Menighetsblad for Feda, Kvinesdal og Fjotland - Nr. 1 Mars årgang

Transkript

1 Menighetsblad for Feda, Kvinesdal og Fjotland - Nr. 1 Mars årgang Kvinesdal er ei fargerik bygd hvor folk fra mange kulturer og nasjonaliteter har slått seg ned. Søndag 20.februar var Liknes skole pyntet til fest da Chinfolket fra Burma feiret sin nasjonaldag. Dagen ble markert med sang, dans og taler. Ordfører Omland, fylkesordfører Westermoen og sokneprest Skiftun hadde hilsener. I regi av Hvite Lilje hjelper Liv Ellen og Jan Egil Omdal mange barn som lider under dagens regime i Burma. La oss støtte det burmesiske folk på veien mot fred og rettferdighet, og glede oss over de flotte representantene som har bosatt seg i bygda vår.

2 Planlegg din egen begravelse Leiv Gunnar Skiftun Døden er det eneste sikre vi vet om fram - tiden. Likevel skyver mange den fra seg. Noen har fortalt sine nærmeste hvordan de tenker om sin egen gravferd. Det kan gjøre det mye enklere for familien i fortsettelsen. Som ung prest fortalte en 60-åring meg at han og kona hadde planlagt hvordan de ville ha sin egen gravferd. De hadde valgt sanger og var enige om hvordan minnestunda skulle legges opp. Den gangen var det en ny tanke for meg. Etter å ha vært prest i over 1200 begravelser tenker jeg: Dette var vise mennesker som så virkeligheten i øynene. Derfor har jeg selv for lengst plukket ut sanger jeg ønsker å ha i min begravelse. Jeg håper at den ligger langt framme i tid, men hvem kjenner morgendagen..? Mange har nok tenkt når de har vært i en begravelse: Det var en fin sang den ønsker jeg at skal brukes når jeg en gang dør. Og musikken var fantastisk. Andre ganger er det motsatt: Slik ønsker jeg ikke at min begravelse skal være. Hvis en skal kunne ha innflytelse på dette, så må en si fra til sine nærmeste. Altfor få gjør det! De fleste vil legge stor vekt på å følge opp avdøde sine ønsker. Det er likevel bare to ting som er juridisk bindende når det gjelder ønsker en framsetter. Det ene er om en vil kremeres eller begraves. Det andre er hvem som skal ha ansvaret for begravelsen, såkalt gravferdsrett. Gravferdsloven har klare regler om hvem som får gravferdsretten. Det er i første rekkefølge ektefelle, barn, foreldre, barnebarn og søsken. Hvis du ønsker at andre skal ha gravferdsretten må du skrive det i testamentet ditt eller i en skriftlig 2 F R A P R E S T E N S P E N N erklæring som er underskrevet og datert. Likevel er det opp til den personen å velge hva han eller hun vil gjøre. Andre ønsker er mer å regne som tips og hjelp for de etterlatte, og de kan velge å ta de til følge eller fravike dem. Ved kirkelig gravferd må slike ønsker innordnes i bestemmelsene for kirkelig gravferd, og sanger må forefinnes i godkjent sang- eller salmebok. En kan fremme ønske om å ligge i egne klær men alt som legges i kisten skal være nedbrytbart. Ofte er det små detaljer, som en spesiell blomst, en spesiell farge, en bestemt sang eller melodi som ønskes. Så vidt mulig vil en prøve å følge opp dette. Når avdøde har fremmet slike ønsker blir det enklere for familien å forberede avskjeden. Det er også tjenlig at flere skriver testamente. Det vil forenkle mange vonde arveoppgjør. Dette vil Treklang ta opp en gang senere. Det viktigste er: Snakk med dine nærmeste om døden. Da vil en også kunne snakke om hva som er viktig i livet. Snakk også gjerne med oss prester om det håpet som bærer i møte med døden. Treklang Menighetsbladet for Kvinesdal, Fjotland og Feda utgis av menighetsrådene. Ansvarlig for dette nummer av Treklang er Leiv Gunnar Skiftun (red), Torhild Meland, Arnold Omland og Merete Breimoen. Frivillige gaver gis over bankgiro:

3 M i n t ro Denne gang ved Wenche Johansen Håland Jeg ble født inn i en aktiv kristen familie, der jeg tidlig ble sendt på søndagsskole sammen med store - brødrene mine. Min søndagsskolelærer var en fantastisk forteller og en venn av familien. Jeg hadde mange fine stunder med mamma i kirka, og var spesielt glad når det ble sunget salmer jeg kunne, etter hvert kjente jeg til mange. Min pappa var kirketjener, morfar var klokker og foreldrene mine arrangerte leir og spillte og sang i musikklaget. Det var så mange såmenn rundt meg, at det var nødt til å gro fram en tro på Jesus. Mamma og to venninner drev jente - forening, og der var vi mange jenter som fikk vår barnetro, jeg kan ikke huske at noen av jentene rundt meg ikke var troende. Etter hvert som jeg vokste til var det dessverre ikke noe aktivt kristent ungdomsmiljø på den øya jeg vokste opp. Vi flytta til videregående og ble spredt rundt. Har i voksenlivet blitt mer bevisst på at dersom mine barn skal få mulighet til å utvikle en tro, må de oppleve aktivitet i kristne miljø. Leiv Gunnar sa for litt siden at en må så og så og så for at det skal spire og gro. Jeg har alltid hatt lett for å be til Gud om det er noe som er vanskelig, men også det å uttrykke min takknemlighet over hvor godt man kan ha det. Jeg forholder meg nok mest til Det Nye Testamentet, til Jesus som kjærlighetsprofet. Så gå derfor ut og gjør alle folkeslag til mine disipler sa Jesus, og dersom vi lever slik Jesus vil at vi skal gjøre, har vi snart en himmel på jord. Jesus sa også at den uten synd kan kaste den første stein, en fantastisk setning slik jeg ser det. Jesus var på Jorden en fantastisk flott person som fikk prøve alt det vonde et menneske kan bli utsatt for. Han ble forfulgt, trakassert og dømt uskyldig til døden, og døde på en særdeles smertefull måte. Allikevel kunne han tilgi, for de vet ikke hva de gjør. I høst har jeg gått på et kurs om kristen filosofi. Jeg ville forsøke å få orden på tankene mine om tro, tvil, vitenskap og fornuft. Dette kurset har lært meg at alle disse kan kombineres til en tro på Jesus som Guds sønn og Gud som skaper av universet. Det å tro på Jesus er et valg man tar. Noen kaller det valget mellom å gå på den smale sti eller den brede vei. Jeg har nok erfart at det er mye morsommere, interessant og sunt å befinne seg på en sti eller en asfaltert vei. 3

4 Småplukk fra vårt fuglebrett Prestetur til Hellas I tiden april drar prestene i Lister på studietur til Hellas. Her vil de gå I Paulus sine fotspor. Bjørn Helge Sandvei fra Menighetsfakultetet er faglig ansvarlig for turen, som bl.a. går til Korinth og Athen. En målsetting med turen er å inspirere prestene til fornyet studium av Paulus sine brever. Flere av disse er skrevet til menigheter i Hellas. Mens prestene er bortreist vil gudstjenester og begravelser gå som vanlig ledet av bl.a. Paul Daasvand, Ole Gunnar Sæbø, Sverre Jakobsen og Svein Arve Egeland. Konfirmasjonsdatoer Vi ber folk notere seg datoene til vårens konfirmasjoner: 01.05: Feda kirke kl og 15.05: Kvinesdal kirke kl : Fjotland kyrkje kl Nytt konfirmantår Nå er tiden inne for 14-åringene til å melde seg som konfirmant Det blir en felles leir på Liland i Sirdal til vinteren. I tillegg kan en nå melde seg på en konfirmantleir ved Bø sommarland i regi av KRIK. I Kvinesdal blir det to ulike opplegg: Et KRIK-opplegg, og et opplegg hvor samlingene i hovedsak blir på Menighetssenteret. Feda og Fjotland har påmelding til nytt konfirmantår i juni. Feil i konfirmantliste I den oversikten over konfirmantene som Treklang tidligere har gitt er en konfirmant falt ut. Også Thomas Ingebretsen er konfirmant i år. Beklager glippen. Plan for trosopplæring Menighetsrådene i bygda vil i løpet av våren behandle ny plan for dåps - opplæring. Espen Gya, som leder arbeidet i Hokus-Pokus-Filiokus vil legge fram forslag til ny plan. Kirken over hele landet satser med ny glød på trosopplæring. Lista trekkspillklubb Ved gudstjenesten 1.mai får vi besøk av Lista Trekkspillklubb. De vil sette sitt preg på gudstjenesten på en flott måte. 4 Utvidelse av diakonstillingen? Kvinesdal Menighetsråd har overfor Kirkelig fellesråd, Kvinesdal kommune og Agder bispedømmeråd frontet behovet for utvidelse av diakonstillingen til 100%. Mange diakonale oppgaver venter på å bli løst. Det vil bli søkt om midler fra Opplysningsvesenets Fond til en prosjektstilling, som i neste omgang kan bli fast stilling men halvdelen av kostnaden må dekkes lokalt. Menighetsrådet håper at dette kan legges inn i kommunes kirkebudsjett fra HUSK BLADPENGER! via giro eller nettbank

5 En sang jeg er glad i DENNE GANGEN VED BJØRG TESAKER Jeg liker å synge. I Salmeboka er der en salme av Svein Ellingsen som jeg har lyst til å ta fram i denne sammenhengen. Den er kanskje litt lite kjent og hører vel helst til blant julesangene, men jeg synes at den har noe å si oss hele året: Vi ser deg, Herre Jesus, som en av jordens små. Din fødsel er et under vi aldri kan forstå. Men i et evig lovsangskor forenes alle slekter. Vi ser deg, barn, og tror! Vår byrde vil du bære og ta vår tyngste vakt. Du skal beseire mørket med kjærlighetens makt. Vi åpner oss for gledens ord! Vi ser deg, barn, og hører Guds hjerteslag på jord. Ditt komme, Herre Jesus, forvandler jordens natt og bringer lys til mange som føler seg forlatt. Hjelp oss å gå i dine spor! La verden se din godhet igjennom dem som tror! Middag på menighetssenteret Hver torsdag inviterer Menighetssenteret i Kvinesdal til middag i tiden Mange har nyttet muligheten til å kjøpe seg en god og rimelig middag men det er plass til flere gjester. Hvis mange nytter dette tilbudet vil det bli en fast ordning. 5

6 Godt år for Treklang Menighetsbladet Treklang sendes alle husstander i Kvinesdal kommune. Bladet formidler informasjon om det som skjer i menighetene, setter fokus på positive hendelser i lokalmiljøet og løfter fram tiltak som bygger felleskap. I 2010 ble det gitt ut 5 nummer med i alt 120 sider. Fra sommeren 2010 har Kvinesdal Sanitetsforening gjennom Radio Kvinesdal dekket kostnadene ved overføringer av gudstjenestene i Kvinesdal kirke. I 2009 fikk Treklang et underskudd på nærmere 6000 kroner. Dette gav bladets lesere en grundig tilbakemelding på at de ikke ville godta. Den giroen som i fjor ble sendt ut til abonnentene innbrakte kr til bladets drift mot kr året før. Nå er ikke regnskapet enda blitt revidert, men det synes klart at underskuddet i 2009 blir rettet opp, og at det i tillegg gis et godt grunnlag til videre satsing. Redaksjonen vil takke for alle gaver til bladets drift og takke Sanitetsforeningen for at de har bekostet overføringene av gudstjenestene. Næringslivet støtter Treklang ved støtte - Navnevalg i 2009: Lukas er på topp De bibelske navnene fortsetter å prege oversikten over hvilke navn norske foreldre gir barna sine. Særlig gjelder dette gutter: Evangelisten Lukas han med juleevangeliet! ble kalt opp 565 ganger i Av de ti mest populære guttenavnene i fjor, har fire en bibelsk opprinnelse. På femte plass finner vi den nokså ukjente apostelen Mattias, som er oppkalt 456 ganger, mens profeten Jona (eller Jonas) 6 annonser og forretningsannonser. En dagsavis er gammel neste dag mens et blad som Treklang ofte blir tatt vare på. Derfor regner annonsefolk at menighetsblader er gode annonseorgan. Tilbakemeldinger fra leserne viser at bladet blir grundig lest.mange tilbake - meldinger til redaksjonen gir trygghet til videre satsing. Redaksjonen har som mål å gjøre Treklang til et enda bedre blad. Til dette trenges lesernes hjelp. Vi ber om råd og innspill. Vedlagt dette bladet er bankgiro med kr. 200 som antydet beløp for den frivillige kontingenten. Leserne kan gjerne endre dette beløpet opp eller ned. Selv om næringslivet i bygda støtter bladet, så er det likevel de frivillige bladpengene som er ryggraden i Treklangs økonomi. Vi vil på forhånd takke leserne for et godt håndslag til Treklang. Leiv Gunnar Skiftun HUSK BLADPENGER! via giro eller nettbank er kalt opp 440 ganger av norske foreldre i På sjuende plass kommer nok en evangelist, nemlig Markus. Før 1880 fikk over åtte prosent av guttene bibelske navn. Så sank det til under 1,5 prosent på 1950-tallet, for så å øke langsomt til dagens 20 prosent. Veksten har nå stoppet, noe som indikerer at toppen er nådd. På listen over de ti mest populære jentenavnene, er det bare ett bibelsk navn på 2009-lista. Det er Sara, som kommer på femte plass. Det var 428 jenter som fikk dette navnet i Norge i (KPK)

7 Hedres den som hedres bør Mari-Ann Nilsen heter hun, mange kjenner henne og setter pris på henne. Hun har vært søndagsskolelærer på Øie i mange år og sikkert opplevd å få høre mange godord både fra barna og deres foreldre. En søndag formiddag i januar ble nok litt annerledes enn det den smilende øyejenta hadde tenkt seg. Det sørget Anne Karin Skregelid for. Hun gjorde det mange nok har tenkt å gjøre: Hun sørget for at Mari-Ann denne dagen ble feiret så det forslo. Mari - Ann kunne feire rundt tall seinere i uka. Med ballonger, kake, lys, bursdagssang, gullkrone og gaver satte vi kursen mot bedehuskjelleren på Øie. Ole Ingvar Skregelid satt bak rattet og sammen med Ellen Kristine ble det trangt nok i bilen med fire voksne og alt det som skulle til for å gjøre festen til det den var tenkt. Anne Karin Skregelid hadde alliert seg med Janne Vrålstad, som var med Mari- Ann på søndagsskolen. Vi ventet tålmodig i ganga til vi hørte andakten var unnagjort, så slo vi til, Mari-Ann ble både overrasket og glad, men rolig som hun er taklet hun det greit. Hun fikk også god hjelp til å blåse lysene og spise kake. Mari-Ann er ikke helt sikker på hvor lenge hun har vært søndagsskolelærer, men det er blitt mange år. Hun husker at hun sjøl begynte på søndagskolen som 4- åring, siden har hun gått gradene. Det er det mange som er glade for, både barn og foreldre. En av foreldrene, Hilde Faret Tønnesen, uttrykte både glede og takknemlighet for den innsatsen Mari- Ann gjør for de yngste. Sjøl bor hun i Faret, men når søndagen kommer går turen til Øye. Det ble en skikkelig fest denne søndags formiddagen. Med brus, kake og god stemning ble Mari-Ann feiret. Hun fikk til og med gullkrone på hodet og en engel i gave. Denne søndagen vil nok bli husket av såvel de som var tilstede som av hedersgjesten sjøl. Det må legges til at fargeblyantene og det andre de hadde tenkt å bruke til aktivitetene denne søndag fikk hvile. I den siste tiden har Mari-Ann også opplevd sorg. Moren hennes, Elsie, døde i februar. Også da fikk Mari-Ann oppleve at hun hadde mange venner som tenkte på henne. Sorgen og gleden bor nær hverandre. Takk til deg, Mari-Ann for det du er og det du gjør. Tekst og foto: Torhild Meland 7

8 Altertavla i Kvinesdal Martin Egeland har tatt utfordringen fra sist nummer av Treklang til å komme med flere opplysninger om altertavla i Kvinesdal. Vi utfordrer flere til å komme med innspill. Vi gjengir det Martin Egeland skriver om alterpartiet i Kvinesdal. Dersom en ser opp forbi maleriet oppe i gavlen som utgjør en trekant, er det et symbol liksom en stjerne og med noe som ligner en mantel i senter. Dette er delvis malt i gull. Jeg har studert dette hver gang jeg har vært i kirken og lurt på hva det egentlig skal Rachels venner Seks fredagsettermiddager dette vårhalvåret samles en gjeng barn og noen voksne på Feda bedehus til felleskap med åpningsord, sang, praktiske hobby - aktiviteter, litt mat og en miniutlodning. Vennene driver blant annet med maling, perling, klipping og liming. Det lages mange fine ting som skal selges eller loddes ut på siste samling i vår som blir den 29. april. Da blir det åpent hus med blant annet utlodning der overskuddet vil bli sendt til Filippinene til Rachel Trovi symbolisere. For et par år siden kjøpte jeg en bok om frimureri, og da fikk jeg svaret. Det blir kalt det alt seende øyet, det er også kalt Guds øye. På den amerikanske dollar-seddelen er også øyet avbildet på toppen av en pyramide. Det er ikke noe frimurer-symbol, men har blitt brukt av dem. Det er en svært gammel framstilling av det guddommelige. Neste gang du er i kirken: Ta en titt på det altseende øyet. Da tror jeg at du vil forstå at det ikke nytter å feie og skjule noe under teppet. Martin Egeland og hennes arbeid blant fattige barn på søppeldynga i Manila. Da håper vi at mange flere enn de som er med til vanlig vil komme, sier Bjørg Narvestad Fredriksen. Hun er initiativtager og leder av vennene. Vi startet opp i fjor høst. Responsen og frammøtet ble så bra at vi fortsetter nå i vår. Aktivitetene er for alle fra 1. klasse. Det er ingen øvre aldersgrense. Og så er det kjekt at noen foreldre er med og hjelper til. Det hadde ikke gått uten. Da Treklang var innom 18. februar sydet huset av ivrige barn i malerskjorter. Ove Larsen Bjørg, Rebekka og Katja gjør klar til dekorering av esker. 8 Kristine, Hilma og Ingrid maler esker og katter.

9 Vil du stille til valg - eller har du forslag på kandidater? Menighetsrådene i Kvinesdal, Feda og Fjotland vil oppfordre sine medlemmer til å komme med forslag på kandidater til høstens valg av nye menighetsråd. Det er satt opp forslagskasser i kirkene hvor forslag kan leveres anonymt. Du kan også ta direkte kontakt med Sigfrid Nordhelle eller Åse P. Skiftun for Kvinesdal, Ove Menighetsrådsvalg/ bispedømmerådsvalg 12. september 2011 Larsen, Bjørn Frestad, Liv Poth Egeland for Feda, Marit Homme eller andre i soknerådet for Fjotland. Listen over kandidater til menighetsrådene skal være klar innen 1.mai. Valg av nye menighetsråd vil finne sted samme dag som kommune - valget. Det vil komme mer stoff om kirkevalget i senere nummer av Treklang. Du kan også lese mer om valget på Menighetens arbeid består av et puslespill av aktiviteter. Det trengs villige mennesker som ser sitt ansvar for å bringe kirkens budskap ut til nye generasjoner. Vi utfordrer den enkelte til å finne sin plass. Har du funnet din? Menighetssenteret i Kvinesdal Mange nye muligheter åpnet seg da Kvinesdal Menighet kjøpte Rafoss Hotell til sitt nye menighetssenter. Driften er helt avhengig av at frivillige medarbeidere tar et tak. Det trengs flere til å dele på de mange oppgavene. Kan du tenke deg å ordne en enkel frokost til noen som overnatter på Gjestehuset? Eller være hotell - vert for en helg? Eller utføre enkelt vedlikehold? Ta kontakt til Raymond Olsen eller Leiv Gunnar Skiftun. Bli fast giver Menighetsrådene i Kvinesdal og Feda har påtatt seg stort økonomisk ansvar ved å ta opp lån til menighetshus. Mange har valgt å støtte dette ved å avtale med banken at de hver måned trekker faste gaver til disse prosjektene. Dette skaper trygghet for at en kan betjene lån uten stadig å mase om penger. Vi oppfordrer flest mulig til å bli faste givere. Skjema for avtalegiro fåes på kirkekontoret. 9

10 Det er levd liv! Om kunstneren og salmedikteren Svein Ellingsen Det er ikke mulig på denne side i Treklang å få frem helheten rundt Svein Ellingsen. Men hans salmer har blitt folkeeie det er rett og slett noe med denne mannen. Han forteller gjerne om sine salmer, men er uvillig til å fortelle om seg selv. Derfor vet man lite om ham! Han ble født i 1929, vokste opp i Kongsberg. Faren var murermester og moren var blomsterbinder. Det var store forventninger til gutten - man håpet at han skulle studere teologi, men unge Ellingsen var kun interessert i kunst og tok en allsidig kunstutdanning. Disse år gjennomlevde han også depresjoner og beskriver det som vanskelige år. Han var en forsiktig, følsom og selvkritisk kunstelev, og det fortelles at professor Storstein var svært bekymret for ham. Professoren ønsket at Ellingsen skulle bevege seg inn i en frigjøringsprosess og foreslo i beste mening: Kan De ikke banne??? Men unge Ellingsen valgte å møte livet våpenløs. Han arbeidet som formningslærer ved Moland Ungdomsskole ved Arendal i mange år, og mistet datteren Margrethe på 6 år. Ellingsens salmer handler mye om sorg gjennomlevd sorg men også om håp. Mørket omkring oss er mørket før daggry, skriver han på sin flotte enkle måte! Han beskriver også sjelens natt det er noe lavmælt med måten han skriver på, ordene er enkle men ladet! Ved dåpsgudstjenester bruker vi ofte hans salme Fylt av glede over livets under! Det er nesten som om han klarer å samle et helt liv, når han skriver: Dåpens lys forblir når livet slukner! Noen må våke i verdens natt, noen må tro i mørket er også en flott salme med tanke for den svake og lidende. I 1978 utgav Ellingsen en samling salmer i Skjult nærvær samlingen blev tilegnet minnet om datteren. Senere utgav han En bønn er gjemt i hjerteslagets rytme, som samler alle hans salmer gjennom 50 år og 58 av hans salmer er med i vår salmebok! Det er nok sant som Eivind Skeie har sagt at ingen kan sammenlignes med Svein Ellingsen av norske salmediktere selv forteller Ellingsen at Petter Dass var fetter til hans 5.tippoldemor, og at han muligens derfor kan ha arvet to dråper blod fra Petter Dass en sjov tanke! Merete Breimoen 10

11 11

12 Ser Guds storhet i naturen VM på ski i Oslo har vært en folkefest. Hva er da mer naturlig enn at Treklang i dette nummer har en omtale av vår egen skikonge, Ingvald Tjørnhom. I en alder av 71 år er det få som følger ham i skiløypa, uansett alder. Så har han da også en fantastisk merittliste å se tilbake på. Ingvald har deltatt i 8 VM for veteraner. Den største opplevelsen fra disse VM løpene var da han var med å vinne stafetten på 4x5 km i Kiruna i Sverige i Men det er vel alle gangene han har gått Sesilåmi som har gitt ham profilen som milsluker. Rennet fra Setesdal til Sirdal er på over fem mil og blir gått av over to tusen deltakere. Ingvald er en av de få som har gått alle rennene siden det startet i Enkelte år har det blitt avlyst på grunn av dårlig vær. Men de 32 gangene det har blitt arrangert, har han stått på startstreken. Den beste prestasjonen mener han var da han som 60 åring gikk på 2 timer og 49 minutt. Han har gått Birkebeinerrennet 13 ganger. Best plassering der er en 6.plass blant 400 deltakere i hans aldersklasse. Andre kjente distanserenn han har gått er Marcia Longa i Italia og Vasaloppet i Sverige. Kjører opp skiløyper. Treklang besøker ham heime i Hamrelia midt under VM på ski i Oslo. Selvsagt følger han med på hva som skjer der. Men det hindrer ham ikke i å gjennomføre sin daglige treningsøkt. Da jeg var på besøk, hadde han akkurat kommet heim fra løypa på Bø i Årli. Men han har ikke bare gått på ski den dagen. Som den dugnadsmannen han er, har han kjørt opp løypa med snøscooter slik at andre kan gå i fint preparerte skispor. I tillegg til egen trening bruker han mye tid på løypepreparering. I løpet av vinteren blir det mange dugnadstimer. Det gjør at vi mosjonsløpere kan nyte skituren i gode løyper. Turløyper. Men det er ikke bare skiløyper han har laget. Opp gjennom årene har han og broren Tor brukt et utall av timer til å rydde og merke turløyper. Det begynte da han og Tor flyttet tilbake til Kvinesdal. Ingvald kom i 1972 og Tor i Da hadde de drevet idrett på toppnivå i flere år. Mens de studerte sprang de for Oslostudentene og var med å vinne

13 Holmenkollstafetten i eliteklassen ett år. Ingvald sprang også baneløp, maraton og halvmaraton. På maraton har han en bestetid på 2 timer og 45 minutt og på halvmaraton De begynte å rydde og merke løyper fordi de foretrakk å løpe i skog og mark i stedet for å trene langs vegene. Det har ført til at Kvinesdal i dag har et stort løypenett med oppmerka stier, noe Ingvald mener har vært til stor glede for folk i Kvinesdal. Han var ansvarlig for rydding og merking av Barnevandringsstien som ble åpnet i sommer. Det gikk mange dugnadstimer til dette arbeidet, sier Ingvald. Men så ble også åpningsmarkeringa en stor begivenhet med mange fremmøtte i Årli. Arbeidet med Barnevandringsstien gjorde han som representant for Kvinesdal Historielag. Bruk naturen. Dette er Ingvalds oppfordring til folk. Selv trener han 5-6 ganger i uka året rundt. Om sommeren er det løping og om vinteren er det ski. Han trives med å være ute i skog og mark. Naturopplevelsene minner meg om Guds storhet, forteller Ingvald og tilkjennegir samtidig at hans barnetro betyr mye for ham. Foreldrene var aktive på bedehuset på Rafoss og sang ofte på møtene. Og når det var besøk av predikanter, var det nesten en selvfølge at de skulle bo hos Teodor og Tilda. Alt dette la grunnlaget for en tro som har vært med ham gjennom hele livet. Synger i kor. Ingvald er glad i å synge. Han er tenor i koret Schola Vocalis. Gjennom sangen vil vi jo å formidle et budskap vi ønsker andre skal få del i, sier Ingvald. Han forteller at han også er med i ei mannsgruppe av koret som har allsang for beboere på Kvinesdal Omsorgssenter. Fysisk aktivitet gir god helse. Ingvald har alltid vært interessert i naturen. Han ivrer for at alle skal få oppleve gleden av å bruke kroppen og kjenne seg god og trøtt etter en tur. Fysisk aktivitet gir god helse, mener Ingvald. Han tror treninga hans har gjort at han i de 37 årene han arbeidet i skoleverket, ikke hadde en eneste time fravær på grunn av sjukdom. Han er Cand.real med kvartærgeologi som hovedfag, og også gjennom dette studiet har han fått en kunnskap om naturen som har gitt ham mye glede på turer i skog og mark. Arnold Omland 13

14 Feda menighetsråd: Kan du gi en hjelpende hånd? På siste møte i Feda menighetsråd, var et av temaene DIAKONI. Diakoni er å være Jesu hender og føtter på jorden. Å strekke ut en hånd mot sin neste er vel noe vi aldri kan bli gode nok til. Det er et kjempeviktig arbeid og vi ønsker å bli bedre. Det foregår mye godt diakoniarbeid i bygda både blant gamle og unge. Noe er godt synlig og noe foregår i det skjulte. Sammen er vi sterke, så derfor inviterte menighetsrådet inn representanter fra Fedaheimen, Barnehagen, Saniteten, Eldretreffet, Sporet og Søndagskolen til et fellesmøte. Det var et godt møte og følgende behov ble trukket frem: Fedaheimen: Ut å gå tur eller kjøre tur er alltid populært. De eldre setter også stor pris på en samtale. Det hadde også vært fint å ha åpent hus med ettermiddagskaffe på Heimen. Skole: I det lange friminuttet fra kl er det ofte noen barn som trenger en å snakke med, være med i lek osv. Selv om det alltid er en lærer ute, kan de ikke være alle steder på en gang. Noen barn trenger også en lese/lyttevenn i forbindelse med høytlesing. Ellers hadde det også vært supert for elevene å få servert varm lunch en gang Sporet: Trenger praktisk hjelp som å bake til samlingene en fredag i måneden, og henge opp plakater. Forbønnstjeneste for lederne er også et behov. Søndagsskole: Noen barn kommer alene, derfor hadde det vært fint hvis noen kanskje kunne ha sittet sammen med dem. Noen trenger også hjelp med ytterklærne etc. Det hadde også vært fint hvis noen hadde hatt lyst til å ønske velkommen og gi en hjelpende hånd der det trengs. Barnehagen: Ønsker besøk av eldre mennesker. Du trenger bare å være til stede, ha et fang, eller ei hånd å holde i. Mange barn i dag har dessverre ikke kontakt med de eldre. Saniteten: Trenger folk som kan kjøre de eldre til Stadion eller Utsikten i forbindelse med Den kulturelle spaserstokken. Saniteten har startet Strikkekafe annenhver tirsdag på biblioteket. Denne populære aktiviteten blir sannsynligvis flyttet til Fedaheimen, slik at de eldre som bor der også får ta del i dette. Saniteten har også i lang tid strikket babytepper til alle nyfødte på Feda! Ellers har Saniteten en drøm om å arrangere en sommerfest på Fedaheimen. De er opptatt av alle eldre som sitter hjemme og er ensomme. Noen trenger også hjelp til bare å hente posten, spesielt når det er glatt ute. Krisetelefonen for barn bør også bli mer kjent. Sorggruppe har startet opp i Kvinesdal ved Aud Gya og Oddrun F. Rudrud. Så til det store spørsmålet og hensikten med dette innlegget: Er det noen som har lyst å hjelpe til med noen av disse behovene? Ikke nøl med å ta kontakt dersom du ser at nettopp DU kan gi en hjelpende hånd. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen! Og ikke minst: DET ER GODT Å VÆRE TIL HJELP. Skapte er vi te å bera og lette børene for kvarandre. Te fånyttes bør ingen leva! Feda menighetsråd v/ Torbjørg Liavåg Eikeland 14

15 Nå er livet bedre Da mamma fikk lån til å starte en grønnsaksbod, fikk Yohana et helt nytt liv. Yohana (14) er i sin egen verden mens han trasker ved siden av moren sin. Det er tidlig om morgenen, og han er trøtt. De skal gå langt for å hente grønnsaker til boden på torget. Jeg hjelper mamma med jobben morgen og kveld. Hun gir meg skolepenger slik at jeg kan få utdannelse, forteller Yohana. For to år siden ble moren med i en VICOBA-gruppe gjennom Kirkens Nødhjelp. Skaper forandring VICOBA (Village Community Banks) er spareog lånegrupper der medlemmene sparer små beløp hver måned. Pengene samles i en pott, og medlemmene får anledning til å ta opp små lån for å investere i inntektsgivende arbeid og en bedre framtid. Det er medlemmene selv som eier banken. Renter på lånene som tas opp kommer alle eierne til gode. Slik går overskuddet fra prosjektet tilbake til lokalsamfunnene. Kirkens Nødhjelp støtter VICOB. Kirkens Nødhjelps fasteaksjon Over én milliard mennesker lever i ekstrem fattigdom. Urettferdighet tar menneskeliv hver dag. I år setter Kirkens Nødhjelps fasteaksjon fokus på økonomisk rettferdighet. Sammen kan vi kjempe for en fremtid uten fattigdom. Kvinesdal menighet arrangerer aksjon 12. april og trenger bøssebærere. Ta kontakt med Espen Gya, , dersom du vil være med. Pengene som samles inn går til Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden. Støtt aksjonen direkte ved å Benytte kontonummer Ringe givertelefon (200 kroner) Sende en sms <KN100> til 2090 (100 kroner) 15

16 Rafoss søndagsskole ca

17 Rafoss søndagsskole ca 1946 Veldig mange barn gikk på Rafoss søndagsskole etter krigen, forteller Marie Olsen (f. Omland) til Treklang. Hun har funnet fram et gammelt bilde av barna på søndagsskolen trolig tatt rundt Lærere var Andreas A. Omland og Andreas Sundvold. Nederste rekke fra venstre: Omland(?), Berit Omland, Astrid og Liv Trælandshei, Torhild Rafoss, Astrid Svindland, Palma Træland, Marit Rafoss, Lisabeth Tjørnhom, Bjørg A.Omland, Bjørg M.Omland. Sverre Rafoss, Helga Gullestad, Tor Tjørnhom, Torbjørn Tjørnhom, Ingvald Tjørnhom, Tor Steinar Skår. Andre rekke: Svanhild Edvardsen (?), Nelly Rafoss, Guldbjørg Gullestad, Ove J.Rafoss, Tobias Strand, Josef Omland, Oddleif Rafosshei, Bjørn S.Rafoss, Arne Rafoss, Mathias Svindland, Anstein Tjørnhom. Tredje rekke: Judith Omland, Selma Omland, Ellen Sande, Tonette Treland, Harald M.Omland, Kristiane Rafoss, Sylvia Rafosshei, Karen Strand, Kjellaug Tjørnhom, Godtfrid Omland. Siste rekke: Signe Gullestad, Borgny Svindland (?), Lisabeth Svindland, Grete Strand, Judith Harriet Omland, Oddbjørg Rafoss, Ester Omland, Harriet Træland. Feda bede-/menighetshus 28. februar var det anbudsåpning for bygging av nytt bede-/menighetshus på Feda. Det var 6 ulike firmaer som hadde regnet på bygningsmessige arbeider som er det største anbudet. Ventilasjon, elektrikerarbeider og vann/kloakk var satt ut som eget anbud. Nå skal anbudene gjennomgås av byggeleder Petter Svindland og så blir det forhandlinger med noen av firmaene for å utforme endelige avtaler og priser. Der vil også tidsplan og innpassing av dugnad inngå. På grunn av trykkefrister for dette nummeret av Treklang får vi ikke med detaljer og priser nå. En tar sikte på å undertegne avtaler med utførende firmaer før påske og komme i gang med arbeidet på tomta i mai. Vi vil komme tilbake med stor reportasje i neste nummer av Treklang. Planteloppemarked på Feda 7. mai Skal du anlegge ny hage og trenger mange planter til å dekke store felt? Er du lidenskaplig hageelsker som alltid synes det er morsomt å få nye innbyggere i hagen din? Eller er du rett og slett en som nyter hage- egen eller andres? I alle tilfeller: Planteloppemarkedet i hagen til Grete og Anders Mathias Larsen på Feda lørdag 7. mai fra klokka er stedet for deg. Det blir Salg av stauder fra hagen til Grete og Anders og fra andre hager. Du kan få rimelige stauder til å dekke store flater og litt godbiter for samlere. Du får se staudene slik de tar seg ut i hagen og kan få råd til å finne Rett vekst på rett sted Salg av lapper og kaffe. Salg av nystekte brød fra bakerovnen. Utlodning med hagegevinster. Inntekten går uavkortet til det nye bede/menighetshuset. Merk deg dagen og følg med på annonsering. 17

18 Solveig Narvestad Lohne Reisebrev fra Brasil! Jeg er student ved Hald Internasjonale Senter i Mandal. Mitt navn er Solveig Narvestad Lohne, er 19 år og kommer fra Kvinesdal. Da jeg satte meg ned i fjor for å finne ut hva jeg ville gjøre det kommende året, syntes jeg Brasil virket spennende! Halds slagord er: «et år av en annen verden», det fikk jeg lyst til å oppleve! Jeg og Liv Ingeborg Østebrød ankom Brasil i begynnelsen av oktober. Vi bor i Florianópolis, som er en by som ligger delvis på en øy. Nå har vi vært her i nesten 5 av våre 6 måneder. Her er vi aktivt med i menighetsarbeid. Det går ut på å hjelpe til med søndagsskole, konfirmantarbeid, ungdomsarbeid, bibelgrupper og jobber på et dagsenter i slummen. Det er givende arbeid, vi lærer og opplever mye nytt og spennende! Vi har også reist på misjonstur til Teresina, som er en by lengre nord i Brasil. Der var vi sammen med rundt 70 andre brasilianere og forkynte evangeliet. Vi hadde gatemøter og besøkte hjemmene til folk for å studerte bibelen sammen. Alt gikk på portugisisk. Det var virkelig spennende! Det er både krevende, lærerikt og veldig gøy å bli satt i en helt ny setting. Jeg ville ha et år der jeg kunne lære mer om Gud, en annen kultur og være med og bidra. Det har vært kjempe bra! Et bibelvers som jeg har grunnet på mens jeg har bodd her er: «Har Jeg ikke befalt deg? Vær sterk og modig! Vær ikke redd og bli ikke forferdet, for Herren din Gud skal være med deg overalt hvor du går. Jos.1.9» Gud er like mye med meg her, som i Norge! Det har gitt meg både trøst, glede og pågangsmot.«et år av en annen verden». Det kan man virkelig si! Solveig Narvestad Lohne Langfredag i Kvinesdal Ved gudstjenesten langfredag får Kvinesdal kirke besøk av kunstneren William Glad. Dette blir en spesiell gudstjeneste. Glad vil resitere evangeliets påskeberetning mens Sverre Eftestøl tolker budskapet i toner. Det blir ingen preken denne dagen, men tekst og tone vil tolke påskens drama på en måte vi aldri vil glemme. 18

19 Kvinesdal Gjestehus Annonse Full hotelldrift året rundt Ti hotellrom står klar til å ta imot gjester i sentrum. Gjestehuset tilbyr over - natting i stilfulle rom i et særpreget miljø. Det er TV og gratis trådløst internett på alle rom. Middag på menighetssenteret hver torsdag kl Rimelig og god mat. Velkommen som gjest! Priser 2011 Enkeltrom: Kr. 670 Dobbeltrom: Kr. 810 Frokost: Kr. 60 pr person Med forbehold om endring Dåp, bryllup, minnesamvær, bursdag m.m. Kvinesdal gjestehus tilbyr stilfulle festlokaler for alle anledninger. Ta kontakt for tilbud. Rimelig og midt i sentrum Tlf Stikk innom Stikk innom vår koselige lille kafe fredag og lørdag kl På menyen står det vafler, smørbrød, kaffe, te, og kake samt en hyggelig prat med de andre. Catering Nå kan du bestille mat fra gjestehuset: Smørbrød - Koldtbord Middag Lapskaus m.m Telefon Velkommen

20 Tanker fra stabburstrappa... Han er heilt oppslukt av VM, vart det sagt om ein kjenning her i sist veke. Det var hans betre halvdel som lett smilande kom med hjartesukket. Det er ikkje så mange veker sidan eg høyrde uttrykket brukt i ein annan samanheng: Ein elev var oppslukt av tanken på gevinst i pengespel på nett. Vi som arbeider med unge bruker nok og av og til uttrykket, når vi ser forelska tenåringar klistre seg til kvarandre. Oppslukt. Ordet får meg til å tenkje på forteljinga frå Bibelen om kval - fisken som slukte profeten Jonas, han var fanga mot sin vilje. Ei anna skildring i Bibelen går og på dette. Det står om den vonde at han leitar etter nokon han kan sluke. Ein som vil sluke oss, vil oss ikkje vel. Ting eller personar som vil overta kontrollen over oss er ikkje av det gode, sjølv om det slett ikkje er noko gale verken med pengar eller sport for den del. Er du slukt av noko eller nokon, da har andre overtatt styringa. Du sit i ei felle og har mista kontroll. Skumle greier! Andre grøfta er vel å ikkje la seg engasjere av noko, vere seg sjølv nok eller kanskje vere oppslukt av vårt eige ego. Kanskje har dette viruset slukt fleire enn vi likar å tenkje på. Vår himmelske Far sluker ingen. Tvert i mot: Han ønskjer å la oss få vere myndige, men venlege menneske som har fokus på godhet. Framfor alt ber eg dykk: Ver gode med kvarandre, seier ein av brevskrivarane i Bibelboka. Helsing Åse Landes B egravelsebyrå as Vi ordner alt vedrørende begravelse Vår erfaring Din trygghet Elvegt Flekkefjord Vakttelefon hele døgnet Tlf Eilif Ga ld al Mob Jan Arve Tjørsvåg Mob Vår samarbeidspartner Sørlan dsste IN AS Hestehaven industriomr Sør Audnedal Tlf Fax E-post: post@sorlandsstein.no Hjemmeside: G ravmon umenter: Nye steiner Omslipte Navnetilføyelse Oppussing Bolting 20