Produksjonstilskudd i jordbruket

Transkript

1 SLF 005 Veiledningshefte Søknadsfrist 20. august 2003 Produksjonstilskudd i jordbruket

2

3 Innhold 1 Innledning Søknadsomgangen 20. august Jordbruksavtalen 2003/ Miljøplan 4 Nytt kartgrunnlag 4 Nye husdyrkonsesjonsbestemmelser 4 Lokal foredling av melk 5 Elektronisk søknad 5 Informasjon fra Brønnøysundregistrene Spesielt om registrering av enkeltmannsforetak Om registrering av andre organisasjonsformer 6 6 Informasjon fra Skatteetaten Hvem er merverdiavgiftspliktig? Hva gjør jeg for å bli registrert i Merverdiavgiftsmanntallet? Hvem skal levere årsoppgave for jord- og skogbruk (landbruksforetak)? 7 2 Orientering om forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket Hvem kan søke produksjonstilskudd? 8 Begrensninger i adgangen til å søke produksjonstilskudd 8 Særlig om foretak som er samdrift i melkeproduksjon 8 Om de ulike tilskuddsordningene Driftstilskudd til melkeproduksjon Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon Tilskudd til husdyr Tilskudd til dyr på utmarksbeite Tilskudd til bevaringsverdige storferaser Areal- og kulturlandskapstilskudd Tilskudd til dyrking av fôr i fjellet Driftsvansketilskudd for brattlendte bruk Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon Tilskudd til endret jordarbeiding Tilskudd til økologisk landbruk Avgrensinger i produksjonstilskuddet Krav til bevaring av kulturlandskapet Driftssenter Søknadsfrist Vedtak og adgang til å klage Utbetaling Dispensasjon Kontroll Konsekvenser av å oppgi feil opplysninger 2.13 Tilbakebetaling Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august

4 3 Veiledning for utfylling av søknadsskjema 22 3, Produksjonstilskudd SLF-051 B/N 22 Side 1, forhåndsutfylte opplysninger og rettinger Søker Forhåndsutfylte opplysninger Foretakets driftssenter Samdrift i melkeproduksjon Eksempel på utfylling av søknadsskjema Side 2 og 3, dyretelling Hester Fjørfe 25 Side 3, opplysninger om økologisk landbruksproduksjon 25 Side 4-5, arealopplysninger 25 Side 6-7, areal fordelt på vekstgrupper Side 7, andre opplysninger Dyrking av fôr i fjellet Antall dyr som går minst 8 uker på utmarksbeite Salg av fôr Tilskudd til seterdrift Side 8, egenerklæringer Grovfôr 26 Korn og annet frø til modning 26 Frukt, bær, planteskole og blomster 26 Grønnsaker og poteter 26 Annet areal i drift 27 Jordbruksareal ute av drift 27 Bratt areal 27 Veksthus og drivbenker 27 Arealer som ikke skal føres på søknadsskjemaet 27 Gjødslingsplan 27 Vedlegg til søknaden 27 Tidsforbruk 28 Underskrift 28 4 Kvoteordningen for melk egenmelding for samdrifter Hvem skal fylle ut egenmeldingen 29 Hvordan skal egenmeldingen fylles ut 29 Skjemaer og vedlegg 31 Arealskjema for økologisk areal 32 Oppgaveskjema for deltakere i selskaper SLF Egenmeldingsskjema SPR Endringsskjema for kontonummer LJ Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 38 2 Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2003

5 1 Innledning 1.1 Søknadsomgangen 20. august 2003 Dette veiledningsheftet gir en kort informasjon om reglene i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket. Søkere som ønsker mer informasjon om reglene kan henvende seg til kommunen eller se hjemmesidene til Statens landbruksforvaltning, Velg «Landbruksproduksjon», deretter «Produksjonstilskudd». Forskriften finnes som et vedlegg bakerst i dette heftet. Forskriften finnes også på Statens landbruksforvaltning sine hjemmesider, og på Alle regler som omhandler hvor mye tilskudd hver enkelt søker er berettiget, herunder tilskuddssatsene, soner, driftssenter og definisjoner av husdyrslag og vekstgrupper, finnes i jordbruksavtalen. Jordbruksavtalen regulerer også hvilke tilskudd en søker er berettiget ved hver søknadsomgang, samt registreringstidspunkt og søknadsfrist. Det som er relevant i forhold til produksjonstilskudd, er omtalt i kapittel 2.4. Her finnes også utfyllende bestemmelser gitt av Statens landbruksforvaltning etter forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 10 tredje ledd. Hele jordbruksavtalen finnes på Vi gjør for øvrig oppmerksom på at vi om kort tid vil basere foretakets adresse på opplysninger fra Enhetsregisteret. Navne- og adresseendringer for foretak må derfor straks meldes til Enhetsregisteret. Se nærmere om Enhetsregisteret i kapittel Jordbruksavtalen 2003/2004 Den inngåtte jordbruksavtalen fører til noen endringer som gjelder produksjonstilskudd og forvaltningen av tilskuddsordningene. De viktigste endringene som angår produksjonstilskudd er: Tilskudd til husdyr: Det innføres et tilskudd til lammeslakt. Tilskuddet differensieres med en sats på kr 120 pr. lammeslakt klassifisert som O eller bedre og kr 60 pr. lammeslakt klassifisert som O- og dårligere. Tilskuddet utbetales sammen med øvrige produksjonstilskudd basert på søknadsomgangen 20. januar, og vil gjelde dyr slaktet i Vinterfôrede sauer pr. 1. januar avgrenses til å omfatte avlsdyr (søyer og værer) som er eldre enn 1 år. Det er innført nye satsintervaller for denne gruppen: 1-75 dyr, dyr og dyr. Det innføres tilskudd til kjeslakt. Klassifiserte kjeslakt over 3,5 kg gis samme sats pr. dyr som lammeslakt i klasse O- og dårligere, og vil gjelde dyr slaktet i Maksimalbeløpet økes med kr til kr for enkeltsøkere og med kr til kr for samdrifter. Areal- og kulturlandskapstilskudd: Tilskuddsberettiget areal beregnes ut i fra sauer som er 1 år eller eldre pr. 1. juni eventuelt ved beiteslipp. Tidligere ble tilskuddsberettiget areal beregnet ut fra vinterfôra sau. Ved beregning av maksimalt grovfôrareal er det ulike faktorer avhengig av om sauene går på utmarksbeite om sommeren eller kun beiter på innmark, se tabell 2.7 og 2.8. Driftstilskudd i melkeproduksjonen: Området med høyere sats for driftstilskudd melk i Oslofjordområdet utvides til også å gjelde kommunene Hurum, Røyken, Lier og Drammen i Buskerud. Tilskudd til økologisk landbruk: Det innføres tilskudd til økologisk avlsgris og økologisk slaktegris. Som følge av endringene for sau i tilskudd til husdyr, er det kun sau over 1 år pr. 1. januar som er berettiget tilskudd til økologisk husdyrproduksjon. Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august

6 1.3 Miljøplan Fra og med 2003 må alle som mottar produksjonstilskudd ha miljøplan, jf. informasjonsmateriell om miljøplan tilsendt i februar. I 2003 blir det ikke foretatt avkorting i produksjonstilskuddet ved manglende miljøplan. Dette vil først bli gjeldende fra søknadsomgangen 20. august Avkortingene i produksjonstilskudd ved manglende miljøplan er avhengig av foretakets areal, og fremgår av tabellen under: Tabell 1.1 Satser for avkorting i produksjonstilskudd ved manglende miljøplan i Areal, daa Trekk, kr < > Informasjon om miljøplan finnes på Internett, se Nærmere informasjon vil bli gitt senere. 1.4 Nytt kartgrunnlag Det er søkers ansvar at opplysningene om størrelsen på de tilskuddsberettigede arealene er korrekte. Eksisterende kart er i mange områder av dårlig kvalitet. Dette fører til at arealoppgavene er usikre og vanskelige å kontrollere. Ved hjelp av finansiering over jordbruksavtalen er det satt i gang et arbeid med å forbedre kartgrunnlaget. Arbeidet ledes av Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS). Resultatet av arbeidet er nytt og ajourført digitalt kartverk og nytt jordregister. For 9 kommuner er dette arbeidet ferdig i vår, og det nye kartgrunnlaget vil bli tatt i bruk ved forvaltningen av arealtilskuddene fra og med søknadsomgangen 20. august Søkerne i disse kommunene vil få tilsendt nye kart i god tid før søknadsfristen går ut. Det er det nye kartgrunnlaget som legges til grunn for søknaden. Hvis søkeren mener at det nye kartgrunnlaget er feil, må det legges fram dokumentasjon på korrekt areal. Feil i kartgrunnlaget meldes til kommunen. I løpet av vinteren 2004 vil det bli ferdigstilt nytt kartgrunnlag for et betydelig antall kommuner. 1.5 Nye husdyrkonsesjonsbestemmelser Ny forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen trådte i kraft 11. april Endringene i den nye forskriften innebærer blant annet en økning av konsesjonsgrensen med 50 %. Slaktegris, slaktekylling og kalkun skal nå reguleres som omsatte og slaktede dyr. Som en overgangsordning vil det for 2003 være anledning til å velge om produksjonen av slaktedyr skal reguleres som innsatte eller omsatte og slaktede dyr. For høner og avlspurker videreføres reguleringen av innsatte dyr. I den nye forskriften er det ikke satt noen grenser knyttet til størrelsen på innsettet. Heretter er det bare det totale antall dyr pr. år som reguleres. Den nye forskriften gir anledning til å se produksjonen over to år. Dette betyr at det er tillatt å overstige konsesjonsgrensen eller innvilget dyretall med inntil 15 % ett år, mot tilsvarende reduksjon i produksjonen påfølgende år. Det vil alltid være de to siste årene som vurderes i sammenheng. Rundskriv M-10/2000 om konsesjon etter lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold er opphevet. Dette innebærer blant annet at det ikke lenger åpnes for å innvilge konsesjon på grunnlag av ledig lovlig kapasitet i eksisterende husdyrrom pr. mai Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2003

7 Departementet har lagt fram forslag til ny lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen. Den nye loven skal vedtas høsten I den sammenheng skal det gjøres endringer i forskriften. Det vil også bli utarbeidet et nytt rundskriv med kommentarer til det nye regelverket. Det er fortsatt fylkesmannen som avgjør søknader om husdyrkonsesjon. Informasjon og spørsmål om regelverket rettes til fylkesmannen. Det vises til Statens landbruksforvaltning sin hjemmeside, for mer informasjon om husdyrkonsesjonsregelverket. Lov, forskrift og rundskriv finnes på siden om «Husdyrkonsesjon». Forskriften finnes også på Tabell 1.2 Endringer i konsesjonsgrensene Dyreslag Tidligere konsesjonsgrenser Nye konsesjonsgrenser Slaktekylling innsatte dyr omsatte/slaktede dyr Kalkun innsatte dyr omsatte/slaktede dyr Høner innsatte dyr innsatte dyr Avlspurker 70 innsatte dyr 105 innsatte dyr Slaktegris innsatte dyr omsatte/slaktede dyr Produksjon ut over de vedtatte grensene krever konsesjon etter lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold med tilhørende forskrift. 1.6 Lokal foredling av melk Fra 1. juli 2003 er det fastsatt en egen forskrift som åpner for fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk. Ordningen innebærer et økt handlingrom for aktører som driver eller ønsker å drive lokal foredling. Mer informasjon om dette finnes på Elektronisk søknad Ved søknadsomgangen pr. 20. august 2003 introduseres elektronisk søknad om produksjonstilskudd. Statens landbruksforvaltning har besluttet en gradvis innføring av elektronisk søknad. Dette betyr at ved denne søknadsomgangen får søkere med forhåndsutfylte skjemaer i kommunene Ringsaker, Vestby, Ski, Oppegård, Ås, Frogn og Nesodden tilbud om å levere søknadene via Internett. Søkere i disse kommunene får mer informasjon om elektronisk søknad i eget vedlegg til dette veiledningsheftet. Elektronisk søknad om produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, vil tilbys alle søkere og kommuner ved søknadsomgangen pr. 1. januar Informasjon fra Brønnøysundregistrene Det følger av 4 i lov av 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret hvilke enheter som skal registreres i Enhetsregisteret. Alle enheter som registreres i et tilknyttet register skal også registreres i Enhetsregisteret. Både Foretaksregisteret, Merverdiavgiftsmanntallet og Arbeidsgiver-/arbeidstakerregisteret er tilknyttede registre til Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven 2. Dette innebærer at alle enheter som oppfyller ett eller flere av de følgende kriterier skal registreres i Enhetsregisteret: registreringspliktig i Foretaksregisteret driver momspliktig virksomhet med omsetning over kr i løpet av en 12-måneders periode har egne ansatte som skal meldes til Rikstrygdeverkets Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister. Ved registrering i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret må blanketten «Samordnet registermelding Del 1 - Hovedblankett» fylles ut og sendes inn. For registrering i Merverdiavgiftsmanntallet må blanketten «Samordnet registermelding Del 2 Tillegg for merverdiavgiftsmanntallet» fylles ut og sendes inn. Enhetsregisteret videresender denne til det aktuelle fylkesskattekontor. Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august

8 1.8.1 Spesielt om registrering av enkeltmannsforetak For enkeltmannsforetak gjelder ingen spesielle dokumentasjonskrav, og det er derfor tilstrekkelig at utfylt blankett sendes inn. Det er utarbeidet en forenklet utgave av blanketten for registrering av enkeltmannsforetak. Et enkeltmannsforetak defineres som næringsvirksomhet drevet under fullt personlig ansvar av en enkeltperson, og som har et ubegrenset personlig ansvar for foretakets forpliktelser. Et enkeltmannsforetak kan derfor bare ha én innehaver. Eksempelvis kan altså ikke et ektepar som driver gårdsbruk sammen registreres med begge ektefeller som innehavere. Dersom den ene ektefellen er registrert, og det er den andre som skal søke om tilskudd, må vedkommende først registrere et enkeltmannsforetak og overføre virksomheten til dette (melde kjøp/salg av virksomhet i blanketten). En innehaver av et enkeltmannsforetak kan ikke overdra enkeltmannsforetaket med virkning for registreringen (beholde organisasjonsnummeret og foreta navneendring). Den som tar over må registrere et nytt enkeltmannsforetak som blir tildelt et nytt organisasjonsnummer. Overdragerens enkeltmannsforetak må eventuelt slettes. Begrunnelsen for dette er at organisasjonsnummeret er knyttet til innehaveren og ikke virksomheten. For å kunne registrere et enkeltmannsforetak må det drives næringsvirksomhet. Det må foreligge en aktivitet av et visst omfang. Dette må vurderes både i forhold til omfanget i tid, innsatsen av arbeidskraft og den økonomiske omsetning. Omsetning under kr anses som hobbyvirksomhet, og gir ikke rett til registrering av et enkeltmannsforetak. Det kan drives flere typer næringsvirksomhet i ett og samme enkeltmannsforetak. Dette kan for eksempel være jordbruk/skogbruk/verksted/utleie av maskiner/utleie av hytter eller lignende i kombinasjon. Dette innebærer at dersom man har registrert et enkeltmannsforetak fra før, og starter jordbruksvirksomhet, kan denne registreres som en tilleggsvirksomhet. Enkeltmannsforetak som driver videresalg av varer (dvs. salg av dertil innkjøpte varer), eller har mer enn 5 ansatte, skal registreres i Foretaksregisteret. For andre enkeltmannsforetak er det tilstrekkelig med registrering i Enhetsregisteret. De fleste enkeltmannsforetak som kun driver næringsvirksomhet i primærnæringene har i henhold til ovennevnte ikke registreringsplikt i Foretaksregisteret. Ved nyregistrering av enkeltmannsforetak må det minimum meldes opplysninger om foretakets navn/firma forretningsadresse virksomhet/bransje (formål) innehaver (identifisert med fødselsnummer) Meldingen må i tillegg være underskrevet av innehaveren. Enkeltmannsforetak skal identifiseres ved et særskilt navn (firma) eller ved innehaverens personnavn. Når foretaket identifiseres med et særskilt navn, skal innehaverens slektsnavn i tillegg registreres. Hvis enkeltmannsforetaket identifiseres ved innehaverens personnavn, skal både for- og etternavn oppgis Om registrering av andre organisasjonsformer For andre organisasjonsformer gjelder særskilte lovregler og ulike dokumentasjons-/vedleggskrav. Aksjeselskaper reguleres av bestemmelsene i aksjeloven, ansvarlige selskaper av lov om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven), tingsrettslige sameier av sameieloven osv. Alle ansvarlige selskaper og aksjeselskaper skal registreres i Foretaksregisteret. Det finnes informasjon om de forskjellige organisasjonsformene på internettsidene Blankett og veiledning til denne kan lastes ned fra Brønnøysundregistrenes nettsider under blanketter. Blanketten kan også fås ved henvendelse til Brønnøysundregistrene eller et tilknyttet register. Videre finnes inngående informasjon om etablering og registrering på internettsidene (bedriftsinformasjon på Internett). Informasjon om registrering, og spørsmål knyttet til kapittel 1.8, kan fås ved å kontakte Brønnøysundregistrenes opplysningstelefon Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2003

9 1.9 Informasjon fra Skatteetaten Hvem er merverdiavgiftspliktig? Det er avgiftsplikt ved omsetning av alle varer og tjenester med mindre omsetningen er særskilt unntatt. For at omsetning av varer og tjenester skal være avgiftspliktig, må omsetningen drives i næring. En næringsdrivende skal registreres i avgiftsmanntallet når det foreligger omsetning og uttak av avgiftspliktige varer og tjenester med tilsammen kroner i løpet av en periode på tolv måneder. Det kan være aktuelt å trekke grensen mellom hobby- og næringsvirksomhet. I slike tilfeller må det foretas en konkret helhetsvurdering, hvor en rekke ulike momenter vil bli tillagt vekt. Det viktigste momentet er om driften objektivt sett er egnet til å gå med overskudd. Det stilles også nærmere krav til omfang og varighet. Hvis det er tvil om det foreligger næring, bør det tas kontakt med fylkesskattekontoret for å få en nærmere vurdering av forholdet Hva gjør jeg for å bli registrert i Merverdiavgiftsmanntallet? Du kan melde fra til avgiftsmanntallet samtidig med registreringen i Enhetsregisteret. Hvis du allerede er registrert der og starter med avgiftspliktig virksomhet på et senere tidspunkt, kan du nøye deg med å fylle ut Del 2 av «Samordnet registermelding». Det er fylkesskattekontoret som avgjør om betingelsene for registrering er til stede Hvem skal levere årsoppgave for jord- og skogbruk (landbruksforetak)? For å kunne levere årsoppgave for næringsdrivende innen jordbruk med binæringer og skogbruk, må det drives næringsvirksomhet med produksjon og omsetning av egne produkter i jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri og skogbruk (Finansdepartementets forskrift av 5. oktober nr. 38). Kravet om næringsvirksomhet skal vurderes separat for hver næring. Dette innebærer for eksempel at det i et tilfelle hvor en har selvstendig næringsdrift som snekker og samtidig driver jordbruk, må jordbruksvirksomheten isolert sett være objektivt egnet til å gi overskudd. Jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri og skogbruk kan imidlertid vurderes samlet. Nærmere informasjon får du på eller ved å kontakte fylkesskattekontoret. Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august

10 2 Orientering om forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 2.1 Hvem kan søke produksjonstilskudd? Foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon og disponerer dyr og/eller areal, kan søke produksjonstilskudd. Det søkes om arealtilskudd bare ved søknadsomgangen 20. august. Alle foretak som ønsker å søke produksjonstilskudd må på registreringstidspunktet 31. juli 2003: være registrert i Enhetsregisteret være registrert som merverdiavgiftspliktig og kunne levere årsoppgave som landbruksforetak. Foretaket må oppgi sitt organisasjonsnummer på søknaden. Foretak kan være enkeltmannsforetak og ulike former for juridiske personer, herunder aksjeselskap og ansvarlige selskap. Alle typer foretak vil være tilskuddsberettiget under forutsetning av at de oppfyller vilkårene for å kunne motta produksjonstilskudd. Åpningen for bruk av ulike former for foretak gjelder kun retten til å søke om produksjonstilskudd. Det er ikke gjort tilsvarende endringer for retten til å eie landbrukseiendom. 2.2 Begrensninger i adgangen til å søke produksjonstilskudd Forskriftens 4 gir enkelte begrensninger med hensyn til adgangen til å søke tilskudd gjennom ulike foretak. En person kan for eksempel ikke være medeier i mer enn ett foretak som søker tilskudd til husdyr og ett foretak pr. vekstgruppe. Et foretak vil heller ikke være berettiget produksjonstilskudd dersom det har driftsfellesskap med andre foretak. Ved vurderingen av om det foreligger driftsfellesskap mellom to eller flere foretak legges det blant annet vekt på om foretakene har felles økonomi, driftsopplegg, maskinpark og arbeidskraft. 2.3 Særlig om foretak som er samdrift i melkeproduksjon For foretak som er samdrift i melkeproduksjon gjelder spesielle regler: foretaket må være godkjent som samdrift i melkeproduksjon etter forskrift om kvoteordningen for melk 12 før det kan motta produksjonstilskudd som samdrift. foretak som er samdrift i melkeproduksjon mottar i enkelte tilfeller tilskudd etter egne satser, se nærmere om dette i kapittel 2.4. medlemmer i samdrift i melkeproduksjon kan søke tilskudd til husdyr for andre dyreslag enn storfe gjennom et eget foretak, dersom disse dyrene ikke inngår i driftsfellesskap med samdriftens virksomhet. 2.4 Om de ulike tilskuddsordningene Ordningene er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket, som ble vedtatt 22. mars 2002 og trådte i kraft 1. juli Satsene som ble avtalt i jordbruksoppgjøret er foreløpige. Landbruksdepartementet kan etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag justere satsene innenfor Stortingets bevilgning Driftstilskudd til melkeproduksjon Vilkårene for å kunne motta driftstilskudd til melkeproduksjon står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 7 andre ledd nummer 3. Søknadsfristen er 20. august med registreringstidspunkt 31. juli og 20. januar med registreringstidspunkt 1. januar. Tilskuddet beregnes etter de foreløpige satser som framgår av tabell Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2003

11 Tabell 2.1 Foreløpige satser kroner pr. foretak pr. år kyr eller mer 4 kyr 3 kyr 2 kyr 1 ku pr. foretak, pr. foretak, pr. foretak, pr. foretak, pr. foretak, kr/foretak kr/foretak kr/foretak kr/foretak kr/foretak Kumelk, Sør-Norge Kumelk, Sør-Norge 1) Kumelk, Nord-Norge Ved 27 geiter eller flere Redusert utbetaling pr. geit pr. foretak, kr/foretak når det er færre enn 27 geiter pr. foretak, kr/geit Geitemelk ) Gjelder fylkene Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus og kommunene Røyken, Hurum, Lier og Drammen i Buskerud Definisjonene av dyreslag finnes i kapittel Både for bruk med kumelk og geitemelk er det en øvre beløpsgrense ved utbetaling av driftstilskudd i melkeproduksjonen. For bruk med geitemelk og bruk med kumelk i Nord-Norge er beløpsgrensa kr pr. bruk. For bruk med kumelk i Sør-Norge er beløpsgrensa kr pr. bruk, med unntak av fylkene Østfold, Vestfold, Oslo og Akershus og kommunene Røyken, Hurum, Lier og Drammen i Buskerud der beløpsgrensa er kr pr. bruk Nærmere om samdrifter Det gis ett driftstilskudd pr. samdrift. Satsen for samdrifter i kumelkproduksjon i Sør-Norge er kr når samdrifta har 2 medlemmer og kr når samdrifta har 3 eller flere medlemmer. For samdrifter med to og tre medlemmer i fylkene Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus og ovennevnte kommuner i Buskerud, er driftstilskuddet fastsatt til henholdsvis kr og kr For samdrifter i geitemelk- og kumelkproduksjon i Nord-Norge er satsen kr for samdrifter med 2 medlemmer og kr for samdrifter med 3 eller flere medlemmer. For samdrifter etablert før 1. juli 2001 og med fire eller flere medlemmer ble det i jordbruksavtalen 2001/2002 etablert en overgangsordning. Disse samdriftene får beregnet ekstra tilskudd tilsvarende ett ordinært driftstilskudd pr. medlem utover tre. Dette tilskuddet avtrappes lineært over 4 år (regnet fra 1. juli 2001), dvs. 3/4 i 2002, 1/2 i 2003 og 1/4 i Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon Vilkårene for å kunne motta tilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 7 andre ledd nummer 6. Søknadsfristen er 20. august med registreringstidspunkt 31. juli, og 20. januar med registreringstidspunkt 1. januar. Satsen er kr pr. ammeku, regnet fra første ammeku, for foretak med 6 til 40 ammekyr, og kr pr. foretak for foretak med mer enn 40 ammekyr. Definisjonene av dyreslag finnes i kapittel Tilskudd til husdyr Vilkårene for å kunne motta tilskudd til husdyr står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 7 første ledd. For hester, sauer og ammegeiter er søknadsfristen 20. januar med registreringstidspunkt 1. januar. For slaktegris, lam og kje er søknadsfristen 20. januar og beregningsgrunnlaget antall dyr solgt til slakt foregående kalenderår. For øvrige dyreslag er søknadsfristen 20. august med registreringstidspunkt 31. juli og 20. januar med registreringstidspunkt 1. januar Spesielle regler Søkere som kan dokumentere at de deltar i prosjektet «Friskere geiter», og hvor mange geiter dette gjelder, kan tildeles tilskudd til husdyr for disse geitene, selv om geitene ikke er i anlegget på registreringstidspunktet. Dersom foretaket har slaktet sine husdyr som følge av veterinære restriksjoner med hjemmel i husdyrloven, utmåles tilskuddet på grunnlag av dyretallet ved siste registreringstidspunkt før nedslakting. Tilskuddet kan utmåles på denne måten i en eventuell pålagt oppholdsperiode, samt i en nødvendig oppbygningsperiode der foretaket igjen starter med hold av samme husdyrslag og der besetningen bygges opp mot et omfang som står i et rimelig forhold til antall husdyr som foretaket disponerte før nedslaktingen. Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august

12 Det kan gis tilskudd for antall høner oppgitt ved forrige registreringstidspunkt dersom søker har opphold mellom to innsett på registreringstidspunktet og det foreligger kontrakt på kjøp av nye høner. Hester som etter skriftlig avtale holdes i pensjon (og oppstalling) i vinterhalvåret mot godtgjørelse regnes også som disponert av foretaket når foretaket har ansvaret for stellet av hestene Satser Tilskuddet blir avgrenset til et maksimalt beløp pr. søker. For 2004 er maksimalbeløpet kr for alle søkere, unntatt for samdrifter i melkeproduksjon med maksimalt beløp på kr pr. foretak. Tilskuddet til lammeslakt inngår ved beregning av maksimalbeløpet. Tabell 2.2 Foreløpige satser, kr pr. dyr pr. år, 2004 Dyreslag Intervall Sats i kr pr. dyr pr. år 1) Melkeku, ammeku 2) Storfe 2) Melkegeit 2) Sau/ammegeit over 1 år pr. 1. januar Lammeslakt kvalitet O og bedre 120 kvalitet O- og dårligere 60 Kjeslakt over 3,5 kg 60 Avlsgris 2) - Sør-Norge Nord-Norge Slaktegris Verpehøner og avlsdyr av ender, kalkuner og gjess 2) - Sør-Norge Nord-Norge Hest 2 år og eldre ) Satsen er null kroner pr. dyr over de beskrevne intervaller. 2) For melkeku, ammeku, storfe, melkegeit, avlsgris, verpehøner og avlsdyr av ender, kalkuner og gjess utbetales tilskuddet etter søknad 20. august med grunnlag i 50 % av sats Dyreslag Definisjon av dyreslag i tabell 2.2: Melkeku: Ku som har kalvet minst en gang og som er satt inn i produksjon av melk innenfor gjeldende ordninger om produksjonsregulering av melkeproduksjon. Ammeku: Ku som har kalvet minst en gang og som ikke er melkeku. Melkegeit: Geit som har kjeet minst en gang og som er satt inn i produksjon av melk innenfor gjeldende ordninger om produksjonsregulering av melkeproduksjon. Ammegeit: Geit som har kjeet minst en gang og som ikke er melkegeit. Avlsgriser: Purker som har født minst ett kull, og råner som er satt inn i avlen. Slaktegriser: Griser solgt til slakt samt som livdyr med levende vekt på minst 50 kg. Verpehøner: Høner som er minst 20 uker gamle, unntatt livkyllinger for salg. Sau: Over 1 år pr. 1. januar. Kje: Over 3,5 kg slaktevekt Tilskuddsberettigede områder Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark. Sør-Norge: Resten av landet. 10 Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2003

13 2.4.4 Tilskudd til dyr på utmarksbeite Vilkårene for å kunne motta tilskudd til dyr på utmarksbeite står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 7 andre ledd nummer 1. Søknadsfristen er 20. august med registreringstidspunkt 31. juli. Tabell 2.3 Foreløpige satser for beregning av tilskudd 2004 Dyreslag Satser, kr pr. dyr Kyr, storfe, hester Alle dyr 250 Sauer, lam, geiter og kje Alle dyr 84 Definisjon av dyreslag, se kapittel Tilskudd ved veterinære restriksjoner, se kapittel , tilskudd til husdyr Tilskudd til bevaringsverdige storferaser Vilkårene for å kunne motta tilskudd til bevaringsverdige storferaser står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 7 andre ledd nummer 2. Søknadsfristen er 20. januar med registreringstidspunkt 1. januar. Tilskuddet beregnes etter en sats på kr 900 pr. dyr. Det gis kun tilskudd for 2 gårdsokser av samme rase pr. foretak Areal- og kulturlandskapstilskudd Vilkårene for å kunne motta areal- og kulturlandskapstilskudd står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 5 første ledd. Søknadsfristen er 20. august med beregningsgrunnlag 31. juli Satser Tabell 2.4 Foreløpige satser 1, kr pr. daa Vekst Intervall Sone (dekar) Grovfôr over Korn alt areal Potet alt areal Grønnsaker over Frukt og bær over ) Inkludert i disse satsene er særskilt kulturlandskapstilskudd på 200 kr/daa til alt areal Vekstgrupper Tabell 2.5 Vekstene er delt inn i følgende vekstgrupper Vekstgruppe Grovfôr Korn Poteter Grønnsaker Frukt og bær Vekst Fulldyrka eng, overflatedyrka engareal til slått og beite, innmarksbeite, nepe, kålrot til fôr, fôrbete, raigras, fôrraps, fôrmargkål, grønnfôrnepe og øvrige grønnfôr- og silovekster Hvete, rug, rughvete, bygg, havre, oljevekster, erter og bønner til konservering, engfrø og annet frø til modning, korn til krossing Poteter Matkålrot og grønnsaker på friland (inkl. urter og karve) Epler, pærer, plommer, moreller, kirsebær, jordbær, andre bær, planteskoler og blomsterdyrking på friland Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august

14 Soneinndeling Tabell 2.6 Landet er delt inn i følgende soner Sone Område Kommuner 1 Østfold Alle kommuner unntatt Rømskog Akershus/Oslo Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker Hedmark Hamar, Ringsaker, Løten, Stange Buskerud Drammen, Hole, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken, Hurum Vestfold 2 Rogaland Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg 3 Østfold Rømskog Akershus Resten av Akershus Hedmark Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Elverum Oppland Lillehammer, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran, Søndre Land Buskerud Kongsberg, Ringerike, Modum Telemark Porsgrunn, Skien, Siljan, Bamble, Sauherad, Bø, Nome Rogaland Strand, Bjerkreim, Gjesdal 4 Sør-Trøndelag Trondheim, Ørland, Rissa, Bjugn, Meldal, Orkdal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik Nord-Trøndelag Steinkjer, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Snåsa 5 Hedmark Resten av Hedmark Oppland Resten av Oppland Buskerud Resten av Buskerud Telemark Resten av Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hele fylket utenom kommunene Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg, Strand, Bjerkreim og Gjesdal Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Resten av Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Resten av Nord-Trøndelag 6 Nordland Troms Hele fylket unntatt kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen 7 Troms Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen Finnmark Jordbruksareal - definisjoner fulldyrket jord er areal som er dyrket til vanlig pløyedybde, og som kan fornyes ved pløying. overflatedyrket jord er areal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten, slik at maskinell høsting er mulig. innmarksbeite er areal som blir benyttet som beite, og som ikke kan høstes maskinelt. Arealet skal være avgrenset med permanent gjerde mot utmark, med mindre området har naturlige avgrensninger som elver, fjell og lignende. Innmarksbeite er avgrenset areal fratrukket restarealer av skog, sumper, dammer og fjell som pr. enhet er større enn 0,5 daa. Minst 50 % av innmarksbeitet må være dekket av nyttbare grasarter. Alt nytt areal skal godkjennes av kommunen i hvert enkelt tilfelle. Fylkesmannen kan fastsette ytterligere krav der dette er formålstjenlig. Areal skal beregnes i horisontalplanet, og følger for øvrig måleprinsipper som ligger til grunn for nasjonal standard for kartdata (SOSI-standard). Kategoriene av jordbruksareal følger klassifikasjonene for markslagskart i SOSI-standarden. 12 Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2003

15 Arealgrunnlag Alt grovfôrareal skal som hovedregel høstes eller avbeites minst én gang i løpet av vekstsesongen. Vekster på areal som i sum er mindre enn ett dekar er ikke berettiget areal- og kulturlandskapstilskudd. Det skal ikke gjøres fratrekk for jordbruksareal som inngår i markslagskategoriene i og som nyttes til «miljøarealer» (kantsoner, fangdammer, miljøplantinger og arealer avsatt til økologiske rensetiltak). Utleie av areal som beite til sports-/hobbyhester i pensjon om sommeren kan tas med i arealgrunnlaget til utleieren. Sports-/hobbyhest er hest som er minst to år gammel og som det ikke utbetales tilskudd til husdyr for. Avtale om beiting med sportshester skal foreligge skriftlig og vedlegges søknaden. Produksjon av grovfôr for salg: Dersom grovfôr blir produsert for salg, er det et krav at grovfôret er gjort lagringsdyktig og blir tatt ut fra selgers lager, dvs. at det selges som høy eller ensilert gras, leveres fra rôtvekstlager, eller blir brikettert. Salg er avhendelse av en spesifisert mengde høy eller surfôr til regningssvarende pris. Alt annet salg av grovfôr skal regnes som bortleie av vedkommende jordbruksareal. Alt salg skal dokumenteres, se kapittel Avgrensing av tilskuddsberettiget areal: Tilskuddsberettiget areal avgrenses på følgende måte: 1. Innmarksbeitearealet avgrenses først ved at det maksimalt kan godkjennes det antall dekar pr. beitedyr som går fram av tabell 2.7. Tabell 2.7 Avgrensing av tilskuddsberettiget innmarksbeiteareal Dyreslag Sone Sone Sone Hest 2 år og eldre 5,5 6 7,5 Melkeku og ammeku 7 7,5 9 Storfe, lama, alpakka, esel og hester i pensjon i beitesesongen Sauer 1 år og eldre pr. 1. juni eventuelt ved beiteslipp 2,2 2,8 3,3 Sauer 1 år og eldre pr. 1. juni eventuelt ved beiteslipp, som ikke går på utmarksbeite 3,7 4,2 5,0 Melkegeiter, ammegeiter, utegangersau og hjort 2 2, Deretter foretas det en normering av innmarksbeitearealet med faktor 0,6, dvs. at 1 daa innmarksbeite = 0,6 daa fulldyrket/overflatedyrket areal. Innmarksbeiteareal ut over dette tas ikke med videre i beregninga. 3. Til slutt avgrenses grovfôrarealet ut fra behovet for grovfôrareal til produksjon av grovfôr til egne dyr og for salg: a) Maksimalt antall daa grovfôrareal som kan godkjennes pr. grovfôrdyr framgår av tabell 2.8. Tabell 2.8 Avgrensing av tilskuddsberettiget grovfôrareal Dyreslag Sone Sone Sone Hester Melkeku og ammeku Storfe, hjort, lama, alpakka, esel og hester i pensjon i beitesesongen 5 5,5 6,5 Melkegeiter og ammegeiter 1,75 2 2,25 Sau 1 år og eldre pr. 1. juni eventuelt ved beiteslipp 1,9 2,2 2,5 Utegangersau 1 1,25 1,5 Avlspurker, struts og kaniner 0,75 1 1,25 Sauer 1 år og eldre pr. 1. juni, eventuelt ved beiteslipp, som ikke går på utmarksbeite 2,8 3,1 3,6 Arealer der det produseres grovfôr til oppdrett av dyreslag som ikke er nevnt i tabell 2.8, kan tas med i arealgrunnlaget for areal- og kulturlandskapstilskuddet i særlige tilfeller. Normert arealbehov fastsettes av kommunen. Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august

16 b) Nedre grenser for avling i kg pr. daa ved salg av grovfôr framgår av tabell 2.9. Tabell 2.9 Beregning vedrørende salg av grovfôr Sone 1-4 Sone 5 Sone 6-7 Høy Surfôr Etter eventuelle avgrensninger med grunnlag i punktene 1-3 ovenfor framkommer tilskuddsberettiget grovfôrareal for foretaket. Grovfôrareal utover dette er ikke tilskuddsberettiget Nærmere om samdrifter Dersom grovfôrproduksjonen drives i regi av samdrifta, skal samdrifta søke tilskudd til grovfôr. Salg av grovfôr til samdrifta: Dersom medlemmene i samdrifta driver grovfôrproduksjon hver for seg, og selger grovfôr til samdrifta, kan de søke separate tilskudd til grovfôr gjennom egne foretak dersom de krav som stilles for produksjon av grovfôr for salg er tilfredsstilt. Disse foretakene må for øvrig oppfylle grunnvilkårene i 3 i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket. Dersom samdriftsmedlemmene likevel samarbeider om grovfôrproduksjonen, kan dette rammes av regelen i 4 tredje ledd om driftsfellesskap. Separat grovfôrproduksjon til annet dyrehold enn storfe: Medlemmer i samdrift som driver separat grovfôrproduksjon til annet dyrehold enn storfe utenom samdrifta, vil i utgangspunktet ikke kunne få areal- og kulturlandskapstilskudd for dette grovfôrarealet så lenge samdrifta også søker om tilskudd for grovfôrareal. Dette skyldes at en person med eierinteresse i to foretak som søker tilskudd for samme vekstgruppe, bare kan få innvilget søknad for ett av foretakene. Se forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 4, første ledd bokstav c). Landbruksdepartementet finner at det kan gis dispensasjon for medlemmer i samdrift i slike tilfeller, forutsatt at det ikke foreligger driftsfellesskap mellom grovfôrproduksjon som drives av det enkelte samdriftsmedlemmet og den som drives av samdrifta. Det er fylkesmannen som behandler søknader om dispensasjon, se også kapittel Beiteareal på innmark: Dette gjelder medlemmer i samdrift som driver separat grovfôrproduksjon og selger grovfôr til samdrifta, og samtidig har beiteareal som beites av samdriftas dyr. Som hovedregel skal foretaket som disponerer dyra, i dette tilfellet samdrifta, føre opp beitearealene på sin søknad. Også i disse tilfellene vil medlemmene ha eierinteresse i to foretak som begge driver grovfôrproduksjon, dvs. innen samme vekstgruppe. Se forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 4, første ledd bokstav c). Følgelig kan bare ett av foretakene få innvilget areal- og kulturlandskapstilskudd. Landbruksdepartementet anser imidlertid at samdriftsmedlemmer i slike tilfeller kan gis dispensasjon. Det innebærer at samdriftsmedlemmene kan få beregnet areal- og kulturlandskapstilskudd for beiteareal som samdrifta nytter på medlemmenes innmarksareal. Beitearealene som disponeres av samdrifta kan da føres opp på søknadene til medlemmene. Det er fylkesmannen som behandler søknader om dispensasjon, se også kapittel Oppstart av grovfôrbasert husdyrproduksjon Søkere som starter opp med grovfôrbasert husdyrproduksjon og kan dokumentere innkjøp av dyr om høsten, kan få beregnet areal- og kulturlandskapstilskudd for grovfôrarealene selv om det ikke finnes grovfôrdyr på eiendommen 31. juli. Dokumentasjon for innkjøp av dyr må forelegges kommunen straks den er innhentet Oppstart av grovfôrproduksjon for salg Søkere som starter opp med grovfôrproduksjon for salg sommeren 2003, har frist til 1. april 2004 for å legge fram dokumentasjon for salget. Se også Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2003

17 2.4.7 Tilskudd til dyrking av fôr i fjellet Vilkårene for å kunne motta tilskudd til dyrking av fôr i fjellet står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 5 andre ledd nummer 1. Søknadsfristen er 20. august med registreringstidspunkt 31. juli. Tilskuddet gis for fulldyrka og overflatedyrka areal. Fulldyrka og overflatedyrka areal er definert i kapittel Tabell 2.10 Foreløpige satser, kr pr. daa Areal i avstand 5-15 km: 59 Areal i avstand over 15 km: Driftsvansketilskudd for brattlendte bruk Vilkårene for å kunne motta tilskudd for brattlendte bruk står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 5 andre ledd nummer 2. Søknadsfristen er 20. august med registreringstidspunkt 31. juli. Tilskuddet gis for fulldyrka og overflatedyrka areal. Fulldyrka og overflatedyrka areal er definert i kapittel Tabell 2.11 Foreløpige satser, kr pr. daa Bratt areal, 1-50 daa 210 Bratt areal, over 50 daa Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon Vilkårene for å kunne motta tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon står i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 7 andre ledd nummer 4. Søknadsfristen er 20. august med registreringstidspunkt 31. juli. Tilskuddet beregnes etter en foreløpig sats på kr pr. seter. For fellesseter blir satsen delt på antall medlemmer i fellessetra. Samdrifter teller som ett medlem i fellesseter Tilskudd til endret jordarbeiding Endret jordarbeiding blir brukt som en samlebetegnelse for tilskuddet under 5 andre ledd nummer 3 i forskrift om produksjonstilskudd. Det gis tilskudd til areal som ikke jordarbeides, eller som jordarbeides i redusert grad før 1. mars året etter høsting av hovedveksten. Halmen på de arealer som det gis tilskudd til etter denne ordningen, kan ikke brennes om høsten. Søknaden skal i hovedsak omfatte de mest erosjonsutsatte åpen åkerarealene på eiendommen. Søknaden kan avslås dersom det på landbrukseiendommen er åpen åkerareal som er vesentlig mer erosjonsutsatt enn det omsøkte. På spesielt erosjonsutsatt areal kan fylkesmannen gi pålegg om en bestemt jordarbeidingsmetode, eventuelt tilsåing med fangvekst Tiltak Følgende driftsopplegg/jordarbeidingsmetoder kan godkjennes for tilskudd: Arealer som ikke jordarbeides om høsten Gjelder arealer nyttet til korn, oljevekster, erter, frøeng siste høstingsår, grønngjødsling og grønnfôrvekster sådd med liten radavstand og der en bare høster overjordiske deler. Lett høstharving på arealer med vekster som nevnt under foregående punkt Lett høstharving er harving som har til hensikt å blande jord og halm for raskere nedbryting av halmen. Lett høstharving kan også å ha en positiv effekt med hensyn til ugrasbekjempelse. Harving skal utføres like etter tresking. Halmmengden avgjør harveintensiteten. Det må være minimum 30 % halmdekning i overflata etter harving. Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august

18 Direktesådd høstkorn og høstkorn sådd etter lett høstharving Høstkorn som sås i stubbåker med direktesåmaskin uten forutgående jordarbeiding. Høstkorn som blir sådd på arealer som har blitt jordarbeidet tilsvarende lett høstharving (jf. forrige kulepunkt). Det er en forutsetning at det er minimum 30 % halmdekning etter såing. Fangvekster Fangvekster er vekster som sås for å samle opp næringsstoffer og redusere erosjonen etter at hovedveksten er høsta. Fangveksten kan sås samtidig med hovedveksten eller senere. Det skal være en hovedvekst på arealet som ikke er fangveksten både i gjenleggsåret og året etter. Fangvekster skal være en ekstrainnsats utover vanlig drift. Fangveksten må være sådd så tidlig at den dekker jordoverflaten tidlig på høsten. Det er en forutsetning for tilskudd at fangveksten er godt etablert for å ta opp næringsstoffer, og at fangveksten ikke pløyes eller jordarbeides på annen måte og heller ikke gjødsles eller sprøytes om høsten. Stubbåker (jf. 1. kulepunkt) med fangvekst kan gis tilskudd både for utsatt jordarbeiding til våren og for tilsåing med fangvekst. Arealer hvor det har vært tidlig høstede grønnsaker, poteter eller rotvekster kan gis tilskudd for tilsåing med fangvekst. Fangvekster kan høstes ved slått eller beiting, forutsatt at dette ikke medfører dårligere effekt av fangvekstene på grunn av kjøreskader eller betydelige skader etter hard beiting og tråkk. Fangveksten kan ikke brukes til slått eller beiting påfølgende sesong. Det skal være maksimalt 15 % kløver, og belgvekster for øvrig, i frøblandingen for at den kan godkjennes som fangvekst. Grasdekte vannveier/grasdekte striper i åkerarealer og i ompløyd eng Tiltaket omfatter - grasdekte vannveier i forsenkninger i terrenget (dråg) - striper tilsådd med gras på tvers av fallet i lange hellinger, med hensikt å bryte opp hellingslengden. Bredden på grasdekte vannveier/grasdekte striper skal tilpasses behovet på stedet, men må minimum være 8 m brede for å være tilskuddsberettiget. Tilskudd kan gis til permanente anlegg eller til anlegg som tilsås hvert år. Det er en forutsetning at grasveksten er godt etablert og gir god beskyttelse mot erosjon, og at den ikke pløyes, jordarbeides på annen måte eller sprøytes om høsten. Stubbåker (jf. 1. kulepunkt) med grasdekte vannveier/grasdekte striper kan gis tilskudd både for utsatt jordarbeiding til våren og for tilsåing med gras Avgrensninger Areal som nyttes til høstkorn eller høstsådde oljevekster, og som ikke fyller vilkårene for tilskudd til direktesådd høstkorn, er ikke tilskuddsberettiget. Engarealer omfattes ikke av ordningen. Korn med gjenlegg er å betrakte som engareal etter at kornet er høstet, og omfattes ikke av ordningen Søknad og saksbehandling Søknaden skal fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Statens landbruksforvaltning (SLF-451) innen fristen som fylkesmannen setter. Skjemaet sendes automatisk ut til alle som søkte om tilskudd til endret jordarbeiding i fjor. Andre kan få søknadsskjemaet ved å henvende seg til kommunen. Kart med angivelse av tiltak og omfanget av disse skal følge søknaden. Kommunen fastsetter arealets erosjonsrisiko. Kommunen gir foretaket skriftlig melding om søknaden er godkjent eller avslått. Det skal gis melding om godkjent areal for de aktuelle tiltakene. Foretaket må innen en uke etter at det har mottatt melding om vedtak, gi melding om foretaket ikke finner å kunne gå inn på ordningen eller ønsker å endre på søknaden. Slik melding skal gis skriftlig til kommunen. 16 Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august 2003

19 Kommunen kan før 15. november i søknadsåret godkjenne endring i godkjent areal, etter at det er gitt melding om vedtak Avkorting Jordarbeidingsplan i godkjent søknad kan, etter samtykke fra kommunen, fravikes til fordel for høstkorn. I slike tilfeller må tilskuddet til endret jordarbeiding reduseres tilsvarende det areal som nyttes til høstkorn Satser Ordningen omfatter følgende deltiltak med tilhørende satser: Tabell 2.12 Foreløpige tilskuddssatser for endret jordarbeiding. Kr pr. dekar. Tiltak Erosjonsrisikoklasser 1 Kr pr. daa Arealer som ikke jordarbeides om høsten 2 1 Liten erosjonsrisiko 40 2 Middels erosjonsrisiko 60 3 Stor erosjonsrisko Svært stor erosjonsrisiko 140 Lett høstharving Alle klasser 30 Direktesådd høstkorn Alle klasser 40 Høstkorn sådd etter lett høstharving Alle klasser 30 Fangvekster Alle klasser For Østfold, Oslo og Akershus, 110 Hedmark og deler av Oppland 3 Alle klasser For resten av landet 70 Grasdekte vannveier /-striper i Alle klasser 4 kr pr. meter åkerarealer og i ompløyd eng Flomutsatte arealer som ikke 1 Liten erosjonsrisiko 4 60 jordarbeides om høsten 2 Middels erosjonsrisiko Arealer som ikke jordarbeides om 1 Liten erosjonsrisiko 4 60 høsten som er utsatt for vinderosjon 2 Middels erosjonsrisiko 1) Klassifisering i henhold til «Veileder for prioritering av arealer for tilskudd til endret jordarbeiding» utarbeidet av Jordforsk og utgitt av Landbruksdepartementet, 2. utgave 1993, jf. også erosjonsrisikokart utarbeidet av NIJOS. Jordtap, kg/daa og år: Liten erosjonsrisiko < 50 Middels erosjonsrisiko Stor erosjonsrisiko Svært stor erosjonsrisiko > 800 2) Gjelder arealer nyttet til korn, oljevekster, erter, frøeng siste høstingsår, grønngjødsling og grønnfôrvekster sådd der en bare høster overjordiske deler. 3) For Oppland i kommunene: Skjåk, Lesja, Dovre, Lom, Vågå, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Lillehammer, Gausdal, Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten. 4) Flomutsatte arealer og arealer som er utsatt for vinderosjon og som ikke jordarbeides på høsten flyttes opp en erosjonsklasse, dersom arealet er klassifisert med liten erosjonsrisiko Tilskudd til økologisk landbruk Tilskuddet gis til foretak som disponerer areal eller husdyr når produksjonen skjer etter bestemmelsene i forskrift av 5. mai 1998 nr. 402 om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer. Arealer og husdyr må inspiseres og godkjennes av Debio i løpet av året. Som hovedregel er arealgrunnlaget det samme for tilskudd til økologisk landbruk som for areal- og kulturlandskapstilskudd. Unntakene er beskrevet nedenfor. Fristen for å søke om omleggings- og arealtilskudd til økologisk landbruk er 20. august. For tilskudd til økologisk husdyrproduksjon er det de samme søknadsfrister som for tilskudd til husdyr pr. dyreslag Definisjoner Økologisk landbruksproduksjon: Økologisk landbruksproduksjon er landbruksproduksjon som tilfredsstiller produksjonskravene i forskrift om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer av 5. mai Karens: Karenstid er tiden fra påbegynt omlegging av en produksjon til produksjonen kan godkjennes som økologisk drevet. Arealet defineres i karenstiden som karensareal. Statens landbruksforvaltning Produksjonstilskudd i jordbruket Veiledningshefte med søknadsfrist 20. august