Prinsipprogram

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prinsipprogram 2014-2017"

Transkript

1 Forbundet for Ledelse og Teknikk Prinsipprogram Vedtatt på landsmøtet

2 sammen inn i fremtiden

3 Innhold 1 Organisasjon Visjoner og verdier Utfordringer i kommende periode Organisasjon Økonomi Medlemstilbud Troverdighet Medlemmer Organisasjonsutvikling FLTs virkemidler Rekruttering Medlems- og tillitsvalgtskolering Kommunikasjon 9 2 Arbeidsliv Tariffvirksomheten Arbeidsmiljø Bedriftsdemokrati, deltakelse og produktivitet Arbeidstid Ikke-diskriminering Likestilling Inkludering Sykelønn og IA 13 3 Velferd Sosial boligpolitikk Rett til pensjon Sosial rettferdighet og offentlig velferd 15 4 Skole, utdanning og livslang læring Grunnutdanningen Høyere utdanning Teknisk fagskole Livslang læring Tilrettelegging og pedagogikk 19 5 Næringspolitikk Verdiskaping og sysselsetting Miljø og energi Rammebetingelser Samferdsel og infrastruktur Vekst- og attføringsbedriftene 23 6 Ledelse 24 7 Kultur 26 8 Internasjonalt arbeid 28 3

4 1Organsisasjon FLTs over 60- årige historie for å styrke lønnstakernes rettigheter handler om å styrke den enkeltes frihet gjennom kollektiv organisering og offentlig velferd. Fagbevegelsens perspektiv legger vekt på at frihet for den enkelte henger nøye sammen med frihet og trygghet for alle, og ikke bare for utvalgte grupper. Frihet for enkeltmennesket forutsetter at det finnes grunnleggende demokratiske rettigheter og muligheter for alle. Et velfungerende demokratisk samfunn er et fellesskap mellom mennesker som sørger for at alle har en tilfredsstillende livskvalitet. Samfunnsbygging i slik brorskapsånd er det vi kjenner som kjernen i solidaritetsbegrepet; vår evne til å avdekke at vi har felles interesser. Det å få være med på å sikre friheten for andre, gir mening også for den enkelte. I et slikt samfunn gis enkeltmennesket mer trygghet og større personlig frihet enn det vi klarer å skaffe hver for oss. 1.1 Visjoner og verdier Forbundet for Ledelse og Teknikk skal være blant de fremste i arbeidet for en utvikling av: de beste og mest fremtidsrettede tariffavtaler de beste tilbud til etter- og videreutdanning en effektiv, og demokratisk serviceorganisasjon Aktivt arbeid i målrettet faglig politisk samarbeid skal sikre våre medlemmers økonomiske, sosiale og politiske interesser. Gjennom medlemmenes aktive medvirkning skal det skapes enhet, kraft og entusiasme i arbeidet for å virkeliggjøre våre mål. I samsvar med forbundets og landsorganisasjonens vedtekter er FLT til for å fremme: våre faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser en samfunnsutvikling som sikrer vårt miljø, velferd og rettsikkerhet en rettferdig fordeling av samfunnsgodene For å trygge vår felles fremtid, er FLT også til for å fremme det internasjonale samarbeid for fred, nedrusting, frihet, rettsikkerhet og demokrati. 1.2 Utfordringer i kommende periode Hovedutfordringen for kommende periode er fortsatt å arbeide for en effektiv og demokratisk serviceorganisasjon Organisasjon Et hvert medlem skal ha mulighet til å løfte sin sak fra bunn til topp i forbundet. Alle deler av organisasjonen må derfor fungere. Forbundet vil også i kommende periode arbeide aktivt overfor avdelingene, både med administrativ støtte og yte ressursmessig bistand ved behov. Særlig bør fokuset være rettet mot bedriftsgruppene som er nærmest medlemmene. Det er et sentralt mål at forbundets overenskomster og arbeidslivets lover blir fulgt av partene i arbeidslivet. Medlemmer og tillitsvalgte i avdelinger og bedriftsgrupper må være kjent med, benytte og bidra til utvikling av forbundets avtaleverk. Sammen må vi legge til rette for at vi på ny kan utgjøre et organisasjonsfellesskap preget av kompetanseoverføring, entusiasme og tro på at vi kan og skal oppnå faglige og politiske resultater som ivaretar våre gruppers identitet og interesser. Et område som fortjener en tettere oppfølging i perioden er det allerede igangsatte arbeid med etablering av 4

5 tariffråd. Økt deltagelse fra medlemmer og tillitsvalgte i tariffprosessen er ønsket, økt innslag av dialogbasert praksis for utvikling av avtalene trengs. Forbundet ønsker også å finne frem til varige ordninger for enklere, bedre og mer deltakelsesfremmende former for kommunikasjon og avstemninger i forbindelse med tariffoppgjørene Økonomi Forbundet er opptatt av å sikre at vi skal ha et økonomisk grunnlag for å kunne garantere for trygghet og fortsatt valgfrihet for organisasjonen. God økonomi er fundamentet for fortsatt stor grad av organisasjonsbygging og fortsatt påvirkningskraft Medlemmer. Sivilingeniører, ingeniører, teknikere, produksjonsledere, arbeidsledere, veiledere, mellomledere, teamledere, tekniske funksjonærer og studenter som kommer inn under disse fagområdene, er typiske medlemmer av FLT. Vi organiserer ansatte på tvers av alle bransjer og yrkesgrupper. Medlemmene våre er i hovedsak sysselsatt i privat industri og tjenesteyting, herunder ordinært ansatte i vekst- og attføringsbedriftene, samt i Statens vegvesen og i Forsvaret. Forbundet for Ledelse og Teknikk skal organisere, ivareta interessene, samt videreutvikle tilbud til ledende og tekniske funksjonærer i ulike bransjer og sektorer Medlemstilbud. Forbundet er opptatt av å virkeliggjøre visjonen om å ha de beste og mest fremtidsrettede tariffavtalene, samt de beste tilbud når det gjelder etter- og videreutdanning. Mye er på plass allerede, men potensial for bedring finnes alltid. Dette gjelder spesielt i forbindelse med deltakelse og engasjement i forkant og under arbeid med revisjon av forbundets avtaler. Nye behov følger av nye tider og nye trender. Dette er endringer et forbund med FLTs ambisjoner om relevans, innflytelse og nytteverdi for sine medlemmer må ta inn over seg og eventuelt gjøre til mål om å etablere et tilbud knyttet til. Veiledning og forvaltning av egen karriere kan være aktuelle stikkord i en slik sammenheng. Det samme gjelder i forhold til nye behov som dukker opp i skjæringen mellom yrkes- og privatsfæren, for eksempel tilbud knyttet til private juridiske tjenester Troverdighet. Forbundet er opptatt av å bygge en kultur for å gjøre FLT til en mer samlende, tydelig og forutsigbar organisasjon i perioden. Det er rom for å gjøre alle deler av organisasjonen mer strategisk og profesjonell. FLT skal sette seg mål og arbeide for å nå målene. For perioden skal vi forstå dette både som utfordring og ambisjon. FLT står godt rustet til å kunne innta rollen som interesseorganisasjon for funksjonærer og ledere innenfor vårt avtaleområde. Potensialet for medlemsvekst er stor blant disse gruppene. 5

6 En viktig del av forbundets arbeid vil være å kommunisere vår visjon, vårt arbeide og de mange fordeler den enkelte har ved å være fagorganisert. Et mål må være at det er mulig å identifisere forbundet med det yrke og stilling det enkelte medlem har. FLT skal være det foretrukne valg av fagforbund og våre medlemsfordeler skal være relevante og gode. FLTs medlemmer og tillitsvalgte skal ha tro på forbundet og være stolt av å være medlem. 1.3 Organisasjonsutvikling Målet med FLTs organisasjonsutvikling er at FLT skal ha fornøyde medlemmer. Medlemmene skal få god og relevant informasjon om forbundet og få tilbud om opplæring. FLTs medlemmer skal bli fulgt opp ved behov. FLT skal ha dyktige tillitsvalgte på bedrifter og i avdelinger. De skal mestre de ulike situasjoner og gjerninger tillitsvalgtrollen krever. De skal føle seg trygge, få veiledning, råd og hjelp ved behov. FLTs tillitsvalgte skal få god informasjon og tilbud om relevante kurs og nyttig opplæring. FLT skal øke medlemstallet. FLT skal ha aktive bedriftsgrupper, godt fungerende avdelinger og samarbeid i regionene. FLT skal påvirke politisk både lokalt og sentralt på vegne av de interesser vi representerer som organisasjon. FLT skal være det foretrukne fagforbund for ledere og teknologer, samt for studenter ved fag- og høyskoler som har et fagtilbud som faller inn under forbundets organisasjonsområde FLTs virkemidler Det er et mål for FLT at flest mulig saker kan løses i den enkelte bedrift. Dette krever et tilfredsstillende kompetansenivå hos lokale tillitsvalgte. Tillitsvalgte skal være i stand til å løse sakene på vegne av sine medlemmer. Forbundet skal tilby kompetanse som setter bedriftsog avdelingstillitsvalgte i stand til å utføre arbeidet sitt. Avdelingene kan bidra med å starte opp fellesarenaer for medlemmer som for eksempel ungdoms- og kvinnegrupper. Uavhengig av bosted og arbeidsplass skal medlemmene ha krav på et godt tilbud og samme muligheter. Gjennom organisering og strukturering av lokal drift må avdelingene sikres grunnlag for et tilstrekke- 6

7 lig servicenivå. Dersom dette bare kan sikres gjennom samarbeid, må flere avdelinger i fellesskap etablere regionale arenaer for samarbeid for å sikre tilfredsstillende medlemstilbud og -tjenester. Utfordringer ved FLTs horisontale organisering er den store variasjonen i størrelse på bedriftsgruppene. FLT vil benytte seg av oppsøkende virksomhet og rådgivning opp mot små bedriftsgrupper ved behov. FLT vil systematisk legge til rette for aktivitet, bistand og drift i alle avdelinger. FLT vil videreutvikle planer og organisatoriske virkemidler for å hjelpe avdelinger og bedriftsgrupper. Forbundet vil gi relevant og oppdatert informasjon til medlemmer og tillitsvalgte. For å nå forbundets målsettinger vil det alltid være et mål å stimulere til videreutvikling av alle medarbeidernes kompetanse. 1.4 Rekruttering Forbundet er avhengig av at rekruttering prioriteres i hele organisasjonen. Det er viktig at medlemmer og tillitsvalgte er mest mulig trygge i rollen som verver. Rekruttering krever derfor at den enkelte verver har kunnskap om forbundet og dets tilbud til medlemmene. Gjennom skolering og informasjonsmateriell skal forbundet søke å inspirere og motivere tillitsvalgte og medlemmer til å drive rekrutteringsarbeid etter en felles metode. Profilerings- og rekrutteringsarbeid skal utføres i overensstemmelse med vedtatte retningslinjer. Det er et godt utgangspunkt for medlemsøkning at det blir flere funksjonærer. Etterspørselen etter arbeidstakere med høyere utdanning vil fortsette å øke, og rekrutteringen av universitets- og høyskoleutdannede er stigende også til stillinger som tidligere ikke krevde høyere utdanning. Særlig har det vært en positiv utvikling senere år med flere ingeniørstudenter en av FLTs viktige målgrupper. Det er betydelig konkurranse om organisering av disse arbeidstakerne fra ulike profesjonsforbund. Som funksjonærforbund har FLT en viktig rolle å spille for LO i tiden fremover. Forbundet ønsker seg rammebetingelser som setter oss i stand til å ta markedsandeler fra konkurrentene på vegne av LO som hovedorganisasjon. Studenter er forbundets fremtidige yrkesaktive medlemmer og forbundet har som mål at FLT skal bli det fremste alternativet blant fagorganisasjoner. Dette krever innsats, ressurser og kunnskap om utdanningsspørsmål. FLT vil være synlig i spørsmål som omhandler studentpolitiske saker og høyere utdanning. Det finnes i dag om lag selvstendig næringsdrivende i Norge. Mange selvstendige er under kontrakter eller i arbeid for andre som i praksis skiller dem lite fra tradisjonelle lønnstakere, uten at de har den samme 7

8 lov- eller tariffmessige beskyttelsen som lønnsmottakere. Organisasjonstilbudet til denne gruppen er i dag svakt, samtidig som behovet og interessen blant de selvstendige tilsier ønske om et samlet organisasjons- og interessetilbud. LO har ikke et tilfredsstillende tilbud tilpasset denne gruppen. Det er FLT interessert i å utvikle. 1.5 Medlems- og tillitsvalgtskolering For å sikre våre medlemmers innflytelse i bedriftene er det viktig for FLT at man arbeider systematisk og målrettet med oppbygging og overføring av kompetanse. Forbundets mål er at flest mulig saker kan løses i den enkelte bedrift, og at bedrifts- og avdelingstillitsvalgte da må inneha den kompetanse som skal til for at dette skal kunne skje. En prioritert oppgave skal være å gjøre medlems- og tillitsvalgtskoleringen til del av et helhetlig system for kompetanseoppbygging. Et slikt system må være organisert etter prinsippet om at gjennomført kurs på ett nivå kvalifiserer for deltagelse på neste nivå, samt legger til rette for å gjøre opplæring og kompetanseoverføring lett tilgjengelig. Innhold og pedagogikk må være av en slik karakter

9 at tilbudet setter tillitsvalgte i stand til å bygge opp den kompetansen som er nødvendig for å bistå og gi råd til andre tillitsvalgte og medlemmer lokalt. FLT vil at opplæring og kompetanseoverføring tilegnes via; a) En desentralisert skoleringsvirksomhet der avdelingene er ansvarlige for gjennomføring av tiltakene. b) En sentral skoleringsvirksomhet bestående av kurs tilgjengelige for alle i hele landet. c) Rådgivning og støtte til medlemmer og tillitsvalgte i aktuelle pågående saker. d) Gjennom andre kanaler; slik som fagblad, direkte tillitsvalgtbrev og nettportal Forbundet vil også vurdere muligheter for at tillitsvalgtopplæring kan gjøres kompetansegivende, dvs. at enheter enkeltvis eller samlet kan få en formell og godkjent status. I slike tilfeller er det naturlig å benytte Addisco. 1.6 Kommunikasjon FLTs mål med kommunikasjonsarbeidet er å skape eller opprettholde gode relasjoner til omgivelsene. Dette forutsetter en aktiv og åpen kommunikasjon mellom styrende organer og medlemmene. Dette for at medlemmene skal ha best mulig innsikt og kunnskaper om forbundet, og bli kjent med rettigheter og plikter som medlem av forbundet. Skal organisasjonen fungere godt, forutsetter det at medlemmene gis mulighet til å påvirke og at det blir lagt til rette for en slik påvirkning. FLT må derfor arbeide for å sikre en toveis kommunikasjon mellom den enkelte medlem og forbundets organer. Det er en målsetting for kommunikasjonsarbeidet i FLT at forbundet gjøres kjent for potensielle medlemmer. Derfor skal det jobbes aktivt for å profilere forbundet på de arenaer der en treffer potensielle medlemmer, samt arbeide for redaksjonell omtale i saker som berører forbundet. Et relevant og informativt fagblad er en viktig kommunikasjonskanal til forbundets medlemmer. En undersøkelse FLT gjennomførte i 2012 viste at medlemmer stort sett er fornøyd med fagbladet. Det er imidlertid ønskelig med en kontinuerlig forbedring av medlemsbladet for å tilpasse dette til forbundets informasjonsbehov. Det vil også være viktig å distribuere bladet elektronisk. FLTs nettsider må stadig utbedres og fornyes for å være relevant som informasjonskanal. Det er også nødvendig å legge til rette for at avdelingene i FLT har oppdatert informasjon på sine nettsider. Medievaner og behov endrer seg. Flere bruker nå smarttelefoner eller nettbrett når de tilegner seg informasjon. FLT må være tilstede på de arenaer der folk i dag innhenter informasjon. I tillegg må FLT forsterke sitt arbeid med å kommunisere aktivt og direkte med de medlemmer og tillitsvalgte som selv ønsker dette. Smart bruk av kommunikasjonsteknologi og utnyttelse av kanaler med direkte kommunikasjon med medlemmer og tillitsvalgte, vil bli vektlagt fremover. 9

10 2Arbeidsliv 2.1 Tariffvirksomheten Å bevare råderetten over forbundets tariffavtaler er en grunnleggende og helt avgjørende forutsetning for at forbundet og forbundets medlemmer skal bevare sin identitet og selvstendighet i fremtiden. Det er derfor bare forbundets medlemmer som kan fatte vedtak som endrer innhold og omfang i forbundets overenskomster. For å sikre og utvikle forbundets avtaler er det nødvendig å holde et høyt aktivitetsnivå blant medlemmer og tillitsvalgte, for eksempel gjennom arbeidet i forbundets tariffråd. Forbundet ønsker avtaler som ivaretar medlemmets identitet og spesialisering som yrkesaktiv, og samtidig gir et rom for å utvikle kompetanse til nytte og glede både for bedrift og individ. Arbeidet med å styrke overenskomstenes betydning og relevans for våre medlemmers faglige rettigheter, utfordringer og muligheter er ikke bare av det viktigste FLT driver med, det er også det som berettiger organisasjonens eksistens og bereder grunnen for forbundets evne til å rekruttere flere medlemmer og tillitsvalgte. 2.2 Arbeidsmiljø Sentralt mål er et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Arbeid med systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid (HMS) og regelverket tilknyttet dette bør til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet. Tilretteleggingen av det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet er fortsatt ikke tilfredsstillende og bør derfor få større oppmerksomhet. Arbeidstakerne har også et medvirkningsansvar, og FLT ser det som viktig at de ansatte selv og deres representanter tar ansvar og aktivt anvender det eksisterende regelverk. Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt skal sikre åpenhet og god intern kommunikasjon i virksomheten. De skal bidra aktivt til at ytringsfrihet og varsling blir en naturlig del av virksomhetens arbeidsmiljøarbeid. Samtidig er det viktig at arbeidstaker er klar over sin rett og plikt til å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. 2.3 Bedriftsdemokrati, deltakelse og produktivitet Bedriftsdemokrati er viktig for å realisere et menneskelig og velfungerende arbeidsliv. For å oppnå dette er det viktig at arbeidstakerne og deres representanter har kjennskap til reglene som følger av lov- og avtaleverket. Forbundet ser viktigheten av at unge arbeidstakere er opplyst om rettigheter og plikter i arbeidslivet. Det legger grunnlaget for engasjerte og dyktige tillitsvalgte i fremtiden, samtidig som at LO og FLT bli en naturlig del av arbeidslivet for ungdommen. Vår norske samarbeidsmodell utgjør en kilde til innovasjon når man evner å ta den i bruk. Arbeidstakerne sitter med viktig kunnskap som er nødvendig å få frem. En aktiv bruk av adgangen til bedriftsdemokrati kan også være nøkkelen til en riktig lønnsfastsettelse, trygge arbeidsvilkår, kan forhindre usakelige oppsigelser mv. En bred dialog mellom ledelsen og arbeidstakerne er nødvendig for å gi ledelsen et kvalifisert grunnlag for å fatte avgjørelser. FLT vil utvikle tillitsvalgte og medlemmer som evner å fremme produktivitet og demokrati lokalt gjennom dialog og samarbeid. Drøftelser er viktig for at arbeidstakerne blir informert om ledelsens tanker og vurderinger. Først der hvor arbeid- 10

11 stakerne er informert om virksomhetens drift kan vi reelt oppnå bedriftsdemokrati. Arbeidstakeres medvirkning i omstillings- og innovasjonsprosesser er viktig for at organisasjoner og bedrifter skal kunne være i stand til å takle nye utfordringer på en god måte. FLT vil gjennom sitt tariffarbeid sørge for at våre bedriftsgrupper fortsetter sin innflytelse på disse områdene. Mange av forbundets medlemmer er på bedrifter som er en del av et konsern, kjede el. Retten til representasjon må gjelde alle typer virksomheter. Det må ikke være mulig å organisere selskapene på en slik måte at de undergraver de ansattes rett til representasjon. EUs Vikarbyrådirektiv ble implementert i norsk rett med virkning fra 1. januar 2013 med hovedregel om at innleide arbeidstakere skal sikres lønns- og arbeidsvilkår som om de var ansatt i innleiebedriften. De tillitsvalgte har gjennom lov og avtale fått en sentral rolle i forhold til å følge opp både bruken av innleie generelt og praktiseringen av kravet om likebehandling. Forbundet vil medvirke til at også ansatte i bemanningsforetak blir organisert og underlagt tariffavtale. Stadig endringer i arbeids- og næringslivet, både nasjonalt og internasjonalt, gjør en kontinuerlig videreutvikling av bedriftsdemokratiet nødvendig. Strukturendringer på eiersiden har ført til at tillitsvalgte nå må legge større vekt på å danne konsernutvalg nasjonalt og internasjonalt samt LO-utvalg. 2.4 Arbeidstid Dagens teknologi gjør at skillet mellom arbeid og fritid er mindre nå enn før. Det er viktig å verne om fritiden. I iveren etter å imøtekomme et stadig økende krav om fleksibilitet, må det ikke glemmes at verneaspektet i lovog avtaleverk kanskje er mer relevant enn noen gang. Uten bevissthet rundt reglene om arbeidstid vil det føre til at arbeidsmiljølovens og tariffavtalers rettigheter om arbeidstid, hvileperioder og godtgjørelse for overtid undergraves. Dagens tilpasning og utvikling av regelverket vil forme morgendagens arbeidsliv. 11

12 En jevnere fordeling av den betalte foreldrepermisjonen mellom foreldre er også et viktig tiltak for økt likestilling i familiene. Dette vil bidra til at kvinner og menn får likere fravær fra arbeidslivet ved familieforøkelser. Langt flere arbeidstakere er i dag unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene enn hva som er lovgivers intensjon. Dette gjelder mange FLT-medlemmer. Kunnskap og bevissthet om regelverket er sentralt for at arbeidstakere har arbeidstidsordninger som kan balanseres med fritid. Det må søkes en fornuftig balanse mellom jobb og fritid. FLT vil arbeide for en klargjøring av lovens unntak fra arbeidstidsbestemmelsene. 2.5 Ikke-diskriminering Likestilling I et likeverdig samfunn må kvinner og menn ha lik rett og mulighet til å delta i arbeidsliv, faglig og politisk virksomhet, og i etter- og videreutdanning, uansett kulturell og sosial bakgrunn. Selv om Norge har kommet langt i likestilling mellom kjønnene, er det fremdeles systematiske forskjeller. Den viktigste årsaken til lavere lønn mellom kvinner og menn er at langt flere kvinner jobber deltid. Retten til heltid må lovfestes. Likelønn er fremdeles en utfordring i norsk arbeidsliv. FLT vil jobbe for at kvinner og menn skal ha lik lønn for arbeid av lik verdi Inkludering FLT vil slutte opp om tiltak for å legge til rette for at eldre arbeidstakere kan stå lenger i arbeid dersom de ønsker det. FLT imøteser et arbeidsliv som anerkjenner og benytter seg av den verdifulle kompetanse som følger av erfaring gjennom et langt arbeidsliv. Det er derfor viktig at eldre unngår utstøting for eksempel i forbindelse med omstillingsprosesser. En vellykket integreringspolitikk er en forutsetning for at innvandringen til Norge skal lykkes for samfunnet og for den enkelte; økonomisk, sosialt og politisk. Hovedutfordringen ligger i integreringspolitikken og i en styrking av arbeidslinja generelt. Arbeidslivet er den viktigste arena for integrering ved siden av skolen. Det er viktig at fagbevegelse, næringsliv og staten går sammen for økt bruk av det ordinære arbeidsliv og skjermet sektor i integreringspolitikken. Til tross for at stadig flere lever som åpent homofile, er det fortsatt slik at mange lesbiske, homofile og bifile ikke tør være seg selv på jobben. Det er viktig å jobbe for en mest mulig åpen og inkluderende arbeidsplass slik at heller ikke denne gruppen blir utsatt for diskriminering. Ressurssterke mennesker står i dag utenfor arbeidslivet på grunn av sine fysiske og psykiske hemninger. Med enkel tilrettelegging kan de gjøre en innsats. Her har tillitsvalgte en viktig oppgave i å være pådriver for bedre tilrettelegging. 12

13 2.6 Sykelønn og IA Et overordnet mål for samfunnet er arbeid til alle. Arbeidslivet gir i dag ikke reell mulighet for arbeid til alle, og en målsetting om arbeid til alle må sikres gjennom større satsing på tilrettelegging og fleksibilitet i arbeidslivet. Færre langtidssyke og uføre og større muligheter for personer med redusert funksjonsevne til å få arbeid, er en nøkkel til høyere livskvalitet for den enkelte. For enkelte vil det ikke være mulig å jobbe under sykdom, men for andre kan passivitet forlenge sykdom, og hel eller delvis jobb kan være helsefremmende. FLT arbeider for å trygge gode sykelønnsordninger for medlemmene både gjennom tariffarbeidet og gjennom LO. Gjennom intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) arbeider FLT sammen med de andre partene i arbeidslivet for et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplass og samfunnet. Avtalen skal bidra til å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Det er satt fokus på å redusere sykefraværet, øke avgangsalderen i arbeidslivet og sikre rekrutteringen av personer med nedsatt funksjonsevne. FLT mener det er viktig å sette søkelyset på at arbeidstakere i ulike faser av livet kan få behov for tilpasninger i arbeidssituasjonen. FLT mener derfor at livsfasepolitikk bør vær en del av personalpolitikken i den enkelte virksomhet, og har som første forbund fått inn egen bestemmelse om dette i flere av overenskomstene. Arbeidet med livsfasepolitikk ved den enkelte virksomhet skal legge til rette for at arbeidstakernes individuelle behov ivaretas, og FLT mener dette vil være med på fremme et inkluderende arbeidsliv og gi redusert sykefravær. Etter arbeidsmiljøloven er arbeidsgivers tilretteleggingsplikt i dag vidtgående. Denne plikt til tilrettelegging gjelder uavhengig av om tilretteleggingsbehovet har sammenheng med arbeidet eller ikke, og uansett om den reduserte arbeidsevnen er midlertidig eller av mer varig karakter. FLT ser at det er et betydelig potensial for bedre tilrettelegging i en god del virksomheter. Samtidig er det viktig at den enkelte sykmeldte og arbeidstaker må bidra gjennom medvirkning iht. arbeidsmiljøloven og oppfølging av aktivitetsplikten iht. folketrygdloven. 13

14 3Velferd Trygghet er en forutsetning for et godt arbeidsliv og et stabilt og produktivt samfunn. Det er samfunnets rolle å sørge for ivaretakelse av sine innbyggere gjennom ulike livsfaser, som oppvekst, student, arbeidstaker, forelder eller pensjonist. FLT vil verne om den nordiske velferdsmodellen. Det er ingen motsetninger mellom en moderne og effektiv økonomi og fortsatt økt velferd for alle. FLT vil at velferdstjenester skal være et offentlig ansvar som driftes og finansieres av fellesskapet. Løsningen på velferdsstatens utfordringer ligger ikke i privatisering og kommersialisering av tilbud og tjenester. Skattesystemet skal sikre det offentlige nødvendig inntekt, og bidra til verdiskapning og utjevning mellom grupper og individer. 3.1 Sosial boligpolitikk Sosial boligbygging er uløselig knyttet til velferdsstaten og har lange røtter i europeisk historie. I Norge knytter vi definisjonen til kombinasjonen av statlige kredittordninger og subsidier, offentlig tilrettelegging og kooperativ organisering. Når den overordnede politiske målsetting er at den enkelte borger skal kunne disponere en høvelig bolig til en overkommelig pris, må det nødvendigvis etableres et omfattende samvirke mellom flere instanser av både offentlig og privat karakter. I et moderne samfunn, preget av sentralisering, arbeidsdeling og spesialisering, er det mange grupper og enkeltindivider som ikke selv er i stand til å sørge for dekking av sitt boligbehov. FLT mener at markedskreftene ikke skal råde grunnen alene på dette området. Virkemidlene i boligpolitikken må styrkes, slik at alle gis økonomisk mulighet til å eie egen bolig. Vi må gi rammebetingelser som gjør det mulig for folk å skaffe seg egnede boliger i ulike livsfaser, og bidra til at det bygges mange nok og gode nok boliger. De som av ulike grunner velger å leie, skal ha gode botilbud. Det er behov for en politikk som skaper et mer stabilt boligmarked med økt boligbygging, stabil prisutvikling, og et leiemarked som er stabilt og har et tilbud til folk med ulike behov. Husbanken har den viktigste rollen i den statlige boligpolitikken, og FLT vil vektlegge bruk av banken som boligpolitisk verktøy. Kommunene skal være en drivkraft for å få fart i boligbyggingen. Kommunene må settes bedre i stand til å føre en aktiv boligpolitikk gjennom en god kommuneøkonomi og økte tilskudd til utleieboliger. Ved nye byggeprosjekter bør kommunene i større grad stille krav om at en viss andel av boligmassen skal være rimelige utleieboliger. Det må i denne sammenheng også vurderes om dagens forskrifter er tilpasset behovet for flere boliger. FLT vil støtte et program for økt bygging av studentboliger og ikke- kommersielle utleieboliger, som vil lette presset på universitet - og høyskolesteder. 3.2 Rett til pensjon Pensjonssystemet i Norge har de siste årene gjennomgått store endringer. Utgangspunktet for endringene er et økende misforhold mellom arbeidsstokk og personer utenfor arbeid. Lenger utdanningsløp, tidligere pens- 14

15 jonsalder og høyere levealder er med på å skape denne forskyvningen. I 1967 fantes det 3,9 arbeidere for hver person utenfor arbeid. I 2050 er dette forholdet beregnet å være 1,8 arbeidstakere for hver person utenfor arbeid. FLT er av den oppfatning at endringer i pensjonssystemet er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer. Et av hovedmålene til pensjonsreformen er å bidra til at arbeidstakere kan stå lenger i arbeid. På den annen side har det vist seg å være vanskelig for arbeidstakere å kunne fortsette i jobb selv om de selv ønsker det. Det er viktig at arbeidstidsbestemmelsene og arbeidsmiljøet er slik at arbeidstakeres helse og velferd sikres og at det er mulig å stå i arbeidslivet til oppnådd pensjonsalder. FLT vil slutte opp om tiltak som legger til rette for at eldre arbeidstakere kan stå lenger i arbeid dersom de ønsker det. Arbeid til alle er avgjørende for å sikre rettferdig fordeling og likeverdige levekår. En bred velferdspolitikk, samordning av lønnsdannelse og en skattepolitikk som utjevner forskjeller er med på å bekjempe fattigdom. Dette er også gunstig sosialt sett. Det er lite preg av sosial uro i de landene som har små forskjeller mellom ulike yrkesgrupper og samfunnslag. For FLT er det viktig at vi på denne måten kan være med på å bidra til harmoni og samfunnsstabilitet. Forskjellen mellom folks levestandard går ofte på de som har jobb og de som ikke har jobb. Derfor må målet være å ha en så høy sysselsetning som mulig. Innsatsen må styrkes for å være enda mer inkluderende, slik at grupper som har vanskeligheter med å komme i arbeid får en bro til arbeidslivet. FLT jobber for økt satsing på vekst- og attføringsbedriftene, som spiller en sentral rolle i dette. 3.3 Sosial rettferdighet og offentlig velferd Det norske velferdssamfunnet skal utdanne og stimulere den enkelte til å kunne medvirke til bidrag for personlig utvikling og samfunnsbyggende innsats for fellesskapets beste. Samspillet mellom offentlig og privat er en sentral styrke ved den norske modellen. 15

16 4Skole, utdanning og livslang læring Målsettingen for fremtidens langsiktige kompetansepolitikk må være at den bygger på ideen om behovet for den kontinuerlige læringen, både for individ og samfunn, og at realkompetansen blir like mye verdsatt som formalkompetanse. En bevist satsing på Fagskole, Universitet - og Høgskolesektoren vil være avgjørende for om Norge fortsatt skal henge med i den globale utvikling. Det må derfor i stor grad, fortsatt være en nasjonal styring og koordinering av denne sektoren. 4.1 Grunnutdanningen FLT mener at fellesskolen må være religionsnøytral og være grunnlaget for et samfunn bygget på felles verdier av samhandling, toleranse og integritet. Grunnskole og videregående utdanning må fortsatt bygge på prinsippet om kostnadsfri deltagelse for å sikre like muligheter for alle. Viktigst er at vi utformer læringsarenaene innen grunnutdanningen på en slik måte at de gir lik mulighet til læring og utvikling, lik rett uavhengig av bakgrunn, kultur, språk, klasse, geografi og økonomi. Fellesskolen fungerer som en plattform for å danne et bredt kompetansegrunnlag i befolkningen. Det utgjør vårt kanskje viktigste vilkår for å kunne skape verdier. 4.2 Høyere utdanning Større ungdomskull og flere studenter gir gode muligheter til å fylle samfunnets behov for kompetanse i årene som kommer. Universiteter og høyskoler er sentrale i utviklingen av kunnskapssamfunnet, og de må være langsiktige og faglig selvstendige forvaltere av kunnskap. Alle skal ha lik rett til utdanning, og det skal være mulig å studere på heltid. Det er nødvendig at flere unge velger å studere ingeniørog/eller teknologifag i årene fremover. Behovet innen denne sektoren er stort. Derfor må det legges til rette for å styrke undervisningen i realfag og øke rekrutteringen til disse fagene i den videregående skolen. Grunnlaget for lærelyst må legges alt i grunnskolen. Universiteter og høgskoler skal være langsiktige og faglig selvstendige forvaltere av kunnskap. FLT vil at alle skal sikres lik rett til høyere utdanning av god kvalitet, uavhengig av økonomisk og sosial status. Studieplass ved offentlige institusjoner i høyere utdanning skal fortsatt være gratis. Arbeidslivet må skaffe seg eierskap til utdanningsdebatten på lik linje med utdanningstillbyderne. FLT mener at samfunnets behov for ulike typer arbeidskraft må vektlegges i utdanningen. Vi vil at samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv styrkes, og at det gis rammevilkår slik at arbeidslivet kan utgjøre en større andel av studentenes læringsarena. Det må også legges til rette for at flere kan ta høyere utdanning også i andre faser av livet enn rett etter videregående skole. Finansiering fra Lånekassen må som et minimum økes i takt med den generelle kostnadsutviklingen. Ved fullført utdanning bør en større andel av lånet omgjøres til stipend. For at målet om heltidsstudenten skal kunne nås, må det tas betydelige grep om boligpolitikken. Situasjonen for studenter på boligmarked er bekymringsfull, særlig i byene. Boligpolitikken er en del av fordelingspolitikken. Målet må være at det bygges minst studentboliger årlig. 16

17 4.2.1 Teknisk fagskole Det kan ikke være noe mål at all utdanning skal akademiseres mest mulig. FLT vil arbeide for å høyne status til, og den samfunns- og næringsmessige betydningen av en sunn fagskole. En fornuftig statlig finansiering av den tekniske fagskolen er nødvendig. Fagskolene skal ha til oppgave å ivareta den praktiskteoretiske tekniske utdanning. Fagskolen må få en klar profil, status og anerkjennelse. Den har og skal ha en viktig funksjon i arbeidslivet, samtidig som den skal ha en strategisk viktig funksjon i den tekniske utdanningen i Norge. Forbundet vil fortsette arbeidet med å sikre at den tekniske fagskolen utgjør et solid utdanningstilbud for medlemmer med fagbrev og arbeidslivserfaring. 4.3 Livslang læring Kunnskap må sees på som nøkkelen til innovasjon, vekst og verdiskaping. Derfor må det være et mål å stimulere til læring i alle faser av livet. Utdanningslinja må ses i sammenheng med arbeidslinja. Vårt samfunn er i sterk grad preget av raske endringer som påvirker arbeidslivet, og dette stiller stadig nye krav til vår kompetanse. Den teknologiske utviklingen går stadig raskere og gjør arbeidslivet mer kunnskapsintensivt. Der er ikke lenger slik at opplæring og utdanning bare hører hjemme i barne- og ungdomsårene. Det sentrale er en reell mulighet til kontinuerlig påfyll av oppdatert kunnskap. Oppdatering av kunnskap er en forutsetning for å kunne fungere både i arbeids- og samfunnsliv og dermed også for den personlige livskvalitet. For mange vil det også være aktuelt å gå opp et nytt løp i livet. En stor utfordring fremover vil være retten til selv å påvirke egen livskvalitet gjennom egne valg av utdanning. Utviklingen krever at myndigheter, utdanningsinstitusjoner, bedrifter og den enkelte endrer sin måte å tenke opplæring på. Den må bygge på en strategi for livslang læring. Det er behov for å trekke på kompetanse fra ulike disipliner og for å utvikle større tverrfaglighet i arbeidet med kompetansespørsmål. En strategi for livslang læring må ivareta og løse følgende utfordringer: styrke grunnutdanningen som basis for livslang læring lette overgangen mellom utdanning og arbeid tenke nytt om roller og ansvar hos partene som har ansvaret for å legge til rette for læring legge til rette slik at den enkelte, arbeidsgivere og tilbydere vil investere mer i livslang læring 17

18 Etter- og videreutdanning må tilpasses arbeidslivets behov for kompetanse og voksnes behov for utdanning. Vi må sterkere markere utdanningsinstitusjonenes ansvar for å tilby etter- og videreutdanning som det er behov for. Samtidig må det legges til rette for at institusjonene åpner seg mot arbeidslivet og tilbyr sin kompetanse der den etterspørres. Utdanningsinstitusjonene må settes i stand til å bistå bedriftene med å utvikle sin egen kompetanseplanlegging, slik det er forutsatt i Hovedavtalen. Det bør videre legges vekt på å utvikle utdanningstilbud som veksler mellom teori og praksis, der utdanningsinstitusjonene og arbeidsliv kan gjøre seg nytte av hverandres kunnskap, erfaringer og opplæringsmetoder. Aldersammensetningen i Norge er i seg selv avgjørende grunn til en sterkere satsing på livslang læring. De ungdomskull som kommer ut i arbeidslivet i mange år fremover er mindre enn hva landet trenger for å erstatte de som går ut. Det naturlige frafallet av kompetent arbeidskraft kan ikke dekkes av nyutdannede. En stadig økende del av kompetansebehovet må derfor dekkes av etter- og videreutdanning av de som allerede er i arbeidslivet og som er ferdig med sin grunnutdanning. Forbundet vil derfor, gjennom Addisco, fortsette arbeidet med å legge til rette for og organisere etter- og videreutdanning til medlemmene. Basis for læring gjennom hele livet er en solid grunnutdanning. Grunnutdanning for voksne må først og fremst være det offentliges ansvar. 18

19 Det offentlige skoleverket må legge opp til et godt samarbeid med voksenopplæringsorganisasjonene, for særlig å kunne utarbeide og tilby undervisning som kan heve kompetansen til voksne med lite grunnutdanning. FLT vil støtte opp om LOs arbeid for å få på plass et system for finansiering av livsopphold under utdanningspermisjon. Å finne en løsning på de utfordringene man i mange år har diskutert i forbindelse med EVU-reformen vil være en viktig del av det å kunne anse Livslang læringbegrepet som del av kontinuerlig næringsutvikling. Dette er krevende, men samtidig avgjørende for å få til læring. Forbundet forlanger tilpasset pedagogikk av sine samarbeidspartnere på universitets- og høyskolenivå. Det gir god læring og høy gjennomføringsgrad. FLT har over 10 års erfaring med å fokusere på tilrettelegging som den viktigste av flere kritiske suksessvariabler for å stimulere voksne i full jobb til å formalisere sin arbeidserfaring, samt toppe og supplere den med høyere teoretisk utdanning. FLT tar sine medlemmer på alvor til at de som ønsker det får realisert sitt potensial, mens de står i full jobb. Til glede og nytte for dem selv, for næringsliv og for samfunnsliv. Det er ingen grunn til å tro at resultatet vil være annerledes i andre deler av utdanningskjeden. 4.4 Tilrettelegging og pedagogikk I Norge har vi utfordringer når det gjelder blant annet frafallsproblematikk, mangel på realfagskolerte og mangelfull satsing på fagskolen. Det må være lærerens ansvar å skape et læringsmiljø der læreren fremstår som en leder med elevenes tillit. Fokus må være på læringsmetodikk, ikke bare på pensum, flere timer og leksehjelp. Det er viktig at læreren gir tilbakemeldinger som fremmer læring og motiverer elevene. Læreren skal tilrettelegge undervisningen for å få med seg alle. 19

20 5Næringspolitikk Sentralt for FLT er en næringspolitikk innrettet for å maksimere sysselsetting. Det er gjennom å ha arbeid å gå til at arbeidstakerne står sterkest rustet til å administrere egne liv og nyte egen frihet. En aktiv næringspolitikk bør basere seg på to hensyn: 1) Hensynet til fremtidige utfordringer og muligheter. Man må legge til rette for satsing og investeringer i varer og tjenester det finnes eller skapes et potensielt marked for, samtidig som man klarer å ta høyde for utfordringer som å ta hele landet i bruk, sikre utbygging av nødvendig infrastruktur, ivaretar bærekraften med tanke på kommende generasjoner osv. 2) Hensynet til sårbarhet; unngå for stor avhengighet av kun en eksportrettet naturressurs. Dersom dette finner sted parallelt med nedbygging av alternativ kilder til verdiskaping, vil det kunne ramme utsiktene til sysselsetting. Forbundet vil i hovedsak arbeide for en politikk som styrker nærings- og bransjeinteresser som er sentrale for forbundets medlemmer. Arbeidsmarked og kommunikasjon blir stadig mer globalt. Dette kan gå på bekostning av levende lokalsamfunn i et land som er oppdelt av fjorder og fjell. FLT må fremme en distriktspolitikk som gjør at det fortsatt skal være mulig å bo utenfor de mer urbane områdene. 5.1 Verdiskaping og sysselsetting Regjeringen må føre en næringspolitikk som fremmer økt nyskaping og innovasjon. Samtidig er det viktig å gi gode rammebetingelser til tradisjonell industri. En stor del av denne nyskapingen må skje innen områder hvor vi i dag allerede har en ledende posisjon eller har gode forutsetninger for å lykkes. Dette for å ivareta og videreutvikle vårt konkurransefortrinn. Aktiv næringsrettet forskning vil bidra til utvikling av ny kunnskap som setter bedriftene i stand til å forbedre produksjon, arbeidsprosesser og tjenester. Samtidig gir forskningen grunnlag for utvikling av nye produkter, forretningsområder og ny teknologi. Norge har gode forutsetninger for høyteknologisk industri. Det er denne industrien som har vært og er en viktig forutsetning for at Norge kan være ledende innen nyskapning og innovasjon. I Norge er det Petroleumsnæringen med tilstøtende industri som sysselsetter flest personer i privat sektor. Til tross for flere store oljefunn de siste årene, blir stadig flere funn ikke regnet som drivverdig på det nåværende tidspunkt. Industrien har behov for teknologi som maksimerer utvinning av olje og gass på eksisterende felt, satser bredere på Integrerte Operasjoner (IO) for å redusere driftskostnader og å øke utvinningsgraden, og løsninger for å bygge ut små funn på en kostnadseffektiv måte. Det er også teknologi og kunnskap med et globalt eksportpotensial. FLT vil jobbe for at norsk oljepolitikk fortsatt skal bygge på en ambisjon om å ta hele landet i bruk. Utvikling og utnytting må baseres på en føre-var-politikk som ivaretar hensynet til miljø, sikkerhet og sameksistens med fiskeriog reiselivsnæringen. Havbruksnæringen er en vekstnæring. Sammen med nye produksjonsmåter, kommer det behov for ny kunnskap. Det gjelder spesielt forskning på bekjemping av sykdom- 20

Forbundsstyrets innstilling Prinsipprogram 2014-2017

Forbundsstyrets innstilling Prinsipprogram 2014-2017 Forbundsstyrets innstilling Prinsipprogram 2014-2017 07.06.2013 FLT Forbundsstyrets innstilling til Prinsipprogram 2014-2017 anbefales enstemmig fra landsrådet 06.06.2013 Innholdsfortegnelse 1. Organisasjon...

Detaljer

Forslag til debatt Nytt prinsipprogram 2014-17 25.10.2012 FLT

Forslag til debatt Nytt prinsipprogram 2014-17 25.10.2012 FLT Forslag til debatt Nytt prinsipprogram 2014-17 25.10.2012 FLT Velkommen til debatt! FLTs landsmøte avholdes i tidsrommet 26. - 29. oktober 2013. Landsmøtet er FLTs høyeste myndighet og avholdes hvert fjerde

Detaljer

Dagsordens pkt. 9) Forslag til prinsipprogram for perioden 2014-2017

Dagsordens pkt. 9) Forslag til prinsipprogram for perioden 2014-2017 Dagsordens pkt. 9) Forslag til prinsipprogram for perioden 2014-2017 En må se i heftet Forslag til debatt nytt prinsipprogram 2014-2017 når en går igjennom dette dokumentet. Se innstilling fra forbundsstyret

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2009 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2006 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2008 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2009 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig tilbud til ledere, ingeniører

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 PERSONALPOLITISKE FØRINGER FORMÅL Etatens oppgave er å realisere arbeids- og velferdspolitikken. Personalpolitiske føringer

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA

IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA Praktisk IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA arbeid BAKGRUNN IA-arbeid i Bergen kommune Denne veilederen i praktisk IA-arbeid

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

Strategier 2014 2015

Strategier 2014 2015 Strategier 2014 2015 Norsk Teknologi skal fortsette moderniseringen av Norge Gode rammebetingelser danner basis for gode lønnsomme virksomheter og nye markedsområder. Derfor er næringspolitikk og arbeidsgiverpolitikk

Detaljer

Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14

Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 1 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE Ledelse Lederne er en fag- og interesseorganisasjon for ledere og betrodde ansatte som kan ha ansvar for medarbeidere, økonomiske

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen 24. februar 2010 Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN FOR KÅFJORD KOMMUNE FRA 01.01.2015

SENIORPOLITISK PLAN FOR KÅFJORD KOMMUNE FRA 01.01.2015 SENIORPOLITISK PLAN FOR KÅFJORD KOMMUNE FRA 01.01.2015 Vedtatt i K.sak 72/14 i møte 15.12.14 1. SENIORPOLITIKK I KÅFJORD KOMMUNE. En variert alderssammensetning blant kommunens medarbeidere gir mangfold

Detaljer

Næringspolitikk i nordisk sammenheng

Næringspolitikk i nordisk sammenheng Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,

Detaljer

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 1 6.06.2014 Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 Hovedtariffavtalen i staten 2014 2016, pkt. 5.5 Medbestemmelse, samarbeid og kompetanseutvikling, har følgende ordlyd: "Kompetanse

Detaljer

Strategisk plan 2013-2015

Strategisk plan 2013-2015 Strategisk plan 2013-2015 1 Målstruktur for Tannhelsesekretærenes Forbund ThsF 2 Generelt Det strategiske arbeidet i ThsF skal ta utgangspunkt i målstrukturen (se over) som viser sammenhengen mellom visjon,

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune /14 Hovedarbeidsmiljøutvalget Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune KJVO ESARK-038-201110374-16 Hva saken gjelder: Bergen kommune har siden 15. januar 2011 hatt en konsernovergripende

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014

Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014 Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014 Teknas interesseforening ved skoleverket har som formål å ivareta medlemmenes interesser i saker som angår lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

2012-2015 STRATEGIPLAN

2012-2015 STRATEGIPLAN 2012-2015 STRATEGIPLAN Innhold Innledning... 3 Visjon og verdigrunnlag... 3 JobbIntros eierforhold... 3 Kvalitetspolitikk... 4 JobbIntros samfunnsoppdrag... 4 Tjenesteleveranser og utvikling... 5 Fagutvikling...

Detaljer

Utdanningslinja - oppfølging og strategier for institusjonene EVU-forum, Tromsø, 7. oktober 2010 Avd.dir. Fredrik Dalen Tennøe Kunnskapssamfunnet - bakteppe Høyt kunnskapsbehov, stadig økende behov og

Detaljer

På vei til ett arbeidsrettet NAV

På vei til ett arbeidsrettet NAV Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Oslo 16. oktober 2015 «Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids-

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune BERGEN KOMMUNE Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune Vedtatt i Byrådet 22.9.04, sak 1531/04. Bergen kommune, Arbeidsgiverseksjonen www.bergen.kommune.no/for_ansatte/arbeidsgiverpolitikk (internett)

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

KONGRE SS DINÆRE R.O 9 1 S O F E P INNKOMNE SAKER

KONGRE SS DINÆRE R.O 9 1 S O F E P INNKOMNE SAKER PEFOS 19. ORDINÆRE KONGRESS INNKOMNE SAKER PRINSIPPROGRAM 2015-2019 Personellforbundets overordnede visjon er: ALLTID TILFREDSE MEDLEMMER 1.INNLEDNING Personellforbundet er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI

FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI Vestfold Arbeiderparti - Fylkestingsprogram 2015-2019 Vestfold Arbeiderparti vil gå i spissen for å skape et nytt Vestfold med egen, bærekraftig vekst

Detaljer