Utdannings- og skolesituasjonen for enslige mindreårige flyktninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utdannings- og skolesituasjonen for enslige mindreårige flyktninger"

Transkript

1 Utdannings- og skolesituasjonen for enslige mindreårige flyktninger Lutine de Wal Pastoor, dr. polit. Seniorforsker NKVTS IMDi Indre Øst Integreringskonferanse Quality Hotel Strand, Gjøvik

2 Oversikt over presentasjonen Innledning NKVTS Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger FUS-prosjektet Grunnskoleopplæringsprogram Videregående skole Skolens betydning for unge enslige flyktninger - Et sted å lære - Et sted å være Skolens psykososiale rolle NordURM

3 NKVTS: Hvem er vi? Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) ble etablert 1. januar 2004 og er et datterselskap av UNIRAND AS, som igjen er heleid av Universitetet i Oslo. NKVTS utvikler og sprer kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress. Formålet er å bidra til å forebygge og redusere de helsemessige og sosiale konsekvensene som vold og traumatisk stress kan medføre. Vår visjon: "Et bedre liv for berørte av vold og traumer". Senteret er internasjonalt orientert og utvikler kunnskap på et internasjonalt, akademisk nivå. Helse- og omsorgsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justis- og politidepartementet, og Barne- og likestillingsdepartementet står bak opprettelsen av NKVTS og finansierer i hovedsak driften.

4 NKVTS forts. 2 seksjoner: Vold og traumer - Voksne Vold og traumer - Barn og ungdom Temaene vi arbeider med kan kategoriseres etter følgende inndeling: Vold, Seksuelle overgrep, Katastrofer og Flyktninger & asylsøkere. Ca 70 ansatte: forskere (I, II, og III), forsknings- og formidlingsstab, økonomi/admin/personalstab, stipendiater, prosjektmedarbeidere, etc. Forskernes bakgrunn: Medisin, psykiatri, psykologi, pedagogikk, sosialantropologi, sosiologi, kriminologi, mm.

5 NKVTS Prosjekter: Flyktninger og asylsøkere Behandling og rehabilitering av traumatiserte flyktninger Prosjektleder: Sverre Varvin, dr. philos., spesialist i psykiatri, Analyser av traumatiske drømmer, ATD Prosjektleder: Sverre Varvin, dr. philos., spesialist i psykiatri, Kunst- og Uttrykksterapi (KUT) for nyankomne enslige mindreårige asylsøkergutter ved transittmottak (EXIT - Expressive Art in Transition) Prosjektleder: Melinda Ashley Meyer, PhD, Enslige mindreårige flyktninger i bosettings- og integreringsfasen - med fokus på utdannings- og skolesituasjonen (FUS) Prosjektleder: Lutine de Wal Pastoor, dr. polit., Enslige mindreårige asylsøkere: Kartlegging av traumeerfaringer og psykisk helse Prosjektleder: Tine Jensen, Ph.D., Nordic Network for Research Cooperation on Unaccompanied Refugee Minors Prosjektleder: Lutine de Wal Pastoor, dr. polit.,

6 Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Ankomstfasen Mottaksfasen Avslag/retur eller asyl? Bosettingsfasen Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) Enslige mindreårige flyktninger 0-15 år Omsorgssenter (Bufetat) Bufetat / IMDi Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) år Transitt- og Asylmottak/EMA-mottak (UDI) Enslige mindreårige flyktninger IMDi

7 Antall asylsøkere til Norge: I 2012 søkte mennesker om asyl i Norge. Omtrent 10 prosent (964) var enslige mindreårige asylsøkere. Det største antallet kom fra Afghanistan (420), fulgt av Somalia (210) og Eritrea (60). I 2014 til (01.10): 880, i.e. Eritrea (364), Afghanistan (184), Somalia (135) (UDI, 2014)

8 Enslige mindreårige asylsøkere Enslige mindreårige asylsøkere: Barn og unge under 18 år som søker asyl i Norge uten følge av foreldre eller andre voksne med formelt foreldreansvar. I 2003: 916; 2004: 424; 2005: 322; 2006: 349; 2007: 403; 2008: : 2500; 2010: 892; 2011: 858; 2012: 964; 2013: 1.070; 2014 (pr 1.10): 880. De fleste er i aldersgruppen år, kun ca. 10 prosent er under 15 år. Majoriteten, ca. 80 prosent, er gutter. I senere år hadde de fleste sin bakgrunn fra Afghanistan (65%), Somalia, Eritrea og Irak. I fjor i 2013 kom det flest fra Somalia, og et økende antall fra Nord-Afrika, Algerie og Marokko, samt Syria. I 2014 (pr 1.10), 880 hvorav 364 fra Eritrea.

9 FUS-prosjektet ( ) Prosjektleder og medforsker: Lutine de Wal Pastoor, sosialantropolog og dr.polit. (PSI, UiO) Forskere/medarbeidere: Sofie Haug Changezi ( ), dr.gradsstipendiat, PFI, UiO Margrete Aadnanes ( ), Master i sosialt arbeid, HiOA + Tre masterstudenter ( ): Toril Hjorthol, Samfunns- og kulturpsykologi, PSI, UiO. Silje Kjørberg Hernes, Flerkulturell og internasjonal utdanning, HiOA. Kristina Hegland, Pedagogisk -psykologisk Rådgivning, PFI, UiO. Med Redd Barna som søkerorganisasjon fikk FUS-prosjektet innvilget midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering til en doktorgradsstipendiat. Prosjektet har også fått økonomisk støtte fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet).

10 FUS prosjektet Det er stort behov for forskningsbasert kunnskap om unge enslige flyktninger i bosettingsfasen generelt og deres erfaringer i skole og utdanning spesielt. Ikke minst fordi vi vet at frafallprosenten i videregående skole er veldig høy for flyktningungdom. Derfor er det svært viktig å få bedre kunnskap om hvordan unge enslige flyktninger under utdanning følges opp både i og utenfor skolen. Prosjektets målsetting må ses på bakgrunn av det store frafallet blant denne gruppen elever i skolen. Forskningsspørsmål: Hvilke faktorer kan fremme eller hemme enslige mindreårige flyktningers utviklings- og læringsmuligheter i bosettings- og integreringsfasen?

11 FUS-studiens målsetning Enslige mindreårige flyktninger i bosettings- og integreringsfasen - med fokus på utdannings- og skolesituasjonen (FUS) Å få økt kunnskap om eksisterende utdannings- og omsorgstilbud for enslige mindreårige flyktninger i bosettingskommunene Å få en bedre forståelse av unge enslige flyktningers egne erfaringer, behov og ønsker angående utdannings-, bo- og omsorgstilbud i bosettingsfasen Å belyse hvilke faktorer som kan fremme eller hemme enslige mindreårige flyktningers utviklings- og læringsmuligheter Å øke involverte fagpersoners bevissthet om enslige unge flyktningers mangfoldige og sammensatte faglige og psykososiale behov

12 FUS: Datainnsamlingsmetoder Data innhentet gjennom ulike kvalitative metoder: Casus-studier av omsorgs- og skoletilbud til enslige mindreårige flyktninger i et utvalg av 3 kommuner, og 5 skoler vha. feltarbeid: observasjon og intervjuer. Kvalitative, semistrukturerte intervjuer - med unge enslige flyktninger (16-23 år): n= 40 menn (n=32), kvinner (n=8). - med fagpersoner i bofellesskap og barnevern: n=40 - med lærere og rådgivere i skolene: n=25 Observasjon: i skolene, klasserom, bofellesskap Studier av skriftlige dokumenter vedr. statens og (fylkes)kommunens oppfølging av enslige mindreårige

13 Enslige mindreårige flyktninger: Mellom sårbarhet og mestring Mange utfordringer venter unge flyktninger som strever med dramatiske opplevelser fra fortiden, så vel som tilpasningen til et nytt samfunn. Brudd i et livsløp: på flukt uten foreldre/familie, tap av sosiale nettverk, usikker og uoversiktlig fremtid. De enslige ungdommene er i en sårbar situasjon. Samtidig er unge enslige flyktninger ressurssterke og resiliente barn og ungdommer som satser alt på å få en bedre fremtid. De er også vanlige ungdommer, som verken kan eller vil ta pauser fra sitt eget liv: utvikling og læring! Skolen som et sted å lære og et sted å være

14 FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen) Retten til skolegang er av stor betydning for å ivareta asyl- og flyktningbarns utviklingsmessige behov, å fremme gode oppvekstvilkår og å trygge barnas fremtid Utdanning er en av de grunnleggende rettighetene som garanteres alle barn i konvensjonen. I følge artikkel 28 og 29 har alle barn, dermed også asylsøker- og flyktningbarn, lik rett til utdanning: gratis og obligatorisk grunnutdanning UN Convention on the Rights of the Child (1989): Norge ratifiserte Barnekonvensjonen i 1991 og den ble inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven i 2003

15 Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa 1998 (Opplæringsloven) Opplæringslova: alle barn i alderen 6-16 år som forventes å oppholde seg i Norge lengre enn tre måneder har rett og plikt til grunnskoleopplæring ( 2-1) Opplæringen skal være gratis; det gjelder også aktiviteter utenfor skolens område. Det gjelder ikke SFO Mens kommunene har ansvar for grunnskoleopplæring, har fylkeskommunene ansvar for videregående opplæring All ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring* har rett til 3 år med videregående opplæring ( 3-1) * tilsvarende opplæring: utdanning tilsvarende norsk grunnskole i minst 9 år eller ha kunnskaper og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole (forskrift til opplæringsloven 6-10)

16 Grunnskoletilbud til barn 6 16 år Innføringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever Ordinære klasser Særskilte innføringsklasser Kombinerte klasser Egen innføringsskole Tilpasset opplæring ( 1-3) / Særskilt språkopplæring Opplæring i grunnleggende norsk (nivåbasert) Tospråklig fagopplæring Morsmålsopplæring Retten til spesialundervisning ( 5-1 Opplæringslova) - Utfra spesielle behov, f.eks. lese- og skrivevansker -eller effekter av traumatiske forhold Stor variasjon i kommuners organisering av tilbudene (NOU 2010:7)

17 Asylsøkerungdom over 16 år: ikke lik tilgang til utdanning (vgo) For å ha rett til videregående opplæring må man ha gyldig oppholdstillatelse (forskrift til opplæringsloven 6-9). Mindreårige asylsøkere over 16 år som venter på asylvedtak, har dermed ikke rett til videregående opplæring (vgo). Søvig (2009) mener at den manglende retten til vgo ikke er i samsvar med Barnekonvensjonen Enslige mindreårige asylsøkere, derimot, kan tas inn til vgo, men har ikke rett til å fullføre skoleåret dersom de får avslag på asylsøknaden Den enkelte (fylkes)kommunen kan likevel bestemme å gi asylsøkerungdom et skoletilbud i mottaksfasen Så lenge det ikke finnes nasjonale lover og forskrifter i Norge vedr. asylsøkende unges rett til utdanning, kan skoletilbudet til denne gruppen elever være svært forskjellig

18 Skoletilbud til ungdom over 16 år I mottaksfasen Asylsøkerungdom over 16 ungdom uten oppholdstillatelse, har ikke lovfestet rett på videregående opplæring. Enslige mindreårige kan få tilbud. Opp til den enkelte (fylkes)kommune. Skoletilbudet til asylsøkerungdom er både uoversiktlig og mangelfullt. I bosettingsfasen Rett til videregående opplæring etter fullført norsk grunnskole eller tilsvarende opplæring. De fleste unge flyktninger må først følge tilpasset grunnskoleopplæring for voksne / ungdom (etter opplæringsloven 4A-1): 1-3 år, + evt. Alfabetiseringsklasse Videregående skole noen skoler har Innføringsklasse: Vg0.

19 Et intenst ønske om å lære De har et intenst ønske om å lære og jeg er jo helt himmelfallen når jeg ser overgangen fra umotiverte norske ungdommer til de heltente ungdommene her. Men det handler jo om rammer, sånn at de kan prestere. Behovet for mestring, å mestre, er jo det samme hvor du enn kommer fra. Men samtlige hos meg har sagt noe om hva de vil, og alle vil gå mer på skole. (Lærer grunnskoleopplæring om flyktningungdom*) * Sitatene i presentasjonen er fra intervjuer utført i FUS prosjektet

20 Frafall i videregående opplæring Et stort antall flyktningungdommer fullfører ikke videregående opplæring på tross av at de er motiverte og har høye ambisjoner. Særlig innenfor fag- og yrkesopplæring stort frafall Mulige årsaksfaktorer: svake norskkunnskaper, manglende akademisk (skole) språk, dårlige karakterer grunnskolen, sammenhengen eller overgangen mellom ulike skoleslag, læringsmiljøet, annerledes skolekultur, med mer - sist men ikke minst: psykisk helse og skolefungering

21 Skolen som et sted å være Skolen som sosialiserings- og integrerings arena: Sosialiseringsprosessen i skolen medfører tilegnelsen av ferdigheter som er avgjørende for å kunne delta aktivt i norsk samfunnsliv. For flyktningbarn blir dette samtidig en integreringsprosess. Skolen som salutogen (helsefremmende) arena: Skolehverdagen bidrar til gjenoppretting og normalisering av flyktningbarns tilværelse i eksil noe som vil være positivt for deres psykiske helse

22 Sosialisering og integrering: Å lære om seg selv og andre Også er det sånn for hele gruppa hvor viktig det er å komme ordentlig inn i et norsk ungdomsmiljø, å ha norske venner og å ha en jobb. Det er viktig for det kulturelle, for språklæring, for alt. Der ser vi stor forskjell på de som er i et norsk miljø og de som ikke er det. Det er også viktig for dem i forhold til å skjønne litt om hva de selv er at de har kontakt med ungdommer, for mange av dem kommer hit og tenker ikke på seg selv som ungdom. De er voksne i sine øyne, og har kanskje jobbet i mange år hjemme og har en helt annen oppfatning av det å være atten. (Lærer grunnskoleopplæringstilbud)

23 Å omgås norske jevnaldrende Jeg liker å prate med venner, å prate og le Hvis du tar bussen med dem [norsk ungdom] så liker de ikke å sitte ved siden av deg, eller hvis du lurer på noe så vil de ikke svare deg De liker ikke oss. Kanskje fordi jeg snakker ikke bra norsk. (Afrikansk tenåringsjente i grunnskoleopplæringstilbud).

24 Skolens psykososiale rolle Tre parallelle overgangsprosesser I bosettingsfasen opplever unge flyktningelever tre kritiske transisjoner som er viktige i forhold til skolens rolle både som et sted å lære og et sted å være: 1. En sosialiseringsprosess 2. En integreringsprosess 3. En gjenopprettings-/ helbredelsesprosess

25 Skolen som salutogen arena Skolen som salutogen arena: en arena som fremmer flyktningelevenes mentale helse og velvære (salutogenesis: Antonovsky,1988) A sense of coherence & A sense of belonging For å gjøre livet mer forutsigbart og meningsfullt er det iflg Antonovsky viktig å oppleve at tilværelsen henger sammen og kan mestres. Skolen kan bidra med å skape en opplevelse av sammenheng i unge flyktningers ytre og indre verden samt en opplevelse av sosial tilhørighet

26 Å leve med opprivende opplevelser fra fortiden Mange unge enslige flyktninger forteller om opprivende, potensielt traumatiserende, opplevelser fra livet i hjemlandet og tiden på flukt «Hvis jeg skulle skrive en bok om livet mitt, det skulle være Sad, på engelsk, det er sad, når du er lei deg, ja trist, boken heter, det skulle være trist. Hvis jeg skulle skrive en bok om livet mitt det blir for mye, nei, det kan ikke være bare én bok, kanskje ti, tjue, det er mye å fortelle» (Enslig Afghansk flyktningungdom)

27 Psykisk helse og skolefungering: Faiz Faiz, afghansk flyktning, 17 år ved ankomst, nå 20 år gammel. Ingen tidligere skolegang, nå elev på grunnskoleopplæringen: Søvnvansker: «Det går bra, men jeg har litt problemer om dagen, om morgenene for eksempel, for jeg kan ikke sove om natta. Nei, klokka tre, klokka fire, noen ganger jeg sover ikke, bare ti minutter sover, våkner opp, våkner tilbake Invaderende tanker lei seg konsentrasjonsproblemer : «Det er tanker som kommer automatikk som jeg ikke kan kontrollere, de kommer sånn automatikk, være lei meg, også snakker ikke mer også, skriver ingenting, bare sitter. Jeg sitter på klassen, eller så tegner jeg når jeg er lei meg, bare tegner på bordet, på papir og sånn».

28 Manglende kunnskap om elevenes problemer og hvorfor de ikke fungerer optimalt i skolen Ikke alle lærere synes å forstå problemene flyktningelever opplever i undervisningen på skolen. Faiz forteller at en av lærerne forteller ham hver dag: «Kom til skolen og studerer hardt, din utdanning er gratis i Norge. Hvis du ønsker å sove og slappe av her, kan mange andre ta plassen din» Mens denne læreren mangler kjennskap til det eleven hans sliter med, har andre lærere kanskje kjennskap til elevenes problemer men mangler den nødvendige kunnskapen og handlingskompetansen til å støtte/veilede elevene eller å henvise dem til andre som kan tilby hjelp.

29 Samarbeid med andre i og utenfor skolen Oppfølging av flyktningelevene og problemene de sliter med, samarbeidet med andre samt tilbakemelding til henvisende lærerne viser seg å være utilfredsstillende. En av lærerne, Karin, forteller at verken skolehelsetjenesten, skolepsykolog, og heller ikke barneog ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) hun har henvist elevene til, har rapportert tilbake til henne på grunn av taushetsplikten. Men noen ganger spør hun elevene sine: «snakker du fortsatt med ham eller henne?»

30 Hvordan styrke skolens psykososiale rolle i møte med flyktningelever? Styrke lærerens rolle Mer kunnskap om flyktningelevenes psykiske vansker og traumer vil kunne gjøre lærerne tryggere mht. å spørre og å handle Skape rom for samtaler/dialog med enkeltelever om skolefungeringen deres, elevenes behov og ressurser Å avdekke problemer og legge til rette for oppfølging, enten i klassen, i skolen eller utenfor i samarbeid med andre (helsesøster, skolepsykolog, BUP, RVTS, osv.) Styrket samarbeid mellom partene som tilbyr hjelp Styrke elevenes mestring: psykoedukasjon Mye primærforebyggende arbeid kan gjøres i skolen

31 Skolens sentrale rolle i unge enslige flyktningers liv Skolen må være seg bevisst både sin faglige og psykososiale rolle i møte med flyktningelevene og utvikle den nødvendige kompetansen til å kunne være en flyktningkompetent skole. - Mye primærforebyggende arbeid kan gjøres i skolen - Styrke lærerens rolle. Viktig med mer kunnskap om psykisk helse og traumer og hvordan det kan påvirke skolefungering - Styrket samarbeid med andre profesjonelle i og utenfor skolen (helsesøster, skolepsykolog, PPT, BUP, osv)

32 Mer sårbar skolesituasjon for unge (enslige) flyktninger enn andre minoritetselever Sentrale faktorer som gjør sent ankomne flyktningelever mer sårbare for frafall i skolen enn minoritetselever som har vokst opp i Norge Kort botid i Norge Lite, ufullstendig og avbrutt utdanning Manglende kunnskap om norsk samfunn og kultur, inkl. skolekultur Å være i Norge uten foreldre, familie og etablerte sosiale nettverk Traumatiske opplevelser fra før og under flukten samt eksilrelatert stress har innvirkning på unge flyktningers psykiske helse, noe som påvirker deres hverdag - inkludert skolehverdagen. Disse risikofaktorene kan resultere i faglige og psykososiale problemer i skolen og i ytterste konsekvens skole-dropout.

33 Publikasjoner Artikler Pastoor, L. d. W. (2013). The decisive role of school in the lives of unaccompanied refugee minors in Norway. Siirtolaisuus-Migration, 40, Pastoor, L. d. W. (2014, in press). The mediational role of schools in supporting psychosocial transitions among unaccompanied young refugees upon resettlement in Norway. International Journal of Educational Development. Aadnanes, M., & Pastoor, L. d. W. (2013). Blir enslige mindreårige flyktninger diskriminert? En drøfting av deres rettigheter til omsorg etter bosetting. Norges Barnevern, 90(1), Bokkapitler Pastoor, L. d. W. (2012). Skolen - et sted å lære og et sted å være I K. Eide (Red.) Barn på flukt: Psykososialt arbeid med enslige mindreårige flyktninger, (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. Pastoor, L. d. W. (Våren 2015). Skolens psykosiale rolle i møte med enslige unge flyktninger. I C. Øverlien, M.-I. Hauge, J.-H. Schultz (Red.). Vold og traumer Møte med barn i utfordrende livssituasjoner. Antologi Barne- og Ungdomsseksjon, NKVTS. Oslo: Universitetsforlaget

34 Masteroppgaver Hjorthol, T. (2013). «Jeg går på skole for å fikse fremtiden min» : Enslige mindreårige flyktningers møte med grunnskoleopplæring for voksne. Masteroppgave i kultur- og samfunnspsykologi. Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Hernes, S. K. (2013). Læring for fremtiden - i og om skolen. En kvalitativ studie av enslige mindreårige flyktningers møte med videregående skole. Master i flerkulturell og internasjonal utdanning. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Høgskolen i Oslo og Akershus. Hegland, K. (innlevering 2015). Fra kampen for overlevelse til kampen for utdannelse. Enslige afghanske flyktningungdommers møte med den norske skolen. Masteroppgave ved Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo.

35 NordURM ( ) Nordic network for research cooperation on Unaccompanied Refugee Minors, NordURM NordURM has been granted funding by NordForsk for a three-year period, Autumn , in which NordURM will organise 6 network meetings and 3 PhD workshops for young researchers. The NordURM network collaborates with the Nordic Network for Research on Refugee Children on organising network meetings.

36

37 Nordic network for research cooperation on Unaccompanied Refugee Minors, NordURM Aims of the Nordic network for research cooperation on Unaccompanied Refugee Minors: to facilitate a deeper and a more comprehensive understanding of ongoing research on unaccompanied refugee minors in the Nordic countries to develop comparative research projects concerning unaccompanied refugee minors in the Nordic countries. to enhance the quality of research and research training on unaccompanied refugee children in the Nordic countries to encourage collaboration and initiate joint participation in future Nordic, European and international research projects in the Nordic countries

38 Tusen takk for oppmerksomheten Lutine de Wal Pastoor E-post: For mer informasjon om enslige mindreårige flyktninger og skole : Lutine de Wal Pastoor (2012). Skolen - et sted å lære og et sted å være. I Ketil Eide (red.), Barn på flukt. Psykososialt arbeid med enslige mindreårige flyktninger. Oslo: Gyldendal Akademisk

Enslige unge flyktningers psykososiale utfordringer i bosettingsfasen - Hva kan skolen bidra med i møte med flyktningelevene?

Enslige unge flyktningers psykososiale utfordringer i bosettingsfasen - Hva kan skolen bidra med i møte med flyktningelevene? Enslige unge flyktningers psykososiale utfordringer i bosettingsfasen - Hva kan skolen bidra med i møte med flyktningelevene? Lutine de Wal Pastoor, dr. polit. Seniorforsker NKVTS 2004-2014 Jubileum NKVTS:

Detaljer

En god start En flyktningkompetent

En god start En flyktningkompetent En god start En flyktningkompetent skole og barnehage Lutine de Wal Pastoor, dr. polit. Seniorforsker NKVTS Sjumilsstegskonferansen 2016 Scandic Ishavshotell Tromsø, 10.11.16 1 Sjumilssteget: syv viktige

Detaljer

Enslige mindreårige flyktningers utdannings- og skolesituasjon- hva sier forskningen? Lutine de Wal Pastoor, dr. polit. Seniorforsker NKVTS

Enslige mindreårige flyktningers utdannings- og skolesituasjon- hva sier forskningen? Lutine de Wal Pastoor, dr. polit. Seniorforsker NKVTS Enslige mindreårige flyktningers utdannings- og skolesituasjon- hva sier forskningen? Lutine de Wal Pastoor, dr. polit. Seniorforsker NKVTS Nordisk møte om enslige mindreårige barn og unge - Oslo 27-28.04.2017

Detaljer

IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010

IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010 IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010 1 Metodeutprøving: Bosetting av enslige mindreårige flyktninger på folkehøgskole i Skånland kommune 10 enslige mindreårige flyktninger skulle

Detaljer

NKVTS fyller ti år og inviterer til to seminarer om mestring av katastrofer og traumatiserte flyktninger

NKVTS fyller ti år og inviterer til to seminarer om mestring av katastrofer og traumatiserte flyktninger NKVTS fyller ti år og inviterer til to seminarer om mestring av katastrofer og traumatiserte flyktninger Få med deg høydepunktene av vår nyeste forskning på katastrofe- og flyktningefeltet. 18. og 19.

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder

Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder Susanne M. Hammernes seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Porsgrunn 11. februar 2014 Definisjoner Minoritetsspråklige

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år Barn som kommer alene til Norge Under 15 år Det viktigste arbeidet nå: Sikre omsorg for barn som kommer alene til Norge Tilstrekkelig kapasitet i kvalitetssikrede omsorgssentre Statlige og private omsorgssentre

Detaljer

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING 1 NAVN: INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING DUFnummer: FØDSELSDATO: NASJONALITET/ETNISITET: MOTTAK: Unntatt offentlighet; Offentleglova 13 jfr. Forvaltningsloven 13 Bruk

Detaljer

Barn på flukt som kommer alene til Norge Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år

Barn på flukt som kommer alene til Norge Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Barn på flukt som kommer alene til Norge Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Gaute Ingeson Fossbakk Regional prosjektleder enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Bufetat region

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge. Andrew Hanevik Seniorrådgiver Bufetat, region vest

Barn som kommer alene til Norge. Andrew Hanevik Seniorrådgiver Bufetat, region vest Barn som kommer alene til Norge Andrew Hanevik Seniorrådgiver Bufetat, region vest 1 Navn på seminar / 31.03.2016 Utvikling i antall barn i omsorgssentre 2009-2016 2 BUFDIR / 31.03.2016 STORE ENDRINGER

Detaljer

Skolen et sted å lære og et sted å være

Skolen et sted å lære og et sted å være Pastoor, L. de Wal (2012). Skolen - et sted å lære og et sted å være. I K. Eide (red.), Barn på flukt. Psykososialt arbeid med enslige mindreårige flyktninger (s. 219-240). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel

Detaljer

Barn som kommer alene

Barn som kommer alene Barn som kommer alene Ellen Ølness Nadim Regiondirektør Bufetat, Region sør Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Barn som kommer alene / 06.06.2016 Bufetat Fem regioner underlagt Barne,- ungdoms-, og familiedirektoratet

Detaljer

Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker

Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker Alle landets kommuner og fylkeskommuner Deres ref: Vår ref: 15/56824 Arkivkode: Dato: 30. oktober 2015 Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker

Detaljer

Innsøking Minoritetsspråklige elever

Innsøking Minoritetsspråklige elever TELEMARK FYLKESKOMMUNE Innsøking Minoritetsspråklige elever Rådgiversamling, Langesund 13.-14.11.14 12.11.14 Kari Tormodsvik Temre Hva sier Opplæringslova? 6-8.Søknadsfrist Søknadsfristen for inntak til

Detaljer

HØRINGSINNSPILL FRA UTLENDINGSDIREKTORATET - NOU 2010:7 MANGFOLD OG MESTRING - FLERSPRÅKLIGE BARN, UNGE OG VOKSNE I OPPLÆRINGSSYSTEMET

HØRINGSINNSPILL FRA UTLENDINGSDIREKTORATET - NOU 2010:7 MANGFOLD OG MESTRING - FLERSPRÅKLIGE BARN, UNGE OG VOKSNE I OPPLÆRINGSSYSTEMET Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref: : 201003005 Vår ref: 10/2367-7/STPE Oslo, 29.10.2010 HØRINGSINNSPILL FRA UTLENDINGSDIREKTORATET - NOU 2010:7 MANGFOLD OG MESTRING - FLERSPRÅKLIGE

Detaljer

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

PRESENTASJON KARTLEGGING AV INNFØRINGSTILBUD TIL NYANKOMNE ELEVER I UNGDOMSSKOLEALDER MED BEGRENSET SKOLEGANG

PRESENTASJON KARTLEGGING AV INNFØRINGSTILBUD TIL NYANKOMNE ELEVER I UNGDOMSSKOLEALDER MED BEGRENSET SKOLEGANG PRESENTASJON TIL NYANKOMNE ELEVER I UNGDOMSSKOLEALDER MED BEGRENSET SKOLEGANG MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL Agenda 01 02 03 04 05 06 07 Kort om formål med kartleggingen Overordnet om datainnsamling

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

Forebyggende gruppeintervensjon for unge asylsøkere og flyktninger basert på EXIT modellen

Forebyggende gruppeintervensjon for unge asylsøkere og flyktninger basert på EXIT modellen Forebyggende gruppeintervensjon for unge asylsøkere og flyktninger basert på EXIT modellen Marit C. Borchgrevink, Psykologspesialist, RVTS Nord Vikenkonferansen, 23.10.13 Forebyggende gruppeintervensjon

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge 1 Navn på seminar / 25.11.2015 STORE ENDRINGER I ANKOMSTTALL OVER TID --- Prognoser Aldri vært på et høyere antall enslige mindreårige enn vi er på i dag. Forventer rundt

Detaljer

Høring om Østberg-utvalgets innstilling

Høring om Østberg-utvalgets innstilling Høringsuttalelse NOU 2010:7 Høring om Østberg-utvalgets innstilling NOU 2010:7 Mangfold og mestring Randaberg kommune Følgende kapitler blir kommentert: Kap 1 Generelle kommentarer Kap 4 Minoritetsspråklige

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Det må innføres (minimum) 20 timer med gratis kjernetid i barnehage for alle barn som har behov for det.

Det må innføres (minimum) 20 timer med gratis kjernetid i barnehage for alle barn som har behov for det. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Bergen, 29.10 2010 Kontaktutvalget mellom innvandrere og styresmakter (KIS) ber om at følgende punkter i rapporten Mangfold og mestring (NOU 2010: 7)

Detaljer

Hvilken Social Støtte har Uledsagede Flygtningebørn Brug for i Modtagerlandet?

Hvilken Social Støtte har Uledsagede Flygtningebørn Brug for i Modtagerlandet? Hvilken Social Støtte har Uledsagede Flygtningebørn Brug for i Modtagerlandet? Gode Børneliv for Flygtningebørn i Danmark København, 18.05.2017 Brit Oppedal, PhD Folkehelseinstituttet Divisjon Psykisk

Detaljer

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge Herning, 27. mars 2006 Sissel Persen Sigrun Aamodt Nafo s mandat Bidra til at Strategiplanen implementeres i alle fylker og kommuner Styrke

Detaljer

Kombinasjonsklassen. Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl vgs og Larvik kommune ved Larvik Læringssenter

Kombinasjonsklassen. Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl vgs og Larvik kommune ved Larvik Læringssenter Kombinasjonsklassen Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl vgs og Larvik kommune ved Larvik Læringssenter Hovedmål Hindre frafall og sikre gjennomstrømning av flerspråklige elever

Detaljer

Fagsamling barnevernstjenesten

Fagsamling barnevernstjenesten ( 1 ) Fagsamling barnevernstjenesten Barn på flukt Trondheim 28.10.2015 Agenda Migrasjonssituasjonen i verden Sentrale begrep Noen tall fra Norge i dag Asylintervju og asylprosess Beskyttelse innvilgelse

Detaljer

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning Eksilets stoppesteder Forfølgelse Flukt Asylprosess Bosetting Integrering? Tilbakevending? Når

Detaljer

ir; 0 1 NOV. 20, IP«-3(003cas

ir; 0 1 NOV. 20, IP«-3(003cas Fylkesmannen i Vestfold ir; 0 1 NOV. 20, IP«-3(003cas Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 - Dep 0032 Oslo Vår saksbehandler / telefon: Susanne Maria Hammernes 33372423 Deres referanse: Vår referanse:

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Barn som kommer alene til Norge Regional prosjektleder Gaute Ingeson Fossbakk Bufetat Region sør/ Regionkontoret 1 Bufetat Fem regioner underlagt

Detaljer

Adresse: Postnummer og -sted: Telefonnummer: Innsøkende instans Navn (skole/institusjon e.l.): Kontaktperson: Stilling:

Adresse: Postnummer og -sted: Telefonnummer: Innsøkende instans Navn (skole/institusjon e.l.): Kontaktperson: Stilling: SKOLEÅRET 2013-2014 Minoritetsspråklige søkere - Søknad om individuell vurdering Vedlegg til internettsøknad. Sendes inntakskontoret i 2 eksemplarer Navn: Søknadsfrist 1. februar 2013 Fødsels- og personnummer:

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge Samling om asyl- og bosettingssituasjonen 16.12.2015 Regiondirektør Øistein Søvik, Bufetat region vest 1 Navn på seminar / 21.12.2015 BUFETATS OPPDRAG ENSLIGE MINDREÅRIGE

Detaljer

GJØVIK LÆRINGSSENTER Teknologivegen 8, 2815 Gjøvik

GJØVIK LÆRINGSSENTER Teknologivegen 8, 2815 Gjøvik Kunnskapsdepartementet HØRINGSUTTALELSE, NOU 2010:7 I NOU 2010:7 MANGFOLD OG MESTRING har Østbergutvalget analysert, belyst og drøftet en rekke områder som er relevant for målgrupper for den kommunale

Detaljer

Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen

Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen Marit C. Borchgrevink, Psykologspesialist, RVTS Nord NAFO konferanse, Oslo 7.5.13 - Godt landskap/godt

Detaljer

Endring i utlendingsloven (Innstramminger II)

Endring i utlendingsloven (Innstramminger II) Justis- og beredskapsdepartementet Oslo, 15. februar 2016 Endring i utlendingsloven (Innstramminger II) Juristforbundet er en interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for jurister, advokater og juridiske

Detaljer

Adresse: Postnummer og -sted: Telefonnummer: Innsøkende instans Navn (skole/institusjon e.l.): Kontaktperson: Stilling:

Adresse: Postnummer og -sted: Telefonnummer: Innsøkende instans Navn (skole/institusjon e.l.): Kontaktperson: Stilling: Navn: Minoritetsspråklige søkere Skoleåret 2014-2015 Vedlegg til internettsøknad. Sendes inntakskontoret i 2 eksemplarer Søknadsfrist 1. februar 2014 Fødsels- og personnummer: Adresse: Postnummer og -sted:

Detaljer

Organisering av mottak, undervisning og integrering i en flerkulturell skole.

Organisering av mottak, undervisning og integrering i en flerkulturell skole. Organisering av mottak, undervisning og integrering i en flerkulturell skole. Erfaringer fra Stinta v\ Marianne Woie og Borghild W. Ellingsen Drammen 2.november 2016 Stinta 1-10 skole. Fokusskole for Nafo

Detaljer

Barn som kommer alene

Barn som kommer alene Barn som kommer alene Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Ellen Ølness Nadim Regiondirektør, Bufetat region sør Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Barn som kommer alene, Bø 01.03.2016

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

HELHETLIG OPPLÆRING INKLUDERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I SKOLE OG BEDRIFT UTFORDRINGER OG MULIGHETER

HELHETLIG OPPLÆRING INKLUDERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I SKOLE OG BEDRIFT UTFORDRINGER OG MULIGHETER HELHETLIG OPPLÆRING INKLUDERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I SKOLE OG BEDRIFT UTFORDRINGER OG MULIGHETER Berit Berg, Institutt for sosialt arbeid, NTNU/ NTNU Samfunnsforskning Innvandrerbefolkningen

Detaljer

Enslige unge flyktningers psykososiale utfordringer: behovet for en flyktningkompetent skole

Enslige unge flyktningers psykososiale utfordringer: behovet for en flyktningkompetent skole Pastoor, L. d. W. (2016). Enslige unge flyktningers psykososiale utfordringer: behovet for en flyktningkompetent skole. I C. Øverlien, M. I. Hauge & J. H. Schultz (Red.), Barn, vold og traumer. Møter med

Detaljer

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Hvem? Ungdom mellom 13 og 24 år som har bodd i Norge opp

Detaljer

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Sentrum helsestasjon To helsesøstre for bosatte flyktninger 1,8 % stilling Lege for bosatte flyktninger Camilla Eilifsen Midtbu 20 % stilling Jordmor for både

Detaljer

Ordinære mottak, omsorgssenter, EMAmottak og privatboende

Ordinære mottak, omsorgssenter, EMAmottak og privatboende Kartlegging Kartlegging av kommuner og fylkeskommuners tilbud om opplæring til asylsøkerbarn (6 til 16 år). Rapport til Kunnskapsdepartementet: 3. Spørring Fotograf Jannecke Jill Moursund Hovedfunn kommunespørring

Detaljer

Samarbeid med bosettingskommuner om enslige flyktninger under 15 år -roller, ansvar og oppgaver

Samarbeid med bosettingskommuner om enslige flyktninger under 15 år -roller, ansvar og oppgaver Samarbeid med bosettingskommuner om enslige flyktninger under 15 år -roller, ansvar og oppgaver Pål Christian Bergstrøm Regiondirektør Bufetat, region nord Barne-, ungdoms- og familieetaten Store endringer

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark. Kontaktmøte skole. 3.mai 2016

Fylkesmannen i Telemark. Kontaktmøte skole. 3.mai 2016 Kontaktmøte skole 3.mai 2016 1 Diverse informasjon Flyktningsituasjonen 2 3 4 5 Tidlig innsats 1.-4. trinn Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats fra 1.-4. trinn Formålet med ordningen er å sette

Detaljer

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem?

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? NKVTS 10 års jubileumsseminar 19. november 2014 Tine K. Jensen, Ph.d. Envor

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Hvem er de og hva trenger de? Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon av aktuell situasjon 2015: Svært få ankomster i starten av 2015 (det samme

Detaljer

MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN

MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN INNHOLD MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE 1 MELDERUTINENES

Detaljer

Enslige mindreårige 2009

Enslige mindreårige 2009 1 Enslige mindreårige 2009 Informasjonsmøte 14.09.09 Rådgiver Marit Lund Larsen, IMDi Øst 2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Ca 210 ansatte Landsdekkende: Narvik, Trondheim, Bergen, Kristiansand,

Detaljer

Kombinasjonsklassen. Samarbeid som nøkkelen for å lykkes

Kombinasjonsklassen. Samarbeid som nøkkelen for å lykkes Kombinasjonsklassen Samarbeid som nøkkelen for å lykkes 16.11.2015 1 Vår 2006: Oppdraget: «Få til noe som virker» 16.11.2015 2 16.11.2015 3 Målgruppe Elever mellom 16-20 år - kort botid i Norge Elever

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2010: 7 Mangfold og mestring fra Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO)

Høringsuttalelse til NOU 2010: 7 Mangfold og mestring fra Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Høgskolen I Oslo, Postboks 4, St.Olavs plass, 013 Oslo Til Kunnskapsdepartementet Høringsuttalelse til NOU 2010: 7 Mangfold og mestring fra Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) 1. Innledning

Detaljer

Rett til barnehageplass uavhengig av oppholdsstatus

Rett til barnehageplass uavhengig av oppholdsstatus Rett til barnehageplass uavhengig av oppholdsstatus Barneombudet mener dagens regelverk, der retten til barnehageplass er knyttet til det å være bosatt i en kommune, er diskriminering etter artikkel 2

Detaljer

FORSØK MED KOMBINASJONSTILBUD ET SAMARBEID MELLOM TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE

FORSØK MED KOMBINASJONSTILBUD ET SAMARBEID MELLOM TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE FORSØK MED KOMBINASJONSTILBUD ET SAMARBEID MELLOM TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE Felles utgangspunkt Økt innvandring og mange unge på mottak i Tromsø. Ekstraordinær situasjon i vinter. Hvordan gi

Detaljer

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder:

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder: Dato: 6. september 2010 Byrådssak 462/10 Byrådet Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring LIGA SARK-03-201001730-37 Hva saken gjelder: Utvalget for gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige

Detaljer

RS 2012-018V2. INDIVIDUELL KARTLEGGING av

RS 2012-018V2. INDIVIDUELL KARTLEGGING av RS 2012-018V2 INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER/ FLYKTNING NAVN: DUFnummer: FØDSELSDATO: NASJONALITET/ETNISITET: MOTTAK: Unntatt offentlighet; Offentleglova 13 jfr. Forvaltningsloven

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref.

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Oslo, 15.05.2015 Høringsuttalelse endring i utlendingsloven og utlendingsforskriften - hevet botidskrav for permanent

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Prosjektet "Opplæring av barn og unge asylsøkere"

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Prosjektet Opplæring av barn og unge asylsøkere Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre Prosjektet "Opplæring av barn og unge asylsøkere" Asylsøkerbarns situasjon Saleh Mousavi 1 Store forskjeller

Detaljer

Temaer. Kort om status. Flyktningsituasjonen Møte med skoleeiernettverket til NAFO 25. april Kort om status ankomster

Temaer. Kort om status. Flyktningsituasjonen Møte med skoleeiernettverket til NAFO 25. april Kort om status ankomster Temaer Flyktningsituasjonen Møte med skoleeiernettverket til NAFO 25. april 2016. 1. Kort om status på ankomster 2. Spørringer til kommunene og fylkeskommunene 3. Lærerpool 4. Skolekassa 5. Kompetansetiltak

Detaljer

Kompetanse for mangfold. Gjennomgang av caser

Kompetanse for mangfold. Gjennomgang av caser Kompetanse for mangfold Gjennomgang av caser Case 1 - barnehage Flyktning - gutt 5 år går rundt og gråter og er trøstesløs. Han bor på asylmottak, er foreldreløs og storesøster på 19 år har hovedomsorgen.

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

En oversikt over tilgjengelige ressurser

En oversikt over tilgjengelige ressurser Til deg som møter flyktninger og/eller asylsøkere i din arbeidshverdag En oversikt over tilgjengelige ressurser Utarbeidet av Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

Detaljer

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Workshop Enslige mindreårige flyktninger

Workshop Enslige mindreårige flyktninger Workshop Enslige mindreårige flyktninger Guro Westgaard Seniorrådgiver RVTS Sør Fevik 7. juni 2016 1 En refleksjonsoppgave! Begynn med å tenke igjennom: Hva er det viktigste du gjør for ungdommene du møter?

Detaljer

Enslige mindreårige flyktninger i norsk skole 04. februar 2016 Hanne Rosten og Nicolai Wilhelmsen Enhet for psykologressurser Bufetat region øst

Enslige mindreårige flyktninger i norsk skole 04. februar 2016 Hanne Rosten og Nicolai Wilhelmsen Enhet for psykologressurser Bufetat region øst Enslige mindreårige flyktninger i norsk skole 04. februar 2016 Hanne Rosten og Nicolai Wilhelmsen Enhet for psykologressurser Bufetat region øst Side 1 Skolens positive betydning Et sted å lære Mestring

Detaljer

INFORMASJON OG PEDAGOGISK KARTLEGGING - INNFØRINGSKLASSEN VED ALLANENGEN SKOLE.

INFORMASJON OG PEDAGOGISK KARTLEGGING - INNFØRINGSKLASSEN VED ALLANENGEN SKOLE. KRISTIANSUND KOMMUNE Allanengen skole INFORMASJON OG PEDAGOGISK KARTLEGGING - INNFØRINGSKLASSEN VED ALLANENGEN SKOLE. NAVN: ADRESSE: KJØNN: TLF: FØDSELSDATO: SPRÅK/LAND: START I INNFØRINGSKLASSEN: HJEMMESKOLE:

Detaljer

Kombinasjonsklassen. Kombinasjonsklassen

Kombinasjonsklassen. Kombinasjonsklassen Kombinasjonsklassen Et skoletilbud for minoritetsspråklige ungdommer i Larvik med kort botid i Norge. Kombinasjonsklassen Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl videregående skole

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Organisering av opplæringen og samarbeid om ressurser

Organisering av opplæringen og samarbeid om ressurser Organisering av opplæringen og samarbeid om ressurser Inger Hjortland Resultatenhetsleder Larvik læringssenter Inger.hjortland@larvik.kommune.no Larvik læringssenter REleder Rådgiver Fagkonsulenter Saksbehandler

Detaljer

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger, 1 Bakgrunn Alle innvandrere og flyktninger som bosettes i Bergen kommune får tilbud om norskopplæring ved Nygård skole. (Pedagogisk Psykologisk

Detaljer

Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien

Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien Psykolog Anders Løvdahl BUP - en del av Barne- og Familieklinikken BUP, Habiliteringstjenesten, Pediatri og Gyn/føde/barsel Dekker Nord-Trøndelag, Sykehuset

Detaljer

Kartlegging. Kartlegging av opplæringstilbud til asylsøkere i alderen 6 til 18 år. Rapport til Kunnskapsdepartementet (4. spørring).

Kartlegging. Kartlegging av opplæringstilbud til asylsøkere i alderen 6 til 18 år. Rapport til Kunnskapsdepartementet (4. spørring). Kartlegging Kartlegging av opplæringstilbud til asylsøkere i alderen 6 til 18 år. Rapport til Kunnskapsdepartementet (4. spørring). Fotograf Jannecke Jill Moursund 1 Hovedfunn fra spørring til fylkeskommunene

Detaljer

Integreringsplan for Flyktninger

Integreringsplan for Flyktninger HVALER KOMMUNE Integreringsplan for Flyktninger Hvaler Kommune 2 Integreringsplan for Flyktninger i Hvaler kommune Det er tre faktorer som mer enn andre definerer integrering: at man snakker og forstår

Detaljer

HVA GJØRES I VESTFOLD?

HVA GJØRES I VESTFOLD? Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016) Dagskonferanse om psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Vestfold, 14. april 2016

Detaljer

Rett til utdanning? Hedda Haakestad. Faktorer som påvirker kommunal bruk av grunnskole i introduksjonsprogram 04.11.2014

Rett til utdanning? Hedda Haakestad. Faktorer som påvirker kommunal bruk av grunnskole i introduksjonsprogram 04.11.2014 Rett til utdanning? Faktorer som påvirker kommunal bruk av grunnskole i introduksjonsprogram Hedda Haakestad 04.11.2014 Hva er introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere? «Det viktigste virkemiddelet

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2013/1447-21 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy

Detaljer

Minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter etter opplæringsloven Regelverkssamling Kompetanse for mangfold 7. juni 2016

Minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter etter opplæringsloven Regelverkssamling Kompetanse for mangfold 7. juni 2016 Minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter etter opplæringsloven Regelverkssamling Kompetanse for mangfold 7. juni 2016 Rådgiver Tone G. Sandnesaunet Opplæringsloven Rett og plikt til grunnskoleopplæring

Detaljer

Kartlegging av kommuners og fylkeskommuners tilbud om opplæring til asylsøkerbarn (6 til 18 år)

Kartlegging av kommuners og fylkeskommuners tilbud om opplæring til asylsøkerbarn (6 til 18 år) Kartlegging av kommuners og fylkeskommuners tilbud om opplæring til asylsøkerbarn (6 til 18 år) Rapport til KD 28.06.2016 (3. spørring) Fra Utdanningsdirektoratet 1 Hovedfunn kommunespørring 142 kommuner

Detaljer

ASYLMOTTAK/FLYKTNINGER - KONSEKVENSER FOR FYLKESKOMMUNEN

ASYLMOTTAK/FLYKTNINGER - KONSEKVENSER FOR FYLKESKOMMUNEN 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 25.11.2015 2015/1826-39360/2015 / A40 Saksbehandler: Karen Eva Grundesen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen

Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen Marit C. Borchgrevink, Psykologspesialist, RVTS Nord NAFO konferanse, Trondheim, 3.9.13 Forebyggende/resiliensfremmende

Detaljer

Janicke Sæther Olsen Vestfold 2. juni 2017

Janicke Sæther Olsen Vestfold 2. juni 2017 Janicke Sæther Olsen Vestfold 2. juni 2017 MENNESKERETTIGHETER OG OPPLÆRING «The mankind owes to the child the best it has to give» Declaration of the rights of the Child (the 1924 Declaration of Geneva)

Detaljer

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Vidaregåande opplæring i Hordaland 2009 Orientering om inntak av minoritetspråklige søkere Hvem kan søke videregående opplæring? Det er samme kravet

Detaljer

ET LIV PÅ VENT Levekår for barn i asylsøkerfasen. Berit Berg NTNU Samfunnsforskning

ET LIV PÅ VENT Levekår for barn i asylsøkerfasen. Berit Berg NTNU Samfunnsforskning ET LIV PÅ VENT Levekår for barn i asylsøkerfasen Berit Berg NTNU Samfunnsforskning NAFO, fokustreff for barnehager 7. november 2016 Bakgrunn for levekårsundersøkelsen Oppfølging av stortingsmeldingen Barn

Detaljer

Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen

Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen Hvordan kan vi alle bidra til å gi en best mulig opplæring? Nettverk-samling 22.og 23.10.12 Fakta om elever med annet morsmål i Hordaland Om tiltak

Detaljer

FOSTERHJEM TIL ENSLIGE MINDRE ÅRIGE FLYK TNINGER

FOSTERHJEM TIL ENSLIGE MINDRE ÅRIGE FLYK TNINGER FOSTERHJEM TIL ENSLIGE MINDRE ÅRIGE FLYK TNINGER Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Det har vært en stor økning i antallet barn under 15 år som kommer alene til Norge for å søke asyl. Mer enn 9 av 10 av disse

Detaljer

Larvik læringssenter

Larvik læringssenter Larvik læringssenter REleder Rådgiver Fagkonsulenter Saksbehandler Thor Heyerdahl barnehage Verdensmesteren Kombinasjonklassen Norskskolen Voksenopplæringa VERKET Tospråklige assistenter Tospråklige lærere

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 75/09 13.10.2009 Overhalla kommunestyre 76/09 19.10.2009

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 75/09 13.10.2009 Overhalla kommunestyre 76/09 19.10.2009 Overhalla kommune Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2009/7129-2 Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Bosetting av flyktninger 2010 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 75/09 13.10.2009 Overhalla

Detaljer

Hvilke utfordringer ser vi med dagens regelverk?

Hvilke utfordringer ser vi med dagens regelverk? Hvilke utfordringer ser vi med dagens regelverk? seniorrådgiver Bente Thori-Aamot Høgskolen i Oslo og Akershus 17. april 2012 Disposisjon NOU 2010:7 Mangfold og mestring Generelle rettigheter Særskilt

Detaljer

KOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle

KOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle KOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle Felles ansvar Samarbeid Vestfold fylkeskommune og Larvik kommune siden 2007 Skoleeier Vilje til samarbeid og endring Møte utfordringer med løsninger

Detaljer

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja Rødøy kommune Saksdokument Side 1 24515 K-sak 099/2015 Sakens hjemmelsgrunnlag: Saksbehandler: Kitt Grønningsæter Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER 2016-2019

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Tilsyn med voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Bodø kommune 10.03.2016 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 1.2 Om gjennomføringen av tilsynet...3

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge Møte med kommunene i Sør-Trøndelag om flyktningesituasjonen Lars Leistad, Bufetat region Midt-Norget 1 Navn på seminar / 04.12.2015 BUFETATS OPPDRAG ENSLIGE MINDREÅRIGE

Detaljer