VEIVISER I PÅVIRKNINGSARBEID Slik når lokallaget ut med LHLs saker

Transkript

1 VEIVISER I PÅVIRKNINGSARBEID Slik når lokallaget ut med LHLs saker

2 Innhold Hva har vi på hjertet? Del 1: Hvordan skal vi nå fram? Forberedelser 4 Innsikt i viktige dokumenter 4 Lobbyvirksomhet 4 Personlig kontakt 4 Kommunalt råd for funksjonshemmede 6 Lokale ressurspersoner 6 Tema- og debattmøte 6 Åpent brev og leserbrev 6 Underskriftsaksjoner og Facebook-grupper 6 Mediekontakt 7 Samarbeid med andre 7 Oppfølging av utspill og saker fra LHL sentralt 7 Del 2: Mediearbeid Hva er en nyhet? 8 Viktig for mange 8 Nærhet 8 Eksklusivitet 9 Aktualitet 9 Kjent person eller maktperson 9 Sjeldenhet 9 Konflikt 9 Været - alltid aktuelt 9 Litt om leserinnlegg 9 Hvordan ta kontakt med pressen 10 Hvordan forholder du degom du blir kontaktet av pressen 11 LHLs visjon er et bedre liv for mennesker med hjerte- og lungesykdom og deres pårørende. Likemannsarbeidet og det lokale arbeidet er kanskje det mest konkrete vi gjør for denne visjonen. Hver uke møtes mennesker over hele landet til trening, turer og sosialt felleskap gjennom LHLs likemannstiltak. I tillegg har LHL en politisk rolle. Vi skal sørge for at interessene til hjerte- og lungesyke ivaretas i sam funnet. Dette gjør vi gjennom politisk arbeid. Mye av dette arbeidet foregår på nasjonalt plan, i dialog med nasjonale politikere og myndigheter. Men like viktig er den lokale politiske arenaen. Det er i hver enkelt kommune de lokale prioriteringene gjøres; det er kommunestyret som bestemmer over de fleste av tjenestene vi har behov for i hverdagen. LHL kan og bør spille en viktig rolle lokalt. Derfor er denne veilederen utarbeidet. Den skal være en hjelp for LHLs lokallag og tillitsvalgte i det lokale politiske arbeidet. Veilederen inneholder også tips og råd om hvordan man kan jobbe mot lokale medier. Hvordan finner vi de lokale samfunnspolitiske sakene? LHLs interessepolitiske program favner et bredt spekter av politikkområder, og leser man i det, kan man komme på sporet av gode saker og sjekke disse opp mot den enkelte kommune. Finnes det et godt reha - bili teringstilbud for hjerte- og lungesyke i kommunen? Hvordan tas utskrivningsklare pasienter imot i kommunen? Har kommunen en frisklivsentral? Kan jeg få hjelp til røykeslutt hvis jeg vil slutte å røyke? Og hvordan står det til med samarbeidet med frivillig sektor? Har LHLlaget gode rammevilkår for å drive trimgrupper? Er dere invitert til samarbeid med frisklivssentralen? Mange saker som er viktige for folk i lokalsamfunnet kommer gjerne opp gjennom enkeltpersoners er faringer. Ingeborg har kols. Ingen i kommunen har kompetanse til å gi god hjelp i hverdagen, og hun må stadig legges inn på sykehus. Bjørn har hjerte pro blemer og bør slutte å røyke og begynne å trimme, men det finnes ikke frisklivssentral i kommunen, og han klarer ikke å komme i gang på egenhånd. Gjennom dialog med medlemmer og andre dere møter, kan dere bli kjent med problemstillinger det kan være aktuelt for LHL å jobbe videre med. Ved å følge med i lokale medier kan dere også komme over saker som kan være aktuelle for LHL-laget. Del 3: Facebook og andre sosiale medier Kort om andre sosiale medier 12 Del 4: Tips om saker lokallaget kan jobbe med Situasjonen i hjemmetjenesten 14 Sykehjemsdekning 14 Mattilbud på institusjoner og for hjemmeboende 14 Rehabilitering 16 Kosthold i skolen 16 Kommunale frisklivssentraler 16 Luftforuensning 16 Et folk i bevegelse 16 Økt oppmerksomhet om kols 18 Ufullstendige kart i kommunen

3 Del 1: Hvordan skal vi nå fram? Det er mange måter å drive påvirkningsarbeid på. Av og til kan en sak løses ved å snakke med de riktige personene, andre ganger kan det være nødvendig med mer omfattende og utadrettede aksjoner. I en del saker kan det være aktuelt å kontakte lokale medier for å få oppmerksomhet og påvirke til endring. Det er ikke mulig å gi en eksakt oppskrift her. Alt avhenger av sakens art, om kommunen er stor eller liten, personlige ressurser og hva slags arbeidsform en føler at en mestrer. Forberedelser I alt interessepolitisk arbeid gjelder det å være godt forberedt. Ingen ting er mer ødeleggende for engasjement, både eget og andres, om det viser seg at aksjonen eller aktiviteten bygger på misforståelser og feilinformasjon. Det er svært viktig å være nøye på tall og fakta. Det blir fort pinlig hvis man går hardt ut og kritiserer for eksempel ventetid for fysioterapi, hvis det viser seg at tallet man bruker er feil. Få skikkelig greie på bakgrunn og hva som eventuelt er gjort i saken tidligere. Har partiene sagt noe om den i valgprogrammene? Har noen av politikerne uttalt seg om denne saken eller liknende saker? Innsikt i viktige dokumenter Som et utgangspunkt for kontakt med lokalpolitikere, er det lurt å få tak i de lokale partiprogrammene, slik at dere har innsikt i partienes standpunkt i saker som er av interesse for dere. Har et parti for eksempel programfestet noe som dere i LHL jobber for, uten å ha gjort noe med saken? Ved å følge med på sakskart for kommunestyret og utvalg, fanger dere opp aktuelle saker. Mediene skriver ikke om alt. En del viktige saker «forsvinner» i bunkene av sakspapirer, og får kanskje ikke den oppmerksomhet saken fortjener. Det er naturlig nok saker som handler om helse og omsorg som er mest aktuelle for LHL. Men saker både innunder kultur og teknisk sektor kan være aktuelle. Det kan for eksempel være støtte til frivillig arbeid (kultur) eller regulering av friområder (teknisk). Lobbyvirksomhet Lobbyvirksomhet er et ord som har fått negativ klang, som om man driver utidig påvirkning av politikere og byråkrater. Men det innebærer ikke noe annet enn at dere personlig oppsøker politikerne og taler LHL og pasientenes sak. Slike møter kan være lurt før avgjørende møter. Gi politikerne, eller andre myndighetspersoner dere er i kontakt med, gode argumenter og vis til hvor mange medlemmer dere representerer. Møt opp på møter i kommune styret og hovedutvalg. Dette er offent lige og åpne møter. Forsøk å skaffe dere permanente alliansepartnere blant toneangivende politikere. Ikke unngå de dere tror er uenige med dere, det er kanskje nettopp disse person ene det er viktigst å gi argumenter. Personlig kontakt Det er lurt å etablere god personlig kontakt både med administrasjonen og det politiske miljøet i kommunen. Ikke sjelden kan problemer løses gjennom samtaler og samarbeid. Ofte holder det å få saken på den politiske dagsorden. Det enkleste kan ofte være å ta direkte kontakt, som å ringe til ordføreren. Så lenge man oppfører seg saklig og hyggelig, setter de aller fleste politikere pris på direkte kontakt med folk i kommunen, og spesielt aktive interesseorganisasjoner. Mange setter pris på den kunnskapen organisasjoner har om enkeltsaker. Det er ikke så lett for enhver kommunepolitiker å ha full oversikt over alle saksområder, så da kan lokallagsmedlemmenes erfaring som innbyggere, brukere og pasienter gi den enkelte politikere nyttig kunnskap. For å bli kjent kan dere invitere ordfører, rådmann, helse- og sosialsjef (eller tilsvarende stilling), leder av utvalget som har å gjøre med helse- og sosialpolitikk, og andre med myndighet i kommunen til et styremøte eller tema møte. Ved første kontakt kan det være klokt å invitere til generelt samarbeid, heller enn å kreve løsning på en spesiell sak. Det kan komme senere. Informer om hva LHL kan bidra med og hvilke ressurser og erfaringer som finnes i laget. Slike bli kjent-møter kan gjøre det lettere å oppsøke kommunen når det er saker dere ønsker å fremme. Inviter gjerne med på en tur, hvis Husk at alle sakspapirer til kommunestyret og underliggende utvalg i utgangspunktet er offentlige dokumenter. Dokumentene ligger som regel ute på kommunens nettside i forkant av møtene, eller de kan fås ved henvendelse til administrasjonen. Kommunestyremøtene er åpne for tilhørere i de alle fleste saker.

4 Be om et møte med ordføreren eller andre sentrale politikere i kommunen. Medlemsmøte på Tynset. Møtene er gode arneaer for å sette politiske saker på dagsorden. Lokalradioen kan være en bra kanal for å nå ut med LHLs saker. Det er viktig å være godt forberedt. Kommunestyrets sakspapirer er tilgjengelig på kommunens hjemmeside. dere har turgrupper. Det er en ypperlig måte å bli kjent på. Hjerte- og lungesykdom berører mange mennesker, enten de selv har erfaring med helseproblemer eller er pårørende. Det gir dere et godt utgangspunkt for en bred kontaktflate og for å verve medlemmer også blant lokalpolitikere. Kommunalt råd for funksjonshemmede LHL lokalt kan foreslå representanter til kommunalt råd for funksjonshemmede og gjennom rådet ha mulighet til å påvirke saker i kommunen. Det er ulik praksis fra kommune til kommune hvordan man foreslår kandidater og velger representanter. Ta kontakt med kommunen for en dialog om hvordan dette gjøres. Lokale ressurspersoner I alle lokallag vil det finnes folk med ulik kompetanse. Kanskje er det lurt at laget etablerer et politisk utvalg? Noen er eller har vært aktive i kommune styret, fylkestinget eller har erfaring fra politikk på andre måter. Andre har utdannelse og yrkeserfaring som laget kan trekke veksler på. Ikke tenk på at alle skal kunne gjøre alt. Noen går i front utad, andre kan bidra med kunnskap og ideer. Å skaffe bakgrunnsinformasjon er like viktig som å stå på barrikadene. Det kan også være en idé å trekke med seg ikke-medlemmer som kan ha spesiell kunnskap om vanskelige saker. Tema- og debattmøte For å påvirke og informere både politikere og befolkningen ellers i kommunen, kan det være en idé å invi tere til tema- og debattmøter med politikere og/ eller fagfolk der en belyser flere sider av en sak. Husk alltid å kontakte media, både for omtale på forhånd og eventuell dekning av møtet. Åpent brev og leserbrev Av og til kan det være bra å skrive til kommunestyret eller gruppelederne og be om å få en sak tatt opp eller å få svar på en problemstilling. Dette kan sendes direkte, men det kan også gjøres gjennom media. Ved å kontakte ordføreren gjennom et «åpent brev» i lokalavisa og be om svar på en konkret sak, vil dere både sørge for at flere får vite om saken og gjøre det vanskeligere for den politiske ledelsen å la være å svare. De fleste lokalaviser har leserbrevsider. Disse leses av mange og kan være gode informasjonskanaler. Men husk også her å ha en høflig tone. En offentlig utskjelling av ordføreren gir ikke grunnlag for et godt samarbeidsklima, og kan minske muligheten for å få til det man ønsker. Underskriftsaksjoner og Facebook-grupper I enkelte saker kan det være hensiktsmessig å samle inn underskrifter til støtte for saken. Hvis svømmehallen skal redusere sine åpningstider, kan det være en god idé å samle inn underskrifter blant brukerne for å vise hvor mange det er som benytter badet og setter pris på tilbudet. Man kan også opprette Facebook-grupper til støtte for en sak. Da vil antall «likes» fungere som «støtteunderskrifter», og man kan i tillegg diskutere saken og argumenter og formidle hvordan saken går, medieklipp og annet stoff til støttespillerne. Man skal imidlertid ikke ha overdreven tro på at unders kriftskampanjer og Facebook-aksjoner alene endrer utfallet i en sak. Det dokumenterer hvor mange som støtter saken, men bør suppleres med andre tiltak, for eksempel direkte kontakt med beslutningstakere. Det er viktig å huske på at saklige argumenter ofte er det beste våpenet man har, ikke bare det faktum at det er mange som støtter en sak. Mediekontakt Bruk mediene når dere har saker dere vil skal bli kjent. Særlig kan saker der enkeltpersoner er involvert lettere løses om det har stått et oppslag i lokalavisa. Det er lurt å etablere jevnlig kontakt med lokale journalister og redaksjoner. Husk at de fleste lokale medier (ikke glem nærradio og TV) er opptatt av lokalstoff og lokale vinklinger på saker. Samarbeid med andre Ofte vil det lønne seg å samarbeide med andre pasient- og interesseorganisasjoner i enkeltsaker. Hvis det finnes lokallag av FFO i deres fylke/kommune, vil det være en naturlig samarbeidspartner. Det samme gjelder lokallag av Norges astma- og allergiforbund (NAAF), Norsk reumatikerforbund, Diabetesforbundet og eventuelt andre organisasjoner som LHL har felles interesser med. Oppfølging av utspill og saker fra LHL sentralt Innimellom har LHL sentralt saker på dagsorden som kan være aktuelle å følge opp i lokallaget. Ved enkelte anledninger sender hovedkontoret ut oppfordringer om å ta en sak lokalt, med fakta og stoff om hvordan dette kan følges opp. Ett eksempel fra 2012 er en sak der Statens kartverk jobbet for at alle hus i Norge skal ha en gateadresse. I dag er det svært mange hus og husstander som ikke har gateadresse, og det kan være kritisk når nødetatene skal til et hus. Alle lokallag fikk tilsendt fakta om saken med tips om hvordan dette kan tas opp lokalt, både gjennom medieutspill og brev til kommunen. En del lag fulgte opp og fikk fine oppslag i lokalpressen. Det er både lurt og viktig at lokallagene bruker slike anledninger. Både for å gjøre noe lokalt, og for å forsterke budskapet fra LHLs hovedorganisasjon. Alle parter vinner på dette. 6 7

5 Del 2: Mediearbeid Vi driver med informasjonsarbeid for å skape interesse om LHL, for å få flere medlemmer, oppnå støtte, få gjennomslag for mål og meninger. Vi vil øke kunnskapen om det vi gjør, og arbeider for å skape forståelse for hjerte - og lungesyke og deres pårørendes situasjon. Media (aviser, TV, radio, nettaviser) er én av flere viktige informasjonskanaler vi bruker i LHL. Det er to hovedgrunner for LHL, både nasjonalt og lokalt, til å bruke mediene. Den ene er for å være synlig: Når folk leser om hva LHL gjør og mener, vil de, forhåpentligvis, få et godt inntrykk av LHLs arbeid. Kanskje vil de i neste omgang vurdere å bli medlem eller på annen måte støtte arbeidet vi gjør. Den andre er for å påvirke samfunnet, både nasjonalt og lokalt. Gjennom aktivt mediearbeid blir LHL en viktig stemme som blir lyttet til i helsedebattene. Det inntrykket som dannes av LHL i lokalsamfunnet, kommer fra lokallagene. Derfor er det viktig å være synlig i lokalmiljøet. Det er mange måter å være synlig på, men i dette kapitlet handler det først og fremst om hvordan dere kan være synlig gjennom medier. Her mener vi medier som er styrt av andre, altså TV/radiokanaler, papiraviser og nettaviser. I løpet av de siste årene har det dukket opp en rekke såkalte sosiale medier som vi langt på vei styrer selv. Eksempler er Facebook og ulike blogger. Hva sosiale medier er og hvordan man kan bruke dem, omtales i del tre i dette heftet. Hva er en nyhet? Laget skal ha temamøte om hjertehelse og foreslår for lokalavisa at de omtaler møtet. Lokalavisa takker nei. Det er ikke uvanlig at en sak hver og en av oss mener er en nyhet, ikke er det mediene definerer som verdt å skrive om. Dette kan oppleves som et paradoks, i og med at det er vi som er leserne og dermed burde vite hva vi ønsker å lese om. Vi kan ikke annet enn å akseptere nyhetskriteriene satt av mediene, og jobben vår er dermed å gjøre det vi mener er en nyhet såpass interessant at avisa vil skrive om det. Det vil uansett alltid være individuelle vurderinger gjort av den enkelte journalist. Men felles for de fleste mediefolk er at de stort sett er enige om de grunnleggende nyhetskriteriene. Nedenfor er en liste over ulike nyhetskriterier som er lette å kjenne igjen fra media: Viktig for mange Nyhetsverdien vurderes ut fra hvor vesentlig saken er og hvor mange som berøres. Dette er imidlertid mindre vektlagt i lokale medier. Uansett er det viktig å synliggjøre at saken man jobber for, enten det er bedre tilbud på frisklivsentralen eller bevaring av et grøntområde, har betydning for folk i lokalsamfunnet. LHL har en stor fordel i å ha mange medlemmer i ryggen, både lokalt og nasjonalt. Noen ganger er det nok å vise til at vi snakker på vegne av et stort antall hjerte- og lungesyke. Nærhet Her har både fysisk og psykisk nærhet noe å si. Vi reagerer sterkere på en nyhet om ti omkomne i en buss ulykke i Tromsø, enn en tilsvarende ulykke i Canada. På samme måte reagerer vi på at Marit i naboblokka Spriometritest på kjøpesenteret. TV2 intervjuer LHLs lungelege Olav Kåre Refvem. ikke får reparert rullestolen, og engasjerer oss mindre om hun bor 100 mil unna. Dermed får de nære nyhetene bedre dekning enn de fjerne. Det er denne nær heten som gjør at lokale medier har mange lesere. Alle medier har definert sitt dekningsområde, og for at en sak skal «komme på» må den ha tilknytning til mediets distrikt. Eksklusivitet Mange medier vil gjerne være alene om en sak. Dette gjelder særlig de store løssalgsavisene og NRK og TV2. Men også lokalaviser kan lokkes med at de får en sak eksklusivt. Hvis det er to konkurrerende aviser i lokalsamfunnet, vil det være lurt å variere mellom hvilken avis dere kontakter, slik at dere har en god relasjon til begge redaksjoner. Aktualitet/ferskhet De beste nyhetene er de dagsaktuelle, det som skjer i dag eller nettopp har skjedd. Enten at selve hendelsen er dagsaktuell eller at en sak, som godt kan være fra en tid tilbake, blir «avslørt». Hvis dere tropper opp på ordfører kontoret med krav om bedre rehabiliteringstilbud i kommunen, er det bare interessant for mediene den dagen det skjer, en uke etterpå er det gammelt nytt. Da er også bilde- og intervjumuligheter gått til spille. Kjent person eller maktperson Hvis en sak involverer en kjent person har den større oppmerksomhetsverdi enn om den omhandler et «vanlig» menneske. Da svømmeren Alexander Dale Oen døde av hjerteinfarkt, fikk det langt større oppmerksomhet enn det ville fått om det var en ukjent mann på samme alder som døde. Hvis dere har «lokalkjendiser» i laget eller som støttespillere, kan det være en mulighet å få dem med når dere har aktiviteter dere ønsker å få medieoppmerksomhet på. Det kan også være en idé å utfordre ordføreren eller andre lokale profiler til å være med på aktiviteter som kan synliggjøre lagets arbeid, for eksempel teste lungekapasiteten eller være med på en trimaktivitet, og invitere mediene med. Sjeldenhet Det er mer nyhetsverdi i det som skjer sjeldent enn det som hender ofte. Det klassiske eksempelet er «mann biter hund» som er langt mer sjeldent enn at «hund biter mann». «Sjeldne» saker fra lokallaget kan være «Rekordbesøk på trimgruppe», «Dobling av medlemstall på ett år» eller «Vestlandsrekord i loddsalg». Konflikt Mediene liker konflikter. Alle motsetninger er godt stoff. Om dere er uenige i en prioritering kommunen gjør, så er det en nyhet, framfor at dere er enige i et tiltak de 8 9

6 setter i verk. Det at enkeltpersoner rammes av for dårlig tilbud eller kutt i de kommunale tjenestene, er en typisk konfliktsak som det er lett å få napp på i lokalavisa. Været alltid aktuelt Folk i Norge er opptatt av været, enten det regner eller snør, er varmt eller kaldt. For mennesker med helseproblemer er været ofte ekstra viktig. Er det glatt, kan det være vanskelig å komme seg ut. Er det for kaldt kan luftkvaliteten bli dårlig. Vår betyr bråtebrenning mange steder og det er ikke bra for lungesyke. Blir det for varmt kan mange eldre få problemer. Her har dere mye å ta av. Dere kan utfordre kommunen på å dele ut strøsand til eldre. En annen idé er å kreve at de måler luftkvaliteten på kalde dager og setter i verk tiltak, for eksempel innføring av piggdekkavgift. Gjelder disse nyhetskriteriene alltid? Det er stadig mer vanlig at både aviser, radio og TV fylles med såkalt featurestoff eller magasinstoff. Dette er artikler som gjerne går i dybden på spesielle temaer. Mye helse stoff dekkes på denne måten. Ofte er disse sakene en blanding av noe nytt, for eksempel ny forskning, en del fakta og gjerne en personlig historie med en som berøres av tematikken. Også i lokalavisene kan dette være aktuelt. Saken kan være fakta om kols og hvordan det er å leve med sykdommen. Bonden «Truls» (60) kom tilbake i jobben i fjøset etter hjerteinfarktet. Han fikk hjelp gjennom LHLs likemannsarbeid. Litt om leserinnlegg Å sende leserinnlegg til lokalavisa er en ypperlig måte å vise hva LHL gjør og står for, og er ikke minst aktuelt hvis man ønsker å påvirke en sak eller sette en ny sak på dagsorden. Men selv om avisene har lav terskel for hva de tar inn fra enkeltpersoner og organisasjoner, bør du følge noen råd. Vær forsiktig med å skrive i affekt, tenk deg om et par ekstra ganger. Når du skriver leserinnlegg på vegne av et lokallag, er det viktig at du avklarer ditt standpunkt med de andre i lokallagets styre. Hvis det er uenighet om innholdet, skal du bare undertegne med ditt navn, ikke som representant for lokallaget. Og husk: En del debatter trenger man ikke delta i! Det er ikke alltid det er en god ide å delta i en negativ debatt i lokalavisa. Noen råd til form og språk: Skriv «LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke» i innledningen, deretter LHL i innlegget. Det er ikke alle som vet hva forkortelsen LHL står for. Bruk både fornavn, etternavn og tittel på personer første gang de nevnes, og vær nøye med å skrive egennavn riktig. Når du skal angi når noe har skjedd/skal skje, bruk ukedag og dato, ikke skriv «i går» eller «om to dager». Direkte sitater skal begynne med sitattegn. Et sitat skal ikke gå over mer enn ett avsnitt. Husk alltid nytt avsnitt etter sitat. Tall fra og med 10 og lavere skrives med bokstaver, mens tall fra og med 11 og høyere skal skrives med tall. Det er lurt å finne en fengende tittel. Konsentrer deg om ett hovedpoeng, som må komme først. Har du/dere mye på hjertet er det en god idé å skrive flere innlegg framfor å ha med masse ulikt i ett og samme innlegg. Et leserinnlegg bør ha litt «trøkk», med en spiss vinkling. Da er det lettere å komme på, og flere leser innlegget. Undersøk maksimumslengde på leserinnleggene i den/de avisene du vil kontakte. Vær oppmerksom på at redaksjonen kan forkorte innlegg som de finner for lange, og at det i enkelte aviser kan være kø for å få leserinnlegg på trykk. Ikke vær anonym. Folk vil vite hvem det er som ytrer en mening. Skriver du for LHL, signerer du med navn, verv og hvilket lokallag du representerer. Pressekontakt Hvordan ta kontakt med pressen? Hvis dere kjenner en journalist, eller har vært i kontakt med en tidligere, er det lurt å kontakte vedkommende. Dere kan også se etter journalister som skriver om liknende saker som den dere ønsker å selge inn. Finner dere ikke en aktuell journalist, tar dere kontakt med vaktsjef eller redaksjonssjef. Det går også an å ta kontakt med tipstjenesten, men det er best å kontakte enkeltpersoner direkte. Vær godt forberedt. Skriv ned hovedbudskapet og noen punkter for å utdype saken du mener mediet bør omtale. Det beste er å bruke telefonen og ettersende detaljene på e-post. Det går også an å gjøre omvendt, sende en e-post og følge opp raskt med en telefon. E-post er ofte greit hvis man synes det er litt vanskelig å ringe, men det er ikke uvanlig at en e-post blir oversett. Journalisten vil ofte ha et case, en historie med person som har opplevd noe som er relatert til det dere vil ha oppmerksomhet på. Det kan være klokt å ha tenkt gjennom om dere har aktuelle kandidater som kan stille opp. Husk fotomuligheter. Hvis saken gir gode muligheter for bilder øker det sjansen for at dere får noe «på». Et bilde fra en trimgruppe er bra hvis saken dreier seg om fysisk aktivitet. Avisa trykker heller det enn et portrettbilde av den som uttaler seg. Hvordan forholde seg om man blir kontaktet av pressen? En journalist ringer, hva gjør du? Det er selvsagt forskjell om det er en hyggelig sak som det er lett å kommentere eller om det er et kritikkverdig forhold som skal belyses. Uansett er det lurt å ta seg god tid til å svare på spørsmålene. Hvis det er en vanskelig sak, bør man å kjøpe seg litt tid hvis det er mulig. Du kan da si at du ringer tilbake, etter du har hørt hva saken dreier seg om. Da har du mulighet til eventuelt å konferere med andre, og skrive ned det du ønsker å formidle. Husk at det er lov ikke å ha en kommentar, men det er ofte lurt å være åpen og ærlig. Hvis du uttaler deg om en vanskelig eller alvorlig sak er det viktig at du på forhånd avtaler sitatsjekk med journalisten, slik at du får godkjent teksten han eller hun har skrevet basert på uttalelsene. Det er alltid gode saker knyttet til været. Blir det godt nok strødd om vinteren i deres kommune? Det beste er å bruke telefonen og ettersende detaljer på e-post

7 Del 3: Facebook og andre sosiale medier Opplæring i Facebook og andre sosiale medier kan være tema på et medlemsmøte. Sosiale medier er internettbaserte tjenester eller nettsider der det er enkeltpersoner, organisasjoner eller andre virksomheter som selv styrer sine sider. Eksempler på sosiale medier er Facebook, Twitter, Instagram og blogger. Facebook er det mest aktuelle sosiale mediet for LHL og lokallagene. Man oppretter en konto på Facebook der man kan legge ut bilder, informasjon, interessante lenker osv. Man kan invitere til møter og andre aktiviteter og i utgangspunktet formidle akkurat hva man vil. LHL sentralt har en Facebook-side. Mange lokallag har også egne sider. Som enkeltpersoner har man venner på Facebook. Det betyr at du inviterer andre du kjenner, som også er på Facebook, til å bli venn med deg. De velger selv om de vil akseptere det eller ikke. Andre kan på sin side invitere deg. Organisasjoner og virksomheter kommer i kontakt med enkeltpersoner gjennom at enkelbrukere på facebook liker siden deres. En side som for eksempel har 1570 «likes», har altså det antallet personer som har trykket på at de liker denne siden. Svært mange nordmenn har egen Facebook-konto og andelen blant eldre øker. Selv om eldre i mindre grad enn yngre bruker Internett og sosiale medier, er det mange også i LHLs målgruppe som er på Facebook. Det kan være en ide å invitere lagets medlemmer til opplæring i Facebook og hjelp med å opprette en konto. Dere kan for eksempel invitere ungdommer til å lære dere mer om bruk av Facebook. Kort om andre sosiale medier Twitter er et nettsted, en såkalt mikroblogg, der man kan ha en profil og legge ut korte meldinger, maks 140 tastaturslag (tegn). Twitter brukes mye av journalister og samfunnsdebattanter. Andelen i LHLs målgruppe som bruker Twitter er sannsynligvis liten og det er lite relevant for lokallagene å ha en twitterkonto. Det samme gjelder Instagram, som er en applikasjon for smarttelefoner der man kan legge ut bilder og korte meldinger. Blogg er betegnelsen på en egen nettside som opprettes av enkeltpersoner der de skriver innlegg som andre kan kommentere og svare på. Det finnes et enormt antall blogger på Internett. Noen handler om spesielle tema som bloggeren er opptatt av, for eksempel interiør, håndarbeid, fisking, trening, mat, fotball eller mote. Andre bloggere skriver om sin hverdag. Stadig flere velger å opprette en blogg som handler om deres hverdag med sykdom. Særlig mange som har kreft, har opprettet blogger for å oppdatere venner og bekjente om situasjonen og for å dele erfaringer, tanker og følelser i en slik situasjon. Det er enkelte som blogger om kols og hjertesykdom, men foreløpig er det ikke mange. Gjennom Facebook når lokallaget ut til flere. Smarttelefoner er små datamaskiner som gjør at folk kan være på Facebook også når de er på farten. 12

8 Del 4: Tips om saker lokallaget kan jobbe med Har folk i kommunen god erfaring med hjemmetjenesten? En god sak for laget, både politisk og i media, er av hengig av hva som skjer i lokalsamfunnet. Den beste kilden til saker er det dere, og folk dere kjenner, opp lever i hverdagen. Som kjent; «den vet best hvor skoen trykker, den som har den på». God kontakt med medlemmer og støttespillere, og det at dere følger med på hva som skjer i politikken i kommunen og i lokal mediene, vil gi dere ideer til hva dere kan jobbe med. Vi kommer likevel her med noen generelle forslag som kan være aktuelle problemstillinger for deres lag. Situasjonen i hjemmetjenesten Hjemmetjenesten er viktig for mange hjerte- og lungesyke og deres pårørende slik at det blir best mulig vilkår for god livskvalitet når man har helse problemer, men fortsetter å bo hjemme. En del opp lever at de får for lite hjelp i hjemmet, at det er mange ulike ansatte som kommer, at de ikke får hjelp til det de faktisk trenger hjelp til osv. Følg med i mediene i saker som omhandler hjemmetjenesten Undersøk erfaringer blant medlemmer og sym patisører om den lokale hjemmetjenesten Hvordan er bemanningen? Hva er retnings linjene for hva hjemmetjenesten kan gjøre og ikke kan gjøre? Dekker dette folks reelle behov? Ta kontakt med politikere om dere er bekymret for at tjenesten ikke er god nok Sykehjemsdekning En del har behov for korttidsopphold på sykehjem, og andre trenger permanent plass når helsen svikter. I mediene er det ofte saker om for lang ventetid både til korttidsplasser og permanente plasser. Det kan være aktuelt for LHL å sette dette på dagsorden lokalt. Kartlegg antall sykehjemsplasser og finn ut av behov. Dette er informasjon som kommunen har Se på hvordan dagen er organisert på sykehjemmet: Må noen legge seg svært tidlig, har alle muligheter for å komme ut? Hvordan er bemanningen på sykehjemmet? Be om møte med ordfører eller leder av hovedutvalg hvis situasjonen ikke er tilfredsstillende Mattilbud på institusjoner og for hjemmeboende For syke og eldre er det spesielt viktig å få i seg næringsrik mat. Eksempelvis er det mange kolssyke som sliter med å spise nok, og som dermed blir undervektige. Kvaliteten på mat på institusjoner er svært varierende, det samme gjelder maten som en del får kjørt hjem av kommunen. Kontrollér en ukesmeny på sykehjemmet. Skjema for dette kan dere få ved henvendelse til admini stra sjonen i LHL Undersøk om beboere på sykehjem får tilstrekkelig med frukt og grønt hver dag Hvis dere mener mattilbudet er dårlig, oppfordre politikere til å spise mat fra sykehjemmet en uke og se om de mener dette er bra mat Følg opp overfor politikere og kommunestyret om dere avdekker dårlig mattilbud Mattilbudet på institusjoner er det godt nok? Ligger forholdene til rette slik at alle kan komme seg ut en tur? 14

9 Rehabilitering LHL mener at alle hjerte- og lungesyke må få tilbud om rehabilitering når de har behov for det. Hjerteog lungesykdom fører ofte til behov for vane- og livsstilsendring, noe som for de fleste krever støtte i et rehabiliteringsopplegg for å lykkes. Risikoen for ny sykdom eller forverring av sykdommen kan redu seres gjennom rehabilitering. Hvis hjerte- og lungesykdommen blir kronisk, er rehabilitering avgjørende for å kunne oppnå livskvalitet og et meningsfullt liv. I dag er det en del som må vente lenge og noen som får dårlig tilpasset rehabilitering. Mye av rehabiliteringen skal foregå i kommunen. Etter at samhandlingsreformen ble innført, er et større ansvar for tjenesten lagt dit. En del kommuner har ikke godt nok tilbud på plass. LHL kan være en pådriver for å få til gode rehabiliteringstilbud lokalt. Sjekk ut situasjonen i egen kommune Ved behov, send brev til kommunen Sjekk ut at det finnes egne rehabiliteringsplasser utenom sykehjem (yngre pasienter ønsker ikke å få behandling på et sykehjem) Bidra til å spre informasjon om kommunenes rehabiliteringstilbud Be kommunen om å etablere tilbud om rehabilitering i hjemmet ved bruk av ambulerende team. Dette kan gjøres i samarbeid med andre kommuner Kosthold i skole og barnehage Undersøkelser viser at seks av ti skoleelever ikke spiser sunt nok, eller i verste fall ikke spise nok mat til å holde seg konsentrert gjennom en hel skoledag. God og riktig kost er viktig for god læring. Også i barnehagen er det viktig at ungene får sunn og næringsrik kost. Fra 2014 har regjeringen fjernet ordningen med gratis skolefrukt til elever i ungdomsskolen. Undersøk kvaliteten på maten som serveres i kommunens barnehager Sjekk ut om det selges sunn mat i skolekantinene på ungdomsskoler og videregående skole. Inviter med lokalpressen om tilbudet er dårlig. Noen skoler serverer skolefrokost til elevene. Dette har ført til at flere ungdommer starterdagen med et sunt måltid. En idé for deres kommune? Kommunale frisklivsentraler Helsedirektoratet anbefaler etablering av frisk livssen traler i alle kommuner, gjerne gjennom interkommunalt samarbeid. Frisklivssentralen skal gi tilbud til personer med behov for å endre levevaner, og bidra til mestring og fremming av fysisk og psykisk helse. Kontroller at kommunen har etablert frisklivstilbud og undersøk om tilbudet er godt Hvis dere vurderer tilbudet som utilstrekkelig, ta kontakt med politikere for dialog om dette Oppfordre frisklivssentralen til å gjennomføre regelmessige røykesluttkurs og kurs i endring av kosthold Inviter til samarbeid om etablering og drift av treningsgrupper Luftforurensning LHL er sterkt uroet over de seneste tiårenes økning i luftveisinfeksjoner og lungesykdommer. LHL krever et lov- og regelverk som bidrar til redusert luftforurensing, ved alt fra halm- og bråtebrenning, veistøv og transport- og industriutslipp. Finn ut om kommunen måler omfanget av veistøv. Skriv brev, lag medieoppslag, lokale aksjoner eller liknende hvis det viser seg at verdiene er over anbefalt nivå. Hvis det ikke foretas målinger kan dere oppfordre kommunen til å sette dette i gang, der det er mistanke om mye svevestøv Hvis halmbrenning er et problem, ta kontakt med lokale bondeorganisasjoner for en dialog om avvikling av dette Et folk i bevegelse De nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet er minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet med moderat intensi tet for barn og unge. For voksne anbefales 30 minutter daglig. Lengre tidsperioder av inaktivitet og eller stillesitting, uavhengig av annen fysisk aktivitet, utgjør en klar risiko for sykdom og tidlig død. Be om møte med ordfører og legg fram krav om en time daglig fysisk aktivitet i skoletida på barneog ungdomsskolene Be om møter med politiske partier som er repre sentert i kommunestyret og legg fram krav om prioritering og økt tempo i utbygging av gang- og sykkelstier og andre områder som bidrar til mer utendørs fysisk aktivitet i alle aldersgrupper Følg med når det legges ut nye reguleringsplaner for boliger og næringseiendommer. Her kan LHL og andre organisasjoner være vaktbikkjer for å sikre at friområder ikke omreguleres til utbygging, eller at nye byggeprosjekter gjør friområder mindre tilgjengelige Økt oppmerksomhet om kols Jo tidligere kols oppdages, desto mer effektiv blir behandlingen. Sykdomsutviklingen kan nærmest stoppes dersom tiltakene settes inn tidlig. For å lykkes Kommunale frisklivssentraler hjelper folk opp av sofaen. Fastlegen bør tilby lungefunksjonstest for alle røykere over 35 år. Sunn skolemat gir bedre læring. Gode rekreasjonsområder er en forutsetning for at folk kommer seg ut. Hvordan er tilstanden i deres kommune? 16

10 Case: Varmtvannsbasseng åpent hele året Varmtvannsbassenget i kommunen er stengt tre måneder hver sommer. Dette er LHLs lokallag misfornøyde med. Mange deltar på bassengtrim hver uke, og for dem er det ikke noe alternativ å ha vanntrim ute, selv om sjøen kan være varm når det er sommer. Styret i lokal laget setter seg ned og tenker gjennom hva de kan gjøre. med tidlig diagnostisering, må bruk av spirometri hos legene bli like vanlig som blodtrykksmåling. Det er også viktig at kommunene har gode tilbud til kolspasienter, både i hjemmesykepleien og innenfor rehabilitering. Arranger en stand for å informere folk om kols. Det kan bidra til at flere tester seg for sykdommen og dermed kommer tidlig til behandling Avtal med kommunen at alle fastleger skal tilby lungefunksjonstest (spirometri) av alle røykere over 35 år. Få kommunen til å arbeide for å ha en sykepleier med lungespesialisering Ambulansen kan ha problemer med å finne fram fordi mange hus ikke har gateadresse. muner innen 2015 skal ha gateadresser. Dette arbeidet er ikke kommet godt nok i gang i mange kommuner. Sjekke ut situasjonen med kommunens tekniske etat eller på Ved behov, send brev til kommunen Snakke med ordfører/andre i kommunestyret Samarbeid med kommunen om bedre legedekning Mange kommuner sliter med å rekruttere og beholde fastleger. For hjerte- og lungesyke, andre kronisk syke og funksjonshemmede, er det viktig med en stabil og god fastlegeordning i alle kommuner. 1. De kontakter lokalavisa og får på en sak der de kritiserer kommunen for ikke å holde åpent om sommeren, til tross for innbyggernes behov. De be skriver hvor viktig denne trimmen er for mange av brukerne og at det ikke finnes noe alternativ. De viser til at kommunen etter samhandlingsreformen har et større ansvar for forebygging og folkehelse, og at slike tilbud er viktige i det perspektivet. 2. Ett styremedlem kjenner en av representantene i kommunestyret som tidligere har engasjert seg i saker som gjelder funksjonshemmede. Hun er representant for et av opposisjonspartiene og kan dermed utfordre de styrende partiene. Hun kontaktes og blir forklart saken. Kommunestyrerepresentanten synes dette er en viktig sak som hun ikke var klar over. Hun kommer i kontakt med flere av brukerne av trimtilbudet og får høre deres historier om hvor viktig trimmen er for dem. Etter å ha undersøkt en del fakta, bestemmer hun seg for å fremme et forslag i kommunestyret om at det hele året skal være minst ett varmtvannsbasseng åpent i kommunen. Hun kontakter også lokalavisa, og får et oppslag knyttet til forslaget hun har fremmet. Lokal laget har invitert henne til å delta på vanntrim, og dette blir avbildet i avisa, og bidrar til at det blir en «gladsak» med fine bilder. 3. Laget gjennomfører en underskriftskampanje for å vise politikerne hvor viktig bassenget er for mange brukere. De kontakter også andre organisasjoner som bruker bassenget og samler både underskrifter og gode helsemessige argumenter for hvorfor trim i varmt vann er bra for personer med ulike lidelser. Bassenget brukes av reumatikere, gravide med bekkenløsning og andre med ulike lidelser og funksjonshemninger. De forbereder gode argumenter og tar med underskriftene i «åpen halvtime» i helseutvalget, for å overbevise representantene om at de bør stemme for forslaget som er fremmet. 4. Styreleder skriver et leserinnlegg i lokalavisa sammen med lokallaget for reumatikere, som også har engasjert seg i saken. I innlegget oppfordres kommunestyrerepresentantene til å sikre at folk med særskilt behov har tilgang på varmtvannsbasseng hele året. 5. Til slutt vedtas saken i kommunestyret. Det har gått et helt år siden lokallaget satte i gang arbeidet. Med strategisk arbeid og litt tålmodighet har de fått gjennomslag for et viktig mål: varmtvannsbasseng tilgjengelig hele året. Ufullstendige kart i kommunen finner ambulansen fram? Fortsatt er det mange boliger og næringseiendommer i Norge som ikke har gateadresse. Det er et mål at alle skal ha en gateadresse, slik at det er lettere for nødetatene å finne fram ved branner, ulykker og sykdom. Statens kartverk har igangsatt et prosjekt der alle kom- Tiltak Skaff oversikt over legedekningen i kommunen Møt ordfører for å finne ut hva kommunen og lokallaget kan gjøres sammen Møter med politiske partier som er representert i kommunestyret 18 19

11 Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Tlf: Faks: Besøksadresse: Storgata 33 A, 6. etasje, 0184 Oslo Postadresse: Pb 8768 Youngstorget, 0028 Oslo LHL et bedre liv LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, er en landsomfattende interesseorganisasjon for hjerte- og lungesyke og deres pårørende. Alle som støtter LHLs formål, kan bli medlem. LHL har ca medlemmer fordelt på 270 lag. LHLs visjon: Et bedre liv Verdiene solidaritet, kunnskap og handlekraft skal prege LHLs virksomhet og kultur. LHLs formål: Fritt og uavhengig påvirke samfunnet til full likestilling og deltakelse Drive helsefremmende arbeid og informasjon for å skape en sunn livsstil Være hjerte- og lungesyke og deres pårørendes samlingspunkt og nettverk Utvikle tjenestetilbudet til hjerte- og lungesyke og deres pårørende Styrke samholdet blant funksjonshemmede LHL driver likemannstiltak, politisk påvirkningsarbeid, informasjonsvirksomhet, kurs og opplæring, og har eget pasientombud. LHL har tilbud innen utredning, behandling, rehabilitering og forebygging på Feiringklinikken, Glittreklinikken, Røros Rehabilitering, Krokeide Rehabilitering, Nærland Rehabilitering og Skibotn Rehabilitering. Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Foto: NTB Scanpix/Elektrons 08 (s. 1), NTB Scanpix/Steinar Haugberg (s. 5), NTB Scanpix/Cornelius Poppe (s. 7), Christopher Olssøn (s. 6, 10, 17), Shutterstock (øvrige), Design: Redink. Trykk: RK Grafisk. Opplag: 750 lhl.no