Metodikk og verktøy i praktisk rehabiliteringsarbeid Foreløpige resultater av et utviklingsprosjekt i kommunene Lier, Hurum og Tvedestrand.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Metodikk og verktøy i praktisk rehabiliteringsarbeid Foreløpige resultater av et utviklingsprosjekt i kommunene Lier, Hurum og Tvedestrand."

Transkript

1 Metodikk og verktøy i praktisk rehabiliteringsarbeid Foreløpige resultater av et utviklingsprosjekt i kommunene Lier, Hurum og Tvedestrand. Alf Reiar Berge Øivind Lorentsen Helge Kr. Smebye Februar 2000 / november 2000

2 Metodikk og verktøy i praktisk rehabiliteringsarbeid. Side 1 1 INNLEDNING 1.1 Innledning til opprinnelig rapport Denne rapporten oppsummerer resultater og erfaringer som er høstet innenfor prosjektperioden i arbeidet med Metodikk og verktøy i praktisk rehabiliteringsarbeid. Prosjektet har vært finansiert av Sosial- og helsedepartementet. Det startet i april 1998 og har gått fram til årsskiftet 1999/2000. Fokus for begrepet rehabilitering har utviklet seg fra ren funksjonsbedring som en del av, og i forlengelsen av medisinsk behandling (medisinsk rehabilitering) til også å omfatte bedret deltakelse. Deltakelse er her forstått som brukerens deltakelse eller involvering i nettopp det som for henne gir livskvalitet, - mening med livet 1 (1). Hva som er viktig for den enkeltes opplevelse av livskvalitet er svært individuelt. Den utvidede forståelsen av målet for rehabilitering representerer derfor store utfordringer i forhold til det å la brukers verdighet, egne verdier og prioriteringer bli styrende for prosessen. Deltakelsesorientert rehabilitering innebærer betydelige endringer i både brukers og fagpersonenes roller i forhold til de tradisjonelle pasient- og ekspert-rollene. Den krever at bruker gis myndighet og tar ansvar så langt praktisk mulig, ikke minst i den innledende målavklaringsfasen. Den krever at fagpersonene går ut av rollen som styrende og inn i rollen som støttende til brukerens egen prosess, herunder styrke hennes forutsetninger for å kunne ta ansvar for valg av retning og innsatsområder i rehabiliteringsprosessen. Disse grunnleggende endringene i roller representerer et paradigmeskifte som har mye til felles med overgangen fra tradisjonell tankegang i utviklingsprosjekter til empowerment -ideologien 2. Erfaring viser at den største utfordringen i utviklingsarbeid basert på empowerment -tankegang er treghet og motstand innen fagapparatet mot å gå inn i så endrede roller. På samme måte har det vist seg å ligge store utfordringer i det å ta skrittet fra enighet på det teoretiske/ideologiske plan og til reellt deltakelsesorientert rehabiliteringsarbeid. Bakgrunnen for prosjektarbeidet har derfor vært utfordringene som ligger i behovet for praktisk metodikk og verktøy for utvikling, gjennomføring og kvalitetssikring av individuelle og reellt deltakelsesorienterte rehabiliteringsplaner. Når det innebærer utfordringer å realisere i praksis deltakelsesorientert rehabilitering når bruker er kognitivt og fysisk i stand til å kommunisere og reflektere omkring sine livsmål og verdier, så blir utfordringene desto større når bruker ikke har disse forutsetningene (ikke har egen stemme ). Dette vil kunne gjelde bl a barn, personer med utviklingshemning eller med medfødte eller ervervede kognitive skader, og demente. I dette prosjektet har vi tatt utgangspunkt i brukere som har egen stemme, og med den erkjennelse at tilnærminger, praktisk metodikk og rutiner vil måtte tilpasses når denne forutsetningen ikke er til stede. Vi har likevel hatt som utgangspunkt at den grunnleggende ideologien må være den samme uansett brukers forutsetninger. Dette betyr at målet med rehabilitering, uansett brukers forutsetninger, er god opplevd livskvalitet for den enkelte på egne premisser, og at tilrettelegging og ferdigheter er verdifulle i den grad de bidrar klart til subjektivt opplevd livskvalitet. Vi ser store og viktige utfordringer i utviklingen av praktiske tilnærminger og rutiner for å realisere og kvalitetssikre dette målet for brukerene uten egen stemme. Fotnoter: 1 2 Jf. også utviklingen fra ICIDH 1980 til ICIDH-2, se f eks delrapport 1: Kartleggingsverktøy i arbeid med individuelle rehabiliteringsplaner (1) kap En kort oppsummering av hva empowerment -tankegangen innebærer finnes i NOU 1998: 18: Livskvalitet, deltakelse, mestring, kap. 8.

3 Metodikk og verktøy i praktisk rehabiliteringsarbeid. Justert prosjektrapport. Side 2 Prosjektet har bestått av utpreget prosessorientert utviklingsarbeid der kommunene Hurum, Lier og Tvedestrand har deltatt aktivt med mange medarbeidere. Det ble tidlig klart at vi måtte bruke mye tid på å utvikle en felles forståelsesplattform for hva deltakelsesorientert rehabilitering innebærer i forhold til mer tradisjonell funksjons- og ferdighetsorientert arbeid. Videre så vi tidlig at arbeidet måtte konsentreres om den innledende målavklaringsfasen i rehabiliteringsprosessen. Begrunnelsen er at det er der retningen defineres for hele det videre arbeidet, og det er der utfordringene til endret rolleforståelse og tankegang hos så vel fagpersoner som brukere er størst. Med utgangspunkt i den felles forståelsesplattformen vi har utviklet har vi, i tett samarbeid med prosjektkommunene, skrevet veiledninger og prosedyrer, og laget et sett med verktøy i form av skjema for støtte og dokumentasjon av arbeidet i de ulike delene av målavklaringsfasen. Videre har vi laget retningslinjer for arbeidet etter målavklaringen, bl a for når og hvordan tverrfaglige grupper bør etableres, og for arbeidet med utviklingen av tiltaks-delen av den individuelle rehabiliteringsplanen. Dette materialet har vi samlet i en Håndbok i rehabilitering, som sentrale samarbeidspartnere i kommunene fikk. Arbeidet med det ideologiske grunnlaget for metodikken og verktøyene som skulle utvikles tok lenger tid og krevde mer ressurser enn forutsett. Dette medførte at den praktiske utprøvingen i prosjektkommunene først kom i gang etter sommerferien Utprøvingsperioden ble dermed snaut halvparten så lang som opprinnelig tenkt. Det er således begrenset med erfaringsmateriale som kan legges til grunn for vurderingene i denne rapporten, og det er et stort behov for videre oppfølging og utvikling med basis i erfaringer som gjøres. Etter hvert som utviklingsarbeidet har gått framover har også andre kommuner fattet interesse for prosjektet. Spesielt Vestvågøy har satset mye på å ta tankemåten og verktøyene i bruk i det de har startet opp sitt nye rehabiliteringssenter høsten Også Arendal og til dels Grimstad har gått inn i dette, har gjennomført opplæring av ansatte, og er nå i gang med innledende prøving. Noen refleksjoner fra også disse kommunene er tatt med. For enkelhets skyld har vi konsekvent brukt hun om bruker i stedet for det tyngre hun/han. I tillegg til denne rapporten utgjør Håndbok i rehabilitering, revidert februar 2000, også en del av resultatene av prosjektet. 1.2 Innledning til rapport justert november 2000 I tiden etter at rapporten ble utarbeidet og oversendt Sosial- og helsedepartementet har lagt fram prosjektresultatene i mange ulike fora. Samtidig er det blitt høstet ytterligere praktiske erfaringer gjennom fortsatt arbeid i prosjektkommunene så vel som andre kommuner. Erfaringer og tilbakemeldinger viser at det er enkelte formuleringer og begreper vi har brukt som lett blir mistolket eller skaper forvirring. Dette gjelder bl a vår bruk av begrepet deltakelse med den betydningen det er gjort rede for i den opprinnelige innledningen (kap. 1.1 over): Deltakelse er her forstått som brukerens deltakelse eller involvering i nettopp det som for henne gir livskvalitet, - mening med livet Vi har erfart at det vi vil ha fram blir bedre forstått om vi stort sett erstatter deltakelse i denne spesielle betydningen av begrepet med livskvalitet eller livskvalitets-orientert. Denne og noen andre klargjørende justeringer, som altså ikke innebærer noen endring i mening, er gjennomført i en revidert versjon av Håndbok i rehabilitering og i denne versjonen av prosjektrapporten.

4 Metodikk og verktøy i praktisk rehabiliteringsarbeid. Side 3 INNHOLD: 1 Innledning Innledning til opprinnelig rapport Innledning til rapport justert november Sammendrag Fra medisinsk til livskvalitetsorientert rehabilitering Kort om utviklingen av innholdet i rehabiliteringsbegrepet Rehabiliteringsmeldingens definisjonen av rehabilitering Livskvalitet som hovedfokus Tyngdepunkter i rehabiliteringstiltakene Hovedutfordringer, grunnleggende refleksjoner Utfordring nr. 1: Rehabiliteringsarbeidet skal utvikles nedenfra med basis i livskvalitetsorienterte individuelle planer Utfordring nr. 2: Helhet på langs og tvers Utfordring nr. 3: Fokus på livskvalitetsmål i stedet for på mål i form av gjennomføring av tiltak eller bedring av mestring Utfordring nr. 4: Utvikling av egnet metodikk og verktøy for målavklaringsfasen Fokus: Livskvalitet gjennom involvering og deltakelse Tilnærming: Individuelt prioriterte aktiviteter (IPA) og relasjoner (IPR) Samtalen som metode og prosess for avklaring av livskvalitetsmål Trinnvis prosess på brukers premisser Brukers egenkompetanse: Grunnleggende for verdighet, involvering og ansvarliggjøring Dokumentasjon, kvalitetssikring Arbeidsprosessen i prosjektet Hovedtrekk ved arbeidsprosessen Fagseminarer Arbeidsgruppen Brukermedvirkning Kontakt og samarbeid med kommunene Kontakt og samarbeid med sentralsykehusene Resultater og erfaringer Innhold i den første utprøvingsversjonen av Håndbok i rehabilitering Foreløpige erfaringer pr. februar Erfaringer etter prosjektperioden Hovedutfordringer framover...38

5 Metodikk og verktøy i praktisk rehabiliteringsarbeid. Side 4 2 SAMMENDRAG la i februar 2000 fram rapport for prosjektet Metodikk og verktøy i praktisk rehabiliteringsarbeid, som var finansiert av Sosial- og helsedepartementet og pågikk april 1998 januar Denne rapporten er så blitt justert rent språklig i henhold til erfaringer høstet under arbeid med spredning av prosjektresultatene og fra praktisk arbeid i felten. I denne justeringen har vi erstattet enkelte uttrykk som erfaringsvis lett blir misforstått eller skaper forvirring, uten at mening eller innhold er endret. Kap. 1 påpeker at prosjektets utgangspunkt er utviklingen forståelsen av rehabilitering fra rent medisinsk til livskvalitetsorientert fokus. Denne utviklingen innebærer at perspektivet i rehabilitering er utvidet fra hovedfokus på behandling og trening (kropp og ferdigheter, normalisering ) til det langt videre perspektivet individuell livskvalitet. Målet for rehabilitering forstås nå som brukerens deltakelse eller involvering i nettopp det som for henne gir livskvalitet, - mening med livet. Denne flytting av målfokus, fra faglig til individuelt personlig domene, innebærer en oppvurdering og myndiggjøring av brukeren, noe som igjen innebærer krav til endringer i så vel roller som metodikk. Spesielt når målene for den enkelte rehabiliteringsprosess skal utvikles, må fagpersonene gå ut av ekspertrollen og inn i rollen som støttende til brukerens egen prosess, herunder styrke hennes forutsetninger for å kunne ta ansvar for valg av retning og innsatsområder i rehabiliteringsprosessen. Prosjektets mål har vært å utvikle praktiske prosedyrer, metodikk og verktøy for utarbeidelse, gjennomføring og kvalitetssikring av individuelle livskvalitetsorienterte rehabiliteringsplaner. Prosjektet har vært utpreget prosessorientert, og er gjennomført i nært samarbeid med Hurum, Lier og Tvedestrand kommuner (Vestvågøy og Arendal er kommet med etter hvert, uten å være definert som prosjektkommuner). Buskerud Sentralsykehus og Aust-Agder Sentralsjukehus har også deltatt. Det er lagt mye arbeid og ressurser i å utvikle en felles ideologisk plattform, det er utviklet en Håndbok i rehabilitering med prosedyrer, metodikk og ulike typer verktøy. Denne rapporten bygger i hovedsak på den innledende utprøvingen innenfor prosjektets tidsramme, dvs i løpet av de siste 3-4 månedene før prosjektrapportering fant sted (i februar 2000). Kap. 3 gir en noe bredere oppsummering av den teoretiske og ideologiske plattformen for prosjektet. I kap. 3.1 ser vi bl a på utviklingen i oppfatningen av funksjonshemning, som har endret seg fra at det dreier seg om en egenskap eller feil ved personen og til at en har med et to-sidig misforhold å gjøre mellom personens forutsetninger på den ene siden og fysiske, psykiske og sosiale omgivelseskrav på den andre. Parallelt er det blitt nødvendig å ta mer på alvor at rehabilitering dreier seg om enkeltpersoners egne og hele liv, som fagapparatet ikke har mandat til å definere innhold og retning for. Dette har ført til øket vekt på helhetlig tilnærming og arbeid, og innholdet i rehabiliteringsbegrepet er utvidet langt utover den tradisjonelle normaliserende funksjons- og ferdighetstreningen. I rehabiliteringsmeldingens (St meld nr 21 ( )) definisjon av rehabilitering fanges denne utviklingen opp bl a ved at den presiserer at rehabilitering er brukers egen prosess, og at livskvalitet og deltakelse er et overordnet mål. Kap. 3.2 gir en fortolkning av definisjonen også sett i lys av stortingsmeldingen som helhet. Denne fortolkningen står sentralt i den ideologi og forståelse som har utgjort grunnlaget for prosjektarbeidet. Kap. 3.3 tar utgangspunkt i at visjonen for alt rehabiliteringsarbeid bør være reell bedring av brukers opplevde livskvalitet innenfor de rammer som gjelder for alle samfunnsmedlemmer. Vi hevder at livskvalitet i rehabiliteringssammenheng kan fanges opp av fire domener:

6 Metodikk og verktøy i praktisk rehabiliteringsarbeid. Justert prosjektrapport. Side 5 Helse. Individuelt prioriterte aktiviteter (IPA) på de ulike livsarenaer. Indre relasjoner. Forhold knyttet til selvfølelse og trygghet(ipr-i). Ytre relasjoner. Relasjoner til andre personer; familie, venner, kolleger, naboer mv(ipr-y). Videre sier vi at en tilnærming som i hovedsak tar utgangspunkt i brukers involvering i egne IPA og IPR på de ulike aktuelle livsarenaene, vil fange opp de rehabiliteringsmål som har reell betydning for den enkelte brukers opplevelse av livskvalitet. Livsarenaene omfatter: Hjem. Fritid. Skole. Arbeid. Behandling/pleie. På grunnlag av dette presenterer vi følgende definisjoner som står sentralt i dette prosjektet: Livskvalitetsorientert rehabilitering er rehabilitering som fokuserer på brukers involvering i de aktiviteter og relasjoner som betyr spesielt mye nettopp for hennes opplevelse av livskvalitet eller mening med livet. Et livskvalitetsmål er et mål som sier hva det er viktig for bruker å videreføre eller oppnå gjennom aktiviteter og indre og ytre (sosiale) relasjoner. I kap. 3.4 deles tiltak innen rehabilitering inn i tre hovedkategorier: Tiltak knyttet til kropp (soma og psyke), tiltak knyttet til funksjon (ferdigheter), og tiltak knyttet til miljø (kontekst) (fysisk, psykisk og sosial tilrettelegging). Det understrekes at reelt livskvalitetsorientert rehabilitering krever at tiltak innenfor alle disse kategoriene rettes inn mot de samme målene, og at det er viktig at dette gjøres bevisst så tidlig som mulig i den enkeltes prosess. Kap. 4 oppsummerer det vi har sett som hovedutfordringer i prosjektet. Disse er: Kap. 4.1: Rehabiliteringsarbeidet skal utvikles nedenfra med basis i livskvalitetsorienterte individuelle planer. Med dette mener vi bl a at: Det er brukerens livskvalitetsmål som skal være styrende for de individuelle rehabiliteringsplanene. De behovene og utfordringene de individuelle rehabiliteringsplanene dokumenterer skal være premissgiver for organiseringen av arbeid og ressurser rundt den enkelte bruker. Det er således spesielt viktig at fagapparatet har så vel kunnskaper og felles forståelse for hva rehabilitering er, som praktiske rutiner og verktøy som kan sikre kvaliteten på utviklingen av individuelle rehabiliteringsplaner. Målet for prosjektet har således vært tre-delt: 1. Bred gjennomgang, systematisering og vurdering av tilgjengelig informasjon om praktiske metoder og verktøy som er utviklet sett i lys av den livskvalitetsorienterte tankegangen.

7 Metodikk og verktøy i praktisk rehabiliteringsarbeid. Justert prosjektrapport. Side 6 2. Utvikling av en grunnlagsideologi for rehabilitering, og brobygging mellom denne ideologien og praktisk rehabiliteringsarbeid. 3. Framskaffelse, evt utvikling, av generisk 3 metodikk og verktøy for utvikling, oppfølging og evaluering av individuelle rehabiliteringsplaner. I kap. 4.2 fokuserer vi på utfordringene som ligger i å ivareta den nødvendige helhet på langs og tvers gjennom rehabiliteringsprosessen. På langs går på tidsperspektivet, på tvers går på samhandlingen mellom ulike etater og nivåer. Kap. 4.3 oppsummerer utfordringene knyttet til det å flytte fokus fra de tradisjonelle tiltaks- og ferdighetsmålsettingene til brukers livskvalitetsmål. Grunner til at dette fokusskiftet er viktig er: En ser eksempler på at bruker ikke får nevneverdig gevinst i opplevd livskvalitet gjennom i- verksatte tiltak eller innlærte ferdigheter. Mye innsats og ressurser kan da være brukt til liten nytte. Bruker og fagperson kan se for seg svært ulike livskvalitetsmål når de drøfter mål i form av konkrete tiltak eller ferdigheter. Dette kan skape misforståelser som kan føre til uheldige konsekvenser for det videre samarbeidet. Ferdigheter alene har ikke nødvendigvis en egenverdi. Livskvalitetsmål kan ikke avslås gjennom enkeltvedtak knyttet til tiltak. De kan derimot gi retning for arbeid med alternative løsninger/tiltak om ikke de først forsøkte kan innvilges/ realiseres. Kap. 4.4 drøfter utfordringen som ligger i det å utvikle egnet metodikk og verktøy for målavklaringsfasen. Vi nevner at det arbeides med denne utfordringen i flere miljøer, men at vi mener det er noen viktige forskjeller mellom vår tilnærming og de andre vi er kjent med. Disse forskjellene er knyttet til følgende momenter: Klart skille mellom roller i ulike arbeidsfaser. Klart skille og bevisst rekkefølge mellom identifisering av livskvalitetsorienterte mål og funksjonskartlegging Vekt på å fange opp helheten i livssituasjonen til brukeren, dvs både aktiviteter og indre/ytre relasjoner innen alle relevante arenaer. I kapitlene drøftes ulike sider ved metode- og verktøyutviklingen som er gjennomført i prosjektet. Bl a drøftes utfordringene knyttet til fokusskiftet fra faglig definerte mål til mål definert ut fra individuelt opplevd livskvalitet. Vi redegjør for den valgte tilnærmingen gjennom individuelt prioriterte aktiviteter (IPA) og relasjoner (IPR), og går nærmere inn på samtalen som metode og prosess for avklaring av livskvalitetsmål. Målavklaringen, som brukers prosess, må om nødvendig gi rom for bruker å være i prosess over tid. Vi legger videre vekt på at seriøs utvikling av brukers egenkompetanse er en forutsetning for at en kan snakke om myndiggjøring og ansvarliggjøring av bruker. Til sist sees utviklingen av metodikk og verktøy også i et kvalitetssikringsperspektiv. Kap. 5 presenterer arbeidsprosessen i prosjektet. Innledningsvis prioriterte vi å få et inntrykk av aktiviteter og erfaringer fra andre prosjekter og miljøer. Deretter har vi lagt stor vekt på å arbeide bredt prosessorientert, og at relativt mange representanter for fagapparatet i de tre prosjektkommunene og fra sykehusene skulle trekkes aktivt med. Dette har vært gjort gjennom fagseminarer og en Fotnoter: 3 Generisk brukes her i betydningen generell, på tvers av diagnoser.

8 Metodikk og verktøy i praktisk rehabiliteringsarbeid. Justert prosjektrapport. Side 7 rekke ulike fora og møter i tillegg til utarbeiding og spredning av skriftlige oppsummeringer mellom kommunene og sykehusene. Det nevnes at vi av ulike grunner ikke har fått det samspillet med sentralsykehusene som vi satset på, noe som bør gjøres til gjenstand for intensivert innsats videre framover. Kap. 6 oppsummerer resultater og erfaringer. Det pekes på at perioden med praktisk utprøving i prosjektkommunene har vært for kort til at det kan trekkes endelige konklusjoner (3-4 måneder utprøving, ca 15 enkeltsaker som var ulike langt kommet). Men følgende erfaringer syntes å være så tydelige og felles for flere at de anses som gode indikatorer: Utprøvingsversjonen av Håndbok i rehabilitering var noe vanskelig tilgjengelig, mer grunnet disponering og organisering enn innhold. (Revidert versjon følger og må anses som del av denne rapporten). Ideologien i prosjektet avviker mer fra den ideologien kommunale rammebetingelser representerer enn fra den ideologien flere av faggruppene ble kjent med gjennom sin utdanning. Særlig framheves dette av ergoterapeutene, sosionomene og vernepleierene. Metodikken og verktøyene egner seg for både store og mindre saker forutsatt at koordinator er rimelig fortrolig med dem og at bruker kan resonnerer rundt og kommunisere ønsker og mål for eget liv. Det ligger viktige utfordringer i å etablere metodikk som kan sikre livskvalitetsfokus også når sistnevnte forutsetning ikke er oppfylt. Metodikken legger ikke i seg selv opp til unødig grafsing i brukers verdier, følelser og privatliv. Enhver tilnærming til brukers livsønsker kan imidlertid innebærer en fare for slik grafsing dersom man ikke er seg dette bevisst. Representanter for FFO har imidlertid gitt uttrykk for at en er nødt til å gå inn på brukers liv og mål, i noen grad også på hennes verdier, om rehabiliteringsprosessen skal kunne rettes mot det som er betydningsfullt for den enkelte. Følgende er nevnt av fagfolkene i kommunene som spesielle utfordringer slik de ser det i dag: utvikling av felles grunnleggende ideologi på tvers, å våge å gå ut av den trygge fag- og tiltaksrollen, å tåle å møte brukers livssmerte også på områder der det ikke kan gis hjelp, å være åpen for brukers helhet uten å skape falske forhåpninger, å finne balansen i den enkelte sak mellom å dytte og å akseptere resignasjon, å gi bruker den nødvendige egenkompetansen uten å ta styringen. Videre er det en utfordring å kunne rydde plass til den tiden målavklaringen i enkelte saker bør kunne ta. Dette trenger imidlertid ikke å bety at hele rehabiliteringsprosessen må ta tilsvarende mer tid. Erfaringer fra konkrete enkeltsaker viser at tid brukt på målavklaring kan gi tid spart i gjennomføring, og med mer vellykket resultat for bruker. I kap. 7 oppsummerer vi en del viktige utfordringer slik vi ser det for realiseringen av intensjonene bl a i rehabiliteringsmeldingen. Utfordringene går på behovet for planmessig, prosessorientert utviklingsarbeid for å oppnå: Helhetlig samhandling mellom alle aktører, basert på felles grunnleggende ideologi. Felles ideologi som grunnlag for en plan -tenkning. Kommunikasjon og informasjonsflyt mellom nivåer og aktører innen rehabilitering. Utvikling av koordinator-rollen, spesielt med tanke på målavklaringsfasen. Metodiske tilnærminger til målavklaring når bruker ikke selv kan formulere egne livsmål og -verdier.

9 Metodikk og verktøy i praktisk rehabiliteringsarbeid. Justert prosjektrapport. Side 8 3 FRA MEDISINSK TIL LIVSKVALITETSORIENTERT REHABILITERING I dette kapitlet går vi gjennom det teoretisk/ideologiske grunnlaget som prosjektarbeidet har bygget på. Vi oppsummerer kort utviklingen som har funnet sted mht den grunnleggende tenkningen omkring rehabiliteringsbegrepet, og vi redegjør for den tolkningen av definisjonen av rehabilitering i stortingsmeldingen om rehabilitering (3) som vi har lagt til grunn. 3.1 Kort om utviklingen av innholdet i rehabiliteringsbegrepet Historisk har en ansett at behovet for rehabilitering har oppstått når medisinsk behandling alene ikke lykkes fullt ut i den forstand at pasienten blir helt frisk eller restituert (normalisert) etter behandlingen. Krigsveteraner med amputasjoner og andre varige konsekvenser av skader på slagmarken utgjorde den første større gruppen der en begynte å snakke om behovet for rehabilitering. Rehabilitering utviklet seg dermed naturlig som en forlengelse av den medisinske behandlingen. Når et lem var amputert kunne helsepersonellet gå videre enn bare til å sikre det rent medisinske i forbindelse med operasjonen. De kunne f eks bistå med protese, og de kunne gi gangtrening. Den grunnleggende tankegangen var den samme som for den medisinske behandlingen: Man skulle redusere mangelen ved personen mest mulig. Jo mindre mangel eller avvik, jo bedre liv ville vedkommende få. Slik fikk også rehabilitering opprinnelig sitt fokus på personrettet normalisering, dvs gjennom ulike tiltak å bringe personens funksjon så nær opp mot det normale som mulig. Innenfor denne tradisjonen var det naturlig å predefinere selvstendighet eller selvhjulpenhet som et selvsagt, og dermed udiskutabelt, felles overordnet mål for alle. Til grunn for rehabiliteringsprosessen la man en mest mulig omfattende og grundig funksjons- og ferdighetskartlegging, som i hovedsak konsentrerte seg om å finne hvordan personens kropp fungerte og hva personen mestret i forhold til det normale. Slik kartlegging foregikk gjerne på fagfolkenes arena, det var naturlig og rasjonelt at personen tok kroppen sin med seg til eksperten i og med at det var til kroppen problemet var lokalisert. Med basis i en slik funksjons- og ferdighetskartlegging kunne så ekspertene vurdere personens rehabiliteringspotensiale, dvs hvor store mulighetene syntes å være for funksjons- og ferdighetsbedring. Ulike tiltak for slik bedring kunne iverksettes dersom rehabiliteringspotensialet syntes stort nok. Tiltakene sammen med ønskede resultater i form av mål på funksjons- og ferdighetsnivå kunne så skrives ned i en plan, en individuell rehabiliteringsplan. Fortsatt er det mange som synes å betrakte rehabilitering som synonymt med opptrening, og selvstendighet eller normalisering som selvsagte, normale og udiskutable overordnede mål for rehabilitering. Dette viser seg bl a i individuelle rehabiliteringsplaner som inneholder funksjons- og ferdighetsmål og tiltak for å nå disse, men som ikke synliggjør hva brukeren ønsker å oppnå i form av bedret livskvalitet gjennom denne bedringen av funksjoner og ferdigheter. På tallet vokste det fram en sosial rehabiliteringsmodell som fokuserte på omgivelsenes ansvar i forhold funksjonshemning og rehabilitering. Denne modellen rettet oppmerksomheten mot samfunnets ansvar i forhold til holdninger og kultur, tilgjengelighet til fysisk miljø, varer og tjenester, integrering på de ulike livsarenaene mv. Funksjonshemning var etter denne tenkningen ikke en egenskap eller lyte ved personen, men heller en lyte ved samfunnet. Brukerorganisasjonene sto svært sentralt i denne fokuseringen. Men også mange ikke medisinske fagpersoner deltok aktivt i debatten. Fra sent på 70-tallet er det blitt økende oppmerksomhet omkring følgende:

10 Metodikk og verktøy i praktisk rehabiliteringsarbeid. Justert prosjektrapport. Side 9 En ser flere og flere eksempler på at satsing på funksjons- eller ferdighetstrening ikke nødvendigvis fører til bedret livskvalitet for bruker, noen ganger snarere tvert imot. Treningen kan bli rettet mot ferdigheter som bare har marginal betydning for brukerens opplevde livskvalitet til tross for at fagfolkene i utgangspunktet mener noe annet. Den tar tid, oppmerksomhet og krefter, og kan dermed redusere brukers mulighet for å delta i noe som for henne virkelig oppleves verdifullt. Fagfolk opplever mange brukere som umotiverte i forhold til de rehabiliteringsoppleggene som søkes gjennomført. Dette kan sannsynligvis et stykke på vei skyldes at bruker ikke ser sammenhengen mellom rehabiliteringstiltakene og de aktiviteter og relasjoner bruker selv opplever som de mest meningsbærende. Brukere opplever et hjelpeapparat som ikke synes reellt interessert i hva som betyr mest for dem, hva som er spesielt for deres interesser, men som har sine mer eller mindre standard innfallsvinkler og opplegg. I verste fall kan dette føles som overtramp og formynderi. Brukere opplever videre at hjelpeapparatet er oppstykket og sektorinndelt, og at det ikke er sammenheng mellom tiltak på ulike livsarenaer. Dette kan medføre at effekten av opplegg i regi av ulike samfunnsorganer slår hverandre i hjel mer eller mindre. Det er ingen entydig sammenheng mellom funksjons- og ferdighetsnivå på den ene siden og individuelt opplevd livskvalitet på den andre. Det er heller ingen entydig sammenheng mellom objektivt målbar helsetilstand og opplevd livskvalitet. Livskvalitet er høyst individuell, et resultat av et samspill av mange faktorer så vel innenfor som utenfor den funksjonshemmede selv. Dette betyr at rehabiliteringsarbeid som har bedret livskvalitet som mål, må rettes mot langt flere faktorer enn helse, funksjoner og ferdigheter. Avklaring av innhold som utløser motivasjon hos brukerog kan gi henne et liv med mening, praktisk, økonomisk og sosial tilrettelegging, relasjonsbygging/nettverk osv kan være vel så avgjørende for sluttresultatet når dette vurderes i forhold til subjektivt opplevd livskvalitet. Tiltak med målsetting å bedre brukers opplevde livskvalitet må ta utgangspunkt i og styres ut fra det enkelte individets helhetlige normer, verdier og mål. Faglige eller kulturelt predefinerte normer for hva som er viktig for de fleste holder ikke som rettesnor. Medisinsk orientert Normaliserende strategier Sosialt orientert Optimaliserende strategier Mål: Livskvalitet Figur 1: Livskvalitet som felles fokus og overordnet mål både for medisinsk og sosialt orienterte rehabiliteringsstrategier.

11 Metodikk og verktøy i praktisk rehabiliteringsarbeid. Justert prosjektrapport. Side 10 Denne erkjennelsen avspeiles så vel internasjonalt som nasjonalt. Internasjonalt ser vi det i utviklingen fra ICIDH 1980 til ICIDH 2 (betaversjonen), som representerer en fusjon av den medisinske og den sosiale modellen for funksjonshemning og rehabilitering. Denne fusjonen er forsøkt illustrert i Figur 1. Nasjonalt var professor Ivar Lie tidlig ute, rundt midten av 70-tallet, med å påpeke at funksjonshemning ikke er noen egenskap ved personen, men en relasjon, et gap mellom personens forutsetninger og omgivelsenes krav. Hans gap-modell (Figur 2) dannet i Norge utgangspunktet for en økt fokusering på brukerenes egne verdier og preferanser som styrende for rehabiliteringsprosessen. HØY PERSONENS FUNKSJONS- FORUTSETNINGER FUNKSJON OMGIVELSENES FUNKSJONSKRAV FUNKSJONSHEMNING LAV Figur 2: Ivar Lies gapmodell som definerer funksjonshemning som misforholdet mellom personens funksjonsforutsetninger og omgivelsenes funksjonskrav. Lie følger dette opp og utvikler det videre i sin bok om re-/habilitering (2). Her skriver han bl a (uthevingene gjort av oss): Side 19: Kjøper vi en tomt og inviterer snekkere, rørleggere og elektrikere til å sette i gang uten byggeplaner eller økonomiske rammer, er det ingen som forventer et lykkelig resultat. Det er like selvfølgelig at rehabiliteringstiltak ikke har noen egenverdi. Tiltakene kan vurderes som gode eller dårlige bare i forhold til om de samlet sett fører til et definert mål. Rehabilitering dreier seg derfor primært om å iverksette og samordne de tiltak som er nødvendige for at den funksjonshemmede skal oppnå den hverdagstilværelse som han eller hun rettmessig ønsker innenfor realistiske rammer. Utredning av rehabiliterings-mål blir følgelig det viktigste tiltaket i all rehabiliteringsplanlegging.

12 Metodikk og verktøy i praktisk rehabiliteringsarbeid. Justert prosjektrapport. Side 11 Side 34-35: Det dreier seg altså om livsorienteringsspørsmål der personen selv må gjøres til ekspert og ikke styres av eksperter. Det betyr at den faglige innsatsen primært må rettes mot å bidra til at den funksjonshemmede blir mest mulig kompetent til å planlegge sin egen framtid. 3.2 Rehabiliteringsmeldingens definisjonen av rehabilitering I desember 1998 la Regjeringen fram St meld nr 21 ( ) Ansvar og meistring (3), heretter kalt rehabiliteringsmeldingen. I denne finner vi at mye av tankegangen som er omtalt i kap 3.1 ligger til grunn. Meldingen bygger på følgende definisjon av begrepet rehabilitering: (Rehabilitering er) tidsavgrensa, planlagde prosessar med klare mål og verkemiddel, der fleire aktørar samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukaren sin eigen innsats for å oppnå best mogeleg funksjons- og meistringsevne, sjølvstende og deltaking sosialt og i samfunnet. (Rehabiliteringsmeldingen (3) kap. 2.1 s 10 Kva er rehabilitering?.) I vårt arbeid med Metode- og verktøy-prosjektet har også vi bygget på denne definisjonen, og vi har lagt følgende forståelse av de enkelte elementene i definisjonen til grunn: Tidsavgrensa : I dette legger vi at en rehabiliteringsprosess i utgangspunktet skal betraktes som en tidsavgrenset prosess, dvs med et fastsatt tidspunkt for start og avslutning, og med evaluering i forhold til de målene som ble definert for prosessen innledningsvis. Det kan så selvsagt være aktuelt å innlede en ny rehabiliteringsprosess rettet mot nye/andre mål. Dette er imidlertid ikke det samme som å si at rehabilitering kan være livsvarig. Å delta i en rehabiliteringsprosess vil være så krevende for brukeren at ingen kan forventes å stå i en slik situasjon kontinuerlig. At rehabiliteringstiltak skal inngå i en tidsavgrenset prosess skiller dem fra bl a pleie- og omsorgstiltak, som normalt vil løpe inntil situasjonen gjør det nødvendig å foreta endringer. Det er viktig å presisere at tidsavgrensningen ikke representerer noen konflikt til det nødvendige livsløpsperspektivet som må anlegges i alt rehabiliteringsarbeid. Alle rehabiliteringstiltak må planlegges og gjennomføres med et livsløpsperspektiv lagt til grunn. Ingen må imidlertid utsettes for rehabiliteringstiltak som bare går og går uten at en stopper opp og foretar en seriøs evaluering i forhold til oppsatte mål og brukerens (eventuelt myndighetspersonens) aktuelle situasjon, livsmål og -verdier. Også i forhold til personer med kroniske sykdommer er det viktig å formulere klare tidsavgrensete mål og tiltak. Dette vil imidlertid være mål og tiltak som må kunne endres dynamisk ut fra enkeltbrukeres situasjon og muligheter til enhver tid, - også i et livsløpsperspektiv. Planlagde : En rehabiliteringsprosess skal også kjennetegnes ved at den tar sikte på å føre til en forandring på minst ett område som er av vesentlig betydning for brukerens opplevelse av livskvalitet. Til grunn for en slik prosess må det nødvendigvis ligge en plan som tar utgangspunkt i hva det er som representerer slik livskvalitet for denne brukeren, og som definerer hvilke tiltak som skal iverksettes for å oppnå slik livskvalitet, når og av hvem. Skal det tas på alvor at brukeren skal være herre over eget liv, må denne planen være brukerens eiendom, ikke fagapparatets. Klare mål og verkemiddel : En prosess som skal føre til en viktig forandring for brukeren må bygge på klart definerte mål. Dette lyder som en selvfølgelighet, men er det ikke i praksis. Hjelpeapparatets forankring i kultur og praksis basert på normaliseringstankegangen, der målene i utgangspunktet oppfattes som rimelig udiskutable, medfører at det ikke er noen selvfølge at det i hjelpeapparatets arbeidsrutiner fokuseres på det å yte nødvendig bistand til at bruker selv blir seg bevisst sine livsverdier og selv definerer sine egne mål. I forhold til det å definere de endelige må-

13 Metodikk og verktøy i praktisk rehabiliteringsarbeid. Justert prosjektrapport. Side 12 lene for rehabiliteringsprosessen må det praktiseres brukerstyring, med den rollefordeling og det ansvaret dette innebærer for både bruker og fagapparat. Målene som defineres for rehabiliteringsprosessen skal, i tillegg til å gi retningen underveis, også representere grunnlaget for evalueringen ved prosessens avslutning. I et kvalitetssikringsperspektiv blir det derfor sentralt at målene er så konkrete og etterprøvbare som praktisk mulig. Med utgangspunkt i definerte mål må det velges adekvate virkemidler. Her vil fagapparatets faglige kunnskap være vesentlig, og brukers rolle dekkes best av uttrykket brukermedvirkning. Fleire aktørar samarbeider : Rehabilitering basert på et helhetlig syn på brukers situasjon og på et livsløpsperspektiv kjennetegnes bl a av store krav til tverrfaglighet og samordning av mange delinnsatser på tvers av sektorer og tjenestenivå. I samarbeid må det her legges strenge krav til at hver enkelt fagaktør underordner seg samme mål, brukerens mål, og samordner sin innsats i felles retning. Som i alt annet arbeid vil en også i rehabilitering ha både store og kompliserte og enkle og oversiktlige saker. Det er vesentlig ikke å gjøre sakene mer kompliserte enn de virkelig er. Således er det rehabiliteringsprosjekter som ikke er mer omfattende enn at bruker kan gå gjennom så vel planlegging som gjennomføring i samarbeid med en enkelt aktør med den nødvendige kompetansen. Formuleringen flere aktører samarbeider må ikke brukes til å utdefinere slike saker fra rehabiliteringsbegrepet. Det er ikke antallet hjelpere som sier noe om man har med en rehabiliteringsprosess å gjøre, men om prosessen bygger på de rette premisser og fører bruker i riktig retning definert på bakgrunn av brukers egne livsverdier og forpliktelser, ansvar og rettigheter som samfunnsmedlem. Nødvendig assistanse til brukaren sin eigen innsats : Denne formuleringen gir sterke og viktige signaler om at det i rehabilitering skal være brukerens innsats som skal være selve kjernen i prosessen, fagapparatets rolle skal være katalysatorens, å gi støtte og veiledning og i nødvendig grad legge til rette for (optimalisere) brukers innsats/prosess. Dog er det viktig at fagpersonenes ansvar og oppgaver avstemmes mot brukerens situasjon der og da. Best mogeleg funksjons- og meistringsevne, sjølvstende og deltaking sosialt og i samfunnet : Stortingsmeldingen definerer her det generelle, overordnede målet for rehabilitering. Dette er etter vårt syn en svært viktig presisering av målene for rehabilitering på individnivå. Bedring av funksjons- og mestringsevne og styrket selvstendighet omfattes i hovedsak av de medisinske og funksjonsorienterte innsatsene (normalisering), jf Figur 4. Den mest iøynefallende forskjellen på stortingsmeldingens overordnede formulering av mål for rehabilitering i forhold til tidligere 4 er at ordet deltakelse er kommet inn som et overordnet mål for rehabilitering. Dette blir ytterligere tydelig når man leser meldingen i sin helhet. I begrepet deltakelse legger vi livskvalitet gjennom involvering i aktiviteter og relasjoner på de ulike livsarenaer som for vedkommende er de viktige og prioriterte. Slik kan begrepene livskvalitet og deltakelse omsettes i termer som for den enkelte person oppleves som meningsfylte i forhold til egne verdier og behov (se kap. 3.3, s. 13). I stortingsmeldingens egen utdyping av definisjonen heter det bl a: Rehabilitering vil ikkje seie å «gjere frisk», men å hjelpe den det gjeld til å meistre funksjonsproblema sine med tanke på aktivitet og deltaking. Definisjonen avgrensar også mot ordinær pleie- og omsorgsverksemd, mellom anna gjennom målsettjingane og fokus på eiga styring og eigeninnsats. Sjølv om ein rehabiliteringsprosess kan ta lang tid, er det tenleg å sjå på rehabilitering som tidsavgrensa prosessar, som kan takast opp att for same brukar, til skilnad frå ein meir varig pleie- og omsorgssituasjon. Fotnoter: 4 Jf f eks Helsedirektoratets veileder 3-91: med sikte på størst mulig grad av selvstendighet og livskvalitet på egne premisser.

14 Metodikk og verktøy i praktisk rehabiliteringsarbeid. Justert prosjektrapport. Side Livskvalitet som hovedfokus Vår visjon for rehabiliteringsarbeid er reell bedring av brukers opplevde livskvalitet innenfor de rammer som gjelder for oss alle som samfunnsmedlemmer. Livskvalitet er imidlertid et vidt og upresist begrep som ikke gir klare praktiske føringer for valg av tilnærming. Det er derfor behov for å analysere nærmere hva som ligger i begrepet. I rehabiliteringssammenheng mener vi at livskvalitet på individnivå kan fanges opp av følgende fire domener: Helse. Individuelt prioriterte aktiviteter (IPA) på de ulike livsarenaer. Indre relasjoner. Forhold knyttet til selvfølelse og trygghet (IPR-I). Ytre relasjoner. Relasjoner til andre personer; familie, venner, kolleger, naboer mv (IPR-Y). Disse domenene er hver for seg viktige, men også tydelig gjensidig avhengige. Det er dessuten gråsoner mellom dem: Indre utrygghet kan ha stor betydning for sosiale relasjoner. Helsen kan ha stor betydning i forhold til deltakelse i aktiviteter som for den enkelte er meningsfulle. Likeledes kan deltakelse i prioriterte aktiviteter ha vesentlig betydning for opplevelsen av helse. Vi mener at en tilnærming som i hovedsak tar utgangspunkt i brukers livskvalitet (involvering) i egne individuelt prioriterte aktiviteter og relasjoner på de ulike aktuelle livsarenaene, vil fange opp de rehabiliteringsmål som har reell betydning for den enkelte brukers opplevelse av livskvalitet. Livsarenaene omfatter: Hjem. Fritid. Skole. Arbeid. Behandling/pleie. Domenene og arenaene for livskvalitet er forsøkt illustrert i Figur 3 side 14. Med utgangspunkt i dette har vi lagt følgende definisjoner av deltakelse, livskvalitetsorientert rehabilitering og livskvalitetsmål til grunn: Med deltakelse mener vi brukers opplevelse av livskvalitet gjennom deltakelse eller involvering i egne prioriterte aktiviteter og relasjoner (indre og ytre) på alle aktuelle livsområder.

15 Metodikk og verktøy i praktisk rehabiliteringsarbeid. Justert prosjektrapport. Side 14 Livskvalitetsorientert rehabilitering er rehabilitering som fokuserer på brukers involvering i de aktiviteter og relasjoner som betyr spesielt mye nettopp for hennes opplevelse av livskvalitet eller mening med livet. Et livskvalitetsmål er et mål som sier hva det er viktig for bruker å videreføre eller oppnå gjennom helse, aktiviteter og indre og ytre relasjoner. Helse Aktiviteter Indre relasjoner Ytre relasjoner Hjem Fritid Skole Arbeid Behandling/ pleie Figur 3: Helhetlig tilnærming omfatter alle livsarenaer, dvs individuelt prioriterte aktiviteter og relasjoner innen alle aktuelle arenaer. Verdier er et viktig begrep for å forstå enkeltbrukeres IPA og IPR. Verdier er individuelle og høyst personlige, og danner grunnlag for våre valg og prioritering av aktiviteter og relasjoner. I situasjoner der prioriterte aktiviteter og relasjoner kan videreføres etter gjennomført rehabilitering, er det lite behov for å grave etter de bakenforliggende verdiene. Men, når bruker må reorientere seg mot nye, alternative aktiviteter og relasjoner, er det nødvendig å gå lenger på dette punktet. Målet

16 Metodikk og verktøy i praktisk rehabiliteringsarbeid. Justert prosjektrapport. Side 15 blir da å finne fram til nye aktiviteter og relasjoner som kan representere noe av de samme verdiene for bruker. Verdier vil likeledes være viktig i habiliteringssammenheng der barn og voksne med medfødte funksjonshemninger skal erfare og utvikle prioriterte aktiviteter og relasjoner. Å avklare brukers verdier innebærer å gå inn på dypt personlige forhold, noe som krever stor bevissthet og takt hos fagpersonen. En kan nærme seg verdier i tilknytning til en savnet aktivitet eller relasjon ved f eks å spørre om hva det var med den aktiviteten eller relasjonen som gjorde den så viktig, hyggelig, interessant, god osv for bruker. Noen vil savne økonomi og religion som viktige elementer i livskvalitet. Vi vil tro at religion kan fanges opp gjennom de indere relasjoner. Privat økonomi kan være viktig som rammebetingelser for valg av mål og tiltak, og bør således tas opp når mål og tiltak skal settes opp. Problemer knyttet til privat økonomi kan i enkelte tilfeller framstå som så altoverskyggende for bruker at økonomi må tas opp som et eget domene for livskvalitet. 3.4 Tyngdepunkter i rehabiliteringstiltakene Et overordnet mål for rehabilitering er livskvalitet (3). Vi snakker derfor om at rehabiliteringen skal være livskvalitetsorientert. For å nå dette målet er det nødvendig å kunne sette inn flere ulike tiltak som ledd i en tverrfaglig, samordnet, planmessig og helhetlig prosess. De ulike tiltakene innen samme rehabiliteringsprosess representerer ulike krav til kompetanse, organisering, faglig tilnærming og kultur. Dette gjør livskvalitetsorientert rehabilitering utfordrende på flere plan. Ulike tiltak innen rehabilitering kan sorteres omkring tre tyngdepunkter 5, jf Figur 4: KROPP Soma og psyke FUNKSJON Ferdigheter MILJØ Tilrettelegging Fysisk Psykisk Sosialt BRUKERS LIVSKVALITETSMÅL Figur 4: Innsatsområder og fokus i livskvalitetsorientert rehabilitering. Kropp, somatikk og psyke (medisinsk orienterte tiltak: Diagnose, prognose og behandling, ICIDH-2: Impairment (Function, Structure)). Funksjon (ferdighetsorienterte tiltak: Funksjonstrening, opplæring, sosialisering, bruk av kroppsnære tekniske hjelpemidler, ICIDH-2: Activities). Fotnoter: 5 Ivar Lie innførte en tilsvarende tre-deling i sin bok Rehabilitering og habilitering. Prinsipper og praktisk organisering, ad Notam Gyldendal, Oslo, Vi velger litt andre begreper enn Lies, men bygger ellers i stor utstrekning på den tenkningen han presenterer i boka.

17 Metodikk og verktøy i praktisk rehabiliteringsarbeid. Justert prosjektrapport. Side 16 Miljø/kontekst (tilretteleggingsorienterte 6 tiltak: Fysisk miljøtilpassing, hovedtyngden av tekniske hjelpemidler, tilrettelegging av psykisk viktige forhold, tilrettelegging av sosiale forhold, økonomi, transport, personhjelp. ICIDH-2: Environmental Factors.). Tiltakene knyttet til kropp og funksjon har i utgangspunktet hatt helbredelse og normalisering som mål. Tradisjonelt har innsats innenfor disse områdene blitt satt inn først, ut fra den tanke at om full normalisering kan nås, vil personen kunne leve sitt eget liv videre uten funksjonshemning og uten videre rehabiliteringsbehov. Først når det har vært klart at den fulle normalisering ikke er et realistisk mål, har tiltak knyttet til tilrettelegging i noen grad blitt fokusert. Denne arbeidsmåten har flere svakheter: Den legitimerer at det å anlegge et helhetlig livskvalitetsperspektiv på pasientens/brukerens situasjon, behov og liv kan utsettes inntil videre, for det er andre som eventuelt tar seg av brukeren dersom normalisering ikke er mulig eller lykkes. Den bidrar til å opprettholde en uheldig faglig og kulturell oppdeling mellom miljøer som arbeider med fokus på kropp og funksjon på den ene siden og miljøer som arbeider med tilrettelegging / kontekst på den andre. Den etablerer tidlig i prosessen for den enkelte brukeren en rollefordeling med fagfolkene som de ansvarlige og styrende ekspertene og brukeren som den mer passivt mottakende pasient. Denne rollefordelingen kan så være vanskelig å endre når en eventuelt seinere i løpet skal gå inn på tilretteleggingstiltak. Potensiale hos bruker for stimulans, oppmuntring og avlastning gjennom tilrettelegging for egne prioriterte aktiviteter underveis også i normaliseringsprosessen utnyttes dårlig, noe som kan virke direkte negativt på resultatet. Spesielt når diagnosen er uklar, prognosen usikker og/eller utviklingspotensialet ikke er gitt, kan den tradisjonelle tilnærmingen føre til at det går lang tid før et mest mulig meningsfylt liv for den enkelte settes i fokus. Konsekvenser av dette kan være både redusert livskvalitet i nåtid og tap av viktige muligheter i framtid for brukeren. Det må således være en klar målsetting at man allerede i utgangspunktet tar med alle perspektivene (kropp, funksjon og miljø) i en helhetlig tilnærming til rehabiliteringsprosessen for den enkelte bruker. Så sant dette kan ha betydning for sluttresultatet sett fra brukerens ståsted, må tiltak innenfor alle områdene vurderes under ett og iverksettes parallelt, med felles overordnet målsetting knyttet til livskvalitet. Dette betyr at brukerens egne og høyst individuelle livsmål og eventuelt -verdier må inn så tidlig som mulig ut fra brukerens situasjon, som styrende i prosessen. Hva disse livsverdiene og målene er har ingen fagpersoner mandat eller kompetanse til å definere på vegne av brukeren. Men brukeren vil ofte ha behov for fagpersoner som kan gå inn i rollen som samtalepartner og støttespiller i den for noen vanskelige og tidkrevende prosessen det er å bli seg bevisst: Sin nye situasjon, konsekvenser, muligheter, forpliktelser og begrensninger, Egne mål, verdier og prioriteringer for eget videre liv, Hva brukerrollen betyr i praksis; - med så stor grad av medansvar som mulig for den videre rehabiliteringsprosessen. Fotnoter: 6 Vi har hos oss tidligere brukt mye uttrykket optimaliseringsorienterte om tiltak knyttet til omgivende miljø, dette for å skille dem fra normaliserings -tiltakene knyttet til kropp og funksjon/ferdighet.

18 Metodikk og verktøy i praktisk rehabiliteringsarbeid. Justert prosjektrapport. Side 17 4 HOVEDUTFORDRINGER, GRUNNLEGGENDE REFLEKSJONER I dette kapitlet presenterer vi en del utfordringer som har vært retningsgivende for arbeidet i prosjektet. 4.1 Utfordring nr. 1: Rehabiliteringsarbeidet skal utvikles nedenfra med basis i livskvalitetsorienterte individuelle planer. Prosjektets utgangspunkt har vært at kommunene er tillagt en grunnleggende rolle innenfor rehabilitering. Erfaring så vel som ulike tidligere prosjekter og undersøkelser har imidlertid vist at rehabiliteringsvirksomheten i kommunene bl a har vært preget av: Manglende forståelse for at rehabiliteringsarbeid må preges av annet innhold enn tradisjonelt arbeide innen medisinsk behandling, trening, pleie og omsorg, herunder - Andre faglige målsettinger, annet faglig verdisyn. - Annen forståelse av fagfolks mandat og rolle. - Andre holdninger til og rutiner for brukermedvirkning. - Andre arbeidsrutiner og modeller for organisering av arbeidet. Mangel på egnede arbeidsrutiner, metodikk og praktisk verktøy. Manglende helhet i vurdering, planlegging og gjennomføring av rehabiliteringsopplegg. Hjemmesituasjon, arbeid, skole og fritid behandles ikke som ledd i en helhet for den enkelte bruker. Mangel på kultur, rutiner og forståelse for nødvendigheten av tverrfaglig og tverretatlig samarbeid innen rehabilitering. Rehabiliteringsaktivitetene iverksatt av ulike nivåer innen helsetjenesten samordnes for dårlig. Mangel på egnede samhandlingsrutiner mellom 1.- og 2.- og 3.- linjen. De seinere årene er det gjennomført en lang rekke prosjekter såvel knyttet til organisering som innhold i rehabiliteringsvirksomheten på kommunenivå. Mange har videre vært opptatt av samspillet mellom 1., 2. og til dels 3.-linjetjenesten. Vi viser f eks til Statens helsetilsyns prosjektrapport Rehabilitering i første- og andrelinjetjenesten (4). En fellesnevner i de erfaringer som er trukket i svært mye av dette utviklings- og forsøksarbeidet er oppsummert i følgende sitater: Veien å gå for å drive prosessen fram mot konstruktive løsninger må være å sette pasientenes eller brukerenes behov for og krav på gode helsetjenester i fokus. (4) Vår innfallsvinkel har vore å leite etter og dyrke konsensus. I rehabiliteringsfaget kan dette berre gjerast om brukaren sine behov kjem i sentrum. (5). Alternativet er å starte i brukerenden, dvs med den individuelle rehabiliteringsplanen som premissgiver for definering av hvilke tjenester som er nødvendig og hvordan disse skal organiseres i form av bl a ansvarsfordeling og samarbeidsrutiner. (6) Vi mener således det er en hovedutfordring at alt arbeid innen rehabilitering, så vel i enkeltsaker som på mer organisatorisk- og systemnivå, bygges opp nedenfra. Med dette mener vi bl a at:

19 Metodikk og verktøy i praktisk rehabiliteringsarbeid. Justert prosjektrapport. Side 18 Det er brukerens livskvalitetsmål, forstått som de aktiviteter og relasjoner som er spesielt viktige for den enkelte brukers opplevelse av livskvalitet, som skal være styrende for de individuelle rehabiliteringsplanene. De behovene og utfordringene de individuelle rehabiliteringsplanene dokumenterer skal være premissgiver for organiseringen av arbeidet rundt den enkelte bruker såvel som organiseringen av ressurser og tjenester på kommunenivå. Slik vi ser det er det således spesielt viktig at fagapparatet har så vel kunnskaper og felles forståelse for hva rehabilitering er, som praktiske rutiner og verktøy som kan sikre kvaliteten på utviklingen av individuelle rehabiliteringsplaner. Målet for prosjektet har således vært tre-delt: 1. Bred gjennomgang, systematisering og vurdering av tilgjengelig informasjon om praktiske metoder og verktøy som er utviklet sett i lys av den livskvalitetsorienterte tankegangen som har vokset fram. 2. Utvikling av en grunnlagsideologi for rehabilitering, og brobygging mellom denne ideologien og praktisk rehabiliteringsarbeid. 3. Framskaffelse, evt utvikling, av generisk 7 metodikk og verktøy for utvikling, oppfølging og evaluering av individuelle rehabiliteringsplaner på kommunenivå. 4.2 Utfordring nr. 2: Helhet på langs og tvers Rehabilitering beskrives bl a i rehabiliteringsmeldingen (3) som en prosess. Skjematisk og idealisert blir rehabiliteringsprosessen ofte framstilt langs en tidsakse, bestående av ulike faser, som skissert i Figur 5. Helhet i forhold til livssituasjon Målavklaring Evt. verdiavklaring Kvalitetssikring: Prosedyrer, dokumentasjon. Utforming av tiltak (individuell re-/ habiliteringsplan) Iverksetting/ gjennomføring Helhet/sammenheng mellom hovedinnsatsområder og over tid Oppfølging/ evaluering Figur 5: Rehabilitering som prosess. I tilknytning til denne måten å betrakte rehabiliteringsprosessen på kan det identifiseres følgende to hovedutfordringer knyttet til helhet: 1. Helhet i forhold til livssituasjon: Ivareta behovet for at tilnærming, analyse og prioritering foretas ut fra et helhetlig perspektiv på brukers livssituasjon (nåværende og ønsket). Innebærer Fotnoter: 7 Generisk brukes her i betydningen generell, på tvers av diagnoser.

20 Metodikk og verktøy i praktisk rehabiliteringsarbeid. Justert prosjektrapport. Side 19 bl a en utfordring om samordnet tilnærming innenfor alle relevante livsarenaer, at individuelle planer innen skole/opplæring (IOP), attføring, pleie, rehabilitering m fl bygges på samme ideologi, og at de samkjøres. 2. Helhet/sammenheng mellom hovedinnsatsområder og over tid: Ivareta behovet for helhet og koordinering av ulike delinnsatser over tid gjennom hele rehabiliteringsforløpet. Vi vil understreke at den skjematiske framstillingen av rehabiliteringsprosessen i Figur 5 ikke må tolkes som at arbeidet med rehabilitering skjer som en trinnvis og jevnt fremadskridende prosess, der en gjør seg ferdig med ett trinn før en begynner på det neste, og der en hele tiden beveger seg i én retning. I reelle rehabiliteringssaker vil en ofte befinne seg i ulike faser av prosessen i forhold til arbeidet mot ulike livskvalitetsmål. Dessuten vil det kunne være aktuelt å gå tilbake og revurdere tidligere konklusjoner med bakgrunn i erfaringer som høstes underveis. Dette er søkt illustrert gjennom pilene som går begge veier i figuren. En framstilling som den i Figur 5 må mer sees på som et kart som en kan orientere seg i forhold til, enn som en illustrasjon av et riktig prosessforløp. Det kan være fruktbart å bringe inn i rehabiliteringsarbeidet tenkning og metodikk fra prosjektstyring innen andre fagfelt. Et eksempel kan være PERT (Project Evaluation and Re-evaluation Technique (7)), som kjennetegnes med at man innenfor den definerte prosjektperioden ikke betrakter noen mål som absolutte og endelige, men åpner for justeringer ved definerte milepæler underveis. Grunnlaget for slike eventuelle justeringer er erfaringer som er høstet og mål og verdier som er blitt klarere som resultat av den prosessen som er igangsatt. 4.3 Utfordring nr. 3: Fokus på livskvalitetsmål i stedet for på mål i form av gjennomføring av tiltak eller bedring av mestring Erfaring viser at fagfolk så vel som brukere og pårørende lett fester seg ved mål knyttet til tiltak når de skal formulere mål for rehabiliteringsprosessen. Vi mener at det er viktig i utgangspunktet å fokusere på hva det er som er spesielt viktig for bedring av brukers opplevde livskvalitet. Vi definerer livskvalitet som brukers involvering i egne prioriterte aktiviteter (IPA) og relasjoner (IPR) på de aktuelle livsområdene., jf kap. 3.3 side 13. Tiltak er ikke mål i seg selv, de er midler som kan settes inn for å oppnå mål i form av bedret livskvalitet. Videre har vi definert livskvalitetsmål som mål som sier hva det er viktig for bruker å videreføre eller oppnå gjennom aktiviteter eller indre/ytre relasjoner. Hovedbegrunnelsen for denne presiseringen av livskvalitet og livskvalitetsmål er: En ser eksempler på at bruker ikke får, eller bare får marginal gevinst i opplevd livskvalitet gjennom iverksatte tiltak eller innlærte ferdigheter. Betydelige ressurser, økonomiske, faglige og i form av brukers og pårørendes innsats og engasjement, er da brukt med lite utbytte. Slik innsats kan dessuten komme til fortrengsel for innsats på andre områder som kunne betydd mer. Det er ikke gitt at bruker og fagperson ser for seg de samme livskvalitetsmålene når de drøfter mål i form av tiltak eller ferdigheter. Fagpersonen kan få store overraskelser om brukeren utfordres til å reflektere over og svare på spørsmålet hva er det du egentlig håper å oppnå med dette? For et konstruktivt videre samarbeid om gjennomføring av tiltak er det viktig at bruker og fagapparat har felles forståelse i forhold til brukers mål. Ferdigheter alene har, som nevnt tidligere, ikke nødvendigvis en egenverdi. Mestring i seg selv kan imidlertid for noen representere en egenverdi, og således være et livskvalitetsmål.

IPA tilrettelegger. Hjem. Mitt liv. Skole/ opplæring. Behandling. Verdigrunnlaget. Januar 2004

IPA tilrettelegger. Hjem. Mitt liv. Skole/ opplæring. Behandling. Verdigrunnlaget. Januar 2004 IPA tilrettelegger Skole/ opplæring Hjem Mitt liv Behandling Fritid Arbeid Verdigrunnlaget Januar 2004 IPA tilrettelegger: Verdigrunnlaget Innhold 1 Om utviklingen av innholdet i rehabiliteringsbegrepet...3

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering Anny S.Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Koordinatorrollen noen sentrale utfordringer:

Koordinatorrollen noen sentrale utfordringer: Regional rehabiliteringskonferanse 2010 Lillestrøm, 22. og 23. oktober 2014 Koordinatorrollen noen sentrale utfordringer: Fokus i koordineringsprosessen Organisering av tverrfaglighet Brukers advokat,

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Koordinerende enhet - hva, hvorfor og hvordan

Koordinerende enhet - hva, hvorfor og hvordan Koordinerende enhet - hva, hvorfor og hvordan Hvordan vi tenker og arbeider, erfaringer Regional erfaringskonferanse om habiliteringstjenester til barn og unge med nedsatt funksjonsevne, Oslo 03.12.2012

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Historikk, Femtidsperspektiver Helsemyndighetenes forventninger 18.11.2004 Tema for presentasjonen 2 Hvorfor klassifikasjoner og kodeverk? Redskap for å systematisere

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark Opplæringspakken i rehabilitering del 3 støtteark Definisjon FFO = Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon www.ffo.no 2 Brukermedvirking, konstruert begrep Mange andre ord brukes også om det som tidligere

Detaljer

Individuelle planer med fokus på livskvalitet

Individuelle planer med fokus på livskvalitet Individuelle planer med fokus på livskvalitet Verktøy for bedre tjenesteyting og ressursutnyttelse Hva kan oppnås? Hva kreves? Resultater fra et UoD-prosjekt i Tvedestrand kommune, finansiert av Kommunenes

Detaljer

Rehabilitering del 1. Støtteark

Rehabilitering del 1. Støtteark Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv. Cecilie Røe

Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv. Cecilie Røe Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv Cecilie Røe Tradisjonelt omfatter medisin diagnosesetting og behandling ICF b1 b130 b134 b152 b180 b1801 s299 s710 s720 s730 s73001 s73011 d170

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned BRUKERMEDVIRNING Brukers rett og mulighet til innflytelse Bruker? Personer som har behov for tjenester fra det offentlige for å kunne leve et selvstendig liv med deltagelse på ulike arenaer, i familien,

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade

Detaljer

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Aure kommune System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål med system for

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Fagrådet i ARR september 2007 Arbeidsrettet Rehabilitering Definisjon: Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare virkemidler og deltagelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel]

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel] Godkjent av Kvalevaag, Liv Kjersti Godkjent dato 08.08.2012 Revideres av Hågenvik, Tove Varsel neste revisjon 08.08.2014 Rutine Utskriftsdato 23.04.2014 TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel] 1. Hensikt: Å sikre

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Forebygging og rehabilitering i en brytningstid Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Del 2: Rehabilitering og forebygging hva er nytt? Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing

Detaljer

Valnesfjord Helsesportssenter Regional rehabiliteringskonferanse i Tromsø 17.-18. oktober 2012

Valnesfjord Helsesportssenter Regional rehabiliteringskonferanse i Tromsø 17.-18. oktober 2012 Valnesfjord Helsesportssenter Regional rehabiliteringskonferanse i Tromsø 17.-18. oktober 2012 En spesiell institusjon innen fysikalsk medisin og rehabilitering, med tilpasset fysisk aktivitet som hovedvirkemiddel

Detaljer

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Kjell Dalløkken Rådgiver TATO-skolene

Kjell Dalløkken Rådgiver TATO-skolene Fra: Kjell Dalløkken [mailto:kjell.dallokken@tynset.kommune.no] Sendt: 3. januar 2013 10:52 Til: Postmottak KD Kopi: Stein Halvorsen; Erling Straalberg Emne: SVAR HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Askøy kommune Meldingsrutiner til Koordinerende enhet ved behov for, eller ved mulig behov for, habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Hvorfor? Hvordan? Marit Helen Leirheim ystemkoordinator

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat,

Detaljer

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget

Detaljer

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for.

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for. Notat Utarbeidet av: Finn Arthur Forstrøm, AGENDA Dato: 1. mars 2010 Emne: HELSE OG SAMHANDLINGSREFORM. NOEN FORHOLD OG PROBLEMSTILLINGER DET BØR TAS STANDPUNKT TIL. Innledning Helse, pleie og omsorg er

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

RE / HABILITERINGSPLAN 2012-2016

RE / HABILITERINGSPLAN 2012-2016 RE / HABILITERINGSPLAN 2012-2016 Vårt slagord - ett gir ekstra Vår visjon Våler en god kommune å bo og leve i Vedtatt i kommunestyret 03.12.2012 Sak K99/12 VÅLER KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RE / HABILITERING

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 1 Rehabilitering viktig også for eldre i sykehjem Studier nasjonalt og internasjonalt har vist at eldre med funksjonsbegrensinger har nytte av rehabiliteringstiltak

Detaljer

Høring fra Grimstad kommune Endringer i kommunehelsetjenesteloven et verdig tjenestetilbud. Forslag til ny forskrift om en verdig eldreomsorg. Verdighetsgarantien Grimstad kommune viser til brev datert

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, ulskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og Omforent avtale pr 16.05,12 Avtale om samhandling mellom Herøy

Detaljer

26.03-2015. ProAktiv

26.03-2015. ProAktiv Organisering Fagleder for Tjenesten for funksjonshemmede Fysioterapeut Ergoterapeut Hjemmetrenere Første del av prosjektet En fast dag i uken Fremdriftsplan Stramme tidsfrister Første del av prosjektet

Detaljer

Dialogkonferansen om rehabilitering 23.9.2010

Dialogkonferansen om rehabilitering 23.9.2010 Dialogkonferansen om rehabilitering 23.9.2010 Oppsummering av gruppearbeidet som ble fremlagt i plenum. Gruppearbeid 1. Oppgaven: a. Dine visjoner/drømmer om hvordan du skulle ønske rehabilitering utøvdes,

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3.

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter og rehabilitering.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter og rehabilitering. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter og rehabilitering. 1. INNLEDNING Ansvarsdeling mellom primærhelsetjenesten

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Hvordan legge til rette for omorganisering av en tradisjonell Støttekontaktordning?

Hvordan legge til rette for omorganisering av en tradisjonell Støttekontaktordning? Hvordan legge til rette for omorganisering av en tradisjonell Støttekontaktordning? Historikk Ideologi Forankring Prosess - praktisk gjennomføring Status i dag, suksess og utfordringer Mandat for OU- prosjekt

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Elektronisk høringsskjema Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Høringsperiode: 1.12. 2011 1. 3. 2012 Kommentarer må være sendt senest 29.2. 2012 Navn

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Stortingsmelding om livslang læring og utenforskap.

Stortingsmelding om livslang læring og utenforskap. Stortingsmelding om livslang læring og utenforskap. Hvordan styrke kompetanse og grunnleggende ferdigheter som kan danne grunnlag for stabil og varig tilknytning til livet. Flyktning- og innvandrertjenesten

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Habilitering gode eksempler på samhandling

Habilitering gode eksempler på samhandling Habilitering gode eksempler på samhandling Rammebetingelser for habilitering Hvem samhandler med hvem Hvordan / på hvilken måte samhandler vi Hva samhandler vi om Gode eksempler på samhandling hva tror

Detaljer

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Forslag til mal - struktur og innhold Dato: 26.08.2011 Side 1 av 14 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 4 2.1 Formål med programplanen...

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Helseledelse anno 2013; hva kreves? Helseledelse anno 2013; hva kreves? NSF; Fagseminar for ledere Fagernes 23. januar 2013 Tor Åm Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Prosjektdirektør, HOD Samhandlingsreformen - Krav til ledelse Mål;

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Har vi helhetlige tjenester..

Har vi helhetlige tjenester.. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Har vi helhetlige tjenester.. Innledning til konferanse 3. og 4. mars 2015 Fylkeslege Jan Vaage Helsetjenesten er ikke som før Tjenesteutvikling uten like Kunnskapsutvikling

Detaljer

Fra skolebenk til arbeid

Fra skolebenk til arbeid Rehab-Nor Side 1 Prosjektbeskrivelse Fra skolebenk til arbeid 1 Bakgrunn Overgangen mellom utdanning og arbeid ansees å være en kritisk fase for hørselshemmet ungdom. Selv om det er selve overgangsfasen

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Tilsyn med rehabiliteringstjenesten til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade og påfølgende behov for rehabilitering

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer