GJELDER. Notat #3 - Forslag til metodebeskrivelse~1.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GJELDER. Notat #3 - Forslag til metodebeskrivelse~1.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER"

Transkript

1 NOTAT #3 SINTEF Teknologi og samfunn Sikkerhet og pålitelighet Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg Trondheim Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA GJELDER Forslag til metodikk for å utrede samfunnssikkerheten for 3. part i området herunder opplevd risiko GÅR TIL Torstein Nielsen, Stavanger kommune Trygve Steiro, SINTEF Lars Bodsberg, SINTEF Terje Aven, Universitetet i Stavanger Britt Marie Drottz- Sjöberg, NTNU BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE ARKIVKODE GRADERING ELEKTRONISK ARKIVKODE Notat #3 - Forslag til metodebeskrivelse~1.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Jørn Vatn 13 Sammendrag Dette notatet foreslår en metode for å vurdere om samfunnssikkerheten i forbindelse med NOKAS anlegget er tilstrekkelig ivaretatt. Utgangspunktet er at man skal benytte sammenlignende akseptkriterier ved vurderingene. I den foreslåtte metodikk diskuteres derfor hva som menes med sammenlignende akseptkriterier, og hvordan disse kan etableres. Deretter foreslås en metodikk for å foreta risikovurderingene, hvor dialog med hensyn til et opplevd risikonivå er en integrert del av metodikken. Dette notatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater som underlag for endelig prosjektrapport. SINTEF hefter ikke for innholdet, og tar forbehold mot gjengivelse.

2 2 Innhold Sammendrag...1 Innhold Innledning Trinn i metoden Innledning Trinn i metoden Diskusjon av noen innledende spørsmål Utdyping av trinnene i metoden Etablere prinsipper for å sammenligne risiko Etablere sammenligningskriterier Etablere en logg over risikoforhold og trusler Dialog om risiko Strukturere risiko Risikovurdering Tiltaksanalyse Kvantifisering av sannsynlighet Gunstige dividert på mulige - symmetriskbetraktninger Historisk rate, og ikke-informativ fortolkning av data Bruk av trendmodeller og forklaringsvariable i dataanalysen Klassiske Bayesianske metoder Historisk rate, og fortolkning av data Ingen relevante historiske data Scenariostrukturering...12 Referanser...13

3 3 1 Innledning I dette notatet skisserer SINTEF en metodikk for å gjennomføre (kompletterende) risikoanalyser samt delta i kommunikasjonen rundt risiko. SINTEF vil stille sin faglige ekspertise til disposisjon som et grunnlag for en best mulig beslutningsprosess i Stavanger kommune. Vi understreker at det ikke er SINTEF som skal fatte beslutninger i denne saken. Etter at SINTEF har gjennomført sitt arbeide vil rådmannen i Stavanger fremme saken for politisk behandling. De skriflige leveransene fra SINTEF vil være: 1. En formell risikoanalyserapport. Her vil risikobildet bli strukturert og kvantifisert. Risikoen vil også bli vurdert opp mot andre risikoforhold. Effekt av risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. 2. En rapport som oppsummerer resultatene fra gruppevise møter, og et fellesmøte omkring det opplevde risikobildet, og mulige risikoreduserende tiltak. Innen det risikoanalytiske fagmiljøet i Norge, og verden for øvrig, er det en pågående debatt angående bruken av såkalte risikoakseptkriterier. Professor Terje Aven ved Universitetet i Stavanger er en internasjonal kapasitet på dette området. Han har tatt til ordet for at man ikke lenger bør benytte risikoakseptkriterier på den måten det har vært gjort på f eks innen oljevirksomhet og transportsektoren i Norge. Aven argumenterer for at forhåndsdefinerte risikoakseptkriterier anbefales ikke anvendt fordi bruken av slike kriterier innebærer at spørsmålet om hva som er sikkerhetsmessig akseptabelt forsøkes løst uavhengig av helhetlige nyttebetraktninger, begrenser det politiske spillerommet og fører til et betydelig element av vilkårlighet. SINTEF er delvis enig i Avens argumentasjon, men ser områder hvor bruk av risikoakseptkriterier likevel kan ha sin plass. Etter å ha lest NOKAS-rapporten har SINTEF fått en klar forståelse av at sammenlignende akseptkriterier skal ligge til grunn for vurderingene om samfunnsikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt. SINTEF mener det er av verdi å formalisere et slikt sammenlignende akseptkriterium, f eks ved at det kvantitative risikobildet som risikoanalysen gir kan sammenlignes med andre risikoforhold. SINTEF erkjenner imidlertid også at Stavanger kommune selv må fatte beslutningene knyttet til NOKAS anlegget. Spørsmålet er derfor etter SINTEFs oppfatning hvordan beslutningsgrunnlaget presenteres for politikerne i Stavanger kommune.

4 4 2 Trinn i metoden 2.1 Innledning I dette kapitlet listes hovedtrinnene i metoden som SINTEF foreslår. 2.2 Trinn i metoden 1. Etablere prinsipper for å sammenligne risiko 2. Etablere sammenligningskriterier 3. Etablere en logg over risikoforhold og trusler 4. Dialog om risiko 5. Strukturere risiko 6. Modellering og kvantifisering av risiko 7. Risikovurdering 8. Tiltaksanalyse 2.3 Diskusjon av noen innledende spørsmål Stavanger kommune har i sin innledende dialog med SINTEF stilt følgende sentrale spørsmål: 1. Hva er risikoen - og for hvem? 2. Kan risikoen "måles"? 3. Finnes det en objektiv risiko 4. Hvor farlig er den opplevde risikoen for folk? 5. Hva er sannsynligheten for et nytt ran? i så fall, er et slikt "utsagn" noe verdt? Finnes det noe fasitsvar her? Det første spørsmålet vil bli besvart som en del av analysemetodikken SINTEF foreslår. Når det gjelder det andre og tredje spørsmålet så er SINTEFs holdning at det ikke finnes noen objektiv risiko på linje med andre naturvitenskapelige fenomener eller lover. Det gir derfor ikke mening i å snakke om å måle risiko under en slags hypotese om at det finnes en virkelig risiko i verden. Risiko er et uttrykk for vår kunnskap og tro om hva som vil skje i fremtiden. Se videre diskusjoner i SINTEF Notat #2. Mht spørsmål 4 så betrakter ikke SINTEF at den opplevde risikoen folk har er farlig i betydningen av at man tar fysisk skade av den. På lang sikt vil imidlertid en frykt kunne gi både psykiske og fysiske skader. F eks viser ulveforskning at folk i berørte områder er blitt syke pga frykt for ulv. Perspektivet på opplevd risiko er at frykten folk har kan reduseres ved dialog. Ikke all frykt kan elimineres ved dialog, og det er heller ikke noe poeng at all frykt og usikkerhet skal elimineres. Det må være rom for at enkeltpersoner har sin oppfatning uavhengig av hva ekspertene hevder. Det bemerkes også at vanligvis knyttes risiko til fysiske skader på mennesker og verdier, og akseptkriteriene blir definert kun for fysiske forhold. I den foreslåtte metodikken foreslås imidlertid at man også vurderer å knytte akseptkriterier til ranshendelser som sådan fordi slike hendelser vil forringe livskvaliteten til mange selv om man ikke lider fysisk. Spørsmål nummer 5 i likhet med spørsmål 2 og 3, er knyttet til forståelsen av risikobegrepet. Risiko og sannsynligheter er et uttrykk for risikoanalytikeren sin kunnskap og forståelse basert på innspill fra fageksperter, involverte parter med mer. Ideen om at den finnes noen fasitsvar må derfor fortolkes som at sannsynligheter kan etableres av en analysegruppe, og riktigheten av sannsynlighetsvurderingene kan kun sees i sammenheng med ryddighet i analysen, sporbarhet av vurderinger, og overholdelse av reglene for sannsynlighetsregning.

5 5 3 Utdyping av trinnene i metoden 3.1 Etablere prinsipper for å sammenligne risiko I mandatet for den opprinnelige NOKAS-rapporten er det foreslått å benytte sammenlignende akseptkriterier. SINTEF foreslår at et slikt prinsipp videreføres. Det er imidlertid viktig, at slike kriterier ikke benyttes som mekaniske beslutningskriterier, jmfr diskusjoner i Notat #2. En utfordringen nå blir å operasjonalisere et slikt prinsipp. Dette betyr at man må avgjøre hvilke dimensjoner av risiko som det skal sammenlignes risiko for. Det vil være naturlig at Stavanger kommune avgjør hvilke dimensjoner som skal inngå, hvor man også kan søke råd hos involverte parter. Foreløpige forslag til dimensjoner fra SINTEF er knyttet til følgende slutthendelser : 1. Ranssituasjon som resulterer i tap av menneskeliv 2. Ranssituasjon som resulterer i tap av 5 eller flere menneskeliv (storulykke) 3. Ranssituasjon som resulterer i personskade 4. Ranssituasjon som resulterer i en gisselsituasjon 5. Ranssituasjon som resulterer i en truende politiaksjon En bør begrense antall dimensjoner både fordi mange dimensjoner utvider kostnaden av studien, og fordi mange dimensjoner kan gjøre beslutningsprosessen vanskelig. Det må også etableres et prinsipp for hvordan tallverdier for sammenligningskriteriene skal settes. For de 3 første dimensjonene ovenfor foreslår SINTEF at man benytter ideer fra det såkalte MEM- prinsippet (Se EN 50126). MEM- prinsippet baserer seg på at livet ikke er risikofritt, og at alle mennesker har en såkalt bakgrunnsrisiko (den er ca per år mht dødsrisiko). Økt risiko som følge av en aktivitet, skal ikke bidra signifikant til denne bakgrunnsrisikoen. Med signifikant forstår man med bakgrunn i MEM- prinsippet at grunnrisikoen ikke skal øke med mer enn 5 %. Ut fra tankegangen i MEM prinsippet, kan man nå etablere et nivå for uakseptabel risiko. For dimensjonene 4 og 5 foreslår SINTEF at man som basis ser på tilsvarende hendelser, og velger en % - verdi i forhold til erfart frekvens av slike hendelser. Dette vil kreve innsamling av data. I diskusjonen om fastsettelse av akseptkriterier bør også spørsmål som Risiko for hvem? og Rrettferdighetsprinsipp tas opp. 3.2 Etablere sammenligningskriterier Med utgangspunkt i diskusjonen i avsnitt Error! Reference source not found. skal man nå ta utgangspunkt i de valgte dimensjoner. Så må man samle inn grunnlagsdata om historisk risiko, for til slutt å tallfeste sammenligningskriterier. 3.3 Etablere en logg over risikoforhold og trusler SINTEF foreslår å lage en logg over risikoforhold og trusler som identifiseres med utgangspunkt i tidligere analyser, og i dialogen med berørte parter. Formålet med en slik logg er å ha et utgangspunkt for den systematiske analysen av scenarier, men også for at berørte parter som føler en frykt i forbindelse med NOKAS skal kunne spore hvordan de forhold som de er opptatt av blir håndtert og vurdert i risikoanalysen. Formatet på en slik logg kan være følgende:

6 6 Tabell 1 Log over risikoforhold og trusler (eksempel) Risikoforhold- /trussel Scenario Referanse til risikoanalysen Relevante kvantitative vurderinger Referanse til annen dokumentasjon Gisseltaking Presset fluktscenario Barriere X Sannsynlighet fastsatt til Y%. Uttalelse fra NN Trusselloggen vil bli kontinuerlig oppdatert gjennom analysen. 3.4 Dialog om risiko Egne møter foreslås arrangert for å etablere en god dialog omkring risikobildet. Følgende (typer) møter er identifisert: A. Informasjonsmøte som avholdes 27. januar Her presentere SINTEF sin vurdering av tidligere arbeid. Her får risikoanalytikeren forklare hvordan tenkningen rundt formaliserte risikoberegninger er. Videre legges det frem en plan for arbeidet med risikokommunikasjon (dialogprosessen). Pressen er til stede på dette møtet. B. Diskusjoner i grupper. Først gjennomføres separate møter med de involverte parter (f eks fra barnehagen, fra beboerforeningen, fra politiet osv). Det utarbeides så en protokoll fra alle disse møtene hvor alle synspunkter tas med og sammenfattes. Deretter arrangeres et felles møte hvor en representant for hver av de ulike gruppene (partene) deltar. Et viktig formål med dette siste møtet er å enes om hvilke scenarier som er viktigst å ta fatt i. Basert på disse møtene utarbeides de en rapport fra møtene som oppsummerer synspunktene og som tjener som et beslutningsunderlag for kommunen. Denne prosessen ledes av Britt Marie Drottz- Sjöberg som har lang erfaring med slike prosesser. Pressen deltar ikke i disse møtene. C. En virtuell møteplass hvor SINTEF presenterer resultater. En slik møteplass vil bli realisert ved en egen internettadresse for de som har tilgang på internett, og evt basert på mailing-lister for interesserte som ikke har tilgang på internett. Her vil protokollen fra diskusjonsmøtene (B) bli lagt ut, samt sluttrapporten. Videre vil utkast til den formaliserte risikoanalysen bli lagt ut. Den formaliserte analysen vil i stor grad basere seg på innspill fra diskusjonsmøtene, men også på informasjon fra andre kilder, erfaringsdata/historikk osv. Her får berørte parter innsikt i hvordan risikoanalytikeren vurderer og strukturerer risikoforhold, jf. Tabell 1. D. Et oppsummeringsmøte hvor resultatene fra den formelle risikoanalysen. Risikoanalyserapporten vil også tjene som beslutningsunderlag for kommunen. Pressen er tilstede på dette møtet. E. Andre møter. Det vil kontinuerlig bli vurdert behov for ytterligere informasjonsmøter. Det er allerede påpekt viktigheten av at politiet viser ansikt. Det kan her være snakk om besøk i barnehagen Pelle Politibil, informasjonsmøter hvor politiet informerer om arbeidet de gjør (etterretning på et overordnet nivå). Det kan også være informasjonsmøter hvor NOKAS informerer om prinsipper for verdisikring. Her ligger åpenbart en begrensning i at man ikke ønsker å vise kortene. På et overordnet nivå mener imidlertid SINTEF at man med fordel kan informere om prinsipper og teknikker som benyttes. F. Informasjonsmøte etter politisk behandling. Etter at politiske vedtak er fattet, anbefaler SINTEF at kommunen orienterer om beslutningen, og hvilke tiltak som skal gjennomføres.

7 7 3.5 Strukturere risiko Med utgangspunkt i trusler og risikoforhold i Tabell 1 foreslås at man etablerer en del scenarier som vil danne grunnlaget for den kvantitative risikoanalysen, men også for diskusjon omkring risikoforholdene. Her må man regne med at kun et begrenset antall scenarier vil bli analysert. 3.6 Risikovurdering Risikovurderingen består av flere trinn. Først skal risiko beregnes ut fra sammenstilling av bakgrunnsinformasjon, analyse av denne, vurdering av ekspertuttalelser, uttalelser fra berørte parter med mer. Etter at risikobildet er kvantifisert, skal risikoen vurderes opp mot sammenligningskriteriene, og resultatet diskuteres med berørte parter. Kvantifisering av risiko betyr at risikoanalytikeren uttrykker usikkerhet knyttet til hendelser og observerbare størrelser i form av sannsynligheter. I kapittel 4 diskuteres ulike aspekter av prosessen med å etablere slike sannsynligheter. Det skal bemerkes at innenfor oljevirksomheten og transportsektoren har man i en årrekke jobbet med kvantitative risikoanalyser, og her er ekspertene og risikoanalytikere rimelig vant til å benytte sannsynlighetsvurderinger som en del av risikoanalysen. Innenfor områder som security, verdisikring, politiets sikkerhetsvurderinger osv er imidlertid bruk av sannsynlighetsbegrepet mindre vanlig. Her kan nevnes at den politifaglige vurderingen til Leif A Lier i Motrapporten overhode ikke gir sannsynlighetsvurderinger. Når man nå velger å jobbe med kvantifisering av risiko for å kunne sammenholde samfunnsrisikoen med akseptkriteriene 1 går man inn på et område hvor risikoanalysemetodikken ikke er utprøvd i særlig grad. SINTEF forventer derfor at analysen vi presenterer vil bli møtt med at dette er synsing av personer som ikke har tilstrekkelig innsikt. Dette vil vi være ydmyke i forhold til, men vi understreker som nevnt ovenfor at vi her står ovenfor et område hvor risikoanalysemiljøene ikke i særlig grad har vært på banen, og hvor fagekspertisen (politifaglig, verdisikringsmessig osv) ikke har trening i å uttrykke seg ved hjelp av sannsynligheter. 3.7 Tiltaksanalyse Dersom den beregnede risikoen er høy iht. sammenligningskriteriene er det sterke argumenter for at risikoreduserende tiltak må iverksettes. Dette kan i ytterste konsekvens bety at NOKAS sitt anlegg må flyttes. Selv om risikoen er lav, skal man vurdere å iverksette ytterligere tiltak. I hvilken grad en kvantitativ nytte/kost analyse skal gjennomføres må avklares. 1 Se NOKAS-rapporten (2004) side 5

8 8 4 Kvantifisering av sannsynlighet I dette kapitlet vil vi se på hvordan sannsynlighet for ulike hendelser kan kvantifiseres. Vi understreker at sannsynlighet er risikoanalytikeren sitt uttrykk for hvorvidt en hendelse inntreffer eller ikke. I en risikoanalyse gjøres ofte sannsynlighetsvurderingene på to nivå. Det første nivået representerer hendelser som inngår i et scenario. Det kan være sannsynligheter knyttet til om en varslings- og evakueringsrutine er effektiv, om det blir et ran av en verditransport osv.. Hendelsenene vil inngå i risikoanalysen (hendelsestreet), men er ikke direkte knyttet til de hendelser som vi knytter akseptkriterier til (slutthendelsene, f eks at noen blir drept). Det andre nivået hvor sannsynlighet kvantifiseres er på Slutthendelsesnivå. Dette er det nivået vi ofte har relevante akseptkriterier, f eks et gisselscenario som resulterer i tap av menneskeliv. Kvantifiseringen av sannsynlighet på de to nivåene er prinsipielt helt forskjellig. På det lave nivået etablerer vi sannsynligheter ut fra statistikk, ekspertvurderinger osv. På det høyeste nivået (sluttnivået) er sannsynlighetene etablert med utgangspunkt i sannsynlighetsregning. Slik sannsynlighetsregning understøttes av logiske modeller vi har av systemet eller situasjonen, f eks hendelsestremodeller. I diskusjonen nedenfor er det i hovedsak utfordringene knyttet til å fastsette sannsynligheter på et lavt nivå i risikoanalysen som er av interesse. 4.1 Gunstige dividert på mulige - symmetriskbetraktninger De fleste av oss møter sannsynlighetsbegrepet i forbindelse med eksempler fra terningkast, myntkast, kortspill, lotto osv. Det som karakteriserer slike situasjoner er at man kan benytte symmetribetraktninger for å uttrykke at visse hendelser er like sannsynlig. Det er få som har problemer med å uttrykke at å få mynt i et myntkast er like sannsynlig som å få krone. Da det er kun disse to utfallene som er mulig, må sannsynligheten for å få mynt være 50 %. Tilsvarende for terningkast, så er sannsynligheten for å få en 6-er lik 1/6 fordi det er 6 mulige utfall, og det er kun ett av disse utfallene som gir 6-er. Man kan diskutere hvorvidt terningen er blitt jukset med osv, men ofte er dette ikke særlig relevant. Ved å benytte regler for sannsynlighetsregning, kan man så finne sannsynligheten for mer kompliserte utfall, f eks hva er sannsynligheten for å få to 6-ere dersom man kaster en terning 10 ganger? Eksemplene ovenfor er sjeldent relevant innen risikoanalysen. Vi vil imidlertid noen ganger ha situasjoner hvor symmetribetraktninger kan benyttes. For eksempel dersom man vurderer en situasjon hvor et ran har inntruffet, og ranerne kan ta en av tre mulige fluktruter. Dersom man benytter en symmetribetraktning mht fluktrutene, vil sannsynligheten for at ranerne tar en spesiell av disse være 1/3. En risikoanalytiker som gjør en analyse av situasjonen må i denne situasjonen argumentere for hvorfor han tror at alle fluktrutene er like sannsynlige. Ofte kan en negativ argumentasjon kunne benyttets, f eks at han ikke ser noe forhold som tilsier at det er noen forskjell mellom fluktrutene, mht hvilken fluktrute ranerne vil velge. I denne situasjonen vil derfor tallet 1/3 være risikoanalytikeren vurdering for hvorvidt han tror at en spesiell fluktrute blir valgt, og dokumentasjonen han gir i risikoanalysen er symmetribetraktning, samt hvorfor han tror på symmetribetraktningen. Andre risikoanalytikere, eller eksperter osv vil kunne gjøre andre vurderinger. 4.2 Historisk rate, og ikke-informativ fortolkning av data Basissituasjonen her er også kjent fra innføringskurs til sannsynlighetsregning. F eks vi kan se på kast med tegnestift. Vi vil ofte benytte historisk frekvens som et uttrykk for hvor sannsynlig det er at et fremtidig kast f eks resulterer i at stiften lander opp. En tenkning her er at det er visse fysiske mekanismer som avgjør utfallet av kastet. Som risikoanalytiker vil vi ikke kunne forstå og modellere disse forhold. Ved å kaste tegnestiften mange ganger kan vi imidlertid måle effekten

9 9 av disse fysiske mekanismene. F eks dersom vi kaster tegnestiften ganger, og stiften lander opp i 267 av disse kastene, er det naturlig å angi som sannsynligheten for at kast nummer resulterer i at stiften lander opp. Vi kan også benytte en slik argumentasjon når vi vurderer sjansen for at en lyspære overlever en gitt tidsperiode, f eks ett år. Dersom vi kjøper OSRAM 25-Watts pærer og benytter denne i nattbordlampa, kan vi tenke at det er visse fysiske forhold som tilsier at lyspære varer ett år. Disse forholdene vi her snakker om er kvaliteten på glødetråden, som avhenger av kvaliteten i produksjonen av lyspærene, hvilken legering som benyttes, hvor ofte lyspæren slås av og på, hvor mange timer lyspæra benyttes, spenningsforhold i det elektriske nettet osv. Vi kan også benytte en slik tankegang i en situasjon med skuddveksling etter ett ran. Vi kan tenke oss at sannsynligheten for at politiet avfyrer skudd som treffer tilfeldige personer er avhengig av ferdigheten til politiet mht å treffe på en raner, hvordan politiet vurderer sikkerheten til forbipasserende der og da, tidspress, siktforhold, bevegelsesmønster til ranere osv. Utgangspunktet for risikoanalytikeren her er at kanskje har tilgang på historiske data hvor det fremgår i hvor mange ranssituasjoner med skuddveksling at forbipasserende har blitt truffet. Dersom f eks man har hatt 150 hendelser med skuddveksling, og forbipasserende har blitt truffet i 3 situasjoner kan man fastsette sannsynligheten for at en fremtidig skuddveksling skal resultere i at forbipasserende blir truffet til 3/150=1/50. Det som er viktig her er at i alle disse situasjoner foretar risikoanaytikeren en ikke-informativ fortolkning av data. Dvs. han antar egentlig at det er de samme forhold som har påvirket tidligere hendelser, som også vil påvirke fremtidige hendelser. I risikoanalysen må da risikoanalytikeren argumentere for hvorfor grunnlagsdataene er relevant, og hvorfor han betrakte at en fremtidig situasjon ikke er vesentlig forskjellig fra de situasjonene hvor han har data. Her vil det ofte være to viktige forhold som må vurderes: 1. Er det scenariet vi analyserer sammenlignbart med historiske hendelser, dvs. er det snakk om samme type ran, samme type forhold på ransstedet (siktforhold, hindrer osv). 2. Er det skjedd til som gjør at fremtidige hendelser ikke er sammenlignbare med historiske hendelser. F eks kan politiets instruks ha blitt endret, man har endret våpentype, ranerne oppsøker i større grad enn før områder hvor det befinner seg tilfeldige forbipasserende. 4.3 Bruk av trendmodeller og forklaringsvariable i dataanalysen Situasjonen nå kan være tilsvarende som i avsnitt 4.2, men vi har datagrunnlag som gjør det mulig å etablere mer sofistikerte modeller. F eks så kan vi ha data over tid, og vi vil foreta en eksplisitt modellering av trend. Vi kan også ha informasjon om viktige forhold som kan påvirke utfallet i hver enkelt situasjon, f eks i lyspæresituasjonen kan vi ha informasjon om antall ganger vi har slått av og på lyspæra det første året. Denne informasjonen kan så legges inn i modellen vi benytter for å analysere dataene, og vi kan oppnå en mer realistisk modell. Eksempler på en slike modeller er Cox-proportional hazard models. Vi merker os imidlertid også her at risikoanalytikeren må gjøre vurderinger om gyldighet av modellen. F eks så er det ingen naturlov som sier at en trend vil fortsette også i fremtiden. 4.4 Klassiske Bayesianske metoder Situasjonene beskrevet i avsnittene 4.2 og 4.3 krever at vi har god tilgang på relevant data for å kunne fastsette sannsynlighetene vi er ute etter. I situasjoner med lite data er det vanlig å benytte uttalelser fra eksperter om et område for å etablere det som betegnes en a priori

10 10 sannsynlighetsfordeling 2. Deretter benytter man historiske data for å oppdatere sannsynlighetsfordelingene til en såkalt a posteriori fordeling. En slik tilnærming betegnes en Bayesiansk tilnærming. Vi vil ikke gå inn på hvordan man kan gjøre dette. Vi vil imidlertid understreke at man som oftest lager parametriske modeller, hvor parametrene kan forstås som egenskaper til fenomenet som betraktes. Ved å benytte disse parametriske modellene kan man så foreta en vurdering av sannsynlighet for en gitt fremtidig hendelse av interesse. Bayesianske metoder krever høy grad av modellformulering, og er ofte svært ressurskrevende. I den foreslåtte risikoanalysen ser SINTEF ikke for seg at man skal benytte slike formaliserte metoder pga tids- og kostnadsbegrensninger. 4.5 Historisk rate, og fortolkning av data Situasjonene beskrevet i avsnittene 4.2 og 4.3 er karakterisert av at det i svært liten grad foretas fortolking av data. Risikoanalytikeren må riktignok vurdere relevans av ulike datapunkter (hendelser), men han benytter en statistisk modell hvor han ikke foretar eksplisitte vurderinger. Hovedargumentasjonen er at det ikke er spesielle forhold som tilsier at fremtidige hendelser ikke kan predikeres ut fra tidligere erfarte hendelser. Ofte vil imidlertid risikoanalytikeren har kunnskap om fenomenet som analyseres som tilsier at han vil justere dataene. Det er ulike situasjoner som krever ulike prinsipper for en slik justering. F eks for lyspæreeksemplet så kan man tenke seg å ta ut fra statistikken alle hendelser hvor lyspære har blitt knust etter putekrig hvis situasjonen nå er at barna har flyttet hjemmefra, og en ikke lenger har putekrig. En slik vurdering er en ren logisk argumentasjon hvor det er lett å følge resonnementet. En annen situasjon kan være at man har installert en jordvernbryter, samtidig med en rehabilitering av det elektriske anlegget. Kanskje har man også detaljert informasjon om årsak til tidligere feil, f eks 10 % av feilene kan skrives tilbake til spenningsvariasjoner i nettet, og det vil være naturlig å redusere feilsannsynligheten med 10 %. Men som oftest vil man ikke ha slik detaljert informasjon, og det kan også være knyttet usikkerhet til hvor effektiv den nye jordvernbryteren virkelig vil være. Å etablere formallogiske metoder for å håndtere slike situasjoner krever ofte svært mye ressurser, og man vil ofte bli ganske pragmatisk i vurderingene. Risikoanalytikeren kan ofte nøye seg med å evt. konferere ekspertise på et kvalitativt nivå, og så gjøre en direkte prosessering av informasjon. F eks vil følgende argumentasjon i en risikoanalyse være tilfredsstillende: Elektrikeren i huset sa at det har vært spenningsvariasjoner i nettet, og at en stor del av lyspæresviktene må kunne skrives tilbake til dette forholdet. Videre har eksperter på jordvernbrytere sagt at den kun slår ut på svært store spenninger, og derfor ikke har så stor effekt. Konklusjonen blir da at vi tror ca 20 % av historiske feil kan skrives tilbake til spenningsvariasjoner, og 30 % av disse kan igjen forhindres med den nye jordvernbryteren. Videre kan 10 % forhindres pga rehabiliteringen av det elektriske anlegget. Dette tilsier en reduksjon på 20 % (30 % +10 %) = 8 % i feilsannsynligheten. En tredje situasjon kan være at nye forhold nå har inntruffet, og at man ønsker å øke anslaget for sannsynligheten. Noen ganger kan man kanskje argumentere relativt, f eks si at lokale forhold på OSRAM fabrikken tilsier at feilraten økes med 20 % ( f eks kostnadskutt i produksjonslinja som kan gi kvalitetstap og høyere innebygd feilrate). En slik relativ vurdering kan imidlertid være vanskelig dersom det er snakk om nye fenomener som ikke så lett kan relateres til erfarte fenomener hvor vi har data. Utgangspunktet er imidlertid at i alle disse situasjonene må risikoanalytikeren bli eksplisitt på hvordan han vurderer og prosesserer historisk informasjon. 2 For en diskusjon av relevante tilnærminger til ekspertvurderinger henvises til f eks Øien m.fl. (1998).

11 Ingen relevante historiske data Noen fenomener er karakterisert ved at det ikke finnes historiske data som kan si noe om sannsynligheten for at hendelsen vil inntreffe, eller at slike data ikke kan fremskaffes innenfor tids- og kostnadsramme som gjelder for analysen. Et slikt eksempel er knyttet til Hovedscenario B i NOKAS-rapporten (2004) hvor man skal vurdere om Barn og ansatte i barnehagen kan sikres ved varslingsrutiner og lignende i forbindelse med en ranssituasjon. Sannsynlighetsutsang om denne hendelsen krever en presisering ut over det vi gjør her, men vi kan kanskje tenke oss en situasjon hvor ranerne angriper inne i NOKAS- anlegget, og det vil ta 15 minutt fra ransalarmen går til ranerne starter fluktforsøket. Spørsmålet er da hvorvidt barn og ansatte kan evakueres trygt i løpet av et kvarter. Vi antar videre at man har et rom i barnehagen som i denne sammenheng betraktes trygt 3. Her finnes ikke data som kan hjelpe oss, men man kan gjøre ulike vurderinger. F eks basert på om man har gjort evakueringsøvelser osv. Jo bedre rutiner man har, jo høyere vurderes sannsynligheten. I Motrapporten (2004) vurderer Lier at barn og ansatte i barnehagen kan ikke garanteres at de blir sikret. Dette er et politifaglig utsagn som ikke direkte er et sannsynlighetsutsagn, men vi kan kanskje likevel tolke det i retning av at sannsynligheten for at barna kan sikres i alle fall ikke er over 99 %. Dette er risikoanalytikerens vurdering basert på en forståelse av scenariet, evakueringsrutiner, og politifaglig vurdering. 3 Dette er kun et konstruert eksempel. Et annet scenario med forsøk på gisseltaking kunne også vært vurdert, men det ser vi bort i fra her.

12 12 5 Scenariostrukturering I dette kapitlet vil vi indikere formatet på scenariene som vil danne basisen for den kvantitative analysen. Vi henviser til SINTEF Notat #2 for en utdyping av scenariotenkningen og sammenhengen mellom scenarier og uønskede hendelser. Figur 1 viser strukturen i et scenario. Det bemerkes her at dette scenariet ikke er komplett, men kun ment som en illustrasjon på innholdet i et scenario. Helt til venstre i scenariet er den initierende hendelsen, som her er at en pengetransport forsøkes ranes. Boksene som nå følger (fra venstre mot høyre) representerer barrierer eller utfall av ulike hendelser som har betydning for hendelsesforløpet. Helt til høyre er sluttkonsekvensene antydet. Disse vil etter en oppsummering kunne sammenlignes med akseptkriteriene. For hver boks må man angi frekvenser eller sannsynligheter slik som det er diskutert i kapittel 4. Figur 1 Eksempel på scenariomodellering

13 Referanser Aven, T. Foundations of risk analysis. Wiley, West Sussex, Drottz- Sjöberg, B.M. Current trends in risk communication: Theory and practice. Directorate for Civil Defence and Emergency Planning, EN Railway applications - The specification and demonstration of Reliability, Availability, Maintainability and Safety (RAMS). CENELEC. Fischhoff, B., S. Lichtenstein, P. Slovic, S.L. Derby, and R.L. Keeney. Acceptable Risk. Cambridge University Press, New York, IEC 60050(191). International Electrotechnical Vocabulary (IEV) - Chapter 191 Dependability and quality of service. International Electrotechnical Commission, Geneva, EC International Electrotechnical Vocabulary (IEV) - Dependability management Part 3: Application guide Section 9: Risk analysis of technological systems. International Electrotechnical Commission, Geneva, Kaplan. S. Risk Assessment and Risk Management - Basic Concepts and Terminology. Hemisphere Publ. Corp., Boston, Massachusetts, USA, In Risk Management: Expanding Horizons in Nuclear Power and Other industries, pp Nabogruppen og Frøystad Andelsbarnehage. Verdivalget Nokas eller barna ( Motrapporten ), Ramberg, J, A., H. Roald, G. Havenstrøm og A. Angeltveit. Utredning av samfunnssikkerheten ved NOKAS anlegg på Gausel ( NOKAS-rapporten ). Teknisk rapport /R1. Scandpower Risk Management AS Rausand, M. and A. Høyland System Reliability Theory, Models, Statistical Models, and Applications. John Wiley & Sons, New York. Vatn, J. Notat #2 - SINTEFs vurdering av NOKAS-rapporten, Motrapport, og andre kommentarer. Januar Vatn, J. A discussion of the acceptable risk problem. Reliability Engineering and System Safety, 61(1-2):11-19, Øien, K., P.R. Hokstad and R. Rosness Handbook for performing Expert Judgment. SINTEF rapport STF38 A Kan bestilles fra 13

GJELDER. Notat #2 - Vurdering av NOKAS rapporten~2.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

GJELDER. Notat #2 - Vurdering av NOKAS rapporten~2.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER NOTAT #2 SINTEF Teknologi og samfunn Sikkerhet og pålitelighet Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 7031 Trondheim Telefon: 73 59 27 56 Telefaks: 73 59 28 96 Foretaksregisteret:

Detaljer

Risiko, usikkerhet og beslutninger

Risiko, usikkerhet og beslutninger Risiko, usikkerhet og beslutninger Professor Jørn Vatn, NTNU Abelia-seminar 24. November 2005 1 Risikovurdering og risikostyring (IEC 60300-3-9) 2 Risiko, usikkerhet og beslutninger 3 Klassisk tilnærming,

Detaljer

168291/S20: Transport av farlig gods på veg, sjø og bane. Jørn Vatn Prosjektleder SINTEF

168291/S20: Transport av farlig gods på veg, sjø og bane. Jørn Vatn Prosjektleder SINTEF 168291/S20: Transport av farlig gods på veg, sjø og bane Jørn Vatn Prosjektleder SINTEF 1 Tema for presentasjon Kan risikoanalysen benyttes som bevisføring for at en løsning er bedre enn en alternativ

Detaljer

Risikoanalyse Brann Noen aspekter

Risikoanalyse Brann Noen aspekter Risikoanalyse Brann Noen aspekter Jørn Vatn Professor, NTNU 1 Risikoanalyse vs TEK/VTEK Historisk har man tilnærmet seg brannsikkerhet ved å stille krav til tekniske løsninger Disse kravene er basert på

Detaljer

Sorte svaner Hvordan håndterer vi usikkerhet? Terje Aven Universitetet i Stavanger

Sorte svaner Hvordan håndterer vi usikkerhet? Terje Aven Universitetet i Stavanger Sorte svaner Hvordan håndterer vi usikkerhet? Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring Det arbeid vi gjør og hvilke beslutninger vi tar Hindre ulykker, skader og tap Balansere ulike hensyn Risikostyring

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

Tilnærminger til risikovurderinger for tilsiktede uønskede handlinger Monica Endregard og Maren Maal

Tilnærminger til risikovurderinger for tilsiktede uønskede handlinger Monica Endregard og Maren Maal Tilnærminger til risikovurderinger for tilsiktede uønskede handlinger Monica Endregard og Maren Maal FFI-forum 16. juni 2015 Oppdrag Vurdere to tilnærminger til risikovurdering som FB bruker Gi en oversikt

Detaljer

Dialog om risiko Risavika LNG

Dialog om risiko Risavika LNG Dialog om risiko Risavika LNG Viktige funn - Dialoggrupper Professor Jørn Vatn Professor Britt-Marie Drottz Sjöberg 1 Risikokommunikasjon I risikokommunikasjonssammenheng arbeider man ofte med gruppediskusjoner

Detaljer

Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec.

Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec. Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec.no Oversikt over foredraget Hva skal vi bruke risikobildet til? Hva

Detaljer

CSM Hva betyr dette for oss? Mona Tveraaen Kjetil Gjønnes Monika L. Eknes Jernbaneverket

CSM Hva betyr dette for oss? Mona Tveraaen Kjetil Gjønnes Monika L. Eknes Jernbaneverket CSM Hva betyr dette for oss? Mona Tveraaen Kjetil Gjønnes Monika L. Eknes Jernbaneverket Introduksjon Hensikt Gjennomgang av de ulike elementene i CSM hvordan disse håndteres hos oss våre tolkninger diskusjon

Detaljer

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU 25 år 1984-2009 25 år 1984-2009 Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU Stein.Haugen@safetec.no / Stein.Haugen@ntnu.no Basis for presentasjon Først og fremst offshore og erfaringer

Detaljer

Infrastructure (DECRIS)

Infrastructure (DECRIS) DECRIS: Risk and Decision Systems for Critical Infrastructure (DECRIS) Risk Et forskningsprosjekt and Decision Systems under SAMRISK for Critical Infrastructure (DECRIS Seminar, SAS Plaza, Oslo, 12. juni

Detaljer

Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder?

Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder? Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder? Hva betyr det for praktisk sikkerhetsarbeid? Eirik Albrechtsen Forsker, SINTEF Teknologi og samfunn 1.amanuensis II, NTNU 1 Risiko og sårbarhetsstudier

Detaljer

Hva vil vi med risikoanalysene? Jørn Vatn Norwegian University of Science and Technology

Hva vil vi med risikoanalysene? Jørn Vatn Norwegian University of Science and Technology Hva vil vi med risikoanalysene? Jørn Vatn Norwegian University of Science and Technology 1 1000 m Residental area Localization of the LNG factory LNG facility Ferry terminal 2 Ulike faser for et prosessanlegg

Detaljer

Hvordan ledere bør tenke når det gjelder risiko, risikoanalyse og risikostyring. Terje Aven Universitetet i Stavanger

Hvordan ledere bør tenke når det gjelder risiko, risikoanalyse og risikostyring. Terje Aven Universitetet i Stavanger Hvordan ledere bør tenke når det gjelder risiko, risikoanalyse og risikostyring Terje Aven Universitetet i Stavanger 9. november 2015 De er mer eller mindre kjente, forstått, synlige,. Hvordan skal vi

Detaljer

Hvordan tenker Ptil? Våre erfaringer? Hvilken innsikt gir forskning og Ptils definisjon?

Hvordan tenker Ptil? Våre erfaringer? Hvilken innsikt gir forskning og Ptils definisjon? Hvordan tenker Ptil? Våre erfaringer? Hvilken innsikt gir forskning og Ptils definisjon? Seminar 30. mai 2017 om risikoforståelse Bjørnar Heide Initiativ i næringen Nye modeller Synliggjøring av usikkerhet

Detaljer

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 Sissel H. Jore Sissel H. Jore -Hvem er jeg? Master og PhD Samfunnssikkerhet og risikostyring, UIS. Avhandlingens tittel:

Detaljer

Risikoakseptkriterier og farelogg

Risikoakseptkriterier og farelogg Risikoakseptkriterier og farelogg Karl Ove Ingebrigtsen Scandpower Hvilke hendelser er uakseptable? Hvordan skal vi prioritere? RISIKOAKSEPTKRITERIER Akseptkriterier Akseptabel risiko betyr: En må regne

Detaljer

befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å

befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å Folkehelse befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse

Detaljer

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst The interplay between integrated operations and operative risk assessments and judgements in offshore oil and gas Doktoravhandling Siri Andersen

Detaljer

Sannsynlighetsbegrepet

Sannsynlighetsbegrepet Sannsynlighetsbegrepet Notat til STK1100 Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Januar 2004 Formål Dette notatet er et supplement til kapittel 1 i Mathematical Statistics and Data Analysis

Detaljer

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET 24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt Praktisk prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer

Vedlegg 2 Metodebeskrivelse for usikkerhetsanalysen. Kvalitetssikring (KS 1) av KVU for hovedvegsystemet i Moss og Rygge

Vedlegg 2 Metodebeskrivelse for usikkerhetsanalysen. Kvalitetssikring (KS 1) av KVU for hovedvegsystemet i Moss og Rygge Vedlegg 2 Metodebeskrivelse for usikkerhetsanalysen Kvalitetssikring (KS 1) av KVU for hovedvegsystemet i Moss og Rygge Innledning Terramar har en velprøvd tilnærming til og metodikk for gjennomføring

Detaljer

Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap. Ove Njå

Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap. Ove Njå Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap Ove Njå 1 Folkehelse befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer

Detaljer

Risiko og risikoforståelse

Risiko og risikoforståelse Risiko og risikoforståelse Gerda Grøndahl Jernbaneverket - Infrastruktur 25.08.2015 All risiko er beheftet med usikkerhet Risiko handler om det som ligger et sted mellom «det vi vet kommer til å skje»

Detaljer

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse.

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse. RISIKOANALYSE OG FAREREDUSERENDE TILTAK Hensikt Å etablere en skriftlig oversikt på hva som kan gå galt med tilhørende sannsynlighetsgrad for at det skjer med gradering av konsekvens. Videre fastlegge

Detaljer

HMS-forum 2013. Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger

HMS-forum 2013. Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger HMS-forum 2013 Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger Arild A. Danielsen Risk Manager arild.danielsen@fada.no 1 Risikovurdering Det vanlige er at risiko er et uttrykk

Detaljer

Støymessige konsekvenser av landinger etter kl 23 på Sandefjord lufthavn

Støymessige konsekvenser av landinger etter kl 23 på Sandefjord lufthavn Notat Støymessige konsekvenser av landinger etter kl 23 på Sandefjord lufthavn SINTEF IKT Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73592730 postmottak.ikt@sintef.no

Detaljer

Dybdelæring å gripe terskelbegrepene

Dybdelæring å gripe terskelbegrepene Dybdelæring å gripe terskelbegrepene MARS 2018 Anne-Mari Jensen NTNU Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 BRØK... 3 HVOR LIGGER PROBLEMET?... 3 HVORDAN KAN VI ARBEIDE FOR Å SKAPE BEDRE FORSTÅELSE?... 5

Detaljer

Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse om kommunereformen

Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse om kommunereformen BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN NOTAT Dato: Arkivkode: 18.05.2016 J.postID: 2016104062 Arkivsaksnr: 15/129339 Til: Formannskapet Fra: Rådmannen Vedrørende: Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Fremtidens risikoanalyser hva må endres? Terje Aven Universitetet i Stavanger

Fremtidens risikoanalyser hva må endres? Terje Aven Universitetet i Stavanger Fremtidens risikoanalyser hva må endres? Terje Aven Universitetet i Stavanger Norges forskningsråd Petromaks 2 2013-2017 Improved risk assessments - to better reflect the knowledge dimension and surprises

Detaljer

CSM i NSB. En orientering om implementeringen av Forskrift om felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i NSB.

CSM i NSB. En orientering om implementeringen av Forskrift om felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i NSB. CSM i NSB Morgenmøte om risikovurderinger Oslo, 22. august 2012 En orientering om implementeringen av Forskrift om felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i NSB. Bakgrunn o A common framework for

Detaljer

Strategiske og operasjonelle risikoanalyser

Strategiske og operasjonelle risikoanalyser 1 Strategiske og operasjonelle risikoanalyser Stein Haugen K. G. Jebsen Professor i Teknisk Sikkerhet NTNU 2 Bakgrunn Chapter 6: On the usefulness of Risk Analysis in the light of Deepwater Horizon and

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

Sikkerhetsstyring for mindre virksomheter. Morgenmøte 24. november 2011

Sikkerhetsstyring for mindre virksomheter. Morgenmøte 24. november 2011 Sikkerhetsstyring for mindre virksomheter Sikkerhet, samtrafikkevne, passasjerrettigheter og markedsovervåking Morgenmøte 24. november 2011 Charlotte Grøntved - Sikkerhetsstyring og tilsyn Elisabeth Nilsen

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED. Barrierestyring Hermann Steen Wiencke PREPARED. Bakgrunn - Ptil Det overordnede fokuset er at barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt

Detaljer

NB: Det er mulig å tegne figurer for hånd på egne ark. Disse må merkes godt og leveres til eksamensvaktene.

NB: Det er mulig å tegne figurer for hånd på egne ark. Disse må merkes godt og leveres til eksamensvaktene. To av tre oppgaver skal besvares Oppgavene vektes likt NB: Det er mulig å tegne figurer for hånd på egne ark. Disse må merkes godt og leveres til eksamensvaktene. Oppgave 1 Resilience Engineering er et

Detaljer

Praktisk bruk av risikovurderinger. Trond Østerås

Praktisk bruk av risikovurderinger. Trond Østerås Praktisk bruk av risikovurderinger Trond Østerås Status i jernbanebransjen Sikkerhetsnivået på norsk jernbane er høyt sammenlignet med andre land. Tar virksomhetene ut potensialet som ligger i bruk av

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Notat om risikostyring: Prosessen & foreløpige resultat. Fagdag Sikring 15/ Bjørnar Heide, Ptil. Relevant for sikring???

Notat om risikostyring: Prosessen & foreløpige resultat. Fagdag Sikring 15/ Bjørnar Heide, Ptil. Relevant for sikring??? Notat om risikostyring: Prosessen & foreløpige resultat Fagdag Sikring 15/5-2018 Bjørnar Heide, Ptil Relevant for sikring??? Notatet blir ferdig i juni Presenteres Sikkerhetsforum 15/6 Regelverksforum

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyser

Risiko og sårbarhetsanalyser Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard NS 5814 er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Kan en konstruksjon bli sikker...?

Kan en konstruksjon bli sikker...? 1 Kan en konstruksjon bli sikker...? Trondheim 7. og 8.12.2005 Stein Haugen Stein.Haugen@ntnu.no Professor II (risikoanalyse), Inst for Produksjons- og Kvalitetsteknikk, NTNU Sjef FoU, Safetec Nordic AS

Detaljer

RISIKOBEGREPET I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN

RISIKOBEGREPET I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN RISIKOBEGREPET I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN RISIKO ER KONSEKVENSENE AV VIRKSOMHETEN, MED TILHØRENDE USIKKERHET 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Hensikten med dokumentet 5 Hvorfor har risikobegrepet blitt presisert? 6

Detaljer

Sannsynlighetsregning

Sannsynlighetsregning Sannsynlighetsregning Per G. Østerlie Thora Storm vgs per.osterlie@stfk.no 5. april 203 Hva og hvorfor? Hva? Vi får høre at det er sannsynlig at et eller annet kommer til å skje. Sannsynligheten for å

Detaljer

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet Rev.dato: 16.12.2009 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 Innhold 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 2 GENERELLE PRINSIPPER... 2 2.1 KLARHET OG TRANSPARENS... 2 2.2 KOMPLETTHET... 2 2.3 ETTERPRØVING

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Etterutdanningskurs jernbanetrafikk FORFATTER(E) Nils Olsson OPPDRAGSGIVER(E) PeMRO-prosjektet, Jernbaneverket

Etterutdanningskurs jernbanetrafikk FORFATTER(E) Nils Olsson OPPDRAGSGIVER(E) PeMRO-prosjektet, Jernbaneverket SINTEF NOTAT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Etterutdanningskurs jernbanetrafikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 Telefon: 73 59 36 13 Telefaks: 73 59 02 60 Foretaksregisteret:

Detaljer

Risiko og risikoforståelse

Risiko og risikoforståelse Risiko og risikoforståelse 26.11.2013 Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva er hensikten

Detaljer

Veiledning Tittel: Veiledning for utarbeiding av økonomiske analyser Dok.nr: RL065

Veiledning Tittel: Veiledning for utarbeiding av økonomiske analyser Dok.nr: RL065 Veiledning Tittel: Dok.nr: RL065 Rev.nr: 02 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 INNHOLD 1 Bakgrunn og formål... 2 2 Generelle prinsipper... 2 2.1 Klarhet og transparens... 2 2.2 Kompletthet...

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet

Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet Type dokument Retningslinje Forvaltes av Avdelingsleder virksomhetsstyring Godkjent av Organisasjonsdirektøren Klassifisering Intern Gjelder fra

Detaljer

SÅRBARHETS- OG RISIKOSEMINAR

SÅRBARHETS- OG RISIKOSEMINAR SÅRBARHETS- OG RISIKOSEMINAR 17 november 2005 Velkommen! Formål med seminaret Skape en arena hvor spesialister, myndighetene, ingeniører og forskere kan utveksle kunnskap og erfaring, og ha en åpen kommunikasjon.

Detaljer

Gjennomføring av sikringsrisikoanalyser og iverksetting av tiltak

Gjennomføring av sikringsrisikoanalyser og iverksetting av tiltak Sikring en naturlig del av virksomhetens risikostyring? Gjennomføring av sikringsrisikoanalyser og iverksetting av tiltak Anne Egeli, Sikkerhetsrådgiver 17/11/2016 Hvem er vi? Safetec er en ledende tilbyder

Detaljer

Krav til utførelse av Risikovurdering innen

Krav til utførelse av Risikovurdering innen Krav til utførelse av Risikovurdering innen 1. Hensikt Krav til utførelse skal sikre at risikovurderingene planlegges og gjennomføres på en systematisk, konsistent og koordinert måte i hele Bane NOR, samt

Detaljer

Notat01_Tres.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Arne E. Lothe 6

Notat01_Tres.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Arne E. Lothe 6 NOTAT SINTEF Byggforsk AS Kyst og havnelaboratoriet Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 61 88 Telefaks: 73 59 23 76 GJELDER Bølgeforhold ved ny vegfylling/bru over Tresfjorden

Detaljer

PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 80402684 2010-04-12 Svein Ramstad 8

PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 80402684 2010-04-12 Svein Ramstad 8 NOTAT GJELDER Testing av egenskaper til sorbenten SpillSorb SA SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Brattørkaia 17C, 4. etg. Telefon: 4 373 Telefaks: 93 773 GÅR TIL Ole

Detaljer

10.4 Sannsynligheter ved flere i utvalget (kombinatorikk)

10.4 Sannsynligheter ved flere i utvalget (kombinatorikk) 10. er ved flere i utvalget (kombinatorikk) Så langt i framstillingen har vi diskutert den språklige siden, den matematiske tolkningen av sannsynlighetsbegrepet og presentert ulike modeller som kan anvendes

Detaljer

Risikoanalyser i Samferdselssektoren. Ove Njå

Risikoanalyser i Samferdselssektoren. Ove Njå Risikoanalyser i Samferdselssektoren Ove Njå Fra: Torvald Tu, Pinn-Ola og andre Faksimile fra Stavanger Aftenblad, Kan vi beregne risiko? Vil vi akseptere risiko? Risikoanalyse i samferdselssektoren? Sikkerhet

Detaljer

Denne instruksen beskriver hvordan man foretar lokal tilpasning av generiske arbeidsrutiner i BaneData:

Denne instruksen beskriver hvordan man foretar lokal tilpasning av generiske arbeidsrutiner i BaneData: Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 1 av 12 1. Hensikt og omfang Denne instruksen beskriver hvordan man foretar lokal tilpasning av generiske arbeidsrutiner i BaneData: Lokal tilpasning(ltp)

Detaljer

Saksgang: Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 31/10/2016

Saksgang: Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 31/10/2016 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 31/10/2016 SAK NR 53-2016 Halvårlig risikovurdering, Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS per

Detaljer

DRI 3001 Våren Prosjektstyring mm Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Våren Prosjektstyring mm Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt mer om prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer

Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten

Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten OIL & GAS Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten Presentasjon for Sikkerhetsforum DNV GL/Menon Business Economics 1 SAFER, SMARTER,

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

Fra risikoanalyse til risikostyring: Er risikomatrisen et tilstrekkelig verktøy?

Fra risikoanalyse til risikostyring: Er risikomatrisen et tilstrekkelig verktøy? Fra risikoanalyse til risikostyring: Er risikomatrisen et tilstrekkelig verktøy? Pågående arbeid med nettverksmodeller som alternative og supplerende fremgangsmåter ESRA Norge, seminar 10/12-15 Gunnar

Detaljer

Bruk av risikoverktøy i byggeprosjekter, eksempel Strindheimstunnelen

Bruk av risikoverktøy i byggeprosjekter, eksempel Strindheimstunnelen Bruk av risikoverktøy i byggeprosjekter, eksempel Strindheimstunnelen BegrensSkade fagdag 26.november 2015 Bjørn Kalsnes, NGI, DP 5 leder Torgeir Haugen, NCC 2015-11-26 BS fagdag 1 Innhold Hva er risiko?

Detaljer

Jernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS

Jernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS Jernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS Terje Sivertsen, seksjonsleder signal Infrastruktur Teknikk, Premiss og utvikling Jernbaneverket RAMS-seminar, NJS, Oslo, 18. april 2007 1 Innhold

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

MUSIT SAKSFRAMLEGG 2015

MUSIT SAKSFRAMLEGG 2015 SAK NR: V-sak 13/2-2015 FRA: SEKRETARIATET FOR MUSIT TEMA: Styringsgruppe for Forprosjektet:MUSITs IT-arkitektur:Tilleggsnotat til Mandat DATO: 04.06.2015 Tilleggsnotat til Mandat Forprosjektet MUSITs

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

Hva er risikovurdering?

Hva er risikovurdering? DLE-konferansen 2011 Color Fantasy 13.-15. september Hva er risikovurdering? Sjefingeniør Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg 1 Risiko 2 Hva er egentlig risiko? Risiko kan defineres som den fare eller

Detaljer

Prosedyre. Prosedyre for konflikthåndtering - Veiledning og prosedyre for oppfølging av konflikter i arbeidslivet - Gjelder for: Alle ansatte

Prosedyre. Prosedyre for konflikthåndtering - Veiledning og prosedyre for oppfølging av konflikter i arbeidslivet - Gjelder for: Alle ansatte Prosedyre Prosedyre for konflikthåndtering - Veiledning og prosedyre for oppfølging av konflikter i arbeidslivet - Gjelder for: Alle ansatte Vedtatt av: Administrasjonsutvalget Dato: 03.10.2016 JpID: 16/29587

Detaljer

Litt om meg selv. Helhetlig risikostyring en utfordring. Willy Røed. PhD i risikoanalyse. Konsulent risikoanalyse Forskning og utvikling Brannsikring

Litt om meg selv. Helhetlig risikostyring en utfordring. Willy Røed. PhD i risikoanalyse. Konsulent risikoanalyse Forskning og utvikling Brannsikring Helhetlig styring en utfordring Willy Røed wr@proactima.com Litt om meg selv PhD i analyse 10 år erfaring Konsulent analyse Forskning og utvikling Brannsikring www.universitetsforlaget.no Willy Røed Willy

Detaljer

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011 Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Brannscenarier i koder og standarder. Valg av brannscenario ved

Detaljer

Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen

Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen Av Jan Ole Similä Høgskolelektor Jan Ole Similä 1 Noen ord om notatet Bakgrunnen for dette notatet, er at jeg i skulle engasjere 3. års studenter til å være

Detaljer

GJELDER. Versjon 01/ Document2 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Knut Torsethaugen 5

GJELDER. Versjon 01/ Document2 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Knut Torsethaugen 5 GJELDER NOTAT SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Brukerveiledning for Web-grensesnittet til efarled-databasen Versjon 01/2006-11-21 GÅR

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgitt første gang: 07.06.2010. Oppdatert: 02.05.2012 1 Bakgrunn... 2 2 Hensikt... 2 3 Omfang... 2 4 Sentrale

Detaljer

Innledende ROS-analyser for Vervet

Innledende ROS-analyser for Vervet Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

1. Innledning. Prosessen svarer ut CSM-RA (Felles Sikkerhetsmetoder Risikovurdering), og er i tråd med NS 5814, NS 5815 og EN 50126.

1. Innledning. Prosessen svarer ut CSM-RA (Felles Sikkerhetsmetoder Risikovurdering), og er i tråd med NS 5814, NS 5815 og EN 50126. Styringssystem Dokumentansvarlig: Morrison, Ellen Side: 1 av 6 1. Innledning Dette dokumentet beskriver risikostyringsprosessen og gjennomføring av 1 i Jernbaneverket. For kravoversikt, se STY-600533 Prosedyre

Detaljer

Korleis sikra samhandling og informasjonsflyt? Utfordringar med to forvaltningsnivå

Korleis sikra samhandling og informasjonsflyt? Utfordringar med to forvaltningsnivå Korleis sikra samhandling og informasjonsflyt? Utfordringar med to forvaltningsnivå Geir Sverre Braut Helse Stavanger HF & Universitetet i Stavanger Konferanse om prehospitale tenester Oslo, 12. desember

Detaljer

Legg merke til at summen av sannsynlighetene for den gunstige hendelsen og sannsynligheten for en ikke gunstig hendelse, er lik 1.

Legg merke til at summen av sannsynlighetene for den gunstige hendelsen og sannsynligheten for en ikke gunstig hendelse, er lik 1. Sannsynlighet Barn spiller spill, vedder og omgir seg med sannsynligheter på andre måter helt fra de er ganske små. Vi spiller Lotto og andre spill, og håper vi har flaks og vinner. Men hvor stor er sannsynligheten

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

Risikostyring i driftsfasen basert på tall eller vurderinger?

Risikostyring i driftsfasen basert på tall eller vurderinger? Risikostyring i driftsfasen basert på tall eller vurderinger? ESRA 10.12.15 Classification: Open 2015-12-10 Risikostyring i en livssyklus Konsept Design Drift Levetidsforlengelse /Modifikasjoner TRA/QRA

Detaljer

Viktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode

Viktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode Viktige verdivalg Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU 1 Helse som gode God helse ett viktig aspekt ved et godt liv Tiltak som kan bidra til redusert lidelse

Detaljer

Innledning kapittel 4

Innledning kapittel 4 Innledning kapittel 4 Sannsynlighet og tilfeldighet Basert på materiale fra Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo 1 Deterministiske fenomener Almanakk for Norge viser: når det er fullmåne

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter Risikovurdering av eiendommer med inattika Dokumentet beskriver

Detaljer

Notat 22/ , versjon 2 Formålstjenlige risikoanalyser

Notat 22/ , versjon 2 Formålstjenlige risikoanalyser Notat 22/12-2015, versjon 2 Formålstjenlige risikoanalyser En arbeidsgruppe opprettet av Norsk olje og gass har gjennomgått dagens praksis når det gjelder risikoanalyser for å identifisere forbedringsområder.

Detaljer

SVMET 1010: Sensorveiledning emneoppgaver høsten 2018

SVMET 1010: Sensorveiledning emneoppgaver høsten 2018 SVMET 1010: Sensorveiledning emneoppgaver høsten 2018 Studentene skal levere to oppgaver, den første basert på observasjoner i felt som kandidaten har selv gjennomført, og den andre på intervju som kandidaten

Detaljer

R102 Retningslinjer for gjennomføring av risikovurderinger

R102 Retningslinjer for gjennomføring av risikovurderinger R102 Retningslinjer for gjennomføring av 1. HENSIKT 1.1 Formål Formålet med retningslinjen er å sikre at det gjennomføres årlig risikovurdering av arbeidsoppgavene som utføres på gjenvinningsstasjonene

Detaljer

Er vi på rett vei for å få til god risikoreduksjon? Terje Aven Universitetet i Stavanger

Er vi på rett vei for å få til god risikoreduksjon? Terje Aven Universitetet i Stavanger Er vi på rett vei for å få til god risikoreduksjon? Terje Aven Universitetet i Stavanger Ptil 5. mai 2017 Barrierer og barrierestyring og hvordan det kan bidra til å «styre» (redusere) risiko Barrierestyring

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231.

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Tematikk: Oppsummere hovedpunktene fra sist forelesning. Dokumentstudier

Detaljer

Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen

Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen Indikatorer i Elevundersøkelsen Notat Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen Mai 2010 Forfatter: bbr Sist lagret: 11.05.2010 15:08:00 Sist utskrevet: 11.05.2010

Detaljer