Utdannings- og skolesituasjonen for enslige mindreårige flyktninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utdannings- og skolesituasjonen for enslige mindreårige flyktninger"

Transkript

1 Utdannings- og skolesituasjonen for enslige mindreårige flyktninger Lutine de Wal Pastoor, dr. polit. Seniorforsker NKVTS IMDi Indre Øst Integreringskonferanse Quality Hotel Strand, Gjøvik

2 Oversikt over presentasjonen Innledning NKVTS Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger FUS-prosjektet Grunnskoleopplæringsprogram Videregående skole Skolens betydning for unge enslige flyktninger - Et sted å lære - Et sted å være Skolens psykososiale rolle NordURM

3 NKVTS: Hvem er vi? Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) ble etablert 1. januar 2004 og er et datterselskap av UNIRAND AS, som igjen er heleid av Universitetet i Oslo. NKVTS utvikler og sprer kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress. Formålet er å bidra til å forebygge og redusere de helsemessige og sosiale konsekvensene som vold og traumatisk stress kan medføre. Vår visjon: "Et bedre liv for berørte av vold og traumer". Senteret er internasjonalt orientert og utvikler kunnskap på et internasjonalt, akademisk nivå. Helse- og omsorgsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justis- og politidepartementet, og Barne- og likestillingsdepartementet står bak opprettelsen av NKVTS og finansierer i hovedsak driften.

4 NKVTS forts. 2 seksjoner: Vold og traumer - Voksne Vold og traumer - Barn og ungdom Temaene vi arbeider med kan kategoriseres etter følgende inndeling: Vold, Seksuelle overgrep, Katastrofer og Flyktninger & asylsøkere. Ca 70 ansatte: forskere (I, II, og III), forsknings- og formidlingsstab, økonomi/admin/personalstab, stipendiater, prosjektmedarbeidere, etc. Forskernes bakgrunn: Medisin, psykiatri, psykologi, pedagogikk, sosialantropologi, sosiologi, kriminologi, mm.

5 NKVTS Prosjekter: Flyktninger og asylsøkere Behandling og rehabilitering av traumatiserte flyktninger Prosjektleder: Sverre Varvin, dr. philos., spesialist i psykiatri, Analyser av traumatiske drømmer, ATD Prosjektleder: Sverre Varvin, dr. philos., spesialist i psykiatri, Kunst- og Uttrykksterapi (KUT) for nyankomne enslige mindreårige asylsøkergutter ved transittmottak (EXIT - Expressive Art in Transition) Prosjektleder: Melinda Ashley Meyer, PhD, Enslige mindreårige flyktninger i bosettings- og integreringsfasen - med fokus på utdannings- og skolesituasjonen (FUS) Prosjektleder: Lutine de Wal Pastoor, dr. polit., Enslige mindreårige asylsøkere: Kartlegging av traumeerfaringer og psykisk helse Prosjektleder: Tine Jensen, Ph.D., Nordic Network for Research Cooperation on Unaccompanied Refugee Minors Prosjektleder: Lutine de Wal Pastoor, dr. polit.,

6 Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Ankomstfasen Mottaksfasen Avslag/retur eller asyl? Bosettingsfasen Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) Enslige mindreårige flyktninger 0-15 år Omsorgssenter (Bufetat) Bufetat / IMDi Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) år Transitt- og Asylmottak/EMA-mottak (UDI) Enslige mindreårige flyktninger IMDi

7 Antall asylsøkere til Norge: I 2012 søkte mennesker om asyl i Norge. Omtrent 10 prosent (964) var enslige mindreårige asylsøkere. Det største antallet kom fra Afghanistan (420), fulgt av Somalia (210) og Eritrea (60). I 2014 til (01.10): 880, i.e. Eritrea (364), Afghanistan (184), Somalia (135) (UDI, 2014)

8 Enslige mindreårige asylsøkere Enslige mindreårige asylsøkere: Barn og unge under 18 år som søker asyl i Norge uten følge av foreldre eller andre voksne med formelt foreldreansvar. I 2003: 916; 2004: 424; 2005: 322; 2006: 349; 2007: 403; 2008: : 2500; 2010: 892; 2011: 858; 2012: 964; 2013: 1.070; 2014 (pr 1.10): 880. De fleste er i aldersgruppen år, kun ca. 10 prosent er under 15 år. Majoriteten, ca. 80 prosent, er gutter. I senere år hadde de fleste sin bakgrunn fra Afghanistan (65%), Somalia, Eritrea og Irak. I fjor i 2013 kom det flest fra Somalia, og et økende antall fra Nord-Afrika, Algerie og Marokko, samt Syria. I 2014 (pr 1.10), 880 hvorav 364 fra Eritrea.

9 FUS-prosjektet ( ) Prosjektleder og medforsker: Lutine de Wal Pastoor, sosialantropolog og dr.polit. (PSI, UiO) Forskere/medarbeidere: Sofie Haug Changezi ( ), dr.gradsstipendiat, PFI, UiO Margrete Aadnanes ( ), Master i sosialt arbeid, HiOA + Tre masterstudenter ( ): Toril Hjorthol, Samfunns- og kulturpsykologi, PSI, UiO. Silje Kjørberg Hernes, Flerkulturell og internasjonal utdanning, HiOA. Kristina Hegland, Pedagogisk -psykologisk Rådgivning, PFI, UiO. Med Redd Barna som søkerorganisasjon fikk FUS-prosjektet innvilget midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering til en doktorgradsstipendiat. Prosjektet har også fått økonomisk støtte fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet).

10 FUS prosjektet Det er stort behov for forskningsbasert kunnskap om unge enslige flyktninger i bosettingsfasen generelt og deres erfaringer i skole og utdanning spesielt. Ikke minst fordi vi vet at frafallprosenten i videregående skole er veldig høy for flyktningungdom. Derfor er det svært viktig å få bedre kunnskap om hvordan unge enslige flyktninger under utdanning følges opp både i og utenfor skolen. Prosjektets målsetting må ses på bakgrunn av det store frafallet blant denne gruppen elever i skolen. Forskningsspørsmål: Hvilke faktorer kan fremme eller hemme enslige mindreårige flyktningers utviklings- og læringsmuligheter i bosettings- og integreringsfasen?

11 FUS-studiens målsetning Enslige mindreårige flyktninger i bosettings- og integreringsfasen - med fokus på utdannings- og skolesituasjonen (FUS) Å få økt kunnskap om eksisterende utdannings- og omsorgstilbud for enslige mindreårige flyktninger i bosettingskommunene Å få en bedre forståelse av unge enslige flyktningers egne erfaringer, behov og ønsker angående utdannings-, bo- og omsorgstilbud i bosettingsfasen Å belyse hvilke faktorer som kan fremme eller hemme enslige mindreårige flyktningers utviklings- og læringsmuligheter Å øke involverte fagpersoners bevissthet om enslige unge flyktningers mangfoldige og sammensatte faglige og psykososiale behov

12 FUS: Datainnsamlingsmetoder Data innhentet gjennom ulike kvalitative metoder: Casus-studier av omsorgs- og skoletilbud til enslige mindreårige flyktninger i et utvalg av 3 kommuner, og 5 skoler vha. feltarbeid: observasjon og intervjuer. Kvalitative, semistrukturerte intervjuer - med unge enslige flyktninger (16-23 år): n= 40 menn (n=32), kvinner (n=8). - med fagpersoner i bofellesskap og barnevern: n=40 - med lærere og rådgivere i skolene: n=25 Observasjon: i skolene, klasserom, bofellesskap Studier av skriftlige dokumenter vedr. statens og (fylkes)kommunens oppfølging av enslige mindreårige

13 Enslige mindreårige flyktninger: Mellom sårbarhet og mestring Mange utfordringer venter unge flyktninger som strever med dramatiske opplevelser fra fortiden, så vel som tilpasningen til et nytt samfunn. Brudd i et livsløp: på flukt uten foreldre/familie, tap av sosiale nettverk, usikker og uoversiktlig fremtid. De enslige ungdommene er i en sårbar situasjon. Samtidig er unge enslige flyktninger ressurssterke og resiliente barn og ungdommer som satser alt på å få en bedre fremtid. De er også vanlige ungdommer, som verken kan eller vil ta pauser fra sitt eget liv: utvikling og læring! Skolen som et sted å lære og et sted å være

14 FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen) Retten til skolegang er av stor betydning for å ivareta asyl- og flyktningbarns utviklingsmessige behov, å fremme gode oppvekstvilkår og å trygge barnas fremtid Utdanning er en av de grunnleggende rettighetene som garanteres alle barn i konvensjonen. I følge artikkel 28 og 29 har alle barn, dermed også asylsøker- og flyktningbarn, lik rett til utdanning: gratis og obligatorisk grunnutdanning UN Convention on the Rights of the Child (1989): Norge ratifiserte Barnekonvensjonen i 1991 og den ble inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven i 2003

15 Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa 1998 (Opplæringsloven) Opplæringslova: alle barn i alderen 6-16 år som forventes å oppholde seg i Norge lengre enn tre måneder har rett og plikt til grunnskoleopplæring ( 2-1) Opplæringen skal være gratis; det gjelder også aktiviteter utenfor skolens område. Det gjelder ikke SFO Mens kommunene har ansvar for grunnskoleopplæring, har fylkeskommunene ansvar for videregående opplæring All ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring* har rett til 3 år med videregående opplæring ( 3-1) * tilsvarende opplæring: utdanning tilsvarende norsk grunnskole i minst 9 år eller ha kunnskaper og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole (forskrift til opplæringsloven 6-10)

16 Grunnskoletilbud til barn 6 16 år Innføringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever Ordinære klasser Særskilte innføringsklasser Kombinerte klasser Egen innføringsskole Tilpasset opplæring ( 1-3) / Særskilt språkopplæring Opplæring i grunnleggende norsk (nivåbasert) Tospråklig fagopplæring Morsmålsopplæring Retten til spesialundervisning ( 5-1 Opplæringslova) - Utfra spesielle behov, f.eks. lese- og skrivevansker -eller effekter av traumatiske forhold Stor variasjon i kommuners organisering av tilbudene (NOU 2010:7)

17 Asylsøkerungdom over 16 år: ikke lik tilgang til utdanning (vgo) For å ha rett til videregående opplæring må man ha gyldig oppholdstillatelse (forskrift til opplæringsloven 6-9). Mindreårige asylsøkere over 16 år som venter på asylvedtak, har dermed ikke rett til videregående opplæring (vgo). Søvig (2009) mener at den manglende retten til vgo ikke er i samsvar med Barnekonvensjonen Enslige mindreårige asylsøkere, derimot, kan tas inn til vgo, men har ikke rett til å fullføre skoleåret dersom de får avslag på asylsøknaden Den enkelte (fylkes)kommunen kan likevel bestemme å gi asylsøkerungdom et skoletilbud i mottaksfasen Så lenge det ikke finnes nasjonale lover og forskrifter i Norge vedr. asylsøkende unges rett til utdanning, kan skoletilbudet til denne gruppen elever være svært forskjellig

18 Skoletilbud til ungdom over 16 år I mottaksfasen Asylsøkerungdom over 16 ungdom uten oppholdstillatelse, har ikke lovfestet rett på videregående opplæring. Enslige mindreårige kan få tilbud. Opp til den enkelte (fylkes)kommune. Skoletilbudet til asylsøkerungdom er både uoversiktlig og mangelfullt. I bosettingsfasen Rett til videregående opplæring etter fullført norsk grunnskole eller tilsvarende opplæring. De fleste unge flyktninger må først følge tilpasset grunnskoleopplæring for voksne / ungdom (etter opplæringsloven 4A-1): 1-3 år, + evt. Alfabetiseringsklasse Videregående skole noen skoler har Innføringsklasse: Vg0.

19 Et intenst ønske om å lære De har et intenst ønske om å lære og jeg er jo helt himmelfallen når jeg ser overgangen fra umotiverte norske ungdommer til de heltente ungdommene her. Men det handler jo om rammer, sånn at de kan prestere. Behovet for mestring, å mestre, er jo det samme hvor du enn kommer fra. Men samtlige hos meg har sagt noe om hva de vil, og alle vil gå mer på skole. (Lærer grunnskoleopplæring om flyktningungdom*) * Sitatene i presentasjonen er fra intervjuer utført i FUS prosjektet

20 Frafall i videregående opplæring Et stort antall flyktningungdommer fullfører ikke videregående opplæring på tross av at de er motiverte og har høye ambisjoner. Særlig innenfor fag- og yrkesopplæring stort frafall Mulige årsaksfaktorer: svake norskkunnskaper, manglende akademisk (skole) språk, dårlige karakterer grunnskolen, sammenhengen eller overgangen mellom ulike skoleslag, læringsmiljøet, annerledes skolekultur, med mer - sist men ikke minst: psykisk helse og skolefungering

21 Skolen som et sted å være Skolen som sosialiserings- og integrerings arena: Sosialiseringsprosessen i skolen medfører tilegnelsen av ferdigheter som er avgjørende for å kunne delta aktivt i norsk samfunnsliv. For flyktningbarn blir dette samtidig en integreringsprosess. Skolen som salutogen (helsefremmende) arena: Skolehverdagen bidrar til gjenoppretting og normalisering av flyktningbarns tilværelse i eksil noe som vil være positivt for deres psykiske helse

22 Sosialisering og integrering: Å lære om seg selv og andre Også er det sånn for hele gruppa hvor viktig det er å komme ordentlig inn i et norsk ungdomsmiljø, å ha norske venner og å ha en jobb. Det er viktig for det kulturelle, for språklæring, for alt. Der ser vi stor forskjell på de som er i et norsk miljø og de som ikke er det. Det er også viktig for dem i forhold til å skjønne litt om hva de selv er at de har kontakt med ungdommer, for mange av dem kommer hit og tenker ikke på seg selv som ungdom. De er voksne i sine øyne, og har kanskje jobbet i mange år hjemme og har en helt annen oppfatning av det å være atten. (Lærer grunnskoleopplæringstilbud)

23 Å omgås norske jevnaldrende Jeg liker å prate med venner, å prate og le Hvis du tar bussen med dem [norsk ungdom] så liker de ikke å sitte ved siden av deg, eller hvis du lurer på noe så vil de ikke svare deg De liker ikke oss. Kanskje fordi jeg snakker ikke bra norsk. (Afrikansk tenåringsjente i grunnskoleopplæringstilbud).

24 Skolens psykososiale rolle Tre parallelle overgangsprosesser I bosettingsfasen opplever unge flyktningelever tre kritiske transisjoner som er viktige i forhold til skolens rolle både som et sted å lære og et sted å være: 1. En sosialiseringsprosess 2. En integreringsprosess 3. En gjenopprettings-/ helbredelsesprosess

25 Skolen som salutogen arena Skolen som salutogen arena: en arena som fremmer flyktningelevenes mentale helse og velvære (salutogenesis: Antonovsky,1988) A sense of coherence & A sense of belonging For å gjøre livet mer forutsigbart og meningsfullt er det iflg Antonovsky viktig å oppleve at tilværelsen henger sammen og kan mestres. Skolen kan bidra med å skape en opplevelse av sammenheng i unge flyktningers ytre og indre verden samt en opplevelse av sosial tilhørighet

26 Å leve med opprivende opplevelser fra fortiden Mange unge enslige flyktninger forteller om opprivende, potensielt traumatiserende, opplevelser fra livet i hjemlandet og tiden på flukt «Hvis jeg skulle skrive en bok om livet mitt, det skulle være Sad, på engelsk, det er sad, når du er lei deg, ja trist, boken heter, det skulle være trist. Hvis jeg skulle skrive en bok om livet mitt det blir for mye, nei, det kan ikke være bare én bok, kanskje ti, tjue, det er mye å fortelle» (Enslig Afghansk flyktningungdom)

27 Psykisk helse og skolefungering: Faiz Faiz, afghansk flyktning, 17 år ved ankomst, nå 20 år gammel. Ingen tidligere skolegang, nå elev på grunnskoleopplæringen: Søvnvansker: «Det går bra, men jeg har litt problemer om dagen, om morgenene for eksempel, for jeg kan ikke sove om natta. Nei, klokka tre, klokka fire, noen ganger jeg sover ikke, bare ti minutter sover, våkner opp, våkner tilbake Invaderende tanker lei seg konsentrasjonsproblemer : «Det er tanker som kommer automatikk som jeg ikke kan kontrollere, de kommer sånn automatikk, være lei meg, også snakker ikke mer også, skriver ingenting, bare sitter. Jeg sitter på klassen, eller så tegner jeg når jeg er lei meg, bare tegner på bordet, på papir og sånn».

28 Manglende kunnskap om elevenes problemer og hvorfor de ikke fungerer optimalt i skolen Ikke alle lærere synes å forstå problemene flyktningelever opplever i undervisningen på skolen. Faiz forteller at en av lærerne forteller ham hver dag: «Kom til skolen og studerer hardt, din utdanning er gratis i Norge. Hvis du ønsker å sove og slappe av her, kan mange andre ta plassen din» Mens denne læreren mangler kjennskap til det eleven hans sliter med, har andre lærere kanskje kjennskap til elevenes problemer men mangler den nødvendige kunnskapen og handlingskompetansen til å støtte/veilede elevene eller å henvise dem til andre som kan tilby hjelp.

29 Samarbeid med andre i og utenfor skolen Oppfølging av flyktningelevene og problemene de sliter med, samarbeidet med andre samt tilbakemelding til henvisende lærerne viser seg å være utilfredsstillende. En av lærerne, Karin, forteller at verken skolehelsetjenesten, skolepsykolog, og heller ikke barneog ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) hun har henvist elevene til, har rapportert tilbake til henne på grunn av taushetsplikten. Men noen ganger spør hun elevene sine: «snakker du fortsatt med ham eller henne?»

30 Hvordan styrke skolens psykososiale rolle i møte med flyktningelever? Styrke lærerens rolle Mer kunnskap om flyktningelevenes psykiske vansker og traumer vil kunne gjøre lærerne tryggere mht. å spørre og å handle Skape rom for samtaler/dialog med enkeltelever om skolefungeringen deres, elevenes behov og ressurser Å avdekke problemer og legge til rette for oppfølging, enten i klassen, i skolen eller utenfor i samarbeid med andre (helsesøster, skolepsykolog, BUP, RVTS, osv.) Styrket samarbeid mellom partene som tilbyr hjelp Styrke elevenes mestring: psykoedukasjon Mye primærforebyggende arbeid kan gjøres i skolen

31 Skolens sentrale rolle i unge enslige flyktningers liv Skolen må være seg bevisst både sin faglige og psykososiale rolle i møte med flyktningelevene og utvikle den nødvendige kompetansen til å kunne være en flyktningkompetent skole. - Mye primærforebyggende arbeid kan gjøres i skolen - Styrke lærerens rolle. Viktig med mer kunnskap om psykisk helse og traumer og hvordan det kan påvirke skolefungering - Styrket samarbeid med andre profesjonelle i og utenfor skolen (helsesøster, skolepsykolog, PPT, BUP, osv)

32 Mer sårbar skolesituasjon for unge (enslige) flyktninger enn andre minoritetselever Sentrale faktorer som gjør sent ankomne flyktningelever mer sårbare for frafall i skolen enn minoritetselever som har vokst opp i Norge Kort botid i Norge Lite, ufullstendig og avbrutt utdanning Manglende kunnskap om norsk samfunn og kultur, inkl. skolekultur Å være i Norge uten foreldre, familie og etablerte sosiale nettverk Traumatiske opplevelser fra før og under flukten samt eksilrelatert stress har innvirkning på unge flyktningers psykiske helse, noe som påvirker deres hverdag - inkludert skolehverdagen. Disse risikofaktorene kan resultere i faglige og psykososiale problemer i skolen og i ytterste konsekvens skole-dropout.

33 Publikasjoner Artikler Pastoor, L. d. W. (2013). The decisive role of school in the lives of unaccompanied refugee minors in Norway. Siirtolaisuus-Migration, 40, Pastoor, L. d. W. (2014, in press). The mediational role of schools in supporting psychosocial transitions among unaccompanied young refugees upon resettlement in Norway. International Journal of Educational Development. Aadnanes, M., & Pastoor, L. d. W. (2013). Blir enslige mindreårige flyktninger diskriminert? En drøfting av deres rettigheter til omsorg etter bosetting. Norges Barnevern, 90(1), Bokkapitler Pastoor, L. d. W. (2012). Skolen - et sted å lære og et sted å være I K. Eide (Red.) Barn på flukt: Psykososialt arbeid med enslige mindreårige flyktninger, (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. Pastoor, L. d. W. (Våren 2015). Skolens psykosiale rolle i møte med enslige unge flyktninger. I C. Øverlien, M.-I. Hauge, J.-H. Schultz (Red.). Vold og traumer Møte med barn i utfordrende livssituasjoner. Antologi Barne- og Ungdomsseksjon, NKVTS. Oslo: Universitetsforlaget

34 Masteroppgaver Hjorthol, T. (2013). «Jeg går på skole for å fikse fremtiden min» : Enslige mindreårige flyktningers møte med grunnskoleopplæring for voksne. Masteroppgave i kultur- og samfunnspsykologi. Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Hernes, S. K. (2013). Læring for fremtiden - i og om skolen. En kvalitativ studie av enslige mindreårige flyktningers møte med videregående skole. Master i flerkulturell og internasjonal utdanning. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Høgskolen i Oslo og Akershus. Hegland, K. (innlevering 2015). Fra kampen for overlevelse til kampen for utdannelse. Enslige afghanske flyktningungdommers møte med den norske skolen. Masteroppgave ved Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo.

35 NordURM ( ) Nordic network for research cooperation on Unaccompanied Refugee Minors, NordURM NordURM has been granted funding by NordForsk for a three-year period, Autumn , in which NordURM will organise 6 network meetings and 3 PhD workshops for young researchers. The NordURM network collaborates with the Nordic Network for Research on Refugee Children on organising network meetings.

36

37 Nordic network for research cooperation on Unaccompanied Refugee Minors, NordURM Aims of the Nordic network for research cooperation on Unaccompanied Refugee Minors: to facilitate a deeper and a more comprehensive understanding of ongoing research on unaccompanied refugee minors in the Nordic countries to develop comparative research projects concerning unaccompanied refugee minors in the Nordic countries. to enhance the quality of research and research training on unaccompanied refugee children in the Nordic countries to encourage collaboration and initiate joint participation in future Nordic, European and international research projects in the Nordic countries

38 Tusen takk for oppmerksomheten Lutine de Wal Pastoor E-post: For mer informasjon om enslige mindreårige flyktninger og skole : Lutine de Wal Pastoor (2012). Skolen - et sted å lære og et sted å være. I Ketil Eide (red.), Barn på flukt. Psykososialt arbeid med enslige mindreårige flyktninger. Oslo: Gyldendal Akademisk

Enslige unge flyktningers psykososiale utfordringer i bosettingsfasen - Hva kan skolen bidra med i møte med flyktningelevene?

Enslige unge flyktningers psykososiale utfordringer i bosettingsfasen - Hva kan skolen bidra med i møte med flyktningelevene? Enslige unge flyktningers psykososiale utfordringer i bosettingsfasen - Hva kan skolen bidra med i møte med flyktningelevene? Lutine de Wal Pastoor, dr. polit. Seniorforsker NKVTS 2004-2014 Jubileum NKVTS:

Detaljer

IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010

IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010 IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010 1 Metodeutprøving: Bosetting av enslige mindreårige flyktninger på folkehøgskole i Skånland kommune 10 enslige mindreårige flyktninger skulle

Detaljer

NKVTS fyller ti år og inviterer til to seminarer om mestring av katastrofer og traumatiserte flyktninger

NKVTS fyller ti år og inviterer til to seminarer om mestring av katastrofer og traumatiserte flyktninger NKVTS fyller ti år og inviterer til to seminarer om mestring av katastrofer og traumatiserte flyktninger Få med deg høydepunktene av vår nyeste forskning på katastrofe- og flyktningefeltet. 18. og 19.

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år Barn som kommer alene til Norge Under 15 år Det viktigste arbeidet nå: Sikre omsorg for barn som kommer alene til Norge Tilstrekkelig kapasitet i kvalitetssikrede omsorgssentre Statlige og private omsorgssentre

Detaljer

Innsøking Minoritetsspråklige elever

Innsøking Minoritetsspråklige elever TELEMARK FYLKESKOMMUNE Innsøking Minoritetsspråklige elever Rådgiversamling, Langesund 13.-14.11.14 12.11.14 Kari Tormodsvik Temre Hva sier Opplæringslova? 6-8.Søknadsfrist Søknadsfristen for inntak til

Detaljer

Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker

Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker Alle landets kommuner og fylkeskommuner Deres ref: Vår ref: 15/56824 Arkivkode: Dato: 30. oktober 2015 Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker

Detaljer

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING 1 NAVN: INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING DUFnummer: FØDSELSDATO: NASJONALITET/ETNISITET: MOTTAK: Unntatt offentlighet; Offentleglova 13 jfr. Forvaltningsloven 13 Bruk

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge Herning, 27. mars 2006 Sissel Persen Sigrun Aamodt Nafo s mandat Bidra til at Strategiplanen implementeres i alle fylker og kommuner Styrke

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge 1 Navn på seminar / 25.11.2015 STORE ENDRINGER I ANKOMSTTALL OVER TID --- Prognoser Aldri vært på et høyere antall enslige mindreårige enn vi er på i dag. Forventer rundt

Detaljer

Forebyggende gruppeintervensjon for unge asylsøkere og flyktninger basert på EXIT modellen

Forebyggende gruppeintervensjon for unge asylsøkere og flyktninger basert på EXIT modellen Forebyggende gruppeintervensjon for unge asylsøkere og flyktninger basert på EXIT modellen Marit C. Borchgrevink, Psykologspesialist, RVTS Nord Vikenkonferansen, 23.10.13 Forebyggende gruppeintervensjon

Detaljer

Fagsamling barnevernstjenesten

Fagsamling barnevernstjenesten ( 1 ) Fagsamling barnevernstjenesten Barn på flukt Trondheim 28.10.2015 Agenda Migrasjonssituasjonen i verden Sentrale begrep Noen tall fra Norge i dag Asylintervju og asylprosess Beskyttelse innvilgelse

Detaljer

Adresse: Postnummer og -sted: Telefonnummer: Innsøkende instans Navn (skole/institusjon e.l.): Kontaktperson: Stilling:

Adresse: Postnummer og -sted: Telefonnummer: Innsøkende instans Navn (skole/institusjon e.l.): Kontaktperson: Stilling: SKOLEÅRET 2013-2014 Minoritetsspråklige søkere - Søknad om individuell vurdering Vedlegg til internettsøknad. Sendes inntakskontoret i 2 eksemplarer Navn: Søknadsfrist 1. februar 2013 Fødsels- og personnummer:

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Prosjektet "Opplæring av barn og unge asylsøkere"

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Prosjektet Opplæring av barn og unge asylsøkere Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre Prosjektet "Opplæring av barn og unge asylsøkere" Asylsøkerbarns situasjon Saleh Mousavi 1 Store forskjeller

Detaljer

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom

Detaljer

Rett til barnehageplass uavhengig av oppholdsstatus

Rett til barnehageplass uavhengig av oppholdsstatus Rett til barnehageplass uavhengig av oppholdsstatus Barneombudet mener dagens regelverk, der retten til barnehageplass er knyttet til det å være bosatt i en kommune, er diskriminering etter artikkel 2

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Barn som kommer alene til Norge Regional prosjektleder Gaute Ingeson Fossbakk Bufetat Region sør/ Regionkontoret 1 Bufetat Fem regioner underlagt

Detaljer

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning Eksilets stoppesteder Forfølgelse Flukt Asylprosess Bosetting Integrering? Tilbakevending? Når

Detaljer

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Sentrum helsestasjon To helsesøstre for bosatte flyktninger 1,8 % stilling Lege for bosatte flyktninger Camilla Eilifsen Midtbu 20 % stilling Jordmor for både

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem?

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? NKVTS 10 års jubileumsseminar 19. november 2014 Tine K. Jensen, Ph.d. Envor

Detaljer

Enslige mindreårige 2009

Enslige mindreårige 2009 1 Enslige mindreårige 2009 Informasjonsmøte 14.09.09 Rådgiver Marit Lund Larsen, IMDi Øst 2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Ca 210 ansatte Landsdekkende: Narvik, Trondheim, Bergen, Kristiansand,

Detaljer

MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN

MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN INNHOLD MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE 1 MELDERUTINENES

Detaljer

Adresse: Postnummer og -sted: Telefonnummer: Innsøkende instans Navn (skole/institusjon e.l.): Kontaktperson: Stilling:

Adresse: Postnummer og -sted: Telefonnummer: Innsøkende instans Navn (skole/institusjon e.l.): Kontaktperson: Stilling: Navn: Minoritetsspråklige søkere Skoleåret 2014-2015 Vedlegg til internettsøknad. Sendes inntakskontoret i 2 eksemplarer Søknadsfrist 1. februar 2014 Fødsels- og personnummer: Adresse: Postnummer og -sted:

Detaljer

Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen

Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen Marit C. Borchgrevink, Psykologspesialist, RVTS Nord NAFO konferanse, Oslo 7.5.13 - Godt landskap/godt

Detaljer

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Hvem? Ungdom mellom 13 og 24 år som har bodd i Norge opp

Detaljer

KOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle

KOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle KOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle Felles ansvar Samarbeid Vestfold fylkeskommune og Larvik kommune siden 2007 Skoleeier Vilje til samarbeid og endring Møte utfordringer med løsninger

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2013/1447-21 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy

Detaljer

RS 2012-018V2. INDIVIDUELL KARTLEGGING av

RS 2012-018V2. INDIVIDUELL KARTLEGGING av RS 2012-018V2 INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER/ FLYKTNING NAVN: DUFnummer: FØDSELSDATO: NASJONALITET/ETNISITET: MOTTAK: Unntatt offentlighet; Offentleglova 13 jfr. Forvaltningsloven

Detaljer

Integreringsplan for Flyktninger

Integreringsplan for Flyktninger HVALER KOMMUNE Integreringsplan for Flyktninger Hvaler Kommune 2 Integreringsplan for Flyktninger i Hvaler kommune Det er tre faktorer som mer enn andre definerer integrering: at man snakker og forstår

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 75/09 13.10.2009 Overhalla kommunestyre 76/09 19.10.2009

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 75/09 13.10.2009 Overhalla kommunestyre 76/09 19.10.2009 Overhalla kommune Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2009/7129-2 Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Bosetting av flyktninger 2010 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 75/09 13.10.2009 Overhalla

Detaljer

Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen

Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen Marit C. Borchgrevink, Psykologspesialist, RVTS Nord NAFO konferanse, Trondheim, 3.9.13 Forebyggende/resiliensfremmende

Detaljer

Bufetats rolle i arbeidet med bosetting av enslige mindreårige flyktninger

Bufetats rolle i arbeidet med bosetting av enslige mindreårige flyktninger Bufetats rolle i arbeidet med bosetting av enslige mindreårige flyktninger Bufetats rolle og ansvar Omsorgssentre Bosetting status og utfordringer Statsrefusjon Slide nr 1 IMDis seminar for kommuneansatte

Detaljer

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger, 1 Bakgrunn Alle innvandrere og flyktninger som bosettes i Bergen kommune får tilbud om norskopplæring ved Nygård skole. (Pedagogisk Psykologisk

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien

Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien Psykolog Anders Løvdahl BUP - en del av Barne- og Familieklinikken BUP, Habiliteringstjenesten, Pediatri og Gyn/føde/barsel Dekker Nord-Trøndelag, Sykehuset

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge Barnas rettigheter og behov, og kommunenes ansvar Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon Øystein Stokvold avdelingsdirektør Bufetat Region øst med ansvar

Detaljer

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref.

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Oslo, 15.05.2015 Høringsuttalelse endring i utlendingsloven og utlendingsforskriften - hevet botidskrav for permanent

Detaljer

Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen

Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen Hvordan kan vi alle bidra til å gi en best mulig opplæring? Nettverk-samling 22.og 23.10.12 Fakta om elever med annet morsmål i Hordaland Om tiltak

Detaljer

Kombinasjonsklassen - fra prosjekt til suksess!

Kombinasjonsklassen - fra prosjekt til suksess! Kombinasjonsklassen - fra prosjekt til suksess! Inger Hjortland, leder ved Larvik læringssenter «Det er kjempeviktig å gå i KK. I Kombinasjonsklassen lærer du sånn konkret i alle fagene, både skriftlig

Detaljer

Kombinasjonsklassen. Kombinasjonsklassen

Kombinasjonsklassen. Kombinasjonsklassen Kombinasjonsklassen Et skoletilbud for minoritetsspråklige ungdommer i Larvik med kort botid i Norge. Kombinasjonsklassen Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl videregående skole

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Inntak og overgang til videregående skole

Inntak og overgang til videregående skole Inntak og overgang til videregående skole Fokustreff for grunnskoler 5. april Hanne Haugli www.hioa.no/nafo Opplæringsloven 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom Ungdom som har fullført grunnskolen

Detaljer

FOSTERHJEM TIL ENSLIGE MINDRE ÅRIGE FLYK TNINGER

FOSTERHJEM TIL ENSLIGE MINDRE ÅRIGE FLYK TNINGER FOSTERHJEM TIL ENSLIGE MINDRE ÅRIGE FLYK TNINGER Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Det har vært en stor økning i antallet barn under 15 år som kommer alene til Norge for å søke asyl. Mer enn 9 av 10 av disse

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp

Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp Ingeborg Kulseng Larvik Læringssenter, avdelingsleder Anita Lødrup Thor Heyerdahl vgs, rådgiver og koordinator for flerspråklige elever Kombinasjonsklassen

Detaljer

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Bosettingsprosessen. 02.September 2013.

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Bosettingsprosessen. 02.September 2013. Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre Bosettingsprosessen 02.September 2013 Ashna sablagi 1 IMDi Midt-Norge 2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Detaljer

HVA GJØRES I VESTFOLD?

HVA GJØRES I VESTFOLD? Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016) Dagskonferanse om psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Vestfold, 14. april 2016

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Expressive Arts in transitt (EXIT)

Expressive Arts in transitt (EXIT) Expressive Arts in transitt (EXIT) EXIT (Expressive Arts in Transitt) Enslige mindreårige gutters psykiske helse ved ankomst, tidlig gruppeintervensjon og forløp. NKVTS Prosjektleder : Melinda Ashley Meyer,

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Rett til utdanning? Hedda Haakestad. Faktorer som påvirker kommunal bruk av grunnskole i introduksjonsprogram 04.11.2014

Rett til utdanning? Hedda Haakestad. Faktorer som påvirker kommunal bruk av grunnskole i introduksjonsprogram 04.11.2014 Rett til utdanning? Faktorer som påvirker kommunal bruk av grunnskole i introduksjonsprogram Hedda Haakestad 04.11.2014 Hva er introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere? «Det viktigste virkemiddelet

Detaljer

ASYLMOTTAK. Nina Gran, spesialrådgiver KS

ASYLMOTTAK. Nina Gran, spesialrådgiver KS ASYLMOTTAK Nina Gran, spesialrådgiver KS STORE ANKOMSTER TIL NORGE Fra 5-600 asylsøkere pr mndtil over 2000 pr uke Store utfordringer for mottaksdrift og bosetting Inn i Norge via Østfold og Finnmark Råde

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Evaluering av flyktningarbeidet i Arendal. Presentasjon i bystyret 20. juni 2013

Evaluering av flyktningarbeidet i Arendal. Presentasjon i bystyret 20. juni 2013 Evaluering av flyktningarbeidet i Arendal Presentasjon i bystyret 20. juni 2013 1 2 Mandat Evaluering av resultatet av flyktningarbeidet i kommunen i forhold til vellykket integrering i lokalsamfunnet.

Detaljer

Barn av flyktninger risiko eller suksess? Bup-dagene 2011 8.4.11 Aina Basilier Vaage overlege BUP-Sandnes, SUS

Barn av flyktninger risiko eller suksess? Bup-dagene 2011 8.4.11 Aina Basilier Vaage overlege BUP-Sandnes, SUS Barn av flyktninger risiko eller suksess? Bup-dagene 2011 8.4.11 Aina Basilier Vaage overlege BUP-Sandnes, SUS 1 Psykisk helse hos vietnamesiske flyktninger Perspektiv over tid og generasjoner 2 Bakgrunn

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge. Fylkesberedskapsråd Østfold 24.11.2016 Regiondirektør Ingrid Pelin Berg, Bufetat region øst

Barn som kommer alene til Norge. Fylkesberedskapsråd Østfold 24.11.2016 Regiondirektør Ingrid Pelin Berg, Bufetat region øst Barn som kommer alene til Norge Fylkesberedskapsråd Østfold 24.11.2016 Regiondirektør Ingrid Pelin Berg, Bufetat region øst 1 Navn på seminar / 25.11.2015 BUFETATS OPPDRAG ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE

Detaljer

Hvem er flyktningene som kommer til Norge? - Erfaringer fra kommisjonsreise til Tyrkia, høsten 2015

Hvem er flyktningene som kommer til Norge? - Erfaringer fra kommisjonsreise til Tyrkia, høsten 2015 Hvem er flyktningene som kommer til Norge? - Erfaringer fra kommisjonsreise til Tyrkia, høsten 2015 1 Fordeling av flyktninger i verden Tyrkia Pakistan Libanon Iran Etiopia Jordan.har 85% av verdens flyktninger

Detaljer

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Vidaregåande opplæring i Hordaland 2009 Orientering om inntak av minoritetspråklige søkere Hvem kan søke videregående opplæring? Det er samme kravet

Detaljer

Historikk: Innføringsklassene I Bærum

Historikk: Innføringsklassene I Bærum Historikk: Innføringsklassene I Bærum Opprettet 1975 1976: elevene flyttes til Bekkestua ungdomsskole - selvstendig enhet I 1986 ble klassen lagt under skolens rektor En inspektør - daglig leder Skoleåret

Detaljer

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Side 1 av 5 Fra: Skjebstad Elisabeth[Elisabeth.Skjebstad@kd.dep.no] Dato: 17.03.2015 15:27:33 Til: Postmottak LL Tittel: Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Postboks

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Rådmannens innstilling: 1. Det opprettes bofellesskap for 5 enslige mindreårige flyktninger i Lunner kommune 2. Driften av boligen legges ut på anbud

Rådmannens innstilling: 1. Det opprettes bofellesskap for 5 enslige mindreårige flyktninger i Lunner kommune 2. Driften av boligen legges ut på anbud Arkivsaksnr.: 10/1311-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Det opprettes bofellesskap for 5 enslige mindreårige

Detaljer

Utvalg: Møtested: Møterom 1, Hammerfest rådhus - Ekstraordinært møte Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 11:00. Styret for kultur, omsorg og undervisning

Utvalg: Møtested: Møterom 1, Hammerfest rådhus - Ekstraordinært møte Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 11:00. Styret for kultur, omsorg og undervisning Styret for kultur, omsorg og undervisning Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Møterom 1, Hammerfest rådhus - Ekstraordinært møte Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 11:00 Forfall meldes til utvalgssekretæren på telefon

Detaljer

KS Høstkonferansen, Sør Trøndelag

KS Høstkonferansen, Sør Trøndelag ( 1 ) KS Høstkonferansen, Sør Trøndelag Røros 4 nov. 2015 Berit Tyldum, seniorrådgiver Agenda Ankomstsituasjonen/mottakssituasjonen Innkjøp av plasser Kommunenes rolle Oppgaver og finansiering Mottakssituasjonen

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Læring for fremtiden - i og om skolen

Læring for fremtiden - i og om skolen Silje Kjørberg Hernes Læring for fremtiden - i og om skolen En kvalitativ studie av enslige mindreårige flyktningers møte med videregående skole Masteroppgave Høsten 2013 Master i flerkulturell og internasjonal

Detaljer

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Samling i NAFO- skoleeiernettverket Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet Veileder: Regelverk knyttet til minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon

Detaljer

Hva skjer på barnevernområdet? Regiondirektør Pål Christian Bergstrøm

Hva skjer på barnevernområdet? Regiondirektør Pål Christian Bergstrøm Hva skjer på barnevernområdet? Regiondirektør Pål Christian Bergstrøm Tema: Samarbeid innen barnevern - OSO Endring i barnevernloven - roller og ansvar Kommuneforsøksordningen Stortingsmelding om fosterhjem

Detaljer

Møte med traumatiserte flyktninger. Hva vet vi? Marianne Jakobsen Psykiater/forsker

Møte med traumatiserte flyktninger. Hva vet vi? Marianne Jakobsen Psykiater/forsker Møte med traumatiserte flyktninger. Hva vet vi? Marianne Jakobsen Psykiater/forsker Psykiske reaksjoner etter flukt Komplekst samspill psykososiale og biologiske faktorer Normale reaksjoner på unormale

Detaljer

Rett til helsehjelp for asylsøkere og flyktninger. 9. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering

Rett til helsehjelp for asylsøkere og flyktninger. 9. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering Rett til helsehjelp for asylsøkere og flyktninger 9. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratet Visjon God helse gode liv Verdier Faglig styrke

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Høstkonferanse KS 20/10-2015. Flyktningesituasjonen - Fylkesmannens rolle. Ingrid Hernes

Høstkonferanse KS 20/10-2015. Flyktningesituasjonen - Fylkesmannens rolle. Ingrid Hernes Høstkonferanse KS 20/10-2015 Flyktningesituasjonen - Fylkesmannens rolle Ingrid Hernes Asyl- og migrasjonsutfordringer Voldsomt press på registrering og mottak Identitetsavklaringer Personkontroll i grensenære

Detaljer

Det gis tilbud til barn og unge over og under 18 år som har psykososiale problemer. Det er nødvendig med henvisning via fastlege, helsesøster, skole,

Det gis tilbud til barn og unge over og under 18 år som har psykososiale problemer. Det er nødvendig med henvisning via fastlege, helsesøster, skole, Ullensaker KOMMUNE Informasjon om tiltak for barn og ungdom Barnehage tlf. 66 10 82 15 Målgruppe: Beskrivelse: Opptak: Spesialundervisning: Barn i alder 0-6 år 11 barnehager har kommunal drift, mens over

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 Søkere med annet morsmål enn norsk og samisk, defineres som minoritetsspråklige søkere De aller fleste av søkerne med annet morsmål enn norsk, er som alle

Detaljer

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Nettverksmøte i Drammen 17.9.15 Prosjekt Ungdom med kort botid «Når det gjelder språkkartlegging og vurdering av elevers ferdigheter, kan man skille

Detaljer

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune 1 2 Prosjekt Helsefremmende videregående skoler Formål; «Bidra til at flere består,

Detaljer

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene

Detaljer

25.02.2015 Margareth Halle

25.02.2015 Margareth Halle 25.02.2015 Margareth Halle Kompetanse for mangfold 2015 Satsingen er rettet mot barnehager og skoler,- og skal gjennomføres som barnehage og skolebasert kompetanseutvikling. FM skal velge ut fire kommuner/fylkeskommuner

Detaljer

PP-tjenestens ansvar og rolle for oppfølging og koordinering. Oppfølging etter 22. juli 2011. Line Elisabeth Næss Charlott Holstad 12.12.

PP-tjenestens ansvar og rolle for oppfølging og koordinering. Oppfølging etter 22. juli 2011. Line Elisabeth Næss Charlott Holstad 12.12. PP-tjenestens ansvar og rolle for oppfølging og koordinering. Oppfølging etter 22. juli 2011 Line Elisabeth Næss Charlott Holstad 12.12.12 Program frem til lunch 2 Presentasjon av PPT vgo og hvordan vi

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Molde 17.10.2011. Flyktninger og asylsøkere i Norge

Molde 17.10.2011. Flyktninger og asylsøkere i Norge Molde 17.10.2011 Flyktninger og asylsøkere i Norge Hvilke minoritetsgrupper har vi i n Asylsøkere n Flyktninger n FN-kvoteflyktninger Norge n Kvinner/menn utsatt for tvangsekteskap n Transnasjonale ekteskap

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer