldig opptatt av å bedrive det som kalles apofatisk teologi. Det betyr negativ teologi, det er å si mer om hva Gud ikke er enn hva han er. For han er hellig, totalt annerledes og ubeskrivelig. Likevel må teologien drive på slik den gjør med utgangspunkt i det som kalles åpenbaringen. Men det gjelder å peke på det Paulus i 1 Kor 12,31 kaller «en enda bedre vei», nemlig kjærligheten. I den nås en ordløs erfaring om Gud som er sannere enn den teologiske, den kan bare kalles apofatisk og mystisk. Så tre punkter fra standardteologien, det første fra læren om mennesket, antropologien. I oldtida ble læren om arvesynden utformet. I vest har den to hovedpunkter: Alle mennesker arver (på ett eller annet vis) både hangen til å gjøre ondt, synde, og skylden for menneskehetens synder. Dette siste går DOK ikke med på, og det er en årsak til noe ulik praktisering av barnedåpen. Andre punkt er en sentral sak i synet på Jesu frelsergjerning. Vi er vant til å tolke den med begreper som skyld, straff og soning. Menneskene er syndere, skyldige til (evig?) straff fra Gud. Med sin død sonet Jesus straffen stedfortredende. Langfredagshendingene er blitt de sentrale i påska. I deler av både teologien og forkynnelsen presenteres dette som at Gud ikke kunne tilgi før han ble blidgjort, forsonet, ved å se Jesu blod flyte. Kristendomskritikere haler ofte dette fram som bevis for at kristendommen har et barbarisk gudsbilde. I Norsk salmebok 2013 nr. 193 har vi ennå linja «min Gud er en forsonet Gud», selv om Gud i NT aldri er objekt for forsoningen. Det er ikke Guds sinn som måtte forandres, men vårt. Derfor formaner Paulus: «La dere forsone med Gud!» 2 Kor 5,20. I 1902 oversatte Blix linja til nynorsk slik: «For all vår synd er soning gjord». Dette bør erstatte originalen. I DOK brukes også de nå nevnte begrepene. Men den dominerende tolkningen er annerledes. Jesu gjerning som helhet ses som en stedfortredende kamp mot alle menneskets fiender med døden som den siste. Kristus på korset døde ikke som offer, men som seiervinner. Jesu offer var at han ofret seg til kampen for oss. Da døden tok ham også, forsøkte den seg på det umulige. Den viste seg overvinnelig. Til slutt: Særlig i vår protestantiske tradisjon er begrepene rettferdiggjørelse og tro sentrale for å beskrive hvordan Jesu gjerning gjøres gjeldene for hver enkelt. Å rettferdiggjøres betyr å få en ubetinget frifinnelsesdom fra Gud. Tro er tillit til at dommen og grunnlaget for den er rettskraftig. Også dette fins i DOK. Men DOK synes det er noe snevert, og bruker helst mer omfattende og sterkere uttrykk: Å «bli frelst» er ikke bare å bli frikjent fra skyld og straff, men å bli trukket inn i en prosess som kalles guddommeliggjørelse, intet mindre. Fra skapelsen av er det Guds mening at vi skal bli ham lik, framfor alt i kjærlighet, så langt det er mulig for den som er skapt og ikke Gud selv. Paradisslangens fristelse «dere vil bli som Gud» inneholdt altså en forførende fordreid sannhet! FØR - NÅ Vi har mottatt en kommentar til hva vi skrev om bildet i forrige nummer: Husets opprinnelige adresse var Vågsbygdveien 30. I Oktober 1983 kjøpte firma Thorbjørn Svendsen Vågsbygd a/s huset av arvingene etter Gina og Gerhard Knutsen. De første årene ble lite brukt, men tok det senere i bruk som lager. Huset ble revet i 1996, samme år bygde samme firma nytt forretningsbygg på tomten hvor vi åpnet ny elektrisk forretning med Hvit/Brunvarer og lager i den ene enden. Forretningen ble flyttet fra Vågsbygdveien 19 og dette bygget solgt til Vågsbygd VVS. Tomten ble da omregulert og fikk adresse Kirsten Flagstadsvei 1A. I 1988 kjøpte Th.Svendsen Vågsb.a/s Kirsten Flagstads 1 av Sparebanken Pluss hvor firmaet hadde sin adminitrasjon. I 1999 aviklet vi den elekt. forretningen og solgte hele eiendomsmassen til Hans Haugen H.Haugen leide 1A ut til Spieler -Sport - Vågsbygd Vask.og rens,varmepumper etc. Kr. Fl.vei 1 solgte H.H. til Din eiendom hvor Hårtoppen og Vågsbygd Fotpleie leide i 2 etg. H.H kjøpte da flere tilstøtende eiendommer og solgte da hele massen til Kruse Smith som idag er Kirsten Park Kirsten Flagstadsvei 1 og 1A ble revet omkring 2011/ 12. Mvh. Willy Bergstøl Bokfinkveien Vågsbygd Medeier i Thorbjørn Svendsen Vågsbygd A/s 6

7 VELKOMMEN PÅ SØNDAGSSKOLEN Tekst: Kathrine Ravnevand Foto: Roy-Cato Myrvang Søndagsskolelyset tennes og en liten gutt står og venter. Denne gangen er det hans tur til å bære lyset ned midtgangen i kirken, slik at alle barna kan se at de er velkommen på søndagsskolen. Så følger resten etter. Noen løper, noen synger og noen prater, mens andre må bæres ned av en voksen. På søndagsskolerommet ender alle sammen uansett, og nå er det tid for musikk og dans. Mens resten av menigheten fortsetter gudstjenesten oppe er det tid for barnas forkynnelse nede i kirkas kjeller. Vågsbygd kirke har søndagsskole for alle barn hver søndag. På søndagsskolen deler vi barna i aldersbestemte grupper, og på gruppene har vi først en samling der vi lærer bibelhistorier, synger og ber, før vi har hobbyaktiviteter, leker, baker eller finner på noe annet gøy. Gjensynsgleden blant barna er stor, og når de voksne får en kaffekopp å kose seg med stiger stemningen raskt. Lydnivået er nok hakket høyere enn oppe på gudstjenesten, men at barna lærer viktige historier fra Bibelen er det ingen tvil om. Denne gangen var tema «Jesus metter 5000» og da var det brødbaking som stod på programmet. Noen lagde kunstferdige fisker av brøddeigen, mens andre var mest opptatt av å spise og grise. Resultatet ble uansett bra, og etter at barna hadde tatt med seg sine eksemplarer av rundstykkene ble resten delt ut på kirkekaffen. Alle barn er velkommen på søndagsskolen. Vi går ned fra gudstjenesten ca klokka 11.15, så det er mulig å komme direkte til søndagsskolen. Vi tar påske- og sommerferie, men ellers er det søndagsskole hver gang det er vanlig gudstjeneste. Lurer du på noe angående søndagsskolen kan du kontakte Kathrine Ravnevand på

8 Ta vel imot Mia: Før sommeren vil vår nye kapellan være på plass i Vågsbygd. Mia Ottersen heter hun. Tekst: Helge Hernes Menighetsbladet treffer vår unge lovende påtroppende kapellan på telefon i Bergen. Der hun har noen dagers ferie fra sin jobb som trosopplæringsprest i Lommedalen utenfor hovedstaden; en menighet som lenge har vært en eksempelmenighet. Og Mia og menighetsbladet blir fort enige om at Vågsbygd menighet; det er Sørlandets svar på Lommedalen; menigheter som vi er stolte av å tilhøre. Og det er kanskje Vågbsbygds ry som en god menighet som gjør at Mia kommer til Sørlandet. For se hva hun skriver på sin Facebook-side: «Tro det eller ei, dama som en gang sa at hun vil leve og dø innenfor Ring 3, skal flytte til Kristiansand. Og jeg gleder meg!» Mia er 30 år og prestedatter med en derav følgende geografisk spredt oppvekst: Oslo, Nordmøre, Lier og Hamar. Og med en ett-årig tidligere tilknytning til Sørlandet som student ved Bibelskolen i Grimstad. Og ikke bare er hun prest og prestedatter; hennes bestefar, far og bror er også prester. Så Mia vet iallfall hva hun går til når det gjelder yrket. Og hun vet nok om Agder til å vite hvordan forholdene er her i sør. Mia gleder seg til å flytte sørover, og til å begynne å jobbe i Vågsbygd. Hun ser frem til å bli kjent med menigheten, og til den sørlandske sommeren. Hun satser på å få med seg menighetsstabens tur i juni. Der vil hun bli godt kjent med sine nye kolleger. Noe menighetsbladet er sikker på vil bli et vellykket møte. Og vi andre får møte henne når hun blir innsatt i tjenesten, trolig en gang i juni. Da vil vi møte en aktiv, dyktig og utadvendt prest med uvanlige egenskaper til å skape og vedlikeholde relasjoner. Dette ifølge sikre kilder som menighetsbladet har snakket med i Bærumkirken. Og dette stemmer godt med hvordan Mia presenterer seg selv: Hun synes det er fint å være prest; hun arbeider for at mange skal få eierskap til kirken, hun har gode erfaringer med å etablere team og arbeide i team med frivillige, og hun ser det som meningsfullt å møte folk i alle ulike situasjoner: I sorg og glede, fra barnedåp til begravelser. Mia har vært i lederteamet i Storsalen i Oslo. Hun ble ordinert til prest i 2010 av biskop Halvor Nordhaug for tjeneste i Sjømannskirken. Nærmere bestemt Torrevieja i Spania; en menighet med folk i alle aldre. Deretter tok hun veien til Lommedalen hvor hun har vært trosopplæringsprest i snart tre år. Når Mia kommer til Vågsbygd, vil hun ta med seg de erfaringer hun har fra sine tidligere tjenester. Hun vil legge stor vekt på å bli kjent med menigheten, og ser fram til å arbeide sammen med både staben og de frivillige. Hva vår nye kapellan gjør når hun har fri? Hun er glad i musikk, hun spiller selv fløyte, og går gjerne på konserter. Sammen med venner i en tidebønnsgruppe er hun ofte på tur, både pilgrimsturer til Spania eller Sverige. Og hun liker å sykle. I tillegg setter hun stor pris på og har god kontakt med sin familie. Inkludert en ung nevø i Bergen som hun er glad for å være mye sammen med. Menighetsbladet ønsker Mia velkommen til Vågsbygd, og har all grunn til å tro at hun vil bli til velsignelse for vår menighet. Menigheten oppfordres til å ta vel imot henne når hun kommer. Dette er Mia: Dette er jeg god til: Å le! :) Dette er jeg ikke så god til: Å gå på ski. Favoritt-måltid: Tapas, gjerne med kylling Favoritt-dings: Blåtann i bilen slik at jeg kan høre musikk Favoritt-nettsted: Det er ihvertfall den siden jeg bruker mest i jobbsammenheng! Ønsker å reise til: Japan, for der har jeg ikke vært enda. Kan ikke fordra: Urettferdighet. Dette gjør meg glad: Blide folk som vil noe. 8

9 Menighetsbladet har inngått samarbeid med Vågsbygd Vel om en fast side i hver utgave. Her vil vellet informere om sitt arbeid og aktuelle saker som berører innbyggerne i Vågsbygd. Se ellers Vi i Vågsbygd Vel vil jobbe med følgende: - Gjøre Vågsbygda til et enda bedre område å leve i - Bevare grønne områder, særlig friområder og lekeområder - Sikre de gjenværende strandområder langs sjøen for allmenheten - Bedre riksvei, kollektivforbindelser og sykkelveier til sentrum - Utvikle et levende sentrum til glede for ung og gammel - Stanse forurensing og forsøpling - Formidle og øke kunnskapen om Vågsbygdas historie Vågsbygd Vel har medlemskap for hele husstanden. Vi vil gjerne ha mange medlemmer for å ha stor tyngde når vi jobber med saker. Medlemskap koster kr 150,- per år. Innmelding ved betaling til konto Merk med navn, adresse, telefonnummer og e- postadresse. Er det noe som opptar deg, ta kontakt! Postadresse: Vågsbygd Vel v/ Unn Krokan, Auglandsveien 22D, 4620 Kristiansand. E-post: post unn.krokan@ kristiansand.kommune.no Der kan du også melde deg inn som medlem. Nytt styre i Vågsbygd Vel Onsdag 19. mars ble det avholdt årsmøte i Vågsbygd Vel. Her ble det valgt et nytt styre som jobber videre til det beste for Vågsbygd. Det nye styret består av Pål Friis (leder), Nina Merethe Schage (kasserer), Trond Udjus, Signe Nordgaard Hansen, Barbro Hansen, Svein Vegge og Karina Folkestad (styremedlemmer). Styret vil jobbe videre med historiebok om Vågsbygd, men ser at dette kan bli et prosjekt som strekker seg over tid. Det vil nemlig bli en krevende oppgave og skaffe til veie nok midler for at prosjektet skal realiseres. Når pengene er på plass må det finnes en egnet forfatter til oppgaven. Styret ønsker at dette skal være en åpen prosess, slik at det er den som er best egnet som får oppgaven til slutt. Til å utgi boka har vi vært i kontakt med forskjellige forlag. Det virker som om dette er av interesse og at vi kan velge det forlaget som gir oss det beste tilbudet. Forhåpentligvis ligger boka klar til salg innen det har gått fem år. Styret jobber også videre med å realisere ny langsgående brygge på innsiden av Storenes. I denne jobben er vi avhengig av å ha parkvesenet med oss. Drømmen er en steinbrygge, men det er nok mer realistisk med en trebrygge omtrent som den på Randøya eller Stokken. St Hans på Storenes har i mange år vært Vågsbygd Vels viktigste arrangement. Styret vil jobbe for at dette arrangementet skal fortsette også i framtiden. De siste to årene har det regnet på St Hans aften, men det har allikevel kommet mange mennesker for å se bålet bli tent. Det er en del jobb med å få bålet på plass, men hvis vi klarer å stable en skikkelig dugnadsgjeng på beina er det en overkommelig og trivelig oppgave. Vågsbygd Vel er en høringsinnstans for små og store byggesaker i Vågsbygd. Vi vil fortsette å uttale oss om utbygginger som får konsekvenser for bygdas befolkning. Hvis det er mindre utbygginger som vil ha mest betydning for de nærmeste naboene vil det være naturlig at velet i nabolaget tar seg av det. Av høringer som er ute nå er det kanskje ny bydelspark på Kirkebanen som er av størst betydning. Her er det sterke interesser som står mot hverandre og vår jobb blir da å se på helheten og at alle grupper får et så godt resultat som mulig. Hvis noen har ideer til ting som bør jobbes med er det fint hvis dere tar kontakt med styret. Det er også mulig hvis noen ønsker å engasjere seg i enkeltsaker at styret oppretter et underutvalg som rapporterer inn til styret. Vi håper på mange medlemmer som engasjerer seg på Facebook eller www. vaagsbygdvel.net slik at styret kan fange opp meninger som sambygdinger sitter med. Lykke til! Unn Krokan 9

10 Bokvalget Tekst: Caroline Louise Gabrielsen «Fordelene ved å være veggpryd» av Stephen Chbosky Pantagruel, Vi beklager at vi i forrige nummer av menighetsbladet hadde feil navn på bokanmelderen. Det var Caroline. Charlie skriver anonyme brev til en venn. Han skriver om hvor redd han er for å begynne på videregående, at han ikke har noen venner og at mange ser på ham som et misfoster. Livet på videregående er tøft, de få han kjenner vil ikke snakke med ham. Det tar en stund før Charlie tar mot til seg og kommer i prat med en av avgangselevene ved navn Patrick, som så introduserer Charlie for sin stesøster Sam. Patrick og Sam introduserer kjapt Charlie til vennegjengen og plutselig er de tre nesten uatskillelige. Charlie har aldri følt seg så lykkelig, han har venner og gjør det bra på skolen, men så kom resten av tenåringsproblemene Dette er en røff, varm og spennende bok som stadig blir sammenlignet med Salingers The Catcher in the Rye, ikke uten grunn. Chbosky har skapt karakterer man lett identifiserer seg meg og blir glad i. Han beskriver situasjoner som er både morsomme, skremmende, gjenkjennende, spennende, triste og pinlige. Denne boka er en påminnelse om at det aldri har vært lett å være tenåring, hverken før, nå eller i fremtiden. MENIGHETSTUR Også høsten 2014 blir det menighetstur, og det er lurt å sette av helga allerede nå. Denne gangen blir turen den første helga i høstferien, september. Vi reiser til Solstrand camping der vi koser oss med sosialt samvær, ferdiglagde måltider, fine møter og forhåpentligvis nye venner. Nærmere informasjon kommer i neste menighetsblad. MYREN VENNEFORENING Program for våren mai Frigjøringsjubilemskonsert med Bente Markussen, sang akkompagnert av Solveig Lie Refvik 29. mai Kristi Himmelfartsdag. Vågsbygd Menighet har friluftsgudstjeneste på Myren Gård. Kirkekaffe. Hvis det blir dårlig vær blir gudstjenesten innendørs. 15. juni Myrendagen med picnic, marked og skolemusikk 10

11 Konfirmanttur til Kvitsund 2014 Tekst: Erik Grude Lund Fredag 21. februar rundt kl. fem kjørte rundt tretti maikonfirmanter, syv ungdomsledere og undertegnede opp til Kvitsund gymnas. Kvitsund ligger i Kviteseid i Telemark. Kateket Sigurd Tveit hadde allerede kjørt inn i forkant og ventet på oss med åpne armer da vi ankom rundt kl. ni. Da ble vi fort loset inn i den nyoppussede matsalen. Etter innlosjering og kveldsmøte var det klart for å lade opp til morgendagens økt i bakken på Vrådal skisenter. Lørdagen startet med frokost etterfulgt av en busstur til alpinanlegget. De fleste var i bakken og rant, mens enkelte valgte å se OL og spille kort i varmestua. Det var ingen alvorlige skader, og god middag ventet på oss da vi kom tilbake. Det ble også kveldsmat noen timer senere. Noen badet i snøen, noen var i gymsalen, noen var rundt forbi og gjorde ting som seg hør og bør på en konfirmanttur. Lørdagskvelden inneholdt også underholdning med ungdomsledere i spissen. Konfirmantene var engasjerte og flinke til å delta. Søndagen gikk med til mat, morgenmøte og utvask før turen hjemover begynte rundt tolv. Av det jeg oppfattet virket det som om alle hadde det gøy på turen, og hvem vet; kanskje ble de bedre kjent med Jesus. Tusen takk til ungdomslederne og konfirmantene som gjorde turen så bra. PENSJONISTER SOM IKKE KAN HOLDE SEG I RO... Tekst og foto: Tor Holte Pensjonisttilværelsen ble ikke langvarig for vår tidligere sogneprest og hans kone. Anne Helene og Bjarte Våge reiste i midten av januar til et korttidsengasjement ved sjømannskirken på Mallorca der de har vært til 1. april. I god sjømannskirkeånd var de med på å arrangere gudstjenester, sosiale tiltak, samtalegrupper og naturligvis vafler til alle som kom innom. Med mye tidligere sjømannskirkeerfaring i bagasjen, var det ikke vanskelig å se at dette var noe de trivdes med. Når bladet kommer ut, er perioden over og de er reist til Canada for å besøke familie. Men deretter får vi kanskje se dem en gang i blant siden de har en base utenfor Arendal? Skjønt når entusiasmen og gløden er tilstede, vet man aldri hva som skjer... 11

12 - lokale håndverkere Totalleverandør Rigetjønnveien Kristiansand S Telefon: Telefax: E-post: keas@keas.net Bosmyrkollen 2, 4620 Kristiansand Telefon: Din lokale elektriker Sørlandets begravelsesbyrå siden 1933 Døgntelefon: Elvegt Kristiansand Tlf.: TREFELLING VakTmEsTER- TjENEsTER REpaRasjoNER og VEdLIkEhoLd ute/inne privat/næring SYSTEMINNREDNING GULV HIMLING VEGG Kjerrheia Kristiansand Tlf ICA SUPERMARKED Region sør Vågsbygd ringvei nr. 100 Tlf Åpningstider: 8 21 (20) Godkjent økologisk av Debio Vidar Vikstøl Alternativ medisin og soneterapi Markensgt Kristiansand Tlf

13 Keramiker Gro Suvatne Teskst: Marit Bjorå Hammersland Foto: Roy-Cato Myrvang I forrige blad falt dessverre siste del av intervjuet med keramiker Gro Suvatne ut. Derfor trykker vi her siste del av intervjuet med kunstneren som holder til i Myrbakken 1. ny serie: Møte med kunstnere i Vågsbygd GRO SUVATNE Tekst: Marit Bjorå Hammersland Foto: Roy-Cato Myrvang Du bruker en spesiell vedfyrt keramikkovn. Fortell. Det er en Anagama-ovn, inspirert av de gamle, japanske ovnene. Jeg har selv tegnet den og bygd den, med kyndig hjelp av en venn fra Australia. Det finnes bare èn tilsvarende ovn i Norge, på Ringebu. Jeg bruker fire døgn på en fyring, og det går med ca. fem mål ved. Det er en svær og mektig ovn, og flere rundt om i verden har interesse for denne måten å brenne keramikk på. Det har gitt meg mange kontakter, bl.a til USA, Australia og Frankrike. Ovnen er 5 meter inni, og det tar en uke før den er avkjølt igjen. Det er spennende å se hvordan aske og flammer setter sitt preg på keramikken, forteller Gro. Hva er den største gleden ved å være keramiker? Gro tar en kort tenkepause. Jeg er fasinert av materialet, svarer hun bestemt. Det har så vanvittig mange muligheter - som jeg ikke rekker å prøve ut. Jeg føler meg levende når jeg holder på! Gro Suvatne i keramikkovnen. på fellesverkstedet 3 dimensjoner holder keramiker gro suvatne til, sammen med tre andre kunstnere. verkstedet ligger i myrbakken 1, en trapp ned fra myren gårds parkeringsplass. her har hun hatt arbeidsplassen sin siden med verksted og utsalg. i et lunt og vedfyrt verkstedsrom, med nytrukket te i vakre keramikkopper fikk vi et glimt inn i Gros verden. hun er oppvokst på gimlekollen, mor til tre gutter som begynner å bli store, og bor på nodeland. Hvilke drømmer har du videre nå? Jeg ønsker å ta ovnen i bruk igjen, og har nå kjøpt inn tilstrekkelig ved. Så ønsker jeg å kunne gjøre litt flere større eksperimentelle oppgaver. Til det trenger jeg mye sammenhengende tid så jeg får ro og flyt i jobbinga. Da trives jeg! Fellesverkstedet 3 Dimensjoner er et spennende sted å besøke. Det er bare å ta seg en tur! Alle er velkommen. Se også Facebooksiden: gro suvatne ceramics 20 13

14 tel Hud hår negler fot t.: Frisør t.: Åpningstider tirs, ons, tors kl man, fre kl lør kl Kirsten Flagstadsvei 42 (vis a vis Amfi Senteret) Vakttelefon TRYGGHET, NÆRHET OG OMSORG FOR ALLE BEHOV post@alpha-omega.no HELE DØGNET Amfi Vågsbygd senter Kirsten Flagstadsvei 32, 2 etg Telefon epost vagsbygd@telekiosken.no G Takst Boligsalgsrapport AG-takst Roy A. Andersen og Arild Grundetjern Mobil Roy: Mobil Arild: Næringstakst Skadetakst Skjønn Vi har utført takseringsoppdrag på fulltid siden 1994, og har vurdert tusenvis av boliger siden den gang. Sjekk vår hjemmeside Din annonse her? Kontakt menighetsbladet for mere informasjon: hpm@sndesign.no Vågsbygdveien Telefon:

15 Anne Margrethe Gluk, Kjetil Kro Søborg og Carla Jung. Vågsbygd Videregående skole MUSIKALSUKSESS ENNÅ EN GANG Tekst: Hans Petter Mjølund Foto: Roy-Cato Myrvang For åttende gang hadde musikkpedagog Anne Margrethe Punsvik Gluck ansvaret for en musikalsk produksjon ved Vågsbygd videregående skole. Denne gangen var det musikalen Urinetown med tekst av Greg Kotis og musikk av Mark Holman. Det ble gjennomført hele åtte forestillinger og besøket var godt over Framføringen fikk fin omtale og det ble en skikkelig suksess. Det er blitt en fin tradisjon at skolen setter opp musikaler. Gluck opplyser at dersom elevene på Vg2 ønsker det blir det ganske sikkert en ny produksjon også kommende skoleår, men det er ikke bestemt hvilken musikal det skal bli. Ansvarlige lærere som var involvert: Regi: Kjetil Kro Sørborg Koreograf: Carla Jung Orkester arrangør: Christer Fredriksen Ansvarlig for innstudering av orkester: Glenn Vorhaug Pianister/repetitører: Solveig Refvik og June Hermansen Produksjonsleder og ansvarlig for sang instruksjon: Anne Margrethe Punsvik Gluch Postadresse: Telefon: Besøksadresse: Postboks 462, Faks: Festningsgt Kristiansand Mail: tv@advpv.no 4611 Kristiansand Velkommen 45 til våre butikker Amfi Norges størst 45 butikker under samme tak Åpent: man-fre lør

16 Møte med kunstnere i Vågsbygd Filtmaker Anne Lise Gjønes Tekst: Marit Bjorå Hammersland Foto: Roy-Cato Myrvang ull og silke. Det var utrolig artig sier Anne Lise begeistret. Dèt hadde jeg lyst til å lære meg mer av! For å jobbe med kreativiteten og utforske ulike uttrykksformer, gikk jeg et år på Kunst og Håndverklinje på UiA. Jeg startet med verksted hjemme, men jeg kjente etter hvert at jeg var langt fra kunden. Etter flere år hjemme, flyttet jeg verkstedet til Holbergsgate og i fjor sommer flyttet jeg inn her, sammen med Siri Burden Stokkeland. Hun er glassblåser og kom da hit fra København. Filtmaker Anne Lise Gjønnes bor i Vågsbygd, med verksted og butikk i et lyst og trivelig lokale i Skippergata. Det første du ser i vinduene til Work/ Shop, er de flotte fargene og kjolene! Fortell litt om deg selv. Jeg er oppvokst på en gård i Orkdal. Sammen med meg, min bror og foreldre bodde også farmor, og hun brukte mye av sin tid på håndarbeid. Så jeg lærte mye av farmor. Hekling, broderier og strikking. Mor drev også med håndarbeid og hadde symaskin, så jeg begynte å sy da jeg var rundt seks år. Det var ikke mange rundt henne som hadde tro på at det gikk an å leve som skredder, derfor ble det sykepleierutdanning i Oslo, i tillegg til studier og senere hovedfag i statsvitenskap. I år 2000 flyttet hun til Flekkerøy med sin sørlandsmann og to sønner. Anne Lise begynte å jobbe som sykepleier på sykehuset, men etter mange nattevakter valgte hun å slutte i Da hadde de også fått en liten datter. -Jeg jobbet på sykehuset, men tenkte på kjoler hele tiden. Kjoler jeg hadde lyst til å lage. Selskapskjoler i ulike farger og modeller. Også om natten drømte jeg om å lage kjoler. Det var jo dèt jeg hadde mest lyst til! Da jeg sluttet som sykepleier, startet jeg med å gå på et ukes kurs på Holmen gård som het Toving av klær uten søm i Foto: Elise Tetlimo Hva er det du lager? Jeg lager kåper, ytterplagg, selskapskjoler, brudekjoler, jakker, skjørt, topp, sjal, pulsvarmere, kåper og hatter. Man lager stoffet samtidig som man for eksempel lager kjolen. Jeg lager egne fargekombinasjoner og egen overflate. Det kommer an på valg av stoffer og hvordan jeg legger ulla. Jeg kan styre produktet bra, men driver også og eksperimenterer. Mine klær er et tilbud for dem som vil ha noe annerledes. Kunden kan velge farge og en modell som de liker selv. Alt kan tilpasses. Det er mange som setter pris på det. Hva inspirerer deg? Det er indre bilder, - lys, farger, årstider og stemninger. Jeg går i skogen med hunden hver dag og der er det mye som inspirerer. Forskjellige farger har forskjellige vibrasjoner, og sinnsstemningen vår påvirkes av farger. Det er morsommere å jobbe med oransje og turkis enn det sorte som flere etterspør om vinteren. Jeg synes svart er en tung farge selv om ferdig produktet gjerne blir veldig fint. Jeg kan også bli inspirert av arkitektur, hus som er malt i ulike farger. Bare det å se på et fargekart kan gi en kreativ ide. Har du et første produkt du har laget som ble en slags start for deg? Anne Lise går bort til en kurv og henter frem en kort cerisefarget 16

17 stroppekjole, innsvinget, med litt vidde i skjørtet. Denne laget jeg hjemme etter kurset på Holmen Gård og ble så fornøyd. Jeg bruker den ennå - som tunika. Anne Lise Gjønnes holder også ulike kurs for interesserte. Et helgekurs for de som vil lære å lage sin egen enkle kjole, et 2-dagers hattekurs eller et 4 -timers kurs for å lage pulsvarmere. Har du et fagmiljø, kolleger som jobber med det samme? Det er et stort miljø av filtmakere på verdensbasis og det finnes også en organisasjon som kaller seg Norske Filtmakere. Fagmiljøet arrangerer kurs i ulike byer rundt om i verden der jeg har blitt kjent med kolleger fra bl.a. Italia, England, Danmark, Storbritania og Nederland. Så er jeg med på litt forskjellige utstillinger fra år til år, men et fast innslag har vært sommerutstilling på Søgne gamle prestegård og på Designernes Julemarked på Christiansholm festning. Hva er det neste ønsket ditt nå? Jeg synes det er artig å holde kurs og har lyst til å undervise mer. Vi har hatt elev utplassert fra designlinja på Tangen og det var artig. Jeg synes det er viktig at de unge finner sin hylle der man trives. At de søker og bruker de talentene de er utstyrt med. Vi må gjøre det som gir oss glede og mening. Anne Lise er en mangfoldig og kreativ person. Da hun sluttet som sykepleier tok hun kurs i Kraniosakralterapi. Det er, enkelt sagt, en behandlingsform ved hjelp av svært lett berøring av blant annet hode, nakke, ryggrad, korsbein og halebein. Men for å vie seg helt til jobben som filtmaker har hun lagt dette til side. Anne Lise og familien bor i Seljeveien og hører til i Vågsbygd kirke. -Ja, jeg liker godt å gå i Vågsbygd kirke og liker særlig godt G2. (Kveldsmesse) Nå gleder jeg meg til de begynner med sentrerende bønn, sier hun idet vi setter vekk tekoppene og pakker sammen. Tiden har gått så fort. Butikken lukkes for dagen, og Menighetsbladet takker for et hyggelig møte. 17

18 MATTIPS FRA ANDRE KULTURER Polsk honninggjærkake Teksttrilrettelegging: Mette B. Stoveland Nå når påsken står for døren, kan det være godt med en oppskrift på en kake. Jeg har venner i Polen og har vært der ofte, både før og etter kommunismens fall. Det gjorde mest inntrykk på oss fra Norge å se hvordan de lagde mat den gangen de hadde lite tilgang på råvarer. Kakene var ikke så søte som vi er vant til, for sukker var mangelvare. Men de så flotte ut og smakte godt. Dessuten syntes de våre kaker var altfor søte, og det hadde de nok rett i. Nå har det polske kjøkken svingt seg opp igjen, og de har hentet frem de gamle mattradisjonene, typisk for Polen og Øst-Europa. I dag gir jeg dere altså oppskrift på denne kaken: 50 gr gjær, 100 gr brunt sukker, 5 ss melk, 250 gr hvetemel, 4 stk egg, 1 ts kanel, 0,5 ts malt nellik, 1 knivsodd muskat, 300 gr honning. 1 porsjon gir ca 14 stykker Rør gjæren ut i 2 ts brunt sukker og 5 ss lunken melk. La det stå i 15 minutter i romtempratur. Melet siktes i en bolle. Ha i sukker og krydder. Rør i gjæren, eggene og den varme honningen. Rør godt. Hell deigen i en formkakeform (eller liten langpanne) som er dekket med bakepapir. Heves og stekes ved grader i minutter. 18

19 Nytt om Kirstens park Tekst: Reidar Johannessen Foto: Roy-Cato Myrvang I forrige nummer av Menighetsbladet skrev vi om leilighetene i blokk A og B som var innflyttingsklare. Nå ser vi normerer på næringsdelen. Jeg hadde hørt at næringsdelen, som består av 1. og 2.etasje I blokk A og B pluss hele blokk C, var på det nærmeste ferdig så jeg tok en tur for å se hvordan det så ut. Konklusjonen er at utbygger har gjort et godt arbeid for å få en god blanding av tjenester og at samtlige firmaer har vært oppfinnsomme og kreative i utformingen av sine lokaler. Når det er sagt er det noen tjenester vi sakner, som f.eks. et legekontor og en elektrisk forretning. Kanskje disse blir med i neste byggetrinn? Hårtoppen og Vågsbygd Fotklinikk var først på plass. De var etablert i området fra før utbyggingen startet og har drevet i en brakke i 2 års tid og synes det var deilig å komme i nye fine lokaler. De har felles inngang og venterom, men adskilte arbeidsrom. Pizza bakeren var også tidlig ute. De flyttet fra Fiskåtangen og synes det er godt å komme mer sentralt med bedre trafikk forhold. Rimi åpnet salget midt i januar og daglig leder Rune Boel Pedersen sier de må regne med en innkjørings periode men er godt fornøyd. De har satset sterkt på frukt og grønt men har også et godt utvalg av andre dagligvarer. Resolve Vaskeri og Renseri har også hatt en brakke tilværelse men trives godt i nye fine og lyse lokaler. Estime Hud og helse - er et nytt og behagelig bekjentskap for Vågsbygd folk. Eier Cecilia Tønnesen har fått til en smakfull utforming av lokalene og sier at det går bra. (Estime betyr selvfølelse) Sabi Sushi. Jeg tror ikke vi har hatt et spisested av denne art i Vågsbygd tidligere. Et spennende tiltak. Håper det går bra. Sørlandsmat Asiatiske dagligvarer representerer også noe nytt i Vågsbygd og passer godt inn i bydelens i utvikling. Når vi besøkte forretningen var ikke alle varer på plass, men de hadde åpnet og kundene var begynt å komme. Vi ønsker lykke til. Brun og Blid er Norges største solsenterkjede med avdelinger i flere norske byer. Da MB besøkte lokalene i Kirstens Park hadde snekkerne en god del igjen. De antydet åpning i april Vågsbygd tannlegesenter FAST - Regnskap og Revisjon Flytter inn i april NB. Når det gjelder åpningstider må dere følge godt med. Den varierer veldig. Noen forretninger har åpent fra tidlig på morgenen til sent på kveld, andre åpner sent og har oppe lenge, 7 dager i uka. En nyhet er også at en ny boligblokk (blokk D) på 18 leiligheter er under oppføring. Den settes opp av prefabrikkerte moduler. Det er «Konsmo Hus» som står for produksjon og montering og vil bli klar for innflytting i april Videre planer En ny blokk i forlengelsen av blokk A er under planlegging. Tidsplan er ikke kjent. Til slutt Det er viktig for bydelen å ha et vidt spekter av tjenester så vi ønsker alle velkommen og lykke til. Men vi må ikke glemme at det er, vi Vågsbygdfolk, ved å bruke tjenestene i vår bydel som tilslutt avgjør hvilke tjenester vi får. 19

20 Til Japan på speiderleir! Tekst og bilde: Brita Sørli Jærnes Man har bare mulighet til å delta én gang i livet. World Jamboree arrangeres hvert 4. år ett eller annet sted i verden, og er for jenter og gutter fra 14 til 18 år. Neste World Jamboree er i Japan i 2015 og da er det Ingrid, Kristine, Solveig og Marthe sin tur! Det er lenge til de må pakke sekken, men jentene har allerede gledet seg lenge til sommeren om ett og et halvt år! I fjor høst søkte de 4 jentene fra Vågsbygd K/M speidere om å bli med i den norske kontingenten som skal delta på World Jamboree i 2015, og jubelen sto i taket da alle 4 fikk bli med! Men hva er egentlig en World Jamboree? Det er en speiderleir for hele verden! Litt sånn som et OL er for idrettsutøvere kanskje, bare uten konkurranser, forteller leder Brita. I løpet av 12 dager skal speiderne delta på masse forskjellige arrangementer. Det vil bli leirliv og leirbål, sånn som på vanlige speiderleirer, og i tillegg skal speiderne delta på aktiviteter knyttet til fred, miljø, utvikling og forebygging av katastrofer, de vil lære om japansk kultur og natur og lære om avansert teknologi. I tillegg blir det utflukt til Hiroshima Peace memorial Park hvor de lærer om det som skjedde der i Alle fire gleder seg aller mest til å bli kjent med andre speidere og få venner fra hele verden. Jeg gleder meg til å se hvordan andre speider har det forteller Marthe. Mens Ingrid og Kristine er spente på hvordan det er i Japan! - Jeg gleder meg til å oppleve mange forskjellige kulturer, sier Solveig, og så Japan så klart! Mens de venter, hjelper jentene til som patruljeførere og assistenter for de yngre speiderne i gruppa si, Vågsbygd K/M speidere. De er forbilder og rollemodeller for mange små speiderjenter i Vågsbygd. Det er kjempegøy, sier Oda. De er morsomme og tøysete! Anne og Hedda synes at det er veldig gøy å ha med noen som er eldre enn dem, og de synes det er bra at de fortsatt er med selv om de er store og går på ungdomsskolen! De voksne lederne merker også at det er fint å ha noen ekstra hjelpere med på speidermøtene. Det er veldig bra, sier Birthe Bratland. De er flinke til å være med å ta ansvar. Og så får de jentene med på mye lek, tøys og tull, og det er fint! 20