God sommer! INNHOLD: Nr / Årgang 57

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "God sommer! INNHOLD: Nr. 3-2012 / Årgang 57"

Transkript

1 Nr / Årgang 57 UTGITT AV OSLO MUSEUM FROGNERVEIEN 67 POSTBOKS 3078 ELISENBERG 0207 OSLO TLF: E-post: Hjemmeside: REDAKTØR: Anne Birgit Gran Lindaas I REDAKSJONEN: Lars Emil Hansen, Lars Roede, Vegard Skuseth, Knut Sprauten, Hans Philip Einarsen FOTOBEHANDLING: Rune Aakvik, Fredrik Birkelund UTFORMING: Terje Abrahamsen, Rune Aakvik INNHOLD: Lars Roede Fornuftig matstell Side 2 Trond Norén Isaksen Nidarosdomen eller Akershus? Side 12 Øyvind Gaukstad Det Kristiania som forsvant om maleren og tegneren Hans Henrik Sartz Backer Side 28 Anne Herresthal Anna Schulstock, Bokken Lassons støttespiller Side 34 Tove Solbakken «En motvekt mot tidens slappe moral og dens overfladiske væsen, til sand lykke for individets fremtid» Privatskoletiden i Kristiania del II Side 38 I år er det 200 år siden Peter Christen Asbjørnsen ble født. Han var en matglad mann og utga i 1864, under psevdonymet Clemens Bonifacius, en av de første kokebøkene utgitt i Norge. Både oppskrifter og Asbjørnsens kontroversielle meninger om mat og matstell i Norge på den tiden har Lars Roede oppsummert i sin artikkel om Asbjørnsen og kokeboken. Da dronning Maud uventet døde i London 20. november 1938, sto Norge overfor et ubesvart spørsmål: Hvor skulle hun og andre medlemmer av den nye kongefamilien begraves? Trondheim og nasjonalhelligdommen Nidarosdomen framsto for mange som det selvfølgelige svaret, men valget falt likevel på Oslo og Akershus slott. Trond Norén Isaksen har sett nærmere på diskusjonen rundt valg av gravsted. Oslo Museum har 97 arbeider av maleren og tegneren Hans Henrik Sartz Backer med motiver fra «Det Christiania som forsvinder». Øyvind Gaukstad tar for seg kunstneren og bildene hans. I forbindelse med vårt arbeid med utstillingen om Bokken Lasson, dukket navnet Anna Schulstock opp. Hvem var hun og hvordan foregikk detektivarbeidet med å finne opplysninger om henne? Prosjektmedarbeider Anne Herresthal forteller den spennende historien. Tove Solbakken går til slutt videre med sin presentasjon av privatskoler i Kristiania. God sommer! 1

2 Fornuftig matstell Lars Roede Polemiske kokebøker er sjelden vare. Clemens Bonifacius sparte ikke på kraftsalvene i sin kokebok fra 1864, en av de første som ble utgitt i Norge. Den skiller seg fra de fleste kokebøker ved å være skrevet med høyt løftet moralsk pekefinger, og mange steder blir målgruppen kraftig refset for å sløse både med samfunnets og sine egne midler. Her er to smakebiter: Det er altfor almindeligt i vort Land, at Folket ringeagter, hvad det ikke kjender, og slaar Vrag paa det, som er godt og gavnligt, fordi det nu ikke saaledes er Skik og Brug i Bygderne. Saaledes hører man ofte at Grønt og Rødder kaldes «Græs», «Ku- og Grisemad», og den, som nyder det, «et Naut». (Side 17) Tankeløst, uordentligt og urigtigt Stel eller Kogning skjæmmer mangfoldige Fødemidler, gjør dem uskikkede til Næring for Mennesker, og paa saadan Maade spildes der baade Tid, Kræfter og Penge, og det i Tusindvis. (Side 31) Den dårlig skjulte forfatteren bak pseudonymet Clemens Bonifacius var ingen ringere enn eventyrfortelleren Peter Christen Asbjørnsen, som i 2012 ville ha fylt 200 år. Vi kjenner ham best for folkeventyrene som han ga ut sammen med vennen og presten Jørgen Moe. Takket være Norske Folkeeventyr, som kom i samlet utgave i 1845, ble forfatterne i folks bevissthet til begrepet Asbjørnsen og Moe, og det er også det vi kaller verket til daglig. Mindre kjent for de fleste er Asbjørnsens virke som vitenskapsmann, journalist og folkeopplyser. Men i samtiden var det kanskje i disse rollene han gjorde seg mest bemerket. Målt i tellekanter har den allsidige og flittige skribenten etterlatt seg en haug så høy som få andre har oppnådd. Det var som folkeopplyser og samfunnsreformator han skrev sin kokebok. 2

3 Tittelsiden til Asbjørnsens kokebok, utgitt i 1864 under pseudonymet Clemens Bonifacius den milde velgjører. En ekte Christianiagutt Mange blir overrasket når de hører at eventyrformidleren ikke var en bygdegutt som vokste opp med folkeeventyrene som barnelærdom. Peter Christen Asbjørnsen var tvert imot en bygutt. Kirkeboken for Vår Frelsers sogn forteller at han ble født i Christiania 15. januar 1812 og døpt den 21. februar samme år. Foreldrene var borger og glassmester Andreas Asbjørnsen og hans hustru Thorine Elisabeth Bruun. Gutten vokste opp i farens gård i Dronningens gate 26.1 Faren var i tillegg til glassmester også instrumentmaker og inspektør for byens vannverk. Han var en aktiv samfunnsborger som blant annet var med på å stifte Det kgl. Selskab for Norges Vel, og han var den største private bidragsyter da Universitetet skulle finansieres i Men han ble som mange andre rammet av krisen etter Napoleonskrigene og måtte selge gården og begynne på nytt i «Asylet», Grønland 28.2 Peter Christen var en urolig sjel, men en ivrig observatør av livet i byen og omegnen, hvor han tidlig begynte å ferdes. Han var hele sitt liv et friluftsmenneske og en ivrig jeger og fisker, og ifølge professor Olav Bø en folkesæl mann som lett kom i kontakt med andre. Men han hadde dårlig helse og led hele sitt liv av diabetes. Disse plagene førte til at han med alderen ble temmelig overvektig, og desto mer imponerende er hans aktive friluftsliv og hans enorme arbeidskapasitet.3 Noe skolelys var han ikke, så han ble sendt på landet til et artiumskurs hos kapellan Christopher Støren i Norderhov. Der traff han Jørgen Moe, og sammen fikk de ideen til å samle inn folkeeventyr for å gi landet et motstykke til brødrene Grimms tyske eventyr. Deres Norske Folkeeventyr utkom heftevis i årene Etterpå utga Asbjørnsen alene Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn i to bind i 1845 og Men innsamlingen av eventyr var bare en bigeskjeft. Hans egentlige livsgjerning var naturvitenskapsmannens. Han studerte først medisin, men gikk etter 1840 over til biologi og zoologi. Lærerkreftene i disse fagene var dårlige på den tiden, særlig i 3

4 Foto: Væring, ca / oslo museum Asbjørnsen foran løkkehuset i Rosenborggaten 2 på Hegdehaugen, der han bodde i senere år. zoologi, så Asbjørnsen drev for det meste selvstudier og fikk ingen regulær eksamen. Men han fikk snart ry for å være en stor kapasitet. I disse fagene har han etterlatt seg et forfatterskap av imponerende omfang. Det var mest mindre artikler, men også en seksbinds lærebok i naturhistorie for ungdom, utgitt i Etter hvert gikk interessene mest i retning av havdyr, og til disse studiene fikk han en rekke stipendier. Det viktigste resultatet av Asbjørnsens forskning var funnet i 1853 av en til da ukjent kjempesjøstjerne på 200 favners dyp i Hardangerfjorden. Den nye arten kalte han Brisinga, etter Frøyas brystsmykke. Men æren for funnet var det forskere i Bergen som urettmessig ble tilkjent. Den lovende forskeren gikk glipp av en stipendiatstilling i zoologi som han burde ha fått ved Universitetet.4 I stedet reiste han med statsstipendium til Tyskland for å studere moderne forstvitenskap. Der ble han også interessert i nasjonaløkonomi og andre vitenskaper. Senere reiste han til Nederland for å studere torvproduksjon, og disse studiene ga ham stillinger som forstmester og torvmester. Takket være sin brede vitenskapelige orientering var Asbjørnsen den første i Norge som leste Charles Darwins revolusjonerende verk On the Origin of Species fra Allerede året etter for- 4

5 Selv om Asbjørnsen ville skrive en kokebok for folk flest, var han selv alt for matglad til å sløyfe matretter som aldri kom på allmuens bord, slik som vilt. Siden hans egen kokebok ikke hadde illustrasjoner, har vi lånt denne fasanen fra Hagdahls svenske kokebok, den danske utgaven fra midlet han «Darwin s nye Skabningslære» i tidsskriftet Budstikken. En vitenskapelig fundert kokebok for allmuen Blant venner var Asbjørnsen kjent som en matglad herre. Han interesserte seg også for ernæringsfysiologi og for matens betydning for folkehelsen og den enkeltes helse. Derfor skaffet han seg et stort kulinarisk bibliotek, antagelig det største i landet på den tid.5 Særlig samlet han mange tyske kokebøker, og han fordypet seg i skriftene til Justus von Liebig, den tyske kjemikeren som ville bruke tidens vitenskapelige oppdagelser til å øke matproduksjon og gi folk bedre ernæring og levekår. Professor Liebig er kjent blant annet for å ha oppfunnet både bakepulver og kjøttekstrakt, forløperen for våre buljongterninger. Asbjørnsen kjente også Hermann Klenckes «Chemisches Kochund Wirtschaftsbuch», som han fikk utgitt i Norge i Som naturvitenskapsmann kjente Asbjørnsen de seneste landevinninger innen biokjemi og ernæringsfysiologi. Når dertil kom en sann matglede som hans etterhvert omfangsrike korpus vitner om sto han godt rustet til å skrive en folkeoppdragende kokebok. På reiser og vandringer som naturforsker og eventyrsamler hadde han i omgang med folk fra alle samfunnslag blitt fortrolig med deres levemåte. Uten alltid å oppgi sine kilder lånte han oppskrifter fra allverdens kokebøker, men tilpasset dem til norske forhold og unnlot ikke å formidle resultatene av sine vitenskapelige studier. Mange av Liebigs teorier om tilberedning av mat finner vi igjen i Asbjørnsens kokebok, som troen på at man bør svi kjøttet før steking for å holde på kjøttsaftene. Teorien er senere motbevist, men den svidde skorpen gjør at kjøttet smaker bedre.7 Pioneren blant norske kokebokforfattere var prestefruen Hanna Winsnes, som utga sin Lærebog i de 5

6 forskjellige Grene af Husholdningen i Hennes kokebok var ment for de velnærte klasser, som i likhet med henne bodde i store hus under romslige økonomiske rammer. Garborg ironiserte over det han oppfattet som hennes bevisstløse samfunnsforståelse i artikkelen «Hanna Winsnes Kogebog» fra 1890: «Leilighedsvis ser man indom drengestuen, hvor folkene æder grød og sild uden at misunde herskabet hverken laksen eller oksestegen. Der leves nemlig godt inde hos herskabet. Der vades i eg, sukker og smør; lader og kjeldere er fulde; man tager... tager... tager... og plages ikke af spørgsmålet om, hvor man skal tage det fra. Thi verden er i orden.»8 Asbjørnsen var også en kritiker av Hanna Winsnes. Han mente at man ikke kunne lære matlagning av henne og andre kokebokforfattere, og at deres bøker bare var nyttige som huskelapper for de erfarne. Likevel har Henry Notaker påvist at Asbjørnsen lånte flere oppskrifter fra henne enn fra noen annen.9 Han skrev imidlertid for en bredere leserkrets, og ikke minst ønsket han å bli lest av den sild- og grøtetende allmuen, som han unnet en sunnere og mer velsmakende spiseseddel. Vi skal se litt nærmere på noen av hans oppskrifter og formaninger. Noen gode råd I kapittel II Om Næringsmidlernes Valg formaner han folk i trange kår om å tenke over tre ting: Hva slags føde er best skikket til å holde helse og krefter ved like? Hvorledes skal jeg få mest ut av sådan føde for pengene eller arbeidet jeg kan gi i bytte? Hvordan skal jeg få i stand en så smakelig endring eller veksling i den føden jeg skaffer eller kjøper, som kroppen trenger? (S. 5) Men folk vet ikke sitt eget beste, i alle samfunnsklasser er de mer eller mindre uvitende om riktig valg og riktig stell av matvarer. Derfor er det slik at det årlig, ja daglig, «ikke alene ødes bort mangen surt fortjent Skilling, men Hundreder, ja Tusinder af Dalere». (S. 6) Folk vil ha fett flesk og de feteste stykkene av kjøttet, i stedet for de magrere, som ofte er billigere. Fett er riktignok både nødvendig og sunt, men ikke i store mengder, fordi det inneholder for lite næring i forhold til prisen. Kraftig næring er nødvendig for å holde arbeidsmannens muskler, sener og ben ved like. Det får han ikke av fett alene. Asbjørnsen går hardt i rette med fordommene som gjør at folk flest ikke vil spise så verdifull kost som harekjøtt eller østers. Langs kysten har folk rikelig tilgang på næringsrik mat som fisk, hummer, østers og muslinger, og den bør de bruke mer av. Det mest verdifulle av alle næringsmidler er melken. Den inneholder alt det et spebarn trenger, men voksne trenger også noe mer. Grønnsaker kan han ikke anbefale sterkt nok, særlig erter og bønner. Alle kornprodukter er også verdifull føde, og folk bør særlig ta i bruk «det amerikanske Korn, som kaldes Mais». Det er ikke bare godt dyrefor, men også «overmaade billig, sund og nærende Føde for Mennesker». (S. 15) Hagebruk er bra, og alle som har mulighet bør skaffe seg noe grønt og røtter, som kål, neper, kålrot, gulrøtter, bønner, rødløk, purre eller gressløk. 6

7 Kaffen er bedre enn sitt rykte, synes Asbjørnsen. Den blir ofte fordømt som overflødig luksus og sløseri med penger som kunne ha vært brukt til noe nyttigere. «Mange Steder, og især i Byerne, er det vist saa, at Kvindfolkene til deres egen Skade sløse formeget baade Tid og Penge paa Kaffe og Kaffeslaberas; men derfor skal den maadelige Brug af Kaffe ikke fordømmes [ ] det er meget bedre, at de drikke Kaffe til Snakket, end at de drikke sig paa en Pisk i stærk Vin og Sukkerbrændevin». (S. 19) Bordskikk Asbjørnsen går sterkt i rette med alle som ikke anretter og inntar maten «høveligt» (appetittligt). Legg merke til at han her, som gjennom hele boken, gjerne bruker særnorske ord og vendinger i en ellers gjennomført dansk-norsk språkdrakt. Som i eventyrene var han en språkreformator som gjorde mye for å fremme et norskere skriftspråk. Vi merker oss at han alltid skriver om å lage mat, og aldri bruker datidens vanlige ord, «lave». Han syntes kanskje at han gikk vel langt da han skrev høvelig, slik at han fant det nødvendig med en forklaring. I kapitlet om renslighet og bordskikk er han særlig kritisk til norsk adferd, både blant «Menigmand og selv mange af saakaldt bedre Folk». Han har dette å si om borddekning: Vi ville ikke snakke om at det mangler Dug, eller at Kjærringen er saa troskyldig, at hun lægger Plag, som man ikke pleier vise frem, til Dug paa Bordet for den fremmede Reisende; vi ville ikke snakke om, at der mangler Knive og Gafler, saa at hver Mand maa hjælpe sig med Tollekniven; Urenligheden og Svineriet ville vi tale om, om den stygge, skidne Dug, og det fedtede. urenslige Bord, om de halvskurede Knive og Gafler og Skeer og Tallerkener, som ikke alene vanke i Hytten, men ogsaa paa mange andre Steder, hvor man mindst skulde vente det. Og saa er det næsten det uhyggeligste af alt, at Maden ikke sættes frem med Orden og Pyntelighed, men slænges paa Bordet, hvor det kan falde sig, som for halvvilde Dyr, og mangestedes ere de, som skulle nyde Maalet, heller ikke ligere; thi de fare i Fadet og falde over Maden og tænke kun paa at hjælpe sig og sørge for at de selv faa Nok, uden Tanke om sine Bordfeller og uden Tak og Ære til Ham, fra hvem alt Godt kommer. (S ) Videre skriver han varmt om velskurte bord og rene kopper og kar. Ikke bare fordi urenslighet er motbydelig; det er også opphav til at maten tar skade, taper i næringsverdi eller må kastes. Asbjørnsen fryktet parasitter og ante kanskje eksistensen av bakterier når han skriver at uren mat kan inneholde «en Mængde Dyr; disse ere vel som oftest saa smaa, at man ikke kan se dem, uden ved Hjælp af stærke Forstørrelsesglas». (S ) Han anbefaler at familiene samler seg til måltider med «muntert Prat og Moro, som vækker Latter og Gammen». Det er bra for fordøyelsen. Og så er det viktig, at om «Konen har noget til overs for Mandens Helse og Hygge, da skal hun gjøre det til en Regel, saa sikker som Amen i Kirken, at Maden altid er færdig til rette Tid, og at han aldrig maa vente paa den. Ingen Ting, hverken Prat eller Slagtning eller Storvask, hverken Bagst eller Bryg burde hindre dette.» (S. 83) 7

8 Grautstriden. Asbjørnsens kokebok ble årsak til den berømte «grautstriden» med Eilert Sundt. Denne karikaturen av August Schneider fra Vikingen 1865 viser Eilert Sundt som forsvarer en stakkars bondekone mot angrepet fra den rasende Asbjørnsen. Graut og grautstrid Mest berømt i samtiden ble Asbjørnsen for kritikken av norske bondekoner som etter hans mening, ikke forsto seg på å koke grøt. «Men ser man til, hvorledes Grøden almindelig lages, saa gaar det paa flere Kanter af Landet saaledes til, at en hel Del af Melet røres i Gryden, uden at det bliver rigtig gjennemkogt og kommer til at svelle; Maden bliver saaledes ikke alene raa og usmagelig, men den største Del af Melet gaar ufordøiet gjennem Menneskets Fordøiningsveie». (S. 26) Mange steder, særlig på Vestlandet, var det vanlig å stampe en mengde rått mel i grøten etter at gryten var tatt av ilden. Dette var etter Asbjørnsens mening en uskikk og en sløsing med verdifull næring som på denne måten gikk til spille. Han kalkulerte tapet til 1/6 av alt det grøtmel som ble brukt, og «det bliver ingen ringe Pengesum hverken for Landet eller for den enkelte Familie eller Husflok». (S ) Ernæringseksperter har i ettertid konstatert at han tok feil på dette punkt; rått mel er ikke så mye mindre fordøyelig enn kokt. Angrepet på bondekoner og folketradisjon utfordret en samtidig folkeopplyser og nasjonsbygger, presten Eilert Sundt, som blir regnet som landets første etnolog og sosiolog. I likhet med 8

9 Ristet spekesild etter Hagdahls kokebok Asbjørnsen hadde han reist mye rundt i landet under sine studier av folkelivet, og han hadde fått stor respekt for folkelige tradisjoner og skikker som ofte var tuftet på rasjonell grunn og som gjennom erfaring, hadde vist seg levedyktige. I Folkevennen skrev han artikkelen «Kvindens Stilling», hvor han tok bondekonene i forsvar. Han mente at de hadde kokt grøt i tusener av år, og da måtte erfaringene ha lært dem at deres måte holdt mål. I en oppfølgende artikkel hevdet han også at folkets bordskikk var god nok. Som eksempel brukte han flatbrødet, som gjorde at folk kunne unnvære gaffelen. Konfrontasjonen mellom vitenskap og tradisjon ga opphav til den voldsomme offentlige debatten som i samtiden ble kalt «grautstriden». Det ble holdt debattmøter og skrevet avisartikler. De fleste fremskrittsvennlige holdt med Asbjørnsen og vitenskapen, mens Sundt fikk gjennomgå for sin naive tiltro til folkevettet. Selv om han faktisk hadde rett, ble han så hardt såret i striden at han trakk seg fra stillingen som redaktør i Folkevennen og ikke lenger fikk forskningsstipendier. Asbjørnsen tok seg ikke nær av Sundts angrep, men kunne spøke med den i vittighetsbladet Vikingen, i «Grautsagaen om Kong Romala og hans Kjæmper, som Rise Viking kogte Kveldsværden til». I visen ble det «Kornkrig og Mjølkrig, Kværnkrig og Grautkrig, Nautkrig og Rautkrig, Sværtekrig og Trykkekrig, og mere end Blod flød der af Blæk og Sværte, der Slagene stod».10 Østers, spekesild og skinnbuksebiff. Til slutt skal vi smake på noen av Asbjørnsens oppskrifter. Han var kjent for å være særlig glad i sjømat, og østers var livretten. Blant flere østersretter kan vi jo prøve nr. 349, Østersstappe. Paa flere Steder af Kysten, hvor det er vanskelig at afsætte Østers, har den en meget ringe Værdi. Raa spises den ikke af Folket, og kommer saaledes ikke til Nytte, men paa følgende Maade kan baade den og Skjællen eller Muslingen uden nogen Møie omgjøres til en nærende og velsmag- 9

10 Beafsteak etter Hagdahls kokebok ende Ret; 2 Dusin lægges i en Potte eller fortinnet Pande tilligemed Saften, som er i Skallerne, lidt Smør, Fedt eller Lever og en Taar Vand, og røres over Ilden vel om med lidt Salt og Peber, Bedre bliver denne Ret ved Tilsætning af Laurbærblad, lidt Mynte og Løg. Spekesild er ikke lenger vanlig kost, men kunne kanskje bli det igjen, hvis vi følger Asbjørnsens oppkrift 309, Ristet Spegesild. Den vandes, flaaes, skylles, tørkes samt meles eller vikles ind i Papir. Tages Indmaden ud, hvilket ikke bør gjøres med Fedsild, fyldes den med hakket Løg eller Persille og Smør, i modsat fald kan det stryges udenpaa. Den lægges paa Risten et Kvarter fra en frisk Ild, vendes ofte og er færdig paa en 5 6 Minutter. Fårikål finner vi ikke hos Asbjørnsen, men noe som ligner veldig er oppskrift 396, Kjødretter med Kaal. Et eller flere Hvidkaalshoveder kløves i 4 Dele, og det haardeste af Stilken skjæres væk; Kaalen forvælles eller gives et Opkog paa 10 Minutter og lægges i et Dørslag, saa vandet rinder af. Hver Fjerdedel skjæres atter i fire Dele, og nogle af disse lægges paa Bunden i en Laagpande samt der ovenpaa fedt Faarekjød, Kalvekjød, Flæsk, Pølse eller Tunge, det saltes og pebres eftersom Kjødmaden er salt eller færsk, og er det ikke fedt nok, tilsættes Smør eller Fedt, hvori enten udgnides lidt Mel, eller ogsaa strøes dette tyndt og jævnt over Kaalen. Vil man ikke have Mel i, koges den sammen med raa skrællede, opskaarne Poteter. Kogende Vand tilsættes eftersom man vil have Saucen. Asbjørnsen tar ikke med oppskrifter på desserter og søtt bakverk, så vi må avslutte prøvesmakingen med enda en kjøttrett. Mesteren er meget lite tilfreds med den biffen han vanligvis får servert, så han blir særlig polemisk i oppskrift nr. 428, Almindelig norsk Beaf. Er Smørret eller Fedtet ikke hedt nok, og man følgelig koger Kjødet i Smør, istedenfor at stege det, eller man efterat det først er stegt, sætter det hen og lader det smaakoge i Fedt, saa faar man saadanne Produkter, som de, der ere altfor vel bekjendte fra Dampskibsfrokosten, 10

11 Litteratur Asbjørnsen, Peter Christen (Pseudonym Clemens Bonifacius) 1864: «Fornuftigt Madstel. En tidsmæssig Koge- og Husholdningsbog». Christiania, P. F. Steensballe. Bø, Olav «Peter Christen Asbjørnsen». Oslo, Norges Banks Seddeltrykkeri. Edvardsen, Erik Henning «Motytelsen en fødselsdagsgave fra Ibsenmuseet til P. Chr. Asbjørnsen». Museumsbulletinen nr. 1, Norsk Folkemuseum. Garborg, Arne «Hanna Winsnes s Kogebog». Samtiden. Gjefsen, Truls «Peter Christen Asbjørnsen diger og folkesæl». Oslo, Andresen & Butenschøn. Foto: Frederik Klem/Oslo Museum Peter Christen Asbjørnsen, 1870-årene. Spiseværten og Familien, og som baade i Næringsværd, Fordøielighed og Smag synes at staa Skindbuxer nærmere end menneskelig Næring. Da beafsteg er en af de almindeligste Retter i det daglige Liv, faar den ligesaa almindelige Mishandling af denne Guds Gave tjene til Undskyldning for den Udførlighed, hvormed den her Omhandles. Noter 1 Bø 1997, s Edvardsen Bø 1997, s. 14 og Bø s Bø 1997, s Gjefsen 2001, s McGee, Harold: «The Searing Question», I On Food and Cooking, 2004, s. 16. Fra Wikipediaen: Justus von Liebig. 8 Garborg Gjefsen 2001, s Gjefsen 2001, s Bon appétit! Lars Roede er arkitekt og tidligere seniorrådgiver ved Oslo Museum. 11

12 Nidarosdomen eller Akershus? Dronning Mauds død og spørsmålet om kongehusets gravplass Trond Norén Isaksen Da dronning Maud uventet døde i London 20. november 1938, sto Norge overfor et ubesvart spørsmål: Hvor skulle hun og andre medlemmer av den nye kongefamilien begraves? Trondheim og nasjonalhelligdommen Nidarosdomen framsto for mange som det selvfølgelige svaret, men valget falt allikevel på Oslo og Akershus slott. Dronning Mauds død av akutt hjertesvikt etter en operasjon kom uventet for de fleste, i og med at kreftdiagnosen var blitt holdt hemmelig.1 Kong Haakon var i London, men ikke hos henne da hun døde, mens kronprins Olav fortsatt var i Oslo og reiste over først etter dødsfallet. Åpenbart var ingenting forberedt for en kongelig gravferd, og spørsmålet om hvor kongehusets medlemmer skulle gravlegges hadde man tydeligvis heller ikke tatt stilling til. «De fleste vil vel straks svare: Nidaros Domkirke, den er jo nasjonalhelligdommen. Den blev etablert som kroningskirke [i Grunnloven av 1814] og den gjenreises idag som den norske kirkes centrale helligdom. Dessuten var den fra Olav den helliges død gravkirken for norske konger», skrev Aftenposten allerede dagen etter dronningens død.2 Mot slutten av middelalderen ble de norske kongene som regel gravlagt i Bergen eller i Oslo, men fram til begynnelsen av 1200-tallet var flere konger blitt gravlagt i de tjukke veggene i Nidarosdomens kor. I dag finnes det ei minnetavle i Nidarosdomen med navnene på de kongene som ble gravlagt der: Olav den hellige (ca ), Magnus den gode ( ), Olav Kyrre (ca ), Håkon Toresfostre ( ), Olav Magnusson ( ), Øystein Magnusson (ca ), Håkon Herdebrei ( ), Guttorm Sigurdsson ( ) og Inge Bårdsson (ca ). 12

13 Dronning Mauds båre ankommer fra England. Ukjent fotograf / Oslo Museum Etter flere hundre års forfall hadde man i 1869 tatt fatt på den omfattende gjenreisinga av Nidarosdomen. Vestskipet hadde vært ferdig gjenreist til 900-årsdagen for Olav den helliges død i 1930, men arbeidet i sin helhet ble erklært fullført først i Gjenreisinga styrket bevisstheten om katedralen som nasjonalhelligdom og førte til ei rekke forslag om hvordan den kunne benyttes. Tanken om Nidarosdomen som et slags nasjonalt panteon ble framsatt i flere aviser ved Henrik Ibsens død i mai 1906, men den hadde visstnok også vært framme da Alexander Kielland og tidlig-ere statsminister Johannes Steen døde i begynnelsen av april samme år. «Kirkegaardsfreden har hidtil ikke været særlig uforstyrret hertillands», konstaterte bergenske Morgenavisen, og viste til den ublide skjebnen som hadde rammet så vel kongers som eidsvollsmenns hvilesteder. Derfor var det nå på tide «at der bør tages Forholdsregler» i form av «et fælles Bisættelsessted for Landets første og mest fortjente Mænd», og til dette formålet ville Nidarosdomen «være selvskreven».3 Trondheimsavisa Dagsposten fant en slik tanke «baade smuk og naturlig» og påpekte at Nidarosdomen var «noget andet og mere end et Menighedshus for Domkirkesognet, den er en Nationalhel- 13

14 ligdom, der tilhører hele det norske Folk». Avisa fant det mest naturlig at vestskipet ble brukt av menigheten når gjenreisinga av domkirka en gang ble ferdig, og dermed kunne «Koret og Tværskibet [ ] finde Anvendelse som Mausoleum».4Nidaros så for seg at domkirka kunne bli en norsk Westminster Abbey, men fryktet at tanken «vil rimeligvis møde motstand fra bygdeaanden i andre landsdele, som muligens vil mislike at deres store mænd skal jordes andetsteds end hos dem selv».5 Tanken dukket opp igjen da arkitekt Christian Christie, som hadde jobbet med gjenreisingsarbeidet i flere tiår, gikk bort i september Man var imidlertid på det rene med at slike planer ikke kunne gjennomføres før domkirka var ferdig gjenreist (og innen det skjedde hadde tanken bortfalt). Men i 1938 vant ideen om Nidarosdomen som kongehusets gravkirke bred tilslutning. Det ville, slik domprost Arne Fjellbu så det, «være et vakkert uttrykk for det nasjonale ved vårt kongedømme om de kongelige blev stedt til hvile i nasjonalhelligdommen, hvor så mange norske konger tidligere er begravet».7 Kroningskatedralen Da nyheten om dronning Mauds død kom om morgenen 20. november, ble det i både dansk og svensk radio rapportert at hun sannsynligvis ville bli gravlagt i fødelandet Storbritannia. Dette ble raskt imøtegått av norske medier, hvor det ble påpekt at man gikk ut fra at «dronningens siste hvilested blir der hvor kongens en gang blir, nemlig i Norge, og der er da bare to steder som er under diskusjon Oslo og Trondhjems domkirke».8 Nidarosdomen fotografert i Foto: Hans R. Bruun / Oslo Museum Allerede om kvelden på dronningens dødsdag fikk Morgenposten huket tak i domkirkearkitekt Helge Thiis på Østbanen idet han skulle til å gå på toget til Trondheim. Thiis ga uttrykk for at ideen om en kongelig gravplass i Nidarosdomen var ny for ham, men at den hadde hans «fulle sympati». I og med at den var kroningskirke, ville det «være rett og riktig at medlemmer av det norske kongehus fikk sitt verdige gravkammer i Nidarosdomen».9 Tilbake i Trondheim kunne Thiis neste dag fortelle at han hadde konferert med biskop Johan Støren og domprost Arne Fjellbu, «og begge er stemt for et slikt 14

15 arrangement».10 Overfor Adresseavisen skisserte Thiis noen mer konkrete tanker om hvordan et kongelig gravkapell kunne innrettes. Han så for seg at for eksempel Mariakapellet (nå Kvinnenes minnekapell) kunne gjøre nytten. «Her vilde det kunne bli et vakkert såkalt kenotaphium, det vil si at man anordner en tom kiste midt i kapellet og legger det virkelige gravkapell med sarkofagene under kirkens gulv. En slik æreshall måtte naturligvis være avstengt, f. eks. med et vakkert gitter», refererte avisa.11 Blant de andre mulighetene var den mest fornemme av dem alle: «Et verdig og vakkert kongelig gravkapell var det også mulighet for å innrette midt i koret under gulvet, og så kunde man la trappenedgangen dekke av en stor bronseplate i flukt med gulvet».12 En krypt under koret ville imidlertid kreve en endring i bygningsplanen, og dessuten var det mange pilarer og lavt under taket der, minnet Thiis om overfor Tidens Tegn og Nidaros. «Under alle omstendigheter er det muligheter tilstede for et verdig kongelig gravsted i Nidarosdomen», sa han, «og for alle i Trondheim vilde det være gledelig om Domkirken kunde gjenopstå som kroningskirke, som kirke for fyrstebryllup og som det sted hvor de kongelige fant den siste hvile».13 Adresseavisen mente å oppfatte at det var «almindelig interesse og sympati for tanken om at vår avholdte dronning bør stedes til hvile i nasjonalhelligdommen som ligger midt i landets hjerte».14 Dagbladet var øyeblikkelig også begeistret for tanken. «Geistligheten er i all fall av den mening at Nidarosdomens gamle tradisjon fra Hellig Olavs tid bør fortsette. I Norge har vi intet verdigere hvilested for en norsk dronning enn Domkirken i Trondheim. [ ] Det er visstnok enstemmighet om domen som mausoleum for den norske kongefamilie», konstaterte avisa uten større forbehold.15 Også Oslos domprost, Johannes Hygen, mente at det «ikke skulde by på noen vanskelighet å få innredet et verdig kapell i Domkirken [i Trondheim]», og at dronningens kiste i mellomtida kunne stå i et av sidekapellene. Riktignok forutsatte det en lovendring, i og med at det siden 1805 ikke var tillatt å begrave mennesker inne i kirker, men domprosten mente at en dispensasjon bare var «en bagatell for regjeringen å ordne ved provisorisk anordning».16 Hygens egen kirke, Vår Frelsers kirke, forekom ikke i diskusjonene, noe Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums direktør Fredrik B. Wallem forklarte med at den «har ingen tilknytning til vår eldre historie».17 Professor i kirkehistorie, Oluf Kolsrud, var mer forbeholden da han ble intervjuet i Aftenposten dagen etter dronningens død. Kolsrud, som i mange år hadde vært konsulent i kirkehistoriske og liturgiske spørsmål for gjenreisingsarbeidet ved Nidarosdomen, problematiserte hva begrepet «nasjonalhelligdom» egentlig innebar. «I planen for kirkens utsmykking er det overensstemmende med Stortingets beslutning fulgt en linje, som i k k e fører inn i kirken særlige nasjonale symboler», sa han, før også han minnet om at det faktisk ikke var tillatt å begrave mennesker i kirker som var i bruk. Nidarosdomen var ikke bare i bruk, fortsatte han, men ved store anledninger var den fullsatt, og «[d]et vilde ikke være 15

16 uten ulemper å belemre dette interiøret med gravanlegg som vilde beslaglegge adskillig av interiørplassen». Kolsrud mente at man også måtte «legge vekt på det rent personlige moment at de [kongefamilien] får ha sine kjæres graver i sin nærhet». Kolsrud foreslo i stedet Akershus slottskirke.18 Aftenposten ga uttrykk for forståelse for argumentet for geografisk nærhet for de etterlatte, men ville allikevel nødig slippe tanken på Nidarosdomen, «som for de fleste almindelige mennesker står som den mest nærliggende løsning», het det neste dag. «Den er jo nasjonalhelligdommen, og har allerede fått så sterkt preg av r i k s k i r k e at det faller naturlig å tenke på denne katedralen også som gravsted for kongehuset. Dessuten er den den eneste vi har igjen av kirkene hvor de norske kongene i middelalderen blev begravet».19 Arkitekt Magnus Poulsson, som var formann for tilsynskomiteen for gjenreisinga av domkirka, minnet om at Mariakapellet var «gjemt bak orglet[,] men det skal snart flyttes[,] så det skulde ikke forhindre at man benyttet det eller Johanneskapellet». Men Poulsson syntes ikke det var passende at «man benytter en brukskirke som domkirken til kongelig gravkapell», i og med at kirkelivet ville innebære at det ikke ble særlig rolig rundt gravstedet.20 Tilsynskomiteens protokoll i Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeiders arkiv inneholder ikke noe som tyder på at det ble utarbeidet mer konkrete planer for et kongelig gravkapell i Nidarosdomen.21 Poulssons personlige oppfatning var at «det bør bygges et eget kongelig gravkapell ved kirken, et kapell som vår tid bygger for vårt nye kongehus. Det bør løses i sammenheng med kirken, men ikke som nogen stilkopi. Kapellet skulle ligge der som en juvel for sig ved den gamle kirke, bygget så vakkert som vår tid makter det og slik at det harmoniserte med hele kirkeanlegget».22 Poulssons forgjenger som formann for tilsynskomiteen, arkitekt Johan Meyer, ville nødig ta stilling til spørsmålet Oslo eller Trondheim. Hvis valget falt på Nidarosdomen, var han enig i at det burde bygges et separat gravkapell, men han delte ikke Poulssons tiltro til samtidsarkitekturens egnethet. «Jeg er skeptisk til den nøkterne moderne arkitekturs evne til rent kunstnerisk skapen i den form som et slikt kapell krever», sa han. «Det vilde vel være sikrere om man ved løsningen av dette kapellet søkte tilknytning til kirkens stilform. Ellers kunde jeg jo også tenke mig at et av domkirkens mange kapeller blev tatt i bruk til formålet».23 Domprost Arne Fjellbu, som nettopp i disse dagene hadde publisert en artikkel om hva man skulle gjøre med domkirkas mange tomme sidekapeller,24 ga nå uttrykk for at de godt kunne brukes til gravkamre, slik man hadde gjort i Uppsala domkyrka og andre utenlandske katedraler. Gjennom å bli kongelig gravkirke ville Nidarosdomen «jo bli mere til det som den skal være en nasjonalhelligdom», sa han, men la til at kongefamiliens ønsker måtte være det man først og fremst rettet seg etter.25 Biskop Støren la seg på samme linje. Han konstaterte at dersom kongen skulle velge katedralen, «vil sikkert alle i Trondheim og Nidaros bispedømme føle det som en ære at Nidarosdomen blev konge- 16

17 familiens siste hvilested, at de fant det i hjertet av Norge», men det avgjørende måtte «selvsagt» være «kongefamiliens følelser».26 Tidens Tegn og Nidaros konsulterte ei rekke fagfolk, hvorav Oluf Kolsrud var alene om å holde på Akershus. Anton Wilhelm Brøgger, professor i nordisk arkeologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet og bestyrer for Universitetets oldsakssamling, mente at i og med at middelalderens kongelig gravkirke i Oslo ikke lenger fantes, «skulde da vel [Nidarosdomen] synes å være det rette sted nå». «Ingenting kan være verdigere og riktigere enn at Hennes Majestet bisettes i Trondheims Domkirke», svarte Jens Thiis, direktør for Nasjonalgalleriet og far til domkirkearkitekten. Utenriksminister Halvdan Koht, som også var professor i historie, avslo å uttale seg med henvisning til at det var «riktigst at vi avventer Hans Majestet Kongens avgjørelse med hensyn til bisettelsen».27 At avisene i Trondheim gikk inn for Nidarosdomen, virker kanskje ikke overraskende, men som Adresseavisen påpekte, «noen Trondheimssak er dette ikke».28 Man vet det finnes gode argumenter for Trondheim når de framføres av bergensere, og også Bergens Aftenavis pekte på Nidarosdomen som det mest naturlige stedet for kongefamilien å bli gravlagt. «Denne kirke er vårt lands største helligdom, til den knytter sig vårt lands historie, da Norge stod i sin storhetstid, og det gjenreisningsarbeide som nu i mange år har vært utført, er et utslag av vårt ønske om atter å reise Nidarosdomen i dens tidligere glans, ikke bare som et symbol på svunnen tids storhet, men Ukjent fotograf / Oslo Museum Vår Frelsers kirke. Dronning Mauds båre med prester som holdt vakt om natten. også som et tegn på det nyreiste norske kongedømme», skrev avisa, som betegnet seg som landets eldste.29 Flere osloaviser støttet også det trønderske alternativet, og av dem argumenterte Tidens Tegn særlig kraftig for Nidarosdomen: «Det er naturligvis Kongen som treffer bestemmelsen med hensyn til Dronningens siste hvilested. Men hvis det må være oss tillatt å gjøre oss til talsmenn for en utbredt opfatning vil vi peke på at vi i dag har en stor nasjonal helligdom fremfor alle andre, nemlig Trondheims Domkirke, hvor mangfoldige norske konger og dronninger er blit bisatt, og hvor det vilde falle naturlig at 17

18 Dronning Maud også blev stedt til hvile. På den måten vil ikke bare nye tradisjoner knyttes til gamle, men Domkirken også gjøres til det stedet hvor alle store høitider for stat, nasjon og kongehus finner sted. Her skjedde kroningen i 1906, her blev hundreårsjubileet [for selvstendigheten] feiret i 1914, og her blev 900-årsjubileet [for slaget ved Stiklestad] feiret i 1930». Også behovet for statlig desentralisering talte til fordel for Nidarosdomen, mente Tidens Tegn. «Der er på forhånd så meget som er centralisert i Oslo. I et vidstrakt land som vårt, er dette ikke bare av det gode». Dessuten var ikke Nidarosdomen en hvilken som helst kirke, men «mere enn et almindelig Gudshus, mere enn en almindelig domkirke. Den er en nasjonalhelligdom som gjenspeiler vår histories drama og som vår egen tid er iferd med å gjenopbygge som et stort nasjonalt og religiøst symbol, slik som den en gang har vært. Det er derfor i beste forstand å knytte tradisjonene tilbake til fortiden ved å gjøre Trondheims Domkirke til det sted hvor ikke bare nasjonens høitider feires, men hvor også folkets konger og dronninger stedes tilhvile».30 Den velkjente metaforen om Nidarosdomens vekst, fall og gjenreising som et bilde av nasjonens historie, ble trukket fram av sorenskriver Asbjørn Lindboe i et innlegg i Adresseavisen. «Nidarosdomen er blitt et monument over arbeidet for Norge og i Norge gjennem hele det siste hundreåret og frem til i dag», fortsatte han. «Det er intet vanlig byggverk. Heller intet vanlig gudshus. Det tilhører ikke noen enkelt menighet eller noen enkelt landsdel. Det er blitt Norges Hus fremfor noe annet». Nidarosdomen var blitt et nasjonalt samlingspunkt, framholdt sorenskriveren. «Her bør Kongsætten hvile. Midt i folket. Midt i riket. Midt i sagaen. Da vil den, selv efter at døden har nådd den enkelte, øve sin kongelige gjerning: Å gå i brodden for alt byggende og samlende arbeid i Norge».31 I debatten ble det også nevnt at noen av de eldre svenske kongene var gravlagt i Uppsala domkyrka, mens det danske kongehuset fortsatt benyttet Roskilde domkirke som gravplass. Dermed ville det ikke være noe særsyn om det norske kongehuset ble gravlagt i domkirka i Trondheim. Men domkirkene i Uppsala og Roskilde «har ikke slik plass i folks bevissthet som Nidarosdomen», påpekte Fredrik B. Wallem.32 Magnus Poulsson uttalte at «vi har en virkelig katedral i Norge», som dessuten lå midt i landet og var kroningskirke, «så jeg mener det helligste og verdigste sted vilde være Nidarosdomen [ ]».33 Også diplomaten Fritz Wedel Jarlsberg, som nå var minister (dvs. ambassdør) i Paris og hadde vært en av forhandlerne i kongespørsmålet i 1905, kastet seg inn i debatten til fordel for Nidarosdomen. Det skjedde i form av et telegram til statsminister Johan Nygaardsvold, som han ba statsministeren offentliggjøre i landets aviser. Der kom Wedel med noen heller tvilsomme påstander om det heltemot dronningen skulle ha gitt uttrykk for i 1905 og konkluderte: «Således talte dronning Maud, og disse ord bør følge henne gjennem tidene til hennes siste hvilested, som det norske folk sikkerlig vil kreve skal være i Trondhjems domkirke».34 Støtten til tanken om Nidarosdomen som kongehusets gravkirke var altså stor, 18

19 Dronningens båre føres til hvilestedet på Akershus festning Ukjent fotograf / Oslo Museum 19

20 Garnisonskirken ved dronningens begravelse. Ukjent fotograf/oslo Museum 20

To norske «eventyrere»

To norske «eventyrere» Side 1 av 5 Om Asbjørnsen og Moe Tekst og illustrasjoner: Ariane Schjelderup Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 To norske «eventyrere» Peter Christian

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Kierkegaards originaltekst

Kierkegaards originaltekst Side 1 av 5 Fra Kjerlighedens Gjerninger Sist oppdatert: 17. desember 2003 Denne teksten er åpningsavsnittet fra Søren Kierkegaards berømte verk Kjerlighedens Gjerninger fra 1848. Et av hovedbudskapene

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Oslo kommunale skolehager skolehager

Oslo kommunale skolehager skolehager Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager skolehager Nyttehagen -En nødvendighet for skole og hjem. Fortsatt? Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager Presentasjon ved Tore

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

WILLIAM MARRION BRANHAM

WILLIAM MARRION BRANHAM Guds Ord Kom Til Profeten WILLIAM MARRION BRANHAM Jesus Kristus Er Gud Nå dette er åpenbaringen: Jesus Kristus er Gud. Jehova i det Gamle Testamente er Jesus i det Nye. Uansett hvor hardt du prøver, kan

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING BOKMÅL INNHOLD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLES... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEDNING VED LEDER... 2 4. BØNN:... 2 5. MINNEORD....

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES EN BANK PÅ HELLIG GRUNN Olav den hellige var Norges viktigste helgen. Etter hans død på Stiklestad 29. juli 1030 ble liket smuglet til Nidaros. Sagaen forteller

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest )

Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest ) Fjellsangen (Å, kom vil I høre en vise om Gjest ) Velle Espeland Stortjuven Gjest Baardsen var en habil visedikter, og han hadde en god inntekt av salget av skillingsvisene sine mens han satt i fengsel.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles KJØLLEFJORD Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles prestegjeldet Kjøllefjord. Kjøllefjord, med den eldre kirkegården hvor Kjøllefjord 2 ble bygget.

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også. 120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

Fredrik Backman. her. Oversatt av Einar Blomgren

Fredrik Backman. her. Oversatt av Einar Blomgren Fredrik Backman Britt-Marie var her Oversatt av Einar Blomgren Borg er et fiktivt sted. Enhver eventuell likhet med virkelige steder er utilsiktet. Til mamma, som alltid sørget for at det fantes mat i

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

Det er mye man ikke må

Det er mye man ikke må Det er mye man ikke må Tomas Sjödin Til norsk ved Hans Ivar Stordal Vårt Land forlag BØKER AV TOMAS SJÖDIN PÅ NORSK: VÅRT LAND FORLAG: Mens du hviler (2014) ANDRE FORLAG: Tusen ulevde liv (2013) Et brustent

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Axel Holst, en bauta i norsk medisin. Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo

Axel Holst, en bauta i norsk medisin. Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo 1 Axel Holst, en bauta i norsk medisin Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo Axel Holst om seg selv I en bok fra jubileet til 25-års studenter uttalte Axel Holst, som var en

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis En eventyrlig historie - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits Monica og Pierre Chappuis 1. juni 2000 foretok HM dronning Sonja den offisielle åpningen av et nytt publikums- og utstillingsbygg

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Preken 28. februar 2016. 3. S i fastetiden. Kapellan Elisabeth Lund. Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10. Prekentekst: Luk. 22, 28-34:

Preken 28. februar 2016. 3. S i fastetiden. Kapellan Elisabeth Lund. Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10. Prekentekst: Luk. 22, 28-34: Preken 28. februar 2016 3. S i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10 Prekentekst: Luk. 22, 28-34: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar jeg riket

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

1. a. Gi en analyse av folkeeventyret Askeladden som kappåt med trollet.

1. a. Gi en analyse av folkeeventyret Askeladden som kappåt med trollet. HØGSKOLEN I NESNA BOKMÅL SKOLEEKSAMEN V-2011 NORSK-1 GLU 1-7 Dato: Tidsramme: 6 timer Hjelpemiddel: Gjeldende læreplan, ordbok Instruksjon: Svar på ei av oppgavene. Du skal svare på begge delene av oppgaven.

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

STEMMER 100 ÅR MED STEMMERETT FOR KVINNER I NORGE

STEMMER 100 ÅR MED STEMMERETT FOR KVINNER I NORGE FØ R S T E G A N G S STEMMER 100 ÅR MED STEMMERETT FOR KVINNER I NORGE Foto: Wilse, Norsk Folkemuseum. Før kvinner fikk stemmerett, lærte de seg å stole på sin egen stemme. For å bli hørt. Vi hadde aldri

Detaljer

Kjempen Yme og kua Audhumla

Kjempen Yme og kua Audhumla Side 1 av 5 Om hvordan verden ble til Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 I begynnelsen fantes

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009)

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Fotonettverket Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Solveig Greve og Åsne Digranes Kolofon Fra redaksjonen Denne nekrologen er tidligere publisert i Universitetet i Bergen sin nettavis den 24.4.2009

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

Er alle norske menn KJØTTHUER?

Er alle norske menn KJØTTHUER? Er alle norske menn KJØTTHUER? Vi starter uken med en biff. Rett og slett fordi du er en mann og menn spiser ting som blør. Du skal ikke ha noe Grete Roede salat til biffen din. Vi lærte tidlig på 80-tallet

Detaljer