Uttalelse i klagesak - sporsmal om nyhetsprogramledere i NRK skal kunne bruke religiose symboler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Uttalelse i klagesak - sporsmal om nyhetsprogramledere i NRK skal kunne bruke religiose symboler"

Transkript

1 llldo LikestiUings- og diskrimineringsombudet NRK, juridiske avdeling v/advokat Ane Stoldand 0340 OSLO Var ref.: Deres ref.: Dato: 13/ MBA Uttalelse i klagesak - sporsmal om nyhetsprogramledere i NRK skal kunne bruke religiose symboler LikestiUings- og diskrimineringsombudet viser til NRKs reglement som forbyr bruk av religiose symboler for nyhetsprogramledere under sending. Saken kom opp etter en situasjon hvor en NRK programleder hadde presentert nyhetene med et kors rundt halsen. Ombudet tok saken opp pa eget initiativ den 12. november Likestillingsog diskrimineringsombudet mente NRK sitt forbud mot at nyhetsprogramledere kan ha religiose symboler under sending, reiser sporsmal om direkte diskriminering pa grunn av religion. LikestiUings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at NRK bryter diskrimineringsloven 6 gjennom sitt forbud mot religiose symboler for nyhetsprogramledere. LikestiUings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for LikestiUings- og diskrimineringsnemnda. Fristen er tre uker fra NRK har mottatt dette brevet, se vedlagte orientering. LikestiUings- og diskrimineringsombudet Mariboes gt. 13,4. etg. Pb 8048 Dep, 0031 Oslo Tlf (+47) Faks (+47) E-post: Org. Nr

2 Vennlig hilsen Elisabeth Lier Haugset avdelingsleder Marte Bauge radgiver Vedlegg: 1. LikestiUings- og diskrimineringsombudets uttalelse av Orientering om at uttalelsen kan bringes inn for LikestiUings- og diskrimineringsnemnda Side 2

3 OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn NRK har en regel om at nyhetsprogramledere skal fremsta noytrale, og at de ikke skal baere synlige religiose, politiske eller ideologiske symboler nar de presenterer nyheter pa tv. NRK har ikke et generelt forbud mot at medarbeidere kan bruke religiose symboler. Journalister, redaksjonelle medarbeidere og andre ansatte kan ha religiose symboler som kors og hijab pa jobb. Programledere i NRKs nyhetssendinger pa tv kan imidlertid ikke bruke religiose symboler under sending. Forbudet for nyhetsprogramledere omfatter alle symboler uavhengig av religion, herunder kors, hijab, humanistsymboler, turban med mer. Disse foringene har NRK hatt siden NRK begynte med nyhetssendinger pa tv pa 1960-tallet. TV2 har lignende regler for sine programledere, det samme gjelder Sveriges Television. Det folger av pressens Vaer varsom plakat punkt 2.2 at «Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider ma. verne om sin integritet og troverdighetfor a. kunne opptrefritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av ideologiske, okonomiske eller andre grunner vil eve innflytelse pa. det redaksjonelle innhold». Videre folger det av NRKs vedtekter, vedtatt av Kulturdepartementet I2d at «NRKskal vsere redaksjonelt uavhengig. NRK skal verne om sin integritet og sin troverdighetfor a kunne opptrefritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av politiske, ideologiske, okonomiske eller andre grunner vil ove innflytelse pa det redaksjonelle innholdet. Virksomheten skalpreges av hoy etisk standard og over tid vaere balansert. Saklighet, analytisk tilnaerming og noytralitet skal etterstrebesjf. bl.a. prinsippene i Redaktorplakaten, Vasr varsom plakaten og Tekstreklameplakaten» Kringkastingsradet behandlet NRKs regelverk om nyhetsprogramlederne tirsdag 3. desember og ga NRK stotte i forbudet. NRK mener at regelen ikke er i strid med diskrimineringsloven 4 (ny lov 6). Regelen er nodvendig for a oppna noytral fremtoning, og for pressens rolle i et demokratisk samfunn. En av pressens viktigste oppgaver i et demokratisk samfunn er a vasre en offentlig vaktbikkje og sette kritisk sokelys pa Sidei

4 maktfaktorer i samfunnet, herunder ogsa religiose institusjoner. For a ivareta denne rollen er pressen nodt til a opptre helt fritt og uavhengig av alle eksterne interesser. Uavhengighetskravet er en helt grunnleggende forutsetning for at pressen skal kunne ivareta sin samfunnsrolle. Det er helt avgjorende at NRK ikke fremstar pa en mate som gjor at seerne blir usikre pa om uavhengighetskravet er ivaretatt. Nyhetsprogramlederne pa tv skal presentere all verdens nyhetssaker for alle slags folk, enten de er kristne, muslimer, buddhister, humanetikere eller annet. NRKs nyhetsprogramledere er ikke bare nyhetsopplesere, men har en bredere oppgave, blant annet ved a intervjue personer i studio og er med pa a forme innholdet i det som blir presentert. Nyhetsprogramlederne skal ogsa fremsta mest mulig noytral for ikke a fjerne oppmerksomheten fra nyhetene og nyhetsformidlingen. Symboler som viser en privat holdning skal ikke komme i veien for nyhetsbudskapet. NRK mener ogsa det vil vaere i strid med EMK artikkel 10 om ytringsfrihet a palegge NRK a tillate nyhetsprogramlederne a bruke religiose symboler under sending. Artikkel 10 er ved menneskerettsloven 3 jfr. 2 gjort til norsk rett med forrang for andre norske lovbestemmelser. NRK mener det vil vaere et inngrep i NRKs rett til a meddele opplysninger uten inngrep av offentlig myndighet dersom NRK skulle palegges a tillate nyhetsprogramlederne a basre religiose symboler. Pressen er gitt et sasrskilt sterkt vern etter EMK artikkel 10 nettopp pa grunn av den viktige rollen pressen har som offentlig vaktbikkje i et demokratisk samfunn. Under sending representerer nyhetsoppleserne NRK, og ikke seg selv. NRK mener ogsa at forbudet ikke medforer noen krenkelse av EMK artikkel 9. Statenes skjonnsmargin nar det gjelder pressens rettigheter etter artikkel 10 er saerlig snever. Dette i motsetning til skjonnsmarginen etter artikkel 9. NRK mener forbudet heller ikke er uforholdsmessig inngripende for den enkelte. Det vises til at forbudet er nodvendig for a sikre troverdighet for NRKs uavhengighet. Det er heller ikke et generelt forbud mot a baere religiose symboler for de som onsker a arbeide som journalist eller annen redaksjonell medarbeider i NRK. NRK er av den oppfatning at saken skiller seg klart fra saken om hijab i politiet. NRKs praksis innebasrer ikke at kvinner utelukkes fra journalistyrket. NRK har heller aldri ment at det var greit a endre denne praksisen slik var tilfellet var i Politisaken. Side 2

5 NRK anforer ogsa at nar det gjelder hijab er plagget vaert tillagt andre symbolverdier enn de rent religiose, og viser til flere artikler i ulike medier om dette. NRK har ikke tatt stilling til innholdet i de ulike synspunkter, men debatten illustrerer hvor problematisk det vil vaere a la NRKs programledere baere eksempelvis hijab. Oppsummeringsvis sier NRK at regelen om at nyhetsprogramledere ikke kan bruke religiose symboler ikke er i strid med diskrimineringsloven, EMK artikkel 9 eller annen lovgivning. Et pabud om at NRK ma tillate sine nyhetsprogramledere a baere religiose symboler vil imidlertid medfore en krenkelse av EMK artikkel 10. Rettslig grunnlag Ombudet handhever lov om forbud mot diskriminering pa grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet), jf. 23 i loven. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven 3 tredje ledd, jf. 1 andre ledd nr. 2. Diskrimineringsloven om etnisitet Fra 1. januar 2014 er det kommet nye diskrimineringslover med revidering av enkelte bestemmelser i loven. I den tidligere diskrimineringsloven fulgte forbudet mot diskriminering pa grunn av blant annet religion av diskrimineringsloven 4. Forbudet mot diskriminering er det samme i den gamle og den nye loven, men i den nye loven folger forbudet av 6. Diskrimineringsloven om etnisitet forbyr diskriminering pa grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. 6 forste ledd forste punktum. Diskriminering pa grunn av nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og sprak regnes ogsa som diskriminering pa grunn av etnisitet, jf. 6 forste ledd andre punktum. Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i 7 eller bestemmelsen om positiv saerbehandling i 8. Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formal eller virkning at en person eller foretak blir behandlet darligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes etnisitet, religion eller livssyn, jf. 6 andre ledd andre punktum. Side 3

6 Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende noytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som forer til at personer stilles darligere enn andre, og at dette skjer pa grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. 6 andre ledd tredje punktum. Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet nar den a) har et saklig formal, b) den er nodvendig for a oppna formalet og c) det er et rimelig forhold mellom det man onsker a oppna og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles darligere, jf. 7. LikestiUings- og diskrimineringsnemnda har i sak 8/2010 (hijab i Politiet) konkludert med at Justis- og Politidepartementet handler i strid med diskrimineringsloven 4 og likestillingsloven 3 ved a forby bruk av hijab til politiuniformen. Nemnda mente departementet ikke hadde sannsynliggjort at det var nodvendig a ha et forbud mot religiose hodeplagg i uniformsreglementet. Nemnda uttalte blant annet at virkningen av ytre tegn som hijab vil vaere marginal i forhold til a vaere konfliktskapende i en allerede spent situasjon. Nemnda la ogsa vekt pa at Norge tar mai av seg a vaere et multikulturelt og inkluderende samfunn, og dette bor ogsa gjenspeile seg i Politiet som i alle andre grupper. I sak 2/2014 om bruk av hijab blant ansatte i sikkerhetskontroll pa lufthavn konkluderte nemnda nylig med at det ikke var i strid med diskrimineringsloven 6 a forby ansatte a bruke hijab til uniformen. Nemnda mente at et forbud mot hijab var nodvendig av hensyn til blant annet verdinoytralitet. I vurderingen la nemnda sasrlig vekt pa at tillatelse til bruk av hijab i praksis ville kunne fremtvinge en kjonnsdelt sikkerhetskontroll. Nemnda uttalte ogsa at sikkerhetskontrollorenes arbeidshverdag skiller seg vesentlig fra politiets gjennom sin arbeidshverdag og sine arbeidsvilkar. Nemnda viser til at i sak 8/201 ble virkningen av ytre tegn som hijab sett pa som en marginal konfliktskapende faktor i en allerede spent situasjon. Nemnda viser til at dette ikke er tilfelle for sikkerhetskontrollorene. Det internasionale diskrimineringsvernet Diskrimineringsforbudet i diskrimineringsloven er utformet pa en mate som skal vaere i overensstemmelse med E0S/EU-retten. EU- retten er av stor betydning nar den nasjonale diskrimineringslovgivningen skal tolkes med hensyn til rekkevidden av nyhetsprogramledere sin rett til a bruke religiose symboler. Det sentrale direktivet er direktiv 2000/78 (EUs rammedirektiv om likebehandling i arbeidslivet). Det finnes ikke rettspraksis fra EU- domstolen Side 4

7 som berorer sporsmalet om innskrenkninger i adgangen til bruk av religiose symboler. Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 9 (religionsfrihet), jf. artikkel 14 og artikkel 10 om ytringsfrihet sett i sammenheng med diskrimineringsloven 6 er ogsa sentrale for denne droftelsen. EMK er inkorporert i norsk lovgivning, og gjelder som norsk lov, jf. menneskerettsloven 2. Retten til religionsfrihet folger av EMK artikkel 9 nr. 1 som lyder slik: Art 9. Tanke- samvittighets og religionsfrihet 1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til a skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre og sa vei offentlig som privat a. gi uttrykkfor sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse. Begrensninger kan bare foretas dersom vilkarene i artikkel 9 nr. 2 er oppfylt: Frihet til a gi uttrykkfor sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som erforeskrevet ved lov og er nodvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghetjor a beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for a beskytte andre rettigheter og friheter. Diskrimineringsvernet folger av artikkel 14, Forbud mot diskriminering: Utovelsen av de rettigheter ogfriheter som erfastlagt i denne konvensjon skal bli sikret uten diskriminering pa noe grunnlag slik som kjonn, rase, forge, sprak, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fodsel eller annen status. Retten til ytringsfrihet folger av EMK artikkel 10. Art 10. Ytiingsfrihet 1. Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til a ha meninger og til a motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. Denne artikkel skal ikke hindre stater fra a kreve lisensiering av kringkasting, fjernsyn eller kinoforetak. 2. Fordi utovelsen av disse friheter medforer plikter og ansvar, kan den bli Side 5

8 undergitt slikeformregler, vilkar, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nedvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghetjor aforebygge uorden eller kriminalitetjbr a beskytte helse eller moral, for a verne andres omdomme eller rettigheter, for a forebygge atfortrolige opplysninger blir ropet, eller for a 'bevare domstolenes autoritetog upartiskhet. Sa vidt ombudet er kjent med har det ikke vaert noen saker til vurdering i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) hvor hensynet til den individuelle religionsfrihet og pressens ytringsfrihet/pressefriheten har start mot hverandre I saken EWEIDA AND OTHERS v. THE UNITED KINGDOM (2013) kom EMD til at de bntiske myndighetene hadde handlet i strid med EMK artikkel 9 ved ikke a beskytte en kvinnes rett til a utove sin religion. Saken handlet om en kvinne som jobbet som check in staff for British Airways, og ble nektet a ga med et lite synlig solvkors til uniformen grunnet arbeidsgivers onske om en noytral uniform I denne saken vant ikke hensynet til en noytral uniform uten synlige religiose symboler frem i forhold til hennes rett til religionsfrihet. Det var ogsa et moment i saken at andre ansatte i British Airways hadde fatt tillatelse til a bruke religiose symboler som turban og hijab uten at dette ble ansett for a vaere i strid med flyselskapets image. EMD har imidlertid i flere saker vurdert sporsmalet om begrensninger i mdividers adgang til bruk av religiose hodeplagg. Saken Phull mot Frankrike handlet om en mannlig sikh som mot sin vilje ble nodt til a ta av sin turban som ledd 1 sikkerhetskontrollen pa en flyplass. Han mente at hans rett til rehgionsutovelse var krenket, men fikk ikke medhold. EMD mente at sikkerhetssjekk pa flyplass var nodvendig av hensyn til allmennheten. FN- konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) Retten til religionsfrihet folger av SP artikkel 18. Individers rehgionsutovelse kan begrenses pa de vilkar som naermere en angitt i artikkel 18 nr. 3. Friheten til a utove en religion eller tro skal ikke vxre gjenstandfor andre begrensninger enn slike som er foreskrevet i lov og som er nodvendig for a beskytte den offentlige sikkerhet, helse eller moral, eller andres grunnleggende rettigheter ogfriheter. Menneskerettskomiteen har avsagt en realitetsavgjorelse som omhandler sporsmalet om adgangen til a innskrenke bruken av hodeplagg i arbeidslivet Side 6

9 etter SP artikkel 18. Dette var en sak hvor en sikh med turban, som jobbet som elektriker ikke ville bruke hjelm. Menneskerettighetskomiteen uttalte at reguleringen var begrunnet i sikkerhetshensyn som ikke gikk lenger enn det som var nodvendig. Ombudet vil i det folgende avgrense seg til a vurdere om NRKs forbud mot kors er i strid med diskrimineringsloven 6. Ombudets vurdering Ombudet skal ta stilling til om NRKs forbud mot bruk av religiose symboler for nyhetsprogramledere er i strid med forbudet mot direkte diskriminering pa grunn av religion i diskrimineringsloven 6. NRK anforer for det forste at et pabud om a tillate religiose symboler vil vaere brudd pa EMK artikkel 10. Ombudet tar ikke stilling til konvensjonsbrudd, men kan ikke se at en tillatelse for nyhetsprogramledere til a bruke kors eller et annet religiost symbol vil undergrave den rollen som «offentlig vaktbikkje» som NRK har. Kjernen i ytringsfrihetsbestemmelsen i EMK er forst og fremst a fremme demokrati og sannhetssoken. Ombudet kan ikke se at en adgang for nyhetsprogramledere til a bruke kors vil svekke disse underliggende hensynene. Ombudet understreker ogsa at den enkelte nyhetsprogramleder ogsa har en rett til ikke a bli diskriminert av sin arbeidsgiver pa grunn av religion nar han eller hun er pa jobb. Denne retten folger av bade EMK artikkel 9 og diskrimineringsloven 6. Den Europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) har ogsa slatt fast viktigheten av en arbeidstakers rett til a bruke religiost symbol pa arbeidsplassen i saken EWEIDA AND OTHERS v. THE UNITED KINGDOM (2013). NRKs forbud gar ut pa at nyhetsprogramledere ikke far lov a bruke religiose symboler under sending. Forbudet er absolutt for nyhetsprogramledere, og gjelder alle religiose symboler uavhengig av religion. Ombudet mener derfor at saken reiser sporsmal om direkte diskriminering pagrunn av religion. Sporsmalet om bruk av religiose symboler i arbeidslivet er en aweiing mellom individets rett til rehgionsutovelse og arbeidsgivers onske om a fremsta som religiost noytral. Som utgangspunkt har arbeidsgivere, en stor grad av styringsrett. Denne er imidlertid underlagt de begrensninger som folger blant annet av diskrimineringslovgivningen. Ombudet skal forst ta stilling til om NRKs forbud mot synlige religiose symboler for nyhetsprogramledere faktisk Side 7

10 stiller personer med religiose symboler darligere enn andre pa grunn av religion. Kravet innebaerer at det ma pavises en faktisk negativ virkning for personer som bruker religiose symboler sammenlignet med personer som ikke gir uttrykk for sin religion gjennom symboler. Den forste forutsetningen som ma vaere til stede, er at det a baere det synlige korset eller et annet religiost symbol, ma anses a vaere utovelse av religion NRK har ogsa trukket paralleller til bruk av hijab i sin redegjorelse for saken. Ombudet begrenser seg til a omtale bruk av kors og religiose symboler generelt. Forarbeidene til diskrimineringsloven forutsetter uten naermere droftelse at det a baere hijab eller turban, er omfattet av vernet mot diskriminering pa grunn av religion, jf. Ot.prp. nr. 33 ( ) side 103. Forarbeidene sier ikke noe om bruk av kors. Det ma vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle hvilke symboler som er vernet av diskrimineringsforbudet mot religion. Det er den enkeltes begrunnelse for a baere religiost hodeplagg som er det avgjorende, jf. EMDs uttalelse i saken om hijab, Leyla Sahin mot Tyrkia. I Eweida saken fra EMD (omtalt ovenfor) har domstolen ogsa uttalt at det a baere et synlig kors («openly cross») er vernet av retten til a utove sin religion i EMK artikkel 9. Noen bruker korset som et dekorativt smykke. Slik bruk av korset vil ikke vare vernet av diskrimineringsloven. Korset brukes ogsa som et symbol for a markere tilhonghet til kristendommen. Det finnes ulike utforminger av kors, knyttet til ulike kristne trossamfunn. Ombudet legger derfor til grunn at a bruke kors omfattes av retten til a gi uttrykk for sin religion. Ombudet finner pa denne bakgrunn at et generelt forbud mot bruk av kors eller andre religiose symboler for nyhetsprogramledere, kan virke slik at en arbeidssoker eller en allerede ansatt nyhetsprogramleder i NRK, behandles darligere enn andre pa grunn av religion, jf. diskrimineringsloven 6. Konklusjonen er at forbudet mot kors for nyhetsprogramledere under sending i utgangspunktet kan innebaere en diskriminering pa grunn av religion. Selv om dette gjelder kors, vil det samme ogsa omfatte andre religiose symboler som for eksempel turban, hijab og kippa Unntaksadgangen Dersom forbudet mot religiose symboler er begrunnet i saldige formal, er nodvendig og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor dem som forskjellsbehandles, vil handlingen ikke vaere i strid med loven, jf. diskrimineringsloven 7. Side 8

11 Saklig formal Ombudet skal forst ta stilling til om forbudet ivaretar et saklig formal. I arbeidsforhold vil vurderingen av unntaksadgangen knytte seg til stillingens karakter og/eller formalet med virksomheten og hva som er nodvendig for a oppna dette formalet, jf. Ot.prp. nr. 33 ( ) side 102. Det vil bero pa en konkret vurdering om forskjellsbehandlingen ivaretar et saklig formal, er nodvendig og proporsjonal, jf. Ot.prp. nr. 33 ( ) side 103. Ombudet antar at hensynet til at nyhetsprogramledere som skal presentere nyheter og lede nyhetsdebatter fremstar noytrale og upartisk er et saklig formal etter diskrimineringsloven. At hensynet til noytralitet er et saklig formal har ogsa LikestiUings- og diskrimineringsnemnda slatt fast i saken om hijab i Politiet (sak 08/2010) Hovedsporsmalet i vurderingen er derfor om forbudet er nodvendig, og ikke uforholdsmessig inngripende overfor dem som forskjellsbehandles, jf. diskrimineringsloven 7. Nodvendighetsvurderingen Det er NRK som ma sannsynliggjore at forbudet mot religiose symboler for nyhetsprogramledere, herunder kors er nodvendig. Formalet ma videre vaere av en slik art at prinsippet om likebehandling ma vike, jf. Ot.prp. nr. 33 ( ) side 206. Ombudet skal derfor ta stilling til om NRK har sannsynliggjort at et absolutt forbud mot kors og andre religiose symboler for nyhetsprogramledere under sending er nodvendig for a ivareta hensynet til noytralitet. Med nodvendig menes noe mer enn at forbudet er onskelig, men forbudet trenger pa den annen side ikke a vaere uunnvaerlig. I kravet ligger bade et krav om at forbudet er egnet, og at det ikke er mulig a oppna det samme formalet uten en diskriminerende virkning. Dersom det er mulig, ma alternativet benyttes sa framt det ikke er uforholdsmessig ressurskrevende. NRK viser til at det er helt avgjorende at NRK ikke fremstar pa en mate som gjor at seerne blir usikre pa om uavhengighetskravet er ivaretatt. Basert pa redegjorelsen fra NRK forstar ombudet det slik at NRKs forbud mot religiose symboler forst og fremst er begrunnet i at NRK er redd for at seerne/samfunnet rundt kan tvile pa programledernes noytralitet under sending dersom de baerer religiose symboler. Sporsmalet blir derfor om forbudet mot religiose symboler er et egnet tiltak for at nyhetsprogramledere skal oppfattes Side 9

12 som noytrale og uavhengige pa skjermen, og om dette noytralitetshensynet kan ivaretas uten et absolutt forbud mot religiose symboler for nyhetsprogramledere. Sentralt i denne vurderingen er om det er grunnlag for a si at religiose symboler i alle nyhetssendinger vil svekke publikums tillitt til nyhetsprogramledernes uavhengighet. Innledningsvis vil ombudet knytte noen kommentarer til verdinoytralitet som begrep. Det vil si at hensynet til noytralitet i denne saken ikke handler om a sikre at nyhetsprogramlederne er objektive, upartiske og uavhengige, men om a sikre at befolkningen skal ha tillit til at dette blir ivaretatt i NRK sine nyhetssendinger. Slik ombudet ser det er ikke noytralitet en absolutt storrelse. En persons holdninger, verdier og standpunkt vil finnes uavhengig av hans eller hennes ytre pakledning eller bruk av symboler. En kan ikke slutte seg til hvilke holdninger, verdier eller standpunkter en person har kun ved ytre kjennetegn. Kjonn, alder, hudfarge, sosial Idasse med mer er heller ikke noytrale forhold. Seernes og befolkningens oppfatning av hva som er noytralt vil variere med tid og sted, og ogsa med hvem som ser pa nyhetene. Det er ikke gitt at det som fremstod som noytralt pa 6o-tallet fremstar som noytralt i dag. Slik ombudet ser det kan det dermed ikke tas for gitt at alle deler av befolkningen oppfatter nyhetsprogramlederne i NRK som noytrale i dag, selv om de ikke bruker religiose symboler. Dette er ombudets utgangspunkt for droftelsen. Sa langt har hensynet til noytralitet forst og fremst vaert diskutert nar det gjelder statlige institusjoner som forvalter makt pa vegne av publikum, herunder i saken om hijab i politi hvor bade ombud og nemnd kom til at Justisdepartementet handlet i strid med diskrimineringsloven. I sporsmalet om ansatte i sikkerhetskontrollorer pa flyplass skal kunne bruke hijab til uniformen (sak 2/2014), konkluderte imidlertid nemnda med at det ikke var brudd pa diskrimineringsloven 6 og likestillingsloven 3 a forby bruk av hijab til uniformen. Nemnda mente at et forbud mot hijab var nodvendig av hensyn til blant annet verdinoytralitet. Nemnda la vekt pa at virksomheten ogsa hadde forbud mot andre individuelle uttrykk, at reglementet var basert pa driftsmessige hensyn og at det var gjennomfor konsekvent i en arrekke. Nemnda uttalte at: «... Sikkerhetskontrollorene er daglig i direkte fysisk kontakt med svaert mange reisendefra hele verden, med en rekke ulike holdninger og ulik religionshorighet Dersom det dilates at sikkerhetskontrollorene baerer religiose symboler, vil dette kunne skape konfrontasjoner eller fore til ytterligere konflikteskalering,for eksempel ved at en sikkerhetskontrollor som Side 10

13 bruker kipa skal kroppsvisitere en muslimfra Midtosten... Ved a ikle seg hijab tilkjennegir kvinnen sin islamske tro, og kroppsvisitering av menn vil kunne skape storre konfliktsituasjoner enn det som er tilfelle i dag... Nemnda legger til grunn at verdinoytralitet er et saklig formal for en virksomhet som X, hvor ansattes rolle og myndighet i kraft av deres uniform er sentral. Formalet med en uniform er at individualiteten tones ned, og at individetpa den maten fremstar som noytral. Det er virksomhetens rolle som skal sannsynliggjores. Bruken av religiose hodeplagg kommer lett i motstrid med formalet med uniformen, ved at individet da tilkjennegir sin religiose tilknytning...» Ogsa NRK har forbud mot andre individuelle uttrykk for nyhetsprogramlederne, og reglementet har ogsa vaert fulgt i en arrekke. Denne saken skiller seg imidlertid fra saken om sikkerhetskontroll pa flere punkt. Ansatte i NRK bruker ikke uniform, og nyhetsprogramledere vil heller ikke komme i fysiske vanskelige situasjoner pa samme mate som sikkerhetskontrollorer. Pa en annen side er NRK statskanalen i Norge, som nar ut til svaert mange mennesker. Selv om nyhetsprogramlederne i NRK ikke bruker uniform, kan man hevde at ogsa de kan komme opp i situasjoner hvor de vil matte presentere saker, og lede debatter, som berorer konfliktsituasjoner i verden som kan knyttes til religion. I slike saker kan man si at det er viktig for NRK at individualiteten tones ned, og at individet som presenterer nyhetene fremstar noytralt. Det er imidlertid ikke samme risiko for konflikeskalering som nemnda la vekt pa i saken om hijab i sikkerhetskontroll. NRK har videre argumentert for at religiose symboler ofte blir forbundet med ideologi og politiske retninger, og at det pa bakgrunn av dette vil vaere problematisk a apne for religiose symboler for nyhetsprogramledere. Det vises til at det er en debatt i offentligheten om dette, og at flere har tatt til orde for at hijab er et uttrykk for en politisk ideologi og dels brukes som politisk propaganda. NRK mener religiose symboler pa nyhetsprogramledere er problematisk fordi dette vil skape reaksjoner hos seerne. Ombudet er enig i at i noen deler av befolkningen vil religiose symboler som f.eks kors og hijab kunne oppfattes som uttrykk for ideologi eller en bestemt politisk retning. Noen seere vil kunne bli provosert av at nyhetsprogramlederne bruker religiose symboler. Ombudet vil imidlertid igjen presisere at NRKs seere har et bredt spekter og bestar av mennesker med ulik bakgrunn, kjonn, etnisitet og klasse. Dagens Norge er et mangfoldig samfunn. Hva mennesker oppfatter som noytralt vil variere. Side 11

14 INOU 2013:1 punkt ogsa uttaler Tros- og livssynsutvalget om religiose symboler i arbeidslivet at «Pa bakgrunn av symbolenes prinsipielle apenhet, tros- og livssynsfriheten spesielt og ytringsfriheten generelt vil utvalget ta som utgangspunkt at eventuelle unntak fra retten til a baere religiose plagg eller symboler bor begrunnes i praktiske hensyn, ikke i en fortolkning av hva symbolene matte uttrykke. Utvalget vil dermed ta avstand fra generelle forbud mot og restriksjoner pa religiose plagg...utvalget mener videre at pa bakgrunn av den vide fortolkningsmuligheten som alltid vil finnes ved bruk av symboler, og den grunnleggende respekten for baererens egen fortolkning som bor ligge til grunn, bor det som hovedregel bare vaere praktiske grunner som kan begrunne begrensninger i den enkeltes frihet til a velge sine symboler og klesplagg. Slike praktiske grunner omfatter for eksempel hensyn til sikkerhet, helse, hygiene eller identifikasjon, men ikke fortolkninger med hensyn til om symbolene for eksempel symboliserer undertrykkelse. Det er forst og fremst den faktiske undertrykkelsen som ma bekjempes, ikke dens eventuelle symbolske uttrykk...» Ombudet er enig med utvalget i at man bor vaere forsiktig med a la fortolkninger av hva symbolene betyr vaere avgjorende for en bestemt praksis. Det er ogsa kun nyhetsprogramlederne som forbys a bruke kors under sending. NRK har ikke et forbud mot at nyhetsjournalister i NRK gar med religiose symboler. Ombudet mener det er positivt at NRK tillater religiose symboler for nyhetsjournalistene for a uttrykke mangfold blant sine ansatte. Nyhetsjournalister vil imidlertid slik ombudet se det ogsa kunne komme i situasjoner hvor de skal intervjue folk som star pa ulike sider i religiose og politisk betente tema, pa samme mate som nyhets og debattprogramledere. Nar religiose symboler er tillatt for nyhetsjournalister i kanalen kan ombudet ikke se hvorfor det er nodvendig med et absolutt forbud mot religiose symboler for nyhetsprogramledere av hensyn til noytralitet. Ombudet mener NRK ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort pa hvilken mate nyhetsprogramlederne skiller seg fra andre nyhetsjournalister, og hvorfor denne praksisen er nodvendig. NRK viser til at det er helt avgjorende at symboler som uttrykker en privat holdning ikke skal komme i veien for nyhetsbudskapet. Ombudet er enig med NRK i at det alltid er viktig at nyhetene formidles pa en saklig og pa en mate som ikke bidrar til at seerne tviler pa objektiviteten. Ombudet mener imidlertid at NRK ikke har sannsynliggjort at det er holdepunkter for a hevde at religiose symboler vil komme i veien for de nyheter som presenteres, og alltid svekke seernes oppfatning av at nyhetsprogramleder er noytrale. Det er et bredt spekter av nyheter som skal presenteres og diskuteres av nyhetsprogramlederne hver Side 12

15 dag. Ombudet er ogsa kjent med at den britiske tv kanalen BBC har tillatt sine nyhetsprogramledere a bruke kors. Dette har heller ikke vaert et problem i Danmarks Radio slik ombudet har oppfattet det. A vaere nyhetsprogramleder er en viktig og respektert stilling i nyhetsyrket. For mange mennesker er det ogsa sa vesentlig a baere religiose plagg eller symboler at de vil velge bort en jobb som vil tvinge dem til a ta det av. Dermed har restriksjoner pa religiose plagg og symboler ogsa betydning for en del gruppers mulighet til ansettelse i stillinger der slike restriksjoner innfores. At man aldri skal fa lov til a bruke religiose symboler under sending som nyhetsprogramleder i NRK, vil kunne fore til at personer som ellers er kvalifisert vil ekskluderes fra disse stillingene som folge av religion. At disse kan jobbe som journalist eller redaksjonell medarbeider i NRK hjelper ikke nar de ikke vil fa sjansen til a prove seg som nyhetsprogramleder. Oppsummeringsvis vil ombudet si at vi er ldar over at det for nyhetsprogramledere gjor seg gjeldende saerlige hensyn, som det a framsta som nyhetskanal pa en mate som gjor at seerne oppfatter en som upartisk. Ombudet mener imidlertid ikke hensynet til at nyhetsprogramlederen oppfattes som noytral betyr at det er nodvendig med et forbud mot religiose symboler for nyhetsprogramledere da noytralitet ikke er en gitt og absolutt storrelse. Etter en helhetsvurdering av saken finner derfor ombudet at NRK ikke har sannsynliggjort at et absolutt forbud mot bruk av religiose symboler for nyhetsprogramledere, er nodvendig av hensynet til noytralitet. Vilkarene i diskrimineringsloven 7 er kumulative. Ombudet tar derfor ikke stilling til om det er et rimelig forhold mellom det man onsker a oppna og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den som stilles darligere, jf. diskrimineringsloven 7 c). Konklusjon Ombudet konlduderer med at NRK bryter diskrimineringsloven 6 gjennom sitt forbud mot religiose symboler for nyhetsprogramledere. Ombudet er av den oppfatning at NRKs reglement om bruk av religiose symboler blant nyhetsprogramledere ma oppdateres og nyanseres. Vi oppfordrer NRK til a endre sitt forbud mot at nyhetsprogramledere aldri kan bruke religiose symboler under sending. Hvordan reglementet skal utformes tar Side 13

16 ombudet ikke stilling til, men dagens absolutte forbud mot religiose symboler for nyhetsprogramledere, er i strid med diskrimineringsloven 6. Vi ber om tilbakemelding pa hvordan NRK stiller seg til ombudets uttalelse innen 2. juli ^umrva^rstiivil likestillings- og diskrimineringsombud Side 14

Uttalelse i klagesak - spørsmål om bruk av religiøse hodeplagg i sikkerhetskontroll

Uttalelse i klagesak - spørsmål om bruk av religiøse hodeplagg i sikkerhetskontroll Unntatt offentlighet Offl 15 Dok innh utanfrå for den int saksførebu Vår ref.: Deres ref.: Dato: 13/1837 05.12.2013 Uttalelse i klagesak - spørsmål om bruk av religiøse hodeplagg i sikkerhetskontroll Likestillings-

Detaljer

Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering på grunn av livssyn ved søknad om godkjenning av privatskole

Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering på grunn av livssyn ved søknad om godkjenning av privatskole Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep N-0032 Oslo Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/793-32- MBA 08.10.2013 Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering på grunn av livssyn ved søknad om godkjenning

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1023-29-MBA 14.07.2009 OMGJØRING AV UTTALELSE I SAK OM RENHOLDER I KIRKE

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1023-29-MBA 14.07.2009 OMGJØRING AV UTTALELSE I SAK OM RENHOLDER I KIRKE Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1023-29-MBA 14.07.2009 OMGJØRING AV UTTALELSE I SAK OM RENHOLDER I KIRKE Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 9. juni 2009 på ombudets uttalelse

Detaljer

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger. Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn

Detaljer

UTTALELSE - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING GRUNNET SYNSHEMNING

UTTALELSE - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING GRUNNET SYNSHEMNING Norgestaxi AS Akersbakken 12 0172 OSLO Unntatt offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/2431-8- PCG 26.09.2012 UTTALELSE - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING GRUNNET

Detaljer

Religion på arbeidsplassen. Ronald Craig. Likestillings- og diskrimineringsombudet

Religion på arbeidsplassen. Ronald Craig. Likestillings- og diskrimineringsombudet Religion på arbeidsplassen Ronald Craig Likestillings- og diskrimineringsombudet Spørreforbud i ansettelse Diskrimineringsloven 7 Religiøse eller kulturelle spørsmål Likestillingsloven 4 graviditet, adopsjon

Detaljer

Spørsmål om trakassering på utested

Spørsmål om trakassering på utested Spørsmål om trakassering på utested Ombudet har tatt stilling til om en person har blitt utsatt for trakassering på grunn av nasjonal opprinnelse på et utested. Klager hevder at han ble utsatt for gjentatt

Detaljer

Anonymisering - vikariat ikke forlenget

Anonymisering - vikariat ikke forlenget Anonymisering - vikariat ikke forlenget Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 12. desember 2010 fra NTL på vegne av A. NTL ber ombudet vurdere om A ble forskjellsbehandlet på grunn

Detaljer

Uttalelse i sak om diskriminerende stillingsannonse og praksis - varsel om hastevedtak

Uttalelse i sak om diskriminerende stillingsannonse og praksis - varsel om hastevedtak Vår ref.: Deres ref.: Dato: 14/53 09.01.2014 Uttalelse i sak om diskriminerende stillingsannonse og praksis - varsel om hastevedtak Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til en rekke henvendelser,

Detaljer

Ombudet konkluderte med at firmaet ikke bryter diskrimineringsloven.

Ombudet konkluderte med at firmaet ikke bryter diskrimineringsloven. Sak 10/672 Lovanvendelse: diskrimineringsloven 4. Dato for uttalelse: 11. februar 2011. Sammendrag: Ombudet mottok tips om at et utleiefirma har en praksis hvor de ikke leier ut til andre enn svensker

Detaljer

Hjelpepleier - gravid - får ikke forlenget vikariat - anonymisert uttalelse

Hjelpepleier - gravid - får ikke forlenget vikariat - anonymisert uttalelse Anonymisert versjon av uttalelse Vår ref. Dato: 10/35-29 /SF- / 07.11.2011 Hjelpepleier - gravid - får ikke forlenget vikariat - anonymisert uttalelse OMBUDETS UTTALELSE: Sakens bakgrunn X jobbet som hjelpepleier

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn. Partenes syn på saken 12/1914 04.09.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn. Partenes syn på saken 12/1914 04.09.2013 Vår ref.: Dato: 12/1914 04.09.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn En gruppe muslimske elever på Hellerud videregående skole har søkt om å få tildelt et eget bønnerom. Søknaden ble først innfridd, men

Detaljer

Forbud mot langt skjegg som sikkerhetskontrollør i strid med diskrimineringsloven

Forbud mot langt skjegg som sikkerhetskontrollør i strid med diskrimineringsloven Vår ref.: Deres ref.: Dato: 13/450 24.10.2013 Forbud mot langt skjegg som sikkerhetskontrollør i strid med diskrimineringsloven En mann som gikk på kurs for å bli sikkerhetskontrollør hadde anlagt skjegg

Detaljer

10/737-7-AJB 11.02.2011

10/737-7-AJB 11.02.2011 Norges Fotballforbund 0840 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/737-7-AJB 11.02.2011 LDO Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til e-post av 27. april 2010 fra Kirkens Bymisjon, der Kirkens Bymisjon

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at X har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 tredje ledd.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at X har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 tredje ledd. Dato: 07.11.2012 Ombudets uttalelse A hevder at X har utsatt ham for forskjellbehandling ved flere anledninger, og viser til et konkret eksempel hvor han opplevde at tre biler nektet å kjøre ham fordi

Detaljer

Kafé - førerhund nektet adgang

Kafé - førerhund nektet adgang Vår ref.: Dato: 11/602-10- ASI 16.02.2012 Kafé - førerhund nektet adgang Svaksynt mann diskriminert da han ikke fikk ha førerhunden liggende under bordet i restaurant En mann klagde til Likestillings-

Detaljer

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse.

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Klager mente seg forbigått til en stilling på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Det var tolv søkere

Detaljer

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05. Vår ref.: Dato: 12/1093 18.09.2013 Saksnummer: 12/1093 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.2013 Sammendrag av sak 12/1039 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013 Vår ref.: Dato: 12/1922 04.09.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A er elev på Ulsrud videregående skole i Oslo. På vegne av flere muslimske elever har søkt om å få tildelt et eget rom som kan benyttes

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE Unntatt Offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE Likestillings-

Detaljer

Vår ref.: Deres ref.: Dato: 10/779 24.04.2012

Vår ref.: Deres ref.: Dato: 10/779 24.04.2012 Vår ref.: Deres ref.: Dato: 10/779 24.04.2012 UTTALELSE I KLAGESAK - KRAV OM KRISTENT LIVSSYN TIL STILLING SOM LARER I IDRETT/BALL PA KRISTEN FOLKEHOGSKOLE Likestillings- og diskrimineringsombudet viser

Detaljer

Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering av flypassasjerer med nedsatt bevegelsesevne

Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering av flypassasjerer med nedsatt bevegelsesevne Unntatt offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/1781 26.09.2013 SAS bryter ikke loven Ombudet fant at SAS ikke handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Detaljer

12/933-8- PCG 22.11.2012. Det ble hevdet at A er blitt utsatt for diskriminering på grunn av etnisitet i

12/933-8- PCG 22.11.2012. Det ble hevdet at A er blitt utsatt for diskriminering på grunn av etnisitet i Vår ref.: Dato: 12/933-8- PCG 22.11.2012 Ombudets uttalelse Det ble hevdet at A er blitt utsatt for diskriminering på grunn av etnisitet i forbindelse med søknad om familiegjenforening. Likestillings-

Detaljer

Vedlagt følger Likestillings- og diskrimineringsnemndas

Vedlagt følger Likestillings- og diskrimineringsnemndas Likestillings- og diskrimineringsnemnda NRK v/advokat Ane Stokland Juridisk avdeling 0340 Oslo Likestillings- og diskrimineringsombudet Postboks 8048 Dep 0031 Oslo 13. mai 2015 Vår ref: 46/2014 Ombudets

Detaljer

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10 SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2002-8-RSO 18.11.2011 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTAND OM KJØNNSDISKRIMINERENDE ARBEIDSTIDSAVTALE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2002-8-RSO 18.11.2011 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTAND OM KJØNNSDISKRIMINERENDE ARBEIDSTIDSAVTALE Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2002-8-RSO 18.11.2011 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTAND OM KJØNNSDISKRIMINERENDE ARBEIDSTIDSAVTALE Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 23. september 2009

Detaljer

12/1314 01.11.2013. A mente seg diskriminert av B skole ved at skolen informerte Nav om at familien var reist utenlands eller flyttet ut av landet.

12/1314 01.11.2013. A mente seg diskriminert av B skole ved at skolen informerte Nav om at familien var reist utenlands eller flyttet ut av landet. Vår ref.: Dato: 12/1314 01.11.2013 Sammendrag A mente seg diskriminert av B skole ved at skolen informerte Nav om at familien var reist utenlands eller flyttet ut av landet. Ombudet mente at skolens opplysninger

Detaljer

Uttalelse i klagesak - utlysning av stilling som faglærere på kristen videregående skole

Uttalelse i klagesak - utlysning av stilling som faglærere på kristen videregående skole Vår ref.: Deres ref.: Dato: 10/761-17- 24.04.2012 Nødvendig å kreve kristent livssyn av faglærere på religiøs skole Ombudet konkluderte med at en privat, kristen videregående skole ikke handlet i strid

Detaljer

Forbud mot bruk av religiose symboler for nyhetsprogramledere i NRK

Forbud mot bruk av religiose symboler for nyhetsprogramledere i NRK Advokat Ane Stokland Møterett for Høyesterett Likestillings- og dislaimineringsombudet PB 8048 Dep 0031 Oslo Postadresse NRK, juridiske avdeling 0340 OSLO Sentralbord: 23 04 70 00 Telefaks: 23 04 85 50

Detaljer

Et av punktene i meldingen var bekymring for at E kunne bli utsatt for kjønnslemlestelse. B sendte bekymringsmeldingen den 25. juni 2008.

Et av punktene i meldingen var bekymring for at E kunne bli utsatt for kjønnslemlestelse. B sendte bekymringsmeldingen den 25. juni 2008. NOTAT Til: «TilSbr_Navn» Fra: «Sbr_Navn» Vår ref. «Sdo_ArkivSakID»- «Sdo_DokNr»/«Sas_ArkivID»/«Sa s_objektid1»/«sdo_brukerid» Dato: «Sdo_DokDato» «Sdo_Tittel» OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn A har klaget

Detaljer

Anonymisert versjon i sak om avslag av permisjon for å reise på pilgrimstur

Anonymisert versjon i sak om avslag av permisjon for å reise på pilgrimstur Anonymisert versjon i sak om avslag av permisjon for å reise på pilgrimstur Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok den 28. oktober 2008 en klage fra Islamsk Råd Norge, på vegne av A. A søkte om

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012

Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012 Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012 Helene Jesnes og Cathrine Sørlie Likestillings- og diskrimineringsombudet Frittstående offentlig forvaltningsorgan

Detaljer

11/2470-11- MH 08.02.2013

11/2470-11- MH 08.02.2013 Monica Hox Vår ref.: Dato: 11/2470-11- MH 08.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 11/2470 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 Dato for uttalelse: 30.01.2013 Sakens bakgrunn A er norsk statsborger av

Detaljer

Ombudets uttalelse 13/1030

Ombudets uttalelse 13/1030 Vår ref.: Dato: 13/1030 16.12.2013 Ombudets uttalelse 13/1030 Klageren hevdet at tollerne på Moss lufthavn Rygge handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet da de stoppet henne

Detaljer

30.10.2014. Dagens tema. Ombudet som lovhåndhever. Likestillings- og diskrimineringsrett

30.10.2014. Dagens tema. Ombudet som lovhåndhever. Likestillings- og diskrimineringsrett Likestillings- og diskrimineringsrett Legeforeningen 4. november 2014 Cathrine Sørlie og Emma Caroline Hermanrud Dagens tema Diskriminering graviditet etnisitet/språk individuell tilrettelegging på grunn

Detaljer

12/1022-26.02.2013. Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd og Arbeidsmiljøloven 13-1(1)

12/1022-26.02.2013. Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd og Arbeidsmiljøloven 13-1(1) Dato: 12/1022-26.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1022 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd og Arbeidsmiljøloven 13-1(1) Uttalelsesdato: 18.12.2012 OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013 Vår ref.: Dato: 12/847 25.06.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A har nigeriansk bakgrunn. Hun er separert fra sin norske ektemann og har hovedansvar for deres barn, en datter, B på tre år og en sønn,

Detaljer

Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn

Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/186-10 27.04.2012 Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til sitt brev av

Detaljer

Sammendrag: OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn

Sammendrag: OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn Sammendrag: Saken gjaldt en assistent i en barnehage som søkte arbeidsgiver om velferdspermisjon med lønn på Store Bededag. Klager er dansk statsborger, og medlem av den danske folkekirken. Kommunens personalreglement

Detaljer

Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering ved boligsalg

Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering ved boligsalg Vår ref.: Dato: 11/1823-16- 06.07.2012 Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering ved boligsalg Sakens bakgrunn En eiendom ble lagt ut for salg i september 2011. X og familien var på visning der

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere

Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 2. september 2009 fra A. A hevder at han ble forskjellsbehandlet på grunn av språk

Detaljer

12/1541-30- MH 07.01.2014

12/1541-30- MH 07.01.2014 Vår ref.: Dato: 12/1541-30- MH 07.01.2014 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1541 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 Dato for uttalelse: 14. juni 2013 Den 10. juni 2011 oppsøkte A Sentrum politistasjon

Detaljer

tk LDo i-ikestillingr- og

tk LDo i-ikestillingr- og Viggo Jordahl Omveien z4 65ro KRISTIANSUND N tk LDo i-ikestillingr- og d isllr i n: i neri rp,sorr l) tj al el Vår ref. rol6z+-s-ema Deres ref. Dato: z6.o5.zoto OVERSENDELSE AV OMBUDETS VEDTAK - DISKRIMINERENDE

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

12/305-18- 23.11.2012

12/305-18- 23.11.2012 Vår ref.: Dato: 12/305-18- 23.11.2012 Ombudets uttalelse Klager hevdet å ha blitt diskriminert på grunn av etnisitet da han ikke ble innkalt til intervju til stillingen som Y i Statens vegvesen Z. Likestillings-

Detaljer

Stillingsannonse- vikariat for kvinner

Stillingsannonse- vikariat for kvinner Vår ref.: Dato: 11/2432-13- 09.08.2012 Stillingsannonse- vikariat for kvinner Sakens bakgrunn X legesenter la ut en stillingsannonse med overskriften «Vikariat i allmennpraksis Oslo ( )». I annonsen sto

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. august 2007 fra A. A mener X AS (Selskapet) trakk tilbake et tilbud om

Detaljer

11/2118 28.05.2013. Klager hevdet at Pasientreiser ANS har en praksis som er diskriminerende ovenfor kunder som er hørselshemmet.

11/2118 28.05.2013. Klager hevdet at Pasientreiser ANS har en praksis som er diskriminerende ovenfor kunder som er hørselshemmet. Vår ref.: Dato: 11/2118 28.05.2013 Ombudets uttalelse Klager hevdet at Pasientreiser ANS har en praksis som er diskriminerende ovenfor kunder som er hørselshemmet. Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Sammendrag og anonymisert versjon - spørsmål om diskriminering i sameie - elektrisk rullestol - nedsatt funksjonsevne

Sammendrag og anonymisert versjon - spørsmål om diskriminering i sameie - elektrisk rullestol - nedsatt funksjonsevne Sammendrag og anonymisert versjon - spørsmål om diskriminering i sameie - elektrisk rullestol - nedsatt funksjonsevne Mann med nedsatt bevegelsesevne hevdet at et avslag på oppsett av ladekontakt for elektrisk

Detaljer

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken Ombudets uttalelse A er ansatt ved fabrikken X. X har en bonusordning som består av to komponenter. Den første komponenten er et beregningsgrunnlag, som baserer seg på resultater oppnådd av bedriften i

Detaljer

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Vår ref. Deres ref. Dato: 10/735-20-MBA 05.10.2011 Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Postens PUM tjeneste er Personlig Utlevering

Detaljer

Saksnummer: 10/517. Lovanvendelse: Likestillingsloven. Dato: 10. februar 2011

Saksnummer: 10/517. Lovanvendelse: Likestillingsloven. Dato: 10. februar 2011 NOTAT To kvinner klaget til Ombudet fordi arbeidsgiver ikke ville utbetale bonus for 2009, på bakgrunn av at de ikke hadde vært til stede på grunn av foreldrepermisjon. De hevdet at bonusen ikke var resultatbasert,

Detaljer

Menighet i Den norske kirke lyste ut stillingsannonse for kirkeverge i strid med arbeidsmiljøloven

Menighet i Den norske kirke lyste ut stillingsannonse for kirkeverge i strid med arbeidsmiljøloven Vår ref.: Deres ref.: Dato: 09/1639-15- 11.10.2012 Menighet i Den norske kirke lyste ut stillingsannonse for kirkeverge i strid med arbeidsmiljøloven Ombudet fant at formuleringen «samlivsform kan bli

Detaljer

13/618 05.09.2013. Stillingsinnehaveren skal bidra med å videreutvikle forsyningstjenesten gjennom analyse av logistikkprosessen.

13/618 05.09.2013. Stillingsinnehaveren skal bidra med å videreutvikle forsyningstjenesten gjennom analyse av logistikkprosessen. Vår ref.: Dato: 13/618 05.09.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn Høsten 2012 søkte A på ledig stilling som overingeniør KODE 1087 i Forsvarets logistikkorganisasjon/divisjon for forsyning/ Materiellstyringsavdelingen/Analyse-

Detaljer

WEBVERSJON AV UTTALELSE I SAK 06/1208

WEBVERSJON AV UTTALELSE I SAK 06/1208 Dok. ref. Dato: 06/1208-44/LDO-331//MSOE 07.06.2007 WEBVERSJON AV UTTALELSE I SAK 06/1208 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra

Detaljer

Uttalelse i klagesak -Stillingsannonse med krav om skandinavisk statsborgerskap og gode norskkunnskaper for oppvaskmedarbeidere

Uttalelse i klagesak -Stillingsannonse med krav om skandinavisk statsborgerskap og gode norskkunnskaper for oppvaskmedarbeidere Hans Majestet Kongens Garde v/major Leif- Boye Erichsen Operasjonstøtteavdeling Huseby Røa 0754 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/805-16- MH 13.12.2012 Uttalelse i klagesak -Stillingsannonse med krav

Detaljer

X søkte på stillingen, men fikk avslag på søknaden. Han ble heller ikke innkalt til intervju.

X søkte på stillingen, men fikk avslag på søknaden. Han ble heller ikke innkalt til intervju. NOTAT OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn X jobbet som bussjåfør hos Y i Trondheim. I selskapets internavis ble det i mai 2010 lyst ut stillinger som opplæringssjåfør/faddere. I utlysningsteksten stod følgende

Detaljer

Slukfisker ikke diskriminert på grunn av funksjonsevne

Slukfisker ikke diskriminert på grunn av funksjonsevne NOTAT Til: Fra: Ingeborg Grimsmo Vår ref. 10/1069-17/SF-470, SF-584, SF-711, SF-822, SF-902//IG Dato: 12.02.2011 Slukfisker ikke diskriminert på grunn av funksjonsevne En sportsfisker tok kontakt med ombudet

Detaljer

Sammendrag 11/722 20.12.2013

Sammendrag 11/722 20.12.2013 Vår ref.: Dato: 11/722 20.12.2013 Sammendrag En mann henvendte seg til ombudet fordi han mente mener reglene om godskriving av overgangsreglene i forbindelse med innføringen av pensjonsreformen for omsorgsopptjening

Detaljer

Sammendrag av uttalelse

Sammendrag av uttalelse Vår ref.: Dato: 12/2059 05.07.2013 Sammendrag av uttalelse Saksnummer: 12/2059 Lovgrunnlag: Arbeidsmiljøloven 13-1, likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 10. juni 2013 Klager mente seg forskjellsbehandlet

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE 12/2338 09.10.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE 12/2338 09.10.2013 Vår ref.: Dato: 12/2338 09.10.2013 Sammendrag Ombudet vurderte om en mann var forbigått på grunn av sin etnisitet i ansettelsesprosessen til tre ulike stillinger i Oslo kommune. Det er som utgangspunkt

Detaljer

Kommune la ikke vekt på etnisk bakgrunn/hudfarge ved utvelgelse til kurs

Kommune la ikke vekt på etnisk bakgrunn/hudfarge ved utvelgelse til kurs Kommune la ikke vekt på etnisk bakgrunn/hudfarge ved utvelgelse til kurs Saksnr: 11/930 Lovgrunnlag: diskrimineringsloven 4. Dato for uttalelse: 16. august 2012. Mann hevdet han ble diskriminert på grunn

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Dok. ref. Dato: 08/670-14/SF-422, SF-711, SF-902//CAS 08.05.2009 Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

NOTAT - FOR OPPFØLGING

NOTAT - FOR OPPFØLGING NOTAT - FOR OPPFØLGING Til: Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 09/2329-27/SF-//AKH 15.03.2011 Ikke forbigått på grunn av alder ved ansettelse av konsulent på universitet Saken gjelder en 60 år gammel mann

Detaljer

13/7 18.09.2013. Klager hevdet at hun ble forbigått til stilling på grunn av alder i strid med arbeidsmiljøloven 13-1.

13/7 18.09.2013. Klager hevdet at hun ble forbigått til stilling på grunn av alder i strid med arbeidsmiljøloven 13-1. Vår ref.: Dato: 13/7 18.09.2013 Ombudets uttalelse Klager hevdet at hun ble forbigått til stilling på grunn av alder i strid med arbeidsmiljøloven 13-1. Likestillings- og diskrimineringsombudet kom frem

Detaljer

Sammendrag og anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om etnisk diskriminering - tollvesenet

Sammendrag og anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om etnisk diskriminering - tollvesenet Sammendrag og anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om etnisk diskriminering - tollvesenet A klagde til LDO på en hendelse i tollkontrollen på Flesland flyplass som han mener er i strid med diskrimineringslovens

Detaljer

Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven

Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven Saksnummer: 12/1623 Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven Saksnummer: Saksnummer: 12/1623 Lovgrunnlag: likestillingsloven 3 jf. 4. Dato for uttalelse: 21.03.2013 Likestillings-

Detaljer

En person ble utsatt for diskriminering da hun sammen med barn i rullestol, reiste med offentlig transportmiddel

En person ble utsatt for diskriminering da hun sammen med barn i rullestol, reiste med offentlig transportmiddel Vår ref.: Dato: 12/1564 21.02.2013 En person ble utsatt for diskriminering da hun sammen med barn i rullestol, reiste med offentlig transportmiddel Klager hevdet at hun ble utsatt for diskriminering på

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner.

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. Vår ref.: Dato: 12 15.03.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. A skulle snakke med en veileder om sin arbeidssituasjon, og hun ønsket veiledning

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Vår ref. Deres ref. Dato: 06/786-30-S 16.10.2008 nonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4.

Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4. NOTAT Saksnr.:10/1095 Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4. Dato: 14.02.2011 Elever med nedsatt funksjonsevne ble permittert fra undervisning på grunn av streik ikke brudd Ombudet

Detaljer

Kvinne diskriminert da hun ble nektet adgang til buss fordi hun sitter i rullestol

Kvinne diskriminert da hun ble nektet adgang til buss fordi hun sitter i rullestol Vår ref.: Dato: 11/2094-21 27.03.2012 Kvinne diskriminert da hun ble nektet adgang til buss fordi hun sitter i rullestol En kvinne ble ved fire anledninger i 2011 nektet adgang til en av Ruters busser

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 14. desember 2009 fra A. Ombudet har kommet med uttalelse i saken i dag. Uttalelsen er lagt ved dette brevet.

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013 Vår ref.: Dato: 13/1343 16.12.2013 Sammendrag Klageren ba Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om X handlet i strid med diskrimineringsloven 4 da de endret regelverket i en produktkonkurranse

Detaljer

Klagerne har også vist til X er gravid og sykemeldt og at hun av den grunn ikke kommer seg til alternative steder for å få sett TV på morsmålet.

Klagerne har også vist til X er gravid og sykemeldt og at hun av den grunn ikke kommer seg til alternative steder for å få sett TV på morsmålet. Sakens bakgrunn X og Y kjøpte leilighet i Boligsameiet Z våren 2010. X og Y har bakgrunn fra Iran og Irak. For å kunne orientere seg om nyheter, landinformasjon og generell underholdning fra sine hjemland

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

UTTALELSE - ADGANGEN TIL Å BENYTTE RELIGIØSE PLAGG I POLITIET - UNIFORMSREGLEMENT

UTTALELSE - ADGANGEN TIL Å BENYTTE RELIGIØSE PLAGG I POLITIET - UNIFORMSREGLEMENT Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1528-24-CAS 200901553- /SWO 18.01.2010 UTTALELSE - ADGANGEN TIL Å BENYTTE RELIGIØSE PLAGG I POLITIET - UNIFORMSREGLEMENT

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. Anonymisert versjon Ombudets uttalelse Sak: 08/716 Lovandvendelse: likestillingsloven 3. Konklusjon: Brudd Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. X mener at det

Detaljer

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Kvinne hevder at arbeidsgiver forskjellsbehandlet henne på grunn av graviditet, da hun ikke fikk forlenget vikariat, til tross for at det var usikkert

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

Sammendrag 12/1546 01.11.2013

Sammendrag 12/1546 01.11.2013 Vår ref.: Dato: 12/1546 01.11.2013 Sammendrag A mente seg diskriminert på grunn av sin rombakgrunn da B skole informerte Nav om at hennes barn oppholdt seg i utlandet. A forklarte at dette ikke stemte,

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 2. desember 2009 fra Selvhjelp for innvandrere og flyktninger på vegne av A. Ombudet har kommet med

Detaljer

Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse

Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse Vår ref.: Dato: 11/2288-19 01.08.2012 Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse Sakens bakgrunn Barneverntjenesten i en kommune lyste høsten 2011 ut en fast

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE 12/985 08.10.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE 12/985 08.10.2013 Vår ref.: Dato: 12/985 08.10.2013 Sammendrag Saken gjaldt spørsmål om en kvinne ble forskjellsbehandlet på grunn av graviditet da hun ikke fikk tilbud om lærlingplass i sykehjem. Spørsmålet for ombudet

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 27. januar 2010 fra Fellesorganisasjonen (FO) C på vegne av deres medlem A. Ombudet har kommet med uttalelse

Detaljer

Ombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser i saken.

Ombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser i saken. En kvinne som kun fikk godkjent to av tre år av sine PhD-studier fra Ukraina, hevdet at praktiseringen av reglene for godkjenning av utdanning fra utlandet er diskriminerende. Hun viser til at NOKUT godkjenner

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - forskjellsbehandling av forvaringsdømte kvinner og menn

Anonymisert versjon av uttalelse - forskjellsbehandling av forvaringsdømte kvinner og menn Anonymisert versjon av uttalelse - forskjellsbehandling av forvaringsdømte kvinner og menn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 08.10.2008 fra A. Ombudet beklager den lange saksbehandlingstiden.

Detaljer

Sak nr. 35/2014. Vedtak av 5. desember 2014. Sakens parter: A B sikkerhetsselskap. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Sak nr. 35/2014. Vedtak av 5. desember 2014. Sakens parter: A B sikkerhetsselskap. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Sak nr. 35/2014 Vedtak av 5. desember 2014 Sakens parter: A B sikkerhetsselskap Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Sverre Erik Jebens (møteleder) Ellen Katrine Hætta Johans Tveit Sandvin

Detaljer

Kvinne ikke diskriminert ved ansettelse grunnet etnisitet. En etnisk russisk kvinne hevdet at hun ble diskriminert grunnet sin etnisitet da hun

Kvinne ikke diskriminert ved ansettelse grunnet etnisitet. En etnisk russisk kvinne hevdet at hun ble diskriminert grunnet sin etnisitet da hun NOTAT Til: Fra: Dan Frøskeland Vår ref. 11/835-15 /SF-801, SF-422, SF-421, SF-512.1, SF-902, SF-821, SF-825, SF-833, SF-853 / Dato: 02.11.2011 Kvinne ikke diskriminert ved ansettelse grunnet etnisitet

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE I SAK 08/911 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. A mener Nortura BA X forskjellsbehandlet henne i strid med likestillingsloven

Detaljer

Sammendrag: 10/608 11.12.2012

Sammendrag: 10/608 11.12.2012 Vår ref.: Dato: 10/608 11.12.2012 Sammendrag: En mann med nedsatt funksjonsevne ble avkrevd betaling for timer han måtte avbestille hos fysioterapeut. På grunn av hans nedsatte funksjonsevne var det ikke

Detaljer

Spørsmål om stillingsannonse var i strid med likestillingsloven

Spørsmål om stillingsannonse var i strid med likestillingsloven Vår ref.: Dato: 11/2455-12- 02.08.2012 Spørsmål om stillingsannonse var i strid med likestillingsloven Sakens bakgrunn X Legekontor v/a la ut en stillingsannonse med overskriften «Fastlegevikariat ( )»

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudets avgjørelse

Likestillings- og diskrimineringsombudets avgjørelse Dok. ref. Dato: 06/1598-12/LDO-331//AKL 04.06.2007 Vår ref. Deres ref. Dato: 06/1598-12-AKL 04.06.2007 WEBVERSJON AV UTTALELSE I SAK 06/1598 Likestillings- og diskrimineringsombudets avgjørelse Likestillings-

Detaljer

Spørsmål om diskriminering på grunn av språk i forbindelse med avslag på søknad på tollaspirantstilling

Spørsmål om diskriminering på grunn av språk i forbindelse med avslag på søknad på tollaspirantstilling Vår ref.: Dato: 11/1296-21- 14.08.2012 Spørsmål om diskriminering på grunn av språk i forbindelse med avslag på søknad på tollaspirantstilling Sakens bakgrunn I begynnelsen av 2010 ble A intervjuet av

Detaljer

Ombudet fant at det var andre grunner enn mannens utenlandske bakgrunn som var årsaken til at han ikke ble tilsatt i stillingen.

Ombudet fant at det var andre grunner enn mannens utenlandske bakgrunn som var årsaken til at han ikke ble tilsatt i stillingen. NOTAT Til: Fra: Heidi Wyller Unntatt Offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref. 09/319 19/SF 400, SF 512.1, SF 711, SF 822, SF 900//HW Dato: 29.12.2010 Sammendrag Overskrift: Ombudet

Detaljer