Praksisprosjektet -statlig styring, endret praksisvirkelighet og konsekvenser/føringer for praksisstudiene i sykepleierutdanning

Transkript

1 Praksisprosjektet -statlig styring, endret praksisvirkelighet og konsekvenser/føringer for praksisstudiene i sykepleierutdanning DrPH Førsteamanuensis Sven-Tore Dreyer Fredriksen

2 Arbeidsgruppens mandat 1. Vurdere behovet for og foreslå endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning, med utgangspunkt i samfunnets behov. Arbeidet skal skje i et samarbeid mellom utdanningene og praksisfeltet, og se på hvilken rolle praksisstudier på ulike læringsarenaer skal ha i arbeidet med å sikre studentene et relevant læringsutbytte etter endt utdanning.

3 Arbeidsgruppen og prosess Deltakere i arbeidsgruppen har representert: Spesialisthelsetjenesten inklusive spesialfelt fagutviklingssykepleier fra kirurgisk område Kommunehelsetjenesten hjemmetjenesten Høgskolesektoren bachelornivå Universitetssektoren masternivå (ABIOK) Studentrepresentant fra NSF PROSESS: Arbeidsmøter, hjemmearbeid og skriveprosess

4 Behovet for endringer i omfang og type praksis pasientene blir stadig sykere med kompliserte sykdomsforløp bedre behandlingsmetoder/teknologi økt antall eldre i befolkningen livsstilsykdommer psykisk helse/rus migrasjon økt arbeidstempo i sektorene -> mindre tid til studentveiledning

5 statlige føringer Samhandlingsreformen - økt samhandling mellom spesialist- og kommunesektoren - helhetlige pasientforløp Kvalitetsrammeverket - tettere sammenheng mellom læringsutbytter, læringsaktiviteter og vurdering - betinger tettere samspill mellom læringsarenaene

6 statlige føringer forts Stortingsmelding (samspillsmeldingen) 13 ( ) økt bruk av forskning må til for å heve kvaliteten i praksisstudiene legger føringer om høyere kompetansekrav på veilederne i praksis legger føringer for utvikling av praksismodeller legger føringer for samhandling mellom begge utdanningsarenaene både teori- og praksisfeltet er pålagt å tilby utdanning som er basert på det fremste innen forskning (Univ/høgskole loven)

7 EU-direktivet og handlingsrommet bedre integrering av teori og praksis samarbeide på hverandres kompetanse slik at studentene ser helhet i faget større vekselvirkning mellom teori og praksis, det vil si fleksible inndelinger mellom teori og praksisstudier må ses i sammenheng med kvalitetsrammeverket her må læringsutbyttebeskrivelsene være førende (kravet til sluttkompetanse), i motsetning til innsatsfaktorene som eu-direktivet framhever (innhold og læringsarena) helhetsforløp praksis må tilrettelegges slik at studenten kan gå på tvers av sektorene

8 arbeidsgruppens føringer for valg av typer praksis og omfang er fundert i: Å STYRKE KVALITET OG RELEVANS I PRAKSISSTUDIENE ER Å STYRKE OG VIDEREUTVIKLE SAMARBEIDET MELLOM UTDANNING OG ARBEIDSLIV PRAKSISSTUDIENE MÅ AVSPEILE DAGENS HELDETJENESTE OG TA UTGANGSPUNKT I PASIENTENS BEHOV/SITUASJON PRAKSISSTUDIENE SKAL BIDRA TIL Å LØSE SENTRALE UTFORDRINGER I FREMTIDENS HELSETJENESTE PRAKSISSTUDIENE MÅ ORGANISERES PÅ MÅTER SOM SIKRES VURDERINGSGRUNNLAGET PRAKSISSTUDIENE MÅ I STØRRE GRAD BASERES PÅ HELHETLIG TENKNING

9 Elementer i all praksis i sykepleie KJERNEKOMPETANSE (utøves i en kontekst og innenfor gitte rammer) TPS- KOMPETANSE KOMPETANSE TIL Å ARBEIDE MED PERSONER MED SAMMENSATTE BEHOV

10 Praksisstudier i sykepleiefagets kjernekompetanse og skjønn Kompetansen om grunnleggende behov må styrkes, med fokus på evne til observasjon, systematisk datainnsamling, vurdering og beslutningskompetanse (resoneringskompetanse) og intervenering (Benner 2010). Relasjonskompetansen må styrkes Ledelse av eget fag/fagarbeid må styrkes Innlæring av kjernekompetanse må styrkes og krever læring gjennom: «både sanser, hender og hodet. Kjernekompetansen i sykepleiefaget betinger håndverksmessig kompetanse i tillegg til teori, sanseskarphet, observasjon og refleksjon. Teorien kan studeres, men læringen må foregå i praksis» (Karoliussen 2015).

11 Anbefalinger: Praksisstudier i kjernekompetanse Både i kommune- og spesialisthelsetjenesten -> helhetlige pasientforløp nedtone sektorskillene -> minimum en praksisperiode i somatisk spesialisthelsetjeneste og må omfatte kirurgisk pasientforløp og kan omfatte medisinske pasientforløp (kan også gjennomføres i intermediæravdeling og spesialavdeling i sykehjem) -> må ha en praksis i psykisk helsearbeid med fokus på helse/psykisk helsearbeid/rus) i kommunal/spesialhelsetjenesten -> må også omfatte erfaringer fra sykepleie i hjemmet/sykehjem

12 Tverr-profesjonell kompetanse (TPS) i praksisstudiene to hovedområder: Utdanning i velferd, samspill i praksis Trening i tverprofesjonelt samspill bør i hovedsak foregå i studentenes yrkesfelt og i hovedsak i praksisstudiene Tydelige forankringer av TPS i emneplaner for praksisstudiene (og tilsvarende i samarbeidende faggruppers emneplaner) Gode strukturer og modeller for utvikling av TPS som må utvikles mellom utdanningsinstitusjonene og yrkesfelt Digital tilrettelagt samarbeidstrening (bygge opp samarbeidsprogrammer) Samarbeidsmidler til TPS prosjekter Sammensatte behov Helsefremmende og forebyggende arbeide, samt migrasjonshelse styrkes og må gå gjennom hele studieprogrammet. Helhetlige praksisløp som avspeiler pasientforløpene må bygges inn i praksisstudiene (samme gjelder psykisk helse som tidligere nevnt)

13 Praksisstudienes omfang NB: Anbefalingene tar utgangspunkt i bærende prinsipper om kvalitet og relevans for å styrke samspill mellom læringsarenaene. Herunder anbefales sammenhengende integrerte overganger mellom teori- og praksisstudier. (poenggivede praksis må være minst 6 uker) 1. studieår: 20 ECTS. Kommunehelsetjenesten (ulike arena) Fokus: personorientert og grunnleggende behov 2. studieår: 35 ECTS. Kommunehelsetjeneste og/eller spesialisthelsetjenesten Fokus: Samhandlingsaspektet og sykepleie til akutt/kritisk og langvarig syke 3. studieår: Kommunehelsetjenesten og/eller spesialisthelsetjenesten Fokus: Kompetanse til å arbeide med personer med sammensatte behov og sykepleie til akutt/kritisk og langvarig syke

14 Praksisstudiene må omfatte: Kirurgisk pasientforløp i sykehus og medisinsk pasientforløp (sistnevnte kan gjennomføres i kommunehelsetjenesten i intermediæravd./spesialavd. i sykehjem evt. en kombinasjon av disse) Alle studentene må gjennomføre: - minst 10 uker i somatisk praksis i spesialisthelsetjeneste - minst 8 uker i psykisk helsevern/psykiatri/rus, evt en kombinasjon av disse områdene gjennomført i spesialist- og/eller kommunehelsetjenesten) - praksisstudier knyttet til pasientenes hjem og institusjon/sykehjem

15 Praksisstudiene må omfatte forts Ferdighetstrening/simulering - forberedelse til og faglig refleksjon skal skje i strukturerte og vedvarende samhandling mellom læringsarenaene og er en integrert del av praksisstudiene Praksisløpene må gjenspeile pasientforløp og samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten (designe praksisforløp) - utnytte poliklinikker, habilitering / rehabilitering, lærings og mestringssentre, kommunale vedtakskontor - sikre helsefremmende og forebyggende arbeid - gi innsikt i svangerskaps- og barselomsorg, samt pediatrisk sykepleie og helsestasjon - frivillighetsarbeid

16 Videre/masterutdanninger i sykepleie Statlige føringer har endret grunnlaget for noen av spesialistfunksjonene: Pasienter behandles (avansert behandling) i sykehjem, distriktsmedisinske sentra og i hjem/sykehjem Kommunene oppretter institusjoner/avdelinger med spesialfunksjoner Barn skal i større grad behandles i eget hjem -> Trenger spesialkompetanse i sykepleie ut over det en er vant til knyttet til spesialavdelinger -> Inkluderer også pasientforløp -> Kjernefunksjonene må ligge til grunn for spesialfeltene/masterstudiene -> Åpner opp for nye former for kortidspraksisplasser for masterstudenter i kommunen -> TPS kan for noen utdanninger knyttes til katastrofeøvelser -> Det må satses mere på veilednings- og fagkompetanse som kan veilede på masternivå

17 Forutsetninger for endring av praksisstudiene 1: Nye lovverk: Felles lovverk for kommunal- og spesialist-helsetjenesten mtp. ansvaret for undervisning og veiledning 2: Endring av sykepleierutdannings finansieringskategori D. 3: Utvikles forpliktende samarbeidsavtaler på nasjonalt nivå (herunder må inngå fagutvikling og forskning) 4: Nasjonale læringsutbyttebeskrivelser må utvikles 5: Høyere kompetansekrav og utdanningstilbud til veilederne i praksisstudiene (må samkjøres nasjonalt) 6: Kombinasjonsstillinger mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt og nye modeller for veiledning 7: Like vilkår for studentene (nasjonale føringer for utgifter knyttet til praksisstudiene)

18 Virkemidler arbeidsgruppen foreslår: Etablering av lokale/regionale nettverk for praksisveiledere Opprettelse av en nasjonal base for sikring av kvalitet og for effektivisering i sektoren Medikamenthandtering Helseopplysninger Utvikling av nye veiledningsmodeller Må utvikles nye og robuste veiledningsordninger/modeller. Praksisveiledermodellen må drøftes i forhold til kompetansekrav som bør stilles til framtidens veiledere

19 Takk for oppmerksomheten!