Forslag til endringer i Alkohollovens 9 om forbud mot alkoholreklame i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forslag til endringer i Alkohollovens 9 om forbud mot alkoholreklame i Norge"

Transkript

1 Forslag til endringer i Alkohollovens 9 om forbud mot alkoholreklame i Norge Fra hjemmesiden til Bryggeri- og drikkevareforeningen: Innhold: 2. Innledning 3. Bakgrunn 3. "Kulturkampen" mellom helsemyndigheter og bryggerier 3. Omveltninger i informasjonssamfunnet siden Alkoholkonsumet: Mer alkoholsterkt, mindre alkoholsvakt 7. Endring i ølkulturen: Fra volum til mangfold 7. Alkoholfritt øl øker i Europa, synker i Norge 10. Endringer i det norske ølmarkedet: Økt import 12. Kommentarer til Alkohollovens Markedsrådets vedtak mot Bryggeri- og drikkevareforeningen og Aass Bryggeri 16. Forslag til endringer i Alkohollovens bestemmelser om reklame 1

2 Innledning Bryggeri- og drikkevareforeningen (BROD) støtter prinsippet om forbud mot alkoholreklame i Norge. Vi støtter også det syn helse- og omsorgsministeren, opprinnelig i egenskap av utenriksminister, ga uttrykk for i forhold til ATM-direktivet: Norsk lov bør komme til anvendelse overfor rettede TV-sendinger fra andre land, slik at alkoholreklame mot et norsk publikum ikke tillates. Vår begrunnelse bygger dels på en forretningsmessig vurdering, dels på en oppfatning av drikkevarebransjens ansvar i forhold til egne produkter: Reklameforbudet har gitt en viss beskyttelse for små norske produsenter og brands i konkurranse med utenlandske produsenter. Selv om alkoholreklame har liten betydning for totalkonsumet (kun for fordelingen mellom ulike brands), er det sannsynlig at reklame kan påvirke ungdom til tidligere alkoholdebut. Det ønsker vi ikke å medvirke til. Samtidig har vi merket oss et synspunkt statsråden ga uttrykk for på møte med oss 4. januar, sitert etter hukommelsen: "Hvis deler av norsk alkohollov rammer norsk bryggerinæring uten å ha den ønskede alkoholpolitiske effekten, er det grunn til å gjøre endringer." Vi mener at sider ved forbudet om alkoholreklame nettopp har denne effekten. Loven ble vedtatt i 1974 og implementert i Siden har den flere ganger blitt innskjerpet. Endringene har imidlertid ikke tatt hensyn til de betydelige samfunnsendringene som har skjedd i løpet av de siste 40 årene, særlig knyttet til globalisering, økt reisevirksomhet, økt informasjonsutveksling i alle medier og ganske spesielt internett. Konsekvensen er bl.a. at: Alkoholsvake drikker (øl) taper i konkurransen mot alkoholsterke drikker (vin og sprit). Totalkonsumet av alkohol i befolkningen øker. Norske bryggerier og brands taper i konkurransen med internasjonale bryggerier og brands. Kortreiste produkter i lett aluminiumemballasje taper i konkurransen med langreiste produkter i tung glassemballasje. Norske bryggerier er fratatt incentiv til utvikling og markedsføring av alkoholsvake og alkoholfrie drikker. Vi ønsker ikke en liberalisering av reklameforbudet, men en modernisering som avspeiler de endringene som har skjedd i et globalisert informasjonssamfunn og innenfor alkoholmarked og drikkekultur. Vi mener dette kan bidra til en sunnere drikkekultur og en dreining i forbruket fra alkoholsterke til alkoholsvake drikker. Det vil også kunne utjevne noe av den konkurransemessige ubalansen som i dag favoriserer utenlandske produsenter. Vi tror også det vil styrke reklameforbudets legitimitet i befolkningen hvis regler som i dag virker åpenbart urimelige og / eller anakronistiske justeres i tråd med samfunnsendringene. 2

3 Bakgrunn "Kulturkampen" mellom helsemyndigheter og bryggerier I de første årene med reklameforbud rådde en "kulturkamp" mellom helsemyndighetene og bryggerinæringen. Flere bryggerier lette etter smutthull i lovgivningen og fikk produsert reklamekampanjer for alkoholfritt og alkoholsvakt øl, som i praksis fungerte som alkoholreklame. Deler av serveringsnæringen fulgte samme praksis og reklamerte "for en kald en", "happy hour" osv. Dette førte til intens virksomhet fra helsemyndighetenes side, for å tette alle smutthull, og regelverket ble innskjerpet i flere omganger. Bl.a. ble det forbudt å reklamere for alkoholfrie produkter "med samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk". I 2000 fastslo Høyesterett at drakt- og arenareklame med logo for velkjente bryggerier som Hansa og Aass er å betrakte som alkoholreklame og dermed brudd på reklameforbudet. Norsk bryggerinæring vil i dag uforbeholdent beklage bransjens forsøk på å undergrave reklameforbudet på 70-, 80- og 90-tallet. Dette var umodent og kontraproduktivt og skapte en atmosfære av gjensidig mistillit mellom bransjen og myndighetene. Trolig bidro det indirekte til mer restriktivt lovverk og en strengere håndheving enn hva som ellers ville vært tilfelle. Omveltninger i informasjonssamfunnet siden 1975 Parallelt med dragkampen mellom norske bryggerier og helsemyndigheter har verden blitt mer globalisert og det har skjedd dramatiske omveltninger i informasjonssamfunnet. I forhold til alkoholreklame kan vi slå fast følgende: Mens norske bryggerier og norsk øl gradvis har blitt mer usynliggjort og "hemmeligstemplet", har det norske folk blitt eksponert for stadig mer reklame for utenlandske alkoholprodukter, både øl, vin og brennevin: Sportssendinger på NRK, TV2 og Viasat: Internasjonale brands får betydelig eksponering gjennom arena- og draktreklame. (F. eks: Fotball EM og VM: Carlsberg, Champions League: Heineken, World Cup i Skiskyting: Erdinger). Internett: All kommersielt produsert alkohol i verden har egne hjemmesider, mange har reklame på internasjonale nettsider, - med unntak av norske produkter. Utenlandske blader og magasiner, samt passasjermagasiner på norske fly. Antallet er mangedoblet de siste tiårene, mange har reklame for alkohol som selges i Norge. Vinmonopolet: Vinmonopolet har produktomtale på sine nettsider, med den begrunnelse at de driver netthandel. Sidene har også nøyaktig informasjon om hvilke produkter som til enhver tid finnes i samtlige polutsalg. Taxfree ved av- og innreise på norske flyplasser: Betydelig eksponering av brennevin, dernest vin, i liten grad øl Utenlandsreiser: Nordmenns utenlandsreiser er mer enn tidoblet siden 1975, på slike reiser møter de reklame i betydelig omfang for produkter som selges i Norge. 3

4 Mye av dette er utenfor norske myndigheters jurisdiksjon og representerer en konkurransevridning man må leve med hvis man ønsker det norske reklameforbudet opprettholdt. Samtidig er det et paradoks at norsk alkoholpolitikk, i kombinasjon med endringene i informasjonssamfunnet, ser ut til å favorisere alkoholsterke, importerte drikker på bekostning av kortreist, alkoholsvakt norsk øl. Helsides annonser i SAS' passasjermagasin SCANORAMA No. 3/2013, på ruten Oslo-Tromsø 8. mars Alle produktene det reklameres for er i salg på Vinmonopolet. 4

5 Antall liter ren alkohol per innbygger Alkoholkonsumet: Mer alkoholsterkt, mindre alkoholsvakt Gjennomsnittlig drakk hver innbygger på 15 år og over 6,6 liter ren alkohol i Figuren nedenfor viser utviklingen i forbruket av alkohol målt etter forskjellige alkoholtyper i perioden fra 1995 til Forbruk av alkohol per innbygger på 15 år og over i Norge. 2 Fordelt på type forbruk. 3,5 3,0 2,5 Brennevin Vin 2,0 1,5 Øl Rusbrus 1,0 0,5 0, Kilde: SSB. Beregninger foretatt av Oslo Economics. NB: Betegnelsen "rusbrus" i grafene er upresis. Kategorien omfatter både sider og sk FAB (Flavoured Alcoholic Beverage). Som det fremgår av figuren har det skjedd tydelige endringer i det norske drikkemønsteret fra 1995 til i dag. Fortsatt er øl den vanligste alkoholtypen, mens konsumet av vin har økt betydelig i perioden og nærmer seg ølkonsumet. Figuren på neste side viser utviklingen i forbruket av henholdsvis øl og gruppen vin, brennevin og sider/fab i perioden fra 1995 til Tallene bygger på de månedlige avgiftsoppgavene som hver enkelt registrerte avgiftspliktige leverer til Tollog avgiftsdirektoratet, og registrert kontant import. Tallene omfatter ikke hjemmeprodusert alkohol, smuglervarer eller turistimport. 2 Statistisk sentralbyrå har ikke produsert tall for Tallet for 1998 er derfor interpolert. 5

6 Antall liter ren alkohol per innbygger Forbruk av alkohol per innbygger på 15 år og over i Norge. 3 Forbruk av rusbrus, vin og brennevin sammenlignet med øl. 4 3,5 3 Rusbrus Vin 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Kilde: SSB. Beregninger foretatt av Oslo Economics. Figuren viser at ølforbruket per innbygger har vært relativt stabilt, mens gruppen vin, brennevin og sider/fab har økt betydelig. Mens ølforbruket før 2001 var større enn forbruket av vin, brennevin og sider/fab til sammen, er ølforbruket i dag langt mindre enn det samlede forbruket av vin, brennevin og sider/fab. Det er særlig økningen i konsumet av vin som har endret bildet, og det er naturlig at dette utviklingstrekket ses i sammenheng økt tilgjengelighet og lavere alkoholavgifter på vin i samme periode. Innføringen av pappvin (Bag in box /BiB) antas også å ha stimulert vinkonsumet, ikke minst blant kvinner. I perioden fra 1995 til 2010 har det samlede alkoholforbruket per innbygger økt med 1,8 alkoholliter eller 38 prosent. Figuren under viser hvordan denne veksten i forbruk fordeler seg etter alkoholtype. Fordeling av veksten i alkoholkonsum etter type, 1995 til 2010 Øl 9% Rusbrus 8% Brennevin 14% Vin 69% 3 Statistisk sentralbyrå har ikke produsert tall for Tallet for 1998 er derfor interpolert. 6

7 Som det fremgår av figuren kan 69 prosent av det økte alkoholkonsumet tilskrives økt vinkonsum. Økt konsum av brennevin utgjør 14 prosent av veksten, mens økt konsum av øl forklarer 9 prosent av veksten. Den resterende andelen av veksten (8 prosent) skyldes konsum av sider/fab. Vridningen mot økt vin- og brennevinsforbruk er enda tydeligere hos personer fra 15 til 20 år. Samtidig ser vi at forbruk av sider/fab har økt blant personer i denne aldersgruppen. De siste tre årene har alkoholkonsumet i Norge flatet ut, mens ølkonsumet i samme periode er redusert med ca. 10 prosent. Også dette er et paradoks, bl.a. med tanke på anbefalinger Bullutvalget (1995) og WHO, som begge tar til orde for at overgang fra alkoholsterke til alkoholsvake drikker i vesentlig grad kan bidra til redusert totalkonsum. Endring i ølkulturen: Fra volum til mangfold De siste årene har det skjedd markante endringer i ølkulturen i den vestlige verden. Det totale ølkonsumet har gått ned, men samtidig har mangfoldet mht produsenter, øltyper og smaksvarianter blitt større enn noen sinne. Det skyldes først og fremst fremveksten av mikrobryggerier. I Norge skjøt denne utviklingen for alvor fart fra ca med etableringen av mikrobryggeriet Nøgne Ø i Grimstad. I tillegg har tilbudet på importert øl blitt svært mangfoldig. I løpet av år har tallet på smaksvarianter i det norske øluniverset økt fra en håndfull til mange hundre. Siden 2009 har BROD fått 29 nye medlemmer, hvorav samtlige er pub- gårds- og mikrobryggerier. Veksten i mikrobryggerier har vært særlig sterk de siste 3-4 årene, med en årlig vekst på prosent. I 2012 passerte disse produsentene 1,5 % av volumet for øl i Norge. Når vi samtidig vet at totalkonsumet de siste tre årene har gått ned med ca. 10 %, er det grunnlag for følgende slutning: Stadig flere nordmenn drikker på en annen og sunnere måte enn før. Det blir stadig mindre fokus på volum og rus, stadig mer på mangfold, smak og opplevelse. Den enorme økningen av øltyper og smaksmangfold har også medført et økt behov hos forbrukerne for informasjon: Hvordan er ølet laget? Hvordan smaker det? Hva passer det til? Hvordan bør det serveres? Vi tror at mer informasjon av denne typen kan bidra til å styrke den mer ansvarlige og måteholdne ølkulturen. Vi mener også at forbrukerne har et rimelig krav på slik informasjon, gitt det store mangfoldet. Reklameforbudet er imidlertid slik utformet at produsentene forbys å gi informasjon av denne typen. Alkoholfritt øl øker i Europa, synker i Norge I flere europeiske markeder har bryggerinæringen de siste årene satset store ressurser på utvikling og markedsføring av alkoholfritt og alkoholsvakt øl. Bakgrunnen er naturligvis markedsanalyser som avdekker et behov hos forbrukerne. Det antas at senkede promillegrenser i trafikken og økt helsefokus har bidratt til økt etterspørsel etter slike drikker. 7

8 Markedsutviklingen varierer mye fra land til land, men den mest påfallende endringen har skjedd i Spania. Der står alkoholfritt øl nå for 9,5 % av ølkonsumet og markedsandelen økte med over 60 % i perioden Det skyldes massiv satsing fra de to spanske ølgigantene San Miguel og Estrella Damm, som begge har brukt store ressurser på teknologisk utvikling, høynet produktkvalitet og markedsføring. Følgende nasjoner rapporterer om betydelig vekst for alkoholfritt øl de siste årene: SPANIA: 9,5 % markedsandel i % vekst fra SLOVAKIA: 4 % markedsandel i 2012 mot 2,2 % i TYSKLAND: 3,8 % markedsandel i 2011, en vekst fra 2,8 % markedsandel i TSJEKKIA: 5 % markedsandel i 2012 etter jevn vekst i flere år. Ellers i Europa er det store variasjoner i markedsandeler for alkoholfritt øl. I Portugal, Sveits og Frankrike er andelen 3-4 %, mens land som Danmark, Sverige, Finland, Nederland og Irland tradisjonelt har lave andeler (0,5-1,5 %), men rapporterer om vekst. Norge har i europeisk sammenheng hatt en høy markedsandel for alkoholfritt øl, men den synker. I femårsperioden sank andelen fra 3,43 % til 3,2 %. Når vi vet at også det totale ølkonsumet sank i samme periode, er fallet for alkoholfritt øl enda større: 15,4 % i perioden Dette er bekymringsfullt, både fra et kommersielt og alkoholpolitisk perspektiv. Alkoholfritt øl er god butikk, men også et viktig produkt for å markere at øl bør handler om smak og opplevelse, ikke rus. Vi mener at "hemmeligstemplingen" av norske bryggerier er en vesentlig årsak til at bransjen opplever nedgang i en kategori der det bør være potensiale for vekst. For forbrukerne, særlig ungdom, er det viktig at produktet har kredibilitet som øl, ikke "brus med ølsmak". Her er de etablerte bryggeriene og deres logoer den fremste garantien for kvalitet og kred, noe spesielt Erdinger, San Miguel og Estrella må hevdes å ha dokumentert. Disse tre har hatt enorm markedsvekst på alkoholfritt øl, takket være investeringer i produktutvikling og markedsføring. Alle store norske bryggerier produserer i dag alkoholfritt øl. Ringnes (Munkholm) og Hansa Borg (Clausthaler) har suksess med sine produkter, men når i liten grad fram til ungdom. De øvrige bryggeriene har sine varianter: Aass Uten, Hansa Null og Mack Freeze, men disse kan altså ikke markedsføres under bryggerienes faner. Med dagens utvikling mot et mer mangfoldig ølmarked er det liten tvil om at alkoholfrie varianter under anerkjente bryggerifaner har stort potensial for å lykkes. (Norges mest anerkjente mikrobryggeri, Nøgne Ø, produserte i 2011 en alkoholfri stout som fikk stor anerkjennelse under en ølfestival i Danmark, men de våger ikke å sette den i kommersiell produksjon så lenge det er forbudt mot å markedsføre ølet under bryggeriets navn og logo.) Redusert alkoholinnhold i alkoholholdige drikker antas å kunne gi betydelig helsegevinst. For bryggeriene er det også kommersielt attraktivt. Nok et tankekors: Alkoholinnholdet i vin har økt gradvis fra 11,8 % til 14,5 % siden Det skyldes trolig varmere klima, som gir større sukkerinnhold i druene og dermed høyere alkoholprosent. I samme periode har vinkonsumet økt dramatisk i Norge. 8

9 Eksempel på reklame som er forbudt i Norge fordi den inneholder "samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk". I perioden sank vørterølsalget i Norge med 21 %. San Miguel er ett av to spanske storbryggerier som har satset betydelig på innovasjon, produktforbedring og markedsføring av alkoholfritt øl: San Miguel 0,0. Alkoholfritt øl selges nå fra fat på de fleste skjenkesteder i landet. I Spania økte salget av alkoholfritt øl med 60 % i perioden og utgjør nå 9,5 % av ølkonsumet. Eksempel på reklame som er tillatt i Norge så lenge det vises på NRK1 i forbindelse med overføringen av verdenscupen i skiskyting, der det tyske bryggeriet Erdinger er hovedsponsor. Erdinger Alkoholfrei økte salget i Norge med % i perioden Erdinger Weissbier (sterkøl) økte salget med 248 % fra 2007 til

10 Endringer i det norske ølmarkedet: Økt import Det siste tiåret har internasjonale ølmerker (både importerte og lisensbryggede) erobret en betydelig del av det norske ølmarkedet: Nasjonalt Volumliter i dagligvarehandelen Internasjonalt W W W W W W W W W W Kilde: Nielsen Norge I år 2000 var markedsandelen for utenlandske ølmerker i dagligvarehandelen i Norge 8,6 %, mot 35,3 % i De tre største merkene er Tuborg, Carlsberg og Heineken, som i hovedsak brygges i Norge. Mange importmerker har også jevn vekst, bl.a. Guinness og Kilkenny (Irland), Corona og Sol (Mexico), Estrella og San Miguel (Spania), Budweiser (USA), Erdinger og Warsteiner (Tyskland), Urquell og Budweiser (Tsjekkia). For mange av disse merkene er markedsandelene svært små, men i motsetning til norskprodusert øl øker de sine andeler. Bryggeri- og drikkevareforeningen hilser velkommen et større mangfold og ønsker ingen proteksjonistisk politikk. Tankekorset, med et næringspolitisk utgangspunkt, er at de utenlandske merkene har betydelig eksponering mot det norske markedet, mens norsk øl i utgangspunktet er "hemmeligstemplet". Dette gjelder i særlig glad "butikkølet" i Klasse D. Sterkølet er tross alt omtalt på Vinmonopolets nettsider (!). 10

11 Internasjonale alkoholprodusenter er godt synlige på norske TV-skjermer under store sportsbegivenheter: Heineken er hovedsponsor for UEFA Champions League. Markedsutvikling: 435 % økning i Norge fra 2003 ( liter) til 2012 ( ) Norske gulljenter i arbeid for verdens største hveteølprodusent, Erdinger, under VM i skiskyting i Nove Mesto i Erdingers mangeårige satsing på skiskyting har gitt resultater i det norske markedet. Erdinger Alkoholfrei: % økning fra 2003 (3.000 liter) til 2012 ( liter). Erdinger Weissbier: 248 % økning fra 2007 ( liter) 2012 ( liter). Kilder: Nilsen Norge og Vinmonopolet. 11

12 Kommentarer til Alkohollovens 9 Her følges strukturen i lovteksten. Direkte sitater i fet. Generell innledning Her slåes det fast en innskjerping av forbudet til også å omfatte "reklame for alkoholsvake og alkoholfrie produkter og andre varer med samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk". Her bygger man åpenbart på Høyesterettsdommen av 2000 ad drakt- og arenareklame. Etter vår oppfatning bidrar dette til en usynliggjøring av norske produsenter og merkevarer og hemmer innovasjon av alkoholsvake og alkoholfrie drikker Reklame for alkoholholdig drikk Her gjentas at forbudet også gjelder "reklame for andre varer med samme merke eller kjennetegn som inneholder over 2,5 volumprosent alkohol." Se kommentar over Begrepet reklame Her vises til alkoholforskriftens som slår fast at "reklame i alkohollovens forstand forstås som enhver massekommunikasjon i markedsføringsøyemed". Dette er en ekstremt vid definisjon som gir lovens håndhever alle muligheter til selv å definere "massekommunikasjon" og "markedsføringsøyemed". Muligens er det en funksjonell formulering for å fastslå at Norge har et de facto reklameforbud for alkohol, men det finnes allerede unntaksbestemmelser (bl.a. for Vinmonopolet). Ytterligere unntaksbestemmelser bør innføres for å sikre at norskprodusert, kortreist, alkoholsvakt drikke ikke diskrimineres i forhold til importert vin og sprit. Evt. må reklamedefinisjonen endres, slik at det gis adgang til nøktern forbrukerinformasjon Reklame for alkoholholdig drikk Her vises bl.a. til ulike varianter av språklige forsøk på å komme unna reklameforbudet, men spesifikt til "Draktreklamedommen" i Høyesterett som slår fast at "isolert bruk av bryggerilogo på fotballdrakter var å anse som reklame for alkoholholdig, drikk fordi logoen også var varemerke for øl og mineralvann." Høyesterett fastslo at "reklame som ikke bare er alkoholreklame, men også reklame for mineralvann og bedriften som sådan, rammes av forbudet." Denne forbudsbestemmelsen rammer norske bedrifter som i over 100 år har vært betydelige bidragsytere til nasjonalt og lokalt kultur- og idrettsliv og også har vært store produsenter av alkoholfrie drikker. Mange av produsentene har fortsatt med sponsing av idrett og kultur (i all usynlighet). Det er et paradoks at internasjonale alkoholprodusenter har direkte adgang til norske konsumenter, bl.a. som internasjonale sportssponsorer, mens norske bryggerier ikke kan reklamere for tilsvarende, alkoholfrie produkter. 12

13 For de mindre brusprodusentene som tidligere markedsførte brus og vann under eget varemerke (Bl.a. Hansa, Aass, Mack og Berentsens) representerer det også en svekkelse at disse produktene må ha nøytrale navn og ikke kan profileres under bedriftslogoer som er bygget opp i lokale markeder gjennom mer enn 100 år. "Draktreklamedommen" har på det nærmeste fjernet tradisjonsrike norske bedriftslogoer fra det offentlige rom, mens tilsvarende internasjonale logoer har stort spillerom. Det er ingen holdepunkter for at dette fører til redusert totalkonsum av alkohol, derimot endrer det styrkeforholdet i favør av internasjonale brands og produsenter Varer med samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk Generelt Paragrafen utdyper og har som åpenbart som premiss at "foretaksnavn ( ) er egnet til å fremme omsetningen av alkoholholdige drikkevarer". Det heter bl.a. "Når foretaksnavnet forbindes med alkoholholdige drikkevarer, vil også bruk av foretaksnavnet i andre sammenhenger enn i reklame for denne drikken kunne rammes av forbudet." Den historiske bakgrunn for formuleringene finnes trolig i det som her er omtalt som "Kulturkampen" mellom helsemyndigheter og bryggerier". Med stor nidkjærhet har man forsøkt å avskjære alle tenkelige forsøk på å undergrave reklameforbudet. Gitt det globaliserte informasjonsklima som tidligere er beskrevet, virker formuleringene i paragrafen som en anakronisme. Samtidig anerkjenner vi at også at mer oppdaterte formuleringer må avgrense mot misbruk av logo / foretaksnavn og hindre undergraving av alkoholreklameforbudet. En hovedinnvending mot bruk av foretaksnavn og logo på alkoholfrie drikker, har vært at dette kan gi reklamemessig spillovereffekt på drikker med alkohol. Det kan nok i noen grad være riktig (jfr. markedsutviklingen for Erdinger i Norge). Imidlertid er det ikke holdepunkter for å hevde at det vil føre til høyere totalkonsum, men det kan endre styrkeforholdet mellom de ulike varemerkene Særlig om støtteannonser Se kommentarer over Varer som inngår i reklame for andre varer og tjenester Dette er ikke en paragraf som rammer bryggeribransjen spesielt, men det bør likevel vurderes om det styrker reklameforbudets legitimitet å forby IKEA å vise bilde av et pent dekket stuebord med en vinflaske på, Hadelands glassverk å avbilde drikkeglass med innhold og reiselivsbransjen å reklamere for norsk matkultur med glass og flasker på bordet Her omtales forvaltning, sanksjonering og klageadgang og dette anses mindre relevant i denne omgang. 13

14 Markedsrådets vedtak mot Bryggeri- og drikkevareforeningen og Aass Bryggeri I 2010 publiserte Aass Bryggeri og Bryggeri- og drikkevareforeningen bilder og produktomtaler av øl på sine nettsider. Dette ble gjort selv om vi visste at vi kunne påregne en reaksjon fra Helsedirektoratet. Vi ønsket å provosere fram en politisk debatt om hvorvidt reklameforbudet av 1974 fungerer i samsvar med lovens intensjon. Videre ønsket vi fokus på konkurransevridningen i favør av internasjonale produsenter og forskjellbehandlingen mellom Vinmonopolet og bryggeriene mht produktomtaler. Helsedirektoratet reagerte med pålegg om endring av sidene og vedtak om tvangsmulkt på hhv kroner og kroner dagen hvis endringer ikke ble gjort innen fristen. Vi fikk debatten, endret nettsidene, og anket avgjørelsen til Markedsrådet. Vedtaket påla Aass Bryggeri å: Fjerne alle bilder av alkoholholdig drikk alene og sammen med mat, herunder den "skummende halvliteren" i bakgrunnen. Fjerne følgende nyheter og pressemeldinger under fanen "Aktuelt": "Ny sommerøl fra Aass" publisert , oppfordringen til å besøke Drikkeglede.no publisert den , "Tid for juleøl fra Aass" publisert den og "Pressemelding: Snaps fra Aass" publisert den Fjerne skjemaet med produktinformasjon under fanen "Produkter"/"Øl". Fjerne teksten under fanen "Øl i og til mat". Fjerne anbefalingen av drikke ("Anbefalte ølsorter") til den enkelte oppskrift under fanen "Øl i og til mat"/"oppskrifter". Vedtaket påla Bryggeri- og drikkevareforeningen å: Fjerne ølvelgeren "Finn ditt øl" med produktomtale og bilder. Fjerne alle bilder av alkoholholdig drikk, enten den er avbildet for seg selv, sammen med mat eller i forbindelse med en drikkesituasjon. Under fanen "Aktuelt": Fjerne alle bilder av alkoholholdig drikk, samt artiklene "International Beer Day" publisert , "Mack til topps igjen" publisert , "Nøgne Ø til topps igjen" publisert og "Mack satser på mikrobrygg" publisert Fjerne lenke til følgende mediesaker: "Sommerøltest 2011" publisert , "Hva er egentlig det beste ølet?" Publisert , "Nytt gull til Nøgne Ø" publisert samt "Øl-gull til Nøgne Ø" og "Nøgne Ø til topps i Australia", begge publisert Etter at vedtaket var fattet ble BROD meddelt fra Helsedirektoratet at man har konstatert nye brudd på reklameforbudet på drikkeglede.no., i form av lenker til mediesaker som omtaler alkoholholdig drikk. Denne gang gjaldt det lenker til fire nyhetsartikler om den økonomiske utviklingen ved mikrobryggerier i nrk.no, firdaposten.no, agderposten.no og handelsbladet.no. Markedsrådets vedtak av gir Helsedirektoratet medhold på alle punkter. 14

15 BROD har ingen innsigelser mot Markedsrådets behandling av saken og innser at loven er så rigid utformet at det er minimal adgang til å utøve skjønn som tar hensyn til lovens intensjon og legitimitet. Vi skal ikke gå i detaljer om Markedsrådets vedtak (Vedtaket gir for øvrig godt innsyn i partenes argumentasjon), men mener at dette tydeliggjør at loven er moden for revisjon: Er det rimelig at en lovlig bransje nektes å publisere bransjenyheter på sine egne nettsider? Er det logisk at en nyhetsartikkel på nrk.no transformeres til reklame for alkoholholdig drikk når den lenkes til fra bryggerienes hjemmesider? Stimulerer det til økt alkoholkonsum å gi informasjon om ingredienser, smak, serveringstemperatur, farge, alkoholinnhold og anvendelsesområde på informasjonsplattformer som brukerne selv må oppsøke aktivt? Er det rimelig at generiske tips om øl og mat tolkes som ulovlig alkoholreklame? Trondhjem Mikrobryggeri Flere av våre medlemmer rapporterer om andre eksempler på rigid tolkning fra Helsedirektoratets side, som neppe kan sies å være i tråd med lovens intensjon. Det siste eksemplet gjelder Trondhjem Mikrobryggeri som i januar 2013 fikk prikkbelastning fordi deres håndskrevne menytavler kun inneholdt priser på øl og alkoholfrie drikker ikke vin og brennevin. I vår henvendelse til direktoratet pekte vi på at stedet er bygget rundt salg av egne produkter og profilerer seg som et utested for alkoholfrie og alkoholsvake produkter. I svar fra Helsedirektoratet av heter det: "Dersom det på den aktuelle menytavlen opplyses om priser på deler av varesortimentet vil en slik menytavle være i strid med alkoholreklameforbudet. Ved å opplyse om kun deler av varesortimentet vil de produktene man opplyser om bli fremhevet fremfor de øvrige produktene som inngår i varesortimentet." Vi mener at slike episoder svekker lovens legitimitet både i bransjen og hos publikum og at denne typen håndheving er direkte kontraproduktiv i forhold til målet om redusert alkoholkonsum. Vinmonopolet vs. Rolland Dagligvarer Et område som har vært gjenstand for særlig diskusjon, er vår påstand om at Vinmonopolet har rettigheter bryggeriene ikke har. Her viser Helsedirektoratet til at polet er en detaljist som driver nettbutikk, og dermed har fått eksplisitt unntak som muliggjør produktinformasjon på nettsidene. Det vises også til at dagligvarebutikker som har fått løyve til å drive netthandel med øl, har samme adgang til å drive informasjon som Vinmonopolet. Det pekes spesifikt på forhandlerne "Rett hjem matvarer på døren", "Supermarked.no", "Rolland Dagligvarer" og "Matnet". Vår påstand er at Vinmonopolets nettsider spiller en betydelig rolle som informasjonsmidler, også ut over nettkundenes krets. De brukes i stor grad som inspirasjonskilde og handleliste og har løpende oppdatering av hvor mange enheter av hvert produkt som finnes på hvert enkelt polutsalg. Det siste kan neppe sies å være relevant for nettkunder. Vi mener også at sammenlikningen med netthandler de færreste har hørt om er irrelevant. Dagligvarekjeder med titusenvis av varelinjer som omfatter alt fra bleier til spekepølse har ingen kompetanse på øl, og forbrukerne vil ikke henvende seg til slike kilder for å finne den informasjon det her er snakk. Bryggerienes og bransjens nettsteder er mer naturlig steder å klikke seg inn. 15

16 Forslag til endringer i Alkohollovens bestemmelser om reklame. Etter vårt syn er det behov for en full gjennomgang av hele reklamebestemmelsen i alkoholloven, med tanke på å tilpasse den en verden og et informasjonssamfunn som ser annerledes ut enn for nesten 40 år siden. Loven og forskriftene har riktignok vært justert flere ganger underveis, men hver gang har utgangspunktet vært å tette nye smutthull for mulig "massekommunikasjon i markedsføringsøyemed". Ingen ting tilsier at man noen gang har veid loven og håndhevingen mot lovens intensjon og legitimitet, enn si konkurransesituasjonen på det norske markedet. Her følger noen konkrete forslag til endringer, som bygger på følgende premisser: Endringene skal ikke undergrave eller oppheve forbudet mot alkoholreklame. Alkoholsterke drikker skal ikke ha bedre konkurransevilkår enn drikker med lavt alkoholinnhold. Norske produsenter skal i størst mulig grad konkurrere på like vilkår som utenlandske. Forbrukerne har krav på saklig informasjon om ingredienser, produksjonsprosess, smak, anvendelse, farge, serveringstemperatur og alkoholinnhold i alkoholholdige drikker. 1. Nøktern forbrukerinformasjon om alkoholholdige drikker tillates på informasjonsplattformer som forbrukerne aktivt må oppsøke. Dette gjelder nettsider og informasjonsmateriell på salgs- og skjenkesteder. Det tillates også bruk av nøytrale fotografier av emballasje (packshots) og drikke i serveringsglass. o Det er naturlig at loven markerer en avgrensing mot reklamepreget språk- og billedbruk og stiller mest mulig absolutte krav til nøkternhet. o Konkurransemessige avveininger vil trolig tilsi at også vin- og brennevinsprodusenter / importører får den samme adgangen til å gi forbrukerinformasjon. o Fotografier bør tillates fordi emballasje / design og drikkens farge / tekstur i forbrukerne øyne er viktige sider ved produktet. 2. Restriksjonene mot bruk av foretaksnavn og bryggerilogo oppheves. Dette gjelder særlig i forhold til sponsorater og markedsføring av alkoholfrie drikkevarer. o Forbudet kan ikke antas å ha en begrensende effekt på alkoholkonsumet. o Forbudet virker anakronistisk i en tid der folk eksponeres for store mengder internasjonale merkenavn. o Forbudet bidrar til usynliggjøring av tradisjonsrike norske industribedrifter og hemmer dermed konkurransekraften. o Forbudet hindrer innovasjon og umuliggjør markedsføring av alkoholfrie produkter, spesielt for nye og ukjente produsenter. o Det må stilles klare krav til utformingen av emballasje og markedsføring av alkoholfrie drikker under bryggerilogo, slik at det ikke er forvekslingsfare med alkoholholdige drikker. 16

17 3. Sameksponering av øl og mat, samt øl med og uten alkohol i dagligvarehandelen tillates. o Sameksponering av øl og mat kan fremme oppfatningen av øl som matdrikk framfor rusdrikk. o Det kan bidra til at forbrukerne velger øl fremfor sterkere drikker til maten. o Sameksponering av øl med og uten alkohol på øltorg og i kjølere vil bidra til å legitimere alkoholfritt øl som et reelt alternativ til øl med alkohol. Bryggeri- og drikkevareforeningen har ved flere anledninger henvendt seg til Helsedirektoratet og tidligere helse- og omsorgsminister med sikte på å få til en evaluering av lovbestemmelsens anvendelighet og funksjon i dag. Så langt har vi ikke lykkes med det, og flere konkret forslag til endringer har blitt avvist. Nå håper vi at statsråden vil lytte til våre vurderinger og ta stilling til våre forslag ut fra tanken om at bestemmelser som rammer norsk bryggerinæring uten å ha den ønskede alkoholpolitiske effekten, tilsier at loven bør endres. Vi ber også om at alle berørte bransjer tas med på råd hvis og når en ny versjon av reklameforbudet skal utarbeides. Oslo For Bryggeri- og drikkevareforeningen Petter Nome Direktør 17

Fra 1974 til 2014. Forslag til modernisering av forbudet mot alkoholreklame

Fra 1974 til 2014. Forslag til modernisering av forbudet mot alkoholreklame Fra 1974 til 2014 Forslag til modernisering av forbudet mot alkoholreklame Forbudet mot alkoholreklame i praksis Innhold: 2. Innledning 2. Bakgrunn 3. "Kulturkampen" mellom helsemyndigheter og bryggerier

Detaljer

Deres ref Vår ref: Dato 2014/3415-3 02.10.2014. Høringsuttalelse - Forslag til endringer alkoholforskriften

Deres ref Vår ref: Dato 2014/3415-3 02.10.2014. Høringsuttalelse - Forslag til endringer alkoholforskriften Frosta kommune Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref Vår ref: Dato 2014/3415-3 02.10.2014 Høringsuttalelse - Forslag til endringer alkoholforskriften Frosta kommune støtter regjeringens hovedsynspunkt,

Detaljer

Høringssvar Endringer i alkoholforskriften- Endringer i

Høringssvar Endringer i alkoholforskriften- Endringer i Høringssvar Endringer i alkoholforskriften- Endringer i reklamebestemmelsene Oslo 7.10.14 ANFO er positive til at forbudet mot alkoholreklame skal ligge fast og at endringer ikke skal innebære noen særlig

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA VINMONOPOLET FORSLAG TIL ENDRINGER I ALKOHOLFORSKRIFTENS REKLAMEBESTEMMELSER

HØRINGSUTTALELSE FRA VINMONOPOLET FORSLAG TIL ENDRINGER I ALKOHOLFORSKRIFTENS REKLAMEBESTEMMELSER HØRINGSUTTALELSE FRA VINMONOPOLET FORSLAG TIL ENDRINGER I ALKOHOLFORSKRIFTENS REKLAMEBESTEMMELSER Innledning Helse- og omsorgsdepartementet (departementet) sendte 7. juli 2014 ut høring om endringer av

Detaljer

Svar - Høring om endringer i alkoholforskriftens reklamebestemmelser

Svar - Høring om endringer i alkoholforskriftens reklamebestemmelser SKIEN KOMMUNE Det kongelige helse- og omsorgsdepartement Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 14/12537-2 02.09.2014 Svar - Høring om endringer i alkoholforskriftens reklamebestemmelser

Detaljer

Innst. 66 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:123 S (2009 2010)

Innst. 66 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:123 S (2009 2010) Innst. 66 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:123 S (2009 2010) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Etisk regelverk for Vin og brennevinleverandørenes forening (VBF)

Etisk regelverk for Vin og brennevinleverandørenes forening (VBF) Etisk regelverk for Vin og brennevinleverandørenes forening (VBF) Vedtatt på VBFs årsmøte 2005, endret på årsmøtet 2008 1 Bakgrunn...2 1.1 Innledning...2 1.2 Ansvarlighet...2 1.3 God forretningsskikk...2

Detaljer

Høringsuttalelse vedrørende endringer i alkoholloven

Høringsuttalelse vedrørende endringer i alkoholloven Sosialdepartementet Sosialpolitisk avdeling Pb 8019 Dep 0030 Oslo Oslo, 27.02.2004 Høringsuttalelse vedrørende endringer i alkoholloven Bryggeri- og mineralvannforeningen (BROM) viser til Sosialdepartementets

Detaljer

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006 Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt Håkon Riegels 27. mars 2006 Ulike virkemidler kan begrense tilgjengeligheten Monopol Tidsavgrensninger Aldersgrenser

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo, 6. oktober 2014. Høringsuttalelse Endringer i alkoholforskriftens reklamebestemmelser

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo, 6. oktober 2014. Høringsuttalelse Endringer i alkoholforskriftens reklamebestemmelser Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo, 6. oktober 2014 Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Høringsuttalelse Endringer i alkoholforskriftens reklamebestemmelser Den norske NCD-alliansen

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Dato: 06.10.2014 Postboks 8011 Dep Saksnummer: 14/13817-5 Journalnummer: 91492/14

Helse- og omsorgsdepartementet Dato: 06.10.2014 Postboks 8011 Dep Saksnummer: 14/13817-5 Journalnummer: 91492/14 STAVANGER KOMMUNE Bymiljø og utbygging Juridisk Helse- og omsorgsdepartementet Dato: 06.10.2014 Postboks 8011 Dep Saksnummer: 14/13817-5 Journalnummer: 91492/14 0030 Oslo Deres referanse: HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005

Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005 Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005 Hovedelementer: Visste du at... Juleøl er den drikk nordmenn flest forbinder med julen, og spesielt kvinnene! Juleøl forbindes mest med jul i

Detaljer

Sak 9/2015 Klage fra Vino AS over krav om fjerning av ekstra produktemballasje

Sak 9/2015 Klage fra Vino AS over krav om fjerning av ekstra produktemballasje Sammendrag: Saken gjaldt klage over Vinmonopolets nektelse av å selge produkter med cellofanemballasje og sløyfe. Vinmonopolets beslutning var begrunnet med at Helsedirektoratet hadde uttalt at denne typen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

Høringsnotat. 27. januar 2014

Høringsnotat. 27. januar 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat 27. januar 2014 Forslag om endring av lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk

Detaljer

Alkohollovens reklameforbud

Alkohollovens reklameforbud Alkohollovens reklameforbud v/advokat Eskild Freibu, Advokatfirma Freibu AS Mail: eskild@advfreibu.no Tromsø Alkoholloven nr.27 av 1989: 9-2. «Reklame for alkoholholdig drikk.» «Reklame for alkoholholdig

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer alkoholforskriften. Endringer i reklamebestemmelsene

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer alkoholforskriften. Endringer i reklamebestemmelsene Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til endringer alkoholforskriften Endringer i reklamebestemmelsene Høringsfrist: 7. oktober 2014 1 1 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG AV FORSLAGENE 5 1.1 Innledning

Detaljer

Unntakene fra forbudet mot alkoholreklame

Unntakene fra forbudet mot alkoholreklame Unntakene fra forbudet mot alkoholreklame Her er foreløpig informasjon om de viktigste endringene i alkoholforskriften som trådte i kraft 1. november 2015. Reklameforbudet gjelder fortsatt Det er fortsatt

Detaljer

Unntakene fra forbudet mot alkoholreklame

Unntakene fra forbudet mot alkoholreklame Unntakene fra forbudet mot alkoholreklame Her er foreløpig informasjon om de viktigste endringene i alkoholforskriften som trer i kraft 1. november 2015. Vi vil i løpet av høsten videreutvikle denne manualen

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: side 2

INNHOLDSFORTEGNELSE: side 2 Vedtatt av kommunestyret sak 21/12, 28.06.2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: side 2 1. Definisjoner 1.1 Definisjon av alkoholfri/alkoholsvak og alkoholholdig drikk side 3 1.2 Definisjon av salg, skjenking og

Detaljer

Gjennomføring av hjemmebryggerkonkurranser i Norbrygg

Gjennomføring av hjemmebryggerkonkurranser i Norbrygg Gjennomføring av hjemmebryggerkonkurranser i Norbrygg I forhold til at det er en del juridiske utfordringer i forbindelse med å arrangere konkurranser med hjemmebrygget øl, har Norbrygg kontaktet Helsedirektoratet

Detaljer

LARDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER

LARDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER LARDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER 1. FORMÅL 1. Lardal kommune vil begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan medføre. I samarbeid med bevillingshavere

Detaljer

Alkohollovens reklameforbud v/marianne Hovde, fagansvarlig

Alkohollovens reklameforbud v/marianne Hovde, fagansvarlig Alkohollovens reklameforbud v/marianne Hovde, fagansvarlig Innledning Tema: Hva er alkoholreklame, og hvorfor har vi et forbud mot dette? - bakgrunn - regelverk Tilsyns- og kontrollansvar knyttet til reklameforbudet

Detaljer

Helsedirektoratets merknader til alkohollovens bestemmelser om alkoholreklame, gjeldende fra 1.11.2015

Helsedirektoratets merknader til alkohollovens bestemmelser om alkoholreklame, gjeldende fra 1.11.2015 Helsedirektoratets merknader til alkohollovens bestemmelser om alkoholreklame, gjeldende fra 1.11.2015 Innholdsfortegnelse Forord... 5 Alkoholloven kapittel 9. Reklameforbud... 6 9-1 Reklame for tilvirkingsmidler

Detaljer

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5?

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? a) Nei, det er ingen aldersgrense. b) Ja, det er 18 års aldersgrense. 2. Kan skjenkestedet

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

Fagnotat - Høringsforslag - endringer i alkoholforskriftens reklamebestemmelser

Fagnotat - Høringsforslag - endringer i alkoholforskriftens reklamebestemmelser BERGEN KOMMUNE Byrådsleders avdeling/kontor for skjenkesaker Fagnotat Til: Fra: Byrådsleders avdeling - Felles v/ Robert Rastad Kontor for skjenkesaker Saksnr.: 201402936-9 Emnekode: SFS-0012 Saksbeh:

Detaljer

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært Alkoholforskning och det förändrade läget STURLA NORDLUND Premissleverandør i en alkoholpolitisk turbulent tid INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært preget av store alkoholpolitiske

Detaljer

Gjelder for perioden 2012-2016

Gjelder for perioden 2012-2016 Gjelder for perioden 2012-2016 Vedtatt av kommunestyret den xxxxx (arkivsak 12/435) 1 Om planen Alkoholpolitisk handlingsplan gir retningslinjer for Dønna kommunes alkoholpolitikk i tidsrommet 2012 til

Detaljer

ETISK REGELVERK VBF 2006

ETISK REGELVERK VBF 2006 Etisk regelverk for Vin og brennevinleverandørenes forening (VBF) Vedtatt på VBFs årsmøte 2006 1 Bakgrunn...2 1.1 Innledning...2 1.2 Ansvarlighet...2 1.3 God forretningsskikk...2 1.4 Etisk regelverk...2

Detaljer

Forslag til endringer i alkoholforskriften Endringer i reklamebestemmelsene

Forslag til endringer i alkoholforskriften Endringer i reklamebestemmelsene Til Helse- og Omsorgsdepartementet Oslo, 07. okt. 2014 Om IOGT IOGT i Norge arbeider for å forebygge rusproblemer og øke aksepten for å ikke drikke. Vi har nærmere 4 000 medlemmer, og er i stor vekst.

Detaljer

SAK : 12 2016 Vedtak M&Ms fra Mars

SAK : 12 2016 Vedtak M&Ms fra Mars SAK : 12 2016 Vedtak M&Ms fra Mars 1. Hva er MFU MFU er mat og drikkevarebransjens egen selvreguleringsordning for å håndheve retningslinjer for markedsføring av visse typer mat og drikke rettet mot barn

Detaljer

Særavgifter på alkohol

Særavgifter på alkohol Særavgifter på alkohol Høring med Finanskomiteen St.prp.nr.1 2006-2007 kap.5526 post 70 Om oss Vin og brennevinleverandørenes forening (VBF) ble stiftet i 1905 Foreningen organiserer de norske importørene

Detaljer

Utvalg for helse, oppvekst og kultur. Formannskapets møterom, Kommunehuset

Utvalg for helse, oppvekst og kultur. Formannskapets møterom, Kommunehuset Nesset kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 10.11.2015 Tidspunkt: 09:00 11:30 Utvalg for helse, oppvekst og kultur Formannskapets møterom, Kommunehuset Eventuelt forfall må meldes snarest på

Detaljer

Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016

Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016 RANDABERG KOMMUNE GYLDIGE FRA 1.4.2012 OG VEDTATT I KOMMUNESTYRET 16.02.2012 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016 Randaberg kommune Alkoholpolitiske retningslinjer

Detaljer

Høring om forslag til endringer i alkohollovgivningen

Høring om forslag til endringer i alkohollovgivningen Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Postboks 8011 DEP 0030 Oslo Oslo 21.12.2009 Høring om forslag til endringer i alkohollovgivningen På vegne av Vin- og brennevinleverandørenes forening

Detaljer

Hovedutvalg oppvekst og omsorg

Hovedutvalg oppvekst og omsorg GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Møteinnkalling Hovedutvalg oppvekst og omsorg Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 28.01.2016 Tidspunkt: 09:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest

Detaljer

Enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester - Politiske tjenester. Dato 05.03.2014 Vår ref. 14/00173-8

Enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester - Politiske tjenester. Dato 05.03.2014 Vår ref. 14/00173-8 Frogn kommune Enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester - Politiske tjenester Notat Dato 05.03.2014 Vår ref. 14/00173-8 Frogn kommunes alkoholpolitiske retningslinjer vedtatt av kommunestyret

Detaljer

NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene

NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Oslo, 17. oktober 07 NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene På vegne av Vin og brennevinleverandørenes forening (VBF) oversendes høringsuttalelse til NOU

Detaljer

Forbrukerombudets veiledning for merking av. reklame i sosiale medier

Forbrukerombudets veiledning for merking av. reklame i sosiale medier Forbrukerombudets veiledning for merking av reklame i sosiale medier Juni 2014 Innhold Forbrukerombudets veiledning for merking av reklame i sosiale medier... 1 1. Formål og virkeområde... 3 2. Hovedpunkter

Detaljer

Kommentarer til Rt. 2004 s. 904 (Paranova) og HR-dom av 7/10-04 (Volvoimport) Ole-Andreas Rognstad

Kommentarer til Rt. 2004 s. 904 (Paranova) og HR-dom av 7/10-04 (Volvoimport) Ole-Andreas Rognstad Kommentarer til Rt. 2004 s. 904 (Paranova) og HR-dom av 7/10-04 (Volvoimport) Ole-Andreas Rognstad Paranova (EFTAD), avsn. 44 og 45 Det følger at nødvendighetskravet er relevant for spørsmålet om parallellimportørens

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Innbyggerforslag - En by for alle = strippefri by! Ingen skjenkebevilling til strippeklubber i Bergen

Innbyggerforslag - En by for alle = strippefri by! Ingen skjenkebevilling til strippeklubber i Bergen Byrådssak 188/16 Innbyggerforslag - En by for alle = strippefri by! Ingen skjenkebevilling til strippeklubber i Bergen AKSV ESARK-0183-201535683-7 Hva saken gjelder: Bystyrets kontor har 27. november 2015

Detaljer

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for. Gausdal kommune 2008 2012

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for. Gausdal kommune 2008 2012 Alkoholpolitisk Bevillingsreglement for Gausdal kommune 2008 2012 Vedtatt av Kommunestyret 13.11.2008 BAKGRUNN. Etter Alkohollovens 1-7d skal kommunen utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Planen

Detaljer

SØKNAD OM AMBULERENDE SKJENKEBEVILLING ELLER SKJENKE- BEVILLING FOR EN ENKELT ANLEDNING

SØKNAD OM AMBULERENDE SKJENKEBEVILLING ELLER SKJENKE- BEVILLING FOR EN ENKELT ANLEDNING SØKNADSSKJEMA FOR AMBULERENDE SKJENKEBEVILLING I HHT. ALKOHOLLOVENS 4-5 SKJENKEBEVILLING FOR EN ENKELTANLEDNING I HHT. ALKOHOLLOVEN 1-6, 2 LEDD Lyngen kommune Kjosveien 12 9060 LYNGSEIDET SØKNAD OM AMBULERENDE

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR RINGEBU KOMMUNE FOR PERIODEN 1. JULI 2012 TIL 30. JUNI 2016.

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR RINGEBU KOMMUNE FOR PERIODEN 1. JULI 2012 TIL 30. JUNI 2016. ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR RINGEBU KOMMUNE FOR PERIODEN 1. JULI 2012 TIL 30. JUNI 2016. MÅLSETTINGER: 1. Planen gir retningslinjer for Ringebu kommunes salgs- og skjenkepolitikk for tidsrommet 1.

Detaljer

Stabburets kampanje Kjøp 3 Idun ketchup og få filmen Det regner kjøttboller - Ny kampanje Kjøp 3 Nora saft - få gavekort

Stabburets kampanje Kjøp 3 Idun ketchup og få filmen Det regner kjøttboller - Ny kampanje Kjøp 3 Nora saft - få gavekort Stabburet AS Postboks 711 1411 KOLBOTN Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: 10/815-12 08.07.2010 Saksbehandler: Sara Holthe Jaklin Dir.tlf: 46 82 40 72 Stabburets kampanje Kjøp 3 Idun ketchup og få filmen

Detaljer

22.05 Vermut og annen vin av friske druer, tilsatt aromatiske planter eller smaksstoffer,

22.05 Vermut og annen vin av friske druer, tilsatt aromatiske planter eller smaksstoffer, HØRINGSNOTAT 1. Innledning og gjeldende rett På vegne av Finansdepartementet foreslår Skattedirektoratet endringer i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter (særavgiftsforskriften, forkortet

Detaljer

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013 Nye muligheter for kjøttbransjen Bransjedag 12. februar 2013 Hva er innovasjon? Noe nytt som lanseres og som gir økt verdi i en eller annen form Kan være nye produkter, men også mye mer... Alle jobber

Detaljer

Oppfølging av bevillingshavere. Samling i Bodø mai 2015

Oppfølging av bevillingshavere. Samling i Bodø mai 2015 Oppfølging av bevillingshavere Samling i Bodø mai 2015 Kommunens oppgaver - Oppfølging av bevillingshavere etter at bevilling er innvilget * Veiledning og informasjon * Kontroll * Dialog * Løpende vandelskontroll

Detaljer

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Alkoholkonsum og skader Globalt forårsaker alkohol tap av friske leveår i like stor grad som tobakk I rike vestlige land er alkohol nest viktigste

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. LOVENS BESTEMMELSE... 3 1.2. TIDLIGERE PLANARBEID... 3 1.3. PLANENS INNHOLD... 3 2. ALKOHOLLOVENS MÅLSETNING... 4 3. KOMMUNAL MÅLSETTING... 4 4. DEFINISJON AV

Detaljer

Innst. 252 L. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:32 L (2012 2013)

Innst. 252 L. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:32 L (2012 2013) Innst. 252 L (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:32 L (2012 2013) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN 2014-2015 Osen kommune Innhold Formål Innholdsfortegnelse 1. Alkoholpolitiske målsetninger 2. Definisjon av alkoholholdig drikk 3. Avgjørelsesmyndighet 4. Behandlingstid 5.

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008. Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04.

KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008. Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04. KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008 Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04. INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 1.1 Lovens bestemmelse 1.2 Tidligere planarbeid 1.3 Planens

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/2855-47 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS SØKNAD OM ENDRING I SKJENKEVILLKÅR

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/2855-47 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS SØKNAD OM ENDRING I SKJENKEVILLKÅR Saksfremlegg Saksnr.: 08/2855-47 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS SØKNAD OM ENDRING I SKJENKEVILLKÅR Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

RAPPORT RAPPORT. Det norske reklameforbudet for alkohol - står det for fall? Knut Bratlie

RAPPORT RAPPORT. Det norske reklameforbudet for alkohol - står det for fall? Knut Bratlie R a p p o r t e r f r a H øg s k o l e n i B u s k e r u d nr. 54 RAPPORT RAPPORT Det norske reklameforbudet for alkohol - står det for fall? Knut Bratlie Rapporter fra Høgskolen i Buskerud Nr. 54 Det

Detaljer

Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholforskriften) legger følgende definisjoner til grunn:

Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholforskriften) legger følgende definisjoner til grunn: ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR VESTBY KOMMUNE Innledning Vestby kommunes alkoholpolitiske retningslinjer er utformet på grunnlag av gjeldende lover og forskrifter og gir de alkoholpolitiske føringer

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til ny regulering av markedsføring rettet mot barn og unge av usunn mat og drikke

Høringsuttalelse - Forslag til ny regulering av markedsføring rettet mot barn og unge av usunn mat og drikke Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: 12/1152-2 06.09.2012 Saksbehandler: Sara Holthe Jaklin Dir.tlf: 46 82 40 72 Høringsuttalelse - Forslag til ny regulering av markedsføring

Detaljer

Vann på flaske er det plass til en ny aktør i markedet?

Vann på flaske er det plass til en ny aktør i markedet? Case til Markedsføringsledelse 8. utgave (Universitetsforlaget, 2011) Vann på flaske er det plass til en ny aktør i markedet? 1 Vann på flaske Denne casen dreier seg om det norske markedet for omsetning

Detaljer

Retningslinjer for internasjonal sponsing

Retningslinjer for internasjonal sponsing Retningslinjer for internasjonal sponsing 1. april 2015 Amway Retningslinjer for internasjonal sponsing Disse retningslinjene gjelder i alle europeiske markeder (Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland,

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden.

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden. Alkoholpolitisk handlingsplan Fauske kommune 2008 2012 Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden. Innhold 1. Bakgrunn,

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk, 2008-2012

Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk, 2008-2012 Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk, 2008-2012 Vedtatt av Namsos kommunestyre 29.5.2008 1. Innledning Det påligger så vel bevillingsinnehavere og det offentlige et stort

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan. for. Hamarøy kommune

Alkoholpolitisk handlingsplan. for. Hamarøy kommune Alkoholpolitisk handlingsplan for Hamarøy kommune 2008 2012 Vedtatt av Hamarøy kommunestyre 29.04.2008 Side 2 av 8 Innhold: 1. Lovgivning 3 2. Målsettinger.. 3 2.1. Nasjonale mål 3 2.2. Kommunale mål 3

Detaljer

Konkurransetilsynets oppfølging av bilbransjen i lys av gruppefritaket Innlegg av direktør Lasse Ekeberg på ABLs jubileumsseminar 30.

Konkurransetilsynets oppfølging av bilbransjen i lys av gruppefritaket Innlegg av direktør Lasse Ekeberg på ABLs jubileumsseminar 30. Konkurransetilsynets oppfølging av bilbransjen i lys av gruppefritaket Innlegg av direktør Lasse Ekeberg på ABLs jubileumsseminar 30. januar 2004 Jeg takker for anledningen til å komme hit på jubileumsseminaret

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12 Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12 1. Innledning ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SONGDALEN KOMMUNE 2012-2016 Planen skal være retningsgivende

Detaljer

Høringsnotat 27. januar 2014

Høringsnotat 27. januar 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat 27. januar 2014 Forslag om endring av lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Alkoholloven ble endret, stort sett i samsvar med forslaget, den 12. desember 2014.

SAKSDOKUMENT. Alkoholloven ble endret, stort sett i samsvar med forslaget, den 12. desember 2014. SAKSDOKUMENT Arkivsaknr.: 15/00293-114 Arkivkode: 0, U63 Saksbehandler Tom Kristoffersen Kvernhaugen Saksgang Møtedato Hovedutvalg for helse og omsorg 02.05.2016 FORSLAG TIL ENDRING AV «FORSKRIFT OM ÅPNINGSTIDER

Detaljer

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Agenda Utviklingen Problemet Fremtiden Hvorfor fokus på norsk dagligvarehandel?

Detaljer

MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT

MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT BigBlue&Company We make successful business cases MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT BIGBLUE & COMPANY Jan Hillesland Vise-president i Carlsberg med globalt ansvar for Marketing, Salg og Innovasjon Kommersielt

Detaljer

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? 04.11.2015 Kobling av alkohol og folkehelse 1. Alkohol og alkoholbruk 2. Folkehelse og politiske føringer 3. Hvorfor

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer. for. Nord-Odal kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer. for. Nord-Odal kommune Alkoholpolitiske retningslinjer for Nord-Odal kommune i perioden 01.07.2012 til 30.06.2016 1 Alminnelige bestemmelser 1.1 Formål 1.2 Definisjoner 1.3 Bevillingsperiode 1.4 Krav til styrer og stedfortreder

Detaljer

Design som strategisk virkemiddel. Lina Aker Designrådgiver 06. Februar 2009

Design som strategisk virkemiddel. Lina Aker Designrådgiver 06. Februar 2009 Design som strategisk virkemiddel Lina Aker Designrådgiver 06. Februar 2009 2 Innovasjon Norges designsatsing NHDs visjon: Design en naturlig del av innovasjonsprosessen i norsk næringsliv og en drivkraft

Detaljer

SAK : 4 2016 Vedtak klager fra reklamedetektiver@kreftforeningen.no vedrørende display av sjokolade og julekalender

SAK : 4 2016 Vedtak klager fra reklamedetektiver@kreftforeningen.no vedrørende display av sjokolade og julekalender SAK : 4 2016 Vedtak klager fra reklamedetektiver@kreftforeningen.no vedrørende display av sjokolade og julekalender Klager til Matbransjens Faglige Utvalg (MFU) fra reklamedetektiver@kreftforeningen.no

Detaljer

Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/80-1 81/12 U63 &00 HSO/HSO/FK RETNINGSLINJER - OMSETNING AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK 2012-2016

Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/80-1 81/12 U63 &00 HSO/HSO/FK RETNINGSLINJER - OMSETNING AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK 2012-2016 Klepp kommune HELSE, SOSIAL OG OMSORG Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51429800 Org.nr.: 00864969682 Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/80-1 81/12 U63 &00 HSO/HSO/FK RETNINGSLINJER - OMSETNING

Detaljer

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 Sammendrag: Telenor Mobil pålegges å informere Konkurransetilsynet

Detaljer

Bryggeriforeningens lille time

Bryggeriforeningens lille time Bryggeriforeningens lille time Bryggerlaugsmøte i Oslo 7. februar 2008 Halfdan Kverneland Olafssøn Agenda Oppsummering av fjoråret Foreningens strategi Hovedaktiviteter 2007/2008 Brewers og Europe Bryggerhøjskolen

Detaljer

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid 07.05.2015 Skal snakke om.. 1. Alkoholkultur; tall og tendenser 2. Alkoholloven og formålsparagrafen 3. Alkoholpolitikk; næring vs. folkehelse

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN NORE OG UVDAL KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN NORE OG UVDAL KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN NORE OG UVDAL KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 7. april 2008 1 INNHOLD Mål...side 3 Virkemidler... 4 Vurderinger ved søknad om salgs- eller skjenkebevilling... 5 Uttalelser...

Detaljer

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015 Tema Levering E-handelen i Norden Q1 2015 Nordisk netthandel for SEK 36,5 milliarder i første kvartal FORORD Netthandelen i Norden er i stadig utvikling. I første kvartal 2015 kjøpte flere enn sju av ti

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013 Vår ref.: Dato: 13/1343 16.12.2013 Sammendrag Klageren ba Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om X handlet i strid med diskrimineringsloven 4 da de endret regelverket i en produktkonkurranse

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2009

KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2009 KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2009 Kursene i EØS-rett går over tre dobbelttimer, til sammen 6 timer. Nedenfor er gitt 6 oppgaver, som vil bli drøftet og gjennomgått i løper av kurset. Det forutsettes at de

Detaljer

Bachelor i kreativ markedskommunikasjon. Håndtverket øl. - Et kvalitativt studie på merkevarebygging av håndtverksøl i Norge - BKM

Bachelor i kreativ markedskommunikasjon. Håndtverket øl. - Et kvalitativt studie på merkevarebygging av håndtverksøl i Norge - BKM 984532, 984393 Bachelor i kreativ markedskommunikasjon Håndtverket øl - Et kvalitativt studie på merkevarebygging av håndtverksøl i Norge - BKM BOP3100 Bacheloroppgave Norges Kreative Høyskole 2015 Denne

Detaljer

Grensehandelen 2006-2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Grensehandelen 2006-2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Grensehandelen 2006-2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Grensehandel for 13,3 mrd. kroner Betydelig økning i nordmenns grensehandel I 2013 grensehandlet nordmenn for 13 305 mill. kroner,

Detaljer

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016 Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016 Folkehelseinstituttet, avdeling for rusmiddelforskning v/øystein Skjælaaen Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO Tlf: 21077132 / 99643461 E-post: oesk@fhi.no Dette

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Kultur, næring, idrett og kirke/kontor for skjenkesaker

BERGEN KOMMUNE Kultur, næring, idrett og kirke/kontor for skjenkesaker BERGEN KOMMUNE Kultur, næring, idrett og kirke/kontor for skjenkesaker Fagnotat Saksnr.: 201434473-5 Emnekode: SFS-7512 Saksbeh: ASKM Til: Stab Kopi til: Fra: Kontor for skjenkesaker Dato: 6. januar 2015

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016 Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016 Retningslinjene gir føringer for Gildeskål kommunes alkoholpolitikk i tidsrommet 2012-2016. De enkelte søknader om salgs- og skjenkebevillinger

Detaljer

Del 1 Oppgave 1 20. Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr.

Del 1 Oppgave 1 20. Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr. KARTLEGGINGSVERKTØY FOR REGNING DEL 1 1 Del 1 Oppgave 1 20 Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr Oppgave 2 1 Du skal gå tur rundt et område

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Alkoholpolitiske retningslinjer for 2012-2016 INNHOLD 1. Mål for Balsfjord kommunes alkoholpolitikk 2. Alminnelige bestemmelser 2.1 Definisjon av alkoholholdige drikker 2.2

Detaljer