Er norsk strøm «skitten»? En vurdering av ordningene med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon av kraftleveranser. xx. måned år

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Er norsk strøm «skitten»? En vurdering av ordningene med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon av kraftleveranser. xx. måned år"

Transkript

1 Er norsk strøm «skitten»? En vurdering av ordningene med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon av kraftleveranser xx. måned år 14. august 2013

2 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag Opphavet til varedeklarasjon av kraftleveranser og opprinnelsesgarantier EUs lovgivning vedrørende varedeklarasjon av kraftleveranser EUs lovgivning vedrørende opprinnelsesgarantier Internasjonalt samarbeid Opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon i Norge Organiseringen av ordningene i Norge Norsk bransjenorm for salg av opprinnelsesgarantier Varedeklarasjon i øvrige nordiske land Markedspriser på opprinnelsesgarantier Anvendelse av opprinnelsesgarantier Salg av fornybar strøm i forbrukermarkedet Miljødeklarasjon av produkter Klimanøytral stat Klimagevinst ved bruk av elbiler Energi- og klimakonsekvenser ved kjøp av opprinnelsesgaranter Økt produksjon av fornybar energi som følge av opprinnelsesgarantier Etablering av elsertifikater og forholdet til opprinnelsesgarantier Etablering av øvrige støttemekanismer og forholdet til opprinnelsesgarantier Klimakonsekvenser ved kjøp av opprinnelsesgarantier Konsekvenser for energibruk Opprinnelsesgarantienes betydning for energi- og klimapolitikken Elektrisitetens rolle i et fremtidig europeisk lavutslippssamfunn Mål for elektrisitetsbruk i Norge Vurdering av hvorvidt forvaltningen av opprinnelsesgarantier er forenelig med de politiske mål og ambisjoner Konklusjoner og anbefalinger Konklusjoner Anbefalinger Referanser

3 Forord I 2001 ble opprinnelsesgarantier innført i EUs energipolitikk, angivelig for å stimulere til økte investeringer i kraftproduksjon fra fornybare energikilder. EU definerer en opprinnelsesgaranti som et elektronisk bevis på at en gitt andel eller mengde elektrisitet er produsert fra fornybare kilder. I dag er markedsføring og salg av opprinnelsesgarantier forankret i en rekke EU-rettsakter, og nasjonale myndigheters utøvelse av ordningen vil potensielt ha stor innvirkning på sluttbrukernes adferd og samfunnets syn på elektrisitetens miljø- og klimamessige egenskaper. I Norge forvalter NVE en ordning med varedeklarasjon av kraftleveranser som har til hensikt å spesifisere miksen av energikilder som ligger til grunn for sluttkundenes kraftleveranse i det foregående år. NVE har valgt å kombinere denne ordningen med kjøp og salg av opprinnelsesgarantier, noe som skaper et inntrykk av at norsk kraftforbruk som ikke er deklarert med opprinnelsesgarantier har et stort innslag av fossil varmekraft og atomkraft. Norske industribedrifter er internasjonalt anerkjent for å produsere produkter basert på norsk vannkraft. Bransjen har lenge argumentert at det av stor klimamessig betydning at aktiviteten ikke flyttes ut av landet. I argumentasjonen viser man gjerne til at det er få andre land i verden som ikke har et høyt innslag av sterkt forurensende varmekraft i produksjonsmiksen. Slik ordningen for opprinnelsesgarantier forvaltes av NVE (og en rekke markedsinteressenter), vil samfunnet kunne endre oppfatningen om miljøegenskapene til produkter som produseres i norske industribedrifter. NVEs tall for CO2-innhold i norsk elektrisitetsforbruk tilsier at industriens kraftforbruk kan tilskrives et årlig CO2-utslipp på over 14,3 millioner tonn. Det tilsvarer 27 % av totale utslipp fra norsk territorium i I dette perspektivet kan ikke Industrien og andre forbrukere av elektrisitet lenger argumentere for klimagevinster ved å opprettholde aktiviteten nasjonalt. Dette vil igjen kunne ha betydning for utviklingen av energipolitiske rammer for industrien, samt internasjonal markedsføring av norske industrivarer. Denne rapporten beskriver ordningene med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon av kraftleveranser. Rapporten vurderer energi- og klimagevinster ved kjøp av opprinnelsesgarantier, samt hvordan ordningene påvirker produksjon og forbruk av energi. Ut ifra disse vurderingene gir rapporten anbefalinger til hvordan ordningene bør utvikles i fremtiden slik at de bygger opp under samfunnsmessige mål knyttet til verdiskapning, miljø og klima. Rapporten er utarbeidet av ADAPT Consulting på oppdrag fra Norsk Industri. 3

4 Sammendrag Rapportens kapittel 1 gir en innføring i opphavet til ordningene med varedeklarasjon av kraftleveranser og opprinnelsesgarantier. Ordningene er forankret i en rekke av EUs rettsakter. I 2003 vedtok EU elmarkedsdirektiv 2 som pålegger kraftleverandører å oppgi hvilken produksjonsmiks som ligger til grunn for den kraften forbrukerne mottar. Fornybardirektiv 1, som ble vedtatt i 2001, gir kraftprodusenter rett til å få utsted opprinnelsesgarantier som et elektronisk bevis på at en gitt mengde elektrisitet er produsert fra fornybare kilder. Handel med opprinnelsesgarantier skjer utelukkende i et finansielt marked, og hensikten med ordningen er å gi produsenter av fornybar energi en merinntekt og dermed et økonomisk incentiv for økt fornybar kraftproduksjon. En rekke EU-land har valgt å basere nasjonale ordninger med varedeklarasjon av kraftleveranser på en metodikk utarbeidet i et prosjekt med navnet RE-DISS. Prosjektet ble gjennomført blant annet med finansiering fra EU- kommisjonen. Ifølge denne metodikken kan kraftleverandører tilby sine kunder en varedeklarasjon bestående av utelukkende fornybar energi dersom de går til anskaffelse av en tilsvarende mengde opprinnelsesgarantier. De forbrukere som ikke kjøper opprinnelsesgarantier vil få en varedeklarasjon bestående av den resterende produksjonsmiksen i EU, der produksjonen tilknyttet opprinnelsesgarantier er trukket ut. Enkelte EU-land samarbeider også om organisering av utstedelse og handel av opprinnelsesgarantier gjennom organisasjonen Association of Issuing Bodies. Kapittel 2 redegjør for hvordan ordningene organiseres i Norge. NVE forvalter ordningen med varedeklarasjon av kraftleveranser i tråd med anbefalingene fra RE-DISS prosjektet, og Statnett organiserer utstedelse og handel med opprinnelsesgarantier. Kjøp og salg av opprinnelsesgarantier er et eget finansielt marked, separat fra markedet for fysiske kraftleveranser. I 2012 var norsk kraftproduksjon på 146 TWh, hvorav 99 % hadde sitt opphav i fornybare energikilder. Det norske forbruket utgjorde samme år 128 TWh. Netto krafteksport utgjorde 18 TWh, altså mer enn 12 % av samlet produksjon. I 2012 ble det utstedt opprinnelsesgarantier til 93 % av norsk fornybar kraftproduksjon, der mesteparten av garantiene ble solgt til norske og europeiske forbrukere. Beregningsmetodikken i RE-DISS prosjektet fører til at norske kraftforbrukere som ikke kjøper opprinnelsesgarantier mottar en varedeklarasjon som reflekterer store andeler europeisk fossil varmekraft og kjernekraft. NVEs varedeklarasjon for kraftleveranser for 2012 består av 80 % fossil varmekraft og kjernekraft, med et tilhørende CO2-utslipp på 420 g/kwh. Retningslinjer for markedsføring av opprinnelsesgaranterte kraftleveranser er gitt i «Norsk bransjenorm for salg av opprinnelsesgarantier», publisert i Ifølge bransjenormen, som ble godkjent av Forbrukerombudet, tillates bruk av sammenlignende reklame ved å henvise til NVEs nasjonale varedeklarasjon. Opprinnelsesgarantier anvendes i dag til ulike former for miljørapportering og markedsføring. I kapittel 3 gis det eksempler på hvordan dette gjøres i Norge, blant annet i form av kraftavtaler, miljødeklarasjon av produkter, statlig miljørapportering og i forbindelse med elbiler. 4

5 I kapittel 4 gjøres det en analyse av hvilke energi og klimamessige konsekvenser kjøp av opprinnelsesgarantier medfører. Analysen viser at mengden ny fornybar energi som etableres i Norge og Sverige reguleres utelukkende av ordningen med elsertifikater som ble etablert i Norge f.o.m Kjøp av opprinnelsesgarantier kan bidra til å redusere prisen på elsertifikater, men produksjonen fra fornybar energi forblir uendret. Også europeiske klimagassutslipp forblir uendret ved kjøp av opprinnelsesgarantier. Fra og med 2005 har EU satt et lokk på årlige utslipp i kraftsektoren gjennom utslippshandel (cap-on-trade). Kjøp av opprinnelsesgarantier endrer ikke antallet utslippskvoter som er tilgjengelig i markedet. Det kan altså ikke dokumenteres noen energi- eller klimagevinster ved kjøp av opprinnelsesgarantier. Opprinnelsesgarantier kan imidlertid føre til økte samfunnsøkonomiske og privatøkonomiske kostnader. Privatøkonomiske kostnader kan øke dersom ordningene motiverer til følgende atferdsendringer: Forbrukerne lider et økonomisk tap ved at de blir villedet til å tro at kjøp av opprinnelsesgarantier bidrar til reduserte utslipp og økt fornybar energi Forbrukerne lider et økonomisk tap ved å konvertere til eller investere i bruk av andre energibærere enn elektrisitet ved at de blir villedet til å tro at norsk elektrisitet skader miljø og klima I kapittel 5 redegjøres det for hvordan opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon av kraftleveranser kan påvirke energi- og klimamål i Norge og i EU. Dersom ordningene bidrar til en allmenn oppfatning om at norsk strøm ikke er fornybar, men inneholder store andeler fossil kraft og kjernekraft, vil det kunne utløse følgende uheldige konsekvenser av politisk karakter i Norge: Politikerne blir oppfordret til å redusere sin satsing på elektrifisering av transportsektoren (Elbiler) Politikerne blir oppfordret til å redusere sin satsing på elektrifisering av petroleumssektoren Politikerne blir oppfordret til å redusere sin satsing på industriell utvikling i Norge (kraftintensiv industri) Systemet med opprinnelsesgarantier gir altså ingen energi- og klimamessige gevinster. I beste fall vil ordningen kun utløse privatøkonomiske kostnader. I verste fall vil ordningen kunne utløse redusert satsing på viktige klimapolitiske virkemidler, og således bidra til økte klimagassutslipp i fremtiden. På bakgrunn av dette gis det følgende anbefalinger i rapportens kapittel 6: Anbefaling 1: Bransjenorm for opprinnelsesgarantier bør revideres Det kan ikke dokumenteres at kjøp av opprinnelsesgarantier gir forbrukere mulighet til å øve påvirkning på den langsiktige utviklingen av kraftmarkedet slik bransjenormen gir uttrykk for. Det kan reises spørsmål om salg av opprinnelsesgaranterte kraftavtaler bør defineres som urimelig handelspraksis i forhold til markedsføringsloven, ettersom det er fare for at forbrukerne endrer sin økonomiske atferd slik at de treffer beslutninger de ellers ikke ville ha truffet. 5

6 Anbefaling 2: Fremtidig beregning og utforming av NVEs varedeklarasjon bør revideres og kommunikasjonen i tilknytning til varedeklarasjonen bør endres. Norge nyter stor frihet i hvordan krav om varedeklarasjon skal organiseres og kommuniseres ut mot forbrukerne. NVEs nåværende omtale av varedeklarasjonen gir ingen forklaring på varedeklarasjonens reelle betydning eller beskrivelse av hvilke konkrete energi- og klimamessige konsekvenser kjøp av opprinnelsesgarantier utløser. Forbrukerne må dermed nøye seg med å tolke den visuelle fremstillingen av NVEs varedeklarasjon, noe som trolig medfører at forbrukerne overvurderer de energi- og klimamessige konsekvensene ved kjøp av opprinnelsesgarantier. Anbefaling 3: Norge bør bidra til at ordninger med varedeklarasjon og opprinnelsesgarantier revideres i forbindelse med utforming av EUs energipolitikk mot 2030 Fornybardirektiv 2 og utslippshandelsdirektivet fastsetter krav om etablering av energipolitiske virkemidler som langt på vei nøytraliserer de energi- og klimamessige konsekvensene som opprinnelig kunne tilskrives opprinnelsesgarantier. I mars 2013 startet EU-kommisjonen det formelle arbeidet med å utforme det energi- og klimapolitiske rammeverket for perioden Kommisjonen har foreløpig ikke lagt noen føringer på hvilke mål og virkemidler som skal videreføres fra dagens lovverk, noe som innebærer at det vil være mulig å revidere ordningene med varedeklarasjoner og opprinnelsesgarantier. Norske myndigheter bør i sin dialog med EU bidra til å revidere krav om varedeklarasjon av kraftleveranser og opprinnelsesgarantier på en slik måte at de bygger opp under langsiktige klimamål. Anbefaling 4: Inntil opprinnelsesgarantier og varedeklarasjoner oppfyller krav til addisjonalitet, bør de ikke legges til grunn i standarder, miljøsertifiseringsverktøy, offentlige veiledere, o.l. En opprinnelsesgaranti er et bevis på at det er produsert en MWh elektrisitet basert på fornybar energi. En opprinnelsesgaranti er imidlertid ikke et bevis på at en MWh fornybar elektrisitet blir levert til forbrukeren som kjøper den. Opprinnelsesgarantien gir heller ingen garanti for at den samme energimengden ikke ville ha blitt produsert ved bortfall av inntektene fra opprinnelsesgarantier. Inntil ordningene med varedeklarasjon og opprinnelsesgarantier er revidert på en slik måte at hensyn til addisjonalitet og reell energi- og klimaeffekt er ivaretatt, bør de ikke benyttes til å dokumentere energi- og klimakonsekvenser ved forbruk av elektrisitet i forbindelse med standarder, miljøsertifiseringsverktøy, miljømerker, LCA-er, offentlige innkjøp, offentlige veiledere, o.l. 6

7 1. Opphavet til varedeklarasjon av kraftleveranser og opprinnelsesgarantier Varedeklarasjon av kraftleveranser og utstedelse og bruk av opprinnelsesgarantier er forankret i en rekke europeiske rettsakter. Retten til å få utstedt opprinnelsesgarantier ble etablert i 2001 som følge av fornybardirektivet. i 2005 ble det i elmarkedsdirektiv 2 innført krav om varedeklarasjon av kraftleveranser, og disse to ordningene ble blant annet satt i sammenheng i det reviderte fornybardirektivet fra EUs lovgivning vedrørende varedeklarasjon av kraftleveranser I april 2003 ble elmarkedsdirektiv 2 innlemmet I EUs lovgiving. Direktivet fastsetter harmoniserte regler og retningslinjer for regulering av produksjon, overføring og omsetning av elektrisitet i EU. Hensikten med direktivet var å bidra til økt verdiskaping gjennom å legge til rette for et mer effektivt marked for elektrisitet i Europa. I direktivets artikkel 3 stilles det krav til at kraftleverandører i forbindelse med fakturering av sluttkunder skal spesifisere miksen av energikilder som ligger til grunn for den samlede kraftleveransen i det foregående år. Som et minimum skal spesifikasjonen referere til informasjonskilder (f.eks. en nettside) der forbrukeren kan finne informasjon om miljømessige konsekvenser knyttet til den gjennomsnittlige energimiksen. Miljøinformasjonen skal inneholde informasjon om CO2-utslipp og mengde radioaktivt avfall. Elmarkedsdirektiv 3 av 13. juli 2009 (2009/72/EC) erstattet elmarkedsdirektiv 2. Det reviderte direktivet har til hensikt å harmonisere og integrere kraftmarkedene i Europa ytterligere. Kravet om varedeklarasjon av kraftleveranser ble videreført i det reviderte direktivet EUs lovgivning vedrørende opprinnelsesgarantier Krav til utstedelse og handel med opprinnelsesgarantier er forankret i flere europeiske rettsakter. EU definerer en opprinnelsesgaranti som et elektronisk bevis på at en gitt andel eller mengde elektrisitet er produsert fra fornybare kilder Fornybardirektiv 1 og 2 I 2001 vedtok EU fornybardirektiv 1 (Directive 2001/77/EC). Direktivet hadde som formål å øke fornybar kraftproduksjon i EU. I tillegg skulle direktivet danne et underlag for fremtidig europeisk harmonisering av nasjonale rammebetingelser tilknyttet fornybar kraftproduksjon. I et vedlegg til direktivet ble det også listet indikative (ikke-obligatoriske) målsetninger for andel fornybar energi i kraftproduksjonen for de opprinnelige 15 medlemstatene i EU. Målsetningene skulle nåes innen Opprinnelsesgarantier ble introdusert i europeisk lovgivning gjennom fornybardirektivets artikkel 5. Artikkelen gir alle produsenter av fornybar elektrisitet en rett til å få utstedt opprinnelsesgarantier. Opprinnelsesgarantiene skal blant annet spesifisere hvilken kilde 7

8 elektrisiteten er produsert fra, samt når og hvor elektrisiteten ble produsert. Hensikten med å utstede opprinnelsesgarantier er at kraftprodusenter skal kunne dokumentere at elektrisiteten de produserer er fornybar. Artikkel 5 krever også at medlemsstatene skal opprette en uavhengig organisasjon som har ansvar for å utstede opprinnelsesgarantier, samt at nasjonale opprinnelsesgarantier skal være gyldige i alle medlemsstater. I 2009 ble fornybardirektiv 2 (Directive 2009/28/EC) vedtatt i EU. Det nye direktivet erstatter det opprinnelige direktivet fra Fornybardirektiv 2 fastsatte individuelle nasjonale mål for andel fornybar energi i brutto sluttforbruk for EUs 27 medlemsstater. Målene skal være oppfylt innen I tillegg etablerte direktivet et felles krav om minimum 10 % fornybarandel i transportsektoren innen Målene skal kunne nåes ved bruk av nasjonale støttemekanismer, eventuelt bruk av fleksible mekanismer som f.eks. statistisk overføring mellom land eller felles støtteordninger. Det reviderte direktivets artikkel 14 viderefører retten til å få utstedt opprinnelsesgarantier ved fornybar kraftproduksjon. I tillegg kan nå produsenter av fornybar varme og kjøling også få utstedt opprinnelsesgarantier på forespørsel. Det presiseres at opprinnelsesgarantier ikke kan benyttes til oppfyllelse av nasjonale andelsmål om fornybar energi, men at de kun skal benyttes som dokumentasjon til sluttbrukere på at en gitt mengde energi har blitt produsert fra fornybare energikilder. Direktivet åpner for at kraftleverandører kan benytte opprinnelsesgarantier til å dokumentere at en gitt andel fornybar energi har blitt produsert i forbindelse med varedeklarasjon av kraftleveranser i henhold til elmarkedsdirektiv 2. Hver enkelt medlemstat kan imidlertid selv fastsette objektive og ikke-diskriminerende kriterier for bruk av opprinnelsesgarantier i samsvar med kravet til varedeklarasjon. Medlemstatene kan blant annet kreve at kraftleverandører som benytter opprinnelsesgarantier til varedeklarasjon av kraftleveranser oppgir hvor stor andel av den fornybare energien er produsert i anlegg bygget etter juni Kogenereringsdirektivet og energieffektiviseringsdirektivet EUs kogenereringsdirektiv (Directive 2004/8/EC) ble innført i EU i februar Direktivet har som formål å øke energiutnyttelsen i EU gjennom å stimulere økt utbredelse av høyeffektive kraftvarmeanlegg. Ved implementeringen av dette direktivet fikk også kraftvarmeprodusenter rett til å få utstedt opprinnelsesgaranter for elektrisitet produsert i høyeffektive kraftvarmeverk. I oktober 2012 publiserte EU energieffektiviseringsdirektivet (Directive 2012/27/EU) til erstatning for kogenereringsdirektivet og energitjenestedirektivet (2006/32/EC). Energieffektiviseringsdirektivet viderefører retten produsenter av høyeffektiv kraftvarme har til å få utstedt opprinnelsesgarantier for elektrisitet Internasjonalt samarbeid EUs rettsakter legger ingen føringer for hvordan nasjonal og mellomnasjonal handel med opprinnelsesgarantier skal organiseres og hvordan innholdet i en varedeklarasjon skal beregnes. 8

9 Det eneste som er påkrevd i direktivene er at opprinnelsesgarantier som er utstedt i en medlemsstat skal være gyldige i øvrige medlemsstater. Mangelen på harmoniserte europeiske retningslinjer for utforming av varedeklarasjon av kraftleveranser og handel med opprinnelsesgarantier har ført til ulik praksis blant medlemstatene. De siste årene har det imidlertid skjedd en utvikling der flere land i samarbeid søker å finne harmoniserte prinsipper for hvordan man skal håndtere opprinnelsesgarantier og varedeklarasjoner. Et eksempel på denne type samarbeid er AIB (Association of Issuing Bodies), som søker å tilrettelegge for harmonisert utstedelse og integrert handel med opprinnelsesgarantier. Videre er det etablert et prosjekt med navn RE-DISS (Reliable disclosure systems for Europe) som har til hensikt å utforme harmoniserte retningslinjer for varedeklarasjoner AIB - Association of Issuing Bodies AIB er en europeisk samarbeidsorganisasjon som har som formål å tilrettelegge for harmonisert handel med energisertifikater, herunder opprinnelsesgarantier og RECs (Renewable Energy Certificates). På det tidspunktet denne rapporten ble publisert hadde AIB medlemmer fra 14 EUland, samt Norge og Sveits. AIB har etablert et felles handelssystem som bærer navnet EECS (European Energy Certificate System). Systemet består av et felles register som muliggjør utstedelse, overføring og kansellering av opprinnelsesgarantier og RECs EECS sertifikater Figur 1.1 Utstedte sertifikater i EECS i 2012 (Kilde: AIB) Figur 1.1 gir en oversikt over antall sertifikater som er utstedt i EECS i Totalt ble det utstedt en mengde sertifikater tilsvarende en energimengde på 228 TWh, hvorav 133 TWh ble utstedt til kraftproduksjon i Norge. Den norske andelen av det totale tilbudet i 2012 utgjorde dermed 58 %. 9

10 RE-DISS prosjektet RE-DISS prosjektet ble etablert i april 2010, blant annet med finansiering fra EU- kommisjonen gjennom IEE (Intelligent Energy Europe). Bakgrunnen for prosjektet var at kravet om varedeklarasjon av kraftleveranser ble praktisert ulikt i de ulike landene. Gjennom prosjektet ønsket man å utarbeide forslag til harmonisert europeisk praksis for hvordan en varedeklarasjon skal beregnes i EU. Prosjektet ble avsluttet i oktober 2012, men arbeidet videreføres nå i RE-DISS 2 prosjektet. I følge anbefalingene til RE-DISS prosjektet bør beregninger av varedeklarasjon av kraftleveranser baseres på bruk av opprinnelsesgarantier. Opprinnelsesgarantier kan selges direkte til kraftleverandører, som igjen kan legge disse til grunn for utforming av en konkret varedeklarasjon som kun inneholder fornybare energikilder. Den andelen av kraftleveransene som ikke er dekket ved kjøp av opprinnelsesgarantier skal gis en varedeklarasjon som baseres på residualmiksen for det aktuelle landet. En nasjonal residualmiks består av den andelen kraftproduksjon som det ikke er utstedt opprinnelsesgarantier til. Dersom det nasjonale forbruket av ikke-deklarert elektrisitet (ved bruk av opprinnelsesgarantier) er lavere enn mengden elektrisitet i den nasjonale residualmiksen, vil denne legges til grunn for nasjonal varedeklarasjon. Overskuddet av ikke-deklarert kraftproduksjon legges inn i beregning av en «europeisk rest-miks» (European Attribute Mix). Dersom forbruket av ikke-deklarert elektrisitet er høyere enn mengden elektrisitet i den nasjonale residualmiksen, vil den nasjonale varedeklarasjonen baseres på en kombinasjon av nasjonal residualmiks og europeisk restmiks. Denne beregningsmetodikken er illustrert i figur 1.2. Figur 1.2 Metodikk for beregning av varedeklarasjoner (Kilde: RE-DISS prosjektet) Metodikken for beregning av varedeklarasjon som er utarbeidet i RE-DISS prosjektet er ikke en del av EUs formelle lovgiving. EUs medlemsland står derfor fritt til å velge om de ønsker å benytte seg av metodikken. 10

11 2. Opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon i Norge Dette kapittelet redegjør for hvordan ordningene med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon er implementert i Norge. Det gis en beskrivelse av relevante politiske dokumenter, lover og forskrifter som danner grunnlaget for og regulerer utstedelse og omsetning av opprinnelsesgarantier Organiseringen av ordningene i Norge Opprinnelsesgarantier EUs fornybardirektiv 2 ble vedtatt i EØS-komiteen i desember 2012 og må derfor integreres i norsk lovverk. Kraftprodusentenes rettighet til å få utstedt opprinnelsesgarantier er forankret i energilovens 4-3 og Forskrift om opprinnelsesgarantier for produksjon av elektrisk energi. Opprinnelsesgarantiforskriften definerer en opprinnelsesgaranti som en bekreftelse på at 1 megawattime (MWh) elektrisk energi er produsert fra en spesifisert energikilde på spesifisert tid og sted. Lovbestemmelsen gir Statnett plikt til å utstede opprinnelsesgarantier for produsert elektrisitet etter anmodning fra berettigede produsenter, mens forskriften gir NVE ansvar for å godkjenne og kategorisere produksjonsanlegg til ordningen for opprinnelsesgarantier. Statnett utsteder opprinnelsesgarantier til godkjente produksjonsanlegg basert på innrapporterte måledata. Selve utstedelsen finner sted i NECS (Norwegian Energy Certificate System) som er Statnetts register for elsertifikater og opprinnelsesgarantier. Registeret er kompatibelt med tilsvarende registre i andre land. I 2012 utstedte Statnett 136 millioner opprinnelsesgarantier (tilsvarende 136 TWh kraftproduksjon) til norske produksjonsanlegg. Tabell 2.1 viser hvordan volumet fordeler seg på ulike energikilder. Energikilde Antall OG Fordeling Vannkraft ,91 % Vindkraft ,07 % Bioenergi ,02 % Tabell 2.1 Opprinnelsesgarantier utstedt i NECS i 2012 fordelt på energikilder (Kilde: Statnett) Krav om varedeklarasjon av kraftleveranser i Norge Som beskrevet i kapittel 1.1. stiller både elmarkedsdirektiv 2 og 3 krav om varedeklarasjon av kraftleveranser. I desember 2005 ble elmarkedsdirektiv 2 vedtatt i EØS-komiteen og måtte derfor integreres i norsk lovverk. EØS-komiteen har foreløpig ikke gjennomført et vedtak knyttet til elmarkedsdirektiv 3. 11

12 Krav om varedeklarasjon av kraftleveranser er nedfelt i Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester, 8-5. Ifølge forskriftsparagrafen skal kraftleverandøren informere sine sluttbrukere om opprinnelsen til leveranser av elektrisk energi i foregående år. Informasjonen skal gis i salgsfremmende materiale og i forbindelse med fakturering. Informasjon kan gis i form av en henvisning til internettsiden til NVE, som er ansvarlig for den nasjonale varedeklarasjonen. Forskriften sier også at kraftleverandører som ønsker en individuell varedeklarasjon, skal gjøre dette ved å innløse opprinnelsesgarantier i registeret til Statnett Varedeklarasjon for 2012 NVE utarbeider hvert år en nasjonal varedeklarasjon for kraftleveranser der kraftleverandør/forbruker ikke har kjøpt opprinnelsesgarantier. NVEs Varedeklarasjon for 2012 er publisert på NVEs hjemmesider 1 og gjengitt i figur 2.1. Figur 2.1 Varedeklarasjon for kraftleveranser i 2012 (Kilde: NVE) På hjemmesiden for varedeklarasjon 2012, skriver NVE at man kan beregne et utslipp av CO2 knyttet til varedeklarasjonen på 420 g/kwh. NVE gir utrykk for at dette er et tall som beskriver sammenhengen mellom kraft og CO2-utslipp innenfor ordningene med varedeklarasjoner og opprinnelsesgarantier. Tilsvarende tall for radioaktivt avfall er av NVE oppgitt til 1 mg RW/kWh. NVE har beregnet varedeklarasjonen for 2012 i henhold til anbefalingene fra RE-DISS prosjektet omtalt i kapittel Figur 2.2 gir en oversikt over tallgrunnlaget som ligger til grunn for beregning av NVEs varedeklarasjon for Kilde: 2012/ 12

13 Figur 2.2 Beregning av varedeklarasjon for 2012 (Kilde: NVE/RE-DISS-prosjektet/ADAPT) I 2012 ble det utstedt opprinnelsesgarantier i Norge tilsvarende 136 TWh fornybar kraftproduksjon i Norge, hvorav 133 TWh ble innløst i forbindelse med individuell varedeklarasjon av kraftleveranser i Norge og Europa. Resterende kraftproduksjon på 15 TWh (inkludert 3 TWh opprinnelsesgarantier som ikke ble innløst) går videre til beregning av nasjonal residualmiks. I 2012 var det et ikke-deklarert kraftforbruk i Norge på 115 TWh, noe som innebærer at NVE har hentet 100 TWh fra Europeisk restmiks. I sum gir dette en varedeklarasjon som angitt i figur 2.1. Markedet for opprinnelsesgarantier og ordningen med varedeklarasjoner har ingen innvirkning på det fysiske kraftmarkedet. Figur 2.3 viser netto fysisk kraftflyt fra produksjon, utveksling mot Europa og til norsk forbruk i Figur 2.3 Fysisk netto kraftflyt i Norge i 2012 (Kilde: NVE/ADAPT) 13

14 NVEs varedeklarasjon for perioden Siden 2007 har NVE publisert årlige varedeklarasjoner. NVE har imidlertid endret beregningsmetodikken flere ganger i løpet av denne perioden. Det har medført store variasjoner i miksen av energikilder fra år til år. Figur 2.4 viser årlig utvikling i fordelingen av energikilder i varedeklarasjonen. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ukjent opphav Import Kjernekraft Fossil varmekraft Fornybar kraft Figur 2.4 Utvikling i fordeling av energikilder i norsk varedeklarasjon (Kilde: NVE) Som figuren viser har andelen fornybar energi vært fallende gjennom hele perioden. Dette har sammenheng med at en stadig større andel av norsk fornybar kraftproduksjon har blitt godkjent for utstedelse av opprinnelsesgarantier av NVE, og at disse har blitt solgt til individuell varedeklarering hos kraftleverandører og forbrukere i Norge og resten av Europa. I 2012 ble det utstedt opprinnelsesgarantier til 93 % av all norsk fornybar kraftproduksjon. I 2011 og 2012 har NVE lagt til grunn anbefalingene i RE-DISS prosjektet ved utarbeidelse av nasjonal varedeklarasjon. Dette innebærer at det som tidligere ble definert som «ukjent opphav» og «import» er blitt erstattet med europeisk restmiks. Dette har ført til at andelen fossil varmekraft og kjernekraft har økt betraktelig i den norske varedeklarasjonen Norsk bransjenorm for salg av opprinnelsesgarantier Markedskommunikasjonen som blir benyttet i forbindelse med salg av varer og tjenester til norske forbrukere må være i tråd med markedsføringsloven. En forutsetning for at kraftleverandører skal kunne bruke påstander om kraftkilder i markedsføringen er at de kan dokumentere at påstandene er korrekte. I april 2007 utformet konsulentselskapet Point Carbon AS rapporten «Norsk bransjenorm for opprinnelsesgaranterte kraftavtaler fra fornybar energi» på oppdrag av Energibedriftenes Landsforening (EBL) 2. Hensikten med rapporten var å «stimulere til en positiv utvikling av 2 I 2009 endret EBL navn til Energi Norge 14

15 markedet for opprinnelsesgarantert kraft ved å påse at markedsføring og verifikasjon av opprinnelsesgaranterte kraftavtaler er korrekt og dekkende». Forbrukerombudet fører tilsyn med markedsføringsloven i Norge og har sluttet seg til bransjenormen. Det innebærer at forbrukerombudet legger bransjenormen til grunn i saker som angår markedsføring og salg av opprinnelsesgaranterte kraftleveranser. Ifølge bransjenormen kan norske kraftleverandører markedsføre opprinnelsesgarantert kraft dersom de kan dokumentere at det er innløst opprinnelsesgarantier for den andel av kraftleveransen som er opprinnelsesgarantert. Dette innebærer at kraftleverandører kan tilby 100 % fornybar energi i sine kraftleveranser, dersom de går til anskaffelse og innløser en tilsvarende mengde opprinnelsesgarantier. Bransjenormen åpner også for bruk av sammenlignende reklame. Det innebærer at kraftleverandører i sin markedskommunikasjon kan oppgi en referanse på hva kundene vil motta dersom de ikke inngår opprinnelsesgaranterte kraftavtaler. I bransjenormens kapittel 4.2 står det følgende (vår understrekning): I forbindelse med framstilling av egenskaper ved egen leveranse skal kraftleverandøren sammenligne tilbudt opprinnelsesinformasjon med en referanse. På opprinnelsesdeklarasjonen skal leverandøren føre opp som referanse en separat kolonne med den nasjonale restblandingen slik den framgår beregnet av NVE og publisert på NVEs webside. Referansen gir uttrykk for hva kunden ville ha mottatt dersom kunden i foregående år hadde valgt en leverandør uten opprinnelsesgaranti. I en merknad til dette avsnittet gir Forbrukerombudet uttrykk for at de er opptatt av at referansen gir et representativt uttrykk for gjennomsnittet av norske kraftleveranser. Forbrukerombudet skriver i den forbindelse: «NVEs nasjonale varedeklarasjon tillates benyttet til dette formål inntil videre. Dersom Forbrukerombudet ønsker at referansen skal beregnes etter en annen metodikk, vil bransjenormen bli endret tilsvarende.» Det har imidlertid ikke blitt foretatt noen endringer i bransjenormen etter at den opprinnelig ble publisert. Da bransjenormen ble publisert i 2007 hadde bruk av sammenlignende reklame trolig liten påvirkning på salget av opprinnelsesgaranterte kraftleveranser. NVEs varedeklarasjon for 2007 hadde en andel fornybar energi på 82,5 %, mens fossil varmekraft var oppgitt til 1,5 %. Som beskrevet i kapittel har NVE endret metodikken som ligger til grunn for beregning av varedeklarasjon flere ganger frem til i dag. Ettersom varedeklarasjon for 2012 inneholder 80 % fossil varmekraft og kjernekraft er det naturlig å anta at markedseffekten av sammenlignende reklame har økt betraktelig Varedeklarasjon i øvrige nordiske land Som beskrevet i kapittel 1.1. stiller elmarkedsdirektiv 2 og 3 krav til nasjonal varedeklarasjon av kraftleveranser. EUs medlemsstater har imidlertid frihet til å selv velge hvordan varedeklarasjonen skal beregnes og fremstilles, så lenge minimumsbetingelsene i direktivene er oppfylt. Dette underkapittelet redegjør for hvordan Finland, Sverige og Danmark praktiserer ordningen med varedeklarasjoner. 15

16 Finland Finland opererer ikke med en nasjonal varedeklarasjon av kraftleveranser. I Finland har kraftleverandører frem til i dag vært pålagt å opplyse kundene om opphavet til kraftleveransene direkte. Den finske regulatoren Energiamarkkinavirasto (EMW) har heller ikke ført tilsyn med ordningen. Det er forventet at Finland vil vedta en ny lov om opprinnelsesgarantier i løpet av Den nye loven vil gi EMV ansvar for å føre tilsyn med kraftleverandørens håndtering og utforming av varedeklarasjoner. Figur 2.5. viser hvordan kraftleverandørenes individuelle varedeklarasjon synliggjøres i den nasjonale kraftprisoversikten på hjemmesiden som forvaltes av Energimarknadsverket. Figur 2.5 Eksempel på kraftleverandørers varedeklarasjon i Finland (Kilde: Energimarknadsverket) Danmark Utstedelse av og handel med opprinnelsesgarantier i Danmark er regulert i forskrift 3. Plikten til å utstede opprinnelsesgarantier er gitt til systemansvarlig, Energinet.dk. Energinet.dk drifter det nasjonale registeret for opprinnelsesgarantier, og ifølge forskriften skal også garantier utstedt i andre EU-land godkjennes i det danske registeret. Etter anmodning fra Klimadepartementet har den danske Energistyrelsen, Danmarks Naturfredningsforening, Forbrugerrådet, Dansk Energi, Energinet.dk, Dansk Elhandel og Det Økologiske Råd i felleskap utviklet en bransjenorm for salg av kraftleveranser med klimavalg. Ifølge denne kan kraftleverandørene markedsføre tre kategorier med strømprodukter med klimavalg. Disse er: Strøm med CO2-reduksjon Bidrag til utbygging av fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi. 3 BEK nr 1323 af 30/11/

17 «Strøm med CO2-reduksjon» er kraftprodukter der kraftleverandør kjøper karbonkreditter gjennom FNs grønne utviklingsmekanisme som kompensasjon for eventuelle CO2-utslipp som oppstår i produksjonen av den aktuelle kraftleveranse. «Bidrag til utbygging av fornybar energi» er kraftprodukter der kundene blir fakturert et beløp som uavkortet går til investeringer i ny fornybar kraftproduksjon, eventuelt et fond som finansierer ny fornybar kraftproduksjon. Kategorien «Opprinnelsesgarantier for fornybar energi» bygger på ordningen med opprinnelsesgarantier og krav om varedeklarasjon av kraftleveranser iht. EUs elmarkedsdirektiv. Utformingen av denne type kraftprodukter er regulert av en egen forskrift 4, og organiseres identisk med ordningene for varedeklarasjon av kraftleveranser i Norge. I henhold til den danske bransjenormen deler man kategorien for opprinnelsesdeklarert strøm i tre underprodukter. Disse er omtalt på Danmarks offisielle hjemmeside for prisinformasjon om kraftavtaler, Elpristavlen 5 og er som følger: Opprinnelsesgarantier fra maksimalt 2 år gamle produksjonsanlegg Opprinnelsesgarantier fra maksimalt 10 år gamle produksjonsanlegg Opprinnelsesgarantier fra produksjonsanlegg uten aldersbegrensning Ifølge Elpristavlen vil man ved valg av strømprodukter med opprinnelsesgaranti sende et «holdningsmæssigt signal, der muligvis kan påvirke udbygningen af vedvarende energi på længere sigt.». Tabell 2.2 gjengir Elpristavlens beskrivelsen av forventet klimaeffekt ved kjøp av de tre ulike opprinnelsesgarantiavtalene. Tabellen viser at Elpristavlen er forsiktige med å antyde at kjøp av opprinnelsesgarantier bidrar til utbygging av fornybar energi. Opprinnelsesgarantier fra maksimalt 2 år gamle produksjonsanlegg Køb af denne type produkt kan være med til at fremskynde opstillingen af vedvarende energianlæg, hvis en stor efterspørgsel kan skabe en reel markedspris på oprindelsesgarantier fra nyere anlæg. Samtidigt kan købet sende et holdningsmæssigt signal om, at du ønsker mere vedvarende energi. Opprinnelsesgarantier fra maksimalt 10 år gamle produksjonsanlegg Køb af denne type produkt kan sende et holdningsmæssigt signal om, at du ønsker mere vedvarende energi. Købet kan muligvis være med til at fremskynde opstillingen af vedvarende energianlæg, hvis efterspørgslen efter oprindelsesgarantier fra højst 10 år gamle anlæg bliver meget stor. Tabell 2.2 Oppgitt klimaeffekt ved kjøp av opprinnelsesgarantier (Kilde: Elpristavlen) Opprinnelsesgarantier fra produksjonsanlegg uten aldersbegrensning Køb af denne type produkt kan sende et holdningsmæssigt signal om at du ønsker mere vedvarende energi. Sandsynligheden for, at du med købet er med til at fremskynde opstillingen af vedvarende energianlæg er meget lille. De kraftleverandører som ikke velger å kjøpe opprinnelsesgarantier må legge til grunn den generelle varedeklarasjonen som utarbeides av Energinet.dk. Denne er gjengitt i figur BEK nr 1322 af 30/11/

18 Figur 2.6 Generell varedeklarasjon i Danmark for 2012 (Kilde: Energinet.dk) Sverige I Sverige reguleres utstedelse av og handel med opprinnelsesgarantier av lov om opprinnelsesgarantier 6, vedtatt i Sveriges organisering av ordningen med opprinnelsesgarantier bærer mange likhetstrekk med organiseringen i Norge. Ansvarlige tilsynsmyndigheter er Energimyndigheten og Svenska Kraftnät. Internasjonal handel med opprinnelsesgarantier utstedt i Sverige skal skje gjennom EECS-registeret, utviklet av AIB. Figur 2.7 Svensk residualmiks i 2012 (Kilde: Energimarknadsinspektionen) Også i Sverige kan kjøp av opprinnelsesgarantier benyttes til varedeklarasjon av kraftleveranser (ursprungsmärkning av el). De kraftleverandører som ikke velger å kjøpe opprinnelsesgarantier må legge til grunn den svenske residualmiksen i varedeklarasjonen. Den svenske residualmiksen for 2012, gjengitt i figur 2.7, inneholder 28,4 % fornybar energi og 71,6 % fossil energi og kjernekraft Skandinavia Kapitlene , samt kapittel 2.1. redegjør for hvordan ordningene med varedeklarasjon organiseres i de skandinaviske landene og viser brenselsmiks i de nasjonale varedeklarasjonene for Som nevnt har ikke Finland implementert den samme metodikken som de øvrige 6 Lag (2010:601) om ursprungsgarantier 18

19 nordiske landene. Norge, Sverige og Danmark baserer varedeklarasjonen på metodikken utarbeidet i RE-DISS prosjektet. I tillegg til å beregne miksen av ulike energikilder, har de tre landene også beregnet andre miljøparametere som CO2-innhold og produksjon av atomavfall. Beregningen av disse tar utgangpunkt i nasjonale og felles europeiske verdier for CO2-utslipp og produksjon av atomavfall i kraftproduksjonen. Tabell 2.3. gir en samlet oversikt over miljøparameterne i norsk, svensk og dansk varedeklarasjon for Som vi ser av tabellen har den norske varedeklarasjonen den laveste fornybarandelen i Skandinavia 7. Norge har også det høyeste CO2-utslippet per kwh, og når det gjelder utslipp av atomavfall per kwh ligger vi på samme nivå som Sverige. Norge Danmark Sverige Andel fornybar energi 20 % 24 % 28,4 % Andel fossil varmekraft 47 % 62 % 33,4 % Andel kjernekraft 33 % 14 % 38,2 % CO2-utslipp per kwh 420 g 410 g 258,28 g Atomavfall per kwh 1 mg 0,5 mg 1 mg Tabell 2.3 Miljøegenskaper ved ikke-deklarert kraftforbruk i Skandinavia i 2012 Årsaken til at Norge har den laveste fornybarandelen er at det er utløst opprinnelsesgarantier for det meste av den fornybare kraftproduksjonen (93 %), og at disse er benyttet til varedeklarering. Årsaken til at vi har det høyeste CO2-innholdet per kwh er at eksport av opprinnelsesgarantier erstattes av fossil varmekraft fra EU som har en lavere virkningsgrad og et høyere CO2-utslipp enn mer utslippseffektive varmekraftverk i Danmark og Sverige Markedspriser på opprinnelsesgarantier Inntil nylig har handel med opprinnelsesgarantier utelukkende funnet sted gjennom bilaterale avtaler mellom produsent og forbruker, eventuelt gjennom meglere. Eksempler på meglerhus som tilbyr handel med opprinnelsesgarantier er SKM (Svensk Kraftmäkling) og STX Services. Ettersom handelen har foregått bilateralt finnes det lite tilgjengelige offentlige data knyttet til historiske priser og prisutvikling på opprinnelsesgarantier. I mai 2012 etablerte STX Services en elektronisk handelsløsning for handel med opprinnelsesgarantier. STX services har ukentlig publisert en prisoversikt over ulike miljørelaterte produkter, herunder opprinnelsesgarantier. I 2013 begynte STX Services å publisere daglige prisoversikter. STXs prisoversikt kategoriserer handelen med opprinnelsesgarantier fordelt på teknologi og årstall for levering. Tabell 2.3. gir en oversikt over priser publisert 15.mai Vi regner her dansk avfall som en fornybar energikilde 19

20 Levering Storskala vannkraft ( /OG) Vindkraft ( /OG) ,18 0, ,18 0, ,21 0, ,21 0,36 Tabell 2.4 Prisinformasjon opprinnelsesgarantier 15.mai 2013 (Kilde: STX Services) Den 6.juni startet EEX (European Energy Exchange) handel med opprinnelsesgarantier på børs. For å skape tilstrekkelig likviditet i startfasen vil handler kun gjennomføres på torsdager. Foreløpig er det kun gjennomført handler med opprinnelsesgarantier fra nordiske vannkraftverk. Tabell 2.4. gir en oversikt over antall kontrakter, volum og pris. På sikt vil handel på børs kunne bidra til at det dannes en transparent markedspris på opprinnelsesgarantier. Dato Levering Volum Antall kontrakter Pris ( /OG) 6.juni 2013 Desember ,19 13.juni 2013 Desember ,20 Tabell 2.5 Handel med opprinnelsesgarantier på EEX (Kilde: EEX) Kjøp av opprinnelsesgarantier kan kun anvendes til deklarering av kraftleveranser på frivillig basis. Begrenset etterspørsel etter opprinnelsesgarantier har ført til at prisen er lav sammenlignet med kraftprisen og prisen på elsertifikater. Prisreferansene i det overstående viser at en opprinnelsesgaranti knyttet til norsk vannkraft har en markedsverdi på ca. 0,2, noe som tilsvarer ca. 0,15 øre/kwh. Det norske vannkraftsystemet har en normal årsproduksjon på 130,6 TWh 8. Med utgangspunkt i dagens markedspris, vil den samlede årlige verdien av opprinnelsesgarantier fra vannkraftproduksjon beløpe seg til ca. 200 millioner kroner. Den årlige kostnaden ved å deklarere et husholdningsforbruk på kwh utgjør ca. 30 kr. 8 Kilde: NVE. Kvartalsrapport for kraftmarknaden, 4.kvartal. (2013) 20

21 3. Anvendelse av opprinnelsesgarantier Opprinnelsesgarantier benyttes utelukkende til finansiell handel og produktdeklarering av kraftleveranser. Det er et bevis på at en mengde fornybar elektrisitet er produsert, men det er ikke et bevis på at en mengde fornybar elektrisitet er blitt fysisk levert. Økt oppmerksomhet knyttet til bedrifters og organisasjoners samfunnsansvar har imidlertid bidratt til å øke etterspørselen etter strømprodukter som i en eller annen form gir uttrykk for gode miljø- og klimaegenskaper. Disse benyttes igjen til miljørapportering av egen virksomhet eller produktene og varene som bedriftene leverer. I dette kapittelet gir vi eksempler på hvordan opprinnelsesgarantier blir benyttet til ulike former for miljørapportering i Norge Salg av fornybar strøm i forbrukermarkedet I dag finnes det ca. 120 kraftleverandører i Norge. Det norske sluttbrukermarkedet for elektrisitet preges av effektiv konkurranse og lave marginer. Elektrisitet er et homogent produkt, og dette gjør konkurransen prisorientert. Opprinnelsesgarantier gir kraftleverandørene anledning til å utnytte kundenes miljøpreferanser og vri konkurransen vekk fra et ensidig prisfokus. De fleste kraftleverandørene i Norge tilbyr produkter som er varedeklarert med opprinnelsesgarantier. Tabellen under gir eksempler på ulike type kraftprodukter som er tilgjengelige fra et utvalg av de største leverandørene. Leverandør Strømavtale Beskrivelse Pris Hafslund LOS Fjordkraft Fortum Lyse Ustekveikja Energi Grønt valg God Energi 100 % Fornybar Strøm CO 2 Fri Lyse Fornybar Fornybar energi Tilleggsprodukt til øvrige avtaler. Gir varedeklarasjon med opprinnelsesgarantier. Merprisen går uavkortet til et miljøtiltak. Tilleggsprodukt til øvrige avtaler. Gir varedeklarasjon med opprinnelsesgarantier, gavekort på treningsutstyr og bidrag til miljøstiftelsen Zero. Egen avtale som gir varedeklarasjon med opprinnelsesgarantier. Egen avtale som gir varedeklarasjon med opprinnelsesgarantier. Egen avtale som gir varedeklarasjon med opprinnelsesgarantier.. Tilleggsprodukt til øvrige avtaler. Gir varedeklarasjon med opprinnelsesgarantier. Tabell 3.1 Eksempler på kraftavtaler i Norge med opprinnelsesgarantier i juni 2012 Merpris på kr 100,- per år Merpris på kr 365,- per år Markedsprisavtale med påslag 1,8 øre/kwh og månedsavgift på kr 59,- Markedsprisavtale med påslag på 4 øre/kwh og månedsavgift på kr 49,- Markedsprisavtale uten påslag med månedsavgift på kr 60,- 0,35 øre/kwh 21

22 3.2. Miljødeklarasjon av produkter Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner (EPD-Norge) ble stiftet i 2002 av NHO og BNL. Hensikten med etableringen var å legge til rette for at bedrifter og organisasjoner kan få utstedt troverdige, standardiserte og internasjonalt gyldige miljødeklarasjoner for produkter og tjenester. EPD-Norge er en non-profit stiftelse som finansieres av avgifter knyttet til utstedelse av EPD-er (Environmental Product Declaration). En EPD utarbeides på bakgrunn av en LCA (Life Cycle Analysis). Blant ulike LCA-miljøer finnes det ulik praksis knyttet til hvordan man skal beregne miljøegenskapene til elektrisitet. I 2011 bestemte styret i EPD-Norge seg for å følge utviklingen vedrørende beregning av el-miks i et forslag til en ny standard om beregning av karbonfotavtrykk for produkter, ISO Forslag til ny standard med navnet «Carbon footprint of products Requirements and guidelines for quantification and communication» ble sendt ut på offentlig høring av ISO I Det lykkes ikke for ISO å oppnå internasjonal enighet om standarden, og den ble ikke vedtatt. Dokumentet har nå status som en «teknisk rapport», og denne ble publisert i mai I den tekniske rapporten, punkt , står det følgende om hvordan elektrisitet skal behandles (vår understrekning): When a supplier of grid electricity can deliver a specific electricity product with specific life cycle data and guarantee that the electricity sale and the associated GHG emissions are not double counted, life cycle data for that electricity product shall be used. When the supplier of electricity does not provide specific GHG data for the specific electricity product, the GHG emissions associated with the national grid where the life cycle stage occurs shall be used. Formuleringen I den tekniske rapporten åpner altså for kjøp av opprinnelsesgarantier for å redusere klimagassutslipp knyttet til bruk av elektrisitet. Det er foreløpig uavklart om EPD-Norge kommer til å legge ISOs tekniske rapport til grunn ved utforming av fremtidige EPD-er Klimanøytral stat I januar 2008 inngikk regjeringspartiene Sosialistisk venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet og de tre opposisjonspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre et politisk kompromiss om Norges miljø- og klimapolitikk, også kalt Klimaforliket. Ifølge Klimaforliket skal Norge som en del av en global klimaavtale ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i Avtalen sier også at Norge frem mot 2020 skal bidra til å redusere de internasjonale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i 1990, og at det er realistisk å anta at om lag to tredjedeler av kuttene skal kunne tas nasjonalt. For at målene skulle nås ble det uttalt at statlige virksomheter har et særansvar for å gå foran som et godt eksempel og for å identifisere hindringer i rammebetingelser. Miljøverndepartementet tok derfor i 2011 initiativ til et pilotprosjekt der målet var å få testet ut systemer for å måle klimautslipp, få vurdert hvilke tiltak som kunne iverksettes for å redusere klimautslippene, og beregne hvor mye det ville koste å kjøpe klimakvoter for det resterende utslippet. Prosjektet ble gjennomført i et utvalg av statlige virksomheter, og erfaringer fra 22

23 virksomhetene skulle brukes i planlegging og budsjettering av tiltak for resten av staten. Pilotprosjektet gikk over en periode på åtte måneder, og sluttrapporten «Rapport fra pilotprosjektet Klimanøytral stat» ble publisert i mai Difi stod som ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet. I sluttrapporten drøfter Difi utfordringer knyttet til å beregne klimagassutslipp fra forbruk av elektrisitet. Difi utarbeidet et forslag til tall for klimagassutslipp ved bruk av elektrisitet som ble brukt i forprosjektet. Tallene ble hentet fra NVEs varedeklarasjon (286 gco2/kwh). Videre utviklet Difi et eget utslippstall for strøm som var deklarert med opprinnelsesgarantier (100 gco2/kwt). Difi mente at bruk av utslippsfaktorer for «normale» kraftleveranser og kraftleveranser deklarert med opprinnelsesgarantier fungerte godt. Difi anbefaler i rapporten at man i det videre arbeidet med å lage miljøregnskap for statlige virksomheter fortsetter med denne metoden, med den endring at man reduserer klimagassutslipp knyttet til opprinnelsesgaranterte kraftleveranser til 50 gco2/kwt. Difi sier avslutningsvis at metoden og tallene må bestemmes sentralt for å oppnå troverdighet og sammenligningsgrunnlag. Miljøverndepartementet har foreløpig ikke tatt stilling til dette Klimagevinst ved bruk av elbiler I 2012 pågikk det en debatt i norske medier knyttet til klimaeffekten ved å elektrifisere transportsektoren gjennom bruk av elbiler. Utgangspunktet for debatten var en artikkel i tidsskriftet Samfunnsøkonomen 9, forfattet av SSB-forsker Bjarte Holtsmark. Holtsmark argumenterte at klimaeffekten ved elbiler på lang sikt er usikker ettersom omlag to tredeler av elektrisitetsforsyningen i verden i dag kommer fra fossile kilder. Konklusjonen i artikkelen var at en storstilt overgang til elbiler ikke vil gi noen vesentlige CO2-gevinster. For å underbygge oppfatningen om at elbilen faktisk gir klimagevinster har den norske Elbilforeningen sammen med sine partnere gått til anskaffelse av opprinnelsesgarantier for samtlige norske elbiler. På Elbilforeningens hjemmesider kan man lese følgene: «Fordi det er kjøpt inn opprinnelsesgarantier for alle elbiler i Norge, skal CO2-utslipp fra disse i henhold til systemet bokføres til 0 i Norge.» 10 9 Samfunnsøkonomien nr. 5,

24 4. Energi- og klimakonsekvenser ved kjøp av opprinnelsesgaranter Dette kapittelet belyser samfunnsøkonomiske konsekvenser ved kjøp og salg av opprinnelsesgarantier. Med utgangspunkt i økonomisk teori gjennomføres en analyse som viser hvordan ordningene gir incentiver til endret adferd hos markedsaktørene. Deretter vil vi vurdere samfunnsøkonomiske gevinster og kostnader knyttet til atferdsendringen Økt produksjon av fornybar energi som følge av opprinnelsesgarantier Når man betrakter endringer i tilbud av fornybar energi, som oppstår som følge av økte salgsinntekter fra opprinnelsesgarantier, er det viktig å skille mellom et kortsiktig og langsiktig tidsperspektiv. Kraftprodusenter har langt større mulighet til å tilpasse seg variasjoner i inntekter i et langsiktig perspektiv. Dersom vi vurderer prisendringer innen et par år eller mindre, snakker vi om et kortsiktig perspektiv. På kort sikt møter kraftprodusenter kapasitetsrestriksjoner i eksisterende anlegg og har derfor begrenset mulighet til å imøtekomme økninger i pris på kraft og opprinnelsesgarantier. For de fleste fornybare produksjonsteknologier (f.eks. vind-, vann- og solkraft) er den kortsiktige priselastisiteten (evnen til å justere produksjon til endringer i pris) tilnærmet lik null ettersom produksjonen preges av svært lave marginalkostnader. Produsentene vil normalt utnytte produksjonskapasiteten maksimalt, uavhengig av prisnivå. For andre brenselsbaserte produksjonsteknologier som gass-, kullkraft og biokraft er priselastisiteten høyere. Økte kraftpriser vil kunne forsvare økte brenselskostnader og økt produksjon. Med et langsiktig perspektiv menes den tiden det tar for produsenter å gjennomføre en fullstendig tilpasning til et nytt prisnivå, normalt år. På lenger sikt har produsenter av fornybar energi mulighet til å bygge nye installasjoner for å imøtekomme endringer i kraftpris og inntekter fra opprinnelsesgarantier. Det er ingen tekniske begrensinger på hvor mye tilbudet av vind- og solkraft vil kunne økes i et langsiktig perspektiv. Dette innebærer at produsentenes tilbudskurve ser fullstendig annerledes ut når vi skiller mellom et kort- og langsiktig perspektiv. Figur 4.1 Forskjell mellom kortsiktig og langsiktig priselastisitet på kraftproduksjon 24

25 Forskjellen mellom kortsiktig og langsiktig priselastisitet er illustrert i figur 4.1. Vindkraftproduksjonen på kort sikt begrenses av produksjonskapasitet i eksisterende anlegg. Ettersom vindkraft ikke har noen brenselskostnader vil vindkraftprodusentene være villige til å produsere full kapasitet nærmest uavhengig av kraftprisen. I et langsiktig perspektiv vil imidlertid vindkraftprodusentene kunne investere i nye anlegg dersom kraftprisen over tid vil betale investeringskostnadene. På kort og lang sikt vil tilbudet av gasskraft i større grad være avhengig av brenselskostnadene, der økt produksjon driver opp prisene på brensel slik at marginalkostnadene øker. Hvis man betrakter den isolerte betydningen av at opprinnelsesgarantier gir kraftprodusenter økt pris for fornybar kraftproduksjon, kan vi anta at produksjonen vil forbli uendret på kort sikt for vannkraft, vindkraft, solkraft og geotermisk produksjon. For eksisterende anlegg vil altså opprinnelsesgarantier ikke ha noen betydning for mengden fornybar kraft som produseres. Produksjonen fra biomasse vil kunne øke noe, avhengig av installert kapasitet i eksisterende produksjonsanlegg. I et langsiktig perspektiv vil kraftproduksjonen kunne øke som følge av økte salgsinntekter fra opprinnelsesgarantier. Figur 4.1. gir en oversikt over fordelingen av ulike energikilder i energisertifikatene som ble utstedt i EECS i 2012 (omtalt i kapittel 1.3.). 0 % 4 % 69 % 27 % Vind Vann Sol Biomasse Figur 4.2 Fordeling av energikilder i EECS i 2012 (Kilde: AIB) Som analysen over viser, vil ikke inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier påvirke produksjonen fra eksisterende vannkraft-, vindkraft og solkraftverk. Disse teknologiene har lave marginalkostnader og vil produsere så lenge kraftprisene i markedet er positive. Eventuelle inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier fra eksisterende kraftverk kan derfor betraktes som utilsiktet profitt (windfall profits) som ikke har noen betydning for produsert energimengde. Brorparten av produksjonsanleggene som får utstedt opprinnelsesgarantier i Norge har produsert elektrisitet i flere tiår, og vil fortsette med dette uavhengig av inntekter fra opprinnelsesgarantier. Opprinnelsesgarantier vil kun ha en potensiell utløsende effekt på etableringen av ny kraftproduksjon på lengre sikt. Prisen på opprinnelsesgarantier er førende for hvor stort dette incentivet til etablering av ny kapasitet vil være. 25

26 4.2. Etablering av elsertifikater og forholdet til opprinnelsesgarantier 1.januar 2012 ble det felles svensk-norske markedet for elsertifikater etablert. Ordningen påvirker tilbudet av fornybar kraftproduksjon, og vil således også påvirke effekten av handel med opprinnelsesgarantier Om elsertifikater Stortinget vedtok i juni 2011 lov om elsertifikater. Loven legger til rette for opprettelsen av et felles marked for elsertifikater med Sverige. Ifølge lovens formålsparagraf er hensikten å øke produksjonen av fornybar elektrisk energi. Målet med ordningen er at den i perioden skal utløse ny årlig kraftproduksjon fra fornybare energikilder i Norge og Sverige på 26,4 TWh. I Sverige ble ordningen etablert allerede i Ordningen med elsertifikater vil generere inntekter til ny produksjon av kraft fra fornybare energikilder. De som investerer i ny fornybar kraftproduksjon (elsertifikatberettigede) får utstedt et elsertifikat av Statnett for hver produsert MWh. Elsertifikatene har en verdi ettersom de er omsettbare. NVE har ordningens forvaltningsansvar og vil også godkjenne anlegg som kan få utstedt elsertifikater. For å skape tilstrekkelig etterspørsel etter elsertifikater har staten gjennom elsertifikatloven lagt en plikt på kraftleverandørene til å kjøpe sertifikater som tilsvarer en årlig prosentandel av omsetningen i MWh. Omsetningen her gjelder såkalt beregningsrelevant mengde, dvs. alt forbruk av kraft som i dag er gjenstand for forbruksavgift på elektrisitet. Prosentandelen, også kalt sertifikatkvoten, er fastlagt i elsertifikatloven for hele sertifikatsystemets varighet frem til Figur 4.3 gir en oversikt over utviklingen i årlig sertifikatkvote i Norge og Sverige frem til år % 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Sverige Norge Figur 4.3 Årlige nasjonale sertifikatkvoter i det svensk-norske markedet for elsertifikater 26

27 Konsekvenser for opprinnelsesgarantier Som beskrevet i kapittel 4.1. vil opprinnelsesgarantier isolert sett kunne påvirke utbygging av ny fornybar produksjonskapasitet fordi verdien av opprinnelsesgarantier gir et økonomisk incentiv til økt produksjon. På grunn av lave marginalkostnader i fornybar kraftproduksjon, vil produksjonen i eksisterende anlegg ikke endres. Elsertifikatmarkedet gir også produsenter av ny fornybar kraftproduksjon inntekter fra salg av elsertifikater. Etterspørselen etter elsertifikater er mengderegulert (gjennom årlig sertifikatkvote), noe som innebærer at prisen på elsertifikater vil variere slik at målet på 26,4 TWh i 2020 blir realisert. Ved etableringen av elsertifikater har vi altså fått to parallelle sertifikatordninger som begge gir produsenter av ny fornybar energi ekstra salgsinntekter i tillegg til kraftprisen. Figur 4.4 illustrerer hvordan opprinnelsesgarantier og elsertifikater kan bidra til økt fornybar kraftproduksjon, både isolert sett i diagram A) og B) og i kombinasjon, diagram C). Figur 4.4 Økt fornybar kraftproduksjon ved bruk av opprinnelsesgarantier og elsertifikater Alle de tre diagrammene A), B) og C) tar utgangspunkt i at tilbudet av ny fornybar elektrisitet er en funksjon av de inntekter kraftprodusentene kan oppnå for elektrisiteten som produseres. I diagram A) antar vi at produsentene i tillegg til kraftprisen kan få inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier. Konsekvensen av opprinnelsesgarantier er at kraftprodusentene er villig til å øke produksjonen av fornybar energi fordi de samlede inntektene øker. Ved introduksjon av opprinnelsesgarantier vil altså tilbudskurven gjøre et skift til høyre, tilsvarende prisen på opprinnelsesgarantier, og produksjonen av fornybar elektrisitet øker fra a1 til a2. I diagram B) antar vi at det kun etableres et marked med elsertifikater. Det etableres en kvoteplikt for kjøp av elsertifikater slik at man oppnår en mengde fornybar elektrisitet tilsvarende b2. Prisen på elsertifikatene vil da måtte komme opp på et nivå som gjør at produsentene er villige til å øke produksjonen fra b1 til b2. I diagram C) antar vi at det etableres både opprinnelsesgarantier og elsertifikater. Salgsinntekter fra opprinnelsesgarantier vil øke tilbudet av fornybar energi fra c1 til c2, noe som ikke er tilstrekkelig for at sertifikatkvoten blir oppfylt. Det fører til at det i tillegg vil fastsettes en pris på elsertifikater som øker produksjonen ytterligere fra c2 til c3. 27

28 Eksempelet som er gjennomgått over viser at opprinnelsesgarantier isolert sett kan bidra til økt kraftproduksjon fra fornybar energi dersom det ikke er etablert et marked for elsertifikater. Ved introduksjon av elsertifikater vil imidlertid ikke opprinnelsesgarantier lenger bidra til økt fornybar kraftproduksjon. Mengden fornybar kraftproduksjon vil utelukkende reguleres av sertifikatkvoten (elsertifikater). Den eneste man oppnår ved å introdusere opprinnelsesgarantier i et marked med elsertifikater er at prisen på elsertifikater reduseres tilsvarende som prisen på opprinnelsesgarantier, samtidig som eksisterende anlegg mottar utilsiktede inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier. Rent teoretisk er det mulig at prisen på opprinnelsesgarantier stiger så mye at prisen på elsertifikater blir null og mengden fornybar elektrisitetsproduksjon øker mer enn kvoteplikten. Dette er illustrert i figur 4.5. Dette er lite sannsynlig scenario så lenge kjøp av opprinnelsesgarantier baseres på frivillighet. I juni 2013 er prisen på elsertifikater mer enn ca. 90 ganger høyere enn prisen på opprinnelsesgarantier (nordisk vannkraft). Figur 4.5 Økt fornybar kraftproduksjon ved tilstrekkelig etterspørsel etter opprinnelsesgarantier 4.3. Etablering av øvrige støttemekanismer og forholdet til opprinnelsesgarantier I EU finnes det i hovedsak tre ulike kategorier av nasjonale støtteordninger for ny fornybar elektrisitetsproduksjon. Disse er som følger: Sertifikatmarkeder Innmatingstariffer Investeringsstøtte Som vist i avsnitt 4.2, vil ikke opprinnelsesgarantier bidra til økt kraftproduksjon i land der det er etablert sertifikatmarkeder, ettersom disse regulerer mengden fornybar elektrisitetsproduksjon som blir bygget ut. Innmatingstariffer er en annen type støtteordning der produsenter av ny fornybar kraft mottar en fast pris for elektrisiteten de produserer. I enkelte land benyttes også premium innmatingstariffer, noe som innebærer at produsentene mottar et fast påslag på kraftprisen i markedet. 28

29 Investeringsstøtte er en tredje type ordning som bl.a. ble benyttet i Norge (gjennom Enova) før markedet for elsertifikater ble etablert. Denne type støtte innebærer at kraftprodusentene får dekket en andel av kapitalkostnadene ved etablering av ny produksjonskapasitet. I utgangspunktet vil opprinnelsesgarantier kunne bidra til økt kraftproduksjon i land med innmatingstariffer eller investeringsstøtte. Det er imidlertid ikke sikkert at dette er tilfelle i praksis ettersom alle EUs medlemstater gjennom fornybardirektiv 2 er pålagt å øke produksjonen av fornybar energi for å imøtekomme nasjonale andelsmål. Medlemslandene er derfor avhengige av å justere støttesatsene til fornybar energiproduksjon slik at fornybarmålene uansett realiseres. Tabell 4.1 gir en oversikt over utstedte opprinnelsesgarantier og RECs i EECS i 2012, samt hvilken type støtteordning for fornybar kraftproduksjon som er dominerende i hvert land. 67,5 % av opprinnelsesgarantier og RECs ble utstedt i land med mengderegulering av økt fornybar kraftproduksjon i form av sertifikatmarkeder. Antall sertifikater utstedt i 2012 Dominerende støtteordning Norge Sertifikatmarked Sveits Innmatingstariff Sverige Sertifikatmarked Finland Premium innmatingstariff Nederland Premium innmatingstariff Danmark Premium innmatingstariff Belgia Sertifikatmarked Island Investeringsstøtte Tyskland Innmatingstariff Østerrike Innmatingstariff Spania Ingen (Avsluttet 2012) Italia Ulike former for innmatingstariffer Portugal Innmatingstariff Luxembourg 352 Innmatingstariff Tabell 4.1 Utstedte opprinnelsesgarantier og RECs i EECS i 2012 (Kilde: AIB/ADAPT Consulting) 4.4. Klimakonsekvenser ved kjøp av opprinnelsesgarantier I 2009 vedtok EU energi- og klimahandlingspakken, herunder mål om 20 % utslippsreduksjoner i forhold til 1990-nivå. Det er i hovedsak to rettsakter som regulerer utslippene av klimagasser i EU. Disse er utslippshandelsdirektivet (Directive 2009/29/EC) og bestemmelsen om nasjonale utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktige sektorer (Decision 406/2009/EC). Kvotehandelsdirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen i juli 2012 og er derfor også gjeldene for Norge. 29

30 Kvotehandelsdirektivet danner det regulatoriske rammeverket for utslippshandelen i Europa med navnet EU ETS (Emissions Trading Scheme). Som følge av kvotehandelsdirektivet er all energiproduksjon (over 20 MW installert kapasitet) i Norge og Europa omfattet av utslippshandelen. EUs utslippshandel innebærer at det utstedes en begrenset mengde omsettbare utslippstillatelser i form av CO2-kvoter. Hver CO2-kvote representerer en tillatelse til å slippe ut 1 tonn CO2-ekvivalenter. Kraftprodusenter som forårsaker klimagassutslipp må kompensere for utslippene ved å gå til anskaffelse av en tilsvarende mengde CO2-kvoter. Ettersom tilgangen på CO2-kvoter er begrenset, vil dette i praksis medføre at forurenser må betale en pris på CO2- utslipp. Hvert år reduseres mengden CO2-kvoter tilgjengelig i markedet, og i 2020 vil antallet tilgjengelige CO2-kvoter for kvotepliktige sektorer være 21 % lavere enn utslippene i Kvotehandelsdirektivet sørger for at utslippene fra kvotepliktige sektorer forblir uendret, uavhengig av om man øker tilgangen på fornybar energi i kraftmarkedet gjennom supplerende støttemekanismer. Dersom etterspørselen etter CO2-kvoter reduseres som følge av at fornybar kraftproduksjon presser fossil kraftproduksjon ut av markedet, vil dette kun føre til at prisen på CO2-kvoter reduseres så mye at forbruket av elektrisitet øker eller at utslippene øker tilsvarende i andre sektorer enn kraftforsyningen. Konsekvensen av redusert etterspørsel etter CO2-kvoter er illustrert i figur 4.6. Den viser at redusert bruk av CO2-kvoter til kraftproduksjon fører til at etterspørselskurven beveger seg mot venstre. Dette gir en redusert pris på CO2-kvoter, men ingen endring i totale utslipp ettersom mengden CO2-kvoter forblir uendret. Figur 4.6 Konsekvens av endret etterspørsel etter CO2-kvoter i EU ETS I enkelte studier (f.eks. i klimameldingen 11 ) hevdes det at redusert pris på CO2-kvoter forårsaket av økt fornybar kraftproduksjon vil kunne gi et politisk incentiv til å redusere mengden CO2- kvoter som utstedes i markedet. Det finnes imidlertid ingen eksempler på at dette har skjedd i praksis. Tvert imot har vi i kjølvannet av finanskrisen sett at prisen på CO2-kvoter i EU ETS har variert fra 30 til 3, uten at det har hatt noen betydning for fastsettelse av kvotetak. Så lengde EU regulerer utslipp av klimagasser i kraftforsyningen ved bruk av utslippshandel, vil ikke kjøp av opprinnelsesgarantier ha noen klimaeffekt. 11 Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk 30

31 4.5. Konsekvenser for energibruk Elektrisitet er i utgangspunktet et homogent produkt. Homogene produkter er produkter som mangler særpreg og som oppleves like av forbrukerne. Andre eksempler på homogene produkter er bensin, ved, poteter og sukker. Utfordringen for kraftleverandørene og andre aktører som selger homogene produkter er at de har få muligheter til å konkurrere på andre produktegenskaper enn pris. Heterogene produkter er produkter som forbrukerne oppfatter som forskjellige ved at man tilfører særegne attributter som eksempelvis ulik kvalitet, design, funksjoner og tilleggsutstyr. Produsenter vil alltid søke å skille sitt produkt fra konkurrentenes for å sikre seg økt etterspørsel og muligheten til å sette høyere marginer. Varedeklarasjon av kraftleveranser ved kjøp av opprinnelsesgarantier er en måte å tilføre elektrisitet et særegent attributt i form av miljøegenskaper. Ved å spille på forbrukerens emosjonelle sider og ønske om å bidra til å bevare miljøet, kan leverandører som tilbyr «fornybar strøm» sikre seg økte marginer og/eller markedsandeler. Ifølge Norsk bransjenorm for salg av opprinnelsesgarantier (omtalt i kapittel 2.2) kan kraftleverandører som markedsfører opprinnelsesgaranterte kraftleveranser benytte seg av sammenlignende reklame ved å henvise til NVEs offisielle varedeklarasjon. NVEs varedeklarasjon gir et inntrykk av at kraftleveranser uten opprinnelsesgarantier skader miljø og klima i form av CO2-utslipp og produksjon av atomavfall. Dette vil igjen kunne påvirke forbrukernes oppfatning av elektrisitet og dermed påvirke etterspørselen. Ordningene med varedeklarasjon av kraftleveranser og opprinnelsesgarantier vil altså kunne påvirke forbrukerne til endringer i sin atferd, der endringer er motivert av andre faktorer enn pris. Redusert forbrukerfokus på pris og lønnsomhet vil kunne resultere i økte kostnader for forbrukerne. Mulige endringer i forbrukeratferd er som følger: 1. Forbrukerne kjøper elektrisitet deklarert med opprinnelsesgarantier fordi de ønsker å redusere miljøbelastningene 2. Forbrukerne reduserer sitt forbruk av elektrisitet i form av energisparing fordi de ønsker å redusere miljøbelastningene 3. Forbrukerne konverterer bruk av elektrisitet til alternative energivarer med mindre opplevd miljøbelastning. I kapittel 4.2 og 4.4. viser vi at kjøp av opprinnelsesgarantier ikke utløser noen energi- og klimamessige gevinster. Figur 4.4 viser også at prisen på elsertifikater i et marked med bare elsertifikater vil tilsvare summen av prisen på elsertifikater og opprinnelsesgarantier i et marked der begge ordningene er etablert. For å få en varedeklarasjon med 100 % fornybar energi må man imidlertid kjøpe opprinnelsesgarantier for hele kraftforbruket, mens prisen på elsertifikater kun er relevant for en andel av kraftforbruket (sertifikatkvoten). Dersom forbrukerne endrer atferd til å kjøpe elektrisitet deklarert med opprinnelsesgarantier, vil dette dermed utløse merkostnader knyttet til den nye strømavtalen. 31

32 Dersom forbrukerne reduserer sitt forbruk av elektrisitet, vil heller ikke dette ha noen konsekvenser for produksjonen av fornybar energi eller klimagassutslipp (som beskrevet i kapittel 4.2. og 4.4.). En slik atferdsendring kan være privatøkonomisk positivt dersom energisparetiltaket er lønnsomt for forbrukeren uten at det går utover forbrukerens komforteller funksjonsbehov. Dersom energisparetiltaket ikke er lønnsomt, vil konsekvensen utelukkende innebære økte merkostnader og/eller redusert komfort/ytelse. Ifølge NVEs varedeklarasjon for 2012 er klimakonsekvensen av en kwh elektrisitet utslipp av 420 gco2. Det vil kunne motivere forbrukerne til å benytte alternative energivarer, f.eks. i form av biomasse eller gass. Eksempelvis har fyringsparafin et CO2-innhold på 253 g/kwh, noe som er vesentlig lavere enn NVEs varedeklarasjon for elektrisitet. Justert for standardiserte systemvirkningsgrader 12 i bygningers energiforsyningssystem, vil en overgang fra elektrisitet til parafin gi et inntrykk at man reduserer klimagassutslippene med 23 %. I kapittel 4.4. viser vi hvordan EUs utslippshandel gjør at marginale endringer i elektrisitetsforbruk i realiteten ikke har noen utslippskonsekvens. Bruk av fyringsparafin i mindre varmesentraler er imidlertid ikke en del av utslippshandelsregimet, noe som innebærer at en slik konvertering i realiteten øker klimagassutslippene tilsvarende CO2-innholdet i parafinen. 12 Kilde: NS3031:2007 Beregning av bygningers energiytelse - Metode og data 32

33 5. Opprinnelsesgarantienes betydning for energi- og klimapolitikken Elektrisitet spiller i dag en sentral rolle i den norske energiforsyningen. Det er et uttalt politisk mål at fornybar kraftproduksjon skal øke frem mot 2020 (elsertifikatloven). Samtidig legger Stortingets klimaforlik opp til at innenlandsk fossilt energibruk skal reduseres vesentlig, både i stasjonær energiforsyning, i petroleumssektoren og i transportsektoren. I dette kapittelet redegjøres det for mål i den europeiske og norske energipolitikken. Det gis også en vurdering av i hvilken grad opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon bygger opp om disse målene eller ikke Elektrisitetens rolle i et fremtidig europeisk lavutslippssamfunn EU har som mål at utslipp av klimagasser innenfor unionens grenser skal reduseres med % i 2050 i forhold til 1990-nivå. EU har i den forbindelse publisert to langsiktige veikart for klima 13 og energi 14 som viser hvordan denne målsetningen kan realiseres. Begge dokumentene understreker betydningen av elektrisitet i utviklingen av et bærekraftig lavutslippssamfunn, ettersom elektrisitet ikke slipper ut CO2 ved bruk, kan produseres av CO2-nøytrale teknologier og kan erstatte eksisterende fossilt energibruk (hovedsakelig til oppvarming/kjøling og transport). Kommisjonen anslår eksempelvis at elektrisitet kan dekke 65 % av fremtidig energiforbruk i personbiler og lette varebiler. Elektrisitetens dominerende rolle i fremtidens energiforsyning er illustrert i figur 5.1. Ifølge EUs beregninger må andelen elektrisitet i sluttforbruket endre seg fra dagens 22 % til % innen 2050 dersom et lavkarbonscenario skal kunne realiseres. Figur 5.1 Utvikling av gjennomsnittlig andel elektrisitet i totalt sluttforbruk i EU. Lavutslippsscenarier og framskriving av utvikling uten nye energipolitiske tiltak. (Kilde: COM(2011) 885/2) 13 Europakommisjonen (2011), COM(2011) 112/4, A Roadmap for moving to a competitive low carbon economy in Europakommisjonen (2011), COM(2011) 885/2, Energy Roadmap

34 Figur 5.2 er hentet fra EUs veikart for klima og illustrerer en nødvendig utslippsbane mot 2050 dersom klimamålet skal realiseres. Vi ser av figuren at det langsiktige klimamålet er avhengig av at EU beveger seg i retning av en tilnærmet CO2-fri kraftforsyning innen Også i husholdninger og tjenesteytende næring må CO2-utslippene nærmest elimineres på lang sikt, og disse sektorene må derfor kun bruke CO2-nøytrale energibærere, f.eks. i form av elektrisitet. Figur 5.2 Utvikling av gjennomsnittlig andel elektrisitet i totalt sluttforbruk i EU. Lavutslippsscenarier og framskriving av utvikling uten nye energipolitiske tiltak. (Kilde: COM(2011) 885/2) 5.2. Mål for elektrisitetsbruk i Norge Elektrisiteten spiller også en viktig rolle i norsk energi og klimapolitikk. I 2012 ble ordningen med elsertifikater etablert med mål om å øke produksjonen av elektrisitet med 26,4 TWh i Norge og Sverige. Norge er allerede i en situasjon med kraftoverskudd i år med normal temperatur og nedbør, noe som innebærer at ny produksjon enten må gå til økt innenlands forbruk eller til eksport. Dagens Regjering har gjentatte ganger varslet at det skulle utformes en energimelding som skulle etablere en helhetlig plan for energipolitikken i et langt perspektiv. I 2012 besluttet Regjeringen likevel ikke å utarbeide en energimelding med den begrunnelse at det meste av tiltakene i energipolitikken allerede er på plass. Det finnes imidlertid en rekke andre meldinger og dokumenter der Regjeringen redegjør for mål og ambisjoner knyttet til bruk av elektrisitet i fremtiden. Regjeringen ønsker økt forbruk av elektrisitet i norsk industri. Dette fremkommer av en rekke politiske dokumenter, blant annet Soria-Moria 2 erklæringen der det står følgende: «Regjeringen vil [ ] legge til rette for langsiktig krafttilgang for industrien på konkurransedyktige vilkår, blant annet gjennom en garantiordning for langsiktige kraftkontrakter, etablering av innkjøpskonsortium, økt tilgang på fornybar kraft og offentlig støtte til energigjenvinning i industrien.» 34

Hvordan kan Norge nå sitt mål om fornybar energi i 2020?

Hvordan kan Norge nå sitt mål om fornybar energi i 2020? Økonomiske analyser 6/20 Hvordan kan Norge nå sitt mål for fornybar energi for 2020? Hvordan kan Norge nå sitt mål om fornybar energi i 2020? Ann Christin Bøeng Regjeringen sendte et utkast til EØS-direktiv

Detaljer

Kraftutveksling med Europa mot 2050

Kraftutveksling med Europa mot 2050 INNSPILL TIL ENERGIMELDINGEN: Kraftutveksling med Europa mot 2050 13. august 2014 Innhold Om prosjektet... 2 Sekretariat og faggruppen... 3 Fremgangsmåte og prosess... 4 Sammendrag... 5 1 Markedsutviklingen...

Detaljer

KOMMER NORGE PÅ NETT MED EUROPA?

KOMMER NORGE PÅ NETT MED EUROPA? MARTE BAKKEN SIRI HALL ARNØY HELENE MOEN EINAR WILHELMSEN KOMMER NORGE PÅ NETT MED EUROPA? Forfattere: Marte Bakken (prosjektleder) Siri Hall Arnøy Helene Moen Einar Wilhelmsen Grafisk utforming: Hans

Detaljer

Norge som energinasjon. NHOs Energipanel

Norge som energinasjon. NHOs Energipanel Norge som energinasjon NHOs Energipanel Utgiver: Næringslivets Hovedorganisasjon Mars 2012 Opplag: 2.000 Design: Kaland Marketing Forsidefoto: istockphoto Trykk: 07 Gruppen ISBN 978-82-7511-170-6 02/03

Detaljer

SILJE LUNDBERG KARI ELISABETH KASKI STRØM FRA LAND TIL OLJE- OG GASSPLATTFORMER

SILJE LUNDBERG KARI ELISABETH KASKI STRØM FRA LAND TIL OLJE- OG GASSPLATTFORMER SILJE LUNDBERG KARI ELISABETH KASKI STRØM FRA LAND TIL OLJE- OG GASSPLATTFORMER Om ZERO Zero Emission Resource Organisation er en miljøstiftelse som skal bidra til å begrense de menneskeskapte klimaendringene.

Detaljer

Den grønne ledertrøya. Det fornybare Norge: Energi- og klimapolitikk mot 2050

Den grønne ledertrøya. Det fornybare Norge: Energi- og klimapolitikk mot 2050 Den grønne ledertrøya Det fornybare Norge: Energi- og klimapolitikk mot 2050 Sammendrag Vi har en formidabel global utfordring med å kutte utslipp og samtidig skaffe mer energi frem mot midten av århundret.

Detaljer

Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked

Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked. - 14. desember 2010 Innsatsgruppe Energisystemer Delrapport 3: Rammer, politikk og marked Side 1 Sammendrag og konklusjon Det er et

Detaljer

Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus. Nettplan Stor-Oslo

Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus. Nettplan Stor-Oslo Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus Nettplan Stor-Oslo Konseptvalgutredning Kort om prosjektet Rapportnavn: Konseptvalgutredning for ny sentralnett løsning i Oslo og Akershus

Detaljer

EN NORSK KLIMALOV DEL 1 WWF: NORGE TRENGER EN KLIMALOV! DEL 2 ADVOKATFIRMAET HJORT FOR WWF: JURIDISK UTREDNING AV BEHOVET FOR EN KLIMALOV N 2010

EN NORSK KLIMALOV DEL 1 WWF: NORGE TRENGER EN KLIMALOV! DEL 2 ADVOKATFIRMAET HJORT FOR WWF: JURIDISK UTREDNING AV BEHOVET FOR EN KLIMALOV N 2010 RAPPORT N 2010 EN NORSK KLIMALOV DEL 1 WWF: NORGE TRENGER EN KLIMALOV! DEL 2 ADVOKATFIRMAET HJORT FOR WWF: JURIDISK UTREDNING AV BEHOVET FOR EN KLIMALOV LØVSKOGEN I TROMS KNUT FALK QVIGSTAD/WWF-NORGE EN

Detaljer

Rapport / 2008. En kwh spart er bedre enn en kwh produsert

Rapport / 2008. En kwh spart er bedre enn en kwh produsert Rapport / 2008 En kwh spart er bedre enn en kwh produsert ISBN: 978-82-7478-269-3 ISSN: 0807-0946 Forsidefoto: Norges Naturvernforbund Oslo, 23.05.2008 Norges Naturvernforbund v/torhildur Fjola Kristjansdottir

Detaljer

Tid for ny markedsdesign? Finn Erik Ljåstad Pettersen Anne Sofie Ravndal Risnes

Tid for ny markedsdesign? Finn Erik Ljåstad Pettersen Anne Sofie Ravndal Risnes Tid for ny markedsdesign? Finn Erik Ljåstad Pettersen Anne Sofie Ravndal Risnes 36 2012 R A P P O R T Tid for ny markedsdesign? Norges vassdrags- og energidirektorat 2012 Rapport nr 36 Tid for ny markedsdesign?

Detaljer

M-133 Faglig grunnlag for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken

M-133 Faglig grunnlag for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken M-133 Faglig grunnlag for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken Klimatiltak mot 2020 og plan for videre arbeid Innhold Sammendrag...ii 1 Bakgrunn... 1 1.1 Om oppdraget... 1

Detaljer

En kostnadseffektiv og virkningsfull klimapolitikk

En kostnadseffektiv og virkningsfull klimapolitikk Rapport nr. 04/2014 En kostnadseffektiv og virkningsfull klimapolitikk FRAMGANG STARTER VED AT NOEN GÅR FRAM Jan Bråten Forfatter: Jan Bråten Redaksjonsslutt: 17. november 2014 Utgiver: Norsk Klimastiftelse

Detaljer

"Å eie, det er å ville"

Å eie, det er å ville Rapport 2009-091 Eierskapets betydning for de regionale energiselskapenes utvikling og verdiskaping i regionene Econ-rapport nr. 2009-091, Prosjekt nr. 5Z090056.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-091-7

Detaljer

klimakrisen kan løses

klimakrisen kan løses 2007 Bellonas klimaarbeid Det er mulig å gjøre noe med global oppvarming bare vi starter nå. Foto: istock 02 frederic hauge Miljøstiftelsen Bellona Foto: Dag thorenfeldt Arktis som kanarifugl Før i tiden

Detaljer

Økonomiske føringer for samhandling mellom forskningsinstitusjoner om anskaffelse, drift og tilgjengeliggjøring av forskningsinfrastruktur

Økonomiske føringer for samhandling mellom forskningsinstitusjoner om anskaffelse, drift og tilgjengeliggjøring av forskningsinfrastruktur Økonomiske føringer for samhandling mellom forskningsinstitusjoner om anskaffelse, drift og tilgjengeliggjøring av forskningsinfrastruktur Rapport fra "INFRA-samhandlingsutvalget" oppnevnt av Universitets-

Detaljer

Konsekvensanalyse av ulike merverdiavgiftscenarier for bøker

Konsekvensanalyse av ulike merverdiavgiftscenarier for bøker Konsekvensanalyse av ulike merverdiavgiftscenarier for bøker OE-rapport 2014-12 Utarbeidet på oppdrag for Bokhandlerforeningen, Forleggerforeningen, Den norske Forfatterforening, Norsk Oversetterforening,

Detaljer

Tid til nyskaping og produksjon

Tid til nyskaping og produksjon Handlingsplan Tid til nyskaping og produksjon En handlingsplan for å redusere bedriftenes administrative kostnader Foto: Marianne Otterdahl-Jensen Foto side 8 t.h. og side 20 t.h.: StockXpert 3 Forord

Detaljer

TRENGER NORGE EN KLIMALOV?

TRENGER NORGE EN KLIMALOV? TRENGER NORGE EN KLIMALOV? 1 I februar 2015 la regjeringen fram nye mål for norsk klimapolitikk for 2030. Målene er også Norges bidrag inn mot klimatoppmøtet i Paris i desember i år. Innholdet er sikret

Detaljer

Samarbeid mellom konkurranse- og forbrukermyndighetene

Samarbeid mellom konkurranse- og forbrukermyndighetene Samarbeid mellom konkurranse- og forbrukermyndighetene - anbefalinger om fremtidig samarbeid mellom Forbrukerrådet, Forbrukerombudet og Konkurransetilsynet INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 2 FORBRUKERPOLITIKK

Detaljer

Nettplan Stor-Oslo. Fremtidens nett i Stor-Oslo

Nettplan Stor-Oslo. Fremtidens nett i Stor-Oslo Fremtidens nett i Stor-Oslo Fremtidens nett i Stor-Oslo Gammelt skal bli nytt De gamle kraftledningene. De aldrende mastene. De robuste stasjonene. Koblingene som har bundet landet sammen. De har tjent

Detaljer

Klima og energi. Kommunedelplan 2011-2020 TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER ENERGIBRUK I BYGG FORBRUKS- MØNSTER OG AVFALL AREAL OG TRANSPORT

Klima og energi. Kommunedelplan 2011-2020 TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER ENERGIBRUK I BYGG FORBRUKS- MØNSTER OG AVFALL AREAL OG TRANSPORT Kommunedelplan Klima og energi 2011-2020 AREAL OG TRANSPORT ENERGIBRUK I BYGG FORBRUKS- MØNSTER OG AVFALL TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER KUNNSKAPS- BYGGING OG HOLDNINGS- SKAPENDE ARBEID ii Forord Klimaendringene

Detaljer

Notat 7/02. Sammenligning mellom livsløpsanalyse og nytte-kostnadsanalyse

Notat 7/02. Sammenligning mellom livsløpsanalyse og nytte-kostnadsanalyse Notat 7/02 Sammenligning mellom livsløpsanalyse og nytte-kostnadsanalyse ECON-notat nr. 7/02, Prosjekt nr. 32261 KIB/HLI/pil, HVE, 7. november 2002 Offentlig Sammenligning mellom livsløpsanalyse og nytte-kostnadsanalyse

Detaljer

SLUTTRAPPORT UNDERSØKELSE OM KOMMUNER SOM BARNEHAGEMYNDIGHET

SLUTTRAPPORT UNDERSØKELSE OM KOMMUNER SOM BARNEHAGEMYNDIGHET Beregnet til Utdanningsdirektoratet Dokument type Sluttrapport Dato Desember 2012 SLUTTRAPPORT UNDERSØKELSE OM KOMMUNER SOM BARNEHAGEMYNDIGHET SLUTTRAPPORT UNDERSØKELSE OM KOMMUNER SOM BARNEHAGEMYNDIGHET

Detaljer

Det norske EPD-programmet

Det norske EPD-programmet Versjon 2:2014 Det norske EPD-programmet Programoperatør Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner - EPD-Norge Norsk tilpasning av ISO 14025 Miljødeklarasjoner type III Retningslinjer for Næringslivets

Detaljer

Mot et europeisk helsemarked

Mot et europeisk helsemarked RAPPORT 9:2012 Roar Eilertsen EUs Pasientrettighetsdirektiv: Mot et europeisk helsemarked RAPPORT 9:2012 EUS PASIENTRETTIGHETSDIREKTIV 2 Forord Rapporten EUs Pasientrettighetsdirektiv mot et europeisk

Detaljer

Systemdrifts- og markedsutviklingsplan 2014-20. Tiltaksplan for sikker og effektiv drift av kraftsystemet

Systemdrifts- og markedsutviklingsplan 2014-20. Tiltaksplan for sikker og effektiv drift av kraftsystemet Systemdrifts- og markedsutviklingsplan 2014-20 Tiltaksplan for sikker og effektiv drift av kraftsystemet Tiltaksplan for sikker og Forord Statnett skal sørge for sikker og. I rollen som systemansvarlig

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

Høringsuttalelse: NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Dato: 10. mars 2015 Vår ref.: Deres ref.: 14/5757 SL HSH/KR Høringsuttalelse: NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Finans Norge viser

Detaljer

Konseptvalgutredning. Neste generasjon sentralnett på Sør-Vestlandet

Konseptvalgutredning. Neste generasjon sentralnett på Sør-Vestlandet Konseptvalgutredning Neste generasjon sentralnett på Sør-Vestlandet 2012 2 STATNETT har som målsetning å sikre god forsyningssikkerhet i alle deler av landet, bidra til økt verdiskapning for det norske

Detaljer