FORELDREINVOLVERING I SKOLEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORELDREINVOLVERING I SKOLEN"

Transkript

1 UNN-DORIS KARLSEN BÆCK Delrapport fra forskningsprosjektet Cultural encounters in school. A study of parental involvement in lower secondary school.

2 Rapport nr. 06/2007. Delrapport fra forskningsprosjektet Cultural encounters in school. A study of parental involvement in lower secondary school. Unn-Doris Karlsen Bæck Norut AS september 2007

3

4 Prosjektnavn Cultural encounters in school. A study of parental involvement in lower secondary school. Oppdragsgiver(e) Norges forskningsråd Prosjektnr 4466 Oppdragsgivers ref Dokumentnr Dokumenttype Status 06/2007 Rapport Åpen ISSN ISBN Ant sider ISBN Prosjektleder Signatur Dato Unn-Doris Karlsen Bæck Sept 2007 Forfatter (e) Unn-Doris Karlsen Bæck Tittel. Delrapport fra forskningsprosjektet Cultural encounters in school. A study of parental involvement in lower secondary school. Resymé Rapporten presenterer resultater fra forskningsprosjektet Cultural encounters in school. A study of parental involvement in lower secondary school. Datamaterialet består av landsomfattende surveys blant foreldre og lærere samt intervjuer med foreldre og lærere ved 7 ungdomsskoler i Norge. Resultatene viser at foreldrenes viktigste oppgaver i følge lærerne er å gi praktisk støtte til barna, støtte opp om skolens mandat gjennom å oppmuntre elevene og gjennom å uttrykke støtte til lærerne og skolen. Lærerne betrakter foreldre som en ressurs i forhold til sosiale spørsmål i skolen, og i mindre grad som en faglig ressurs. Resultatene viser også at sentrale variabler for å forstå forskjeller i foreldreinvolvering er foreldres utdanningsnivå, kjønn og morsmål. Når det gjelder foreldres utdanningsnivå er det slik at foreldre med høy utdanning snakker mer om skole og lekser og hjelper mer til med hjemmearbeid enn andre foreldre gjør. De er også mer positive til å delta på foreldremøter, FAU og være foreldrekontakt. Emneord Foreldreinvolvering, skole-hjem-samarbeid, sosial reproduksjon, skole, foreldre Noter Postadresse: Norut AS Postboks 6434 N-9294 TROMSØ Telefon: Telefaks: E-post:

5 v

6 FORORD Denne rapporten utgjør del av dokumentasjonen fra forskningsprosjektet Cultural encounters in school. A study of parental involvement in lower secondary school. Prosjektet er en del av Norges forskningsråds program Kunnskap, utdanning, læring (KUL). I tillegg til denne rapporten gis det samtidig ut ytterligere to rapporter i Noruts rapportserie fra dette forskningsprosjektet. De tre andre rapportene er: Inger Marie Kileng: Somaliske foreldre og norske lærere en studie av relasjoner og møter. Britt Kramvig: Fedres involvering i skolen. Som del av rapporteringen er det også publisert enkeltartikler. Vi retter en stor takk til de foreldrene som har blitt intervjuet i forbindelse med prosjektet! Noen har åpnet hjemmene sine for oss og har servert te og kaker som følge til samtalene om deres rolle i skolen. Andre har møtt oss på kafé eller har invitert oss inn på arbeidsplassen sin. Felles for alle er at de har gitt oss lov til å bryte inn i travle hverdager med lydopptakere og intervjuguider og at de har svart på våre spørsmål med beundringsverdig tålmodighet. Tusen takk for at dere har delt tanker, bekymringer og historier med oss! Takk også til de mange anonyme foreldrene og lærerne som har svart på spørreskjemaene våre. Den tiden hver enkelt av dere har brukt til å møysommelig krysse av på våre små bokser og tabeller gir verdifull kunnskap som andre foreldre, elever og lærere etter hvert vil kunne dra nytte av. En stor takk rettes også til de skolene som har stilt opp for prosjektet; takk til velvillige skoleledere som har lagt til rette for at forskerne i prosjektet har fått tilgang til lærerne i det vi vet er en tettpakket og travel skolehverdag, og takk til lærerne som har delt med oss sine perspektiver på foreldrenes rolle i skolen. Vi håper at vi har ytt rettferdighet til den kunnskap og de perspektiver dere har delt med oss. Unn-Doris Karlsen Bæck Tromsø, september 2007 v

7

8 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... V INNHOLDSFORTEGNELSE...VII TABELLREGISTER... XI 1 INNLEDNING Forskningsspørsmål Prosjektets bakgrunn Ulike former for foreldreinvolvering TEORETISKE PERSPEKTIVER PÅ FORELDREINVOLVERING: SKOLEN SOM EN ARENA HVOR KULTURELL KAPITAL AKTIVERES Bourdies teori om habitus og kulturell kapital Begrepene habitus og kulturell kapital Relasjon til skolen skolen som truende eller velkjent? Viktigheten av sosial kapital Selv-eliminering Er utdanning viktig for arbeiderklasseforeldre? Minoritetsforeldre og skolen Mødres og fedres involvering i skolen RAPPORTENS EMPIRISKE GRUNNLAG Case-studiene Spørreskjemaundersøkelsene Foreldresurveyen Lærersurveyen FORELDRES ROLLE I SKOLEN SETT FRA LÆRERNES PERSPEKTIV Hva mener lærerne at foreldrenes oppgaver skal være? Lærernes holdninger til foreldreinvolvering og deres opplevelse av samarbeidsrelasjonene Hvordan oppfatter foreldrene sin rolle? Oppsummering LEKSEHJELP Mødre og høyt utdannede snakker mest om skolen Det kan være vanskelig å hjelpe til med leksene Leksehjelp oppleves som vanskeligere for noen foreldre enn for andre Oppsummering INFORMASJONSFLYTEN MELLOM SKOLE OG HJEM Deltagelse på foreldrekonferanser, foreldremøter og åpen dag Foreldreinvolvering som del av morsrollen vii

9 6.3 Minoritetsspråklige foreldre deltar mindre Foreldrenes egen skoletrivsel har betydning for deltagelsen Manglende deltagelse som tilbaketrekking fra skolen Foreldremøter som enveiskommunikasjon Oppsummering HVA ER DET VIKTIG FOR FORELDRENE Å FÅ INFORMASJON OM? Foreldre med barn som strever på skolen etterlyser mer informasjon Oppsummering HVILKE FORA OG AKTIVITETER KAN FORELDRENE TENKE SEG Å DELTA I? Hva påvirker tilbøyeligheten til å delta? Begrunnelser for ikke å delta Oppsummering OPPLEVELSE, INNFLYTELSE OG HOLDNING OPPLEVELSE AV SAMARBEIDET DEN DISTANSERTE SKOLEN Foreldrenes opplevelse av samarbeidet Ønsker lærerne egentlig innspill fra oss foreldre? Lærerne er de profesjonelle og bør få jobbe i fred! Ulike foreldre opplever samarbeidet ulikt Når barnas problemer tas på alvor føler foreldrene at de selv tas på alvor Idealer og realiteter: Skolen er på en måte litt for lukket Bryr lærerne seg egentlig om ungene våre? Distanse eller nærhet hva ønsker lærere og foreldre? Distanse som uttrykk for læreres usikkerhet Oppsummering AVMAKT OG INNFLYTELSE Mange foreldre etterlyser mer innflytelse Liten kjennskap til skolen skaper usikkerhet Barnetrinnet versus ungdomstrinnet Foreldrenes frykt for at kritikk skal gå ut over barna Lærere som profesjonelle Lærernes relasjoner til foreldre med forskjellig kulturell kapital Oppsummering HOLDNING TIL FORELDREINVOLVERING ER SKOLEN FORELDRENES ANSVAR? Noen foreldre mener at de har for mye ansvar for barnas skolegang Oppsummering viii

10 13 AVSLUTNING OG OPPSUMMERING REFERANSER ix

11

12 TABELLREGISTER Tabell 3.1 Foreldresurvey: Utdanningsnivå i utvalget og utdanningsnivå i befolkningen. Andeler i prosent Tabell 3.2 Foreldresurvey: Kjennetegn ved respondentene. Andeler i prosent Tabell 3.3 Lærersurvey: Kjennetegn ved respondentene. Andeler i prosent Tabell 4.1 Lærersurveyen: Hvor mye kontakt har lærere og rektorer med foreldrene per uke, prosent, n= Tabell 4.2Lærersurveyen: Hva er foreldrenes oppgaver?n= Tabell 4.3 Lærersurvey: Lærernes vurderinger av påstander knyttet til deres holdninger til foreldreinvolvering, prosent, n= Tabell 4.4 Lærersurvey: Lærernes vurderinger av påstander knyttet til deres opplevelse av skole-hjem-samarbeid, prosent, n= Tabell 4.5 Lærersurvey: Lærernes vurderinger av påstander knyttet til deres opplevelse av kontakten med foreldrene, prosent, n= Tabell 5.1 Foreldresurveyen: Foreldrenes respons på hvor ofte de snakker om skole, lekser, karakterer og hjelper til med lekser. Prosent, n= Tabell 5.2 Foreldresurveyen: Regresjonsanalyse av hvor ofte foreldrene snakker om skole, lekser, karakterer og hjelper til med lekser, n= Tabell 5.3 Foreldresurvey: Foreldrenes vurderinger av utsagn knyttet til skolearbeid. Prosent, n= Tabell 5.4 Foreldresurvey: Regresjonsanalyse av foreldrenes vurdering av påstander knyttet til leksehjelp, n= Tabell 6.1 Foreldresurvey: Hvor ofte deltar foreldrene på foreldremøte, foreldrekonferanse og åpen dag? Prosent, n= Tabell 6.2 Foreldresurvey: Regresjonsanalyse av hvor ofte a foreldrene deltar på foreldremøte, foreldrekonferanse og åpen dag, n= Tabell 6.3 Foreldresurvey: Hvor ofte deltar foreldrene på foreldremøte, foreldrekonferanse og åpen dag, mødre og fedre, prosent, n= Tabell 6.4 Foreldresurvey: Hvor ofte deltar foreldrene på foreldremøte, foreldrekonferanse og åpen dag, etter høyeste fullførte utdanning, prosent, n= Tabell 6.5 Foreldresurvey: Hvor ofte a deltar foreldrene på foreldremøte, foreldrekonferanse og åpen dag, etter kjønn og høyeste fullførte utdanning, ANOVA-analyser av gjennomsnittsverdier, n= Tabell 6.6 Foreldresurvey: Hvor ofte deltar foreldrene på foreldremøte, foreldrekonferanse og åpen dag, etter morsmål, prosent, n= Tabell 7.1 Foreldresurvey: Hvor fornøyd er foreldrene med informasjonen fra skolen? Prosent, n= Tabell 7.2 Foreldresurvey: Regresjonsanalyse av hvor fornøyd foreldrene er med informasjonen fra skolen, n= xi

13 Tabell 8.1 Foreldresurvey: Foreldrenes respons på spørsmål om hvorvidt de kan tenke seg til å delta i ulike skolefora, prosent, n= Tabell 8.2 Foreldresurvey: Regresjonsanalyse av foreldrenes tilbøyelighet a til å delta i FAU, dugnad, skolekomité og være foreldrekontakt, n= Tabell 8.3 Foreldresurvey: Prosentvis andel foreldre som er positivt innstilt til å delta i FAU, dugnad, skolekomité og være foreldrekontakt, etter utdanningsnivå, n= Tabell 8.4 Foreldresurvey: Prosentvis andel foreldre som er positivt innstilt til å delta i FAU, dugnad, skolekomité og være foreldrekontakt, etter morsmål, n= Tabell 8.5 Foreldresurvey: Foreldrenes respons på spørsmål om hvorfor de ikke vil delta i FAU, dugnader, skolekomité eller være foreldrekontakt, prosent, n= Tabell 8.6 Foreldresurvey: Foreldrenes respons på spørsmål om hvorfor de ikke vil delta i FAU, dugnader, skolekomité eller være foreldrekontakt, etter høyeste fullførte utdanning, prosent, n= Tabell 8.7 Foreldresurvey: Foreldrenes respons på spørsmål om hvorfor de ikke vil delta i FAU, dugnader, skolekomité eller være foreldrekontakt, etter kjønn, prosent, n= Tabell 9.1Foreldresurvey: Oppsummering av enheter og faktorladninger for prinsipiell komponentanalyse med Varimax rotasjon med Kaiser Normalisering for spørsmålet Hvor enig er du i disse påstandene?. N=1169. Rotert komponent matrise Tabell 10.1 Foreldresurvey: Foreldrenes vurdering av påstander knyttet til opplevelse av samarbeidet med skolen og lærerne, prosent, n= Tabell 10.2 Foreldresurveyen: Regresjonsanalyse av foreldrenes vurdering av påstander knyttet til opplevelse av samarbeidet med skolen og lærerne, n= Tabell 11.1 Foreldresurvey: Foreldrenes vurdering av påstander knyttet til kjennskap og innflytelse i skolen, prosent, n= Tabell 11.2 Foreldresurveyen: Regresjonsanalyse av foreldrenes vurdering av påstander knyttet til kjennskap og innflytelse i skolen, n= Tabell 12.1 Foreldresurvey: Foreldrenes vurdering av påstander knyttet til foreldres ansvar for barnas skolegang, prosent, n= Tabell 12.2 Foreldresurvey: Regresjonsanalyse av foreldrenes vurdering av påstander knyttet til foreldres ansvar for barnas skolegang. n= xii

14 xiii

15

16 1 INNLEDNING Skolen ligger jo så nært, men den kunne like gjerne ha vært på andre siden av jorda! Sånn føles det at avstanden er. (mor) Man tar ikke kontakt med skolen hvis ikke det er noe virkelig alvorlig. Noen ganger får jeg følelsen av at det er hellig tid som jeg bruker (mor) Vi har en god relasjon til skolen i den forstand at det nesten ikke er noen relasjon (far) Skolen er store ord og lite handling. (far) Jeg har ikke noe behov for å være så aktiv. Lærerne er profesjonelle og de jobber med det de skal. (mor) Denne rapporten handler om foreldreinvolvering i ungdomsskolen; på hvilken måte er foreldre involvert i skolegangen til barna sine og hva tenker de rundt det å være forelder til et barn i ungdomsskolen, hva er deres oppgaver og hva er skolens oppgaver, og hvordan oppfatter skolen og lærerne disse spørsmålene? De aller, aller fleste av oss har et forhold til skolen gjennom egne eleverfaringer. De foreldrene som er del av dette prosjektet har i tillegg et forhold til skolen gjennom egne barn. Som sitatene overfor viser er det mange ulike oppfatninger og svært mange synspunkter knyttet til skolen og det som skjer der blant foreldre og blant lærere. Samtidig kan vi finne systematiske mønstre i forhold til hvilke synspunkter foreldre har og hvilke vurderinger de gjør. I denne rapporten søker vi å vise fram noen slike mønstre. Det er foreldrene som har hovedansvaret for barnas opplæring og utdannelse. Dette er klart definert gjennom en rekke lover og forskrifter; barneloven, opplæringsloven, Læringsplakaten og FN s menneskerettigheter. Vi har samlet en del sentrale sitater hvor dette ansvaret understrekes: I barnelovens 30 heter det: Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad, Og i 1-2 i Opplæringsloven: 15

17 Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjøvstendige menneske i heim og samfunn. Kunnskapsløftets generelle del sier følgende: Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeidet mellom skole og hjem. Dersom skolene skal fungere godt, forutsettes ikke bare at elevene kjenner hverandre, men at også foreldrene kjenner både hverandre og hverandres barn. PKT 10 i læringsplakaten: Skolen og lærebedriften skal legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen. FNs menneskerettighetserklæring artikkel 3: Ved alle handlinger som vedrører barn og som foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal det først og fremst tas hensyn til hva som gavner barnet best. FNs menneskerettighetserklæring artikkel 26: Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få. Foreldrene har altså hovedansvaret for barnas skolegang, og med dette følger naturlig at foreldre også har rett til medvirkning i skolen som er den instans foreldrene i de aller fleste tilfeller deler dette ansvaret med. Men hvordan fungerer dette i praksis? Har foreldre reell medvirkning i skolen? Føler foreldre at de har reell medvirkning i skolen? Hvordan oppfatter skolene og lærerne dette? Og hvordan ønsker nå egentlig foreldre at relasjonen mellom skole og hjem skal være? Ønsker de egentlig medvirkning? 16

18 1.1 Forskningsspørsmål. I denne rapporten forsøker vi blant annet å svare på spørsmålene ovenfor. Det gjør vi med utgangspunkt i analyser og resultater fra et større forskningsprosjekt om foreldreinvolvering i ungdomsskolen. Utgangspunktet for dette prosjektet har vært å studere foreldreinvolvering i ungdomsskolen blant foreldre med ulik bakgrunn; foreldre fra ulike kanter av landet, med ulike ressurser til rådighet i form av utdanning og penger, med bakgrunn i ulike kulturer og språk og med barn i store og små skoler. Ungdomsskolen er spesielt interessant fordi tidligere forskning har vist at graden av foreldreinvolvering er veldig lav her (Nordahl 2000), samtidig som problemer av faglig og sosial art eskalerer på dette trinnet av grunnskolen (Hovdenak 2001, Grepperud 2000, UFD 2002). Prosjektets viktigste mål kan oppsummeres på følgende måte: Generere kunnskap om forskjeller i foreldreinvolvering blant ulike grupper av foreldre; hva slags forskjeller er det og hvordan kan disse forklares? Generere kunnskap om hvordan foreldreinvolvering kan brukes som et middel for å forbedre skoler og elevers prestasjoner. I denne rapporten legges det spesiell vekt på å vise hvordan foreldres sosiale og kulturelle ressurser aktiveres i møtet med skolen, og hvordan disse faktorene fremmer eller hemmer foreldreinvolvering. Vi tar i bruk noen av Pierre Bourdieus begreper, og søker å gi en analyse av forholdet mellom foreldreinvolvering og foreldres sosiale og kulturelle kapital. Hvordan påvirker forskjeller i sosial og kulturell kapital den måten foreldre blir involvert i barnas skolegang på? Dette innebærer blant annet å stille spørsmålstegn ved hvordan foreldre og lærere erfarer foreldreinvolvering i ungdomsskolen og hvilke forventninger de har. I hvilken grad føler foreldre at de kan påvirke skolen, og fører forskjeller i sosial og kulturell kapital til forskjeller med hensyn til dette? Hva ser lærere og rektorer på som deres ansvar når det gjelder å utdanne barn, og hva ser de på som foreldrenes ansvar? Hva ser foreldrene på som sitt versus skolens ansvar? 1.2 Prosjektets bakgrunn. Norge er ett av de land i verden som bruker mest penger til utdanning. Til tross for det, viser nasjonal og internasjonal forskning at norske skoler oppnår middels til dårlige resultater på en rekke mål på skolekvalitet (OECD 2001, Lie et al. 17

19 2001, Solheim et al. 2002). PISA-rapporten 1 viser dessuten at forskjellene blant norske elever er større enn i de fleste sammenlignbare land. I tillegg er læringsmiljøene i norske skoler blant de svakeste i OECD når det gjelder bråk i klasserommet og mangel på motivasjon og disiplin blant elevene. Problemene er verst i ungdomsskolen (Hovdenak 2001, Grepperud 2000, UFD 2002), og i følge Hovdenak (2001), er ungdomsskolen derfor utdanningssystemets enfant terrible. Til tross for at Norge rent faktisk har et av verdens dyreste utdanningssystem, er nettopp manglende ressursinnsats inn i utdanningssystemet i form av for eksempel økonomiske investeringer i infrastruktur og lærere en faktor som ofte trekkes fram for å forklare det lave prestasjonsnivået blant norske elever. Forskning viser imidlertid at når ressursinnsats i utdanningssystemet når et visst nivå, vil en økning i ressurser ikke påvirke elevenes prestasjonsnivå (Birkemo 2001, Bonesrønning og Rattsø 1994). I PISA-rapporten understrekes elevers bakgrunn og hjemmemiljø som viktige faktorer for å forklare forskjeller i prestasjoner, og forholdet mellom elevers sosioøkonomiske bakgrunn og deres prestasjoner er det samme i Norge som gjennomsnittet for resten av OECD-landene (Lie et al. 2001). Den norske enhetsskolen har altså ikke lyktes i å kompensere for forskjeller i elevenes hjemmemiljø, til tross for at dette er en eksplisitt målsetting. Et støttende miljø utenfor skolen kan bidra til å forbedre kvaliteten av læring innenfor skolen, og det at foreldre involverer seg kan bidra til å forbedre skoler og forbedre elevers suksess i skolen (Epstein og Sanders 2000). Epstein og Sanders viser at foreldreinvolvering er viktigere enn familiebakgrunn når det gjelder å påvirke elevers utdanningsmessige utvikling og suksess. Som de ulike delrapportene i dette prosjektet og også annen forskning viser, påvirkes imidlertid graden og kvaliteten av foreldreinvolvering av flere faktorer. Foreldre med mer formell utdanning tar i større grad del i skole-hjem-samarbeid enn familier med mindre utdanning (Bæck 2005, Epstein 2001, 2002, Lareau 1997, 2000, Useem 1991). Mødre er mer aktive enn fedre i skole-hjemsamarbeid (Kramvig 2007, Nordahl 2000), og samarbeidet mellom skole og minoritetsfamilier er ofte problematisk (Kileng 2007, Ericsson og Larsen 2000, Loona 1995, Arneberg 1995). I denne rapporten skal vi fokusere spesielt på hvordan forskjeller i foreldres utdanningsnivå påvirker hvordan foreldre involverer seg og hva de tenker omkring dette. 1 PISA (Program for International Student Assessment) er et komparativt internasjonalt prosjekt ledet av OECD (Organization for Economic Cooperation and Development). Målet er å sammenligne 15-åringers kunnskap, ferdigheter og evne til å reflektere over deres egen kunnskap og erfaringer i lesing, matematikk og naturfag (Lie et al., 2001, OECD 2001). 18

20 1.3 Ulike former for foreldreinvolvering. Foreldreinvolvering finner sted på formelle arenaer (slik som foreldrekonferanser, foreldremøter eller FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg)), og på uformelle arenaer (gjennom for eksempel telefonsamtaler, lapper, hjelp med hjemmelekser etc.). I denne rapporten forholder vi oss til foreldreinvolvering i vid forstand; både til det som skjer i de direkte møtene på skolens område og til det som skjer hjemme. I tillegg til konkret og praktisk oppfølging og leksehjelp, handler foreldreinvolvering også om involvering av mer diffus art. Foreldres samtaler med barna knyttet til det som skjer på skolen, foreldres oppmuntring i forhold til det som skjer på skolen og foreldres understreking av viktigheten av skole og utdanning, er også å forstå som foreldreinvolvering i skolen. Ulike former for foreldreinvolvering og skole-hjem-samarbeid kan føre til forskjellig resultater på ulike områder av skolehverdagen. Som vist av Epstein og Sanders (2000) fører ikke alle former for skole-hjem-samarbeid til at elevene får bedre karakterer. Noen samarbeidsformer, slik som for eksempel leksehjelp i bestemte fag, kan påvirke elevers ferdigheter og prestasjoner i disse fagene. Andre samarbeidsformer kan derimot påvirke skoleoppmøte, elevers holdninger, familiers trygghet i foreldrerollen eller læreres respekt for familier (Epstein 2001). I denne rapporten tar vi opp mange ulike former for foreldreinvolvering og vi problematiserer hvorvidt alle former for involvering blir verdsatt på samme måte av skolen. Som allerede nevnt bygger et av de teoretiske hovedperspektivene i rapporten på forestillingen om tilstedeværelsen av ulik kapital blant ulike foreldregrupper. Foreldreinvolvering forstås her som aktivering av ulike former for sosial og kulturell kapital, og alle former for involvering har ikke samme kapitalverdi og gir dermed ikke samme utbytte i form av gode prestasjoner. Det å ta barna med på museum vil for eksempel kunne ha større verdi enn den daglige smøring av matpakken. 19

21

22 2 TEORETISKE PERSPEKTIVER PÅ FORELDREINVOLVERING: SKOLEN SOM EN ARENA HVOR KULTURELL KAPITAL AKTIVERES. Som påpekt av en rekke forskere er det en klar sammenheng mellom sosial bakgrunn og utdanningsprestasjoner eller utdanningskarrierer også blant norske elever (blant andre Arnesen 2003, Bæck 2004, Bjørnson 1996, Colbjørnsen 1987, Karlsen 2001, Raaum 2003, Severeide 1988, Lie et al. 2002). Denne typen forskjeller har vært forklart på en rekke ulike måter og med utgangspunkt i faktorer som verdi, kultur, økonomi, normer, tradisjoner, intelligens og egenskaper ved skolene. Noen av disse forklaringene legger vekt på foreldrenes og hjemmets rolle gjennom å understreke at foreldre overfører til barna sine verdier, kultur, materielle ressurser og så videre. Foreldre er imidlertid viktige ikke bare gjennom det de overfører til barna sine på denne måten. De er også viktige gjennom sin direkte involvering i barnas skolegang og gjennom sin interaksjon med skolen. Interaksjonen mellom foreldre og skole finner sted som direkte kontakt, noen ganger ansikt til ansikt, mellom foreldre og skoleansatte, som for eksempel på foreldrekonferanser, foreldremøter, gjennom telefonsamtaler eller gjennom beskjeder som går mellom skole og hjem. Interaksjonen kan også finne sted mer indirekte, gjennom for eksempel leksehjelp eller når foreldre responderer i forhold til beskjeder gitt av skolen. Forskning viser at foreldres direkte involvering i barnas skolegang har en positiv effekt på deres skolemotivasjon, skoletrivsel og prestasjoner (Epstein og Sanders 2000, Nordahl og Skilbrei 2002, OECD 1997, Stacy 1991). Nordahl og Skilbrei (2002) hevder at skole-hjem-samarbeid er et middel for å etablere et godt læringsmiljø for elevene gjennom økt kunnskap om og derigjennom økt gjensidig respekt mellom lærere og foreldre. I følge Epstein og Sanders (2000) er foreldreinvolvering viktigere enn familiebakgrunn for barnas utvikling og prestasjoner i skolen. Det er imidlertid også et faktum at graden av involvering og måten foreldre involverer seg på varierer mellom ulike grupper av foreldre. En rekke forskere viser at involveringen påvirkes av foreldrenes utdanningsnivå på den måten at foreldre med mer utdanning er mer tilbøyelige til å delta i skolehjem-samarbeid enn de med mindre utdanning (Epstein 2001, 2002, Lareau 1997, 2000, 2003, Useem 1992). Mødre er mer aktive enn fedre i skole-hjemsamarbeid (Nordahl 2000), og videre viser flere studier at minoritetsfamilier ofte har et problematisk forhold til den norske skolen (Arneberg 1995, Ericsson og Larsen 2000, Loona 1995). Dette støttes av resultater som presenteres i denne rapporten. I tillegg viser imidlertid våre funn at det i mange tilfeller er større variasjon i forhold til hvordan foreldre involverer seg, altså type involvering, enn i hvor stor grad de involverer seg. 21

23 Hvordan kan vi forklare slike forskjeller? En framtredende forklaring på den typen fenomener vi snakker om her tar utgangspunkt i Pierre Bourdieus begreper om habitus og kapital. Forskjeller i foreldreinvolvering kan betraktes som et resultat av prosesser som er knyttet til møtene mellom skole og foreldre forstått som en form for kulturelle møter. Bourdieus teori fokuserer på den økonomiske, sosiale og kulturelle kapital som sosiale aktører (her: foreldre) bringer med seg når de entrer sosiale felt (her: skolen). På samme måte som at barn møter skolen utstyrt med ulike former for kapital, så er også foreldrene i sin samhandling med skolen utstyrt forskjellig i forhold til økonomisk, sosial og kulturell kapital. Denne forskjelligheten vil påvirke hvilken form for, kvaliteten av og graden av deres involvering med skolen. 2.1 Bourdies teori om habitus og kulturell kapital Begrepene habitus og kulturell kapital I Bourdieus teori er to begreper spesielt viktige når vi diskuterer forskjeller i foreldreinvolvering; habitus og kulturell kapital. Habitus defineres som et system av handlingsdisposisjoner (Bourdieu 1977). I barndommen får individer gjennom sine foreldre tilgang til kunnskap om verden. Denne kunnskapen vil se forskjellig ut avhengig av hvilken posisjon foreldrene og dermed barna ser verden i fra, og den vil derfor være produkt av det sosiale miljøet individene vokser opp under. Barn overtar en kunnskap som allerede er strukturert av andre, og vil derfor overta verden slik den oppfattes av hans eller hennes foreldre (Karlsen 2001). Denne kunnskapen blir så internalisert og transformert til disposisjoner som gjør individene i stand til å handle meningsfullt og til å oppfatte andres handlinger som meningsfulle. Disse disposisjonene er det Bourdieu kaller for habitus. Habitus strukturer handling og persepsjon av handling. For Bourdieu er habitus det enhetlige prinsippet som genererer all handling i alle situasjoner. Habitus gjør derfor at forskjellige aspekter ved individers liv og handlinger henger sammen i en helhet. Dermed blir det mulig å gjenkjenne en bestemt klassehabitus på flere forskjellige områder. I følge Bourdieu er sosiale aktører utstyrt med en viss form for økonomisk, sosial og kulturell kapital. Sosial kapital defineres som ressurser knyttet til en aktørs sosiale relasjoner i et sosialt nettverk og som medlem i en bestemt sosial gruppe. Kulturell kapital defineres som en type kunnskap som styrer aktørenes verdsetting av ulike kulturelle uttrykk (Bourdieu 1984), og for Bourdieu er denne formen for kapital sterkt knyttet til formell utdanning. Men selv om han trekker fram utdanningssystemet som den fremste overfører av kulturell kapital, hevder han at kulturell kapital bare kan fås fra individer som selv er utstyrt med det riktige disposisjonssystemet, altså fra utdannede foreldre. Bourdieu refererer til 22

24 den dominerende kulturen som kulturell kapital fordi den kan byttes i penger og makt gjennom utdanningssystemet. Hva som passerer som den dominerende kulturen er imidlertid tilfeldig på den måten at man ikke gjennom noe objektivt mål kan vise at denne er bedre enn andre subkulturer. Den posisjon den dominerende kulturen har i samfunnet kommer av at de som besitter makt har evnen til å pålegge andre sin definisjon av virkeligheten. I tillegg til å definere hvilken kultur som er etterstrebelsesverdig har de også makt til å etablere denne kulturen som basis for kunnskap innenfor utdanningssystemet. I følge Bourdieu består denne kunnskapen blant annet av bestemte krav til abstraksjon, språkmanipulering og formell tenkning. Alt dette er egenskaper ved den dominerende klassens kulturelle kapital, og utdanningssystemet forutsetter og premierer derfor den form for kulturell kapital som barn fra høyere sosial bakgrunn har. Disse barna har internalisert denne typen ferdigheter og kunnskaper allerede før de begynner på skolen og de besitter på denne måten nøkkelen for å kunne åpne det budskapet som overføres i klasserommet Relasjon til skolen skolen som truende eller velkjent? Som Cohen (2000) peker på er forskjellene i kulturell kapital mye mer komplekse enn hvorvidt foreldre med forskjellig utdanningsnivå lærer sine barn bokstaver og tall før de begynner på skolen eller ikke. I følge henne er det av mer avgjørende betydning at barn som har høyt utdannede foreldre lærer å mestre hjemme en form for læringsdynamikk som ligner på den som finner sted i skolen. På den måten oppnår disse barna et akademisk overtak i forhold til barn med mindre utdannede foreldre. Foreldre med høy utdanning er derfor i stand til både å overføre til sine barn grunnlaget for å utvikle ferdigheter som er viktige for å lykkes i skolen og positive holdninger til skolen (Karlsen 2001). På denne måten vil skolen automatisk favorisere barn fra høy sosial bakgrunn foran barn fra lav sosial bakgrunn. Utdanningsprestasjonene i sosiale grupper blir dermed direkte relatert til den form for kulturell kapital de har. Vincent og Ball (2006) hevder også at middelklassene søker sosial reproduksjon og distanse fra arbeiderklassene i en rekke settinger: barnehager, barneskole og det de kaller enrichment activities, det vil si fritidsaktiviteter som musikk, idrett, kunst, drama og dans som har en rolle i forhold til making up the middle-class child (2006: 5). Gjennom å fokusere på perioden før barn starter i skolen viser Vincent og Ball (2006) hvordan middelklassestrategier knyttet til overføring over generasjonene spiller en rolle fra en veldig tidlig alder. Slik de ser det bruker middelklassene barnehager og utdanningsmessige settinger til å opprettholde og sikre sosialt homogami (2006: 55). Siden skoler relaterer seg forskjellig til ulike samfunnsmedlemmers sosiale og kulturelle ressurser og benytter lingvistiske strukturer, autoritetsmønstre osv. som er mer kjente for noen grupper enn for andre, vil også den direkte interaksjonen 23

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Foreldreforum - «foreldre som ressurs».

Foreldreforum - «foreldre som ressurs». NES KOMMUNE «Det gode liv der elvene møtes» Foreldreforum - «foreldre som ressurs». Oppdrag angitt i Løft- planen: Skoleadministrasjonen starter arbeidet med å utvikle innholdet i den gode foreldreskolen

Detaljer

Hjem-skolesamarbeid og lovverket

Hjem-skolesamarbeid og lovverket Hjem-skolesamarbeid og lovverket Det formelle grunnlaget for hjem-skolesamarbeidet finner vi hovedsakelig i følgende dokumenter: FNs menneskerettighetserklæring Barneloven Opplæringsloven m/tilhørende

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11 Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

Lekser. Trondheim 3. sept. 2013. Sigrun Aamodt

Lekser. Trondheim 3. sept. 2013. Sigrun Aamodt Lekser Trondheim 3. sept. 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14 Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

EVALUERING AV PROSJEKTET

EVALUERING AV PROSJEKTET UNN-DORIS KARLSEN BÆCK OG INGER MARIE KILENG EVALUERING AV PROSJEKTET Foto: Microsoft NORUT Samfunnsforskning AS Rapport nr 09/2005 EVALUERING AV PROSJEKTET Minoritetsspråklige foreldre en ressurs for

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

PREMISSER FOR SKOLE- HJEM SAMARBEIDET PÅ SKRANEVATNET SKOLE

PREMISSER FOR SKOLE- HJEM SAMARBEIDET PÅ SKRANEVATNET SKOLE PREMISSER FOR SKOLE- HJEM SAMARBEIDET PÅ SKRANEVATNET SKOLE Samarbeidet skal være preget av: Gjensidig tillit, åpenhet og respekt Tilgjengelighet Gode rutine for informasjonsutveksling Konstruktiv tone

Detaljer

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO ÅRSPLAN 2014 SiO BARNEHAGE BAMSEBO Innhold 1. Presentasjon av barnehagen Side 02 2. Våre verdier Side 03 3. Vår arbeidsmåte Side 06 a. Lek, læring og danning Side 06 b. Arbeidsprosesser Side 07 c. Rammeplanens

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 i k Identification Identifikasjonsboks Label TIMSS 2011 Skolespørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 j l Innledning Din skole har sagt seg villig til

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR 2009 2010 (forutsetter godkjenning i FAU/SU) Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av foreldrenes perspektiver og erfaringer med skolene i Bergen kommune.

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av de foresattes perspektiver og erfaringer med barnehagene. Resultatene

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

Identification Label. School ID: School Name: Skolespørreskjema. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. School ID: School Name: Skolespørreskjema. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label School ID: School Name: Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2008

Detaljer

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

OECD Programme for International Student Assessment 2006

OECD Programme for International Student Assessment 2006 OECD Programme for International Student Assessment 2006 Norge Hovedundersøkelsen PISA 2006 Dato / / 2006 Dag Måned SKOLESPØRRESKJEMA Bokmål 523 Institutt for Lærerutdanning og Skoleutvikling UNIVERSITETET

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO)

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Brukerundersøkelsen 2009 Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Innholdsfortegnelse 1. Om undersøkelsen s. 4 2. IKT s. 14 3. Tilpasset opplæring s. 21 4. Mobbing/ vold /rasisme s. 31 samfunn 5. Kunst-

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Kvalitet i barnehagen Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Innhold Barnehagen i samfunnet Kjennetegn ved et godt dannings- og læringsmiljø Presentasjon og drøfting av resultater fra en kartleggingsundersøkelse

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

FORELDREMØTER. Spill på lag!

FORELDREMØTER. Spill på lag! FORELDREMØTER Spill på lag! På foreldremøtet samles vanligvis alle som har barn i samme klasse/ gruppe. Man kan også lage foreldremøter for hele trinnet eller for hele skolen når det er saker som angår

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

"Týdningurin, ið foreldur hava, fyri innlæringina hjá skúlabørnum."

Týdningurin, ið foreldur hava, fyri innlæringina hjá skúlabørnum. "Týdningurin, ið foreldur hava, fyri innlæringina hjá skúlabørnum." v/leder i FUG Elisabeth Strengen Gundersen Tórshavn 15. mars 2014 Hvem er Elisabeth? «Mamma» for til sammen veldig mange barn 4 «egne»

Detaljer

3. Ytterligere informasjon. 5. Foreldrekontaktens oppgaver. 6. FAUs hensikt og sammensetning. 7. FAUs oppgaver ved Halsa skole..

3. Ytterligere informasjon. 5. Foreldrekontaktens oppgaver. 6. FAUs hensikt og sammensetning. 7. FAUs oppgaver ved Halsa skole.. Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn 2. Hensikt.. 3. Ytterligere informasjon 4. Lover.. 5. Foreldrekontaktens oppgaver 6. FAUs hensikt og sammensetning FAU styre.. 7. FAUs oppgaver ved Halsa skole.. 8. Samarbeidsutvalget

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Tema skole Uke. Grønn gruppe. Notodden voksenopplæring august 2006 Tema: Skole

Tema skole Uke. Grønn gruppe. Notodden voksenopplæring august 2006 Tema: Skole Tema skole Uke Grønn gruppe 1 Tema skole uke Grunnskolen i Norge! Grunnskole Grunnskoleopplæringen i Norge er tiårig og elevene starter på skolen når de er seks år. Grunnskolen bygger på prinsippet om

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

P lan for skole hjem samarbeidet ved

P lan for skole hjem samarbeidet ved P lan for skole hjem samarbeidet ved Brønnøysund Barne og Ungdomsskole Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen. For at elevene skal få sin læring i et utviklende, godt og trygt

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Regjeringen har oppnevnt et utvalg som har fått i oppdrag å gjennomgå formålet for opplæringen og formålet med barnehagen. Utvalget har

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11 Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse

Detaljer

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Kvaliteten i skolen Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Utfordringer i grunnopplæringen Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13 Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø Thomas Nordahl 27.05.13 Innhold Forståelse av lærerens ledelse Læringsmiljøet og lærerens ledelse Fire avgjørende spørsmål om læring og engasjement

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs 15.03.13

Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs 15.03.13 Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs NAFO Fokustreff vgs 15.03.13 SVS er en åpen og inkluderende skole legger til rette for læring, elevene tar ansvar for å motta læring viser respekt for elevene

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15 Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole Thomas Nordahl 10.03.15 Hva er samarbeid med foreldre? (Semke & Sheridan, 2010) Samarbeid viser til foreldres kommunikasjon med skole/barnehage og deres støtte

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer