Kollegial støtte for leger

Transkript

1 Kollegial støtte for leger Fylkeslegens kurs for turnusleger, Leikanger Øystein M. Christiansen Leder for støttekollegene I Sogn og Fjordane

2 Disposisjon Egen bakgrunn Litt om legers helse, belastninger, sårbarhet og problemer Organiseringen av DNLFs støtteapparat Tiltak for å bedre situasjonen Fremtiden 2

3 «Tiden leger alle sår» 3

4 4

5 Psykiske lidelser og rusmisbruk Selvrapporterte psykiske problemer oftere rapportert hos leger enn hos den øvrige befolkningen Alkohol og selvbehandling med vanedannende medisiner stressmestring Leger som innlegges i psykiatriske institusjoner har ofte rusmisbruk Komorbiditet depresjon-rusmisbruksuicid Kollegastøtte-presentasjon-2012: 5

6 Reidar Tyssen Legekårsundersøkelsen viste at åtte av ti leger hadde forskrevet medisiner til seg selv.en av ti oppgav å ha brukt nerveberoligende medikamenter, og av disse hadde 73 % forskrevet dette til seg selv. Britiske undersøkelser har vist at leger oftere enn andre lar være å sykmelde seg og oftere arbeider seg gjennom sykdom. Rosvold & Bjertness fant i 2005 at 80 % av norske leger i løpet av det siste året hadde arbeidet mens de hadde en sykdom som de ville sykmeldt sine pasienter for. Blant unge norske leger hadde de fleste av dem som rapporterte behandlingstrengende psykiske problemer, ikke søkt hjelp. 6

7 Legers helse I Legekårsundersøkelsen rapporterte ca. 1/6 av legene trivselsproblemer, problemer med jobb, problemer hjemme, motivasjonsproblemer, tretthet, mestringsproblemer, senket stemningsleie Tverrsnittsundersøkelse, dvs. flere enn 1/6 rammes i legers livsløp Kollegastøtte-presentasjon-2012: 7

8 Leger er sjeldnere sykmeldt enn andre akademikergrupper Leger møter sjeldnere til bedriftshelsetjeneste, cytologiscreening Utstrakt selvbehandling, selvhenvisning, korridorbehandling, selvmedisinering Kollegastøtte-presentasjon-2012: 8

9 Medscape Reader Poll: Increasing Burnout at Your Practice? December 04, 2015 In a recent survey, more than half of US physicians (55%) in multiple specialties report at least one symptom of professional burnout. The rate has reached a tipping point, according to the lead author. Compared with a similar survey conducted in 2011, burnout increased by 10% in 3 years across all specialties. Satisfaction with work-life balance decreased over the 3 years as well, from 40.9% in 2014 vs 48.5% in Differences were seen by physician specialty, with the more physicians in family medicine, urology, and physical medicine and rehabilitation reporting symptoms of burnout.

10 10

11 Belastninger 11

12 12

13 13

14 14

15 15

16 16

17 17

18 Jeg føler jeg går for tidlig fra jobb og kommer for sent hjem! Mamta Gautam

19 Dilemma 1 Vi vet at et høyt nivå av selvkritikk disponerer for utvikling av depresjon Likevel må leger være nærmest tvangsmessig nøyaktige/ selvkritiske for å unngå faglig feilbehandling, unnlatelser og tilfeldige feil. 19

20 Perfeksjonisme 100% R E S U L T A T RESSURSBRUK ( tid, antall personer på jobb ) 20

21 To grader av perfeksjonisme Normal, sunn perfeksjonisme: setter høye faglige krav til standard under ideelle betingelser, men klarer å tillempe kravene når situasjonen krever det 21

22 Nevrotisk perfeksjonisme: er aldri fornøyd med egne resultater klarer ikke å akseptere egne feil, eller innse at det kanskje er systemfeil 22

23 Dilemma 2 For å være en god lege, må man makte å engasjere seg i pasienten på en empatisk og human måte. Speiling som terapeutisk virkemiddel er slitsomt! Samtidig trenger man en viss distanse fra pasientens smerter og lidelse, for å kunne overleve emosjonelt. 23

24 Avstand nærhet. Pestlegen Fürst

25 Er sår og smerter entydig negativt? Glin Bennet Søren Kierkegaard Leder av Utvalg for legehelse,, DNLF 25

26 Fakir Håvve Fjell: Man må selv ha erfaring med smerte, for å kunne lære andre å takle smerter. Leder av Utvalg for legehelse,, DNLF 26

27 Dilemma 3 omnipotens Tradisjonelt har vi leger, i mindre grad enn andre helsearbeidere, maktet å innse/godta at vårt ansvar for den enkelte pasient eller den enkelte avdeling er avgrenset. Dette gjelder både tid og kompetanse Vi kan dermed ha vanskeligere for å sende problemene over til en annen instans, eller henge dem fra oss sammen med den hvite avd.rådgiver frakken. for støttekollegene i 27

28 Mamta Gautam: How to say no, when it s not your responsibilty 1: open your mouth 2: say «NO» 3: shut your mouth 28

29 29

30 Journal of General Internal Medicine, sept.2013 A Survey of U.S. Physicians and Their Partners Regarding the Impact of Work Home Conflict Liselotte N. Dyrbye MD, MHPE, Leder av Utvalg for legehelse,, DNLF 30

31 Work Home Conflicts WHC, 7300 US physicians(l.n.dyrbye, J Gen Int Med ) Situasjoner der man føler at man skulle ha vært både hjemme og på jobb samtidig 44% av US leger svarte at de opplevde dette ukentlig 28% løste det ved å prioritere jobben 11% prioriterte hjemmet. 20% av partnere utenfor medisinen prioriterte hjemmet WHC doblet risiko for burnout, både hos Leder av Utvalg for legehelse,, DNLF lege og partner (ca 25-50%) 31

32 Pasientskjebner kan virke ekstra belastende når: Pasienten eller hans pårørende er kjente/venner, eller minner om egen livssituasjon : yrke, alder, barn på samme alder, egne syke pårørende 32

33 «Smittet av vold om helsebelastninger i terapeutyrket» Førde Per Isdal per@atv-stiftelsen.no Per Isdal - ATV

34 Per Isdal - ATV

35 Compassion fatigue Compassion fatigue (involverings utmattelse, medfølelses-tretthet, empati-utbrenthet, engasjementsdød) kombinasjonen av sekundær PTSD og utbrenthet Compassion;..a feeling of deep sympathy and sorrow for another who is stricken by suffering or misfortune, accompanied by a strong desire to alleviate the pain or remorse its cause Compassion er menneskets viktigste legende kraft, den mest potente endringsfaktor som finnes Compassion fattigue kan bli forstått som the cost of caring for mennesker i følelsesmessig smerte Per Isdal - ATV

36 Mest sårbar i endringsfaser: 36

37 Thomas Holmes og Michael Rahe: LCU, Life Change Units (Max 123=partners død) Skilsmisse 100 Oppsigelse fra jobb 79 Svangerskap 66 Konkurs/nedbemanning 64 Få et barn til 58 Skifte jobb 52 Flytte til annet strøk 40 Fremragende prestasjon 39 Bytte skole 36 37

38 Omorganisering siste 40 år Fylkeshelsetjeneste helsefåretak Statlige distriktsleger - kommuneleger fastleger Nedleggelse av småsykehus Økende spesialisering og subspesialisering Redusert sengetall New Public Management, NPM en større trussel mot folkehelsen enn Tbc og HIV? Behandling - produksjon Pasientene har blitt internettorienterte brukere. 38

39 Konsumentrollen 39

40 40

41 Organisasjonskart fra anonymt sykehus 41

42 «Oppbrukte leger» Bakgrunn for oppnevnelsen av Det koordinerende helse- og omsorgutvalget Etter initiativ fra Norsk selskap for allmennmedisin oppnevnte Sentralstyret i møte den et utvalg som skulle drøfte og belyse problemet oppbrukte leger. Utvalget skulle også fremme forslag til tiltak som var egnet til å avhjelpe situasjonen. Medlemmer: helsesjef Arnt Ree, overlege Atle Roness, budelslege Tore Koksvik og allmennpraktiserende lege Olav Rutle (leder). 42

43 Organiseringen av DNLFs støtteapparat Sentralstyret SOP og Utvalg for Legehelse,ULH Kurs for støttekolleger og lege-for-lege Avdelingsrådgivere Støttekollegagrupper m/ årssamling Bistandsadvokater i DNLF Lege-for-lege grupper Villa Sana 43

44 Legeforeningens Utvalg for Legehelse (tidligere KOHO) Medlemmer : Leder: Stein Nilsen,Bergen Øystein Melbø Christiansen, Førde Christina Drewes, Trondheim Nina Ingebrigtsen, Bergen Anne Cecilie Harvei, Lillehammer Sekretær: Tone Houge Holter, Oslo 44

45 Organisering 3 Støttekolleger utpekes av styret i lokalforeningen Samlinger for gruppen finansieres direkte av DNLF Støttekollega honoreres med samme takst som for NAV-møter 45

46 Organisering 4 Mandatet for en støttekollega er at han/hun kan ta imot henvendelse fra medisinerstudenter og leger som har problemer de vil diskutere med en kollega. Initiativet kan komme fra den som har problemet selv, fra samboer/ektefelle/familie eller fra kolleger. 46

47 Organisering 5 Støttekollegaens kompetanse er ikke den medisinsk faglige, men erfaring i det å leve som lege. Støttekollegaen skal ikke bruke sin kunnskap om hvordan snittet skal legges, men sin erfaring for hvordan det føles å legge fra seg skalpellen etter at en har snittet feil. 47

48 Organisering 6 Støttekollegaen skal altså ikke opptre som lege, men som en samtalepartner som er kjent i det vanskelige terrenget leger ferdes i. Forholdet er ikke en at en som har problemer konsulterer en som har løsninger, men det er en likeverdig, symmetrisk samtale mellom to kolleger. 48

49 Organisering 7 Støttekollega skal ikke føre journal, men kan gjerne føre notater til støtte for egen hukommelse, mellom to samtaler. Dette er også et uttrykk for respekt for at de opplysningene som kommer frem ofte er sensitive og vanskelige å få klarhet i og å verbalisere. Disse notatene må oppbevares forsvarlig og kan med fordel overlates til den som tok opp problemet, når kontakten avsluttes. 49

50 Organisering 8 Grensen for en støttekollegas innsats i hver sak settes ved tre samtaler, eller ved at støttekollegaen utfører en legespesifikk yrkeshandling, som for eksempel å skrive ut en resept eller en sykmelding. 50

51 Organisering 9 DNLF har egne advokater og avtale med lokale advokater Saker som gjelder legens yrkesfunksjon Rådgivning Vurdering Saksforberedelse Prosedyre 51

52 Organisering 10 Lege-for-lege: Spesifikk legetjeneste for leger Dedikert, kort ventetid, god yrkeskunnskap Mest almenpraktikere, men i større byer også for eksempel internister, gynekologer, psykiatere Tar vanlig honorar Synes å erstattes av fastlegeordningen 52

53 Organisering 11 Villa Sana, Modum Bad Egen stiftelse, finansieres delvis av DNLF Heldags veiledning for lege (og partner) Ukeskurs for lege og evt partner Sykepleiere parallelt tilbud i separate uker 53

54 Ekstern tilknytning Samarbeide med Spesialitetsutvalgene Nordisk samarbeide halvårlig Orientering mot EAPH, European Association for Physician Health Og ICPH, International Conference on Physician Health 54

55 Aldersfordeling under

56 Oppgitte årsaker til kontakt med ordningen psykisk somatisk rus jobb samliv/familie konflikt arbgiver konflikt kollega klagesak 56

57 100 leger oppga 166 problemområder

58 Hva kan du gjøre selv? Lege, leg deg selv? 58

59 Robert Klitzman Psykiater: When doctors become patients Inlegg i The New York Times, etter at hans søster omkom In the first few weeks, I helped organize a memorial service and a fellowship in her name. Then my body gave out. For three months, I could not sleep. As a result, I had a flu that would not leave me. I could not get out of bed and was not interested in reading books, seeing movies or listening to music. Yet I was surprised when friends told me they thought I was depressed. ''No, I'm just sick,'' I said, resisting the idea. 59

60 Robert Klitzman I had studied Freud, but suddenly, for the first time in my life, I had physical symptoms of depression. I was amazed at how much more related to the body than to the emotions the experience was -- how my body had just given way beneath me. For the first time, I fully appreciated what my patients had to undergo, how hard it is to put the experience of depression into words. It was also hard to accept that I had a mental illness. I felt weak and ashamed; and I appreciated, as well, the embarrassment and stigma my patients felt. 60

61 Særtrekk ved lege-pasienten: Benekting/bagatellisering Skamfølelse Vansker med pasientrollen Frykt for manglende konfidensialitet Frykt for avhengighet Mer faktakunnskap om medisin enn andre pasienter Selvbehandling, selvmedisinering Forsinket/manglende hjelpsøking Kollegastøtte-presentasjon-2012: 61

62 Ø.M.Christiansen, Avd.rådgiver, DNLF/S&Fj 62

63 Følsom - utholdende/robust Strukturert - fleksibel Kreativ rutinestyrt Autoritær/paternalistisk - symmetrisk Ø.M.Christiansen, Avd.rådgiver, DNLF/S&Fj 63

64 Avers/revers Følsom sårbar Nøyaktig langsom Assosiativ/kreativ usystematisk/vimsete Fokusert trangsynt, rigid 64

65 Fra KOPF til KAFF Distriktslege Kjell Malde ca 1985 Legens forhold til pasienten 1975 Kontinuerlig Omfattende Personlig Forpliktende 1985:En jobb er en jobb er en jobb Kontanter Avspasering Familie Fritid 65

66 aktiv terapeut - Velg empati(! ) når det er nødvendig - Til og fra - Fysisk bevegelse i timen - Velg et annet tempo, stilling og en annen stemme enn pasienten - Spenn musklene - Pump jern! - Skap mental avstand - Velg deg en god «rustning» - Finn egne forankringspunkter - Mindfullness Per Isdal - ATV

67 Mark Staceys oppskrift 5 minutters mindfulness Tenk på 3 aktiviteter du er fornøyd med Lær en ny ferdighet Ha en mening med det du gjør Sørg for å få nok og god søvn Leger er også en slags mennesker: 5 om dagen 67

68 OBS : HALT HUNGRY ANGRY LATE TIRED 68

69 NYTTIGE BØKER The decisive moment. Jonah Lehrer Thinking fast and slow. Daniel Kahneman Sources of power. Gary Klein 69

70 70

71 Basal mindfulnessøvelse Sitt i en god stilling Pust inn mens du teller til 4 Hold pusten mens du teller til 4 Pust ut mens du teller til 4 Hold pusten ute mens du teller til 4 Gjenta 3 ganger 71

72 Organisatoriske forhold 72

73 Trivsel/ kjedsomhet Stress/dysstress D Y S S T R E S S Mengde/tempo 73

74 3 momenter i utvikling av legen Undervisning: Tilføre ny kunnskap, ofte som modell-læring, samt repetere denne. Supervisjon: Observere mens kandidaten utøver sine tillærte ferdigheter og gi tilbakemelding Veiledning: Samtaler om praksis, etikk, adferd, kommunikasjon,relasjoner, utvikling og følelser 74

75 PÅKJENNINGER STYRKENDE FAKTORER Tempo/mengde Avbrudd Mangel på pauser og søvn Uklare mål Uklart ansvar uforutsigbarhet Kunnskap, rutine, sikkerhet Mening, relevans, synlig resultat Fellesskap/støtte Autonomi, innflytelse 75

76 Reduksjon fra timers uke, inntil 34 kont. til timer/uke, max 16 timer kont. during the traditional schedule : interns made 35.9 percent more serious medical errors including 56.6 percent more nonintercepted serious errors The total rate of serious errors on the CCU was 22.0 percent higher Interns made 20.8 percent more serious medication errors Interns also made 5.6 times as many serious diagnostic errors 76

77 Høy-gotisk eleganse Notre Dame de Paris 77

78 Støtte 78

79 Ridderspranget lykkes enten 100% eller 0% 79

80 De fleste elver KAN krysses mer eller mindre elegant og tørrskodd 80

81 81

82 Hvordan blir fremtiden? Økende andel av kvinnelige leger nå drøyt 70% av medisinerstudenter i Bergen Likestillingen har ikke kommet like langt i praksis som vi liker å tro Mange kvinnelige leger ønsker seg «en kone som kan holde huset i orden» Omtrent 1/3 av kvinnelige leger år som er gift/samboer, deler livet med en kollega. Ambisjonene i yrket synes å være like høye når begge er leger, men kvinner oppgir oftere at de ser fordelen ved å forstå hverandre bedre. 82

83 Krystallkule 2 Yrkeslivet oppleves av mange unge leger som mere usikkert enn før Høyesterettsdommen : «Praksisarbeider» er heldigvis historie Gjennomsnittsalderen for å få fast ansettelse er nå 45 år. Problemet intensiveres når to unge mennesker skal dele denne situasjonen. Økende subspesialisering gjør at stadig flere må flytte stadig oftere for å fullføre sin spesialisering. 83

84 Krystallkule 3 Vi har taket på Tbc og HIV, men takler ikke NPM- New Public Management. Andelen av legens arbeidstid som brukes i direkte pasientkontakt har gått ned fra 60% til 42% fra 2006 til 2011 (Pres.Gjessing sept. 2013) Der er ingen tegn til at media blir mere hensynsfulle eller at brukerne/ konsumentene skal gli tilbake i pasientrollen. 84

85 Krystallkule 4 Positive trekk Fra KOPF til KAFF bør virke positivt på legers helse Unge leger synes mere åpne for at selv leger er en slags mennesker, slik at også de kan være syke av og til Lege-for-lege tjenesten har redusert søkning, etter som stadig flere leger får sin egen fastlege. Arbeidstiden er på vei ned. Reduksjon av sammenhengende arbeidstid synes særlig viktig. 85

86 86

87 Epidemiologi -etiologi Disponerende faktorer: Personlighetstrekk som perfeksjonisme, genetikk? Utløsende forhold: Mange samtidige, dels motstridende krav Høye krav til nøyaktighet, tempo og sammenhengende konsentrasjon Svekket autonomi Svekket status, gratifikasjon og autoritet Endret rolle og avd.rådgiver forventninger støttekollegene i om høy funksjon 87

88 Ønsket om bedre veiledning av LIS springer ut av: Klare tilbakemeldinger fra turnuslegene, som er den gruppen som er best kartlagt og er nærmest LIS i karrieren Rapporter fra turnusrådet Økende kompleksitet/subspesialiteter Rapport fra Nasjonalt Kompetansesenter for Legevaktsmedisin påpeker mangelfull kommunikasjon og adferd som klagegrunn 88

89 89

90 90

91 91

92 92

93 Aktivitet Kollegastøtte aktivitet i fylkene Antall 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0, Antall leger i kontakt Gj snittlig antall samtaler 93

94 Kjønnsfordeling Fordeling mellom kvinner og menn 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0, Kvinner Menn 94

95 Arbeidssted Fordeling iht arbeidssted: % 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0, I sykehus Utenfor sykehus 95

96 Veiledning av turnusleger i Sogn og Fjordane ønsker/ behov (Øyvind Watne & Ragnar Børsheim) bli sett bli verdsatt få diskutere etikk, relasjoner,verdier få en peiling på hvor listen bør ligge,altså hva er godt nok når man må prioritere digitalt faglige spørsmål er sjelden et problem 96

97 Helseproblemer og helsetjeneste blant leger. Reidar Tyssen Lav grad av opplevd autonomi var den faktor som var sterkest knyttet til tidspress blant norske leger, som oftere enn andre akademikere opplevde en oppjaget og hektisk arbeidssituasjon. Tidspress og avbrytelser i arbeidet opplevde turnusleger med selvmordstanker som mest belastende. Også emosjonelt press og krevende pasientarbeid er knyttet til psykiske problemer i turnus, uavhengig av tidligere problemer, personlighet og andre faktorer som det ble kontrollert for. Dette er i samsvar med Maslachs modell for utbrenthet, 97

98 Tyssen - 2 Selvrapporterte psykiske problemer er hyppigere blant leger og andre helsearbeidere enn i befolkningen ellers. Spesielt er depressive symptomer og depresjon funnet hyppigere hos unge leger, med en prevalens på opptil 30 % i det første året etter embetseksamen. 98

99 Tyssen - 3 Selvmord forekommer hyppigere blant leger, med økt risiko hos mannlige, og særlig hos kvinnelige leger sammenliknet med befolkningen ellers. Det er også økt risiko når leger sammenliknes med andre akademikere MEN internasjonalt er tallene i bedring 99

100 Tyssen-4 Leger har underforbruk av primærhelsetjeneste og enkelte forebyggende screeningsundersøkelser Kun 55 % av norske kvinnelige leger fulgte anbefaling om forebyggende kreftundersøkelse av livmorhalsen hvert tredje år, signifikant færre enn andre norske kvinner 100

101 S&Fj - problemer Turnustjenesten blir svært oppstykket, gjennom skifte av avdeling samt fridager Vanskelig å følge en pasient over tid Enkelte overleger virker lite interessert i- og kompetent til å drive supervisjon og veiledning Noen overordnede virker faglig svake Kultur og språk kan by på problemer 101

102 2 grunnleggende behov: - Å reagere, sette ord på, få ut, snakke.. - Å bli mottatt, hørt på, støttet, forstått. Isdal & Stav - ATV

103 overbelastning Stresset (det traumatiske) blir en belastning Generell motstand mot kompliserte stimuli Konsentrasjonsvansker unngåelse av ubehagelige stimuli, økt følsomhet. Sosial og emosjonell overbelastning behov for selvbeskyttelse compassion fatigue, sekundærtraumatisering Per Isdal - ATV

104 PTSD Normalreaksjoner på overveldende opplevelser Symptomer: Uro, flashbacks, mareritt, følelsessvingninger (inkl. aggresjon), generell engstelse, unngåelse, nummenhet, konsentrasjons og hukommelsesvansker, søvnvansker, muskelspenninger, fordøyelsesbesvær, hodepine og andre somatiske plager Per Isdal - ATV

105 Vi er enormt empatiske! - Speilnevroner (Gallese et.al. 1996) (ansiktsuttrykk, kroppsholdning,puls, pust, gjesping, menstruasjon etc.) - Somatisk empati - Evolusjonsutviklet supersystem - Komplekse nervesammenhenger Per Isdal - ATV

106 PTSD for hjelpere PTSD er normalreaksjon på traumatiske hendelser. På samme vis er hjelperens reaksjoner og tegn på traumatisk stress eller vikarierende traumatisering normale reaksjoner på stressfylte og tildels traumatiske hendelser for hjelperen SEKUNDÆRTRAUMATISK STRESS - symptomorientert begrep VIKARIERENDE TRAUMATISERING - samspillsbegrep COMPASSION FATIGUE - tilstandsbegrep Per Isdal - ATV

107 Spesialisering År Leger Sp. Spes innb/l innb/sp 1920: : : : :