Uttalelse i klagesak - sporsmal om nyhetsprogramledere i NRK skal kunne bruke religiose symboler

Transkript

1 llldo LikestiUings- og diskrimineringsombudet NRK, juridiske avdeling v/advokat Ane Stoldand 0340 OSLO Var ref.: Deres ref.: Dato: 13/ MBA Uttalelse i klagesak - sporsmal om nyhetsprogramledere i NRK skal kunne bruke religiose symboler LikestiUings- og diskrimineringsombudet viser til NRKs reglement som forbyr bruk av religiose symboler for nyhetsprogramledere under sending. Saken kom opp etter en situasjon hvor en NRK programleder hadde presentert nyhetene med et kors rundt halsen. Ombudet tok saken opp pa eget initiativ den 12. november Likestillingsog diskrimineringsombudet mente NRK sitt forbud mot at nyhetsprogramledere kan ha religiose symboler under sending, reiser sporsmal om direkte diskriminering pa grunn av religion. LikestiUings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at NRK bryter diskrimineringsloven 6 gjennom sitt forbud mot religiose symboler for nyhetsprogramledere. LikestiUings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for LikestiUings- og diskrimineringsnemnda. Fristen er tre uker fra NRK har mottatt dette brevet, se vedlagte orientering. LikestiUings- og diskrimineringsombudet Mariboes gt. 13,4. etg. Pb 8048 Dep, 0031 Oslo Tlf (+47) Faks (+47) E-post: post@ldo.no Org. Nr

2 Vennlig hilsen Elisabeth Lier Haugset avdelingsleder Marte Bauge radgiver Vedlegg: 1. LikestiUings- og diskrimineringsombudets uttalelse av Orientering om at uttalelsen kan bringes inn for LikestiUings- og diskrimineringsnemnda Side 2

3 OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn NRK har en regel om at nyhetsprogramledere skal fremsta noytrale, og at de ikke skal baere synlige religiose, politiske eller ideologiske symboler nar de presenterer nyheter pa tv. NRK har ikke et generelt forbud mot at medarbeidere kan bruke religiose symboler. Journalister, redaksjonelle medarbeidere og andre ansatte kan ha religiose symboler som kors og hijab pa jobb. Programledere i NRKs nyhetssendinger pa tv kan imidlertid ikke bruke religiose symboler under sending. Forbudet for nyhetsprogramledere omfatter alle symboler uavhengig av religion, herunder kors, hijab, humanistsymboler, turban med mer. Disse foringene har NRK hatt siden NRK begynte med nyhetssendinger pa tv pa 1960-tallet. TV2 har lignende regler for sine programledere, det samme gjelder Sveriges Television. Det folger av pressens Vaer varsom plakat punkt 2.2 at «Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider ma. verne om sin integritet og troverdighetfor a. kunne opptrefritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av ideologiske, okonomiske eller andre grunner vil eve innflytelse pa. det redaksjonelle innhold». Videre folger det av NRKs vedtekter, vedtatt av Kulturdepartementet I2d at «NRKskal vsere redaksjonelt uavhengig. NRK skal verne om sin integritet og sin troverdighetfor a kunne opptrefritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av politiske, ideologiske, okonomiske eller andre grunner vil ove innflytelse pa det redaksjonelle innholdet. Virksomheten skalpreges av hoy etisk standard og over tid vaere balansert. Saklighet, analytisk tilnaerming og noytralitet skal etterstrebesjf. bl.a. prinsippene i Redaktorplakaten, Vasr varsom plakaten og Tekstreklameplakaten» Kringkastingsradet behandlet NRKs regelverk om nyhetsprogramlederne tirsdag 3. desember og ga NRK stotte i forbudet. NRK mener at regelen ikke er i strid med diskrimineringsloven 4 (ny lov 6). Regelen er nodvendig for a oppna noytral fremtoning, og for pressens rolle i et demokratisk samfunn. En av pressens viktigste oppgaver i et demokratisk samfunn er a vasre en offentlig vaktbikkje og sette kritisk sokelys pa Sidei

4 maktfaktorer i samfunnet, herunder ogsa religiose institusjoner. For a ivareta denne rollen er pressen nodt til a opptre helt fritt og uavhengig av alle eksterne interesser. Uavhengighetskravet er en helt grunnleggende forutsetning for at pressen skal kunne ivareta sin samfunnsrolle. Det er helt avgjorende at NRK ikke fremstar pa en mate som gjor at seerne blir usikre pa om uavhengighetskravet er ivaretatt. Nyhetsprogramlederne pa tv skal presentere all verdens nyhetssaker for alle slags folk, enten de er kristne, muslimer, buddhister, humanetikere eller annet. NRKs nyhetsprogramledere er ikke bare nyhetsopplesere, men har en bredere oppgave, blant annet ved a intervjue personer i studio og er med pa a forme innholdet i det som blir presentert. Nyhetsprogramlederne skal ogsa fremsta mest mulig noytral for ikke a fjerne oppmerksomheten fra nyhetene og nyhetsformidlingen. Symboler som viser en privat holdning skal ikke komme i veien for nyhetsbudskapet. NRK mener ogsa det vil vaere i strid med EMK artikkel 10 om ytringsfrihet a palegge NRK a tillate nyhetsprogramlederne a bruke religiose symboler under sending. Artikkel 10 er ved menneskerettsloven 3 jfr. 2 gjort til norsk rett med forrang for andre norske lovbestemmelser. NRK mener det vil vaere et inngrep i NRKs rett til a meddele opplysninger uten inngrep av offentlig myndighet dersom NRK skulle palegges a tillate nyhetsprogramlederne a basre religiose symboler. Pressen er gitt et sasrskilt sterkt vern etter EMK artikkel 10 nettopp pa grunn av den viktige rollen pressen har som offentlig vaktbikkje i et demokratisk samfunn. Under sending representerer nyhetsoppleserne NRK, og ikke seg selv. NRK mener ogsa at forbudet ikke medforer noen krenkelse av EMK artikkel 9. Statenes skjonnsmargin nar det gjelder pressens rettigheter etter artikkel 10 er saerlig snever. Dette i motsetning til skjonnsmarginen etter artikkel 9. NRK mener forbudet heller ikke er uforholdsmessig inngripende for den enkelte. Det vises til at forbudet er nodvendig for a sikre troverdighet for NRKs uavhengighet. Det er heller ikke et generelt forbud mot a baere religiose symboler for de som onsker a arbeide som journalist eller annen redaksjonell medarbeider i NRK. NRK er av den oppfatning at saken skiller seg klart fra saken om hijab i politiet. NRKs praksis innebasrer ikke at kvinner utelukkes fra journalistyrket. NRK har heller aldri ment at det var greit a endre denne praksisen slik var tilfellet var i Politisaken. Side 2

5 NRK anforer ogsa at nar det gjelder hijab er plagget vaert tillagt andre symbolverdier enn de rent religiose, og viser til flere artikler i ulike medier om dette. NRK har ikke tatt stilling til innholdet i de ulike synspunkter, men debatten illustrerer hvor problematisk det vil vaere a la NRKs programledere baere eksempelvis hijab. Oppsummeringsvis sier NRK at regelen om at nyhetsprogramledere ikke kan bruke religiose symboler ikke er i strid med diskrimineringsloven, EMK artikkel 9 eller annen lovgivning. Et pabud om at NRK ma tillate sine nyhetsprogramledere a baere religiose symboler vil imidlertid medfore en krenkelse av EMK artikkel 10. Rettslig grunnlag Ombudet handhever lov om forbud mot diskriminering pa grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet), jf. 23 i loven. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven 3 tredje ledd, jf. 1 andre ledd nr. 2. Diskrimineringsloven om etnisitet Fra 1. januar 2014 er det kommet nye diskrimineringslover med revidering av enkelte bestemmelser i loven. I den tidligere diskrimineringsloven fulgte forbudet mot diskriminering pa grunn av blant annet religion av diskrimineringsloven 4. Forbudet mot diskriminering er det samme i den gamle og den nye loven, men i den nye loven folger forbudet av 6. Diskrimineringsloven om etnisitet forbyr diskriminering pa grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. 6 forste ledd forste punktum. Diskriminering pa grunn av nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og sprak regnes ogsa som diskriminering pa grunn av etnisitet, jf. 6 forste ledd andre punktum. Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i 7 eller bestemmelsen om positiv saerbehandling i 8. Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formal eller virkning at en person eller foretak blir behandlet darligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes etnisitet, religion eller livssyn, jf. 6 andre ledd andre punktum. Side 3

6 Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende noytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som forer til at personer stilles darligere enn andre, og at dette skjer pa grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. 6 andre ledd tredje punktum. Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet nar den a) har et saklig formal, b) den er nodvendig for a oppna formalet og c) det er et rimelig forhold mellom det man onsker a oppna og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles darligere, jf. 7. LikestiUings- og diskrimineringsnemnda har i sak 8/2010 (hijab i Politiet) konkludert med at Justis- og Politidepartementet handler i strid med diskrimineringsloven 4 og likestillingsloven 3 ved a forby bruk av hijab til politiuniformen. Nemnda mente departementet ikke hadde sannsynliggjort at det var nodvendig a ha et forbud mot religiose hodeplagg i uniformsreglementet. Nemnda uttalte blant annet at virkningen av ytre tegn som hijab vil vaere marginal i forhold til a vaere konfliktskapende i en allerede spent situasjon. Nemnda la ogsa vekt pa at Norge tar mai av seg a vaere et multikulturelt og inkluderende samfunn, og dette bor ogsa gjenspeile seg i Politiet som i alle andre grupper. I sak 2/2014 om bruk av hijab blant ansatte i sikkerhetskontroll pa lufthavn konkluderte nemnda nylig med at det ikke var i strid med diskrimineringsloven 6 a forby ansatte a bruke hijab til uniformen. Nemnda mente at et forbud mot hijab var nodvendig av hensyn til blant annet verdinoytralitet. I vurderingen la nemnda sasrlig vekt pa at tillatelse til bruk av hijab i praksis ville kunne fremtvinge en kjonnsdelt sikkerhetskontroll. Nemnda uttalte ogsa at sikkerhetskontrollorenes arbeidshverdag skiller seg vesentlig fra politiets gjennom sin arbeidshverdag og sine arbeidsvilkar. Nemnda viser til at i sak 8/201 ble virkningen av ytre tegn som hijab sett pa som en marginal konfliktskapende faktor i en allerede spent situasjon. Nemnda viser til at dette ikke er tilfelle for sikkerhetskontrollorene. Det internasionale diskrimineringsvernet Diskrimineringsforbudet i diskrimineringsloven er utformet pa en mate som skal vaere i overensstemmelse med E0S/EU-retten. EU- retten er av stor betydning nar den nasjonale diskrimineringslovgivningen skal tolkes med hensyn til rekkevidden av nyhetsprogramledere sin rett til a bruke religiose symboler. Det sentrale direktivet er direktiv 2000/78 (EUs rammedirektiv om likebehandling i arbeidslivet). Det finnes ikke rettspraksis fra EU- domstolen Side 4

7 som berorer sporsmalet om innskrenkninger i adgangen til bruk av religiose symboler. Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 9 (religionsfrihet), jf. artikkel 14 og artikkel 10 om ytringsfrihet sett i sammenheng med diskrimineringsloven 6 er ogsa sentrale for denne droftelsen. EMK er inkorporert i norsk lovgivning, og gjelder som norsk lov, jf. menneskerettsloven 2. Retten til religionsfrihet folger av EMK artikkel 9 nr. 1 som lyder slik: Art 9. Tanke- samvittighets og religionsfrihet 1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til a skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre og sa vei offentlig som privat a. gi uttrykkfor sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse. Begrensninger kan bare foretas dersom vilkarene i artikkel 9 nr. 2 er oppfylt: Frihet til a gi uttrykkfor sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som erforeskrevet ved lov og er nodvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghetjor a beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for a beskytte andre rettigheter og friheter. Diskrimineringsvernet folger av artikkel 14, Forbud mot diskriminering: Utovelsen av de rettigheter ogfriheter som erfastlagt i denne konvensjon skal bli sikret uten diskriminering pa noe grunnlag slik som kjonn, rase, forge, sprak, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fodsel eller annen status. Retten til ytringsfrihet folger av EMK artikkel 10. Art 10. Ytiingsfrihet 1. Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til a ha meninger og til a motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. Denne artikkel skal ikke hindre stater fra a kreve lisensiering av kringkasting, fjernsyn eller kinoforetak. 2. Fordi utovelsen av disse friheter medforer plikter og ansvar, kan den bli Side 5

8 undergitt slikeformregler, vilkar, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nedvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghetjor aforebygge uorden eller kriminalitetjbr a beskytte helse eller moral, for a verne andres omdomme eller rettigheter, for a forebygge atfortrolige opplysninger blir ropet, eller for a 'bevare domstolenes autoritetog upartiskhet. Sa vidt ombudet er kjent med har det ikke vaert noen saker til vurdering i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) hvor hensynet til den individuelle religionsfrihet og pressens ytringsfrihet/pressefriheten har start mot hverandre I saken EWEIDA AND OTHERS v. THE UNITED KINGDOM (2013) kom EMD til at de bntiske myndighetene hadde handlet i strid med EMK artikkel 9 ved ikke a beskytte en kvinnes rett til a utove sin religion. Saken handlet om en kvinne som jobbet som check in staff for British Airways, og ble nektet a ga med et lite synlig solvkors til uniformen grunnet arbeidsgivers onske om en noytral uniform I denne saken vant ikke hensynet til en noytral uniform uten synlige religiose symboler frem i forhold til hennes rett til religionsfrihet. Det var ogsa et moment i saken at andre ansatte i British Airways hadde fatt tillatelse til a bruke religiose symboler som turban og hijab uten at dette ble ansett for a vaere i strid med flyselskapets image. EMD har imidlertid i flere saker vurdert sporsmalet om begrensninger i mdividers adgang til bruk av religiose hodeplagg. Saken Phull mot Frankrike handlet om en mannlig sikh som mot sin vilje ble nodt til a ta av sin turban som ledd 1 sikkerhetskontrollen pa en flyplass. Han mente at hans rett til rehgionsutovelse var krenket, men fikk ikke medhold. EMD mente at sikkerhetssjekk pa flyplass var nodvendig av hensyn til allmennheten. FN- konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) Retten til religionsfrihet folger av SP artikkel 18. Individers rehgionsutovelse kan begrenses pa de vilkar som naermere en angitt i artikkel 18 nr. 3. Friheten til a utove en religion eller tro skal ikke vxre gjenstandfor andre begrensninger enn slike som er foreskrevet i lov og som er nodvendig for a beskytte den offentlige sikkerhet, helse eller moral, eller andres grunnleggende rettigheter ogfriheter. Menneskerettskomiteen har avsagt en realitetsavgjorelse som omhandler sporsmalet om adgangen til a innskrenke bruken av hodeplagg i arbeidslivet Side 6

9 etter SP artikkel 18. Dette var en sak hvor en sikh med turban, som jobbet som elektriker ikke ville bruke hjelm. Menneskerettighetskomiteen uttalte at reguleringen var begrunnet i sikkerhetshensyn som ikke gikk lenger enn det som var nodvendig. Ombudet vil i det folgende avgrense seg til a vurdere om NRKs forbud mot kors er i strid med diskrimineringsloven 6. Ombudets vurdering Ombudet skal ta stilling til om NRKs forbud mot bruk av religiose symboler for nyhetsprogramledere er i strid med forbudet mot direkte diskriminering pa grunn av religion i diskrimineringsloven 6. NRK anforer for det forste at et pabud om a tillate religiose symboler vil vaere brudd pa EMK artikkel 10. Ombudet tar ikke stilling til konvensjonsbrudd, men kan ikke se at en tillatelse for nyhetsprogramledere til a bruke kors eller et annet religiost symbol vil undergrave den rollen som «offentlig vaktbikkje» som NRK har. Kjernen i ytringsfrihetsbestemmelsen i EMK er forst og fremst a fremme demokrati og sannhetssoken. Ombudet kan ikke se at en adgang for nyhetsprogramledere til a bruke kors vil svekke disse underliggende hensynene. Ombudet understreker ogsa at den enkelte nyhetsprogramleder ogsa har en rett til ikke a bli diskriminert av sin arbeidsgiver pa grunn av religion nar han eller hun er pa jobb. Denne retten folger av bade EMK artikkel 9 og diskrimineringsloven 6. Den Europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) har ogsa slatt fast viktigheten av en arbeidstakers rett til a bruke religiost symbol pa arbeidsplassen i saken EWEIDA AND OTHERS v. THE UNITED KINGDOM (2013). NRKs forbud gar ut pa at nyhetsprogramledere ikke far lov a bruke religiose symboler under sending. Forbudet er absolutt for nyhetsprogramledere, og gjelder alle religiose symboler uavhengig av religion. Ombudet mener derfor at saken reiser sporsmal om direkte diskriminering pagrunn av religion. Sporsmalet om bruk av religiose symboler i arbeidslivet er en aweiing mellom individets rett til rehgionsutovelse og arbeidsgivers onske om a fremsta som religiost noytral. Som utgangspunkt har arbeidsgivere, en stor grad av styringsrett. Denne er imidlertid underlagt de begrensninger som folger blant annet av diskrimineringslovgivningen. Ombudet skal forst ta stilling til om NRKs forbud mot synlige religiose symboler for nyhetsprogramledere faktisk Side 7

10 stiller personer med religiose symboler darligere enn andre pa grunn av religion. Kravet innebaerer at det ma pavises en faktisk negativ virkning for personer som bruker religiose symboler sammenlignet med personer som ikke gir uttrykk for sin religion gjennom symboler. Den forste forutsetningen som ma vaere til stede, er at det a baere det synlige korset eller et annet religiost symbol, ma anses a vaere utovelse av religion NRK har ogsa trukket paralleller til bruk av hijab i sin redegjorelse for saken. Ombudet begrenser seg til a omtale bruk av kors og religiose symboler generelt. Forarbeidene til diskrimineringsloven forutsetter uten naermere droftelse at det a baere hijab eller turban, er omfattet av vernet mot diskriminering pa grunn av religion, jf. Ot.prp. nr. 33 ( ) side 103. Forarbeidene sier ikke noe om bruk av kors. Det ma vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle hvilke symboler som er vernet av diskrimineringsforbudet mot religion. Det er den enkeltes begrunnelse for a baere religiost hodeplagg som er det avgjorende, jf. EMDs uttalelse i saken om hijab, Leyla Sahin mot Tyrkia. I Eweida saken fra EMD (omtalt ovenfor) har domstolen ogsa uttalt at det a baere et synlig kors («openly cross») er vernet av retten til a utove sin religion i EMK artikkel 9. Noen bruker korset som et dekorativt smykke. Slik bruk av korset vil ikke vare vernet av diskrimineringsloven. Korset brukes ogsa som et symbol for a markere tilhonghet til kristendommen. Det finnes ulike utforminger av kors, knyttet til ulike kristne trossamfunn. Ombudet legger derfor til grunn at a bruke kors omfattes av retten til a gi uttrykk for sin religion. Ombudet finner pa denne bakgrunn at et generelt forbud mot bruk av kors eller andre religiose symboler for nyhetsprogramledere, kan virke slik at en arbeidssoker eller en allerede ansatt nyhetsprogramleder i NRK, behandles darligere enn andre pa grunn av religion, jf. diskrimineringsloven 6. Konklusjonen er at forbudet mot kors for nyhetsprogramledere under sending i utgangspunktet kan innebaere en diskriminering pa grunn av religion. Selv om dette gjelder kors, vil det samme ogsa omfatte andre religiose symboler som for eksempel turban, hijab og kippa Unntaksadgangen Dersom forbudet mot religiose symboler er begrunnet i saldige formal, er nodvendig og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor dem som forskjellsbehandles, vil handlingen ikke vaere i strid med loven, jf. diskrimineringsloven 7. Side 8

11 Saklig formal Ombudet skal forst ta stilling til om forbudet ivaretar et saklig formal. I arbeidsforhold vil vurderingen av unntaksadgangen knytte seg til stillingens karakter og/eller formalet med virksomheten og hva som er nodvendig for a oppna dette formalet, jf. Ot.prp. nr. 33 ( ) side 102. Det vil bero pa en konkret vurdering om forskjellsbehandlingen ivaretar et saklig formal, er nodvendig og proporsjonal, jf. Ot.prp. nr. 33 ( ) side 103. Ombudet antar at hensynet til at nyhetsprogramledere som skal presentere nyheter og lede nyhetsdebatter fremstar noytrale og upartisk er et saklig formal etter diskrimineringsloven. At hensynet til noytralitet er et saklig formal har ogsa LikestiUings- og diskrimineringsnemnda slatt fast i saken om hijab i Politiet (sak 08/2010) Hovedsporsmalet i vurderingen er derfor om forbudet er nodvendig, og ikke uforholdsmessig inngripende overfor dem som forskjellsbehandles, jf. diskrimineringsloven 7. Nodvendighetsvurderingen Det er NRK som ma sannsynliggjore at forbudet mot religiose symboler for nyhetsprogramledere, herunder kors er nodvendig. Formalet ma videre vaere av en slik art at prinsippet om likebehandling ma vike, jf. Ot.prp. nr. 33 ( ) side 206. Ombudet skal derfor ta stilling til om NRK har sannsynliggjort at et absolutt forbud mot kors og andre religiose symboler for nyhetsprogramledere under sending er nodvendig for a ivareta hensynet til noytralitet. Med nodvendig menes noe mer enn at forbudet er onskelig, men forbudet trenger pa den annen side ikke a vaere uunnvaerlig. I kravet ligger bade et krav om at forbudet er egnet, og at det ikke er mulig a oppna det samme formalet uten en diskriminerende virkning. Dersom det er mulig, ma alternativet benyttes sa framt det ikke er uforholdsmessig ressurskrevende. NRK viser til at det er helt avgjorende at NRK ikke fremstar pa en mate som gjor at seerne blir usikre pa om uavhengighetskravet er ivaretatt. Basert pa redegjorelsen fra NRK forstar ombudet det slik at NRKs forbud mot religiose symboler forst og fremst er begrunnet i at NRK er redd for at seerne/samfunnet rundt kan tvile pa programledernes noytralitet under sending dersom de baerer religiose symboler. Sporsmalet blir derfor om forbudet mot religiose symboler er et egnet tiltak for at nyhetsprogramledere skal oppfattes Side 9

12 som noytrale og uavhengige pa skjermen, og om dette noytralitetshensynet kan ivaretas uten et absolutt forbud mot religiose symboler for nyhetsprogramledere. Sentralt i denne vurderingen er om det er grunnlag for a si at religiose symboler i alle nyhetssendinger vil svekke publikums tillitt til nyhetsprogramledernes uavhengighet. Innledningsvis vil ombudet knytte noen kommentarer til verdinoytralitet som begrep. Det vil si at hensynet til noytralitet i denne saken ikke handler om a sikre at nyhetsprogramlederne er objektive, upartiske og uavhengige, men om a sikre at befolkningen skal ha tillit til at dette blir ivaretatt i NRK sine nyhetssendinger. Slik ombudet ser det er ikke noytralitet en absolutt storrelse. En persons holdninger, verdier og standpunkt vil finnes uavhengig av hans eller hennes ytre pakledning eller bruk av symboler. En kan ikke slutte seg til hvilke holdninger, verdier eller standpunkter en person har kun ved ytre kjennetegn. Kjonn, alder, hudfarge, sosial Idasse med mer er heller ikke noytrale forhold. Seernes og befolkningens oppfatning av hva som er noytralt vil variere med tid og sted, og ogsa med hvem som ser pa nyhetene. Det er ikke gitt at det som fremstod som noytralt pa 6o-tallet fremstar som noytralt i dag. Slik ombudet ser det kan det dermed ikke tas for gitt at alle deler av befolkningen oppfatter nyhetsprogramlederne i NRK som noytrale i dag, selv om de ikke bruker religiose symboler. Dette er ombudets utgangspunkt for droftelsen. Sa langt har hensynet til noytralitet forst og fremst vaert diskutert nar det gjelder statlige institusjoner som forvalter makt pa vegne av publikum, herunder i saken om hijab i politi hvor bade ombud og nemnd kom til at Justisdepartementet handlet i strid med diskrimineringsloven. I sporsmalet om ansatte i sikkerhetskontrollorer pa flyplass skal kunne bruke hijab til uniformen (sak 2/2014), konkluderte imidlertid nemnda med at det ikke var brudd pa diskrimineringsloven 6 og likestillingsloven 3 a forby bruk av hijab til uniformen. Nemnda mente at et forbud mot hijab var nodvendig av hensyn til blant annet verdinoytralitet. Nemnda la vekt pa at virksomheten ogsa hadde forbud mot andre individuelle uttrykk, at reglementet var basert pa driftsmessige hensyn og at det var gjennomfor konsekvent i en arrekke. Nemnda uttalte at: «... Sikkerhetskontrollorene er daglig i direkte fysisk kontakt med svaert mange reisendefra hele verden, med en rekke ulike holdninger og ulik religionshorighet Dersom det dilates at sikkerhetskontrollorene baerer religiose symboler, vil dette kunne skape konfrontasjoner eller fore til ytterligere konflikteskalering,for eksempel ved at en sikkerhetskontrollor som Side 10

13 bruker kipa skal kroppsvisitere en muslimfra Midtosten... Ved a ikle seg hijab tilkjennegir kvinnen sin islamske tro, og kroppsvisitering av menn vil kunne skape storre konfliktsituasjoner enn det som er tilfelle i dag... Nemnda legger til grunn at verdinoytralitet er et saklig formal for en virksomhet som X, hvor ansattes rolle og myndighet i kraft av deres uniform er sentral. Formalet med en uniform er at individualiteten tones ned, og at individetpa den maten fremstar som noytral. Det er virksomhetens rolle som skal sannsynliggjores. Bruken av religiose hodeplagg kommer lett i motstrid med formalet med uniformen, ved at individet da tilkjennegir sin religiose tilknytning...» Ogsa NRK har forbud mot andre individuelle uttrykk for nyhetsprogramlederne, og reglementet har ogsa vaert fulgt i en arrekke. Denne saken skiller seg imidlertid fra saken om sikkerhetskontroll pa flere punkt. Ansatte i NRK bruker ikke uniform, og nyhetsprogramledere vil heller ikke komme i fysiske vanskelige situasjoner pa samme mate som sikkerhetskontrollorer. Pa en annen side er NRK statskanalen i Norge, som nar ut til svaert mange mennesker. Selv om nyhetsprogramlederne i NRK ikke bruker uniform, kan man hevde at ogsa de kan komme opp i situasjoner hvor de vil matte presentere saker, og lede debatter, som berorer konfliktsituasjoner i verden som kan knyttes til religion. I slike saker kan man si at det er viktig for NRK at individualiteten tones ned, og at individet som presenterer nyhetene fremstar noytralt. Det er imidlertid ikke samme risiko for konflikeskalering som nemnda la vekt pa i saken om hijab i sikkerhetskontroll. NRK har videre argumentert for at religiose symboler ofte blir forbundet med ideologi og politiske retninger, og at det pa bakgrunn av dette vil vaere problematisk a apne for religiose symboler for nyhetsprogramledere. Det vises til at det er en debatt i offentligheten om dette, og at flere har tatt til orde for at hijab er et uttrykk for en politisk ideologi og dels brukes som politisk propaganda. NRK mener religiose symboler pa nyhetsprogramledere er problematisk fordi dette vil skape reaksjoner hos seerne. Ombudet er enig i at i noen deler av befolkningen vil religiose symboler som f.eks kors og hijab kunne oppfattes som uttrykk for ideologi eller en bestemt politisk retning. Noen seere vil kunne bli provosert av at nyhetsprogramlederne bruker religiose symboler. Ombudet vil imidlertid igjen presisere at NRKs seere har et bredt spekter og bestar av mennesker med ulik bakgrunn, kjonn, etnisitet og klasse. Dagens Norge er et mangfoldig samfunn. Hva mennesker oppfatter som noytralt vil variere. Side 11

14 INOU 2013:1 punkt ogsa uttaler Tros- og livssynsutvalget om religiose symboler i arbeidslivet at «Pa bakgrunn av symbolenes prinsipielle apenhet, tros- og livssynsfriheten spesielt og ytringsfriheten generelt vil utvalget ta som utgangspunkt at eventuelle unntak fra retten til a baere religiose plagg eller symboler bor begrunnes i praktiske hensyn, ikke i en fortolkning av hva symbolene matte uttrykke. Utvalget vil dermed ta avstand fra generelle forbud mot og restriksjoner pa religiose plagg...utvalget mener videre at pa bakgrunn av den vide fortolkningsmuligheten som alltid vil finnes ved bruk av symboler, og den grunnleggende respekten for baererens egen fortolkning som bor ligge til grunn, bor det som hovedregel bare vaere praktiske grunner som kan begrunne begrensninger i den enkeltes frihet til a velge sine symboler og klesplagg. Slike praktiske grunner omfatter for eksempel hensyn til sikkerhet, helse, hygiene eller identifikasjon, men ikke fortolkninger med hensyn til om symbolene for eksempel symboliserer undertrykkelse. Det er forst og fremst den faktiske undertrykkelsen som ma bekjempes, ikke dens eventuelle symbolske uttrykk...» Ombudet er enig med utvalget i at man bor vaere forsiktig med a la fortolkninger av hva symbolene betyr vaere avgjorende for en bestemt praksis. Det er ogsa kun nyhetsprogramlederne som forbys a bruke kors under sending. NRK har ikke et forbud mot at nyhetsjournalister i NRK gar med religiose symboler. Ombudet mener det er positivt at NRK tillater religiose symboler for nyhetsjournalistene for a uttrykke mangfold blant sine ansatte. Nyhetsjournalister vil imidlertid slik ombudet se det ogsa kunne komme i situasjoner hvor de skal intervjue folk som star pa ulike sider i religiose og politisk betente tema, pa samme mate som nyhets og debattprogramledere. Nar religiose symboler er tillatt for nyhetsjournalister i kanalen kan ombudet ikke se hvorfor det er nodvendig med et absolutt forbud mot religiose symboler for nyhetsprogramledere av hensyn til noytralitet. Ombudet mener NRK ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort pa hvilken mate nyhetsprogramlederne skiller seg fra andre nyhetsjournalister, og hvorfor denne praksisen er nodvendig. NRK viser til at det er helt avgjorende at symboler som uttrykker en privat holdning ikke skal komme i veien for nyhetsbudskapet. Ombudet er enig med NRK i at det alltid er viktig at nyhetene formidles pa en saklig og pa en mate som ikke bidrar til at seerne tviler pa objektiviteten. Ombudet mener imidlertid at NRK ikke har sannsynliggjort at det er holdepunkter for a hevde at religiose symboler vil komme i veien for de nyheter som presenteres, og alltid svekke seernes oppfatning av at nyhetsprogramleder er noytrale. Det er et bredt spekter av nyheter som skal presenteres og diskuteres av nyhetsprogramlederne hver Side 12

15 dag. Ombudet er ogsa kjent med at den britiske tv kanalen BBC har tillatt sine nyhetsprogramledere a bruke kors. Dette har heller ikke vaert et problem i Danmarks Radio slik ombudet har oppfattet det. A vaere nyhetsprogramleder er en viktig og respektert stilling i nyhetsyrket. For mange mennesker er det ogsa sa vesentlig a baere religiose plagg eller symboler at de vil velge bort en jobb som vil tvinge dem til a ta det av. Dermed har restriksjoner pa religiose plagg og symboler ogsa betydning for en del gruppers mulighet til ansettelse i stillinger der slike restriksjoner innfores. At man aldri skal fa lov til a bruke religiose symboler under sending som nyhetsprogramleder i NRK, vil kunne fore til at personer som ellers er kvalifisert vil ekskluderes fra disse stillingene som folge av religion. At disse kan jobbe som journalist eller redaksjonell medarbeider i NRK hjelper ikke nar de ikke vil fa sjansen til a prove seg som nyhetsprogramleder. Oppsummeringsvis vil ombudet si at vi er ldar over at det for nyhetsprogramledere gjor seg gjeldende saerlige hensyn, som det a framsta som nyhetskanal pa en mate som gjor at seerne oppfatter en som upartisk. Ombudet mener imidlertid ikke hensynet til at nyhetsprogramlederen oppfattes som noytral betyr at det er nodvendig med et forbud mot religiose symboler for nyhetsprogramledere da noytralitet ikke er en gitt og absolutt storrelse. Etter en helhetsvurdering av saken finner derfor ombudet at NRK ikke har sannsynliggjort at et absolutt forbud mot bruk av religiose symboler for nyhetsprogramledere, er nodvendig av hensynet til noytralitet. Vilkarene i diskrimineringsloven 7 er kumulative. Ombudet tar derfor ikke stilling til om det er et rimelig forhold mellom det man onsker a oppna og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den som stilles darligere, jf. diskrimineringsloven 7 c). Konklusjon Ombudet konlduderer med at NRK bryter diskrimineringsloven 6 gjennom sitt forbud mot religiose symboler for nyhetsprogramledere. Ombudet er av den oppfatning at NRKs reglement om bruk av religiose symboler blant nyhetsprogramledere ma oppdateres og nyanseres. Vi oppfordrer NRK til a endre sitt forbud mot at nyhetsprogramledere aldri kan bruke religiose symboler under sending. Hvordan reglementet skal utformes tar Side 13

16 ombudet ikke stilling til, men dagens absolutte forbud mot religiose symboler for nyhetsprogramledere, er i strid med diskrimineringsloven 6. Vi ber om tilbakemelding pa hvordan NRK stiller seg til ombudets uttalelse innen 2. juli ^umrva^rstiivil likestillings- og diskrimineringsombud Side 14