KOMMUNEPLANENS AREALDEL ; OVERSIKTSPLANEN, KOMMUNEDELPLANENE HEGRA, SKATVAL OG LÅNKE TEKSTDELEN "PLANBESKRIVELSE"

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2002-2013; OVERSIKTSPLANEN, KOMMUNEDELPLANENE HEGRA, SKATVAL OG LÅNKE TEKSTDELEN "PLANBESKRIVELSE""

Transkript

1 KOMMUNEPLANENS AREALDEL ; OVERSIKTSPLANEN, KOMMUNEDELPLANENE HEGRA, SKATVAL OG LÅNKE TEKSTDELEN "PLANBESKRIVELSE" Dokument gjennomgått/revidert etter kommunestyrets behandlinger i sak PS 0010/03 og PS 0027/03. Stjørdal

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Side 1. INNLEDNING Hovedgrepet i rulleringen " 1.2 Hovedutfordringer " 2. BAKGRUNN OG PLANPROSESS Planstatus - tidligere rulleringer " 2.2 Viktige føringer og rammevilkår Overordnede planer og politiske signaler " Felles Planforutsetninger til Kommuneplan Samfunnsdelen av Kommuneplanen Andre styringssignaler " 2.3 Planprosess og arbeidsmåter Oppstartvedtak " Innspill fra berørte " Samråd og kontakt med regional myndighet Intern organisering og arbeidsprosess " 3. PLANINNHOLDET Dokumenter " 3.2 Strategier for planen " Bolig- og bosettingsutvikling " Sentrumsutvikling og nye næringsarealer Kommunikasjonssystemet som premiss for byutvikling og arealbruk Grønnstrukturen og biologisk mangfold som grunnlag for livskvalitet Plankart og arealbrukskategorier Inndeling på plankartet " Byggeområder " Landbruks-, natur- og friluftsområder Områder for råstoffutvinning/masseuttak Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag Viktige ledd i kommunikasjonssystemet " Båndlagte områder " 3.4 Om bestemmelser og retningslinjer Generelle bestemmelser " Bestemmelser med hjemmel i PBL " Samspillet kart / bestemmelser / retningslinjer " Om bruk av detaljert kommunedelplan " 3.5 Valg av nye utbyggingsområder " Kriterier for utvelgelse Innspill på områder og håndtering av innspillene " VEDLEGG 19 Utdrag fra: Felles planforutsetninger til kommuneplanen Samfunnsdelen av kommuneplan Innkomne innspill til planen - vurderinger og konklusjon 21

3 Forord Stjørdal kommunestyre har i sak PS 0010/03, med tilleggsvedtak i PS 0027/03, vedtatt Arealdelen av kommuneplan for Stjørdal kommune. Vedtaket er gyldig som egengodkjenning av planen, jfr. reglene i Plan- og bygningslovens 20-5,. Kommunestyret har tidligere vedtatt Felles Planforutsetninger (K.sak 76/99) og Samfunnsdelen av kommuneplan (PS 0113/01) som de viktigste lokalpolitiske føringer for en rullering av den gjeldende Arealdelen av kommuneplanen. Det har vært en forutsetning at innbyggere/lokale interesser og regional myndighet på et tidligst mulig tidspunkt skulle få komme hhv. med innspill til og i dialog med kommunen under planarbeidet. Mens lokalsamfunnet har måttet forholde seg til annonserte kontaktmøter i kommunedelene og en formell innspillsrunde, har regional myndighet spilt en mer aktiv rolle og gått inn i en løpende dialog under planarbeidet. Den vedtatte Arealdelen av kommuneplanen foreligger nå som gjeldende, overordnet arealplan for kommunen. Den er imidlertid ikke komplett i den forstand at den dekker hele kommunen. Kommunedelplanen for Stjørdal tettsted, også kalt "Sentrumsdelen", har blitt forsinket pga. gjenstående delutredninger og vil bli fremmet som egen sak senere. Vedtatt Arealdel omfatter derfor følgende deler: oversiktsdelen/hovedkartet i målestokk 1: , kommunedelplan-kart for Hegra, Skatval og Lånke i målestokk 1: , tekstdokument "Utfyllende planbestemmelser og veiledende retningslinjer". Det vises til disse dokumentene annet sted. Som tillegg til de vedtatte dokumentene følger tekstdelen "Planbeskrivelse" med formål å veilede om og utdype samt begrunne innholdet i planen. Her redegjøres det for hovedgrepene i planrulleringen, bakgrunnsmateriale, planprosessen og innholdet i planen. I planbeskrivelsen har en også tatt inn planforutsetninger som omfatter Sentrumsdelen. Utarbeidelsen av "Kommunedelplan for Stjørdal tettsted", Sentrumsdelen, vil pågå i resten av Alle innspill som gjelder Sentrumsdelen er derfor ikke omtalt i denne planbeskrivelsen. Plankartenes arealdisponering er juridisk bindende, sammen med "Utfyllende Planbestemmelser". "Veiledende Retningslinjer" er ikke juridisk bindende, men uttrykk for planfaglige forhold som skal vektlegges ved den oppfølgende detaljplanlegging og enkeltsaksbehandling. Dette skal ivareta faglige og samfunnsmessige hensyn som det ikke er hjemmel til å ta inn i bestemmelsene. Plankartene er for første gang fremstilt på digital form. Det har gitt et vesentlig merarbeid ved kartfremstillingen, men gir også betydelige fordeler ved senere bruk - ikke minst for kartene som informasjonsmedium. En må imidlertid understreke at plankartene viser den overordnede arealbruken og at de ikke kan forstørres med sikte på å øke detaljeringsnivået. Plankartene er lagt ut på kommunens hjemmeside, sammen med tekstdelen av planen. Etter lovens 20-1 skal kommunestyret minst én gang hver valgperiode vurdere kommuneplanen samlet, herunder om det er nødvendig å foreta endringer i den. Stjørdal

4 INNLEDNING 1.1 Hovedgrepet i rulleringen Arbeidet med å fremme en ny arealdel til Stjørdals kommuneplan er gjennomført i to hovedfaser. Kommunestyret har først behandlet viktige føringer for planarbeidet og - innholdet gjennom Felles Planforutsetninger, deretter mål og strategier i Samfunnsdelen av Kommuneplanen. Her tegnes bildet av en kommune i fortsatt vekst, sammen med betydelige utfordringer i forhold til en bærekraftig og trivselsfremmende utvikling - under en stram, offentlig økonomi. Disse føringene utløste den andre fasen: arbeidet med problemstillinger og utredninger til planens Arealdel. Stjørdal har tatt bystatus siden forrige rullering av kommuneplanen. Dette har satt fokus på langsiktig nærings- og sentrumsutvikling og mer bymessige boligformer som innebærer større innslag av fortetting enn tidligere. Ingen av disse to viktige byplangrepene kan håndteres fullt ut ved denne rulleringen. Årsaken er at det er først ved den etterfølgende kommunedelplanen for Stjørdal tettsted at langsiktig sentrumsutvikling kan bli avklart. Boligfortetting som tema vil, av samme grunn, først bli dekket ved delplanen for Stjørdal tettsted. Kommunen består av et betydelig omland rundt byen, og det har også vært viktig å utforme et nytt grep på bosettingsmønsteret i kommunedelsentra og i de enkelte grender. 1.2 Hovedutfordringer Den første prosess-fasen har resultert i disse hovedutfordringene: Legge til rette for en fortsatt vekst i befolkning og næringsliv/arbeidsplasser, og en langsiktig byutvikling i kommunesenteret. Styre mot en bærekraftig utvikling mht. arealforbruk og miljøbelastninger. Ivareta biologisk mangfold og sikre grønnstrukturen/kulturlandskapet rundt bebyggelsen. Fremme utvikling i kommunedelene, bl. a. ved fokus på delsentraenes utvikling og "60/40-fordelingen" av boligbygging som retningsgivende målsetting. Etablere et plangrunnlag som gir forutsigbarhet. BAKGRUNN OG PLANFORUTSETNINGER 2.1 Planstatus - tidligere rulleringer Kommuneplanens Arealdel ble vedtatt og sist stadfestet hhv. i 1992 og Dokumentene fra denne runden utgjorde en fullstendig plan, dvs. de omfattet hovedkartet med egne delplan-kart og utfyllende bestemmelser og retningslinjer. Dette er pr. dato gjeldende arealdel av kommuneplanen. I 1995 ble det utarbeidet et forslag til ny hovedrullering av planen. Forslaget møtte flere innsigelser. Etter foretatt megling høsten -95, ble det utarbeidet et nytt forslag som kommunestyret vedtok i -98, uten rettsvirkning. 2

5 2.2 Viktige føringer og rammevilkår Overordnede planer og politiske signaler Det forberedende planarbeidet for har tatt utgangspunkt i nasjonale føringer som Stortingsmeldingene nr. 29 og nr. 58 fra sesjonen 96/97; hhv. "Arealpolitikk og planlegging" og "Nasjonal miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling". I tillegg: Stortingsmelding nr. 19 fra sesjonen 99/00: "Om norsk landbruk og matproduksjon". En har også praktisert oppfølging av "Rikspolitiske retningslinjer om Areal- og transportplanlegging". Fra regionalt nivå foreligger Fylkesplanen for Nord-Trøndelag , med delplanen "Arealmelding; Regionalpolitiske retningslinjer og strategier for arealbruk". I denne er det listet opp ca 60 ulike strategier og retningslinjer som regionale signaler til kommunenes arealplanlegging. De viktigste av disse, som berører Stjørdal, er: Tilstrebe en klar grense mellom byggeområder og landbruks-, natur- og friluftsområder. En langsiktig, ytre byvekstgrense - "Grønn strek" - anbefales lagt inn på kartene. Utnytte eksisterende fortettingspotensiale i tettstedet og fremme høy utnyttingsgrad i sentrum og sentrumsnære arealer. Klarlegge én eller flere planlagte, langsiktige vekstretninger. Spesiell fokus på knutepunkter for persontrafikk og arbeidsplassintensiv virksomhet; geografisk sentrumsavgrensing skal fremgå av kommuneplanen. Avklare områder og vilkår for spredt boligbygging i kommuneplanens arealdel - med en restriktiv politikk for spredt boligbygging i randsonen rundt byen/tettstedet. Foreta en differensiert forvaltning i 100 m-beltet langs sjø og vassdrag, når det skjer etter en helhetlig interesseavveining. Stjørdal kommune har også deltatt i et regionalt samarbeidsprosjektet over fylkesgrensen mot Sør-Trøndelag: Fylkesdelplan for transport og utbyggingsmønster for perioden ; "Ny giv for Trondheimsregionen". I det første trinnet ble fastlagt overordnede prinsipper for senterstruktur og utbyggingsmønster i regionen. Det andre trinnet gir mer konkrete retningslinjer for den kommunale areal- og transportplanleggingen. De viktigste føringene herfra gjelder delområdene "Stjørdal tettsted" og delsentraene, og har disse hovedpunktene: Boliger lokaliseres primært i områder med godt kollektivtrafikktilbud og innenfor 2 km fra kommunesenter eller 1 km fra kommunedelsenter. I kjernen av kommunesenteret skal boligarealet likevel maksimalt utgjøre 30% av totalt utbygd areal. Kontorbygg lokaliseres primært i kommunesenterets sentrumskjerne. Forretnings- og servicebygg lokaliseres primært i de eksisterende sentra, i samsvar med "Retningslinjer for lokalisering av handel og tjenester" vedtatt av fylkestinget. Effektiv arealutnyttelse i områder med godt kollektivtilbud og kort avstand til forretning/service. I sentrumskjernen og ved visse omdisponeringer fra landbruk til utbyggingsformål skal bruksarealet være like stort som tomtearealet (TU=100%). I andre sentrale deler av tettstedet tilsvarende minst halvparten av tomtearealet (TU=50%). 3

6 Fylkeskommunen og staten skal ikke fremme innsigelser mot planer som ivaretar retningslinjene for lokalisering og arealutnyttelse og ikke berører regionale verneinteresser. Kommunale dispensasjoner som berører retningslinjene må sendes på høring til regional myndighet og nabokommuner. Det må understrekes at disse retningslinjene er foreløpige og ikke vedtatt med endelig virkning. Stjørdal kommune har i sin uttalelse til retningslinjene (Komité Plan og Næring PS 0054/02) ytret et behov for mindre strenge arealbrukskrav i nabokommunene enn i Trondheim. Siste punkt gjelder formelt bare innenfor Sør-Trøndelag, og gir ingen binding for Nord-Trøndelag Felles Planforutsetninger til Kommuneplanen Stjørdal kommunestyre har gitt sine føringer for Kommuneplan-rulleringen gjennom dokumentet "Felles planforutsetninger til kommuneplanen ", hvor en 10 års planhorisont er lagt til grunn. Det vises til kortfattet utdrag i vedlegg Samfunnsdelen av Kommuneplanen Som første trinn i selve kommuneplan-rulleringen har kommunestyret behandlet og vedtatt langsiktige mål og strategier for planperioden. De strategiske hovedsatsingsområdene er her beskrevet som: "Næringsutvikling", "Bosettingsog befolkningsutvikling", "Barn og ungdom" samt "Livskvalitet og velferd". Det vises til utdrag fra "Visjon og mål for utviklingen i kommunen" gjengitt i vedlegg Andre styringssignaler En rekke ulike planer og -utredninger gir ulik grad av føringer i forhold til Arealdelen. Her nevnes fortløpende: Landbruksplan for Stjørdal, Plan for Midt-norsk Næringspark (ikke vedtatt), Retningslinjer T-1277 etter Plan- og bygningsloven om arealbruk i flystøysoner, Flystøysone-beregninger som grunnlag for nye støysoner rundt flyplassen, Plan for masseuttak i steinbrudd, Driftsplan for Stjørdalselva, Konsekvensutredning for ny Ev 6 Værnes - Kvithammer (ikke ferdig), Skarvan/Roltdalen nasjonalpark (ikke vedtatt), Reindriftmyndighetens områdekart, Verneplan for sjøfugl i Nord-Trøndelag (ikke vedtatt), Boligbyggebehovet og vurdering av nye boligfelt-avsetninger til Arealdelen, Analyse av næringsareal i Stjørdal kommune, "Grønn Plakat" (ikke behandlet), Registreringer av biologisk mangfold (ikke behandlet), Temakartene "Friluftsliv", "Strandsone", "Inngrepsfrie områder", "Kvikkleire" og "Arealklassifisering av jordbruksareal". Konsekvensutredningen for ny Ev 6 Værnes - Kvithammer er et pågående arbeid for å avklare trasé-løsning, kryss-stuktur og -utforming, sekundærveinett og miljøtiltak for delprosjektet "Ny Ev 6 Værnes - Kvithammer". Dette utgjør siste etappe i det større hovedprosjektet "Motorveg Ev 6 Øst, Trondheim - Stjørdal". 4

7 Utredningsarbeidet følger plan- og bygningslovens bestemmelser om Konskvensutredning, og startet for fullt opp i Vegsjefens siste skisse til fremdriftsplan gir ikke grunnlag for vedtak om ny Ev 6 før i Arealbruken rundt Ev 6 fra Halsøen til Kvithammer kan ikke avklares før konsekvensutredningen er gjennomført og valg av alternativ er foretatt. 2.3 Planprosess og arbeidsmåter Oppstartsvedtak Stjørdal kommunestyre forutsatte etter kommuneplanvedtaket , K.sak 42/98, at administrasjonen forberedte en ny, fullstendig rullering av kommuneplanen. Rådmannen fulgte opp vedtaket ved å legge frem et forslag til Felles Planforutsetninger til "Kommuneplan ", som kommunestyret vedtok i sak 76/99. Formannskapet vedtok deretter, på Fylkesmannens anbefaling, at arbeidet videre ble 2-delt i en Samfunnsdel og en Arealdel Innspill fra berørte Den formelle innspill-runden ble kunngjort for månedene mars og april Kunngjøringen resulterte i 41 innspill til Arealdelen. I samme perioden ble det også holdt åpne møter i kommunedelene hvor berørte fra befolkningen ble informert og fremførte synspunkter og innspill. Kontaktmøter med de kommunalt oppnevnte rådene og Stjørdal Næringsforum ble gjennomført med samme formål. Egne kontaktmøter med komitéene i kommunen bidro også med innspill Samråd og kontakt med regional myndighet Fylkesmannen i Nord-Trøndelag opprettet i 1999 et kontaktforum for kommuneplanlegging, hvor Stjørdal inngikk som én av 7 utvalgte kommuner, foruten fylkeskommunen. Til arbeidet med Samfunnsdelen av Stjørdal kommuneplan ble det nedsatt 4 tema-arbeidsgrupper til å utarbeide forslag til målstruktur og strategier/tiltak for planperioden. Fylkesmannen og fylkeskommunen var representert i samtlige arbeidsgrupper. Det er ellers også holdt løpende kontaktmøter mellom kommunen og regional myndighet som ledd i arbeidet med Arealdelen Intern organisering og arbeidsprosess Formannskapet i Stjørdal har vært kommuneplanutvalg under prosessen og har trukket opp hovedlinjene og fattet de viktigste enkelt-beslutningene for arbeidet. Rådmannen oppnevnte høsten 2000 en sentral arbeidsgruppe til å forestå det daglige planarbeidet. Alle etater har forutsetningsvis deltatt i gruppa. Arbeidsgruppa har rapportert til Rådmannens Lederforum underveis i arbeidet. Før fremleggelsen av et forslag til Arealdel, var forutsetningen at Samfunnsdelen forelå ferdigbehandlet, som et plangrunnlag. I tillegg har en vært avhengig av å få utført et antall delutredninger til Arealdelen. Parallelt med dette arbeidet er de ulike innspillene gjennomgått og evaluert. 5

8 PLANINNHOLDET 3.1 Dokumenter Kommuneplanens Arealdel består av følgende dokumenter: I II Plankart - juridisk bindende; Oversiktsdelen, delområde Hegra, delområde Lånke, delområde Skatval. Delområde Stjørdal tettsted, "Sentrumsdelen", fremmes senere. Planbestemmelser - juridisk bindende, og Veiledende Retningslinjer III Planbeskrivelse; forklarende tekst, prosessdokumentasjon og henvisninger 3.2 Strategier for planen Boligbygging og bosettingsutvikling Kommunestyrets boligpolitiske signaler fra Felles Planforutsetninger og Samfunnsdelen er fulgt opp i et boligpolitisk arbeidsdokument, behandlet av formannskapet Foruten å gi tilslutning til dokumentets innhold, vektla formannskapet her at "60/40-fordelingen" gjelder som målsetting og at åpning for spredt boligbygging sees som et virkemiddel til å støtte denne målsettingen. I tillegg er det presisert at mulighetene for eneboliger med varierte størrelser og tomteareal sikres i de ulike delene av kommunen. Til grunn for disse signalene lå en boligbehovsberegning som viste et samlet utbyggingsbehov for planperioden på boligenheter. I tillegg er det kalkulert behov for en arealmessig "sikring" av ytterligere 40 % boligbygging som en beredskapsreserve, dvs. en samlet arealdisponering for nye boligenheter i planen. Ut fra den nevnte 60/40-fordelingen betyr dette boligenheter til Sentrumsdelen og totalt 686 boligenheter til de øvrige 3 kommunedelene. For Sentrumsdelen ble det videre forutsatt at 40% av totaltallet skulle realiseres i form av fortettingsprosjekter i allerede utbygd strøk og resten i form av feltutbygging i nye områder. Det betyr at en har lagt seg på en noe nøktern fortettingsambisjon. Samtidig forutsettes det noe høyere tetthet i nye utbyggingsområder enn tidligere. Spredt boligbygging skal ikke finne sted i Sentrumsdelen og nærmeste omegn. Når disse forutsetningene gjelder, viser det seg at allerede godkjente utbyggingsområder for boligformål dekker ca 80% av areal-beregnet feltutbyggingsbehov i perioden. Bare ca 20%, eller boligenheter, utgjør beholdningen av nye avsetninger til Sentrumsdelens feltutbygging i ny plan. I de øvrige 3 kommunedelene Hegra, Lånke og Skatval er det totalt 686 boligenheter til fordeling i planperioden. Fra tallet 686 er 180 enheter utmålt som spredt boligbygging. Resten, 506 enheter, blir å legge inn i allerede godkjente og fremtidige feltutbyggings-områder til formålet. Det viser seg da at kommunedel Hegra har tilstrekkelig feltutbyggingsareal avsatt i gjeldende plan, mens det i Lånke og Skatval gjenstår areal for hhv. 40 og 50 boligenheter i nye felt. I kommunedelsentrene skal det forutsetningsvis også gis et tilbud av noe tettere boformer. 6

9 Ved denne rulleringen innføres det dessuten et nytt grep i skolekretsene rundt kommunens fire oppvekstsentra: i oppvekstsenterets nærområde avsettes et mindre feltutbyggingsareal som grunnlag for et nytt tilbud på denne boformen. I Skjelstadmark har en valgt å fremme dette ved å utvide Skjelstadfeltet noe. Hensikten er å styrke miljøet rundt oppvekstsentrene og utnytte det stedlige tjenestetilbudet bedre. I en sone rundt disse grendefeltene vil det ikke være tillatt med spredte enkeltfradelinger, for å hindre en "uthuling" av feltutbyggingen. Spredt boligbygging skal tilrettelegges i bestemte soner i kommunedelene utenom Sentrumsdelen. Hensikten er å sikre fortsatt bosetting i disse områdene og mulighet til å bygge lokalt, selv om spredt boligbygging ikke alltid er i samsvar med miljø- og samfunnsøkonomisk hensyn. Spredt boligbygging består av 2 hovedtyper: boligbygg tilknyttet "stedbunden næring" og boligbygg oppført på fradelt grunn. Fradeling kan enten gjelde enkeltstående bygg eller mindre gruppe av bygg. I alt 17 soner er avsatt for spredt utbygging, etter føringer fra Samfunnsdelen. Spredt boligbygging utgjør en liten del av kommunens samlede nybygging, men er likevel en viktig del av denne. I registreringer som er gjort i perioden har den totale byggeaktiviten utenfor regulert strøk vært i gjennomsnitt 9,8 enheter pr år, medregnet byggeaktivitet tilknyttet stedbunden næring. I gjennomsnitt for den samme perioden har det årlig vært godkjent 4 fradelinger av ubebygde tomter i LNF-områder, klyngebebyggelse medregnet. Spredt ervervsbebyggelse sees, sammen med boligbyggingen, som middel til å styrke næringsgrunnlaget i ytterdistriktene. Det er ikke gitt tilsvarende politiske føringer her som for boligbyggingen. Soner for spredt ervervsbebyggelse skal primært dekke gårdsbruk i utkantstrøk hvor en vil utvikle virksomhet som faller utenfor landbruksbegrepet i plan- og bygningsloven; jfr. St.meld. nr. 19 (99/00). Men det skal også dekke mer selvstendig virksomhet av småskala karakter som håndverks- og foredlingsaktivitet fra lokale ressurser. Næringsbygg over en viss størrelse (300 m2 bebygd areal) skal imidlertid henvises til avsatte næringsareal Sentrumsutvikling og nye næringsarealer Stjørdal kommune har sluttet seg til en regional senterstruktur etter modellen "desentralisert konsentrasjon" og et statlig krav om en grenseoppgang av sentrumsområdet. Det siste innebærer at det skal fremgå av Arealdelen hva som definerer sentrumsområdet i form av "sentrumskjernen" og "avlastningsområder til sentrum", jfr. kommunestyrets sak PS 0043/02. For Stjørdal sentrum vil det i et langsiktig utviklingsperspektiv ha stor betydning at - Stjørdal stasjon blir forsterket som trafikknutepunkt ved bl. a. fremtidig byutvikling på begge sider av sporområdet, - ny Ev 6 kan åpne for bedre kontakt Sentrum - Tangen - sjølinja, - Sandfærhusområdet blir forbeholdt / disponert for "flyplassrelatert virksomhet". For kommunedelsentrene er det gjennomført en egen sentrumsplanlegging for Skatval sentrum og Hegra sentrum som ligger til grunn for Arealdelen. Lånke sentrum får ikke en tilsvarende plan før etter Arealdelens rullering. Her legges bl.a. inn tomt for helsesenter. Næringsarealer er klassifisert i følgende kategorier til kommuneplanrulleringen: - Kategori I: sentrale forretnings- og kontorarealer (plankart-formål "senterområde") 7

10 - Kategori II: perifere service-, kontor- og salgsarealer, samt areal for lettere produksjon (plankart-formål "næringsområde erverv; E") - Kategori III: tyngre produksjons- og lagerformål (formål "næringsområde industri; I"). Disse kategoriene gir tilnærmet sammenfall med den mer planfaglige varianten i kategori A, B og C, etter "ABC-prinsippene for lokalisering av næringsvirksomhet og publikumsrettede arbeidsplasser" i fylkesdelplanen "Ny giv for Trondheimsregionen". Kategori I er forutsatt lagt til Stjørdal sentrum, avlastningssentre i Sentrumsdelen og formålet "senterområde" i kommunedelsentrene. For Sandfærhus-området blir det tilsvarende avsatt et område for "flyplasstilknyttet næring". Kategori II forutsettes lagt til alle avsatte "ervervsområder", med unntak av typiske områder for grovere bearbeiding og areal-ekstensiv virksomhet. Kategori III er forbeholdt "ervervsområder" i avstand fra typiske bolig- og sentrumsstrøk, men med tilfredsstillende tilknytning til hovedveinettet. Valget av strategi går ut på en bedre utnytting av areal ved: riktig virksomhet på rett sted, kritisk holdning til omdisponering av næringsareal til andre formål, eks. bolig, Stjørdal Havn forbeholdes havnerelatert virksomhet, vekt på en komprimert og høy utnytting langs E6 fra sør for flyplassen, gjennom Halsøen, "der byen møter sjøen" ut mot Tangen, Sutterøleiret og Stjørdal Havn, en forventning om gradvis overgang til høy utnytting i områdene på aksen Stjørdal sentrum - Tangen Næringspark - Sutterøleiret. Nye avsetninger til næringsformål har hatt en rammeforutsetning begrenset oppad til ca 200 daa for primært kategori III, når en ser bort fra endringer i Sentrumsdelen og kommunedelene hvor bl.a. avsatt "senterformål" også dekker et næringsformål. Hovedgrepet som legges er en langsiktig utvikling av næringsarealer i planområdet "Midt-Norsk Næringspark" samt en utnytting av deler av Hell Vest til fremtidig næringsformål. Fordelingen mellom formålene erverv (E) og industri (I) fremgår av plankartet. Stormyra/Frigården er mer et spesialområde enn et generelt tilbud av areal i kategori III. Opparbeidelsen her kan f. eks. med fordel foregå i privat regi. Over tid bør en oppnå en fortetting på sentrumsnære næringsarealer og ekspansjon på arealer med små konflikter i forhold til regionale myndigheter. I dette ligger at en ikke foretar større utvidelse av Sutterøleiret industriområde i denne omgang. I stedet satses det på å utvikle arealene mot Sentrum, Gevingåsen og Hell Vest. Fylkesmannens Landbruksavdeling har varslet innsigelse mot en utvidelse "Sutterø Nord", hvor det ikke er vurdert alternative arealer. Når det gjelder Stjørdal Havn og Sutterøleiret, vil det videre planarbeidet (kommunedelplan Sentrum / ny E6) basere seg på disse to forutsetningene: Stjørdal Havn videreutvikles i samsvar med de politiske føringer som allerede er lagt. Sutterøleiret, nåværende og fremtidig, videreutvikles ved en omlegging fra kategori III til kategori II, med krav til vesentlig høyere utnyttingsgrad enn i dag, herunder vurdere eventuelle utvidelser av dagens næringsareal. 8

11 3.2.3 Kommunikasjonssystemet som premiss for byutvikling og arealbruk Stjørdal står foran en spennende videreutvikling av byen og stedet som kommunikasjonsknutepunkt. Det innebærer både videre utbygging av transportsystemene og krav om større miljøhensyn knyttet til nye anlegg og trafikkmønster. Utbyggingstiltak ved Trondheim lufthavn Værnes er beskrevet under Luftartsverkets langtidsplanlegging og den rullerte "Lufthavnplan for Værnes". Forsvarets omlegging av virksomheten på Værnes endrer flystasjonens status til en "mobiliseringsstasjon". Hovedaktiviteten vil bestå i Heimevernets Utdanningssenter (HVUV). Konsekvensene av dette for arealbruken er ikke endelig avklart. Dessuten vil hele Sandfærhusområdet for fremtiden være reservert rene terminalfunksjoner og øvrig flyplasstilknyttet virksomhet. Dette vil, i følge Luftfartsverkets uoffisielle langtidsstudie, dekke den sivile luftfartens behov i minst 30 år fremover. Flystøy som miljøbelastning er også en viktig premissgiver for arealbruken rundt flyplassen. De reviderte retningslinjene for arealbruk i flystøysoner (Miljøverndept. rundskriv T-1277) vil sammen med nye, beregnede støysoner, med horisont 2008, ha status av retningslinjer til planen og forhåpentligvis gi enklere og bedre håndtering av plan- og byggesaker i det aktuelle området, enn tidligere. Det kan ikke påregnes noen vesentlig "fremrykking" av bebyggelse nærmere flyplassanlegget enn i dag. På den annen side har en ikke vurdert det aktuelt å legge inn et særskilt restriksjonsområde rundt flyplassen, slik departementet har bedt de berørte kommuner å vurdere. Prosjektet "Ny Ev 6 Værnes - Kvithammer" står sentralt i forhold til langsiktig sentrumsutvikling og annen arealbruk langs den nye Ev 6-traséen. Det er en forutsetning at valg av veisystem og arealdisponering kan dekkes av kommunedelplanen for Stjørdal tettsted. Uansett må det fremmes en kommunedelplan som konkret og formelt avklarer arealbruken i det nærmere definerte planområdet. Det byplanmessige hovedgrepet kommunen ønsker å fremme gjennom ny Ev 6, tar bl.a. utgangspunkt i det utredningsprogrammet som er fastsatt for prosjektet. Det nye grepet kan bety miljøprioritering i form av plankryss/rundkjøring, nedsatt hastighet i forhold til motorveg, nedsenket veibane mellom Halsøen og Havneveien med "miljøtunnel" på deler av strekningen og kryssløsninger ved Havneveien og/eller nord for Gråelva. Dette er betingelser kommunen vil tillegge stor vekt. Særlig stor betydning vil en nedsenket løsning få i å knytte Sentrumsog Tangenområdet nærmere hverandre. Gjennomføringen av Ringveg Nord vil være av stor betydning for den fremtidige trafikkfordelingen inn mot og rundt Stjørdal sentrum. Foreløpige beregninger bekrefter dette, men viser også at en fullføring av nye "samlevei Øst" kan ha en avlastende effekt på konflikt-strekningene langs dagens Fv 33. Størst avlastende effekt antas oppnådd ved omlegging til et "tunnel-alternativ". Formannskapet har presisert at et tunnelalternativ skal utredes. Kollektivtrafikken i Stjørdal er i hovedsak oppbygd rundt Trønderbanen/Meråkerbanen og regionale bussruter. Mot Steinkjer og "korridor nord" vil toget også på lang sikt være den dominerende transportøren. Mot Trondheim og "korridor vest" er det konkurranse mellom tog og ekspressbuss langs E6. Her vil kommuneplanen forutsette gjennomføring av Gevingåsen tunnel innen Mot Meråker/Storlien forutsettes togtilbudet utviklet etter intensjonene fra Atlantbane-prosjektet. Busstilbudet antas først og 9

12 fremst å supplere togtilbudet på denne strekningen. Mot syd forutsetter en at busstilbudet til Selbu/Tydal minst opprettholdes på dagens nivå. En forutsetter også at Stjørdal stasjon forblir det sentrale trafikk-knutepunktet på lang sikt, og at en ikke endrer vesentlig på Trønderbanens holdeplass-mønster i planperioden. Fra Stjørdal stasjon vil en ha knutepunktet for det lokale busstilbudet. På lang sikt er det aktuelt å legge om Pendel-ruter i og rundt sentrumsområdet for å oppnå et bedre tilbud og mer effektiv betjening enn i dag; for eksempel for Husby/Husbymarka, Tangen/Sutterøleiret og Geving/Gevingåsen. Gang- og sykkelveinettet er en stadig utfordring å utvikle på en slik måte at "myk trafikk" kan bli et mer attraktivt alternativ til bilbruk. En allerede utarbeidet gang- og sykkelvei-plan som foreligger for Sentrumsdelen, vil være en viktig premissgiver for detaljplanlegging og prioriterte tiltak i planperioden Grønnstrukturen og biologisk mangfold som grunnlag for livskvalitet Grønnstrukturen er en overordna struktur på lik linje med transportsystem og bebyggelse. For sentrumsområdet er de politiske føringer for grønnstruktur fra Felles Planforutsetninger og samfunnsdelen til kommuneplanen fulgt opp gjennom utarbeidelsen av Grønn plakat". Plakaten definerer de viktigste delene av byens grønnstruktur, og angir hvordan denne bør bevares og videreutvikles. "Grønn plakat" er basert på en utredning av sentrumområdets grønnstruktur, hvori inngår tema som landskap, naturmiljø samt lek / idrett og friluftsliv. Det tilstrebes å skape en mest mulig sammenhengende grønnstruktur, med særlig vekt på å beholde sammenhengende vegetasjonsbelter fra sentrumsområdet/bebyggelse og ut i friluftsområde/naturområder som omgir sentrum. Viktige arealer er områder av verdi for biologisk mangfold og naturområder med tilknytning til vatn. Videre vektlegges områder med strategisk betydning for restaurering/utvikling av fremtidig grønnstruktur. Gang/sykkelveinettet inngår i sammenheng med grønnstrukturen. Nye traséer søkes basert på følgende prinsipper: forbedret kontakt med sjøen fra sentrum og boligfeltene, forbedret kontakt med marka fra sentrum og boligfeltene, forbedret kontakt mellom boligfeltene og sentrum / arbeidsplasser og muligheter for å skape "rundturer". Et viktig supplement til g/s-veiene er turveier og mindre "snarveier" og stier. Også slike elementer vil ha betydning for den overordnede arealplanleggingen for Stjørdal/Sentrumsdelen. Kommuneplanens samfunnsdel forutsetter at forvaltning av biologisk mangfold skal skje på grunnlag av kartlegging og verdiklassifisering i henhold til nasjonale retningslinjer. Spesielt i naturtyper som i nasjonal, regional eller lokal sammenheng er sjeldne, sårbare og truede skal inngrep søkes unngått. I henhold til St.meld. nr. 58 ( ) skal alle kommuner ha registrert og verdiklassifisert sitt biologiske mangfold innen utgangen av Stjørdal kommune har nå gjennomført registreringer og verdiklassifisering av biologisk mangfold som del av et nasjonalt program, og registreringene presenteres tematisk for naturtyper, vilt, ferskvatn og sk. "rødlistearter". Verdisetting av områder for biologisk mangfold skjer i henhold til DN-håndbok nr , hvor områder gis slik klassifisering: A. Svært stor verdi, B: Stor verdi. I tillegg er inkludert en kategori C: lokal verdi. Landbruksplan for Stjørdal ble vedtatt av kommunestyret i 2001 og rommer flere viktige signaler til kommuneplanen: 10

13 - sammenhengende landbruks-, natur- og kulturlandskapsområder bevares, - klar og forpliktende grense mellom landbruksareal for bevaring og utbyggingsareal, - dyrka mark, produktiv skogsmark, kulturlandskap og miljø ivaretas ved arealdisponeringen i kommunen, - alminnelig forståelse for jordvern og matvaresikkerhet, - sikring av kulturlandskapet gjennom fornuftig bruk av landbruksareal, god byggeskikk og hensynet til kulturminner. 3.3 Plankart og arealbrukskategorier Nedenfor følger forklaringer til planfremstillingen på kart og bestemmelser/retningslinjer til planen. Det er viktig å understreke at alle innspill, fremkommet under den offentlige kunngjøringen om slike, er gjennomgått og kommentert i et eget dokument. Her er det kortfattet redegjort for selve innspillet, vurderinger som er lagt til grunn, og konklusjoner i forhold til planforslaget. OBS! OBS! Fordi det ikke har vært mulig å fremme Sentrumsdelen samtidig med de øvrige 4 plankartene, vil teksten nedenfor begrense seg til å gjelde bare disse plankartene, med bestemmelser; Oversiktsdelen og kommunedelplanene Hegra, Skatval og Lånke. Beskrivelsen av plankart og bestemmelser for Sentrumsdelen må derfor utestå inntil rådmannen fremmer det tilhørende dokumentet Inndeling på plankartet På plankartenes tittelfelt gjengis tegnforklaringen til Arealdelen hvor arealkategorier og andre forhold angitt på plankartet fremgår Byggeområder Senterområde; eksisterende og fremtidig Eksisterende sentrumsbebyggelse i kommunedelsentraene Hegramo, Skatval og Lånke er i planen avsatt etter det nyinnførte formålet "senterområde". Inntilliggende, ubebygd areal er avsatt som "fremtidig senterområde" i alle tre delsentrene. For Hegramo gjelder det resten av forrige plans kombinert utbyggingsformål bolig/næring, øst for dagens sentrumsbebyggelse. For Skatval gjelder det et mindre, tidligere avsatt areal fra eiendommen Fasteraunet, ved krysset Åsveien/Fv 39. Her er også langsiktig, videre utvikling merket med pil-symbol. Åsveien forutsettes omlagt i forbindelse med en utbygging. For Lånke er det avsatt ca 40 daa fremtidig senterområde sør for dagens Prix-butikk og servicestasjon, jfr. formannskapets vedtak i PS 0021/02. Boligområde; eksisterende og fremtidig 11

14 På oversiktskartet, utenfor kommunedelsentrene, har Moen i Forradal, Flormo og Elvran blitt tillagt et mindre, fremtidig boligområde i tilknytning til oppvekstsenteret. Alle tre feltene er uttrykk for en ny strategi om å styrke de tilhørende grende- og oppvekstsentrene. Samtidig er soner for spredt utbygging trukket noe unna nærområdene, bl.a. for å understøtte feltutbyggingen som løsning. Eksisterende, avsatte boligfelt gis tilleggsareal i tilfellene "Skjelstadfeltet" og "Solberget" ved Tiller i Skatval. Feltene "Sætnan" og "Elverli" i Elvran vises med pil-symbol for videre utvikling. Betingelsen for denne er bl.a. etablering av g/s-forbindelser som vist på plankart. I kommunedelplan Hegra er det ikke aktuelt å sette av nye boligområder. Derimot vil det i stasjonsbyen sør for elva, også kalt "Staden", være aktuelt å vurdere utvidelse av formålet "boligområde". En egen delplan-analyse; "Staden", ble igangsatt for å belyse spørsmålet. Men p g a manglende konklusjon fremmes ikke endringer i denne planen. I det avsatte "fremtidig senterområde" på Hegramo, vil det dessuten være adgang til å godkjenne boligprosjekter. For øvrig avsett som i tidligere plan. I kommunedelplan Skatval legges det inn foretatte omreguleringer til boligformål på eiendommene Moen skole og Skatval videregående skole. I et forsøk på å øke innslaget av fortetting ytterligere, etter henstilling fra landbruksmyndigheten, foreslås at uregulert del av g.nr./b.nr. 68/4 og avsatt "fremtidig senterområde" på g.nr./b.nr. 39/2 kan disponeres for boliginnslag. Arnstadåsen utbyggingsområde utvides med ca 30 daa til "fremtidig boligområde" videre østover fra eksisterende utbyggingsområde i nåværende plan, og tilsvarende ca 10 daa i sørvest. Med pil-symbol vises dessuten langsiktig videreutvikling mot nordøst. Ellers er det avsetninger som i nåværende plan - bortsett fra at en har utvidet delplanområdet og derfor innlemmet den eksisterende bebyggelse sør for jernbanelinja. I kommunedelplan Lånke finner en at hele eller deler av det udekkede behovet på 40 boligenheter kan oppfylles i formannskapets foreslåtte avsett til sentrums- og næringsformål (alt. Hell Øst): "fremtidig senterområde" i Lånke sentrum. Det private forslaget om boligfelt Bjørgmyran Vest har fra tidligere hatt et varsel om innsigelse fra landbruksmyndigheten. Innsigelsen er nå trukket. Det er innført rekkefølgebestemmelser som skal sikre at nødvendige miljø- og trafikksikkerhetstiltak blir gjennomført før utbygging. I tillegg kreves det tilfredsstillende dokumentasjon på grunnforholdene mot Fuglavassdraget før utbygging. Innspill om fortettingsprosjekter langs gamle E6 over Gevingåsen er vurdert. Enhver fortetting her bør oppfylle en forutsetning om ikke å belaste g/s-veien langs eller avkjørsler til gamle E6 med ytterligere biltrafikk, men ha biladkomsten uavhengig av disse og samtidig oppfylle et avstandskrav til Hell sentrum/hell stasjon (maks. 1 km). Det er da funnet at et større fortettingstiltak kan la seg gjennomføre på platået sør/sørøst for det nedlagte steinbruddet på Hell. Et areal på ca 50 daa lar seg her utnytte til utbyggingsformål med anslagsvis boligenheter. Utbyggingsområdet Geving 3 er oppdatert i samsvar med gjeldende regulering. For øvrig er det lagt inn ny samlevei mellom Geving 3 og Gevingåsen/Fv 24. Det er knyttet rekkefølgebestemmelser til utbyggingen. Ervervsområde; eksisterende og fremtidig 12

15 På oversiktskartet legges Stormyra ved Frigården/Lånke inn som "fremtidig ervervsområde" i samsvar med vedtatt regulering. I tillegg legges inn ca 60 daa i forlengelsen mot vest, langs avsatt masseuttak "Lauvåsen". I delplan Hegra gjøres ingen endring i forhold til gjeldende plan. I delplan Skatval legges det inn ervervsområde (eksist.) i samsvar med regulering av eiendommen "Skatval videregående skole". Ellers ingen endringer. I delplan Lånke legges følgende inn fra planutredningen "Midt-norsk Næringspark": - det regulerte trinn 1, dog endret fra underformål "industri" til underformål "erverv", - de to feltene (10 og 11 i næringsarealanalysen; ca 80 daa) langs ny samlevei Geving 3. I tillegg har en lagt inn en trinnvis utnytting av Hell Vest til "fremtidig ervervsområde"; delområdene D og C fra næringsarealanalysen; totalt ca. 70 daa nytt areal. Det er knyttet rekkefølgebestemmelser til utbyggingen. Offentlig bebyggelse; eksisterende og fremtidig Planforslaget følger opp de vedtak som er gjort for omlegging og nedbygging av visse offentlige institusjoner. Innen omsorgsektoren betyr dette for eksempel at Hegra omsorgsboliger er lagt inn i samsvar med ny regulering, mens aldersheimen og "Høgtun heim" i Hegra omdisponeres til hhv. allmennyttig formål og boligformål. I sonedelplan Skatval er Moen skole og Skatval videregående skole omdisponert til boligformål og ervervsformål hhv. For øvrig er det ingen vesentlige endringer for formålet. - Forsvarets virksomhet og eiendommer Ingen vesentlige endringer i forhold til gjeldende plan, utenfor Sentrumsdelen. - Kommunaltekniske anlegg Vannforsyningens høydebasseng ved Geving 3 er etablert. Det samme gjelder nytt renseanlegg Moen i Forradal. Byggeområde grønnstruktur/friområde I Arealdelen er grønnstruktur også en del av formål byggeområde. "Byggeområde grønnstruktur" omfatter arealer i tilknytning til øvrige byggeområder og som har verdi for ivaretakelse av landskap, biologisk mangfold, rekreasjon, lek etc. Regulerte områder kan som hovedregel opprettholde dagens reguleringsformål, men videre utbygging i grønnstruktur-sonen vil det ikke være hjemmel for. Formålet gir altså restriksjoner i forhold til tidligere planer, men utløser ikke innløsningsplikt for kommunen. - Idrettsanlegg Stadionanlegg, som ikke er kommunale, er innlagt under dette formålet (Framnes stadion, Tønsåsen idrettspark og Hegra idrettsplass). - Park / turvei I delplan Hegra er det markert en landskapssone mellom elva og bebyggelsen på Hegramo. Annet byggeområde Dette er en samlebetegnelse for andre byggeformål enn nevnt ovenfor. Nedlagt steinbrudd i området Hell Vest er avsatt til formålet, men markert "nedlagt steinbrudd". 13

16 - Allmennyttig formål Dette gjelder arealer for forsamlingshus, privat skole og institusjon, spesielle anlegg for idrett og leik. I delplan Hegra er eksempler på at en sør for elva har omdisponert arealer fra offentlig til allmennyttig formål. Formålet har egen signatur. - Fritidsbebyggelse Det er ikke lagt inn helt nye hytteområder i forhold til foregående plan. Område H11 er forutsatt videreutviklet utenfor Forsvarets båndlagte område F4. Område H1 er lagt inn i henhold til avklaringer i reguleringsprosessen så langt.. Område H10 kan ikke være gjenstand for fortetting i oppfølgende detaljplan. Område H2 forutsettes fortettet/utvidet med 5-10 hytter. For øvrig er det adgang til å fremme fortettingsplaner innenfor de avsatte byggeområder for fritidsbebyggelse Landbruks-, natur- og friluftsområder Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder) utgjør en stor del av landarealene i kommunen. Områdene består blant annet av produktive jord- og skogbruksarealer og utmarksarealer. Innenfor kommunen er det variasjoner i karakter og kvalitet på arealene. En klassifisering av jordbruksarealene ble gjort i 1984 og er nå lagt inn som digitaliserte kart. De beste jordbruksområdene finnes i nærområdene til Stjørdal sentrum, der en blant annet finner areal av "matkornkvalitet". Stjørdal har noe av landets høyeste andel dyrkajord av denne kvaliteten: ca 8% av dyrkajorda. Det er av nasjonal interesse å verne om slike områder. Det er også andre hensyn som tilsier at det i enkelte områder er mer følsomt for omdisponering av arealer til annet enn LNF-formål. Eksempler på slike områder kan være: - strandsoner langs sjø og vassdrag - dyrkajord og skogområder med tilhørende nærareal - nærområder til kirkebygg og andre monumentalbygg - båndlagte områder, nedslagsfelt for drikkevannskilder og viktige landskapsområder - viltbiotoper og næringsområder for rein - friområder, friluftsområder og utfartsområder - nærområder til trafikkerte veger I Hegra er et større LNF-område tatt inn i Fylkesmannens/Fylkeskommunens Verneplan for kulturmiljø, der blant annet bygninger/byggeskikk er et viktig moment. Det foreligger også kartfestede reinbeiteområder for Essand Reinbeitedistrikt. Soner for spredt boligbygging Innenfor LNF-områder er det i utgangspunktet ikke tillatt med annen byggeog anleggsvirksomhet enn den som er direkte tilknyttet stedbunden næring. Med det menes bygninger og anlegg som er knyttet til primærnæringene. Det blir åpnet for spredt boligbygging på avsatte områder vist som sone "B1-17" på plankartet. Lokalisering er foretatt ut fra en helhetsvurdering på de aktuelle stedene. For de nye områdene ved denne rulleringen er det, med få unntak, lagt inn en sone på 150 m fra offentlig vei der spredt boligbygging blir tillatt. Det er ikke gitt klare felles kriterier for konkret avgrensing av områdene opplistet i Samfunnsdelen. Sonene er derfor vurdert ut fra det enkelte områdets egnethet og "150m-regelen" fra offentlig vei. Som overordnet 14

17 føring er det likevel i Samfunnsdelen sagt: "Spredt boligbygging forbeholdes grendelag utenfor en viss sentrumsavstand, fortrinnsvis i tilknytning til eksisterende bebyggelse". I områdene Ytteråsen, Sona, Forradal, Flora, Skjelstadmark og Langstein blir det lagt inn LNF-områder der spredt boligbygging er tillatt, med noen unntak uendret i forhold til gjeldende plan. Trafikksikkerhet blir nå vektlagt på en slik måte at det langs Ev 6, Ev 14 og Rv 705, som en regel, ikke skal tilrettelegges for spredt boligbygging. Miljø- og samfunnsøkonomiske hensyn gjør at en i nærområdene rundt boligfeltprosjekt i grendene Moen, Flormo, Skjelstadmark, Tiller-området, Dyvad/Rødde og Elvran forbyr spredte enkeltfradelinger. Samtidig åpnes det for nye soner for enkeltfradelinger slik: - i Skjelstadmark ved Gresset, langs Rådalsvegen og nordover langs offentlig vei fra ende Rv 752 og til Borråsen, - i Flora langs kommuneveien mellom Ev 14 og Vigdenes, - i Elvran langs Fv 21 Brennmoen - Elvran. "Sentrumskretsene" Haraldreina og Kvislabakken er tildelt følgende to soner: - sone langs Fv 29 (Bang - Korstad). Det er registrert kvikkleireforekomster i området og geotekniske vurderinger må gjøres og vektlegges ved tomtevurderingen. - sone langs Fv 36 (grense Mæla/Vassbygda - Hovgrenda). Resipientvurdering vil bl.a. være sentralt i behandlingen av enkeltsaker. I skolekrets Skatval er det lagt inn en sone "Skatval Nord", oppdelt i to: - langs kommunevei Drægset - Røkke - Fløan(inkl. del av Fv 40). - langs Fv 40/Kv Steinvik - Hammer. I skolekrets Lånke er det lagt inn disse to sonene: - øvre del av Sorte-grenda pluss kort strekning langs kommunevei til Stuberg - øvre del av Dyvadsgrenda, hovedsakelig langs Fv 23. For å tilfredsstille kravet i pbl annet ledd, bokstav c, må omfang og lokaliseringsvilkårene av spredt boligbygging i LNF-området være avklart i Arealdelen. Slik avklaring følger av dokumentene "Planbestemmelser" og "Veiledende Retningslinjer" til planen. Soner for spredt ervervsbebyggelse Spredt ervervsbebyggelse vil være undergitt de samme soner og tilsvarende retningslinjer som gjelder for spredt boligbygging. Områder hvor friluftsliv, naturverdier og grønnstruktur er dominerende Det er ikke avsatt egen sone-markering på plankartet for denne typen områder av LNF-formålet. I "Veiledende Retningslinjer" til planen er det imidlertid henvist til temakart som synliggjør disse verdiene Områder for råstoffutvinning/masseuttak Gjennom den særskilte behandlingen av temadelplanen "Masseuttak steinbrudd" er det foretatt en gjennomgang av uttaksbehov, lokalisering, miljømessige og trafikale hensyn etc. Resultatet er i alt 4 uttaksteder av ulik status. Det er knyttet bestemmelser til det avsatte formålet som bl.a. presiserer plankrav og klargjør kriteriene for levetid og avslutning av brudd. To av bruddene, Knottbakkan og Bergskleiva, forutsettes avsluttet på kort sikt. Det er ikke foreslått nye brudd som kan erstatte dette bortfallet. De øvrige er regulerte masseuttak i Fossberga og Lauvåsen i Lånke. 15

18 Uttak av løsmasser gjelder det etablerte Hembre grustak i Hegra og nytt, godkjent uttak i Flora. Videre uttak av elvegrus i hovedvassdraget er ikke regulert i planforslaget. Uttak av elvegrus er konfliktfylt i forhold til miljøverdier, bunnsenkning og risiko for annen erosjon. Uttak av elvegrus bør bare skje i forbindelse med biotopforbedrende tiltak, hindring av isgang og stabilisering av elveløp. Temaet omhandles i retningslinjene Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag - Nedslagsfelt for drikkevann Det er ikke foretatt endringer av hverken formålsgrenser eller bestemmelser for denne kategorien. Det henvises til gjeldende klausuleringer. - I Leksa-vassdraget er Røssfossen og Julfossen sk. "Kategori I-prosjekt" i forhold til fremtidig regulering/utbygging. Disse er ikke gitt særskilt formålsavsett på plankartet. - Naturområde i sjø I henhold til Fylkesmannens verneplan for sjøfugl er det avsatt områdene N8 og N9 i sjøarealet utenfor hhv. Vinge/Velvang og Vikanlandet.. Resten av sjøarealene er uplanlagt Viktige ledd i kommunikasjonssystemet Det er en målsetting å tilrettelegge for gjennomføringen av større forbedringstiltak på vei- og jernbanenettet i kommunen. - Veiareal Planlagte veiomlegginger langs Ev 14 er lagt inn i planen - uavhengig av status i Vegetatens handlingsprogram. Alle riks- og fylkesveier er avmerket. Viktige samleveier som danner adkomst for eksisterende og større utbyggingsområder er også vist. - Jernbane Ny Gevingåsen tunnel er allerede fremmet direkte som reguleringsplan. Reguleringsplanens nye jernbanetrasé er lagt inn i planforslaget. Regulert, midlertidig anleggsvei forbi Hell stasjon og Hell sagbruk forutsettes regulert til permanent adkomst i planperioden. - Flyplass Nye støysoner, overensstemmende med Miljøverndepartementets rundskriv T 12/99 er innlagt på plankartet Båndlagte områder Båndlegging etter lov om naturvern I tillegg til tidligere avsatte naturreservat, merket N 1-6, er det nå også innlagt Stjørdals del av nasjonalparken Skarvan/Roltdalen, avmerket som N 7. Vernesonene for sjøfugl ved Vinge/Velvang og i Vikanbukta er ivaretatt ved avsettene som hhv. N 8 og N 9. Båndlegging etter lov om kulturminner På oversiktskartet gjelder dette formålet for avsatte arealer ved Hegra Festning og Steinvikholmen slottsruin. Kommunen har flere båndlagte områder etter kulturminneloven. For øvrig henvises til foreliggende kulturminneplan. Nedslagsfelt for drikkevann Det er ikke foretatt endringer i forhold til gjeldende plan og klausuleringer. 16

19 Båndlegging for Forsvaret I denne kategorien er det skilt mellom Forsvarets arealer hvor bebyggelse er dominerende, gjerne kombinert med inngjerding, og arealer hvor bebyggelse utgjør unntaket og hvor allmenheten stort sett har adgang. I første tilfelle avsettes formålet "offentlig bebyggelse". I andre tilfelle avsettes formål LNF. Rundt Frigård Skytebane er det lagt inn beregnede støysoner for nivåene 55 og 60 db(a,i), som informasjon til oppfølging i detaljplanlegging og enkeltsaksbehandling. 3.4 Om bestemmelser og retningslinjer Det er innført bestemmelser som stort sett viderefører gjeldende plan. For byggeområdene er det nytt at det er innført "rekkefølgebestemmelser" i noen tilfeller. Kriterier for lokalisering er gjort mer utfyllende enn tidligere. I LNF-områder er det innført bestemmelser som har til hensikt å forenkle og kvalitetssikre håndteringen av spredt utbygging i sonene avsatt for dette Generelle bestemmelser Disse omhandler virkningen av kommuneplanens Arealdel og forholdet til andre planer innenfor planområdet, generelt plankrav( 20-4), for bestemte formål, innenfor 100m-beltet til vassdrag og generelt forbud mot fritidsbebyggelse utenfor avmerkede byggeområder Bestemmelser med hjemmel i PBL I 20-4 oppregnes de 6 ulike arealbruks-formålene som kan avsettes på plankartene. Hvert av disse 6 hovedformålene kan spesifiseres på ett eller flere underformål. I andre leddet av 20-4 hjemles utfyllende bestemmelser til de nevnte arealbruks-formålene. For formålet "byggeområder" er det tatt inn rekkefølgebestemmelser, med presiseringer for feltutbygging i Geving 3, Bjørgmyran Vest og Skåråen. Kriterier for lokalisering gjelder først og fremst kategoriene senter- og ervervsområder. Under samleformålet "LNF-områder" er det vektlagt å sikre klarere rammeforutsetninger og bedre forutsigbarhet for spredt bolig- og ervervsbebyggelse enn tidligere. Her er bl. a. omfanget av spredt utbygging gitt konkrete rammetall, fordelt på den enkelte sone B1- B Samspillet kart / bestemmelser / retningslinjer Langt fra alle sider ved arealbruksgrepene og valg av løsninger lar seg feste på plankartene. Planens bestemmelser og retningslinjer utdyper innholdet fra plankartene. Det er fastsatt bestemmelser med juridisk virkning der hvor dette er ønskelig og hvor det er hjemmel for dette etter plan- og bygningsloven. Retningslinjene er av veiledende karakter og skal gi oppfølgende detaljplanlegging og saksbehandling holdepunkter for hva som skal vektlegges og fremmes gjennom planlegging og saksbehandling etter loven Om bruk av detaljert kommunedelplan Detaljert kommunedelplan kan være et godt grunnlag for å gi tillatelser til gjennomføring av tiltak. Til denne plantypen knyttes bestemmelser om grad av utnytting, byggehøyder mv. I områder uten, eller der planen er av eldre dato, kan detaljert kommunedelplan muliggjøre raskere tilrettelegging for nye tiltak, 17

20 sikring av felles og offentlig uteareal for lek og oppholdavklare gate- /veibruksplaner mv. 3.5 Valg av nye utbyggingsområder Utmålingen av nye utbyggingsareal i planperioden er foretatt i Felles Planforutsetninger med et rammetall på ca. 200 dekar nytt næringsareal (hovedsakelig kategori II og III), og for boligbyggebehov og boligutbyggingsmønster; strateginotat behandlet av formannskapet Begge planforutsetningene la til grunn at alt utbyggingsareal avsatt i gjeldende plan ble videreført i ny plan. Som tilleggsbehov for nye boligfelt oppsummerte en følgende: ca 50 boligenheter i felt i kommunedelplan Skatval, ca. 40 boligenheter i felt i kommunedelplan Lånke og ikke noe nytt feltutbyggingsbehov (utover allerede avsatt feltutbygging) i kommunedelplan Hegra. Behovet for avsett til sentrumsformål har vært vurdert og funnet ivaretatt av allerede avsatt utbyggingsformål i Hegra og Skatval sentrum. I Lånke sentrum er ikke dette situasjonen, og her har formannskapet pekt på et ekspansjonsareal på ca 40 dekar inntil eksisterende sentrum, for primært næringsformål, men hvor for eksempel boligformål også kan inngå Kriterier for utvelgelse De sentrale føringene for utvelgelse av område fremgår av avsnittene 2.2, 3.2 og 3.3, herunder også de politiske føringene underveis. Kort oppsummert kan en si at dette er de viktigste kriteriene for valg av arealer til byggeformål: - sentrumsnærhet; sentrumsfunksjonene kan nås innenfor gang- og sykkelavstand fra bolig, - god utnyttelse av eksisterende eller vedtatt kommunal infrastruktur, - gode trafikkløsninger mht sikkerhet og kollektivtrafikk, - bevaring av viktig landbruksareal, Kriterier for valg av næringsareal: - kommunestyrets forutsetninger for utviklingen av Midt-norsk Næringspark, - gunstig beliggenhet og adkomst i forhold til overordnet trafikksystem, - landbruks- og miljøhensyn, - ivareta en videreutvikling av det eksisterende næringsliv, - følge opp hensynet til utbyggingsøkonomi. Kriterier for valg av hytte- og fritidsbebyggelse: - Temaet er ikke prioritert i planen. En egen tema-delplan vil bli utarbeidet Innspill på områder og håndtering av innspillene Innenfor den formelle rammen for innspill kom det inn i alt 12 innspill som gjaldt det aktuelle planområdet. Disse er alle beskrevet, kommentert og konkludert i eget vedlegg. Ytterligere to innspill går inn på planområdet til behandling: innspill om større boligutbygging i Vifstadåsen og innspill om boligfelt i Bolkanhaugen. Fordi begge innspillene påberoper seg å dekke boligbehovet i Sentrumsdelen, er de overlatt til den senere behandlingen av denne kommunedelplanen hvor bl.a. Sentrumsplanens utstrekning kan bli tatt opp. Det vises til vedlegget. Stjørdal

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ Bestemmelser og retningslinjer Feb. 99 (revidert i hht. kommunestyrets vedtak i sak 0048/99) Planutvalget/teknisk styre, februar -99 Bestemmelser

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

Boligbyggebehovet 2010 2030: Boligutbyggingsmønster og beregning av nye avsetninger til boligformål i planperioden.

Boligbyggebehovet 2010 2030: Boligutbyggingsmønster og beregning av nye avsetninger til boligformål i planperioden. Kommuneplanens arealdel 2010 2030 Boligbyggebehovet 2010 2030: Boligutbyggingsmønster og beregning av nye avsetninger til boligformål i planperioden. 1. Plangrunnlag Den valgte befolkningsfremskrivning

Detaljer

Drangedal kommune. KOMMUNEDELPLAN FOR TOKE med OSEIDVANN - revisjon FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Drangedal kommune. KOMMUNEDELPLAN FOR TOKE med OSEIDVANN - revisjon FORSLAG TIL PLANPROGRAM Drangedal kommune KOMMUNEDELPLAN FOR TOKE med OSEIDVANN - revisjon FORSLAG TIL PLANPROGRAM april 2014 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for planarbeidet 2 2 Planprogram 2 3 Planavgrensing 4 4 Hovedmål for

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

1. Hensikten med planarbeidet

1. Hensikten med planarbeidet Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Arbeidstittel (adresse/stedsnavn): Plantype: Reguleringsplan Bebyggelsesplan Mindre vesentlig reguleringsendring.

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07 Orientering om Kommuneplanens arealdel FOLKEMENGDE: AREAL(km2) Innherred samkommune 31980 2193 Levanger kommune 18080 645 Verdal kommune 13900 1548 Målsettinger for Innherred samkommune: bedre tjenester

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene.

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Os kommune Teknisk, landbruk og miljø REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I PLANSAKER Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Arbeidstittel (adresse/stedsnavn):

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina.

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina. UTKAST Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer Planbestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Kommunestyret 00.00.00, sak 00/00, justert i henhold til vedtak. 1 Planens rettsvirkning Arealbruken

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026 Planprogram for kommuneplanens arealdel 20 2026 Vedtatt K-sak 38/, den 16.06.20 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for oppstart av planarbeidet... 3 2 Innledning... 3 3 Gjeldende arealdel... 3 4 Krav om

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk Rådmannens vurdering 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass.

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. Fosnes kommune Plan og utvikling Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. I medhold av plan- og bygningslovens 12-10 og 12-11 vedtok Fosnes formannskap 25.06.14 å legge forslag

Detaljer

1. Planforutsetninger Fylles ut av kommunen

1. Planforutsetninger Fylles ut av kommunen REFERAT FOR FORHÅNDSKONFERANSE I PLANSAKER Nr. 52-012 Konferansens formål er å avklare offentlige forutsetninger for at planforslaget skal kunne realiseres, og skal danne grunnlaget for en god planprosess.

Detaljer

Kommuneplanens arealdel, 1. gangs behandling og offentlig høring

Kommuneplanens arealdel, 1. gangs behandling og offentlig høring Arkivsak. Nr.: 2012/666-66 Saksbehandler: Kristin Volden Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 66/13 21.10.2013 Formannskapet 70/13 23.10.2013 Hovedutvalg Natur 79/13 18.11.2013 Formannskapet

Detaljer

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 1 Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 1 til høringsutkast

Detaljer

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2010/13778 14/4600-24 30.06.2015 Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten-

Detaljer

Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse

Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse Til Larvik kommune Stokke, 25.02.2015 Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse Viser til kommuneplanens arealdel

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Notat nr. 5 Til Kommuneplanens arealdel Fra Kopi Rune Sølland og Ole Johan Kittilsen Innspillnummer 5 Forslagsstiller

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan, Nesvatnet boligfelt. Innholdsfortegnelse

Planbeskrivelse for detaljplan, Nesvatnet boligfelt. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse PLANBESKRIVELSE... 2 1. Bakgrunn, planstart, medvirkning og innspill... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Planstart og medvirkning... 2 1.3 Sammendrag av innspill til oppstart av planarbeidet...

Detaljer

Planlegging er også miljøvern

Planlegging er også miljøvern Planlegging er også miljøvern Kommuneplan, barne- og ungdomsplan, læreplan, strategisk plan, næringsplan, miljøplan, reguleringsplan, flerbruksplan, vassdragsplan osv. Det er ikke rart at denne overveldende

Detaljer

Detaljregulering for Greåkerveien 121 123 i Sarpsborg kommune, planid 0105 22065. Varsel om oppstart av planarbeid.

Detaljregulering for Greåkerveien 121 123 i Sarpsborg kommune, planid 0105 22065. Varsel om oppstart av planarbeid. Navn Adresse Poststed Deres ref Vår ref. 19.08.2014 Detaljregulering for Greåkerveien 121 123 i Sarpsborg kommune, planid 0105 22065. Varsel om oppstart av planarbeid. I medhold av plan- og bygningsloven

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Tønsberg, 15. januar 2015 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 23. mars 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Offentlig ettersyn. Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010-2021.

Offentlig ettersyn. Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010-2021. Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no Vår saksbehandler: Vegard Hagerup Malvik kommune TIf. 73 86 6446 E-post: vegard.hagerup@stfk.no Postmottak: postmottak@sttk.no Postboks

Detaljer

Regional plan Rondane - Sølnkletten

Regional plan Rondane - Sølnkletten Regional plan Rondane - Sølnkletten Fra to til en Utgangspunkt: ulik planstatus (revidering av plan og ny plan) to planprogram (noe likt og noe ulikt) ulik organisering av og innhold i prosessene (tema,

Detaljer

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område Vedlegg 12, side 1 Oversikt over innsigelser og faglige råd og merknader fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har mye positivt å si om Rennesøy kommunes

Detaljer

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Høyringsmøte planprogram for regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Rune Kippersund, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe,

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000 Hareide Per Roy Fossum Gaby Kern Else Minde Karlstrøm m/flere 13.03.2015 Telefon: 77 79 04 55 Saken skal behandles i

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Oppstart av detaljregulering

Oppstart av detaljregulering Ringerike kommune v/guro Skinnes Miljø- og arealforvaltning, plan ADRESSE C O WI A S H vervenmoveien 4 5 3 5 1 1 H ønefoss TLF +4 7 0 2 6 94 WWW c owi.no DATO 2 6.0 6.15 SIDE 1 /5 REF hebe OPPDRAGSNR A

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13 Avgjøres av: Sektor: Plan, miljø- og landbruksenheten Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi

Detaljer

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Bakgrunn Kunnskap om utvikling i arealbruk, arealbehov og potensialer for utbygging i byer og bynære områder sett

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2008-2020

Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vedlegg Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vurdering av nærings- og industriarealer og areal til offentlige formål September 2008 Byen Føske/Kletta og Lierkrysset Brandval Omregulering av aktivitetsområdet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 65/8 Arkivsaksnr.: 13/774-17 ØYVIND HOGNESTAD KARLSEN - DELING AV GRUNNEIENDOM 65/8

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 65/8 Arkivsaksnr.: 13/774-17 ØYVIND HOGNESTAD KARLSEN - DELING AV GRUNNEIENDOM 65/8 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 65/8 Arkivsaksnr.: 13/774-17 ØYVIND HOGNESTAD KARLSEN - DELING AV GRUNNEIENDOM 65/8 Ferdigbehandles i: Driftsutvalget Saksdokumenter: - Søknad med kart

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Konsekvensutredning Ny høring 03.07.2015 KONSEKVENSUTREDNING - enkeltområder Hoppestad gbnr 12/5 Dagens formål: LNF (arealdel vedtatt 2007) Foreslått formål: Bolig Arealstørrelse:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Fase I I henhold til kriteria 1.5

Fase I I henhold til kriteria 1.5 INNSPILL OG KRITERIA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2025 Fase I I henhold til kriteria 1.5 BAMBLE KOMMUNE 1.gangsbehandlet i formannskapet 12.11.2014 - sak 63/14 INNSPILL OPPRINNELIG VURDERT ETTER KRITERIA

Detaljer

Vedtak om offentlig ettersyn og høring av OR Mørkvedbukta skoleområde.

Vedtak om offentlig ettersyn og høring av OR Mørkvedbukta skoleområde. Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2014 65772/2014 2013/370 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for plan, næring og miljø 27.11.2014 Vedtak om offentlig ettersyn og høring

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20.

VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20. VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20. Ihht. pbl. 12-8 varsles det på vegne av Kongsberg kommunale eiendom KF om oppstart av reguleringsarbeid for Landstads gate 14-20, plan 430R.

Detaljer

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010.

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Namdalseid kommune Revidering av kommuneplan 2011-2021 vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Forslag til planprogram Høringsfrist 28.04.2010 FORSLAG TIL PLANPROGRAM REVIDERING AV KOMMUNEPLAN

Detaljer

Kvænangen kommune. Saksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015

Kvænangen kommune. Saksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015 Kvænangen kommune Arkivsaknr: 2015/133-23 Arkiv: 141 Saksbehandler: Åsmund Austarheim Dato: 19.06.2015 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015 1. gangs behandling

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 Forslagsstiller og grunneier: Steigen kommune Eiendom: Gnr. 21 bnr. 17 Formål:

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende arealbruk: I

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune Statsråden Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Deres ref Vår ref Dato 2008/4257 15/4200-11 20.05.2016 Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2009-2021. Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss

Kommuneplanens arealdel 2009-2021. Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss Mai 2009 Område som er vurdert Hansrud Sjøli søndre Rafjellvegen Nordbyvegen Hokkåsen (sentrum) Magnhildhaugen Helgebergåsen

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Notodden, 2. september 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

Område- og detaljregulering

Område- og detaljregulering Område- og detaljregulering Bergen 29 april 2009 Erik Plathe, Asplan Viak AS Ny plan og bygningslov Sterkere vekt på offentlig planlegging Det skal lønne seg å følge overordnet plan og delta i planprosesser

Detaljer

Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022

Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022 Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022 Disposisjon Plan- og bygningsloven Planer Kommuneplan Reguleringsplan Planprosess Byggesaksbehandling Kommuneplanens arealdel 2010-2022

Detaljer

KV7 Boliger, langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann

KV7 Boliger, langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV7 Boliger, langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning

Detaljer

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE.

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. Tiltakshaver: Zolen og Månen AS. Forslagstiller plan- og planprosess: Solem

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE BRUGÅRD, DEL AV EIENDOMMEN, 201/1 I NORE OG UVDAL KOMMUNE.

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE BRUGÅRD, DEL AV EIENDOMMEN, 201/1 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE BRUGÅRD, DEL AV EIENDOMMEN, 201/1 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. INNHOLD: 1. Bakgrunn. 2. Planprosessen. 3. Planstatus og rammebetingelser. 4. Beskrivelse av

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 65/8 Arkivsaksnr.: 13/774-14

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 65/8 Arkivsaksnr.: 13/774-14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 65/8 Arkivsaksnr.: 13/774-14 ØYVIND HOGNESTAD KARLSEN - DELING AV GRUNNEIENDOM 65/8 - DISPENSASJON Ferdigbehandles i: Dispensasjonssaken ferdigbehandles

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING N O R D L I G D E L A V L O V U N D I L U R Ø Y K O M M U N E Side 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Forord... 1.1. Forslagsstiller orientering... s.3 1.2. Områdeplan

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010 BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE Aug. 2010 Reguleringsplan Bjørnang Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 2 BAKGRUNN / PLANSTATUS 3 PLANPROSESS 4 PLANBESKRIVELSER 4.1

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

Revisjon av kommuneplanen for Klæbu planprogram

Revisjon av kommuneplanen for Klæbu planprogram Revisjon av kommuneplanen for Klæbu planprogram Arkivsak-dok.: 09/284-33 Planprogram fastsatt av kommunestyret 29.03.2007, sak 7/07 Forslag til endret program behandlet av formannskapet 26.11.2009, sak

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Plan- og bygningsloven og landbruk pluss Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Tema Kommunens rolle Samfunnshensyn, nasjonale og regionale føringer?

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund SAKEN GJELDER Planforslaget omfatter område HF i gjeldende kommuneplan. Formålet i planen er fremtidig byggeområde for fritidsbebyggelse

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

AGDERBYGG PLANPROGRAM

AGDERBYGG PLANPROGRAM AGDERBYGG PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KROSSNESVEIEN 20/62 M.FL. ÅROS, SØGNE KOMMUNE Utarbeidet august 2010 av 3018 EFL 1 FORORD Agderbygg har igangsatt planarbeid med utarbeidelse av områdereguleringsplan

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende).

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde> PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING

Detaljer

Kommuneplan for DYRØY 2009 2021

Kommuneplan for DYRØY 2009 2021 Kommuneplan for DYRØY 2009 2021 Forslag til planprogram ved rullering av kommuneplanens arealdel, landdelen Forslag til planprogram Side 1 av 8 Innhold: 1. Generelt om arealplanen 1 2. Aktuelle problemstillinger

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Innhold: I. Innledning II. Formål III. Prosess IV. Behov for utredninger V. Føringer for planarbeidet I. Innledning I henhold til plan og bygningslovens

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn Saknr. Arkivkode Dato 12/162-10 PLID 2012 003 01.06.2012 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy

Detaljer

Regional plan for bærekraftig

Regional plan for bærekraftig Regional plan for bærekraftig arealpolitikk - RPBA Bakgrunn for retningslinjen om disponering av matjord Kompetansesamling 1. desember 2015 Karl-Otto Mauland, Regionalavdelingen VFK Ordførerkollegiet i

Detaljer

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 04/00007-055 Løpenr.: 005996/06 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Rita Kirsebom Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret

Detaljer

Rullering av kommuneplanen 2015-2027 - nytt offentlig ettersyn. Saksordfører: Elisabeth Uggen

Rullering av kommuneplanen 2015-2027 - nytt offentlig ettersyn. Saksordfører: Elisabeth Uggen ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Anders Stenshorne Saksmappe: 2012/7790-12746/2015 Arkiv: 026 Rullering av kommuneplanen 2015-2027 - nytt offentlig ettersyn. Saksordfører: Elisabeth Uggen Utvalgssaksnr Utvalg

Detaljer

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 07/1317 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN TORPS LEGESENTER- OFFENTLIG ETTERSYN Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 280/08 HAMAR FORMANNSKAP

Detaljer

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse HOLTÅLEN KOMMUNE HOLTÅLEN - mulighetenes kommune Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse Innhold 1. NØKKELOPPLYSNINGER... 3 2. FORMÅL MED PLANEN... 3 3. GJELDENDE PLANSTATUS/OVERORDNETE RETNINGSLINJER...

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Reguleringsplan for Åmøyhamn Åmøy, 8170 Engavågen MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 8. oktober 2010

Reguleringsplan for Åmøyhamn Åmøy, 8170 Engavågen MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 8. oktober 2010 Reguleringsplan for Åmøyhamn Åmøy, 8170 Engavågen MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 8. oktober 2010 Planbeskrivelse Åmøyhamn, 8170 Engavågen Side 1 av 8 8. oktober 2010 Reguleringsplan

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer