Møtestad: Hareid rådhus KST sal Dato: Tysdag Tid:14:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møtestad: Hareid rådhus KST sal Dato: Tysdag 3.3.2015 Tid:14:00"

Transkript

1 HAREID KOMMUNE Utvalsleiar MØTEINNKALLING Levekårsutvalet Møtestad: Hareid rådhus KST sal Dato: Tysdag Tid:14:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte kalla inn, jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt på telefon Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Møtesekretariatet kallar inn varamedlemar som må hente lesebrett på Hareid rådhus. Politiske saker som vert handsama i lukka møte er unnatekne offentleg innsyn og innhaldet er underlagt teieplikt. Møte er ope for publikum, med unnatak av saker som vert handsama i lukka møte. Saksdokumenta i original og avskrift er lagt ut til offentleg innsyn på heimesida til Hareid kommune frå og med Side1

2 SAKLISTE Saksnr Tittel Arkivsaksnr Politiske saker PS 6/15 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 7/15 Godkjenning av protokoll førre møte Referatsaker RS 15/15 Søknad om sponsorstøtte til kyrkjemusikalsk 2015/117 prosjekt 2015 RS 16/15 Svar på søknad om økonomisk tilskot - Mental Helse, 2015/117 avd Hareid RS 17/15 Svar på søknad om stønad til Krafttak mot kreft 2015/117 RS 18/15 Sakliste til møte i likestillingsutvalet /221 RS 19/15 Mission possible 2015/152 RS 20/15 Referatsak TIBIR 2015/133 Politiske saker PS 8/15 Sansehage 2012/1110 PS 9/15 Overordna kvalitetsplan for Oppvekst i Hareid 2015/258 kommune PS 10/15 Årsmelding 2014 Levekårsforum 2015/133 PS 11/15 Endring i vedtekter for SFO /147 PS 12/15 Vurdering av barnehagestruktur i Hareid 2015/136 Referatsaker Lukka møte: Off.lova 13 jf. forv.lova 13 - Lovbestemt teieplikt RS 21/15 Søknad om startlån - delegert vedtak 2014/2141 RS 22/15 Søknad om startlån - delegert vedtak 2014/2221 Hareid, Ottar Røyset utvalsleiar Sissel Nevstad utvalsekretær Side2

3 Politiskesaker Side3

4 Politiskesaker PS7/15Godkjenningavprotokollførremøte Side4

5 Referatsaker Side5

6 Referatsaker Side6

7 HAREID KOMMUNE Servicetorg og politisk sekretariat Bigset Blandakor v/ Håvard Røyset Vonheimsteigen HAREID DELEGERT VEDTAK Enkeltvedtak med klagerett i samsvar med forvaltningslova kap. 6 Sakshandsamar: Sissel Nevstad Utval Saksnr: 2015/117 Vedtaksnr: Leiar: Helga Bøe-Grimstad Vedtaksdato: Klassering: 223 Svar på søknad om sponsorstøtte til kyrkjemusikalsk prosjekt 2015 Vedtak: Hareid kommune vedtek å ikkje tildele det omsøkte tilskotet som Bigset Blandakor søkjer om. Kommunen ser positivt på det arbeidet søkjande organisasjon driv, men finn ikkje utifrå dagens økonomiske situasjon å kunne løyve midlar til dette formålet. Postadresse: Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side7

8 HAREID KOMMUNE Samandrag av saka: Bigset Blandakor er eit kor i Hareid kommune. Dei vil halde ein storslagen konsert i Hareid kyrkje. «Akk, mon min vei» er ei musikalsk vandring i kyrkjemusikkhistoria - frå dei fyrste oldkyrkjesalmane på talet fram mot vår tids nyskapte salmar. Dette er ei stor satsing som krev mykje av songarane. Dei ber Hareid kommune om tilskot til dette arrangementet for å få det i hamn. Vurdering og konklusjon: Hareid kommune vedtek å ikkje tildele det omsøkte tilskotet som Bigset Blandakor søkjer om. Kommunen ser positivt på det arbeidet søkjande organisasjon driv, men finn ikkje utifrå dagens økonomiske situasjon å kunne løyve midlar til dette formålet. Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Sissel Nevstad Førstesekretær Postadresse: Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID

9 HareidKommune å å å åå V/ordføraren - j* 56 å SIN y Pl K Rådhusplassen å 6069 HAREID 7'3 få Zojrb /1151'í 71.5 {_,=Y{'*» åå 213 å Bigset Blandakor - søknadom sponsorstøtte til kyrkjemusikalsk prosjekt 2015 "AKK, MON MIN VEI..." Desseorda, som er innleiingsorda i ein religiøs folketone frå Grip, har gitt tittel til Bigset Blandakor si storsatsing dette songåret..søndag19. april vil vi halde ein storslagen konsert i Hareid kyrkje klokka 20:00 "Akk, mon min vei" er ei musikalsk vandring i kyrkjemusikkhistoria - frå dei første oldkyrkje-salmane på 300-talet via Palestrina og dei store meistrane Bachog Händel fram mot vår tids nyskapte salmar. På vegen er koret innom ei rekke ulike stilartar, og sjølvsagt også stoff av våre eigne nasjonale salmeskaldar - som EliasBlix og Anders Hovden, og ikkje minst to av Sunnmøres nyaste og høgt verdsette salmekomponistar; Svein Møller frå Herøy og Johan H. Grimstad frå Hareid. M.m. Dirigent er Svein Eiksund. Peter Demirov akkompagnerer. Dette er ei stor satsing, som krev mykje av songarane. Entusiasmeni koret er på topp, med svært godt frammøte på øvingane. Vi gleross til å få alt på plass. Men prosjektet har sjølvsagt også ei økonomisk side. For å makte å få det i hamn treng vi støtte utanifrå. Vi kjem derfor med eit fromt ønskje om økonomisk støtte frå ditt firma. Blir du med? Firmalogo vil bli trykt i programheftet for konserten. Vi vil gjernefå lovtil åta kontaktpåtelefon seinarenår Deharfått sett opp åretsbudsjett. Med vennleg helsing Bigset Blandakor. # 3 J;V L( (/1 å Håvard Røyset(leiar) Tlf : \ Side9

10 HAREID KOMMUNE Servicetorg og politisk sekretariat Mental Helse, avd Hareid c/o Kontakten dagsenter 6060 HAREID DELEGERT VEDTAK Enkeltvedtak med klagerett i samsvar med forvaltningslova kap. 6 Sakshandsamar: Sissel Nevstad Utval Saksnr: 2015/117 Vedtaksnr: Leiar: Helga Bøe-Grimstad Vedtaksdato: Klassering: 223 Svar på søknad om økonomisk tilskot - Mental Helse, avdeling Hareid Vedtak: Hareid kommune vedtek å ikkje tildele det omsøkte tilskotet som Mental Helse, avd Hareid søkjer om. Kommunen ser positivt på det arbeidet søkjande organisasjon driv, men finn ikkje utifrå dagens økonomiske situasjon å kunne løyve midlar til dette formålet. Postadresse: Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side10

11 HAREID KOMMUNE Saksopplysningar: Mental Helse, avdeling Hareid, sitt mål er å kunne vere ein organisasjon som arbeider for å kunne støtte menneske, som av ulike årsaker har vanskar med å mestre sitt eige liv. Dei har tett kontakt med psykiatritenesta i kommuna, og ser at både i Hareid og på landsbasis er antall personar som har psykiske vanskar stigande. Dette parallelt med at behandlingstilbodet i spesialhelsetenesta vert redusert. Det er difor viktig at ein klarer å oppretthalde organisasjonar som Mental Helse, slik at flest mulig får oppleve ein meiningsfull kvardag. Dei søkjer om økonomisk tilskot til drift av lokallaget i Mental Helse, avdeling Hareid. Vurdering og konklusjon: Hareid kommune vedtek å ikkje tildele det omsøkte tilskotet som Mental Helse, avd Hareid søkjer om. Kommunen ser positivt på det arbeidet søkjande organisasjon driv, men finn ikkje utifrå dagens økonomiske situasjon å kunne løyve midlar til dette formålet. Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Sissel Nevstad Førstesekretær Postadresse: Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID

12 Mental Helse, avd Hareid c/o Kontakten dagsenter 6060 Hareid Hareid kommune v/levekårsutvalget A_ b y b Hareid, Hareid ggw f SN ' ll.i Vedr: Søknad om økonomisk støtte 1015/1 )9 V L223 Vi tillet oss med dette, å søke om økonomisk støtte til drift av lokallaget i Mental Helse, avd Hareid. Vårt mål er å kunne vere ein organisasjonsom arbeider for å støtte menneske som av ulike årsaker, har vanskar med å mestre eget liv. Vi har tett kontakt med psykiatritenesta ikommuna og ser at både i Hareid, men også på landsbasis,er antall personer som har psykiskevanskar dessverre stigande. Ein ser også eit bilde av ei veksande gruppe med yngre menneske som vert tidleg uføre pga psykiske vanskar - parallelt med at behandlingstilbud i spesialisthelsetenesta vert redusert. Det er difor viktig at ein klarer å oppretthalde organisasjonar som Mental helse, då dette er ein viktig arena for fellesskap, erfaringsutveksling, engasjement og menneskelegvekst. Det vil sei at flest muleg får oppleve ein meiningsfull kvardag. På forhand takk for eventuelle bidrag! Med vennleg helsing \.5 \/\v\ Q; V C- "\'<;:\o\5 O cxfx. (Cl i) e» Synnøve Kibsgaard,på vegne av Mental Helse,avd Hareid Kombi.3><M.g;qgigg* Side12

13 HAREID KOMMUNE Servicetorg og politisk sekretariat Kreftforeningen Postboks 4 Sentrum 0101 OSLO DELEGERT VEDTAK Enkeltvedtak med klagerett i samsvar med forvaltningslova kap. 6 Sakshandsamar: Sissel Nevstad Utval Saksnr: 2015/117 Vedtaksnr: Leiar: Helga Bøe-Grimstad Vedtaksdato: Klassering: 223 Svar på søknad om stønad til Krafttak mot kreft januar 2015 Vedtak: Hareid kommune vedtek å ikkje tildele det omsøkte tilskotet som Kreftforeningen søkjer om. Kommunen ser positivt på det arbeidet søkjande organisasjon driv, men finn ikkje utifrå dagens økonomiske situasjon å kunne løyve midlar til dette formålet. Postadresse: Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side13

14 HAREID KOMMUNE Samandrag av saka: Krafttak mot kreft er Kreftforeningen sin årlege innsamlingsaksjon. Innsamla midlar skal brukast til forsking på personleg tilpassa kreftbehandling. Dette for at behandlinga av kvar enkelt pasient kan gje eit positivt resultat slik at fleire overlever kreft og færre får unødvendig biverknader. Kreftforeningen utfordrar alle kommunane i Norge til å yte kr 1,- pr innbyggjar til Krafttak mot kreft. Vurdering og konklusjon: Hareid kommune vedtek å ikkje tildele det omsøkte tilskotet som Kreftforeningen søkjer om. Kommunen ser positivt på det arbeidet søkjande organisasjon driv, men finn ikkje utifrå dagens økonomiske situasjon å kunne løyve midlar til dette formålet. Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Sissel Nevstad Førstesekretær Postadresse: Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID

15 i SET ' SN Ordfører/Rådmann N _ M _ '-l f!. :I 'i KREFTFORENINGEN OièJIS/Hq' _ is Oslo,Januar2015 ` i' i 123 i Vil du bidra til å kurere kreft? Flere enn bøssebærere, primært årets russekull, men også bygdekvinner, idrettslag og mange andre, går fra dør til dør i vårt langstrakte land og samler inn penger. Mange nordmenn ønsker å støtte norsk kreftforskningl Kreftforeningen utfordrer nå alle kommunene i Norge til å bidra med 1 krone per innbygger til Krafttak mot kreft. Krafttak mot kreft er Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon. Omfattende kreftforskningi mange år har ført til at 2 av 3 kreftrammede nå overlever. Det er dobbelt så mange som for 50 år siden og viser at forskning nytter. Allikevel dør det mennesker av kreft hvert år! lår skal pengene gå til forskning på personlig tilpasset kreftbehandling. Fordi kreft rammer hvert menneske forskjellig, kan vi ikke behandle alle likt. Mens dagens kreftbehandling tar utgangspunkt i hvori kroppen svulsten er, vil det i fremtiden være genene isvu/sten som blir bestemmende for hvilken behandling som gis. Det vil gi mer treffsikker behandling til hver enkelt pasient, slik at flere kan overleve kreft og færre får unødvendige bivirkninger. [2014 gav det norske folk 31 millioner kroner til Krafttak mot kreft. Dette er vår beste aksjon noen sinne, og engasjementet for kreftsaken har aldri vært større. l Krafttak mot kreft 2015 håper vi å toppe beløpet og engasjementet nok en gang, og det kan din kommune være med på! Jo mer vi forsker i dag, jo flere vil overleve kreft i fremtiden. Blir dere med på krafttaket? Bidrag bes innbetalt til; Kreftforeningen, Postboks 4, 0101 OSLO, konto nr lnnbetalingen merkes med « ». Med vennlig hilsen Kreftforeningen / /f \\ i \ mtlatlvääggfæ-.ll/ma Anne Lise R el Morten Wien Generalsek etær Aksjonsleder Side15

16 Side16 file:///c:/ephortepdf/ephortepdfdocproc/ephorte_hareid/123812_fix.html Side 1 av Hei! Vedlagt følgjer sakliste til møte i likestillingsutvalet i Møre og Romsdal den Med vennleg helsing ***************************************** Mia Smørdal Konstituert førstekonsulent - kulturavdelinga tlf Møre og Romsdal fylkeskommune *****************************************

17 Møteinnkalling Utval: Likestillingsutvalet Møtestad: 111, Fylkeshuset i Molde Dato: Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Mia Smørdal på tlf eller e-post som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Program: Kl Behandling av saker etter saklista Kl Orientering om arbeidet med regional planstrategi (knytt til sak LU-2/15) v/ass. fylkesplansjef Ingunn Bekken Sjåholm Behandling av saker etter saklista fortsetter etter innlegg frå Ingunn Bekken Sjåholm. Side17

18 Saksnr Innhald Uoff LU 1/15 Årsmelding 2014 LU 2/15 Regional planstrategi status 2014 LU 3/15 Handlingsprogram kultur 2015 LU 4/15 Handlingsprogram Regional delplan for folkehelse LU 5/15 Handlingsprogram Samferdsel 2015 LU 6/15 Handlingsprogram Verdiskaping 2015 RS 1/15 Budsjett for likestillingsutvalet 2015 RS 2/15 Likestillingsmelding 2015 RS 3/15 Fastlegen skal ikke lenger henvise til abort RS 4/15 Nye seks millioner kroner til FNs fond for bekjempelse av vold mot kvinner RS 5/15 Artikkel frå tidsskriftet RØYST - "Men livmora mi får du aldri" Godkjenning av protokoll Side2

19 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Paula Næss Skår Saksnr Utval Møtedato LU 1/15 Likestillingsutvalet Årsmelding 2014 Vedlagt følgjer utkast til årsmelding 2014 for likestillingsutvalet. Forslag til vedtak: Likestillingsutvalet godkjenner årsmelding for 2014 og ber om at meldinga blir lagt fram for fylkestinget til orientering. Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Vedlegg 1 Utkast årsmelding 2014 Side3

20 Årsmelding 2014 Likestillingsutvalet i Møre og Romsdal Ein tydeleg medspelar Side4

21 Oppnemning og mandat Likestillingsutvalet er oppnemnt med heimel i kommunelova 10 og fylkestingsvedtak i sak T- 47/93. I sak T-50/10 gjorde fylkestinget vedtak om at likestillingsutvalet frå og med valperioden skal ha 5 medlemmar som kvar skal ha 3 personlege varamedlemmar. For valperioden har likestillingsutvalet slik samansetjing: Eva Vinje Aurdal, leiar, Ap 1. Ingebjørg Eide, V 2. Lela Samvik, Sp 3. Jonny Meland. Ap Håvard J. Kongshaug, Ap 1. Egil Nedal, Ap 2. Sindre Nakken, Ap 3. Marit C Thorstensen, Ap Margareth Hoff Berg, Frp 1. Per Hanekamhaug, Frp 2. Eva Tynes, Frp 3. Hans Olav Myklebust, Frp Bjarne Kvalsvik, nestleiar, Uavhengig 1. Inger Johanne Tafjord, Sml 2. Manuell Navarro, Sml 3. Nadarajah Gunapalan, Sml Randi Bergundhaugen, H 1. Aud Mork, KrF 2. Tore Brevik, H 3. Anne Dyb Liaaen, H Fagansvar og sekretariat Sekretariatet for likestillingsutvalet er lagt til kulturavdelinga og har i 2014 bestått av rådgivar Paula Næss Skår og konsulent Mia Smørdal. Handlingsprogram for Likestillingsutvalet har gjort vedtak om å ha fokus på følgjande tema for fireårsperioden: Arbeidsinnvandring og inkludering av innvandrarar Folkehelsearbeid Likestilling i utdanning livslang læring Kjønnsdelte arbeidsmarknader For å hente inn nødvendig kunnskap om dei utvalde tema vil utvalet: Hente inn statistikk angåande likestilling i Møre og Romsdal Invitere inn aktuelle personar frå både kommunar og fylkeskommunen Legge møter i likestillingsutvalet ut i aktuelle kommunar Økonomi Budsjettramma for likestillingsutvalet i 2014 var kr I følgje rekneskapen har likestillingsutvalet brukt kr Likestillingsutvalet har hatt eit møte mindre i 2014 enn i Utgiftene til sekretariatet blir dekt over kulturavdelinga sitt budsjett. Aktivitet 2014 I 2014 har likestillingsutvalet hatt 3 møter og behandla 6 saker og 19 referatsaker. Møtet i november vart halde i Ålesund og kombinert med at medlemmane i utvalet kunne delta på fylkeskulturkonferansen. I samband med dette møtet fekk utvalet stort medieoppslag i Sunnmørsposten. Det vart sett fokus på ressursbruken med å halde eige møte med berre ein sak. Saka som vart behandla var Økonomiplan med budsjett for Pressa var til stades under heile møtet. Sunnmørsposten følgde opp saka dagen etter der dei referererte til uttalen likestillingsutvalet hadde til økonomiplansaka. Fylkestinget gjorde i desember 2013 vedtak om å gjennomføre ei kartlegging/analyse av årsaker til at spesielt unge kvinner flyttar ut av fylket og ikkje flytter tilbake etter endt utdanning. Møreforsking vart vald til å gjennomføre analysen. Likestillingsutvalet drøfta og kom med innspel til bestillingsdokumentet. Møreforsking gjekk gjennom den endelege rapporten «Kjønnsperspektiv på rekruttering av innbyggjarar» i likestillingsutvalet sitt møte i september. Denne rapporten vart lagt fram for fylkestinget i oktober i sak T-57/14. Likestillingsutvalet tok opp igjen hovudfunna i rapporten frå Møreforsking i sin kommentar til Økonomiplan for med budsjett for Side5

22 Likestillingsprisen 2014 I møte 29. september, sak LU 5/14 gjorde likestillingsutvalet vedtak om å tildele Likestillingsprisen 2014 til Jens Terje Johnsen. Tildelinga hadde slik grunngjeving: «Jens Terje Johnsen har gjennom si prestegjerning og sitt store engasjement opna kyrkja sine dører og inkludert alle. Jens Prest har utmerka seg positivt i arbeid med å fremje likestilling og likeverd for alle menneske, utan omsyn til kjønn, alder, funksjon kjønn, alder, seksuell legning, funksjonsevne og etnisitet.». Likestillingsprisen som består av ein pengesum på kr , eit kunstverk og blomster, vart delt ut på fylkestinget 13. oktober av fylkesordførar Jon Aasen og leiar av likestillingsutvalet Eva Vinje Aurdal. Sluttord Likestillingsutvalet har prioritert å ta opp saker som omhandlar tema som står i handlingsprogrammet for perioden. Det er lagt vekt på å invitere sentrale personar inn til møta som gir orientering knytt til prioriterte tema. Likestillingsutvalet har hatt stort engasjement i saka om å rekruttere ny innbyggjarar til fylket og då særleg unge kvinner. I utvalet sin uttale til økonomiplan med budsjett for 2015 vart det vist til Møreforsking sin rapport om kjønnsperspektivet på rekruttering og der utvalet uttalte mellom anna: «Møreforsking sin rapport «Kjønnsperspektiv på rekruttering av innbyggjarar» inneheld viktig statistikk og fakta om kjønn og flytting. Innvandring, kvinneunderskot, flyttemønster og høgare utdanning er nøkkelord, og må vere eit viktig bakteppe i diskusjonen rundt rekruttering av innbyggjarar til Møre og Romsdal når vi prioriterer ressursane våre.» Uttalen vart vidare utdjupa i 6 punkt som omfatta tiltak for å gjere seg attraktive, tilgjenge til ein mangfaldig arbeidsmarknad, utdanningstilbodet i fylket, koordinering av strategiar frå fylkeskommunane ovanfor kommunane, samordning av tilskot til ulike prosjekt i kommunane og til slutt tiltak som kan bidra til at ungdom tek meir utradisjonelle skuleval enn kva som er tilfelle i dag. Side6

23 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Paula Næss Skår Saksnr Utval Møtedato LU 2/15 Likestillingsutvalet Regional planstrategi Fylkesutvalet har i møte 26. januar 2015 behandla sak om regional planstrategi status 2014 (sak U-4/15, sjå vedlegg). Denne saka gir ein oversikt over regionale planar som er utarbeidd i perioden Fylkesutvalet vil i møte 23. februar 2015 behandle sak U-8/15 Oppstartmelding Regional planstrategi (sjå vedlegg). I denne saka blir det gitt ei orientering om bakgrunnen for arbeidet med regional planstrategi og det blir lagt fram ein oversikt over prosessen fram til vedtak er gjort i saka. Plan- og analyseavdelinga som har hovudansvaret for å utarbeide planstrategien, har lagt opp til ei brei deltaking i prosessen, der mellom anna alle dei rådgivande utvala vil få høve til å komme med innspel til planstrategien. Assisterande fylkesplansjef Ingunn Brekken Sjåholm vil derfor delta i møte i likestillingsutvalet 25. februar. Ho vil ha ei kort oppsummering av status for dei ulike fylkesdelplanane pr og ein meir utfyllande gjennomgang av planprosessen for regional planstrategi Det blir satt av tid til dialog. Eventuelle innspel frå utvalet må kome fram i vedtaket som blir gjort i saka. Forslag til vedtak: Likestillingsutvalet tek sak om regional planstrategi til orientering og har føljande innspel til planstrategien: Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Vedlegg 1 Saksframlegg, sak U 4/15: Regional planstrategi status Saksframlegg, sak U 8/15: Oppstartsmelding Regional planstrategi Side7

24 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Ingunn Bekken Sjåholm Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet Regional planstrategi status 2014 Bakgrunn Regional planstrategi (RPS) prioriterer viktige område for regional planlegging og samhandling i perioden Den overordna målsettinga i RPS er å styrke fylket sin attraktivitet og medverke til vekst og utvikling, livskvalitet og folkehelse. RPS er eit relativt nytt planinstrument for fylkeskommunen, og vart innført med den nye Plan- og bygningsloven frå Loven stiller krav om at alle regionale planar som blir utarbeidd, skal vere forankra i den regionale planstrategien. Gjennom vedtak av RPS har fylkestinget prioritert utarbeiding av 13 regionale planar i perioden (T-7/12). Av desse er 12 enten nye planar eller revideringar av ulike fylkesdelplanar, medan ein plan er vedtatt vidareført. Planane er: Fylkesplan , regional plan for Møre og Romsdal Regional delplan for bibliotek Regional delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi Regional delplan for samfunnstryggleik og beredskap Regional delplan for senterstruktur Regional delplan for folkehelse Regional delplan for tannhelse Regional delplan for kystsone Nordmøre Regional delplan for villrein Ottadalen Regional delplan for villrein Dovrefjell Regional delplan for klima og energi Regional delplan for Forvaltningsplan for vassregion Møre og Romsdal Fylkesdelplan for inngrepsfrie naturområde Gjeldande regionale planar Regional planlegging skal ligge til grunn for fylkeskommunal verksemd og vere retningsgjevande for kommunal planlegging og statleg verksemd i fylket. Den enkelte regionale plan har ikkje rettsverknad, med mindre det er knytt regionale planføresegner til den. Ingen av dei vedtekne eller planlagt utarbeidde regionale planane i Møre og Romsdal har slike planføresegner. Side8

25 Plan Vedtatt Merknad Regional planstrategi T-7/12 Godkjent av Miljøverndepartementet august 2013, sjå U-110/13. Fylkesplan T-74/12 Regional delplan tannhelse T-59/13 Økonomiplan m/årleg budsjett for tannhelsesektoren vil tene som handlingsprogram, sjå T- 73/13 Regional delplan for folkehelse T-78/13 Forvaltningsplan for vassregion Møre og Romsdal T-48/09 Planen er under revidering, jf. Regional plan for vassforvaltning for Møre og Romsdal vassregion Regional energi- og klimaplan T-72/09 Planen er under revidering, jf. Regional delplan for klima og energi. Fylkesdelplan Dovrefjell T-13/07 Planen er under revidering, jf. Regional delplan for villrein - Dovrefjell Fylkesdelplan for senterstruktur T-56/04 Planen er under revidering, jf. Regional delplan for attraktive byar og tettstader Fylkesdelplan for inngrepsfrie naturområde T-11/00 Vedtatt vidareført i T-7/12. Regionale planar under arbeid i 2014 I 2014 var det ingen ny plan eller revidert plan som vart endeleg vedtatt, men det har vore arbeidd med 8 regionale delplanar. Plan Status Planlagt vedtak Regional delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi Regional delplan for villrein Ottadalen Planforslaget vart lagt ut på høyring i januar (sak U-1/14). Forslag til endeleg plan vart lagt fram for vedtak i fylkestinget i juni, men vart sendt tilbake til administrasjonen for ein ny høyringsrunde og ein betre inkludering av kommuneplanane (sak T-27/14). Kommunane er invitert til møte i januar og februar. Tema i desse møta er forslaga til kulturminne og kulturmiljø som står på listene over regionale og nasjonale kulturminne. Planforslaget vil bli lagt ut til ny høyring våren Planen var til sluttbehandling i mai, men vart sendt tilbake på grunn av divergerande vedtak i Oppland fylkeskommune (sak U- Juni eller oktober 2015 Juni 2015 Side9

26 Regional plan for vassforvaltning for Møre og Romsdal vassregion Regional delplan for attraktive byar og tettstader (senterstrukturplanen) Regional delplan for klima og energi Regional plan for Dovrefjellområdet Regional delplan for kystsone Regional delplan for bibliotek 47/14). Saka blir lagt fram på nytt når det ligg føre samla framlegg til plan. Planforslaget vart lagt ut på høyring i mai (sak U-43/14). Høyringsfristen var 31. desember Fått ca 50 høyringssvar. Planforslaget vart lagt ut på høyring i juni (sak U-69/14). Fylkesutvalet utsette i november høyringsfristen til 1. februar 2015 (sak U-128/14) Planprogrammet vart vedtatt i mars 2013 (sak U-88/13). Planforslaget vart lagt ut på høyring i november (sak U- 110/14). Høyringsfrist r sett til 1. mars Prosessen går i regi av kommunane. Planprogrammet for Romsdal vart vedtatt i 2013 og for Nordmøre i Kommunane arbeider no med planforslaga, og fylkeskommunen er høyringspart. På Sunnmøre er det ikkje arbeidd med planen dette året. Planprogram blir lagt fram til behandling hausten Juni eller oktober 2015 April 2015 April 2015 Juni Regional delplan for samfunnstryggleik og beredskap Planprogrammet vart vedtatt i mai 2012 (sak U-67/12). Her blir måla for planen gitt: teikne eit realistisk, kunnskapsbasert og heilskapleg risikobilde for fylket klargjere ansvarsforhold vere eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag for førebyggande tiltak vere eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag for beredskap fremje god planlegging og arealbruk i fylket setje søkjelys på samfunnstryggleik gjennom formidling og informasjon I planprogrammet er det vedtatt at planen skal bestå av ein risiko- og såbarheitsanalyse (ROS-analyse) og ein handlingplan. Ei arbeidsgruppe sett saman av tilsette hos både fylkeskommunen og Fylkesmannen har arbeidd med ROS-analysen. Prosjektleiar er tilsett i justis- og beredskapsavdelinga hos Fylkesmannen, som har det faglege ansvaret for utarbeiding av ROS-analysen. Arbeidet med analysen har dessverre tatt lengre tid enn føresett, men ROSanalysen er no snart ferdigstilt. Arbeidet med handlingsplanen er ikkje starta opp enno. Innsparingar i administrasjonen har gitt fylkeskommunen redusert plankapasitet, og fylkesrådmannen har derfor til vurdering om Regional delplan for samfunnstryggleik og beredskap får endra status til ei fagmelding, altså same Side10

27 status som Landbruksmeldinga. Fylkesrådmannen meiner at ROS-analysen åleine vil ivareta dei fleste måla som er sett for planen, men ved å definere den som ei fagmelding og ikkje ein regional delplan, slepp ein å utarbeide ein handlingsplan som er eit krav til regionale planar i plan- og bygningsloven. Fylkes-ROS Møre og Romsdal vil uansett vere eit viktig kunnskapsgrunnlag for å sette samfunnstryggleik og beredskap på den politiske dagsordenen. Den vil gi oversyn over viktige risikoforhold i fylket og skildre sårbarheit ved ulike hendingar. Analysen tar for seg forhold/hendingar som kan gje konsekvensar på regionalt nivå. FylkesROS-Møre og Romsdal vil også gi innspel til andre etatar/verksemder som skal utarbeide eigne ROS-analysar og beredskapsplanverk, og kan danne grunnlag for prioriteringar i komande regionale planar og handlingsprogram. Fylkesrådmannen tek sikte på å legge fram Fylkes-ROS til behandling i fylkestinget i april, og vil da komme tilbake til eventuell endring av status for planen. Forslag til vedtak: Fylkesutvalet tek statusrapport RPS for 2014 til orientering. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Ole Helge Haugen fylkesplansjef Side11

28 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Ingunn Bekken Sjåholm Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet Oppstartmelding Regional planstrategi Bakgrunn Plan- og bygningslova (PBL) frå 2008 stiller krav om at fylkeskommunen minst ein gong i kvar valperiode, og seinast eitt år etter konstituering, skal utarbeide ein regional planstrategi. Dette skal gjerast i samarbeid med kommunar, statlege organ, organisasjonar og institusjonar som planarbeidet rører ved. Regional planstrategi (RPS) er eit verktøy for å ta stilling til kva regionale planspørsmål som er viktig for det nyvalte fylkestinget å prioritere for å fremme ønskt utvikling i fylket. Arbeidet med regional planstrategi skal leie fram til ei avgjerd om kva planar som skal bli utarbeidd i fireårsperioden. RPS er nå det einaste obligatoriske elementet for planlegging på regionalt nivå. RPS skal godkjennast av Kongen i statsråd. RPS er ikkje ein plan, men ei oppskrift for vidare regional planlegging. Den skal seie noko om korleis fylkeskommunen skal arbeide med og følgje opp dei prioritere planoppgåvene, kva som skal vere innhaldet i dei komande planane og korleis ein skal sikre medverknad frå kommunar, statlege organ, organisasjonar og institusjonar som det regionale planarbeidet rører ved. RPS skal fremme heilskapleg regional utvikling og gjere planlegginga meir forpliktande. Regional planstrategi gir høve til å sjå utfordringar i fylket på tvers av kommunegrenser, forvaltningsnivå og sektorar. Regional planstrategi skal bidra til å gjere regional planlegging meir forpliktande ved at kommunar, statlege organ, organisasjonar, institusjonar og fylkeskommunen saman prioriterer kva planar det er nødvendig å utarbeide, og avtaler seg imellom kven som skal delta i samarbeidet om planane. RPS skal også bidra til å gjere den regionale planlegginga meir målretta ved at planarbeidet blir avgrensa og konsentrert til dei planoppgåvene som er nødvendige for å møte dei prioriterte utfordringane i fylket. Planarbeidet skal ikkje gjerast meir omfattande enn nødvendig. RPS har liten hensikt om den ikkje blir følgt opp. Planambisjonane må tilpassast tilgjengelege ressursar for planlegging og må vere realistiske med tanke på moglegheit for gjennomføring. Plan- og bygningslova sett krav til både prosess og innhald i RPS. Det er utarbeidd ein rettleiar som omtalar lovkrava og som gir informasjon om korleis regional planstrategi kan bli utarbeidd i tråd med 7-1 og 7-2 i PBL: https://www.regjeringen.no/contentassets/5d516c2c5c3a40e38c7fd67dafa81526/t pdf Side12

29 Nærare om arbeid fram til vedtak av regional planstrategi Innhald i regional planstrategi Den regionale planstrategien skal ta utgangspunkt i samfunnsutviklinga i brei forstand og gjere greie for sentrale regionale utviklingstrekk og utfordringar. Dette krev at det blir utarbeidd eit eige statistikkgrunnlag til planstrategien. Dette vil også vere nyttig for kommunane i deira arbeid med kommunal planstrategi. Statistikkgrunnlaget, eller grunnlagsdokumentet som det vil bli kalla, skal tene til å kartlegge generelle utviklingstrekk og regionale utfordringar for Møre og Romsdal innan område som: befolkning arbeidsmarknad og inntekt næringsutvikling og verdiskaping kompetanse, kunnskap og innovasjon klima og miljø kultur, idrett og frivillig innsats folkehelse tannhelse samferdsel og kommunikasjon by- og tettstadsutvikling energi og kraftforsyning areal og naturforvaltning I tillegg til dette grunnlagsdokumentet vil vi også nytte publikasjonen RISS til djupare analyser innan utvalde område. Prosessen framover vil klargjere kva område dette vil vere. Prosessen vil også avgjere om det vil vere nødvendig å sjå nærare på regionale utviklingstrekk og utfordringar innanfor enkelte delar av fylket. RPS skal også innehalde ei vurdering av langsiktige utviklingsmoglegheiter. Dette inneber at det på bakgrunn av utfordringsbildet blir diskutert kva alternativ vi står ovanfor i Møre og Romsdal med omsyn til framtidig utvikling. Plan- og bygningslova fekk i 2008 ei bestemming om at Kongen i statsråd kvart fjerde år skal utarbeide eit dokument med nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging. Dei nasjonale forventningane vil vere eit viktig grunnlag når regjeringa skal godkjenne den regonale planstrategien. Det må derfor komme tydeleg fram i RPS korleis dei nasjonale forventingane er vurdert og teke inn i planstrategien. Det er i skrivande stund uvisst når i 2015 regjeringa Solberg vil legge fram dei nye nasjonale forventingane. Regional planstrategi skal ta stilling til kva spørsmål som skal takast opp gjennom vidare regional planlegging. For å møte dette kravet, må vi m.a. lage ein oversikt over planar som skal reviderast i planperioden , inkludert fylkesplanen. Vi må også vurdere kva delplanar, temaplanar og strategiar som bør opphevast fordi dei ikkje er relevante eller fordi dei er erstatta av nye. Dette kan vi gjere gjennom ein gjennomgang av Lovpålagte regionale planer og nasjonale føringar Eksisterande regionale delplanar som skal vidareførst gjennom rullering Eksisterande temaplaner/strategidokumenter som skal vidareførast gjennom revidering og eventuell statusendring Side13

30 I tillegg må vi identifisere behovet for nye regionale planar. Ein gjennomgang som den skissert ovanfor, saman med statistikkgrunnlaget og medverking (omtalt nedanfor) vil danne eit godt grunnlag for avgjersler om, og eventuelt, kva nye planer det er behov for. RPS skal også innehalde ein oversikt over korleis dei prioriterte planoppgåvene skal følgjast opp og korleis fylkeskommunen skal sikre medverknad i planarbeidet. Planstrategien bør derfor gjere greie for føremål med planane, problemstillingar som skal takast opp i den enkelte planen, samt organisering og gjennomføring av planarbeidet. Evaluering Når vi no skal til å lage ein RPS for andre gong, må også ei evaluering av resultata frå gjeldande planstrategi vere eit viktig grunnlag for arbeidet med ny RPS. Gjeldande RPS finn de her: Medverknad Plan- og bygningsloven stiller krav om at regional planstrategi skal utarbeidast i samarbeid med kommunar, statlege organ, organisasjonar og institusjonar som planarbeidet rører ved. RPS skal vere ein arena for dialog og samhandling mellom ulike aktørar der vi saman kjem fram til kva som er hovudutfordringane i fylket. Kommunar, regionale statsetatar, organisasjonar og institusjonar har både rett og plikt til å delta i arbeidet med regional planstrategi. I utarbeiding av gjeldande RPS vart medverknad frå ulike grupper sikra gjennom at vi nytta allereie eksisterande nettverk og arenaer. Prosessen la til rette for medverknad frå mange ulike aktørar og grupper, t.d. barn og unge, fylkesnivået for ulike interesseorganisasjonar, ulike regionale statlege organ, kunnskapsinstitusjonar, næringslivet, politisk og administrativt nivå i kommunar og fylkeskommunen. Det vart ikkje skapt nye arenaer eller møtestader utover det ein allereie hadde, samtidig som at det vart lagt til rette for brei medverknad og offentleg debatt kring innhald og vedtak av planen. Fylkesrådmannen rår til at same modell for medverknad vert nytta i det komande arbeidet med regional planstrategi. I tillegg vil fylkeskommunen sine rådgivande utval bli nytta aktivt, og vi vil legge til rette for at innvandrarane sine synspunkt kjem fram i prosessen. Prosess for medverknad er lagt opp slik at det sikrar forankring hos både avtroppande og påtroppande fylkes- og kommunepolitikarar. Organisering og milepælar Det er plan- og analyseavdelinga som har ansvaret for prosessen. Ei intern arbeidsgruppe med representantar frå alle fagavdelingane vart oppretta ved utarbeiding av fylkesplanen i 2012, og denne gruppa vil bli vidareført. Fylkesrådmannen si leiargruppe vil fungere som ei styringsgruppe for arbeidet. Det hadde vore ønskeleg å legge forslag til RPS ut på høyring før sommaren, men dette er avhengig av at vi får dei nasjonale forventningane seinast i april. Det er Side14

31 nok mest realistisk at saka først kjem til fylkesutvalet i august. Vi legg opp til følgjande sentrale milepælar: Fylkesutvalet vedtek oppstartmelding regional planstrategi Veke 9 Veke Brev til kommunane om oppstart og prosess for RPS Møte og dialog med plannettverka (kommunale planleggarar), KS, Fylkesmannen og andre regionale statsetatar Orientering og dialog med likestillingsutvalet Orientering og dialog med miljøutvalet Orientering og dialog med ungdomspanalet Grunnlagsdokumentet blir delt ut til fylkestinget sine medlemer Orientering og dialog med Rådet for likestilling av funksjonshemma Orientering og dialog med Eldrerådet Orientering og dialog med Fylkestrafikktryggingsutvalet Veke Veke Orientering og dialog med hovudutvala m.a. evaluering av gjeldande RPS Fylkesutvalet legg forslag til regional planstrategi ut på høyring Høyringsmøte og andre tiltak for å sikre medverknad og offentleg debatt, særlig fokus på kommunar, næringsliv, FoU-miljø og frivillig sektor Veke Høringsperiode, høyringsfrist Mars 2016 April 2016 Fylkesutvalet vedtek regional planstrategi Fylkestinget vedtek regional planstrategi Forslag til vedtak: Fylkesutvalet ber om at arbeidet med ny regional planstrategi blir sett i verk i tråd med saksframlegget. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Ole Helge Haugen fylkesplansjef Side15

32 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Paula Næss Skår Saksnr Utval Møtedato LU 3/15 Likestillingsutvalet Handlingsprogram kultur 2015 Vedlagt følgjer sak U-11/15 Handlingsprogram kultur Handlingsprogram kultur 2015 har tydelege prioriteringar innan særleg tre områder: Kulturminneforvaltning Kunst og kulturformidling Næring i kultur og kreative næringar Handlingsprogrammet tek vare på alle gjennomgåande perspektiv i fylkesplan. Kulturavdelinga har eit særleg ansvar knytt til barn og unge, likestilling og inkludering, universell utforming og folkehelse. Forslag til vedtak: Likestillingsutvalet tek Handlingsprogram kultur 2015 til orientering. Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Vedlegg 1 Saksframlegg, sak U 11/15: Handlingsprogram Kultur Handlingsprogram kultur Handlingsprogram kultur rapportering Side16

33 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Carina Stokke Saksnr Utval Møtedato KF 9/15 Kultur- og folkehelseutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Handlingsprogram kultur 2015 Bakgrunn Handlingsprogram kultur 2015 er utarbeidd av ei arbeidsgruppe i avdelinga etter rapportering og evaluering av Handlingsprogram kultur Gjennom brei prosess i avdelinga og i dialog med samarbeidspartar ute, har ein innretta tiltak og satsingar ut i frå behov, utfordringar og moglegheiter. Vurdering Handlingsprogram kultur 2015 har tydelege prioriteringar innan særleg tre område: Kulturminneforvaltning I høve til kulturminneforvaltninga er det foreslått å etablere ein tilskotspost for kulturminne og kulturmiljø av regional og lokal høg verdi. Tilskotsposten skal ikkje gjelde freda bygg og anlegg eller verdsarvområdet som blir omfatta av statsbudsjettet (kap 1429, post 71 og 79), men vere knytt opp mot kulturminne og kulturmiljø som blir prioritert i «Regional delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi». Planen er under utarbeiding. I tillegg er digitalisering, formidling av kulturarven og immateriell kulturarv prioritert. Kunst og kulturformidling Innanfor kunst- og kulturformidling er det prioritert prosjekt som t.d. utvida songarressurs ved Operaen i Kristiansund og konsertserie Møremusikarane. Det er også prioritert prosjekt som skal medverke til å utvikle folkebiblioteka som arena for inkludering og som kulturberarar/-formidlarar, samt kjøp av kunnskapgrunnlag til ny regional delplan for bibliotek. Næring i kultur og kreative næringar Næring i kultur og kreative næringar er eit tredje stikkord for prioriteringane i handlingsprogrammet. Det er foreslått tiltak som har søkjelys på utvikling av forretningskompetanse, utvikling av kunnskapsgrunnlag og tilrettelegging for utvikling av unge aktørar sine talent. Det er også sett av midlar til å arbeide for å inkludere tradisjonelle handverksbedrifter i fylket i nettverket Economusee. Det er fylkesrådmannen si vurdering at Handlingsprogram kultur 2015 er tydeleg i prioriteringane, og saman med driftsoppgåver og bruk av økonomiske verkemiddel, bidreg fylkeskommunen til lokal og regional samfunnsutvikling. Kulturaktivitetar skaper arenaar for samspel, og kulturperspektivet står derfor sentralt i utvikling av attraktive lokalsamfunn og bysentra med urbane kvalitetar. Side17

34 Handlingsprogram kultur 2015 tek i vare alle gjennomgåande perspektiv i fylkesplanen. Kulturavdelinga har eit særleg ansvar knytt til born og unge, likestilling og inkludering, universell utforming og folkehelse. Forslag til vedtak: Fylkesutvalet godkjenner Handlingsprogram kultur 2015 slik det er lagt fram. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Handlingsprogram kultur Rapportering Handlingsprogram kultur 2014 Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Side18

35 Side19

36 Forslag til Handlingsprogram kultur 2015 Handlingsprogram for kultur er vedteken av fylkesutvalet [ ] [U-XX/15] og er utarbeidd i samsvar med nasjonale føringar og regionalpolitiske prioriteringar, føringar og vedtak i T-7/12 og T- 74/12. Det regionale plansystemet Fylkesplan (T-74/12) er forankra i Regional planstrategi , T-7/12. Regional planstrategi prioriterer 13 regionale planar. Fylkesplan er ein av desse. Dei 12 andre planane er omtala som regionale delplanar og skal vere forankra i fylkesplanen. Gjennomføring av Fylkesplan Fylkesplan er ein arena for å utvikle heilskapleg, regionalt forankra samfunnspolitikk. Planen skal vere vegvisar for korleis vi ønskjer å utvikle samfunnet Møre og Romsdal. Fylkesplan har fire satsingsområde Kultur, Kompetanse, Verdiskaping og Samferdsel. Desse skal følgjast opp gjennom handlingsprogram for det enkelte satsingsområde. Handlingsprogramma skal rullerast årleg og skal medverke til god samanheng mellom plan, verkemiddel og gjennomføring. Gjennomføringa av fylkesplanen avhengig av eitt breitt samarbeid mellom mange partar frå statlege etatar på regionalt nivå, til kommunar, næringsliv, forskings- og utdanningsinstitusjonar, kulturlivet og dei frivillige organisasjonane. Handlingsprogram for kultur er utarbeidd i partnarskap kommunar, kulturinstitusjonar og frivillige lag og organisasjonar. Kunnskapsgrunnlaget Prioriteringane i fylkesplanen og i Handlingsprogram for kultur er gjort med utgangspunkt i: Fylkeskommunen sine publikasjonar Fylkesstatstikk, RISS, TEMP og Regionale utviklingstrekk (grunnlagsdokumentet til Regional planstrategi ) Evaluering av Fylkesplan og Fylkesdelplan Transport Innspel frå nettverksmøte og høyringsuttalar (jf. T-74/12) Workshops på regionale møte og under fylkeskulturkonferansen Følgjande dokument har også vore viktig for prioriteringane i Handlingsprogram for kultur: St. meld 26 ( ) Den norske idrettsmodellen Evaluering av Møremusikarordninga, Møreforsking, 2007 Prioriteringsbrev frå Riksantikvaren Senter for digitalisering av kulturarven i Møre og Romsdal SEDAK. Rapport frå prosjektperioden I arbeidet med Handlingsprogram for kultur er det tatt omsyn til nasjonale føringar for planarbeidet. For oversyn over lover, forskrifter, stortingsmeldingar ol., sjå planprogrammet til fylkesplanen (U- 106/12). Hovudmål for satsingsområde kultur Møre og Romsdal skal ha eit mangfaldig og kunnskapsrikt kulturliv, der aktivitetar og opplevingar, inkludering og folkehelse står sentralt. For å nå målet vårt skal vi jobbe med frivillig sektor, kulturformidling, friluftsliv og folkehelse, bibliotekutvikling, kulturarv og kulturnæring. Side20 2

37 Resultatmål 1: Frivillige lag og organisasjonar skal vere berekraftige og vere offensive i sine lokalsamfunn. Kulturaktivitet og kulturoppleving er ein berebjelke for lokal identitet, trivsel og utvikling. Samstundes er det uråd å tenke seg kulturaktivitet utan frivillig engasjement. Frivillig engasjement og innsats blir i stor grad teke for gitt, og det er ei utfordring for det offentlege å skape gode rammevilkår for frivillig sektor. Det er eit stort potensiale for utvikling i frivillig sektor når det gjeld berekraft, kompetanse og inkludering. Det vil vere viktig å arbeide for ein inkluderande profil og låge deltakaravgifter i frivillige lag og organisasjonar, slik at flest mogleg kan delta. Gjennom forvaltning av fylkeskommunale og statlege midlar bidreg kulturavdelinga til å styrke utviklingsarbeid og berekraft i frivillig sektor i fylket. Innsatsområde 1: Rammevilkår og kompetanse i frivillige lag og organisasjonar Tiltak Ansvar 2015 Utforme samarbeidsavtalar mellom Fylkeskommunen Pensjonistforbundet og 2 kommunar om involvering av eldre som ressurs. Arbeide for tilbod i den vidaregåande skulen og idretten slik at fleire kan fullføre vidaregåande skule i Møre og Romsdal samstundes som dei driv idrett på høgt Fylkeskommunen v/utdanningsavd. og kulturavdelinga Olympiatoppen Midt-Norge Møre og Romsdal Idrettskrets plan. Gjennomføre to nettverksseminar for Fylkeskommunen kommunar og frivillige lag og organisasjonar. Kartlegge akustikktilhøve i kultur og idrettsbygg. Fylkeskommunen Budsjett resultatmål MERK: Satsing på frivillig sektor blir kanalisert gjennom tilskot som kulturavdelinga tildeler, anten gjennom drift eller prosjekt (ca. 17 mill. i 2014). I tillegg forvaltar kulturavdelinga statlege tilskotsordningar, som til dømes spelemidlar (60 mill.) som bidreg til utvikling og genererer stor aktivitet i frivillig sektor i Møre og Romsdal. Side21 3

38 Resultatmål 2: Kunnskap-, kunst- og kulturformidlinga skal vere allsidig, med høg kvalitet og for alle. Kulturformidling i Møre og Romsdal involverer mange partar frå profesjonell og frivillig verksemd. Fylket sine kulturinstitusjonar, fagfolk i kommunane, frie kunstnarar og kulturskulane er døme på det profesjonelle kulturlivet. Kor, korps, historielag, frivillige festvalarbeidarane og eit breitt spekter av frivillige organisasjonar tek vare på, og utviklar, store delar av kulturaktivitetane i fylket. Biblioteka spelar ei viktig rolle i samfunnet både som formidlar av kunnskap og kultur, og som møteplass og arena for oppleving, inkludering og formidling av kulturarven lokalt, for alle. Innsatsområde 1: Kunst- og kulturformidling for barn og unge Tiltak Ansvar 2015 Tilby barnehagar i 15 kommunar 4 kunstog kulturproduksjonar kvar per år gjennom kultursekk barnehage. Fylkeskommunen Rikskonsertane Kommunane Tilby folkebiblioteka 1 turne per år med profesjonell litteraturformidling til ungdom regionvis. Oppretthalde kulturrabatt for ungdom på 2014-nivå. Utvikle UKM i tråd med samarbeidsavtale mellom Møre og Romsdal fylkeskommune/møre og Romsdal Musikkråd og UKM Norge. Gjennomføre forprosjektet Morild fylkesmusikal for unge talent i Møre og Romsdal. Fylkeskommunen Kulturinstitusjonane Kommunane. Folkebibliotek Fylkeskommunen Fylkeskommunen/kommunar Møre og Romsdal musikkråd, kulturinstitusjonar, kulturskular, frivillige lag og org., Ungdomspanelet og URG UKM Fylkeskommunen Colombine Innsatsområde 2: Styrke profesjonell kunst- og kulturkompetanse i fylket, både hos utøvande kunstnarar og hos kulturarbeidarar Tiltak Ansvar 2015 Gjennomføre kurs for tilsette i folkebiblioteka i å rettleie publikum til å vere flinke e-borgarar. Fylkeskommunen Kommunane/ Folkebiblioteka Nasjonalbiblioteket "Reading spaces - reaching readers through libraries : 4-årig EU-prosjekt i regi av organisasjonen "Opening the book i Storbritannia. 1 Fylkeskommunen Utvide songarressursar tilknytta Operaen i Kristiansund (OIK) for å oppnå 100 % stilling 2 a 50 %. Vidareutvikle og utvide Møremusikarane sin konsertserie. UNG Folkemusikar konsertserie. Fylkeskommunen Operaen i Kristiansund Fylkeskommunen Møremusikarane Folkemusikkarkivet i Møre og Romsdal Fylkeskommunen 1 Fem land er med, fylkesbiblioteka i Møre og Romsdal og Aust-Agder deltek frå Noreg Side22 4

39 Innsatsområde 3: Inkludering i kunst- og kulturformidling Tiltak Ansvar 2015 Arrangere seminar om kulturen sin plass i Fylkeskommunen helseinstitusjonar. Sette kultur som tema i samlingar for folkehelsekoordinatorane og invitere kommunale leiarar innan pleie- og omsorg. Fylkeskommunen Innsatsområde 4: Styrke folkebiblioteka som kunnskapssentra og kulturberarar Tiltak Ansvar 2015 Styrke folkebiblioteket som lokal arena for Fylkesbiblioteket inkludering. Kommunane/ Folkebiblioteka Kjøp av kunnskapsgrunnlag til regional delplan for bibliotek. Fylkeskommunen Kommunane Budsjett resultatmål Ved oppstart av fylkesplanperioden var det eit innsatsområde til under resultatmål 2; Rekruttering av profesjonell fagkompetanse til fylket innan kunst- og kulturbransjen. Dette er flytta til handlingsprogram kompetanse, men kulturavdelinga vil ha ansvar for gjennomføring av tiltaka og finansiering ( kroner). Side23 5

40 Resultatmål 3: Det skal leggast til rette for eit inkluderande mangfald av organisert og uorganisert aktivitet, gjennom egna kultur- og idrettsbygg, møtestadar og tilgjenge til friluftsaktivitetar. Aktivitetsprofilen i befolkninga er i stadig endring, og det er derfor viktig og tenkje nytt og ut i frå dei reelle behova i befolkninga. Undersøkingar syner at det er behov for fleire møteplassar for uorganisert aktivitet, samt betra tilrettelegging for dei som i dag er lite aktive. I den nye folkehelselova har fylkeskommunen fått eit tydeleg ansvar for å vere ein regional utviklar på folkehelseområdet. Korleis vi prioriterer utviklinga av anlegg og møteplassar vil få store konsekvensar for helsa til innbyggarane på lang sikt. Innsatsområde 1: Anlegg og kulturbygg Tiltak Ansvar 2015 Arbeide for å få godkjent 2 nye Fylkeskommunen interkommunale anlegg i spelemiddelordninga. Gjennomføre forskingsprosjekt om fysisk Fylkeskommunen aktivitet i befolkninga i Møre og Romsdal 2. Fortsetting av undersøkingar frå 2004, 2005 og Oppfølging av undersøkingar frå 2004, 2005 og Innsatsområde 2: Kartlegging, merking, gradering, marknadsføring og utbetring av friluftslivet sin infrastruktur Tiltak Ansvar 2015 Gje tilskot og kompetanse til skilting og merking av turstiar. Fylkeskommunen, Kommunane Friluftsråda, lokale organisasjonar Gjensidigestiftelsen Utvikle frivilligkorpset av turkontakter for registrering av turar på morotur.no i alle kommunar. Vedlikehalde og vidareutvikle applikasjonen morotur.no Marknadsføre morotur.no for innbyggararar og turistar. Bidra til utvikling av minst 2 signalanlegg innan friluftsliv. Skilte og tilrettelegge to kulturstiar med informasjon om freda og verneverdige kulturminner. Fylkeskommunen Kommunane Fylkeskommunen Fylkeskommunen Destinasjonsselskap Fylkeskommunen Fylkeskommunen, Riksantikvaren Fylkesmannen, Kommunar SNO, Frivillige lag og org Budsjett resultatmål Side24 6

41 Resultatmål 4: Gjennom betre planlegging og styrka samarbeid med lokale, regionale og nasjonale aktørar skal ein ta vare på, utvikle og formidle kulturarven. Kulturminne står sentralt når det gjeld å byggje identitet, skape attraktivitet og som grunnlag for næringsutvikling i kommunane. Med utgangspunkt i arbeidet med regional delplan og lokale kulturminneplanar, vil vi arbeide for å ta vare på verdifulle kulturminne og kulturmiljø gjennom sikring, restaurering, skjøtsel og tilrettelegging. For å sikre og formidle kulturarven vår, vil det vere viktig å bearbeide, digitalisere og formidle kjeldemateriale ut i frå nye problemstillingar. Innsatsområde 1: Bevaring av verneverdige kulturminne og -miljø Tiltak Ansvar 2015 Kartfeste og avgrense kulturmiljø i regional Fylkeskommunen delplan som grunnlag for innarbeiding i kommunale planer. Kartlegge tilstand og sårbarheit på kulturminner Fylkeskommunen og kulturmiljø av nasjonal og regional verdi 1. Styrke kompetansen på kulturminnefeltet i Fylkeskommunen kommunane, og bidra til at 90 % av kommunane har utarbeidd kulturminneplaner innan Riksantikvaren Kommunane Etablere tilskotspost for kulturminne og Fylkeskommunen kulturmiljø av regional og lokal høg verdi. 1 Arbeidet i 2015 vil vere eit forprosjekt fram mot innsats i 2016, og har samanheng med tiltak 1. Innsatsområde 2: Digitalisering og formidling av kulturarven Tiltak Ansvar 2015 Vidareutvikle GISLINK/ Kulturminneatlaset til ein regional kartportal for kulturarv, med kopling til lokale, regionale og nasjonale databasar 1. Fylkeskommunen Riksantikvaren Gjennomføre forprosjekt om produksjon av videosnuttar knytt til særleg utvalde kulturminne og kulturmiljø i Møre og Romsdal. Etablere Kystpilegrimsleia 2. Vidareutvikle bibliotekbasen Mørerom for å auke tilgangen til skjult lokalhistorisk materiale. 3 Fylkeskommunen Riksantikvaren Riksantikvaren, Fylkeskommunane Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag, Bispedøma og kommunar Fylkeskommunen Nasjonalbiblioteket Inkluderer overføring av data frå kulturminneatlas til Kulturminnesøk. 2 Kystpilegrimsleia er ei samanhengande reiserute langs kysten, med utgangspunkt i kulturminner, heilagstader og eit heilskapleg reiselivstilbod. 3 MøreRom: ein samla søkeinngang til lokalhistoriske artiklar frå sogelagsskrift. Vidareutvikling med inkludering av bygdebøker - samt ymse spesialmateriale som finst i biblioteka. Innsatsområde 3: Matkultur Tiltak Ansvar 2015 Forprosjekt matkultur Kulturavdelinga med samarbeidspartar MERK: Prioriteringar innan resultatmål 4 er omtala i saksframlegget. Budsjett resultatmål Side25 7

42 Resultatmål 5: Legge til rette for møtestadar og nettverk som bidreg til fleire nye kulturnæringsarbeidsplassar og auka overlevings- og innovasjonsgrad (i eksisterande verksemder). Kulturnæringane har vore gjenstand for interesse og satsing dei seinare åra. For å styrke satsinga er det behov for å legge til rette for auka nettverksbygging og samarbeid internt i næringa, mellom dei ulike næringane og i verkemiddelapparatet Det vil også vere eit behov for å etablere godt fungerande arenaar for å stimulere til samarbeid, kompetanseoverføring og utvikling. Program for kreative næringar i Møre og Romsdal vart vedteke i Fylkesutvalet 1. Juli 2013, og er eit samarbeid mellom avdelingane kultur og regional og næring og Innovasjon Norge. Innsatsområde 1: Kreative næringar og forretningsutvikling Tiltak Ansvar 2015 Tilby kurs i forretningsplanlegging for Fylkeskommunen 1 kreative næringar/ Bygg bedriftforretningsutvikling for kulturbedrifter (IN). Innovasjon Norge og SIVA-miljøa Gjennomføre pilotprosjektet Frå gråpapir til galleri i Ålesund, Molde og Kristiansund. Fylkeskommunen Lyse ut stipendet Kreative Talent Fylkeskommunen Gjennomføre temabasert gründercamp innan kreative næringar. Ungt Entreprenørskap Fylkeskommunen Høgskulen i Volda Utlysing av midlar til samlokaliseringar Fylkeskommunen Hvordan lykkes stort som små? 4 Auka avklaringsmidlar til kommunale hoppid.no-kontor. Avklaring av forretningside i tidleg fase. Etablerartilskot øyremerka kreative næringar, forvalta av Innovasjon Norge Fylkeskommunen i samarbeid med fylkeskommunane Buskerud og Finnmark, Hermetikken Næringshage og Forskingsmiljø Fylkeskommunen Fylkeskommunen Innovasjon Norge Gjennomføre 4 workshops i fylket (gjennom Fylkeskommunen møterundane til kreativfylket.no) halvvegs i prosjektperioden for innspel til evt. justering av tiltak. 1 Innanfor ramma til RN/hoppid.no og Ungt Entrepernørskap 2 Regionale utviklingsmidlar, kap 551 post 60 3 Ramme program for kreative næringar kroner, lagt til regional og næringsavdelinga si ramme, i tillegg overføring av mindreforbruk frå Hvordan lykkes stort som små?, eit samarbeidsprosjekt med Hermetikken Næringshage og Finnmark og Buskerud fylkeskommunar. Eit forskingsprosjekt som ser på på korleis små bedrifter kan lukkast, med særleg vekt på kapasitetsproblem. Innsatsområde 2: Styrke kulturnæringar basert på tradisjonelle handverksfag Tiltak Ansvar 2015 Arbeide for å inkludere tradisjonelle handverksbedrifter i nettverket Economusee Fylkeskommunen Budsjett resultatmål Side26 8

43 MERK: Det er prioritert få, men tydelege tiltak innan program for kreative næringar i Møre og Romsdal. Resultatmål 5 er handlingsprogram 2015 for programmet og er identisk med resultatmål 4, Innsatsområde 5 i Handlingsprogram Verdiskaping Resultatmål 6: Legge til rette for turvegar som er spesielt tilrettelagt for menneskje med nedsett funksjonsevne, og som og fremjer den generelle folkehelsa. Fysisk aktivitet er ei av dei viktigaste kjeldene for god helse. For at alle befolkningsgrupper uansett helsetilstand og alder skal ha tilgang til areal for fysisk aktivitet, har fylkeskommunen teke initiativ til etablering av helseløyper i alle kommunar. Ei helseløype skal vere ein god turveg også for menneske med nedsett funksjonsevne eller personar som har behov for opptrening etter sjukdom. Erfaring syner at desse løypene er svært attraktive for alle brukargrupper og blir mykje nytta uansett alder og helsetilstand. Tiltak Ansvar 2015 Utarbeide godkjenningsordning for Kommunar helseløyper. Fylkeskommunen Utarbeide og marknadsføre mal for korleis søkje spelemidlar til helseløyper. Fylkeskommunen Budsjett resultatmål MERK: Godkjenningsordning for helseløyper, samt utvikling av mal for korleis søkje spelemidlar til helseløyper er prioritert, og blir løyst innanfor ramma til kulturavdelinga. 9 Side27

44 Budsjett Handlingsprogram 2015 per resultatmål og totalt: Resultatmål 1. Frivillige lag og organisasjonar skal vere berekraftige og vere offensive i sine lokalsamfunn. 2. Kunnskap-, kunst- og kulturformidlinga skal vere allsidig, med høg kvalitet og for alle. 3. Det skal leggjast til rette for eit inkluderande mangfald av organisert og uorganisert aktivitet, gjennom egna kultur- og idrettsbygg, møtestadar og tilgjenge til friluftsaktivitetar. 4. Gjennom betre planlegging og styrka samarbeid med lokale, regionale og nasjonale aktørar skal ein ta vare på, utvikle og formidle kulturarven. 5. Legge til rette for møtestadar og nettverk som bidreg til fleire nye kulturnæringsarbeidsplassar og auka overlevings- og innovasjonsgrad (i eksisterande verksemder). Sum Legge til rette for turvegar som er spesielt tilrettelagt for menneskje med nedsett funksjonsevne, og som og fremjer den generelle folkehelsa. SUM Finansiert av regionale utviklingsmidlar og ramma til program for kreative næringar, lagt til regional- og næringsavdelinga Sluttabell Midlar Sum Kulturtilskot Kulturtilskot Program for kreative næringar, RN-ramme Nasjonale aktørar, kommunar mm Totalt Side28 10

45 Side29

46 Resultatmål 1: Frivillige lag og organisasjonar skal vere berekraftige og vere offensive i sine lokalsamfunn. Innsatsområde 1: Rammevilkår og kompetanse i frivillige lag og organisasjonar Tiltak Møte regionråda og ta opp tema frivilligplanlegging og frivilligpolitikk. Samarbeide med KS om tema frivilligpolitikk på kommunemøter. Gjennom møter med fylkesleddet av frivillige lag og organisasjonar sette samhandling mellom frivillig og offentleg sektor på agendaen. Det skal særleg leggjast vekt på inkluderings-perspektivet. Arbeide for at det vert utforma samarbeidsavtalar om involvering av eldre som ressurs i 5 kommunar. Rapportering Ikkje gjennomført. Arrangert Fylkeskulturkonferanse med 160 deltakarar i samarbeid med KS, der hovudtema var Samarbeid frivillig offentleg. Ikkje gjennomført. Samarbeid med Molde kommune og Pensjonistforbundet i Møre og Romsdal er starta opp, og det blir gjennomført ei kartlegging i Sørge for at det er ein tydeleg frivilligpolitikk i kommuneplanen sin samfunnsdel for alle kommunar. Samle det frivillige nettverket innan fagområdet kulturvern til ei samling i løpet av Styrke vernet av den immatrielle kulturarven gjennom kartlegging, kompetanseoverføring og formidling. Ivareteke gjennom innspel på kommuneplanar. Ikkje gjennomført. Utgreiingsarbeid er i avslutningsfasen og seksjon kulturformidling har vore ein del av dette med fagsjef og Møremusikar som deltakarar. Møremusikarane har gjennomført ulike produksjonar med folkemusikk som basis, Kultursekken har 9 ulike produksjonar på turné inneverande skuleår og handlingsbåren kunnskap innan ulike disiplinar har vore formidla gjennom elevaktivitetar i Kultursekken. Innsatsområde 2: Frivillig sektor og samfunnet Møre og Romsdal Tiltak Kartlegge brukargruppa friluftsliv gjennom Stikk Ut!-konseptet. I samarbeid med Ung data Innhente og bearbeide statistikk om ungdom si deltaking i frivillig arbeid. Sluttføre kartlegging av kompetansebehov i relasjonen mellom profesjonelt og frivillig kulturliv i Romsdalsregionen Utgreie behov for tilsvarende kartlegging for Nordmøre og Sunnmøre Likeverdig satsing på topp og bredde i idretten. Rapportering Undersøking gjennomført, analyse av data pågår. Gjennomført Ikkje gjennomført Arbeidet vart starta opp, men vart avslutta på grunn av nedskjering i bemanning og budsjett. Side30

47 Resultatmål 2: Kunnskap-, kunst- og kulturformidlinga skal vere allsidig, med høg kvalitet og for alle. Innsatsområde 1: Kunst- og kulturformidling for barn og unge Tiltak Rapportering Pilotprosjektet Kultursekk i barnehage i 15 kommunar, med 4 kunst- og Gjennomført etter planane for Kultursekken kulturproduksjonar per barnehage. Produsere minst tre nye barnehageproduksjonar for turnéverksemd i fylket. Gjennomført etter planane for Kultursekken Oppretthalde Kulturrabatt for ungdom på 2013-nivå. Gjennomført bilettar er refundert. Utvikle UKM i tråd med inngått samarbeidsavtale mellom Møre og Romsdal Gjennomført. fylkeskommune og UKM Norge. 11 kulturskular skal drifte eigne kulturverkstader som tilbod til Prosjektet er gjennomført, men inkluderer no 9 kulturskular. Talet på produksjonar per kulturskule har auka grunnskulane i fylket. slik at det samla resultatet frå prosjektet er stabilt. 3 kulturskular startar produksjon og gjennomføring av kulturverkstader i 1 ny kulturskule har starta produksjon og gjennomføring, medan dei andre kulturskulane som er i prosjektet løpet av har auka volumet på leveransen. Starte forsøksverksemd med Teaching artists-program (TA). Gjennomført som planlagt. To kunstnarar har gjennomført kvart sitt TA-program på Åfarnes barneskole våren Tilby folkebiblioteka 1 turne med profesjonell litteraturformidling til Folkebiblioteka fekk besøk av forfattaren Simon Stranger, som har skrive bøker både for barn og vaksne. ungdom. Turneen fekk gode tilbakemeldingar, og det var eit godt samarbeid mellom biblioteka og skulane. Musea i Møre og Romsdal gjennomfører aktiv og profesjonell formidling av Musea driv aktiv og profesjonell formidling av kulturhistoria m.a. gjennom kultursekken med «Forhistoria på kulturhistoria, mellom anna gjennom kultursekken. rull». Dei har også omfattande formidling på «Steinalderskofferten», «bronsealderskofferten» og «jarnalderskofferten». Innsatsområdet er gjennomført i tråd med planane for Kultursekken Innsatsområde 2: Styrke profesjonell kunst- og kulturkompetanse i fylket, både hos utøvande kunstnarar og hos kulturarbeidarar Tiltak Rapportering Kunstnarstipend Gjennomført etter planane. Stipend tildelt 4 mottakarar, totalt Gjennomføre kurs for tilsette i folkebiblioteka i digital kompetanse. Gjennomføre årlege møter med kulturinstitusjonane og kommunane. Utsett til 2015 etter avtale med Nasjonalbiblioteket, dei statlege midlane frå 2014 blir overført. Gjennomført Kulturtorget 2014, ulike møter med kulturinstitusjonane om produksjonar til Kultursekken. Fylkeskultursjefen har gjennomført dialogmøte med alle kulturinstitusjonar som mottek tilskot frå fylkeskommunen. Side31

48 Innsatsområde 3: Inkludering i kunst- og kulturformidling Tiltak Rapportering Drifte og vidareutvikle nettverk for Opplevelseskort i Møre og Romsdal. Gjennomført etter planane. Evaluering av Opplevelseskortet pågår, og vil vere avslutta våren Opplevelseskortet blir drifta ut 2015 uavhengig av evalueringa, då det blir vanskeleg å mobilisere aktørane for eit halvt år. Vidareutvikle samarbeidsmodell for den kulturelle spaserstokken. Arbeidet er gjennopptatt etter at DKSS ser ut til å bli vidareført over Statsbudsjettet Vidareføre prøveordning med arbeidsplasskonsertar og vurdere Arbeidsplasskonsertane er i drift, om enn i eit begrensa volum førebels. Utprøving av andre kunstartar er utsett prøveordning for formidling av andre kunstartar på arbeidsplassar. grunna prioriteringar knytt til vakanse og budsjettkutt. Innsatsområde 4: Styrke folkebiblioteka som kunnskapssentra og kulturberarar Tiltak Utarbeide planprogram for regional delplan for bibliotek. Prøve ut innkjøpssamarbeid mellom 4 folkebibliotek på Søre Sunnmøre. Samordna satsing på e-materiale for folkebiblioteka. Styrke folkebiblioteket som lokal møteplass ved å prøve ut nye tilbod og tenester i 2 ulike folkebibliotek. Rapportering Utsett. Biblioteka har hatt ein prosess med drøftingar, og skal arbeide vidare mot ein konkret samarbeidsmodell. For å prøve ut eit spissa tilbod, er det i samarbeid med fylkesbiblioteket laga ein «foto-pakke» med bøker og arrangement på sirkulasjon mellom biblioteka. Utlånssystemet ebokbib vart innkjøpt for alle folkebiblioteka og skulebiblioteka i vgs etter anbodskonkurranse. Ebøker blir kjøpt inn samordna for alle biblioteka i fylket i eit spleiselag, og tilbodet vart lansert i juni ulike ebøker tilgjengelege ved utgangen av Ulstein bibliotek: «Internasjonal myldring på biblioteket.» Arrangement for born og vaksne innvandrarar, utforming av infomateriale. Tilskott: kr Surnadal folkebibliotek: «Ny i Surnadal». Arrangement i biblioteket for nytilflytta i kommunen, norske som utanlandske. Utforming av brosjyre som m.a. viser til litteratur og film for å gjere seg kjent i det norske samfunnet. Tilskott kr Side32

49 Resultatmål 3: Det skal leggast til rette for eit inkluderande mangfald av organisert og uorganisert aktivitet, gjennom egna kultur- og idrettsbygg, møtestadar og tilgjenge til friluftsaktivitetar. Innsatsområde 1: Anlegg og kulturbygg Tiltak Gjennom arbeidet med spelemidlar og tilskot til regionale kulturbygg, auke kompetansen i kommunar og organisasjonar om: - Samlokalisering av anlegg - Eigenorganisert/uorganisert aktivitet - Implementering av ny standard for akustikk - God design og tilgang for alle brukargrupper - Kommunikasjon mellom kommune og frivillige lag ved bygging av anlegg. Sikre areal til fysisk aktivitet, friluftsliv og rekreasjon i tettbygde strok. Rapportering Ivareteke gjennom møterunden 2014 og løpande rådgjeving med kommunar og utbyggarar. Arbeidet med akustikk har stoppa opp på grunn av at det ikkje er prioritert midlar til vidareføring. Gjennomført ved møterunde saman med POA om finansieringsordning for Statleg sikring av friluftsareal og prioritering av tilskot. Gjennomføre prosjekt om røykfrie, rusfrie og sunne idrettsarrangement i Møre og Romsdal. Det er ikkje danna eige prosjekt, men lage ei brosjyre/vegleiar for idrettslaga, samt arbeidd med ein konferanse som blir gjennomført i 2015 Delta i utforming av tre moderne folkebiblioteklokale. Fylkesbiblioteket har vore rådgjevarar i arbeidet med nye biblioteklokale i Averøy, Ørskog og Norddal. Arbeide for realisering av opera- og kulturhus i Kristiansund Vedtak om fylkeskommunal finansiering i sak T - 10/14. Innsatsområde 2: Kartlegging, merking, gradering, marknadsføring og utbetring av friluftslivet sin infrastruktur Tiltak Vidareutvikle tilskotsordningar og kompetanseheving for merking og skilting av turstiar. Marknadsføre nettsida for innbyggarar og turistar. Utvikle frivilligkorpset av turkontaktar med mål om å få registrert turar på i alle kommunar. Vedlikehalde og vidareutvikle applikasjonen morotur.no Kople turregistrering på opp mot arbeidet med arealplaner, sikring og verdsetting av friluftsområder i kommunane. Auke delen av spelemidlar som går til friluftsliv frå 12% til 20 % Rapportering Gjennomført. Arrangert 4 regionale kurs og tildelt kr Gjennomført Gjennomført. Ved utgangen av 2014 er det totalt registrert ca 1130 turar på nettsida Det er gjennomført anbodsrunde, utarbeidd og inngått driftsavtale om kontinuerlig utvikling og vedlikehald. Gjennomført Målet er lagt inn i tildelingssaka til KS og det vert arbeidd kontinuerlig i dialog med utbyggarar og kommunar. Side33

50 Resultatmål 4: Gjennom betre planlegging og styrka samarbeid med lokale, regionale og nasjonale aktørar skal ein ta vare på, utvikle og formidle kulturarven. Innsatsområde 1: Planlegging Tiltak Sluttføre Regional delplan for kulturminne av nasjonal og regional verdi. Samarbeid med kommunane om utarbeiding av lokale kulturminneplanar. Rapportering Planen vart ferdigstilt våren 2014, godkjent av fylkesutvalet, men sendt tilbake til administrasjonen frå fylkestinget. Planen vil bli lagt fram på nytt våren Det har vore god kontakt i form av møte, råd og rettleiing med dei fleste av dei 16 kommunane som har fått tilskot til å utarbeide av lokale kulturminneplanar. Skodje og Norddal har sendt sine planar på høyring. Innsatsområde 2: Bevaring av verneverdige kulturminne og -miljø Tiltak Støtte til restaurering og sikring av verneverdige bygg og anlegg av regional og stor lokal verdi, og sluttføre eldre fredingssaker. Rapportering Det er laga framdriftsplan for sluttføring av eldre fredingar planlagd sluttført våren Planen blir følgt opp. Det er gjeve økonomisk støtte til eit par restaureringsprosjekt ved behov. Innsatsområde 3: Digitalisering av kulturarven Tiltak Digitalisere, sikre og gjere tilgjengeleg fagrapportar, videoopptak, foto og anna informasjon om arkeologiske kulturminne og verneområde frå perioden Ferdigstille digitalisering av SEFRAK-materialet. Digitalisere eldre bygdebøker og sjeldant lokalhistorisk materiale som ikkje lenger er i sal (som kun befinn seg i MR). Rapportering Det er digitalisert ei privat fotosamling frå Sykkylven og det meste av vår eiga videosamling. I tillegg er tidlegare arkeologisk registrerte planområde med positive og negative funn digitalisert og lagt inn i GisLink.. Alt SEFRAK-materialet (skjema) i Møre og Romsdal er digitalisert. Ein biografisk kortkatalog i Ålesund bibliotek (ca kort frå ca ) vert avfotografert av Sedak for publisering på nett. Nasjonalbiblioteket si digitalisering av bygdebøker frå Møre og Romsdal er mangelfull, og det skal greiast ut om tilsvarande digitalisering og publisering kan gjerast lokalt av SEDAK. Innsatsområde 4: Formidling og overføring av kunnskap om kulturminne og -arv Tiltak Oppgradere og utvikle materiell for å styrke formidling av førhistoria gjennom Kultursekken. Utvikle /GISLINK som base for kunnskapsoverføring om kulturminne og kulturarv. Vidareutvikle bibliotekbasen MøreRom* for å auke tilgangen til skjult Rapportering Gjennomført gjennom oppgradering av produksjonane Bronsealder-, Steinalder- og Jernalderkoffertane, samt gjennom produksjonen Forhistoria på rull. Musea arbeider tett opp mot Kultursekken om vidareutvikling av nye prosjekt (m.a. helleristingar og formidling prøvd ut i samband med arkeologiske utgravingar på Nordøyvegen (Haram). Det er arbeidd med prosjektet gjennom digitalisering av eige arkivmateriale og kartfesting i GISLINK av områder der det er utført arkeologiske registreringar. Websøkesidene for basen er ferdigstilte med illustrasjonsbilete frå Fylkesfotoarkivet: Side34

51 lokalhistorisk materiale. Kople kulturminneatlaset, og Kultursekken. Minst 15 kommunar har tilrettelagt to turstiar som har informasjon om freda eller verneverdige kulturminner. Skjøtsel og informasjon om kulturminner innenfor sikra friluftsområder Alle sogelagsskrift i fylket f.o.m d.d. er indeksert, eldre sogelagsskrift er under registrering. Frå Årbok for Sunnmøre er alle artiklar indekserte med direkte lenke til kvar artikkel i fulltekst. Kulturminneatlaset og lenkar til kvarandre i artiklar. Minst 15 kommunar har tilrettelagt to turstiar eller større kulturmiljø med informasjon om freda eller verneverdige kulturminne. Fylkeskommunen har bidrege med midlar til fysiske tiltak, arbeidstid og rådgjeving. Fjerning av siktagran innanfor gravfeltet på Malefeten (Fræna), gravrøysområde på Langøya (Fræna) er synfart med sikte på framtidig skjøtsel. Samarbeid med SNO/Fylkesmannen. Årleg Veøy-møte der informasjon og årleg fast skjøtsel av landskapsvernområdet på Veøya (Molde) blir evaluert og diskutert. Innsatsområde 5: Kulturvern og tilrettelegging for næringsutvikling Tiltak Kystpilegrimsleia delta i 3,5 årig hovudprosjekt Rapportering Deltok i gjennomføringa av lansering av kystpilegrimsleia med hurtigruta Nordstjernen med arrangement/markering på Åheim (Vanylven), Herøy, Bud, Atlanterhavsvegen og Kvernes. Har gjennomført digitalisering av leia for det meste av strekninga Rogaland Møre og Romsdal. Resultatmål 5: Legge til rette for møtestadar og nettverk som bidreg til fleire nye kulturnæringsarbeidsplassar og auka overlevings - og innovasjonsgrad ( i eksisterande verksemder). Tiltak Inngå samarbeidsavtalar med Vestnorsk Filmsenter, Western Norway Film Commission og Filmfondet Fuzz as. Rapportering Gjennomført. Starte opp pilotprosjektet Frå gråpapir til galleri i Ålesund, Molde og Kristiansund. Prosjektet er starta opp, har vore utlyst, men blir utlyst for 2.gong januar 2015, pga søknadane ikkje svara til kriteria som var sett. Kriteria er no endra. Tilby kurs i forretningsplanlegging for kreative næringar (Business Boot camp) Gjennomført første kursrekke, særs gode tilbakemeldingar både frå deltakarar og Innovasjon Norge nasjonalt. Utlysing av midlar til utvikling av kreative næringar. Ikkje gjennomført i Utvikle og utlyse talentstipendordninga UngKreaTør. Startstipend for Kreative Talent utlyst sommaren 2014, 27 søkarar og tre vart tildelt stipend a kroner Side35

52 Resultatmål 6: Legge til rette for turvegar som er spesielt tilrettelagt for menneskje med nedsett funksjonsevne, og som og fremjer den generelle folkehelsa. Tiltak Vidareutvikle og ferdigstille helseløyper som har fått tilskot, samt starte opp 3 nye helseløyper. Utarbeide og markedsføre mal for korleis ein kan søkje spelemidlar til helseløyper. Invitere til spleiselag for å opprette ei ordning for tilskot til helseløyper. Rapportering Vi har fått sluttrapport frå 4 helseløyper og 8 prosjekt er framleis under arbeid. Det har ikkje vorte starta opp nye prosjekt då det ikkje føreligg friske midlar til satsinga. Forum for natur og friluftsliv (FNF) har teke ansvar for å utarbeide mal. Ikkje gjennomført på grunn av bemanningsreduksjon og nedskjering i budsjett. Side36

53 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Paula Næss Skår Saksnr Utval Møtedato LU 4/15 Likestillingsutvalet Handlingsprogram Regional delplan for folkehelse Regional delplan for folkehelse vart vedteke av Fylkestinget, T-78/13, og skal vere eit plangrunnlag for det samla arbeidet med folkehelse i Møre og Romsdal. Handlingsprogrammet 2015 har eit særleg fokus på fylkeskommunale tenester som er sentrale i folkehelsesamanheng, vår rolle som understøttar av kommunane sitt folkehelsearbeid og vår rolle som regional utviklingsaktør. Handlingsprogrammet er utarbeidd i samarbeid på tvers av sektorane i fylkeskommunen. Det er også avvikla møter med representantar frå Møre og Romsdal Idrettskrets, fylkesmannen i Møre og Romsdal og kompetansesenter rus Midt-Norge. Forslag til vedtak: Likestillingsutvalet tek handlingsprogram 2015 Regional delplan for folkehelse til orientering. Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Vedlegg 1 Saksframlegg, sak U 12/15: Handlingsprogram Regional delplan for folkehelse 2 Handlingsprogram Regional delplan for folkehelse 3 Handlingsprogram Regional delplan for folkehelse - rapportering Side37

54 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Sigri Spjelkavik Saksnr Utval Møtedato Kultur- og folkehelseutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Handlingsprogram Regional delplan for folkehelse Bakgrunn Regional delplan for folkehelse vart vedtatt av Fylkestinget, T-78/13, og skal vere eit plangrunnlag for det samla arbeidet med folkehelse i Møre og Romsdal. Planen har fokus på tema der fylkeskommunen, kommunane, statlege og frivillige aktørar på regionalt nivå har verkemiddel til å gjere noko med. Planen inneheld seks satsingsområder: Samfunnsutvikling for ein god start i livet Helsevennleg arbeidsliv Samfunn som fremmar aktiv, trygg og frisk alderdom Trygt og helsefremmande fysisk miljø Inkludering og deltaking i kultur og frivillige organisasjonar Organisering og samhandling, eit kunnskapsbasert folkehelsearbeid Handlingsprogram regional delplan for folkehelse 2015 har eit særleg fokus på fylkeskommunale tenester som er sentrale i folkehelsesamanheng, vår rolle som understøttar av kommunane sitt folkehelsearbeid og vår rolle som regional utviklingsaktør. Folkehelsearbeidet er vidt, går på tvers av sektorar og vert utført i lag med mange ulike aktørar, difor vil eit handlingsprogram ha eit visst omfang. Handlingsprogrammet er utarbeidd i samarbeid på tvers av sektorane i fylkeskommunen. Det er også avvikla møter med representantar frå Møre og Romsdal Idrettskrets, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Kompetansesenter rus Midt-Norge. Forslag til vedtak: Fylkesutvalet godkjenner Handlingsprogram regional delplan for folkehelse 2015 slik det er lagt fram. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Handlingsprogram Handlingsprogram Rapportering Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Side38

55 Innhold 1. Handlingsprogram Det regionale plansystemet... 2 Kunnskapsgrunnlag Satsingsområder SAMFUNNSUTVIKLING FOR EIN GOD START I LIVET... 3 Omfattar resultatmåla HELSEVENNLEG ARBEIDSLIV... 8 Omfattar resultatmåla SAMFUNN SOM FREMMAR AKTIV, TRYGG OG FRISK ALDERDOM Omfattar resultatmåla TRYGT OG HELSEFREMMANDE FYSISK MILJØ Omfattar resultatmåla INKLUDERING OG DELTAKING I KULTUR OG FRIVILLIGE ORGANISASJONAR Omfattar resultatmåla ORGANISERING OG SAMHANDLING, EIT KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID Omfattar resultatmåla Side39

56 1. Handlingsprogram 2015 Handlingsprogram for Regional delplan for folkehelse er vedteken av fylkesutvalet [ ] [ ] og er utarbeidd i samsvar med nasjonale føringar og regionalpolitiske prioriteringar, føringar og vedtak i T-7/12 og T-74/12. Det regionale plansystemet Fylkesplan (T-74/12) er forankra i Regional planstrategi , T-7/12. Regional planstrategi er eit nytt planinstrument for fylkeskommunen og er heimla i planog bygningslova. Alle regionale planar skal vere forankra i den regionale planstrategien og utarbeidde i samsvar med lovkrava om medverknad og offentleg ettersyn. Det er vidare stilt krav om at det skal utarbeidast årlege handlingsprogram til alle vedtekne regionale planar. Regional planstrategi prioriterer 13 regionale planar. Regional delplan for folkehelse vart vedteke av Fylkestinget 10. desember 2013, T-78/13 og er forankra i fylkesplanen. Regional delplan for folkehelse Regional delplan for folkehelse skal vere eit grunnlag for det samla arbeidet med folkehelse i Møre og Romsdal. Planen skal gi fylkeskommunen, kommunale og regionale styresmakter, institusjonar, organisasjonar og næringsliv eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag. Planen har eit perspektiv fram mot 2017, og har hatt god medverknad frå sentrale aktørar i folkehelsearbeidet. Handlingsprogram 2014 vart vedteke i Fylkesutvalet, U-18/14. Innhaldet i planen Målet med folkehelsearbeidet er fleire leveår med god helse for den einskilde, og reduserte sosiale helseforskjellar i befolkninga. Planen inneheld seks satsingsområde: Samfunnsutvikling for ein god start i livet Helsevennleg arbeidsliv Samfunn som fremmar aktiv, trygg og frisk alderdom Trygt og helsefremmande fysisk miljø Inkludering og deltaking i kultur og frivillige organisasjonar Organisering og samhandling, eit kunnskapsbasert folkehelsearbeid Til kvart satsingsområde er det utarbeidd eit hovudmål og fleire resultatmål. Kunnskapsgrunnlag For kunnskapsgrunnlag og dokument som har vore viktige for utarbeiding av handlingsprogram, vert det vist til kapitel 2 og vedleggsdelen i Regional delplan for folkehelse (s. 26 og 27). Til dokumentet: Alle tiltaka i handlingsprogrammet er innanfor ramma til avdelingane; Kultur, Samferdsel, Utdanning, Regional- og næring og Plan- og analyse. Einskilde stader er det satt opp beløp som er disponert. 2 Side40

57 2. Satsingsområder 1. SAMFUNNSUTVIKLING FOR EIN GOD START I LIVET Hovudmål: Barn og unge skal ha eit sunt og inkluderande oppvekstmiljø som gjev dei høve til å oppleve meistring og utvikle sine evner og interesser Grunnlaget for god helse vert lagt i oppveksten. Foreldre, barnehage, skole, bumiljø/nærmiljø, fritidsaktivitetar og fysiske omgjevnader har stor innverknad på barn og unge si psykiske og fysiske helse. (Kap. 3 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla 1-9 Resultatmål 1: Auke kapasiteten og styrke kvaliteten i helsestasjons- og skolehelsetenesten, samanlikna med Innsatsområde 1: Styrke skolehelsetenesta i vidaregåande skole Tiltak Ansvar Budsjett Sak til utdanningsutvalet Fylkeskommunen/Kulturavdelinga /Utdanningsavdelinga Innsatsområde 2: Styrke samarbeidet mellom helsestasjon/skolehelsetenesta og tannhelsetenesta Tiltak Ansvar Budsjett Revidere samarbeidsavtale mellom helsestasjon og tannhelsetenesta til også å omfatte skolehelsetenesta Fylkeskommunen/Fylkestannlegen 3 Side41

58 Resultatmål 2: Talet på tilsette med førskolelærarutdanning i barnehagane skal opp på landsgjennomsnittet innan Innsatsområde 1: Synleggjere situasjonen i fylket når det gjeld kompetanse i barnehagane Tiltak Ansvar Budsjett Synleggjere temaet i årlege publikasjonar Fylkeskommunen/ Plan- og analyseavdelinga Resultatmål 3: Alle skolar og barnehagar skal legge til rette for sunne matvanar. Innsatsområde 1: Inspirere, motivere og stimulere til økt sjømatkonsum i barnehagar og skolar gjennom Fiskesprell «Målet med alle aktivitetane i Fiskesprell er å inspirere, motivere og stimulere til økt sjømatkonsum i barnehagar og skolar. Virkemidlene er både å øke kunnskapene om sjømatens ernæringsmessige fordeler og å la de unge erfare hvor godt det smaker. (Fiskesprell). Tiltak Ansvar Budsjett Gjennomføre planlagte Fiskesprellkurs fase 1 og fase 2 Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga * for skoleåret 2014/15 * Det er øyremerka eit tilskot for 2014/15 på kr Innsatsområde 2: Betre tilbod på sunnare mat og drikke i kantinane i vidaregåande skole Tiltak Ansvar Budsjett Forankre og gjennomføre tilrådingar frå rapporten om kantinesatsinga gjennom betre utstyr og kompetanseløft Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga/ Utdanningsavdelinga/ Fylkestannlegen 4 Side42

59 Innsatsområde 3: Auke kompetansen for lærarar og leiarar i SFO og skole om fysisk aktivitet og ernæring. Tiltak Ansvar Budsjett Kurs/temadager på skolens planleggingsdager og elles etter førespurnad Fylkeskommunen/Kulturavdelinga Møre og Romsdal Idrettskrets Resultatmål 4: Innan utgangen av 2016 skal 50 prosent av barn og unge i fylket være fysisk aktive ein time kvar dag. Innsatsområde 1: Auka fysisk aktivitet for barn for med funksjonshemming Tiltak Ansvar Budsjett Gjennomføre kurset «Tilrettelegging av fysisk aktivitet for barn med funksjonshemming i skolen» Møre og Romsdal Idrettskrets Innsatsområde 2: Auka fysisk aktivitet i skolen Tiltak Ansvar Budsjett Utrede kostnader og muligheter for Den Fysiske skolesekken Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Møre og Romsdal Idrettskrets Friluftsråda Innsatsområde 3: Anleggs- og aktivitetsutvikling: Samlokalisering av anlegg, opne anlegg og eigenorganisert aktivitet Tiltak Ansvar Budsjett Arrangere seminar for saksbehandlar på spelemidlar Arrangere 8 regionale møte om korleis søkje spelemidlar Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Møre og Romsdal Idrettskrets 5 Side43

60 Innsatsområde 4: Auke den fysiske forma til elevar på yrkesfag Tiltak Ansvar Budsjett Utarbeide forsøk med trening for elevar på yrkesfag Fylkeskommunen/Utdanningsavdelinga Resultatmål 5: Talet på elevar og lærlingar som fullfører og består vidaregåande opplæring etter fem år skal aukast frå 70 prosent til 79 prosent ved utgangen av Innsatsområde 1: Hjelpe ungdom som ikkje begynner på eller fell ut av vidaregåande utdanning gjennom «I-UNG» Tiltaket «I-UNG» er nyskapande og unikt i sitt slag i Norge. Målsettinga er å hjelpe ungdom som ikkje begynner på, eller fell ut av, vidaregåande utdanning. Dei som får plass får prøve ut eit bredt spekter av aktiviteter og varierte yrkesoppgåver. Tiltak Ansvar Budsjett Utvide «I-UNG» prosjektet til å bli eit tilbod i heile Møre og Romsdal Fylkeskommunen/ Utdanningsavdelinga Innsatsområde 2: «Vekslingsmodellen» «Med vekslingsmodell menes et løp der opplæringen er organisert i mindre enheter med korte, vekselvise perioder i henholdsvis skole og bedrift». (Kunnskapsdepartementet). Tiltak Ansvar Budsjett Prøve ut «Vekslingsmodellen» - tidlegare ut i praksis i Kristiansund Fylkeskommunen/ Utdanningsavdelinga Resultatmål 6: Offentleg og frivillig sektor skal gjennom systematisk arbeid for god psykisk helse arbeide for mobbefrie skolar og fritidsmiljø. Innsatsområde 1: Styrke lærarar sin kompetanse i høve psykisk helse - Ellenoreprosjektet Skolane melder om at stadig fleire elevar har utfordringar relatert til psykisk helse. Ellenoreprosjektet (Lærarar i møte med utsette elevar), skal hjelpe lærarar i møte med og i oppfølginga av desse elevane. 6 Side44

61 Tiltak Ansvar Budsjett Sak opp i 2015 basert på rapport utarbeidd i 2014 Fylkeskommunen/ Utdanningsavdelinga Innsatsområde 2: Førebygge mobbing i vidaregåande skole Tiltak Ansvar Budsjett Alle vidaregåande skolar skal ha fokus på mobbing og delta i aktuelle mobbeprogram Fylkeskommunen/ Utdanningsavdelinga Innsatsområde 3: Styrke kunnskap i barnehage og skole om korleis ein bidreg til god psykisk helse Tiltak Ansvar Budsjett Gjennomføre konferanse om psykiske helse Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga/ Utdanningsavdelinga Fylkesmannen Resultatmål 7: Alle vidaregåande skolar skal ha handlingsplan mot rus og gode prosedyrar for handtering av elevar med rusproblem Innsatsområde 1: Rusførebyggande arbeid i vidaregåande skole Tiltak Ansvar Budsjett Arbeide vidare med Ungdata (undersøkingar i ungdomsskole og vg skole) Prosjektet Rusplan vert avslutta i Rutinar skal vere innarbeidd i alle sju skolane som har vore med i prosjektet. Starte planlegging av konferanse (2016) om Rusplan. Gjennomføre undersøkingar om elevane sine rusvanar ved alle vidaregåande skolar i fylket, for å skaffe faktagrunnlag for arbeid med å utvikle handlingsplaner mot rus ved skolane. Korus Kommunane Korus Fylkeskommunen/ Utdanningsavdelinga Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga/ Utdanningsavdelinga Korus Fylkeskommunen/ Plan- og analyseavdelinga Utdanningsavdelinga Kulturavdelinga 7 Side45

62 Resultatmål 8: Det skal gjerast eit systematisk arbeid for førebygging blant ungdom innanfor området doping i idrett- og treningsmiljø. Vil ikkje vere eit prioritert arbeidsområde i Resultatmål 9: Arbeide for tobakksfri skuletid og fritidsmiljø i tråd med nasjonal strategi for arbeidet med tobakksskadar. Nasjonal strategi for tobakkskader , «En framtid utan tobakk», omfattar mange nasjonale tiltak som skal setjast i verk for å få ned bruk av tobakk. FRI er eit undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Innsatsområde 1: Tobakksfri skoletid Tiltak Ansvar Budsjett Arbeide vidare med tobakksfri skoletid og FRI (eit program for elevar på ungdomsskolen som skal hjelpe elevar til å ta eigne val spesielt når det gjeld tobakk og rusmidlar). Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga/Utdanningsavdelinga Fylkestannlegen Innsatsområde 2: Tobakksfrie arenaer for fritida Tiltak Ansvar Budsjett Kontinuerlig arbeide for at idretten blir ein rusfri og tobakksfri arena Møre og Romsdal Idrettskrets Budsjett satsingsområde * * Det er øyremerka eit tilskot for 2014/15 på kr HELSEVENNLEG ARBEIDSLIV Hovudmål: Skape god folkehelse og gode levekår for alle gjennom søkelys på lønsame, trygge og helsefremmande arbeidsmiljø. Gjennom sitt samfunnsansvar kan næringslivet bidra på ulike måtar for å styrke lokalt folkehelsearbeid. Arbeidsplassen bør også vere ein arena for å stimulere til sunne vanar, samstundes som det er viktig å leggje til grunn at 8 Side46

63 eit godt arbeidsmiljø er alle sitt ansvar. (Kap. 3 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla Resultatmål 10: I samarbeid med privat næringsliv og offentlege verksemder skal ein synleggjere gode eksempel på arbeid med lokale folkehelseutfordringar. Innsatsområde 1: Sjå på muligheitene for å utvikle helsebasert næringsverksemd Tiltak Ansvar Budsjett Fylkeskommunen har støtta eit forprosjekt der ein skal sjå på muligheitene for å utvikle helseturisme og helsebasert næringsverksemd i miljøet rundt Muritunet i Valldal. Fylkeskommunen sit i styringsgruppa til forprosjektet som avsluttast i Fylkeskommunen/ Regional- og næringsavdelinga Innsatsområde 2: Auke kompetansen om ansvarleg alkoholhandtering (Gjeld også resultatmål 15) Ansvarleg alkoholhandtering er eit tiltak som tilbyr leiarar og tilsette på skjenkestader og hotell kurs i tema som overskjenking av mindreårige, samt førebygging av rusrelatert vald og andre aktuelle område. Målet med kurset er at auka kompetanse hos personalet og leiarar gjer det lettare å gjere riktige avgjersle i vanskelege arbeidssituasjonar. Ansvarleg alkoholhandtering-prosjektet er eit ledd i nasjonal kompetansehevingsprosjekt. Kommunane skal så drive intern opplæring for dei instansar som har alkoholløyve. Dei tre bykommunane skal også invitere kommunane i sin region for opplæring. Tiltak Ansvar Budsjett Kontinuerleg arbeid med ansvarleg alkoholhandtering, samt arbeid mot festivalar og trekke med fleire kommunar Kommunane Korus Innsatsområde 3: Auke kompetansen omkring rusbruk og arbeidsliv ALOR nettverk er eit samarbeid med AKAN, NAV og rusinstitusjonane. ALOR står for nettverk innanfor arbeidsliv og rus og er for alle som gjennom sin jobb er i kontakt med problemstillingar omkring rusbruk og arbeidsliv. Leiarar, AKAN-kontaktar, HMS-personell, tilsette i personalavdelingar/hr, verneombod, tillitsvalde og bedriftshelsetenesta kan delta på ALOR nettverk. Målet er å gjennomføre to nettverksmøter i året i kvar region. 9 Side47

64 Tiltak Ansvar Budsjett Gjennomføre to nettverkssamlingar på Sunnmøre og to på Nordmøre/Romsdal. Kontinuerleg arbeid Korus Resultatmål 11: Talet på IA verksemder i fylket skal aukast og fleire verksemder skal arbeide systematisk for å nå alle måla i IA-avtalen, samanlikna med 2013 Innsatsområde 1: Bidra med folkehelsekunnskap inn i IA-arbeidet Tiltak Ansvar Budsjett Gjennomføre møte med NAV arbeidslivssenter Møre og Romsdal Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Resultatmål 12: Arbeide for å sikre tilbod om arbeidsretta tiltak for ungdom som står utan arbeid eller skoleplass. Sjå IUNG, resultatmål 5. Resultatmål 13: Talet på personar som går eller syklar til jobb skal aukast med fem prosent innan utgangen av Innsatsområde 1: Få fleire til å gå eller sykle til jobb Tiltak Ansvar Budsjett Gjennomføre undersøking på tal som går eller syklar til skole eller jobb i samband med undersøking om fysisk aktivitet i Møre og Romsdal Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Resultatmål 14: Gjennom kurs og andre tiltak auke kompetansen om sunn mat i arbeidsplasskantinar. Vil ikkje vere eit prioritert arbeidsområde i Resultatmål 15: Fleire verksemder i Møre og Romsdal skal ha retningslinjer for alkoholbruk ved sosiale arrangement på arbeidsplassen, samanlikna med Sjå resultatmål Side48

65 Budsjett satsingsområde SAMFUNN SOM FREMMAR AKTIV, TRYGG OG FRISK ALDERDOM Hovudmål: Legge til rette for at dei eldre kan meistre eige liv, kjenne seg trygge, inkludert, verdsett og som ressurs i lokalmiljøet. Gjennomsnittsalderen i befolkninga i Møre og Romsdal aukar, og vi blir stadig fleire eldre. Det er venta ein stor auke i aldersrelaterte lidingar framover. Samstundes har dei eldre meir ressursar enn før til å møte alderdommen og bidra aktivt i samfunnet. (Kap. 5 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla Resultatmål 16: I samarbeid mellom kommunar, frivillige organisasjonar og lokale eldreråd utforme samarbeidsavtalar om involvering av eldre som ressurs. Innsatsområde 1: Nytte eldre som ressurs i kommunane Tiltak Ansvar Budsjett Arbeide med å utvikle ein modell for eit samarbeid mellom Molde kommune og Møre og Romsdal pensjonistforbund om Involvering av eldre som ressurs i eit førebyggande perspektiv. På sikt er det aktuelt å utvide prosjektet til fleire kommunar. Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Møre og Romsdal pensjonistforbund Molde kommune Resultatmål 17: Gjennom kurs- og kompetansehevande tiltak auke kunnskapen om eigenmestring, førebygging og kvardagsrehabilitering hos politikarar og tilsette i helse- og omsorgssektoren. Innsatsområde 1: Auke kompetanse til politikarane om alkohol og skadeverknader ved alkoholbruk Arbeidsgruppa Rusførebygging God Helse har utvikla mal for eit kurs for politikarar om alkohol, folkehelse og politiske virkemiddel. Målet er å få dette kurset inn som ein del av Fylkesmannen si generelle politikaropplæring. Tiltak Ansvar Budsjett Halde kurs i kvar region i fylket om alkohol og skadeverknader Fylkesmannen Korus 11 Side49

66 Resultatmål 18: Innan utgangen av 2016 skal 50 prosent av vaksne og eldre i fylket vere fysisk aktive 30 minutt per dag. Innsatsområde 1: Auka fysisk aktivitet for vaksne i regi av idretten Tiltak Ansvar Budsjett Stimulere idrettslag til å oppretthalde/starte mosjonsaktivitet for vaksne Møre og Romsdal Idrettskrets Tilskot? Innsatsområde 2: Fleire og betre areal for aktivitet i kommunesentra Tiltak Ansvar Budsjett Sette i gang eit prosjekt for å stimulere til fleire og betre areal for aktivitet i kommunesentra i fylket Fylkeskommunen/ Regional og næring Budsjett satsingsområde TRYGT OG HELSEFREMMANDE FYSISK MILJØ Hovudmål: Alle skal kunne gå, sykle og køyre med låg risiko på veg til og frå daglege gjeremål og fritidsaktivitetar. Det fysiske miljøet er grunnleggande for helse, trivsel og livskvaliteten for innbyggarane. Det har og betyding for utjamning av sosiale helseskilnader, og kva slags levevanar vi som innbyggarar har. (Kap. 6 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla Resultatmål 19: Gjennom kurs og rettleiing styrke kompetansen hos kommunale planleggarar på samanhengen mellom folkehelse, universell utforming og planlegging. Sjå resultatmål 31. Innsatsområde 1: Styrke kompetanse hos planleggarar Tiltak Ansvar Budsjett Tema i plannettverka. Løypande saksbehandling i plansaker Fylkeskommunen/ Plan- og analyseavdelinga 12 Side50

67 Resultatmål 20: Kvaliteten på og omfanget av turløyper innan 500 meter frå der folk bur skal aukast, samanlikna med 2013 Innsatsområde 1: Merking og skilting av turstiar Tiltak Ansvar Budsjett Vidareutvikle tilskotsordningar og kompetanseheving for merking og skilting av turstiar Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga * Kommunane Friluftsråda Gjensidigestiftelsen Lokale organisasjonar * dette utløyser frå Gjensidigestiftinga. Det vert vist til Handlingsprogram for Kultur Innsatsområde 2: Fleire helseløyper Tiltak Ansvar Budsjett Utarbeide og marknadsføre mal for korleis ein kan søkje spelemidlar til helseløyper Vidareutvikle og ferdigstille helseløyper som har fått tilskot og arbeide for at fleire kommunar får etablert helseløyper i tilknyting til sine buområde Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga Kommunane Fylkeskommunen/ Kulturavdelinga * Det vert vist til Handlingsprogram for Kultur Resultatmål 21: Auke delen av gang- og sykkelvegnett med ein radius på 4 km rundt grunnskolar og 6 km rundt vidaregåande skolar, samanlikna med Innsatsområde 1: Krav i planer om utgreiing og etablering av gang- og sykkelvegar Tiltak Ansvar Budsjett Stille krav i kommune- og reguleringsplanar om utgreiing og etablering av gang- og sykkelvegar Kommunane Fylkeskommunen/Planog analyseavdelinga/ Samferdselsavdelinga 13 Side51

68 Under satsingsområde nr 4 Trygt og helsefremmande fysisk miljø, blir det gjort mykje arbeid gjennom Handlingsprogram Samferdsel 2015 som bygger opp under folkehelsearbeidet. I dette handlingsprogrammet ligg det til saman 16 ulike tiltak under resultatmåla 3 og 6: 3: Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, slik at det blir differensiert, men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikkantar 6: Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging vil vi medverke til å nå det nasjonale målet for 2024 om færre drepne og skadde i trafikken. Tiltaka dreiar seg om - utbygging av gang- og sykkelvegar - kompetanseheving på kunnskap om trafikktryggleik og folkehelse i planarbeid - haldningsskapande trafikktryggingsarbeid mot barn og unge i form av t.d. teater, kurs og andre aktivitetar Vil du vite meir om folkehelsearbeidet knytt til samferdsel kan du lese Handlingsprogram Samferdsel 2015 som du finn på Resultatmål 22: Etablere fleire sykkelnett inn til og i byar, større tettstadar og store arbeidsplasskonsentrasjonar, samanlikna med Sjå resultatmål 21 Resultatmål 23: Auke talet på samanhengande gang- og sykkelvegnett i bygder og mindre lokalsamfunn, samanlikna med Sjå resultatmål 21 Resultatmål 24: Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging medverke til færre drepne og skadde i trafikken, samanlikna med Sjå resultatmål 21 Budsjett satsingsområde Side52

69 5. INKLUDERING OG DELTAKING I KULTUR OG FRIVILLIGE ORGANISASJONAR Hovudmål: Frivillige lag og organisasjonar skal vere berekraftige og vere offensive aktørar i sine lokalsamfunn og nå breitt ut i befolkninga Deltaking i og opplevingar knytt til frivillige lag og foreiningar har ein verdi i seg sjølv, men også tilleggsverdiar i form av å skape sosiale nettverk, fellesskap, sosial kapital og auke den fysiske aktiviteten. I følgje Helseundersøkinga i Nord-Trøndelag (HUNT 3), har dei som nyttar kulturtilbod; oppleving av betre helse, er meir tilfreds med livet og har mindre angst og depresjon enn andre delar av befolkninga. (Kap. 7 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla Resultatmål 25: Halvparten av kommunane i Møre og Romsdal skal ha ein frivilligplan innan Innsatsområde 1: Sette frivilligplan på dagsorden gjennom planarbeid og møteplassar Tiltak Ansvar Budsjett Målet vil bli drøfta på eksisterande møteplassar med kommunane Fylkeskommunen/Kulturavdelinga Resultatmål 26: Kommunane skal saman med frivillige lag og organisasjonar avklare frivilligsentralane si rolle. Gjennomført og avslutta i Resultatmål 27: Likeverdig satsing på topp og bredde, samt tilbod for alle aldersgrupper, bør forankrast betre i frivillige organisasjonar, samanlikna med situasjonen i Innsatsområde 1: Eit trygt og rusfritt miljø i lag og organisasjonar Korus har saman med idrettskretsen, fylkesmannen, fylkeskommunen og ACTIS utarbeidet ei brosjyre: Trivsel og trygghet i frivillig sektor Rusforebyggende arbeid blant barn og unge. Det er eit resultat frå konferansen Idrett, rus og snus som vart gjennomført våren Målet er å spreie brosjyra til flest mogeleg instansar. Kommunane og frisklivsentralane er viktige i dette arbeidet. Det skal arrangerast ein konferanse for frivillige organisasjonar og kommunar for å informere om arbeidet og korleis brosjyra kan nyttast for å etablere gode rutinar i organisasjonane. Tiltak Ansvar Budsjett Gjennomføre konferanse for frivillige lag og organisasjonar og kommunar om Trygge og rusfrie lag og organisasjonar Korus i samarbeid med Fylkesmannen og Møre og Romsdal idrettskrets Side53

70 Innsatsområde 2: Godt tilbod til unge idrettsutøvarar som vil satse på høgt nivå Tiltak Ansvar Budsjett Utvikle eit prosjekt som skal gje dei unge som ønskjer å satse på ein idrett på eit høgt nivå eit konkurransedyktig tilbod i Møre og Romsdal, slik at dei slepp å flytte ut av fylket for å gjennomføre vidaregåande skole. Fylkeskommunen/Kulturavdelinga Møre og Romsdal Idrettskrets Innsatsområde 3: Få fleire aktivitetsleiarar i barneidrett Tiltak Ansvar Budsjett Innføring av Aktivitetsleiarkurs barneidrett for elever som går programfag idrett ved de vidaregåande skolane i fylket. Fylkeskommunen/Kulturavdelinga Møre og Romsdal Idrettskrets * * Vert dekt av Møre og Romsdal idrettskrets Resultatmål 28: Auke kompetansen hos kommunane og frivillige organisasjonar om akustikk og førebygging av hørselsskadar i forbindelse med utvikling av anlegg for kultur- og fysisk aktivitet Innsatsområde 1: Akustikk og førebygging av hørselsskadar som tema Tiltak Ansvar Budsjett Akustikk og førebygging av hørselsskadar som tema på Møterunden (kursrunde om korleis søkje spelemidlar) Fylkeskommunen/Kulturavdelinga Møre og Romsdal Idrettskrets Budsjett satsingsområde * * vert dekt av Møre og Romsdal Idrettskrets 16 Side54

71 6. ORGANISERING OG SAMHANDLING, EIT KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID Hovudmål: Folkehelsearbeid i Møre og Romsdal skal vere kunnskapsbasert. Det blir viktig å styrke kompetansen og kunnskapen om folkehelsearbeidet i fylket. Folkehelselova set tydelege krav til korleis folkehelsearbeidet skal drivast og kva for oppgåver og ansvar kommunane, fylkeskommunen og statlege styresmakter har. (Kap. 8 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla Resultatmål 29: Gjennom årsrapportane til God helse-partnarskapen skal alle sektorane i kommunane rapportere på folkehelse i løpet av Innsatsområde 1: Synleggjer det tverrsektorielle folkehelsearbeidet i kommunane gjennom å rapportere på folkehelse i alle sektorar Tiltak Ansvar Budsjett Utarbeide rapport for 2014 for kommunane i God Helse partnarskapet basert på ein mal som gjer synleg arbeid i alle sektorar. Fylkeskommunen/Kulturavdelinga Resultatmål 30: Arbeide for å styrke undervisningstilbodet innan folkehelse ved høgskolane i Møre og Romsdal. Innsatsområde 1: Sikre at det fins studietilbod innanfor folkehelse ved høgskolane Tiltak Ansvar Budsjett Ta kontakt med Høgskolen i Molde og etterlyse tilbod innan ernæring og folkehelseleiing slik dei har hatt tilbod om tidlegare Fylkeskommunen/Kulturavdelinga Resultatmål 31: Fylkeskommunen skal vidareutvikle si rolle som pådrivar for og samordnar av folkehelsearbeidet. Innsatsområde 1: Kompetanseheving innanfor statistikk og samanhengen mellom statistikk og plan Tiltak Ansvar Budsjett 17 Side55

72 Arrangere samlingar for kommunane Fylkeskommunen/Kulturavdelinga/ Plan- og analyseavdelinga Innsatsområde 2: Auke kompetansen og byggje nettverk for partnarkommunane Tiltak Ansvar Budsjett Arrangere tverrsektorielle samlingar for partnarkommunane Fylkeskommunen/Kulturavdelinga Innsatsområde 3: Auke kompetansen for tilsette i Frisklivssentralane i fylket Tiltak Ansvar Budsjett Arrangere nettverkssamlingar for Frisklivssentralane Fylkeskommunen/Kulturavdelinga Fylkesmannen Innsatsområde 4: Få et betre statistikkgrunnlag innanfor rusfeltet Tiltak Ansvar Budsjett Fleire kommunar skal gjennomføre Ungdata undersøkingar Få eit betre statistikkgrunnlag frå brukarplan og behandlingstilbod for rusmisbrukarar. Fylkeskommunen/Kulturavdelinga/ Utdanningsavdelinga Korus Korus Fylkeskommunen/Kulturavdelinga Helseforetaket Innsatsområde 5: Oppnå ei god forankring av rusarbeidet i fylket Tiltak Ansvar Budsjett Utarbeide mandat for arbeidsgruppa Rusførebygging God Helse Fylkeskommunen/Kulturavdelinga Budsjett satsingsområde Side56

73 Innhold 1. Handlingsprogram Det regionale plansystemet... 2 Kunnskapsgrunnlag Satsingsområder SAMFUNNSUTVIKLING FOR EIN GOD START I LIVET... 3 Omfattar resultatmåla HELSEVENNLEG ARBEIDSLIV... 9 Omfattar resultatmåla SAMFUNN SOM FREMMAR AKTIV, TRYGG OG FRISK ALDERDOM Omfattar resultatmåla TRYGT OG HELSEFREMMANDE FYSISK MILJØ Omfattar resultatmåla INKLUDERING OG DELTAKING I KULTUR OG FRIVILLIGE ORGANISASJONAR 18 Omfattar resultatmåla ORGANISERING OG SAMHANDLING, EIT KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID Omfattar resultatmåla Side57

74 1. Handlingsprogram 2014 Handlingsprogram for Regional delplan for folkehelse er vedteken av fylkesutvalet [ ] [U-18/14] og er utarbeidd i samsvar med nasjonale føringar og regionalpolitiske prioriteringar, føringar og vedtak i T-7/12 og T-74/12. Det regionale plansystemet Fylkesplan (T-74/12) er forankra i Regional planstrategi , T-7/12. Regional planstrategi er eit nytt planinstrument for fylkeskommunen og er heimla i planog bygningslova. Alle regionale planar skal vere forankra i den regionale planstrategien og utarbeidde i samsvar med lovkrava om medverknad og offentleg ettersyn. Det er vidare stilt krav om at det skal utarbeidast årlege handlingsprogram til alle vedtekne regionale planar. Regional planstrategi prioriterer 13 regionale planar. Regional delplan for folkehelse vart vedteke av Fylkestinget 10. desember 2013, T-78/13 og er forankra i fylkesplanen. Regional delplan for folkehelse Regional delplan for folkehelse skal vere eit grunnlag for det samla arbeidet med folkehelse i Møre og Romsdal. Planen skal gi fylkeskommunen, kommunale og regionale styresmakter, institusjonar, organisasjonar og næringsliv eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag. Planen har eit perspektiv fram mot 2017, og har hatt god medverknad frå sentrale aktørar i folkehelsearbeidet. Innhaldet i planen Målet med folkehelsearbeidet er fleire leveår med god helse for den einskilde, og reduserte sosiale helseforskjellar i befolkninga. Planen inneheld seks satsingsområde: Samfunnsutvikling for ein god start i livet Helsevennleg arbeidsliv Samfunn som fremmar aktiv, trygg og frisk alderdom Trygt og helsefremmande fysisk miljø Inkludering og deltaking i kultur og frivillige organisasjonar Organisering og samhandling, eit kunnskapsbasert folkehelsearbeid Til kvart satsingsområde er det utarbeidd eit hovudmål og fleire resultatmål. Kunnskapsgrunnlag For kunnskapsgrunnlag og dokument som har vore viktige for utarbeiding av handlingsprogram vert, det vist til kapitel 2 og vedleggsdelen i Regional delplan for folkehelse (s. 26 og 27). Til dokumentet: Alle tiltaka i handlingsprogrammet er innanfor ramma til avdelingane; Kultur, Samferdsel, Utdanning og Plan- og analyse. Einskilde stader er det satt opp beløp som er disponert. 2 Side58

75 2. Satsingsområder 1. SAMFUNNSUTVIKLING FOR EIN GOD START I LIVET Hovudmål: Barn og unge skal ha eit sunt og inkluderande oppvekstmiljø som gjev dei høve til å oppleve meistring og utvikle sine evner og interesser Grunnlaget for god helse vert lagt i oppveksten. Foreldre, barnehage, skole, bumiljø/nærmiljø, fritidsaktivitetar og fysiske omgjevnader har stor innverknad på barn og unge si psykiske og fysiske helse. (Kap. 3 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla 1-9 Resultatmål 1: Auke kapasiteten og styrke kvaliteten i helsestasjons- og skolehelsetenesten, samanlikna med Innsatsområde 1: Sak til utdanningsutvalet styrke skolehelsetenesten i vidaregåande skole Tiltak Saksframlegg Kartlegging er satt i gang, sak til Utdanningsutvalet i februar Innsatsområde 2: Lokale for skolehelsetjenesten i vidaregåande skole Tiltak Ved planlegging/bygging av vidaregåande skolar skal det leggast vekt på gode og funksjonelle lokale for skolehelsetjenesten Er gjennomført. Vert vidareført. Innsatsområde 3: Innspel i kommunale planar - viktigheita av førebyggande tenester Tiltak Innspel i kommunale planer ut i frå utarbeidd sjekkliste Vert gjort løypande. 3 Side59

76 Resultatmål 2: Talet på tilsette med førskolelærarutdanning i barnehagane skal opp på landsgjennomsnittet innan Innsatsområde 1: Kartlegging av status av situasjonen i fylket når det gjeld kompetanse i barnehagane Tiltak Kartlegging Er synleggjort i Fylkesstatistikken 2014 basert på eksisterande statistikk. Innsatsområde 2: Innspel til kommunale planer viktigheita av førskulelærarkompetanse i barnehagar Tiltak Innspel i kommunale planer ut i frå utarbeidd sjekkliste Vert gitt som innspel i kommunale planer, løypande. Resultatmål 3: Alle skolar og barnehagar skal legge til rette for sunne matvanar. Innsatsområde 1: Fiskesprell «Målet med alle aktivitetane i Fiskesprell er å inspirere, motivere og stimulere til økt sjømatkonsum i barnehagar og skolar. Virkemidlene er både å øke kunnskapene om sjømatens ernæringsmessige fordeler og å la de unge erfare hvor godt det smaker. Gjennom Fiskesprell får ansatte i barnehager og skoler tips og råd om hvordan sjømat lages og presenteres med ungdommelig vri. Appellerende materiell skal friste barna og ungdommen til både å kokkelere selv og ha lyst til å smake på resultatet» (Fiskesprell). Tiltak Arbeide vidare med Fiskesprell Fiskesprell følgjer skoleåret. I 2014 er det gjennomført seks kurs i ulike delar av fylket. Innsatsområde 2: Kantinekurs i vidaregåande skolar og kompetanseheving for elevar Tiltak Kantinekurs for tilsette i vidaregåande skolar (august) Etablere regionale nettverksgrupper Kantinekurs er gjennomført. Det vert arbeidd med å etablere nettverksgrupper som ein del av kantinesatsinga. 4 Side60

77 Kurs om kosthald for elevar på hybel Tilskot ikkje utbetalt. Dersom kommunane har gjennomført kurs, har kommunane gjennomført dette sjølv. Innsatsområde 3: Utdanning; Kosthold og helse ved Høgskolen Tiltak Arbeide for å gjennomføre kurset «Kosthold og helse trinn 1» som fast kurs ein gang per år Førespurnad angåande vidareføring av kurset «Kosthold og helse trinn 1» er sendt Høgskolen i Molde. Innsatsområde 4: Bra Mat kurs Bra Mat inngår som ein del av den kompetansen som frisklivssentralane treng. Tiltak Arbeide for å få til kursleiarkurs Bra Mat på Nordmøre Har ikkje vore aktuelt. Gjennomføring av kursleiarkurs avheng av samarbeid med Høgskolen i Molde. Innsatsområde 5: Kurs for lærarar og leiarar i SFO og skole om fysisk aktivitet og ernæring. Tiltak Kurs på planleggingsdagar i skolen om ernæring og fysisk aktivitet Ein kurslærar frå Møre og Romsdal idrettskrets har besøkt elevar og tilsette på 12 barne- og ungdomsskolar i 7 kommunar; Halsa, Aure, Nesset, Fræna, Skodje, Ørsta og Norddal. Det har vore økter med fysisk aktivitet, for dei ulike klassetrinna på den einskilde skole. Innsatsområde 6: Kantiner i vidaregåande skolar Tiltak Ved planlegging og bygging av nye skolar skal det planleggast kantiner som legg til rette for sunne matvanar Er gjennomført. Eigen satsing med prosjektleiar i Rapport utarbeidd. Vert vidareført. Resultatmål 4: Innan utgangen av 2016 skal 50 prosent av barn og unge i fylket være fysisk aktive ein time kvar dag. Innsatsområde 1: Gå/sykle til skolen aksjon 5 Side61

78 Tiltak Gå/sykle til skolen aksjon Det vart etablert ei arbeidsgruppe med representantar frå kulturavdelinga, samferdselsavdelinga og Statens vegvesen som arbeidde inn mot konseptet «Beintøft» (Miljøagentane). Stoppet opp da Miljøagentane ikkje hadde kapasitet. Innsatsområde 2: Kartlegging av oppleving av trafikktryggleik på skolevegen Tiltak Søknad Transnova* Søknad sendt Transnova, men søknaden vart avslått. * «Transnova er et organ etablert av Samferdselsdepartementet, og lagt til Statens vegvesen med årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Vårt hovedmål er å bidra til å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren i Norge». Transnova. Innsatsområde 3: Kartlegging av skoler som har trivsels- og aktivitetsleiarar Tiltak Kartlegging Ikkje gjennomført. Grunna manglande kapasitet i idrettskrets og i seksjon folkehelse der rådgivar slutta og stilling ikkje vart utlyst. Innsatsområde 4: Anleggs- og aktivitetsutvikling: Samlokalisering av anlegg, opne anlegg og eigenorganisert aktivitet Tiltak Saksbehandlar seminar på Spelemidlar Møterunden om spelemidlar (kursrunde om korleis søkje spelemidlar) Sykle/gå til arbeid og skole, aksjonsveke i forbindelse med verdas aktivitetsdag Gjennomført 17. juni i Molde. 30 deltakarar fordelt på 23 kommunar. Gjennomført åtte kurs. Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal. Det vart gjennomført gå/sykle aksjonar i enkelte kommunar i forbindelse med Verdas aktivitetsdag. Innsatsområde 5: Trening - Yrkesfag Tiltak Utarbeide forsøk med trening for elevar på yrkesfag Blir forsøkt ved ein skole skoleåret 2015/ Side62

79 Resultatmål 5: Talet på elevar og lærlingar som fullfører og består vidaregåande opplæring etter fem år skal aukast frå 70 prosent til 79 prosent ved utgangen av Innsatsområde 1: IKO-modellen (Indentifisering, Kartlegging, Oppfølging) IKO-modellen er ein modell for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging av elevar som vil kunne få problem med å fullføre og bestå vidaregåande opplæring. Med tett oppfølging i ein begrensa periode, vil mange elever kunne fullføre eit ordinært løp i vidaregåande opplæring. IKO-modellen innebærer at tett oppfølging skal være utprøvd før det vert sett i verk utredning med tanke på spesialundervisning. Tiltak Innføre IKO-modellen i alle kommunar i Møre og Romsdal Gjennomført. Innsatsområde 2: «I-UNG» Tiltaket «I-UNG» er nyskapande og unikt i sitt slag i Norge. Målsettinga er å hjelpe ungdom som ikkje begynner på, eller fell ut av, vidaregåande utdanning. Dei som får plass får prøve ut eit bredt spekter av aktiviteter og varierte yrkesoppgåver. Tiltak Utvide «I-UNG» prosjektet til å bli eit tilbod i heile Møre og Romsdal. Gjennomført. Det er etablert fire regionale tilbod. Vert vidareført. Innsatsområde 3: «Vekslingsmodellen» «Med vekslingsmodell menes et løp der opplæringen er organisert i mindre enheter med korte, vekselvise perioder i henholdsvis skole og bedrift».(kunnskapsdepartementet). Tiltak Prøve ut «Vekslingsmodellen» - tidlegare ut i praksis Er utprøvd i Kristiansund.Vert vidareført Resultatmål 6: Offentleg og frivillig sektor skal gjennom systematisk arbeid for god psykisk helse arbeide for mobbefrie skolar og fritidsmiljø. Innsatsområde 1: Ellenoreprosjektet 7 Side63

80 Skolane melder om at stadig fleire elevar har utfordringar relatert til psykisk helse. Ellenoreprosjektet (Lærarar i møte med utsette elevar), skal hjelpe lærarar i møte med og i oppfølginga av desse elevane. Tiltak Lærarar i møte med utsette elevar (Ellenoreprosjektet) Er evaluert. Ny sak opp i Innsatsområde 2: Kartlegging av skolar som deltar i «mobbeprogram» Tiltak Kartlegging av «mobbeprogram» i VGO «Mobbetal» vert gjennomgått i møter med dei vidaregåande skolane. Tiltak vert iverksett. Innsatsområde 3: Konferanse om psykisk helse Tiltak Planlegge konferanse om psykiske helse (januar 2015) Planlegging er godt i gang. Konferansen vert arrangert i april Resultatmål 7: Alle vidaregåande skolar skal ha handlingsplan mot rus og gode prosedyrar for handtering av elevar med rusproblem Innsatsområde 1: Rusplan i vidaregåande skole Tiltak Implementere rusplan ved 7 skolar Gjennomføre undersøkingar om elevane sine rusvanar ved alle vidaregåande skolar i fylket, for å skaffe faktagrunnlag for arbeid med å utvikle handlingsplaner mor rus ved skolane. Arbeidet har starta opp i (Implementering i 2015). Kristiansund, Atlanten, Molde, Romsdal, Borgund, Fagerlia og Volda vidaregåande skolar. Det vert arbeidd vidare med implementering. Gjennom Ungdata fins svar frå elevane på vg1 frå fleire kommunar i fylket. Aktuelt å ta med i Ung undersøkinga i februar 2015 (går til elevar ved VG2 og Vg3 ved alle skolane). Resultatmål 8: Det skal gjerast eit systematisk arbeid for førebygging blant ungdom innanfor området doping i idrett- og treningsmiljø. Innsatsområde 1: Antidopingsprogram for idrettsfag 8 Side64

81 Tiltak I samarbeid med Antidoping Norge og Idrettskretsen utarbeide antidopingprogram for skolar med idrettsfag Ikkje gjennomført. Resultatmål 9: Arbeide for tobakksfri skuletid og fritidsmiljø i tråd med nasjonal strategi for arbeidet med tobakksskadar. Nasjonal strategi for tobakkskader , «En framtid utan tobakk», omfattar mange nasjonale tiltak som skal setjast i verk for å få ned bruk av tobakk. FRI er eit undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Innsatsområde 1: Arbeide for tobakksfri skoletid Tiltak Arbeide vidare med tobakksfri skoletid og FRI Gjennomført. Løypande arbeid. Per januar 2015 er 68 prosent av ungdomsskolane med i FRI. Innsatsområde 2: Arbeide for tobakksfrie arenaer for fritida Tiltak Kontinuerlig arbeid for at idretten blir ein rusfri og tobakksfri arena Tema på grundercamp, tobakksførebygging med fokus på snus Gjennomført. Løypande arbeid. Oppgåve på grunderkamp for 4 ulike ungdomsskolar i Molde kommune. 2. HELSEVENNLEG ARBEIDSLIV Hovudmål: Skape god folkehelse og gode levekår for alle gjennom søkelys på lønsame, trygge og helsefremmande arbeidsmiljø. Gjennom sitt samfunnsansvar kan næringslivet bidra på ulike måtar for å styrke lokalt folkehelsearbeid. Arbeidsplassen bør også vere ein arena for å stimulere til sunne vanar, samstundes som det er viktig å leggje til grunn at eit godt arbeidsmiljø er alle sitt ansvar. (Kap. 3 i Regional delplan for folkehelse). 9 Side65

82 Omfattar resultatmåla Resultatmål 10: I samarbeid med privat næringsliv og offentlege verksemder skal ein synleggjere gode eksempel på arbeid med lokale folkehelseutfordringar Innsatsområde 1: Arbeid med ansvarleg alkoholhandtering (Gjeld også resultatmål 15) Ansvarleg alkoholhandtering er eit tiltak som tilbyr leiarar og tilsette på skjenkestader og hotell kurs i tema som overskjenking av mindreårige, samt førebygging av rusrelatert vald og andre aktuelle område. Målet med kurset er at auka kompetanse hos personalet og leiarar gjer det lettare å gjere riktige avgjersle i vanskelege arbeidssituasjonar. Ansvarleg alkoholhandtering-prosjektet er eit ledd i nasjonal kompetansehevingsprosjekt. Arbeidsgruppa rusførebygging God Helse er styringsgruppa for opplæring om Ansvarleg alkoholhandtering. I dette arbeidet er både NHO, kommunane og politiet viktige samarbeidspartnarar. Korus har ansvar for å lære opp dei tre byane Ålesund, Kristiansund og Molde gjennom kurs og møter. Kommunane skal så drive intern opplæring for dei instansar som har alkoholløyve. Dei tre bykommunane skal også invitere kommunane i sin region for opplæring. Tiltak Arbeid med ansvarleg alkoholhandtering I 2014 sett i gang i Ålesund, Molde og Kristiansund. Innsatsområde 2: Etablering av ALOR nettverk Det er utvikla eit ALOR-nettverk på Sunnmøre. Målet er at det skal etablerast slike nettverk på Sunnmøre og Romsdal. Dette er eit samarbeid med AKAN, NAV og rusinstitusjonane. ALOR står for nettverk innanfor arbeidsliv og rus og er for alle som gjennom sin jobb er i kontakt med problemstillingar omkring rusbruk og arbeidsliv. Leiarar, AKAN-kontaktar, HMS-personell, tilsette i personalavdelingar/hr, verneombod, tillitsvalde og bedriftshelsetenesta kan delta på ALOR nettverk. Målet er å gjennomføre to nettverksmøter i året i kvar region. Tiltak Etablere nettverk i Molde og Kristiansund Etablert nettverk i Nordmøre/Romsdal og på Sunnmøre. Kontinuerlig arbeid som er godt i gang. Resultatmål 11: Talet på IA verksemder i fylket skal aukast og fleire verksemder skal arbeide systematisk for å nå alle måla i IA-avtalen*, samanlikna med 2013 * Føreset at IA-avtalen som går ut den 31. desember i 2013 vert vidareført. Vil ikkje vere eit prioritert arbeidsområde i Side66

83 Resultatmål 12: Arbeide for å sikre tilbod om arbeidsretta tiltak for ungdom som står utan arbeid eller skoleplass. Vil ikkje vere eit prioritert arbeidsområde i Resultatmål 13: Talet på personar som går eller syklar til jobb skal aukast med fem prosent innan utgangen av Innsatsområde 1: Kartlegging av personar som går eller syklar til jobb Tiltak Kartlegging Reisevaneundersøking frå TØI. Det er bestilt tillegg for dei tre byane i fylket. Resultatmål 14: Gjennom kurs og andre tiltak auke kompetansen om sunn mat i arbeidsplasskantinar. Innsatsområde 1: Utvikle God Helse kantinar Tiltak Innsats mot private og offentlege kantinar for å få vassautomatar og god og næringsrik servering Ikkje gjennomført. Det har i 2014 vært arbeid med å utvikle gode kantinar i vg skolar. Resultatmål 15: Fleire verksemder i Møre og Romsdal skal ha retningslinjer for alkoholbruk ved sosiale arrangement på arbeidsplassen, samanlikna med Sjå resultatmål SAMFUNN SOM FREMMAR AKTIV, TRYGG OG FRISK ALDERDOM Hovudmål: Legge til rette for at dei eldre kan meistre eige liv, kjenne seg trygge, inkludert, verdsett og som ressurs i lokalmiljøet. Gjennomsnittsalderen i befolkninga i Møre og Romsdal aukar, og vi blir stadig fleire eldre. Det er venta ein stor auke i aldersrelaterte lidingar framover. Samstundes har dei eldre 11 Side67

84 meir ressursar enn før til å møte alderdommen og bidra aktivt i samfunnet. (Kap. 5 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla Resultatmål 16: I samarbeid mellom kommunar, frivillige organisasjonar og lokale eldreråd utforme samarbeidsavtalar om involvering av eldre som ressurs. Innsatsområde 1: Partnarskapsavtalar Førebu og gjennomføre drøftingar med to av dei største bykommunane om å få til partnarskapsavtalar mellom kommunane, Møre og Romsdal Idrettskrets og Pensjonistforbundet om å bruke eldre som ein ressurs i det offentlege og frivillige tilbodet til dei eldre i kommunane. Tiltak Inngå partnarskapsavtalar med to bykommunar Ikkje gjennomført. Det er gjennomført forberedande møte med Molde kommune og Pensjonistforbundet i desember. Resultatmål 17: Gjennom kurs- og kompetansehevande tiltak auke kunnskapen om eigenmestring, førebygging og kvardagsrehabilitering hos politikarar og tilsette i helse- og omsorgssektoren. nnsatsområde 1: Konferanse eldre og bustad Tiltak Konferanse for kommunane Ikkje gjennomført. Innsatsområde 2: Nettverk eldre og rusmiddelvanar Korus har etablert nettverk med grupper av kommunar omkring Eldre med skadelege rusmiddelvanar mogelegheiter og utfordringar, prosjekt Dette er eit samarbeid mellom Fylkesmannen og Korus. Pr i dag er ein i gang med nettverk nr to med Molde, Midsund og Averøy. Målet er at fleire kommunar skal delta i arbeidet. Tiltak Ferdigstille nettverk Molde, Midsund og Averøy Er etablert. Held fram i Side68

85 Innsatsområde 3: Seminar om folkehelse for eldre, der bruk av rusmidlar er hovudtema Tiltak Erfaringskonferanse for kommunane Gjennomført seminar i regi av Fylkesmannen. Innsatsområde 4: Politikaropplæring Arbeidsgruppa Rusførebygging God Helse har tatt initiativ til å utvikle eit kurs for politikarar om alkohol, folkehelse og politiske virkemiddel. Målet er å få dette kurset inn som ein del av Fylkesmannen si generelle politikaropplæring. Kurset kan også tilpassast lokale tilhøve og innarbeidast i kommunane si politikaropplæring. Tiltak Halde kurs i kvar region i fylket Er sett i gang. Mal er utarbeidd. Opplæring er gjennomført ein gong i Møre og Romsdal i Det er ei utfordring å få politikarane til å møte. Resultatmål 18: Innan utgangen av 2016 skal 50 prosent av vaksne og eldre i fylket vere fysisk aktive 30 minutt per dag. Innsatsområde 1: Utvikle samarbeid med aktørar som har tilbod om fysisk aktivitet Tiltak Dialogmøte med aktørar som har aktivitetstilbod for vaksne og eldre Møre og Romsdal idrettskrets har tildelt midlar til idrettslag som driv Mosjonstiltak for alle aldersgrupper, fortrinnsvis vaksne og eldre. Har vært møter. Sjå resultatmål 20, innsatsområde 2. Helseløyper. 4. TRYGT OG HELSEFREMMANDE FYSISK MILJØ Hovudmål: Alle skal kunne gå, sykle og køyre med låg risiko på veg til og frå daglege gjeremål og fritidsaktivitetar. 13 Side69

86 Det fysiske miljøet er grunnleggande for helse, trivsel og livskvaliteten for innbyggarane. Det har og betyding for utjamning av sosiale helseskilnader, og kva slags levevanar vi som innbyggarar har. (Kap. 6 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla Resultatmål 19: Gjennom kurs og rettleiing styrke kompetansen hos kommunale planleggarar på samanhengen mellom folkehelse, universell utforming og planlegging. Sjå resultatmål 31. Innsatsområde 1: Styrke kompetanse hos planleggarar Tiltak Løypande sakshandsamling i plansaker Gjennomført. Løypande. Innsatsområde 2: Utarbeide sjekkliste og interne rutinar for innspel på folkehelse i planer Tiltak Utarbeide sjekkliste Gjennomført. Resultatmål 20: Kvaliteten på og omfanget av turløyper innan 500 meter frå der folk bur skal aukast, samanlikna med 2013 Innsatsområde 1: Merking og skilting av turstiar Tiltak Vidareutvikle tilskotsordningar og kompetanseheving for merking og skilting av turstiar Gjennomført. Innsatsområde 2: Helseløyper Tiltak Utarbeide og marknadsføre mal for korleis ein kan søkje spelemidlar til helseløyper Invitere til spleiselag for å opprette ei ordning for tilskot til helseløyper Videreutvikle og ferdigstille helseløyper som har fått tilskot, samt få til oppstart I samarbeid med FNF Møre og Romsdal vert det utarbeidd malar for å søkje om tilskot til helseløyper og andre friluftslivsanlegg. På grunn av ressursmangel er tiltaket satt på vent. Vil marknadsføre spelemiddelordninga til slike anlegg Helseløyper som har fått tilskot vert følgt opp. Vil forsøke å stimulere til fleire 14 Side70

87 av 3 nye helseløyper helseløyper gjennom spelemiddelordninga i Resultatmål 21: Auke delen av gang- og sykkelvegnett med ein radius på 4 km rundt grunnskolar og 6 km rundt vidaregåande skolar, samanlikna med Innsatsområde 1: Krav i planer om utgreiing og etablering av gang- og sykkelvegar Tiltak Stille krav i kommune- og reguleringsplanar om utgreiing og etablering av gang- og sykkelvegar Gjennomført. Løypande. Resultatmål 22: Etablere fleire sykkelnett inn til og i byar, større tettstadar og store arbeidsplasskonsentrasjonar, samanlikna med Innsatsområde 1: Samanhengande gang- og sykkelvegnett som vil medverke til tryggleik for gåande og syklande, betre folkehelse, betre framkome i byane, og betre tilbod for reiselivet (Handlingsprogram Samferdsel 2014). Tiltak Vidareføre arbeidet med gang- og sykkelvegar og oppgradering av kollektivinfrastrukturen rundt skolar, store arbeidsplassar og knutepunkt. Utvikle samanhengande gang og sykkelvegnett, og skilte sykkelruter. Sjå dette i samanheng med bypakkar og utgreiing om terminalar og knutepunkt Vurdere nye løysingar for bygging av gang- og sykkelvegar langs gamle fylkesvegar Det er teke omsyn til gang og sykkelvegstrategien i investeringsprogrammet for fylkesvegar. I 2014 var den samla løyvinga til gang- og sykkelveg 109,2 mill. kroner, med eit venta mindreforbruk (forseinka framdrift) på 19,5 mill kroner pr Det er saman med Statens vegvesen blir jobba med å utvikle nasjonale sykkelruter i Møre og Romsdal. Ein er førebels blitt enige om ei rute, men har ikkje skilta ho ennå. Fylkestinget vedtok i sak T-69/10 å opprettholde posten forsterkingar/utbetringar (50/50) og trafikktryggleiksmidlar (50/50) også for åra I 2015, 2016 og 2017 er det ikkje funne rom for å sette av midlar i økonomiplana. 15 Side71

88 Resultatmål 23: Auke talet på samanhengande gang- og sykkelvegnett i bygder og mindre lokalsamfunn, samanlikna med Innsatsområde 1: Sjå på moglegheiter for å knyte saman offentlige gang- og sykkelvegnett med lokale turvegar Tiltak Kartlegging av moglegheiter Er satt i gang i nokre kommunar. Fleire har det på agendaen for Resultatmål 24: Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging medverke til færre drepne og skadde i trafikken, samanlikna med Innsatsområde 1: Alle skal kunne ta seg fram i trafikken utan å bli utsett for fare. (Handlingsprogram Samferdsel 2014). Tiltak Vidareutvikle haldningsskapande trafikktryggingsopplegg gjennom informasjonskampanjar og aksjonar. Barneteateret «Ville veier og vrange skilt». Årets runde omafatta 20 forestillingar i Møre og Romsdal på 20 ulike skoler i kommunane Nesset, Molde, Kristiansund, Sunndal, Ålesund, Ørsta, Volda og Sykkylven i uke 36 og 37. Innsatsområde 2: Gjennom innkjøp og planlegging skal kollektivtenestene medverke til at det blir lettare å reise kollektivt, og at det blir auka fokus på trafikktrygging. (Handlingsprogram Samferdsel 2014). Tiltak Gjennomføre informasjonskampanje for bruk av setebelte i buss utvikla i Evaluere kampanjen Den 15. september starta den nye informasjonskampanjen om bruk av setebelte i buss, «Belteheltkampanjen, rundt om i fylket. Informasjonsavdelinga i fylkeskommunen har fått oppdraget å utvikle og gjennomføre kampanjen. Sjå i tillegg tiltak under Resultatmål 1 i Kap. 1 om kollektivtrafikk (Handlingsplan Samferdsel) Innsatsområde 3: Trafikktryggingsarbeidet skal medverke til utbetring og bygging av vegnett som gir trafikantane auka tryggleik. (Handlingsprogram Samferdsel 2014). Tiltak Trafikktrygging blir ivaretatt handbøkene til 16 Side72

89 Auka fokus på trafikktrygging i planprosessane Arbeide for å sette av ein eigen post i budsjettet for små trafikktryggingstiltak Trafikktryggingsarbeid i Årødalen, Molde kommune Etablering av nye veglysanlegg fleire plassar i fylket Sjå i tillegg tiltak under Resultatmål 3 i Kapittel 3 om transportsystemet (Handlingsplan Samferdsel) SVV ved planlegging og prosjektering av nye fylkesvegprosjekt. Det er ikkje blitt utarbeidd nye overordna transportplaner på avdelinga i Det blir for tida jobba med innspelsdokument til Nasjonal transportplan (NTP) både i Vestlandsrådet og i Samarbeidsforum for Samferdsels for Midt-Norge. Trafikktrygging vil vere blant tema som blir tatt opp i dette arbeidet. Det er i gjeldande investeringsprogram for fylkesvegar føreslått sett av midlar til mindre TS tiltak. I SA 32/14 om mindre ts tiltak ble det vedtatt ei prioriteringsliste for gjennomføring av mindre ts tiltak på fylkesveg i Det er gjennomført befaring og møter med Årødalen Næringsforening saman med Statens vegvesen og Molde kommune. Det leggjast fram ei prinsippiell sak til SA om at det på lavtrafikkerte strekningar bør opne opp for å sette opp lysmaster med noko redusert belysning. Innsatsområde 4: Trafikktryggingsarbeidet i Møre og Romsdal skal vere bygd på samhandling mellom partar som skal eller kan medverke til auka trafikktryggleik. (Handlingsprogram Samferdsel 2014). Tiltak Vurdere å utvide Ballhentar-prosjektet ; haldningsarbeid for trafikktrygging i fortballmiljø for toppidrettsklubbane, også til andre lag og foreiningar Kompetanseheving om trafikktrygging gjennom etablerte arenaer for kommuneplanleggjarar og sakshandsamarar Norges fotballforbund er kontakta om saken. Pga at ressurser har slutta hos oss er ikkje dette tiltaket blitt fulgt opp i Innsatsområde 5: Det offentlege vegnettet skal vere rassikra innan 2030 (Handlingsprogram Samferdsel 2014). Tiltak Sikre statleg restfinansiering for heile rassikringsprosjektet Røyr Hellesylt Dette er sikra. 17 Side73

90 Innsatsområde 6: Spissa arbeid for trafikktrygging mot høgrisikogrupper. (Handlingsprogram Samferdsel 2014). Tiltak Starte Rett på målgruppa, spissa haldningsskapande trafikktryggingsopplegg for den risikoutsette aldersgruppa år Evaluere prosjekt om 34 i Vegtrafikkloven; om tap av retten til å føre motorvogn når fører ikke lenger oppfyller de krav som er fastsatt til syn, helse og førlighet. Oppstart RPM Møre og Romsdal var Astero har fått oppdraget å gjennomføre ein pilot her i fylket. Informasjonskampanjen knytta til vegtrafikkloven 34 er planlagt og utarbeida av prosjektgruppa for 34. Det er planlagt at plakater etc. blir sendt ut til vidaregåande skolar og legekontor i heile fylket i løpet av høsten I tillegg til desse tiltaka, utfører Statens vegvesen tekniske kontrollar på køyretøy både over og under 3500 kg, og kontrollerer trimming av moped/mc, saman med politiet. 5. INKLUDERING OG DELTAKING I KULTUR OG FRIVILLIGE ORGANISASJONAR Hovudmål: Frivillige lag og organisasjonar skal vere berekraftige og vere offensive aktørar i sine lokalsamfunn og nå breitt ut i befolkninga Deltaking i og opplevingar knytt til frivillige lag og foreiningar har ein verdi i seg sjølv, men også tilleggsverdiar i form av å skape sosiale nettverk, fellesskap, sosial kapital og auke den fysiske aktiviteten. I følgje Helseundersøkinga i Nord-Trøndelag (HUNT 3), har dei som nyttar kulturtilbod; oppleving av betre helse, er meir tilfreds med livet og har mindre angst og depresjon enn andre delar av befolkninga. (Kap. 7 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla Resultatmål 25: Halvparten av kommunane i Møre og Romsdal skal ha ein frivilligplan innan Innsatsområde 1: Gjennomføre møter med regionråda med tema samarbeid frivillig - offentlig Tiltak Møter med regionråda Tema frivillighet er tatt opp som ein av fleire tema med regionråda. Fylkeskulturkonferansen 2014 handla om samarbeid mellom frivillig og offentleg. Resultatmål 26: Kommunane skal saman med frivillige lag og organisasjonar avklare frivilligsentralane si rolle. 18 Side74

91 Sjå resultatmål 25 Resultatmål 27: Likeverdig satsing på topp og bredde, samt tilbod for alle aldersgrupper, bør forankrast betre i frivillige organisasjonar, samanlikna med situasjonen i Innsatsområde 1: Frivillige lag og organisasjonar Korus har saman med idrettskretsen, fylkesmannen, fylkeskommunen og ACTIS utarbeidet ei brosjyre: Trivsel og trygghet i frivillig sektor Rusforebyggende arbeid blant barn og unge. Det er eit resultat frå konferansen Idrett, rus og snus som vart gjennomført våren Målet er å spreie brosjyra til flest mogeleg instansar. Kommunane og frisklivsentralane er viktige i dette arbeidet. Det skal arrangerast ein konferanse for frivillige organisasjonar og kommunar for å informere om arbeidet og korleis brosjyra kan nyttast for å etablere gode rutinar i organisasjonane. Tiltak Arrangere konferanse for frivillige organisasjonar og kommunar om Trygge og rusfrie lag og organisasjonar Grunna lite påmelding er konferansen utsett til mars Innsatsområde 2: Utvikle eit prosjekt i samarbeid med MRIK Tiltak Utvikle eit prosjekt i samarbeid med Møre og Romsdal Idrettskrets Ungdom som ønskjer å drive idrett i idrettslaget sitt utan å satse: Det er gjennomført møte mellom Møre og Romsdal Idrettskrets og Møre og Romsdal fylkeskommune. Tanken er ei kvalitativ undersøking der Møre og Romsdal Idrettskrets vel ut og intervjuar idrettslag som har god erfaring med aktivitet for ungdom og som har tiltak som har vore vellukka (vert gjennomført i 2015?) - Muligheit til å satse på idrett samtidig som ein fullfører vgs i Møre og Romsdal: 1) Det har vore gjennomført møte med OLT- Midt-Norge for å få ei betre innblikk i kva det inneber for fylket og idrettskretsen. 2) Idretten i Møre og Romsdal gjorde vedtak på tinget til Møre og Romsdal IK i april vedrørande idretten si finansiering (aktivitetsmidlane av fylkestilskotet). 3) Det vert jobba mot å få til ei prosjektskisse i løpet av desember. Resultatmål 28: Auke kompetansen hos kommunane og frivillige organisasjonar om akustikk og førebygging av hørselsskadar i forbindelse med utvikling av anlegg for kultur- og 19 Side75

92 fysisk aktivitet Innsatsområde 1: Akustikk og førebygging av hørselsskadar som tema Tiltak Akustikk og førebygging av hørselsskadar som tema på Møterunden (kursrunde om korleis søkje spelemidlar) Ikkje gjennomført. Ny rettleiar frå KUD er komen og vil bli teke i bruk i ORGANISERING OG SAMHANDLING, EIT KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID Hovudmål: Folkehelsearbeid i Møre og Romsdal skal vere kunnskapsbasert. Det blir viktig å styrke kompetansen og kunnskapen om folkehelsearbeidet i fylket. Folkehelselova set tydelege krav til korleis folkehelsearbeidet skal drivast og kva for oppgåver og ansvar kommunane, fylkeskommunen og statlege styresmakter har. (Kap. 8 i Regional delplan for folkehelse). Omfattar resultatmåla Resultatmål 29: Gjennom årsrapportane til God helse-partnarskapen skal alle sektorane i kommunane rapportere på folkehelse i løpet av Innsatsområde 1: Mal for rapportering på folkehelse i alle sektorar Tiltak Utarbeide mal og gjennomføre rapportering Mal er utarbeidd og nytta av kommunane i rapportering for Ein samla rapport (trykksak) vart utdelt på Partnarskapsforum. Resultatmål 30: Arbeide for å styrke undervisningstilbodet innan folkehelse ved høgskolane i Møre og Romsdal. Innsatsområde 1: Vidareføre undervisningstilbodet ved Høgskolen i Molde om folkehelse og leiing Tiltak Arbeide for at undervisningstilbodet ved Høgskolen i Molde held fram Er påbegynt. Innsatsområde 2: Avklare undervisningstilbod for folkehelse med høgskolane 20 Side76

93 og grunnutdanning for førskolelærarar Tiltak Møte med høgskolane Ikkje gjennomført. Har ikkje hatt kapasitet/ressursar i Resultatmål 31: Fylkeskommunen skal vidareutvikle si rolle som pådrivar for og samordnar av folkehelsearbeidet. Innsatsområde 1: Kurs i forståing av statistikk, og samanhengen mellom statistikk og plan Tiltak Kurs for kommunane Tre kurs er gjennomført. To i mars, og eit i november. Kurset i november vart lagt til Plankonferansen Innsatsområde 2: Markere fylkeskommunen sitt medlemsskap i Sunne kommunar Tiltak Markere medlemsskapet i Sunne kommunar på eksisterande arenaer Medlemskap markert i fylkestinget i juni Innsatsområde 3: Samlingar for partnarkommunane Tiltak Arrangere samlingar for partnarkommunane Det er i 2014 gjennomført fleire samlingar for partnarkommunane, samt Partnarskapsforum. Pkt 3. i vedtaket i Fylkesutvalet U-18/14. «Fylkeskommunen skal sjølv gå føre som eit godt eksempel for eit helsevenleg arbeidsliv for tilsette og politikarar. Det skal difor leggast til rette for rikeleg med pausar med høve til fysisk aktivitet i løpet av arbeidsdagen og under alle politiske møte i regi av fylkeskommunen.» I fylkeskommunen sin «Arbeidsgivarpolitikk for alle livsfasar» står dette om tilrettelegging for fysisk aktivitet/trening i arbeidstida: «Den tilsette sin helsesituasjon 21 Side77

94 blir lagt til grunn. Vi gir ikkje eit generelt tilbod om trening og dette skal evt sjåast opp mot livsfasebehov for den enkelte. Vi skal ha spesielt merksemd på seniorane». I tillegg har fylkeskommunen som arbeidsgivar oppmoda alle dei tilsette til fysisk aktivitet og trening gjennom å inngå avtalar om rabattert trening. Desse avtalane omfattar 30 treningsstudio rundt om i fylket. Vidare har det tidlegare vore lagt til rette for gruppetrening for risikogrupper med muskel-/skjelettplager, rygg/nakke m.v., jf. m.a. tidlegare avtale med Bris. Slike tiltak er også gjennomført i Det er ikkje gjort organisatoriske grep utover dette eller gjort nye drøftingar på bakgrunn av vedtaket. Generelt oppfordrar arbeidsgivar sine tilsette til å ha fokus fysisk aktivitet og trening. Arbeidstakarar som har mykje stillesitjande arbeid eller einsidige arbeidsstillingar blir oppmoda til å ta nødvendige avbrekk i arbeidskvardagen for å sikre variasjon og rørsle. For risikogrupper med ergonomiske arbeidsplassutfordringar vert det elles gjennom avtale om bedriftshelseteneste og ved behov tilbydt individuelle arbeidsplassvurderingar. 22 Side78

95 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Paula Næss Skår Saksnr Utval Møtedato LU 5/15 Likestillingsutvalet Handlingsprogram Samferdsel 2015 Vedlagt følgjer sak U-10/15 Handlingsprogram Samferdsel Hovudmålet for satsingsområde Samferdsel er i 10-årsperioden følgjande: «Fremme regional utvikling og robuste bu-, arbeids- og serviceregionar gjennom å tilby eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvennleg transportsystem.» I saksframlegget blir alle resultatmål gjennomgått og det blir gjort greie for dei endringane som er foreslått i 2015 samanlikna med Forslag til vedtak: Likestillingsutvalet tek handlingsprogram Samferdsel 2015 til orientering. Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Vedlegg 1 Saksframlegg, sak U 10/15: Handlingsprogram Samferdsel Handlingsprogram Samferdsel Handlingsprogram Samferdsel rapportering Side79

96 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Gry Halvorsen Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Handlingsprogram Samferdsel 2015 Bakgrunn Handlingsprogram Samferdsel 2015 er utarbeidd i samsvar med nasjonale føringar og regionalpolitiske prioriteringar, føringar og vedtak i T-7/12 og T-74/12. Fylkesplan for Møre og Romsdal har fire satsingsområder. Det eine er Samferdsel. Fylkesplana blir følgd opp av årlege Handlingsprogram med budsjett, og det er Handlingsprogrammet for Samferdsel 2015 som blir lagt fram i denne saka. Satsingsområdet Samferdsel har følgjande hovudmål og resultatmål: Hovudmål og resultatmål for Satsingsområde Samferdsel I 10-årsperioden blir følgjande mål for samferdsel lagt til grunn i Møre og Romsdal fylkeskommune: Hovudmål Fremme regional utvikling og robuste bu- arbeids-, og serviceregionar gjennom å tilby eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvennleg transportsystem. Resultatmål 1. I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivandelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektiv både i og mellom fylka. 2. Barrierane ferjetrafikken representerer skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar. 3. Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like slik at det blir differensiert men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert, og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. Det skal arbeidast for Gudbrandsdalen som trase for framtidig lyntog mellom Oslo og Trondheim 4. Ferjestrekningar skal på sikt avløysast av bru eller tunnelløysingar der det er samfunnsøkonomisk forsvarleg, teknisk mogleg og der effektane er særs positive for utvikling av robuste bu, - arbeids, - og serviceregionar Side80

97 5. Møre og Romsdal fylkeskommune skal saman med interessegrupper og kommunar ta i bruk og prøve ut ulike modellar for finansiering i samferdselssektoren, samt selje inn og drive påtrykk for rask og tilstrekkeleg finansiering hos sentrale styresmakter. 6. Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging vil vi medverke til å nå det nasjonale målet for 2024 om færre drepne og skadde i vegtrafikken. Andre risikofaktorar som ras og dårlege farleier på sjø skal utbetrast. I tillegg skal dei gjennomgåande perspektiva i fylkesplana følgjast opp. Det er: Gjennomgåande perspektiv I Fylkesplan ligg det og seks gjennomgåande perspektiv. Desse skal medverke til heilskapleg planlegging og tverrfagleg arbeid på tvers av satsingsområda. Dette vil styrke fylkeskommunen si evne til å ta heilskapleg grep og ansvar for samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal, i samarbeid med kommunar, regional stat og andre aktørar. Perspektiva skal følgjast opp ved å vere ein integrert del av handlingsprogramma, og det skal rapporterast på dei. Dei seks gjennomgåande perspektiva er: Barn og unge Universell utforming Folkehelse Likestilling og inkludering Internasjonalisering Miljø- og klima Endringar i Handlingsprogrammet samanlikna med 2014 Handlingsprogramma for 2015 vart utarbeida vår og tidleg haust 2014, og skjedde parallelt med utarbeiding av Økonomiplan Utkast til Handlingsprogram låg som vedlegg til økonomiplana då den vart handsama i perioden november/desember. Dette er ei heilt ny tidsfasing for arbeidet med handlingsprogram, og det var derfor ikkje tid og rom for å kjøyre ein stor prosess med eksterne partar knytt til arbeidet. Det var heller ikkje hensiktsmessig, då det var gjennomført prosess med eksterne hausten 2013 i samband med Handlingsprogrammet for I 2015 skal vi «på sporet» igjen og gjennomføre prosessar med eksterne knytt til Handlingsprogram Samferdsel Arbeidet på Samferdselsavdelinga er prega av mykje langsiktig arbeid, og det er derfor ikkje store endringar i kva for område det ligg tiltak på frå år til år. Likevel vil arbeidsinnsatsen i det langsiktige arbeidet endre seg noko frå år til år ettersom langsiktige prosjekt og tidkrevjande arbeid skrid fram. Noko av det viktigaste arbeidet er å halde fram med påtrykk mot sentrale styresmakter for å auke rammene både til vegvedlikehald, kollektivtrafikk og ikkje minst til ferjetrafikken, der det er store utfordringar. Side81

98 Når det gjeld endringar frå 2014, er noko av det viktigaste: Arbeid med utsetting av bruttoanbod, slik at i løpet av 2015 vil svært mykje av busstilbodet vere ute på bruttoanbod, noko som endrar måten busstilbodet i fylket blir styrt på. Dette gir igjen fleire utviklingsmoglegheiter og -behov som det i 2015 vil bli jobba meir intenst og målretta med som vist i dei to følgjande kulepunkta: Marknadsarbeid, der 2015 blir det første heile året med eigen seksjon og dedikerte ressursar til reint marknadsarbeid der nyleg vedteke marknadsplan skal gjennomførast for å utvikle, modernisere og selje inn den nye merkevara FRAM. Forsøk for å betre samordninga av skysstenestene, som omfattar ordinær rutetrafikk, bestillingstransport, skoleskyss, tilrettelagt transport for funksjonshemma (TT) og drosjetilbod. Arbeidet med Nordøyvegen går inn i ein ny fase i 2015 der prosjektet ligg hos sentrale styresmakter for kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag (KS2) og deretter stortingsbehandling. Prosjekteringsarbeidet vil likevel halde fram. Bypakkearbeidet går og inn i ein ny fase, der planen er å sende over søknadar frå alle dei tre byane til sentrale styresmakter etter at bompengesøknadane har fått politisk godkjenning både i byane og i fylkestinget. Planleggings- og prosjekteringsarbeidet vil halde fram også her. Forslag til vedtak: 1. Fylkesutvalet vedtek Handlingsprogram Samferdsel 2015 slik det er lagt fram. 2. Administrasjonen får fullmakt til å til å redigere og tilretteleggje dokumentet grafisk i etterkant av den politiske handsaminga. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Dokumentet Handlingsprogram Samferdsel Handlingsprogram Rapportering Arild Fuglseth samferdselssjef Side82

99 Side83

100 HANDLINGSPROGRAM SAMFERDSEL Det regionale plansystemet s Gjennomføring av fylkesplan (2022) s Hovudmål og resultatmål for satsingsområde Samferdsel s Prinsippsaker s Kollektivtransport s Ferjetrafikk s Transportsystemet s Ferjeavløysing og finansiering i transportsektoren s Trafikktrygging s. 19 Vedlegg 1 Prinsippsaker Vedlegg 2: Kart over trafikksystemet i Møre og Romsdal 2 Side84

101 HANDLINGSPROGRAM SAMFERDSEL (HPS) 2015 Handlingsprogram Samferdsel 2015 er vedteke av fylkesutvalet [U-xx/15] og er utarbeidd i samsvar med nasjonale føringar og regionalpolitiske prioriteringar, føringar og vedtak i T-7/12 og T-74/ Det regionale plansystemet Fylkesplan (T-74/12) er forankra i Regional planstrategi , T-7/12. Regional planstrategi er eit nytt planinstrument for fylkeskommunen og er heimla i planog bygningslova. Alle regionale planar skal vere forankra i den regionale planstrategien og utarbeidde i samsvar med lovkrava om medverknad og offentleg ettersyn. Det er vidare stilt krav om at det skal utarbeidast årlege handlingsprogram til alle vedtekne regionale planar. Regional planstrategi prioriterer 13 regionale planar. Fylkesplan er mellom desse. Dei 12 andre planane er omtala som regionale delplanar og skal vere forankra i fylkesplanen. 2. Gjennomføring av Fylkesplan (2022) Fylkesplan er ein arena for å utvikle heilskapleg, regionalt forankra samfunnspolitikk. Planen skal vere vegvisar for korleis vi ønskjer å utvikle samfunnet Møre og Romsdal. Fylkesplan har fire satsingsområder Kultur, Kompetanse, Verdiskaping og Samferdsel. Desse skal følgjast opp gjennom Handlingsprogram for det enkelte satsingsområde. Fylkesplana har ein planperiode på 4 år, Handlingsplan Samferdsel har ein planperiode på 10 år, altså Bakgrunnen for dette er at samferdselstiltak tek lang tid å realisere. Fire år er derfor ein alt for kort planperiode til at det er realistisk å kunne oppnå resultat og oppfylle mål. Dette Handlingsprogrammet derimot, gjeld for 2014 på lik line med dei andre Handlingsprogramma. Det bygger den omfattande prosessen vi hadde i 2013 ved utarbeiding av det tiårige Handlingsprogram Samferdsel Handlingsprogramma skal rullerast årleg og medverke til god samanheng mellom plan, verkemiddel og gjennomføring. Gjennomføringa av fylkesplanen er avhengig av eit breitt samarbeid mellom mange partar frå statlege etatar på regionalt nivå, til kommunar, næringsliv, forskings- og utdanningsinstitusjonar, kulturlivet og dei frivillige organisasjonane. 3. Hovudmål og resultatmål for Satsingsområde Samferdsel I 10-årsperioden blir følgjande mål for samferdsel lagt til grunn i Møre og Romsdal fylkeskommune: Hovudmål 3 Side85

102 Fremme regional utvikling og robuste bu- arbeids-, og serviceregionar gjennom å tilby eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvennleg transportsystem. Resultatmål 1. I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivandelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektiv både i og mellom fylka. 2. Barrierane ferjetrafikken representerer skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar. 3. Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like slik at det blir differensiert men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert, og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. Det skal arbeidast for Gudbrandsdalen som trase for framtidig lyntog mellom Oslo og Trondheim 4. Ferjestrekningar skal på sikt avløysast av bru eller tunnelløysingar der det er samfunnsøkonomisk forsvarleg, teknisk mogleg og der effektane er særs positive for utvikling av robuste bu, - arbeids, - og serviceregionar 5. Møre og Romsdal fylkeskommune skal saman med interessegrupper og kommunar ta i bruk og prøve ut ulike modellar for finansiering i samferdselssektoren, samt selje inn og drive påtrykk for rask og tilstrekkeleg finansiering hos sentrale styresmakter. 6. Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging vil vi medverke til å nå det nasjonale målet for 2024 om færre drepne og skadde i vegtrafikken. Andre risikofaktorar som ras og dårlege farleier på sjø skal utbetrast. Gjennomgåande perspektiv I Fylkesplan ligg det og seks gjennomgåande perspektiv. Desse skal medverke til heilskapleg planlegging og tverrfagleg arbeid på tvers av satsingsområda. Dette vil styrke fylkeskommunen si evne til å ta heilskapleg grep og ansvar for samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal, i samarbeid med kommunar, regional stat og andre aktørar. Perspektiva skal følgjast opp ved å vere ein integrert del av handlingsprogramma, og det skal rapporterast på dei. Dei seks gjennomgåande perspektiva er: Barn og unge Universell utforming Folkehelse Likestilling og inkludering Internasjonalisering Miljø- og klima Endringar i Handlingsprogrammet frå 2014 Arbeidet på Samferdselsavdelinga er prega av mykje langsiktig arbeid, og det er derfor ikkje store endringar i kva for område det ligg tiltak på frå år til år. Likevel vil arbeidsinnsatsen i det langsiktige arbeidet endre seg noko frå år til år ettersom langsiktige prosjekt og tidkrevjande arbeid skrid fram. Noko av det viktigaste arbeidet er 4 Side86

103 å halde fram med påtrykk mot sentrale styresmakter for å auke rammene både til vegvedlikehald, kollektivtrafikk og ikkje minst til ferjetrafikken, der det er store utfordringar. Når det gjeld endringar frå 2014, er noko av det viktigaste: Arbeid med utsetting av bruttoanbod, slik at i løpet av 2015 vil svært mykje av busstilbodet vere ute på bruttoanbod, noko som endrar måten busstilbodet i fylket blir styrt på. Dette gir igjen fleire utviklings-moglegheiter og -behov som det i 2015 vil bli jobba meir intenst og målretta med som vist i dei to følgjande kulepunkta: Marknadsarbeid, der 2015 blir det første heile året med eigen seksjon og dedikerte ressursar til reint marknadsarbeid der nyleg vedteke markndsplan skal gjennomførast for å utvikle, modernisere og selje inn den nye merkevara FRAM. Forsøk for å betre samordninga av skysstenestene, som omfattar ordinær rutetrafikk, bestillingstransport, skoleskyss, tilrettelagt transport for funksjonshemma (TT) og drosjetilbod. Arbeidet med Nordøyvegen går inn i ein ny fase i 2015 der prosjektet ligg hos sentrale styresmakter for kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag (KS2) og deretter stortingsbehandling. Prosjekteringsarbeidet vil likevel halde fram. Bypakkearbeidet går og inn i ein ny fase, der planen er å sende over søknadar frå alle dei tre byane til sentrale styresmakter etter at bompengesøknadane har fått politisk godkjenning både i byane og i fylkestinget. Planleggings- og prosjekteringsarbeidet vil halde fram også her. 4. Prinsippsaker Følgjande prinsippsaker er vedteke i Fylkesutvalet og er styrande for arbeidet med samferdsel (sjå vedlegg 1): Retningsliner forskotering av fylkesvegprosjekt Prinsipp for deltaking i vegselskap Rettleiar for realisering av vegprosjekt/plan- og byggeprogram Prinsipp for tildeling av planleggingsmidlar til store vegprosjekt Alternativ bruk av ferjesubsidiar Funksjonsinndeling av fylkesvegnettet i Møre og Romsdal (Ikkje vedlagt, gå til sak T-15/14) 5 Side87

104 5. Kollektivtransport Resultatmål 1: I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivandelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektiv både i og mellom fylka. Eit innsatsområde viser kor vi vil sette inn innsatsen for å møte utfordringane under dei ulike resultatmåla. I 2015 vil arbeidet med utsetting av bruttoanbod fortsette. I løpet av 2015 vil svært mykje av busstilbodet vere ute på bruttoanbod, noko som endrar måten busstilbodet i fylket blir styrt og drifta på. Dette gir fleire utviklings-moglegheiter og -behov som det i 2015 vil bli jobba meir intenst og målretta med. Eitt av områda er marknadsarbeid, der 2015 blir det første heile året med eigen seksjon og dedikerte ressursar til reint marknadsarbeid. Den nyleg vedtekne marknadsplana skal gjennomførast for å utvikle og selje inn den nye merkevara FRAM. Tilbodet må moderniserast både når det gjeld betalingsløysingar, informasjon, haldeplassar og knutepunkt. Det skal og gjennomførast forsøk for å betre samordninga av skysstenestene, som omfattar ordinær rutetrafikk, bestillingstransport, skoleskyss, tilrettelagt transport for funksjonshemma (TT) og drosjetilbod. For å få fleire til å reise kollektivt må vi også jobbe med samla pakker med tiltak der vi kan medverke til auka tilbod og tilpassing av takstar, særleg i byane. Det vil vere nødvendig å få med bykommunane på å kombinere dette med restrektive tiltak som t.d. kollektivtrasear og restrektiv parkeringspolitikk slik at vi kan nå måla om at veksten i persontransporten i byane skal handterast av kollektivtrafikk, gåande og syklande. Dette blir det jobba med gjennom bypakkearbeidet. Det er stadig ei utfordring at auke i kostnadane ikkje blir kompensert i overføringane frå staten. Situasjonen er derfor at det må kuttast i tilbodet også i 2015, som i Desse kutta blir forsøkt gjort gjennom omstruktureringar på ein slik måte at tilbodet endrast i retning av måla for kollektivtrafikken. INNSATSOMRÅDE 1: Rask og enkel billettering, riktig takstnivå, samt tydeleg, god og lett tilgjengeleg informasjon om kollektivtilbodet samanlikna med 2012 Tiltak 2015 Merkevarestrategien vedteke 4. kvartal 2014 skal nyttast aktivt i alle element innafor marknad-, kommunikasjon- og informasjonsarbeidet i prosessen med å: - Gjere buss, ferje og hurtigbåttilbodet synleg, oversiktleg, lett å bruke og betale for - Gjere tilbodet universelt utforma og reiseinformasjonen lett tilgjengelig - Gjere kollektivtilbodet moderne, påliteleg, stabilt og trygt. Utvikle struktur og innhald på heimesida frammr.no for å gjøre sida meir brukarvennleg, seljande og informativ for dei besøkande. Utvikle frammr.no til å bli ein preferert kanal for rutesøk uavhengig av kollektivt framkomstmiddel. Sette i verk marknads- og kommunikasjonstiltak i tråd med vedteken marknadsplan. I 2015 er viktige område: - Lansere merkevara FRAM Flexx Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. SA-avd. SA-avd. (SVV) 6 Side88

105 - Nytte media til proaktivt PR-arbeid - Gjennomføre eigne marknadsaktivitetar i forkant av oppstart for bruttoområde Indre Sunnmøre for buss - Synleggjere kollektivtilbodet i eksisterande bruttoområde for buss, ferje og hurtigbåt Billettering: Lansere mobil betalings-app for buss i områder der vi har inngått bruttokontraktar. Aktivt marknadsføre ny betalings-app samt andre forenkla betalingsmåter som er innført. Utforme eiga marknadsplan og gjennomføre eigne marknadsaktivitetar knytt til merkevara FRAM Flexx for å bygge merkevara og påverke til høgast muleg bruk av tenesta. Forbetre haldeplassinformasjonen langs busstraseane: - Skilting og ruteinformasjon i form av trykte haldeplassoppslag på alle registrerte haldeplassar i bruttoområdet i løpet av Dette vil vere Kristiansund og ytre Nordmøre, Molde og Gjemnes samt Ålesund. - Elektronisk ruteinformasjon på prioriterte haldeplassar i løpet av Utvikle og teste sanntidsinformasjon på buss i nye anbod, betre avviksinformasjonen for buss samt oppgradere informasjons-skjermane på terminalane. SA-avd. SA-avd. SA-avd. SA-avd. INNSATSOMRÅDE 2: Haldeplassane skal ha tenlege fasilitetar, og samtidig medverke til effektiv framføring av kollektivtrafikken og redusert krusedullkøyring Tiltak 2015 Totalgjennomgang av rutestrukturen: I 2015 blir Nordmøre og deler av Romsdal gjennomgått for å oppnå betre effektivitet og betre skoleskyss. Kartlegge haldeplassar for å identifisere dei med høgst tal påstigande for å få meir informasjon om produksjonen, og eit betre grunnlag for prioriteringar og forbetringar. Utgreie prinsipp og system for terminal- og knutepunkt i kollektivtrafikken for å få opp eit styringsdokument. Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. SA-avd. SA-avd. (Andre avd.) INNSATSOMRÅDE 3: Ekspressruta Volda-Ørsta-Ålesund-Molde-Kristiansund skal vere navet i kollektivtilbodet i fylket. Fleire ruter skal koplast opp mot ekspressruta Tiltak 2015 Halde fram arbeidet med å ruste opp haldeplassane langs traseen for ekspressruta Starte eit utviklingsprosjekt i Nesset og Sunndal for å betre korrespondansane til Trondheim og få til meir rasjonell skoleskyss, og koordinere dette med ruteendringsprosessen. Sikre framføringshastigheita på ekspressbussane og fylkeskryssande ruter, t.d. knytt til trasear, haldeplassutforming m.m. Betre korrespondansane og forutsigbarheita, m.a. gjennom å følgje opp kunngjeringsplikta ved å optimalisere ruteendringsprosessen og finne optimale ruteendringsdatoar. Sikre korrespondanse mellom båt og buss gjennom merksemd på dette i arbeidet med kontraktsdokument. Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (SVV) SA-avd. SA-avd. (Rutebilselskapa) SA-avd. (Rutebilselskapa) SA-avd. (Rutebil-/hurtigbåtselsk 7 Side89

106 INNSATSOMRÅDE 4: Kollektivandelen skal aukast til 20 prosent i Ålesund og 15 prosent i Molde og Kristiansund, samt aukast generelt i heile fylket Tiltak 2015 Følgje opp marknadsplana ved å gjennomføre tilpassa, spissa og målbare marknadsaktiviteter som både skal auke tal kollektivreisande i fylket, samt skape større kjennskap og bevisstheit til merkevarene FRAM og FRAM Flexx. Sjå pkt. 1 for meir informasjon. Arbeide vidare med førebuingar for iverksetting av bypakkene m.a. på grunnlag av analyser og rapportar som er utarbeida. Dette skal skje gjennom bestilling av og gjennomføring av planlegging og prosjektering på fylkesvegar samt på infrastruktur for kollektivtrafikk, gåande og syklande. Førebu, prioritere og finne løysingar for første steg av gradvis auka og meir effektivt kollektivtilbod i byane. Vidareutvikle busstilbodet i Ålesund, Molde og Kristiansund: Det er oppstart av ny kontrakt i Molde frå januar 2015, og med det er busstilbodet i dei tre største byane i fylket i avtalar med bruttokontraktar. Dette gir større handlingsrom for å vidareutvikle tilbodet. Vidareføre anbodsutsettinga av dei rutene som enno ikkje er konkurranseutsett. Dette er anbodspakke 6 indre Nordmøre i starten av 2015, anbodspakke 7 Vestnes/Rauma og anbodspakke 8 ytre Romsdal hausten Utvikle og implementere det elektroniske kontraktsoppfølgingsverktøyet Business Intelligens (BI) for å sikre kvaliteten på leveransane i fleire typar kontraktar. Ruteendringar i 2014 for å betre korrespondansen mellom rutene frå Langevåg, Skodje og Brattvåg til Moa med bybussen i Ålesund på Moa i trafikksvake periodar vil bli evaluert i Ytterlegare endringar/forbetringar vil kunne iverksettast frå 1. mai Vidareføre prosjektet; framføring med flybuss/taxi til Molde lufthamn Årø. Utarbeide rutiner for å fange opp ruteendringar på fly så tidleg som mogleg. Etablere flytaxi og automatisere bestillinga av taxi til flyplassen ved stor trafikk. Vidareutvikle tilbodet som ein del av bruttokontrakten. Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. SA-avd. (Kommunane) (Rutebilselskapa) (SVV) SA-avd. (Rutebilselskapa) (Ålesund kommune) SA-avd. SA-avd. SA-avd. SA-avd. (Flyselskapa) (Avinor) (Rutebilselskapa) (Molde Taxisentral) INNSATSOMRÅDE 5: Drosjetilbodet skal utviklast og nye bestillingsruter skal etablerast for å betre kollektivtilbodet i distrikta. Bussruter i område med lågt trafikkgrunnlag skal leggast ned eller gjerast om til bestillingstransportar. Tiltak 2015 Fortsette arbeidet med test av bestillingstransportsystemet Flexx i 2-3 kommunar. Flexx-test omfattar datateknisk bestillingsportal, handtering av bestillingane, marknadsføring og kommunikasjon ut mot transportørane. Testen blir evaluert og ordninga vil eventuelt bli utvida til fleire kommunar. Målet er å få erfaring på etablering og drift av kundesenter, betre samordning av skysstenester inkludert bestillingstransport, og med særleg fokus på tilrettelagt transport (TT), og betre levegrunnlag for distriktsdrosjene i samarbeid med Helse Midt- Norge. Halde fram utviklingsarbeidet for endringar i retningslinene for tilrettelagt transport (TT) saman med brukarorganisasjonane og fylkesråda gjennom statistikkanalyser, signal frå departementet og samarbeid med Fylkeslegen. Målet er å utvikle ein bestillingstransportordning for dei lettaste brukarane, for å kanskje kunne frigjere midlar til dei tyngste TT- Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (Rutebilselskapa) (Taxiforbundet) (Helse Midt-Norge) (Kommunen) (Lokalmiljøet) SA-avd. (Brukarorg.) (Fylkesråda) (Fylkeslegen) 8 Side90

107 brukarane. Arbeidet vil vere tett knytt til erfaringane ved utprøving av bestillingstransport, men vil truleg sluttførast uansett utfall av forsøk med bestillingstransport. Innlemme drosjene som ein integrert del av kollektivtransporten, ma.a gjennom å avvikle møter for å diskutere framtida for drosjenæringa, og vurdere handtering av drosjenæringa i samband med offentlege innkjøp og anbodskonkurransar. SA-avd. (Taxiforbundet) Budsjett 2015 Resultatmål 1: BUDSJETT FOR 2015 I 1000 kr INVESTERINGAR: Ruteinformasjon 600 Elektronisk billetteringsutstyr Ruteplanleggingsverktøy 0 Sanntidsinformasjon Marknadskonsept Business Intelligens - datavarehus DRIFT: Lokale bilruter Skoleskyss TT-ordninga Fram Flexx bestillingstransport Diverse samferdselsformål * * Drift terminalar, tilskot Trafikanten, drift elektronisk billetteringssystem, drift sanntids publikumsinfo, Trygt heim for ein 50-lapp, kompensasjon ungdomskort, marknadskonsept, marknadsarbeid, kollektivtransport i distrikta (KID), konsulentkjøp. 9 Side91

108 6. Ferjetrafikk Resultatmål 2: Barrierane ferjestrekningane representerar skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar. Eit innsatsområde viser kor vi vil sette inn innsatsen for å møte utfordringane under dei ulike resultatmåla. Det er sterkt trafikkvekst i ferjetrafikken, og kapasitetsproblem på fleire samband. Dette er det ikkje rom i budsjettet for å møte, med ein prisvekst på over 40 % på nye anbod, noko som gir store utfordringar for dei reisande. Den positive sida ved dette er at det gir grunnlag for solide inntekter når tilbodet er godt tilpassa etterspørselen. Det blir derfor viktig framover å legge gode og framtidsbaserte analysar til grunn i anboda, også for å unngå stort omfang av dyre ekstrakjøp. Ferjesambandet Volda Folkestad vil i 2015 gå tilbake til staten etter å ha vore fylkeskommunalt i halvanna år i samband med at Kvivsvegen vart offisiell trasè for E39. Vi er dermed tilbake til ansvar for 22 ferjesamband. Det er arbeid i gang nasjonalt for å utvikle teknologisk avanserte gode billetteringsløysingar som skal kome dei reisande til gode. Det arbeidast også nasjonalt med samordning av krav og kontraktar for å få til ei betre og meir einheitleg forståing av forventingane fylkeskommunen har til reiarane. Tydelegare og meir omfattande omtalar i kontraktane av kva for yting som er ønskt, vil vere viktig. Med meir samarbeid på tvers av fylkes- og etatsgrenser, og lengre erfaring, vil fylkeskommunen bli ein betre og meir presis bestillar av ferjetenester. Arbeid med ny ferjestrategi vil for alvor ta til i 2015, og vil innebere eit visst fylkesoverskridande samarbeid. Sanntidsinformasjon er innført på ferjer. Denne informasjonen vil også kunne nyttast i kontraktsoppfølging. Det vil og bli jobba med å gjere aktørane i bransjen sine roller tydelegare. Marknadsarbeidet som er omtalt under Resultatmål 1 Kollektivtrafikk, vil og gjelde for ferjetilbod og hurtigbåttilbodet. Den nyleg vedtekne marknadsplana skal gjennomførast for å utvikle og selje inn den nye merkevara FRAM. Tilbodet må moderniserast både når det gjeld betalingsløysingar og informasjon. INNSATSOMRÅDE 1: Eit til ein kvar tid balansert og miljøtilpassa ferjetilbod i forhold til utviklinga i trafikken Tiltak 2015 På grunnlag av prosjektskisse utarbeida i 2014, samt interesse frå andre fylkeskommunar, skal det etablerast eit prosjekt for utarbeiding av ein ny ferjestandard i løpet av Utarbeide mal for korleis ein analyserar trafikkproduksjon og økonomi i eit ferjesamband. Utføre analyse av dei største sambanda innan utgangen av Konsulentselskapet LMG Marin skal i løpet av 2015 lever ein rapport som vurderar kva for energieffektiviserings-teknologi som er mogleg på dei ulike ferjesambanda på Vestlandet. Denne rapporten skal følgjast opp, og Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (Andre fylker) (SVV) SA-avd. (SVV) SA-avd. (SVV) 10 Side92

109 potensialet i forhold til miljøvinst, samt kostnadar, skal leggast fram politisk. INNSATSOMRÅDE 2: Arbeide på fleire frontar for å oppnå betre regularitet Tiltak 2015 Fortsette arbeidet med å betre korrespondanse mellom ferjene, også på tvers av fylkesgrenser. Halde fram arbeidet med tydelegare kontraktsoppfølging for å sikre kvaliteten på leveransane i kontraktane Videreutvikle nasjonal kontraktsmal saman med dei andre ferjefylka. Medverke i SVV- Vegdirektoratet sitt arbeid med å utvikle ein bruttokontraktsmal Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (Ferjeselskapa) SA-avd. (SVV) SA-avd., (SVV), (Fylkeskommunane langs kysten) INNSATSOMRÅDE 3: Rask og enkel billettering, samt tydeleg, god og tilgjengeleg informasjon om ferje- og hurtigbåttilbodet til alle grupper Tiltak 2015 Arbeide for enklare betalingsløysingar på ferje, m.a. gjennom deltaking i den nasjonale styringsgruppe for utvikling av autopass. Sjå fleire tiltak på dette innsatsområdet under Resultatmål 1 Kollektivtransport, Innsatsområde 1 Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. INNSATSOMRÅDE 4: Modernisere ferjeflåten og ferjekaiene slik at det over tid held ein god teknisk standard, og har eit vedlikehald som er godt nok til å gje stabil og jamn drift. Ferjene skal vere universelt utforma, og det skal vere tilgang på nødvendig reservekapasitet. Tiltak 2015 Oppstart av utbetringar på ferjekaiene Hollingsholmen i Aukra kommune samt Stranda i Stranda kommune. Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (SVV) Budsjett 2015 Resultatmål 2: BUDSJETT FOR 2015 I 1000 kr INVESTERINGAR: Mindre utbetringar på 3 ferjekaier samt kaiene i rute DRIFT: Fylkesferjedrift Båtruter Side93

110 7. Transportsystemet Resultatmål 3: Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, slik at det blir differensiert, men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. Det skal arbeidast for Gudbrandsdalen som trasè for framtidig lyntog mellom Oslo og Trondheim Eit innsatsområde viser kor vi vil sette inn innsatsen for å møte utfordringane under dei ulike resultatmåla. Med transportsystemet meiner vi i denne samanhengen både drift, vedlikehald og investeringar i vegsektoren, inkludert tilrettelegging for gåande og syklande. Inkludert er og sjøtransport, flytrafikk og jernbane. Det inneheld også arealbruken og arbeid med trafikktryggleik gjennom den fysiske tilrettelegginga som desse transportformene fører med seg. Vi må arbeide med utvikling av transportsystemet både gjennom investeringar i nybygging og utbetringar, og gjennom framtidsretta vedlikehald og drift som medverkar til effektiv og trygt framkome. Vedlikehaldsgapet er stort, berekna til 5,6 mrd og må takast på alvor. Etterslepet på tunnelar, bruer og ferjekaier er størst. Tunnelvedlikehaldet har starta opp, og det kom 4,6 mill. kr til tunnelvedlikehald i statsbudsjettet, men dette held ikkje eingong for opprusting av ein tunnel. Vedlikehald av bruer og ferjekaier er og i gang, men fylkeskommunen sitt budsjett tillet berre oppstart av utbetring av om lag ei ferjekai og ei bru i året. I 2015 vil det bli fokus på eit utviklingsarbeid for å utvikle differensierte standardar på fylkesvegnettet ut frå kva for funksjonsklasse vegen har. Heile fylkesvegnettet vart kategorisert i funksjonsklassar i Dette vil bli eit arbeid i alle nye driftskontraktar som skal ut på anbod. Her vil vi framover vere tettare på arbeidet som SVV utfører på vegne av fylkeskommunen, for å sikre «riktig» standard. Vi må tilrettelegge transportsystemet både for person- og godstransport, og for kollektive løysingar. Gode kår for mjuke trafikkantar er ikkje minst viktig, også i eit folkehelseperspektiv. Reduksjon av transportbehovet og miljøvennleg løysingar gjennom samordna areal- og transportplanlegging er og eit viktig mål. Dette er viktig i bypakkearbeidet som vil kome nærare ei realisering i løpet av Vi må gå tidlegare og meir aktivt inn i planprosessane, for å få større moglegheit til å påverke løysingane. Vi må og følgje opp store investeringsprosjekt som SVV utfører på bestilling frå fylkeskommunen tettare, som t.d. Nordøyvegen, for å få betre styring og kontroll. Fylkeskommunen si politiake rolle i forhold til Statens vegvesen på riksveg, Avinor på lufttransport, Kystverket på sjøtransport, samt Jernbaneverket og NSB på tog er viktig å følgje opp. Fylkeskommunen bør og gjennom sitt arbeid vere proaktiv og sette dagsorden i forhold til utviklinga i samferdselssektoren. Følgjande prinsippsaker er vedteke i Fylkesutvalet og er styrande for arbeidet med samferdsel (sjå vedlegg 1) Retningsliner forskotering av fylkesvegprosjekt Prinsipp for deltaking i vegselskap Rettleiar for realisering av vegprosjekt/plan- og byggeprogram Prinsipp for tildeling av planleggingsmidlar til store vegprosjekt Alternativ bruk av ferjesubsidiar 12 Side94

111 INNSATSOMRÅDE 1: Arbeide for effektiv planlegging, arealbruk og investeringar som gir gode og miljøvennlege vegløysingar, godtfungerande overgangs- og knutepunkt, stor grad av trafikktryggleik, og som reduserer transportbehovet Tiltak 2015 Fv 659 prosjekt Nordøyvegen, skal gjennom kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag (KS2) og Stortingsbehandling. Statens vegvesen held fram arbeidet med prosjektering, og MRFK har tilsett ein eigen prosjektkoordinator som skal følgje prosjektet i det daglege. Mogleg (men lite sannsynleg) byggestart seint i Gjennomføre planlegging og grunnerverv knytt til fylkesvegprosjekt, samt jobbe mot å utvikle raskare, meir effektive og meir samanhengande planprosessar ved frist 01. april for ferdigstilling av planar som skal få investeringsmidlar påfølgjande år. Det er for 2015 sett av minimumssummen som trengs for både planlegging og til grunnerverv. Utarbeide enkle retningsliner/sjekkliste for samferdsel i samband med arealplanar, som kommunane kan nytte i sitt planarbeid. Det har vore drøftingar for å kome fram til riktig detaljnivå og løysingar som vil vere grunnlag for arbeidet i Utarbeide ei «fylkesvegplan» med ferdigstilling i midten av 2015, med utgangspunkt i kunnskap om kva andre fylkeskommunar har gjort. Betre avvikshandteringa på fylkesvegprosjekt gjennom å stille strengare krav til detaljert rapportering knytt til økonomi og framdrift frå Statens vegvesen: - gjennom faste perioderapportar - gjennom framlegging av kostnadsanslag - gjennom umiddelbar rapportering av alle avvik som gjeld framdrift, kvalitet og økonomi Arbeide for meir miljøvenlege samferdselsløysingar m.a. ved å halde fram planarbeidet i bypakkene for å legge til rette for å auke andelen kollektivreisande, gåande og syklande. I denne fasen inneber det t.d. innteikning av betre og fleire gang- og sykkelvegar, betre marknadsarbeid, planlegging av betre framkomeløysingar for buss. Medverke i det fylkeskommunale prosjektet «Byen som regional motor» (BRM) på brei front gjennom: - Utarbeiding av strategidokument for byutvikling i Kristiansund - Kople arbeidet med planlegging og prosjektering av gateterminal i - Ålesund mot BRM-prosjektet. - Medverke til god kopling og klargjering av gråsoner mellom prosjektet BRM og bypakkearbeidet Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (SVV) SA-avd. (SVV) SA-avd. (PoA-avd.) (SVV) SA-avd (SVV) SA-avd (SVV) SA-avd (kommunar) (SVV) INNSATSOMRÅDE 2: Samanhengande gang- og sykkelvegnett som vil medverke til tryggleik for gåande og syklande, betre folkehelse, betre framkome i byane, og betre tilbod for reiselivet. Tiltak 2015 Vidareføre arbeidet med gang- og sykkelvegar, samanhengande ruter, skilting og oppgradering av kollektivinfrastrukturen rundt skolar, store arbeidsplassar og knutepunkt i tråd med Gang- og sykkelstrategien for M&R. Det er planlagt utbygging av 7 gang- og sykkelvegstrekningar i 7 ulike kommunar i Ei nasjonal sykkelrute tilrettelagt for turistar i Møre og Romsdal er definert. Denne vil bli skilta i Alt arbeidet her må sjåast i samanheng med bypakkar og utgreiing om terminalar og knutepunkt Vurdere å slå saman «gamle» og «nye» fylkesveger til eit fylkesvegnett. Dette vil eventuelt gje fylkeskommunen eigarskap til langt fleire gang og sykkelvegar som i dag er eigd av kommunane, men og gje større ansvar og forpliktingar innanfor stramme økonomiske rammer. Fylkestinget vedtok i sak T-69/10 å oppretthalde posten forsterkingar/utbetringar og Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (Rutebilselskapa) (RN-avd.) (Kommunar) (SVV) SA-avd (SVV) 13 Side95

112 trafikktryggleiksmidlar med 50/50 prosent fordeling av kostnadane mellom kommune og fylkeskommune også for åra I 2015, 2016 og 2017 er det ikkje funne rom for å sette av slike midlar i økonomplana. INNSATSOMRÅDE 3: Funksjonsinndeling av vegnettet og utvikling av differensiert standard legg grunnlaget for langsiktige prioriteringar og rett nivå på drift og vedlikehald. Tiltak 2015 Differensierte vegstandardar: I juni 2014 vedtok fylkestinget ei omfattande sak om funksjonsinndeling av vegnettet i Møre og Romsdal etter fleire politiske rundar. På grunnlag av denne funksjonsinndelinga, vil MRFK i samarbeid med Statens vegvesen jobbe med å utvikle differensierte standardar på vegnettet i samband med nye anbod. Vurdere deler av vegnettet omklassifisert på grunnlag av vegen sin funksjon. Fv 64 blir vurdert omklassifisert til riksveg. Det vil også bli gjort vurderingar om å omklassifisere ein del av fylkevegnettet til kommunal veg. Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd (SVV) SA-avd. (SVV) INNSATSOMRÅDE 4: Tette vedlikehaldsgapet på vegar, bruer, tunnelar og ferjekaier, utbetre flaskehalsar, og finne eit nivå og standard for løpande vedlikehald i framtida som gir eit effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert transportsystem for alle grupper. Tiltak 2015 Mindre utbetringar av vegnettet, m.a. identifisere og utbetre flaskehalsar, utbetre bruer, tunnelar, og legge fast dekke. Statens vegvesen har i 2014 og vil i 2015 planlegge og prosjektere dei bruene som snarleg må utskiftast, ut i frå ei betraktning om restlevetid. I statsbudsjettet for 2015 fekk fylkeskommunen om lag 46 mill. kroner ekstra til reduksjon av etterslep i fylkesvegtunnelar. Det er ikkje klart kvar desse midlane skal nyttast, men ein vil ta utgangspunkt i saka om tilstand på fylkesvegtunnelar (sak T-16/14). Fylkeskommunen skal være med aktivt inn i anbodsprosessane knytt til nye driftskontraktar. Spesielt skal vi delta i kontrakts-strategiarbeidet som gir oss større medverknad og dialog med brukarane. SA-avd. (SVV) SA-avd (SVV) Ansvar (Samarbeidspart) Dei to følgjande innsatsområda inneber arbeid mot område der andre etatar har hovudansvar. Dei er også overlappande. Dei blir derfor handsama under eitt. INNSATSOMRÅDE 5: Påverke tilbodet på område der fylkeskommunen ikkje er eigar eller styrer utviklinga, som t.d. flytrafikk, sjøtransport og jernbane, slik at det tilfredsstillar befolkninga og næringslivet sine behov. INNSATSOMRÅDE 6: Få meir gods over på sjø og bane ved å samarbeide med andre transportetatar og næringsliv 14 Side96

113 Tiltak 2015 Utvikle eit tettare samarbeid med Kystverket og Avinor. I 2014/2015 vil vi ha ein dialog/samarbeid med Avinor knytt til innspel i NTP-prosessen i forhold til framtidig lufthamn-struktur. Styrke samarbeidet med Jernbaneverket og NSB. M.a. skal vi medverke i arbeidet med å få meir gods over på jernbane ved å samarbeide med andre transportetatar og næringsliv. Fylkeskommunen gjekk i 2014 inn i EU Prosjektet TEN-Trans, eit prosjekt med mål om å vidareutvikle eit Trans-Europeisk transportnettverk. Prosjektet skal avsluttast sommaren Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (Avinor) (Kystverket) SA-avd (Jernbaneverket) (NSB) SA-avd. (RN-avd.) Nærare om økonomiske rammer, finansiering av investeringsprosjekt, vedlikehald og kollektivtenester, sjå Kap. 4. Vil du vite meir om arbeidet med gang og sykkelvegar kan du gå inn på nettsida til Møre og Romsdal fylkeskommune og sjå på Strategi for gåande og syklande. Budsjett 2015 Resultatmål 3: BUDSJETT FOR 2015 I 1000 kr INVESTERINGAR: Nordøyvegen Bypakker Møre og Romsdal Mindre utbetringar Driva bru, Slettebakkbrua, Herøybrua Mindre utbetringar Fannefjordtunnelen og naudnett fylkevegtunnelar Mindre utbetringar, andre investeringar stikkrennetunnell Fv Gang- og sykkelvegar, 8 strekningar Miljø- og servicetiltak Planlegging Grunnerverv 500 DRIFT: Straum Driftskontrakter, anna kontraktsarbeid, opprydding v. ras Bru- og ferjekaivedlikehald Dekkelegging og vegoppmerking Side97

114 8. Ferjeavløysing, og finansiering i transportsektoren Resultatmål 4 : Ferjestrekningar skal på sikt avløysast av bru eller tunnelløysingar der det er samfunnsøkonomisk forsvarleg, teknisk mogleg og der effektane er særs positive for utvikling av robuste bu-, arbeids-, og serviceregionar. Resultatmål 5 : Møre og Romsdal fylkeskommune skal saman med interessegrupper og kommunar ta i bruk og prøve ut ulike modellar for finansiering i samferdselssektoren, samt selje inn og drive påtrykk for rask og tilstrekkeleg finansiering hos sentrale styresmakter Dei to resultatmåla over blir handsama i same kapittel fordi det er ein svært stor grad av overlapping mellom dei. Eit innsatsområde viser kor vi vil sette inn innsatsen for å møte utfordringane under dei ulike resultatmåla. Når det gjeld finansiering og store investeringsprosjekt, må vi halde fram med eit langsiktig påverknadsarbeid, men tenke nye innfallsvinklar, og alliansar i arbeidet. Møre og Romsdal fylkeskommune skal i åra som kjem jobbe for å redusere talet på ferjesamband gjennom nye ferjeavløysings-prosjekt. På denne måten kan vi medverke sterkt til å utvikle større og meir robuste bu- og arbeidsmarknadsregionar, med mindre avstandsulemper, og meir attraktive forhold for både befolkning og næringsliv. Då må det arbeidast for å finne gode finansieringsløysingar. Stor grad av brukarbetaling er naudsynt. Vi må og få gjennomslag for å putte ferjesubsidiar inn i ferjeavsløysingsprosjekt. Fylkeskommunen må også kunne sette saman finansieringspakkar og i større grad tenke prosjektfinansiering framfor årlege budsjett. Det er også viktig at inntektsfordelinga frå staten til fylkeskommunane inneheld objektive kriterier som er i tråd med utfordringane Møre og Romsdal fylke har innanfor samferdsel. Gode analyseverktøy, og samanhengande planlegging og gjennomføring er og løysingar som må etterstrebast. Det må jobbast mot Staten for å få kompensert for auka kostnadar og trafikkauke i overføringane til kollektivtrafikken. I ferjetrafikken må vi få betre prognosar inn i anboda, slik at tilbodet blir betre tilpassa trafikken, og vi slepp unna ein del dyre ekstrakjøp. Dessutan må vi få gjennomslag for at ein høgare frekvens bør ligge til grunn, og at dette må vere grunnlaget for dimensjonering av overføringane. Det må og jobbast vidare for å prøve ut og hauste erfaring med nye modellar for driftskontraktar for å påverke prisutviklinga. 16 Side98

115 INNSATSOMRÅDE 1: Realisere større investeringsprosjekt gjennom å arbeide for auka rammer og utvikling av nye finansieringsmodellar Tiltak 2015 Arbeid med utvikling av finansieringsmodellar for store vegprosjekt m.a.: Gjennom innspel til Nasjonal Transportplan (NTP) saman med Vestlandsrådet og Samarbeidsforum for Samferdsel i Midt-Norge Fortsette arbeidet opp mot sentrale styresmakter for å få ei avklaring på korleis ferjesubsidiar kan nyttast i framtida, m.a.: Gjennom innspel til NTP saman med Vestlandsrådet og Samarbeidsforum for Samferdsel i Midt-Norge Gjennom å følgje opp skriftelege innspel og dialogmøter med Samferdselsdepartementet som vart gjennomført i 2014 Vurderast å legge fram ei sak om sjølvfinansierande prosjekt ut frå ein prinsippiell innfallsvinkel, på grunnlag av dei erfaringane vi no har frå konkrete prosjekt. Ei justert sak om prinsipp for prioritering av investeringar i store vegprosjekt vil bli lagt fram i Ei omfattande og komplisert sak om dette har vore lagt fram fleire gonger, utan at det har kome til eit resultat. Behovet for å få på plass eit prinsipielt styringsdokument knytt til dette, er stort både i administrasjonen og mellom politikarane, men er svært krevjande. Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (Regionale samarbeidsfora, kommunar, interessegrupper) SA-avd. (SVV) SA-avd. SA-avd. INNSATSOMRÅDE 2: Drive påtrykk for at Staten i åra framover skal prioritere store nok rammer til å tette vedlikehaldsgapet på veg, og drive nødvendig vedlikehald for å oppretthalde forsvarleg og nødvendig standard på vegnettet Tiltak 2015 Fortsette å drive påtrykk for at Staten skal få på plass eit eige økonomisk program for rehabilitering av bruer, ferjekaier og tunneler på vegnettet i tråd med forslaget til NTP m.a.: Gjennom eit spesielt fokus på bruer og tunnelar i innspel til Nasjonal Transportplan (NTP) saman med Vestlandsrådet og Samarbeidsforum for Samferdsel i Midt-Norge Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (SVV) (Vestlandsrådet) (Samarbeidsforum M-N) INNSATSOMRÅDE 3: Drive påtrykk for at Staten skal auke overføringane for inndekning av utgiftene til auka kostnadar i kollektivtrafikken Tiltak 2015 (R) Fortsette påtrykket ovanfor staten, og utarbeide ytterlegare dokumentasjon for å synleggjere auka kostnadar og få auka overføringar til drift av kollektivtrafikken Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. INNSATSOMRÅDE 4: Utvikle felles bompengeselskap i fylket eller regionen. Tiltak 2015 Organisering av det nasjonale bompengeregimet er satt på dagsorden av den nye regjeringa. Dersom ei avklaring kjem i 2015 må vi arbeide i forhold til dette, avhengig av kva avklaringa inneber. Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (Interessegrupper) 17 Side99

116 INNSATSOMRÅDE 5: Utvikle raskare og meir effektive planprosessar Tiltak 2015 Fortsatt fokus på ryddigare, grundigare og meir effektive planprosessar for planleggingsarbeidet knytt til store investeringsprosjekt, gjennom m.a. reindyrking av roller og prosessar. Det vil bli vurdert å tilsette meir prosjektstyringskompetanse på Samferdselsavdelinga for betre styring og kontroll med store investeringsprosjekt. Det er utarbeida ein rettleiar for planarbeid, og mesteparten av planleggingsoppgåvene vil framover bli utført gjennom prosjektorganisering. Desse nye verktøya skal takast i full bruk frå Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (SVV) SA-avd (SVV) INNSATSOMRÅDE 6: Medverke til å vidareutvikle dei samfunnsøkonomiske analysemetodane Tiltak 2015 Halde fram merksemda på at fylkeskommunen sin kompetanse på samfunnsanalyse og transportplanlegging blir ytterlegare utvikla, og nytta i store planprosessar. Dette vil i 2015 m.a. gjelde vidare arbeid med bypakker, arbeid med Nordøyvegen, og vidare arbeid med Møreaksen. Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (PoA-avd.) Vil du vite meir om finansiering og finansieringsmodellar kan du gå inn på Møre og Romsdal fylkeskommune si heimeside og sjå på Finansieringsstrategien Budsjett 2015: Dette er ein type tiltak og arbeid det ikkje er knytt pengar til. Det ligg derfor ikkje budsjettmidlar til desse resultatmåla. Det er likevel viktig og sentralt arbeid. Resultatmål 4 og 5: BUDSJETT FOR 2015 Mill. kr INVESTERINGAR: DRIFT: 18 Side100

117 9. Trafikktrygging Resultatmål 6: Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging vil vi medverke til å nå det nasjonale målet for 2024 om færre drepne og skadde i vegtrafikken. Andre risikofaktorar som ras og dårlege farleier på sjø skal utbetrast. Eit innsatsområde viser kor vi vil sette inn innsatsen for å møte utfordringane under dei ulike resultatmåla. Ungdom er den gruppa som oftast er innblanda i trafikkulykker. Livslang læring som startar i barndomsåra kombinert med haldningsendring hos foreldregruppa kan vere vegen å gå for å betre dette. Her har vi no nye interessante tiltak mot høgrisikogrupper som skal evaluerast i 2015, som vil gi oss ny kunnskap og kanskje gode framtidsretta vektøy. Vi har og aktive tiltak mot grupper som ikkje oppfyller helsekrava i vegtrafikklova for å kunne ha førarkort. Dette vil for ein stor del gjelde eldre personar. Også her vil vi få ny kunnskap og innsikt gjennom nye tiltak. Vi veit og at føraren eller trafikantens val og handlingar er den største medverkande årsaken til at ulykker skjer, og til at ulykkene eventuelt får alvorlege konsekvensar. Bevisstgjering om at alle har eit ansvar for at det skal vere trygt å bevege seg i trafikken er viktig. Med utgangspunkt i 0-visjonen, må veg, kjøretøy og regelverk tilpassast det faktum at trafikantane gjer feil og har avgrensa kapasitet og tåleevne. Vi vil også vere pådrivar for auka kontrollverksemd slik at ulykker som skuldast kjøretøy blir redusert. Gjennom innkjøp av kollektivtenestene i fylket vil vi legge vekt på trafikktrygging og tiltak som gir auka bruk av kollektivtrafikk. Også på veg gjennom planarbeidet og gjennom fokus på samordna areal- og transportplanlegging, prinsipp-avklaringar, driftog vedlikehaldskontraktar og prioritering av tiltak med størst ulykkesreduserande effekt, vil vi saman med andre aktørar medverke til at vi får eit vegnett som gir trafikanten auka tryggleik. Skredsikringa finansierast gjennom ein nasjonal ramme. Fylkesutvalet har prioritert skredssikringsprosjekt i fylket i ei prioriteringsliste. Arbeidet følgjer denne lista. INNSATSOMRÅDE 1: Alle skal kunne ta seg fram i trafikken utan å bli utsett for fare Tiltak 2015 Vidareutvikle haldningsskapande trafikktryggingsopplegg gjennom informasjonskampanjar og aksjonar. M.a. vil barnehageprosjektet «sikring av barn i bil» som starta i 2014 strekke seg inn i 2015 og blir vurdert vidareført. Barneteatret «Ville veier og vrange skilt vil bli vurdert vidareført. Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (Trygg Trafikk) INNSATSOMRÅDE 2: Gjennom innkjøp og planlegging skal kollektivtenestene medverke til at det blir lettare å reise kollektivt, og at det blir auka fokus på trafikktrygging Tiltak 2015 Informasjon om bruk av setebelte i buss - «BELTEHELTKAMPANJEN» vart gjennomført rundt om i fylket i Andre fylke har teke kontakt og vist interesse for konseptet. Konseptet skal evaluerast i 2015 og eventuelt Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (SVV) 19 Side101

118 vidareførast. Sjå i tillegg tiltak under Resultatmål 1 i Kap. 1 om kollektivtrafikk INNSATSOMRÅDE 3: Trafikktryggingsarbeidet skal medverke til utbetring og bygging av vegnett som gir trafikantane auka tryggleik Tiltak 2015 Auka fokus på trafikktrygging i planprosessane, m.a.: Gjennom innspel til NTP saman med Vestlandsrådet og Samarbeidsforum for Samferdsel i Midt-Norge Ubyråkratisk og rask gjennomføring av små og enkle trafikktryggingstiltak gjennom å nytte ein eigen post i økonomiplanen tilrettelagt for dette. Små tiltak som belysning og synlige kryssingspunkt vil bli utbetra i Sjå i tillegg tiltak under Resultatmål 3 i Kapittel 3 om transportsystemet Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (SVV) SA-avd. SA-avd. (SVV) INNSATSOMRÅDE 4: Trafikktryggingsarbeidet i Møre og Romsdal skal vere bygd på samhandling mellom partar som skal eller kan medverke til auka trafikktryggleik Tiltak 2015 Kompetanseheving om trafikktrygging gjennom etablerte arenaer for kommuneplanleggjarar og sakshandsamarar. I 2015 vil temaet takast opp jamnleg gjennom regionalt planforum og i møter med kommunar med tema planlegging Fylkeskommunen skal i samarbeid med andre aktørar arbeide for å finne gode løysingar på utfordringane/problema med tunge kjøretøy på norske vintervegar. MRFK vil i 2015 søke samarbeid med SVV i «Trygg Trailer» prosjektet Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. PoA-avd. (SVV) SA-avd. (SVV) (Andre) INNSATSOMRÅDE 5: Det offentlege vegnettet skal vere rassikra innan 2030 Tiltak 2015 I 2015 held arbeidet med rassikringsprosjektet Røyr-Hellesylt byggesteg 3 fram. Prosjektet er berekna ferdigstilt hausten Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (SVV) (Stranda kommune) INNSATSOMRÅDE 6: Spissa arbeid for trafikktrygging mot høgrisikogrupper Tiltak 2015 Pilotprosjektet Rett på målgruppa, spissa haldningsskapande trafikktryggingsopplegg for den risikoutsette aldersgruppa år, vart starta opp av Astero på vegne av fylkeskommunen i september Piloten skal etter plana vere avslutta i februar 2015 og vil då bli evaluert. Deretter blir eventuell vidareføring vurdert. Informasjonskampanje knytt til vegtrafikkloven sin 34; ; om tap av retten til å føre motorvogn når fører ikke lenger oppfyller de krav som er fastsatt til syn, helse og førlighet vart planlagt og utarbeida av prosjektgruppa for 34. Plakatar etc. vart sendt ut til vidaregåande skolar og legekontor i heile fylket hausten Kampanjen vil bli evaluert i 2015 og vurdert vidareført. Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (Trygg trafikk) (SVV) SA-avd. (Fylkesmannen) (SVV) 20 Side102

119 I tillegg til desse tiltaka, utfører Statens vegvesen tekniske kontrollar på køyretøy både over og under 3500 kg, og kontrollerer trimming av moped/mc, saman med politiet. Vi du vite meir om trafikktrygging kan du lese Møre og Romsdal fylkeskommune sin Trafikktryggingsstrategi for som er grunnlaget for kapittelet. Den finn du på Møre og Romsdal fylkeskommune si heimeside Budsjett 2015 Resultatmål 6: BUDSJETT FOR 2015 I 1000 kr INVESTERINGAR: Fylkesvegar - rassikring Diverse mindre trafikktryggleikstiltak Kryssutbetring Årødalen DRIFT: Trafikktryggleiksmidlar 50/50 fylkeskommune - kommune FTU Side103

120 VEDLEGG 1 Prinsippsaker Ein del sentrale problemstillingar har vore fremma som politiske saker. Vedtaka i desse sakene finn du oversikt over her: Retningsliner forskotering av fylkesvegprosjekt I T-32/10 vart det gjort følgjande vedtak: 1. Fylkestinget kan gi løyve til forskotering av fylkesvegprosjekt under føresetnad av at: saka har så høg prioritet at det kan påreknast å få løyving for heile prosjektet innanfor gjeldande handlingsprogram for fylkesvegar (10 år) og under føresetnad av at framtidige fylkeskommunale budsjett følgjer opp handlingsprogrammet. det ligg føre godkjent reguleringsplan for prosjektet. For bompengeprosjekt må det ligge føre eit positivt svar på søknad om bruk av bompengar 2. Forskoteringa skal omfatte faktisk medgått prosjektkostnad inklusiv plan- og prosjekteringskostnadar prisstigning og eventuell anna kostnadsauke i byggjeperioden renter på eventuelle lån 3. Forskoteringssummen skal refunderast utan kompensasjon for prisstigning og renter på eventuelle lån. 4. Refusjon av forskottet skjer når prosjektet ville få løyving i følgje prioriteringslistene i det vedtekne handlingsprogrammet som ligg til grunn for det aktuelle fylkeskommunale budsjettet. Når det gjeld refusjon av forskotterte bompengeinntekter, må dette avtalast særskilt. 5. Fylkestinget vil til ei kvar tid vurdere omfanget av forskoteringar på eit nivå som ikkje fører til urimeleg press på anleggsbransjen Prinsipp for deltaking i vegselskap I T-44/11 vart det gjort følgjande vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer ikkje å bli medeigar i nye vegselskap som har som mål å arbeide med nye vegprosjekt på fylkesvegnettet. Fylkeskommunen ønskjer heller ikkje å vere med på eventuelle utvidingar av aksjekapitalen i slike selskap som dei før er medeigar i. Fylkeskommunen ønskjer likevel etter individuell vurdering å bidra gjennom tilskot og på anna vis til realisering av nye vegprosjekt på fylkesvegnettet.fylkestinget ber om at det blir utarbeidd ein rettleiar for korleis fylkeskommunen framover skal bidra til realisering av nye vegprosjekt. Frå saksframlegget finn vi at: Konklusjonen må vere at fylkeskommunen ikkje bør gå inn som medeigar i vegselskap som skal arbeide for konkrete fylkesvegprosjekt. Derimot kan ein ikkje sjå dei same motforestillingane når det gjeld vegselskap for realisering av konkrete riksvegprosjekt. Her kan fylkeskommunen ha felles interesse med vegselskap for å få realisert riksvegprosjekt av stor samfunnsmessig interesse for befolkning og næringsliv i fylket. Fylkeskommunen bør likevel vise varsemd med å gå inn i selskap som arbeider for alternative riksvegtrasear som for tida er definerte som fylkesveg. 22 Side104

121 Rettleiar for realisering av vegprosjekt / plan og byggeprogram Det blir arbeidd med ein rettleiar for fylkesveginvesteringar, og fylkestinget har gjort vedtak om at det skal arbeidast vidare med den modellen som er skissert i T-??/??. Denne saka konkluderer med at vi bør halde fast på eksisterande hovudmodell for gjennomføring av nye investeringsprosjekt, og følgjande tiltak blir foreslått for å få betre grunnlag for å gjere dei rette investeringane: Føringar for innhaldet i Handlingsprogram samferdsel Funksjonsinndeling av fylkesvegnettet Strammare opplegg for regionale møte Justering av investeringsprogrammet Realistisk plan- og byggeprogram frå SVV, herunder opplegg for kvalitetssikring Berre prosjekt klarert for utbygging skal innarbeidast i årsbudsjettet Planleggingsmidlar til store vegprosjekt Når fylkeskommunen ikkje lengre går inn med aksjekapital i vegselskap (på fylkesveg), har vegselskapa som ei erstatning søkt om planleggingsmidlar jamfør Sande fastlandssamband og Trollheimstunnelen. Sande Fastlandssamband og Trollheimstunnelen har begge fått løyvd 1,5 millionar til planlegging av sine vegprosjekt. Disse midlane er tilleggsløyvingar frå fylkestinget og til samferdselsramma. I sak SA-23/11 vart det gjort følgjande vedtak i saka om planleggingsmidlar til Sande Fastlandssamband: Samferdselsutvalet tilrår at det vert løyvd midlar til planlegging og nødvendig planressursar til Sande Fastlandssamband. Samferdselsutvalet ber fylkestinget løyve midlar til dette i Fylkestinget sitt møte i juni Ramme 1, kr under føresetnad av lokal fullfinansiering av prosjekteringa og lokalt ansvar for dette. I sak SA-44/11 vart det gjort følgjande vedtak i saka om planleggingsmidlar til Trollheimstunnelen: Samferdselsutvalet løyver 1,5 millionar kroner til planlegging av Trollheimstunnelen. Det vil ikkje bli løyvd ytterlegare midlar til planlegging av Trollheimstunnelen før prosjektet ligg inne med finansieringsplan i investeringsprogram for fylkesveg. Det er ein føresetnad at planlegging av Trollheimstunnelen ikkje får konsekvensar for planlegging av andre høgare prioriterte prosjekt. I sak T 63/12 vart det følgjande vedtak om Fylkeskommunalt tilskot til planlegging av store vegprosjekt 1. Møre og Romsdal fylkeskommune skal ha følgjande retningsliner i prioritert rekkefølgje for å løyve tilskot til planlegging av store fylkesvegprosjekt : a. Prosjektet er finansiert i investeringsprogram for fylkesvegar eller planlegging er nødvendig for at prosjektet skal få framdrift som vedtatt i investeringsprogrammet Fylkeskommunen betaler planlegging Desse prosjekta har førsteprioritet Midlar til planlegging av kvart enkelt prosjekt skal synleggjerast i investeringsprogram for fylkesvegar. b. Prosjektet er prioritert i investeringsprogram for fylkesvegar og det er moglegheiter for alternativ finansiering Fylkeskommunen yter et tilskot til planlegging, og det aktuelle vegselskapet står ansvarleg for restfinansiering av planlegginga. 23 Side105

122 Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt med høgare prioritet i investeringsprogram for fylkesvegar Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt i kategori a. c. Prosjektet er ikkje inne på investeringsprogram for fylkesvegar, men viser positive tal, muleg sjølvfinansiering ifølgje administrasjonen Fylkeskommunen yter eit tilskot til planlegging, men det aktuellevegselskapet skal stå som økonomisk ansvarleg for planlegginga. Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt prioritert i investeringsprogram for fylkesvegar Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt i kategori a og b. d. Prosjektet er ikkje inne på investeringsprogram for fylkesvegar, og finansieringsanalyser kvalitetssikra av Statens vegvesen og Møre og Romsdal fylkeskommune viser negative tal Dersom det negative resultatet ikkje er betydeleg, vil vi vurdere om prosjektet likevel skal få tildelt tilskot til planlegging Det aktuelle vegselskapet skal stå som økonomisk ansvarleg for planlegginga. Det er viktig at prosjekt i denne kategorien får lågaste prioritet ved knappheit på kapasitet og midlar. Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt prioritert på investeringsprogram for fylkesvegar Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt i kategori a, b og c. Det bør vere ei øvre beløpsgrense på 1,5 mill. kroner på tilskot til planlegging av store fylkesvegprosjekt i tidleg fase. Det vil ikkje bli løyvd ytterlegare midlar før prosjektet er inne med finansieringsplan på investeringsprogram for fylkesvegar. MRFK vil i kvart enkelt tilfelle vurdere kva beløp som skal løyvast, og vurderinga skal ta utgangspunkt i totalkostnaden på planlegging. 2. For prosjekt som blir utløyst grunna andre utbyggingar i området gjeld følgjande: Fylkeskommunen yter ikkje tilskot til planlegging. Initiativtakar/utbyggjar er økonomisk ansvarleg for planlegging og utbygging. 3. Midlar til planlegging for å sikre at store vegprosjekt får framdrift som vedtatt i investeringsprogram for fylkesvegar, skal settast av i investeringsprogrammet. Tilskot til planlegging av andre store vegprosjekt kan løyvast dersom fylkestinget finn rom for å finansiere dette gjennom andre finansieringskjelder. 4. Søknadar om midlar til delprosjekt som til dømes arkeologiske utgravingar og samfunnsanalyser er ikkje omfatta av denne saka. 5. På riksvegprosjekt der Møre og Romsdal fylkeskommune er aksjonær vil det bli vurdert å gå inn med tilskot til planlegging. Dette skal vere under følgjande føresetnader: Søknaden om tilskot til planlegging skal innehalde eit kostnadsanslag på planlegginga. Maksbeløp for slike tilskot skal vere Regelverket må rullerast kvart 4. år. 24 Side106

123 Alternativ bruk av ferjesubsidiar I T-54/10A vart det gjort følgande vedtak: 1. Fylkestinget legg til grunn følgjande retningsliner for bruk av sparte ferjesubsidiar til finansiering av ferjeavløysingsprosjekt på fylkesvegnettet: - Sparte ferjesubsidiar kan nyttast til årleg nedbetaling av forskott i samband med finansieringa ferjeavløysingsprosjekt på fylkesvegnettet. - Årleg utbetaling av ferjesubsidiar er avgrensa til maksimalt 30 år. - Årlege ferjesubsidiar blir berekna på følgjande måte: Årleg betaling for drift av det aktuelle ferjesambandet i samsvar med anbodkontrakt. - Årlege ferjesubsidiar blir prisregulerte med konsumprisindeksen. - Fylkeskommunen kan også nytte eventuell spart betaling for drift av hurtigbåt dersom vegprosjektet skulle føre til nedlegging av eit hurtigbåtsamband. 2. Møre og Romsdal fylkesting ber om at Staten legg til grunn full prisjustering av ferjesubsidiar til ferjeavløysingsprosjekt på riksvegbudsjettet. 3. Viser til kommuneøkonomiproposisjonen for 2010 (alternativ bruk av ferjesubsidiar). Skal effekten av ferjeavløsningsmidler verte reell og ikkje føre til tilsvarande reduksjon i direkte løyvingar over vegbudsjettet, må Staten legge dette inn som øyremerka overføringar til fylka i inntil 30 år på de enkelte prosjekta. Det kjem vidare fram i saka at trekk for vedlikehald ikkje skal gjerast når sparte ferjesubsidiar skal nyttast til finansiering av ferjeavløysingsprosjekt. Sjå nærare i saka. Funksjonsinndeling av fylkesvegnettet i Møre og Romsdal (Ikkje vedlagt, gå til sak T-15/14) 25 Side107

124 Side108 26

125 Side109

126 Møre og Romsdal fylkeskommune HANDLINGSPROGRAM SAMFERDSEL 2014 RAPPORTERING Side110

127 1. Kollektivtransport Resultatmål 1: I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivandelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektiv både i og mellom fylka. INNSATSOMRÅDE 1: Rask og enkel billettering, riktig takstnivå, samt tydeleg, god og lett tilgjengeleg informasjon om kollektivtilbodet samanlikna med 2012 Tiltak /Rapportering 2014 Implementere merkevarestrategien i organisasjonen. Sette i verk marknads- og kommunikasjonstiltak i tråd med marknadsplana. Rammekontrakt folie, rammeavtale grafisk/reklame/marknad, avtale trykkeritenester Lansere nytt merkevarenamn, ny nettside, vidareutvikle kundeservice/salskontor. Foliering av bussar og ferjar. Rapportering 2014: Merkevarestrategien vil bli vedtatt i starten av Element frå merkjevarestrategien er likevel implementerte. Dette er mellom anna: Enklare billettering er innført - Tydeleg profil i bruttoområde Kristiansund - Profilprogram er utarbeida - Maknadsplan og marknadsaktivitetar - Foliering av bussar i Kristiansund og Molde - Rammeavtaler for grafiske tenester er inngått (infoavd.) - Rammeavtale for trykkeri er inngått (infoavd.) - Merkevarenamn er lansert - Ny nettstad er lansert - Utviklingsprosess kundesenteret er iverksett Forbetre haldeplassinformasjonen. Kartlegge forhold ved prioriterte haldeplassar i bruttoområde med tanke på å sikre god skilting og materiell for informasjon til reisande. Forbetre den trykte haldeplassinformasjonen i bruttoområda. Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. SA-avd. Rapportering 2014: Kristiansund og Averøy kommuner er ferdig kartlagt. Haldeplassinformasjon er satt opp på dei 20 største påstigningsplassane i Kristiansund og Averøy Kommune. Molde Kommune er og ferdig kartlagt og klar for å produsere og montere haldeplassoppslaga ifbm. oppstart ny bruttokontrakt januar Implementere og sette i drift informasjonssystem som samordnar all publikumsinformasjon for ferje og hurtigbåt. Starte dette arbeidet for buss. Rapportering 2014: I anbodspakkane som blei utlyst i 2014 er det sett krav om om at selskapa skal levere innvendig og utvendig haldeplassinformasjon og posisjonsdata som skal nyttast til sanntidsinformasjon for buss. Dette vil bli sett i drift i Billettering: Lansere nettbutikk for påfylling av reisekort. Innføre nye betalingsterminalar på dei fleste bussruter. Starte prøveprosjekt med mobil billettering. Innføre vår del av nasjonal, samordna billettering for buss og hurtigbåt. Arbeide for det same på ferje SA-avd. Rapportering 2014: Nettbutikk er lansert. Betalingsterminaler er installert og teke i bruk på dei største og viktigaste rutene. Mobil billettering er gjennomført som pilot i Kristiansund med plan om utrulling i Molde- og Ålesundsanboda i Side111

128 Vidareføre TT-prosjektet: Endre reglement for TT-ordninga mellom anna på bakgrunn av gjennomført forsøk og innføring av elektronisk betalingsløysing. Sjå på samanhengar mellom bestillingstransport og TT-ordninga. Innarbeide tilstrekkeleg finansiering av TT-ordninga til at årleg beløp gjenspeglar bruken av TT-midlar i framlegg til fylkesbudsjett for 2015 SA-avd. (Kommunane) Rapportering 2014: Vi har starta arbeidet med endring av TT-retningslinene, og har m.a. arrangert workshop med brukarorganisasjonane og fylkesråda. Vi har også innleia dialog med fylkeslegen for å få medisinskfagleg rådgiving i arbeidet med retningsliner. Endring av TT-retningslinene blir gjort parallelt med gjennomføring av TT-forsøket for brukarar med tyngre funksjonshemmingar, og prosjekt bestillingstransport (*Sjå også under innsatsområde 5) INNSATSOMRÅDE 2: Haldeplassane skal ha tenlege fasilitetar, og samtidig medverke til effektiv framføring av kollektivtrafikken og redusert krusedullkøyring Tiltak/Rapportering 2014 Totalgjennomgang av rutestrukturen for å oppnå betre effektivitet og betre skoleskyss Rapportering 2014: Gjennomgang av rutestrukturen i alle kommunar på Sunnmøre. Til dømes Brattvåg-Moa-Ålesund (Haramprosjektet) der vi oppnådde raskare framføringstid på strekninga. Kartlegge haldeplassar for å identifisere dei med høgst tal påstigande Rapportering 2014: Gjennomført innafor buss for område med etablerte bruttokontraktar samt for alle område kor bruttokontraktar startar i Utgreie system for terminal- og knutepunkt i kollektivtrafikken for å få opp eit styringsdokument. Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. SA-avd. SA-avd. (Andre avd.) Rapportering 2014: Arbeidet har starta opp. INNSATSOMRÅDE 3: Ekspressruta Volda-Ørsta-Ålesund-Molde-Kristiansund skal vere navet i kollektivtilbodet i fylket. Fleire ruter skal koplast opp mot ekspressruta Tiltak/Rapportering 2014 Ruste opp haldeplassane langs traseen for ekspressruta Rapportering 2014: Det er tatt i bruk ny haldeplass med anropsstyring ved Digernes-krysset. Trafikk til og frå Skodje er flytta frå Dragsundet, der haldeplassen er fjerna. Det er tett samarbeid med SVV sin kollektivkoordinator for å sikre god samhandling knytt til arbeid med haldeplassar. Innrette dei regionale rutene slik at dei kan koplast opp mot ekspressruta (Storfjordprosjektet) Rapportering 2014: For å betre dei regionale rutene opp mot ekspressrutene er det i 2014 gjennomført følgjande mindre prosjekt: Storfjordprosjektet Skodjeprosjektet Haramprosjektet Garnesprosjektet Planlegging av alle desse prosjekta vart avslutta sommaren 2014 med nye og betre tilpassa ruter frå 18. august. Sikre framføringshastigheita på time-ekspressen og fylkeskryssande ruter Ansvar (Samarbeidspart) SVV SA-avd. SA-avd. 3 Side112

129 Rapportering 2014: Det har vore møter med Sogn og Fjordane fylkeskommune, samt med AtB i Trøndelag i samband med busstilbod i Aure. Betre korrespondansane gjennom ruteendringsprosessane Rapportering 2014: Vi har starta opp arbeid for å betre planprosessane på ruteendringar. Ruteendringar vart sendt ut på høyring til kommunar og andre instansar. Betre korrespondansen hurtigbåt ekspressbuss/fylkeskryssande ruter Rapportering 2014: Gjennom gjennomføring av knutepunktet Garnesprosjektet har vi sikra korrespondanse frå hurtigbåt til ekspressrute på Skateflukaia i Ålesund. (Rutebilselskapa) SA-avd. (Rutebilselskapa) SA-avd. (Rutebil- /hurtigbåtselskap) INNSATSOMRÅDE 4: Kollektivandelen skal aukast til 20 prosent i Ålesund og 15 prosent i Molde og Kristiansund, samt aukast generelt i heile fylket Tiltak/Rapportering 2014 Vidareføre det heilheitlege arbeidet med bypakkene i dei tre største byane, mellom anna utvikling av kollektiv-tilbodet og -infrastrukturen kombinert med restriksjonar på t.d. parkering Rapportering 2014: Det er gitt politisk klarsignal til å prioritere 30 mill. kr. i auka driftsramme årleg for å utvikle rutetilbodet i dei tre byane. I saka blir det og formidla forventningar om at kommunane utarbeidar ein plan for restriksjonar på privatbilisme i sine kommunar. Ved utbygging av firefelts veg er det sett som ein føresetnad at kollektiv- eller sambruksfelt blir prioritert. Dette vil bli ein del av bompengesøknadane. Utkast til bompengesøknadar vart sendt inn til Vegdirektoratet for Ålesund og Kristiansund. For Molde sin del vart det arbeida med avklaringar rundt kort bytunnell eller lang tunnell som del av ein framtidig E39. Utkast til søknad vart derfor ikkje sendt frå Molde. Avklaring av tunnellspørsmålet kom heilt på tampen av 2014, med lovnad om lang E39 tunnell frå staten. Vidareutvikle busstilbodet i Ålesund, Molde og Kristiansund Rapportering 2014: Det er oppstart med ny kontrakt i Molde frå januar 2015, og med det er busstilbodet i dei tre største byane i fylket i avtalar med bruttokontraktar. Dette gir større handlingsrom for å vidareutvikle tilbodet. Gjennom arbeidet med bypakkar søker vi å etablere eit forpliktande samarbeid mellom SVV, kommune og fylkeskommune med tanke på å betre tilhøva for kollektivtrafikken. Vidareføre anbodsutsettinga av dei rutene som enno ikkje er konkurranseutsett. Dette er ruter på Indre Nordmøre, Nordre- og Søre Sunnmøre og Ekspressbussruta Volda Kristiansund Rapportering 2014: Anbodspakke 4 (Nordre Sunnmøre samt ekspressbuss Ålesund-Kristiansund, Ålesund Åndalsnes) og anbodspakke 5 (Søre Sunnmøre samt ekspressbuss Ålesund Volda Nordfjordeid) vart utlyst i oktober 2014, vil bli sluttført i 2015, og starta opp Implementere elektronisk kontraktsoppfølgingsverktøyet for å sikre kvaliteten på leveransane i fleire typer kontraktar Rapportering 2014: I 2014 blei det oppført sanntidsinformasjon som kan nyttast til å avdekke avvik i leveransane på dei fleste ferjekaier. Sula-prosjektet: Innrette dei regionale rutene på Langevåg Moa, Skodje Moa, og Brattvåg - Moa slik at dei kan koplast opp mot bybussen i Ålesund i trafikksvake periodar. Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (Kommunane) (Rutebilselskapa) (SVV) SA-avd. (Rutebilselskapa) (Ålesund kommune) SA-avd. SA-avd. SA-avd. Rapportering 2014: 4 Side113

130 Sula-prosjektet er gjennomført. Vidareutvikling er avhenging av auka bybusstilbod i Ålesund på søndagar. Betre korrespondansen gjennom ruteendringsprosessen Rapportering 2014: Vi har starta opp arbeid for å betre planprosessane på ruteendringar. Ruteendringar vert sendt ut på høyring til kommunar og eventuelt andre instansar. Vidareføre prosjektet; framføring med flybuss/taxi til Molde lufthamn Årø Rapportering 2014: Rutene er tilpassa flyavgangar, koordineringsrutinar mellom ulike operatørar er utarbeidet. Skjermar for elektronisk ruteinformasjon er på plass, men informasjonen kjem etter kvart. Trasèkart som viser totaltilbodet ved flyplassen er utarbeidet og montert SA-avd SA-avd. (Flyselskapa) (Avinor) (Rutebilselskapa) (Molde Taxisentral) INNSATSOMRÅDE 5: Drosjetilbodet skal utviklast og nye bestillingsruter skal etablerast for å betre kollektivtilbodet i distrikta. Bussruter i område med lågt trafikkgrunnlag skal leggast ned eller gjerast om til bestillingstransportar Tiltak /Rapportering 2014 Starte arbeidet med å opprette prøveprosjekt i 2-3 kommunar for å finne nye heilheitlege løysingar på bruk av bestillingstransport, TT-transport og transport med taxi (*Sjå og under innsatsområde 1) Rapportering 2014: Vi søkte og fikk tildelt KID-midlar til prosjekt bestillingstransport i april Gjennom året har vi innhenta erfaring frå andre fylkeskommunar når det gjeld ulike løysingar på bestillingstransportområdet. Vi har mellom anna vore på studietur til Østfold, samt delteke på erfaringsutvekslingskonferanse med 11 andre fylkeskommunar. På bakgrunn av erfaringsinnhentinga har vi konkludert med at vi skal teste ut Østfold Fylkeskommune/Østfold kollektivtrafikk si Flexx løysing. Utarbeide statusrapport om drosjesituasjonen i fylket, særleg m.o.t. utfordringane knytt til distriktstilbodet (*Sjå og under innsatsområde 1) Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (Rutebilselskapa) (Taxiforbundet) (Kommunen) (Lokalmiljøet) SA-avd. Rapportering 2014: Orienteringssak SA-22/14- om situasjonen for drosjenæringa, med fokus på pasientreiseområdet vart lagt fram. Det er no utforma utkast til intensjonsavtale mellom fylkeskommunen og Helse Midt- Norge når det gjeld vidare samarbeid, og vi har fått utarbeida ei juridisk vurdering når det gjeld å kunne ta omsyn til drosjenæringa si stilling i framtidige anbodskonkurransar. INNSATSOMRÅDE 6: Den totale reisetida for fylkeskryssande kollektivreiser skal reduserast Tiltak/Rapportering 2014 Ansvar (Samarbeidspart) Arbeide aktivt inn mot sentrale styresmakter for å få etablert støtteordningar også for fylkeskryssande buss- og båtruter. Betre korrespondansen gjennom ruteendringsprosessen Rapportering 2014: Det har vore møter med Sogn og Fjordane fylkeskommune, samt med AtB i Trøndelag i samband med busstilbod i Aure. Vil du vite meir om bakgrunnen for arbeidet med kollektivtransport i Møre og Romsdal kan du gå inn på heimesidene til Møre og Romsdal fylkeskommune og finne Kollektivstrategi for Møre og Romsdal som er grunnlagsdokumentet for innsatsområda under resultatmål 1 i HPS 5 Side114

131 2. Ferjetrafikk Resultatmål 2: Barrierane ferjestrekningane representerar skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar. INNSATSOMRÅDE 1: Eit til ein kvar tid balansert og miljøtilpassa ferjetilbod i forhold til utviklinga i trafikken Tiltak/Rapportering 2014 Utarbeide prosjektskisse og starte opp arbeidet med ny ferjestandard innan april Rapportering 2014: Det er utarbeidet ei prosjektskisse, og vidare er det kommunisert ut til andre fylkeskommunar og Statens vegvesen om deltaking i prosjektet. Skaffe betre grunnlag for tilpassing av tilbodet gjennom trafikkanalyser Rapportering 2014: Det har blitt starta opp arbeid med å analysere dei sambanda der ein ventar stor trafikkvekst, slik at ein kan tilpasse tilbodet om nødvendig. Legge fram for politisk behandling ei sak om kva for ferjesamband i fylket som i framtida kan få elektrisk drivne ferjer Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (Andre fylker) (SVV) SA-avd. (SVV) SA-avd. (SVV) Rapport 2014: I samarbeid med Vestlandsrådet er det bedt om tilbod frå konsulentfirma som kan vurdere kva slags energieffektiviseringsteknologi som er mulig på de ulike ferjesambanda på vestlandet. Kontrakt vart signert i veke 47 med LMG Marin. INNSATSOMRÅDE 2: Arbeide på fleire frontar for å oppnå betre regularitet Tiltak/Rapportering 2014 Betre korrespondanse mellom ferjene, også på tvers av fylkesgrenser Rapportering 2014: Det har i samarbeid med SVV blitt endra avgangstider på rute 11, Festøya- Solavågen slik at korespondanse mot rute 33 Molde-Vestnes har blitt betra. Avgangstidene på rute 06 Hareid-Sulesund og rute 02 Årvik-Koparnes har blitt endra i høve til anbodsdokument for å sikre gjennomgangstrafikk frå Nordfjord og til Sunnmøre. Tydelegare kontraktsoppfølging for å sikre kvaliteten på leveransane i kontraktene Rapportering 2014: Det er i det daglege tettare kontakt mellom operatørane og fylkeskommunen. Det vert no rapportert månadleg for avvik for dei ferjesambanda fylkeskommunen sjølv handtera. For dei fire hurtigbåtsambanda i fylket blir det kvar månad levert regularitetsrapportar. Frå 1. januar 2014 blei det starta opp ein ny kontrakt i det fylkeskryssande hurtigbåtsambandet Kristiansund Trondheim. Den nye kontakta er inngått av AtB, Sør-Trøndelag fylkeskommune sitt administrasjonsselskap. Sør Trøndelag fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune har eit samarbeidsorgan som i fellesskap følgjer opp denne kontakta inn mot Atb. Vidareutvikle nasjonal mal for bruttokontrakt Rapport 2014: I samarbeid med dei andre ferjefylka er det arbeida med å vidareutvikle kontraktsmalen basert på dei erfaringane som blir gjort. Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (Ferjeselskapa) SA-avd. (SVV) SA-avd., (SVV), (Fylkeskommunane langs kysten) 6 Side115

132 INNSATSOMRÅDE 3: Rask og enkel billettering, samt tydeleg, god og tilgjengeleg informasjon om ferjetilbodet til alle grupper Tiltak/Rapportering 2014 Lansere og marknadsføre ein App med sanntidsinformasjon for ferjer og hurtigbåtar Rapportering 2014: App lansert i 2013 og vidareutvikla i 2014 med nye funksjonar. Marknadsaktivitetar gjennomført på rutehefte, skjermar på ferje, og andre formar for DM. Implementere og sette i drift informasjonssystem som samordnar all publikumsinformasjon for ferje og hurtigbåt. Rapportering 2014: System frå Hogia implementert og sett i drift. Oppbygging av Fram kundesenter/trafikanten til å ha ansvar for avviksmeldingar er starta. Enklare betalingsløysingar, m.a. betalingsløysingar på internett (Sjå infotiltak under resultatmål 1 i Kap. 1.) Rapportering 2014: Samferdselsavdelinga er med i Vegdirektoratet si styringsgruppe for autopass. I samband med dette er det framleis nokre utfordringar knytt til verdikort, storkundekort, og nettosamband. Det har og vore utfordringar i forhold til vegdirektoratet sidan korta er gyldige i fleire fylke og fleire takstmyndighetar. Arbeidet må haklde fram for å finne løysingar. Montere og sette i drift informasjonsskilt på ferjekaier med over 100 påstigande per dag. Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (SVV) SA-avd. (SVV) SA-avd. SA-avd. (SVV) Rapportering 2014: Skilt som viser sanntidsinformasjon er sett opp på dei 39 ferjekaiene som har over 100 påstigande. Arbeidet vil halde fram på hurtigbåtkaiene. INNSATSOMRÅDE 4: Modernisere ferjeflåten og ferjekaiene slik at det over tid held ein god teknisk standard, og har eit vedlikehald som er godt nok til å gje stabil og jamn drift. Ferjene skal vere universelt utforma, og det skal vere tilgang på nødvendig reservekapasitet. Tiltak/Rapportering 2014 Oppstart av utbetringar på ferjekaia ved Magerholm Rapportering 2014: Utbetringa er starta opp, ny reservekai vil kome, og ferdigstilling og opning blir truleg i februar I tillegg er tilleggskai på Hollingsholmen forsterka, og arbeid med Stranda ferjekai er starta opp. Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (SVV) 7 Side116

133 3. Transportsystemet Resultatmål 3: Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, slik at det blir differensiert, men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. Det skal arbeidast for Gudbrandsdalen som trasè for framtidig lyntog mellom Oslo og Trondheim INNSATSOMRÅDE 1: Arbeide for effektiv planlegging, arealbruk og investeringar som gir gode og miljøvennlege vegløysingar, godtfungerande overgangs- og knutepunkt, stor grad av trafikktryggleik, og som reduserer transportbehovet Tiltak/Rapportering 2014 Vidare arbeid med prosjektering og kvalitetssikring av Fv 659 Nordøyvegen Rapportering 2014: Grunnlagsmaterialet til KS2 (kvalitetssikring) er sendt inn til Vegdirektoratet. Statens vegvesen held fram arbeidet med prosjektering, og Fylkeskommunen har tilsett ein eigen prosjektkoordinator som skal følgje prosjektet i det daglege. Gjennomføre miljø- og servicetiltak som t.d. opprydding, tettstadutvikling, støytiltak, skilting ved hendingar Rapportering 2014: I 2014 er det brukt om lag 2 mill. kroner på div. mindre kollektivtiltak (eksempelvis oppgradering av busslommer). I tillegg er Garnes-prosjektet ferdigstilt og teke i bruk. Eldhusøya er opna. Det same gjeld Sjøgata i Ulsteinvik sentrum. Gjennomføre planlegging og grunnerverv knytt til fylkesvegprosjekt, samt jobbe mot å utvikle raskare, meir effektive og meir samanhengande planprosessar ved frist 01. april for ferdigstilling av planar som skal få investeringsmidlar påfølgjande år. Rapportering 2014: Vi arbeider kontinuerlig saman med SVV for å skape større sikkerheit for framdrift og kostnader, både gjennom investeringsprogram, plan- og byggeprogram og periodiske rapportar. Komme i mål med retningsliner/sjekkliste for samferdsel på rett detaljeringsnivå i samband med arealplanar, som kommunane kan nytte i sitt planarbeid Rapportering 2014: Vi har hatt interne møter for å kome fram til riktig nivå ift dette. Vi har også hatt diskusjonar med PoA for å finne løysingar. Starte utviklingsarbeid for ein fylkesvegplan Rapportering 2014: Arbeidet er starta opp i første omgang med studie over kva andre fylkeskommunar har gjort på område. Styrka avvikshandtering knytt til økonomi og framdrift på fylkesvegprosjekt Rapportering 2014: MRFK har bede SVV om innsyn i alle periodiske rapportar, i anslag gjort dei to siste åra, samt generelt om å verte kopla på umiddelbart i alle avvik som gjeld framdrift, kvalitet og økonomi. Dagens økonomirapportering inneheld tilstrekkeleg informasjon til dette føremålet. Kanskje behov for litt meir utfyllande informasjon dersom behova for infrastruktur også skal dekkast opp. Arbeide for meir miljøvenlege samferdselsløysingar, til dømes ved endra transportmiddelfordeling gjennom bypakkane Rapportering 2014: I bypakkene er det no sett mål om å ta all veksten i persontrafikken på Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (SVV) SA-avd. (SVV) SA-avd. (SVV) SA-avd. (PoA-avd.) (SVV) SA-avd (SVV) SA-avd (SVV) SA-avd (kommunar) (SVV) 8 Side117

134 gåande, syklande og kollektiv. Vi må då oppnå ein kollektivandel på 15 prosent i Ålesund, og 10 prosent i dei andre byane. Prioritering av kollektiv- /sambruksfelt og utbetring av kollektivinfrastrukturen er inne i alle bypakkene, og det er politisk aksept for ein auke på driftsramma på kollektiv på 30 mill. kr årleg for å betre tilbodet. Asplan Viak har utarbeida kollektivanalysar for Molde og Kristiansund. Andel syklande må opp på 8 prosent. Det er utvikla hovudplan for sykkel i alle byane. Sjå elles første tiltaket under Resultatmål 1 Kollektiv, innsatsområde 4. INNSATSOMRÅDE 2: Samanhengande gang- og sykkelvegnett som vil medverke til tryggleik for gåande og syklande, betre folkehelse, betre framkome i byane, og betre tilbod for reiselivet. Tiltak/Rapportering 2014 Vidareføre arbeidet med gang- og sykkelvegar og oppgradering av kollektivinfrastrukturen rundt skolar, store arbeidsplassar og knutepunkt. Utvikle samanhengande gang og sykkelvegnett, og skilte sykkelruter. Sjå dette i samanheng med bypakkar og utgreiing om terminalar og knutepunkt Rapportering 2014: Det er starta byggearbeider på dei seks gang- og sykkelvegstrekningane Sve- Helstad i Stranda, Vestre-Skarbø i Ørsta, Bolme Børset i Surnadal, Straumen-Øygarden på Smøla og Torsethøgda-Kalveneset i Herøy. Strekninga Larsnes Breivikneset i Sande kommune er ferdigstilt. I samarbeid med SVV er det jobba med å utvikle nasjonale sykkelruter i Møre og Romsdal. Ein er førebels blitt samde om ei rute, men har ikkje skilta ho ennå. Vurdere framtidige (eksisterande og nye) løysingar for bygging av gang- og sykkelvegar langs gamle fylkesvegar Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (Rutebilselskapa) (RN-avd.) (Kommunar) (SVV) SA-avd (SVV) Rapportering 2014: Fylkestinget vedtok i sak T-69/10 å vidareføre ordningane med delt finansiering mellom kommunane og fylkeskommunen om forsterkingar/utbetringar (50/50) og trafikktryggleiksmidlar (50/50) også for åra I 2015, 2016 og 2017 er det ikkje funne rom for å sette av slike midlar i økonomplana. INNSATSOMRÅDE 3: Funksjonsinndeling av vegnettet og utvikling av differensiert standard legg grunnlaget for langsiktige prioriteringar og rett nivå på drift og vedlikehald. Tiltak/Rapportering 2014 Politisk vedtak på funksjonsinndeling av det fylkeskommunale vegnettet. Rapportering 2014: Saka blei handsame i fylketinget i juni 2014 sak T-36/14, og vil nå danne grunnlag for vidare arbeid på fylkesvegnettet. Utvikle differensierte standardar på grunnlag av funksjonsinndeling av fylkesvegnettet. Rapportering 2014: Dette arbeidet er ikkje blitt starte pga at saka om funksjonsinndeling måtte gjennom fleire rundar med politisk handsaming. Vurdere deler av vegnettet omklassifisert Rapportering 2014: Møre og Romsdal fylkeskommune har bedd SVV å førebu eit forslag til omklassifiseringsvedtak for fv 64 som skal leggjast fram for Vegdirektoratet. Vegvesenet har gjennomført høyring på eit slikt forslag i dei berørte kommunane, og saka vil bli lagt fram for plotisk handsaming i starten av Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (SVV) SA-avd (SVV) SA-avd. (SVV) 9 Side118

135 INNSATSOMRÅDE 4: Tette vedlikehaldsgapet på vegar, bruer, tunnelar og ferjekaier, utbetre flaskehalsar, og finne eit nivå og standard for løpande vedlikehald i framtida som gir eit effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert transportsystem for alle grupper. Tiltak/Rapportering 2014 Mindre utbetringar av vegnettet, m.a. identifisere og utbetre flaskehalsar, utbetre bruer, tunnelar, og legge fast dekke Rapportering 2014: Det vart nytta om lag 37 mill. kroner til dekkelegging og vegoppmerking i Denne låge løyvinga medfører at vedlikehaldsetterslepet vil vekse. SVV har i 2014 og vil i 2015 planlegge og prosjektere dei bruene som snarleg må utskiftast, ut i frå ei betraktning om restlevetid. For tunnelar vart det nytta om lag 56 mill. kr. Naudnett er installert i ei rekke tunnelar. Ystenesbrua er ferdig utbetra. Større fylkeskommunal medverknad og styring av driftskontraktar på fylkesvegnettet Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (SVV) SA-avd (SVV) Rapportering 2014: Arbeidet med styring av driftskontraktar er analysert, og forbetringstiltak er foreslått, m.a. at MRFK må vere meir aktivt inne i anbodsprosessane rundt nye driftskontraktar. Dei to følgjande innsatsområda inneber arbeid mot område der andre etatar har hovudansvar. Dei er også overlappande. Dei blir derfor handsama under eitt. INNSATSOMRÅDE 5: Påverke tilbodet på område der fylkeskommunen ikkje er eigar eller styrer utviklinga, som t.d. flytrafikk, sjøtransport og jernbane, slik at det tilfredsstillar befolkninga og næringslivet sine behov. INNSATSOMRÅDE 6: Få meir gods over på sjø og bane ved å samarbeide med andre transportetatar og næringsliv Tiltak/Rapportering 2014 Utvikle eit tettare samarbeid med Kystverket og Avinor Rapportering 2014: Vi har gitt høyringssvar til utkast av ny lospliktsforskrift og endring av loslova til Kystverket. Vi er i dialog meg Avinor i medverknad til NTP prosjektet framtidig lufthamnstruktur. Styrke samarbeidet med Jernbaneverket og NSB Rapportering 2014: Regional- og næringsavdelinga held på å utgreie om det kan være moglegheiter for å bruke hydrogen som drivstoff i staden for dieselolje. Bli meire aktive i forhold til internasjonalt arbeid, t.d. arrangere nettverkssamling for transportgruppa i Nordsjøkommisjonen. Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (Avinor) (Kystverket) SA-avd (Jernbaneverket) (NSB) SA-avd. (RN-avd.) Rapportering 2014: Fylkeskommunen arrangerte samling for transportgruppa i Nordsjøkommisjonen i Ålesund hausten 2014, med i overkant av 20 deltakarar. Samlinga ga innsikt i ny teknologi i transportsektoren. Vi har gått inn i EU prosjektet TEN-Trans, eit prosjekt med mål om å vidareutvikle eit Trans-Europeisk transportnettverk. Vi har også deltatt på 10 Side119

136 studietur med Nordisk Transportpolitisk nettverk til Berlin. Nærare om økonomiske rammer, finansiering av investeringsprosjekt, vedlikehald og kollektivtenester, sjå Kap. 4. Vil du vite meir om arbeidet med gang og sykkelvegar kan du gå inn på nettsida til Møre og Romsdal fylkeskommune og sjå på Strategi for gåande og syklande. 4. Ferjeavløysing, og finansiering i transportsektoren Resultatmål 4 : Ferjestrekningar skal på sikt avløysast av bru eller tunnelløysingar der det er samfunnsøkonomisk forsvarleg, teknisk mogleg og der effektane er særs positive for utvikling av robuste bu-, arbeids-, og serviceregionar. Resultatmål 5 : Møre og Romsdal fylkeskommune skal saman med interessegrupper og kommunar ta i bruk og prøve ut ulike modellar for finansiering i samferdselssektoren, samt selje inn og drive påtrykk for rask og tilstrekkeleg finansiering hos sentrale styresmakter Desse to resultatmåla blir handsama i same kapittel fordi det er ein svært stor grad av overlapping mellom dei. INNSATSOMRÅDE 1: Realisere større investeringsprosjekt gjennom å arbeide for auka rammer og utvikling av nye finansieringsmodellar Tiltak/Rapportering 2014 Arbeide med utvikling av finansieringsmodellar for store investeringsprosjekt i regionale samarbeidsfora som Vestlandsrådet og Samarbeidsforum for samferdsel for Midt-Norge (SSM) Rapportering 2014: Arbeidet med innspelsdokument til Nasjonal transportplan er starta opp(ntp) både i Vestlandsrådet og i Samarbeidsforum for Samferdsels for Midt-Norge. Finansieringsmodellar for store vegprosjekt vil vere blant tema som blir tatt opp i dette arbeidet. Arbeide opp mot statlege styresmakter for å avklare korleis ferjesubsidiar kan nyttast i framtida Rapportering 2014: Arbeidet med innspelsdokument til Nasjonal transportplan (NTP) har starta opp både i Vestlandsrådet og i Samarbeidsforum for Samferdsels for Midt-Norge. Bruk av ferjesubsidiar inn i finansieringa av ferjeavløsingsprosjekt vil vere blant tema som blir tatt opp i dette arbeidet. Det har også vore dialogmøter med Samferdselsdepartementet om dette i Det er og sendt brev om saka. Utvikle prinsipp for kva som kan definerast som sjølvfinansierande prosjekt og korleis dei skal handterast, mellom anna ved å hauste erfaringar frå konkrete prosjekt Rapportering 2014: Gjennom konkret arbeid med prosjektet Nordøyvegen har avdelinga fått brei kjennskap til kva føresetnader som må vere tilstades for at eit prosjekt skal kunne definerast som sjølvfinansierande. Året har vore nytta til å hauste erfaringar til ei framtidig sak. Politisk vedtak i sak om prinsipp for prioritering av store prosjekt Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (Regionale samarbeidsfora, kommunar, interessegrupper) SA-avd. (SVV) SA-avd. SA-avd. 11 Side120

137 Rapportering 2014: Det har vore arbeidd med saksfeltet i fleire år, og ei revidert sak vart lagt fram i Saka vart utsett, og vil bli tatt opp igjen i INNSATSOMRÅDE 2: Drive påtrykk for at Staten i åra framover skal prioritere store nok rammer til å tette vedlikehaldsgapet på veg, og drive nødvendig vedlikehald for å oppretthalde forsvarleg og nødvendig standard på vegnettet Tiltak/Rapportering 2014 Drive påtrykk for at Staten skal få på plass eit eige økonomisk program for rehabilitering av bruer, ferjekaier og tunneler på vegnettet i tråd med forslaget til NTP Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (SVV) Rapportering 2014: Arbeid med innspelsdokument til Nasjonal transportplan (NTP) har starta opp både i Vestlandsrådet og i Samarbeidsforum for Samferdsels for Midt-Norge. Etterslepet på fylkesveg spesielt når det gjeld bruer og tunnellar vil vere blant tema som blir tatt opp i dette arbeidet. INNSATSOMRÅDE 3: Drive påtrykk for at Staten skal auke overføringane for inndekning av utgiftene til auka kostnadar i kollektivtrafikken Tilta/Rapportering 2014 Utarbeide ytterlegare dokumentasjon for å synleggjere auka kostnadar og få auka overføringar til drift av kollektivtrafikken Ansvar (Samarbeidspar) SA-avd. Rapportering 2014: Det har i 2014 vore gjennomført omfattande arbeid i forhold til underfinansiering av ferjetilbodet. Det har derfor ikkje vore eksplisitt arbeid knytt til dette tiltaket i INNSATSOMRÅDE 4: Utvikle felles bompengeselskap i fylket eller regionen. Tiltak/Rapportering 2014 Avvente nasjonale avklaringar om pompengeselskap. Sette i verk eventuelle tiltak når avklaringar ligg føre. Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (Interessegrupper) Rapportering 2014: Signal frå Regjeringa er at dei ønskjer eit nasjonalt bompengeselskap, men Fylkeskommunen har ikkje motteke noko forslag på høyring i løpet av INNSATSOMRÅDE 5: Utvikle raskare og meir effektive planprosessar Tiltak/Rapportering 2014 Fortsatt fokus på ryddigare, grundigare og meir effektive planprosessar for planlegging knytt til store investeringsprosjekt Rapportering 2014: Vegeigarrolla og prosessar er gjennomgått med eit kritisk blikk i Det er forsøkt å reindyrka roller og prosesser knytt til planleggingsarbeid. Gjennom arbeidet med Nordøyvegen er det prøvd ut løysingar som kan medverke til betre kontroll og styring av planprosesser knytt til store prosjekt Ta i bruk betre rutinar for transportplanlegging Rapportering 2014: Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (SVV) SA-avd (SVV) 12 Side121

138 Det er mellom anna utarbeida ein retningsleiar for planarbeid og mesteparten av planleggingsoppgåvene er blitt utført i form av prosjektorganisering. INNSATSOMRÅDE 6: Medverke til å vidareutvikle dei samfunnsøkonomiske analysemetodane Tiltak/Rapportering 2014 Sørgje for at Fylkeskommunen sin kompetanse på samfunnsanalyse blir ytterlegare utvikla, og nytta i store planprosessar Ansvar (Samarbeidspar) SA-avd. (PoA-avd.) Rapportering 2014: Det vart utarbeida bestillingar for utarbeiding av to kollektivanalyser i bypakkearbeidet som vart levert, plan- og analyseavdelinga i MRFK leverte analyser på demografi og næringsutvikling knytt til overbyggingsdokument i bypakkene, og det vart gitt høyringssvar til store plansaker i kommunane. Samferdselsavdelinga sin kompetanse har og vore nytta inn i planarbeidet knytt til lokalisering av eitt felles sjukehus for Nordmøre og Romsdal Vil du vite meir om finansiering og finansieringsmodellar kan du gå inn på Møre og Romsdal fylkeskommune si heimeside og sjå på Finansieringsstrategien 5. Trafikktrygging Resultatmål 6: Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging vil vi medverke til å nå det nasjonale målet for 2024 om færre drepne og skadde i vegtrafikken. Andre risikofaktorar som ras og dårlege farleier på sjø skal utbetrast. for som er grunnlaget for kapittelet. Den finn du på Møre og Romsdal fylkeskommune si heimeside INNSATSOMRÅDE 1: Alle skal kunne ta seg fram i trafikken utan å bli utsett for fare Tiltak/Rapportering 2014 Vidareutvikle haldningsskapande trafikktryggingsopplegg gjennom informasjonskampanjar og aksjonar. Rapportering 2014: Kampanjen «Sikring av barn i bil»(retta mot barnehagane) er gjennomført i 27 kommunar i fylket. Dei tre store byane gjenstår. Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (Trygg Trafikk) Barneteatret «Ville veier og vrange skilt». Årets runde omfatta 20 forestillingar i Møre og Romsdal på 20 ulike skoler i kommunane Nesset, Molde, Kristiansund, Sunndal, Ålesund, Ørsta, Volda og Sykkylven i uke 36 og 37. INNSATSOMRÅDE 2: Gjennom innkjøp og planlegging skal kollektivtenestene medverke til at det blir lettare å reise kollektivt, og at det blir auka fokus på trafikktrygging Tiltak/Rapportering 2014 Gjennomføre informasjonskampanje for bruk av setebelte i buss utvikla i Evaluere kampanjen Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. Info-avd. Rapportering 2014: 13 Side122

139 Den 15. september starta den nye informasjonskampanjen om bruk av setebelte i buss,«belteheltkampanjen», rundt om i fylket. Sjå i tillegg tiltak under Resultatmål 1 i Kap. 1 om kollektivtrafikk INNSATSOMRÅDE 3: Trafikktryggingsarbeidet skal medverke til utbetring og bygging av vegnett som gir trafikantane auka tryggleik Tiltak/Rapportering 2014 Auka fokus på trafikktrygging i planprosessane Rapportering 2014: Trafikktrygging blir ivaretatt gjennom handbøkene til SVV ved planlegging og prosjektering av nye fylkesvegprosjekt. Det er ikkje blitt utarbeidd nye overordna transportplaner på avdelinga i Det har i 2014 vore arbeidd med innspelsdokument til Nasjonal transportplan (NTP) både i Vestlandsrådet og i Samarbeidsforum for Samferdsels for Midt-Norge. Trafikktrygging vil vere blant tema som blir tatt opp i dette arbeidet. Arbeide for å sette av ein eigen post i budsjettet for små trafikktryggingstiltak Rapportering 2014: I sak SA 32/14 om mindre ts tiltak ble det vedtatt ei prioriteringsliste for gjennomføring av mindre ts tiltak på fylkesveg i Kvam-Kringstadveien i Molde kommune er under planlegging, for Frøystadtoppen i Herøy kommune er byggeplan/grunnerverv m.m. ferdig, og prosjektet er byggeklart. På Valle i Skodje er reguleringsplanlegginga i gang, og Blindheimshallen-Hatlehol i Ålesund kommune er ferdig regulert. Trafikktryggingsarbeid i Årødalen, Molde kommune Rapportering 2014: Det er gjennomført befaring og møter med Årødalen Næringsforening saman med Statens vegvesen og Molde kommune. Mindre tiltak er planlagt på grunnlag av dette. Etablering av nye veglysanlegg fleire plassar i fylket Rapportering 2014: Det vart vedteke i 2014 at det på lavtraffikerte strekningar skal opnast for å sette opp lysmaster med noko redusert belysning. Dette kan medverke til at fleire område vert opplyst på ein betre måte, og at gamalt veglys blir skifta ut. Arbeide for vidareføring av samarbeidet med kommunane 50/50-post TSmidlar Rapportering 2014: Ved handsaming av økonomplan , vart det vedteke ei løyving på 10 mill. kr for kvart av åra 2014 og Etter prioriteringslista er tiltak starta opp/gjennomført i Stordal og Aukra kommunar. I Ålesund kommune, som også fekk løyving, er det ikkje sett i gang tiltak i 2014, men det vil skje i Sjå i tillegg tiltak under Resultatmål 3 i Kapittel 3 om transportsystemet Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (SVV) SA-avd. SA-avd. (SVV) SA-avd. (SVV) SA-avd. (Kommunar) (SVV) INNSATSOMRÅDE 4: Trafikktryggingsarbeidet i Møre og Romsdal skal vere bygd på samhandling mellom partar som skal eller kan medverke til auka trafikktryggleik Tiltak/Rapportering 2014 Vurdere å utvide Ballhentar-prosjektet ; haldningsarbeid for trafikktrygging i fortballmiljø for toppidrettsklubbane, også til andre lag og foreiningar Rapportering 2014: Klubbane Hødd, MFK, ÅFK, og KBK har gjennomført ballhentar-prosjektet. Prosjektet er presentert for Norges fotballforbund, som har tilrådd å presentere dette for Norsk Toppfotball, då det er meir naturleg at det høyrer heime der. Kompetanseheving om trafikktrygging gjennom etablerte arenaer for Ansvar (Samarbeidspart ) SA-avd. SA-avd. 14 Side123

140 kommuneplanleggjarar og sakshandsamarar Rapportering 2014: Det har ikkje vore arbeidd med dette tiltaket i 2014 p.gr. av manglande ressursar. Fylkeskommunen skal i samarbeid med andre aktørar arbeide for å finne gode løysingar på utfordringane/problema med tunge kjøretøy på norske vintervegar PoA-avd. (SVV) SA-avd. (SVV) (Andre) Rapportering 2014: Interpellasjon til Stortinget frå fylka i region Midt. Her blei det mellom anna stilt krav til piggdekk på henger. INNSATSOMRÅDE 5: Det offentlege vegnettet skal vere rassikra innan 2030 Tiltak/Rapportering 2014 Sikre statleg restfinansiering for heile rassikringsprosjektet Røyr Hellesylt Rapportering 2014: Restfinansieringa er sikra, og tredje byggesteg starta med bygging av den nye Ljøtunnelen i juni Tredje byggesteg er berekna å vere ferdig vinteren 2016/2017. Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (SVV) (Stranda kommune) INNSATSOMRÅDE 6: Spissa arbeid for trafikktrygging mot høgrisikogrupper Tiltak/Rapportering 2014 Starte Rett på målgruppa, spissa haldningsskapande trafikktryggingsopplegg for den risikoutsette aldersgruppa år Rapportering 2014: Attføringsverksemda Astero har fått oppdraget med å gjennomføre ein pilot i Møre og Romsdal, og RPM starta opp i september. 5 av 6 samlingar er gjennomført i Evaluere prosjekt om 34 i Vegtrafikkloven; om tap av retten til å føre motorvogn når fører ikke lenger oppfyller de krav som er fastsatt til syn, helse og førlighet. Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (Trygg trafikk) SA-avd. (Fylkesmannen) (SVV) Rapportering 2014: Informasjonskampanje knytt til vegtrafikkloven 34 er planlagt og gjennomført i henhald til plan. Informasjonsmateriell er sendt ut til alle offentlege samarbeidsetatar inkludert trafikkskolane og Trygg Trafikk. Det gjenstår å besøke samtlege vidaregåande skolar, men avtaler er inngått og besøksrunden startar i januar 2015 I tillegg til desse tiltaka, utfører Statens vegvesen tekniske kontrollar på køyretøy både over og under 3500 kg, og kontrollerer trimming av moped/mc, saman med politiet. 15 Side124

141 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Paula Næss Skår Saksnr Utval Møtedato LU 6/15 Likestillingsutvalet Handlingsprogram Verdiskaping 2015 Vedlagt følgjer sak U-9/15 Handlingsprogram Verdiskaping I fylkesplanen er det fire satsingsområder; samferdsel, kultur, kompetanse og verdiskaping. Kvart av satsingsområda skal ha eit handlingsprogram. Regional- og næringsavdelinga har ansvaret for å leie arbeidet med Handlingsprogram Verdiskaping. I saksframlegget blir det kort gjort greie for arbeidsprosessen med temaet verdiskaping og handlingsprogrammet for dette. I tillegg går ein igjennom dei økonomiske rammene for departementet si satsing på distrikts- og regionalpolitikk. Til slutt blir det gitt ein status av prosjektet «Møbelprogrammet». Forslag til vedtak: Likestillingsutvalet tek Handlingsprogram Verdiskaping 2015 til orientering. Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Vedlegg 1 Saksframlegg, sak U 9/15: Handlingsprogram Verdiskaping Handlingsprogram Verdiskaping Handlingsprogram Verdiskaping rapportering 4 Tildelingsbrev regionale utviklingsmidlar 2015 Side125

142 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Øyvind Tveten Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Handlingsprogram Verdiskaping 2015 Bakgrunn Handlingsprogram Verdiskaping 2015 er utarbeidd med bakgrunn i Fylkesplan I fylkesplanen er det fire satsingsområde; samferdsel, kultur, kompetanse og verdiskaping, som skal følgjast opp med handlingsprogram. Regional- og næringsavdelinga har ansvar for å leie arbeidet med Handlingsprogram Verdiskaping. Satsingsområda skal settast i verk gjennom handlingsprogram, utarbeida i samarbeid med partnarskap, og som er strategisk retta i høve til tiltak og bruk av økonomiske verkemiddel. Kort om arbeidsprosessen Partnarskap for verdiskaping består av Møre og Romsdal fylkeskommune, LO, NHO, Innovasjon Norge, KS, NAV, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, SIVA og Norges forskningsråd. Møre og Romsdal fylkeskommune, ved regional- og næringsavdelinga har ansvar for å koordinere arbeidet, og samle partnarskapet til møte og andre arrangement som ein ser som tenleg for arbeidet med handlingsprogrammet. I september diskuterte partnerskapet prioriteringar for handlingsprogrammet for På bakgrunn av desse prioriteringane, og saman med innspel til tiltak frå Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, fylkesmannens landbruksavdeling og VRI Møre og Romsdal, laga regional- og næringsavdelinga utkast til handlingsprogram Utkastet vart lagt fram for partnerskapet i oktober. Fylkesrådmannen hadde for 2015 lagt opp til at handlingsprogramma til fylkesplanen skulle følgje økonomiplana for å synleggjere samanhengen mellom økonomiplanen og oppfølginga av fylkesplanen. Endeleg oversikt over regionale utviklingsmidlar for 2015 var ikkje klart då Økonomiplan vart lagt fram. Handlingsprogrammet for 2015 vart i desember lagt fram utan fordeling av økonomiske verkemiddel, men dette er no innarbeida. Utanom fordeling av økonomiske verkemiddel, er det ikkje gjort vesentlege endringar i det handlingsprogrammet som vart lagt fram for fylkestinget i desember. Side126

143 Om Handlingsprogram Verdiskaping 2015 For kvart resultatmål er det innsatsområde med tilhøyrande tiltak og definerte budsjettrammer. Ved utgangen av første halvår gjennomfører vi ei midtvegsevaluering og vurderer om det er behov for endring i fordeling av midlar mellom partane. Eventuelle endringar blir lagt fram for Regional- og næringsutvalet for vedtak. Rammer for utviklingsarbeidet Ifølge tildelingsbrevet frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet er Møre og Romsdal tildelt 84,4 millionar kroner i regionale utviklingsmidlar i 2015, dette er ein nedgong på om lag 2,3 millionar kroner frå Av 84,4 millionar er 4 millionar øyremerka til omstillingsutfordringar i kommunane. I tillegg til å finansiere tilskot, lån med vidare til næringslivet gjennom Innovasjon Norge, har fylkeskommunane i oppdrag å tildele midlar til mellom anna kommunale grunnlagsinvesteringar, utvikling av kompetansetiltak og tiltak for lokal samfunnsutvikling. Om bruken av midlane på post 60 Departementet har oppdatert mål for programkategori Distrikts- og regionalpolitikk, og har no desse tre hovudmåla: 1. Auka verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 2. Forbetre lokale og regionale rammevilkår for næringsliv og befolkning 3. Utvikle attraktive regionar og senter for befolkning og næringsliv Departementet legg til grunn at nærings- og bedriftsretta tiltak skal prioriterast. Under hovudmål 1, prioriterast entreprenørskap og innovasjon, samt kvalifisering av bedrifter til auka forsking og utvikling. Midlane skal målrettast mot verdiskaping og tiltak retta mot nettverk, bedrifter og etablerarar. Under hovudmål 2 prioriterast næringsretta infrastruktur og næringsretta kompetanse. Tilgang på arbeidskraft med relevant kompetanse er sentralt for å sikre verdiskaping og vekst, og departementet legg vekt på at fylkeskommunane, i samarbeid med det regionale partnerskapet, spelar ein aktiv rolle i arbeidet for å betre tilgangen på relevant kompetanse i regionale arbeidsmarknader. Minst 40 prosent av dei næringsretta verkemidlane frå departementet skal nå fram til kvinner. Status Møbelprogrammet Møbelnæringa i Noreg arbeidde lenge for å få på plass ei ny nasjonal satsing på møbel, utan å lukkast. Møre og Romsdal er tyngdepunktet for møbelnæringa, og fylkeskommunen initierte i 2011 eit tre-årig program for møbelnæringa i fylket. Målet med programmet var at ein skulle medverke til at møbelbedriftene skulle løfte seg på marknadsorientering og merkevarebygging, samt at møbelklynga skulle søkje og oppnå arenastatus. Ansvaret for programmet vart lagt til Innovasjon Norge. Side127

144 Møbelprogrammet har over tre år fått tilført 8,2 millionar kroner frå fylkeskommunen, og prosjektet har i tillegg gjort seg nytte av støtteordningar i Innovasjon Norge. Totalt har ein gjennom programmet innvilga 15,9 millionar kroner til ulike møbelprosjekt. Av total støtte på 15,9 millionar kroner er 4,9 millionar henta frå dei øyremerka midlane frå fylkeskommunen, det står dermed igjen om lag 3,3 millionar kroner i ubrukte midlar ved programmets avslutning. Resultat av prosjektet Møbelnæringa slit med prispress frå møbelkjedene og sterk konkurranse frå lågkostnadsprodusentar i utlandet, men og tøff konkurranse i high-end marknaden. Nokre av dei store møbelbedriftene har levert resultat over tid, men mange bedrifter slit med lønnsemda. Det viktigaste resultatet av programmet er etableringa av Arena-prosjektet Norwegian Rooms. Prosjektet har arbeidd med fleire enkeltbedrifter og bedriftssamarbeid. Ein har lukkast med å etablere prosjekt innanfor dei prioriterte satsingsområda til programmet, sjølv om ikkje alle har vore vellukka. Bedriftene som skal klare å overleve framover, er avhengig av å finne sin unike posisjon i marknaden og vere knallgode på marknadsføring, produktutvikling og merkevarebygging. Møbel- og interiørklynga Norwegian Rooms er i full drift. Frå januar 2015 er det og på plass dagleg leiar i Inspirasjons- og kompetansesenter for norsk møbelindustri i Sykkylven. Det er viktig å få eit godt samspel mellom desse prosjekta, slik at ein får ei god arbeidsdeling og eit samla løft for næringa, der bedriftene sit i førarsetet. Kva skal ein nytte attståande midlar til? Møbelprogrammet er no avslutta, dei midlane som vart satt av og som ikkje vert brukt i programperioden vert satt av til å støtte opp under viktige prosjekt for møbelnæringa, herunder: Støtte utviklingsprosjekt som spring ut av klyngearbeidet i Norwegian Rooms Støtte til bedrifter/samarbeidsprosjekt som har langsiktig internasjonal merkevarehorisont Fordeling av økonomiske verkemiddel midlane vert fordelt på tre område; Kommunale næringsfond, Innovasjon Norge og Regional- og næringsavdelinga. Møre og Romsdal fylkeskommune har ennå ikkje motteke tildelingsbrev for kap (RDA-midlar). Det er derfor nødvendig å opne for eventuelle mindre justeringar i rammer og fordeling i forhold til det som blir lagt fram i saka. Det er forhandla om/drøfta fordeling av midlane mellom Innovasjon Norge og Regional- og næringsavdelinga. I fordelinga av årets ramme er det teke omsyn til ubrukte rammer som vert overført. Fordelinga av løyvinga til Innovasjon Norge viser at ein set av 1 million kroner mindre til etablerartilskot i 2015 samanlikna med Reduksjonen må sjåast i samanheng med at regjeringa auka støtta til den nasjonale etablerartilskotsordninga i Innovasjon Norge med over 100 millionar kroner. Det vil framleis vere god tilgang på etablerartilskot for gründerar i Møre og Romsdal. Side128

145 Det er svært viktig at Innovasjon Norge framleis nyttar ressursar for å vere tilgjengeleg for nyetablerarar og styrke førstelina ute i kommunane. Vi tilrår derfor at Innovasjon Norge som hoppid.no-partnar, får høve til å bruke inntil kroner av ramma som fylkeskommunen overfører av kap til oppsøkande og rådgivande verksemd i samarbeid med hoppid.no kontora. Tabellar økonomiske verkemiddel Fordeling midlar for 2015 Ramme 2014 Ramme 2015 Endring i mill.kr. Innovasjon Norge ,4 % ,9 % Møre og Romsdal fylkeskommune ,3 % ,3 % -740 Kommunale næringsfond ,3 % ,8 % - Totalt ,0 % ,0 % Fordeling av løyvinga til Innovasjon Norge Innovasjon Norge Ramme 2014 Ramme 2015 Etablererstipend ,7 % ,3 % Bedrifts- og næringsutvikling ,3 % ,7 % Totalt ,0 % ,0 % Prioriteringar I tråd med ønskja frå både fylkeskommunen og Innovasjon Norge opprettheld vi eit høgt nivå på etablerartilskot, dette kjem i tillegg til styrking av den landsdekkande etablerartilskotsordninga i Innovasjon Norge. Fylkeskommunen legg og opp til å auke ideavklaringspengar til hoppid.no-kontora frå 2 millionar i 2014 til 3 millionar kroner i Totalt sett inneber dette ei prioritering av entreprenørskap også i Medan regional- og næringsavdelinga og Innovasjon Norge får noko mindre midlar i 2015, foreslår fylkeskommunen at tildelinga til kommunale næringsfond vert på same nivå som i Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune godkjenner Handlingsprogram Verdiskaping 2015 slik det no er lagt fram, med opning for mindre justeringar i økonomiske rammer. Eventuelt behov for endra fordeling mellom operatørane som følgje av halvårsvurderinga, skal vedtakast av regional- og næringsutvalet. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Handlingsprogram Verdiskaping Rapportering Handlingsprogram Verdiskaping Tildelingsbrev regionale utviklingsmidlar 2015 Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side129

146 Side130

147 Innhald Kva er Handlingsprogram Verdiskaping?... 2 Økonomiske rammer til regionalt utviklingsarbeid for Endringar i Handlingsprogram Verdiskaping Aktørane si rolle i næringsutviklinga og samfunnsutviklinga i fylket... 5 Verkemiddel i distriktspolitikken... 6 Resultatmål 1: «Sentrum i byar og tettstader i Møre og Romsdal skal by på attraktive tenester og opplevingar for innbyggjarar og besøkande.»... 8 Resultatmål 2: Nærings- og arbeidsliv i Møre og Romsdal skal gjere seg meir nytte av forskingsbasert innovasjon, med hjelp av kompetente og praksisnære kunnskapsmiljø i fylket Resultatmål 3: Næringsklyngene innan marin-, maritim-, petroleum, møbel-, og prosessindustri skal ha rammevilkår som gjev grunnlag for konkurransedyktige verksemder Resultatmål 4: Møre og Romsdal skal ha fleire nyetableringar med større overlevingsgrad, særleg innan kompetanseintensiv tenesteyting Resultatmål 5: Møre og Romsdal sin del av verdiskapinga frå petroleumsressursane i Norskehavet og Barentshavet skal aukast Resultatmål 6: Styrke Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylke nr. 1 gjennom fokus på fleire heilårs arbeidsplassar og betre infrastruktur for reiselivet Resultatmål 7: Areal og naturressursane skal forvaltast på ein måte som gjev grunnlag for næringsutvikling, samtidig som miljø og artsmangfald vert teke vare på Resultatmål 8: Verdiskaping frå landbruk, fornybar energi og sjømat skal aukast Side131

148 Handlingsprogram verdiskaping 2015 Hovudmål for satsingsområde verdiskaping (Fylkesplan ): «Møre og Romsdal skal ha vekstkraftige lokalsamfunn med urbane kvalitetar, og eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv». Kva er Handlingsprogram Verdiskaping? Handlingsprogram Verdiskaping er det årlege handlingsprogrammet som følgjer opp satsingsområde verdiskaping i Fylkesplan Fylkesplan er forankra i Regional planstrategi Fylkesplan er ein arena for å utvikle heilskapleg, regionalt forankra samfunnspolitikk. Planen er vegvisar for korleis vi ønskjer å utvikle samfunnet Møre og Romsdal. Fylkesplanen har fire satsingsområde Kultur, Kompetanse, Verdiskaping og Samferdsel. Satsingsområda skal følgjast opp gjennom årlege handlingsprogram og medverke til god samanheng mellom plan, verkemiddel og gjennomføring. Gjennomføringa av fylkesplanen er avhengig av eit breitt samarbeid mellom mange partar. Det er Partnerskap for Verdiskaping som står bak Handlingsprogram Verdiskaping. Partnerskapet består av Møre og Romsdal fylkeskommune, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, LO, NHO, SIVA, KS og NAV. Handlingsprogram verdiskaping 2015 viser dei viktigaste aktivitetane partnarskapet prioriterer i 2015 for å nå dei 8 resultatmåla for verdiskaping i Fylkesplanen Handlingsprogrammet viser kvar det er tilgjengelege midlar for prosjekt som bygger opp under innsatsområda partnarskapet har prioritert. Alle tiltaka i Handlingsprogram Verdiskaping bygger opp under hovudmålet for satsingsområde verdiskaping i fylkesplanen «Møre og Romsdal skal ha vekstkraftige lokalsamfunn med urbane kvalitetar, og eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv». 2 Side132

149 Økonomiske rammer til regionalt utviklingsarbeid for 2015 Løyvinga frå Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) over budsjettkapittel 551 post 60 er den viktigaste finansieringskjelda til gjennomføring av Handlingsprogram Verdiskaping. Fylkeskommunen fordeler midlane frå KMD til 3 hovudaktørar: Kommunane gjennom løyvingar til kommunale næringsfond, Innovasjon Norge og fylkeskommunen. For 2015 viser statsbudsjettet 84, 4 millionar kroner i regionale utviklingsmidlar til Møre og Romsdal, ein nedgang på 2,3 millionar kroner samanlikna med Frå 2014 har KMD tatt bort øyremerkinga av midlar til kommunale næringsfond. Vi meiner likevel at det er viktig at kommunane har midlar til å ta ei aktiv rolle i å støtte opp om nyetablering og mindre næringstiltak. Dette er i samsvar med klare føringar frå regional- og næringsutvalet. Kommunale næringsfond blir prioritert ved at nivået er oppretthalde sjølv om regionale utviklingsmidlar er redusert. Fordeling regionale utviklingsmidlar (kap ) Aktører Ramme 2013 Ramme 2014 Ramme 2015 Innovasjon Norge ,6 % ,4 % ,9 % Møre og Romsdal fylkeskommune ,3 % ,3 % ,3 % Kommunale næringsfond ,1 % ,3 % ,8 % Totalt ,0 % ,0 % ,0 % Departementet har lagt til grunn at bedriftsretta tiltak skal prioriterast i bruken av regionale utviklingsmidlar. Vi har hatt drøftingar med Innovasjon Norge om fordeling av midlar for Dei regionale utviklingsmidlane er delt mellom ei objektiv ramme og ei skjønnsmessig ramme som går til omstillingsarbeid i kommunane. Den skjønnsmessige ramma er i 2015 auka frå 3 til 4 millionar kroner. Det er fylkeskommunen som er operatør for desse midlane. Fordeling midlar 2015 Fordeling av kap i disponibel ramme (1000 NOK)* Andre låne- og tilskotsmidlar Regional og Fylkes - Lån Resultatmål næringsavdelinga Norge SUM Norge landbruksavd. økonomiplan Tiltaksfond tilskot Norge Innovasjon Innovasjon Fylkesmannen Fylkeskommunen kommunalt Sum andre Innovasjon 1 Kommune- og sentrumsutvikling Forskingsbasert innovasjon Klyngeutvikling Nyetableringar Verdiskaping frå petroleum Reiseliv Forvaltning areal- og naturressursar Verdiskaping frå naturressursar Kommunale næringsfond SUM *Disponibel ramme inkluderer overførte midlar frå tidlegare år for Innovasjon Norge og Regional- og næringsavdelinga. Overførte midlar omfattar i hovudsak inndratte tilsegn og renter 3 Side133

150 Endringar i Handlingsprogram Verdiskaping 2015 Samanlikna med handlingsprogrammet for 2014 vil det vere få vesentlege endringar i handlingsprogrammet for Partnerskapet set fokus på nokre tydelege og større satsingar innanfor både kommunar og næringsliv. Desse satsingane er presentert under. Byen som regional motor Prosjektet Byen som regional motor vart starta opp i I prosjektet arbeider dei tre byane Ålesund, Molde og Kristiansund og fylkeskommunen saman om å utvikle attraktive bysentra, styrke utdanningsmiljø og betre samferdselsløysingar. Det er leigd inn internasjonale ressursar på byutvikling frå Gehl Architects og PWC. Desse skal jobbe saman med fylkeskommunen og lokale arbeidsgrupper gjennom heile Arbeidet vil bli koordinert med prosessar rundt bypakkane og KMD sitt byregionprogram. PWC og Gehl har samarbeidd med kommunane om kunnskapsinnhenting for å lage eit strategidokument kvar for Ålesund, Molde og Kristiansund. Lokal og regional samfunnsutvikling Regional- og næringsavdelinga har god erfaring med arbeidet i fylket gjennom Kommunal- og moderniseringsdepartementet si LUK-satsing (lokalsamfunnsutvikling i kommunane). Frå departementet si side er satsinga avslutta, men fylkeskommunen er utfordra om og ønskjer å halde fram med denne måten å jobbe på. Målretta utlysningar på viktige område, deling av kompetanse og erfaringar i nettverk. Vidareutvikling av kommunane sin kompetanse innan lokal samfunnsplanlegging og utvikling er ein viktig del av satsinga i Satsing på lokalmat og reiseliv Møre og Romsdal er det største matfylket i Noreg når ein ser på blå og grøn sektor. Samtidig har fylket ambisjon om å vere Aktivitets- og opplevingsfylket. Det er kome fram spennande bedrifter innan lokalmat dei siste åra, og partnerskapet vil fortsette med å legge til rette for desse. I skjæringspunktet mellom lokalmat og reiseliv finst eit stort potensial. Lokalmat kan vere med å gi aktivitets- og opplevingsturisten den unike opplevinga. Samtidig ligg det potensial for lokalmatprodusentar til å utvide marknaden og gi lønnsemd for produksjonen når ein kan kople dette mot reiselivsaktørar som hotell, restaurantar og liknande. Det er avgjerande at vi får med oss alle aktørane på ei slik satsing, reiselivsnæringa og både blå og grøn sektor. Spillvarme Fylkeskommunen har sidan byrjinga av 2012 jobba for å få kartlagt muligheitene for utnytting av spillvarmen frå gassprosesseringsanlegget på Nyhamna. Nyhamna skal utvidast for å ta imot gass frå Aasta Hansteen, og når anlegget står klart vil mengda kjølevatn auke betrakteleg. Energimengda som då blir sleppt ut i havet er like stor som produksjonen frå fire Alta-kraftverk. Bruk av spillvarme vil vere positivt, både for miljø og næringsutvikling. I 2015 vil ein arbeide breitt for å finne bruksområde for denne energien. Høgskolefond Dei statlege midlane til kompetanse- og kapasitetsoppbygging i universitets- og høgskolesektoren er sentralisert til universiteta. Det pågår ein prosess for strukturendring i universitets- og høgskolesektoren, som kan føre til ytterlegare sentralisering. Fylkeskommunen la fram eit forslag til 4 Side134

151 fylkestinget i desember om å opprette eit høgskolefond som skal gå til å styrke høgskolane sin kompetanse på dei områda der nærings- og arbeidslivet har behov for arbeidskraft og FoU-støtte. Fylkestinget vedtok at ein i økonomiplanen set av 20 millionar kroner til eit høgskolefond. Fondet skal mellom anna brukast til doktorgradstipend og infrastruktur til oppbygging av relevante fagområde. Det skal utarbeidast ei sak om dette som skal bli lagt fram for fylkesutvalet i september Vi arbeider og med tiltak for å styrke forskingsmiljøa i fylket sitt inngrep med dei store forskingsmidlane i Horisont Aktørane si rolle i næringsutviklinga og samfunnsutviklinga i fylket Møre og Romsdal fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune har det leiande strategiske ansvaret for arbeid knytt til nærings- og regionalutvikling i Møre og Romsdal. Fylkeskommunen har ansvar for å fremme fylket sine interesser i høve til nasjonale og internasjonale rammevilkår, og ansvar for forvalting av tilretteleggande verkemiddel for næringsutvikling og regional utvikling. Tilretteleggande verkemiddel omfattar støtte til tiltak som skal legge til rette for næringsutvikling og attraktive lokalsamfunn. Meir om økonomiske verkemiddel som fylkeskommunen forvaltar: Innovasjon Norge Innovasjon Norge skal utløyse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønsam næringsutvikling, og utløyse dei ulike regionane sine næringsmessige muligheiter. Innovasjon Norge har rolla som fylkeskommunen sin operatør for bedriftsretta verkemiddel. Meir om Innovasjon Norges lån, tilskot og garantiordningar: Fylkesmannen i Møre og Romsdal Det overordna målet i landbruksmeldinga er at Møre og Romsdal skal ha eit berekraftig og synleg landbruk over heile fylket. Tiltak i landbruksmeldinga blir innarbeidd i Handlingsprogram Verdiskaping. Meir om Fylkesmannen i Møre og Romsdal Norges forskningsråd - SIVA - Selskapet for industrivekst - NHO Møre og Romsdal - https://www.nho.no/moreogromsdal/ LO Møre og Romsdal - KS Midt-Norge - NAV Møre og Romsdal - https://www.nav.no/no/lokalt/more+og+romsdal 5 Side135

152 Verkemiddel i distriktspolitikken EØS-avtalen set grenser for om og korleis norske styresmakter kan gje støtte til næringsverksemd, mellom anna gjennom retningslinjer for regionalstøtte, for å fremme utviklinga i enkelte område. Områda utgjer virkeområdet for distriktsretta investeringsstøtte. Dette virkeområdet er godkjendt av EFTAs overvakingsorgan, ESA, og gjeld for perioden 1.juli desember Det distriktspolitiske virkeområdet er frå 1.juli delt inn i to soner, sone II og sone III. Sone III omfattar det som før 1.juli var sone III og sone IV. I kommunane som ligg i sone III kan ein gje støtte til verksemder gjennom dei distriktsretta ordningane forvalta av Innovasjon Norge. Frå og med 1.juli 2014 er Aukra, Kristiansund og Herøy flytta til sone II, medan Ulstein er flytta til sone I. I fylkeskommunen sitt oppdragsbrev frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet står det at hovuddelen av midlane skal brukast innanfor det distriktspolitiske virkeområdet. Innanfor dette området har fylkeskommunen fått i oppdrag å finansiere tilskot og lån med vidare til næringslivet gjennom Innovasjon Norge. I tillegg har fylkeskommunen fått i oppdrag å tildele midlar til blant anna kommunale grunnlagsinvesteringar, utvikling av kompetansetiltak og tiltak for lokal samfunnsutvikling. Slik støtte kan også tildelast i sone II. Midlane skal fordelast i samsvar med forskrift om virkeområdet og forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidlar I tillegg til dei distriktsretta virkemidlane har Innovasjon Norge landsdekkande ordningar for mellom anna etableringstilskot, miljøteknologi, forskings- og utviklingskontraktar mm. Sjå meir om Innovasjon Norge sine virkemiddel på 6 Side136

Fylkesplan 2013-2016. handlingsprogram U 24/13

Fylkesplan 2013-2016. handlingsprogram U 24/13 Fylkesplan 2013-2016 Vi våg a r lit tm eir! handlingsprogram for Kultur 2013 U 24/13 Innhold 1. Handlingsprogram for kultur 2013... 3 Det regionale plansystemet... 3 Gjennomføring av Fylkesplan 2013-2016...

Detaljer

Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg vedtak

Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg vedtak saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.12.2012 76302/2012 Sigri Spjelkavik Saksnr Utval Møtedato U-10/13 Fylkesutvalet 28.01.2013 Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: torsdag, 18.12.2014 Tid:11:45

Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: torsdag, 18.12.2014 Tid:11:45 HAREID KOMMUNE Ordførar MØTEINNKALLING Formannskapet Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: torsdag, 18.12.2014 Tid:11:45 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?»

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?» «Brød av sirkus?» Bakgrunn Om lag halvparten av dei arbeidsplassane vi har om ti år, er enno ikkje skapt. Å la gode idear vekse fram er ei sikker investering for verdiskaping i framtida Innovasjon og omstilling

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1.

MØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1. MØTEINNKALLING Utval: Komite for Helse og omsorg Møtestad: Herøy rådhus, formannskapssalen Dato: 16.05.2013 Tid: 12:00 Melding om forfall til tlf. 70081300. Forfall til møter i kommunale organer skal vere

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0045/04 03/01610 PLAN FOR FRAMTIDA I OS KOMMUNE 1

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0045/04 03/01610 PLAN FOR FRAMTIDA I OS KOMMUNE 1 OS KOMMUNE Utval: OS ELDRERÅD Møtestad: Luranetunet - merk staden! Møtedato: 13.09.2004 Tid: 14.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0045/04 03/01610 PLAN FOR FRAMTIDA I

Detaljer

Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torleiv Rogne Medlem SL/TVP Arve Hans Otterlei Medlem FRP Målfrid Mogstad Johannes J.

Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torleiv Rogne Medlem SL/TVP Arve Hans Otterlei Medlem FRP Målfrid Mogstad Johannes J. Møteprotokoll Utval: Eldrerådet Møtestad: Møterom 102, Fylkeshuset i Molde Dato: 21.03.2012 Tid: 11:15 Protokoll nr: 1/12 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torleiv Rogne SL/TVP Arve

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr Kultur- og oppvekstutvalet 15.05.2012 020/12 Bystyret 07.06.2012 060/12

Saksgang Møtedato Saksnr Kultur- og oppvekstutvalet 15.05.2012 020/12 Bystyret 07.06.2012 060/12 FLORA KOMMUNE Saksgang Møtedato Saksnr Kultur- og oppvekstutvalet 15.05.2012 020/12 Bystyret 07.06.2012 060/12 Sakshandsamar: Margit Drivenes Kløvfjell Arkiv: K2-C00, K2-A10 Objekt: Arkivsaknr 12/848 KULTURPROGRAM

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset.

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset. HAREID KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Levekårsutvalet Møtestad: Kommunestyresalen Hareid rådhus Dato: 26.11.2013 Møtet tok til 14:00 Møtet slutta 15:35 Levekårsutvalet var kalla inn i samsvar med kommunelova

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang:

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Nyheiter hoppid.no - Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Ny tilskotsordning for hoppid.no-nettverket, frist 4.mai Søk midlar Bygdemobilisering, frist 1.mai Ein million kroner i etablerartilskot

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 Vedtatt i Kommunestyret, sak nr 18/10 16.september 2010 1 2 Innhald 1. Innleiing...3 2. Planprosessen...3 3. Planperiode, revidering og evaluering...4

Detaljer

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset.

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset. HAREID KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Levekårsutvalet Møtestad: Kommunestyresalen Hareid rådhus Dato: 02.09.2014 Møtet tok til 14:00 Møtet slutta 16:25 Levekårsutvalet var kalla inn i samsvar med kommunelova

Detaljer

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no

Detaljer

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 07.12.11 Kl.: 10.00 14.30 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 34/11 42/11

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 07.12.11 Kl.: 10.00 14.30 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 34/11 42/11 kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 07.12.11 Kl.: 10.00 14.30 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 34/11 42/11 MØTELEIAR Helga Nøtland Auestad (Krf) DESSE MØTTE Gro Rydland (SP) Ove Gjerde (Ap) Johannes

Detaljer

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset.

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset. MØTEPROTOKOLL Utval: Formannskapet Møtestad: KST sal Hareid rådhus Dato: 13.10.2014 Møtet tok til 12:00 Møtet slutta 15:05 Formannskapet var kalla inn i samsvar med kommunelova 32, pkt.2 og reglementet

Detaljer

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke Departementet har med heimel i naturmangfaldlova 62 anna ledd og tredje punktum, jf kongeleg resolusjon av 4. juni

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Planprogram Regional kulturplan 2014-2024 Dialogkonferansen 2012

Planprogram Regional kulturplan 2014-2024 Dialogkonferansen 2012 Planprogram Regional kulturplan 2014-2024 Dialogkonferansen 2012 Planprogram regional kulturplan 1. Innleiing 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 1.2 Rammer for planarbeidet 2. Føremål 2.1 Hovudføremål 2.2 Fagområda

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 18.02.2015 Tidspunkt: 10:00 13:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Helga

Detaljer

PROSJEKTPLAN. - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år

PROSJEKTPLAN. - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år PROSJEKTPLAN - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år Styrke aktivitets, kunnskaps- og kompetanse utviklinga i idretten i Sogn og Fjordane gjennom lokal oppfølging. Ajourført prosjektplan Etter idrettskrinsstyret

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700.

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700. VOLDA KOMMUNE Utvalg: Valnemnda Møtestad: 1. etg., Volda samfunnshus Dato: 30.01.2014 Tid: 16:00 MØTEINNKALLING Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli

Detaljer

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten GENERELL INFORMASJON OM KULTURSEKKEN Kultursekken er et samlebegrep for satsinga på kulturformidling i barnehage, grunnskole og den videregåande skulen

Detaljer

Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti

Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti Kontrollutvalet i Lærdal kommune Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Møtestad: Rådhuset Saksnr.: 14/14 17/14 Møtebok Følgjande medlem møtte Olav Grøttebø Siv Rysjedal Guri Olsen Kari Blåflat

Detaljer

Varamedlemar som møtte: Namn Møtte for Representerer Tove Halse Digernes Hans Olav Myklebust SP Idar Henning Vatne Karen Høydal FRP

Varamedlemar som møtte: Namn Møtte for Representerer Tove Halse Digernes Hans Olav Myklebust SP Idar Henning Vatne Karen Høydal FRP ØRSTA KOMMUNE PROTOKOLL Utval: Ørsta formannskap Møtestad: Ørstafjord, Rådhuset Dato: 12.04.2016 Møtet starta 13:00 Møtet slutta 15:30 Faste medlemar som møtte: Namn Funksjon Representerer Stein Kåre Aam

Detaljer

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd Servicetorgsjefen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no Dykkar ref. Vår ref. Saksh. tlf. Dato 2014/2792-2652/2015 Unni Rygg - 55097155 05.02.2015 Høyringsuttale - Tolking

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71)

SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71) Side 1 av 5 SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71) SØKNADSFRIST: 15. NOVEMBER 2015 Søknad sendast til: Sogn og Fjordane fylkeskommune Kulturavdelinga

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

- Offentleg planarbeid

- Offentleg planarbeid - Offentleg planarbeid Jens Harald Garden, Hordaland fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelinga med arbeidet innan idrett, fysisk aktivitet ktiitt og friluftsliv filftli er å skape ein aktiv kvar dag ved

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Tilskot til friluftsliv

Tilskot til friluftsliv Tilskot til friluftsliv Tilskot til friluftslivsføremål (Kap. 1420 post 78) med følgjande ordningar: Tilskot til friluftslivsaktivitet Mål for ordninga og målgruppe Tilskotsordninga skal medverke til auka

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Dato: 24. januar 2012 Kl.: 09.30-13.30 Stad: Fylkeshuset Bergen Møterom Nordhordland 4. et. Saknr.: 1/12-5/12

Dato: 24. januar 2012 Kl.: 09.30-13.30 Stad: Fylkeshuset Bergen Møterom Nordhordland 4. et. Saknr.: 1/12-5/12 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Fylkeseldrerådet i Hordaland Dato: 24. januar 2012 Kl.: 09.30-13.30 Stad: Fylkeshuset Bergen Møterom Nordhordland 4. et. Saknr.: 1/12-5/12 MØTELEIAR Sigmund Olsnes DESSE

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.05.2014 Kl: 10.00-13.45

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.05.2014 Kl: 10.00-13.45 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 08.05.2014 Kl: 10.00-13.45 Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Dato for innkalling: Merknader: Saker som vart handsama Harald

Detaljer

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset.

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset. MØTEPROTOKOLL Utval: Næring og miljøutvalet Møtestad: FSK rom Hareid rådhus Dato: 25.8.2015 Møte tok til 15:00 Møte slutta 17:55 Næring og miljøutvalet var kalla inn i samsvar med kommunelova 32, pkt.2

Detaljer

Saksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll

Saksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll Midsund kommune Møteinnkalling Utval: Formannskapet Møtestad: Kantina, Kommunehuset Dato: 09.10.2007 Tid: 13:00 Forfall må meldast til utvalssekretær på telefon 71 27 05 00 som syt for innkalling av varamedlemmer.

Detaljer

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/276-1 Saksbehandlar: Elisabeth Bjørsvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 21.01.2014 Fylkesutvalet 30.01.2014 Fylkestinget

Detaljer

Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden -

Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden - Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden - Arkiv: 030 Saksmappe: 14/780 Saksbehandlar: Rådmannen Dato: 27.11.2014 Synnøve Vasstrand Synnes KOMMUNEREFORM - LOKAL PROSESS SAKSGANG Utvalssaksnr. Utval

Detaljer

Planutvalet sluttar seg til ny framdriftsplan for arbeidet med planprogrammet for regional plan for folkehelse.

Planutvalet sluttar seg til ny framdriftsplan for arbeidet med planprogrammet for regional plan for folkehelse. Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Planutvalet, møte 26.februar 2014 Sakshandsamar: Svein Arne Skuggen Hoff E-post: Svein.Arne.Skuggen.Hoff@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 13/2377-10 Gje alltid opp

Detaljer

Ove Fekene, Kristin S. Torson, Janne Brøndbo, frå Bygdearkivet: Syver Hjelmen, Berit Marie Sørhøy og Kristofer Eitrheim

Ove Fekene, Kristin S. Torson, Janne Brøndbo, frå Bygdearkivet: Syver Hjelmen, Berit Marie Sørhøy og Kristofer Eitrheim MØTEPROTOKOLL Hovudutval for Livsløp Dato: 26.01.2012 kl. 12:00 Stad: Hemsedal Folkebibliotek Arkivsak: 12/00010 Tilstades: Møtande varamedlemer: Forfall: Andre: Protokollførar: Håvard Venås (KrF), Øyvind

Detaljer

Møtestad: Hareid rådhus Dato: onsdag, 18.12.2013 Tid:11:00

Møtestad: Hareid rådhus Dato: onsdag, 18.12.2013 Tid:11:00 HAREID KOMMUNE Ordførar MØTEINNKALLING Formannskapet Møtestad: Hareid rådhus Dato: onsdag, 18.12.2013 Tid:11:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS)

SAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS) Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2012/1597-12483/2013 Sakshandsamar: Unni Rygg Dato: 04.06.2013 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 30/13 Ungdommens kommunestyre 11.06.2013 72/13 Kommunestyret 20.06.2013

Detaljer

FASTE MEDLEMAR SOM MØTTE: Namn Funksjon Representerar Ottar Røyset Leiar H Øyvind Grimstad Medlem FRP Ingunn Petrin Pettersen Nestleiar FL

FASTE MEDLEMAR SOM MØTTE: Namn Funksjon Representerar Ottar Røyset Leiar H Øyvind Grimstad Medlem FRP Ingunn Petrin Pettersen Nestleiar FL HAREID KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Levekårsutvalet Møtestad: Kommunestyresalen Hareid rådhus Dato: 01.10.2013 Møtet tok til 14:00 Møtet slutta 17:20 Levekårsutvalet var kalla inn i samsvar med kommunelova

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Kvar står vi og kvar går vi når det gjeld idrett og fysisk aktivitet i Fjell?

Kvar står vi og kvar går vi når det gjeld idrett og fysisk aktivitet i Fjell? Kvar står vi og kvar går vi når det gjeld idrett og fysisk aktivitet i Fjell? -eller: korleis rører vi oss, og korleis padlar vi vidare mot 2018? Fjell Noregs beste kystkulturkommune Eit skifte av fokus?

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Møteinnkalling. Side1. Utval: Yrkesopplæringsnemnda Møtestad: 102 Fylkeshuset i Molde Dato: 22.05.2014 Tid: 10:30

Møteinnkalling. Side1. Utval: Yrkesopplæringsnemnda Møtestad: 102 Fylkeshuset i Molde Dato: 22.05.2014 Tid: 10:30 Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda Møtestad: 102 Fylkeshuset i Molde Dato: 22.05.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik, tlf 71 25 88 56 eller politikk@mrfylke.no,

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Ungdomsplan for Balestrand kommune Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Balestrand mai 2014 1 INNHALD 1. Bakgrunn for planen... side 3 1.1 Førebyggande innsats er forankra i lov og regelverk. side 4 2. Rullering

Detaljer

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 10.09.2013 Tid: 16.30 Kl. 1630-1700: Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang Varamedlemmer

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Kontrollutvalet i Suldal kommune

Kontrollutvalet i Suldal kommune Kontrollutvalet i Suldal kommune KONTROLLUTVAL ET SI ÅRSMELDING FOR 2010 1. INNLEIING Kapittel 12 i kommunelova omtalar internt tilsyn og kontroll. Kommunestyret sjølv har det øvste tilsynet med den kommunale

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Sakliste

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Sakliste Tilleggsinnkalling for Kommunestyret Møtedato: 10.05.2016 Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: 18:00 Dersom du av tvingande grunnar ikkje kan møte, eller er ugild i noko sak, gi beskjed snarast til politisk

Detaljer

SAKSPAPIR. Vaksdal kommune RÅDMANNS FRAMLEGG TIL ØKONOMIPLAN 2016-2019

SAKSPAPIR. Vaksdal kommune RÅDMANNS FRAMLEGG TIL ØKONOMIPLAN 2016-2019 Vaksdal kommune SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 50/2015 Formannskap/plan- og økonomiutvalet PS 01.06.2015 54/2015 Formannskap/plan- og økonomiutvalet PS 05.06.2015 07/2015 Administrasjonsutvalet PS 08.06.2015

Detaljer

SAKLISTE MED SAKSDOKUMENT

SAKLISTE MED SAKSDOKUMENT MØTEPROTOKOLL Utval: Næring og miljøutvalet Møtestad: FSK rom Hareid rådhus Dato: 27.10.2015 Møte tok til 15:00 Møte slutta 17:10 Næring og miljøutvalet var kalla inn i samsvar med kommunelova 32, pkt.2

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Kvam herad. Arkiv: N-031 Objekt: SATS- prosjekt i Kvam - Samordning A-etat, Trygd- og Sosialkontor - P19031

Kvam herad. Arkiv: N-031 Objekt: SATS- prosjekt i Kvam - Samordning A-etat, Trygd- og Sosialkontor - P19031 Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam eldreråd 03.09.04 013/04 SILA Kvam formannskap 07.09.04 178/04 SILA Kvam heradsstyre 21.09.04 100/04 SILA Avgjerd

Detaljer

Austevoll kommune MØTEINNKALLING

Austevoll kommune MØTEINNKALLING Austevoll kommune MØTEINNKALLING Utval: RÅD FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 03.06.2013 Kl. 15.00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: tysdag, 1.9.2015 Tid:14:00

Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: tysdag, 1.9.2015 Tid:14:00 HAREID KOMMUNE Utvalsleiar MØTEINNKALLING Eldrerådet Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: tysdag, 1.9.2015 Tid:14:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan

Detaljer

Resept for eit sunnare FørdeF

Resept for eit sunnare FørdeF Resept for eit sunnare FørdeF Trygg i FørdeF Del av folkehelsearbeidet i Førde F kommune April 2009 Folkehelseprosjektet Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) 2003) Auka satsing på p folkehelse dei neste

Detaljer

Faste medlemar som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Volle Medlem FRP Petter B Bjørdal Medlem AP Hanne Stokke Medlem AP

Faste medlemar som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Volle Medlem FRP Petter B Bjørdal Medlem AP Hanne Stokke Medlem AP ØRSTA KOMMUNE PROTOKOLL Utval: Ørsta formannskap Møtestad: Ørstafjord, Rådhuset Dato: 12.05.2015 Møtet starta 11:00 Møtet slutta 14:00 Faste medlemar som møtte Namn Funksjon Representerer Rune Hovde Ordførar

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Forfall: Camilla Storøy Hermansen MEDL KRF Kjell Runde MEDL FOLK/SP Margaret Leinebø MEDL H Per Kristian Furø MEDL AP

MØTEPROTOKOLL. Forfall: Camilla Storøy Hermansen MEDL KRF Kjell Runde MEDL FOLK/SP Margaret Leinebø MEDL H Per Kristian Furø MEDL AP MØTEPROTOKOLL Utval: Stad: Formannskapet Herøy rådhus, Formannskapssalen Dato: 03.02.2015 Tid: 13:30 15:30 Medlemer som møtte: Arnulf Goksøyr Leder H Tor-Sindre Steinsvik Medlem H Ann-Kathrin (Tine) Storøy

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 1/10 10/29 POLITISK KVARTER - PERSONALUTVALET

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 1/10 10/29 POLITISK KVARTER - PERSONALUTVALET Sak 1/10 Utval: PERSONALUTVALET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 08.02.2010 Tid: Kl 18.00 MØTEINNKALLING SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 1/10 10/29 POLITISK KVARTER - PERSONALUTVALET 2/10

Detaljer

Samfunnsutvikling planlegging, samferdsel, Samferdselskonferanse 11.11.11 Fylkesplansjef Ole Helge Haugen

Samfunnsutvikling planlegging, samferdsel, Samferdselskonferanse 11.11.11 Fylkesplansjef Ole Helge Haugen Samfunnsutvikling planlegging, samferdsel, Samferdselskonferanse Fylkesplansjef Ole Helge Haugen Regionale utviklingstrekk vegen framover Regional planstrategi har ei målsetting om å styrke fylket sin

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Korleis utviklar Hordaland fylkeskommune idrett og friluftsliv?

Korleis utviklar Hordaland fylkeskommune idrett og friluftsliv? Korleis utviklar Hordaland fylkeskommune idrett og friluftsliv? Britt Karen Spjeld Hordaland 33 kommunar 484.000 innbyggjarar Modalen 370 --- Bergen 263.762 Hordaland idrettskrets 200 000 medlemsskap fordelt

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM 2016 2018

HANDLINGSPROGRAM 2016 2018 Framlegg til HANDLINGSPROGRAM 2016 2018 Regional plan for vassforvalting i vassregion Hordaland (2016-2021) 24.09.2015 1 Forslag til Handlingsprogram for vassregion Hordaland 2016-2018 sendast på høyring

Detaljer

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesrevisjonen Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylkeskommune Innhald 1. Innleiing... 1 1.1. Bakgrunn og formål med engasjementskontrollen... 1 2. Fakta, funn og vurderingar av eigarskapen...

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Levekårsutvalet var kalla inn i samsvar med kommunelova 32, pkt.2 og reglementet til Hareid kommune.

Levekårsutvalet var kalla inn i samsvar med kommunelova 32, pkt.2 og reglementet til Hareid kommune. HAREID KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Levekårsutvalet Møtestad: Kommunestyresalen Hareid rådhus Dato: 03.09.2013 Møtet tok til 14:00 Møtet slutta 16:15 Levekårsutvalet var kalla inn i samsvar med kommunelova

Detaljer

Sellevåg treskofabrikk. Foto: Ove Losnegård

Sellevåg treskofabrikk. Foto: Ove Losnegård Sellevåg treskofabrikk Foto: Ove Losnegård Framlegg til offentleg ettersyn Gulen kommune 23.05.2014 Innhold 1. Bakgrunn og mål... 3 1.1. Bakgrunn... 3 1.2. Mål... 4 2. Problemstillingar... 5 3. Mandatet...

Detaljer

TILSKOT TIL KULTURMINNEÅRET 2009

TILSKOT TIL KULTURMINNEÅRET 2009 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200802621-136 Arkivnr. 650 Saksh. Ekerhovd Per Morten, Sandved David Aasen Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 31.03.2009 TILSKOT TIL

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet Sttorrd kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 25.05.10 Kl.: 12.00 18.30 Stad: Formannskapssalen Saknr.: 08/10 22/10 MØTELEIAR Amram Hadida (Ap) DESSE MØTTE Odd Martin Myhre (FrP) Ola Malvin Lomheim

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Universell utforming i anskaffingar Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Prosjektleiar Knutepunkt Møre og Romsdal 16.02.2011 Innkjøpsseksjonen Knutepunkt Møre og Romsdal kort informasjon Dei viktigaste utfordringane

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer