NYTT SYKEHUS PÅ GULLAUG

Transkript

1 NYTT SYKEHUS PÅ GULLAUG konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens kapittel VII-a november 2004

2 Gullaugodden i dag 2

3 FORORD Med dette fremlegges konsekvensutredning i henhold til Plan- og bygningslovens kap. VII-a for nytt sykehus på Gullaug i Lier kommune. Tiltaket er utviklet for å imøtekomme sykehusets behov for nye arealer for å betjene eksisterende virksomheter. Utformingen og planleggingen av prosjektet tar også sikte på å sikre sykehuset fremtidige utviklingsmuligheter. Det er ikke tatt beslutning om og når eventuelle senere byggetrinn skal gjennomføres. Det må tas i betraktning at innhold og omfang kan bli endret frem til beslutning om igangsetting av det enkelte byggetrinn. Ytterligere dokumentasjon om tiltaket og bakgrunnslitteratur er tilgjengelig hos Lier kommune og Sykehuset Buskerud. Som tiltakshaver er Sykehuset Buskerud ansvarlig for konsekvensutredningen mens Lier kommune er ansvarlig myndighet. Konsekvensutredningen skal svare på de spørsmål som reises gjennom Melding om konsekvensutredning, datert den 22. januar 2003 og et utredningsprogram som ble fastsatt av Formannskapet i Lier kommune den 20 november Utredningsprogrammet er gjengitt bakerst i konsekvensutredningen. Etter at konsekvensutredningen har vært lagt ut til offentlig ettersyn og alle merknadene er behandlet, vil Lier kommune i samråd med Miljøverndepartementet avgjøre om utredningsplikten er oppfylt evt. med pålegg om tilleggsutredninger etter plan- og bygningslovens 30 6 annet ledd. Formålet med konsekvensutredningen har vært å klargjøre virkninger som kan ha vesentlige konsekvenser for samfunn, miljø og naturressurser. Utredningen skal danne grunnlag for beslutning om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket skal gjennomføres. Det er lagt særlig vekt på å analysere virkninger av økt trafikk og press på boligmarkedet som følge av det nye sykehuset. Det er lagt mindre vekt på å analysere virkninger av tiltakets utforming og anleggsgjennomføring som først vil være kjent senere i planleggingsprosessen Prosjektet er nå i konseptfasen, det vil si at man arbeider med å fastlegge rammene for utbyggingen. Det arbeides for tiden med et hovedfunksjonsprogram. I dette fremlegges areal- og kostnadsrammer for utbyggingen. Denne fasen antas avsluttet medio På grunnlag av godkjente rammer og konsept for utbyggingsmønster vil det bli utarbeidet en reguleringsplan for prosjektet. Hensikten med reguleringsplanen vil være å fastsette rammer for prosjektets utforming og omfang. Utredningsplikten må være oppfylt før reguleringsplanen kan stadfestes. Arbeidsmetodikk Arbeidet med konsekvensutredningen har vært gjennomført i tre trinn hvor første trinn har vært en registrering av foreliggende dokumentasjon og tomtespesifikke forhold. Fase 2 har vært vurderinger og analyser mens fase 3 har vært konklusjoner og sammenstilling. Konsekvenser i anleggsperioden og eventuelle avbøtende tiltak er vurdert separat for hvert enkelt tema. For enkelte temaer har det vært naturlig å vurdere anleggsfasen og driftsfasen adskilt. Fase 1 Registrering mars - august Fase 2 Analyser august - oktober Fase 3 Konklusjoner oktober - november Høring og offentlig ettersyn Konsekvensutredningen skal sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn, etter planen i perioden januar mars I høringsperioden vil det bli arrangert et offentlig møte om konsekvensutredningen. Møtested og tidspunkt vil fremgå av varslingsannonsen som følger utleggelsen av konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen er utarbeidet i perioden mai 2004 november Asplan Viak AS har vært engasjert til å utarbeide konsekvensutredningen. Prosjektansvarlig hos Sykehuset Buskerud har vært Hans-Jørgen Gylder. Hans Baalerud har vært prosjektleder hos Asplan Viak AS. 3

4 Merknader og uttalelser til konsekvensutredningen kan sendes til: Lier kommune Postboks Lier Konsekvensutredningen er også lagt ut på sykehusets internettsider: Erik Kreyberg Normann Administrerende direktør Svein Jacobsen Prosjektleder for nytt sykehuset Buskerud 4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG, ANBEFALING OG VIDERE ARBEID SAMMENDRAG SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER TILTAKSHAVERS ANBEFALING MILJØOPPFØLGINGSPROGRAM (MOP) INNLEDNING DAGENS SYKEHUS TILTAKETS BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE BESKRIVELSE AV TILTAKET FREMTIDENS SYKEHUS BYGGEBEHOV ARKITEKTONISKE OG ESTETISKE UTFORDRINGER SYKEHUSET SOM MILJØSYKEHUS BESLUTNINGSPROSESS FREM TIL VEDTAK OM Å FLYTTE VIRKSOMHETEN TIL GULLAUG BEGRUNNELSE FOR VALG AV GULLAUG TIDSPLAN FOR GJENNOMFØRING ANTATT ARBEIDSKRAFTBEHOV I ANLEGGS- OG DRIFTSFASEN NØDVENDIGE OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK FORHOLDET TIL KOMMUNALE PLANER OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER NØDVENDIGE TILLATELSER FRA OFFENTLIGE MYNDIGHETER OG SAMORDNING MED ØVRIGE PLANER UTREDNINGSALTERNATIVENE KONSEKVENSER DEL I - LANDSKAP, NATURMILJØ, KULTURMILJØ LANDSKAP NATURMILJØ AUTOMATISK FREDEDE KULTURMINNER NYERE TIDERS KULTURMINNER KONSEKVENSER DEL II - FORURENSING KONSEKVENSER AV UTSLIPP TIL LUFT UTSLIPP TIL VANN ENERGI OG ENERGIFORBRUK STØY OG VIBRASJONER GRUNNFORURENSNING KONSEKVENSER DEL III - NATURRESSURSER JORD- OG SKOGRESSURSER KONSEKVENSER DEL IV - SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING BEFOLKNINGSUTVIKLING OG ANSATTES FLYTTEMØNSTER KOMMUNAL ØKONOMI KONSEKVENSER FOR TRAFIKK OG TRANSPORTSYSTEM NÆRMILJØ OG BARN OG UNGE FRILUFTSLIV HELSEMESSIGE FORHOLD SAMFUNNSØKONOMI RISIKOVURDERINGER VEDLEGG GODKJENT UTREDNINGSPROGRAM LITTERATUR

6 6

7 1 SAMMENDRAG, ANBEFALING OG VIDERE ARBEID 1.1 SAMMENDRAG Begrunnelse for tiltaket Sykehuset Buskerud HF er et eget helseforetak i Helse Sør RHF og er lokalisert i Drammen (somatikk) og i Lier (psykiatri). Sykehuset kan tilby behandling innenfor de fleste spesialiteter og grenspesialiteter innen somatikk og psykiatri. Sykehuset fungerer også som lokalsykehus for kommunene Drammen, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Hurum samt Svelvik og Sande i nordre Vestfold. Sykehuset har i dag nærmere 3400 ansatte. Sykehusets somatiske del har helt fra 1970-årene hatt behov for utvidelse og modernisering. I dette ligger behov for nye service- og driftsfunksjoner. Psykiatrisk avdeling ble bygget i 1926 og eiendommene bærer utvendig sterkt preg av manglende vedlikehold. Det er videre et behov for å samle de øvrige funksjoner som hører inn under psykiatrisk klinikk som i dag er spredt på ca. 20 forskjellige steder i Buskerud og i Vestfold. Sykehusets arealbehov har ikke latt seg realisere bla fordi det tilgjengelige arealet i Drammen ikke er stort nok til å realisere samlokalisering av psykiatri og somatikk. Sykehuset har som ambisjon å bygge et nytt sykehus på Gullaug innenfor egen finansieringsevne. Det nye sykehuset RESEPT 2006, som er Helse Sør RHFs strategiske utviklingsdokument, peker Sykehuset Buskerud ut som et av fire allsidige akuttsykehus i helseregionen. Sykehuset skal ha uendret opptaksområde. I tillegg vil sykehusets lokalsykehustjenester delvis bli benyttet av pasienter i Modum og Øvre Eiker kommuner. For en del fagfelts vedkommende er hele Buskerud fylke opptaksområde. Sykehusets tilbud i 2010 vil i prinsippet bli uendret, men fremskrevet i forhold til befolkningsutvikling og forventet utvikling av medisinsk teknologi. Sykehuset har iverksatt arbeidet med et nytt hovedfunksjonsprogram. Etter planen skal programmet, med skisseillustrasjoner, være ferdig ved årskiftet 2004/2005. Et nytt og samlokalisert sykehus tenkes vesentlig redusert i forhold til dagens størrelse. Sykehuset har i dag rundt m² bygningsmasse. Sykehusets egenfinansieringsevne tilsier imidlertid at arealet må reduseres til rundt m². Dette blir mulig gjennom blant annet mer arealeffektive løsninger, lengre åpningstider på poliklinikker og operasjonssaler og gjennom å avlaste sengepostene ved å bygge pasienthotell samt gjennom en mer effektiv mottaksorganisering. Utredningsalternativene I forbindelse med konsekvensutredningen skal det utredes to alternativer hvor alternativ 1 omfatter selve sykehusutbyggingen med somatikk og psykiatri på ett sted samt sykehotell. Alternativ 2 omfatter i tillegg en del mulige tilknyttede virksomheter som hotell med konferansefasiliteter, aldersboliger, sykehjem, helserelatert næringsvirksomhet og undervisningsaktiviteter. Begrunnelse for valg av Gullaug Aktuelle tomtealternativer er tidligere vurdert i rapporten Sykehuset Buskerud HF inn i fremtiden, datert august Ut fra en samlet og overordnet vurdering, der det ble tatt hensyn til planforhold, miljøkonsekvenser, infrastruktur, regionale virkninger samt samfunnsmessige og sykehusrelaterte forhold, ble det konkludert med at tre av totalt 5 alternativer var brukbare for et nytt sykehus: Gullaug, Brakerøya og Åserud Nord, med Gullaug som det beste alternativet. Området på Gullaug er på totalt 785 daa. Tiltaksområdet er det som i kommuneplanen er angitt som næringsareal, til sammen ca 560 daa, øvrige områder er angitt som jordbruksområde. Det antas at utbyggingen vil legge beslag på ca 250 daa. Tomten eies i dag av Dyno Nobel ASA. Sykehuset Buskerud har opsjon på kjøp av tomten ut år Antatt arbeidskraftbehov i anleggs- og driftsfasen Sykehuset vil ved innflytting sysselsette om lag ansatte fordelt på årsverk. I kjernetiden vil ca ansatte være tilstede samtidig. Ut fra en entreprisekostnad på ca 2,1 mrd kr er det antatt at anleggsfasen vil kreve ca.1400 årsverk i byggerelatert sysselsetting over en 3 års byggeperiode. 7

8 Tiltakets konsekvenser landskap, naturmiljø og kulturmiljø Landskap Konsekvensene av nybygget knytter seg først og fremst til hvor synlig det vil bli for omgivelsene, både mhp nær- og fjernvirkning. Konsekvensutredningen vurderer to tenkte plasseringer av sykehuset, som viser at det er mulig å bygge et sykehus som underordner seg landskapets former og dimensjoner. Sett fra den andre siden av Drammensfjorden vil ikke utbyggingen virke påtrengende da avstanden er stor. Naturmiljø Det er registrert i alt sju lokaliteter som er vurdert som spesielt viktige for biologisk mangfold; fire innenfor tiltaksområdet og tre i influensområdet. Engersandbukta ( Svarthølet ) og Linnesstranda naturreservat peker seg ut som svært viktige områder for biologisk mangfold. Ut fra naturmiljøhensyn bør det unngås enhver form for tiltak (utfylling, ferdsel etc) i Engersandbukta. Fuglelivet i Linnesstranda naturreservat vil kunne påvirkes negativt ved forstyrrelser knyttet til ferdsel, helikopterstøy og anleggsaktivitet. Innenfor området, rett utenfor Linnesstranda naturreservat, ligger en gråor-heggeskog som en naturlig buffer mot naturreservat. En form for sikring av denne skogen vil være positivt for naturmiljøet. Automatisk fredede kulturminner Det er tidligere gjennomført en arkeologisk registrering på deler av eiendommen. Formålet med registreringen var å avklare og påvise mulige automatisk fredede kulturminner. Det var på forhånd registrert en gravhaug innenfor området. Ifm registreringen ble det gjort følgende nye funn: I området på høyderyggen ble det helt syd på åkeren registrert en kokegrop og en stokk som sto vertikalt ned i leira. I tillegg ble det registrert 3 strukturer med ukjent funksjon i området rundt gravhaugen. Frigivelse av funnene og evt supplerende undersøkelser vil bli vurdert gjennomført ifm arbeidet med ny reguleringsplan for området Nyere tids kulturminner Fylkeskommunens kulturminneavdeling anser den eldste delen av fabrikkanlegget for å være den viktigste delen av bygningsmiljøet i vernesammenheng. Flere av bygningene som er vurdert som bevaringsverdige har et behov for omfattende restaurering og fremtidig vedlikehold. Dersom de skal kunne tas forsvarlig vare på, er det nødvendig å utarbeide en restaureringsplan for hver enkelt bygning. Pga faren for eksplosjon er det gitt rivetillatelse for flere av bygningene som er gitt en høy verneverdi. Avklaring av eventuelt vern vil skje gjennom ny reguleringsplan. Tiltakets konsekvenser forurensing Utslipp til luft Et nytt sykehus på Gullaug vil få svært små konsekvenser for luftkvaliteten langs lokalveinettet. Det alt vesentlige av luftforurensningen i området i dag skyldes forurensning fra biltrafikk. Andre forurensningskilder forbundet med sykehusvirksomheten, eksempelvis fyringsanlegg, helikoptertrafikk etc. vil i denne sammenhengen ha så liten betydning at man kan se bort fra virkningene. Støv og skitt fra lastebiler er den viktigste konsekvensen i anleggsperioden. Omfanget av anleggstrafikken er ikke mulig å kartlegge pr i dag. Det mest aktuelle avbøtende tiltaket kan være hjulvaskeanlegg for spyling av anleggsbilene før de forlater området. I tillegg vil intern deponering av masser bidra til å begrense tungtrafikken i anleggsfasen. 8

9 Utslipp til vann Ordinært avløpsvann fra virksomheten vil bli tilknyttet renseanlegg. Sykehusdriften omfatter i tillegg virksomhet med avløp som krever annen behandling. Dette gjelder avløp fra laboratorier, som går til egne tanker som hentes med bil. Fra risikoklasse 4, dvs helt spesielle høyrisikoisolater hvor man legger f eks ebolapasienter, blir alt avløp varmebehandlet og dekontaminert før det havner i det vanlige avløpssystemet. Anlegg for slikt er del av bygningsstrukturen, det ligger ikke i grunnen. Hvordan overflatevann skal håndteres, er ikke avklart. I prinsippet har en valget mellom et dreneringssystem fra takflater, veier og plasser med ledning til fjorden, eller fordrøyning ved oppsamling i kunstige dammer før utslipp. I forhold til forurensningsrisiko, vurderes fjorden å være en robust resipient for denne typen avløp. Anleggsperioden medfører en moderat risiko for utslipp av partikler, forurenset masse eller oljeprodukter. Aktuelle avbøtende tiltak er fangdammer for overflateavrenning fra anleggsområdet. For øvrig anses risikoen for ukontrollert avrenning ved f eks sterk nedbør å være liten. Energi og energiforbruk For et nytt sykehus på ca m² er det et effektbehov på ca 10 MW. Dagens nett er forberedt for en økning av tilgjengelig effekt tilsvarende sykehusets behov. Det vil være aktuelt med en ny overføringsledning, jordkabel mot Spikkestadsområdet. Til oppvarming og varmtvannsforbruk kan flere energibærere være aktuelle: olje, elektrisitet, biovarme og gass kombinert med varmepumpeløsninger. Prosjektets nærhet til sjøen gjør sjøvarmepumpeanlegg svært aktuelt. Dersom man tar hensyn til både gevinster på varme- og kjølesiden kan man oppnå besparelser (virkningsgrad) på 60-70%. Ved bruk av varmepumpeløsning forventes en besparelse på ca 90 kwh/m² pr år. I tillegg kan det være aktuelt å avgi overskuddsvarme og utnytte varmepumpeanleggets kapasitet til nærliggende virksomheter som gartnerier, boliger etc. Lokalisering nær sjøen og med muligheter for transport via sjøveien kan gi relativt store miljøgevinster i form av økt transport til sjøs, - mindre belastning på veinettet og mindre energiforbruk i byggefasen. Sykehuset vil utarbeide en energiplan. Støy og vibrasjoner Vegtrafikkstøy, helikopterstøy og støy fra utrykningskjøretøy er støykilder forbundet med sykehusdriften som gir bidrag til dagens støynivå i området. Støy fra tekniske installasjoner vil i denne sammenhengen ha minimal betydning. Andre støykilder forbundet med sykehusvirksomheten vil også ha så liten betydning at man kan se bort fra dette. Beregninger viser at forandringer i kjøremønster, som bla. skyldes 4-felts E18 gjennom Drammen, gjør at trafikkmengdene endres, og man får en liten forbedring av støysituasjonen i influensområdet i 2010 sammenlignet med dagens situasjon. Økt trafikk som følge av etablering av sykehuset på Gullaug gir en liten økning for støyutsatte boliger. Det er liten forskjell mellom alternativ 1 og 2 når det gjelder konsekvenser for støy. Med utgangspunkt i beregningsresultatene kan man si at etablering av sykehus på Gullaug vil få svært små konsekvenser for støy for boenheter langs veinettet hvor det er utført beregninger. Ut fra dagens kunnskap om helikopterstøy konkluderes det med at støy fra helikopter ikke vil medføre vesentlige plager for omgivelsene. I henhold til gjeldende retningslinjer må det imidlertid gjennomføres støyberegninger som grunnlag for støysonekart i seinere planfaser og etter at aktuelle plasseringer av helikopterbasen er klarlagt. Mulige konsekvenser i anleggsperioden er knyttet til støy, strukturlyd og vibrasjoner i anleggets nærområde, samt støy fra lastebiler som transporter anleggsmaterialer inn og eventuelle overskuddsmasser ut fra området. Omfanget av anleggstrafikken, eller aktuelle deponiområder er ikke klarlagt på dette planstadiet. Grunnforurensning Det er registrert flere mindre områder med forurenset grunn fra den nedlagte industrien. Inntil en risikovurdering er gjennomført, er det ikke mulig å fastslå den endelige betydningen av forurensningene. Grunnvannsanalyser er gjennomført nedstrøms for flere av de omtalte områdene, men resultatene er foreløpig ikke vurdert (en egen rapport er under utarbeidelse). Forekomster av forurenset grunn blir håndtert ut fra dokumenterte behov og ut fra en dialog med forurensningsmyndigheten. Sykehusetableringen vil i seg selv ikke tilføre ny grunnforurensning, men anleggsarbeidene krever aktsomhet for å forhindre spredning av kjent og hittil ikke avdekket grunnforurensning. 9

10 Tiltakets konsekvenser naturressurser Jord- og skogressurser Landbruket er en svært viktig næringsvei i Lier kommune. Lierdalens leirsletter er blant de beste jordbruksområdene i Norge, og landbruket i Lier kommune er av nasjonal betydning. Ved utbygging vil inntil ca 110 daa fulldyrket mark bli benyttet til byggeformål. En driftsenhet på Gullaug nord vil miste inntil 35% av produksjonsgrunnlaget. Utbyggingen vil på lengre sikt kunne gi økt utbyggingspress på nærliggende jordbruksareal. Tiltakets konsekvenser - samfunnsmessige virkninger av nytt sykehus Næringsliv og sysselsetting Byggeperioden vil medføre en kortvarig vekst i lokal sysselsetting. Det anslås at om lag årsverk vil være knyttet til byggeplassen over en 3-års anleggsperiode. Beregninger viser at om lag 200 flere jobber kan oppstå som ringvirkninger i byggeperioden, hvorav de fleste er gjennom underleveranser til bygg- og anleggsprosessen. Når det gjelder driftsfasen, innebærer dette prosjektet en omlokalisering innenfor Drammen økonomiske region. Driftskostnadene for det nye sykehuset skal være lavere enn ved dagens sykehus. Det er derfor lite sannsynlig at flytting til Gullaug i seg selv vil medføre vekst i næringslivet. Nærheten til sykehuset vil imidlertid kunne trekke til seg ulike typer helserelatert næringsliv. Befolkningsutvikling og ansattes flyttemønster Lier kommune har en ung og svært mobil befolkning. Innbyggere i Lier har en høy tilbøyelighet til å arbeide utenfor kommunegrensen og til å flytte. Lier framstår som en del av Osloregionens bolig- og arbeidsmarked, hvor også Drammen er en viktig magnet for flytting og pendling. Et hovedmønster i dag er at unge husholdninger har etablert seg i Lier gjennom 1990-tallet. Ut fra statistikken ser det ut til at en signifikant andel av disse senere har flyttet med småbarn - videre til Drammen eller lengre vest eller syd, hvor boligprisene er lavere. Etablering av et sykehus på Gullaug, med en flytting av ca arbeidsplasser nærmere Oslo, kan bety en bevegelse mot denne hovedstrømmen. Boligbyggingen påvirker også flyttemønsteret. Årsakssammenhengen mellom boligbygging og flyttemønster er imidlertid kompleks. Nye boligmarkedsåpninger skapes av utflytting og dødsfall i tillegg til nybygg. Flyttekjeder kan ofte oppstå, med flytting til og fra boliger som allerede er bygget. Bolig og befolkningsveksten i både Lier og Drammen er preget av flyttekjeder over kommunegrensen. Med flytting av sykehuset til Gullaug er det sannsynlig at den største delen av arbeidstakere vil fortsette å jobbe på SB og akseptere en lengre arbeidsreise. På lengre sikt er det større usikkerhet rundt dette, noe som må ses i sammenheng med transporttilbudet og utviklingen av boligtilbudet i sykehusets nærområde. Denne delen av konsekvensutredningen bygger på en erkjennelse av at Lier kommune selv har et stort ansvar for hvordan de samfunnsmessige konsekvensene av nytt sykehus på Gullaug vil slå ut. Kommunen er ansvarlig for både samfunnsutvikling og velferdstjenester i området. Sykehusetableringen vil skape en sterk lokal vekstimpuls, noe som gir kommunen en rekke valgmuligheter. Kommunen kan velge å la markedet alene styre utviklingen. Dette vil gi en uforutsigbar utvikling og sannsynligvis problemer med å dekke økt skolebehov. Kommunen kan alternativt velge å legge til rette for vekst i sykehusområdet, noe som krever en ny utbyggingspolitikk og investeringsplan, eller å begrense veksten mest mulig ved å fastholde dagens byggegrenser mot framtidige utbyggingsforslag. En mellomløsning kan innebære at kommunen blir enig med samferdselsmyndighetene og sykehusledelsen om en koordinert utbygging i området, som tar hensyn til trafikkutviklingen og rekrutteringsbehovet for sykehuset. Kommunal økonomi Ut fra en befolkningsframskrivning kan det konkluderes med at barne- og elevtall i Lier kommune ikke ventes å øke vesentlig i årene framover og at etablering av sykehuset kan bidra til å gi et mer stabilt antall barn. Antall eldre kommer derimot til å øke sterkt gjennom byggeperioden. Dette er konsekvens av en generell utvikling med størst økning etter år Sykehuset kan bidra til å forsinke denne utviklingen. Uavhengig av sykehuset, kan kommunen forvente høye utgifter til sosial infrastruktur på sikt, spesielt innenfor pleie og omsorg. Rammetilskuddet til kommunen ventes også å øke saktere enn befolkningsveksten, fordi rammetilskuddet beregnet på grunnlag av fjorårets befolkning. Samlet sett vil Lier kommune ha kapasitet og budsjettressurser til å yte tjenester som oppstår som en konsekvens av et lavalternativ, med forbehold om mulige lokale kapasitetsutfordringer i enkelte grunnskoleområder. 10

11 På den annen side tyder befolkningsframskrivningen på at kommunen må forberede seg på betydelige utfordringer i å prioritere økonomiske ressurser de første 5-10 årene ved høyalternativet. Trafikk og transportsystem Flytting av sykehuset til Gullaug medfører en økning i transportarbeid på anslagsvis 5 mill personkilometer per år. De ansattes arbeidsreiser utgjør 75% av det totale transportvolumet. De øvrige 25% fordeler seg likt mellom pasientreiser og besøksreiser. Trafikken til/fra sykehuset, vil gi en vesentlig økning på vegnettet mellom Drammen og Ytre Lier. Det er i dag stedvis avviklingsproblemer på dette vegnettet, og i påvente av at RV 23 (Oslofjordforbindelsen) blir ferdig utbygget på strekningen, vil disse forsterkes ved etablering av sykehuset. Etter at RV 23 er ferdig utbygget vil avviklingsproblemene være løst. Etablering av en arbeidsplass med om lag ansatte gir grunnlag for en vesentlig forbedring i kollektivtilbudet mellom Drammen og Gullaug, og på tvers i Lierbygda. Ytterligere etableringer på Gullaug vil øke trafikkmengdene på veinettet, men også grunnlaget for å etablere kollektive transportløsninger. Sykehuset Buskerud planlegger å bli et miljøsykehus og vil tilrettelegge for at størst mulig andel av reisevirksomheten skal foregå på en miljøvennlig måte. Det er drøftet alternative løsninger for å tilrettelegge for bedre kollektivtilbud særlig ifm vaktskifter (pendelbusser fra Drammen og shuttle-busser fra Lier togstasjon). Det viktigste virkemidlet for å begrense bilbruken er en restriktiv parkeringspolitikk, dvs. å begrense tilbudet av parkeringsplasser. Det legges opp til at dagens parkeringspolitikk opprettholdes ved flytting til Gullaug. Dette innebærer en rimelig fordeling mellom parkeringsplasser for ansatte, pasienter og besøkende. Dimensjonering av parkeringstilbudet forutsettes å bli bestemt i samråd med Lier kommune ifm forslag til reguleringsplan. Terreng- og stigningsmessig ligger det godt til rette for å sykle mellom Drammen og Lier, og med noen enkle tiltak kan dette bli en attraktiv måte for deler av de ansatte å komme seg til og fra jobben. Sykehuset planlegger å tilrettelegge med garderobe og dusjmuligheter. På RV 23 lokalt ved Gullaug er det gjort vurderinger av ulike tiltak, avhengig av om parsellen Dagslet Linnes (tunnel) er ferdigstilt når sykehuset åpner. Det er vurdert alternative atkomstløsninger til sykehuset og behov for midlertidige og permanente tiltak langs denne strekningen. Konklusjonen fra disse vurderingene er at de lokale forholdene ved Gullaug er løsbare, men det forutsetter avklaringer og gjennomføring av tiltak ifm den videre planleggingen, jfr miljøoppfølgingsprogrammet. Nærmiljø og barn og unge Beboerne i boligområdene ved Gullaug er generelt tilfredse med sitt bomiljø. Nærheten til Kjekstadmarka og Drammensfjorden trekkes frem som viktige kvaliteter. Det er gjennomført en barnetråkkregistrering blant elever ved Gullaug skole som viser lekeområder og ferdsel i området. Skoleveien trekkes frem som risikofylt, da trafikken er stor og kryssing ikke sikret tilstrekkelig. Det er positivt at den tidligere avstengte halvøya med strandsone nå kan gjøres tilgjenglig for allmennheten. Negative konsekvenser knytter seg først og fremst til økt trafikk og forurensing samt mulige konsekvenser av et stort antall midlertidige arbeidsplasser ifm byggeperioden. Friluftsliv Det er rike muligheter for ulike friluftslivsaktiviteter omkring Gullaug. Kjekstadmarka byr på ski- og turmuligheter og Drammensfjorden byr på bade- og fiskemuligheter. Friluftsområdene på Gilhusodden og Engersand, hvorfra det er god utsikt mot Gullaugodden, har regional verdi for friluftslivet og benyttes av befolkningen i Drammen, Lier og Røyken. Gullaug har et stort potensial for friluftsliv med sin beliggenhet ut mot fjorden og med friluftsområder og naturreservat i nærheten. Tilgjengelighet til halvøya og strandsonen gir mulighet for å bl.a. føre kyststien gjennom området. Dette vil kunne gi en positiv konsekvens for friluftslivet. Økt trafikk og flere mennesker kan imidlertid også gi negative konsekvenser for friluftsopplevelsen. Helsemessige forhold Liers befolkning som helhet synes å være godt i stand til å ta imot det nye sykehuset. For lokalbefolkningens helse, trivsel og sosiale miljø innebærer sykehusetableringen sannsynligvis ingen negative konsekvenser. Derimot kan økt tilgjengelighet til strandsonen og nærhet til akutthjelp og legevakt være positive endringer. Samfunnsøkonomi De samfunnsøkonomiske konsekvensene av tiltaket er minimale. Transportøkonomisk vil flyttingen ikke ha betydning på nasjonalt nivå. At helseforetaket blir mer effektivt er positivt i samfunnsøkonomisk forstand. De samfunnsøkonomiske konsekvensene for næringslivet er vurdert å være positive. Det er grunn til å forvente at entreprenører lokalt 11

12 og regionalt i Drammensregionen får tildelt kontrakter ifm byggeperioden. Samlet vurdert vil derfor de samfunnsøkonomiske effektene være størst innenfor tema næringsliv. Risikovurderinger Anleggsvirksomheten kan medføre forurensing fra maskiner eller forurensing som følge av ras, kvikkleire og lignende. Risikonivået anses imidlertid å være lavt. Under anleggsvirksomheten er det muligheter for å støte på forekomster av forurensninger som ikke er avdekket ifm kartleggingen. Sannsynligheten for dette anses å være liten. For å forebygge mulige uønskete situasjoner, er det viktig å informere entreprenørene om risikoelementet. Verken tomtas beskaffenhet eller anleggsarbeidets art tilsier at sannsynligheten for arbeidsulykker er større enn normalt. Utførende forutsettes å iverksette forebyggende og beredskapsmessige tiltak i hht gjeldende regelverk, herunder nødvendige trafikksikkerhetstiltak på det offentlige vegnettet. Mulige hendelser som kan ramme tredjepart under driftsfasen er i hovedsak knyttet til den tekniske driften av sykehuset. Dette kan være oversvømmelser, oljelekkasjer, kortslutninger osv som medfører ulemper for omgivelsene. Risikoen for slike hendelser er neppe større for et sykehus enn for andre virksomheter. For øvrig forutsettes sykehuset å ha en beredskapsorganisasjon i hht lovgivningen, og dessuten kreve at utførende og leverandører har det samme. 1.2 SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER Konsekvensene er sammenstilt tabellarisk for å få et oversiktlig bilde av situasjonen under og etter byggeperioden. Svært positiv konsekvens + + Positiv konsekvens + Nøytralt eller ikke relevant 0 Negativ konsekvens - Svært negativ konsekvens - - Utredningstema og konsekvens Landskap Begge utbyggingsmønstrene vil bli synlig på lang avstand. Verken nær- eller fjernvirkning vil medføre vesentlige problemer i forhold til tap av utsikt, skyggevirkninger eller dårligere lokalklima Naturmiljø Svært viktige og viktige lokaliteter for biologisk mangfold kan påvirkes direkte eller indirekte. Økt forstyrrelse av fuglelivet ved Linnestranda naturreservat. Positiv konsekvens dersom reservatet utvides eller buffersoner opprettes. Automatisk fredede kulturminner Enkelte registrerte minner må sannsynligvis frigis før utbygging kan finne sted. Nyere tiders kulturminner Enkelte bygninger har høy verneverdi, enkelte av disse er det gitt rivetillatelse for, andre kan trolig beholdes. Utslipp til luft Støv og skitt fra lastebiler er den viktigste negative konsekvensen i anleggsperioden. Ingen vesentlige utslipp under driften av sykehuset. Energi og energiforbruk Mulighet for mindre forbruk og mer miljøvennlig energi enn i dag Utslipp til vann Anleggsperioden medfører en økt risiko for utslipp av partikler, forurenset masse eller oljeprodukter. Ingen vesentlig risiko for utslipp under driften av sykehuset 12 Anleggsfasen Driftsfasen Alt 1 Alt 2 Alt 1 Alt

13 Støy og vibrasjoner Driftsfasen: vegtrafikkstøy, helikopterstøy og støy fra utrykningskjøretøy. Anleggsfasen: strukturlyd og vibrasjoner i anleggets nærområde, samt støy fra transport. Grunnforurensning Kjente forekomster fjernes før byggearbeidene starter. Det er en generell risiko for nye funn under anleggsperioden. Jord- og skogbruk Utbyggingen vil trolig føre til et begrenset tap av jordbruksarealer Næringsliv og sysselsetting Anleggsfasen: kortvarig tilvekst i lokal sysselsetting. Driftsfasen innebærer kun omlokalisering innenfor Drammen økonomiske region. Befolkningsutvikling og flytting Det er forventet en økt tilflytting og behov for flere boliger i nedre deler av Lier og vestre deler av Røyken. Omfanget er usikkert og påvirkelig Kommunal økonomi Kommunen kan på sikt forvente økte kostnader til sosial infrastruktur. Konsekvenser for trafikk og transportsystem Trafikken vil øke både under anleggsperioden og driftsperioden Nærmiljø og barn og unge Skoleveien oppleves som utrygg i dag. Trafikk som følger av sykehuset vil øke utrygghetsfølelsen. Nye og sikrere veier samt tilgang til strandsonen vil virke positivt. Friluftsliv Frigivelse av strandsonen vil kunne få stor og positiv betydning både regionalt og lokalt Helsemessige forhold Bedre tilgjengelighet til strandsonen og nærhet til akutthjelp er positive endringer. Samfunnsøkonomi De samfunnsøkonomiske konsekvensene på nasjonalt nivå vil være minimale. Risikovurderinger Anleggsperioden innebærer en økt risiko for uønskede hendelser. I driftsperioden vil risikobildet endres positivt i forhold til tidligere produksjon av sprengstoff TILTAKSHAVERS ANBEFALING Konsekvensutredningen har ikke avdekket forhold ved tiltaket som medfører vesentlige negative konsekvenser for miljø, samfunn og miljøressurser. Virkningene av anleggsperioden vil være en konsekvens av lokalisering på tomta, valg av byggeteknikk, fremdrift mm. Dette er forhold som vil bli avklart senere i planleggingsprosessen. Det anbefales at virkningene av anleggsperioden vurderes videre gjennom miljøoppfølgingsprogrammet og behandles som en del av forslag til reguleringsplanen og/ eller søknad om rammetillatelse. Konsekvensutredningen har avdekket at etableringen av sykehuset på Gullaug kan få virkninger for utbyggingsmønsteret og befolkningsutviklingen i influensområdet. Hvordan etableringen av sykehuset vil påvirke bosettingsmønster, næringsetablering med mer, er først og fremst avhengig av den videre areal- og samfunnsplanleggingen i Lier kommune og andre berørte kommuner. Tiltakshaver anbefaler at tiltaket, slik det fremgår av utredningen, legges til grunn for det videre arbeidet med planlegging av byggesaken. 13

14 1.4 MILJØOPPFØLGINGSPROGRAM (MOP) På grunnlag av konsekvensutredningen anses det ikke å være vesentlige miljøkonsekvenser knyttet til tiltakets driftsfase som krever ytterligere dokumentasjon (tilleggsutredninger eller overvåkning). Miljøoppfølging i driftsfasen vil bli ivaretatt gjennom sykehusets HMS-rutiner og systemer for internkontroll. For utforming- og anleggsfasen skal programmet gi føringer slik at nødvendige avbøtende tiltak blir gjennomført og at uheldige konsekvenser ifm utbyggingen unngås. Hensikten med et program for miljøoppfølging for anleggsfasen vil være: Styringsredskap for prosjektledelsen. Utgangspunkt for oppfølging av entreprenør. Dokumentasjon i forhold til oppfølging og tilsagn fra berørte fagmyndigheter. Grunnlag for justering av avbøtende tiltak og håndtering av avvik Vise løsninger Momenter til miljøoppfølgingsprogram Tema 1. Støy og vibrasjoner Det utarbeides en analyse av situasjonen i anleggsfasen på grunnlag av relevante inngangsdata som hentes fra trafikkdata og kunnskap om valgte utbyggingskonsepter og adkomstløsninger. Det benyttes relevante beregningsprogrammer for å kartlegge omfanget av støy som genereres av anleggstrafikken. Erfaringstall fra lydnivåer fra ulike arbeidsoperasjoner legges til grunn for å vurdere konsekvenser og mulige tiltak. Omfanget av vibrasjoner fra sprengning og masseuttak kartlegges på grunnlag av kunnskap om tiltakets utforming og valg av byggeteknikk. Program for avbøtende tiltak ved fare for grenseoverskridelser skal utarbeides på grunnlag av dette og innarbeides som krav til leverandør/ entreprenør. Det skal også redegjøres for metoder for registrering og kontroll under anleggsperioden. Tema 2. Luftforurensning Situasjonen under anleggsperioden vurderes. Aktuelle negative konsekvenser vil i første rekke være støv fra masseuttak og anleggsveier. Beregningsområdet tilsvarer det området hvor det antas at anbefalte retningslinjer og grenseverdier kan overskrides i anleggsperioden. Omfanget av vindretningsavhengige konsentrasjoner av luftforurensing beregnes. Avbøtende tiltak bestemmes ut fra denne kunnskapen. Tema 3. Utslipp til vann Anleggsperioden medfører en risiko for utslipp av partikler, forurenset masse eller oljeprodukter. På bakgrunn av byggets utforming og valg av byggeteknikk kartlegges risikoen for uønsket utslipp og mulige avbøtende tiltak. Aktuelle tiltak kan være fangdammer for overflateavrenning fra anleggsområdet. Tema 4. Grunnforurensing I samarbeid med SFT utarbeides en plan for varsling og håndtering av hittil ukjent forurensing som avdekkes ifm byggearbeidene. Tema 5. Biologisk mangfold Tiltaket kan ha konsekvenser for fuglelivet i Linnesstranda naturreservat. Dette gjelder spesielt i forhold til forstyrrelser på trekkende og rastende fugler som følge av økt ferdsel, anleggsaktivitet og helikopterstøy. Oppfølging av konsekvenser for fuglelivet i naturreservatet bør følges opp ved at det foretas registreringer av fuglelivet i naturreservatet for å vurdere eventuelle endringer i sammensetning og forekomst av fugl. Tilsvarende bør det gjennomføres undersøkelser av Engersandbukta etter utbygging for å vurdere status for de truede kransalgene og flora for øvrig på denne lokaliteten. 14

15 2 INNLEDNING 2.1 DAGENS SYKEHUS Sykehuset Buskerud historikk Historien forteller at det første lille sykehus i Drammen ble opprettet i Det var et to etasjes tømmerhus med uthus og hage. I 1830 ble det behandlet fem pasienter med til sammen 172 liggedager. Etter hvert fant man ut at bygningen var for liten og værelsene for små, lave og uegnet til sykehus. I 1837 ble derfor sykehuset flyttet til en større eiendom med tomt ned til elven, med sjøboder og andre uthus. Dette var tidligere brukt til kolera-lasarett. Huset brant ned i den store bybrannen i 1866 hvor store deler av byen ble ødelagt. Etter brannen ble det en del midlertidige løsninger som telt, dampskipet Constitutionen og forskjellige bygninger i byen. En stor to etasjes hovedbygning på Mads Wiels plass fungerte som sykehus fungerte fra 1867 til Så kommer vi frem til den første spire til "vårt" eget sykehus i dag. Den 20. februar 1873 ble det bevilget 6000 speciedaler og byens magistrat ga følgende mandat til sykehuskommisjonen: "Grundtrækkende for den Plan der antages at burde befølges ved Bygningen af et nyt Sygehus og hvilken Tomt der maatte ansees for hensigtsmessig". Diskusjonens bølger gikk høyt år etter år. Hvor mye skulle det koste? Endelig, 6. oktober 1884 ble det bevilget ,- kroner av Drammens Representantskap. Det ble videre bestemt at sykehuset skulle bygges på Gutzeitløkke og bestå av en midtbygning i to en-etasjes fløyer. 21. januar 1887 overleverte byggekomiteen sykehuset til byens formannskap og representantskap. Det opprinnelige bygget ligger i dag inne i den øvrige bygningsmasse, men vi kan fremdeles se fronten bak inngangen til kirurgisk poliklinikk. Bygget kunne den gang ta imot 30 pasienter. Siden den spede begynnelse har sykehuset vært preget av gjentatte påbygninger og endringer fram til dagens utgave. Det største og siste krafttaket var byggingen av sentralblokken på 14 etasjer, ny økonomiblokk, ny varmesentral og renseanlegg. Bygget sto ferdig i I 1986 skjedde det igjen en stor endring. Lier sykehus, som var et stort psykiatrisk sykehus, ble slått sammen med Buskerud Sentralsykehus. Psykiatrisk avdeling er den største enkeltstående avdeling på sykehuset og all virksomhet er hovedsakelig lokalisert til Lier. Etter en sammenhengende vekst fra 1887 til 1986 har sykehuset de siste årene måttet tilpasse seg stadig trangere økonomiske rammer, samtidig med krav om økt aktivitet. Fra 1.januar 2002 overtok staten eierskapet av sykehuset. Sykehuset ble da et eget helseforetak (HF) i Helseregion Sør, og navnet ble endret til Sykehuset Buskerud HF. Dagens sykehus avdelinger og pasienttilbud Sykehuset Buskerud HF er et eget helseforetak i Helseregion Sør RHF. Sykehuset kan tilby behandling innenfor de fleste spesialiteter og grenspesialiteter innen somatikk og psykiatri. Sykehuset fungerer også som lokalsykehus for kommunene Drammen, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Hurum samt Sande og Svelvik i nordre Vestfold. Sykehuset har nærmere 3400 ansatte. Sykehusfunksjonene er lokalisert en rekke steder i nedre deler av Buskerud med størstedelen av virksomheten lokalisert til Drammen (somatikk) og Lier (psykiatri). 1. januar 2001 ble de psykiatriske behandlingssentrene Lerberg (Øvre Eiker), Thorsberg (Drammen), Brøholt (Røyken), Fjellbrott (Nedre Eiker) og Haugfoss (Modum), integrert med Sykehuset Buskerud HF. I forbindelse med statens overtakelse fra 1. januar 2002 av sykehusene ble Frognerlia behandlingsinstitusjon, Spesialenheten i Buskerud, Habiliteringsteamet og Blentenborg innlemmet i sykehuset. Fra 1. januar 2004 overtok sykehuset rusomsorgen, herunder Tyrifjord behandlingssenter og VÅKS. 15

16 Illustrasjonen viser dagens lokaliseringer og foreslått lokalisering på Gullaug 2.2 TILTAKETS BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE Sykehusets somatiske del har helt fra 1970-årene hatt behov for utvidelse og modernisering. I forbindelse med bygging av sentralblokka, som sto ferdig i 1979, var det planer om en ny byggeprosess for sykehusets service- og driftsfunksjoner. Til dette regnes operasjonssaler, poliklinikker og avdelinger for medisinsk service som radiologi, mikrobiologi, immunologi, klinisk kjemi, patologi og nukleær medisin. I sin godkjenning av sentralblokka forutsatte Helsedirektøren at en slik utbygging ble igangsatt som neste byggetrinn. Psykiatrisk avdeling ble bygget i 1926 og eiendommene bærer utvendig sterkt preg av manglende vedlikehold. Det er videre et behov for å samle de øvrige funksjoner som hører inn under psykiatrisk klinikk (barne- og ungdomspsykiatri, distriktspsykiatri og tiltak for rusmisbrukere). I dag er disse funksjonene spredt på ca. 20 forskjellige steder i Buskerud og Vestfold, fra Haugfoss og Tyrifjord i Modum kommune til Brøholt i Røyken kommune og VÅKS i Våle kommune i nabofylket Vestfold. Sykehusets ombyggingsbehov har ikke latt seg realisere. Årsakene til dette er mange, men sentralt står dårlig fylkeskommunal økonomi på 1980-tallet og på 1990-tallet en langvarig strid mellom Buskerud fylkeskommune og Drammen kommune om premissene for videre utbygging og dermed mulighetene for løsning av byggebehovet. Dagens regulerte sykehusområde på 60 daa gir ikke tilstrekkelige rammer til å realisere en samlokalisering av psykiatri og somatikk. Planene om en relativt snarlig utbygging førte til at man utsatte vedlikehold av bygningene. Sykehuset er derfor i en dårlig bygningsmessig forfatning og trenger en betydelig opprustning for også i fremtiden å kunne gi medisinsk service av god kvalitet til befolkningen. Beregninger viser at å bygge om og oppdatere nåværende sykehus til et velfungerende allsidig akuttsykehus, med stor sannsynlighet vil koste mer enn å bygge et nytt sykehus på et nytt tomteområde. Hovedårsaken til dette er at ombygginger i eksisterende bygningsmasse vil gjøre sykehuset til en byggeplass med provisoriske løsninger i de neste årene. Det vil ikke la seg gjøre å ta ut driftsmessige gevinster før hele ombyggingen er sluttført. Økonomiske beregninger tilsier at et nytt sykehus vil kunne gi driftsbesparelser i størrelsesorden 180 millioner kroner pr år. Dette er, sammen med inntekter ved salg av sykehusets eiendommer, nok til at sykehuset kan forrente et lån på ca 3 milliarder kroner. Sykehuset har som ambisjon å bygge et nytt sykehus på Gullaug innenfor egen finansieringsevne. Erfaringer fra flere prosjekter rundt om i Europa tilsier at dette skal være mulig. Gullaug, med sin sentrale beliggenhet i forhold til den befolkning man skal betjene, er et ideelt sted for plassering av et nytt sykehus. Med stor sannsynlighet er det Europas flotteste sykehustomt. 16

17 3 BESKRIVELSE AV TILTAKET 3.1 FREMTIDENS SYKEHUS Visjonen: den første skissen til nytt sykehus RESEPT 2006, som er Helse Sør RHFs strategiske utviklingsdokument, peker Sykehuset Buskerud ut som et av fire allsidige akuttsykehus i helseregionen. Sykehuset skal ha uendret opptaksområde; det vil si være lokalsykehus for Røyken, Hurum, Lier, Drammen, Nedre Eiker, Sande og Svelvik kommuner. I tillegg vil sykehusets lokalsykehustjenester delvis bli benyttet av pasienter i Modum og Øvre Eiker kommuner. For en del fagfelts vedkommende er hele Buskerud fylke opptaksområde ( sentralsykehusfunksjonen ). Dette gjelder fagområder som akuttpsykiatri, nevrologi, revmatologi, nyfødt-intensiv, pediatri, øre-nese-hals og øyesykdommer, men også enkelte undersøkelser innenfor radiologi og klinisk kjemi, i tillegg til fylkesfunksjon innen patologi og mikrobiologi. Videre har sykehuset ulike grenspesialiteter innen kirurgi og medisin som skal dekke hele fylket. Sykehusets tilbud i 2010 vil i prinsippet forbli uendret, men fremskrevet i forhold til befolkningsutvikling og forventet utvikling av medisinsk teknologi. Liggetiden ventes å bli kortere og flere behandlinger gjøres poliklinisk eller som dagkirurgi og dagbehandling. IKT-teknologi vil bli en sentral del av sykehusets hverdag, gjennom elektroniske pasientjournaler og elektronisk kommunikasjon mellom enheter i sykehuset. Et vesentlig aspekt er samordning av psykiatriske og somatiske lidelser. Mulighetene for å se hele menneskets behov vil være en vesentlig gevinst ved samlokalisering. 3.2 BYGGEBEHOV Arealbehov og funksjonskrav Det forutsettes at Sykehuset Buskerud HF vil bli et av 4-5 allsidige akuttsykehus innenfor Helse Sør. En ny sykehusutbygging vil gi mulighet for nytenkning og revurdering av dagens situasjon, med nybygg har man nye muligheter for organisasjon av sykehuset. Sykehusutbyggingen forutsetter utarbeidelse av et nytt Hovedfunksjonsprogram. Dette arbeidet er i gang, og man regner å ha Hovedfunksjonsprogram med skisseillustrasjoner ferdig til juni Helse Sør arbeider med en funksjonsdeling mellom sykehusene i regionen, og dette kan medføre programendringer. 17

18 Det ble også laget et Hovedfunksjonsprogram for sykehuset i Programmet baserte seg på en delt løsning med somatisk sykehus utviklet på dagens sykehustomt i Drammen, mens psykiatrisk sykehus skulle videreutvikles i Lier. Programarealene for det somatiske sykehus var den gang på m² og for psykiatrisk m². I tillegg til disse programmerte arealer måtte det tillegges arealer for økonomibygg og fyrhus i Drammen med m². Det vil si at man så for seg et samlet bruttoareal på m². Et nytt og samlokalisert sykehus tenkes vesentlig redusert i forhold til tidligere arealbehov. Sykehuset har i dag rundt m² bygningsmasse. I det tidligere hovedfunksjonsprogrammet var dette forutsatt noe redusert, til om lag m ². Sykehusets egenfinansieringsevne tilsier imidlertid at arealet må reduseres til rundt m². Dette blir mulig gjennom blant annet å utvide åpningstider på poliklinikker og operasjonssaler. Videre å avlaste sengepostene gjennom pasienthotell og gjennom en mer effektiv mottaksorganisering. Til det siste hører planer om å integrere en interkommunal legevakt i akuttmottaket. Det planlegges ytterligere samarbeid med primærhelsetjenesten, for eksempel økt ambulant virksomhet innenfor geriatri og psykiatri. Det er vanskelig å si noe sikkert om hva som blir fremtidens arealbehov, men av erfaring vet man at alle sykehus er under kontinuerlig utbygging og endring fra den dag de starter drift. Vi antar derfor at det er riktig å regne med at sykehuset over tid vil kunne få et bruttoareal på m², kanskje med en fordeling somatikk/psykiatri på 70/30. Utredningsalternativene I forbindelse med konsekvensutredningen er det utredet to alternativer: Alternativ 1 omfatter selve sykehusutbyggingen med somatikk og psykiatri på ett sted samt sykehotell. Alternativ 2 omfatter i tillegg en del mulige tilknyttede virksomheter som hotell med konferansefasiliteter, aldersboliger, sykehjem helserelatert næringsvirksomhet og undervisningsaktiviteter og lignende. Omfanget av tilleggsaktivitetene i alt 2 er usikkert. Konsekvensutredningen forutsetter at selve sykehuset vil utvikle seg forholdsvis likt bygningsmessig innenfor de to alternativene, dvs høyder og utstrekning på byggeområdet vil i hovedtrekkene bli de samme. Sykehusets egne krav vil være temmelig absolutte, og den utviklingsstruktur som er naturlig for alternativ 1 vil antagelig også være gyldig for alternativ 2. Ved bygging av alternativ 2 kan man se for seg at enkelte funksjoner blir lagt inn i sykehusstrukturen, eks legevakt og hotell; men de fleste funksjoner vil naturlig bli plassert utenfor sykehusstrukturen. Der kan de planlegge sin egen struktur på best måte. Det man må regne med er at alternativ 2 vil påvirke planorganiseringen i sykehuset, man vil ønske nærheter til forskjellige deler av de funksjoner som kan utvikles innenfor alternativ 2. I forhold til begge alternativer må sykehuset definere sitt utviklingsområde og dette må være tilstrekkelig stort og regulert til sykehusformål. Situasjonen i dag er typisk for utvikling av sykehus i sin alminnelighet, og vil gjenta seg: Man må med jevne mellomrom gjøre store investeringer i ombygging og nybygg, spørsmålet vil være om det tilgjengelige tomtearealet vil gi rom og mulighet for videre utvikling. I alternativ 2 vil det allerede nå bli lagt til rette for bruk av de tomteområdene som sykehuset ikke benytter, i alternativ 1 er det mer uklart hva som vil utvikle seg på områdene rundt sykehuset. Byggingen av sykehuset vil antagelig øke presset for utnyttelse til andre formål uansett. Krav til en god sykehustomt Tomten skal være hensiktsmessig plassert i forhold til det geografiske område sykehuset skal dekke. Det må være hensiktsmessig kommunikasjon til og fra området, både for bil og kollektive transportmidler. Området må være tilstrekkelig utbygget når det gjelder infrastruktur. (Dette gjelder både kommunale tekniske anlegg som vann, avløp, kraft mv. samt muligheter for boliger, barnehaver, rekreasjon mv.) 18

19 Noen sentrale egenskaper for byggetomten: Størst mulig areal må være disponibelt både nå og i fremtiden. Minst mulig begrensninger i form av uegnet naboskap som veier, annen bebyggelse, kraftlinjer, forurensingskilder o.a. Flatest mulig tomt. Det kan være hensiktsmessig med enkelte lokale høydeforskjeller eller forsenkninger på en til to etasjer, disse kan utnyttes til å skaffe adgang på forskjellige nivåer. Man kan også tenke seg et svakt hovedfall på en, kanskje to etasjer for hele området. Men ut over dette kan brattere fallforhold bli til hinder for senere utvidelser. Adkomst fra flere sider, mulighet for trafikkseparering. Mest mulig disponibelt tomteområde på flest mulig sider. Gode lys og utsiktsforhold Muligheter for rekreasjon i nærområdet. Utforming Ved utforming av et nytt sykehusanlegg vil en generelt søke å oppnå følgende: Samling av de funksjonelle enhetene mest mulig hensiktsmessig i forhold til hverandre. Sykehuset bør plasseres på tomten og planløses på en slik måte at flest mulige enheter har utviklings- og utvidelsesmuligheter. Det bør tilstrebes gode utsikts- og dagslysforhold for pasienter og personale. Sykehuset bør fremstå med et humant uttrykk. Virkning av institusjon bør søkes dempet og eventuelle virkninger som «mastodont» må unngås. Ovennevnte forhold har medført at sykehus som bygges i dag er lavere og friere plassert på tomten enn f.eks. SB i Drammen. Det er en viktig forutsetning at man klarer å gjennomføre utbyggingsprosjektet innenfor nøkterne økonomiske rammer. Dette forutsetter nytenkning både når det gjelder driftsformer og tekniske løsninger. Dette gjør at man i dag ikke kan si noe sikkert om hva som vil bli utbyggingens utforming. Økonomiske krav til byggeri og drift kan føre til behov for andre utbyggingsmønstre enn det som gjelder for dagens sykehusbyggeri. Men når dette forbehold er tatt, antar vi at man kan regne med utbyggingsstrukturer som minner om det man kan se på Rikshospitalet, i prosjektet for nytt sykehus i Østfold og ved sykehuset i Sunderby i Sverige. Se illustrasjoner under Rikshospitalet i Oslo, m² m² (tekn. mellometasjer) Sykehuset i Østfold m² Sunderby sykehus i Sverige m² 19

20 Illustrasjonene over viser typiske elementer i en moderne sykehusutbygging: Sengeområder som ligger som fingre ut mot terrenget. Her er god mulighet for terrengtilknytting og beplanting mellom fingrene. Sengeområdene knytter seg opp mot de tilliggende behandlingsområder. Slike bygninger får ofte en mer lukket og teknisk karakter. Adkomst og primære trafikkveier. Her er hovedsystemet for intern trafikk, ofte under glasstak. Psykiatri: lav bebyggelse med åpne og innelukkete gårder. (Se skisse av Østfoldsykehuset). I tillegg til dette vil antagelig en del andre spesielle bygningskropper markere seg, dette kan dreie seg om administrasjonsbygg, sykehotell, tekniske bygninger etc. Vi antar at den vesentlige del av det somatiske sykehus vil få en utbygging på ca 4 etasjer, med partier som hever seg til 5-6 etasjer. Etasjehøydene vil antagelig være på brutto 4-4,2 meter fra OK gulv til OK gulv. Den psykiatriske del av sykehuset vil bli noe lavere, her forutsettes en bebyggelse på 1-3 etasjer. Behov for videre utbygging Et sykehus blir aldri ferdig bygget. Et sykehus er og vil være en bygningsmasse under kontinuerlig endring og utvikling. Dersom man programmerer og planlegger et sykehus i dag vil det sannsynligvis være under endring allerede fra den første dag det tas i bruk. Dette skyldes at sykehusets oppgaver endrer seg med den medisinske utvikling, og oppgavene endres etter medisinske og sosiale muligheter. Det er ikke noe mål å bygge et "riktig" sykehus "en gang for alle", målet er å legge til rette for et sykehus med gode utviklings- og endringsmuligheter. En del endringer og ombygginger skjer inne i den eksisterende bygningsmasse, men de store endringene skjer ved tilbygg. Disse tilbyggene skal gi rom for nye muligheter og utvidelser, de skal også kunne tenkes å gi plass for nye avdelinger som overtar etter foreldete og nedslitte avdelinger med samme oppgaver. Da må ofte den gamle avdelingen fungere mens den nye bygges og inntil denne kan tas i bruk. Over tid kan man si at et sykehus beveger seg rundt på sykehustomten. Sentrumsplasseringen beveger seg, akkurat som det gjør i en bystruktur. Det er derfor viktig at sykehus har rommelige tomter. Hvordan vil sykehuset disponere tomten? Dette vil først bli fastlagt senere, i dag kan man bare gjøre antagelser. Men hvis man vektlegger de krav som fremgår under punktene 3,4 og 5 under avsnittet om tomtens egenskaper virker det sannsynlig at tyngden av sykehusutbyggingen vil komme sentralt på tomten, se skissene under. En slik plassering vil gi en tomt med mange løsningsmuligheter for den videre planlegging. Her er terrenget uten for store fall, og det gir stor frihet til utvidelser og plassering av tilknyttet virksomhet. 20