start Vi hjelper deg «Hvilke rettigheter har jeg?» «Hva er symptomene på diabetes?» «Tar ikke jeg kontroll over min diabetes, meg.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "start Vi hjelper deg «Hvilke rettigheter har jeg?» «Hva er symptomene på diabetes?» «Tar ikke jeg kontroll over min diabetes, meg."

Transkript

1 Diabetesforbundet / start Vi hjelper deg «Hva er symptomene på diabetes?» «Tar ikke jeg kontroll over min diabetes, tar den kontroll over meg.» «Hvilke rettigheter har jeg?»

2 CONTOUR XT og CONTOUR NEXT strimler er Bayers nye målesystem for blodsukker Blodsukkerapparatet er klart til bruk, rett fra esken! Ingen innstillinger kreves før måling Strimmelen trekker opp blodprøven raskt og tydelig slik at du ser hva som skjer Bayers unike Ingen Koding-teknologi lar deg måle med en gang uten å være urolig for å kode feil Det enkle vinner simplewins For å få tilsendt gratis apparat, ring Bayer på tlf Vi på Bayer Diabetes Care kundeservice hjelper deg gjerne. Blodsukkerstrimler Målesystem for blodsukker Bayer, Bayerkorset, CONTOUR og simplewins er Bayers varemerker Bayer HealthCare LCC. Navn JA takk, jeg vil bestille Bayers CONTOUR XT JA takk, jeg ønsker gratis medlemskap i medlemsklubben simplewins B-post Telefon Fødselsdato Adresse grøset A.NO Postnr. E-post Sted Det er frivillig å fylle ut dette skjemaet. Ansvarlig for tjenesten er Bayer AS, PB 14, 0212 Oslo. Person opplysninger vil kun bli brukt innenfor Bayerkonsernet, og vil bli holdt strengt hemmelig i forhold til andre. Opplysningene vil bare bli brukt til å sikre at vi forstår de behovene som du og våre andre kunder har, slik at du alltid kan få best mulig informasjon og tilbud. Du kan når som helst kreve innsyn i hva vi har registrert om deg, og at du blir slettet fra registeret. 2 diabetes start Sign.:... Jeg samtykker med dette i at Bayer AS registrerer disse opplysningene i sitt kunderegister. Startmagasin Bayer AS - DC Svarsending Oslo

3 Velkommen i familien på godt og vondt! Redaktør: Turid G. Spilling Annonser: Helene Eide Utgiver: Diabetesforbundet Pb Etterstad, 0605 Oslo Redaktør: Nett: Layout: Marit Jakobsen Tegninger: Karl Gundersen Foto: Peder Songedal Trykk: Bjerch Trykkeri AS Opplag: Redaksjonen avsluttet januar Diabetesdiagnosen er ikke en hyggelig beskjed å få. Men det kan være en liten trøst å vite at du ikke er alene. Diabetesforbundet er familien som kan hjelpe deg i gang. Som bror eller søster i diabetesfamilien har du tilgang på et stort støtteapparat, og en enorm erfaringsbank du kan gjøre et ubegrenset antall uttak fra. Du har tilgang på kurs og samlinger, medisinsk kunnskap, og kan få hjelp fra landets fremste ekspertise på veiledningstjenesten Diabeteslinjen. I Diabetesforbundet jobber vi aktivt for å drive forskningen framover. Forsk ning som skal gjøre livet med diabetes lettest mulig. Forskning som skal gi deg kunnskap til å leve et langt liv med diabetes, og forhåpentligvis i en fremtid uten. Det aller viktigste Diabetesforbundet kan gi deg, er fellesskap. Fylkes- og lokallag rundt i hele landet jobber kontinuerlig for at du skal finne deg til rette i ditt nye liv. Du skal vite at din nye familie er der for deg. Blodsukkersvingninger påvirkes av mange faktorer. Kosthold og trening vil stå sentralt i din egen diabeteshverdag. Helsevesenet vil gi deg veiledning og råd om hvordan du best kan planlegge både mat og mosjon. Gjennom kurs i Diabetesforbundet, og ulike tilbud som for eksempel motivasjonsgrupper, kan du få et best mulig grunnlag. Likevel vil du noen ganger føle frustrasjon og du vil lete etter svar på hvorfor blodsukkeret svinger. Svaret er at du er et menneske. I samme antall som det finnes personer med diabetes type 1 og diabetes type 2, vil blodsukkerregulering være individuelt og aldri passe hundre prosent inn i et skjematisk oppsett. Og husk det er ikke sånn at du nå definerer livet ditt gjennom diabetesdiagnosen. Du skal leve livet ditt med alle sine fasetter, som du har gjort fram til nå. I hverdagens små og store valg blir du nødt til å ta diabetes med i vurderingen. Men diagnosen definerer ikke livet ditt. Det er det du selv som gjør. Velkommen i familien mest på godt. Nina Skille, forbundsleder OPPLAGSKONTROLLERT diabetes start 3

4 Symptomer: Har jeg diabetes? Symptomer på diabetes er tydeligst ved diabetes type 1. Det er stort sett samme symptomer som ved diabetes type 2, men alt skjer mye raskere. Sterk tørste, økt urinmengde og vekttap er noen av de mest fremtredende symptomene. Uten behandling kan det oppstå syreforgiftning. Dette kan gjenkjennes ved dyp, tung pust som lukter aceton, magesmerter, brekninger og bevisstløshet (diabetisk koma). Symptomene er ofte vage eller utydelige ved diabetes type 2. Hos mange som får diabetes tar det derfor tid før en registrerer symptomene. Etter hvert vil imidlertid forandringene i stoffskiftet påvirke alle kroppsfunksjoner, slik at man blir slapp, trøtt og nedstemt. Test deg hos legen Nylig ble det innført et nytt diagnoseverktøy for diabetes. Nå bruker legene en blodprøve som måler HbA1c. Når vi måler HbA1c, også kalt langtidsblodsukkeret, finner vi ut hvor mye sukker som har bundet seg til hemoglobinet. Denne metoden er mye enklere enn sukkerbelastningtesten, som tidligere har blitt brukt til å stille diagnosen. Hva er HbA1c: HbA1c, eller «langtidsblodsukkeret» måles hos legen ved rutinekontroll. Målingen gir et bilde av det gjennomsnittlige blodsukker de siste 6 8 ukene, men er ikke en blodsukkerverdi. HbA1c måles i prosent, og ikke mmol/l. Dersom man har HbA1c på 6,5 prosent eller mer, har man diagnosen diabetes Det anbefales å sette individuelle behandlingsmål for egen HbA1c sammen med behandlende lege, men generelt kan man si at målet er HbA1c på 7 prosent eller mindre. Test din diabetesrisiko Utvikling av diabetes type 2 skyldes en kombinasjon av arvelig disposisjon og levevaner. På bakgrunn av denne kunnskapen er det mulig å teste hvor stor risiko du har for å utvikle diabetes type 2. Du kan teste din diabetesrisiko ved å svare på åtte ulike spørsmål her: 4 diabetes start

5 Behandling: Hva gjør jeg nå? Diabetesbehandlingens fire hjørnesteiner er motivasjon/kunnskap, kost, fysisk aktivitet og eventuelle medisiner. Diabetes tar aldri fri. Man må leve med den hver eneste dag, 24 timer i døgnet. Uavhengig av om man har diabetes type 1 eller diabetes type 2, vil det være avgjørende hvor godt regulert du er det vil si hvor stabilt blodsukkeret ditt er. Mens det for noen er en hverdag bestående av store svingninger, kan andre leve som før, uten for store anstrengelser. Noen med diabetes type 2 vil klare å holde sykdommen i sjakk ved hjelp av fysisk aktivitet og et sunnere kosthold. Mens andre må bruke tabletter og/eller insulin. Unngå senkomplikasjoner Diabetesbehandlingens mål er todelt. Det kortsiktige målet er daglig velvære og symptomfrihet. På lang sikt er målet å hindre eller forsinke utviklingen av eventuelle senkomplikasjoner. Personer med diabetes, både type 1 og type 2, er utsatt for senkomplikasjoner i øyne, nyrer, hjerte- og karsystem, føtter og tenner. Egenbehandling er helt sentralt, og man bør kunne måle blodsukkeret sitt selv. Dette vil gjøre hverdagen tryggere, fordi man da selv blir i stand til å regulere blodsukkeret i forhold til aktivitet. Her er noen faktorer som kan hjelpe deg til et godt liv med diabetes: Hvis du røyker, prøv å slutte. Røyking øker faren for hjerte- og karsykdommer, og personer med diabetes er i utgangspunktet mer utsatt for slike komplikasjoner. Pass på vekta. Overvekt kan være en utløsende faktor for diabetes type 2. En vektreduksjon gir bedre utnyttelse av insulinet. Overvektige har dertil ofte høyt blodtrykk, og sammen med diabetes gir dette økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Mosjoner regelmessig. Fordelene med fysisk aktivitet er mange. Man kan gå ned i vekt, mosjon senker blodsukkeret og får ditt eget insulin til å virke bedre. Ikke minst gir det gode gevinster på lang sikt. En halvtimes trening hver dag er bra, men for å oppnå en målbar effekt bør man bli varm og svett. Spis sunt og passe mengde. Uavhengig av hvilken type diabetes man har, er kosthold med på å regulere blodsukkernivået, og forebygge høye kolesterolverdier og høyt blodtrykk. Personer med diabetes må, som en del av egenbehandlingen, spise ekstra sunt. Det er lurt å lære seg karbohydratinnholdet i ulik type mat. diabetes start 5

6 Ofte stilte spørsmål om Hvor ofte må jeg måle blodsukkeret? Hva kan jeg spise og drikke? Er det mulig å bli kvitt diabetes? Mål blodsukkeret for din egen skyld når du trenger å vite hva det er. Blodsukkermåling kan gi deg bedre innsikt og bidra til bedre regulering av din diabetes. Ved endringer i behandlingen av din diabetes, og ved uforklarlig høy HbA1c, er det lurt å måle ofte. Du anbefales også å følge nøye med på blodsukkeret under graviditet, ved vektnedgang, ved hard og kontinuerlig fysisk aktivitet, ved febersykdom og ved reiser i fjerntliggende og/eller varme strøk. Hva skal blodsukkeret være? Ønsket mål for fastende blodsukker er 4 6 mmol/l. Ved insulinkrevende diabetes må vi ofte godta høyere fastende verdier for å unngå nattlige hypoglykemier (følinger/lavt blodsukker). Ideelt sett bør blodsukkeret ligge mellom 4 7 mmol/l hele tiden, noe som er vanskelig å få til. Rådet er derfor at blodsukkeret så sjelden som mulig bør overstige 10 mmol/l. Blodsukkerverdier under 4 mmol/l kalles lavt blodsukker, føling eller hypoglykemi. Det er individuelle variasjoner i hvor følingsterskelen ligger. Hos personer med godt regulert insulinkrevende diabetes, er lette hypoglykemier svært vanlig. Høye verdier ved enkeltmålinger av blodsukkeret kan forekomme, og er i seg selv ikke farlig. Et viktigere mål er at HbA1c (langtidsblodsukkeret) er 7 % eller lavere eventuelt det mål som du og legen setter for din behandling. Når du spiser eller drikker noe som inneholder karbohydrater, stiger blodsukkeret. Ved diabetes vil stigningen være større og vare lenger, med mindre du bruker medisiner. Du skal spise mat du liker, men fordel matinntaket jevnt utover dagen. Velg mat med langsomme karbohydrater, som veldig grovt brød med hele korn, og velg fisk og rent kjøtt. Bruk grønnsaker til alle måltider, rå men også kokte (begrens potet). Bær og variert frisk frukt uten tilsatt sukker kan inntas fortrinnsvis i tilknytning til annet måltid. Du kan spise bønner, linser og belgfrukter. Nøtter i små mengder anbefales også. Du kan fritt drikke vann, te, kaffe, lettbrus og lettsaft. Sjekk likevel karbohydratinnhold på varedeklarasjonen, da noen typer inneholder sukker fra frukten. Hva med alkohol? Du kan nyte alkohol med måte. Du bør få erfaring med hyppige blodsukkermålinger, for å se hvordan nettopp du reagerer. Alkohol kan senke blodsukkeret. Har du insulinkrevende diabetes bør du kanskje sette mindre insulin enn vanlig, og spise litt ekstra når du drikker og før du legger deg. Det kan være vanskeligere å kjenne at du har føling med alkohol i kroppen. Følingssymptomer kan feiltolkes som overstadig beruselse, så det er viktig at de du er sammen med vet hva de skal gjøre hvis du får føling. Diagnosen diabetes kan du foreløpig ikke bli kvitt uten transplantasjon(er). Ved diabetes type 2 kan noen bli symptomfrie for kortere eller lengre tid ved betydelig vektnedgang, bedret kosthold og økt fysisk aktivitet. Ved endringer i motsatt retning kan igjen blodsukkeret stige. Når du får diabetes type 1 tidlig, kan du i en overgangsperiode føle deg ganske frisk. Dette er fordi kroppen ennå ikke helt har sluttet å lage insulin. Denne overgangsperioden kalles ofte «hvetebrødsperioden». Noen få utvikler diabetes type 1 under svangerskapet. Flere utvikler diabetes type 2 under svangerskapet. Disse blir som regel kvitt denne tilstanden etter fødselen, men det er viktig å være klar over at man da har høyere risiko for å utvikle diabetes type 2 senere i livet. Hva er senkomplikasjoner? Høyt blodsukker over flere år skader åreveggene og gir økt risiko for senkomplikasjoner. Det kan være sykdommer i hjerte, øyne, føtter, nyrer, nerver og tannkjøtt/tenner. Jevnlig kontroll og god behandling fra et tidlig tidspunkt kan forsinke og forebygge senkomplikasjoner. Å oppnå mål for HbA1c (langtidsblodsukker) kan være avgjørende. Røykeslutt, normalt blodtrykk og kolesterol reduserer risikoen for hjerte- og karkomplikasjoner. Forskning på mekanismene for utvikling av komplikasjoner og bedre behandling, har redusert faren for senkomplikasjoner drastisk de siste årene. 6 diabetes start

7 diabetes Font 12 Font 12 Font 12 Har blodtrykk og kolesterol noe å si? Blodtrykket bør måles hver gang du er på rutinesjekk hos fastlegen din. Personer med diabetes har en økt forekomst av høyt blodtrykk, noe som igjen kan gi senkomplikasjoner som diabetisk nyresykdom. Behandling av høyt blodtrykk ved diabetes avhenger av graden, alt fra å kutte ned på saltet og redusere kroppsvekten, til strengere medikamentell behandling. Når det gjelder kolesterol, bør dette også måles med tanke på risiko for senkomplikasjoner. Men det er vanligvis tilstrekkelig å sjekke dette på årskontrollen. Font 14 Kan jeg kjøre bil? Font 14 Med diabetes kan du i hovedsak få førstegangsførerkort i klasse Font A 14 (motorsykkel), B (person-/varebil), S (beltemotorsykkel) og T (traktor). Du avgir egenerklæring, og legeattest kan skrives ut av din behandlende lege. Dette gjelder dersom du er under regelmessig behandling, har et godt regulert blodsukker og ikke har hatt symptomer av betydning for kjøreevnen de siste to årene. Ellers må attesten ut stedes av spesialist. Førerkort fås maksimum for fem år dersom du behandles med insulin eller andre blodsukkersenkende medikamenter. Bruker du medisiner for din diabetes, er hovedregelen at du ikke skal ha rett til å føre kjøretøy som er over 3,5 tonn og opptil 7,5 tonn. Men i mange tilfeller gis det dispensasjon. Har du ukomplisert diabetes kan legen avgjøre om du kan få fornye førerkort C1(E) (lett lastebil) og C (E) (lastebil). Normalt gis dispensasjon for tre år. Hvor kan jeg spørre om hjelp? Diabetesforbundet har informasjonstjenesten Diabeteslinjen som du kan kontakte anonymt. Du kan ringe hverdager 9 15 på tlf eller stille spørsmål på nett En rekke kommuner og sykehus har lærings- og mestringssenter eller frisklivssentraler som er en tilgjengelig møteplass, informasjonssenter og senter for kursvirksomhet. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon eier og driver Rettighetssenteret, som er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål for personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Du kan ringe mandag-onsdag på tlf eller via kontaktskjema på كیا چینی كے زیادہ استعمال كی وجہ سے مجهے ذیابیطس ہو سكتی ہے كیا چینی كے زیادہ استعمال كی وجہ سے كیا مجهے چینی كے ذیابیطس ہو زیادہ سكتی استعمال ہے كی وجہ سے مجهے ذیابیطس ہو سكتی ہے ٹاي پ ۱ ذیابیطس: نہیں! اس قسم كی ذیابیطس سے بچنے كا طریقہ كسی كو ٹاي پ معلوم ۱ نہیں ہے ذیابیطس: نہیں! اس قسم كی ٹاي پ ۱ ذیابیطس سے ذیابیطس: بچنے كا نہیں! اس طریقہ قسم كی كسی كو معلوم ذیابیطس نہیںسے ہے بچنے كا طریقہ كسی كو معلوم نہیں ہے ٹاي پ ۲ ذیابیطس: موٹاپا اور ورزش نہ كرنا اس قسم كی ذیابیطس كی سب سے اہم ٹاي پ وجوہ ۲ ہیں جن ذیابیطس: كےموٹاپا باعث ان اور لوگوں ورزشكو نہٹاي پ كرنا اہم نہكاكرنا سے ورزش اس میں سب ذیابیطس موٹاپا ہے كیاور جن ہو ذیابیطس: سك یت كی ذیابیطس اس ٹاي پ ۲ قسم ۲ ٹاي پ كو اہم یہ لوگوں سے سے تازہ كیانسب تحقیق ہو ذیابیطس باعث كے رجحان اس وجوہ قسم موروثی ہیںكی جن ۲ وجوہ امكان ہیں ذیابیطسجن سامنے ہو آیا سك كے یت ہے باعث كہ ہے ان جن زیادہمیں لوگوں چینی اس كوكا ٹاي پ ۲ موروثی استعمال ذیابیطس ہو كرنے رجحانسك یت ہو سےتازہ ہے بهیجن اثر تحقیق پڑ میںسے اس سكتایہ كا ہے امكان موروثیسامنے رجحان آیاہو ہےتازہ كہ زیادہ تحقیقچینی سے یہ امكان استعمالسامنے كرنے آیاسے ہے كہ بهی اثر زیادہپڑچینی سكتا ہے استعمال كرنے سے بهی اثر پڑ سكتا ہے personer i Norge har diabetes, under 10 % av dette er type 1, resten har type 2. Like mange er i høyrisiko for å utvikle diabetes type 2. كیا چینی كے زیادہ استعمال كی وجہ سے مجهے ذیابیطس ہو سكتی ہے كیا چینی كے زیادہ استعمال كی وجہ كیا سےچینی مجهے كے زیادہ ذیابیطس ہو استعمال سكتی كیہے وجہ سے مجهے ذیابیطس ہو سكتی ہے ٹاي پ ۱ ذیابیطس: نہیں! اس قسم كی ذیابیطس سے بچنے كا طریقہ كسی ٹاي پ ۱ ذیابیطس: نہیں! اس قسم كی نہیں! اس قسم كی ہے ذیابیطس: معلوم نہیں ٹاي پ ۱ كو ذیابیطس سے بچنے كا طریقہ كسی كو ذیابیطس معلوم سے نہیں ہے بچنے كا طریقہ كسی كو معلوم نہیں ہے ٹاي پ ۲ ذیابیطس: موٹاپا اور ورزش نہ كرنا اس قسم كی ذیابیطس كی ٹاي پ ۲ ذیابیطس: موٹاپا اور ورزش ورزش كے اور جن موٹاپا وجوہ ہیں ذیابیطس: سے اہم ٹاي پ ۲ سب نہ كرنا اس قسم كی ذیابیطس كی ذیابیطس ذیابیطس كی ٹاي پ ۲ كی كو قسم لوگوں اس ان كرنا باعث نہ سب سے اہم وجوہ ہیں جن كے موروثی كے كا جن اس ہیں میں وجوہ ہے جن سے اہم سكتی سب ہو باعث ان لوگوں كو ٹاي پ ۲ ذیابیطس امكان ذیابیطس سے یہ ٹاي پ ۲ تحقیق كو تازہ لوگوں ہو ان رجحان ہو باعث سكتی ہے جن میں اس كا موروثی موروثی چینی اس كا زیادہ میں كہ جن ہے ہے آیا سكتی سامنے ہو رجحان ہو تازہ تحقیق سے یہ امكان امكان پڑ یہ اثر سے بهی تحقیق سے تازہ كرنے ہو استعمال سامنے رجحان آیا ہے كہ زیادہ چینی آیا ہے كہ زیادہ چینی ہے سامنے سكتا استعمال كرنے سے بهی اثر پڑ سكتا استعمال ہے كرنے سے بهی اثر پڑ سكتا ہے diabetes start 7

8 Diabetes: To ulike sykdommer Diabetes type 1 og diabetes type 2 er på mange måter to ulike sykdommer. Men felles for dem begge er at blodsukkeret svinger. For at kroppen vår skal fungere, må den ha brennstoff og energi. Dette får vi gjennom maten vi spiser, i form av næringsstoffene karbohydrater, fett og proteiner. For å få full utnyttelse av næringsstoffene i maten, er kroppen avhengig av hormonet insulin. Insulin produseres i bukspyttkjertelen (pankreas), og kontrollerer blant annet cellenes opptak og forbruk av sukker (glukose). Insulinet fungerer på denne måten som «nøkkelen til celledøra», slik at blodsukkeret kan komme inn i cellene. Glukose er cellenes drivstoff. Uten insulin stiger sukkernivået i blodet, og kroppens celler får ikke energi. Kroppen svarer da med å forbrenne fettstoffer og proteiner for å få energi, og ved insulinavhengig diabetes kan det da dannes skadelige avfallsstoffer i blodet. Uten insulinbehandling vil det oppstå uttørring, sløvhet og til slutt bevisstløshet eller koma såkalt syreforgiftning. Diabetes type 1 Diabetes type 1 oppstår i alle aldersgrupper, men de fleste får det i ung alder. Kroppens evne til å produsere insulin er ødelagt, og man er avhengig av å få tilført insulin i form av injeksjoner. Sykdommen starter ofte med kraftige symptomer, og diagnosen blir derfor stilt raskt. Årlig er det rundt 600 personer i Norge som får denne diagnosen. Av disse er omtrent halvparten under 15 år. Det er fremdeles usikkerhet om årsaken til diabetes type 1. Diabetes type 2 Dette er den vanligste formen for diabetes. Diabetes type 2 har nå blitt en av vår tids største folkesykdommer, både i Norge og på verdensbasis. Sykdommen oppstår som oftest hos voksne over 30 år, men de siste årene har også stadig flere yngre fått diabetes type 2. 8 diabetes start

9 Foto: Colourbox Det er omtrent mennesker i Norge som har diabetes. Ettersom diabetes type 2 er en sykdom som ofte kommer «snikende», har omtrent halvparten sykdommen Personer med diabetes type 2 produserer uten å vite det selv. noen i nær familie som har sykdommen. insulin, men kroppen klarer ikke å produsere nok, eller å nyttiggjøre seg insulinet. I utgangspunktet behandles diabetes type 2 med endringer av levevaner, men Personer med bakgrunn fra Sørøst Asia, og enkelte afrikanske land har større risiko for å utvikle diabetes type 2. en del får også tabletter, og noen må etter hvert også sette insulin. Arv er en vesentlig faktor for å utvikle diabetes type 2. I tillegg kan inaktivitet, overvekt og dårlig kosthold, lite søvn og stress virke inn på risikoen. Hos de fleste utvikler sykdommen seg over tid. Mange har nedsatt glukosetoleranse flere år i forkant. Siden arv er en viktig faktor, bør man være ekstra oppmerksom på dette dersom det er Svangerskapsdiabetes Hos noen oppstår eller oppdages diabetes under svangerskapet. Kvinner som får svangerskapsdiabetes, vil ofte bli behandlet med insulin, og må følges nøyere opp gjennom graviditeten. Forekomsten av svangerskapsdiabetes har økt de siste årene, og forskning viser at 40 prosent av disse får diabetes type 2 senere i livet. Insulin produseres i bukspyttkjertelen pankreas. Herfra transporteres det gjennom blodet til alle cellene i kroppen. Andre diabetesvarianter Det finnes også varianter som minner om både diabetes type 1 og diabetes type 2. LADA er en variant som utvikler seg langsomt hos voksne personer. Mange blir feildiagnostisert som type 2-ere, mens de i realiteten har LADA. Personer med LADA utvikler stadig mer insulinresistens, og må etter hvert starte med insulin. MODY er en annen diabetesvariant. Denne er genetisk, og sykdommen debuterer ofte i ungdomsårene. Personer som har MODY produserer tilstrekkelig med insulin, men har en defekt glukosesensor i de insulinproduserende cellene. Cellene slipper derfor ikke ut riktig mengde insulin i blodet. diabetes start 9

10 Vi har diabetes Hva er din Maria Englund, fire år Diabetes har mange ansikter. Her får du møte noen med ulik type diabetes. Har hatt diabetes type 1 siden hun var elleve måneder gammel «Vi prøver å lage minst mulig styr rundt sykdommen, og gjør behandlingen til en daglig rutine på lik linje med tannpuss» Da Maria var litt under ett år gammel, begynte hun å tisse og drikke mye. Etter hvert ble hun dehydrert. Legen trodde først det var et virus. Men moren, som selv har flere tilfeller av diabetes i nærmeste familie, insisterte på at de også skulle måle blodsukkeret. Dette viste seg da å være altfor høyt. Maria ble sendt direkte til sykehuset, hvor de ble i to uker for stabilisering og opplæring. Som foreldre opplevde vi det først som et stort sjokk, men vi kom raskt inn i det. Maria selv husker ikke noe annet enn et liv med diabetes, målinger og sprøyter. Hun trives godt i barnehagen, og har ikke hatt noen ubehagelige opplevelser knyttet til sin diabetes, sammen med andre barn. Likevel merker vi at hun er mer bevisst nå, og spør oss om når hun er ferdig å ha diabetes 10 diabetes start

11 type? Tonje Wessel Rummelhoff, 45 år Har hatt diabetes type 1 i 24 år «Det er viktig å se mulighetene, ikke begrensningene.» Før jeg fikk diagnosen var det en periode jeg hadde mange urinveisinfeksjoner. I tillegg viste det seg at jeg hadde sukker i urinen, og ble da bedt om å måle blodsukkeret. Men jeg hadde selv jobbet et år på det som den gang het «Det Norske hjem for sukkersyke barn», og tanken på diabetes skremte meg så mye at jeg i stedet for å dra til legen, reiste bort. Da jeg kom tilbake var jeg dårlig, og hadde skyhøyt blodsukker. Det som først slo meg da jeg fikk diagnosen, var at jeg en gang skulle dø så nå måtte jeg leve ordentlig mens jeg ennå hadde sjansen. Mitt beste tips er å lære seg å leve med dia betesen ikke for diabetesen. Ikke la sykdommen hindre deg. Bjørnar Allgot, 58 år Har hatt diabetes type 1 i 40 år «Jeg er ikke en diabetiker, jeg er Bjørnar som har diabetes. Det første jeg tenkte da jeg fikk diagnosen var: dette blir fryktelig. Frem til da hadde jeg vært en sprek ungdom, full av fremtidsplaner og en som mestret det meste. Plutselig skulle jeg forholde meg til en sykdom jeg ikke selv kunne kontrollere det var veldig dramatisk, og jeg var bekymret for fremtiden. Men heldigvis lærte jeg fort å forstå sykdommen. I hverdagen er det viktig for meg med god planlegging. Når jeg legger opp løpet på forhånd, og unngår for mange spontane hendelser, er det mye enklere å leve godt med min diabetes. diabetes start 11

12 Vi har diabetes Gebeyehu Legesse, 72 år Har hatt diabetes type 2 i 30 år «Jeg taklet diagnosen bra, men det var verre med familie og venner. Noen ble deprimerte, akkurat som om de trodde jeg skulle dø.» Jeg ble dårlig for 30 år siden. Fikk plutselig hodepine og ble svært tørst. Jeg drakk masse cola, men det gjorde meg bare enda tørstere. Jeg oppsøkte da lege som tok prøver, og fikk konstatert diabetes type 2. Som spesialsykepleier hadde jeg mye kunnskap om diabetes fra før, og visste at dette var en sykdom jeg selv kunne ta kontroll over. Jeg har ikke forandret på så mye etter diagnosen, men jeg er opptatt av å spise sunt og holde meg fysisk aktiv. Åpenhet knyttet til sykdommen er viktig for meg. Både fordi alle da har mer forståelse for at jeg selv styrer hva jeg spiser og drikker i ulike sosiale settinger, men også på grunn av faren for føling. Blir jeg dårlig, må venner og familie vite hva de skal gjøre. Anette Kvernvik, 30 år Har hatt diabetes type 2 siden 2006 «Jeg skjønte ingenting. Jeg ble redd. Jeg var 23 år. Er ikke diabetes type 2 noe du får som gammel?» Før jeg fikk diagnosen var jeg trøtt og sliten, samtidig som jeg måtte tisse hele tiden. Fastlegen målte blodsukkeret mitt og sa det var høyt, men ga meg ikke noe mer informasjon. Først ble jeg veldig redd det var jo så mye skummelt og ukjent. Jeg forsto det heller ikke, for jeg hadde aldri hørt om andre enn gamle mennesker som fikk sykdommen, men så fikk jeg den i en alder av 23! Den største overgangen for meg ved å få diabetes type 2, var at jeg ikke lenger kunne spise hva jeg ville. Plutselig måtte jeg begynne å lese innholdet i matvarene. Det er jo bra for alle å leve sunt, men det er ikke like gøy når du får en sykdom som gjør at du faktisk må leve sunt. Diabetes preger meg også i ulike sosiale sammenhenger. Det er slitsomt å måtte forklare min egen sykdom til alle andre det er jo så mange feiloppfatninger blant folk. 12 diabetes start

13 Vidar Haagensen, 39 år Fikk diagnosen diabetes type 2 i august 2011 «Jeg har oppdaget at omverdenen vet lite om diabetes.» Juni 2011 ble jeg uvanlig tørst, og måtte gå mye på do. I løpet av sommeren ble jeg stadig verre ble slapp og hadde mye ubehag. Heldigvis visste jeg en del om diabetes fra før, så jeg var ganske sikker på hva som feilet meg da jeg kontaktet fastlegen etter ferien. Han konstaterte diabetes type 2. Fastlegen ga meg kostholdsråd, og sa at jeg først skulle prøve å legge om kostholdet for å se hvor langt jeg kunne komme med det, før eventuell medisinering. Etter å ha lest meg opp, fikk jeg plukket av meg en del uvaner. Med ett fikk jeg mer overskudd, og den kroniske utmattelsen ble borte. Nå holder jeg diabetesen i sjakk med et moderat lavkarbokosthold. Det er krevende å forklare hva diabetes type 2 er, og ikke minst hva det innebærer. Veldig mange vet svært lite. Mange steder, som for eksempel hoteller og restauranter, mangler selv elementær kunnskap om diabetes og kosthold. Hege Nordahl, 49 år Har hatt LADA i åtte år «Tar ikke jeg kontroll over min diabetes, tar den kontroll over meg.» et å få LADA kom som et stort sjokk. Det jeg D forbandt med diabetes type 1 fra før, var en total omlegging av livet inkludert bruk av sprøyter. Men allerede mens jeg var innlagt på sykehuset, bestemte jeg meg for å ta tak i livet mitt, og meldte meg inn i Diabetesforbundet hvor jeg fikk mye hjelp. Jeg var ikke så interessert i å vite hvorfor jeg hadde fått sykdommen, men det var viktig for meg å fortsette livet med diabetes, og ikke at diabetesen skulle fortsette med meg. Mitt råd til andre er å prøve å holde blodsukkeret så stabilt som mulig. Da er både psyken og fysikken best og du får mer overskudd til andre ting i livet. Sykdommen har ikke endret mitt møte med omverdenen, men den har endret mitt syn på den. Vi må være mer åpne og ta vare på hverandre. Vi har mye å være takknemlig for i livet vi må se på det vi har, ikke det vi ikke har. Foto: Studio G diabetes start 13

14 Vi har diabetes Binesh Asif, 22 år Har svangerskapsdiabetes «Det aller viktigste er hensynet til barnet. Det motiverer meg til å ta diabetesen på alvor». a jeg ble gra vid re ager te jord mo ren jeg går til på D at jeg gikk så raskt opp i vekt. Men alle prø ve ne jeg tok hos le gen var bra uten tegn til dia be tes. Jordmoren henviste meg likevel til poliklinikken på sykehuset. Her fikk jeg påvist svangerskapsdiabetes. Min bestefar hadde dia be tes type 2, så jeg viss te en del om dia be tes fra før. Li ke vel var det vel dig overras ken de et ter som jeg plei er å leve et sunt og aktivt liv. Dersom jeg har for høyt blodsukkeret, kan jeg risikere at barnet blir større enn normalt. I tillegg er man mer utsatt for komplikasjoner under fødselen. Jeg går derfor jevnlig til kontroll på sykehuset nå mens jeg er gravid, og har fått beskjed om at jeg vil få ekstra oppfølging også under fødselen. Et ter at jeg fikk dia gno sen har jeg lagt om kost hol det, og spi ser nå mye fisk og grønn sa ker og helt grovt brød hvor alle fire mer ker på «brød ska la en» er skra vert. På den ne må ten holder jeg blodsukkeret lavt, og slipper å ta medisiner. Jeg er klar over ri si ko en for å få dia be tes igjen se ne re, men jeg vet at dersom jeg klarer å leve så sunt som jeg gjør nå, vil jeg sannsynligvis unngå det. 14 diabetes start

15 Diabetes på andre språk Trenger du diabetesinformasjon på andre språk enn norsk? Diabetesforbundet har nye brosjyrer om diabetes på somali, arabisk, urdu og tyrkisk. Alle brosjyrene har tekst på norsk og språket det er oversatt til. Temaene i brosjyrene er: Hva er diabetes type 2? Høyt blodsukker kan skade Hvordan mestre hverdagen? Hva påvirker blodsukkeret? Ulike medisiner Alene eller sammen? Grupper til felles beste Vil du vite mer? Brosjyrene kan bestilles slik: - Ring: Send e-post: - Bestill direkte i nettbutikken: Brosjyrer på somali, arabisk, urdu og tyrkisk Har du nylig fått diagnosen diabetes? Kan du tenke deg tre medhjelpere til å hjelpe deg i hverdagen? Da har du sannsynligvis fått mye informasjon om blodsukkermåling, kosthold og mye mer. Vi vet det er mye å lære og forstå når du akkurat har fått en diabetes diagnose. Derfor har vi utviklet et Internett-basert motivasjonsprogram for å hjelpe deg i din hverdag og håndtere nye utfordringer steg for steg. Som deltaker får du tilgang til tre medhjelpere som gir deg tips om blodsukkermåling, kosthold, positiv psykologi og stressmestring. Det koster ingenting å delta, det eneste du trenger er en FreeStyle blodsukkermåler. Meld deg inn idag ved å besøke eller send din e-post adresse til 2140 per SMS*. Freestyle Progress er utviklet for alle med diabetes over 18 år. Bytte av blodsukkermåler bør skje i samråd med helsepersonell eller apotek. *Koster det samme som en vanlig SMS 2010 Abbott. Rev.1 SEP/2012 Doc.no 58 FreeStyle and other brand marks are registered trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. diabetes start 15

16 Behandling: Vær aktiv Fysisk aktivitet er bra for alle, og spesielt om du har diabetes, eller står i fare for å få det. Mange lever aktive liv, med passe doser mosjon regelmessig, mens andre ønsker å komme i gang. Regelmessig fysisk aktivitet har stor innvirkning på reguleringen av blodsukkeret ditt. Det beskytter også mot utvikling av hjerteog karsykdommer, høyt blodtrykk og fedme i tillegg til å være viktig for Dørstokkmila kan være tøff. Men kommer du deg over, er du godt i gang. muskel-, skjelett- og leddhelsen. Når man trener forbruker musklene mer glukose, uten at insulinbehovet økes. Det betyr at fysisk aktivitet bidrar til at blodsukkernivået senkes, og de fleste vil derfor trenge mindre tilførsel av insulin. Jo tyngre fysisk arbeid du utfører, desto større er effekten, og det merkes best for dem som i utgangspunktet er fysisk inaktive. Dette har noen praktiske konsekvenser i både behandling av diabetes generelt, og forebygging av diabetes type 2 spesielt. De generelle anbefalingene for fysisk aktivitet er en halvtimes aktivitet med moderat intensitet hver dag. Men dess mer du trener, jo bedre helseeffekt. For mange vil dette også resultere i mindre behov for insulin eller andre medisiner etter hvert. og spis sunt! Det er lettere å ha det bra med diabetes om du lever og spiser sunt. Men hva er egentlig et sunt kosthold? siden hjerte- og karsykdom oftere rammer personer med diabetes. Du skal ikke gå rundt å frykte dette, men heller ta grep Du velger lurt hvis du spiser regelmessige måltider, med passe mengde mat som gir kroppen næringen den Mange opplever forvirring og maktes om din egen situasjon, slik at du gjør det trenger, men som ikke gir høy løshet når «sannheten» om hva som er du kan for å unngå denne og andre kom blodsukkerstigning. bra eller dårlig endres fra uke til uke, plikasjoner. Du velger lurt hvis du velger mørk i aviser og på nett. Det fins ingen fasit som passer for Noen generelle råd: sjokolade (minst 70 prosent kakaoinnhold) fremfor vanlig sjokolade, absolutt alle, er et svar vi i Diabetes- Du velger lurt hvis du holder deg når du skal kose deg litt. forbundet kan gi deg. Men gjør det deg unna mat og drikke som inneholder Du velger lurt hvis du er litt fysisk Foto: Colourbox særlig klokere? Vi kan hjelpe deg litt på vei ved å si at det i hovedsak er karbohydratene i det du spiser og drikker som gjør at blodsukkeret stiger. Derfor må du lære deg en del om kar sukker (eksempelvis kaker, kjeks, godterier, søt brus og saft, og alle typer juice). Du velger lurt hvis du spiser lite eller ingenting av mat med mye stivelse/ aktiv hver dag, og får nok søvn. Overvekt/slanking Veier du for mye, kan det gå ut over blodsukker, trivsel og helse for øvrig. bohydrater. Fett raske karbohydrater (eksempelvis Det er lettere å holde styr på diabetesen er heller ikke brødvarer med fint hvetemel, pasta, når kroppen din har en vekt som passer. ett fett, «hvit» ris, mye kokte poteter, fro Be om hjelp til å legge om levevanene særlig kostblandinger). heller enn å kaste deg ut i en drastisk ikke Du velger lurt hvis du spiser mat som slankekur. Endringer som gir varig effekt inneholder langsomme karbohydrater er det aller beste. Bevegelse og mosjon (som helt grovt brød/lavkarbobrød, hjelper når du skal ned i vekt, og når du litt fullkornspasta eller naturris, skal beholde vekta. grønnsaker og bær eller litt frukt). Du velger lurt hvis du spiser fisk, rent kjøtt og kylling. Karbonadedeig er bedre enn kjøttdeig og annen farsedeig og pølseprodukter. Du velger lurt hvis du bruker kaldpresset oliven- eller rapsolje til matlaging Du velger lurt hvis du lager mat mest mulig fra bunnen av. Da har du full kontroll på salt-, sukker- og fettinnhold i det du spiser. For å teste matens effekt på blodsukkeret kan du måle blodsukkeret rett før og 1,5 2 timer etter at du har spist. Stiger blodsukkeret mer enn 3 enheter og ligger over 10 mmol/l etter matinntak, bør du enten endre på måltidets størrelse/sammensetning og/eller øke ev. insulin-/tablettdose. 16 diabetes start

17 DiabetesID Ekstra trygghet uansett hvor du er! Gratis app! Diabetesforbundet har laget DiabetesID, en app som er et personlig ID-kort. DiabetesID gir personer med diabetes ekstra trygghet i hverdagen. På telefonskjermen står det tydelig hva som skal gjøres hvis du trenger hjelp, f.eks. ved føling eller insulinsjokk. Flere språkvalg gjør den uunnværlig på utenlandsturer. DiabetesID kan bidra til at du raskt får legehjelp og normalisert blodsukkeret. I tillegg inneholder DiabetesID mange andre tips og råd om diabetes. Du kan også kontakte Diabeteslinjen direkte fra appen. For mer informasjon se eller send e post til diabetes start 17

18 Foto: Morten Brakestad Bedre behandling gir færre komplikasjoner Forskning er en forutsetning for ny lærdom. Alt vi vet om forebygging og behandling av diabetes i dag, er et resultat av forskning, hevder professor Trond G. Jenssen Teknologiske fremskritt Oppdagelsen av insulin i har gjort det mulig for personer med diabetes type 1 å leve et langt, godt liv, selv om det fremdeles ikke er problemfritt å ha sykdommen. Med oppdagelsen av insulin ble altså en til da dødelig sykdom, mulig å behandle. Først på 60-, 70-tallet ble man klar over forskjellen på diabetes type 1 og type 2. Like etter insulinets oppdagelse trodde man at «diabetesgåten» var løst. Men etter hvert ble man oppmerksom på at personer som hadde levd en stund med diabetes utviklet senkomplikasjoner. Fra 80-tallet kom en rekke teknologiske fremskritt for behandling av diabetes. I tillegg ble det nå også mulig for personer med diabetes å måle blodsukkeret selv. Omtrent samtidig kom HbA1c som kontrollverktøy for poliklinikkene. Deretter kom insulinpenner og insulinpumper, som gjorde det praktisk mulig for personer med diabetes å styre behandlingen mer og mer selv, med en kombinasjon av blodsukkermåling og insulin, for de som trengte det. Det brukes fremdeles mye ressurser på forskning for å finne nye og bedre behandlingsmetoder og hjelpemidler. Alt fra kontinuerlig blodsukkermåling til «kunstige» bukspyttkjertler og transplantasjoner av organer, er i dag mulig. De siste 30 årene har man også fått mer kunnskap om årsaker til diabetes. Og med mer slik kunnskap, gis det også økt håp om at man i fremtiden vil kunne behandle diabetes på en enda bedre måte. Vi har blitt mye bedre til å forebygge senskader, sier professor Trond Geir Jenssen. Sett i et 20-års perspektiv er andelen som får senkomplikasjoner langt lavere i dag. Andelen som nå utvikler nyreskader er omtrent halvert, og langt færre enn før utvikler øyekomplikasjoner. Vi er generelt sett mye bedre til å forebygge senskader nå enn for 20 år siden. Særlig gjelder dette nyreskader og komplikasjoner i øyne, men også hjertet. Både behandlingen og forståelsen hos helsepersonell har blitt bedre, forklarer Jenssen. Han er professor i indremedisin, og har forsket på diabetes i mange år. Særlig viktig for å unngå senkomplikasjoner er egenbehandling, og god kontroll på langtidsblodsukkeret. At langtidsblodsukkeret, HbA1c, blir regulert er spesielt viktig. For høyt kolesterol eller høyt blodtrykk kan man ta en tablett som virker i 24 timer, mens for HbA1c finnes det ikke en tablett eller en medisin som holder blodsukkeret i sjakk det neste døgnet. For å oppnå god kontroll av HbA1c er egenkunnskap og motivasjon helt avgjørende. Diabetes stiller sånn sett i en særklasse det er helt nødvendig at personen selv tar egenbehandling på alvor, avslutter Jenssen. Foto: Colourbox 18 diabetes start

19 Vil du gjøre diabeteshverdagen litt lettere? Bli med i en motivasjonsgruppe! Finner du ikke Confecta-varene i din lokale dagligvarebutikk, kan du kjøpe dem på SUKKERFRIE ALTERNATIVER FRA CONFECTA Mange opplever å føle seg alene med sin diabetes. I en motivasjonsgruppe møter du mange i samme situasjon. Hva er motivasjonsgrupper? Motivasjonsgruppene er selvhjelpsgrupper for deg som har diabetes, eller høy risiko for å utvikle diabetes type 2. Andre interesserte kan også være med. I motivasjonsgruppene har vi blant annet fokus på hvordan du med riktig kost og daglig mosjon kan regulere blodsukkeret ditt. Aktivitetene tilpasses gruppens deltakere. Har du spørsmål? Kontakt Kathrine Hestø Hansen på: E-post: Tlf: For mer informasjon og påmelding, gå inn på: diabetes start 19

20 Rettigheter Har du akkurat fått diabetes, kan det være vanskelig å finne fram i informasjonsjungelen. Her er en liten innføring. et å leve med diabetes kan være D krevende. Man må selv ta beslutninger om egen diabetes, og er ansvarlig for viktige valg i hverdagen. Det er stor forskjell på å ha en sykdom som skal vare livet ut, og det å ha en sykdom som går over etter kort tid. Mennesker med kroniske sykdommer må lære seg å mestre livet med sykdommen, og man må til en viss grad lære seg å behandle sykdommen selv. For å leve godt med diabetes trenger man et best mulig behandlingstilbud, og god opplæring tilpasset hver enkelt. Læringsperspektivet må baseres på at sykdommen varer livet ut, og både læring og behandling har som formål å gi hver enkelt et best mulig grunnlag for egne beslutninger. Krav til startopplæring Personer med nyoppdaget diabetes har krav på opplæring om sykdommen. Lov om spesialisthelsetjenesten slår fast at opplæring av pasienter og pårørende er en av sykehusets fire hovedoppgaver. Dette betyr at de som har nyoppdaget diabetes har krav på opplæring. Disse kursene arrangeres i regi av lærings- og mestringssentre rundt om i landet, og kalles ofte for «Startkurs». Barnehage og skole Barn med diabetes er like ulike som alle andre barn, og det finnes derfor ingen særskilte rettigheter de automatisk får når de går på skole eller i barnehage. Men behovet skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. I barnehagen er det barnehageloven, og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som skal ivareta barnets behov. For grunnskolen og videregående opplærings er det opplæringsloven som gjelder. Hvilke tiltak som er nødvendige for at barnehagetilbudet eller utdanningssituasjonen er forsvarlig, må vurderes ut ifra den enkeltes behov. Dette må dokumenteres av behandlende lege. For noen vil det for eksempel være aktuelt å søke om å få en egen assistent, mens andre søker om mindre tilpasninger. Elever med diabetes kan også få slettet fraværsdager fra vitnemålet, dersom dette har vært på grunn av sin diabetes. I tillegg kan man søke om tilrettelegging under eksamen. Økonomisk kompensasjon De sosiale rettighetene som er viktigst å vise til for personer med diabetes, har sin hjemmel i Lov om Folketrygd. De ytelsene personer med diabetes oftest benytter seg av er egenandelskort til legebesøk og apotek, hjelpestønad eller arbeidsavklaringspenger i perioder man ikke kan jobbe grunnet sykdom eller skade. Hva kan du forvente av legen? Det er den som selv har diabetes, eventuelt med hjelp av pårørende, som har det daglige ansvaret for behandlingen av selve sykdommen. God kunnskap er derfor viktig for egenbehandling. Jo mer du vet om de ulike sidene av diabetes, desto bedre er utgangspunktet for å mestre hverdagen. Men heldigvis er du ikke alene om denne jobben. Ved behandling og oppfølging av personer med diabetes, vil leger og andre helsearbeidere være dine veiledere. I samspill med helsepersonell må du finne fram til den rette behandlingen for deg. Hovedansvaret for denne tilretteleggingen har den behandlende legen ansvaret for. De fleste med diabetes type 2 går til kontroll hos fastlegen, mens personer med diabetes type 1 bør gå til kontroll hos spesialist. Det anbefales at man går til rutinekontroll hver måned, etter behov, og at man én gang per år får utført en «årskontroll». I tillegg er det viktig at personer med diabetes får kontrollert øynene årlig hos en øyelege. For mer informasjon om rettigheter, se Sjekkliste for rutinekontroll: 1) Rutinekontroll bør skje regelmessig. Her er noen punkter du bør ta opp med legen din: Livssituasjon hvordan har du det egentlig? Psykisk helse er det spesielle ting du bekymrer deg for? Hvordan er blodsukkeret? Har du ofte følinger/eventuelt angst for å få det? Se på egne behandlingsmål og oppnåelse av disse hva kan eventuelt endres for å nå dem? Dette bør kontrolleres: Blodtrykket HbA1c langtidsblodsukker Vekt Føttene dersom du har nedsatt følsomhet og/eller har fotsår Fettstoffer i blodet for eksempel kolesterol 2) Hva er årskontroll En årskontroll er mer omfattende enn rutinekontrollen. På denne kontrollen bør du undersøkes med tanke på: Hjerte- og karsykdom Sirkulasjon i føttene Nerveskader. I tillegg bør legen også vurdere faren for senskader ved blant annet å sjekke: Fettstoffer i blodet Blodtrykk Nyrefunksjon HbA1c Protein i urinen Ta EKG dersom du ekstra risiko for hjerte- karsykdom Stoffskiftet Cøliaki Risikoen for psykiske problemer Føttene Kilde: Brukerversjonen av Nasjonale kliniske retningslinjer for Diabetes forebygging, diagnostikk og behandling. 20 diabetes start

start Vi hjelper deg «Hvilke rettigheter har jeg?» «Hva er symptomene på diabetes?» «Tar ikke jeg kontroll over min diabetes, meg.

start Vi hjelper deg «Hvilke rettigheter har jeg?» «Hva er symptomene på diabetes?» «Tar ikke jeg kontroll over min diabetes, meg. Diabetesforbundet / start Vi hjelper deg «Hva er symptomene på diabetes?» «Tar ikke jeg kontroll over min diabetes, tar den kontroll over meg.» «Hvilke rettigheter har jeg?» Velkommen i familien på godt

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene

Detaljer

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008 Blodukkermåling Mona Torsteinsen Diabetessykepleier Diabetesforum 2008 Hva er blodsukker? Betegnelse for mengde glukose i blodet Hos ikke-diabetikere ligger blodsukker mellom 3 og 7 Blodsukkerverdier Her

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

Felles for alle personer med diabetes er at blodet inneholder for mye sukker, man er rett og slett for søt.

Felles for alle personer med diabetes er at blodet inneholder for mye sukker, man er rett og slett for søt. Hva er diabetes? Hva er diabetes? Med denne brosjyren ønsker Diabetesforbundet å gi en innføring i sykdommen diabetes. Den er laget til deg som nylig har fått vite at du har diabetes, til deg som har personer

Detaljer

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Emily and Jane insulinpumpe siden 2011 og 2012 JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Det kan være et sjokk å få diagnosen type 1 diabetes, og det kan dukke opp mange spørsmål, for eksempel: Hvorfor

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

En god START. Lev livet med diabetes. for deg som har diabetes. Behov for å snakke? Ring diabeteslinjen. Ordinært medlemskap kr 385,-

En god START. Lev livet med diabetes. for deg som har diabetes. Behov for å snakke? Ring diabeteslinjen. Ordinært medlemskap kr 385,- (Kryss av og skriv tydelig) Ordinært medlemskap kr 385,- Familiemedlemskap/støttemedlem kr 75,- Tilknyttes medlem:... Medlemsnr:... Minstepensjonist/uføretrygdet* kr 175,- Ungdom (18 25) og student t.o.m.

Detaljer

Til deg som skal begynne med Trulicity

Til deg som skal begynne med Trulicity Til deg som skal begynne med Trulicity Denne brosjyren er laget for voksne personer med type 2-diabetes som har fått foreskrevet Trulicity som en del av deres behandling. Start her Trulicity kommer i en

Detaljer

Skole/barnehage. Hilsen oss på store barn.

Skole/barnehage. Hilsen oss på store barn. Skole/barnehage Nær halvparten av foreldrene til barn med diabetes mener skolen er lite forberedt på å ta imot barn med diabetes, og like mange er misfornøyd med måten barna deres blir ivaretatt av skolen

Detaljer

Klinisk ernæring 06 Diabetes

Klinisk ernæring 06 Diabetes Definisjoner/kategorier Diabetes Diabetes type I (T1DM): Insulinmangel insulinavhengig Diabetes type II(T2DM): relativ insulinmangel aldersdiabetes Insulinets virkemåte og effekter Insulinets rolle Skilles

Detaljer

Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap

Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap Diabetesforbundets arbeid med nettbasert kostinformasjon Anne-Marie Aas, ernæringsfaglig medarbeider Hensikt Fra råd til solid bakgrunn for egne valg

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Veiledning til deg som skal begynne med. Slik kommer du godt i gang med behandlingen

Veiledning til deg som skal begynne med. Slik kommer du godt i gang med behandlingen Veiledning til deg som skal begynne med Lyxumia Slik kommer du godt i gang med behandlingen Om diabetes type 2 Introduksjon 02 Om diabetes type 2.. 03 Behandling med Lyxumia. 04 Slik bruker du pennen...

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE

JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE Teresa insulinpumpe siden 2012 JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE Hypoglykemi kan være en av de største bekymringene for mennesker med type 1 diabetes, spesielt om natten når

Detaljer

Guido I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES?

Guido I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES? Guido insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES? Mange mennesker med type 1 diabetes bekymrer seg over potensielle senkomplikasjoner.

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 Hvorfor måle blodsukker? Nyttig verktøy Bestemme type behandling/vurdere effekt Trygghet for pasientene Forebygge komplikasjoner Behandlingsmål: - HbA1c

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1 Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS Kursdag 1 Innhold i kurset 5 kursdager: Karbohydrater og påvirkning på blodsukkeret Fett i sammenheng

Detaljer

Forbundsnytt. I godt selskap med gode medarbeidere

Forbundsnytt. I godt selskap med gode medarbeidere Forbundsnytt I godt selskap med gode medarbeidere utgave 5 oktober 2012 Jeg føler meg utrolig heldig som både har vært med i sentralstyret i denne landsmøteperioden, og at jeg har vært leder for det nasjonale

Detaljer

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress.

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress. . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Forfattere: Carsten Mannes og Jørgen Åsbu Jacobsen, Skeisvang vgs Ingress Vi valgte å forske på forskjellene i blodsukkerkonsentrasjonen

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011 Overvekt og mat Utsikten hotell Kvinesdal Mandag 12. desember 2011 Det må være balanse mellom energiinntak og energiforbruk Energiforbruk = Forbrenning Forbrenning Brennbart materiale Oksygen Forbrenning

Detaljer

Anna, Tess datter I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2011

Anna, Tess datter I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2011 Anna, Tess datter insulinpumpe siden 2011 BARNET MITT HAR TYPE 1 DIABETES Mange foreldre som har et barn med type 1 diabetes, spør seg: Hvorfor skjer dette mitt barn? Hvordan kan jeg hjelpe på best mulig

Detaljer

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte Christin Waage, fysioterapeut, MPH Bydel Sagene 24. januar 2012 Helsetilstanden i Norge Vi har fått bedre helse generelt og

Detaljer

Diabetes og fysisk aktivitet. Utdanningsprogram i diabetesbehandling og- omsorg 8.sept 2006

Diabetes og fysisk aktivitet. Utdanningsprogram i diabetesbehandling og- omsorg 8.sept 2006 Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og- omsorg 8.sept 2006 Fysisk aktivitet Med hovedmål : Bli komfortabel med diabetesen ift fysisk aktivitet- selv sin beste behandler

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Diabetes type 2. Diabeteslinjen: 815 21 948 / Sentralbord: 23 05 18 00. post@diabetes.no / www.diabetes.no 2012 Side 1

Diabetes type 2. Diabeteslinjen: 815 21 948 / Sentralbord: 23 05 18 00. post@diabetes.no / www.diabetes.no 2012 Side 1 Diabetes type 2 Om diabetes Diabetes mellitus er vår vanligste stoffskiftesykdom. Diabetes type 2 er en kronisk sykdom hvor sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt. Dette skyldes at insulinet virker

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskap og glukosemetabolisme Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskapet er diabetogent! Alle har: Større svingninger i glukoseverdier Større svingninger i insulinnivåer 1,4 % av de fødende i Norge i 2002

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 12-08-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 12-08-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Insulinpumpe og karbohydratvurdering Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Diabetes poliklinikk Registrert i Noklusdiabetes 930 pasienter

Detaljer

Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010

Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010 Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010 HÅVAMÅL er du halt, kann du ride, handlaus gjæte, er du dauv, kann du duga i strid. blind er betre enn brend å vera; daud mun ein lite duga. DIABETES

Detaljer

Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye

Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye Hvem er jeg - Dagfinn Østbye! Siv.ing, 59 år, gift bor i Stokke, jobber i Kongsberg Norcontrol

Detaljer

HÅVAMÅL. Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009

HÅVAMÅL. Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009 Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009 HÅVAMÅL er du halt, kann du ride, handlaus gjæte, er du dauv, kann du duga i strid. blind er betre enn brend å vera; daud mun ein lite duga. DIABETES

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

Samhandling i praksis

Samhandling i praksis Samhandling i praksis Nasjonalt diabetesforum 9.-10.juni 2011 Livsstilsprosjekt i Finnøy Hvordan påvirke til en varig livsstilsendring? Tilbud og erfaringer fra Finnøy kommune. Pilotprosjekt- Vital Rural

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

På tide med en rensekur?

På tide med en rensekur? På tide med en rensekur? Detox (fra de engelske ordene «detoxification» og «detoxifying») betyr avgiftning eller utrensing, og bygger på prinsippet om å rense kroppen for avfalls- og giftstoffer. Vi blir

Detaljer

Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann

Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann Nasjonale faglige retningslinjer Reduksjon av HbA1c reduserer risiko

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

HVA KAN JEG GJØRE FOR Å HA EN SUNN GRAVIDITET MED TYPE 1 DIABETES?

HVA KAN JEG GJØRE FOR Å HA EN SUNN GRAVIDITET MED TYPE 1 DIABETES? Sabine insulinpumpe siden 2011 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å HA EN SUNN GRAVIDITET MED TYPE 1 DIABETES? For kvinner med type 1 diabetes er det nødvendig med god planlegging og forberedelse i forbindelse med

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Diabetes behandlingsutfordringer Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Bare konger, redaktører og folk med bendelorm har rett til å bruke det redaksjonelle vi Mark Twain (1874-1891)

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

Diabetes en innledning... 2. Type 1-diabetes... 3. Type 2-diabetes... 4. Svangerskapsdiabetes... 5. Symptomer på diabetes... 6. Behandling...

Diabetes en innledning... 2. Type 1-diabetes... 3. Type 2-diabetes... 4. Svangerskapsdiabetes... 5. Symptomer på diabetes... 6. Behandling... DVD om diabetes på arabisk og tyrkisk Innhold Diabetes en innledning... 2 Type 1-diabetes... 3 Type 2-diabetes... 4 Svangerskapsdiabetes... 5 Symptomer på diabetes... 6 Behandling... 7 Kosthold... 8 En

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 04-07-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 04-07-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø 2006 2 Bodø 2006

Detaljer

Fysisk aktivitet ved diabetes type 1

Fysisk aktivitet ved diabetes type 1 Fysisk aktivitet ved diabetes type 1 insulinbehandling med pumpe eller penn Spesialistlege Torun Torbjörnsdotter, Astrid Lindgrens barnesykehus Karolinska universitetssykehus i Solna og Huddinge Det er

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Definisjon Klassifikasjon - diabetes type 1 - diabetes type 2 Utredning/diagnostikk

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre.

Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre. Hege Kløften Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre. -> ingen nøkkel -> ikke noe sukker slipper inn-> sukkeret

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 25-05-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 25-05-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker SQUEEZY Athletic Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Med Squeezy Athletic kan du redusere kroppens fettmengde og

Detaljer

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om diabetes retinopati Diabetes og syn Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Normalt syn: Vakre høstfarger, sett med friske øyne. Frisk netthinne:

Detaljer

Diabetesforbundets krav til statsbudsjettet for 2015

Diabetesforbundets krav til statsbudsjettet for 2015 Statsråd Siv Jensen Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Vår ref. LM Oslo, 27. januar 2014 Diabetesforbundets krav til statsbudsjettet for 2015 Diabetesforbundet er en uavhengig interesseorganisasjon

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06. Sykepleier Tord Hagen, Tromsø

En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06. Sykepleier Tord Hagen, Tromsø En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06 Sykepleier Tord Hagen, Tromsø Endokrinologisk seksjon, UNN 3 Overleger 3 Diabetessykepleiere poliklinikk, avdeling og kursvirksomhet Elisabeth-senteret

Detaljer

Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering. Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012

Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering. Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012 Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012 1500 pasienter med type 1 600 pumpebrukere 2 Norsk Diabetikersenter, Lilleaker Torild Lilleaas

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile

Your Brand Ambassador Profile Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige Wellness Utviklingressurser.

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 29-08-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 29-08-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 13-06-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 13-06-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 18-05-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 18-05-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Veksthormonmangel Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn som nylig har fått

Detaljer