Utviklingen i duodjinæringen

Transkript

1 Utviklingen i duodjinæringen Økonomisk rapport 2014 Bjørn T. Grøttheim TFoU-rapport 2016:8

2 Tittel : Utviklingen i duodjinæringen. Økonomisk rapport 2014 Forfatter : Bjørn T. Grøttheim TFoU-rapport : 2016:8 ISBN : ISSN : Prosjektnummer : 2740 Oppdragsgiver Kontaktperson Prosjektleder Medarbeidere : Sametinget : Jørn Gunnar Olsen : Bjørn T. Grøttheim : Morten Stene, Gunnar Nossum Foto forside : Inka AS Sammendrag : Denne rapporten viser økonomisk status for duodjiutøvere som har søkt driftstilskudd til Sametinget for Vedlagt den søknaden ligger en oversikt over fjoråret økonomiske status, som er utgangspunktet for sammenstillingene i denne rapporten. Gjennomsnittlig av omsatt egenproduksjon av duodji har gått ned med fra 2012, men andelen egenproduksjon er på samme nivå som tidligere. Driftstilskuddet er blitt en viktigere del av utøverens økonomi enn tidligere. Antall utøvere med negativt resultat i 2014 er to, mens det i 2012 var fire og i 2011 var det seks utøvere med negativt resultat. Gjennomgående er økonomistatus for 2014 relativ lik tilsvarende innrapportering tidligere år. Emneord : Duodji, sametinget, driftsøkonomi Dato : Mai 2016 Antall sider : 31 Status Utgiver : Offentlig : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon

3 TFoU-rapport nr. 2016:8 i Duodjinæringen FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling AS (TFoU) er gjennom inngått rammeavtale tildelt et 3-årig oppdrag med å utarbeide en årlig økonomisk rapport over utviklingen innen duodjinæringen. Oppdraget har årlig et omfang på ca. 100 timeverk. Arbeidet er utført av Bjørn T. Grøttheim. Morten Stene har vært prosjektrådgiver og Gunnar Nossum har bidratt med layout og redigering. Kontaktpersoner hos Sametinget har vært Jørn Gunnar Olsen i forbindelse med avtalen og Helene Nordsletta Aslaksen har stått for oversendelsen av datamaterialet. Steinkjer, juni 2016 Bjørn T. Grøttheim prosjektleder

4 TFoU-rapport nr. 2016:8 ii Duodjinæringen INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i ii iii iii iv 1. Innledning 1 2. Datagrunnlaget Datakvalitet Antall søknader 3 3. Analyse Om søkerne Hvor kommer søkerne fra? Kjønn Utdanning/kompetanse Selskapsform Oppsummering om søkerne Bedriftsøkonomisk status og utvikling Omsetning duodji Driftsøkonomi Driftsøkonomi for utøvere med inntekter utenom duodji Oppsummering bedriftsøkonomisk status og utvikling Andre driftsmessige rammevilkår Type lokaler Salgskanaler Oppsummering driftsmessige rammevilkår Avsluttende kommentarer Økonomi Utvikling over tid 19 LITTERATURLISTE Vedlegg: Søknadsblankett inklusive økonomirapport forrige år 21

5 TFoU-rapport nr. 2016:8 iii Duodjinæringen FIGURLISTE Figur 3.1: Geografisk fordeling 4 Figur 3.2: Kjønn prosentvis fordeling 5 Figur 3.3: Kompetanseprofil 6 Figur 3.4: Egenprodusert duodji pr utøver 8 Figur 3.5: Omsetningsintervall - prosentvis fordeling 9 Figur 3.6: Nøkkeltall i kr gjennomsnitt. pr utøver 11 Figur 3.7:: Nøkkeltall i kr gj.sn pr utøver hvor de to største er utelatt 11 Figur 3.8: Nøkkeltall i prosent av totale inntekter gjennomsnitt pr utøver 12 Figur 3.9: Nøkkeltall i prosent av totale inntekter gjennomsnitt pr utøver hvor de to største er utelatt 13 Figur 3.10: Nøkkeltall gjennomsnitt med inntekter utenom duodji 14 Figur 3.11: Nøkkeltall gjennomsnitt med inntekter utenom duodji med èn utøver utelatt 15 Figur 3.12: Lokaler 17 TABELLER Tabell 2.1: Fordeling av svarene fra søknadene 2 Tabell 2.2: Andelen søkere av alle registrerte utøvere 3 Tabell 3.1: Geografisk fordeling av søknadene 4 Tabell 3.2: Kjønnsmessig fordeling av søknadene 5 Tabell 3.3: Hovedtall økonomi (inntekter og kostander) 7 Tabell 3.4: Nøkkeltall for duodji-virksomheten - regnskapsåret 2014 (eksklusive de to største aktørene) 10 Tabell 3.5: Nøkkeltall for utøvere med inntekter utenom duodji 14 Tabell 3.6: Nøkkeltall Tabell 3.7: Rangering av ulike salgskanaler 18

6 TFoU-rapport nr. 2016:8 iv Duodjinæringen SAMMENDRAG Denne rapporten viser økonomisk status for duodjiutøvere som har søkt driftstilskudd til Sametinget. Det gjøres også en sammenligning med tilsvarende oversikter for de siste tre årene. Analysene er basert på data fra søknadene om forrige års økonomiske forhold. Det var 27 søkere som sendte inn sine søknader på driftstilskudd i 2015, noe som er 33 prosent av de registrerte duodjiutøverne. Dette er et markert færre antall søkere enn tidligere år i gjennomsnittlig duodjiomsetning Med basis i de innrapporterte tall og med fradrag for to utøvere som har svært store inntekter i forhold til resten kan vi sette opp en beskrivelse av den gjennomsnittlige duodjiutøveren. Vedkommende utøver er kvinne og bosatt i Finnmark. Utøveren driver et enkeltmannsforetak og har ikke formell kompetanse innen duodji. Av en total omsetning på utgjør egenproduksjon av duodji Omsetningen har gått ned med fra 2012, men andelen egenproduksjon er på samme nivå som tidligere. Driftsresultatet er 27 prosent, en nedgang på fire prosent i forhold til tallene fra 2012 Driftstilskuddet er en viktigere del av utøverens økonomi enn tidligere. Uten driftstilskudd ville den gjennomsnittlige utøveren hatt underskudd i sin virksomhet. I 2014 var det to utøvere med underskudd, mens det i 2012 var fire og seks i Ti av søkere i 2015 unngikk underskudd takke være det mottatte driftstilskuddet. Duodjiaktøren som har rapportert inn sine tall for 2014 er ikke veldig ulik den aktøren som har rapportert sine tall tidligere år. 7 millioner kroner i verdiskaping Det var 80 registrerte duodjiutøvere i 2014 hvorav 27 sendte inn søknad om driftstilskudd med tilhørende rapportering av sine regnskapstall. Hvis vi antar at disse 27 er representative for alle duodjiutøvere tilsier dette at hele næringen hadde en samlet omsetning av egenprodusert duodji på kr og total verdiskaping på kr

7 TFoU-rapport nr. 2016:8 1 Duodjinæringen INNLEDNING Sametinget tildeler, etter søknad, hvert år driftstilskudd til duodjiutøvere som er registrert i duodjiregisteret. Sametinget uttaler på sin hjemmeside: Duodji er en viktig identitetsskapende virksomhet som er av stor betydning for den samiske kulturen og språket. Mange kvinner har duodji som hovednæring eller som et tillegg til andre virksomheter. Sametingets overordnete mål er å bidra til å utvikle en næringsrettet duodji med økt lønnsomhet og omsetning av egenproduserte varer. Sametinget inngår hvert år en næringsavtale med Sámiid duodji og Duojáriid ealáhussearvi. I Hovedavtalen for duodjinæringen står det i 6 «Forhandlingene skal ta utgangspunkt i en felles beskrivelse av næringens økonomiske situasjon». Med dette som bakgrunn er oppdragsbeskrivelsen for dette arbeidet å «utarbeide økonomisk rapport for utviklingen i duodji for regnskapsårene 2014, 2015 og 2016.» Arbeidet omfatter en beskrivelse av næringens status basert på regnspasdata fra 2014 og en analyse av utviklingen de tre siste årene. Arbeidet er basert på tall fra søknadene om driftstilskudd. Strukturen i rapporten og analysene er bygd opp på samme måte som rapporten fra 2010 til 2012 (Samisk Nærings- og Utredningssenter, 2010, 2011, 2012) for å kunne gjøre sammenligninger. I rapportens kapittel to redegjøres det for datagrunnlag, mens kapittel tre viser analysene.

8 TFoU-rapport nr. 2016:8 2 Duodjinæringen DATAGRUNNLAGET Forutsetningene for å søke driftstilskudd til duodji-aktiviteter er at det i tillegg til søknaden oversendes en oversikt (skjema) over søkerens status og aktivitet forrige år. Søknadsskjemaet er vedlagt i vedlegg 1. Denne rapporten bygger på data fra disse skjemaene. Det betyr at oversiktene og sammenstillingene ikke gir noe utfyllende bilde av alle registrerte duodju-utøvere, kun de som har søkt driftsstilskudd hos Sametinget. Sammenstilling av data fra tidligere år er basert på tilsvarende rapporter (Samisk Nærings- og Utredningssenter, 2010, 2011, 2012). Data for 2013 foreligger ikke. 2.1 Datakvalitet Av 80 registrerte duodjiutøvere har 27 utøvere søkt driftstilskudd i 2015, med tilhørende rapportering av status. Det varierer noe i hvor stor grad søkerne har fylt ut skjemaet. I tabell 2.1 gjengis antall svar på de enkelte spørsmålene i skjemaet. Tabell 2.1: Fordeling av svarene fra søknadene Spørsmålstema Antall svar Herav antall svar med 0 Kjønn 27 Kommune 27 Selskapsform 27 Fagbrev innen duodji 26 Høyere utdanning 22 Endring i utdanning 7 Salgsstatistikk 13 Salgsinntekt egenprodusert duodji 24 Offentlig driftstilskudd 22 1 Øvrige inntektsposter duodji 10 2 Driftskostnader 25 1 Driftsresultat 25 Andre inntekter utenom duodji 18 6 Offentlig investeringstilskudd 13 9 Bedriftens nyinvesteringer med finansiering av investeringstilskudd Salgskanaler 26 Produksjonslokaler 26

9 TFoU-rapport nr. 2016:8 3 Duodjinæringen Antall søknader 27 søknader i 2015 er en tredjedel av utøverne i duodjiregisteret (80 virksomheter). Sammenlignet med tidligere år er det en markert nedgang på søknader i forhold til tidligere år. Antallet registrerte duodjiutøvere har ligget rundt 80 de siste årene. Det betyr at den relative andel søkere også er mindre i Detaljene er gjengitt i tabell 2.2. Tabell 2.2: Andelen søkere av alle registrerte utøvere Rapport for år Ant søkere Ant reg. utøvere % søkere Merkn ,8% Rapp ikke tilgjengelig ,1% ,2% ,8% Nedgang i søknader kan skyldes søkertekniske forhold. Det er en premiss at man ikke er berettiget driftstilskudd for duodji hvis man mottar andre driftstilskudd over Sametingets budsjett. Endringer i tilskuddordningene kan ha påvirket søkertallene.

10 TFoU-rapport nr. 2016:8 4 Duodjinæringen ANALYSE I dette kapitlet ser vi på status for årets søkere og sammenligner med dataene fra tidligere år. 3.1 Om søkerne Vi skal under se på hvor søknadene kommer fra, søkerens kjønn og utdanning og selskapsform Hvor kommer søkerne fra? Halvparten av søknadene i 2014 kommer fra Kautokeino (48 prosent), mens ca. en fjerdedel kommer fra Karasjok. I gruppen andre inngår søknader fra Nesseby, Tana, Porsanger, Kåfjord, Nordreisa og Sørreisa. Mønsteret i hvor søknadene kommer fra er relativt likt Se tabell 3.1 og figur 3.1 for detaljer. Tabell 3.1: Geografisk fordeling av søknadene Kommune/område Antall Andel Antall andel Karasjok 10 24% 6 22% Kautokeino 21 51% 13 48% Andre 10 24% 8 30% Sum % % 70,0 % Geografisk fordeling 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Karasjok Kautokeino Andre Figur 3.1: Geografisk fordeling

11 TFoU-rapport nr. 2016:8 5 Duodjinæringen Kjønn 70 prosent av søkerne i 2015 er kvinner. Siden 2010 har kvinneandelen ligget rundt 70 prosent, så kjønnsfordelingen er veldig lik de siste årene. Jamfør tabell 3.2 og figur 3.2. Tabell 3.2: Kjønnsmessig fordeling av søknadene Kjønn Antall andel Antall andel Kvinner 30 73% 19 70% Menn 11 27% 8 30% Sum % % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % Kjønn - %-vis fordeling 0,0 % Kvinne Mann Figur 3.2: Kjønn prosentvis fordeling Utdanning/kompetanse Søkere blir også bedt om å angi om de har fagbrev og/eller høyere utdanning i duodji, og om de har endret kompetanse siste driftsår. En fjerdedel av søkerne har formell utdanning i duodji. Seks personer har fagbrev og én person har høyere utdanning. To personer har rapportert endring i sin kompetanse uten at denne endringen er spesifisert antar vi at disse personene enten har tatt fagbrev eller fullført høyere utdanning i løpet av Det er det like mange (seks personer) som rapporterer at de har fagbrev innen duodji i 2012 som i 2014 (vi har ikke tall for 2013). I 2012 var det seks personer som rapporterte at de hadde høyere utdanning.

12 TFoU-rapport nr. 2016:8 6 Duodjinæringen Av figur 3.3 ser vi at det er en fallende tendens når det gjelder søkere med utdanning. Men vi ser at det er svingninger fra år til år. Men med få respondenter gir små forskjeller store relative utslag Antall søkere med utdanning innen duodji fagbrev høyere utd Figur 3.3: Kompetanseprofil Selskapsform Av de 27 utøverne som har søkt driftstilskudd er det to utøvere som har organisert virksomheten som aksjeselskap, mens resten (25) har organisert virksomheten i enkeltmannsforetak. Vi har ikke sammenlignbare tall fra tidligere år Oppsummering om søkerne 70 prosent av søkerne kommer fra Kautokeino (40 prosent) og Karasjok (22 prosent). Det er flest kvinner (70 prosent). En fjerdedel av søkerne ha formell utdanning i duodji. Seks personer har fagbrev og én person har høyere utdanning. To søknader kommer fra aksjeselskaper, resten er enkeltmannsforetak. Søkerne i 2015 har stort sett de samme karakteristikaene som tidligere år. Unntaket er en relativt stor nedgang i søkere med høyere utdanning innen duodji.

13 TFoU-rapport nr. 2016:8 7 Duodjinæringen Bedriftsøkonomisk status og utvikling I denne delen ser vi på økonomien hos utøverne i 2014 og hvordan den økonomiske utviklingen har vært i næringen. To utøvere har ikke rapportert inn økonomiske bakgrunnstall (N=25). En utøver har vesentlig høyere inntekter av egenprodusert duodji enn de øvrige. Denne utøveren står for nesten 1/3 av totalomsetningen i materialet. I enkelte gjennomsnittsberegninger utelater vi denne forekomsten (N=24). Hovedtallene når det gjelder egenprodusert duodji og andre inntekter er vist i tabellen 3.3. Den totale verdiskaping av duodji er 2,5 millioner kroner Tabell 3.3: Hovedtall økonomi (inntekter og kostander) Alle (kroner) Gjennomsnitt (kroner) N 1 Egenprodusert duodji Offentlige tilskudd - duodji Øvrige inntekter - duodji Sum driftsinntekter - duodji Driftskostnader - duodji Driftsresultater - duodji Andre inntekter (utenom duodji) Offentlige investeringstilskudd Vi finner grunn til å nevne at av de 21 utøverne som har rapportert at de har mottatt offentlig driftstilskudd er det to utøvere som har rapportert inn tilskudd (over kr ) som er det maksimale driftstilskuddet i henhold til søknadsskjemaet. Vi har ingen informasjon om bakgrunnen for disse tallene. En utøver har oppgitt mottatt tilskuddsbeløp, som overstiger maksimalt tilskudd, samlet for 2012 og Vi har behandlet oppgitt tilskudd som gjeldende for Omsetning duodji Totalt blant søkerne var omsetning av egenprodusert duodji 7,3 millioner kroner. Gjennomsnittlig omsetning er kr Det er stor variasjon i omsetningen av egenprodusert duodji for utøverne, fra 2,3 millioner kroner til kroner. Ni utøvere har inntekter fra egenprodusert duodji på under Åtte utøvere har mellom og kroner i omsetning, fire har mellom og kroner i omsetning, Tre har mer enn kroner i omsetning, hvorav to har betydelig større inntekter. Gjennomsnittlig inntekt blir kroner. 1 N er antall respondenter som har svart på dette spørsmålet.

14 TFoU-rapport nr. 2016:8 8 Duodjinæringen Tre av årets søkere hadde ikke driftstilskudd i utøvere hadde under i tilskudd, fem hadde mellom og kroner, mens tre søkere hadde over i tilskudd. Gjennomsnittlig tilskudd blir kroner. Åtte utøvere hadde andre duodji-inntekter det vil si innkjøpte duodji-produkter for videresalg. Fem av utøverne har marginale inntekter, to har rundt kroner, mens en utøver har 1,7 millioner kroner i slike inntekter. Den største utøveren har videresalg av duodji-inntekter som hovedinntektskilde. Gjennomsnittlig inntekt av annen duodji blir men da drar den største utøveren opp tallet slik at gjennomsnittstallet blir misvisende i forhold til gruppen av utøvere som har rapportert sine tall. Seks utøvere har totale inntekter fra duodji-virksomheten (inklusive tilskudd) på under Ni utøvere har mellom og kroner i omsetning, fire har mellom og kroner i omsetning. Seks utøvere har mer enn kroner i omsetning, hvorav to har betydelig større inntekter. Gjennomsnittlig inntekt blir kroner. Gjennomsnittlig omsetningen av egenprodusert duodji for 2014 er 35 prosentpoeng høyere enn i 2012 se figur Gjennomsnittlig omsetning egenprodusert duodji 0 Figur 3.4: Egenprodusert duodji pr utøver Blant søkerne er det en utøver som har mer enn dobbelt så stor omsetning av egenprodusert duodji som den nest største utøveren. Dette påvirker gjennomsnittsberegningene mye. Når vi tar ut denne utøveren blir den gjennomsnittlige omsetningen i 2014 på kr Dette er relativt likt gjennomsnittlig omsetning i 2011 og (I gjennomsnittstallene for 2011 er også en utøver med mer enn dobbelt så stor omsetning som den nest største tatt ut av gjennomsnittsberegningen (Samisk Nærings- og Utredningssenter, 2011)).

15 TFoU-rapport nr. 2016:8 9 Duodjinæringen Samlet omsetning for egenprodusert duodji i 2014 var 7,3 mill kroner (N=25). For 2012 var tilsvarende tall 8,9 mill kr med 40 utøvere. Når vi deler inn utøverne i omsetningsintervall se figur 3.5 ser vi at de med høyest og lavest omsetning har en økning sammenlignet med siste rapporterte tall (2012). Når vi ser på utviklingen fra 2010 og fram til 2014 har de bedriftene med lavest omsetning en nedgang i antall utøvere på 5 prosent mens intervallet ( ) har en økning på 10 prosent. Omsetningsintervall - relativ fordeling 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % over Figur 3.5: Omsetningsintervall - prosentvis fordeling Driftsøkonomi To utøvere har underskudd mens resultatgraden varierer fra 0 til 100 prosent for de andre. Sju utøvere har under 20 prosent resultatgrad 2. Åtte utøvere har mellom 20 og 50 prosent resultatgrad og sju utøvere har over 50 prosent resultatgrad. Tendensen er at det er utøverne med den minste omsetningen som har høyest resultatgrad. Uten tilskudd ville ikke duodji-produksjonen har vært lønnsom for ni av utøverne. Gjennomsnittlig driftsresultat (inklusive tilskudd) er på kroner. Til sammen hadde søkerne av driftstilskudd i 2015 en verdiskaping på duodji på 2,57 millioner koner i 2014 (N=25). 2 Resultatgrad er driftsresultatet delt på total omsetning av duodj.

16 TFoU-rapport nr. 2016:8 10 Duodjinæringen Tabell 3.4: Nøkkeltall for duodji-virksomheten - regnskapsåret 2014 (eksklusive de to største aktørene 3 ) Inntekt egenprodusert duodji (N=23) Driftstilskudd (N=19) Andre inntekter duodji (N=7) Totale inntekter (N=23) Driftskostnader (N=22) Driftsresultat (N=21) Gj.sn høyeste laveste Når vi ser på gjennomsnittstallene er den største inntektskomponenten fra egenprodusert duodji. Tilskudd utgjør i gjennomsnitt 30 prosent av totale inntekter, mens andre duodji-inntekter (salg av innkjøpte duodji-produkter) utgjør i gjennomsnitt 13 prosent. Det er i 2014, som tidligere år, store forskjeller mellom høyeste og laveste verdi for nøkkeltallene. Ser vi på alle utøverne (inklusive de to største virksomhetene) som har rapportert sine tall for 2014 indikerer gjennomsnittet en stigning både av inntekter og driftskostnader i forhold til tidligere år. Driftsresultatet derimot har en tilnærmet flat utvikling. 3 I rapporten for 2011 ble en utøver med 2,8 mill kr i omsetning av egenprodusert duodji holdt utenfor beregningen, mens det i rapporten for 2012 er omtalt at alle utøverne som rapporterer inntektstall inntil 1 mill kr er dermed tatt med i rapporten. For at tallene skal være mest mulig sammenlignbare med tidligere år har vi valgt å ta ut én utøver med ca 2,3 mill kr i salgsinntekt av egenprodusert duodji. Videre har vi holdt utenfor én utøver med ca 1,7 mill kr i andre inntekter.

17 TFoU-rapport nr. 2016:8 11 Duodjinæringen Nøkkeltall i kr - gjennomsnitt pr utøver - alle salg egenprod off. tilsk tot. Innt. dr.kostn dr.res. Figur 3.6: Nøkkeltall i kr gjennomsnitt. pr utøver En slik relativt stor økning (34 prosentpoeng) av gjennomsnittlige samlede inntekter skulle isolert sett tyde på en positiv utvikling innen duodjinæringen, men samtidig viser tallene at driftsresultatet er redusert fra kr til kr Når vi utelater de to store utøvere i materialet for 2014 får vi et fall i både inntekter, kostnader og resultat 4. Nedgang i gjennomsnittlige totale inntekter på kr , mens driftsresultatet viser en nedgang på kr Detaljene er vist i figur Nøkkeltall i kr - to store utøvere utelatt salg egenprod off. tilsk tot. Innt. dr.kostn dr.res. Figur 3.7:: Nøkkeltall i kr gj.sn pr utøver hvor de to største er utelatt 4 I 2011 er den største aktøren utelatt.

18 TFoU-rapport nr. 2016:8 12 Duodjinæringen Ser vi på den relative fordelingen av inntekter og kostnader i forhold til totale inntekter for egenprodusert duodji og driftskostnader er utvikling relativ flat (stabil) fra 2011 til 2014, mens det er en nedgang i driftsresultat fra 31 prosent i 2012 til 27 prosent i % 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% Nøkkeltall i prsoent av totale inntekter - gj.sn. pr utøver 0% egenprod % off tilsk % dr.kostn % dr. res % Figur 3.8: Nøkkeltall i prosent av totale inntekter gjennomsnitt pr utøver Når vi unntar de to utøverne med høyeste inntekt av egenprodusert og av annen duodji viser gjennomsnittstallene for både driftskostnader og driftsresultat en nedgang sammenlignet med både 2012 og 2011.

19 TFoU-rapport nr. 2016:8 13 Duodjinæringen Nøkkeltall i prosent av totale inntekter - gj.sn. pr utøver - to største er utelatt 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% egenprod % off tilsk % dr.kostn % dr. res % Figur 3.9: Nøkkeltall i prosent av totale inntekter gjennomsnitt pr utøver hvor de to største er utelatt Tallene viser samtidig at det er en økning (8 prosent) av andelen av egenprodusert duodji i forhold til totale inntekter. Det framgår også at off. tilskudd utgjør en større andel (+10 prosent) av de totale inntektene i 2014 sammenlignet med Tallmaterialet for 2014 viser at av de som har sendt inn sine rapporter har 72 prosent (18 utøvere) en omsetning på mellom og Denne gruppen har et gjennomsnittlig driftsresultat på 39,7 prosent. Det er sju utøvere som har en omsetning på mellom og 2,5 millioner kroner og denne gruppen har et gjennomsnittlig driftsresultat på 16,9 prosent Driftsøkonomi for utøvere med inntekter utenom duodji Av de 27 søkerne i 2015 har 12 utøvere (44 prosent) inntekter utenom duodji. Tre av disse har andre inntekter som er større enn inntektene fra duodji-aktiviteten. Fem av disse har relativt små (marginale) andre inntekter. De fire siste har andre inntekter rundt halvparten av duodji-inntektene.

20 TFoU-rapport nr. 2016:8 14 Duodjinæringen Tabell 3.5: Nøkkeltall for utøvere med inntekter utenom duodji Inntekt egenprodusert duodji (N=12) Andre inntekter duodji (N=7) Totale inntekter (N=12) Driftskostnader (N=12) Driftsresultat (N=12) Inntekt utenom duodji (N=12) Gj.sn høyeste laveste Også for utøvere med inntekter utenom duodji er det et relativt stort intervall mellom den høyeste inntekten ( ) og den med lavest inntekt (8.000). Gjennomsnittlig inntekt utenom duodji - for alle utøverne er ca kr , en økning på ca fra Nøkkeltall - gj.sn. med inntekter utenom duodji salg egenprod tot. Innt. dr.kostn dr.res. lønnsinnt Figur 3.10: Nøkkeltall gjennomsnitt med inntekter utenom duodji Fram til 2010 var det relativt små endringer. Utviklingen fra 2010 og fram til 2014 viser en svært positiv utvikling hvor totale inntekter og driftsresultat er mer enn fordoblet. Verken tallmaterialet for 2014 eller tidligere rapporter gir oss noen forklaring på denne markerte endringen fra 2010 og fram til 2014.

21 TFoU-rapport nr. 2016:8 15 Duodjinæringen Nøkkeltallene påvirkes også her av en utøver med andre inntekter utenom duodji som står for omtrent en tredjedel av denne gruppens samlede aktivitet. Som det framgår av figur 3.11 får vi store utslag på både inntekter og kostnader ved å utelate den utøveren. Gjennomsnittlige totale inntekter går ned med ca kr , mens driftsresultatet går ned med ca kr i forhold til Nøkkeltall - gj.sn. med inntekter utenom duodji med én utøver utelatt salg egenprod tot. Innt. dr.kostn dr.res. lønnsinnt Figur 3.11: Nøkkeltall gjennomsnitt med inntekter utenom duodji med èn utøver utelatt Oppsummering bedriftsøkonomisk status og utvikling Som tidligere år er det stor variasjon mellom den utøver som har den høyeste totale inntekten (ca 2,5 mill) og den utøver med den laveste (60.000). Det er et relativt markert skille i utviklingen i gjennomsnittlige inntekter og kostnader fram til 2010 og etter Tallene for 2014 viser en liten tilbakegang fra 2012, men fortsatt en stigning i forhold til Tabell 3.6: Nøkkeltall 2014 Antall utøvere Egenprodusert duodji Sum inntekter Omsetningsintervall Driftsresultat Resultat i % ,7% ,9% Sum ,5%

22 TFoU-rapport nr. 2016:8 16 Duodjinæringen Et begrenset tallmateriale av alle registrerte duodjiutøvere gir oss ikke grunnlag for å si at dette er gjeldende for hele næringen, men for de utøverne vi har tall for (2014) er det åpenbart større lønnsomhet blant utøverne i det laveste omsetningsintervallet. Samtidig er det viktig å peke på at av de to utøverne som har rapportert negativt driftsresultat for 2014 begge tilhører det laveste omsetningsintervallet. Utviklingen i inntekter av egenprodusert duodji og de samlede driftskostnader i forhold til totale inntekter viser tilnærmet like forholdstall de siste tre år. Hvis vi unntar de to største utøverne viser driftskostnadene en nedgang på seks prosent fra forrige rapport (2012). Driftsresultatet viser en beskjeden nedgang på to prosent. 12 utøvere (44 prosent) av de som har rapportert tall for 2014 har oppgitt inntekter utenom duodji. Gjennomsnittsinntekten for 2014 er ca kr en økning på kr i forhold til For denne gruppen har gjennomsnittlig driftsresultat gått ned med kr i 2014 sammenlignet med Hvis vi for denne gruppen unntar den største utøveren viser gjennomsnittlig driftsresultat en nedgang på kr ,- eller ca 30 prosent i forhold til av disse utøverne har mottatt offentlig investeringstilskudd i Samlet tilskuddsbeløp er kr , Andre driftsmessige rammevilkår Type lokaler 18 utøvere 81 prosent oppgir at de har egne lokaler (N=22) til sin duodjivirksomhet. De resterende utøverne fordeler seg relativ likt mellom felles lokaler med andre, leide lokaler eller ingen lokaler. Denne fordeling er relativ lik tidligere år jamfør figur 3.9.

23 TFoU-rapport nr. 2016:8 17 Duodjinæringen ,00% Typer lokaler 80,00% 70,00% 60,00% 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 10,00% 0,00% egne lokaler felles lokaler leier egne verken egne/felles Figur 3.12: Lokaler Salgskanaler Duodjiaktørene er også anmodet om å rangere mellom sju forhåndsdefinerte alternativer hva som er de viktigste og minst viktige salgskanalene for duodjiproduktene. Alternativene er rangert på en skala fra 1 til 6, hvor 1 er definert som viktigst og 6 som minst viktig. Mest samstemt er respondentene om at dirkete salg er viktigst. Praktisk talt alle mener dette er viktig. Men også messer som langt på vei også er en dirkete salgskanal kommer høgt opp. Internett og postordresalg anses som de minst viktige salgskanalene. Størst variasjon er det i svarene for butikk. Detaljene i rangeringen er gjengitt i tabell 3.7.

24 TFoU-rapport nr. 2016:8 18 Duodjinæringen Tabell 3.7: Rangering av ulike salgskanaler Salgskanal Vurdering Direkte til kunde Egen salgsbod Butikk Messer Postordre internett 1 viktigst minst viktig Ikke svar Antall svar Rangeringen for 2014 er i hovedsak sammenfallende med tidligere års rapporter. Direktesalg til kunde er den mest vanlige omsetningsmåte for ca 90 prosent av utøverne, mens internett og postordre er den minst vanlige Oppsummering driftsmessige rammevilkår Langt de fleste duodjiutøverne drive sin virksomhet i egne lokaler. Direkte salg til kunden er den dominerende salgsmetodene. Internett og postordresalg anses som minst viktig.

25 TFoU-rapport nr. 2016:8 19 Duodjinæringen AVSLUTTENDE KOMMENTARER Søkere av driftstilskudd for duodjivirksomhet fra Sametinget er i 2015 dominert av kvinner og relativt små virksomheter. Dette er et bilde som har vært stabilt de siste fem årene. Tallet registrerte duodjiutøvere har ligget rundt 80 siden I 2015 er det 27 søkere på driftstilskudd (34 prosent av de registrerte utøverne) som er en nedgang på 15 prosentpoeng fra prosent av søkerne har utdanning innen duodji. De fleste fagbrev. Kun en har høyere utdanning inn duodji. Dette er betydelig færre enn tidligere år. 4.1 Økonomi Gjennomsnittlig egenprodusert duodji pr utøver har hatt en positiv utvikling fra Tallene for 2014 er i kroneverdi på samme nivå som i Den generelle prisstigningen i perioden har vært fire prosent og den reelle verdien av egenprodusert duodji pr utøver er derfor redusert med kr ,-, eller åtte prosent i forhold til Det er en positiv utvikling at de gjennomsnittlige driftskostnadene har gått ned både i kroner og i prosent av totale inntekter fra 2012 til På tross av reduserte kostnader viser det gjennomsnittlige driftsresultatet en nedgang. Utviklingen viser også at driftstilskuddet blir en stadig viktigere del av virksomhetenes økonomi. For 2012 ville det gjennomsnittlige driftsresultatet vært 11 prosent uten tilskudd og for 2014 ville driftsresultatet vært 2 prosent. 4.2 Utvikling over tid Ut fra det tallmateriale vi har hatt til rådighet så ser det ut som det er relativt stabile forhold i bransjen. 10 prosent av søkerne var ikke søker i fjor (ikke oppgitt mottatt tilskudd). Det kan indikere et visst «påfyll» av nye aktører. Tilsvarende ser dataene for utdanning ut som det er en viss utskifting av søkere i materialet. Med det er få forekomster her, så små tilfeldigheter kan gi slike utslag. Hvis tallene for søkerne av driftstilskudd i 2015 er representative for alle registrerte duodji-utøverne utgjorde omsetning av egenprodusert duodji 24,3 millioner kroner, med en verdiskaping på sju millioner kroner i 2014

26 TFoU-rapport nr. 2016:8 20 Duodjinæringen LITTERATURLISTE Samisk Nærings- og Utredningssenter: Utviklingen i duodjinæringen økonomisk rapport for 2012, 2011 og 2010.

27 TFoU-rapport nr. 2016:8 21 Duodjinæringen VEDLEGG: SØKNADSBLANKETT INKLUSIVE ØKONOMIRAPPORT FORRIGE ÅR Søknadsskjema Driftstilskudd duodji. Søknadsfrist: Ta kontakt med Sametinget hvis du har spørsmål om Sametingets tilskuddsordninger. Telefonnummer , e-post samediggi@samediggi.no eller våre nettsider / Her finner du også opplysninger om beregningsregler, utbetalingsvilkår og tildelingskriterier som er vedtatt i Sametingets budsjett for gjeldende år. 1 Opplysninger om søker Etablerte virksomheter skal være registrerte i Brønnøysundregistrene. Organisasjonsnummeret må oppgis. Søker: Kommune: Bedriftens navn: Selskapsform: Postadresse, postnummer og sted: Organisasjonsnummer (9 siffer): Forretningsadresse hvis annen enn postadresse: Telefon- eller mobilnummer: E-post: Ekstern regnskapsfører: Revisor: Registrert i merverdiavgiftsregisteret: Ja Nei Søkers kontonummer: 2 Søknadssum: kr

28 TFoU-rapport nr. 2016:8 22 Duodjinæringen Ordningen gjelder kun de som er registrert i duodjiregisteret. Dersom søker mottar driftstilskudd over andre poster i Sametingets budsjett, så er ikke søker støtteberettiget over denne ordningen. Dette gjelder også eiere av aksjeselskaper og ansatte i aksjeselskaper. Liste over type solgte varer, antall og pris eks. mva. Listen skal stemme med omsetning i følge hovedbok og næringsoppgaven. Det er bare omsetningen av godkjente produkter i duodjiregisteret som kan utgjøre grunnlaget for beregning av driftsstøtten. Listen nedenfor skal fylles ut med produktene som er godkjente, antallet og hvor mye omsetningen utgjør. Omsetningen skal være uten mva. Tallene gjelder produksjonen i driftsåret Det er den totale omsetningen eks. mva som utgjør beregningsgrunnlaget for driftstilskuddet. For søkere registrert i Finnmark, kan det gis inntil 40 % tilskudd av godkjent egenprodusert duodji. For søkere registrert utenfor Finnmark, kan det gis inntil 50 % tilskudd. Minimumstilskudd er kr Maksimalt tilskudd er kr Type produkt Pris pr. stk Antall solgte Omsetning eks. mva SUM

29 TFoU-rapport nr. 2016:8 23 Duodjinæringen Vedlegg som må følge søknaden: Dokumentasjon på omsetning av egenprodusert duodji må dokumenteres ved minst et av følgende punkter: Kassaoppgjør/z-rapport nummererte kvitteringer revisorbekreftelse Resultatregnskap, balanse og revisjonsberetning eller næringsoppgave for siste år. Utskrift av ligning for siste år. Omsetningsoppgaver og bekreftelse at de er betalt (bankutskrift/kvittering). Dersom søker ikke har regnskapsfører, skal følgende vedlegg sendes inn: Kopi av hovedbokskonto 4000 eller kopi av de 5 største varekjøpsfakturaene fra denne kontoen sendes inn. Kontospesifisert regnskap over duodjivirksomheten, satt opp etter standard kontoplan for duodji. Det skal klart fremkomme hvilke inntekter som skriver seg fra egenprodusert duodji og denne må skille fra all øvrig inntekt. Dersom søker har ekstern regnskapsfører, skal regnskapsfører sende inn følgende vedlegg: Attestert kontospesifisert regnskap fra ekstern autorisert regnskapsfører, jf. standard kontoplan.

30 TFoU-rapport nr. 2016:8 24 Duodjinæringen Økonomisk rapport for duodji Dette punktet må være sendt oss før søknaden om driftstilskudd blir behandlet. Opplysningene behandles konfidensielt og benyttes som grunnlag for utarbeidelse av rapport om den økonomiske utviklingen i duodji. 1. Produksjonslokaler 1a Egne produksjonslokaler: Ja 1b Nei Eier produksjonslokaler i fellesskap Ja 1c Ja 1d Ja Nei Leier lokaler Nei Leier Duodjeinstituhttas lokaler Nei 2. I tabellen nedenfor oppgir du det som kan knyttes kun til egenprodusert duodji (ikke innkjøpte suvenirer) Post i næringsoppgaven Tekst Siste driftsår (sum i kr) 3000 / 3100 Egenprodusert duodji 3400 Offentlige drifttilskudd duodji Øvrige inntektsposter duodji 9900 Sum driftsinntekter duodji = 9910 Driftskostnader - duodji Driftsresultat duodji = 3. Inntekter utenom duodji, investeringer og investeringstilskudd i duodji i siste driftsår Kilde Tekst Siste driftsår (sum i kr) 2.7 Selvangivelsen Andre inntekter utenom duodji Tilskudd i forrige år Næringsoppgave/Avskrivningskjema (RF1084B) Offentlige investeringstilskudd Bedriftens totale nyinvesteringer med finansiering av investeringstilskudd (minst kr ) 4. Salgskanaler Rangér salgskanalene etter viktighet der 1 er viktigst og 6 er minst viktig Salgskanal Direkte til kunde Egen salgsbod Butikk Messer/markeder Postordre Internett Rangering

31 TFoU-rapport nr. 2016:8 25 Duodjinæringen Kompetanse Har fagbrev i duodji Ja Nei Endringer i kompetansen siste driftsår: Har høyere utdanning innenfor duodji Ja Nei Underskrift Søknaden må underskrives av den/de som har rett til å forplikte foretaket. Jeg forsikrer at de opplysninger som er gitt i søknaden, er riktige. Jeg samtykker i at Sametinget kan innhente relevante opplysninger fra offentlige etater, registre og andre tilskuddsytere som kan være av betydning for behandling av søknaden. Dato: Søkers underskrift: Ved behandling av søknaden må vi blant annet vurdere søkers økonomiske evne til å gjennomføre prosjektet/etableringen. I den forbindelse gjør vi oppmerksom på at Sametinget har anledning til å innhente kredittopplysninger fra Soliditet Decision AS. Underskrevet Søknad med alle vedlegg sendes til: Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu Kárášjohka/ Karasjok E-post: samediggi@samediggi.no